Orientering: Møteinnkalling. Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 NB Merk tidspunkt

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 NB Merk tidspunkt Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / eller Toril.Skram@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kjell Neergaard ordfører Toril Skram bysekretær Orientering: Sentrumsplanen (kommunedelplan for Kristiansund sentrum), ved Byplansjef Odd Arild Bugge og Avdelingsleder regulering, Jan Brede Falkevik. Saken skal behandles med innstilling om utlegging til offentlig ettersyn i plan- og bygningsrådet 29/6. 1

2 Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Arkiv- saksnr PS 17/42 Godkjenning av protokoll fra tidligere møter 2015/35821 PS 17/43 Klimaregnskap / PS 17/44 Regnskap 2016 Kristiansund Havnekasse 2017/1317 PS 17/45 Regnskap 2016 Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF 2017/1317 PS 17/46 Regnskap Kristiansund kommune /1317 PS 17/47 Årsrapport 2016 for Kristiansund kommune 2017/1317 PS 17/48 Endring av vedtekter for de kommunale barnehagene i Kristiansund 2014/396 PS 17/49 Kvalitetsmelding for grunnskolen / PS 17/50 R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya - behandling av klager på vedtatt reguerlingsplan PS 17/51 PS 17/52 PS 17/53 R-289 PARK OG BARNEHAGE I KARIHOLA, DETALJREGULERING - 2. GANGS BEHANDLING Alternative forslag til etablering av areal til hundelufting i Kristiansund kommune Overskridelser i budsjett ved bygging av hall over kunstisbanen - søknad om tilleggsfinansiering 2008/ / / /1086 PS 17/54 Utvikling av Atlanten Idrettspark 2015/32016 PS 17/55 Kommuneplanens samfunnsdel , høring og offentlig ettersyn 2016/3447 PS 17/56 Regiontilknytning for deler av Nordmøre 2016/2340 PS 17/57 Oppnevning av representanter til stemmestyrene 2016/1691 PS 17/58 PS 17/59 Søknad om permisjon fra politiske verv i Kristiansund kommune - John Erik Aandahl (AP) Søknad om permisjon fra politiske verv i Kristiansund kommune - Trond Nikolaisen (SP) 2015/ /

3 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Toril Skram Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 17/ Bystyret 17/ Godkjenning av protokoll fra tidligere møter Vedlegg: Protokoll fra møte Protokoll fra møte Protokoll fra møte Saken legges frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling Protokoll fra møte godkjennes. Protokoll fra møte godkjennes. Protokoll fra møte godkjennes. Behandling i Bystyret Ordfører orienterte om at på grunn av feil i saks- og møtebehandlingssystemet til kommunen var ikke protokollene tilgjengelige. Ordfører foreslo at saken utsettes. Bystyret gjorde følgende enstemmige Saken utsettes. vedtak Saksopplysninger Denne saken gjelder godkjenning av protokoller fra bystyremøte og (oppmøteprotokoll) og

4 Det vises til overnevnte protokoller. Bystyremøte var en strategisamling uten saksbehandling og protokollen viser kun oppmøte. Protokoller fra politiske møter i Kristiansund kommune publiseres fortløpende på kommunens hjemmeside, det har vært betydelige tekniske utfordringer knytt til dette. Ordførerens vurdering Ordføreren rår til at tilgjengelige protokoller godkjennes. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: Dokumenter knytt til saken, og behandling av denne, publiseres på kommunens hjemmeside. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Kjell Neergaard ordfører Toril Skram bysekretær 4

5 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kjetil Tore Fjalestad Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Bystyret 17/ Klimaregnskap 2016 Vedlegg 1 Klimaregnskap 2016 for Kristiansund kommune 2 Matrise Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp Saken legges frem for Formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Formannskapet tar klimaregnskap for 2016 til orientering. Det avsettes kr fra formannskapets reserverte tilleggsbevilgning til å videreføre arbeidet med utarbeidelse av klimaregnskap for Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen i møtet gjorde formannskapet følgende enstemmige Vedtak Formannskapet tar klimaregnskap for 2016 til orientering. Det avsettes kr fra formannskapets reserverte tilleggsbevilgning til å videreføre arbeidet med utarbeidelse av klimaregnskap for

6 Saksopplysninger Denne saken gjelder oppfølging av politisk vedtak om reduserte klimagassutslipp fra Kristiansund kommuneorganisasjon, bystyret sak 15/ Saksframlegget beskriver en status i klima-arbeidet, presentasjon av klimaregnskap for 2016, samt forslag til videreføring av dette. I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet den 14/ følgende enstemmige Vedtak: «Formannskapet ber rådmannen utarbeide kommunalt klimaregnskap slik det framgår av saksframlegget. Kostnader inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester dekkes av formannskapets tilleggsbevilgningskonto.» Arbeidet er gjennomført som planlagt, og regnskap samt plan for videreføring følger vedlagt. Kommunal klimagruppe er etablert med deltakere fra relevante sektorer, Eiendomsdrift, Kommunalteknikk, Økonomi/innkjøp og Samfunnsutviklings-enhet. Etter anbudsrunde er CO2Focus valgt som leverandør av dataprogram for klimaregnskap, CEMAsys. (Internasjonal målemetode GHG-protokollen) CO2focus er også ansvarlig for å utarbeide vedlagt klimaregnskapsrapport. Vedlagt klimaregnskap viser status for 2016 målt i CO2- ekvivalenter som er en beregnet felles måleenhet for utslipp av klimagasser. Det er grunn til å tro at videre arbeid med klimaregnskap vil gi et økende omfang og presisjon. Vi mener likevel at regnskapet slik det her er presentert er godt nok for å gi gode styringsdata mot reduserte utslipp fra vår kommuneorganisasjon. I eget vedlegg følger forslag til prioriterte klimatiltak for kommunen. Flere av disse tiltakene er allerede igangsatt, andre innarbeides i kommunens handlingsprogram og andre styringsdokumenter. Tiltaksforslag er presentert i en matrise for å gi et bilde av antatt nytteverdi for Det er først når vi har tilvarende tall for 2017 at vi får se om organisasjonen er inne i en ønsket utvikling. Gruppen har utformet en egen prosedyre for klimaarbeidet i kommunen. Ut i fra nasjonale føringer, vil klima også være et gjennomgående tema i samfunnsplanen. For å kunne videreføre klimaarbeidet ønsker vi å videreføre samarbeide med CO2Focus. Kostnader til lisenser og konsulenttjenester anslås til å komme på samme nivå som for 2016, kr

7 Rådmannens vurdering Den kommunale klimagruppen har levert et godt og nyttig underlag for kommunens videre utviklingsarbeid. Gjennom innsamling av data og en ryddig og forståelig presentasjon får vi et kunnskapsbasert grunnlag for å iverksette tiltak. Erfaringene med systemleverandøren er meget gode. Arbeidet bør fortsette slik klimagruppa foreslår. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Meget positive Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: Vanlig kunngjøring. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef 7

8 ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2016 For Kristiansund kommune Rapport levert av CO2focus AS 8

9 Prosjektbeskrivelse Den følgende rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kristiansund kommune som ønsker et totalt energi- og klimaregnskap for Rapporten er utarbeidet av CO2focus AS ved rådgiver Johanne Ness. Kjetil Tore Fjalestad, Francisca Cunha, Asle Andre Orseth og Asgeir Jordahl i Kristiansund kommune, har gitt nødvendig underlagsdata for klimaregnskapet. CO2focus AS Oslo, 24. April

10 INNHOLD 1. Innledning Metode GHG-protokollen Klimaregnskap for Kristiansund kommune Usikkerhet i beregningen Organisasjonskart Kristiansund kommune Klimagassutslipp for Kristiansund kommune Administrasjon Eiendomsdrift Helse og Omsorg Kommunalteknikk Kultur Utdanning og Oppvekst Forklaring på de viktigste klimagassene og noen sammenlikninger Referanser

11 Figurer Figur 1: Scope 1, 2 og 3 fra GHG-protokollen... 5 Figur 2: Organisasjonskart Kristiansund kommune... 7 Figur 3: Totale klimagassutslipp, Kristiansund kommune... 9 Figur 4: Utslipp per Scope og kategori Tabeller Tabell 1: Totale utslipp Kristiansund kommune Tabell 3: Nøkkelindikatorer, Kristiansund kommune... 9 Tabell 4: Utslipp Administrasjon Tabell 6: Nøkkelindikatorer, Administrasjon Tabell 7: Utslipp Eiendomsforvaltning Tabell 9: Nøkkelindikatorer, Eiendomsdrift Tabell 10: Utslipp Helse og Omsorg Tabell 12: Nøkkelindikatorer, Helse og Omsorg Tabell 13: Utslipp Kommunalteknikk Tabell 15: Nøkkelindikatorer, Kommunalteknikk Tabell 16: Utslipp Kultur Tabell 18: Nøkkelindikatorer, Kultur Tabell 19: Utslipp Utdanning og Oppvekst Tabell 21: Nøkkelindikatorer, Utdanning og Oppvekst

12 1. Innledning Hensikten med oppdraget er å beregne Kristiansund kommunes klimagassutslipp. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak og det er en forutsetning for å kunne måle effekten av tiltak og bidrar til å øke bevisstheten rundt klimaproblematikken. Denne årlige rapporten gjør Kristiansund kommune i stand til å måle utslipp og nøkkeltall, og dermed evaluere seg selv over tid. Kristiansund kommune ønsker å utarbeide et klimaregnskap for 2016, som bl.a. skal benyttes i oppfølgingen av kommunens energi- og klimaplan. Denne rapporten tar for seg klimaregnskap for kommunens drift i Klimaregnskapet beregnes basert på fysiske data fordelt på kommunens tjenesteområder. Innhenting av data er basert på faktisk forbruksdata innhentet via Kristiansund kommunes ansatte med bidrag fra eiendomsforvaltning, økonomi og kommunalteknisk drift. 4 12

13 2. Metode 2.1. GHG-protokollen GHG-protokollen er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Protokollen deler utslippene inn i 3 deler, eller Scopes. Hensikten med inndeling i ulike Scopes er for å unngå dobbelttelling av utslipp. Klimaregnskapet er delt inn etter hvordan kommunen er organisert sektorvis i tjenesteområder. For å kunne sammenligne utslippene gjøres de om til CO 2-ekvivalenter (CO 2e) etter en fast omregningsnøkkel. I henhold til GHG-protokollen skal følgende klimagasser inkluderes; CO 2, CH 4, N 2O, HFCer, PFCer og SF 6. Figur 1: Scope 1, 2 og 3 fra GHG-protokollen Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope 2: Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/- kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringer er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av 5 13

14 klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren. Scope 3: Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk Scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med Klimaregnskap for Kristiansund kommune Klimaregnskapet for kommunen leveres for Scope 1, 2 og 3. Scope 3 gjelder kommunens egne innkjøp, og innkjøp gjort av kommunale og interkommunale foretak. er begrenset til avfall, flyreiser, kjøregodtgjørelse og skoleskyss. Utslippene beregnes ved at CO2focus og kommunen rapporterer inn forbruksdata i kostnader eller volum i CEMAsys, som videre omregnes til utslipp og klimafotavtrykk. Klimaregnskapet er primært basert på reelle forbruksdata, og sekundært estimater hvis ikke forbrukstall er tilgjengelig. Forbruksdata og beregnede utslipp fordeles etter kommunens organisasjonsstruktur. Ettersom dette er det første året Kristiansund har jobbet med å utrede et klimaregnskap, vil det nødvendigvis være et forbedringspotensial når det kommer til innsamling av data og datakvalitet i årene fremover Usikkerhet i beregningen Det er alltid en viss usikkerhet forbundet med beregning av CO2-utslipp. Det kan være feil i kildene der data er hentet inn, eller i målt forbruk. I tillegg er det deler av klimaregnskapet som er estimert. For Kristiansund kommune er det estimert forbruk av drivstoff for skoleskyss, og estimert avfallsmengde basert på antall dunker og liter per dunk. Estimatene er beregnet ut ifra gode kilder på forbrukstall, og er dermed gode estimater Organisasjonskart Kristiansund kommune Klimaregnskapet knyttet til driften av Kristiansund kommune er delt inn i seks sektorer basert på kommunens organisasjonskart. Disse er: Administrasjon; Helse og Omsorg; Kultur; Eiendomsdrift; Kommunalteknikk; og Utdanning og Oppvekst. 6 14

15 Figur 2: Organisasjonskart Kristiansund kommune 7 15

16 3. Klimagassutslipp for Kristiansund kommune For å kunne gi en oversiktlig presentasjon av totale klimagassutslipp relatert til driften av Kristiansund kommune, samt utslipp fordelt på overordnede enheter, presenterer rapporten først en enkel fremstilling av totale utslippstall og en forklaring av resultatene, for så å vise spesifikke utslippstall for hver sektor. Tabell 1: Totale utslipp Kristiansund kommune 2016 Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Utslipp (fordeling) Transport % Diesel (B5) liter % Diesel liter % Petrol car avg. Leiebiler km % Diesel car avg. Leiebiler km % Stasjonær forbrenning % Propan kwh % Bioenergi Fiskeolje kwh Kjølegasser % R-404 A 20.0 kg % R-422 D 20.0 kg % R-407 A 20.0 kg % Scope 1 total % Elektrisitet* % Elektrisitet Nordisk miks kwh % Varme Spillvarme kwh Scope 2 total % Flyreiser % Fly nordisk pkm % Forretningsreiser % Buss regional pkm Ferge - Bilpassasjerer pkm Km-godtgj. bil(no) km % Km-godtgj. el-bil(no) km Diesel (B5) car avg. WTT liter % Avfall % Restavfall, forbrenning 2376 m % Papir, gjenvinning 387,50 m % Hurtigbåt: Tr.heim -Kr.sund % Transporttjenester (diesel) liter % Skoleskyss % Diesel (B5) liter % Scope 3 total % Total % *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedsbasert metode)

17 Tabell 2: Nøkkelindikatorer, Kristiansund kommune Navn Enhet 2016 Sum kwh/m Totalt energiforbruk Scope 1+2 MWh Totale utslipp (S1+S2+S3) tco2e Totalt tco2e/omsetning tco2e 1.4 Totalt tco2e/innbyggere tco2e 0.1 Totalt tco2e/årsverk antall 1,6 Innbyggere antall Omsetning mill NOK Årsverk antall Sum kvadratmeter m Figur 3: Totale klimagassutslipp, Kristiansund kommune 9 17

18 Driften av Kristiansund kommune hadde i 2016 et totalt klimagassutslipp på tonn CO2-ekvivalenter (tco2e). Klimagassutslippene fordeler seg i 2016 med tco2e, 43%, til Scope 1, 1113 tco2e, 43%, til Scope 2 og 359 tco2e, 14%, til Scope 3. Scope 1 Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i kommunens kjøretøy (eiet, leiet, leaset). Bruk av anleggsdiesel, diesel (B5) og bensin står i 2016 for utslipp tilsvarende 870 tco2e. Vedlikehold og brøyting inngår også her. Stasjonær forbrenning: Bruk av propan og bioenergi (fiskeolje). Propan sto i 2016 for et utslipp tilsvarende 66 tco2e. Bioenergi er ikke tilknyttet klimagassutslipp, og forbruket av fiskeolje var på MWh. Kjølegasser: Forbruk av kjølegasser utgjorde 175 tco2e i Scope 2 Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i egen-eide eller leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks med en faktor på 0,056 kgco2e per kwh. Utslippene fra elektrisitetsbruk var tco2e i Elektrisitet med en markedsbasert faktor er presentert under tabellene i denne rapporten. Ettersom Kristiansund kommune ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier (OG) for sitt elektrisitetsforbruk i 2016 er faktoren Nordisk residualmiks brukt (Ref. RE-DISS, 2015). I 2016 var utslipp fra elektrisitetsforbruk tco2e ved bruk av markedsbasert faktor. Den nye praksisen med å presentere utslippene fra elektrisitetsforbruk med to ulike utslippsfaktorer er videre forklart under Scope 2 i Metode og kilder. Spillvarme: Målt forbruk av overskuddsvarme i egen-eide eller leide lokaler/bygg. Bruk av spillvarme er ikke tilknyttet klimagassutslipp. I 2016 ble det brukt spillvarme tilsvarende 496 MWh. Scope 3 For indirekte utslipp (Scoop 3) er de fleste utslippskildene, med unntak av skolebuss og noen avfallstjenester, registrert samlet under Administrasjon i regnskapet. Flyreiser: Målt i personkilometer (pkm) per region. Utslipp fra flyreiser i 2016 tilsvarer 14,3 tco2e. Forretningsreiser: Reise med ferge, buss og bil tilsvarte 83 tco2e i Det var godtgjørelse for diesel/bensinbil som utgjør det klart største utslippet innen kategorien forretningsreiser. Det ble gitt godtgjørelse for km i 2016, som gir et utslipp på 77 tco2e. Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfraksjoner, samt behandlingsmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). Avfallsmengde er estimer basert på antall dunker og antall tømminger ved kommunale bygg. Avfall sto for et utslipp på 240,4 tco2e i Hurtigbåt: Trondheim Kristiansund: Estimert forbruk av drivstoff for reiser med hurtigbåten mellom Trondheim og Kristiansund for kommunens ansatte. Estimatet er basert på tall fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune, der dieselforbruk pr passasjer for strekningen er multiplisert med antall forretningsreiser i Utslippene fra forretningsreiser med Hurtigbåt står for et utslipp på 3,5 tco2e i Skoleskyss: Estimert forbruk av diesel (B5) fra skoleskyss med buss. Kristiansund kommune er ansvarlige for skoleskyss for innbyggere i kommunen. Utslippet fra skoleskyss i 2016 var på 17,4 tco2e, og ble estimert ut ifra busstype, antall km kjørt og gjennomsnittlig drivstofforbruk for bussen

19 Figur 4: Utslipp per Scope og kategori 11 19

20 3.1. Administrasjon Tabell 3: Utslipp Administrasjon 2016 Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslipp (MWh) (tco2e) (fordeling) Transport % Diesel (B5) IT avdeling liter % Diesel car avg. Leiebiler km % Kjølegasser % R-404 A 20.0 kg % R-422 D 20.0 kg % Scope 1 total % Elektrisitet* % Elektrisitet Nordisk miks Rådhus eks butikker kwh % Varme Spillvarme Rådhuset kwh Scope 2 total % Flyreiser % Fly nordisk pkm % Forretningsreiser % Buss regional pkm % Ferge - Bilpassasjerer pkm % Km-godtgj. bil(no) km % Km-godtgj. el-bil(no) km Diesel (B5) car avg. WTT liter % Hurtigbåt: Tr.heim - Kr.sund % Transporttjenester (diesel) liter % Scope 3 total % Total % *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedsbasert metode) Tabell 4: Nøkkelindikatorer, Administrasjon Navn Enhet 2016 Sum kwh/m Sum kvadratmeter m Sum energiforbruk per lokasjon MWh Totalt energiforbruk Scope 1+2 MWh Totale utslipp (S1+S2+S3) tco2e

21 3.2. Eiendomsdrift Tabell 5: Utslipp Eiendomsforvaltning 2016 Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslipp (MWh) (tco2e) (fordeling) Transport % Diesel (B5) Bygg og Eiendom liter % Diesel car avg. Leiebiler km % Stasjonær forbrenning Bioenergi Fiskeolje kwh Scope 1 total % Elektrisitet* % Elektrisitet Nordisk miks Brannstasjonkvartalet kwh % Scope 2 total % Avfall % Restavfall, forbrenning Plan og bygning +kommunale boliger 56.0 m % Papir, gjenvinning Plan og bygning +kommunale boliger 65.4 m % Scope 3 total % Total % *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedsbasert metode) Tabell 6: Nøkkelindikatorer, Eiendomsdrift Navn Enhet 2016 Sum kwh/m Sum kvadratmeter m Sum energiforbruk per lokasjon MWh Totalt energiforbruk Scope 1+2 MWh Totale utslipp (S1+S2+S3) tco2e

22 3.3. Helse og Omsorg Tabell 7: Utslipp Helse og Omsorg 2016 Energi Utslipp Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet (MWh) (tco2e) (fordeling) Transport % Diesel (B5) Hjemmehjelpstjeneste liter % Petrol car avg. Leiebiler km % Diesel car avg. Leiebiler km % Scope 1 total % Elektrisitet* % Elektrisitet Nordisk miks Bergan sykehjem eks omsorgsboliger kwh % Elektrisitet Nordisk miks Frei Adm.bygg kwh % Elektrisitet Nordisk miks Frei sykehjem kwh % Elektrisitet Nordisk miks Kringsjå sykehjem kwh % Elektrisitet Nordisk miks Rokilde sykehjem kwh % Elektrisitet Nordisk miks Storhaugen helsehus kwh % Scope 2 total % Avfall % Restavfall, forbrenning m % Papir, gjenvinning m % Scope 3 total % Total % *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedsbasert metode) Tabell 8: Nøkkelindikatorer, Helse og Omsorg Navn Enhet 2016 Sum kwh/m Sum kvadratmeter m Sum energiforbruk per lokasjon MWh Totalt energiforbruk Scope 1+2 MWh Totale utslipp (S1+S2+S3) tco2e

23 3.4. Kommunalteknikk Tabell 9: Utslipp Kommunalteknikk 2016 Energi Utslipp Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet (MWh) (tco2e) (fordeling) Transport % Diesel (B5) Byingeniør -eide Kjøretøy liter % Diesel (B5) Byingeniør -leasede Kjøretøy liter % Diesel (B5) Parkvesen liter % Diesel (B5) Renovasjon liter % Diesel Maskiner kommunalteknikk liter % Diesel Maskiner Parkavdelingen liter % Diesel Vedlikehold og Brøyting liter % Scope 1 total % Elektrisitet* % Elektrisitet Nordisk miks Gatelysanlegg kwh % Elektrisitet Nordisk miks Pumpestasjoner kwh % Elektrisitet Nordisk miks KT unntatt gatelys og pumper kwh % Scope 2 total % Avfall % Restavfall, forbrenning 13.7 m % Papir, gjenvinning 6.9 m Scope 3 total % Total % *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedsbasert metode) Tabell 10: Nøkkelindikatorer, Kommunalteknikk Navn Enhet 2016 Sum energiforbruk per lokasjon MWh Totalt energiforbruk Scope 1+2 MWh Totale utslipp (S1+S2+S3) tco2e

24 3.5. Kultur Tabell 11: Utslipp Kultur 2016 Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslipp (MWh) (tco2e) (fordeling) Transport % Diesel (B5) Idrettsanlegg liter % Diesel liter % Stasjonær forbrenning % Propan Atlanten idrettspark kwh % Kjølegasser % R-407 A Atlanten Idrettspark 20.0 kg % Scope 1 total % Elektrisitet* % Elektrisitet Nordisk miks Atlanten idrettspark kwh % Elektrisitet Nordisk miks KSU bibliotek kwh % Scope 2 total % Avfall % Restavfall, forbrenning m % Papir, gjenvinning 27.5 m % Scope 3 total % Total % *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedsbasert metode) Tabell 12: Nøkkelindikatorer, Kultur Navn Enhet 2016 Sum kwh/m Sum kvadratmeter m Sum energiforbruk per lokasjon MWh Totalt energiforbruk Scope 1+2 MWh Totale utslipp (S1+S2+S3) tco2e

25 3.6. Utdanning og Oppvekst Tabell 13: Utslipp Utdanning og Oppvekst 2016 Energi Utslipp Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet (MWh) (tco2e) (fordeling) Stasjonær forbrenning % Propan Atlanten u-skole kwh % Scope 1 total % Elektrisitet* % Elektrisitet Nordisk miks Allanengen skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Atlanten u-skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Bjerkelund skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Dalabrekka skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Dale barnehage kwh % Elektrisitet Nordisk miks Dale barneskole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Fløya barnehage kwh % Elektrisitet Nordisk miks Fosna barnehage kwh % Elektrisitet Nordisk miks Frei skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Frei u-skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Gomalandet skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Heinsa barnehage kwh % Elektrisitet Nordisk miks Innlandet skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Juulenga barnehage kwh % Elektrisitet Nordisk miks Karihola og Lilleputten barnehage kwh % Elektrisitet Nordisk miks KSU voksenopplæring kwh % Elektrisitet Nordisk miks Myra barnehage kwh % Elektrisitet Nordisk miks Nordlandet barneskole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Nordlandet u-skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Rensvik og Rensvikstubben barnehage kwh % Elektrisitet Nordisk miks Rensvik skole kwh % Elektrisitet Nordisk miks Røsslyngveien bh kwh % Varme Spillvarme Atlanten u-skole kwh Scope 2 total % Avfall % Restavfall, forbrenning m % Papir, gjenvinning m % Skoleskyss % Diesel (B5) liter % Scope 3 total % Total % *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedsbasert metode)

26 Tabell 14: Nøkkelindikatorer, Utdanning og Oppvekst Navn Enhet 2016 Sum kwh/m Sum kvadratmeter m Sum energiforbruk per lokasjon MWh Totalt energiforbruk Scope 1+2 MWh Totale utslipp (S1+S2+S3) tco2e

27 Forklaring på de viktigste klimagassene og noen sammenlikninger CO 2 CH 4 N 2O CO 2 -ekv. Karbondioksid er en svært vanlig gass med stor betydning i naturens eget kretsløp. CO2 er også en av 6 drivhusgass som dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff. Alt fossilt brennstoff bidrar til ekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren. Forbrenning av biobrensel inngår i naturens eget kretsløp og er sådan klimanøytralt. Metan er en gass som dannes ved nedbryting av organisk materiale og en svært vanlig klimagass som er 21 ganger sterkere enn CO 2. Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og finnes også i de andre fossile energibærerne. Lystgass/dinitrogenoksid er en drivhusgass som er 310 ganger kraftigere en CO 2 og som hovedsakelig stammer fra jordbruket og bruk av kunstgjødsel. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO 2 ekvivalenter for at de skal kunne sammenliknes med hverandre. Metoden kalles også for Global Warming Potential. Det kan være vanskelig å forestille seg hva et tonn CO 2 innebærer dersom man ikke har noe å sammenlikne med. Her er noen relative størrelser: 1 gjennomsnittlig norsk bil slipper ut ca. 2,3 tonn CO2e i året 1 kg storfekjøtt utgjør ca. 25 kilo CO2e (Produksjon og distribusjon) 1 gjennomsnittlig nordmann har et årlig utslipp på 10,4 tonn CO2e Norge slapp ut ca. 54 millioner tonn CO2e i

28 Referanser DEFRA (2016) guidelines to DEFRA/DECC s GHG conversion factor for company reporting (updated ). Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (DEFRA). IEA (2015). CO2 emission from fuel combustion: Highlights (2015 edition). International Energy Agency (IEA), Paris. IEA (2015). Electricity information (2015 edition). International Energy Agency (IEA), Paris. IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014). OFV (2016). Bilstatistikk Opplysningsrådet for Veitrafikken, RE-DISS (2015). Reliable disclosure systems for Europe Phase 2: European residual mixes. WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA. WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corportate standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA

29 Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Et mulighetsbilde, Kristiansund kommuneorganisasjon Figurene under illustrerer antatt forbedringspotensial for kalenderåret 2017.Tiltaksforslagene under blir sortert vertikalt i matrisene avhengig hvor stort potensialet til forbedring blir vurdert. Krav til innsatsfaktorer, som kompetanse, kapital og kapasitet, blir sortert horisontalt. Fig. 1. Antatt høgest potensial Økende potensiale til forbedring Kristiansund kommuneorganisasjon Lav innsats 3 Noe innsats 2 Stor innsats 1 Svært stor innsats (kostbart, arbeidskrevende og /eller kompetansekrevende) 4 Svært stort potensial Energiledelse med definert bemanning og mandat. Gjøre avtale om kjøp av strøm med fornybar opprinnelsesgaranti Få på plass verktøy eller metoder for å kartlegge klimafotavtrykk for alle anskaffelser bruke klimafotavtrykk som tildelingskriterium der dette er mulig. Ny arealplan Regional areal og transportplanlegging Gatelys med nattstyring og LED-lys. Videreføring av igangsatt prosjekt. Utbygd Campus/høyskole til sentrum Påvirke til bedret klimavennlig adferd i næringsliv og kommunesamfunnet ellers CO2 reduksjon Budsjett 3 Stort potensial Bruke av Skype4B i stedet for reise til møter. God klimakommunikasjon: Bevisstgjørende tiltak: Sjekklister og rutinebeskrivelser for god klimaadferd. Eks: Rutiner for avfallssortering. Opplæringstiltak: Beskrive god klimaadferd og effektive klimatiltak og om klimatilpasning. Motivasjon av ansatte (ville, vite, kunne) Videokonferanser i stedet for reise til møter. Bevisstgjøring og tiltaks-fokusering ved miljøsertifisering. (Miljøfyrtårn, ISO 14001) Innfør verktøy for miljøstyring i anskaffelser, fra anskaffelsesprosess til kontraktsoppfølging Klimakommunikasjon: Klimaarbeid i samarbeid med skole Gratis sundbåt Utbygd sykkelinfrastruktur Landstrøm til Kristiansunds Havn Ladestasjoner for alternativ energikilde Holdningsskapende: Kommunen som forgangsbilde for god klimaadferd. CO2 reduksjon Budsjett Økende krav til innsatsfaktorer 29

30 Fig. 2 Antatt lavere potensial Økende potensiale til forbedring 4 Lav innsats 3 Noe innsats 2 Stor innsats 1 Svært stor innsats (kostbart, arbeidskrevende og /eller kompetansekrevende) 2 Noe potensial Bedre rutiner for å skru av/ned belysning, oppvarming og el-utstyr. Legge til rette og påvirke til bedre sortering, gjenvinning, gjenbruk av avfall. Prioritere nyinnkjøp av kommunale el.biler og maskiner framfor kjøretøy med fossilt brensel Økt bruk av kollektiv transport, mindre hurtigbåt, fly, og bilbruk. Serviceavtaler på SD-anlegg og tilhørende automatikkutstyr samt kommunens EOS anlegg Lekkasjesøking og lekkasjetetting av bygg med høyt energiforbruk Bedre info om kollektivtrafikk Parkeringsrestriksjoner Bytte ut gamle varmegjenvinnere på ventilasjonsanlegg til moderne typer med høyere virkningsgrad Bytte ut energikrevende lys til LED Tilleggs- isolere bygg med høyt energiforbruk Bedre holdeplass infrastruktur Bedre logistikk for kollektiv transport, Hyppighet, kapasitet Bytte av kloakkpumper Økt energibruk pga flere pumper og nytt renseanlegg, men mer energieffektiv transport av kloakk. Installere SD-anlegg på bygg som ikke har i dag Bytte ut gamle vinduer til vinduer med energiglass og lave u-verdier CO2 reduksjon Budsjett 1 Lite potensial Tilrettelegging og motivering: Sykle til jobben. Forgangsbilde: Innkjøp av kommunal firmasykkel (er ) Bedre sortering av avfall Politiker-opplæring/ Orientering klimaspørsmål i Kristiansund CO2 reduksjon Budsjett Økende krav til innsatsfaktorer Kommentar: «Klassifisering» av tiltakene i matrisene er en teoretisk øvelse basert på forslagene til klimagruppens medlemmer. En vel så viktig nytte av disse matrisene er å gi en oversikt over mulige tiltak. Vi håper at forslagene også vil gi ideer til flere og bedre tiltak. Etter hvert som klimaarbeidet vil utvikle seg, håper vi at matrisen kan brukes som grunnlag for klimabudsjett der vi kan oppgi estimat på forbedret utslipp i CO2 e. Mange av tiltakene som er foreslått, er allerede igangsatt. Disse vil gi uttelling over flere år i økende omfang. Effekthorisonten vil variere med type tiltak. Klimagassutslipp i 2016 vil bli målt mot klimaregnskapstallene for

31 Klimagruppen anbefaler at tiltak som gir svært stor forbedringseffekt med lav innsats blir prioritert, men også tiltak som gir lavere effekt med lav innsats bør iverksettes raskt. Tiltak som gir stor utslippsreduksjon på lengere sikt, må også planlegges som viktige tiltak i framtida, sjøl om potensialet er lite for Kommunal Klimagruppe: Joanne Haigh (tidl. Francisca Cuna), Asgeir Jordahl (For Stein Inge Jørgensen), Asle Orseth, Odd-Arild Bugge, Kjetil Tore Fjalestad. Kontaktperson. Kjetil Tore Fjalestad Miljøvernkoordinator 31

32 Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Bystyret 17/ Regnskap 2016 Kristiansund Havnekasse Vedlegg: Regnskap for Kristiansund Havnekasse for 2016 Revisjonsberetning for 2016 Særutskrift fra kontrollutvalgets behandling Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Regnskap for 2016 for Kristiansund Havnekasse godkjennes. Det regnskapsmessige merforbruket på kr ,- dekkes av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk. Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Regnskap for 2016 for Kristiansund Havnekasse godkjennes. Det regnskapsmessige merforbruket på kr ,- dekkes av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk. 32

33 Saksopplysninger Denne saken gjelder behandling av regnskap for 2016 for Kristiansund Havnekasse. Rådmannens vurdering Regnskapet for Kristiansund havnekasse er avsluttet med et regnskapsmessig merforbruk på kr ,-. Merforbruket skyldes at salgs- og leieinntektene har blitt betydelig redusert fra 2015 til Selskapet har fortsatt disposisjonsfond. Revisor har revidert regnskapet og funnet at det er avlagt i samsvar med gjeldende lov og forskrifter. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: Kommunens hjemmeside og e-innsyn. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik Ass. rådmann 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 KRISTIANSUND KOMMUNE Kontrollutvalget Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: / Knut Evandt Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato PS 29/17 Kontrollutvalget KRISTIANSUND HAVNEKASSE - ÅRSREGNSKAP FOR 2016 Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget har i møte i sak 29/17 behandlet Kristiansund Havnekasses årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært regnskapet og revisors beretning. I tillegg har revisjonen utvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger. Kontrollutvalget har merket seg at Kristiansund Havnekasses regnskap for 2016 viser et regnskapsmessig merforbruk på kr ,-. Utvalget har også merket seg revisors uttalelse om at budsjettallene for virksomhet ikke er presentert i regnskapet slik regnskapsforskriften krever og ber om at dette rettes for framtidige år. Ut over dette, og det som fremgår av saksframlegget til Kontrollutvalget og revisjonsberetningen, datert , har Kontrollutvalget ikke merknader til Kristiansund Havnekasses regnskap for Kontrollutvalgets behandling: Sekretærens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger: HJEMMEL I henhold til lov 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 77 nr. 4 skal kontrollutvalget påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. I medhold av bestemmelsen har Kommunaldepartementet gitt Forskrift 15.juni 2004 nr. 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (kontrollutvalgsforskriften) hvor kontrollutvalgets oppgaver ved regnskapsrevisjon fremkommer i kapittel 4. Det følger av forskriftens 6: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale og fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte,.. 46

47 KRISTIANSUND KOMMUNE Kontrollutvalget Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: / Knut Evandt Selv om Kristiansund Havnekasse ikke er et kommunalt foretak, ligger virksomheten inn under kommunens forvaltning og fremlegger et særskilt regnskap. Derav vil virksomheten bli omfattet av bestemmelsen. Det følger av forskriftens 7 at kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret med kopi til formannskapet som følger formannskapets behandling og innstilling om årsregnskapet til bystyret. Likelydende følger det av Forskrift 24.august 2006 nr.1033 om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak 16 tredje ledd. VURDERING Grunnlaget for behandlingen av saken er Kristiansund Havnekasses årsregnskap, revisors beretning, evt. revisors merknader. AVSLUTNING Saken legges frem for kontrollutvalget til behandling. Knut Evandt, sekretær. 47

48 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Eva Stolsmo Bøe Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Bystyret 17/ Regnskap 2016 Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF Vedlegg: Regnskap 2016 for Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF Årsmelding for 2016 for Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF Revisjonsberetning for 2016 Særutskrift av kontrollutvalgets behandling Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Regnskap for 2016 for Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF med tilhørende styreberetning godkjennes. Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen i møtet gjorde formannskapet følgende enstemmige Vedtak Regnskap for 2016 for Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF med tilhørende styreberetning godkjennes. 48

49 Saksopplysninger Denne saken gjelder fremleggelse av regnskap for 2016 for Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF. Rådmannens vurdering Styret i Kristiansund kommunale sundbåtvesen KF har avlagt regnskap for Regnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig merforbruk i drift på kr ,-, og et regnskapsmessig merforbruk i investering på kr ,-. Regnskapsmessig merforbruk, totalt kr ,-, er foreslått dekket inn i 2017 med bruk av disposisjonsfond. Revisjonen har revidert regnskapet og funnet at det er avlagt i samsvar med gjeldende lov og forskrifter. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: Kommunens hjemmesider og E-innsyn. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik Ass. rådmann 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 KRISTIANSUND KOMMUNE Kontrollutvalget Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: / Knut Evandt Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato PS 21/17 Kontrollutvalget KRISTIANSUND KOMMUNALE SUNDBÅTVESEN - ÅRSREGNSKAP FOR 2016 Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget har i møte i sak 21/17 behandlet Kristiansund kommunale sundbåtvesens årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært regnskapet, revisors beretning, og årsmelding for I tillegg har revisjonen supplert utvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger. Kontrollutvalget har merket seg at Kristiansund kommunale sundbåtvesens driftsregnskap for 2016 viser et regnskapsmessig merforbruk på kr Ut over dette, og det som fremgår av saksframlegget til kontrollutvalget og revisjonsberetningen, datert , har Kontrollutvalget ikke merknader til Kristiansund kommunale sundbåtvesens regnskap for Kontrollutvalgets behandling: Sekretærens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger HJEMMEL I henhold til lov 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 77 nr. 4 skal kontrollutvalget påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. I medhold av bestemmelsen har Kommunaldepartementet gitt Forskrift 15.juni 2004 nr. 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (Kontrollutvalgsforskriften) hvor kontrollutvalgets oppgaver ved regnskapsrevisjon fremkommer i kapittel 4. Det følger av forskriftens 6 at Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale og fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Det følger av forskriftens 7 at kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret. Uttalelsen avgis til kommunestyret med kopi til formannskapet som følger formannskapets behandling og innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. 67

68 KRISTIANSUND KOMMUNE Kontrollutvalget Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: / Knut Evandt Likelydende følger det av Forskrift 24.august 2006 nr om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak 16 tredje ledd. VURDERING Grunnlaget for behandlingen av saken er Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF sitt årsregnskap og årsberetning, revisors beretning, og evt. revisors merknader. AVSLUTNING Saken legges frem for kontrollutvalget til behandling. Knut Evandt, Sekretær 68

69 Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Claus F. Morch Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Bystyret 17/ Regnskap Kristiansund kommune 2016 Vedlegg: Regnskap 2016 Kristiansund kommune Revisjonsberetning Brev nr 14 fra revisor til Kristiansund kommune Særutskrift fra kontrollutvalgets behandling Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Regnskap for Kristiansund kommune for 2016 godkjennes. Premieavvik på pensjon, kr ,-, føres over 7 år med kr ,- hvert år, jfr 13 i forskrift om årsregnskap. Inndekking av merforbruk i investeringsregnskapet, 10,245 mill. kroner, skjer gjennom bruk av frie inntekter fra salg av eiendom mv. i Det gjennomføres tilsvarende budsjettjustering i Bystyret styrker, som signalisert i 2016, de rammeområder som leverte bedre resultat enn rapportert i 3dje kvartal med de beløp som fremkommer at tabell i saksutredningen. Nødvendige budsjettjusteringer gjennomføres tilsvarende. Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Regnskap for Kristiansund kommune for 2016 godkjennes. 69

