Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011

Transkript

1 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011 Desember 2011

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Målet med energiutredningen Mål Organisering Forutsetninger for utredningsarbeidet Informasjon om kommunen Kort om Rakkestad kommune Utslipp av klimagasser Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Rakkestad Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Avbruddsstatistikk for elektrisitet Energibruk Energibruk fordelt på energibærere Energibruk fordelt på brukergrupper Indikatorer for energibruk i husholdninger Energibruk i kommunale bygg Fjernvarme Utbredelse av vannbåren varme Lokal elektrisitetsproduksjon Forventet utvikling av energibruk i kommunen Aktuelle teknologier Fjernvarme Vannbåren varme Biobrensel Spillvarme Varmepumpe Solenergi Vindkraft Små vannkraftanlegg Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket Vurdering av alternative varmeløsninger i Rakkestad Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser Boligfelt på Fladstad Boligfelt ved Prestegårdsskogen Boligfelt på Kirkeng i Degernes Utvidelse av eksisterende industriområde vest for Rakkestad sentrum Industriområde Rudskogen Side 2 av 36

3 9. Aktuelle nasjonale støtteordninger Enova SF Innovasjon Norge, bioenergiprogrammet Ordliste Referanser Vedlegg Side 3 av 36

4 1. Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i forskrift, som trådte i kraft 1. januar 2003, pålagt alle landets områdekonsesjonærer (nettselskaper) å utarbeide og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Rakkestad Energi AS driver lokaldistribusjon i Rakkestad kommune, og det er denne kommunen i det definerte konsesjonsområdet som omfattes av forskriften om lokale energiutredninger. De lokale energiutredningene skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området og derved bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. Utredningene som skal oppdateres minimum hvert annet år vil bli lagt ut på selskapets hjemmeområde på Internett. Energiutredningen skal beskrive nå-situasjonen når det gjelder energibruk i kommunen. Dette omfatter både produksjon, energioverføring og stasjonær bruk av energi. Videre skal den beskrive den forventede energietterspørselen på ulike energibærere i kommunen, og til slutt angi de muligheter man har for å møte den forventede energietterspørselen. Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm, trådte i kraft og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Noen typer konsesjon: Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. For å drive større fjernvarmeanlegg må en ha fjernvarmekonsesjon. For å bygge og drive elektriske anlegg med høyere spenning enn 22 kv må en ha anleggskonsesjon (Hafslund Nett AS, Statnett AS). Rakkestad kommune skal ihht. Plan- og bygningsloven ( 2, 9 og 16) bidra til å bygge samfunnsriktige løsninger i kommunen. Dette kan eksempelvis være forhold som fremmer hensiktsmessige løsninger for energi. Side 4 av 36

5 2. Målet med energiutredningen 2.1 Mål Nasjonalt er det fastsatt mål på utslippsreduksjoner av klimagasser. Målene er definert i Stortingsmelding nr. 34 Klimameldingen og det såkalte Klimaforliket av 17. januar Norges ratifisering av Kyoto-protokollen betyr at Norge forplikter seg til en maksimal økning på klimagassutslippet på en prosent i forhold til 1990 i måleperioden Hovedtrekkene i klimaforliket er følgende: Norge skal redusere sine utslipp med 10 % utover Kyoto-protokollens krav gjennom tiltak i utlandet. Tiltak i Norge vil redusere utslippet av klimagasser med mill. tonn CO 2 -ekv. pr. år i forhold til en referansebane fram til et tenkt utslipp i 2020 på ca. 59 mill. tonn CO 2 - ekv. (Utslippet i 1990, som er referanseåret for Kyoto, var ca. 50 mill. tonn CO 2 -ekv.). Det hevdes at dette tilsier at om lag 2/3 av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt når binding i skog er inkludert. Norge skal være karbonnøytrale innen 2030 (mot 2050 i klimameldingen). Dette innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner (les i utlandet) tilsvarende norske utslipp i Med utgangspunkt i referanseåret 1990 for Kyotoprotokollen, innebærer de nasjonale målene i praksis, at om lag 50 % av utslippsreduksjonene skal tas innenlands. Øvrige reduksjoner skal tas gjennom nasjonale kjøp av ulike typer klimakvoter i utlandet. Regjeringen har som energimål at det innen 2010 årlig skal produseres 3 TWh vindkraft og at vannbåren varme, basert på fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme skal øke med 4 TWh. I tillegg skal det årlige energiforbruket reduseres med 3 TWh i perioden 2002 til Ytterligere 2 TWh skal hentes der det er mest kostnadseffektivt [6]. I den senere tid er det samlede målet økt til 30 TWh fra 2001 til Regjeringen har også vedtatt i Stortingsproposisjon 101 L innføring av elsertifikater fra 1/ Norge og Sverige har inngått avtale om et felles el sertifikatmarked med målsetting om 26,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon til sammen i de to landene innen Ordningen betyr at alle kraftleverandører må kjøpe sertifikater for en nærmere angitt andel av levert kraft, som er underlagt elavgift. Denne kostnaden vil bli videreført til sluttbruker. Med utgangspunkt i de nasjonale målene, har vi definert et mål for energiutredningen i Rakkestad, om å framskaffe et grunnlag for det videre arbeidet med miljøvennlige energiløsninger. Målet med energiutredningen i Rakkestad kommune kan defineres slik: Arbeidet med energiutredningen skal resultere i et grunnlagsmateriale som gir oversikt over energisituasjonen i Rakkestad kommune. I tillegg skal samarbeidet mellom Rakkestad Energi og Rakkestad kommune utvikles slik at det etableres en møteplass der også andre aktører og interesserte kan være med å videreutvikle en kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Rakkestad. Side 5 av 36

