Sosial angstlidelse. (Sosial fobi) Informasjon om sosial angstlidelse for pasienter og pårørende

Transkript

1 Sosial angstlidelse (Sosial fobi) Informasjon om sosial angstlidelse for pasienter og pårørende

2 Innhold Forord 3 Forskjellige former for angst 4 Sykelig angst 4 Sosial angst 4 Forventningsangst 8 Panikkanfall 8 Unngåelsesadferd 9 Angstspiralen 9 Alkohol en farlig angstdemper 10 Samsykdommer 11 Hjelpsøking 11 Selvhjelp 12 Behandling 13 Oppsummering 16 2

3 Forord Kunnskapen om sosial angstlidelse har på bakgrunn av mye forskning de senere årene økt i betydelig grad en kunnskap som kommer behandler og pasienter til gode. Hensikten med dette heftet er å informere mennesker med sosial angstlidelse og deres pårørende om selve lidelsen og mulighetene for god behandling. Behandlingen av sosial angstlidelse planlegges sammen med legen. Mulighetene for et godt resultat av behandlingen øker med kunnskapen om lidelsen. Dette heftet er ment å hjelpe til med å tilegne seg denne kunnskapen. Spesialist i psykiatri Oslo Juli 2004 Kjernen i enhver form for sosial angst er redselen for nærhet til mennesket. Ikke for mennesket spesielt, men for de mennesker som står en nærmere enn de ukjente de bekjente og de halvkjente, og for dem som en må bli kjent med Sitat pasient med sosial angstlidelse 3 3

4 Forskjellige former for angst Sykelig angst Angst er et nyttig og viktig signal om fare akkurat nå eller i fremtiden. Angst har både en psykisk og fysisk del. Vi merker psykisk at vi er redde, og vi merker fysisk aktivering i kroppen med hjertebank, hurtig puls, svetting, pustevansker, skjelvinger eller uro i magen. Typisk for den normale angstopplevelsen er at vi vet hvorfor vi er redde, og vi innser at angsten er rimelig i forhold til situasjonen. Angsten er sykelig når faren overdrives, når varigheten er for lang eller intensiteten for stor. Ofte skjønner pasienten selv at angsten er sykelig, men han blir ikke mindre redd av den grunn. Forslag om å ta seg sammen eller være fornuftig har ingen effekt. Sosial angst Det sosiale har med andre mennesker å gjøre, og sosial angst knytter seg til situasjoner med andre mennesker. Slike situasjoner vekker angst når de inntreffer, men bare å tenke på dem, kan også gi angst. I bunnen av sosial angst ligger overbevisningen om at andre vil granske kritisk og henge en ut ved den minste anledning. Det gjelder særlig hvis en virker nervøs eller engstelig og hvis tegn på angst blir synlige slik som rødming, skjelving, uro, stamming og stotring eller jernteppe. Pasienten vet at angsten er urimelig i forhold til situasjonen, men denne viten hjelper han ikke. Sosial angst knytter seg særlig til noen bestemte situasjoner: 4

5 Snakke i grupper eller forsamlinger (for eksempel i skolen, på jobben, på foreldremøte) Spise eller drikke på offentlig sted (for eksempel i kantina, på kafé, i selskap) Gjøre noe mens andre ser på eller hører på (for eksempel lære opp andre, signere) Bli kjent med noen med tanke på et forhold (for eksempel be ut noen på kino eller middag) Snakke til autoriteter eller fremmede (for eksempel til sjefen eller spørre om veien) Klage på noe du har kjøpt (for eksempel levere tilbake en vare med feil) Snakke i telefonen (for eksempel på offentlig sted, ringe opp noen) Prestere noe for andre (for eksempel hode tale, muntlig eksamen, seksuell kontakt) 5