70 Premieavvik på pensjon, kr ,-, føres over 7 år med kr ,- hvert år, jfr 13 i forskrift om årsregnskap. Inndekking av merforbruk i investeringsregnskapet, 10,245 mill. kroner, skjer gjennom bruk av frie inntekter fra salg av eiendom mv. i Det gjennomføres tilsvarende budsjettjustering i Bystyret styrker, som signalisert i 2016, de rammeområder som leverte bedre resultat enn rapportert i 3dje kvartal med de beløp som fremkommer at tabell i saksutredningen. Nødvendige budsjettjusteringer gjennomføres tilsvarende. Saksopplysninger Denne saken gjelder fremleggelse av regnskap for Kristiansund kommune for Årsregnskapet for Kristiansund kommune for 2016 er ifølge revisors beretning, med unntak av ett forbehold, avlagt i samsvar med lov og gjeldende forskrifter, og i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Regnskapet for Kristiansund kommune ble avlagt 15. februar Det er utarbeidet en årsrapport som behandles i egen sak. Rådmannens vurdering Kristiansund kommunes regnskap for 2016 viser balanse, etter at 32,7 mill. kroner av regnskapsmessig merforbruk fra 2013 og 2014 er dekket inn. Dette betyr i praksis at Kristiansund kommune kan meldes ut av ROBEK. De kommunale tjenesteområdene har samlet et forbruk utover budsjett, som i hovedsak reflekteres i økt tjenestetilbud til kommunens innbyggere og øvrige brukere. Netto driftsresultat utgjør 3,4 % av driftsinntektene i 2016, og er betydelig over måltallet tilsvarende 1 ¾ % av netto driftsinntekter. Dette viser at vi har tatt et stort steg i forhold til målsetningen om en økonomi i finansiell balanse, men netto driftsresultat bør ligge høyere enn måltallet over tid før kommunens økonomiske tilstand er akseptabel. Kommunal drift Vi ønsker å gi et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne innenfor relativt stramme økonomiske rammer. Innbyggerne har høye forventinger til de kommunale tjenestene, både når det gjelder kvalitet og omfang. I tillegg kommer det nye krav og forventninger 70

71 fra sentrale myndigheter om en videre utbygging av tilbud innenfor de ulike tjenesteområdene. Dette har vist seg utfordrende å håndtere, men merforbruket som har oppstått, reflekteres hovedsakelig i økt tjenestetilbud til kommunens innbyggere og øvrige brukere. Det er i 2016 et merforbruk i kommunens interne drift på 18,4 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2015 var 41,6 mill. kroner. De største utfordringene er knyttet til turnusbaserte tjenester innen helse- og omsorg. Premieavvik For 2016 er premieavviket kr ,-. Premieavviket skal fordeles over 7 år. Akkumulert premieavvik representerer en betydelig likviditetsmessig belastning for kommunen. Kristiansund kommune har ved årsskifte et akkumulert premieavvik på 148,3 millioner kroner. Dette er høyt, men i 2016 ble akkumulert premieavvik redusert med 50,5 mill. kroner. Tilbakeføring av budsjettmidler til rammeområder som leverte på bystyrets utfordring Bystyret signaliserte i 2016 at rammeområder som leverte økonomiske resultater som var bedre enn rapportert i 3dje kvartal, skulle få økonomisk kompensasjon. Flere rammeområder leverte langt bedre resultater enn rapportert, og dette var et viktig bidrag til at vi nå kan meldes ut av ROBEK. Rådmannen har foretatt en fordeling av de 8,22 mill. kronene som bystyret har budsjettert med. Fordelingen er gjort gjennom en konkret vurdering av det mer-resultat det respektive rammeområde har bidratt med. Rammeområdene er tidligere gjort kjent med dette. Fordelingen på rammeområdene blir som følger; RAMMEOMRÅDE Til (beløp i tusen kroner) fordeling 12. SENTRALADMINISTRASJONEN FELLES AVSETNINGER GRUNNSKOLER BARNEHAGER KULTUR VELFERD BARN, FAMILIE, HELSE STORHAUGEN HELSEHUS PLAN OG BYGGESAK EIENDOMSDRIFT BRANN OG REDNING 303 Sum 0 Barn, familie, helse tilføres videre 1,5 mill. kroner i investeringsmidler. Investering Kommunen har hatt et relativt ekspansivt investeringsprogram de siste årene. Det er nødvendig å videreutvikle og bygge opp den kommunale infrastrukturen, slik at vi kan levere effektive og kvalitativt gode tjenester til innbyggerne. 71

72 Investeringsregnskapet er gjort opp med et merforbruk på 10,2 mill. kroner. I all hovedsak skyldes merforbruket at det ikke har lyktes å selge eiendom og andeler raskt nok til å fullt ut betale aksjekjøp i Vikan Eiendom, KLP, Kristiansund stadion mv som forutsatt. Det blir tilrådd å finansiere merforbruket i 2017 ved bruk av frie inntekter i investeringsregnskapet fra salg, frie tilskudd og andre inntekter. Det er i løpet av året investert for 235,5 mill. kroner i anleggsmidler, av dette er 228,6 mill. kroner finansiert ved bruk av lånemidler. De største enkeltprosjektene har vært renovering av Tollåsenga med 12,7 mill. kroner, utvidelse av skolelokaler ved Bjerkelund skole med 6,7 mill. kroner, Hagelin avløpsrenseanlegg med 46,7 mill. kroner og Gatelys med 10,9 mill. kroner. Vurdering Vi forbedret vårt netto driftsresultat med hele 58,4 mill. kroner i forhold til fjoråret. Selv om den interne driften totalt sett viser merforbruk klarte vi å redusere merforbruket med 23,2 mill. kroner i løpet av av våre rammeområder hadde mindreforbruk eller balanse i forhold til budsjett. Sakte, men sikkert nærmer vi oss målet om en økonomi i finansiell balanse. For ytterligere kommentarer til de økonomiske resultater i 2016 henvises til kommunens årsrapport som også inneholder årsberetningen. Revisors beretning Revisors beretning inneholder ett forbehold. Når det gjelder forbehold om føring av utgifter til gang- og sykkelvei, henvises til note 21 for nærmere informasjon. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: Via e-innsyn og kommunens hjemmesider. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik Ass. rådmann 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 96

97 97

98 KRISTIANSUND KOMMUNE Kontrollutvalget Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: / Knut Evandt Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato PS 28/17 Kontrollutvalget KRISTIANSUND KOMMUNE ÅRSMELDING OG -REGNSKAP Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget har i møte i sak 28/17 behandlet Kristiansund kommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært regnskapet, rådmannens årsmelding, revisors beretning og brev nr. 14 fra Møre og Romsdal Revisjon, datert I tillegg har revisjonen og kommunens økonomisjef supplert utvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger. Kontrollutvalget merker seg at kommunens økonomiske utvikling er positiv og at regnskapet for 2016 viser et regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på kr 0. I revisjonsberetningen fastslås det at årsregnskapet, med unntak av virkningen av forholdet omtalt i avsnittet «Grunnlag for konklusjon med forbehold», er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Kristiansund kommune pr Årsaken til forbeholdet er at man i revisjonsberetningen konkluderer med at det ikke er anledning til å føre utgifter til gang- og sykkelvei ved flyplassen i investeringsregnskapet, slik det er gjort tidligere år. Dette burde, ifølge revisjonsberetningen, vært rettet i 2016 og ville redusert netto driftsresultat med til sammen ca. 4,5 mill. kr. Kontrollutvalgsforskriften (kap. 4-8) slår fast at «når revisor påpeker forhold i årsregnskapet, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4, skal kontrollutvalget påse at dette blir fulgt opp». På bakgrunn av dette ber kontrollutvalget om at feilen revisjonen påpeker i avsnittet «Grunnlag for konklusjon med forbehold» rettes. I revisjonsberetningen bemerkes også vesentlige avvik i forhold til revidert budsjett på mange rammeområder og at dette er i strid med kommunelovens 47. Kontrollutvalget ber om at budsjettprosessen for kommende år holdes innenfor lovens krav på dette feltet. Kontrollutvalget har også merket seg revisjonens kommentarer i brev datert og ber om at brevet følger saken til bystyret. Kontrollutvalget ber bystyret merke seg bruken av konsulenttjenester i kommunen og ber bystyret se på om det kan gjennomføres tiltak for besparelse, eksempelvis ved 98

99 KRISTIANSUND KOMMUNE Kontrollutvalget Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: / Knut Evandt videreutdanning og kursing av personell i ulike virksomheter, og i tillegg vektlegge formålstjenlig kompetanse ved utlysning av stillinger i kommunen Ut over dette, og det som fremgår av saksframlegget til kontrollutvalget og revisjonsberetningen, har kontrollutvalget ikke merknader til Kristiansund kommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets behandling: Sekretærens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger: Det følger av Økonomi- og finansreglementet i Kristiansund kommune at endelig årsregnskap med noter, årsberetning og årsmelding skal godkjennes av bystyret innen 1.juni året etter regnskapsåret, jfr. Økonomi- og finansreglementet punkt 4.1 avsnitt 5. Hjemmel: I henhold til lov 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 77 nr. 4 skal kontrollutvalget påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. I medhold av bestemmelsen har Kommunaldepartementet gitt Forskrift 15.juni 2004 nr. 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (Kontrollutvalgsforskriften) hvor kontrollutvalgets oppgaver ved regnskapsrevisjon fremkommer i kapittel 4. Det følger av forskriftens 7 at kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret med kopi til formannskapet som følger formannskapets behandling og innstilling om årsregnskapet til bystyret. Vurdering: Grunnlaget for behandlingen er kommunens årsregnskap og rådmannens årsmelding, revisors beretning og evt. revisors merknader. Avslutning: Saken legges frem for kontrollutvalget til behandling. Knut Evandt Sekretær 99

100 Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Vibeke Grønvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Bystyret 17/ Årsrapport 2016 for Kristiansund kommune Vedlegg: Lenke til fulldigital årsrapport for 2016 Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Bystyret tar årsrapport for 2016 for Kristiansund kommune til orientering. Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Bystyret tar årsrapport for 2016 for Kristiansund kommune til orientering. Saksopplysninger Denne saken gjelder behandling av årsrapport for 2016 for Kristiansund kommune. 100

101 Rådmannens vurdering Årsrapporten er et produkt av stor innsats fra enheter og ansatte i hele organisasjonen, og rådmannen mener at den på en grundig måte oppsummerer aktiviteten i året som har gått, og kommenterer måloppnåelse og avvik i forhold til det budsjett bystyret vedtok for I årsrapporten for 2016 er det videreført et fokus på strategi og fremtidsutfordringer, knyttet opp mot andre vedtatte styringsdokumenter i kommunen. Dette kommer i tillegg til rapportering på økonomi og måloppnåelse. Rapporten bygger videre på den struktur som er etablert, blant annet tilpasset krav til oppbygging innført for statlige virksomheter. Årsrapporten for 2016 er publisert digitalt, og finnes ved å gå inn på kommunens hjemmeside ( Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: e-innsyn og hjemmeside. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik Ass. rådmann 101

102 Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2014/396-7 Saksbehandler: Elin M. Aspen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur 17/ Bystyret 17/ Endring av vedtekter for de kommunale barnehagene i Kristiansund Vedlegg: 1. Forslag til nye vedtekter for kommunale barnehager i Kristiansund Rådmannen ber Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Nye vedtekter for kommunale barnehager i Kristiansund vedtas. Behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Linda Myrset (AP) ba om følgende protokolltilførsel vedrørende redusert foreldrebetaling: Kommunens praksis bør tilpasses rask endring i inntekt (dokumentasjon) som eksempel bostøtteordningen, for å sikre så riktige krav som mulig. I samsvar med innstillingen gjorde hovedutvalg for skole, barnehage og kultur følgende enstemmige vedtak Nye vedtekter for kommunale barnehager i Kristiansund vedtas

103 Saksopplysninger Denne saken gjelder: Endring av vedtekter for de kommunale barnehagene i Kristiansund Barnehagelovens 7 sier at barnehageeier skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a. Eierforhold b. Formål jf. 1 og 1a c. Opptakskriterier d. Antall medlemmer i samarbeidsutvalget e. Barnehagens åpningstid Vedtektene gir foreldrene holdepunkter for å vurdere helheten i barnehagens virksomhet og gir dem viktige opplysninger om barnehagens drift. Vedtektene skal være tilgjengelige for ansatte, foreldre og tilsynsmyndighet. Barnehageeiers øvrige kontraktsvilkår mellom eier og foresatte vil også måtte fremgå av vedtektene. Vedtektene for kommunale barnehager må endres, slik at de tar opp i seg følgende to viktige punkter: 1. Utvidet ordning om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage. 2. Utvidet lovfestet rett til plass jf. barnehagelovens 12a Bestemmelsen knyttet til uttak av ferie for barnehagebarn justeres også i denne saken. I tillegg må noen andre punkter i vedtektene justeres, slik at de gjenspeiler korrekte fakta og praksis. 1. Utvidet ordning om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage. 1. mai 2016 ble det innført en ordning som sa at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. I praksis betyr dette at alle husholdninger i 2017 med en samlet skattepliktig person- og kapitalinntekt under kroner, kan søke om redusert foreldrebetaling til kommunen. Det søkes for ett barnehageår av gangen. Målet med ordningen er å legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom å senke prisen for familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen er også begrenset av maksimalprisen, som fra 1.mai 2017 er 2730 kroner per måned. Dette gjelder alle barnehager, uavhengig om de er kommunale eller private. Vedtak om reduksjon i oppholdsbetalingen krever en forutgående søknad fra foresatte. Det betales for 11 måneder per år, med juli som betalingsfri måned. Betaling for kost kommer i tillegg til maksprisen. Dersom familien har flere barn som fast bor sammen og går i barnehage, gis det søskenmoderasjon. For andre, tredje eller flere barn settes 2 103

104 foreldrebetalingen til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. 1. august 2015 fikk barn på fire eller fem år, samt barn med utsatt skolestart i familier med lav inntekt, rett til 20 timer i uken med gratis barnehage. Fra 1. august 2016 ble ordningen utvidet til å omfatte også 3-åringer. Fra 1. august 2016 til 1. august 2017 er inntektsgrensen satt til kroner. Inntektsgrensen skal vedtas av Stortinget i forbindelse med det årlige budsjettarbeidet, på samme måte som for maksimalprisen. Gratis kjernetid skal gis det barnehageåret som starter det året barnet fyller 3 år, 4 år, og 5 år. Ordningen er søknadsbasert. Foresatte vil ikke få det automatisk, men må søke til kommunen. Dette gjelder foresatte med barn både i kommunale og private barnehager. Foreldrebetaling i barnehage styres av forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Nytt ledd av 29.april 2016 sier: 3 Moderasjonsordninger Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter 1 1. ledd i den barnehage barnet har plass. Reduksjon skal tilbys også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune. Barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige. Kommunen kan gi lokale retningslinjer om hvordan søskenmoderasjonen skal forvaltes. Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet. Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre-, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart 2. Utvidet lovfestet rett til barnehageplass Høsten 2016 fikk også barn som fyller ett år innen utgangen av september eller oktober rett til barnehageplass. Dette i tillegg til tidligere bestemmelse om rett til plass for barn som fyller ett år innen utgangen av august

105 Kristiansund kommune tok utvidelsen inn i sine opptaksrutiner under hovedopptaket Kommunen tilbyr barnehageplassene fra august. Regjeringen har signalisert at de ønsker en ytterligere utvidelse av retten til plass og la den inn et forslag om at også barn som fyller ett år innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, har rett til plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år. Kommunene har fått midler til utvidelsen i tidligere budsjetter/overføringer. Saken er pr. april til behandling i familie- og kulturkomiteen Bestemmelsen om barn lovfestet rett til plass for barn født i november er pr. dato ikke tatt inn i lov om barnehager, men kommunen tok høyde for utvidelsen under årets hovedopptak Denne saken er skrevet under forutsetning av at signaliserte lovendring vedtas og trer i kraft høsten Gjeldende bestemmelse i barnehagelovens 12a sier: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen

106 Rådmannens vurdering Vedtektene for de kommunale barnehagene foreslås endret, slik at de blir i tråd med gjeldende regelverk og praksis. Endringer foreslås på følgende punkter (markert med rødt) Punkt 3. Opptakskriterier Kulepunkt 1 Nåværende tekst: Barn som i henhold til lov om barnehager 12a har rett til plass i barnehage. Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Utgår og erstattes med ny bestemmelse under Ny tekst: Barn som i henhold til lov om barnehager 12a har rett til plass i barnehage. Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Nytt kulepunkt 2 Barn som fyller ett år i november det året det søkes om barnehageplass. Kommunen behandler barn som fyller ett år i november på lik linje med barn som har rett til plass jf. dagens bestemmelser i 12a. Kommunen tok høyde for utvidelsen av retten til plass under hovedopptaket Kulepunkt 1 og 2 vil bli slått sammen til ett punkt når oppdatert lovendring foreligger. Punkt 4. Opptak Nytt kulepunkt 13 Kommunen tilbyr plasser ved hovedopptaket fra oppstart av nytt barnehageår (ca. medio august). Foresatte med barn som fyller ett år i september-november kan i så fall velge om de ønsker oppstart fra august eller den måneden barnet fyller ett år. Dette er i tråd med gjeldende bestemmelser i barnehageloven 12a med merknader. Punkt 5. Oppholdsbetaling Kulepunkt 4 Nåværende tekst: Husholdninger med lav inntekt kan søke til kommunen om fastsettelse av redusert foreldrebetaling. Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av sin samlede person- og kapitalinntekt i foreldrebetaling for første barn. For andre, tredje og flere barn 5 106

107 i husholdninger med lav inntekt, settes foreldrebetalingen i tråd med øvrige bestemmelser om søskenmoderasjon. Foreldrebetalingen settes til henholdsvis 70 prosent og femti prosent av foreldrebetalingen for første barn. Teksten utgår Ny tekst: Husholdninger med lav inntekt kan søke til kommunen om fastsettelse av redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Det må søkes på nytt hvert barnehageår. Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av sin samlede person- og kapitalinntekt i foreldrebetaling for første barn. For andre, tredje og flere barn i husholdninger med lav inntekt, settes foreldrebetalingen i tråd med øvrige bestemmelser om søskenmoderasjon. Foreldrebetalingen settes til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Gratis kjernetid skal gis det barnehageåret som starter det året barnet fyller tre år, fire år og fem år og gir rett til 20 timer gratis opphold i barnehage pr. uke. Bestemmelsen gjelder også for barn med utsatt skolestart. Kulepunkt 6 Nåværende tekst: Tildelt barnehageplass ved hovedopptaket faktureres fra oppstart av nytt barnehageår ca. medio august. Dette selv om foreldre/foresatte ikke ønsker oppstart før senere i barnehageåret. Tekst utgår og erstattes med tekst under Ny tekst: For barn med rett til plass fra august, samt barn uten lovfestet rett til plass, tildeles og faktureres plassen ved hovedopptaket fra oppstart av nytt barnehageår. Dette selv om foresatte ikke ønsker oppstart før senere i barnehageåret For barn med rett til plass i september, oktober og november faktureres plassen fra den måneden barnet starter i barnehagen eller fyller ett år. Dette i tråd med gjeldende bestemmelse i barnehagelovens 12a med merknader Kulepunkt 7 Nåværende tekst: Barna skal i løpet av kalenderåret ha 4 ukers ferie, hvorav minst tre uker sammenhengende. Det gis ikke anledning til å medregne kurs- og planleggingsdager som feriedager for barna. Tekst utgår og erstattes med tekst under Ny tekst: Barna skal i løpet av kalenderåret ha 4 ukers ferie, der minst tre av ukene skal være sammenhengende. Det gis anledning til å medregne kurs og planleggingsdager som feriedager Bestemmelsen endres for å ivareta brukervennligheten i barnehagetilbudet i kommunen. Slik den gamle bestemmelsen fremsto, fikk foresatte ikke medregne kurs- og planleggingsdager som feriedager for barna. I praksis medførte dette utfordringer med å få avviklet tre uker sammenhengende ferie for de som hadde ferie inkl. siste uke av barnehageåret. Denne uken inneholder som hovedregel tre kurs- og planleggingsdager for personalet. Barnehagene holder da stengt. Barnehagene er forpliktet til å ha en forsvarlig bemanning slik at de kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet gjennom hele barnehageåret jf. barnehagelovens

108 Kulepunkt 9 Nåværende tekst: Det gjøres ikke fratrekk i oppholdsbetalingen i forbindelse med helligdager, ekstra fridager og kurs-/planleggingsdager erstattes med tekst under Ny tekst: Det gjøres ikke fratrekk i oppholdsbetalingen i forbindelse med helligdager og ekstra fridager. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: ingen Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: Kommunens nettsider og direkte ut mot barnehagene og foresatte. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen Rådmann Christine Reitan kommunalsjef 7 108

109 Kristiansund bystyre vedtok i møte xx.xx.xxxx følgende vedtekter for kommunale barnehager i Kristiansund: Vedtekter for kommunale barnehager i Kristiansund kommune 1. Formål og virkeområde Barnehagene gir et pedagogisk tilbud for barn under opplæringspliktig alder Barnehagen drives i samsvar med bestemmelsene i barnehageloven, forskriftene og disse vedtekter 2. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies og drives av kommunen Kommunens formannskap er barnehagenemnd Hver barnehage skal ha et foreldreråd bestående av foreldre/foresatte til alle barna Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg med sammensetning i forhold til enhetens størrelse, og der foreldre/foresatte og ansatte i enheten er likt representert Rådmannen har den øverste administrative myndigheten av barnehagene 3. Opptakskriterier Barn som i henhold til lov om barnehager 12a har rett til plass i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i november det året det søkes om barnehageplass Barn med nedsatt funksjonsevne, jf. Lov om barnehager 13 og barn som det er fattet vedtak om etter Lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd 5 åringer (Siste år før skolestart) Andre spesielle behov/barn med fremmedspråk Søsken av barn som allerede har plass i barnehage Enslig forsørger som er i arbeid/utdanning 1 109

110 Familier der begge foresatte i utdanning/arbeid Skriftlig dokumentasjon må vedlegges søknaden for de som ber om fortrinn Ledige plasser etter at opptakskriteriene blir fulgt og der vektingen er lik, tildeles ved loddtrekning Opptaket skjer etter en vurdering av situasjonen til hvert enkelt barn/familie. Ved opptaket prøver man å ta hensyn til at den totale sammensetningen av barnegruppen blir god og hensiktsmessig 4. Opptak Søknad om plass i barnehage skjer på standardisert elektronisk skjema vedlagt skriftlig dokumentasjon av de opplysninger som er gitt Kristiansund er ett opptaksområde. Det er kun barn bosatt i Kristiansund som etter ordinær søknad kan tildeles plass Søknadsfristen for hovedopptaket er 1. mars, og kunngjøres hvert år i januar måned. Søknadsfrist for overføring og endring av barnehagetilbud i forbindelse med hovedopptaket er også 1. mars Rådmannen har opptaksmyndighet etter innstilling fra enhetslederne Dersom søknad om overføring til en annen barnehage, eller endring blir imøtekommet i forbindelse med hovedopptaket regnes dette som et endelig vedtak, og tidligere tilbud faller automatisk bort Rådmannen avgjør plasseringen av barna ved den enkelte barnehage og fastsetter oppholdstiden for det enkelte barn etter innstilling fra enhetslederne Rådmannen kan fastsette at en eller flere plasser skal brukes i rekrutteringsøyemed til kommunen Ved fordeling av plassene tas det sikte på en best mulig utnyttelse av kapasiteten i barnehagene Barnehagesøknader mottas gjennom hele året Suppleringsopptak av barn utenom hovedopptaket skjer fortløpende etter hvert som plasser blir ledige Avgjørelsen om opptak av barn i barnehagen regnes som et enkeltvedtak etter bestemmelsene i forvaltningsloven Barnehageplass tildeles fram til barnet når opplæringspliktig alder Kommunen tilbyr plasser ved hovedopptaket fra oppstart av nytt barnehageår (ca. medio august). Foresatte med barn som fyller ett år i september-november kan i så fall velge om de ønsker oppstart fra august eller den måneden barnet fyller ett år Driftsåret strekker seg fra ca. 15. august det ene året til ca. 15. august påfølgende år Foreldre/foresatte til barn som tildeles plass orienteres skriftlig om bestemmelser og retningslinjer vedrørende barnehagens drift og rutiner Klager i forbindelse med opptak av barn i barnehager sendes til kommunen v/servicekontoret Klager som ikke innfris av opptaksmyndigheten oversendes kommunens klagenemnd 2 110

111 5. Oppholdsbetaling Oppholdsbetalingen fastsettes av rådmannen og skal ikke settes høyere enn Stortingets fastsatte maksimalpris Dersom familier har flere barn som er folkeregistrert på samme adresse og som går i barnehage, gis det søskenmoderasjon. Dette gjelder også i de tilfeller der søsken går i forskjellige barnehager innen samme kommune Det gis 30% reduksjon for barn nummer to. Det gis 50% moderasjon for barn nummer tre eller flere barn. Det er det yngste barnet som utløser høyest moderasjon i familier der barna er i ulike aldere Husholdninger med lav inntekt kan søke til kommunen om fastsettelse av redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Det må søkes på nytt hvert barnehageår. Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av sin samlede person- og kapitalinntekt i foreldrebetaling for første barn. For andre, tredje og flere barn i husholdninger med lav inntekt, settes foreldrebetalingen i tråd med øvrige bestemmelser om søskenmoderasjon. Foreldrebetalingen settes til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Gratis kjernetid skal gis det barnehageåret som starter det året barnet fyller tre år, fire år og fem år og gir rett til 20 timer gratis opphold i barnehage pr. uke. Bestemmelsen gjelder også for barn med utsatt skolestart. Barnehageplassene faktureres i begynnelsen av hver måned med betalingsfrist den 20. i hver måned For barn med rett til plass fra august, samt barn uten lovfestet rett til plass, tildeles og faktureres plassen ved hovedopptaket fra oppstart av nytt barnehageår. Dette selv om foresatte ikke ønsker oppstart før senere i barnehageåret For barn med rett til plass i september, oktober og november faktureres plassen fra den måneden barnet starter i barnehagen eller fyller ett år. Barna skal i løpet av kalenderåret ha 4 ukers ferie, der minst tre av ukene skal være sammenhengende. Det gis anledning til å medregne kurs og planleggingsdager som feriedager Det betales for 11. måneder per år med juli som betalingsfri måned Det gjøres ikke fratrekk i oppholdsbetalingen i forbindelse med helligdager og ekstra fridager. Ved ekstraordinært langt fravær grunnet sykdom, kan foreldre/foresatte likevel søke om å bli fritatt for oppholdsbetaling Mislighold av foreldrebetaling i barnehage vurderes på lik linje med andre kontraktsbrudd etter alminnelige kontraktsrettslige regler. 6. Oppsigelse av barnehageplass Ved oppsigelse av barnehageplass er det en måneds oppsigelse med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Siste frist for vanlig oppsigelse for barn som ikke skal gå ut driftsåret er 1. april, med fratredelse 1.mai. Ved oppsigelser etter 1. april blir barnehageplassen fakturert ut barnehageåret (Ca. medio august) 3 111

112 7. Leke- og oppholdsareal Følgende netto leke- og oppholdsareal gjelder per barn i de kommunale barnehagene: o Barn over 3 år: 4,0 m² per barn o Barn under 3 år: 5,3 m² per barn Normen gjøres gjeldende ved heldagsopphold. Ved halvdags- og korttidsbarnehager kan normen ut fra en helhetsvurdering settes noe lavere 8. Helse og hygieniske forhold Før barnet begynner i barnehagen skal det legges frem erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjonen, kan erklæringen gis av barnets foresatte Barnehagens enhetsleder avgjør om et barn på grunn av sykdom ikke kan være i barnehagen av hensyn til barnet selv, og de andre barna Ved ulykker, sykdom og mistanke om epidemi avgjør enhetsleder om lege må kontaktes og foresatte bør kontaktes Foresatte skal melde barnets fravær til barnehagen 9. Ansvar Barnehagen har ansvar for barnet i den tiden det oppholder seg i barnehagen. Kommunen tegner en kollektiv ulykkesforsikring for barn som har plass i de kommunale barnehagene 10. Utleie Barnehagens lokaler kan utlånes/utleies til foreninger, lag og enkeltpersoner. Fortrinnsvis til virksomhet som har verdi for barn og foreldre, og for etablering av et positivt, sosialt miljø som kan styrke trivsel og fellesskap i nærmiljøet 11. Barnehagens åpningstider Samarbeidsutvalget og enhetslederen i den enkelte barnehage kan vedta justeringer/forskyvninger av åpningstiden. Rådmannen vedtar plan for åpningsdager, ferie og fridager for barnehagene med utgangspunkt i vedtatt skoleplan Barnehagene er åpne alle virkedager unntatt lørdagene, jule- og nyttårsaften og 5 kurs- og planleggingsdager. Ved 5 kurs- og planleggingsdager kan foreldreutvalget drive barnepark i barnehagene. I forbindelse med ferieavvikling kan det bli aktuelt med driftssamarbeid mellom barnehagene 4 112

113 12. Årsplaner Samarbeidsutvalget fastsetter årsplanen for den pedagogiske virksomheten 13. Barnehagens internkontrollsystem Alle kommunale barnehager er knyttet opp mot kommunens felles kvalitetssystem. Internkontrollarbeidet i den enkelte enhet gjøres på bakgrunn av beredskapsplaner og prosedyrer som finnes i kvalitetssystemet. 14. Opplysningsplikt Barnehagens personale har i spesielle tilfeller opplysningsplikt til sosialtjenesten og til barnevernstjenesten. (Jf. Lov om barnehager 22-23). Opplysninger om barn og foresatte som barnehagen må ha for å kunne gi et godt tilbud, innhentes og oppbevares i samsvar med personopplysningsloven Kristiansund xx.xx.xxxx Christine Reitan kommunalsjef Elin M. Aspen Barnehagefaglig rådgiver 5 113

114 Arkiv: A00 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Tove Johannessen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur 17/ Bystyret 17/ Kvalitetsmelding for grunnskolen Vedlegg: Kvalitetsmelding for grunnskolen i Kristiansund Rådmannen ber Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Bystyret tar kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Kristiansund 2016 til orientering. Behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Hovedutvalget kom med innspill til tydeliggjøring av budskapet i rapporten. Administrasjonen retter dette til bystyrets behandling. I samsvar med innstillingen gjorde hovedutvalg for skole, barnehage og kultur følgende enstemmige vedtak Bystyret tar kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Kristiansund 2016 til orientering. 114

115 Saksopplysninger Denne saken gjelder tilstandsrapport/kvalitetsmelding for grunnskolen i Kristiansund for 2016 Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen i kommunen. Rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. Opplæringsloven Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Det følger av forarbeidene til lovteksten at det skal være mulig å tilpasse behandlingen rapporten om tilstanden til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet til skoleeier. Kvalitetsmeldingen er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Utarbeidelsen av meldingen har fulgt en mal som er anbefalt av sentrale skolemyndigheter. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal brukes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden i grunnskolen. I følge St.meld. nr. 31, Kvalitet i skolen, blir skoleeier anbefalt å vedta konkrete målsettinger for hva som skal oppnås innenfor de målområder som er tatt med i rapporten. Kvalitetsmeldingen er knyttet opp mot det nasjonale kvalitetsvurderingssystem som elevundersøkelsen, nasjonale prøver, grunnskolens informasjonssystem (GSI) og eksamensresultater for 10. årstrinn, samt kommunens styringsdokument SPOR. Måloppnåelsen er i vedlagte kvalitetsmelding sett i forhold til målsettingene i SPOR

116 Rådmannens vurdering Kvalitetsmeldingen som legges frem i saken belyser tilstanden og kvaliteten i grunnskolen i Kristiansund både gjennom kvantitative målinger og kvalitative beskrivelser fra praksisfeltet. Kvalitetsmeldingen peker på områder der vi er sterke og på områder der vi behøver å jobbe mer systematisk for å sikre en fortsatt god kvalitetsutvikling i grunnskolen. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: Gjennom kommunens innsynsmodul. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen rådmann Christine Reitan kommunalsjef 116

117 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND

118 Kvalitetsmelding for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig rapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i kvalitetsmeldingen 2 118

119 Rapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at rapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeier derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i rapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden og kvaliteten i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det rapporten dekker

120 Innhold 1.0 Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og årsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen barnetrinnet Elevundersøkelsen Ungdomstrinnet Resultater Lesing 3.trinn Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver regning Nasjonale prøver engelsk Eksamen og karakterer norsk hovedmål Grunnskolepoeng Gjennomføring Grunnskoleopplæring Grunnskole for voksne Levende Vågen System for oppfølging (internkontroll ) Årshjul for kvalitetsvurdering Avsluttende kommentar Vedlegg Allanengen skole Bjerkelund skole Dalabrekka skole Dale skole Frei skole Gomalandet skole Innlandet skole Nordlandet barneskole Rensvik skole Atlanten ungdomsskole Frei ungdomsskole Nordlandet ungdomsskole Om elevundersøkelsen mobbing Resultater ungdomstrinn

121 1.0 Hovedområder og indikatorer 1.1 Elever og undervisningspersonale Antall elever og årsverk Antall elever, antall elever med enkeltvedtak og sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren viser også antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. Elever, spesialundervisning og årsverk År 2014/ / /17 Antall elever Antall elever med spesialundervisning Antall lærerårsverk Antall assistentårsverk , / / / / /17 Ordinær undervisning Assistenttimer Spesialundervisning 5 121

122 Antall elever med spesialundervisning skoleåret 2016/ trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Gutter Jenter Begge kjønn 186 gutter, 85 jenter. Totalt Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk på trinn. Antall elever pr. lærer År 2014/ / /17 Kristiansund 14,23 14,37 14,65 Nasjonalt 13,52 13,51 13,6 Kommunegruppe 13 14,4 14,4 14,4 Indikatoren «Antall elever pr lærer- ordinær undervisning» viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk på trinn i den ordinære undervisningen. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer ikke timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Antall elever pr. lærer ordinær undervisning År 2014/ / /17 Kristiansund 16,80 17,80 17,10 Nasjonalt 16,80 16,80 16,80 Kommunegruppe 13 17,80 17,70 17,

123 Lokale mål: Kommunen har ikke vedtatt egne mål for lærertetthet i skolen. Gruppestørrelsene og lærertettheten varierer mellom skolene slik: Skole Antall elever pr lærer Antall elever pr lærer i ordinær undervisning Allanengen 13,1 14,7 Bjerkelund 16,3 18,5 Dalabrekka 13,8 16,1 Dale 15,6 17,7 Frei 16,4 19,7 Gomalandet 12 14,8 Innlandet 12,8 14,6 Nordlandet B 13,8 16,3 Rensvik 14,2 16,5 Atlanten U 15,7 16,8 Frei U 14,8 17,6 Nordlandet U 15,1 22,5 Vurdering: Antall elever pr lærer har økt i Kristiansund siden 2014/2015. Gjennosmnittlig antall elever pr lærer i Kristiansund er høyere enn landsgjennomsnittet, men sannelignbart med Kommunegruppe 13 (kommuner med mer enn inbyggere). Det er stor variasjon på antall elever pr lærer mellom skolene, noe som har sin forklaring i varierende elevtall/størrelse mellom skolene. Våre skoler prioriterer å bruke lærerne til flest mulig timer til elevene. Det er imidlertid en balansegang mot tid til planlegging og utviklingsarbeid i kollegiet. For at skoleutvikling skal skje, må det prioriteres tid til samarbeid og enkeltlærere må få avsatt tid til å utøve sine funksjoner som f.eks å være språkveileder. En språkveileder skal i første rekke skolere sine kollegaer slik at skolens samlede kompetanse øker. Dette er også noe som øker læringsutbytte til elevene selv om «timen» ikke går til ordinær undervisning i klasserommet. Kristiansund har fortsatt statlig tilskudd til økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Kristiansund kommune har fått tilskudd på til sammen 10 stillinger til de 3 ungdomsskolene. Ordningen gjelder for skoleåret Budsjettvedtaket i 2016 sikrer at disse stillingene videreføres også i 2017/

124 1.2 Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Skalaforklaring Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er «mobbing på skolen» hvor lav verdi er positivt, og «andel elever som opplever mobbing» som viser andelen elever (prosent) Elevundersøkelsen barnetrinnet 7. trinn Indikator og nøkkeltall Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Støtte fra lærerne 4,5 4,4 4,4 Vurdering for læring 4,0 3,9 3,9 Læringskultur 4,2 4,0 4,1 Mestring 4,1 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,7 3,8 *Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,3 *Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 6,9 4,7 5,5 *brudd i tidsrekke. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år. Viser til vedlegg

125 ZIPPYS VENNER Elevene har gleder seg til hver Zippytime. Vi har virkelig fått blitt kjent med hele følelsesregisteret. I en time hadde jeg seks elever som gråt samtidig. Da kom det litt oppgitt fra en elev: «Tove, du får alle til å gråte i dag». Og ikke nok med det, så begynte jeg å gråte selv også. Heldigvis fant vi gode løsninger til slutt og vi alle fikk det bedre etter samtale. Vi hadde «siste» Zippytime for tre uker siden. Tre elever begynte å gråte. De trodde de aldri mer skulle ha Zippytime. De fikk det bedre etter at de fikk beskjed om i 3. trinn skal de også ha Zippy. Varierte læringsaktiviteter som fortellinger, sang, skuespill, miming, samtale, tegning og turer har vært viktige i læringsprosessen. Tegning har virkelig vært et eget uttrykk. Jeg er imponert og rørt over for uttrykksfulle disse har vært. Dette er et godt eksempel på at inntrykk blir uttrykk. Jeg legger ved noen av tegningene. Utsagn fra elevene: «Vi lærer hvordan vi skal behandle mennesker». Jente 8 år «Vi lærer å bruke følelsene våre. For eksempel når vi var på gravstedet, så ble mange av oss lei oss og gråt, men så ble det så mye bedre etterpå». Jente 8 år «Zippy er det beste faget jeg har». Jente 8 år «Vi vet hva vi skal gjøre i vanskelige situasjoner. Vi har lært det i Zippy». Gutt 8 år «Det er mange som kan hjelpe oss når vi har problemer. Da kan vi få det bedre». Gutt 8år «Når vi har skuespill. Blir det nesten på ekte. Det er både artig og trist». Jente 8 år - Elever i 2A ved Nordlandet barneskole og lærer Tove Heide 9 125

126 1.2.2 Elevundersøkelsen Ungdomstrinnet 10. trinn Indikator og nøkkeltall Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Støtte fra lærerne 3,9 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,3 3,3 3,3 Læringskultur 3,8 3,8 3,8 Mestring 4,0 4,0 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,3 3,3 Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 6,9 4,3 5,1 *brudd i tidsrekke. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år Informasjon fra Utdanningsdirektoratet finnes i vedlegg. Vurdering: De aller fleste elevene sier at de trives på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. De oppgir at lærerne gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet og bryr seg om og har tro på sine elever. Vi ser at det er stadig økning i elever som opplever at de får medvirke. Læringskulturen er god 1. Resultatene fra elevundersøkelsen viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. På hver enhet skal resultatene analyseres, drøftes og følges opp. Kristiansundselevene har omtrent samme score som for Møre og Romsdal fylke og samlet resultat for nasjonen. Mobbetallene våre peker seg imidlertid ut de er høyere. I 2016 ble alle skolene våre med på et lokalt kompetanseprogram om mobbing- i regi av Ytre Nordmøre PPT. Vi forventer at dette vil gi resultater slik at mobbetallene på sikt går ned. Det er nulltoleranse mot mobbing i Kristiansund kommune. 1 spørsmål om arbeidsro, om skole defineres som viktig og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet ligger i denne indeksen

127 Trivselsledere Per 2016 er det 1200 skoler i Norge, Sverige, Danmark og Island som benytter seg av trivselsprogrammet. 6 av dem i Kristiansund: Allanengen, Gomalandet, Dale, Rensvik, Bjerkelund og Frei skole. Ved Frei skole blir det hvert semester valgt 16 nye trivselsledere. Disse 16 elevene fra 4.-7.klasse blir valgt av sine medelever til å utføre en av skolens viktigste oppgaver. Trivselslederne sørger nemlig for organisert lek og aktivitet i langfriminuttene hver eneste uke. Målet er økt og variert aktivitet, nye vennskap og forebygging av mobbing. Sist men ikke minst, å øke trivselen. Mange barn på skolen oppsøker trivselslederne når langfriminuttene starter. Trivselslederne er godt synlig på skoleområdet ikledd oransje vester. De rigger opp til dagens lek og inviterer alle med på moroa. Ingen skal stå utenfor. Disse 16 elevene er forbilder og gode rollemodeller. De viser og forklarer lek, er tålmodige, hjelpsomme og omsorgsfulle. Aktiviteten som foregår gjør det mulig å bli bedre kjent med andre på tvers av klassetrinnene. Trivselslederne er også en trygghet for de aller minste på skolen vår. Hvert semester får trivselslederne delta på lekekurs. Der møtes elever fra flere skoler i fylket for å lære nye leker og for å bli inspirert av ansatte i trivselslederprogrammet. Som takk for innsatsen får alle trivselsledere et kulturkort som gir dem rabattert eller gratis adgang på ulike kulturelle tilbud i byen vår. Marthe Leonhardsen Brevik- lærer ved Frei skole 1.3 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng

128 Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Vi velger også å ta med resultater i kartleggingsprøve i lesing for 3.trinn Lesing 3.trinn Ksu Vokal -totalt Ksu Vokal-totalt Å lese ord 17,6 19,03 27,7 21,47 Å stave ord 14,8 17,16 19,42 17,61 Snitt 16,2 18,09 23,56 19,54 Vurdering: Tallene er hentet fra registreringssystemet VOKAL/ENGAGE. Ca tester er registrert i denne databasen. Det finnes både obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver i lesing, regning, engelsk og digitale ferdigheter. Prøvene er laget for elever i 1.-4.trinn. Oppgavene er laget for å finne de elevene som trenger ekstra hjelp og støtte. Det kan ikke konkluderes med at en elev er flink i regning fordi han/hun fikk til alle oppgavene i en karteggingsprøve. Skoleeier følger med i denne utviklingen gjennom Vokal. Det viktige er hva skolene gjør med disse resultatene. Skolene benytter Språkløyper i arbeidet nasjonal strategi for språk, lesing og skriving Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 5.trinn 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer

129 Lesing 5.trinn ,0 60,0 50,0 58,0 51,0 50,7 40,0 30,0 20,0 22,4 27,9 25,4 19,6 21,1 23,9 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Lesing 5.trinn Kristiansund siste 3 år , ,4 35,1 30,9 19, Nivå 1 Nivå 2 Nivå / / /17 Lesing 5.trinn - nivå , ,6 22,

130 Vurdering: Resultatet for lesing 5.trinn i 2016 viser at vi har færre elever enn nasjonalt på det laveste nivå. Vi har flere elever på nivå 2, og vi er under nasjonalt snitt i nivå 3. Gjennomsnittlig er vi på landsgjennomsnitt med 50 (M&R 49) I 2015 var andelen av elever på det høyeste nivået 30,9%. I 2016 er tallet 19,6%. Dette forteller oss at vi må være oppmerksomme på situasjonen, og skoleledelse og skoleeier må være tett på i oppfølgingsarbeidet. Variasjonen mellom skolene våre er store, og i 2016 varierer resultatet mellom 6 % - 60 % andel av elever på det høyeste nivået i lesing for 5.trinn. Språkkommunearbeidet og en gjennomgående praksis i tråd med vår språkplan «Språkspor» er meget viktig for å få resultatene opp igjen. Språkløypene kan være gode hjelpemidler i dette arbeidet. Språk Begrepsundervisningen i Kristiansundsskolen skal ifølge Språkspor, gjøres etter Magne Nyborgs Begrepsundervisningsmodell (BU-modellen). Eksempel fra en skoletime. Innføring av begrepet vannrett stilling. 1. For å vise ting i vannrett stilling kan man bruke en flaske med farget vann. Hell på flasken, og vi ser at uansett ligger vannet likt. Viser forskjellige ting som legges i vannrett stilling, pinner, blyanter. Vi jakter på vannrette stillinger i klasserommet og i skogen. 2. Tre fargeblyanter plasseres i ulike stillinger. Pek på blyanten som har vannrett stilling Viser tallene Her ser du noen tall. Det ene tallet har ei linje i vannrett stilling. Kan du finne denne? Ute - i et tre. Pek på forskjellige grener. Har noen av disse vannrett stilling. 3. Etter mange slike oppgaver med assosiasjon og forskjellslæring er grunnlaget lagt for å oppdage den delvise likheten: de er like i at de har vannrett stilling. I første klasse vil dette oppdages i bokstavene T A L de er like i at de har ei linje i vannrett stilling. Ressurslærer i Språkkommunearbeidet Britt Inger Gaarden

131 8. og 9.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lesing 8.trinn ,5 42,9 41, ,6 31,3 26,5 27,3 24,8 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Lesing 8.trinn - Kristiansund siste 3 år ,5 42, ,5 23,1 20,1 21,620,5 18,9 8,6 8 9,5 7,5 6,1 5,9 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå / / /

132 Lesing 9.trinn ,7 41,9 43,1 43,6 39,2 35, ,3 15,1 16, Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Lesing 9.trinn Kristiansund siste 3 år ,9 40,3 40,3 26,625,7 24,1 17,4 15,5 13,3 14,115,1 11,3 5,9 4,7 3,8 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå / / /17 Vurdering: Resultatene for 8.trinn er omtrent som fra Kristiansund viser resultater som er litt under snittet i fylket og nasjonen. Resultatene gir innsyn i leseopplæringa på barnetrinnet og sier lite om opplæringa på den enkelte ungdomsskole da undersøkelsene gjennomføres tidlig på høsten i 8. klassetrinn. Resultatene for 9.trinn viser fremgang fra Kristiansund kommune er språkkommune, og et av innsatsområdene er arbeidet med lesing og skriving på mellomtrinn og ungdomstrinn. Alle lærere, uansett hvilket fag de underviser i, har ansvar for leseopplæringen. For å videreføre god utvikling fra 5.trinn er vi avhengige av systematisk og målrettet arbeid på mellomtrinn og i ungdomstrinn. Dette arbeidet har prioritet i klyngearbeid og i nettverk for våre språkveiledere

133 1.3.3 Nasjonale prøver regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning 5.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Regning 5.trinn ,0 50,0 53,5 51,0 50,3 40,0 30,0 20,0 10,0 15,4 27,2 25,5 31,2 24,2 21,7 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt

134 Regning 5.trinn Kristiansund 60 54,4 55,7 53, ,6 18,3 15, , Nivå 1 Nivå 2 Nivå / / /17 Vurdering: Resultatene i regning for 5.trinn viser et resultat som er bedre enn fylket og nasjonen. Det er også fremgang fra Regning har ikke vært et eget innsatsområde i Kristiansund de seneste år, men skolene jobber aktivt og målrettet med grunnleggende ferdigheter bl. a gjennom vår språkplan «Språkspor». Selv om resultater kan variere år for år så viser dette at vi er i god utvikling. 8. trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer

135 Regning 8.trinn ,5 38,8 38, ,6 31,4 28,3 28,3 27,9 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Regning 8.trinn Kristiansund , ,8 25,2 23,423,1 20,520,2 17,5 12,4 8 8,4 9,5 7,8 8,1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå / / /17 Regning 9.trinn ,6 46,1 41,7 37,2 37,5 34,2 20,9 18,2 19,8 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt

136 Regning 9.trinn Kristiansund , ,9 26,325,3 22,3 18,1 19,3 18,4 19, ,2 7,1 5,6 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå / / /17 Vurdering: 8.trinn har et resultat som er lavere enn landsgjennomsnitt, men ca. på linje med fylkessnittet. Resultatet er ganske likt som i På 9.trinn er resultatet bedre enn i 2015, og kommunen ligger under landsgjennomsnitt, men over fylkessnitt Nasjonale prøver engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn ) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre 5. trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer

137 Engelsk 5.trinn ,0 50,0 52,7 52,9 51,4 40,0 30,0 20,0 15,4 25,1 24,4 27,0 22,0 24,2 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Engelsk 5.trinn Kristiansund ,8 53,1 52, ,3 27,9 31, ,4 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå / / /17 Vurdering: På 5.trinn har vi hatt fremgang over flere år, og snittet ligger over fylkes- og landsgjennomsnitt. Det er imidlertid en del variasjoner mellom skolene våre. Det er påregnelig at resultatene kan variere noe fra år til år. 8.trinn Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

138 forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Engelsk 8.trinn ,9 42,7 37,7 34, ,6 30,6 28,6 26,7 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Engelsk 8.trinn Kristiansund 46,9 38,3 37,7 21,7 19,9 20,6 19,8 17,3 18,1 13,7 14,4 12,7 6,5 7,4 5 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå / / /

139 Vurdering: I 2016-resultatene ser vi at vi har noen flere elever på de to laveste nivåene enn tidligere. Vi har også noen flere på de to øverste nivåene. Dette innebærer at vi at vi har resultater som ligner på fjorårets, og disse ligger over gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det er også her variasjoner mellom skolene våre. Den lokale målsetting i Spor sier at vi skal være bedre enn landsgjennomsnitt på Nasjonale prøver. Tabellen under viser at vi er på og over gjennomsnitt i 5.trinn. På 8.trinn er vi over snittet i engelsk. I lesing og regning er vi under. Dette er vi kjent med, og det er satt i gang arbeid for å heve resultatene på mellomtrinnet. Resultatet på 9.trinn ligger også under snittet, men har i flere år tidligere ligget over snittet. Vi mener at økt læringstrykk og fokus mot mellomtrinnet er det beste tiltaket også for å bedre resultatene på 9.trinn. Nasjonale prøver på 9. trinn er den samme prøven som for 8. trinn. Dette viser derfor utviklingen for den enkelte elev fra fra 8. til 9. trinn. Nasjonal gjennomsnittscore på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn er 50. For 9. trinn er nasjonal gjennomsnittscore på nasjonale prøver 54. Årstrinn Nasjonal Gjennomsnitt Gjennomsnitt Møre Landsgjennomsnitt prøve Kristiansund og Romsdal 5 Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Eksamen og karakterer norsk hovedmål Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

140 Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Norsk hovedmål - skriftlig eksamen 3,55 3,5 3,5 3,5 3,45 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,35 3,3 3,3 3,25 3,2 3,2 3,15 3,1 3, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Norsk muntlig eksamen 4,75 4,7 4,65 4,6 4,55 4,5 4,45 4,4 4,35 4,3 4,25 4,7 4,5 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 4, ,7 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt

141 3,82 3,8 3,78 3,76 3,74 3,72 3,7 3,68 3,66 3,64 3,8 Norsk hovedmål skriftlig standpunkt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 4,32 4,3 4,28 4,26 4,24 4,22 4,2 4,18 4,16 4,14 4,2 Norsk muntlig standpunkt 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Lokale mål: I SPOR er det vedtatt lokale mål i norsk for 10.trinn. Over karakter 3,7 i skriftlig norsk hovedmåleksamen, og over karakter 4,0 i muntlig norsk eksamen. Oversikt over karakterer i andre fag ligger i vedlegg. Vurdering: Resultatene for 2016 viser resultat under fylkes og landsgjennomsnitt i norsk hovedmål skriftlig eksamen, mens det i muntlig eksamen er resultater over fylkes- og landsgjennomsnitt

142 Praksisfortelling - MOT I ei MOT-økt på 9. trinn med tema «Drømmer» gjennomførte vi en øvelse. Jeg sa at jeg hadde lyst til å teste ut noe som er litt skummelt, men at jeg var nysgjerrig på om det gikk. Og henvendte meg til klassen med ønske om en frivillig som jeg kunne teste dette ut på. Det var bare to som meldte seg frivillig, og vi valgte ut en av dem. En elev som vi i klasserommet også hadde opplevd som frempå og «tøff» også. Da eleven kom frem så ba vi han stille seg opp på en pult. Ansiktet fikk straks en mer alvorlig mine. Så ba vi han velge seg ut 8 elever i klassen som han stoler på. En og en kom frem. Instruksjonen etter dette var at elevene skulle stille seg på kanten av pulten, med ryggen til de som han stolte på. Han ble helt alvorlig i ansiktet og skalv da vi forklarte at han skulle lukke øynene og falle bakover, og at han måtte stole på at de han hadde plukket ut tok imot han. Vi stilte opp de 8 elevene klare til å ta imot med knyttede armer, og vi testet hvor sterkt de holdt armene sammen. De var klare til mottak. Eleven som stod klar på bordkanten, var ikke lenger verken tøff eller klar til å falle bakover med lukkede øyne. Vi backet han oppmed rosende ord som: dette klarer du, vi er her for deg, kom igjen, du takler dette osv. Eleven skalv enda mer, nå også i stemmen. Siden vi kjenner denne eleven fordi vi som hadde mot-økta er kontaktlærere i klassen, så visste vi hvor langt vi kunne prøve å presse han. Eleven falt bakover og ble tatt imot av et godt og fast grep fra de 8 elevene. Han ble satt ned på bakken og klemte hardt rundt MOT-coachen av redsel og glede. Han ville ikke slippe taket. Han fortalte at det kriblet i hele kroppen hans og at han var utrolig stolt over å ha turt å gjennomføre noe som han først så på som null problem, men som ble en stor frykt han måtte overvinne. Han var utrolig glad for at han hadde turt å ta sjansen. Like etterpå henvendte vi oss til de andre elevene og spurte om noen andre hadde lyst å prøve, og da var det flere som ønsket det. Vi svarte dem at de hadde fått muligheten da vi spurte i starten, og at det er viktig å gripe sjansen når dere får den. Vi avsluttet denne øvelsen med å fortelle at mange ganger i livet handler det om å gripe sjansen når den kommer for å oppnå det du drømmer om. Samtidig vil dere også oppleve at dere i en del tilfeller er avhengig av å stole på andre for å lykkes, på samme måte som under denne øvelsen. MOT-coacher - Frei ungdomsskole TEKSTBOKS

143 1.3.6 Grunnskolepoeng Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Informasjonen om grunnskolepoeng er et supplement til den øvrige informasjonen om læringsutbytte. På aggregert nivå som fylke og nasjon er det stor stabilitet i karakternivået fra år til år. På lavere nivå som skole og kommune er det derimot ofte store variasjoner i karakternivået, fordi variasjoner i enkeltelevers karakterer her kan gi store utslag. Karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet. For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig statistisk elevgrunnlag på skolen. For skoler som har færre enn 30 elever per trinn, vil variasjoner i resultatene i liten grad si noe om kvaliteten på opplæringen, men i hovedsak bare vise variasjoner i elevgrunnlaget fra år til år. Grunnskolepoeng År 2013/ / /16 Kristiansund 40,6 41,1 39,9 Møre og Romsdal 40,4 40,7 41 Nasjonalt 40,4 40,8 41,2 Lokale mål er ikke satt. Vurdering: Kristiansund kommune har vist framgang fra For 2016 er resultatet under snitt for fylket og landet. Dette følges opp på skolene som jobber aktivt for at denne tendensen ikke skal fortsette. 1.4 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Det er et politisk mål at flest mulig elever skal begynne i videregående opplæring etter endt grunnskoleopplæring

144 Indikatoren er et uttrykk for hvor godt grunnskolene i kommunen forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren teller den delen av elevene som er registrerte i videregående opplæring høsten etter at de har avsluttet grunnskolen. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Overgang fra grunnskole til videregående opplæring År Kristiansund 98,7 99,7 99 Møre og Romsdal 99,1 98,6 98,9 Nasjonalt ,1 Tall for 2015 og 2016 er hentet fra SSB Lokale mål: Ikke vedtatt lokale mål Gjennomføring Gjennomføring År Kristiansund Kristiansund Møre og Romsdal 2014 Møre og Romsdal 2015 Nasjonalt Nasjonalt Antall elever i alt Fullført Fortsatt i videregående Gjennomført til fagprøve ikke bestått Sluttet underveis ,3% 7,1% 5,1% 19,6% ,4% 6,1% 5,4% 16,1% ,3% 6,4% 5,4% 14,9% ,1% 5,2% 4,9% 13,8% ,8% 5,7% 7,6% 16% ,6% 5,4% 6,7% 15,3%

145 Antall elever i alt: Elever som startet første gang i 2009 og 2010 Fullført: Elever eller lærlinger som har oppnådd vitnemål eller fag-svennebrev innenfor 5 år Vurdering : Overgangen fra grunnskole og til videregående skole i Kristiansund er omtrent som prosenten for fylkes- og nasjonalt nivå. Det viktigste er uansett at elevene også er i stand til å fullføre videregående opplæring. Det er et hovedmål for alle som jobber med barn fra barnehagealder og ut grunnskoleløpet. Gjennomføring av videregående opplæring øker sannsynligheten for varig tilknytning til arbeidslivet. Kristiansund har økt andelen som fullfører videregående opplæring i løpet av 5 år fra 2009-kullet til 2010-kullet og ligger tilnærmet likt landsgjennomsnittet, men under fylkessnittet. I årene etter 2010 har grunnskolepoengene økt, noe som vi antar vil bidra positivt til en høyere gjennomføring i kommende år. 2.0 Grunnskoleopplæring 2.1 Grunnskole for voksne Kristiansund voksenopplæring tilbyr grunnskole for voksne. Dette er hjemlet i Opplæringsloven 4A. Retten til opplæring omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring. Opplæringen skal tilpasses behovet til den enkelte. Målgruppene for tilbudet er alle grupper voksne som har behov for å forsterke eller komplettere sine kunnskaper enten i enkeltfag eller i flere fag. I Kristiansund tilbys grunnskoleopplæring for voksne til minoritetsspråklige voksne. Det er et mål at de voksne får grunnskolekompetanse slik at de kan gå over til videregående opplæring. Alle som ønsker grunnskolekompetanse må opp til eksamen, både skriftlig og muntlig. Det er samme eksamen som 10. klasse på ungdomstrinnet. Eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne (GVO) har økt de siste årene pga. tilflytting av stadig større grupper med behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Elevgrunnlaget kommer stort sett fra ikke vestlige land, og mange kommer med liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet. Før elevene starter på grunnskolefagene, gis de grunnleggende norskopplæring og i noen tilfeller alfabetisering før oppstart med grunnskolefag. Alle elevene har en plan om at de skal over i videregående opplæring, men det er ikke et krav om

146 dette målet for å få delta i grunnskoleopplæringa. Aldersspennet på grunnskoleelevene er i dag år. Behovet for opplæring og tett oppfølging med individuell tilrettelegging er stort, og ekstra stort når elevene kommer til landet som voksne analfabeter. Hvert år sender vi deltakere videre til videregående skole som har ned i 3 år skolebakgrunn totalt; 1 år norskkurs og 2 år GVO. Våren 2016 hadde vi 43 elever fordelt på 2 klasser. Høsten 2016 startet 97 elever fordelt på 4 klasser. På grunn av stor pågang av søkere, samt kommunens deltakelse i et NAFO prosjekt med fokus på unge voksne minoritetsspråklige, ble det startet to klasser lokalisert til Kristiansund videregående skole som fikk grunnskoleopplæring i regi av Kristiansund Voksenopplæring. Målgruppa år fikk begynne på dette tilbudet. De over 24 år mottok grunnskoleopplæring ved Voksenopplæringa. 2.2 Levende Vågen Levende Vågen (LV) er en alternativ læringsarena for ungdomsskoleelever i Kristiansund. LV har elever fra alle ungdomsskolene i kommunen. Noen er fulltidselever og andre er deltidselever. De elevene som er aktuelle for LV er elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisningen i hjemmeskolen. Noen elever møter ikke på skolen og behøver en annen arena for å komme i gang med skole og/eller et sosialt fellesskap igjen. Elevene har ofte gode praktiske evner. Elevene får opplæring i praktiske emner, med fokus på å trekke inn basisferdigheter i forbindelse med arbeidsoppgavene. Det viktigste målet i Levende Vågen er sosial fungering og praktisk mestring. Dette oppnår man gjennom arbeid på verksted eller praktiske kreative oppgaver, med tett oppfølging i små grupper. I det praktiske arbeidet trekker man inn ulike læringsmål som er satt i den enkelte elev sin individuelle opplæringsplan (IOP). De 10.trinnelevene som har gått ut av LV de siste årene, har søkt seg til videregående skole og kommer inn på særskilt grunnlag. De har begynt på skole, de mestrer skolen og er fortsatt i utdanning. Vi ser ut i fra tilrådinger fra PPT og henvendelser fra foresatte/elever i forbindelse med skolestart 8. trinn, at det vil være et videre behov for et alternativt tilbud som LV. Levende Vågen har totalt 30 ungdommer i ulike målgrupper som bruker tiltaket i løpet av et år, hvorav ungdom som har «droppet ut» av videregående skole er den største gruppen. Ungdomsskoleelever utgjør årlig 5-7 ungdommer (2015/16: 4 heltidselever og 3 deltid) Tilgjengelig personale totalt i LV pr høst 2016:

147 Faste stillinger: - Leder 100 % (sosionom) - Miljøterapeut 100 % (yrkesskolelærer byggfag, ansvar for snekkerverksted) - Lærer 100 % (kunst og håndverkslærer) - Fagarbeider 80 % (Helsefagarbeider, veileder i avdeling Vende) Midlertidige stillinger: - Fagarbeider 100 % (Betongfag/skolefritidspedagogikk, ansvar for metallverksted) Ansatt på fylkesmidler «I UNG» fra august 2014-august Assistent 50 % (barne- og ungdomsarbeider) knyttet mot ungdomsskoleelever 3.0 System for oppfølging (internkontroll ) Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles. - Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. - Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. - Kristiansund kommune har system for oppfølging og kvalitetsvurdering: 3.1 Årshjul for kvalitetsvurdering Måned: Siste frist: Oppgave Ansvarlig: Utført: Merknad: Januar Utarbeide stillingsplan for pedagogisk personale Januar Gjennomføre elevundersøkelse for 7.og 10.trinn( periode oktober til januar) Rektor Rektor Februar Melde inn sensorer i muntlige fag Rektor Februar Sende brev til alle nye 1. klassinger Rektor

148 Februar Gjennomføre samtale og utarbeide senioravtale Februar Gjennomføre frivillig kartleggingsprøve i engelsk 3.trinn Mars Gjennomføre kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet Rektor Rektor Rektor April Melde inn grupper til muntlig eksamen Rektor April Gjennomføre kartleggingsprøver i leseferdighet for 1., 2. og 3.trinn April Gjennomføre frivillig kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for 1. og 3.trinn Rektor Rektor April Gjennomføre foreldreundersøkelsen Rektor April Gjennomføre lærerundersøkelsen Rektor Hvert 2. år Mai Sende melding om skyssbehov til skolefaglig ansvarlig Rektor Mai Gjennomføre skriftlig eksamen Rektor Mai Dele elevene i grupper og rapportere inn i administrativt fagsystem med kontaktlærere og faglærere Juni Rapportering om leirskole (navnelister, dokumentasjon eller prognoser for høst) Rektor Rektor Barneskoler Juni Gjennomføre muntlig eksamen Rektor Juni Levere rapportskjema: Møter og enkeltvedtak Rektor Juni Fylle ut og levere skjema (uketimetall m.m.) til kommunalsjef. Rektor August Utarbeide arbeidstidsavtale med alle lærere Rektor Sept., okt., nov. Gjennomføre nasjonale prøver på 5., 8. og 9.trinn Rektor Sept Drøfte og analysere karakterstatistikk (uskolen) med ansatte og aktuelle råd og utvalg Rektor

149 Sept Sende inn navn på medlemmer i SU/SMU, FAU og elevråd til kommunalsjef Rektor Okt Telledato for GSI-registrering Rektor Okt Fra Gjennomføre elevundersøkelse for 7.og 10.trinn( periode oktober til januar) Rektor Okt Melde ferdig GSI-data (Skolen) Rektor Okt Gjennomføre infomøte med FAU, SU/SMU om opplæringslovens kapittel 9a Okt Drøfte og analysere resultatene av elevundersøkelsen med alle ansatte og råd og utvalg Okt Drøfte og analysere resultatene av foreldreundersøkelsen med alle ansatte og aktuelle råd og utvalg Okt Drøfte og analysere resultatene av lærerundersøkelsen med alle lærere og aktuelle råd og utvalg Okt Gjennomgå og evt. revidere handlingsplan mot mobbing Nov Rapportering om leirskole (navnelister, dokumentasjon eller prognoser for vår) Nov Gjennomføre, drøfte og analysere ståstedsog organisasjonsanalyse Nov Drøfte og analysere resultatene av nasjonale prøver Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Barneskoler Hvert 2. år Des Levere rapportskjema: Møter og enkeltvedtak Rektor

150 4.0 Avsluttende kommentar Grunnskolen i Kristiansund kommune viser i 2016 resultat på de fleste måleindikatorer som er på linje med tidligere år. Resultatene ligger i hovedsak på nivå med gjennomsnittet av nasjonale resultat og bedre. Det er viktig å følge egen utvikling over tid i Kristiansund kommune. Å ha gjennomsnittsresultater å speile seg i kan gi både oppløftende og nedslående svar. På den annen side så kan vi ha utviklet oss positivt selv om resultatet er under snittet. Læringsutbyttet for elevene er målt gjennom nasjonale prøver og eksamensresultatene. Resultatene på nasjonale prøver viser at elevene i Kristiansund presterer bedre enn landsgjennomsnittet i engelsk og regning på 5.trinn, og i engelsk på 8. trinn. Resultatene for lesing og regning på 9.trinn er likt med fylkesresultatet. På lesing i 5. trinn er Kristiansund på landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene viser at Kristiansund ligger over landsgjennomsnittet i norsk muntlig eksamen og på gjennomsnittet i norsk skriftlig eksamen i hovedmål. I de øvrige fag ligger vi omtrent vi på landsgjennomsnittet bortsett fra i engelsk (resultatene ligger i vedlegg). Den positive utviklingen de siste år når det gjelder grunnskolepoeng kan tyde på at vi er på rett vei, selv om vi fikk en liten tilbakegang for Det er også i 2016 en høy andel (99 %) av ungdommene som søkte seg inn til videregående utdanning. Både nasjonale prøver og eksamensresultater viser ulikheter mellom skolene, noe som skoleeier følger opp bl.a. gjennom dialogmøter, utviklingssamtaler, evalueringer og ulike skoleutviklingsprosjekter. Læringsmiljøet for elevene blir målt gjennom elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen viser gjennomgående svært høy trivsel mellom elevene og stor grad av motivasjon og tilfredshet med lærerne. Når det gjelder mobbing, ligger Kristiansund imidlertid over landsgjennomsnittet, noe vi selvfølgelig ikke er fornøyd med. Kristiansund kommune har en gruppestørrelse (målt i elever pr lærer) som er større enn landsgjennomsnittet i Gruppestørrelsen er imidlertid relativt lik gjennomsnittlig gruppestørrelse i kommunegruppe 13. Både i det året vi rapporterer fra og fremover følger grunnskolene i Kristiansund opp satsingsområdene angitt i SPOR. Dette gjelder språklig kompetanse, sosial kompetanse og fysisk og psykisk helse

151 Språkspor er vår språkplan som ble satt i drift fra 1.august Den er gjeldende for alle barnehager og skoler. Kristiansund kommune har høstet anerkjennelse for planen, og den er godt kjent i Utdanningsdirektoratet, i høyere utdanning og ved flere av de nasjonale kompetansesentrene. I 2016 fikk vi flere henvendelser fra kommuner i Norge med ønske om å høre mer om og benytte vårt Språkspor som utgangspunkt for eget arbeid. For å sikre kompetanse inn i enhetene, har alle skoler og barnehager fått utdannet egne språkveiledere. Det arrangeres samlinger for disse to ganger hvert halvår. Til tross for dette er det ulikt fokus på språkarbeidet mellom enhetene våre. For å støtte ytterligere opp om implementeringen av Språkspor, søkte vi om å bli Språkkommune våren Vi fikk søknaden innvilget og prosjektperioden er fra juni 16 og ut Vi har frikjøpt fire ressurslærere til arbeidet, og hovedmål i perioden er implementering av Språkspor. Innsatsområdene er begrepsundervisning etter Magne Nyborg sin modell i barnehagen og i småtrinnet, samt språk som verktøy i fag på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Felles for begge innsatsområdene er en klar forventning til alle lærere og voksne om å definere seg selv som språklærer med alt det innebærer. Språk er sammen med sosial kompetanse en nøkkel for å delta i fellesskapet. Og det bringer oss over til satsingsområdene sosial kompetanse og fysisk og psykisk helse. Arbeidet med å skape en god skole for alle elever blir høyt prioritert fra skoleeier, fra skoleledelsen og de tilsatte ved skolene. En god skole er en skole der elever både har et godt læringsutbytte og et godt læringsmiljø. Alle våre barneskoler driver «Zippys venner», som er et universelt, forebyggende tiltak med sikte på god psykisk helse. Ungdomstrinnet har MOT og «Robust ungdom» som sitt forebyggende program. Alle våre ungdomsskoler driver programmet. PPT for Ytre Nordmøre har deltatt i et kompetanseutviklingsprogram mot mobbing i samarbeid med Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. PPT for Ytre Nordmøre har deretter invitert skolene til å delta i et lokalt, kunnskapsbasert kompetanseprogram. Målet er å styrke skolenes egen kompetanse i å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. Det faglige innholdet i kompetanseprogrammet er i stor grad forskningsbasert og forankret i hovedelementene i Læringsmiljøprosjektet som Utdanningsdirektoratet (UDIR) er ansvarlige for. Alle skolene i Kristiansund deltar i dette programmet i 2016/2017. Arbeidet med ny oppvekstplan, som skal erstatte SPOR, er godt igang. Vi har store ambisjoner og god tro på Kristiansundsskolen som en avgjørende bidragsyter for barn og unge, slik at de gjøres i stand til å mestre livene sine og fullføre sin videregående utdanning!

152 Kristiansund, 12. mai 2017 Christine Reitan kommunalsjef 5.0 Vedlegg 5.1 Allanengen skole SKOLE REKTOR ANTALL PEDAGOGER ANTALL BARNE/UNGDOMSARB- ANTALL ELEVER ANTALL I SFO ASSISTENTER Allanengen Sveinung Solberg Skolens stemme 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt På vår skole 1. Læringsmiljøet er meget godt. Integreringsarbeidet er vellykket. 2. Stor trivsel blant både voksne og barn. Fantastisk uteområde. 3. En stor vilje til økt innsats for bedret resultater på ulikt kartleggingsmateriell. 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 1. Et langt bedre resultat på NP og ulikt kartleggingsmateriell. 2. Bør nærme oss en mobbefri skole. 3. Få bedret kvalitet på våre spesialrom, bl.a gymsal. Øke antall pc-er og Ipader. 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. Bli enda bedre til å håndtere meldte mobbesaker. 2. Implementere et bedret arbeid med resultater fra ulike kartleggingstester. Flinkere til å benytte analyseverktøyet. 3. Skape større effekt av tidlig innsats. Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har På vår skole 1. Meget gode lærere som forstår og hjelper hver elev. 2.Flinke til å legge til rette slik at alle forstår. Gir rask hjelp. 3. Et fantastisk lekeområde tilpasset alla aldersgrupper

153 Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr, læringsmiljø, For at skolen(undervisning, utstyr, læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres 1. Spesielt gymsalen må renoveres og bli finere og bedre utstyrt. Toalettene er gamle og nedslitte og ikke trivelige å benytte. 2. Trafikkforholdene er ennå ikke tilfredsstillende, mange voksne er uforsiktige sjåfører. 3. Garderobeforhold med dusj og skjerming. 1. Store mangler på PC og Ipad. 2. Ønsker mer bruk av nyttig konkretiseringsmateriell til ulike fag. 3. Ønsker faktisk større grad av matematikk og norsk i alle fag, grunnleggende ferdigheter. Foreldrenes stemme: Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover På vår skole 1. Har fokus på mobbing. 2. Har dyktige og engasjerte lærere Skolekjøkken/mat & helserom 2. Få orden på en varslet svak økonomi Gjøre gode lærere enda bedre. 2. Ha et fortsatt fokus på godt arbeidsmiljø for lærere og elever Bjerkelund skole SKOLE REKTOR ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL I SFO PEDAGOGER BARNE/UNGDOMSARB- ASSISTENTER ELEVER Bjerkelund Gunnar Haugan Skolens stemme: 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt På vår skole 1.Skape og opprettholde et trygt og godt skolemiljø over tid. 2. Engasjerte ansatte med relasjonsbygging som prioritet. 3. Samarbeid med Foresatte/FAU

154 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 1. Delingskultur. 2. Kollegieveiledning. 3. Mer fokus på grunneggende ferdigheter i alle fag. 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. Mer faglig fokus i fellessamlinger. Oppsett av tema og tidsplan. 2. Legge til rette for sjygging i kollegiet. 3. Videreføring av prosjektet barne ungdomstrinn. Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr,læringsmiljø, På vår skole 1. Skape trivsel for elevene og ha trivselstiltak i friminuttene. 2.Gode lærere som er flinke til å forklare ting sånn at vi forstår det. 3. Gode trivselsarrangement: matematikkens dag, fotballkamp elever/lærere, kulturtimer, sangens dag og trivselskvelden. 1.Utbedring av området etter byggeaktivitet rundt ny brakke. Grusing/asfalt. Nye nett til fotballmål. 2. Større utvalg av drikke som kan bestilles. 3.Litt ulik praksis hos personalet vedrørende gjennomføring av «Ta Grep» regler. Gått litt utover arbeidsro i enkelte timer. For at skolen(undervisning, utstyr,læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres 1. Dugnad i uteområdet. Bruke vaktmester til å reparere småting. 2. Tenke ennå mer på elevplassering i klasserom, hvem sitter hvor, for å unngå prat. 3. Ansett en i personalet som kan ta seg av organisering av drikke/frukt ordning. Foreldrenes stemme: Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover På vår skole 1. Meget godt samarbeid mellom FAU og skolens ledelse. 2. Aktiv bruk av IKT i skolehverdagen og ved hjemmearbeid. 3. En stor del av foreldrene er svært fornøyd med skolens sfo avdeling. 1.Mer aktivt samarbeid mellom enkelt lærere og foresatte i klassene. 2.Enda mer aktiv bruk av fredagsbrev, foresatte ønsker ukentlig informasjon om faglige og miljømessige forhold. 3.Trafikksikkerhet. Avlevering og henting av elever. 1.I interimsperioden før ferdigstillelse av ny skole, er det viktig at daglig drift opprettholdes på en god måte, parallelt med etablering av ny skole. 2. Ikke aksept for at avvikling forskutteres med for. eks. kutt i årsverk, driftsmidler, it utstyr o. l

155 3. Fokus på å fortsette det gode samarbeidet og dialogen vi har mellom FAU og skole. 5.3 Dalabrekka skole SKOLE REKTOR ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL I SFO PEDAGOGER BARNE/UNGDOMSARB- ASSISTENTER ELEVER Dalabrekka Synnøve Tangen Skolens stemme: 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover På vår skole 1. Gode arbeidsplaner som er oversiktlige både for lærer, elev og foresatt. 2. Skolen har god utvikling i resultatene på nasjonale prøver. 3. Skolen har engasjerte lærere som er endringsvillige. 1. Skolen må fortsette med å satse på lesing, skriving og regning. 2. Skolen må fortsette med å utarbeide lokale læreplaner i alle fag, som tar hensyn til progresjon og tverrfaglighet 3. Flere lærere burde være flinkere til å starte og avslutte timene i henhold til VFL 1. Fortsette arbeidet med implementering av Språkplana 2. Bedre samarbeidsstrukturene innad i skolen og sette dette i system 3. En god skole bygges ved hjelp av god skolekultur Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr,læringsmiljø, For at skolen(undervisning, utstyr,læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres På vår skole 1. De fleste lærerne er flinke til å snakke om mål for timen. 2. Det er lite mobbing på skolen. 3. Det er fint at uteområdet er delt opp slik at de yngste og de eldste kan være hver for seg og at vi har hauan der vi kan møtes alle sammen. 1. Mange må bli flinkere til å ta vare på bøkene. 2. Mer variasjon i skoletimene. F.eks. uteundervisning. 3. Flere lærere burde avslutte timene med å snakke om hva vi har lært. 1. Reglene om å ivareta utstyr må følges opp. 2. Lærerne burde variere undervisningen mer. F.eks. ha uteundervisning. 3. Lærerne må bli flinkere til å avslutte timene med å snakke om hva vi har lært

156 Foreldrenes stemme: Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt På vår skole 1. Skolen legger ned et viktig stykke arbeid i ift mobbing. 2. Gode ukeplaner hvor vi som foreldre også kan se kjennetegn for måloppnåelse. 3. Lett å få dialog med skolen 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover 1. En gammel og slitt skole som hadde trengt en opprustning; både inne og ute på plana. 2. En oppgradering av PC- parken trengs. 3. Innhold på SFO 1. Bygg ny skole 2. Initiere aktivt samarbeid med FAU, lag "instrukser" med forventninger/årshjul 3. Gjøre foreldrene "gode" via mer relevant aktuell info på ukeplan til foreldre: f.eks hva forventes av barna ved leksegjøring, og info fra skoleledelsen om hva det jobbes med generelt på skolen. Skaper trolig mer positivt engasjement hvis man er informert

157 5.4 Dale skole SKOLE REKTOR ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL I SFO PEDAGOGER BARNE/UNGDOMSARB- ASSISTENTER ELEVER Dale barneskole Knut E. Olsen i starten, men 105 nå. Skolens stemme 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover På vår skole 1. Vi har meget gode resultater på nasjonale prøver i regning og lesing (norsk), og det har vi hatt i mange år. Resultatene er særdeles gode i regning. 2. Gjennom felles kompetanseheving i «Vurdering for læring», har vi økt vår samlede kunnskap om vurdering og læring, og utøver en kollektiv vurderingspraksis som er gunstig for elevenes læring. 3. Vi har fokus på de grunnleggende ferdighetene, og gjennom intern kursing, øker vi lærernes kompetanse innenfor de grunnleggende ferdighetene, med tanke på at elevenes læringsutbytte skal bli best mulig. 1. Vi ønsker at våre elever skal få like godt resultat i engelsk lesing, som de gjør på andre nasjonale prøver. 2. Vi ønsker at alle våre elever trives og har det trygt på skolen og i sitt oppvekstmiljø. 3. Vi ønsker at våre elever og medarbeidere har et trygt og godt fysisk arbeidsmiljø, med nok plass og med god luft. 1. Vi skal fortsette med å fokusere på de grunnleggende ferdighetene, og engelsk. 2. Vårt neste store satsingsområde er elevenes læringsmiljø, og vi tar sikte på å delta på nettbasert kursrekke (MOOC) når den slippes. Vi skal etablere og videreutvikle et godt forsterket tilbud. 3. Skolen skal påbygges (august 2018), og vi skal få nytt ventilasjonsanlegg (oktober 2017). Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har På vår skole 1. Lærerne er gode på inspeksjon, og følger med. De er «på feltet» og gjør jobben sin. 2. Elevene får bra hjelp. Hvis vi ikke skjønner, så lytter lærerne og hjelper oss til å forstå bedre. 3. Lærerne holder seg til samme regler. For eksempel: Vi har en regel som sier at vi skal være ute fra Alle lærere følger opp dette, og det er lett å forholde seg til for elevene