6 2.2 Organisering I arbeidet med oppdateringen av den lokale energiutredningen for Rakkestad kommune har Rakkestad Energi vært representert med Nettsjef Vidar Martiniussen og Økonomisjef Thor-Einar Haugom. Representanter fra kommunen har vært May-Britt Nordli og Thorbjørn Stubberud. I COWI AS har Haakon Vardal bistått med beregninger og tabeller. 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet Det er tatt utgangspunkt i Forskrift om energiutredninger av [1]. Forskriften er hjemlet i energilovens 5B-1 der det heter at alle som innehar anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon plikter å delta i energiplanlegging. Forskriften ble gjort gjeldene fra og er senere revidert Paragrafene 8-11 omhandler de lokale energiutredningene, se vedlegg 1. NVE sin Veileder for lokale energiutredninger [2], samt REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet) sine anbefalinger [3] er også lagt til grunn for utarbeidingen. Energiutredningen omhandler kun stasjonær energibruk. Energibruk i transport er derfor ikke en del av energiutredningen. I Østfold har det gjennom lang tid vært arbeidet med energi-, varme- og klimaplaner. De første energi- og varmeplanene ble utført av energiverkene og da i hovedsak Østfold Energi AS [5]. Etter at den nye energiloven begynte å gjelde i 1991 ble arbeidet med energi- og varmeplaner trappet ned. Imidlertid kunne det etter den nye loven fastsettes vilkår ( 3-5) som påla konsesjonær å utarbeide planer for en rasjonell kraft- og energiforsyning innen området. I 2001 ble loven utvidet med kapittel 5B, der det står at konsesjonær er pliktig til å delta i energiplanlegging. Mot slutten av 90-tallet ble det igjen fokus på energi- og varmeplaner i Østfold. Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statens forurensningstilsyn (SFT) bidro med midler til prosjektene. SFT støttet prosjekter som omhandlet planer for reduksjoner av klimagassutslipp, såkalte energi- og klimaplaner. Kommunene var aktører i disse planene og oppdragene ble satt bort til konsulentselskaper og enøksentrene. Fra 2007 har Enova gitt økonomisk støtte til kommunene for utarbeiding av energi- og klimaplaner. I arbeidet med energi-, varme- og klimaplanene har det alltid vært problematisk å få fram relevante kommunevise data fra den offentlige statistikken. Energibruk og miljøstatistikk har i beste fall blitt brutt ned på fylkesnivå. NVE innledet i 2003 et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få fram kommunevise data til bruk i de lokale energiutredningene. Formålet med dette var at en slik statistikk skulle dekke statistikk kravet i energiutredningene. Den foreliggende SSBstatistikken er så forsøkt kombinert med nettselskapets tall for elektrisitetsforbruk. På grunn av omfattende endringer i elektrisitetsforsyningen med påfølgende endringer i registrerings- og rapporteringssystemer har det vært vanskelig å få ut komplette historiske data. Det er nå innført nye rapporteringsrutiner for energidata og i de kommende energiutredninger vil derfor kvaliteten på statistikken bli gradvis bedre. Fra 2005 inneholder statistikken fra SSB også forbruk av elektrisitet fordelt på de enkelte kundegruppene. Side 6 av 36

7 4. Informasjon om kommunen 4.1 Kort om Rakkestad kommune Rakkestad kommune ligger sentralt plassert i Østfold fylke, og er en av landets største landbrukskommuner. Innbyggertallet var pr Med et areal på 426 kvadratkilometer blir gjennomsnittlig befolkningstetthet forholdsvis lav. Kommunen har to tettstedsområder Rakkestad sentrum med ca innbyggere og Degernes sentrum med ca 250. Figur 1 viser oversiktskart for Rakkestad. Flere av de største bedriftene i kommunen er landbruksrelatert. Det kan nevnes fjørfeslakteri, mølle og kornsilo, trevarefabrikk, torvstrøfabrikk og vaskeri. I tillegg er det mange mindre bedrifter i kommunen. Riksveiene 22, 111 og 124 møter hverandre sentralt i bygda. Rakkestad grenser mot kommunene Aremark, Halden, Sarpsborg, Skiptvet, Eidsberg og Marker. Figur 1 Oversiktskart for Rakkestad kommune (kilde: Side 7 av 36

8 4.2 Utslipp av klimagasser Figur2 Utslipp av klimagasser i 2009 Figur 2 viser utslippene av klimagasser pr person i 2009 i Rakkestad sammenlignet med Østfold og Norge. Det totale utslippet pr person er høyere i kommunen enn i fylket, men noe lavere enn i landet som helhet. For CH 4 og N 2 O ligger Rakkestad vesentlig over både Østfold og Norge. Utslipp av CO 2 er noe lavere i Rakkestad enn Østfold og Norge. Metan (CH 4 ) dannes under forråtnelsesprosesser når oksygen ikke er til stede. Slike prosesser skjer hovedsakelig i avfallsdeponier og i landbruket. I landbruket kommer metangass nesten utelukkende fra husdyrhold. Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet som omdanner ulike nitrogenforbindelser til lystgass (N 2 O) er den viktigste kilden til dannelse av lystgass. Landbruksvirksomhet øker tilførselen av nitrogenforbindelser til jordsmonnet. Både nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel stimulerer prosesser som danner lystgass. Side 8 av 36

9 5. Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Rakkestad 5.1 Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Energiforsyningen i Rakkestad kommune er i likhet med de fleste andre norske kommuner dominert av elektrisk forsyning. Rakkestad Energi er områdekonsesjonær i kommunen og eier og driver alle 20, 10, 0,4 og 0,230 kv anlegg. Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Innmatingen fra regionalnettet skjer i to transformatorstasjoner. Mjørud, med spenningsnivå 50/10,5 kv, ligger på Mjørud industrifelt nær Rakkestad sentrum. I Degernes ligger Mellegård transformatorstasjon, og denne har spenningsnivå 50/22 kv. Hafslund er eier og drifter av alle 50 kv anlegg. I tillegg er det mulighet for utveksling mellom 22 kv nettet under Mellegård og 10 kv nettet under Mjørud. Lokalnettet, med spenning under 22 kv, har følgende hoveddata: km høyspent luftnett - 44 km høyspent jordkabel km lavspent luftnett km lavspent kabelnett stk. transformatorkretser med kva installert ytelse - 1 stk. utvekslingspunkt mellom 10 og 20 kv nettet, 2 MVA installert ytelse Lavspentnettet har i hovedsak 230 V spenning, men det er noe 400 V i industrien og i nyere boligfelt. Antall kunder tilknyttet nettet er ca Det aller meste av lokalnettet ble ombygd fra midten av 1970 årene, og betraktes å ha svært god kvalitet. Det er forholdsvis god reserve i nettet, og det forventes heller ikke kapasitetsproblemer med en rimelig belastningsøkning ute i distriktene. Det foreligger i dag ingen konkrete planer om utvidelser eller forsterkninger av nettet. For å bedre leveringssikkerheten er det i de siste årene investert i nettet på følgende tiltak: - nytt 20 kv koblingsanlegg i Mellegård trafostasjon - ny linje mellom Mjørud trafostasjon og Buer koblingsstasjon - fjernstyring av Mjørud, Mellegård, Buer og effektbrytere i nettet - utskifting av gamle effektbrytere i nettet - utvekslingspunkt mellom 10 og 20 kv nett - ombygging av gammelt lavspent luftnett til kabelnett I tillegg til elektrisk forsyning er det innenfor kommunen distributører av olje, parafin, propan, ved og biopellets. Utbredelsen av varmepumper har økt i takt med den nasjonale utviklingen, og ved Skautun bo- og behandlingssenter er det installert bergvarmepumpe. Det kommunale avfallet kjøres til Kopla renovasjonsplass. Rakkestad Energi har fra høsten 2009 solgt ca 250 pumper luft/luft. Side 9 av 36