6 Noen har angst for bare en av disse situasjonene, og hvis den ikke opptrer så ofte (som for eksempel å holde tale), er ikke problemet så stort. Andre har angst for flere slike situasjoner, og er så redde at de bare må holde seg unna. Det kan få store og alvorlige konsekvenser ved at de ikke tør å ta utdanning (der en nesten alltid må snakke i grupper) eller ikke får en kjæreste (fordi en aldri tør å be ut noen, eller alltid sier nei til invitasjoner). For at vi skal si at sosial angst er sykelig og noe en eventuelt bør søke hjelp for pleier vi å si at det kreves: Minst en sosial situasjon som opptrer ofte Angst for situasjonen og gruing har vart minst seks måneder Medført funksjonssvikt ved unngåelse av situasjonene eller sterk gruing La oss ta noen eksempler, som viser hvordan sosial angstlidelse griper inn i dagliglivet på en hemmende måte, og som gjør at en bør kontakte lege: Kari og Per har nettopp fått plass i barnehagen for Even på 16 måneder. Det er Per som må ta innkjøringen og hente og bringe. Kari tør ikke fordi hun er livredd for å bli dratt inn i småprat med noen av foreldrene eller de ansatte. Det er også Per som må gå på alle foreldremøtene fordi det der kan komme uventede spørsmål. På jobben må Kari være med i en prosjektgruppe. Hun er kjemperedd foran møtene, får ikke med seg det som blir sagt, og tør ikke si noe uten å bli spurt, og hun får ikke utnyttet sin kompetanse i gruppa. Disse plagene har Kari hatt i flere år. Jorunn er utdannet kokk og lager de lekreste smørbrød. I den kantinejobben hun har, må hun også stå litt i kassa mens de andre har pause. Det synes hun er helt forferdelig fordi hun er overbevist om at kundene kan se at hun skjelver på hendene. Hun føler at hodet er fylt av bomull slik at hun vil gi igjen feil vekslepenger. Å skrive en kvittering for maten når noen ber om det mens de står og ser på, anser hun som helt umulig. Jens spiller saksofon i et jazzband på fritiden, og etter hvert har bandet blitt litt kjent. Når de har spilt på 6

7 klubber, hender det at kvinner kommer opp til han, takker for en fin konsert og lurer på om han vil ta et glass vin. Da blir Jens kjemperedd enda han veldig gjerne ville få seg en kjæreste. Han mumler noe om at han må hjem fordi han skal tidlig på jobben. For å vinne tid gir han kvinnene sitt telefonnummer, og flere av dem har ringt han etterpå. Han stammer og stotrer i telefonen, og han ringer aldri selv, så kvinnene mister interessen. Når situasjonene inntrer sjelden, er problemet ikke så stort, og legekonsultasjon mindre nødvendig: Petter har fire døtre i alderen 25 til18 år. Den eldste skal nettopp gifte seg, og Petter har allerede begynt å grue seg kraftig til bryllupstalen for henne. Det gjør det ikke lettere at han vel må gjøre det samme for de andre døtrene. Gleden ved bryllupsfesten er blitt helt borte, men Petter ser ingen mulighet for å slippe unna. Marit gruer seg alltid veldig til å gå i selskap, men hun tør ikke si nei heller. Det verste er å ta runden og hilse på de som allerede er kommet. Derfor prøver hun alltid å komme først, slik at de andre må hilse på henne. Dersom noen er kommet før henne, får hun straks løs mage og klem i brystet, og hun må drikke noen glass for å dempe angsten. Helst vil hun gå igjen, men det er for uhøflig og pinlig. 7

8 Forventningsangst De som har sosial angst vet godt hvilke situasjoner de er redde for. Når de får vite om slike situasjoner, begynner de straks å grue seg. Gruingen og fantasiene om alt det fryktelig som kan skje, blir lett sterkere en det de noen gang har opplevd i situasjonen. Det er dette vi gjerne kaller angst for angsten. Jon visste at han måtte legge fram rapporten for byggeprosjektet for konsernledelsen torsdag 25. juni for at de skulle være orientert før ferien. Han visste at han måtte presentere på overhead, og at det ville komme spørsmål. Tanken på det gjorde han svært engstelig, og mens dagen nærmet seg gikk forberedelsene bare tregere og tregere. Han så for seg at han ville få jernteppe under presentasjonen og ikke kunne svare på noen av spørsmålene. Deretter ville han få sparken. Panikkanfall 8 Om de med sosial angstlidelse plutselig blir tvunget inn i en angstvekkende situasjon, kan de få anfall med svært sterk angstfølelse og symptomer i kroppen. Det kaller vi panikkanfall. Jon møtte uventet direktøren i gangen, og han spurte Jon hvordan det gikk med rapporten? Jon mumlet noe, kjente seg ør i hodet med sterk hjertebank, og trodde han skulle besvime. Direktøren så rart på han, og Jon fikk slept seg inn på kontoret helt gåen. De første gangene de kommer, blir panikkanfall ofte tolket som hjerteinfarkt, hjerneslag eller annen farlig kroppslig sykdom. De som får panikkanfall drar gjerne til legevakt, sykehus eller tilkaller lege hjem. Legeundersøkelsen viser oftest at alt er normalt. De får beskjed om å ta det med ro eller å stresse ned. Det har liten effekt, og panikkanfall kan komme igjen dersom de på nytt uventet tvinges inn i angstsituasjoner.