158 Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr, læringsmiljø, For at skolen(undervisning, utstyr, læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres 1. Å få «fysisk» opplevelse av det vi lærer (dersom vi f. eks lærer om skogen i naturfag, så er det ønskelig å kunne gå ut i naturen for å få en ekte opplevelse av det). Det ville blitt enklere å lære, for man lærer bedre jo artigere og mer interessant det er. Det er bedre å være fysisk sliten enn mentalt sliten. 2. Dale barneskole har ikke så mange kreative dager med annerledesopplegg. Det kan skape mer motivasjon å ha gøye opplegg, og ikke bare «vanlig» skole. Vi trenger noe å glede oss litt ekstra til. Det trenger ikke være store aktiviteter. Det er bedre med mindre aktiviteter ofte enn store aktiviteter sjelden. Det vil ha positiv sosial effekt. 3. Mer elevmedvirkning på praktiske oppgaver på skolen. 1. Variere hvilke lærere vi har og få inn lærere/vikarer/personer som er gode på spesielle tema. 2. Muntlig er like bra som skriftlig. Vi burde ha mer muntlig i f. eks matematikk. I stedet for å svare skriftlig, så kan vi forklare svarene våre muntlig. Vi bør ha en ordentlig gjennomgang først, så kanskje vi slipper å spørre så mye når vi starter med oppgavene. 3. Det burde være mer tilrettelagt for flere forskjellige sporter her. Mulighet for klatring og skaterampe osv. i tillegg til det vi har. Foreldrenes stemme Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover På vår skole 1. Faglig kompetanse hos lærerne. Vår skole er god på å følge opp og tilrettelegge for elever med litt ekstra behov. 2. Dale barneskole er flinke til å involvere foreldre/foresatte, både med mye og god kommunikasjon, og direkte dialog. 3. Skolens samlingsstunder hvor elever får øve seg på å stå i fokus. 1. Inneklimaet må forbedres (men dette blir utbedret til høsten). 2. Flere lekeområder/oppgradering av utearealet. 3. Det kan tilrettelegges for at skoleveien blir tryggere, slik at foreldre som kjører ungene til skolen, kan sette av barna litt lengre unna skolen, slik at de kan gå siste del av veien. I dag er det mange biler som kjører opp til skolen, og derfor blir det uoversiktlig, og dette kan skape farlige trafikksituasjoner for de som går til skolen. FAU har sett på muligheten for å lage en gangsti med belysning ned til Dahlehallen, men det hadde vært fint om kommunen kunne tatt over prosjektet. 1. Forebygge mobbing. 2. Implementere og lære elevene å bruke smarttelefoner og nettbrett på en fornuftig måte. 3. Mer fokus på barn og unges psykisk helse, og da blant annet et lite løft hos ansatte, med både kurs og veiledning

159 5.5 Frei skole SKOLE REKTOR ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL I SFO PEDAGOGER BARNE/UNGDOMSARB- ASSISTENTER ELEVER Frei skole Otto Knudsen Skolens stemme 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt På vår skole 1.Jevnt over gode resultater på nasjonale prøver over tid 2.Elevundersøkelsen og andre trivselsundersøkelser viser et stabilt, godt læringsmiljø 3.Et godt og konstruktivt skole-hjemsamarbeid 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 1. Ikt; infrastruktur og maskinpark 2.Større fokus på det faglige utbyttet på mellomtrinnet 3.Bedre tilpasset opplæring for de flinkeste elevene 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. Tettere samarbeid om mellomtrinnselevene med andre skoler 2. Få på plass en bedre pc-park og bedre infrastruktur 3. Nyrekruttering av kompetanse som skolen etterspør/mangler Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr,læringsmiljø, For at skolen(undervisning, utstyr,læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres På vår skole 1. Variere undervisningen 2.Et godt TL-program 3. Et stort og variert uteområde 1. Skolen vår burde hatt et uværsskur 2.Skolen vår burde hatt større pulter og ikke så harde stoler 3.Skolen vår burde ordne hullene i grusbanen og gjørmeskrenten rundt fotballbanen 1.Få en større og bedre datapark 2.Bedre oppfølging av fysioterapeut til å sjekke sittestilling rygg, nakke etc 3. Faglærersystem på mellomtrinnet hvor lærerne brenner for og kan faget sitt

160 Foreldrenes stemme: Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover På vår skole 1. Trygt og godt læringsmiljø 2.Fint uteområde og skolebygning 3.Engasjert personale som kjenner barna våre og som ønsker samarbeid med oss foreldre 1.Store klasser, behov for mere klassedeling/styrking 2.Skolen mangler uværsskur, ikke tilfredsstillende inneklima i bygget 3.Større pc-park og bedre infrastruktur 1.Større fokus på digital kompetanse 2.Bedre tilpasset opplæring for alle, også de flinkeste elevene 3.Enda mere trøkk og fokus på det psykososiale læringsmiljøet for elevene

161 5.6 Gomalandet skole SKOLE REKTOR ANTALL PEDAGOGER ANTALL BARNE/UNGDOMSARB- ANTALL ELEVER ANTALL I SFO ASSISTENTER Gomalandet Kjell Arne Haugan Skolens stemme : 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt På vår skole 1. I skoleåret 2016/2017 har vi arbeidet jevnt og godt med «Språkspor» 2. Vi oppfatter oss som en inkluderende skole for alle elever og foresatte 3. Vi har god oversikt over elevenes faglige ståsted og behov 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 1. Inkludere alle ansatte i arbeidet med elevenes arbeidsmiljø ved bedre rutiner 2. Fortsette arbeidet med tidlig innsats i skrive- og leseopplæringen 3. Vi er gode på bruk av digitale pedagogiske verktøy, men behovet er stort knyttet til oppgradering av maskinpark og nettdekning 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. Vi bør anskaffe nytt digitalt utstyr 2. Vi bør få til en omorganisering av SNO- tilbudet som et tillegg til den ordinære undervisningen 3. Vi bør få på plass mer og forsterket kompetanse i engelsk og musikk Elevens stemme: Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr,læringsmiljø, For at skolen(undervisning, utstyr,læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres På vår skole 1. Lærerne er gode på å gi oss måter å lære på 2. Vi er gode til å ta vare på hverandre 3. Vi er flinke på å inkludere alle 1. Vi har for lite utstyr av ulikt slag til forskjellige aktiviteter 2. For lite og for gammelt og utslitt datautstyr 3. Skolebygget og uteområdet er gammelt og slitt 1. Kjøpe nytt datautstyr 2. Uteområdet trenger flere aktiviteter og utstyr 3. Skolen trenger oppussing

162 Foreldrenes stemme: Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover På vår skole 1. Det er god trivsel blant elevene. Dessverre store forskjeller fra klasse til klasse, men vil trekke det fram da det er positivt i alle klassene hvor dette fungerer og de er en sammensveiset gjeng som passer på hverandre. 2. Nærhet til skolen med nærmiljøet så tett på, samt at det er kort skolevei. 3. Forholdsvis tett og liten skole noe som gjør at alle blir kjent med alle både elever, lærere og foreldre. Terskelen liten for at en forelder kan kontakte lærer eller «stikke innom» rektor eller lærer på skolen. Arrangementene ved skolen er veldig trivelige da det er en liten skole med nærmiljøet tett innpå og det er lett å bli kjent med foreldre, lærere etc. En plass hvor «alle kjenner alle». 1. Utstyr må forbedres, skolen må være i tiden med tanke på PC`er etc. Bruker utrolig mye tid på å starte «den eldgamle pc parken» når dette skal benyttes i undervisning. Nå skal det bli ny skole etter hvert, men under enhver kritikk forholdene på skolen med tanke på lærerrom, gymsal, garderober, dusjer etc 2. Skolen bør bli flinkere til å ha en felles kultur og enighet i personalguppen for hvordan man reagerer på ulike vanskelige situasjoner blant elevene som konflikter, uenigheter og mobbing. Forbedringsområde; utarbeide prosedyrer og regelverk for håndtering av ulike hendelser. 3. Skolen burde fått mye mer støtte med tanke på så mange spesialtilfeller, fremmedspråklige etc som er elever med Gomalandet skole. Dette legger beslag på mye ressurser som kunne kommet alle elevene til gode. Her må kommunen se på levekårsundersøkelsene og se de enorme forskjellene i elevmassen ved skolen. 1. Lærere lære mer av hverandre, meget store forskjeller-lærere som fungerer meget bra og har veldig fornøyde elever bør dele sin kunnskap til andre lærere samt at de lærerne som elever ikke er fornøyde bør kunne ta lærdom av sin/sine kollega(er). Ta kjappere tak i problemer som er på lærernivå. 2. Skolen være flinkere med informasjon til elever og foreldre tenke annerledes. 3. Jobbe for at Gomalandet skole ikke skal ha «negativt rykte». Endre fokus se framover og være løsningsorientert prøve å bruke mere tid på det positive

163 5.7 Innlandet skole SKOLE REKTOR ANTALL PEDAGOGER ANTALL BARNE/UNGDOMSARB- ANTALL ELEVER ANTALL I SFO ASSISTENTER Innlandet Gerd Inger Endreseth Skolens stemme : 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt På vår skole 1. Vi har gode resultater på nasjonale prøver for 5. og 8. trinn. 2. Lærerne gir elevene god støtte i læringsarbeid og i relasjon mellom elev og lærer. 3. Vi har fokus på tidlig innsats, tilpasset opplæring og mestring fra skolestart. 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 1. Ytterligere jobbing for å fremme et trygt og godt skolemiljø. 2. Fortsatt fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag. 3. Øke den digitale kompetansen for elever og lærere. 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. Vi skal ha ekstra fokus på det psykososiale læringsmiljøet. 2. Vi skal fortsette arbeidet med språk, lesing og skriving i alle fag. 3. Vi skal fokusere på fellesskap og skolebasert kompetanseheving i personalet. Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr,læringsmiljø, For at skolen(undervisning, utstyr,læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres På vår skole 1. Undervisningen er interessant, vi gjør ting som gjør det morsomt å lære. 2. Vi får hjelp av lærerne til det vi trenger, det gir oss motivasjon til å jobbe videre. 3. Vi har snille og gode lærere. 1. Uteområdet. 2. Flere «annerledesdager» slik som engelskdag, matematikkdag, aktivitetsdager. 3. Passe godt på i friminuttene, sjekke at ingen holder på med mobiltelefon. 1. Fikse asfalten og gjøre det fint på uteområdet. 2. Få flere baller og gymutstyr. 3. Ha flere arrangementer slik at skolen får penger til å lage det fint på skoleplassen. Foreldrenes stemme: Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring På vår skole 1. Se og løfte hver enkelt elev. 2. Gode læringsstrategier. 3. God trivsel på alle klassetrinn. 1. Oppgradering av uteområde. 2. Mer variert og praktisk undervisning. 3. Knytte fagene tettere sammen gjennom å belyse tema fra flere fag samtidig

164 Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover 1. Videreføre læringsstrategier og -metoder for å bli enda bedre; fokus på kjernefagene, og gjerne gå i spissen for regjeringens satsing på tema folkehelse og livsmestring (jfr. Stortingsmelding «Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet») 2. Ta ut fordeler gjennom nettverksarbeid med andre skoler for å bøte på et lite fagmiljø på skolen. 3. Sikre fortsatt trivsel, motivasjon og kontinuitet blant rektor/lærere: Viktig med kontinuerlig kompetansepåfyll for alle ansatte på skolen. Viktig at lærerne får oppleve fortsatt autonomi, kontroll og forutsigbarhet, der det tillates følelse av eierskap til arbeidsplassen. Dette eierskapet kan gjøre at lærerne yter det lille ekstra, og som gir samhold, motivasjon og stolthet

165 5.8 Nordlandet barneskole SKOLE REKTOR ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL I SFO PEDAGOGER BARNE/UNGDOMSARB- ASSISTENTER ELEVER Nordlandet barneskole Siri Oterhals Skolens stemme 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt På vår skole 1. Våre elever får god støtte fra lærerne. 2. Ved skolen er det god læringskultur. Læringsutbytte til elevene er stabilt høyt over år viser rapport fra SSB. 3. Våre elever opplever mestring. 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 1. Resultatene på nasjonal prøve i lesing burde vært bedre, men resultatet er ikke signifikant lavere enn landsgjennomsnittet. 2. Kartleggingsprøver i norsk 3. trinn viser at vi har varierende resultat over tid eks. stave ord og lese ord. 3. Elevene ønsker mer tilbakemelding på hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. Ledelsen og lærerne skal følge opp svake resultater og iverksette tiltak så snart som mulig. 2. Ved skolen skal vi sette av mer tid til kollegaveiledning. 3. Ledelsen ved skolen skal være på skolevandring minst en gang pr år. Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr, læringsmiljø, For at skolen(undervisning, utstyr,læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres På vår skole 1.Vi trives på skolen og alle elevene har ofte eller alltid noen å være sammen med i friminuttene. 2. Lærerne ved skolen hjelper oss slik at vi forstår hva vi skal lære. 3. På vår skole er det greit å gjøre feil fordi vi kan lære av det. 1. Lærerne burde latt elevene være mere med på å velge arbeidsmåter i fagene. 2.Lærerne våre burde i større grad vist oss eksempel på gode tekster før vi skriver. 3.Vi bør bli bedre på å bruke grunnleggende ferdigheter i alle fag. 1.Toalettene ved skolen bør byttes ut for å unngå at enkelte elever «holder» seg. 2. Vi trives ved skolen, men noen av elevene skulle ønske at vi hadde en klatrejungel. 3. Skolen bør kjøpe inn flere datamaskiner/ nettbrett som er tilgjengelig i alle undervisningstimer

166 Foreldrenes stemme Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover På vår skole 1. Foresatte forventer at eleven gjør så godt de kan på skolen. 2. Barna våre trives på skolen og i SFO. I samarbeid med skolen arbeider FAU og SU/SMU for at elevene skal trives på skolen og på SFO. 3. Vi har et godt samarbeid med personalet på SFO. 1. Noen foreldre ønsker mer veiledning til hvordan de kan de kan hjelpe barnet med skolearbeidet. 2. Som foreldre ønsker vi at skolen skal arbeide mer med de grunnleggende ferdighetene: lesing, skriving, regning, IKT og muntlige ferdigheter. 3. Læringsutbytte for elevene våre er høyt ifølge SSB, men dette angir et snitt. Foreldre ønsker et likeverdig fokus på alle kategorier elever som profitterer på tilrettelegging, enten de er skolesvake eller skolesterke, slik at de som også er skolesterke i enkelte fag får mer utfordrende oppgaver for å holde motivasjon og læringsprogresjon. 1. Informere foresatte på foreldremøter og utviklingssamtaler samt på skolen sin hjemmeside, om de tilgjengelige ressursene som finnes for å hjelpe egne barn med skolearbeidet, og hvordan jobbe med grunnleggende ferdigheter. 2. Fokus på arbeidsro i timene 3. Selv om barna trives på SFO ønsker vi at barna kan få velge mellom flere aktiviteter gjennom hele året

167 5.9 Rensvik skole SKOLE REKTOR ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL I SFO PEDAGOGER BARNE/UNGDOMSARB- ASSISTENTER ELEVER Rensvik Magne Berg Skolens stemme 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt På vår skole 1. Lærere med lang og god erfaring. 2. Skolen har generelt blitt flinkere til å bruke «Vurdering for læring». 3. Nasjonale prøver viser at vi har hatt en positiv utvikling i basisfagene. 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 1. Tidlig innsats på småtrinnet. 2. Implementering av Språkspor. 3. Elever med utagerende atferd, hvor gode tiltaksplaner står sentralt. 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. Vi skal analysere resultater fra kartleggingsprøver i 1-4. trinn for å kunne sette inn riktige tiltak tidlig. 2. Leksehjelp flyttes fra småtrinnet til mellomtrinnet for å utjevne forskjeller. 3. Fortsette samarbeidet med barneskolene på Frei og ha som mål felles fagplaner. Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr,læringsmiljø, For at skolen(undervisning, utstyr,læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres På vår skole 1. Vi har et stort og variert uteområde som legger godt til rette for fysisk aktivitet. 2. Vi har gode lærere som varierer undervisningen. 3. Vi har lite mobbing og stor trivsel. 1. Vi ønsker at klasserommene pusses opp der hvor det er nødvendig. Det er lenge til vi får en ny skole. 2. Vi ønsker oss bedre toalettforhold. 3. Vi har lite mobbing, men vil at det skal bli enda bedre hos oss om dette. 1. Vi trenger bedre og mer utstyr innenfor IKT. 2. Vi må snakke mer sammen, være raske til å si unnskyld og være flinke til å undersøke før vi blir sinte. Dette vil unngå krangel og mobbing. 3. Vi bør få et bedre ventilasjonsanlegg. Det er viktig med frisk luft for læring

168 Foreldrenes stemme: Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover På vår skole 1. Skolen fremstår som dyktig på bruk av musikk/ sang/scene trening ofte i kombinasjon med forestillinger 2. Skolen har bedret sine trivselstiltak med fokus på å ta vare på hverandre og har agert riktig ved mobbepisoder 3. Skolen viser et ønske om å benytte/ta i bruk elektroniske hjelpemidler, til tross for begrensede ressurser 1. Bedring av informasjonskanalene til elever / foreldre. Gjøre de mer standardiserte for sikre lik informasjon. Det registreres til dels store avvik mellom klasser/klassetrinn. 2. Trafikksikkerheten må bedres. Både foreldretrafikk til/fra skole/sfo, men også søppelkjøring / brøyting i perioder med barn gående til/fra skole/sfo. Lysregulering / redusert hastighet i perioder på dagen. I tillegg må sikkerheten rundt bussankomst- og avganger vurderes og forbedres. 3. Inneklima er til dels dårlig og bør vedlikeholdes/oppjusteres. Skolen kommer til å være i drift i flere år fortsatt før ny skole står klar. 1. Forbedre / mer ensartet informasjon struktur mellom skole og foreldre/elever. Etablere en felles standard. 2. Mer fokus på utedager/ utelæring både skole og SFO 3. Det er ønskelig med ytterligere fokus på mer individuell tilpasning av læring og balanse opp mot leksemengde

169 5.10 Atlanten ungdomsskole SKOLE REKTOR ANTALL PEDAGOGER ANTALL BARNE/UNGDOMSARB- ANTALL ELEVER ANTALL I SFO ASSISTENTER Atlanten ungdomsskole Synnøve Stokke Skolens stemme 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt På vår skole 1.Trivsel, motivasjon og mestring står sterkt hos oss. 2. Skolen er utviklingsorientert og «fremoverlent» med høyt læringstrykk 3. Vi er «transparente», alle til enhver tid vet hva som står i fokus og vet hva som forventes. 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 1. Øke kompetansen vedr. psykisk helse 2. Vi kan bli enda bedre vedr. «Vurdering for læring» 3. Praktisk og varierte oppgaver i bolkene, ikke jobbe etter lærebøker i fagene. 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. Samarbeid på tvers av etater vedr. psykisk helse. 2. Intern opplæring i kollegiet 3. Dele gode undervisningopplegg, tørre å prøve og feile. Kvitte oss med «faste» lærebøker, jobbe etter kompetansemål og ikke «sidetall i boka». Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (undervisning, utstyr, læringsmiljø) For at skolen (undervisning, utstyr, læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres På vår skole 1. Et stort mangold av fantastiske elever 2. God til å samarbeide, både lærere og elever 3. Trygt og godt miljø 1. Flere lærere burde bli flinkere til å skape relasjoner til elevene. 2. Flere praktiske oppgaver i de teoretiske fagene 3. Jeg synes skolen er for opptatt av å vurdere elevene. Av og til føles det som om vi blir vurdert oftere enn vi lærer. 1. Skolen burde legge mer vekt på å lære lærere som «henger litt etter» både når det gjelder relasjoner og undervisningopplegg. De som kanskje ikke forstår så mye av vår generasjon. 2. Gå mer bort fra bøkene. Gjøre oppgaver som ikke involverer å bare lese i bøker, skrive stikkord, lage tankekart etc. Vi kan være mer kreative, røre mer på oss

170 3. Bli enda mer teknologisk og jobbe mer med kompetansemålene, ikke bøkene. Fokusere mer på det som har skjedd de siste årene, ettersom det er mer relevant. Bruke mer tekniske hjelpemidler. Ta i bruk smartbøker i alle fag. Foreldrenes stemme: Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover På vår skole 1. Ser hver enkelt elev. 2. Setter gode mål sammen med elevene 3. Varierte læringsstrategier 1. Tid til bevisstgjøre elevene på egen motivasjon gjennom tett kontakt. 2. At faglærere tar ansvar for å bygge gode læringsmiljø i samarbeid med klassestyrer. 3. Mer fokus på innovasjon som fag. 1. Fortsette å bidra til at elevene tar ansvar for egen læring. 2. Integrere privatøkonomi i eksisterende fag. 3. Lære strategier for å samhandle godt med andre, vise frem egne gode sider og håndtere motgang

171 5.11 Frei ungdomsskole Skolens stemme Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr,læringsmiljø, For at skolen (undervisning, utstyr, læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres På vår skole 1. Samarbeid med barneskolene på Frei for å øke grunnleggende ferdigheter i lesing hos elevene. 2. Samarbeid med barneskolene på Frei for å bedre den faglige overgangen fra barneskole til ungdomsskole. 3. Har godt skolebidrag til elv enes læring. 4. Har god gjennomføring på videregående skole. 5. God trivsel blant elevene 6. Hatt grunnskolepoeng over nasjonalt nivå over en periode. 7. Ansatte som brenner for skolen 8. Er faglig best i engelsk 1 Øke motivasjonen hos elevene. Motivasjonen må vedvare på 9. og 10. trinn. 2 PC-utstyret tilfredsstiller ikke dagens standard. 3 Bedre elevmedvirkning 4 Resultatene i matematikk må opp 5 Systematisk arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet i fag 1. Ha systematisk fokus på trivsel, trygghet og motivasjon for elevene. 2. Felles satsing i kommunen for at hver elev skal ha sin egen pc gjennom de tre årene de går på ungdomsskolen. 3. Viderutvikle MOT-arbeidet i organisasjonen 4. Videreføre samarbeidet for faglig overgang mellom barneskole og ungdomsskole. 5. Fortsette å gi elevene skolefaglig mestring. 6. Faglig fokus på matematikk og lesing i fag. 7. Legge planer for hvordan tilpasse uteområdet for elevaktivitet og trivsel Elevenes stemme: Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr, læringsmiljø, For at skolen (undervisning, utstyr, læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres På vår skole 1. Har godt miljø, både på trinn og klasse. 2. Lærerne gir oss gode framovermeldinger/vurdering slik at vi vet hva vi må gjøre for å bli bedre 3. Har et godt samarbeid mellom oss elevene og lærerne. 4. Har vi et velfungerende elevråd som jobber godt med lærerne og ledelsen. 5. Har varierte valgfag. 1. Mye utstyret ha blitt byttet ut, som f.eks. stoler og datamaskiner. 2. Et varme-/klimaanlegg som fungerer. 3. Mindre baksnakking og kommentarer i gangene. 4. At lærerne avslutter timene når de er over. På 8. og 9.trinn opplever elevene at de får for kort tid til å spise matpakken, timene varer ofte lengre enn de skal. 5. Mye av opplæringen teoretisk, vi ønsker mer praktisk undervisning. 6. Noen av elevene på skolen opplever at enkelte lærere behandler elevene ulikt. 1. Skolen bør investere i nytt utstyr, som datamaskiner og stoler. 2. Klimaanlegget bør fungere. 3. For å få ned baksnakkingen må lærerne ha øynene åpne og elevene må si ifra når de ser slike situasjoner. Vi elever må tenke gjennom hva vi sier til hverandre. 4. Lærerne må behandle alle likt. 5. Elevene ønsker flere turer og aktiviteter som knytter dem sammen. 6. Fast kantine på skolen

172 7. Utarbeide uteområdet rundt skolen, som f.eks. basketkurv, bordtennisbord og husker. Foreldrenes stemme: Min skole er god til å/min skole har På vår skole 1. MOT bidrar til godt skolemiljø. 2. Makkerskapsordning mellom elevene i klassene bidrar til godt læringsmiljø. 3. Godt samarbeid og god dialog mellom lærerne og foresatte bidrar til å skape godt skolemiljø 4. Tidlig samtale mellom lærere og foresatte på 8.trinn er bra. 5. Godt strukturerte ukeplaner er bra. Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr,læringsmiljø, For at skolen (undervisning, utstyr, læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres 1. PC -løsningene for elevene er langt unna å holde adekvat standard som likeverdig arbeidsverktøy for elevene i kommunen. 2. Arbeidsplanene for elevene er ikke tilstrekkelig standardisert og tilpasset den enkelte klasse/elev. 3. PC-parken i dagens standard ivaretar ikke elevenes motivasjon og behov for mestring. 4. Ukeplanene må være greie å orientere seg i. 1. Hver elev bør få hver sin bærbare pc for de tre årene de går på ungdomsskolen. 2. Samhandling og synergier mellom skolene. 3. Gi elevene utvida rolle/oppgave med å motvirke mobbing. 4. God samhandling mellom hjem og skole fra starten av på 8.trinn for bedre motivasjon og trivsel. Det kan gjerne være som en dialog på mail eller SMS ved behov. Dette gjelder alle trinn. 5. Mestring gir motivasjon. 6. Være tidlig oppmerksom på signaler som elevene gir 7. Kommunikasjon med lærerne på barnetrinnet etter oppstart på 8.trinn

173 5.11 Nordlandet ungdomsskole SKOLE REKTOR ANTALL PEDAGOGER ANTALL BARNE/UNGDOMSARB- ASSISTENTER ANTALL ELEVER Nordlandet u. W. Tangen ANTALL I SFO Skolens stemme 3 momenter: Gode resultater /Her står vi sterkt På vår skole 1. Nøkkeltallene bekrefter at NUS leverer gode læringsresultater (på snittet eller over). Dette til tross for at foreldrenes utdanningsnivå har en faktor på lave God trivsel blant elevene med lite mobbing. Mange aktiviteter gjennom året som fremmer sosial læring og inkludering. Godt samhold i klassene. 3. En styrke for skolen å ha to kontaktlærere per klasse. Vi er tett på og ser elevene. Både elever og voksne er lagspillere. 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring 1. Ujevnt kompetansenivå innenfor IKT. Heller ikke nok og godt nok IKT-utstyr. 2. Fortsette å utvikle vurderingsarbeidet på skolen trengs standardisering og mer tydelighet. Holdninger og oppfølging rundt vedtatte rutiner bør bedres. 3. Skolebasert utviklingsarbeid er ikke tydelig nok. Organisasjonsstrukturene bør styrkes og videreutvikles. 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. Definere og jobbe mot en «minste-standard» for IKT-kompetanse hos hver enkelt i personalet. Innkjøpsplan også innenfor eget budsjett for å øke utstyrsparken innenfor IKT (ipad, elev-pc, personal-pc.). 2. Innarbeide ryddige strukturer for alle faste møtearenaer. 3. Bruke fellestid i større grad til refleksjon, erfaringsdeling og samhandling. Elevens stemme Min skole er god til å/min skole har Dette burde vært bedre på min skole (Undervisning, utstyr, læringsmiljø) På vår skole 1. Kantinedrift, og spesielt pizzafredagen! 2. Skolen har et godt elevråd. Godt miljø mellom elevene: mange som er sammen med hverandre, fellesskap, spille fotball, spille bordtennis, «fuglereiret» ute er artig, bedre enn barneskolen, større hus. Større frihet. 3. Læring: blir mer utfordret til å tenke selv. Ulike og flere måter å arbeide på. Valgfag gir oss større friheter. 1. Dra oftere på ekskursjoner for å lære på andre måter. Savner samlingsstunder. 2. En del utstyr som passere, pc-er er dårlige og skaper vanskeligheter med å lære blant annet IKT. Bedre lærebøker som er oppdatert

174 For at skolen (undervisning, utstyr, læringsmiljø) skal bli bedre bør dette gjøres 3. At lærerne er engasjert og interessert i det elevene gjør på fritida. Ser elevene og snakker med dem. 1. Legge ekskursjoner inn som en del av skolens mål. 2. Sørge for at dette blir satt på budsjettet. 3. Skolen må jobbe for at alle lærere viser positiv interesse for elevene. Foreldrenes stemme Vår skole er god på /står sterkt på følgende punkt 3 momenter Det som burde vært bedre/ Behov for forbedring Dette mener jeg/vi at skolen bør ha mer fokus på for å lykkes videre framover På vår skole 1. Elevene opplever mestring. 2. God støtte fra lærerne. 3. Gode og motiverte lærere. 1. Bedre tiltak for sterke elever. 2. Hyppigere tilbakemeldinger til foreldre Vi vil ha mer fokus på sterke elever. 2. Ikke glemme normaleleven i forhold til de svake

175 5.12 Om elevundersøkelsen mobbing Om elevundersøkelsen MOBBING Fra utdanningsdirektoratets sider Mobbing - endringer i elevundersøkelsen høsten 2016 Utdanningsdirektoratet har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt som eksempler på mobbing. Elevene får spørsmål om de er blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene, og hvor ofte. Deretter blir de spurt om hva slags mobbing de blir utsatt for. Det er lagt til egne spørsmål om «voksenmobbing» og digital mobbing. Elevene får også spørsmål om de selv har mobbet noen. Definisjonen på mobbing er justert noe, for å gjøre den mer elevvennlig. Det er blant annet lagt inn flere eksempler på mobbing. Dette er definisjonen elevene blir presentert for i Elevundersøkelsen: «Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast.» Hva betyr endringene for årets resultater? Utdanningsdirektoratet antar at mobbeandelen kommer til å øke noe fordi hendelsene som før inngikk i spørsmålene om krenkelser, nå inngår i spørsmålet om mobbing. I tillegg er det etter mobbe-definisjonen lagt inn flere eksempler på hva som kan være mobbing. Det kan også føre til noe mer rapportert mobbing. Ulempen med å endre Elevundersøkelsen er at vi ikke direkte kan sammenlikne høstens resultater om mobbing med tidligere år. Utdanningsdirektoratet mener likevel at argumentene for å endre undersøkelsen veier tyngre enn hensynet til brudd i statistiske tidsserier på nasjonalt nivå. Målet er, og har alltid vært, at Elevundersøkelsen skal gi et riktigst mulig bilde av hvordan elevene har det

176 5.13 Resultater ungdomstrinn Standpunktskarakterer og eksamenskarakterer i fagene: Engelsk, matematikk og norsk sidemål Engelsk skriftlig eksamen 4,2 4 3,8 3,6 3,9 3,7 4 3,8 3,7 3,7 3,5 3,6 3,6 3,4 3, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Engelsk muntlig eksamen 4,8 4,6 4,4 4,2 4,2 4,4 4,7 4,5 4,4 4,4 4,5 4,6 4,6 4 3, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 4,05 4 3,95 3,9 3,85 3,8 3,75 3,7 3,8 Engelsk skriftlig standpunkt 4 4 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt

177 Engelsk muntlig standpunkt 4,25 4,2 4,15 4,1 4,05 4,1 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Matematikk skriftlig eksamen ,7 2,8 2,9 3 3,3 3, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Matematikk muntlig eksamen 4,4 4,2 4 3,9 4,2 4,1 4,1 4, ,1 3,8 3,7 3,6 3, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt

178 Matematikk standpunkt 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,7 3,6 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Norsk sidemål -skriftlig eksamen 3,4 3,3 3,2 3,1 3 3,2 3,2 3,2 3,2 3, ,3 3,2 2,9 2, Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Norsk sidemål- skriftlig standpunkt 3,9 3,8 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 3,8 3,7 3,7 3,7 3,7 3,6 3,5 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt

179 Arkiv: R-265 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Marita K. Spånberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet 17/ Bystyret 17/ R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya behandling av klager på vedtatt reguleringsplan Vedlegg: 1 Husøya - Klage på planvedtak fra Naturvernforbundet 2 Vedlegg til klage - Uttalelse Vedlegg til klage - Innspill Klage på planvedtak fra beboere i Husøyvegen 5 Vedlegg til klage - Protest på adkomstvei Plankart, tegning 1 av 2 (vedlegg 1) 7 Plankart, tegning 2 av 2 (vedlegg 2) 8 Reguleringsbestemmelser (vedlegg 3) 9 Planbeskrivelse med konsekvensbeskrivning, rev Sak 16/88 Bystyrets vedtak (saksframlegg og saksprotokoll) 11 Tilleggsutredning med vedlegg rev (vedlegg 18) 12 Skisse lengdeprofil vei Veitegninger (plan og profil), revidert april 2015 (vedlegg 14) Rådmannen ber plan- og bygningsrådet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1) Bystyret finner ikke grunn til å ta de to klagene til følge og opprettholder vedtak av , sak 16/88. 2) I henhold til plan- og bygningsloven jf. 1-9 sendes klagene til fylkesmannen i Møre og Romsdal med følgende uttalelse: Bystyret slutter seg til rådmannens vurdering, slik det fremgår av dette saksframlegget og mener at klagene ikke bør tas til følge. 3) Ved brev datert er partene underrettet om at kommunen har besluttet å gi vedtaket utsatt iverksetting til fylkesmannen har gjort vedtak i klagesaken. Behandling i Plan- og bygningsrådet Plan- og bygningsrådet gjorde med 5 mot 4 stemmer følgende 1 179

180 Vedtak: 4) Bystyret finner ikke grunn til å ta de to klagene til følge og opprettholder vedtak av , sak 16/88. 5) I henhold til plan- og bygningsloven jf. 1-9 sendes klagene til fylkesmannen i Møre og Romsdal med følgende uttalelse: Bystyret slutter seg til rådmannens vurdering, slik det fremgår av dette saksframlegget og mener at klagene ikke bør tas til følge. 6) Ved brev datert er partene underrettet om at kommunen har besluttet å gi vedtaket utsatt iverksetting til fylkesmannen har gjort vedtak i klagesaken

181 181 3

182 Saksopplysninger Denne saken gjelder kommunens behandling av to klager som er reist mot bystyrets vedtak om å godkjenne detaljregulering for utvidelse av industriområde, bygging av dypvannskai og utvidelse/omlegging av Husøyvegen. Rådmannen mener at innholdet i klagene i all hovedsak er vurdert tidligere i planprosessen og under henvisning til gjennomført konsekvensutredning med tilleggsutredninger og planens rekkefølgebestemmelser tilrår han at bystyret ikke endrer sitt godkjenningsvedtak. Bystyret vedtok i møte , sak 16/88, detaljregulering for Industriområde og dypvannskai på Husøya (R-265). Formålet med reguleringsplanen er å utvikle det eksisterende industriområdet, og tilrettelegge for aktiviteter knyttet til offshorenæringen og havnefunksjoner. Gjennom rekkefølgebestemmelser stilles krav til avbøtende tiltak for å redusere risiko for skade på naturmangfoldet samt krav til oppgradering av eksisterende vei og gjennomføring av nødvendige støy- og trafikksikkerhetstiltak langs adkomstveien. Etter kunngjøring av planvedtaket er det kommet inn to klager på vedtaket, fremsatt av: Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy v/johan Fr. Schmedling, datert mottatt vedlagt tidligere uttalelser ( , ). Toril Straume Brevik (Husøyvegen 42), Erling Brevik (Husøyvegen 52), Asmund Brevik (Husøyvegen 44), Øyvind Elgenes (Husøyvegen 66), Hans Ulset (Husøyvegen 56), Johan Fr. Schmedling (Husøyvegen 30) samt Alf Møst for Magda Stokkaune (Husøyvegen 54), datert vedlagt naboprotest på byggesak ( ). Med klagen anmodes om utsatt iverksetting av vedtak. Klagene er mottatt innenfor klagefristen. Vedlagt følger kopi av klagene med vedlegg, plankart, reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse med konsekvensutredning, bystyrets vedtak av med rådmannens redegjørelse og innstilling i sak 16/88 (samlet saksframlegg og saksprotokoll) samt tilleggsutredning datert For øvrig vises til aktuelle plandokument og saksbehandlinger som er gjort tilgjengelig i oversikten nedenfor ved linker til einnsyn, se spesielt «Melding om planvedtak» som inneholder vedtatt reguleringsplan inklusive vedlegg til planen. Klagene er oversendt forslagsstiller for kommentar. Uttalelse fra COWI datert med kompletteringer (vedlagt skisse lengdeprofil vei) er referert nedenfor. Til orientering vedlegges også foreløpige veitegninger som fulgte planforslaget (vedlegg 14). Lovens bestemmelser I henhold til plan- og bygningsloven jf. 1-9 kan bystyrets endelig vedtak om reguleringsplan påklages. Fylkesmannen er rette klageinstans for planvedtaket (delegert myndighet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Klage på reguleringsvedtak skal forelegges plan- og bygningsrådet for vurdering og tilrådning, før videre behandling i bystyret. Hvis bystyret ikke finner grunn til å ta klagene til følge, avgis uttalelse og saken sendes fylkesmannen i Møre og Romsdal til endelig klagebehandling. Oversikt over reguleringsplanens formelle behandling mv Varsel om oppstart av planarbeid ble kunngjort i Tidens Krav, berørte parter ble varslet i eget skriv. Etter 1. gangs behandling og offentlig ettersyn og høring av planforslaget i 2007 ble det besluttet at planen skal konsekvensutredes Utvidet varsel og høring av forslag til planprogram (brev ) Fastsettelse av planprogram, plan- og bygningsrådet sak 09/6. Melding om vedtak av planprogram ble sendt til de som har avgitt uttalelse (brev ). Planforslag med konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og krav til dokumentasjon gitt i forskrift om konsekvensutredninger Folkemøte. Informasjon om plan, konsekvensutredning og planprosess gangs behandling. Plan- og bygningsrådet vedtok i sak 10/29 å legge forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) ut til offentlig ettersyn

183 Planforslaget ble kunngjort utlagt til offentlig ettersyn i Tidens Krav , med høringsfrist Brev til berørte parter ble sendt Varsel om planutvidelse, for å inkludere planlagt vei på Husøya, ble kunngjort i Tidens Krav (brev ). Tilleggsvarsel, vedrørende gnr. 138 bnr. 560 og ønske om frigivelse av kulturminner, ble sendt berørte parter Planforslag med KU ble lagt fram for plan- og bygningsrådet som i sak 11/42 vedtok å utsette behandlingen, med krav om utredning av alternative veitraséer med kostnadsoverslag Grov vurdering av tre veialternativ fulgte saken når plan- og bygningsrådet i sak 11/48 vedtok å utsette behandlingen av planforslaget. Plan- og bygningsrådet ber nå om en «utredning av miljø, økonomiske og samfunnsmessige sider av en veitrasé på vestsiden av Husøya» Formannskapet vedtok i sak 12/53 å dekke inntil kr ,- av utredningskostnader til alternative adkomsttraséer til Husøya industriområde. I møte tok formannskapet i sak 12/129 framlagt rapport til orientering og oversendte den til plan- og bygningsrådet for det videre arbeid med privat reguleringsplan for industriområde og dypvannskai på Husøya (detaljregulering). Med bakgrunn i tilleggsutredningen og i samråd med administrasjonen valgte forslagsstiller å gå videre med alternativ 1, dvs. oppgradering av dagens adkomstvei. Planforslag inkl. tilleggsutredning ble videre bearbeidet og ajourført, og sendt kommunen til behandling i sept Komplett planforslag forelå gangs behandling av revidert planforslag med konsekvensutredning og tilleggsutredning. Plan- og bygningsrådet vedtok i sak 14/1 å fremme saken og sende planforslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn, etter revisjon i henhold til vedtak Planforslaget med KU inkl. tilleggsutredning ble kunngjort utlagt til offentlig ettersyn i Tidens Krav og på kommunens nettside, med høringsfrist Berørte parter ble underrettet ved brev av Behandling av innkomne merknader og korrigering av planforslag. De endringer som er foretatt etter offentlig ettersyn 2014 vurderes som mindre endringer som ikke stiller krav til begrenset høring eller ny offentlig ettersyn gangs behandling i plan- og bygningsrådet. De innkomne merknader og planforslaget ble behandlet, jf. sak 16/ Bystyret vedtok i sak 16/88, detaljregulering for Industriområde og dypvannskai på Husøya med tilhørende reguleringsbestemmelser (Plan-id: R-265) Melding om planvedtak ble kunngjort i Tidens Krav og på kommunens sitt nettsted, vedlagt aktuelle plan- og saksdokumenter. Berørte parter ble tilskrevet ved brev datert Klagefrist var satt til De enkelte klagenes innhold med forslagsstillers og rådmannens kommentarer Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy v/johan Fr. Schmedling Naturvernforbundet opprettholder i sin klage tidligere merknader av og Klager kan ikke se at man i den framlagte planen i tilstrekkelig omfang har vurdert de momenter som man tidligere har påpekt. I tillegg etterspørres i hvilket omfang kommunen har vurdert det fremtidige behovet for nye arealer til industri. Det anføres at oljeindustrien er i retrett og at man vil komme i en situasjon hvor aktiviteten ved Vestbase vil gå ned, hvilket vil medføre både ledig bygningsmasse og kapasitet. Det vises til at det i naturvernsammenheng vil være viktig at ledig kapasitet utnyttes før man etablerer nye industriområder, særlig i en av landets minste kommuner hvor arealknappheten er såpass tydelig. Det bemerkes at utfyllingen ved Vikanholmen ble stoppet, som følge av at det ikke var økonomi i prosjektet, samt at det ikke lengre var behov for de planlagte arealene. I tillegg vises til allerede klargjorte arealer på Averøy. Det bemerkes også at vannkvaliteten i Bolgsvaetområdet ikke er av en slik kvalitet at sjøvann kan benyttes i prosesser som har med næringsmiddelproduksjon å gjøre. Det nevnes at aktører innenfor havromsindustrien ser etter arealer i kommuner som har mer framtidsrettet forvaltning av sine vannområder. Avslutningsvis anføres (sitat): 5 183