10 5.1.2 Avbruddsstatistikk for elektrisitet Figur 3 nedenfor viser hvor mange promille ikke levert energi på grunn av avbrudd utgjør i forhold til total levert energimengde for årene Denne statistikken er nå delt i langvarige og kortvarige avbrudd. Vi ser at indeksen for Rakkestad Energi for de fleste årene ligger blant de laveste når vi sammenligner med andre nettselskap i Østfold og hele Norge, og at variasjonene fra år til år jevnt over er mindre enn for de øvrige. Figur 3A Avbruddsindeks - langvarige avbrudd Figur 3B Avbruddsindeks - kortvarige avbrudd Avbruddsindeksen er 0,0 for Trøgstad Energi både 2008 og For at leverandøren skal vises i diagrammet er verdien 0,05 brukt, antagelig på grunn av manglende innrapportering. Side 10 av 36

11 5.2 Energibruk Verdier i tabeller og diagram som viser forbruk elektrisk kraft fordelt på sluttbrukere i tidsperioden er hentet ut fra Rakkestad Energis rapportering til NVE. Forbruket omfatter både prioritert og uprioritert kraft. Det er valgt å dele inn forbruket i fire hovedgrupper: husholdninger, tjenesteyting, industri og primærnæringer. Med denne inndelingen har man kunnet se forbruk av elektrisk kraft og energiforbruk utenom elektrisitet i sammenheng. Energiforbruk utenom elektrisitet, er hentet fra statistikk utarbeidet av SSB. Det er utarbeidet tallgrunnlag for årene Forbruket er fordelt på fem energibærere og i de fire samme forbruksgruppene som for elektrisitet. Østfold Energi Varme eier et forbrenningsanlegg på industrifeltet ved Rakkestad sentrum. Anlegget produserer damp av forbruks- og næringsavfall som tilbys tre nærliggende bedrifter som fjernvarme. Avfall er derfor tatt inn i statestikkene som en egen energibærer, og levert energimengde er tatt med i industriens energiforbruk. De historiske forbrukstabellene i energiutredningen er temperaturkorrigerte. Med temperaturkorrigert forbruk menes at det målte energiforbruket for et gitt år med tilhørende klimadata, korrigeres til et referanseår med gjennomsnittsklimaet i perioden Slik kan energiforbruket fra år til år sammenlignes uten at det klimaavhengige energiforbruket til oppvarming influerer på resultatet. I beregningene er det benyttet klimadata for nærmeste målestasjon som referanse. Klimadata er hentet fra Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI). Energiforbruk som er temperaturkorrigert er blitt korrigert ved bruk av følgende formel: Temp.korrigert energiforbruk = Energiforbruk i aktuelt år x (Temp.avhengig %-andel) x (Grd normal år/ Grd målt år) + Temp.uavhengig %-andel Den prosentvise andelen av elektrisitetsforbruket som er avhengig av temperaturen, varierer mellom brukergruppene. Dette er det tatt hensyn til i beregningene. Det er antatt at størstedelen av forbruk av biobrensel, petroleumsprodukter, gass og fjernvarme går til oppvarming, og ca 90 % dette forbruket er derfor temperaturkorrigert. Energibruk til industriprosesser er ikke korrigert. Varmtvannsforbruket er ikke avhengig av utetemperaturen og er heller ikke temperaturkorrigert. Graddagene (Grd) registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 C om høsten til den passerer 9 C om våren, se figur 4. Graddagene forteller hvor stort fyringsbehov det har vært i løpet av fyringssesongen. Figur 4 Fyringssesongen Side 11 av 36

12 5.2.1 Energibruk fordelt på energibærere Figur 5 viser hvordan forbruket av energi, fordelt på de forskjellige energibærerne, utviklet seg fra år 2000 til Forbruket er temperaturkorrigert. Vi ser at det totale forbruket økte fram til 2005, deretter en nedgang i 2 år før forbruket igjen økte i Samlet forbruk i 2009 ligger 6,8 % over nivået i Forbruket av elektrisitet, petroleums -produkter og biobrensel gikk noe ned I perioden. Fra 2005 utgjør varmeleveransen til industrien fra forbrenningsanlegget (med avfall som brensel) en betydelig andel av totalen. Figur 5 Utvikling i bruk av energibærere Figur 6 viser forbruket av de forskjellige energibærerne i 2009 fordelt på brukergruppene. Husholdningene utgjør den største brukergruppen i Rakkestad, og stod for 40 % av det totale energiforbruket i kommunen. Denne gruppen dekker 65 % av energibehovet sitt med elektrisitet, mens 25 % av behovet dekkes med biobrensel og 10 % med petroleumsprodukter. De øvrige brukergruppene bruker hovedsakelig elektrisitet, med unntak av industrien som dekker 50 % av sitt energibehov med fjernvarme basert på avfall. Industriens andel av totalforbruket i kommunen utgjør 32 %. Figur 6 Brukergruppenes forbruk i 2009 Elektrisitet Figur 7 viser forbruket av elektrisitet i brukergruppene i perioden Som tidligere nevnt har elektristetsforbruket hatt en generell nedgang i perioden Etter en økning i 2008 er forbruket i 2009 omtrent på nivå med Den prosentvise nedgangen har for husholdninger og primærnæringer vært på 6 og 25 %. Tjenesteyting hadde en økning på 17 % og for industrien var økningen 5 %. Figur 7 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene Side 12 av 36