9 Unngåelsesadferd Den enkleste måten å takle angstsituasjoner på er å unngå dem, eller å få andre til å ta oppgaven. De med sosial angst kommer ofte opp med unnskyldninger for ikke å gå på møter eller i selskap. De blir utenfor fellesskapet dersom de stadig sier nei til invitasjoner eller ikke tør å spise med andre i kantina. Unngåelsesatferden redder de unna de angstvekkende situasjonene, men har samtidig sin pris. De blir ikke med på hyggelige sosiale arrangementer, får ikke del i det vanlige sosiale fellesskapet og blir lett sett på som sære eller asosiale. Det kan føre til at de blir satt utenfor eller ikke blir regnet i fellesskapet. Jon lot ofte være å hilse på folk for ikke å bli trukket inn i småprat i gangen. Dersom noen stod der og pratet, gikk han forbi uten å gi blikkontakt, og lot som han var veldig travel. Han ble sett på som arrogant og litt sær av de andre, også fordi han aldri var med på firmafestene. Angstspiralen Hos noen starter den sosiale angsten allerede i barndommen. De som har det slik trekker seg unna andre barn. I barneskolen er det et mareritt å bli hørt, lese høyt eller å skrive noe på tavla. Rødming, stamming og stotring er vanlige angstreaksjoner som lett fører til mobbing og utstøtelse. Angsten fører gjerne til stiv muskulatur og anspenthet, og barnet blir stivt og klønet når andre ser på. Prestasjonene i lek og idrett blir dårlige, og de blir sist valgt på laget. Alle disse erfaringene gir utrygghet og lav selvtillit. Den vanlige sjenansen i puberteten er gjerne uvanlig sterk, og mer skam og negativt syn på utseende og figur enn vanlig, er fremtredende. Slike tenåringer trekker seg gjerne unna gruppedannelser med fellesskap, prat og flørting. Dermed lærer de ikke de ferdighetene som skal til for å få seg 9

10 en kjæreste. Nesten all utdannelse omfatter gruppearbeid der en må legge fram eller si noe. Angsten for å snakke i grupper gjør at mange må si nei til yrker de hadde lyst på og evner til, eller at de ikke tar i mot tilbud om opprykk fordi de blir mer eksponerte. Den sosiale angsten styrer altså livsutfoldelsen deres. Vi ser hvordan den sosiale angsten fra barndommen eller tenårene av har store negative konsekvenser framover i livet. I verste fall fører den til isolasjon, ensomhet og mindre interessant arbeid. Fellesnevneren er ofte skamfølelse, dårlig selvfølelse, følelse av å være sterkt hemmet og mislykket. Alkohol en farlig angstdemper Alkohol er et sosialt glidemiddel er det blitt sagt. Det betyr at både vanlig og sterk sosial angst dempes av alkoholholdige drikker. Mange tar en sikringsdrink eller to før de går ut, før selskap eller før representasjon. For den som har angst for flere sosiale situasjoner, kan behovet for angstdempning dukke opp både titt og ofte. Stadig bruk av alkohol for angstdempning er svært farlig fordi sjansen for å utvikle misbruk og avhengighet er stor. Vi regner at minst en av fem som utvikler alkoholmisbruk, har startet med sosial angstlidelse. Vi må derfor sterkt advare mot å dempe stadig angst med alkohol. Det er bedre å søke lege for å få mer spesifikk hjelp for angsten. 10

11 Samsykdommer Ofte opptrer ikke sosial angstlidelse alene. Mange blir deprimerte som følge av alle innskrenkningene og nederlagene som sosial angstlidelse fører med seg. Andre angstlidelser preget av gruing, unngåelse eller panikkanfall opptrer i blant samtidig. Som vi nevnte er sjansen for å utvikle alkoholmisbruk eller alkoholavhengighet ganske stor. Hjelpsøking De som har sosial angstlidelse skammer seg over plagene og prøver å holde dem mest mulig skjult. De nærmeste får ikke høre om angsten, og unngåelsesatferden blir gjerne bortforklart. Det er derfor viktig at de som har sosial angstlidelse blir klar over at det finnes god hjelp, og at legene forstår at slik sosial angst kan være en stor begrensning i livet, som må tas på alvor. Skammen over ikke å mestre banale sosiale situasjoner hindrer også at de tar det opp med legen sin. De regner med at legen vil være uforstående, bagatelliserende eller be dem om å ta seg sammen. 11

12 Selvhjelp Angst som ikke er altfor sterk kan komme under kontroll ved psykologisk mestring. Når angsten kommer, kan en lære seg å puste dypt og rolig, for dermed å bremse den raske og overfladiske pustingen som følger angsten. Forsøk på beroligelse med at angsten bare er ubehagelig og ikke farlig, kan ha effekt når en er blitt litt kjent med angsten. Forsøk på avledning fra angsten ved å telle vindusruter i nabohuset, blomster i tapetet eller Volvoer i trafikken kan dempe angsten. Alle med sykelig angst har spent muskulatur, som ofte gir smerter og trettbarhet. Det finnes mange selvinstruksjonsbøker og internettprogrammer for avslapning. Slike program øves gjerne inn over noen uker. 12