184 Naturvernforbundet mener med dette at de framlagte planene ikke bør gjennomføres og at det i Kristiansund må gjennomføres en helhetlig vurdering med tilhørende planer hvor man vektlegger oljeindustriens nedbygging, vurderer en oppbygging av bærekraftig industri som kan fylle ledige lokaler og nyttiggjøre ledig kaikapasitet både på Vestbase og ved andre klargjorde arealer både i Kristiansund og Kristiansund kommunes nabokommuner. Dette for at nordmørsregionen skal ha et bærekraftig grunnlag for utvikling for framtiden. Forslagsstillers kommentar: Da gjeldende kommuneplanens arealdel ble utarbeidet var Husøya et av flere arealer som ble avsatt for å betjene havromsindustriens behov for arealer, bygg og anlegg. Detaljregulering for industriområde og dypvannskai på Husøya er i tråd med denne overordnede planen. Med økende aktivitet innenfor ulike deler av havromsindustrien er det nå viktig å få på plass en regulering som legger til rette for denne industriens behov. Vi mener at reguleringsplansaken er godt nok belyst, jf. konsekvensutredning og planbeskrivelse, og at reguleringsplanens kart og bestemmelser ivaretar hensynet til naturmiljøet og beboere tilstrekkelig. Det forutsettes at alle aktører vil tilse at dette hensynet blir ivaretatt på beste måte etter gjeldende lover og forskrifter. Rådmannens kommentar: Reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanens arealdel som har en klar intensjon om at det etablerte industriområdet på Husøya skal videreutvikles, med nye havnefunksjoner og tilrettelegging av sjørettede områder for industri-/basevirksomhet. Rådmannen fremholder at sjøtilknyttede næringsområder er et av Kristiansunds aller viktigste fortrinn for å videreutvikle og tilrettelegge for nye arbeidsplasser. Behovet for slike nøkkelområder til fremtidig næringsvirksomhet må påregnes å bli svært viktig fremover. Kommunens overordnede arealplaner legger føringer for arealbruken og skal gi forutsigbarhet for alle parter. Husøya er et betydningsfullt industriområde allerede i dag, med en rekke industribedrifter. Gjennom foreliggende detaljregulering skapes gode rammer for områdets videre vekst, der både ny dypvannskai og ikke minst oppgradering av adkomstveien til Husøya er viktige infrastrukturtiltak som absolutt bør komme på plass så snart som mulig. Det vises her også til forslagsstillers kommentar. Når det gjelder vurdering av fremtidige behov for nye arealer for industri, også sett i sammenheng med tilgjengelige arealer, er dette et tema som naturlig hører hjemme ved forestående revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel, se kommunal planstrategi. Rådmannen er imidlertid trygg på at Husøya fortsatt vil ha en sentral rolle som næringsområde i kommunens arealplaner; med pukkverk/ masseuttak, asfaltverk og en rekke virksomheter innenfor gjenvinning og behandling av farlig avfall mv. i henhold til gitte konsesjoner fra forurensningsmyndighetene. Kommunens planer om å utvikle og tilrettelegge for sjønære arealer for å etablere et havteknologisenter på Bolgneset må ses på som en langsiktig strategi for å kunne ivareta fremtidige behov ved utvikling av havrommet. Hvordan et fremtidig ervervesområde på Bolgneset utvikler seg og hvilke rammer for arealdisponeringen som fastsettes avklares gjennom blant annet kommende reguleringsplanprosess, jf. for øvrig rådmannens kommentar til klage fra beboerne i Husøyvegen. Rådmannen viser for øvrig til at Naturvernforbundets merknader til planforslaget er referert og kommentert i saksframlegget for bystyret og henviser til dette, se sak 16/88 s og s Det vises i tillegg til s med en oppsummering av planens konsekvenser og aktuelle avbøtende tiltak med samlet vurdering til slutt. Rådmannen mener at reguleringsplanen har tilfredsstillende kvalitet og at dens konsekvenser er tilstrekkelig belyst og dokumentert. Av saksframlegget fremgår hvordan virkningene av planen med konsekvensutredning er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Med reguleringsplanens juridiske krav til avbøtende tiltak, jf. planens reguleringsbestemmel

185 ser, fastholder rådmannen at planens konsekvenser er forsvarlig både i forhold til samlet belastning på naturmangfoldet omkring Husøya og med hensyn til bomiljøet. Rådmann vil tilrå at klagen fra Naturvernforbundet ikke tas til følge. Beboere i Husøyvegen 30, 42, 44, 52, 54, 56 og 66 I klagen hevdes at planvedtaket, i tilknytning til valg av veitrasé til industriområdet, er foretatt på feilaktig og mangelfullt grunnlag. Begrunnelse er gitt i fem hovedpunkter: 1. Utredning av veitrasé alternativ 1 og 2: a. Det bemerkes at kostnader til finansiering og bygging av gang- og sykkelvei fra Vadsteinsvikveien til Gamle Husøyvei ikke er medtatt i kostnadsoverslaget, selv om kommunen gjennom utbyggingsavtalen har forpliktet seg til denne utbyggingen. b. Det anføres at kostnad til bygging av bru over Bolgleira må tas med også ved vurdering av veialternativ 1. Det vises her til bystyrets vedtak , jf. PS 16/98, om å etablere et kommunalt selskap som kan utvikle et havteknologisenter ved Bolgneset, og til formannskapets tidligere redegjørelse og vedtak i sak , jf. PS 16/ Det bemerkes at kostnadsdifferansen mellom alternativene vil være minimale når ovennevnte tiltak tas med i vurderingene. Klager mener derfor at forutsetningene er endret og at kommunen må ta dette i betrakting ved valg av veitrasé. Videre påpekes at kommunen må ta i betrakting de ulemper alternativ 1 medfører for alle beboere på Husøya og i nærområdene. Alternativ 2 har ikke tilsvarende ulemper for beboerne. 3. Klager ber om utsatt iverksetting av vedtak. 4. Klager har følgende merknader til alternativ 1, dersom klage på valg av veitrasé ikke tas til følge: For å minske de konsekvenser veitrafikken har for beboerne på Husøya, må veien senkes ned i landskapet. Det vises til at veien, bl.a. foran Husøyvegen 42 og 52, legges høyere enn eksisterende vei. Videre måtte veien trekkes mer mot sjøen og således lengre vekk fra boligbebyggelse. Til sist presiseres at beboerne ikke har kjennskap til hvordan utbygger planlegger å gjennomføre veiutbygging, støytiltak osv. Det vises også til vedlagt svar på nabovarsel (søknad om tillatelse til tiltak) til Kristiansund Holding AS, ved brev av , særlig pkt. 2 c. 5. Avslutningsvis anmodes kommunen å gå igjennom saken på nytt (sitat): Det foreligger åpenbare mangler ved de kostnadsoverslag som man bruker for vedtaket. Kristiansund kommune må forstå at valget er av avgjørende betydning for beboere på Husøya og i nærområdene. Av respekt for disse beboere og for at man skal kunne ha tillitt til de kommunale myndigheter, må vedtak foretas på riktig grunnlag. Forslagsstillers kommentar: Beboerne gjør oppmerksom på at kostnadsberegningene våre er basert på feil grunnlag fordi vi ikke har tatt med Husøyvegen mellom avkjørsel til gravplass og krysset med Gamle Husøyvei. Dette er riktig, men i og med at forskjellen i kostnader mellom de to vurderte veialternativene er så omfattende, ser vi ikke at det på noen måte har påvirket valget av veitrasé. COWI har følgende kommentar vedrørende høyder på Husøyvegen, jf. klagens pkt. 4: Kommunen krever generelt at veiens linjepålegg/lengdeprofil skal ha minimum fall 1 % (ref. møtereferat Byggeplan Husøyvegen ). Veien ligger i planene ca. 0,5 m over terreng mellom Husøyvegen 42 og 66. Rett nord for Bolgleira skjærer fortauet seg inn i terrenget der veien ligger litt høyere. Da er det gunstig at veien er litt høyere. Veien ligger med ett lavbrekk nord for Husøyvegen 66. Veien bør ikke ligge noe lavere enn den gjør nå ved adkomstveg i profil 380. Ved avkjørsel Husøyvegen 56 er det gunstig at veien ikke er lavere da stigningen på avkjørselen er ca. 20 %

186 Det kan være mulig å senke veien opp til ca. 0,35 m fra like nord for Husøyvegen 42 og frem til nr. 66 (profil ). En justering av veilinje vil gi mer fylling i sjø (2m lenger ut, dvs. vei ligger opp til ca. 1 m høyere enn vist) nord for Husøyvegen 66. Skissert med grønn stiplet strek i vedlagte figur. Stigningen på avkjørsel til Husøyvegen 56 blir brattere hvis ikke kommunen kan gå med på at denne avkjørselen kan legges med fall helt frem til fortauskant. Kommunalteknikk har vurdert linjeføringen til veien på nytt, og finner at slik planen nå er utformet vurderes som beste løsning. Kommunalteknikk har for øvrig kommentert at pumpestasjonen ligger litt lavt slik den er vist i planene og ønsker at den heves. Rådmannens kommentar: Innledningsvis er det behov for en klargjøring. Det er i klagens pkt. 1 referert til kostnadsoverslag og vurderinger i tilleggsutredningens kapittel Klager har sitert fra første utgaven av dokumentet, vedlagt formannskapets behandling i 2012 og ikke aktuell utgave datert , se vedlegg. Prosjektkostnader til veialternativ 1 (oppgradering av eksisterende vei) er anslått til ca 29,7 mill. kr mens veialternativ 2 (ny vei på vestsiden av Husøya) er beregnet å koste ca 84 mill. kr inkl. moms. Dermed er alt. 2 rundt regnet 2,5 ganger dyrere å bygge enn alt. 1, eller «nesten 3 ganger så dyrt» som det står i utredningen. Brukostnaden (når alle prosjektkostnader inkluderes) har COWI anslått til 43 mill. kr og den utgjør dermed en stor del av samlet kostnad til alt. 2. I utredningens kapittel 3.6 redegjøres nærmere for grunnlaget for kostnadsoverslaget og i kapittel 4 foretas en sammenstilling og samlet vurdering av de to veialternativene i forhold til miljø, økonomiske og samfunnsmessige forhold. COWI konkluderer i utredningen med at alt. 1 er beste alternativ. De finner det vanskelig å anbefale en merkostnad på 54,3 mill. kr for en delvis veiutløsning til Bolgneset. Tegning som viser alternativ 1 og alternativ 2 (Tilleggsutredning v/cowi ) 1 Tilleggsutredning v/cowi datert , lagt ut til offentlig ettersyn i 2014 og vedlagt planens sluttbehandling des. 2016, jf. også melding av planvedtak der rapporten ligger som vedlegg

187 Plan- og byggesakssjefen har i samråd med byingeniøren foretatt vurderinger av planforslag og utredninger inklusive kostnadsoverslag i planprosessens forskjellige faser. Fagutredningene er vurdert som godt nok grunnlag for å vurdere konsekvenser av de to aktuelle veialternativene til Husøya. Ved 1. gangs behandling av planforslaget anførte byingeniøren at det som i utgangspunktet kunne virke som en god idé med å kombinere adkomstvei til Husøya med adkomstvei til Bolgneset, anbefales å skrinlegges. Det ble konkludert med at en må komme tilbake til hvor adkomsten til det fremtidige industriområdet ved Bolgneset skal gå når dette området skal utvikles og arbeidet med reguleringsplanen kommer i gang. Hvor adkomsten til Bolgneset kan komme til å bli lagt vurderes fortsatt som svært usikkert. Det fremgår av saksframlegget at plan- og byggesaksjefen etter en samlet vurdering av utredninger og anbefalinger anser at en oppgradering av eksisterende adkomstvei til Husøya vil være mest formålstjenlig. Alt. 1 ble, gjennom forslagsstillers valg ved å fremme privat forslag til regulering og den påfølgende behandlingen av planforslaget, lagt til grunn for sluttføringen av arbeidet med reguleringsplanen for Husøya. For nærmere redegjørelse vises til «Vurdering av alternative veitraséer til Husøya» s. 5-8 i sak 14/1 og til planens sluttbehandling i bystyret sak 16/88, se vedlegg. I bystyresaken vises spesielt til s. 1-6 og til rådmannens behandling av høringsuttalelser fra Bolga Velforening vedrørende veiløsning (pkt. 1 s ) og høringsuttalelser fra beboere på Husøya og i nærområdet (s ) samt til samlet vurdering s. 38. Av planbeskrivelse med konsekvensutredning og tilleggsutredning samt saksframlegg til 1. gangs behandling og sluttbehandling fremgår at planens konsekvenser for bomiljøet også er nøye vurdert og at det stilles krav til avbøtende støy- og trafikksikkerhetstiltak som gjøres juridisk bindende gjennom vedtak av reguleringsplanen. Når det gjelder merknader til kostnadsoverslaget i klagens pkt. 1 a), ønsker rådmannen å komme med noen presiseringer. Etablering av gang- og sykkelvei langs Husøyvegen vurderes som et av flere nødvendige trafikksikkerhetstiltak som må gjennomføres, jf. planens rekkefølgebestemmelser 8.4. Gang- og sykkelvei fra Vadsteinsvikveien til krysset med Gamle Husøyvei skal bygges med hjemmel i reguleringsplan «Del av Bolgaområdet» og samtidig med legging av ny vannledning langs Husøyvegen. Kostnader for dette er ikke medtatt i kostnadsoverslaget for noen av de to veialternativene, men det er kun bygging av gang- og sykkelvei mellom avkjørsel til Ner Bolga/Gravstedet (dvs. krysset mellom veialternativ 2 og Husøyvegen) og krysset med Gamle Husøyvei som kan regnes som en merkostnad for alt. 1. Det forutsettes da at denne parsell ikke ville bli realisert hvis alt. 2 ble valgt, noe som det konkret ikke er tatt stilling til. Kommunalteknikk anslår den totale kostnaden for dette prosjekt til 14 mill. hvorav ca 9 mill. er for selve gang- og sykkelveien. Den aktuelle strekningen er ca en tredjedel av total lengde på gang- og sykkelveien, og vil da rundt regnet koste ca 3 mill., dvs. en merkostnad som kan tillegges alt. 1. Det tas forbehold om at detaljprosjektering av anlegget ennå ikke foreligger. Det fremgår imidlertid av utredningen at ved valg av alt. 2 må det også sikres en tilfredsstillende veistandard fra planlagt dypvannskai til eksisterende industriområde på nordøstre Husøya, dvs. ca 600 m vei frem til krysset med privat vei til Middelneset, se kapittel 4 i tilleggsutredningen. Denne kostnad er ikke tatt med i kostnadsoverslaget for alt. 2, men inngår forståelig nok i alt. 1 der den utgjør ca halvparten av den totale strekning. Sammenlignet med kostnader for gang- og sykkelvei, vil dette være en betydelig merkostnad ved valg av 2. Klager mener at kommunen, gjennom vedtak om å etablere et kommunalt selskap som kan utvikle et havteknologisenter ved Bolgneset, har påbegynt planlegging av området og at kostnad til bygging av bru derfor burde vært med i kostnadsoverslaget for alt. 1. Gjeldende kommuneplan for Kristiansund kommune hjemler for dypvannskai og betydelige utvidelser av ervervområder på Husøya og Bolgneset. Adkomst til det areal på Bolgneset som er avsatt til framtidig område for erverv er imidlertid, som omtalt ovenfor, ikke fastsatt. Kommuneplanens arealdel viser en mulig veiforbindelse mellom 9 187

188 Husøya og Bolgneset, se figur nedenfor. Av beskrivelse av tiltak fremgår at utbygging av Bolgneset er basert på en sammenknytning med tilsvarende areal på Husøya via ei bru på utsiden av Bolgleira og/eller vei opp til Vadsteinsvikveien, se omtale i «Konsekvenser for natur og samfunn». Utsnitt av kommuneplanens arealdel , endelig vedtatt Regulering av det fremtidige næringsområdet på Bolgneset er et tiltak som utløser krav om konsekvensutredning, jf. forskrift om konsekvensutredning 2 f) reguleringsplan for tiltak i vedlegg I. Dette planarbeidet er ikke formelt startet opp, og det er umulig på forhånd å forskuttere løsninger i endelig reguleringsplan for Bolgneset. Både arealbruk og adkomst til området kan bli vesentlig annerledes enn hva som er skissert i saksframlegget til formannskapet vedrørende Bolgneset. Det er også usikkert når dette ervervsområde vil bli realisert, se også rådmannens kommentar til Naturvernforbundets klage ovenfor. Utredninger så langt har avdekket at adkomst til Bolgneset vil bli svært kostbar, uansett hvilket alternativ som velges, blant annet fordi dette er et område med store landskaps- og naturverdier. Rådmannen mener at det mot bakgrunn i ovennevnte ville være direkte feil å ta med kostnadene for bygging av bru over Bolgleira til alt. 1. Hensikten med planarbeidet er, ved siden av å utvikle det eksisterende industriområdet, endelig få på plass en forsvarlig og god adkomst til Husøya. Oppgradering av dagens adkomstvei vil også av miljøsynspunkt være mest gunstig, da dette alternativ best vil ta vare på natur- og landskapsmiljøet som helhet. Reguleringsplanens juridiske krav til gjennomføring av en bedre veiføring og oppgradering av veien samt støy- og trafikksikkerhetstiltak sikrer at konsekvensene for bomiljøet også er akseptable. Anmodning i klagens pkt. 3 om utsatt iverksetting av vedtak er imøtekommet, jf. omtale innledningsvis. Når det gjelder klagens pkt. 4 vedrørende veihøyde, vises til forslagsstillers kommentar ovenfor og vedlagt skisse lengdeprofil vei. Til orientering vedlegges også foreløpige

189 veitegninger som fulgte behandling av planforslaget. En eventuelt mindre justering av høyde på planlagt vei vurderes å gi liten effekt for bomiljøet og har også noen ulemper. Det kan imidlertid vurderes på nytt i forbindelse med senere detaljprosjektering av tekniske anlegg. Planlagt vei følger i stor grad dagens trasé men er lagt ut i svingen ved Grønbukta. Innfor 2. gangs behandling av planforslaget ble veitraséen skyvet noe lengre ut i Bolgvågen, jf. planbeskrivelsens kap. 7.4 og behandling av høringsuttalelse fra Øivind Elgenes og Svanhild Farstad, se sak 16/88 s pkt. b), f) og g). En ytterligere forskyving av veien ut i sjøen vil være uheldig i forhold til landskapet og det naturlige strandsonemiljøet. Klagers anmodning om å trekke veien enda mer mot sjøen vurderes etter en samlet vurdering av planens virkninger som uaktuelt og anbefales ikke tatt til følge. Klager har spørsmål knyttet til hvordan utbygger planlegger å gjennomføre veiutbygging, støytiltak osv. Plankart og reguleringsbestemmelser er juridisk bindende for framtidig arealbruk i området. Plan- og bygningsloven med forskrifter fastsetter prosedyre for søknad om tillatelse til tiltak, herunder hvordan berørte parter skal varsles mv. Kommunen har ennå ikke mottatt søknad om tillatelse til tiltak for vei mv. Areal som i endelig vedtatt reguleringsplan er regulert til offentlig trafikkformål må erverves ved gjennomføring av reguleringsplan. Hvis det ikke oppnås frivillig grunnerverv, vil reguleringsplanen gi hjemmel for om nødvendig tvunget grunnerverv gjennom ekspropriasjon, jf. pbl kap. 16. Utbyggingsavtalen mellom Husøya Næringspark AS og Kristiansund kommune klargjør for øvrig ansvarsforhold angående planlegging, utbygging, overtakelse og drift av infrastruktur for vei, vann og avløp for industriområdet på Husøya. Reguleringsplanen forutsetter lokale støytiltak og andre avbøtende tiltak langs veien inklusive flytting av to naust, se sak 16/88 med omtale vedrørende konsekvenser for eiendommer på s. 28 og s. 37. Det forutsettes at tiltakshaver ved gjennomføring av reguleringsplan har dialog med berørte parter for nærmere vurdering av aktuelle tiltak. Se også rådmannens kommentar ved behandling av høringsuttalelse fra miljørettet helsevern, pkt. a) vedrørende gjennomføring av støytiltak på s. 9 i saksframlegget. Rådmann mener at beslutningsgrunnlaget for valg av veitrasé er godt nok og at planens konsekvenser for bomiljøet er forsvarlig og tilrår at klagen ikke tas til følge. Samlet vurdering Enkelthetene i klagene er gjennomgått og fremgår av kommentarene ovenfor. Klagene bringer ingen nye momenter i saken. Rådmannen opprettholder derfor sine vurderinger slik de fremgår av saksframlegget til bystyret sak 16/88. Den samlede vurderingen i saksfremlegget ved sluttbehandling opprettholdes og rådmannen anbefaler at klagene ikke tas til følge. Dersom saken ender med at klager får medhold, vil det være uheldig å gjennomføre planlagte tiltak før klagen er avgjort. Kommunen har derfor besluttet utsatt iverksetting til fylkesmannen har gjort vedtak i klagesaken, jf. brev til partene datert Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Reguleringsplanen er i henhold til fastlagt arealbruk og intensjonene i kommuneplanens arealdel, og tilrettelegger for en videreutvikling av det godt etablerte næringsområdet på Husøya. Det vises til planbeskrivelsen og aktuelle temaer i konsekvensutredningen med beskrivelse av planens virkninger. En oppgradering av dagens adkomstvei til Husøya

190 vurderes å gi betydelig bedre klima og miljøkonsekvenser enn det å etablere en helt ny vei til Husøya. Saken planlegges informert/involvert på følgende måte: Etter reglene i forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

191 Kristiansund kommune Langveien 19 Postboks Kristiansund Kristiansund Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til PlanID: R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya, Detaljregulering melding om planvedtak og klagerett. Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy har mottatt og gjennomsett de tilsendte dokumentene og har følgende uttalelse til de fremlagte planene. Naturvernforbundet opprettholder de anmerkninger som vi tidligere har fremmet i brev til Kristiansund Kommune av og Naturvernforbundet kan ikke se at man i den framlagte planen i tilstrekkelig omfang har vurdert de momenter vi tidligere har påpekt. I tillegg vil Naturvernforbundet etterspørre i hvilket omfang Kristiansund kommune har vurdert det fremtidige behovet for nye arealer til industri. Det er nå overveiende sannsynlig at oljeindustrien er i retrett og at man vil komme i en situasjon hvor aktiviteten ved Vestbase vil gå ned. Dette vil medføre at det ved Vestbase vil bli både ledig bygningsmasse og ledig kaikapasitet. I naturvernsammenheng vil det være viktig at ledig kapasitet utnyttes før man etablerer nye industriområder. Særlig viktig er dette i en av landets minste kommuner, hvor arealknappheten er såpass tydelig. Det skal også bemerkes at utfyllingen ved Vikanholmen ble stoppet, som en følge av at det ikke var økonomi i prosjektet, samt at det ikke lengre var behov for de planlagte arealene. I tillegg er det allerede klargjort arealer på Averøy. 1 Vedlegg: Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til Plan ID: R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya. 2 Innspill til 2.gangs høring Plan R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya. Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvernforbundet.no Internett: 191

192 Naturvernforbundet har merket seg at industriaktivitet knyttet til havrom er planlagt på Husøya. Vi har vært i kontakt med etablerere som har virksomhet innenfor bla. Havromsindustri. Her skal det bemerkes at vannkvaliteten i Bolgsvaet-området ikke er av en slik kvalitet at sjøvann ikke kan benyttes i prosesser som blant annet har med næringsmiddelproduksjon å gjøre. Det har alt vært aktører inne og vurdert området, disse er for tiden på utkikk etter arealer i kommuner som har hatt en mer framtidsrettet forvaltning av sine vannområder. Naturvernforbundet mener med dette at de framlagte planene ikke bør gjennomføres og at det i Kristiansund må gjennomføres en helhetlig vurdering med tilhørende planer hvor man vektlegger oljeindustriens nedbygging, vurderer en oppbygging av bærekraftig industri som kan fylle ledige lokaler og nyttiggjøre ledig kaikapasitet både ved Vestbase og ved andre klargjorte arealer både i Kristiansund og i Kristiansund kommunes nabokommuner. Dette for at nordmørsregionen skal ha et bærekraftig grunnlag for utvikling for framtiden. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy 192

193 Kristiansund kommune Plan- og bygningsenheten, Øvre Enggate Kristiansund N postmottak@kristiansund.kommune.no Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til PlanID: R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya. Naturvernforbundet har gått igjennom de tilsende dokumentene vedrørende industriområde og dypvannskai på Husøya i Kristiansund kommune. På bakgrunn av de utlagte dokumentene har Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy følgende uttalelse: Naturvernforbundet finner en rekke mangler ved planutkastet og sakvurderingene på disse miljøområdene: 1. vurdering av utenforliggende virksomheter som kan medføre skade inn i et verneområde 2. utslipp til luft 3. effekt på fiskeri-interesser 4. oppvirvling av forurenset sjøbunn fra skipsanløp 5. dokumentasjon av fungerende akuttutslippsberedskap 6. konsekvenser av samlet belastning 7. hensynet til naturmangfoldloven 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 8. hensynet til vanndirektivet 9. planens øvrige innhold I det følgende utdyper og begrunner vi vår uttalelse på disse punktene: 1.) Vurdering av utenforliggende virksomheter som kan medføre skade inn i et verneområde Innledningsvis vil Naturvernforbundet si at vi finner det oppsiktsvekkende at et planarbeid som i så stort omfang berører et viktig naturreservat ikke nevner naturreservatets verneforskrift og forvaltningsplan. Disse dokumentene er ment å ivareta naturreservatets hensikt og Naturvernforbundet mener disse dokumentene vil være avgjørende for et hvert prosjekt som er tenkt gjennomført opp mot et naturreservat. Flere utredninger og rapporter uttaler at naturverdiene knyttet til økosystemet Bolgsvaet er tungt belastet av industriutbyggingene i området. I denne planens pkt finner man Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvern.no Internett: 193

194 følgende stadfestelse: Allerede i dag ligger Fugløya naturreservat innenfor et område omringet av industri, støy og skipstrafikk. Tilsvarende uttalelser finner man i flere andre vurderinger og delvurderinger. Dette betyr at man i denne saken også må se på NML 49 utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde Naturvernforbundet kan ikke se at noen slik vurdering er fremlagt. Lovteksten sier: Virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6. På tross av dette, ser man bort fra dette faktumet og søker å etablere enda mer belastende industri innenfor det som må kalles økosystemets minste naturlige avgrensning. Dette er i strid med naturmangfoldlovens (NML) hensikt. NML har til hensikt å forhindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Dette målet oppfyller ikke dette utkastet til reguleringsplan, og er i så måte mangel ved planen. 2.) Vurderinger vedrørende luftforurensninger. Vi kan ikke se at redegjørelsen for luftforurensning og belastningen på naturverdiene som berøres av tiltaket er tilstrekkelig belyst i søknaden. Dette gjør vurderinger rundt miljøfaren ved denne utbyggingen mangelfulle. a) Søker og søkers konsulenter Cowi AS, har i søknaden utelatt eller marginalisert en rekke forurensningskilder lokalisert i tilknytning til området som utgjør økosystemet Bolgsvaet. Her kan som eksempel nevnes: Flere tankparker med avlufting til atmosfære ved Vestbase, vedlikeholdsverksteder med sandblåsing og vedlikehold av fartøyer, not- impregnering, asfaltverk, skipsvrak, fyllinger med urene masser, forurenset grunn og andre avrenningskilder. Se for eksempel forurensningskilder dokumentert i Kristiansund kommune sin miljørapport for Bolgsvaet 2005 og Naturvernforbundet legger ved en opplisting av flere kjente kilder til miljøbelastning til denne uttalelsen. 1 b) Planutkastet knyttet til luftforurensning omhandler hovedsakelig svevestøv knyttet til transport og tar ikke opp støvproblemer knyttet til pukkverksdrift eller støvflukt fra tørstofflager ved Franzefoss Gjenvinning AS. Videre vurderes ikke effekter som kan komme av kombinasjon av ulike kjemikalier i atmosfæren. I rapporten mangler vurdering av eksosgasser fra mellom 2500 og 3000 anløp av større supply- og andre servicefartøyer for oljeindustrien, pluss annen skipstrafikk i området. Avlufting til atmosfære fra et stort antall tankparker i området rundt Bolgsvaet og Bremsnesfjorden. Utslipp av formalin (metanal) fra 1!"#$%&'(')"*+!,#)%-$"&+.#.%/+ 194

195 Algea AS. Formalin i kombinasjon med sure avgasser fra forbrenningsmotorer vil kunne danne kreftfremkallende forbindelser i innåndingsluft. Naboer til Bolgsvaet opplever nedfall av seige tjærelignende stoffer som fester seg til eiendeler utendørs. Vinterstid forkommer ofte atmosfæriske tilstander over Bolgsvaet kalt inversjonslokk som forverrer forurensningstilstanden dramatisk. Det foreligger pr dags dato ingen fullstendig vurdering av disse utslippene verken enkeltvis eller i kombinasjon. Vi ønsker en vurdering av disse sett i sammenheng med utslipp som går til sjøen ved Bolgsvaet. Med dette mener Naturvernforbundet at det nå må tas prøver fra skjell, fra stedbunden fisk og fra stedbunden sjøfugl. Man må gjennom disse prøvene også se på forurensningsgrad og konsekvensen forurensningene samlet sett vil ha på levende organismer. 3. Vi kan ikke se at relevante fiskeri- og havressursinteresser er tilstrekkelig vurdert. a) Underliggende dokumenter vurderer ikke tilstedeværelse og håndtering av mellom 2500 og 3500 skip i og ved gyteområdet. b) Fiskeridirektoratets kartsider viser et fiskefelt for aktive redskap i sjøen ikke langt utenfor tiltaksområdet. Etter vår informasjon dreier dette seg blant annet om teinefiske, linefiske og notfiske. Det er ikke grunn til å betvile at økt turbiditet og støy i sjøen i forbindelse med tiltaket, og skipstrafikk i området i forbindelse med tiltaksperioden, vil kunne påvirke fiskeriinteresser. c) Selv om Fiskeridirektoratet ikke har innvending til utbyggingen, åpner ikke dette for at Kristiansund kommune kan iverksette tiltak som kan skade gyteområdet. Ut fra en naturfaglig vurdering er gyteområdet svært viktig for at man skal kunne opprettholde Fugløya som et livskraftig naturreservat. Høringsutkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion viser også at kunnskapsgrunnlaget ikke er oppfylt. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak/opprydding, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om forurensningsproblemene, samt at tiltakene pr i dag er overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting Vedlegg: høringsutkast tiltaksprogram for Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion.+ 195

196 4. ) Ikke omtalte forurensningseffekter på fisk og andre vannorganismer a) Fisk og flere smådyr og insekter er svært følsomme overfor lukt, støy og vibrasjoner, da de i stor grad kommuniserer og orienterer seg med sanser for lukt, lyd og vibrasjon. Både lukt og støy har svært stor rekkevidde i vann - vi snakker om mange kilometer. Det er derfor helt sikkert at det rike livet i de relativt grunne sjøområdene rundt Franzefoss blir berørt av endringer i vannkjemi og bakgrunnsstøy. Planen ser ikke ut til å ha vurdert dette verken når det gjelder utslipp/utlekking av miljøgifter eller støy. b) Spesielt vil Naturvernforbundet peke på at det er i ferd med å utvikle seg omfattende kunnskap om forurensningseffekter på fiskeatferd. Det er vitenskapelig dokumentert at tungmetaller og organiske mikroforurensninger kan forandre fiskegruppers adferd lenge før, og i langt lavere konsentrasjoner, enn det som gir gifteffekter. De samme stoffene og konsentrasjonene som er foreslått tillatt sluppet ut er for eksempel vist å kunne hemme fisk sine varslingssystem for rovdyr, endre deres bevegelsesmønster og leveområde, og dessuten redusere reproduktiv adferd. Dette tilsier at grenseverdiene for økologisk sikre utslipp av renset industriavløpsvann må settes lavere enn grensen for kjente gifteffekter, trolig betydelig nærmere det naturlige bakgrunnsnivået. Dette understreker viktigheten av å holde utslippene av mikroforurensninger så lavt som mulig. Referanse om fisk, forurensningslukt og effekter er vedlagt 3 I tillegg er det åpenbart at påfølgende tenkt bruk av området til base/lager og videre etablering av forurensende industri tilknyttet oljeindustrien vil medføre økt skipstrafikk i området, noe som igjen berører fiskeri-interessene både i form av forurensningsrisiko og skipstrafikkmønster. 5) Vi kan ikke se at vurdering av oppvirvling av bunnforurensninger er vurdert. Oppvirvling av forurensede bunnsedimenter som følge av skipspropeller er ikke vurdert. Vi kan heller ikke finne vurdering av hvilke konsekvenser dette vil ha for gyteområdet. Hekkende sjøfugl ved naturreservat Fugløya henter en stor del av næringen fra dette gyteområdet. Vi etterlyser derfor en vurdering av hvilken konsekvens nedfylling av beiteområder, eventuelle skader på gyteplassen samt bortfall av lokale næringskilder vil ha for naturreservatet Fugløya og de andre naturverdiene i området. Dette er vurderinger som må på plass om NMLs hensikt skal nås. 6) Spørsmål ved lokal beredskap ved akuttforurensning. 3 The effects of environmental pollutants on complex fish behaviour: integrating behavioural and physiological indicators of toxicity

197 Naturvernforbundet setter spørsmålstegn ved om beredskap for og kunnskap om akuttforurensning er god nok ved bedriftene i området. Det har i løpet av siste år vært to dieselutslipp i området, hvor naturen selv har måtte rydde opp og hvor kunnskap om bruk av beredskapsmateriell må karakteriseres som fraværende Ved begge hendelsene ble ingen tiltak gjort i forbindelse med naturområdene, selv om siste hendelse var i viktigste hekkeperiode og det fra utslippet til naturreservat er kort avstand. 7) Vurderinger vi ikke kan se at er gjort jfr. NML 10 vurdere samlet belastning. Et viktig prinsipp når man etter Naturmangfoldloven skal vurdere samlet belastning er at også påregnelig økt fremtidig belastning i et område som resultat av vedtaket skal vurderes allerede ved første inngrep. Formålet med (NML) 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Dette målet når ikke dette reguleringsplanutkastet. Vi kan i planutkastet ikke finne noen vurdering av henholdsvis: a) Fremtidig belastning på havressurser og fiskerier, samt bortfall av sjøområder som i dag er tilgjengelige for allmennheten. b) Konsekvensene av denne industriutbyggingen må ikke vurderes bare på bakgrunn av områdene i Bolga, men må inkludere etableringene ved Vestbase og også vurdere gamle industrisynder i områdene rundt Kristiansund. Om man skal få full måloppnåelse bør også industrietableringer på østre del av Averøy inn i en samlet vurdering. Jfr. NML veileder til 10. Dette for på best mulig måte å kunne ivareta naturreservatets hensikt. c) Samtlige etableringers påvirkning på naturmangfoldet må belyses. Dagens miljøtilstand, sårbare naturtyper og artsmangfold må beskrives. Det må spesielt opplyses om mulige påvirkninger på Fugløya naturreservat. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Fugløya naturreservatet må legges til grunn. Videre bør alle lokaliteter tilknyttet naturreservatet som er registeret i Naturbase, inkludert gyteområdet nordøst for Fugløya, tas med i vurderingen av samlet belastning på naturmangfoldet. Det skal nevnes at flere grunner i området som alt er fylt ned har vært viktige beiteområder for blant annet ærfugl. Dette betyr at omgivelsene som er viktige for å opprettholde naturreservatets hensikt er hardt presset. Det må derfor vurderes ytterligere konsekvens av nedfylling av nytt gruntområde ved for eksempel Vikanholmen vest. d) Redegjørelse for eventuelle konsekvenser for fiskeri-interessene i nærområdet som følge av økt turbiditet og støy i sjøen, samt redegjøres for hvilke konsekvenser av økte miljøbelastninger i form av utslipp til luft og sjø vil kunne få. Her må eventuell påvirkning av vandringsmønsteret for torsk til gyteområdet, og mulig påvirkning på selve gyteområdet i 4 +0&& /&5/',3'60"&"*3$*&(7#"89:8;<</"7"+ 5 +0&& /&5/',3'60"&"*3$*&(7#"89:;=>>/"7"+ 6 +0&& /&5/',3'60"&"*3$*&(7#"?;@A8?=/"7"

198 Bolgsvaet tas med i betraktning. Tilsvarende må redegjørelsen inneholde konsekvenser for sild og dens vandringsmønster til notområdet, samt eventuell negativ påvirkning eller begrensninger på fremtidig bruk av låssettingsplassen for sild i Bolgvågen. e) Konsekvensutredning for naturreservatet Fugløya ved akuttforurensning ved anlegg rundt Bolgsvaet, samt konsekvens for sjøfuglbestanden rundt Nordmøre om naturreservatet Fugløya blir permanent skadet, eller om den lokale næringstilgangen blir borte. f) Fuglelivet og den marine faunaens påvirkning av nåværende og fremtidig skipstrafikkmønster i området: Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området også naturreservatet, vil økt skipstrafikk også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten. g) Konsekvens av at gruntområder fylles ned og at ytterligere beiteområde for sjøfugl faller bort, samt konsekvens av vanskeligere næringstilgang for sjøfuglen i området. h) Det må iverksettes måling av giftstoffer som finnes i skjell, fugl og fisk i området. Det vil si at det må innhentes prøver fra stedbundne arter og på bakgrunn av disse lages en vurdering av konsekvensen som giftstoffene genererer i organismene både hver for seg og i kombinasjon i organismene. i) Et fullstendig kunnskapsgrunnlag og handlingsprogram for opprydding for resipienten Bolgsvaet må på plass, slik at det blir mulig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv før j) Fremtidig samlet belastning på registrerte verdifulle naturtyper knyttet til resipienten Bolgsvaet, herunder Bolgleira og området Valholmen- Kopparholman- Fugløya og konsekvenser for sjøfuglområdene som området Bolgsvaet har sammenheng med. Det er i denne sammenhengen viktig å få klarlagt konsekvensene av at økosystemet er i negativ utvikling. g) Konsekvens for fuglelivet, den marine faunaen og andre levende organismers påvirkning av nåværende og fremtidig av utslipp av en rekke miljøgifter herunder også radioaktive stoffer. Både kommunal kloakk og utslippsledningen for Franzefoss gjenvinning er lokalisert like utenfor verneområdets vestgrense. Det skal også nevnes at det slippes ut lavradioaktive stoffer ved Vestbase AS sitt område. Hvor lenge slike utslipp har pågått og hvilke mengder det er snakk om har vi ikke oversikt på, men det ligger for tiden en søknad hos Statens strålevern for utslipp av LRA til Bolgsvaet. 7 8 ) Hensynet til naturmangfoldloven 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder a) For planid 265 finner vi ingen god vurdering av lokalisering av utbyggingen. Fra konsekvensutredning for Franzefoss heter det: Forutsetningen for at samlokalisering skal være et gode vil da være at de plassene som velges for slik samlokalisering må velges med omhu. Plasseringen av flere støyende og til dels sterkt luktende aktiviteter i umiddelbar