13 Petroleumsprodukter I figur 8 ser vi hvordan forbruket av petroleumsprodukter har utviklet seg fra 2000 til Figuren viser at det totale petroleumsforbruket hadde et minimum i 2009 og en topp i Alle brukergruppene hadde dette forløpet. Det store forbruket i 2003 og 2004 har trolig sammenheng med høye priser på elektrisitet i denne perioden. For industrien har leveranse av fjernvarme fra 2005 stor betydning for nedgangen i forbruk av petroleumsprodukter i Figur 8 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene Energibruk fordelt på brukergrupper Figur 9 viser hvordan forbruket til de forskjellige brukergruppene utviklet seg i perioden. Forbruket er temperaturkorrigert. Vi ser at husholdningene har vært den største forbrukeren av energi i kommunen gjennom hele perioden. Husholdninger og primærnæringer har hatt en forbruksnedgang. For husholdninger var nedgangen 7,6 GWh, som tilsvarer 10 %. Nedgangen for primærnæringer var 29 %. I industrien økte forbruket 20,8 GWh, og dette tilsvarer 60 %. Tjenesteyting hadde en økning på 2,5 GWh, og dette tilsvarer 8 %. Figur 9 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk Figur 10 viser hvor mye av forbruket av de forskjellige energibærerne brukergruppene sto for i Elektrisitet var den mest brukte energibæreren, og dekket 64 % av energibehovet i kommunen. Husholdningene stod for 41 % av elektrisitetsforbruket, men også tjenesteytende sektor og industrien brukte mye elektrisitet. Petroleumsforbruket er størst for husholdning og tjenesteytende sektor og med vesentlig mindre og likt forbruk mellom primærnæring og industrien. Industrien i kommunen har en litt lavere forbruk elektrisitet enn fjernvarme basert på avfallsforbrening. Biobrenselet ble hovedsaklig brukt i husholdningene. Figur 10 Bruk av energibærere i 2009 Side 13 av 36

14 Husholdninger Husholdningene hadde energiforbruk på 70 GWh i 2009, og sto dermed for 40 % av det totale energiforbruket i Rakkestad kommune. Figur 11 viser hvordan forbruket i husholdningene har utviklet seg fra 2000 til Vi ser at forbruket har gått ned over perioden. Elektrisitet er den mest brukte energibæreren i husholdningene, og i 2000 dekket elektrisitet 63 % av energibehovet i husholdningene, mens i 2009 var denne andelen økt til 65 %. Bruken av petroleumsprodukter i husholdningene har gått ned i perioden. Figur 11 Energibruk i husholdningene Industrien Figur 12 viser utviklingen i energiforbruket i industrien. En liten andel av forbrukstallene er temperaturkorrigert, da man regner med at kun en svært liten del av forbruket vil være avhengig av temperaturen. Det er kun registrert bruk av biobrensel i 2000 og 2001, mens elektrisitet, petroleum og gass ble benyttet i hele perioden. Totalt forbruk var forholdsvis stabilt fram til 2004, for så å øke betydelig i Denne økningen ble dekket opp med fjernvarme basert på avfall. Figur 12 Energibruk i industrien Indikatorer for energibruk i husholdninger Det vil være interessant å kunne sammenligne forbruket av energi i husholdningene i Rakkestad kommune med resten av fylket og hele landet. Dette kan gjøres ved å bruke enkle indikatorer for energibruk i husholdningene. Diagrammene i figur 13 viser hvordan forbruket i husholdningene i henholdsvis kommunen, fylket og landet fordeler seg på energibærerne. Vi ser at i Rakkestad bruker husholdningene en mindre andel elektrisitet enn i fylket og generelt i landet, mens andelen biobrensel er større. Andelen petroleum er høyere i Rakkestad enn i Østfold for øvrig og Østfold ligger vesentlig over Norge som helhet. Side 14 av 36

15 Figur 13 Energiforbruk i husholdninger i Rakkestad, Østfold (18 kommuner) og Norge fordelt på energibærere i 2009 I figur 14 sammenlignes energibruk i husholdningene pr innbygger og pr husholdning i kommunen, fylket og landet. Fylket omfatter i denne sammenheng forbruket i de kommunene i Østfold som omfattes av Fortum Distributions konsesjonsområde. Energiforbruket er temperaturkorrigert. Forbruket pr husholdning er lavere i Rakkestad enn i Østfold, og Østfold ligger lavere enn i Norge som helhet. Når forbruket sammenlignes pr person er det også lavere enn for både Østfold og Norge Energibruk i kommunale bygg Samlet energibruk i kommunale bygg i Rakkestad kommune er ca MWh. Beregnet normtallsforbruk for de samme byggene er ca MWh, og dette gir et sparepotensiale på ca 500 MWh, som tilsvarer ca 9 %. Denne besparelsen vil kunne oppnås ved optimalisert drift av byggene og endrede brukervaner. Hvis det gjennomføres kostnadskrevende enøktiltak som installering av varmepumper, utskifting av vinduer, etterisolering, utskifting av ventilasjonsaggregat etc. vil besparelsen kunne bli betydelig høyere. Figur 15 viser hvordan sparepotensialet fordeler seg på de forskjellige typer bygg. Side 15 av 36

16 Figur 15 Energibruk og sparepotensiale i kommunale bygg Tjenesteyting i kommunen i 2007 MWh Kommunale bygg Øvrige bygg Figur 16 Energibruk tjenesteyting I figur 16 vises hvor stor andel energibruken i kommunale bygg utgjør sammenlignet med øvrig tjenesteyting i kommunen. Omregnet i prosent utgjør kommunens andel 18,5 % av det samlede forbruket. I vedlegg 2 er det en detaljert oversikt over energibruken i alle kommunale bygg. Verdiene er en blanding av reelt og antatt forbruk for 2008 og 2009, og det er disse forbrukene som er benyttet i diagrammene i figur 15 og Fjernvarme Østfold Energi Varme eier og drifter et forbrenningsanlegg på industrifeltet ved Rakkestad sentrum. Anlegget tar imot forbruks- og næringsavfall fra blant annet Kopla renovasjonsplass i kommunen. Dampen som produseres leveres til bedriftene Sentralvaskeriet, Idun og Prior. Anlegget har kapasitet til å omdanne tonn avfall til ca 25 GWh varmeenergi, og dette tilsvarer en effekt på 4 MW. Det er nå også inngått avtale om leverense av fjernvarme i form av varmt vann til 17 bedrifter på industriområdet. I tillegg til å legge et ledningsnett på 2,5 km fjernvarmerør for Side 16 av 36