13 Behandling Dersom pasient og lege blir enige om at den sosiale angstlidelsen gir så mange problemer at behandling er nødvendig, er det typer behandling som eventuelt kan kombineres. Trenings- og samtalebehandling Slik behandling handler om ved oppmuntring å gå inn i de farlige sosiale situasjonene på en systematisk måte. Sammen med legen eller psykologen plasseres de farlige situasjonene inn i en farestige fra det som er minst til det som er mest farlig. Situasjonene graderes fra null (ikke farlig) til hundre (mest farlig). Treningen starter med situasjoner som er litt farlige. Dersom pasienten holder ut angsten i denne situasjonen lenge nok, inntrer det som kalles habituering. Det betyr at angsten trettes ut og blir svekket. Så går pasienten inn i situasjonen på nytt og på nytt til angsten nærmest er borte. Deretter går en opp til neste trinn på stigen, og gjentar prosedyren. Dette opplegget kalles eksponeringsbehandling. De med sosial angst har mange katastrofetanker og -fantasier om alt som kan gå galt i sosiale situasjoner. I samtaler kan en systematisk utfordre slike urimelige tanker og erstatte dem med mer 13

14 rimelige tanker. Slike samtaler kalles kognitiv terapi. Vellykket eksponeringsbehandling og kognitiv terapi har ofte effekt i lange tid etter at behandlingen er avsluttet, men tilbakefall forekommer. Behandling med medikamenter Noen legemidler som brukes mot depresjon er også effektive mot sosial angstlidelse. De kan prøves hvis legen anbefaler det, og der pasienten er motivert for slik behandling. De virksomme medisinene påvirker signaloverføringen mellom nervecellene i hjernen. De demper gradvis angsten for de farlige situasjonene, og pasienten merker at han gruer seg mindre enn før. Han blir heller ikke så redd i situasjonene, og dette gir nytt mot til å utfordre farene. Siden slike antidepressive medisiner kan fjerne både angst og depresjon, har de vært kalt lykkepiller. Navnet er feil fordi slike medisiner ikke gir noen kunstig lykke, men kan gi glede ved at langvarige, vonde plager dempes eller forsvinner. Slike medisiner prøves etter legens anvisning i fire til åtte uker. Dersom angsten dempes, gruingen reduseres og unngåelsene avtar, tas da medisinen som en kur i ca. 12 måneder. Deretter trappes medisinen langsomt ned i samråd med legen. Pasienten må altså ikke slutte eller trappe ned så fort plagene har bedret seg. Både oppstart og avslutning krever regelmessig kontakt med legen, mens en i midtfasen kan ha sjeldnere kontakt. En må aldri slutte brått med slike medisiner, siden det kan gi sterke bivirkninger og tilbakefall. 14

15 Det er ganske vanlig at pasienten opplever ubehag (bivirkninger) som kvalme og hodepine de første dagene etter at behandlingen starter. Dette må pasienten holde ut, fordi disse bivirkningene vanligvis forsvinner eller svekkes vesentlig. Mer langvarige bivirkninger som kan opptre er søvnforstyrrelser, svekket eller økt appetitt, nedsatt seksualdrift, gjerne med svekket klimaks hos kvinner og forsinket utløsning hos menn. Andre bivirkninger forekommer også, men er sjeldnere. De antidepressive medisinene som brukes mot sosial angstlidelse er ikke vanedannende, svekker ikke reaksjonsevnen og har liten giftighet i overdose. Etter at medikamentell behandling er avsluttet, er risikoen for tilbakefall ikke ubetydelig. Ta kontakt med legen hvis symptomene kommer tilbake. Samlet sett må vi si at vi har gode behandlingsmetoder ved sosial angstlidelse. Den største utfordringen er å få pasienten til å søke lege, og å få legene til å kjenne igjen sykdomsbildet. 15

16 Oppsummering Sosial angst er mye mer alvorlig enn vanlig sjenanse fordi den opplevde plagen er betydelig større, og lidelsen medfører svikt i dagliglivets funksjoner Sosial angst starter ofte tidlig i livet, og normal sosial utvikling og utdanning blir da lidende Det frarådes å dempe sosial angst med bruk av alkohol Sosial angst er etter hvert en kjent psykisk lidelse som allmennleger har god kunnskap om Ubehandlet har sosial angstlidelse ofte et langvarig forløp med betydelig redusert livskvalitet Det finnes effektive behandlinger for sosial angst både hos allmennlege og spesialist 16

17 H. Lundbeck AS Postboks Lysaker, Norge Telefon: Telefax: J AN ANDERSEN REKLAMEBYRÅ RRA 19 AUGUST EKS.