199 nærhet til et naturreservat med hekkende forstyrrelsessensitiv fugl kan vel på de fleste punkter sies å bryte med prinsippet om plassering med omhu. Denne kai-utbyggingen må sies å komme i samme kategori. b) I rapport fra Rådgivende biologer av finner vi at buffersone opp mot naturreservatet må vurderes. Naturvernforbundet kan ikke finne verken vurdering eller begrunnelse for hvorfor man har valgt å ikke skjerme naturreservatet mot industriutbyggingene. Buffersone er også et viktig moment om det er en reell hensikt av BAT skal kunne oppnås. Naturvernforbundet kan ikke finne dokumentasjon på kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for denne avgjørelsen. c ) Naturmangfoldloven 12 tar opp de forhold som skal være ivaretatt i forhold til Best Available Technology (BAT) I lovens veileder heter det: Bestemmelsen omfatter også lokalisering, og dermed mer enn paragrafoverskriften alene tilsier. Formålet med bestemmelsen er at forvaltningen finner fram til løsninger som er til det beste for samfunnet. Ut i fra den kjennskap Naturvernforbundet har om både nærmiljø og norskekysten, finnes det utallige mer egnede lokasjoner som skulle vært valgt fremfor å velge å legge en kai fra grensen til Bolgleira Våtområde i syd, til grense naturreservat Fugløya i nord. Dette betyr at et av de viktigste hensynene som skal vurderes i forhold til BAT ikke er ivaretatt. 9.) Hensynet til vanndirektivet. I og med at Bolgsvaet er inne i en vedvarende negativ økologisk trend, må man kunne fastslå at kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for en forsvarlig forvaltning av Bolgsvaet ikke er oppfylt. Dette synspunktet støttes også av Fylkesmannen i Møre & Romsdal 8 Ansvaret knyttet til utviklingen i resipienten påhviler bedriftene i området. Bedriftene rundt Bolgsvaet har et forklaringsproblem når det kommer til miljøutviklingen i området. At resipienten er i negativ økologisk utvikling kan ikke skyldes annet enn kunnskapsløshet og sviktende internkontroll hos de ulike aktørene. Naturvernforbundet finner det også oppsiktsvekkende at prosjekter hvor konsekvensutredningen konkluderer med at de ikke har effekt på natur og miljø, viser seg å ha en betydelig påvirkning på det kjemiske og økologiske miljøet i Bolgsvaet. Dette underbygges av høringsutkast til tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion, også her vises det til at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok. Her listes Bolgsvaet som et prioritert område for tiltak og opprydning, og det kommer fram av dokumentet at det mangler kunnskap om problemene med forurensning, samt at tiltakene per i dag må utredes med overvåking, problemkartlegging og kunnskapsinnhenting. Per dags dato har Bolgsvaet en moderat økologisk standard. Om man skal kunne tillate utslipp i et vannområde, skal resipienten minst ha god økologisk standard. Naturvernforbundet mener at det må være et minstekrav at resipienten når målet om å oppnå

200 miljøtilstand god før I konsekvensutredningen for Franzefoss Gjenvinning AS (KU side 24), mener utreder at det er risiko for ikke å nå kravene om god miljøtilstand i resipienten. Lokalisieringen av både Franzefoss Gjenvinning AS og den planlagte dypvannskaia kunne med store fordeler ha blitt etablert annet sted hvor de ikke ville ha belastet naturverdiene på samme måte. Naturvernforbundet kan derfor ikke se at det er tilrådelig å fortsette nedgraderingen av natur- og verneområder rundt Husøya. 9. Om planens øvrige innhold: Tidligere reguleringsplaner, dispensasjoner og administrative vedtak i regi av Kristiansund kommune har etter hvert gjort det svært vanskelig å få oversikt på belastningene på naturverdiene i området. Siste etablering i området, Franzefoss Gjenvinning AS sitt behandlingsanlegg for farlig avfall fra offshoreindustrien, er av en slik karakter at det neppe er forenelig med verken bynært strøk eller naturverdier. I følge miljøinformasjonsloven 9 skal enhver bedrift ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet, og plikter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Sett hen til etableringen av Franzefoss Gjenvinning AS, må man anta at Kristiansund kommune sørget for etablering av denne bedriften uten at nødvendig informasjon om bedriften ble kvalitetssikret. Naturvernforbundet er også kjent med at anbefalingene fra miljørettet helsevern i forbindelse med utarbeidelse av nettopp denne reguleringsplanen ble satt til side, uten at det er mulig å finne kunnskapsgrunnlaget som kommunen har støttet seg til for å kunne sette til side denne anbefalingen. Når man i et naturfaglig perspektiv skal vurdere bærekraft i et naturreservat, savner Naturvernforbundet undersøkelser som for eksempel helsekonsekvensutredning for beboere rundt Bolgsvaet jfr. folkehelseloven 11. Sett i sammenheng vil menneskers helse være nært knyttet til andre levende organismer som har tilhørighet i området. Naturvernforbundet kan ikke se at noen slik utredning så langt er laget. I og med at Bolgsvaet er inne i en vedvarende negativ økologisk trend, må man kunne fastslå at kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for en forsvarlig forvaltning av Bolgsvaet ikke er oppfylt. Når det kommer til tilleggsvurderingen, har den store mangler. Økosystemet som Bolgsvaet utgjør, må få en fullstendig vurdering av alle miljøbelastninger. Det betyr at det må utarbeides en fullstendig vurdering av alle miljøbelastninger som berører Bolgsvaet. Her mangler svært mye. Gyteområdet på Bolgsvaet er en viktig næringskilde for bla. sjøfuglen i naturreservatet. Økt skipstrafikk og eksisterende og ytterlige tilførsel av ny forurensing vil ha en konsekvens for både gyteområdet og naturreservatet. Dette er ikke vurdert i planforslaget. 200

201 I Vurdering av samlet belastning på naturverdiene omkring Husøya finnes kun en opplisting av bedriftene som er lokalisert på Husøya. Naturverdiene knyttet til Bolgsvaet er belastet med utslipp til luft fra et stort antall tanker, lukt, eksosgasser fra skipsfart, nedfall av sot og lignende forurensning. Disse er ikke nevnt i konsekvensutredningen, selv om dette er et kjent problem som også vil ha konsekvens for naturverdiene i området. Det er pr i dag igangsatt utarbeidelse av minst tre kjente plansaker som må inn i vurderingen av belastningene på naturverdiene i området. Disse er verken nevnt eller vurdert konsekvens av i denne reguleringsplanen. Disse plansakene må ses i sammenheng og komme inn i en konsekvensutredning for også å kunne vurdere fremtidig belastning på naturverdiene Konsekvens av veiforslaget, som vil medføre fylling i sjø på sydsiden av Husøya, er ikke belyst. Dette vil generere ny fylling over våtområder som er nevnt i utredningen. Det skal nevnes at ved forrige endring av fyllingen ved Husøybrua, medførte dette masseforskyving og endring i fjæreområdet. Om det skal gjøres videre etableringer ved Bolgsvaet-området, så bør det være som en del av en større plan der samla miljøbelastning får en reell helhetsvurdering, og ikke bit-for-bit. Det synes å bli gitt klarsignal for en langt dårligere miljøstandard, og man legger til grunn en langt dårligere konsekvensutredning enn man vanligvis ville forlange ved en samlet storutbygging. Det vi ser i området Bolgsvaet er utvikling av store basearealer, hvor regulering og utbygging skjer i små stykker. Naturmangfoldlovens hensikt er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Dette planutkastet åpner etter vårt syn for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området, uten at dette er tydelig kommunisert i planutkast eller seinere vedtak. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy 201

202 Kristiansund kommune Langveien 19 Postboks Kristiansund Innspill til 2.gangs høring Plan R-265 Industriområde og dypvannskai på Husøya. Naturvernforbundet har gått gjennom de utlagte dokumentene og har følgende merknader til planprogrammet. De totale belastningene på naturverdiene er fremdeles ikke vurdert på en slik måte at man kan si noe om belastningen på naturverdiene. Når det gjelder naturreservatet Fugløya, er forholdene der nå slik at hekkemønsteret er betydelig forandret og at vellykket hekking neppe lar seg gjøre i reservatet. Statens Naturoppsyn har hatt et ettersyn ute på Fugløya etter tellingen til Fylkesmannen og fastslår langt på vei at også årets hekking er mislykket. Naturvernforbundet mener det er oppsiktsvekkende at det rapportgrunnlaget som er utarbeidet av Franzefoss Gjenvinning AS er tatt inn i planarbeidet. Rapportmaterialet vurderer vannkvaliteten ved Bolgsvaet. Her konkluderes det med at Vannområdene som utgjør Bolgsvaet ikke vil nå de krav som er satt i vannforskriften 4. I rapporten «Franzefoss gjenvinning AS - Konsekvensutredning fugleliv: Konsekvenser av støy og lukt» konkluderes det med følgende: Plasseringen av flere støyende og til dels sterkt luktende aktiviteter i umiddelbar nærhet til et naturreservat med hekkende forstyrrelsessensitiv fugl kan vel på de fleste punkter sies å bryte med prinsippet om plassering med omhu. Denne planen åpner for flere etableringer opp mot naturreservat og andre naturverdier som vil belaste området med enda flere aktiviteter som alt bryter med prinsippet om plassering med omhu, og derfor også med naturmangfoldloven 9. «føre-var-prinsippet» Det finnes i dag bedrifter som er regnet som såpass miljøbelastende at de er regulert av forskrift. Blant annet finnes en slik forskrift for asfaltverk. Det vil være særlig viktig for naturmiljøet at begrensninger som bla gjelder for asfaltverk også blir tatt inn i reguleringsarbeidet, og at det blir sørget for at virksomheter med miljøpåvirkninger tilsvarende asfaltverk, ikke får anledning til å etablere seg nordvest på Husøya. Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvernforbundet.no Internett: 202

203 Vekst i bedriftene vil også være et tema som må inn i planarbeidet. Vi ser alt at Veidekke Industri AS har vokst såpass at de trenger ny kai; dette betyr at de i løpet av de 10 årene de har vært etablert på Husøya, har doblet transportvolumet med skip. Dette betyr mest sannsynlig at anlegget i dag har dobbelt så mange skipsanløp som de hadde ved oppstarten i Dette vil måtte medføre påvirkning på fugleliv og marin fauna. Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området vil ny dypvannskai, gjennom økt skipstrafikk, også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, risiko for propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten. Dette er momenter som den utlagte planen ikke tar høyde for. Fremtidig tilleggsbelastning for fuglefredningsområdet Fugløya er underkommunisert, da det er kjent at det er igangsatt ytterligere liknende utfyllinger østenfor tiltaksområdet, noe som vil forlenge anleggsvirksomheten utover denne enkeltstående tillatelsen. De siste hekkesesongene etter at Franzefoss Gjenvinning AS ble etablert har ikke hekking blitt gjennomført på Fugløya. 23 mai 2016 gjennomførte Fylkesmannen i Møre og Romsdal telling på Fugløya med for så vidt greit resultat. I forbindelse med radioprogrammet Naturens Verden tok jeg 29. mai kontakt med grunneier for å få tillatelse til å dra ut på Fugløya. Grunneier kunne fortell at fuglen var dratt uka før og at det ville være lite fugl å se. Det viste seg at grunneiers opplysninger stemte og på Fugløya var det , da programmet Naturens Verden ble laget, så godt som ingen fugl på Fugløya. Det er sannsynligvis flere årsaker til dette, men de mest nærliggende årsakene er knyttet til industrietableringene på Husøya. Følgende utslipp er gjeldene i området nå: *Utslipp steinstøv fra Mekvik Maskin AS *Utslipp til luft av en hel rekke skadelige kjemikalier fra Franzefoss Gjenvinning AS *Utslipp av tørrstoff fra prosess hos Franzefoss Gjenvinning AS *Utslipp av en rekke skadelige stoffer til vann fra Franzefoss Gjenvinning AS *Utslipp av støv fra sand og gruslager hos Veidekke Industri AS *Utslipp av gasser knyttet til bitumenlagring og i prosessen. Det som nå er observert er en betydelig endring av hekkemønsteret, og metoden som vanligvis blir brukt for telling av fugl blir ikke riktig, når man ikke er i stand til å fange opp om det faktisk er vellykket hekking i naturreservatet. Det skal presiseres at Fugløya har vært et av Nordmøres viktigste hekkeområder for sjøfugl, og nedgangen de to foregående sesongene har vært dramatisk. 203

204 Dette planprogrammet vil åpne for flere aktiviteter som vil nedgradere verne- og naturverdiene i området, uten at dette er tydelig kommunisert i planen. Industriaktivitetene på Husøya er i ferd med å utslette viktige verneområder og naturverdier. At det nå gjennomføres 2.gangs høring for en plan som har til hensikt å iverksette tiltak som allerede har hatt betydelig negativ påvirkning på miljø og verneverdier tyder på at Naturmangfoldlovens 9 som omhandler føre-var-prinsippet ikke vektlegges i Kristiansund kommune. Naturvernforbundet mener med dette at denne planen ikke skal gjennomføres og nødvendig kunnskap må innhentes om de miljøbelastninger som alt genereres på Husøya og hvilken konsekvens disse har på naturverdiene. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy. 204

205 Kristiansund kommune Plan og byggesak O _ d 31/ - j?- Øvre Enggate 8 g/àq 6509 Kristiansund N M 619 Kristiansund, R-265 INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA: KLAGE PÅ PLANVEDTAK AV SØKNAD OM UTSATT IVERKSETTING AV VEDTAK. Det vises til Bystyrets vedtak av 13. desember 2016 i sak 16/88 vedrørende industriområde dypvannskai på Husøya i Kristiansund kommune. og Undertegnede grunneiere klager herved på ovennevnte vedtak. Vi er av den klare oppfatning at vedtak vedrørende reguleringsplan er foretatt på feilaktig og mangelfullt grunnlag. Dette i tilknytning til valg av veitrasé til industriområde på Husøya. Nærmere begrunnelse fremgår av redegjørelse nedenfor. Kristiansund kommune anmodes med dette om å gjennomgå grunnlaget som ligger for valg av veitrasé. Etter en ny gjennomgang, med de realiteter som foreligger i dag, legges det til grunn at også kommunen vil se den feil som hefter ved valget. Resultatet kan ikke bli annet enn at reguleringsplanen korrigeres ved endring av trasévalg. 1. Utredning av veitrasé alternativ 1 og 2. Forslag til Reguleringsplan for industriområde og dypvannskai på Husøya ble behandlet i bygningsrådet den 13. oktober 2011, sak 11/48. På forhånd var det innkommet innspill fra Bolga velforening med forslag til ny veitrasé på vestsiden av Husøya og det ble besluttet at to veialternativ skulle utredes. Følgende ble således vedtatt 13. oktober 2011: Plan- og bygníngsrådel ber om en utredning av miljø, økonomiske og samfunnsmessige sider av en veitrasé, på vestsiden av Husøya.» På bakgrunn av ovennevnte vedtak i plan- og bygningsrådet, ble det gjennomført en konsekvensutredning for industriområde og dypvannskai med en utredning fra Husøya næringspark AS, utarbeidet av COWI AS. Utredningen inneholder en vurdering av to alternative veiadkomster fra riksvei 70 til Husøya Næringspark. Av utredningen settes det som forutsetning til veien at den skal være tofelts med veibredde 6.5 m + 0,5 m skulder på hver side og fortau på 2,5 + 0,25 m skulder. I utredningen fremgår en beskrivelse av de to veialternativer: 1 205

206 «Alternativ I: Dagens veisystem utbedres og trafikken ledes fra rv 70 langs fv. 267 Vadsteinvikvegen og Husøyvegen. Alternativ 2: Ny vei etableres. Avkjøring fra Husøyvegen like nord for Bolga gravplass, vestover mot Ner Bolga, med kryssing over Bolgleira på bru, og videre nordover til næringsområdene på Husøya.» I kart inntatt i utredningen er de to alternativer inntegnet. Alternativ 1 omfatter utbedring av vei fra Husøy bru og frem til næringsområdene på Husøya. I dette alternativet er det således ikke tatt høyde for utbedring av vei som ligger fra riksvei 70 og frem til Husøya. I utredningen fremgår det et kostnadsoverslag over de to alternative veitraséer. « Kostnadsoverslag og vurdering Sluttsummen i kostnadsoverslag for alternativene I og 2 er som følger: Alternativ I, utbedring av eksisterende vei, estimeres til kr ,-6 Alternativ 2, ny vei med bru over Bolgleira, estimeres til kr ,- F or detaljert gjennomgang vises det til kostnadsoverslagene, vedlegg 6 og7. Alternativ 2 vil bli nestenfem ganger så dyrt som Alternativ]. Merkostnadene ved Alternativ 2 ligger større behov for forberedende tiltak, som planlegging, byggeledelse, prosjektering og rigg, større sprengingskostnader og mer transport av masser, større behov for støyskjerming og ikke minst brukryssing over Bolgleira. Bare byggekostnadene for brua beløper seg til kr ,-. Fordelen med Alternativ 2 er at denne veien går i retning framtidig næringsområder på Bolgneset, og kan dermed utgjøre starten på veiutløsning dit. Samtidig er det vanskelig å anbefale en merkostnad på kr ,- for å sikre veiatkomst til et framtidig næringsområde på Bolgneset, så lenge det finnes åpnede næringsarealer med teknisk infrastruktur og ledig tilgjengelig både i Kristiansund og Averøy kommune» I planvedtak av 13. desember 2016 er det lagt til grunn at veitrasé til næringområdene legges til altemativ 1. I prosessen frem til dette valget er den store forskjellen kostnadsoverslagene vektlagt. skal I forhold til kostnadsoverslag knyttet til alternativ 1 har klager følgende innvendinger: a. Kostnad til gang- og sykkelvei Det vises til rådmannens innstilling i saksframlegg til plan- og bygningsrådet, utvalgssak 16/26, møtedato 3. november Det fremgår av rådmannens innstilling punkt 3: «Med et positivt vedtak av denne avtalen forplikter kommunen seg til å finansiere og bygge gang- og sykkelvei samt ny vannledning langs Husøyveien mellom Vadsteinvikveien og Gamle Husøyvei. Tidspunkt for gjennomføring blir i henhold til kommunens økonomiplan og rekkefølgebestemmelsene i planen. Hvis en legger til grunn foreliggende framdriftsplan (jfr. Utbyggingsavtalen vedlegg 4) må midlene inn på budsjettetfor og 2018.» 2 206

207 Kostnader til finansiering og bygging av gang- og sykkelvei fra Vadsteinvikveien til Gamle Husøyvei er ikke medtatt i kostnadsoverslag fra Husøya næringspark AS og således ikke inntatt i beregning av kostnad ved utbedring av eksisterende vei. Klager kan ikke se at Kristiansund kommune kan unnlate å ta med denne kostnaden ved vurdering av alternativ 1 all den tid kommunen har forpliktet seg til denne byggingen. Det er også først ved å ta med denne strekningen, alternativ 1 og 2 er sammenlignbare i henhold til lengde. b. Kostnad til bygging av bru over Bolgleira Bystyret i Kristiansund har vedtatt etablering av et heleid kommunalt utviklingsselskap for ny virksomhet på Bolgneset. Formålet med etableringen er oppgitt å være tilrettelegging for et havteknologisenter i Bremsnesfjordbassenget og utvikle sjønære arealer fra Bolgneset og vestover på Freiøya. Det vises til PS 16/57 (20l6/1129) og PS 16/98 (2016/3168). Det påbegynte arbeidet med etablering av næringsarealer på Bolgneset ved Vadsteinvik står i kontrast med det som fremgår av kostnadsoverslagene i utredning, inntatt ovenfor. Kristiansund kommune følger en tilrådning om valg av veitrasé der kostnader til bru inntas i begrunnelsen av hvorfor alternativ 2 ville vært fem ganger dyrere enn alternativ 1. Men hvordan har Kristiansund kommune planlagt adkomst til de planlagte næringsområdet ved bru over Bolgleira? Det vises til saksfremlegg i sak PS 16/57, som var til behandling i Formannsapet 14. juni Under kapittelet «Forholdene for uttak ved Bolgneset på Freiøya» fremgår det følgende: «På Bolgneset er det store muligheter for å oppnå noe i nærheten av massebalanse i en innledende fase. Utfi/llingsmulighetene rett utenfor er riktig nok begrenset, men veibygging over bukta med noen utfyllinger gir muligheter. Steinmasser som er primært tiltenkt knusing og salg til offshore i kombinasjon med utfylling, er tilnærmet optimalt for å kunne utvikle et større sjønært areal og samtidig ha tilstrekkelige ressurser for en knusevirksomhet over en visse periode» Kostnaden som tilsynelatende man unngår ved valg av alternativ 1, ville da være forutsatt med senere utbygginger. Videre vil ytterligere utbygginger med bruk av vei over Husøya, gi ytterligere trafikkbelastning for beboere på Husøya og i nærområdene. Klager kan ikke se at Kristiansund kommune kan unnlate å ta med kostnad til bygging av bru også ved vurdering av alternativ 1 all den tid kommunen allerede har påbegynt planlegging av bruk av området ved Vadsteinvik til næring. 2. Valg av veitrasé Ved sammenligning av alternativ 1 og 2, vil differansen mellom alternativene være minimale, om det i det hele foreligger noen differanse. Det Kristiansund kommune må ta i betraktning ved valg av veitrasé er at kostnadene ikke vil være som de fremstilles av den foreliggende utredning og øvrig saksforberedelse av 3 207

208 I reguleringsplanen. De forutsetninger som utredningen bygger på er annerledes i dag, med kommunens arbeid med både nytt næringsområde samt gang- og sykkelvei. Videre må Kristiansund kommune ta i betrakting det de ulemper valg av alternativ 1 har for alle beboere på Husøya og i nærområdene. Valg av alternativ 2 vil på ingen måte ha tilsvarende ulemper for beboere. Traséen ligger ikke i umiddelbar nærhet til bolighus, som er tilfellet ved alternativ Anmodning om utsatt iverksetting av vedtak Klager ber herved om utsatt iverksetting av planvedtak inntil denne klagen er avgjort, jf. Forvaltningsloven 42. Klager finner det er av avgjørende betydning at Kristiansund kommune samtykker til utsatt iverksetting av vedtak. Utsetting av iverksetting av vedtak kan begrenses til den del av reguleringsplan som knyttes til adkomstvei og valg av veitrasé. I etterkant av vedtak av 13. desember 2016 har Kristiansund Holding AS oversendt nabovarsel vedrørende ombygging av adkomsvei - oversendt kun seks dager etter vedtaksdato. Utbygger syntes således ikke â avvente prosess med bygging av adkomstvei til klagefrist på reguleringsplan var utløpt, og således heller ikke til eventuelle klager var ferdigbehandlet. Videre vil Bystyret den 31. januar 2017 ha til behandling forslag til utbyggingsavtale mellom Kristiansund kommune og Husøya Næringspark AS. I forslaget ligger utbygging av eksisterende vei på Husøya som første byggetrinn. Inngåelse av en slik avtale tar ikke høyde for at reguleringsplanen korrigeres som følge av klager på planvedtaket. En avtale kan således gi avtalerettslige bindinger mellom kommune og avtalepart, som igjen kan gi føringer ved en klagebehandling. For å unngå ovennevnte, forutsetter klager at Kristiansund kommune samtykker til utsatt iverksettelse av plan. Videre bør kommunen utsette inngåelse av utbyggingsavtale med Husøya næringspark AS. 4. Kommentarer til alternativ 1 Følgende merknader knyttes til alternativ 1, dersom Kristiansund finner ikke â ta nærværende klage til følge. kommune, mot formodning, For å minske de konsekvenser veitrafikken har for beboere langs veien på Husøya, måtte veien senkes ned i landskapet. Ut i kart i A4 format, <<Oversiktstegning>>og «Plan og Profil» oversendt fra utbygger, ser klager ikke at det foreligger planer om senking av veien. En ser derimot at veien legges på høyde med eksisterende vei, og på enkelte områder legges veien høyere en eksisterende vei. Dette gjelder blant annet foran boligeiendommene Husøyveien 42 og Husøyveien 52. Videre måtte veien trekkes mer mot sjøen og således lengre vekk fra boligbebyggelse

209 V Til sist må beboeme igjen presisere at en ikke har kjennskap til hvordan utbygger planlegger å gjennomføre veiutbygging, støytiltak osv. Dette anses som svært mangelfullt ved saksbehandlingen av både Kristiansund kommune og utbygger. Det vises for øvrig til vårt brev av 3. januar 2017 til Kristiansund Holding AS særlig punkt 2 litra c. Bilag 1: Brev av 3. januar 2017 til Kristiansund Holding AS. 5. Avsluttende kommentar Kristiansund kommune anmodes med dette om å gå igjennom planvedtak av 13. desember 2016 i forbindelse med valg av veitrasé. Det foreligger åpenbare mangler ved de kostnadsoverslag som man bruker som grunnlag for vedtaket. Kristiansund kommune må forså at valget er av avgjørende betydning for beboere på Husøya og i nærområdene. Av respekt for disse beboere og for at man skal kunne ha tillitt til de kommunale myndigheter, må vedtak foretas på riktig grunnlag. I /, 1./ ~7 \\/_'/I I f» l~ f \ :7/»_7:/ T; V. L t. Toril Straume Brevik Erling Brevik -;_ Magda Stokkaune, Husøyveien 42 s Husøyveien "J Husøyveien 54 i, N 'i i/f/ ii K / ( /j [ke - " l ' LL /V(I / «/ / wehw/ /e. Asmund Brevik Øyvind Elgenes Hans Ulset Husøyveien 44 Husøyveien 66 Husøyveien 56 V / /,.~ %(L,'4{.4////I, f, /L/l/ /. ' Johan Fr.Schmedling / Husøyveien 30 / ///«z/ 5 209

210 O A Kristiansund Holding as Postboks Kristiansund Kristiansund AD. NY ADKOMSTVEI TIL HUSØYA l. Innledningsvis vedrørende den planlagte veiutvidelse Det vises til tidligere utarbeidet planprogram, plan id 265, vedrørende vei og dypvannskai på Husøya. Som tidligere bemerket fra både Bolga velforening og grunneiere i Bolga oppfattes ovennevnte planprogram å være tuftet på mangelfulle kostnadsberegninger. I planprogrammet er det redegjort for to alternative adkomstveier. Det første alternativet innebærer en utvidelse av eksisterende vei og det andre altemativet innebærer at vei anlegges bort fra bebyggelse langs Bolgen gravsted og direkte mot industriområdet. En sammenligning av kostnader ved disse alternativene vil gi et misvisende bilde, all den tid kostnad for første altemativ er en beregning fra Husøy-broen og frem til industriområdet, mens andre alternativ omfatter kostnader for utbedring fra Vadsteinsvikkrysset og frem til industriområdet. Første altemativ hensyntar ikke den kostnad som planlegges ved vei fra dypvannskai og frem til Vadsteinvikveien/fylkesveien. Vi er av den oppfatning at det andre veialternativet vil klart være det beste for oss grunneiere, enn en utvidelse av den eksisterende vei. Dette særlig med tanke på trafikksikkerhet og bokvalitel for oss grunneiere og våre etterkommere. En eventuell økonomisk besparelse ved å velge utvidelse fremfor å anlegge ny vei, må holdes opp i mot dette. På bakgrunn av ovennevnte vil vi ikke akseptere en søknad fra ansvarlig søker om veiutvidelse på l-iusøya. 2. Kommentar til det oversendte nabovarsel a. Innledning Etter mottak av nabovarsel datert 19. desember 2016 finner vi grunn til å komme med følgende merknader. b. Oversendelse av nabovarsel Krav om oversendelse av nabovarsel fremgår av plan- og bygningsloven 21-3: 210

211 1 J O i A «For.soknad.sendes inn..skal naboer og gjenboere varsles av.soker hvis ikke disse.skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til.soknaden 1 varselet skal det gis' melding om at mulige merknader ma vaere koinmet til saker innen enfiist på rninst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsrnciteríaletfor søknaden er gjort tilgjengelig. Dersom grunneiers cidresse ikke er kjent eller ikkefiniies i inatrikkelen. kan varsling unnlates.» Ansvarlig søker, Kristiansund Holding AS, oversendte ikke nabovarsel til eier av gnr. 138 bnr Erling Brevik. Dette til tross for at Brevik er en av de grunneierne som berøres i svært stor grad av den planlagte ombygging av adkomstvei. Brevik tok av den grunn kontakt med ansvarlig søker for å få en forklaring på hva som hadde skjedd. Ansvarlig søkers kontaktperson, Eirik Gudmundsen, har i e-post av 31. desember 2016 til Brevik uttalt følgende: «Imidlertid ser vi at matrikkelen for eiendommen din ikke er påført kartene og nabolistene som vi harfått av kommunen og den ble derfor ikke med når vifikk gjennomført takstarbeídet. Av samme årsak ble du heller ikke med når nabovars/ene for opprustningen av adkomstveien ble sendt ut » Varsel ble først sendt til Brevik lørdag 31. desember Vi finner Gudmundsens forklaring lite holdbar. Breviks eiendom. gnr. 138 bnr. 16, fremgår av en av kartene som ble oversendt sammen med nabovarslet. En ser også av kartet at hans eiendom strekker seg over et stort område der veien planlegges utbygd. Vi ønsker videre å kommentere ansvarlig søkers valg av tidspunkt for oversendelse av nabovarsel. Nabovarsel ble oversendt mandag 19. desember 2016 ved rekommandert sending. Med den postgang som påløper ved rekommanderte sendinger. mottok ikke grunneieme nabovarselet før lillejulaften, fredag 23. desember I henhold til e-post til grunneier Aasmund Brevik fra ansvarlig søkers kontaktperson, Eirik Gudmundsen, utløp frist for merknader mandag 2. januar Vi, som grunneiere, reagerer kraftig på at nabovarsel vedrørende forhold av svært stor betydning for oss, sendes på ovennevnte tidspunkt. Vi føler oss frarøvet vår mulighet til å komme med merknader til varselet, all den tid frist gikk under avvikling av juleferie. Da Erling Brevik har fått utsatt frist for merknader til 15.januar 2017, må nærværende merknader anses rettidig. Vi grunneiere som signerer dette brev slutter oss alle opp mot de merknader som her fremgår. Verken Kristiansund kommune eller ansvarlig søker skal således legge til grunn at varsle er akseptert av noen av oss. c. Nabovarselets innhold Det fremgår svært lite opplysninger av det oversendte nabovarsel. I felt for nænnere beskrivelse av hva varselet gjelder fremgår kun følgende: «Ombygging av cidkomstvei.» 211

212 Videre er det vedlagt to kart i A4 format, «Oversiktstegning» og «Plan og Profil». l kartet «Plan og Profil» er det tatt et utsnitt av Husøya. der veien går ved våre eiendommer. l kartet er det inntatt en tegnforklaring. der det blant annet står opplistet mur, rekkverk/støtpute. gjerde. Vi kan ikke lese ut fra kartet om og eventuelt hvor disse nevnte tiltak er planlagt. Dette er av åpenbar betydning for oss. Veien som planlegges utvidet ligger tett ved våre boliger samt langs skolevei for våre bam. Vi føler oss ikke tatt pâ alvor når uleselige og uforståelige kart oversendes. En føler ansvarlig søker mangler forståelse for viktigheten av at våre hensyn ivaretas i vurdering av veiutvidelsen. 3. Veiutvidelse Vi vil presisere ovenfor ansvarlig søker, og også ovenfor Kristiansund kommune, at en frivillig grunnavståelse til veiutvidelse ikke vil være aktuelt for noen av oss. 4. Avsluttende kommentar Vi som grunneiere føler informasjon i anledning reguleringsarbeidet og den planlagte veiutvidelse har vært svært mangelfull fra ansvarlig søker og også Kristiansund kommune. I en informasjonsmøte avholdt i Bolga grendahus for 'flere år tilbake lovde kommunen en god kommunikasjon i prosessen fremover. Denne lovnad er ikke overholdt. /f Toril Straume Brevik Erling*Brevik Fm Magda Stokkaune Å Husøyveien 42 óhusøå/veién 52; Hus;ayv iex1 5_; i j så: Hwa u» c]e.;;/ v.å w/n " 'Vw -ii /i f/lif/f f, f; 1./ til' L,.«1/,: / i Asmund Brevik Øyvind Elgenes Hans Ulset f I /Håsøyveien 44 K Husøyveien 6? Husøyveien 56,, Å /-: 'r ff".-~t..«=«. ' L f, f» = i L1~~v -.i «de. i M. '~:';: "<.. A.:~$~ t"-x_v ik/v få 4 x,vvz"/o 4~ 4k t 1',/3' «513 ;'L /f Johan FrSöhmedling /f Husøyveien 30 ( v 'I 212

213 0/0 X /0 0/0 X Fyllin sfo t gsfot Fyl ling X o_hs 12,5 IL2 3.0 daa % BYA = 60 % 5,0 20, 0 I1 I2 sfo t X IL1 7.0 daa % BYA = 60 % Fyl ling o_kai 13.8 daa % BYA = 25 % X /55 o_kv2 15 0/1 138/55 o_fo 1.0 daa o_vfr X /19 TEGNFORKLARING AREALFORMÅL (PBL. 12-5) o_hs Havneområde i sjø (6220) 1. Bebyggelse og anlegg o_vfr Friluftsområde (6700) Industri (1340) HENSYNSSONER (PBL. 12-6) Avløpsanlegg (1542) a.1) Sikringssoner (100) N1-2 Naust (1589) H140_1-7 IL1-6 Industri/lager (1826) I o_aa Bruk og vern av sjø og vassdrag 20 a.3) Faresoner H320_ Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o_kv Kjørevei (2011) o_ft1-5 Fortau (2015) Flomfare (320) OMRÅDEBESTEMMELSER Kjørevei, offentlig (2011) KV1-4 Frisikt (140) Bestemmelseområde - Vilkår for bruk av arealer, bygninger og45anlegg #1-2 LINJETYPER Planens begrensning (1201) Formålsgrense (1202) Byggegrense (1211) Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Regulert senterlinje (1221) Frisiktlinje (1222) Grense for sikringssone 138/582 Regulert Støttemur (1228) AVG Annen veigrunn - grøntareal (2019) 30 o_fo X Grønnstruktur 20 Kai (2041) o_kai Friområde (3040) ANDRE LINJETYPER 5. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift FR Tegning 1 25 Friluftsformål (5130) Antatt fyllingsfot SYMBOLER Avkjørsel - både inn og utkjøring 35 Oversiktskart M=1: o_avg1-6 Annen veigrunn - grøntareal, offentlig (2019) Koordinatsystem: UTM sone 32 euref89 Høydereferanse: NN54 FKB sosi-fil Ekvidistanse 1m Kartuttrekk: Kilde: Kristiansund kommune KRISTIANSUND KOMMUNE DETALJREGULERING FOR Fylling sf Fyll ings fot ot o_hs IL2 3.0 daa % BYA = 60 % 12,5 INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 138/ ,0 20,0 10 I1 159 Tegning 2 IL4 2.0 daa DATO SIGN ,5 % BYA = 60 % REVIDERT JF. VEDTAK I PB.RÅDET HEIJ REVIDERT ETTER INNSPILL BYINGENIØREN PLJE REVIDERT ETTER PLANUTVIDELSE BJLE REVIDERT ETTER HØRINGSUTTALELSER PLJE REVIDERT ETTER ENDRING VEITRASÈ PLJE REVIDERT IFBM 2.GANGS BEHANDLING PLJE REVIDERT JF. VEDTAK I PB.RÅDET PLJE SAKSBEHANDLINGFELT AJOURFØRT ETTER VEDTAK PLJE 15 ing Fyll REVISJONER DATO SIGN. 5,0 5 sfo t 7,0 IL1 7.0 daa % BYA = 60 % o_kai 13.8 daa % BYA = 25 % MÅLESTOKK 1:1000 (A1) PLANID: R I ,0 o_ F 30 o_k 5 V3 o_kv2 H32 0_ o_ 0.2 AA1 daa T5 7,3 5 12, IL6 4.2 daa % BYA = 60 % 25 SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN # VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID , VG KV1 o_ft 4 25 o_a AVG 15 o_ 0.1 AA2 daa Ny 1.GANGS BEHANDLING I PLAN- OG BYGNINGSRÅDET H140_ KV3 2.GANGS BEHANDLING I PLAN- OG BYGNINGSRÅDET 25 o_ AV Y VG1 o_a 1 2 o_ft H320_ M.SPÅNBERG M.SPÅNBERG /32 VEDTAK I BYSTYRET /88 KUNNGJØRING AV PLANVEDTAK /62 M.SPÅNBERG M.SPÅNBERG G2 Y Y Husøyvegen Y i ve øy 5 s Hu e ml Ga ,5 2, FR 2.7 daa / F N1 0.7 daa 5 85 VG A o_ T2 3,0 o_ H140_5 KV4 75 M.SPÅNBERG FT H140_ OFFENTLIG ETTERSYN: 2.GANG H140_6 65 M.SPÅNBERG N2 0.3 daa / o_ AV o_ 44B 44A 38 M.SPÅNBERG 5 54 G /6 138/12 PLANEN ER FREMMET AV: HUSØYA NÆRINGSPARK AS PLANEN ER UTARBEIDET AV: RÅDGIVENDE INGENIØRER M.SPÅNBERG Y /117 3, S.H.GRIMELI OFFENTLIG ETTERSYN: 1.GANG Y GANGS BEHANDLING I PLAN- OG BYGNINGSRÅDET _2 H140 H140_1 H320 _ SIGN. B.LEIFSEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM I PLAN- OG BYGNINGSRÅDET SAKSNR HØRING AV PLANPROGRAM DATO X H140_ KV2 IL5 1.4 daa % BYA = 60 % I4 o_kv1 20 o_avg6 I o_fo 1.0 daa o_vfr 10 IL daa % BYA = 60 % #1 PLANID: R-265, tegning 1 av DATO SAKSNR SIGN. PLJE