17 fremføring av fjernvarme, er det bygget en akkumulator på kubikkmeter med lagringskapasitet på ca 80 GWh. Faktiske leveranser fra anlegget, (referanse Gard Hyllestad, Østfold Energi): Fjernvarmenettet: 5390,53 MWh. (Gjelder til og med 22/12) Dampnettet: 8432,01 MWh. (Gjelder til og med november) Damp leveres kun til Sentralvaskeriet, Nortura og Idun. Nortura og Idun får også Energi fra vårt fjernvarmenett. Østfold Energi ser et potensiale på ca. 3-3,5 GWh. som ligger til grunn for videre utbygging av vårt fjernvarmenett til sentrum. Hvis det blir utvidelse til sentrum, så vil dette være økning i Energileveransen de neste 1,5-4 år. 5.4 Utbredelse av vannbåren varme Utbredelsen av vannbåren varme i bolighus har økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge. I dag har andelen økt til ca 45 %. Det er ikke gjort egen undersøkelse for Rakkestad kommune for nye boliger. Fra SSB sin folke- og boligtelling i 2001, går det fram at 17 % av boligene i kommunen har vannbårne varmeanlegg, enten i form av golvvarme eller radiatorsystemer. Det er imidlertid for næringsbygg og større boligkomplekser at fleksibel oppvarming kan få størst betydning i forhold til utbygging av ny infrastruktur. I 2002 ble det i forbindelse med planer om et forbrenningsanlegg på industrifeltet, utarbeidet en oversikt over bygg i Rakkestad sentrum med vannbårne varmeanlegg. Denne undersøkelsen viste at det bare er fem større bygg i sentrum (øst for jernbanen) som har vannbårne varmeanlegg. Årlig totalt energibehov til oppvarming av varmtvann i disse byggene er ca 1,6 GWh. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg er mangelfull. Imidlertid kan vi lese av den nye kommunevise energistatistikken at stasjonær forbrenning innen privat og offentlig tjenesteyting i 2007 utgjorde ca. 4,5 GWh i Rakkestad. Dersom vi i tillegg supplerer med elektrisitet levert til elektrokjeler til den samme bygningskategorien, vil vi kunne få en pekepinn på hvor stort det fleksible forbruket er i kommunen. For næringsbygg er dette da i hovedsak energibruk i vannbårne anlegg (sentralvarmeanlegg). Vi kan anslå at det i bygg innen offentlig og privat tjenesteyting i Rakkestad er et energiforbruk på ca 6,0 GWh som er knyttet til sentralvarmeanlegg. Dette er et forbruk som med relativt lave investeringer i det interne oppvarmingssystemet, kan konverteres til bioenergi, varmepumper, fjernvarme eller annen fornybar energi. I industrien ble det i 2007 brukt 4,0 GWh med lett fyringsolje. I mange tilfeller vil også dette forbruket kunne konverteres til bioenergi. Som nevnt i kap. 5.3 vil ca 3,0 GWh av dette bli dekket av fjernvarme fra forbrenningsanlegget fra mai Utenom forbruk til næringsbygg og industrien ligger det også et potensiale på ca 10 GWh i boliger med direkte elektrisitet og parafinovner, til å konvertere til pelletskaminer og luft til luft varmepumper. Side 17 av 36

18 5.5 Lokal elektrisitetsproduksjon I Rakkestad kommune er det fire småkraftverk som utnytter fossefall i Rakkestadelva. Kraftverkene ble bygd i årene , og har følgende registrerte produksjon i GWh: Kraftstasjon Årsproduksjon i GWh Midlere Haugaard 1,50 0,84 1,46 1,30 1,07 0,82 Buer 3,80 2,68 3,24 4,73 3,38 2,61 Gabestad 3,70 3,43 2,69 3,24 2,70 1,95 Brekke 3,80 3,29 2,38 4,28 2,73 1,89 Samlet 12,80 10,24 9,77 13,55 9,88 7,27 Utover dette er det ikke kjent at det foregår lokal elektrisitetsproduksjon i Rakkestad kommune. 6. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Av kommunale plandokumenter har vi hatt tilgang til Kommunedelplan for Rakkestad sentrum med tilhørende arealdel og høringsdokumentet Rullering av kommuneplanen for Rakkestad kommune Kommunens målsetning i høringsdokumentet er at det skal være innbyggere i 2021 og i Dette tilsvarer en årlig vekst på ca 1,3 %. Det bor i dag ca 2,2 personer pr boenhet og det vil i planperioden være behov på ca 570 boenheter. Av disse forventes det at ca 520 stk vil bli oppført innenfor sentrumsområdene Det er i gjeldene kommuneplan omdisponert og regulert tre områder til boligbygging, Fladstad har kapasitet til ca. 160 enheter hvorav 30 er under utvikling. Prestegårdskogen har kapasitet til ca. 250 enheter hvorav ca. 35 er under oppføring. Sørbyåsen er ikke klar for utbygging og er foreslått holdt utenfor arealregnskapet i den nye planperioden. Det foreslås imidlertid omdisponert et område i Degernes på 82 daa. De nevnte områdene utgjør et areal på 412 daa, og med en utnyttelse på 0,8 daa pr bolig i gjennomsnitt, blir potensialet 515 boliger. Dersom vi går ut fra en vekst på 55 boliger pr. år, og antar at gjennomsnittlig boligareal på 100 m 2 og et energibehov på 160 kwh/m 2, vil boligbyggingen gi et netto energibehov på ca. 0,9 GWh/år. Av et totalt energiforbruk til husholdninger på ca 65 GWh utgjør dette en økning på ca 1,4 %. I sentrum er det nå oppført et større bygg kombinert med næring i 1. etasje og leiligheter i etasjene over. I tillegg er det planlagt et større næringsbygg i sentrum hvor en del mindre Side 18 av 36

19 eksisterende bygg er planlagt sanert. Det er ventet at behovet for nye næringsbygg vil øke når boligbyggingen i sentrum igjen har økt. Industrifeltet vest for jernbanen og Rakkestad sentrum er i dag kommunens største industrifelt. Det er vest for det eksiterende industrifeltet lagt ut et område til industriformål, og alle tomtene på dette feltet er solgt. På lengre sikt foreligger det planer om et nytt industriområde nord for sentrum. Ved Rudskogen industriområde er det ca 900 daa som er avsatt til utbygging. Faktorgruppen i Sarpsborg har bygd ny fabrikk for produksjon av boliger på området. Bygningsmassen er på om lag m 2 inklusiv administrasjonsbygg. Det er etablert et biobrenselanlegg basert på halm for levering av varme til fabrikken og eventuelle andre varmeavtagere i området. Varmesentralen har kjele for halm/pellets på 1,0 MW og oljekjele på 2,0 MW som reserve. Årlig varmeleveranse er forventet å bli ca 3,0 GWh. Landbruket står sterkt i Rakkestad, og har den senere tid fått et mer industrimessig preg. Det er imidlertid ikke forventet store endringer når det gjelder landbrukets framtidige energibehov. Dersom vi ser samlet på de utbyggingsplaner som foreligger innen næring, bolig og offentlig virksomhet, og vi ikke legger inn mer lokal energiproduksjon/energieffektiviserende tiltak, vil vi i gjennomsnitt pr. år fram til 2021 ha behov for ca 1,5 nye GWh energi. Dette tilsvarer en årlig vekst på ca 1,0 %. Prognose for samlet stasjonært energiforbruk Figur 17 Energiprognose fordelt på energibærere Side 19 av 36

20 Dette er en utvikling basert på rammebetingelser vi har pr. I dag. Når vi samtidig vet at det foreligger nasjonale målsetninger om en reduksjon i energiforbruket, er det helt nødvendig at man også lokalt går offensivt ut både i forhold til gjennomføring av enøk og ved å ta i bruk lokale, fornybare energikilder. Hvis det blir en økt satsning på energieffektivisering og fornybar energi, kan vi forvente en annen utvikling. Andelen biobrensel vil da øke på bekostning av petroleumsprodukter og elektrisitet. 7. Aktuelle teknologier 7.1 Fjernvarme Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Varmt vann sirkulerer i nedgravde, isolerte rør frem til forbrukeren. Varmeproduksjonen kan komme fra ulike energikilder som avfallsvarme, spillvarme, biobrensel, deponigass, varmepumpe, elektrisitet, naturgass, propangass og olje. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan føres rundt i bygningen. Fjernvarme i Rakkestad I Rakkestad ble det i 2005 bygd ferdig et fjernvarmeanlegg basert på avfallsforbrenning for industriområdet nær sentrum. Anlegget, som eies av Østfold Energi, har frem til nå levert damp til tre nærliggende bedrifter. Det er nå igangsatt bygging av en akkumulator for lagring av overskuddsenergien fra anlegget i form av varmt vann. Denne varmeenergien skal transporteres til flere kunder på området gjennom et fjernvarmenett. Østfold Energi har også igangsatt et forprosjekt for å se på alternative løsninger for fremføring av fjernvarme til sentrum øst for jernbanen. Side 20 av 36

21 Varmesentral Tur c Spillvarme Bioenergi Varmepumper El/olje/gass Retur c Figur 18 Prinsippskisse for fjernvarmeanlegg. 7.2 Vannbåren varme Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme [4]. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. 11 % 1 av boliger i Østfold har oppvarming fra radiatorer eller vannbåren varme i gulv, alene eller sammen med andre oppvarmingssystem. I Rakkestad utgjør denne andelen 17 %. Dette er boliger som kan ta i mot fjernvarme uten store endringer inne i boligen. 42 % Systemer for boligoppvarming Rakkestad 15 % 34 % 5 % 4 % Direkte elektrisk alene Sentralvarme alene Ovn for fast/flytende berensel alene Direkte elektrisk og ovn for fast brensel Andre kombinasjoner Figur 19 Oppvarmingssystem for boliger i Rakkestad 1 1 Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, Folke- og Boligtellingen 2001 Side 21 av 36

22 7.3 Biobrensel Biobrensel forbindes vanligvis med vedfyring. Det finnes også andre produkter: avfall, biogass fra kloakkrenseanlegg (metangass), deponigass fra avfallsdeponier (metangass), treavfall, husdyrgjødsel, halm, pellets, briketter og flis. Pellets og briketter er foredlet biobrensel, dvs. flis som er tørket og sammenpresset, se figur 20. Vedfyring blir ofte brukt som tilleggsoppvarming når det er kaldt. Omlag 48 % 1 av boligene i Rakkestad har oppvarming fra ovn for fast brensel, alene eller sammen med andre oppvarmingssystem. Det er 3 % 1 som kun har oppvarming fra ovn for fast brensel. Figur 20 Bio pellets. Til høyre: en moderne pelletskamin. For alle typer brensler er det svært viktig å ha riktig forbrenningsutrustning, samt å drifte og vedlikeholde anlegget riktig. Da reduserer man utslippene til luft fra disse anleggene. Den store miljømessige fordelen med bioenergi er CO 2 -nøytraliteten. Under forutsetning av et balansert uttak av biomasse, frigjøres og bindes den samme CO 2 -mengden under forbrenning og fotosyntesen, se figur 21. Side 22 av 36

23 Olje Kull Naturgass Figur 21 Under forbrenning av biomasse frigjøres CO 2 som igjen bindes i voksende trær og planter via fotosyntesen. Økningen av CO 2 skyldes fossile brensler. [7]. 7.4 Spillvarme En del bedrifter har overskudd av varme fra egne prosesser, som kunne vært utnyttet til bl.a. bygningsoppvarming. Varmen har i utgangspunktet lav verdi, men krever som regel investeringer i distribusjon og evt. varmepumper for heving av temperaturen. Ofte vil det kunne være god lønnsomhet i slike prosjekter, men det er viktig å ta høyde for investeringer i reservedekning ved produksjonsstans og andre uforutsette hendelser. I Østfold er det spesielt store spillvarmemengder fra industrien. Denne varmeenergien har hittil i liten grad blitt utnyttet til større fjernvarmeformål. 7.5 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i luft, jord, sjøvann eller berggrunn. Ved å tilføre elektrisitet kan en få ut 2-4 ganger så mye energi. Det er en fordel at varmekilden har stabil temperatur. Se prinsippskisse av varmepumpe i figur 22. Varmepumper består av et lukket system der det sirkulerer et arbeidsmedium som enten er gass eller væske, avhengig av hva slags temperatur og trykk arbeidsmediet har. Når gass omdannes til væske, avgis varme, og den avgitte varmen kan benyttes til for eksempel oppvarming av boliger. På vei gjennom fordamperen får arbeidsmediet tilført så mye energi at det fordamper (går over fra væske til gass). Denne gassen suges inn i kompressoren der den komprimeres. Som følge av komprimeringen, øker trykket og temperaturen i gassen kraftig. Gass med høy temperatur skyves så inn i kondensatoren, der den møter vannet som har sirkulert i boligen, og blir nedkjølt. Som følge av denne nedkjølingen kondenserer gassen, og kretsløpet kan starte på nytt. Dette er i prinsippet den samme prosessen som foregår i et kjøleskap. Også der utvikles varme som slippes ut bak på kjøleskapet. Side 23 av 36