214 102 Oversiktskart M=1:7000 Tegning 1 138/554 Fylling Fyll ing sf o t sfot X o_hs IL2 3.0 daa % BYA = 60 % 12, ,0 20,0 I1 Tegning 2 I2 Fyll ing 5,0 IL4 2.0 daa 5 sf o t 7,0 IL1 7.0 daa % BYA = 60 % o_kai 13.8 daa % BYA = 25 % ,5 % BYA = 60 % 110 o_ 5 FT ,0 30 #1 5 o_k V3 H32 0_ 5 o_kv2 1 5 o_ 0.2 AA1 daa ,3 12, o_a VG KV1 25 o_ft AVG 15 o_ 0.1 AA2 daa _ H140 H140_ ,0 N2 0.3 daa H320 _ T3 F o_ 15 5 % BYA = 60 % 15 12, IL4 2.0 daa # IL6 4.2 daa % BYA = 60 % , H140_ KV2 IL5 1.4 daa % BYA = 60 % I4 o_kv1 20 o_avg6 I ,0 10 IL daa % BYA = 60 % 40 o_fo 1.0 daa o_vfr G AV o_ 44B A 25 H140_7 KV3 G3 AV o_ T2 _F N1 0.7 daa VG 2 o H140_5 5 KV4 25 H140_4 o_ A 5 5 3,0 12,5 H140_ FR 2.7 daa o_a VG1 #1 7, H320 o 2FT 1 5 X , Husøyvegen ei yv sø 5 55 Hu _1 o_a 0.2 A1 daa / / e ml H V3 Ga o_k ,7 50 o_ FT 138/ / IL daa % BYA = 60 % o_avg6 7,3 138/ ,5 I3 I4 o_kv X / H140_ IL6 4.2 daa % BYA = 60 % /583 KV2 IL5 1.4 daa % BYA = 60 % #2 138/30 138/ , / VG X AVG o 0.1_AA2 daa /505 o_f T4 KV X /10 5 o_a _ H14 138/32 _1 H N2 0/ /72 daa /88 138/191 3, / / H32 0_ TEGNFORKLARING 138/87 10 X I o_aa /87 o /548 H140_7 o _F o T2 Industri/lager (1826) a.3) Faresoner Kjørevei (2011) o_ft1-5 Fortau (2015) LINJETYPER Planens begrensning (1201) Formålsgrense (1202) Byggegrense (1211) Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Regulert senterlinje (1221) Frisiktlinje (1222) Grense for sikringssone Regulert Støttemur (1228) Annen veigrunn - grøntareal (2019) Kai (2041) Friområde (3040) ANDRE LINJETYPER 10 FR Antatt fyllingsfot SYMBOLER Friluftsformål (5130) Avkjørsel - både inn og utkjøring G1 Koordinatsystem: UTM sone 32 euref89 Høydereferanse: NN54 o_a V MÅLESTOKK 1:1000 (A1) 0/1 138/2 REVISJONER DATO REVIDERT JF. VEDTAK I PB.RÅDET SIGN. HEIJ DATO REVIDERT ETTER PLANUTVIDELSE BJLE REVIDERT ETTER ENDRING VEITRASÈ PLJE REVIDERT JF. VEDTAK I PB.RÅDET PLJE SAKSBEHANDLINGFELT AJOURFØRT ETTER VEDTAK REVIDERT ETTER INNSPILL BYINGENIØREN PLJE REVIDERT ETTER HØRINGSUTTALELSER PLJE REVIDERT IFBM 2.GANGS BEHANDLING PLJE PLJE SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN DATO M.SPÅNBERG 10/29 M.SPÅNBERG / /1 VEDTAK I BYSTYRET 0/ PLANEN ER FREMMET AV: HUSØYA NÆRINGSPARK AS PLANEN ER UTARBEIDET AV: M.SPÅNBERG 14/1 M.SPÅNBERG 16/32 M.SPÅNBERG 16/88 M.SPÅNBERG RÅDGIVENDE INGENIØRER GANGS BEHANDLING I PLAN- OG BYGNINGSRÅDET Y ei Y /1 yv 138/37 sø Hu Y / KUNNGJØRING AV PLANVEDTAK Y e ml Ga Husøyvegen / GANGS BEHANDLING I PLAN- OG BYGNINGSRÅDET OFFENTLIG ETTERSYN: 2.GANG 138/2 S.H.GRIMELI FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM I PLAN- OG BYGNINGSRÅDET OFFENTLIG ETTERSYN: 1.GANG 30 SIGN. B.LEIFSEN Ny 1.GANGS BEHANDLING I PLAN- OG BYGNINGSRÅDET 138/37 SAKSNR HØRING AV PLANPROGRAM 0/1 SIGN /1 M.SPÅNBERG /1 Y T1 0 o F2 7,5 138/ /463 FKB sosi-fil Ekvidistanse 1m KRISTIANSUND KOMMUNE DETALJREGULERING FOR PLANID: R /2 10 Kartuttrekk: Kilde: Kristiansund kommune INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 138/ Bestemmelseområde - Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg #1-2 VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID 138/319 Flomfare (320) OMRÅDEBESTEMMELSER Kjørevei, offentlig (2011) KV1-4 Frisikt (140) H320_ Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift 5 H32 IL1-6 o_fo FR 2.7 daa X H140_ Grønnstruktur 138/16 2,7 Naust (1589) o_kai o_ H140_4 HENSYNSSONER (PBL. 12-6) o_avg1-6 Annen veigrunn - grøntareal, offentlig (2019) 5 X Friluftsområde (6700) N1-2 AVG AV H140_5 KV4 N1 0.7 daa G2 138/16 3,0 5 G3 V _A 138/510 o_vfr a.1) Sikringssoner (100) o_kv1-3 KV3 Havneområde i sjø (6220) Avløpsanlegg (1542) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur H140_6 5 Industri (1340) o_hs M.SPÅNBERG PLANID: R-265, tegning 2 av 2 DATO SAKSNR SIGN. 5 44A 138/ Bebyggelse og anlegg FT _ o _A 44B 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag AREALFORMÅL (PBL. 12-5) 54 4 VG 138/ /475 PLJE

215 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA, KRISTIANSUND KOMMUNE PlanID: R-265 Arkivsak: 08/39 Dato: Revidert: Vedtatt av Kristiansund kommunestyre: , som sak 16/88 Regulert område er vist med plangrense på reguleringskart, vedtatt Plankart og reguleringsbestemmelser er juridisk bindende. 1 GENERELLE BESTEMMELSER / FELLESBESTEMMELSER 1.1 Det kan ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med plankartet eller reguleringsbestemmelsene. 1.2 Reguleringsformål I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 og 12-6, er planområdet inndelt i arealer med følgende arealformål og hensynsoner: PBL. 12-5, ledd 1 - Bebyggelse og anlegg Avløpsanlegg (o_aa) Naust (N) Industri (I) Industri/Lager (IL) PBL. 12-5, ledd 2 - Samferdselsanlegg Kjørevei, offentlig (o_kv) Kjørevei, privat (KV) Fortau (o_ft) Annen veigrunn grøntareal, offentlig (o_avg) Annen veigrunn-grøntareal, privat (AVG) Kai, offentlig (o_kai) PBL. 12-5, ledd 3 - Grønnstruktur Friområde, offentlig (Kruttholmen) (o_fo) PBL. 12-5, ledd 5 LNFR Friluftsformål (FR) PBL. 12-5, ledd 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag Havneområde i sjø, offentlig (o_hs) Friluftsområde i sjø, offentlig (o_vfr) PBL. 12-6, - Hensynssoner Sikringssone Frisikt (H140_) Faresone Stormflo (H320_) Områdebestemmelser Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg - automatisk fredete kulturminner 215

216 1.3 Universell utforming Bebyggelse og anlegg skal så langt det er hensiktsmessig utformes etter prinsippene om universell utforming. 1.4 Høyderestriksjoner I hele planområdet skal alle bygninger og konstruksjoner, også midlertidige bygg og objekter, underkastes Avinors høydebestemmelser/restriksjonsplan for Kristiansund lufthavn, Kvernberget. Dette gjelder også for kraner, båter, oljerigger og andre flyttbare innretninger. Tiltakshaver/eier har for øvrig melde- og merkeplikt av luftfartshinder i henhold til forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder. All plassering/fortøyning av kraner, båter, oljerigger og andre flyttbare innretninger med en maksimal høyde over kote + 85, skal sendes Avinor for radioteknisk vurdering og godkjenning. 1.5 Belysning Lyssettingsplan skal foreligge før byggetillatelse. Belysning av utvendig bygg, reklameskilt og uteområder skal utføres på en slik måte at dette ikke har uheldig innvirkning for flytrafikken på Kristiansund lufthavn, Kvernberget. 1.6 Parkering Det skal avsettes tilstrekkelig parkeringsareal for den enkelte bedrift innenfor egen tomt. Parkeringsbehov skal dokumenteres ved rammesøknad. Parkeringsarealer skal dimensjoneres for vogntog. 1.7 Byggegrenser Byggetiltak skal oppføres innenfor angitte byggegrenser i plankartet. For byggegrense mot sjø vises til plankart og presiseringer under respektive formål. 1.8 Avkjørsel Avkjørsler til hovedvei skal ha frisikt som vist i plankart. I frisiktsonene skal det være frisikt 0,5 m over tilstøtende veibane. Busker, trær og annet som kan hindre sikten er ikke tillatt. 1.9 Estetikk Takflater og fasader skal ha mørk, ikke reflekterende farge. Bebyggelsen skal ha materialbruk der de forskjellige bygningene harmonerer med hverandre. Lager utomhus bør skjermes med tett gjerde. Det bør anlegges vegetasjonsskjermer. Lagring skal skje ryddig og kontrollert. 2 av 9 216

217 1.10 Automatisk fredede kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak i grunnen blir funnet automatisk fredete kulturminner, skal tiltaket straks stanses dersom det berører kulturminnene, eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. Lov om kulturminner 8 (Kulturminneloven). Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Møre og Romsdal fylkeskommune, slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres, og eventuelt vilkårene for dette. Før igangsetting av tiltak i medhold av reguleringsplanen innenfor industri- og lagerområdet IL3, offentlig kjørevei o_kv3 og fortau o_ft5, skal det gjennomføres en arkeologisk utgraving av det automatisk freda kulturminnet "Storsteinen", en heller, id som er merka som bestemmelsesområde #1 på plankartet. Tiltakshaver skal ta kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at de kan fastsette omfanget av den arkeologiske undersøkelsen. Steinalderlokaliteten id , som er merka som bestemmelsesområde #2 i plankartet, kan bli fjerna uten vilkår om arkeologisk undersøkelse Utforming av steinfylling i sjø Der det ikke blir bygd kaier skal det legges ut en ordnet steinfylling med god og stabil avslutning. Fyllingen skal plastres og gis en tiltalende utforming Støy Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012), skal legges til grunn for gjennomføring av planen. a) Veitrafikkstøy For eksisterende boligeiendommer i planens influensområde som får et støynivå som overskrider de anbefalte støygrensene i tabell 3 i T-1442/2012, skal det gis tilbud om lokal skjerm/voll og/eller fasadetiltak i forbindelse med gjennomføring av planen dersom dette er nødvendig for å tilfredsstille kravene på uteplass (L den 55dB) eller kravene til innendørs støynivå (L paeq24h = 30 db). Følgende boligeiendommer skal tiltaksutredes (gnr/bnr): 138/548, 138/87, 138/88, 138/475, 138/254, 138/1, 138/460, 138/140, 138/149, 138/279, 138/302, 138/37, 138/303 (vist med symbol "L" på tegning X004, se også Figur 8-25 i planbeskrivelsen). Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandlingen dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til forskrift til plan- og bygningsloven. b) Støy fra industri og havn Eksisterende bygninger med støyfølsomme bruksformål i planens influensområde skal ikke utsettes for et støynivå som overstiger de strengeste grenseverdiene i tabell 3 i T-1442/2012; dvs. utendørs 3 av 9 217

218 støynivå på høyst L den =50 db om dagen og L night =45 eller L 5AF =60 om natten (kl ). Ved søknad om byggetillatelse for nye virksomheter skal det dokumenteres at grenseverdiene overholdes. c) Støy fra avløpsstasjon. Med hensyn til støy fra avløpsanlegg, angitt med o_aa1 og o_aa2 i plankart, gjelder NS 8175 Tabell 5 og 6 i forhold til innendørs og utendørs støynivå fra tekniske installasjoner. Klasse C Lukt Ved søknad om byggetillatelse for etablering av luktgenererende bedrifter i området skal det gjennomføres spredningsberegninger med hensyn til lukt for omgivelsene Byggeplan for veianlegg Før bygging av offentlige veier mv. kan igangsettes, skal det utarbeides en byggeplan i samsvar med veistandard vist på plankartet og for øvrig i samsvar med føringer gitt i håndbok N100 Veg- og gateutforming (tidl. 017), håndbok N200 Vegbygging (tidl. 018) og håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss (tidl. 263). Byggeplanen skal angi utforming av avkjørsler og for øvrig vise avbøtende tiltak. Byggeplanen skal godkjennes av byingeniøren og bygningsmyndighetene etter søknad om tillatelse til tiltak etter Byggeplan for oppgradering av krysset mellom FV267 og kommunal vei (Husøyvegen) skal også godkjennes av Statens vegvesen, jf Før igangsetting skal det foreligge godkjent plan for bygge- og anleggsfasen jf BEBYGGELSE OG ANLEGG, (PBL 12-5, ledd 1) 2.1 Plankrav Det kan ikke gis igangsettingstillatelse for tiltak på tomt før det foreligger situasjonsplan som viser: plassering av bebyggelse bebyggelsens høyde og møneretning interne veier og parkeringsarealer frisiktsoner i avkjørsler plassering av gjerder og vegetasjonsskjermer utforming av det nye arealets avslutning mot sjø terrengutforming og behandling av fjellskjæringer Situasjonsplan skal godkjennes av kommunen. Som vedlegg til rammesøknad for bygg og anlegg skal følge: uttaksplan for masser (IL3) plan for beskyttelse av omgivelsene (miljøoppfølgingsplan/ beredskapsplan for anleggs- og driftsfasen) dokumentasjon vedrørende støy for planlagt virksomhet 4 av 9 218

219 2.2 Bestemmelsesområder Bestemmelsesområde #1 2 består av kulturminner med ID og #1 Før iverksetting av tiltak i medhold av reguleringsplanen innenfor industri- og lagerområdet IL3, offentlig kjørevei o_kv3 og fortau o_ft5, skal det gjennomføres en arkeologisk utgraving av det automatisk fredete kulturminnet "Storsteinen", en heller, ID som er merket som bestemmelsesområde #1 i plankartet. Kulturminnet er lokalisert innenfor område IL3. #2 Steinalderlokaliteten ID , som er merket som bestemmelsesområde #2 i plankartet, kan bli fjernet uten vilkår om arkeologisk gransking. Kulturminnet er lokalisert innenfor område IL6. Tiltakshaver skal ta kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at de kan fastsette omfanget av den arkeologiske granskinga. 2.3 Industri/Lager Felt IL1-IL6 Innenfor felt IL1 og IL2 kan det oppføres bygninger for industri og lagerbygg, for havne- og oljerelatert virksomhet. Bygninger og konstruksjoner, også midlertidige, etableres på minimum kote + 3. Maks % -BYA = 60 %. Parkering inngår i % - BYA. Maks høyde på bygg er kote +19. Innen felt IL3 - IL6 kan det oppføres bygninger for industri og lager. Maks % -BYA = 60 %. Parkering inngår i % - BYA. Maks høyde på bygg innenfor felt IL3 og IL4 er gesimshøyde kote + 23 og mønehøyde kote +25. Maks høyde på bygg innenfor felt IL5 og IL6 er gesimshøyde kote + 10 og mønehøyde kote +12. Innen felt IL3 gjelder i tillegg: > Bygninger og konstruksjoner skal etableres på minimum kote +3, og skal ikke legge begrensning for utvinning av pukkressursen i området. Der det ikke er vist byggegrense i plankart, følger byggegrensen arealformålsgrensen til det gitte felt. 2.4 Industri Felt I1-I4 Byggverk skal oppføres med en minimumsavstand fra Husøyvegen, angitt med byggegrenser i plankartet. For felt I1-I4 videreføres bestemmelser fra reguleringsplan "Del av Bolgaområdet", vedtatt av 9 219

220 2.5 Naust Felt N1 og N2 I området kan det oppføres naust med tilhørende anlegg på land og i sjø. Byggegrensen følger arealformålsgrensen for naust, der ikke annet er vist på plankart. Bygningene skal ha en tradisjonell byggestil og være av en størrelse og utforming som ikke avviker fra det som er vanlig i området. Retningslinjer for naust, vedtatt av plan- og bygningsrådet , skal legges til grunn for tiltaket. 2.6 Avløpsanlegg Felt o_aa1 og o_aa2 Innenfor område o_aa1 og o_aa2 kan det oppføres avløpspumpestasjon. Byggegrensen følger arealformålsgrensen for avløpsanlegg. Maks BYA = 50 m² inklusive biloppstilling. Pumpestasjon samt avløpsledninger skal eies og driftes av kommunen. Bygg skal utføres som tunge konstruksjoner mht. å dempe støy fra mekaniske innretninger. 3 SAMFERDSELSANLEGG, (PBL 12-5, ledd 2) 3.1 Kai/Havneterminal Felt o_kai Innenfor område offentlig kai/havneterminal, o_kai, kan det oppføres havne- og terminalbygg. Maks BYA % = 25 %. Parkering inngår i BYA. Maks høyde på bygg er kote Kai etableres på minimum kote + 3. Der det ikke er vist byggegrense i plankart, følger byggegrensen arealformålsgrensen for o_kai. 3.2 Kjørevei, offentlig Felt o_kv1 og o_kv3 Offentlig kjørevei (o_kv1 og o_kv3), Husøyvegen omfatter areal for kommunal vei og skal opparbeides med veibredde 6,5 meter pluss 0,5 meter skulder på hver side. 3.3 Kjørevei, offentlig Felt o_kv2 Offentlig kjørevei (o_kv2), omfatter areal for eventuell fremtidig veitrasé til Bolgneset. 3.4 Kjørevei, privat Felt KV1-KV4 Areal merket KV1-KV4 er private veier. 3.5 Fortau, offentlig Felt o_ft1-o_ft5 Fortau skal være offentlig og opparbeides med bredde 2,5 meter og skulder på 0,25 meter. 6 av 9 220

221 3.6 Annen veigrunn grøntareal Felt o_avg1-o_avg6 og AVG Sidearealene o_avg1-o_avg6 (offentlig) og AVG (privat), annen veigrunn grøntarealer, kan benyttes til nødvendig annet trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter, støyskjerming, rekkverk, stabiliserende tiltak, sikkerhetssoner etc. Det kan tillates oppført mindre bygninger med antennestasjon og tekniske installasjoner knyttet til drift av veianlegget. o_avg1-o_avg6 skal eies og driftes av kommunen. Alle berørte sideareal skal istandsettes og revegeteres med mest mulig bruk av stedlige vekstmasser. 4 GRØNNSTRUKTUR, (PBL 12-5, ledd 3) 4.1 Friområde (Kruttholmen) Felt o_fo Areal merket o_fo omfatter offentlig friområde på Kruttholmen. Naturlig terreng og vegetasjon skal bevares. Tiltak nevnt i PBL (2008) 20-1 og 20-2 er ikke tillatt, herunder graving, oppføring av bygninger eller bryggeanlegg, samt utfylling av alle typer masser. Strandsonen skal være åpen for ferdsel. 5 LANDBRUKS-, NATUR OG FRIOMRÅDER SAMT REINDRIFT (LNFR), (PBL 12-5, ledd 5) 5.1 Friluftsformål Felt FR Areal merket FR omfatter friluftsområde mot sjøen nordvest for fastlandsforbindelsen til Husøya. Naturlig terreng og vegetasjon skal bevares. Tiltak nevnt i PBL (2008) 20-1 og 20-2 er ikke tillatt, herunder graving, oppføring av bygninger eller bryggeanlegg, samt utfylling av alle typer masser. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, (PBL 12-5, ledd 6) 6.1 Havneområde i sjø - Felt o_hs Flytende/forankrede anlegg i sjøen tillates ikke plassert slik at de kan være til skade for ledninger og rør i sjøen. Det skal kun etableres fylling mellom linje for fyllingsfot og formålene Kai (o_kai) og Kjørevei (o_kv2). 6.2 Friluftsområde i sjø Felt o_vfr Det er ikke tillatt å anlegge flytebrygger, eller anlegg som kan være til hinder for allmennhetens ferdsel. 7 HENSYNSSONER, (PBL 12-6) 7.1 Sikringssone Frisikt Felt H140_1-7 Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 meter over veidekket på tilstøtende vei. 7 av 9 221

222 7.2 Faresone Stormflo Felt H320_1-2 Alle nye installasjoner i sikkerhetsklasse F2 i TEK 7-2 innenfor faresone flom, merket H320_1-2 i plankart, skal etableres med tilfredsstillende sikring mot 200 års stormflo. 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 8.1 Teknisk infrastruktur Før det gis rammetillatelse til kai og bebyggelse i felt o_kai og IL1- IL6, skal det foreligge godkjente tekniske planer for opparbeidelse av offentlig vei og øvrig infrastruktur (private veier, vann- og avløpsanlegg). Før det gis brukstillatelse i felt o_kai og IL1-IL6, skal offentlig vei være opparbeidet i henhold til godkjent teknisk plan. Før det gis brukstillatelse skal infrastruktur være opparbeidet i henhold til godkjent teknisk plan. Eksisterende utslippsledning i bukta på vestsiden av Husøya må være omlagt, før utfylling for industri/lager, kaianlegg og andre tiltak i sjøen igangsettes. Før det gis brukstillatelse skal tilstrekkelig strømforsyning være sikret. 8.2 Tiltak i sjøen Før tiltak i sjøen kan settes i verk kreves det tillatelse fra Kystverket jfr. Lov av 8.juni 1984, om havner og farvann. Før tiltak i sjøen kan settes i verk kreves det tillatelse fra Fylkesmannen jfr. Lov av 13.mars 1981, om vern mot forurensning og avfall. (Forurensningsloven). 8.3 Bygge- og anleggsperiode Plan for beskyttelse av omgivelsene (miljøoppfølgingsplan/ beredskapsplan) mot støy og andre ulemper i bygge- og anleggsperioden skal følge søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold, støy- og støvdemping. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggstiltakene kan igangsettes. For å oppnå tilfredsstillende miljøforhold i anleggsfasen skal luftkvalitets- og støygrense som angitt i retningslinje for støy (T- 1442/2012) og luftkvalitet (T1520/2012) legges til grunn for planen. For å redusere risiko for skade på naturmangfoldet skal følgende kompenserende tiltak settes i verk ved gjennomføring av plan, jf. kap. 6 i rapport «Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya», mars 2014: > Det skal unngås forstyrrende virksomhet under hekkesesongen. > Det skal benyttes tildekkede og reduserte ladninger ved sprenging av skjær. 8 av 9 222

223 > Sikring mot forurensing i anleggsfase, f.eks siltgardin for å hindre spredning av sedimenter og finpartikler. > Beredskapsplan og beredskapsmateriell på stedet for å begrense et eventuelt akuttutslipp. Iverksatte kompenserende tiltak skal evalueres og resultatet skal sendes Kristiansund kommune og Fylkesmannen. 8.4 Trafikksikkerhetstiltak og støyskjerming Nødvendige trafikksikkerhetstiltak, herunder sammenhengende gang- og sykkelvei/fortau, og øvrige tiltak langs adkomstvei fra og med kryss med KV2 frem til kryss med rv. 70, samt lokale støytiltak i planens influensområde skal være gjennomført før det gis brukstillatelse for ny vei og nye virksomheter innenfor planområdet. 8.5 Kryss FV267 og kommunal vei (Husøyvegen) Før det gis rammetillatelse til kai og bebyggelse i felt o_kai og IL1- IL6, skal det foreligge godkjent byggeplan for oppgradering av krysset mellom FV267 og kommunal vei (Husøyvegen). En skal legge til grunn oppgradering ut fra dagens løsning som T-kryss. Før det gis brukstillatelse i felt o_kai og IL1-IL6, skal krysset mellom FV267 og kommunal vei (Husøyvegen) være opparbeidet i henhold til dagens prinsipp som T-kryss, og etter byggeplan godkjent av Statens vegvesen. 9 av 9 223

224 NOVEMBER 2016 HUSØYA NÆRINGSPARK AS PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA. KRISTIANSUND KOMMUNE, PLANID: R-265 Bilde: Tidens krav

225 225

226 ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF WWW cowi.no NOVEMBER 2016 HUSØYA NÆRINGSPARK AS PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA. KRISTIANSUND KOMMUNE, PLANID: R-265 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. VERSJON 10 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET spaa, revidert plje, spaa KONTROLLERT eel, risg GODKJENT plje 226

227 227

228 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 5 Forord Husøya Næringspark AS legger med dette fram forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for industriområde og kaianlegg på Husøya i Kristiansund kommune. Konsekvensutredningen er utarbeidet med bakgrunn i planprogram vedtatt av planog bygningsrådet i Kristiansund kommune , og i henhold til plan- og bygningslovens "Forskrift om konsekvensutredninger" av Hensikten med utredningen er å belyse hvilke vesentlige konsekvenser utvidelse og videreutvikling av eksisterende havne- og industriområde på Husøya kan forventes å ha i forhold til tema innenfor miljø-, naturressurser og samfunnsforhold. Videre tar utredningen for seg avbøtende tiltak for negative konsekvenser som framkommer. COWI AS er engasjert av Husøya Næringspark AS for å bistå i planprosessen, og til utarbeiding av rapporter og planforslag. Planbeskrivelsen er sist revidert før 2. gangsbehandling i plan- og bygningsrådet. COWI AS

229 229

230 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 7 INNHOLD Forord 5 Sammendrag 9 1 Bakgrunn 12 2 Tiltaket og alternativer alternativet Bygging av dypvannskai, havn og industriområde 14 3 Planprosess Høringsuttalelser 17 4 Planområdet Beliggenhet og dagens situasjon 18 5 Rammer og premisser for planarbeidet Gjeldende planer Registreringer og utredninger Planer under arbeid 29 6 Beskrivelse av planforslaget Planens formål Plangrense og arealstørrelser Dypvannskai Kjørevei, fortau og gang- og sykkelvei Bebyggelse Avløpsanlegg Automatisk freda kulturminner

231 8 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 6.8 Høyspentlinjen Støy Grønnstruktur 36 7 Endringer etter offentlig ettersyn Rekkefølgebestemmelser i bygg- og anleggsperioden Høyderestriksjoner Automatisk freda kulturminner Fareområde for stormflo Vei Avløpsanlegg Byggegrenser Gjennomføring av planen 41 8 Konsekvenser av planforslaget Generelt Naturmiljø Landskapsbilde Friluftsliv Kulturmiljø og kulturminner Teknisk infrastruktur Veitrafikk Sjøtrafikk Strømningsforhold Svell Støy Fiskeressurser Næringsliv og sysselsetting Samfunnssikkerhet Annen arealbruk Konsekvens for eiendommer Luftforurensning 92 9 Oversikt over konsekvenser og avbøtende tiltak 94 Vedlegg 96 Kilder

232 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 9 Sammendrag Husøya Næringspark AS legger med dette fram forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for dypvannskai, havn og industriområde på Husøya i Kristiansund kommune. Øya ligger sør for Kristiansund by, i nordre del av tidligere Frei kommune. Områdene i planen er en utvidelse av eksisterende steinuttak og industriområder. Kaia og havna vil bli fylt ut i sjøen og kaidybden vil kunne bli ca. 15 m. Intensjonen er i utgangspunktet at havna vil bli offentlig drevet og at den vil kunne supplere havnetilbudene for byen og regionen. Den vil bli tilrettelagt for båter med inntil 200 m lengde og størrelse over 1350 brutto registertonn, og dimensjonert for RoRo skip (RollOn-RollOff). I gjeldende kommuneplan for Kristiansund kommune, periode , vedtatt , er planområdet avsatt til følgende formål: Framtidig erverv LNF-område Friområde (Kruttholmen) Friluftsområde i sjø og vassdrag Annet byggeområde Naust Boligområde Planområdet for nytt industriområde og dypvannskai på Husøya ligger i område avsatt til framtidig erverv i kommuneplanen. Industriområdene ligger inntil tidligere regulerte industriområder i planen "Del av Bolgaområdet". Planforslaget skal behandles etter Plan- og bygningslovens 4 og tilhørende "Forskrift om konsekvensutredninger" (FOR , nr. 855). Dette da planen tilrettelegger for tiltak nevnt i vedlegg I, punkt 32) Nyetablering av farleder, havner og havneanlegg, der skip på over 1350 tonn kan seile og anløpe, jfr. 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, punkt f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I. 232

233 10 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA I henhold til bygningsrådets vedtak , sak 11/48, har det blitt gjennomført en tilleggsutredning for vurdering av miljø, økonomiske og samfunnsmessige virkninger av ny veitrasé på Husøya. Tilleggsutredningen vurderte to veialternativ, alternativ 1 på østsiden av Husøya og alternativ 2 på vestsiden av Husøya. Med bakgrunn i tilleggsutredningen valgte forslagstiller å gå videre med alternativ 1, det vil si oppgradering av eksisterende vei, i dette planforslag med konsekvensutredning. Tilleggsutredningen følger som vedlegg til planen. Det er tidligere utført flere utredninger omkring verneverdige natur- og friluftsområder nært inntil og i tiltaksområdet. Tiltakene i planen berører ikke disse områdene direkte. Viktigste forekomster er Fugløya som er vernet, Nerbolga som er en viktig naturtypelokalitet, friluftsområder i Bolgleira samt Kruttholmen (en liten øy som ligger nær inntil dagens steinuttak og den planlagte kaia). I forbindelse med tillegsutredningen for ny veitrase på Husøya, har det blitt gjennomført en utredning av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya. Denne utredningen er vedlagt sammen med tilleggsutredningen i vedlegg 18. Forholdet til natur- og friluftsområder er utredet av biologer/naturvitere. Det gjelder temaene dyre- og fugleliv, marin biologi, sedimenter, strømmer og bølger (svell). Med hensyn til Fugløya viser utredningene at fuglelivet på Fugløya ikke forventes å bli merkbart forstyrret av det planlagte tiltaket, så fremt avbøtende tiltak gjennomføres. Ved fylling og eventuell sprenging under vann vil det lokalt få stor negativ konsekvens, men de lokale forekomstene har ikke vesentlig verneverdi. Sedimentene er relativt rene, slik at det er liten fare for at en ved oppvirvling vil skade marint plante- og dyreliv. Det er svake strømmer i sjøen rundt Husøya, og det vil derfor ikke bli stor spredning av sedimenter. Ved eventuelt skipsforlis/oljeutslipp kan påvirkningen på naturen og friluftsområdene bli store. Det er allerede stor skipstrafikk i området, så tiltaket medfører ingen vesentlig ny situasjon i så måte. Gjennom et lengre måleprogram er det klarlagt at sjøen ved den planlagte kaia ikke er utsatt for problematisk svell. Virkning på landskapet vil først og fremst være utfylling i sjøen, samt påvirkning på det maritime miljøet ved kaia. For landskapet ellers er det viktig at åskammen som er regulert i gjeldende plan for "Del av Bolgaområdet" ikke senkes for mye i forhold til normale byggehøyder på havn og i industriområde. Det er også viktig at vegetasjon beholdes, eventuelt at det revegeteres. Tiltaket berører ikke verdifulle friluftsområder direkte. Den naturlige skjermingen åskammen på Husøya gir, medfører liten visuell innsyn i havn og industriområde sett fra Bolga/Bolgleira. Nærheten til Kruttholmen gjør at denne blir mindre 233

234 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 11 attraktiv å oppholde seg på. Om det oppstår lekkasje av giftige eller uønskede væsker/stoffer vil dette kunne tilgrise strender i området. Viktige tiltak mot dette blir å forebygge slike utslipp samt ha lokal beredskap i fall utilsiktede utslipp forekommer. Friluftslivet på sjøen vil i liten grad bli berørt. Veien i planforslaget berører 2 kjente automatisk fredede kulturminner, "Storsteinen" samt en annen steinalderlokalitet. Riksantikvaren har gitt tillatelse til at det det kan gjøres inngrep i begge to, men før "Storsteinen" fjernes forutsetter Riksantikvaren at arkeologisk undersøkelse gjennomføres. Dersom det i forbindelse med tiltak i grunnen blir funnet andre automatisk fredete kulturminner, skal arbeid stanses, og det skal meldes fra til kulturminnemyndighetene i Møre og Romsdal fylkeskommune, jfr. Lov om kulturminner 8 (Kulturminneloven). Kommunaltekniske anlegg kan forsyne områdene med vann og avløp, men lokalt ledningsnett må bygges. Overvann må ikke gå urenset til sjøen. El-forsyningen må forsterkes. Det skal tilrettelegges for fjernvarme til virksomhetene. Det må forventes at det blir mer trafikk på veiene ned til Husøya, med enda større tungtrafikkandel. Utbyggingen i industriområdet vil gi en ÅDT i området på omtrent 1820, med en tungtrafikkandel på omtrent 22 %. Fremskrevet samlet ÅDT i 2024 på Husøyvegen vil kunne bli omtrent 2300, med en tungtrafikkandel på 24 %. Som kompenserende tiltak planlegges etablering av gang-/ sykkelvei/fortau fra rv. 70, og helt ned til kaia. Denne skal bygges før nye tiltak igangsettes på Husøya. Sjøtrafikken forventes å bli 2-3 anløp i uka. Et skjær vest for kaia må påregnes å bli sprengt bort for å sikre tilstrekkelig dybde i havnebassenget. Annen maritim merking må vurderes. Boligene langs veien fra rv. 70 og til Husøya har i stor grad støy over verdiene fastsatt i gjeldende støyretningslinjer. Økt trafikk tilsier at antallet boliger med støynivå over 55 dba L den øker fra 2 til 13. Disse eiendommene anbefales å få lokale støytiltak før områdene tas i bruk. Støy fra industrivirksomhetene er det usikkert å beregne nøyaktig da man pr dato ikke vet hvilke virksomheter som skal inn i området, men beregninger tyder på at dette ikke behøver å bli et merkbart problem. Nyetableringer vil måtte forholde seg til gjeldende retningslinjer og forskrifter slik at de ikke påfører naboer støynivå over fastlagte grenseverdier. Tiltaket vil ikke berøre lokale eller vesentlige fiskeressurser. Kai og havn vil være viktig infrastruktur for næringslivet i regionen. Virksomhetene vil ha begrenset omfang, men vil kunne sysselsette personer. De vil igjen indirekte kunne gi ca. 15 arbeidsplasser. Omsetning i bedriftene er svært usikkert å estimere. Tiltaket vil normalt ikke medføre stor risiko for skader på helse og miljø. Ved vanlige forebyggende tiltak vil negative konsekvenser forhindres. Største skade vil kunne oppstå dersom en får et skipsforlis, men tiltaket gir ikke en markant økning av sannsynligheten for at dette skal skje. 234

235 12 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 1 Bakgrunn Mekvik Eiendom AS driver uttak av stein på Husøya, og har i flere sammenhenger blitt forespurt om tomter og lagring av utstyr for olje- og sjørettede virksomheter. Mekvik Eiendom AS og Vikan Næringspark Invest AS (VNI), der Nordmøre havn IKS er deleier, har fremforhandlet en avtale om et balansert eierforhold, og et framtidig samarbeid om utvikling av Husøya som næringsareal. Sammen har de dannet selskapet Husøya Næringspark AS som heretter vil være formell tiltakshaver. Samtidig er det mangel på havner ved byen og i regionen for øvrig. Det arbeides med planer for utvikling av sentrumshavna i Kristiansund, blant annet vurderes muligheten for å få til en fergeforbindelse til Hitra/Aure. Dette og andre infrastrukturtiltak i regionen, kan gi økning i godstrafikken i regionen. Det kan derfor bli aktuelt med et samspill mellom Devoldholmen og Husøya, hvor Devoldholmen kan avlastes. Det er stor etterspørsel etter næringsarealer i Kristiansund kommune. Både petroleumsrettet leverandørindustri og havnevirksomhet har behov for sjørettede områder. Petroleumsvirksomheten utgjør en bærebjelke for næringslivet og samfunnsutviklingen i regionen, og det er viktig å sikre gode vilkår for denne næringen. Nordmøre Havn IKS har anmodet om at kommunen bør prøve å etablere et samarbeide mellom næringsaktørene på Husøya om bygging og drift av et større felles kaianlegg som kan benyttes av samtlige aktører. Hensikten er å etablere et anlegg med høy standard, og oppnå effektivitet i forhold til logistikk og økonomi. Et kaianlegg på Husøya kan også fungere som avlasting for Vestbase. Et anlegg her vil ha god beliggenhet, både i forhold til logistikk og ressursbruk ettersom det er kort avstand mellom Husøya og baseområdet. Det er tidligere fremmet forslag til reguleringsplan for industriområde med kai. Det ble varslet oppstart av planarbeid , og planforslaget ble sendt på høring Etter høringen ble det avklart med kommuneadministrasjonen og aktuelle myndigheter at planen skulle konsekvensutredes. Som følge av dette ble det utarbeidet et planprogram som lå ute til høring i perioden

236 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 13 I forbindelse med behandling av reguleringsplan og konsekvensutredning av denne planen besluttet kommunen at Husøyvegen, veien fra fastlandet til industriområdet, trengs å utbedres mht kjørebredde og forlengelse av gang-/sykkelveien, og at disse tiltak sammen med støytiltak på eiendommene vil bli satt som rekkefølgekrav i reguleringsplanen for kaia og industriområdet. Det krevde at en måtte foreta et ekstra reguleringsvarsel for denne veistrekningen. 236

237 14 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 2 Tiltaket og alternativer alternativet Et 0-alternativ er dagens bruk. Det vil si at Mekvik AS opprettholder dagens virksomhet med uttak av stein på Husøya. Områdene tilbakeføres til industriområde etter at driften opphører, i henhold til gjeldende reguleringsplan. 2.2 Bygging av dypvannskai, havn og industriområde Masser fra eksisterende uttak benyttes til å fylle ut i sjøen for dypvannskai, havneområde og industriområde. Foreslått reguleringsplan må ses i sammenheng med eksisterende industriområde i gjeldende reguleringsplan for del av Bolgaområdet, vedtatt Til sammen danner planene et sammenhengende kai -, base, industri, og lagerområde på godt over 230 daa på nordenden av Husøya. Det planlegges for følgende funksjoner: Kaianlegg og havn med fellesterminal, og lagerhotell med containeranlegg, samt områder for industri. Det tilrettelegges for havne- og oljerelaterte aktiviteter. Kaia vil være offentlig og drives av Kristiansund og Nordmøre Havn. Anlegget dimensjoneres for RoRo skip (RollOn-RollOff), med lengde opptil 200m. Den vil kunne bli en tiltrengt avlastning for indre havn i Kristiansund. Det tilrettelegges for offentlig vei helt ut til kaia, og eventuell fremtidig veiforbindelse vestover til Bolgneset. 237

238 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 15 3 Planprosess Det er jevnlig holdt kontakt med kommunen under utredningsfasen ble det arrangert et folkemøte på Bolgahaugstua, hvor de fremmøtte ble informert om planforslaget og konsekvensutredningen. Spørsmålene og innspillene i møtet dreide seg i hovedsak om: Konsekvenser for strømningsforhold og vannkvaliteten i Nerbolga og Bolgvågen, se kapittel 8.9. Tiltak med hensyn til trafikkøkning og veistandard. Vurderinger med hensyn til manøvreringsareal og risiko for uhell når store skip skal legge til ved Husøya. Det kom også klare oppfordringer til kommunen om å se Husøya og området rundt i sammenheng, og at helhetlig planlegging er viktig for å oppnå forutsigbarhet. Beboerne opplever det slik at Husøya blir stykkevis regulert til industriformål. Det ble også stilt en del spørsmål til tiltakshaver og kommunen angående tidligere utførte tiltak, og planer for fremtidige tiltak. Disse kommenteres ikke videre i denne utredningen. Planprosessen for denne reguleringsplan med konsekvensutredning inneholder etapper og milepæler, vist i Tabell 3-1. Gjennomført prosess er markert med grå farge. 238

239 16 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Tabell 3-1 Planprosess, gjennomført prosess markert med grå farge. Tid Beskrivelse Sak jan Varsling oppstart av planarbeid - reguleringsplan for industriområde med kai (høringsbrev ). 29.nov jan 2008 Offentlig ettersyn av planforslag - etter høringsperiode besluttet kommuneadministrasjonen og aktuelle myndigheter at planen skulle konsekvensutredes. Sak 07/ aug sept Utvidet varsel og høringsperiode planprogram (høringsbrev ) feb Fastsettelse av planprogram. Sak 09/6 05.mar Melding om vedtak sendt ut til alle med merknader og innspill til planprogrammet feb Folkemøte - informasjonsmøte om plan og KU på Bolghaugstua. 27.mai 1.gangsbehandling - med endringer foreslått av bygningssjefen ble det vedtatt å legge reg.plan med KU til offentlig ettersyn i 6 uker. 7. juli 23. aug Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan med KU. Utvalgssak 10/29 11.okt 05.nov jan 22.sep 13.okt sep jan 9.aug/28.sept Okt/Des 2016 Nov/Des Januar Ifm. behandling av reg.plan med KU, ble det besluttet at Husøyvegen m/fortau måtte utbedres, slik at det kan oppnås en sammenhengende god veistandard. Dette krevde egen varsling for veistrekningen. Varsling om regulering av Husøyvegen og frigivelse av fornminner ( ). Frist for innspill til varsling. Tilleggsvarsel til berørte parter for utvidelse av planområde (gnr/bnr 138/560), og at kulturminner med ID og ID søkes frigitt. 1.gangsbehandling - Reg.plan for industriområde og dypvannskai på Husøya - utvidet planområde med detaljregulering av vei - sak besluttet utsatt, dvs. ikke lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble stilt krav om å utrede alternative veitraséer til industriområde på Husøya, samt kostnadsoverslag. 1.gangsbehandling - Reg.plan for industriområde og dypvannskai på Husøya - utvidet planområde med detaljregulering av vei - sak besluttet utsatt, dvs. ikke lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble stilt krav om utredning av miljø, økonomiske og samfunnsmessige sider av en veitrase på vestsiden av Husøya. Innlevering av komplett reg.plan med KU og tilleggsutredninger til 1.gangsbehandling. Ny 1.gangsbehandling i plan- og bygningsrådet. Vedtatt komplettering av planforslag før planen legges på høring. Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan med KU. Behandling av innkomne merknader og korrigering av planforslaget. 2.gangsbehandling av samlet planforslag i plan- og bygningsrådet. Bystyrebehandling. Utvalgssak 11/42 Utvalgssak 11/48 Utvalgsak 14/1 239