24 2 deler 1 del 3 deler lavtemp. + el. = varme varme Fordamper Kompressor Kondensator Strupeventil Figur 22 Prinsippskisse for varmepumpe [8] 7.6 Solenergi Solenergi er en fornybar energikilde som kan utnyttes til Elektrisitetsproduksjon ved hjelp av solceller Oppvarming av bygning ved bevisst valg av bygningsløsning (takvinduer og vinduer mot sør) Varmeproduksjon og overføring gjennom et solfanger- og varmefordelingssystem Utstyrskostnader har hittil vært begrensningen i forhold til en større utnyttelse av solenergi. Det finnes imidlertid løsninger for varmeproduksjon som nå konkurrerer med elektrisk oppvarming, og da særlig i nye boliger der man planlegger for solenergi fra starten av. En av de norske typehusprodusentene har nå kommet med et standardhus med soloppvarming, se figur 23. Figur 23 Typehus fra Systemhus med soloppvarming (kilde: Til høyre: Prinsippskisse solvarme Side 24 av 36

25 7.7 Vindkraft Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og vindmøller bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold. Myndighetene ønsker økt bruk av vindkraft, og har satt som mål at innen 2010 skal det produseres 3 TWh vindkraft i Norge. I Østfold er midlere vindhastighet mindre enn 8 m/s, som er NVE sin anbefalte grenseverdi for utbygging av vindkraft. I tillegg vil det kunne oppstå areal- og friluftskonflikter ved en storstilt satsning på vindkraft i Østfold. Imidlertid vil det kunne være aktuelt med enkeltanlegg der interessen er til stede. I Halden er det etablert en mindre vindmølle på Vik gård i Berg. Vindmølla leverer en effekt på ca 22 kw ved en vindhastighet på m/s (sterk kuling). Figur 24 Vindmølle 7.8 Små vannkraftanlegg Vannkraftanlegg defineres ofte som små når produksjonskapasiteten er under 10 MW, og der produksjon er begrenset til lokalt bruk. Av småkraftanlegg er det vanlig å betegne anlegg med produksjon under 100 kw for mikroanlegg og anlegg med produksjon mellom kw for minikraftverk. Mange elver er godt egnet for slike små vannkraftinstallasjoner, og teknologien er kjent og velprøvet. I Østfold er samlet potensial for ikke utbygde småkraftverk beregnet til 1,6 MW i produksjonskapasitet og en årlig energiproduksjon på 6,4 GWh. Ett av disse kan bygges i Rakkestad kommune i Rakkestadelva vest for sentrum og ovenfor de fire eksisterende vannkraftanleggene i vassdraget. For dette er det beregnet en produksjonskapasitet på 537 kw og årlig energiproduksjon på 2,19 GWh. 7.9 Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket Innenfor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering. Økte priser på energi har medført større interesse for slike tiltak. Ofte vil enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring kunne gi store besparelser. Det er i mange tilfeller lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Ved nybygging er det spesielt viktig å ta hensyn til løsninger som gir redusert energibruk og økt fleksibilitet. Side 25 av 36

26 De mest aktuelle tiltakene er knyttet til økt isolering (etterisolering), styring av varme- og ventilasjon, gjenvinning av varme fra prosesser, avløp og ventilasjon, samt styring og regulering av motorer og lys. For boliger er følgende enkle tiltak mest vanlige: redusert innetemperatur, redusert temperatur på varmtvann (min. 65 C), montere sparedusj, montere tettelister, skifte til lavenergipærer, slå av unødvendig lys, stenge rom som ikke benyttes, nattsenking av innetemperaturen og fotocelle/bevegelsessensorer på utelys. Av større tiltak er det etterisolering, vindusutskiftning, installasjon av varmepumper, pelletskaminer, nye vedovner, varmegjengvinning på ventilasjon, samt skifte/oppgradere varmesystemer som er mest aktuelle. Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) trådte i kraft De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 %. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at ca halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Skjerpede energikrav i TEK er et viktig miljø- og klimapolitisk tiltak, samtidig som det vil føre til reduserte energiutgifter. Enova har ulike støtteordninger for industri- og bygningssektoren i forbindelse med energiøkonomisering. De støtter også større varmeprosjekter for økt fleksibilitet og økt bruk av fornybar energi. Enova støtter med kr ,- til luft/vann varmepumper. For boligeiere tilbyr de rådgivningstelefon (grønt nummer , se forøvrig Side 26 av 36

27 8. Vurdering av alternative varmeløsninger i Rakkestad 8.1 Bakgrunn for valg av områder Ved valg av aktuelle områder for en nærmere vurdering kan følgende kriterier legges til grunn: Områder med stort oppvarmingsbehov Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller planlagt betydelig bruksendring Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med lokale energiressurser Områder med større utbredelse av vannbåren varme Når det gjelder alternative varmeløsninger for boliger er det i hovedsak tatt utgangspunkt i to store boligfelt nær Rakkestad sentrum. Dette gjelder feltene Fladstad med ca 160 boenheter og Prestergårdskogen ca 250 boenheter. Ved Degernes sentrum er det planlagt omdisponert et område på 82 daa til boligformål, og dette er forventet å gi ca. 100 nye boenheter. Samlet gir dette en forventet boligbygging innenfor sentrumsområdene på ca. 510 boenheter i planperioden Utnyttelse av lokale energiressurser Flere aktører i kommunen arbeider med planer om lokal energiproduksjon. Dette er i første rekke elektrisk kraft produsert med vindmøller eller mikrokraftverk i bekker/elver. Lokal varmeproduksjon til byggoppvarming eller produksjon er tatt i bruk i noe omfang. Energiråstoff som benyttes er halm, industriavfall og skogsflis. Rakkestad er en landbrukskommune og det er god tilgang av bioenergi fra jordbruket som halm, kornavrens og husdyrgjødsel. Av disse råstoffene er det bare halm som er unyttet til produksjon av varmeenergi i større omfang. Forøvrig viser statistikkene under avsnitt 4.3 at det er utstrakt bruk av ved til oppvarming, spesielt til boligoppvarming. Ca 25 % av boligenes energibehov dekkes opp med ved som råstoff. Side 27 av 36

28 8.3 Boligfelt på Fladstad Her er det planlagt nytt boligfelt med ca 160 boenheter. Hvis disse fordeler seg på eneboliger, rekkehus og lav blokkbebyggelse/terrassehus, vil forventet årlig energibehov til oppvarming være ca 1,6 GWh. Med et så betydelig varmebehov konsentrert på et begrenset område, bør også tilknytning til forbrenningsanlegg på industrifeltet vurderes. I denne sammenheng bør det også ses på andre større bygg i området med vannbårne varmeanlegg som kan tilkobles et fjernvarmeanlegg. Vi tenker da i første rekke på Rakkestad ungdomsskole, Skautun aldershjem og Fladstad barneskole. Det er viktig at det velges løsninger for byggene som gjør tilkobling til fjernvarmenett mulig uten for store innvesteringer. Fra SSB sin folke- og boligtelling i 2001, går det fram at andelen boliger i kommunen som har vannbårne varmeanlegg, enten i form av gulvvarme eller radiatorsystemer, ligger på 17 %. Dette skulle tilsi at mulig mottakere av fjernvarme på nærliggende boligområder er begrenset. 8.4 Boligfelt ved Prestegårdsskogen Boligbygging på feltet er påbegynt og det er planlagt ca 250 boenheter på området. Med hovedsakelig eneboliger vil vi her ha et totalt varmegrunnlag på rundt 3,0 GWh. Med anlegg av en slik størrelse vil utsiktene for lønnsom drift av et felles varmeanlegg øke, men også her vil man være avhengig av offentlig investeringsstøtte. Består boligfeltet i hovedsak av eneboligbebyggelse, og det i tillegg er omfattende sprengningsarbeid, vil fjernvarmeløsninger være mindre aktuelle. I de tilfeller der individuelle løsninger er mest aktuelle, kan man imidlertid samarbeide om innkjøp av for eksempel pelletskaminer, rentbrennende ovner, individuelle varmepumper mm. Kommunen kan da enten selv, eller gjennom krav til utbygger, stå for koordineringen av slike løsninger. For øvrig gjelder de samme forhold som er nevnt under kapittel Boligfelt på Kirkeng i Degernes Her er det planlagt nytt boligfelt med ca 100 boenheter i nær tilknytning til Kirkeng boligområde. Hvis disse i hovedsak bygges som eneboliger, vil forventet årlig energibehov til oppvarming være ca 2,0 GWh. For dette feltet vil også kollektiv varmeforsyning fra felles varmesentral kunne være en aktuell løsning. Det er viktig at det velges løsninger i byggene som gjør tilkobling til et nærvarme-/fjernvarmenett mulig uten for store innvesteringer. Side 28 av 36

29 8.6 Utvidelse av eksisterende industriområde vest for Rakkestad sentrum Som beskrevet tidligere er det igangsatt en utbygging av forbrenningsanlegget, slik at det også kan levere varmtvann til eksisterende og nye bygg på området. Det forventes derfor at de fleste eksisterende byggene med vannbårne varmeanlegg tilknyttes fjernvarmenettet, og at det samme vil gjelde alle nybygg. 8.7 Industriområde Rudskogen På Rudskogen industriområde er det ca 900 daa som er avsatt til industriutbygging. Faktorgruppen i Sarpsborg har bygd ny fabrikk for produksjon av boliger på området. Bygningsmassen er på om lag m 2 inklusiv administrasjonsbygg. Det er etablert et biobrenselanlegg basert på halm for levering av varme til fabrikken og eventuelle andre varmeavtagere i området. Varmesentralen har kjel for halm/pellets på 1,0 MW og oljekjel på 2,0 MW som reserve. Årlig varmeleveranse er forventet å bli ca 3,0 GWh. For fremtidige nybygg som ikke tilknyttes varmesentralen ved den nye fabrikken, vil varmeløsinger basert på de fornybare energikildene flis, pellets, halm eller varmepumpe være aktuelle. 9. Aktuelle nasjonale støtteordninger 9.1 Enova SF Det statlige foretaket Enova administrerer et energifond som tilføres midler fra et påslag på nettariffen på 1 øre/kwh. I tillegg skal det nå bygges opp et fond på 20 mrd. kr til fornybar energi og energieffektivisering. Enova har etablert ulike støtteprogrammer der energibrukerne kan søke om delfinansiering av prosjekter og tiltak for å redusere energibruken eller for konvertering til nye fornybare energikilder. Enova prioriterer prosjekter som gir størst mulig energiutbytte (kwh/støtte-kr). Støtten skal være utløsende for å få gjennomført tiltaket. Støttebeløpet varierer fra % av totalkostnaden. De mest aktuelle programmene er: Energibruk, industri Energibruk, bolig, bygg og anlegg Fjernvarme, nyetablering Lokale energisentraler Vindkraftprogram Biogassproduksjon Kommunal energi- og miljøplanlegging Sistnevnte program gir støtte til kommuner som utarbeider kommunale energi- og klimaplaner, samt støtte til utredning av mulige prosjekter for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. Det kan også søkes om støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Se for mer informasjon. Side 29 av 36

30 9.2 Innovasjon Norge, bioenergiprogrammet Innovasjon Norge har et Bioenergiprogram som skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder. Programmet har to satsingsområder: Bioenergi i landbruket og flisproduksjon. Bioenergiprogrammet har tidligere kun hatt som mål å stimulere bønder og skogeiere til å bruke mer fornybare energikilder. I 2009 er programmet blitt utvidet, og har også som mål å stimulere til flisproduksjon blant alle målgrupper innen bransjen. Det er fylkeskontorene til Innovasjon Norge som behandler søknadene om støtte [11]. Se for mer informasjon. Side 30 av 36

31 10. Ordliste Bioenergi/biobrensel: energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W]. Energi: evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former, som potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk og så videre. Energibruk: bruk av energi. Må knyttes til et objekt for å gi mening, for eksempel energibruken til et bygg. Energibærer: fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: et mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet areal og energibruket. Energiforvaltning: styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: fellesbenevnelse på ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert nytte, for eksempel å senke romtemperaturen. Energitjeneste: den tjenesten vi ønsker utført ved hjelp av energibruket vårt, for eksempel oppvarming, belysning og framdrift. Energiøkonomisering (ENØK): alle de samfunnsøkonomiske forbedringene i energisystemet og bruken av energi som fører til høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet, og som gir et bedre miljø. Enova: statlig foretak, etablert for å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Virksomheten finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statbudsjettet. Se for mer informasjon. Side 31 av 36