240 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Høringsuttalelser Planprogrammet lå ute til høring fra til Innkomne merknader ble tatt til etterretning, og noen av innspillene førte til justeringer og presiseringer før planprogrammet ble sendt til behandling i plan- og bygningsrådet. Planprogrammet uttrykker således resultatet av behandlingen. Planprogrammet ble behandlet og vedtatt av plan- og bygningsrådet i møte sak nr. 09/6. Melding om vedtak av planprogram ble i oversendelse datert sendt til dem som avgitt uttalelse til forslag til planprogram. Det er ved behandling av planprogrammet redegjort for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt planprogram. Vedtatt planprogram skal legges til grunn for forslagsstillers arbeide med utforming av planforslag med tilhørende konsekvensutredning. Det ble holdt folkemøte informasjonsmøte om reguleringsplan med konsekvensutredning på Bolghaugstua Reguleringsplan med KU ble 1.gangsbehandlet den og lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden Man mottok 38 merknader til planen. Uttalelsene er vurdert av forslagsstiller, jf. notat av Cowi AS datert (vedlegg 15). Merknader fra berørte myndigheter vurderes i alt vesentlig innarbeidet i det reviderte planforslaget, jf. omtale i sak 14/1. I forbindelse med behandling av reguleringsplanen med KU, ble det besluttet at Husøyvegen med fortau måtte utbedres slik at det kan oppnås en sammenhengende god veistandard til industriområdet. Dette medførte da en utvidelse av planområdet for å inkludere veistrekningen, hvilket krevde en ny varsling. Hensikten var å tilrettelegge for oppgradering av eksisterende vei og sikre gjennomføring av plan med nødvendige støy- og trafikksikkerhetstiltak langs adkomstveien. Varsel ble sendt ut , med frist for innspill Som følge av ønske om å kunne disponere grunn til utbygging har det vært ønske om frigivelse av to automatisk fredede fornminner langs samme strekningen, herunder et areal til Veidekke Industri AS Det gjaldt områder benevnt i Askeladden med identiteter ID og ID En forsøkte først å bruke gjeldende kommuneplan som bakgrunn for å søke om dispensasjon fra Kulturminneloven, men dette grunnlaget ble av Møre og Romsdal fylkeskommunen i brev av ikke akseptert. Det ble derfor sendt ytterligere et tilleggsvarsel gjeldende områdene rundt disse fornminnene. Frist for innspill ble satt til Siden disse varslene gjaldt samme sak og områder, ble alle innkomne innspill behandlet samlet. Det vises til vedlagt behandling av merknadene, vedlegg 15 og sak 14/1. I forbindelse med høring av planforslaget i aug. sept kom uttalelser fra 32 merknadsstillere. Kopi av varselbrev og annonser, adresselister, innkomne uttalelser samt sammendrag med forslagsstillers kommentarer, følger planbeskrivelsen som vedlegg. Uttalelsene har medført endringer av veiplassering og en pumpestasjon, samt tillegg i bestemmelsene angående vern av naturmiljø og for å sikre arkeologiske undersøkelser av kulturminnet som er merket # 1 på plankartet. 240

241 18 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 4 Plan området 4. 1 Beliggenhet og dagens situasjon Planområdetligger i tilknytning til Mekvik EiendomAS og Franzefossgjenvinning sin virksomhetnordvestpåhusøya.øyaligger sørfor Kristiansundby. Figur 4-1 Planområdetsbeliggenheti Kristiansundkommune(Flyfoto: Gulesider.no). 241

242 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 19 Husøya har noe boligbebyggelse samt industri. Av industribedrifter finner vi bl.a.: Mekvik Maskin AS - pukkverk/massetak Franzefoss gjenvinning - mottak, lagring og behandling av oljeboringsavfall Veidekke Industri AS (tidl. Kolo Veidekke) asfaltverk Vartdal gjenvinning Retura Nordvest Gjenvinning AS Vigor Kristiansund AS Logistikk og Baseservice AS Sub Sea Base Sub Sea Services AS Næringsarealene nordøst på øya eies av Sea Base Kristiansund AS. Figur 4-2 Oversikt over virksomheter i planområde (COWI AS) (Skisse av veiløsning er datert juni 2013 og tilsvarer ikke veitrasé i planforslaget). 242

243 20 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Figur 4-3 Avfallsmottak vist midt i bildet. Avfallsverk og steinbrudd til venstre (Foto Harald Oppedal). Dybden der utfylling skal skje er fra ca.2 til 16 meter. Figur 4-4 Bilde av masseuttak til Mekvik Maskin AS, på Husøya sett fra nordvest (Foto: Mekvik Maskin AS sin hjemmeside). 243

244 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 21 Figur 4-5 Bilde av Vartdal Gjenvinning sine driftsbygninger og anlegg, sett fra sør fra Husøyvegen (Foto: Gudmundsen ) Figur 4-6 Bilde av Veidekke sitt anlegg sett fra øst (Foto: Gudmundsen ) 244

245 22 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Planområdet er på ca. 200 daa. Figur 4-7 Skissen viser omriss av av planområdet med planlagt utfylling og kai, samt berørte eiendommer. 245

246 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 23 5 Rammer og premisser for planarbeidet 5.1 Gjeldende planer Kommuneplan Kommuneplanens arealdel for Kristiansund kommune, periode , vedtatt jamfør bystyresak 11/13. Planområdet for nytt industriområde og dypvannskai på Husøya ligger i område avsatt til fremtidig erverv i kommuneplanen, vist med lyseblå farge i Figur 5-1. Området grenser mot areal avsatt til landbruk-, natur og fritidsformål i sør, eksisterende ervervsområde i øst og mot et båndlagt naturområde i sjø i nord. Figur 5-1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (Kartgrunnlag: Kristiansund kommunes karttjeneste). Det er også avsatt et område til ervervsformål ved Bolgneset. Dette området har samme plassering som arealet som ble markert intensjon om framtidig 246

247 24 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA havneområde på land og i sjø i kommunedelplanen for Frei kommune Både Husøya og området ved Bolgneset ligger forholdsvis nært etablert petroleumsvirksomhet på Vestbase. I kommuneplanen argumenteres det for utbygging av havn på Husøya fordi terminalområdet Devoldholmen er begrenset og er utpekt til stamnetthavn. "Utbygging av Husøya framstår som den beste utbyggingsløsningen sett fra havnevesenets og industriens/basevirksomhetens syn. Mulighetene for å få etablert en skjermet havn med et stort bakareal over et gruntvannsområde vil løse både kortsiktige og mer langsiktige utviklingsbehov disse virksomhetene står overfor." Kommuneplanen har planbestemmelser som gir føringer for planarbeidet. Her gjelder spesielt bestemmelsene: 1 Støy "Ved etablering av ny støyende virksomhet skal støynivå ved boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager ikke overstige anbefalte støygrenser angitt i statlige retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (kap. 3, tabell 2)." Foruten overnevnte bestemmelse, vil flere av kommuneplanens juridisk bindende bestemmelser være relevante, som 3 Skilting, 5 Rekkefølgebestemmelser for utbygging, 6 Estetikk og 11 Universell utforming. Kommuneplanens samfunnsdel for Kristiansund kommune, periode , vedtatt jamfør bystyresak 12/55, hvor mål for næringsutvikling er "Kristiansundsområdet skal være et allsidig og attraktivt arbeidsmarked." Dette søkes oppnådd ved blant annet følgende strategi: "Styrke de sentrale næringsklyngene petroleum og energi, marin og maritim sektor, kultur og reiseliv samt handel og service gjennom fem strategier; Tilrettelegge for gründere og innovasjon Videreutvikle kompetansen i regionen Øke tilgangen på risikokapital Styrke infrastruktur og arealutnyttelse Skape felles positive holdninger i og til regionen" Gjeldende reguleringsplan "Del av Bolgaområdet", vedtatt Planområdet grenser mot, og overlapper delvis gjeldende reguleringsplan "Del av Bolgaområdet", vedtatt Felt 1 og Felt 2, som ligger nærmest den planlagte fyllingen og dypvannskaia, er regulert til formål byggeområde - industri / base. Reguleringsbestemmelsene åpner for oppføring av bygninger, samt anlegg og lager for oljerelatert virksomhet i disse feltene. Sjøområdet er regulert til trafikkområde i sjø, og friluftsområde i sjø. Kruttholmen er regulert til friområde. Mye av Husøya er avsatt til jord- og skogbruk. 247

248 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 25 Det er avsatt flere spesialområder i planen: Felt 1-4 som er striperegulert (fiolett/rosa) til steinbrudd/industri SB1 er avsatt til bevaringsområde for å sikre Helleren steinalderboplass SB4 er avsatt til bevaring for å sikre en steinalderboplass. Mot Bolgvågen er det avsatt et parkbelte som skal fungere som buffersone mellom industriområdet og Bolgaområdet. Veien gjennom området er regulert til offentlig vei. Denne passere boligfelt B1 og naustområde B2. Det er planlagt anlegg for gående og syklende fra Rv 70 fram til Husøya. Planen regulerer fareområde for høyspentanlegg i luftstrekk i østvestgående retning. Figur 5-2 Utsnitt av reguleringsplan "Del av Bolgaområdet" Verneplan for hekkende sjøfugl i Møre og Romsdal I Direktorat for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) sitt forslag til "Verneplan for hekkende sjøfugl i Møre og Romsdal" (mai 2007) er Fugløya et av 37 områder i fylket som er vernet som naturreservat i medhold av naturvernloven. Formålet med fredningen av Fugløya er å ta vare på en viktig hekkelokalitet for sjøfugl med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Verneplan for hekkende sjøfugl i Møre og Romsdal ble vedtatt av Kongen i statsråd

249 26 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 5.2 Registreringer og utredninger Kommuneplanens temakart for Frei kommune I forbindelse med arbeidet med kommuneplan for Frei kommune ble det utarbeidet temakart for naturverdier og strandsonen. Disse viser følgende: Temakart Naturverdier: Fugløya nord for planområdet er registrert som hekkeområde for sjøfugl. Området er av regional verdi, og er som nevnt foreslått vernet som naturreservat (1). Nerbolga sør for planområdet er registrert med viktig naturtyper. Strandengområde (2), Havstrand, strandeng, strandsump (23), og Beitemark (40). Indre deler av Nerbolga er av regional betydning. Bolgvågen er registrert som raste- og overvintringsplass for sjøfugl (9). Figur 5-3 Utsnitt, temakart - naturverdier. Temakart Strandsonen: Strandsonen langs planområdet er registrert som eksisterende og fremtidig masseuttak/industriområde (22). Sjøområdet utenfor planlagt kai er avmerket som ankringsområde. Kruttholmen syd for området, samt deler av Nerbolga er markert som fremtidige friområder, badeplasser (2). Bolgneset, vest for planområdet, og Rognvika sør for planområdet, har registrerte fornminner (3). Sør for Kruttholmen er stranda på Husøya verneområde av nasjonal interesse der evt. utbygging konkret må vurderes opp mot vern. 249

250 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 27 Figur 5-4 Utsnitt, temakart - strandsonen. 250

251 28 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Grønn Plakat I forbindelse med arbeidet med ny kommuneplan har Kristiansund kommune utarbeidet Grønn Plakat for nordre del av Freiøya. Rapporten (mai 2008) inneholder vurdering og verdisetting av tema landskap, natur og friluftsliv. De tre deltemaene er sammenstilt i Grønn Plakat hvor deler av Husøya, og store deler av omkringliggende områder er markert med store og meget store landskaps-, naturog friluftsverdier. Sammendrag av rapporten følger som eget vedlegg. Markeringene gjelder kort oppsummert følgende: Fugløya er en viktig hekkelokalitet for sjøfugl. Høydedraget på Husøya er registrert som en viktig silhuett/vegetasjonsbuffer med verdi både i forhold til natur og landskap. Øya har en populær badeplass mot Bolgvågen. Nerbolga er registrert som et meget verdifullt kulturlandskap. Området har store naturverdier, og er viktig i forhold til rekreasjon. Kruttholmen er registrert som område med viktig naturtype, kystlynghei. Bolgleira er registrert som område med viktig naturtype, strandsump, og er et viktig beiteområde for en rekke fugler. Arealet er også registrert som landskapsrom med særpreget vannspeil. Det foregår en rekke friluftsaktiviteter rundt Bolgvågen, og det er også en del fugleliv i bukta. Bolgvågen Figur 5-5 Utsnitt, Grønn Plakat. Grønn Plakat påpeker at omdisponering av områder med meget store landskaps-, natur- og friluftsverdier ikke bør forekomme. Omdisponering av områder med store landskaps-, natur- og friluftsverdier bør heller ikke forekomme, men dersom 251

252 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 29 en ikke finner andre alternativer bør det gjøres nærmere analyse av arealet for å gjøre inngrep så skånsomme som mulig. Eksisterende industri- og havneområder nord og nordøst på Husøya er ikke registrert som arealer med store, eller meget store landskaps-, natur- og friluftsverdier, og følgende retningslinje gis: " Ut fra hensyn til friluftslivsinteressene kan områdene omdisponeres " Viltet i Frei kartlegging utført i Frei kommune har gjennomført en viltområdekartlegging for best mulig å kunne forvalte viltressursene. Noe av rapportmaterialet er unntatt offentligheten ettersom det inneholder data om trua og sårbare arter. Dette gjelder 5 ulike rovfuglarter. Figur 5-6 Viltkart for Frei. I rapporten presiseres det at Fugløya er en av de viktigste sjøfugllokalitetene på Nordmøre, og at ingen andre viltområder i Frei har høyere naturverdi enn Fugløya. Både Bolgleira og Bolgvågen er registrert som viktige viltområder. Bolgleira er hekke- og beiteområde for en rekke fugler, og fylkets største påviste forekomst av rustsivakseng er registrert her. Bolgvågen benyttes blant annet av sjøfugl til beiteområde i isfrie perioder om vinteren. 5.3 Planer under arbeid Mekvek maskin as har startet opp planarbeid rett sør for IL 3 og sørøst for planlagt kaianlegg. Planområdet er på omtrent 40 daa, og skal til rette for lager/industri. Planen har fått navn Husøya sør med planid R-279. Det ble sendt ut oppstartvarsel for Husøya sør den

253 30 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planens formål Husøya Næringspark AS har som mål å utvikle det eksisterende industriområdet, og tilrettelegge for aktiviteter knyttet til offshorenæringen og havnefunksjoner. Utvikling av havn på Husøya kan bli influert av at det jobbes med planer for utvikling av sentrumshavna i Kristiansund. Her kan det være aktuelt med et samspill mellom Devoldholmen og Husøya, både på kort og lang sikt. En ser blant annet på muligheten for å få til en fergeforbindelse til Hitra/Aure. Dette og andre infrastrukturtiltak i regionen, kan gi godstrafikkøkning, og på sikt medføre behov for å avlaste sentrumshavna. Et kaianlegg på Husøya kan fungere som avlasting for Vestbase. Et anlegg her vil ha god beliggenhet, både i forhold til logistikk og ressursbruk etter som det er kort avstand mellom Husøya og baseområdet. Figur 6-1 Utsnitt av reguleringsplanforslag. 253

254 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 31 Selve kaiområdet (o-kai) er tenkt offentlig med Kristiansund og Nordmøre Havn som driver. 6.2 Plangrense og arealstørrelser Grensen for planområdet er endret i flere ganger underveis i prosessen. Den omfatter nå sjøområdet som vil bli et nødvendig manøvreringsareal for skip som vil benytte det foreslåtte kaianlegget. Mot nordøst er plangrensen og grensen for Fugløya naturreservat sammenfallende. Selve tiltaket med dypvannskai kan derfor gjennomføres uten at det kommer i konflikt med vernebestemmelsene. Mot sørøst grenser planområdet mot utfylt sjøkant til eksisterende pukkverk / industriområde, og Kruttholmen omfattes av planområdet. Kjørevei med fortau følger hovedsakelig dagens veitrase gjennom områder regulert til steinbrudd og industri og som i dag er delvis realisert. På søndre del av Husøya grenser planområdet mot et boligområde og Bolgvågen før det i sør krysser Bolgleira. I tillegg inngår gnr. 138 bnr. 560 som grenser til eksisterende masseuttak. Se Figur 4-7. Planområdet er totalt på ca. 200 daa. 6.3 Dypvannskai Tiltaket vil bestå i utplanering av industriområde, utfylling i sjø, bygging av kai og lagerbygg. Kaia planlegges for skip i størrelse over 1350 brutto registertonn, og fyllingen vil bli bratt for å kunne oppnå tilstrekkelig dybde utenfor kaia. Med 45º helning vil fyllingsfoten under vann kunne strekke seg ca m ut fra kaikanten. 254

255 32 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Figur 6-2 Skisse av fyllingstrinn ved planlagt kai (Multiconsult AS). Det tilrettelegges for skip med lengde opptil 200 m, og RoRo skip (RollOn- RollOff). Det er avsatt et 20 m bredt kaiområde for å sikre tilstrekkelig manøvreringsareal. Vedrørende utforming av kaianlegget vises til prinsippskissene i kapittel 8.8. En har med stiplet strek illustrert fyllingsfoten i sjø. Havneområdet o_kai består både av faste og flytende installasjoner utenfor de oppfylte områdene. Derfor vil fyllingsfoten være under selve havneområdet. 6.4 Kjørevei, fortau og gang- og sykkelvei Da utvidet planforslag ble lagt fram til politisk behandling høsten 2011, ble det stilt krav om å utrede alternative veitraseer til industriområde på Husøya. Utredningen konkluderte med at det beste alternativet var å beholde dagens veisystem, under forutsetning at veistandarden økes. Det vises til tilleggsutredning datert Veien i planforslaget følger derfor i stor grad dagens trasé, men er lagt ut i svingen ved Grønbukta, og trukket litt lenger mot sør ved gnr/bnr 138/574 og lengst mot vest. Planforslaget tilrettelegger for offentlig vei (o_kv1 og o_kv3) fra Bolgaområdet og fram til kaia (o_kai). Plassering og dimensjonering er fastsatt på plankartet. Veien er planlagt med veibredde 6,5 meter pluss 0,5 meter skulder på hver side. Det vises til konsekvensutredningens pkt Gjennom planprosessen har det vært stort fokus på trafikksikkerhet og god fremkommelighet for store 1 Reguleringsplan med konsekvensutredning for industriområde og dypvannskai på Husøya Kristiansund kommune PlID:R-265. Tilleggsutredning, august

256 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 33 kjøretøy. Veien er derfor dimensjonert bredere enn normene tilsier, og det er regulert offentlig fortau langs hele veien. Fortauet har bredde 2,5 meter pluss 0,25 meter skulder. Langs veien er nødvendige avkjørsler til tilliggende tomter sikret. Fortauet er ført helt frem til havna, hvor veien ender i en snuplass som er dimensjonert for vogntog. Snuplass med sporingskurver for vogntog er vist i Figur 6-3. Figur 6-3 Snuplass med sporingskurver for vogntog (COWI AS). 256

257 34 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Veien i planforslaget følger i stor grad dagens trasé, men er lagt ut i svingen ved Grønbukta. Ny adkomst vei for eiendommene inne på øya, vil knyttes til og deretter følge deler av dagens trasé for Husøyvegen. Løsningen er skissert i Figur 6-4. Figur 6-4 Skisse av Husøyvegen, med utfylling i Grønbukta og adkomstvei for boliger i vest. Enkelte eiendommer i syd langs Husøyvegen vil bli berørt av veiutvidelsen mot husene. Deler av deres eiendommer vil i ny plan blir berørt av annen veigrunn - grøntareal. Deler av eiendommene mot strandområdene blir berørt og naust her må påregnes bli flyttet lenger ut. Dette er nærmere belyst i kapittel For å redusere inngrepet er det regulert støttemurer. Opparbeidelse av veianlegget og anlegg for gående og syklende helt fram til Vadsteinvikveien er sikret gjennom en rekkefølgebestemmelse. Reguleringsplanen viser, med eget planformål (o_kv2), mulig forlengelse av veien mot et område vest for Bolgneset som er foreslått avsatt til havne- og industriområde i vedtatt kommuneplan. 257

258 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Bebyggelse Industriområdet bakenfor kaia er på ca 10 daa. Utnyttelse er satt til % BYA=60 %. Maks byggehøyde på kaia er 16 moh, og maksimal byggehøyde i industriområder er 19 moh. I nytt industriområde, felt IL3, er maksimal gesimshøyde 23 moh og mønehøyde 25 moh, dvs. samme høyde som for felt 1 i gjeldende reguleringsplan. Byggetiltak skal oppføres innenfor angitte byggegrenser i plankartet. I all hovedsak er byggegrensene lagt 12,5 meter fra senterlinje vei. På nordsiden av Husøyvegen er byggegrensen i enkelte områder satt til 5 meter fra ytterkant vei. Dette angitt i plankart. For å sikre byggegrense mot Husøyvegen er deler av eksisterende industriområder for reguleringsplanen "Del av Bolgaområdet", inkludert i dette reguleringsplanforslaget. Disse områdene er angitt i kartet som industriområde med benevnelse I1-4. For I1-4 videreføres bestemmelsene fra reguleringsplan "Del av Bolgaområdet", vedtatt Områder i Reguleringsplanen for "Del av Bolgaområdet", som er regulert til vei, men som nå blir lagt om, er regulert til industri. Det gjelder på gnr/bnr 138/554 og 560 ved Veidekke Industri og vest for krysset med veien mot Middelneset. Disse mindre områdene vil gå inn i større tilsvarende områder i nevnte plan. Eksisterende naustområder er videreført fra gjeldende reguleringsplan, men med endret arrondering for å tilpasses planlagt vei og allerede oppførte kaier og byggverk. 6.6 Avløpsanlegg For å sikre et velfungerende avløpsanlegg er det avsatt areal til to pumpestasjoner. Det er i bestemmelsene satt krav til utførelse av bygg, for å dempe støy fra mekaniske innretninger. Den ene (o_aa1) er plassert i område for industri og lager (IL3) og berører gnr 138 bnr 560. Den andre (o_aa2) er plassert ved ny avkjøring til dagens Husøyvegen som skal bli privat atkomst til boligtomt gnr 138, bnr 505 (KV1), er det i dagens veigrunn som blir nedlagt, plassert ei lita tomt til avløpspumpestasjon. Den berører kun gnr/bnr 138/30. I høringsforslaget grenset pumpestasjonen inn til boligeiendom på gnr/bnr 138/475, men i revidert planforlag er dette endret, jf. kapittel Automatisk freda kulturminner Områdene med automatisk fredede kulturminner som i gjeldende reguleringsplan for Bolgaområdet er avsatt til spesialområde bevaring i henholdsvis jordbruksområde og parkbelte i friområde, er omregulert til industriområdene IL3 og IL6. Fylkeskommunen har søkt vernemyndighetene, Riksantikvaren, om 258

259 36 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA tillatelse til inngrep i automatisk freda kulturminne i høringsperioden. Se endringer gjort etter høring aug.-sept under. 6.8 Høyspentlinjen Høyspentlinjen som gikk over Husøyvegen er lagt i kabel over den nye Husøyvegen og østover mot Middelneset. Fareområdet for Høyspentanlegg er derfor fjernet i dette planforslaget. 6.9 Støy Det er utført støyutredning, se kapittel 8.11 og vedlagt støysonekart. Fire boliger på Husøya og 9 boliger langs adkomstveien må tiltaksutredes for lokale støytiltak, se Figur 8-25 samt reguleringsbestemmelsene 1.12 vedrørende støy. Disse boligeiendommer skal gis tilbud om lokal skjerm og eventuelt fasadetiltak dersom dette er nødvendig for å innfri kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift og kravene til støynivå på uteplass Grønnstruktur Reguleringsplanen legger i stor grad opp til å opprettholde formål regulert til grønnstruktur i gjeldende reguleringsplan (Del av Bolgaområdet, vedtatt ). Deler av parkbeltet ved Felt 4 i gjeldende reguleringsplan, foreslås i reguleringsplan for industriområde og dypvannskai på Husøya, R-265, regulert til industri/lager, vist med IL6. Figur 6-5 Utsnitt av henholdsvis gjeldende reguleringsplan ( ) og forslag til reguleringsplan R-265, som viser endring areal av formålet parkbelte. Planen opprettholder Kruttholmens regulering som offentlig friområde, vist i plankart med o_fo. Eiendom med gnr/bnr 138/16 videreføres som friluftsformål, vist med FR i plankart. 259

260 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 37 Figur 6-6 Utsnitt av plankart som viser felt for henholdsvis friområdet på Kruttholmen og friluftsformålet på eiendom med gnr/bnr 138/16-260

261 38 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 7 Endringer etter offentlig ettersyn Rekkefølgebestemmelser i bygg- og anleggsperioden Etter Fylkesmannens ønske er 8 pkt. 8.3 i bestemmelsen gjort mer konkret, slik at det går klart fram hvilke kompenserende tiltak som skal settes i verk for å redusere risiko for skade på naturmangfoldet i bygge- og anleggsperioden. Følgende er tatt inn i bestemmelsene: Det skal benyttes tildekkede og reduserte ladninger ved sprenging av skjær. Det skal unngås forstyrrende virksomhet under hekkesesongen. Sikring mot forurensing i anleggsfase, f.eks siltgardin 2 for å hindre spredning av sedimenter og finpartikler. Beredskapsplan og beredskapsmateriell på stedet for å begrense et eventuelt akuttutslipp. Fylkesmannen stiller også krav om at dypvannskaia skal etableres med tett fyllingsfot for å unngå opphold/ yngling av mink. Dette kravet er ikke tatt inn i bestemmelsene, fordi det er usikkerhet om tett fyllingsfront vil redusere bestanden av mink så lenge det allerede er etablert i underkant av 2 km åpen fyllingsfot på Husøya. Området er også optimalt både når det gjelder plasser for yngling og tilhold og mattilgang, se vedlegg 17, notat om mink og sjøfugl. 2 Da tiltakshaver har gode erfaringer med bruk av et overvåkningsprogram med rapporteringssystem, er det foreslått å ikke angi siltskjørt som et skal krav i bestemmelsene, men heller foreslått som et mulig tiltak. På denne måten unngår man å låse seg til en spesifikk metode, hvis det skulle vise seg at det finnes bedre løsninger for å forhindre spredning av sedimenter på tidspunkt for gjennomføring av tiltak. 261

262 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Høyderestriksjoner Høyderestriksjoner for faste og midlertidige installasjoner i forhold til flyfarten er i tatt inn i Automatisk freda kulturminner Etter siste høringsperiode har Riksantikvaren gitt tillatelse til inngrep i de to automatisk freda kulturminnene som planen omfatter, steinhelleren "Storsteinen" og steinalderlokalitet, merket på kartet med henholdsvis #1 og #2. Det vises til Riksantikvarens brev av , vedlegg 22 der Riksantikvaren gir følgende vurdering: "Vi vurderer at dei samfunnsmessige verdiane av ein utviding av verksemda overstig verdien av eit fortsatt vern, sjølv om hellerens verdi som kulturminne vert vurdert som svært høg. Synlege kulturminnegjev ein tidsdimensjon til landskapet og Riksantikvaren har generelten restriktiv holdning til å gje dispensasjon for slike, men i dette høve, der landskapet rundt kulturminnet allereie er endra i svært stor grad og vil bli det enda meir, så finn vi at vi kan tillate at denne helleren blir fjerna.helleren har ein svært høg kunnskapsverdi og ein dispensasjon kan berre verte gjeve på vilkår av ein arkeologisk gransking.når det gjeld den omsøkte steinalderlokaliteten meiner vi at denne har eit visst kunnskapspotensial, men at dette truleg ikkje står i forhold til dei kostnadane som ein utgraving av lokaliteten ville medføre.vi har difor konkludert med at steinalderlokaliteten ikkje skal granskast ytterlegare." Fordi frigivelsen av kulturminnene er gjort under forutsetning av at det blir foretatt arkeologisk undersøklese av steinhelleren krevde Riksantikvaren at følgende formuleringer skulle tas inn i reguleringsbestemmelsene: Før iverksetjing av tiltak i medhold av reguleringsplanen, skal det gjennomføres en arkeologisk utgraving av det automatisk freda kulturminnet "Storsteinen", en heller, id som er merka som bestemmelsesområde #1 i plankartet. Steinalderlokaliteten id ,som er merka som områdebestemmelse #2 i plankartet, kan bli fjerna utan vilkår om arkeologisk undersøkelse. Tiltakshaver skal ta kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres,slik at de kan fastsette omfanget av den arkeologiske granskinga." For å sikre mulighet til å gjøre tiltak i den delen av planen som ikke berører "Storsteinen", har vi i dialog med Fylkesantikvaren og Riksantikvaren (desember 2014 mars 2015) endret første del av bestemmelsen som gjelder dette kulturminnet til følgende: "Før iverksetjing av tiltak i medhald av reguleringsplanen i industri- og lagerområdet IL3, offentlig kjøreveg o_kv3 og fortau o_ft5, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av det automatisk freda kulturminnet 262

263 40 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA "Storsteinen", ein heller, id som er merka som område for føresegn #1 på plankartet." 7.4 Fareområde for stormflo Fareområde for stormflo er lagt inn som egen hensynsone på plankartet, for å gi akseptabel sikkerhet for bygg og anlegg innenfor planområdet. I vår beregning av stormflo er det tatt hensyn til både framtidig havnivåstigning og bølgepåvirkning. I bestemmelsene kreves det at alle installasjoner i sikkerhetsklasse F2 i TEK tåler sjøvann fra en 200 års stormflo. 200 års stormflo er beregnet med utgangspunkt i estimater for 100 års stormflo fra DSBs rapport fra 2009, "Havnivåstigning i Norge i det 21. århundre". Høyden for 100 års stormflo for år 2050 er i for Kristiansund og Frei estimert til 219 cm. For å få høyden til 200 års stormflo har det blitt lagt på et tillegg på 10 cm etter anbefaling fra høringsuttalelsen fra NVE av Bølgepåvirkning kommer i tillegg. Her har man tatt utgangspunkt i bølgemålinger over flere tidsrom utført av SINTEF. Situasjon med maksbølge ble registrert , med en bølgehøyde på 35 cm. Det vises til rapport datert , og notat datert , tilsendt Mekvik Eiendom AS fra Anders Storler i SINTEF. Beregning av kotehøyde for henynssone flom er vist i tabell under: Største nominelle årlige sannsynlighet Forventet 100 års stormflo 2050 (NN1954) Tillegg for 200 års stormflo Sikkerhetsklasse Bølgepåvirkning Kotehøyde (stormflo + bølgepåvirkning) F2 1/ cm 10 cm 35 cm 264 cm 7.5 Vei Plassering av planlagt vei er justert av flere årsaker: 1 Ved gnr. 138, bnr. 475 er den trukket mot sørøst. Dette for å sikre rotsonen til gammel hagevegetasjon med innslag av varmekjære trær. Dette medfører at naust og kai i felt N2 også må skyves lenger ut i Bolgvågen, og at noe av dagens strandsone blir berørt av ny steinfylling. Etter vår vurdering er utfyllingen av så liten omfang at det ikke vil endre konklusjonen i konsekvensutredningens8.2.2 Virkninger og konsekvenser for naturmiljøet. 2 Ved industriområdet I4 er veien trukket ca. 1 m mot sør for å oppnå bedre parkeringsforhold på gnr. 138, bnr Område IL5 er tilsvarende redusert i størrelse. 3 Veistrekningen forbi gnr. 138, bnr. 554 (Veidekke Industri AS) er trukket mot sørvest. Dette for å gjøre industritomta nord for veien mer hensiktsmessig i forhold til framtidig bruk, både i forhold til intern trafikk på eiendommen og mulig utvidelse av eksisterende tankanlegg. Avstanden mellom eksisterende 263

264 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 41 ytter-vegg på sørligste bitumentank og planlagt vei er økt fra ca 3 m til ca 27 m. En konsekvens av dette er at veien da vil berøre et kjent automatisk fredet kulturminne, id 73502, som er markert med #1 på plankartet. Se nærmere beskrivelse i konsekvensutredningens pkt 8.5. Det er mulig å plassere veien her fordi Riksantikvaren har i brev av gitt tillatelse til dispensasjon fra Kulturminneloven under forutsetning av at det først blir gjennomført ei arkeologisk undersøkelse av det berørte kulturminne, id , før tiltak etter planen blir realisert. Det påpekes at kostnadene ved arkeologisk undersøkelse må bæres av tiltakshaver. Avløpsanlegg o_aa1 flyttes sammen med veien, og arealomfanget til industri- og lagerområdet IL 3 reduseres. 4 Avstand mellom hovedfasade til Franzefoss og veigrunn har økt fra ca 10 m i høringsforslaget til ca 22 m i revidert planforslag, for å gjøre industritomta nord for veien mer hensiktsmessig. 7.6 Avløpsanlegg Avløpsanlegg o_aa2 flyttes ca. 30 meter nordover, og plasseres i arealet merket o_avg5 som er avsatt til annen veigrunn. Dette for å oppnå en buffersone mellom avløpsanlegget og gnr 138 bnr 475. Arealet er i tillegg redusert fra 0.2 daa i høringsforslaget til 0,1 daa i revidert planforslag 7.7 Byggegrenser Det er inntegnet i plankart og/eller angitt i reguleringsbestemmelser, byggegrenser i felt for utbygging, der det er forutsatt at planen skal hjemle for tiltak i 100 metersbeltet langs sjø. 7.8 Gjennomføring av planen Industriområdet er tenkt utbygd i to byggetrinn, se Figur 7-1. Teknisk infrastruktur skal likevel detaljprosjekteres under ett. Når utbyggingen starter forutsettes det at det enkelte byggetrinn bygges ut sammenhengende uten ubegrunnet stopp i anleggsarbeidet. 264

265 42 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Figur 7-1 Planlagt byggetrinn 1 vist med blå skravur over plankart. 265

266 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 43 Arealregnskap, sist revidert før 2. gangs behandling Formål Felt Areal i daa PBL. 12-5, ledd 1 - Bebyggelse og anlegg Industri (1340) Avløpsanlegg (1542) I1 I2 I3 I4 o_aa1 o_aa2 1,1 1,5 0,5 0,4 0,2 0,1 Naust (1589) Industri/Lager (1826) N1 N2 IL1 IL2 IL3 IL4 IL5 IL6 0,7 0,3 7,0 3,0 18,1 2,0 1,4 4,2 PBL. 12-5, ledd 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kai/Havneterminal (2041) o_kai 13,8 Offentlig vei (2011) o_kv1 o_kv2 o_kv3 5,8 1,4 3,7 Privat vei (2011) Fortau (2015) Annen veggrunn grøntareal (2019) KV1 KV2 KV3 KV4 o_ft1 o_ft2 o_ft3 o_ft4 o_ft5 o_avg1 o_avg2 o_avg3 o_avg4 o_avg5 o_avg6 AVG 0,7 0,2 0,1 0,1 0,3 0,1 0,5 1,0 1,2 0,6 3,9 0,1 0,6 2,6 1,8 0,4 PBL. 12-5, ledd 3 Grønnstruktur Friområde (3040) (Kruttholmen) o_fo 1,0 PBL. 12-5, ledd 5 LNFR Friluftsformål (5130) FR 2,7 PBL. 12-5, ledd 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag Havneområde i sjø (6220) o_hs 111,1 Friluftsområde i sjø (6700) o_vfr 4,6 SUM 199,8 266

267 44 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 8 Konsekvenser av planforslaget 8.1 Generelt I konsekvensutredningen er det lagt vekt på å belyse planen i forhold til aktuelle planer, målsettinger og retningslinjer for miljø og samfunn i berørte områder. 8.2 Naturmiljø Utvidelse av industriområde og aktivitet på Husøya kan påvirke naturmiljøet. Utfylling i sjøen berører også marin biologi. Områdene som er viktige å ta hensyn til i planleggingen er naturvernområdet på og rundt Fugløya, stranden og området i Nerbolga, og overvintrings- og beiteområdet for fugl i Bolgvågen. Rådgivende Biologer AS har utført en konsekvensvurdering for fagtema dyre- og fugleliv, og marin biologi. Vurderingen ble gjennomført i Grunnlaget for vurderingene er feltbefaringer og innsamlinger, samt informasjon som er dokumentert ved tidligere registreringer i området. Arbeidet er utført i henhold til gjeldende veiledere og norske standarder for slike undersøkelser. 3 På dette tidspunkt hadde ikke Fugløya vernestatus, men var foreslått vernet. Fugløya kan av den grunn i figurer bli omtalt som foreslått vernet, da disse er hentet fra omtalte fagrapport. 267

268 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 45 Under: Figurer fra Rådgivende Biologer AS sin fagrapport (2009). Figur 8-1 Prøvetaking. Gul 1-4 = Posisjoner for prøvetaking av bløtbunnsfauna. Oransje 1-5 = Posisjoner for sedimentprøver. Figur 8-2 Plassering av stasjoner for kartlegging av flora og fauna i strandsonen Verdivurdering av naturmiljø Fugløyas langvarige stabilitet som artsrik og individrik sjøfuglkoloni gjør den regionalt viktig på Nordmøre, og øya er nå vernet. Det er også et rikt fugleliv knyttet til de nærliggende bløtbunnsområder i Bolgleira, der både strandsonen, samt strandeng og strandsump er viktige beite og hekkeområder. 268

269 46 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA En samlet vurdering gir "over middels verdi" for fuglelivet. Både i Bolgleira og på Kruttholmen ble det registrert flere prioriterte naturtyper, som bløtbunnsområder i strandsonen, og tareskog. Bløtbunnsområdet i strandsonen har et areal som tilsier at området er vurdert til å være lokalt viktig, spesielt på grunn av funksjonen som næringsområde for trekkende og stedegne fugler. Det ble registrert et rikt arts og individmangfold på bløtbunn og hardbunn som er vanlig forekommende og representative for distriktet. En samlet vurdering gir middels verdi med vekt på de mange prioriterte naturtypene. Tabellen viser en samlet vurdering av naturverdier. (Figur fra Rådgivende Biologer AS sin fagrapport. For å oppnå høyeste score må viktigheten være av nasjonal/internasjonal verdi). Tabell 8-1 Oppsummering av verdier, naturmiljø (Rådgivende Biologer AS) Virkninger og konsekvenser for naturmiljøet Ved vurderingene av mulige virkninger og konsekvenser, er det skilt mellom anleggsfasen og driftsfasen etter at tiltaket er etablert. I anleggsfasen for den planlagte dypvannskaia vil en kunne ha følgende virkninger: Økt aktivitet og risiko for støy Det omsøkte tiltaket vil i liten grad skille seg fra tidligere aktivitet nordvest på Husøya, og vil ikke ha direkte innvirkning på Fugløya. Fugler har for øvrig høy toleranse mht støy og aktivitet i naboområder. Det er kun aktivitet og støy innenfor hekkeområdene som vil kunne ha en direkte og betydelig negativ virkning på hekking. Konklusjon: Middels negativ konsekvens. Mulig sprengningsarbeid under vann 269

270 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 47 I nærområdene kan fisk og dykkende sjøfugl påføres skader som i verste fall kan ta livet av dem. Skadeomfang avhenger av størrelse på sprengladning, avstand fra sprengningssted, og om sjokkbølgene avdempes av fast grunn, eller tildekkes på annen måte. Konklusjon: Fare for stor negativ konsekvens. Utfylling i sjø og tilrenning til sjø fra anleggsaktiviteter på land Fyllmasser vil inneholde en del finkornet materiale. På grunn av liten strømfart i området vil partiklene sedimentere i nærområdet. Utfylling kan føre til midlertidige konsekvenser for sikten, men kan ikke regnes som et omfattende miljøproblem. Forekomst av sukkertare ved registreringsstasjon 2 i Bolgleira kan påvirkes dersom finkornet materiale sedimenterer her. Konklusjon: Liten negativ konsekvens. Spredning av miljøgifter fra aktivering av forurenset sediment. Analyse av sediment fra det aktuelle tiltaksområdet viste svært lave verdier av de fleste miljøgifter. Kun tributylin ble registrert med verdi over tilstandsklasse I, som er det laveste nivået i Statens Forurensningstilsyns klasseinndeling for metall og organiske miljøgifter i vann og sediment. Ved prøvetakingspunkt 3 og 4 ble verdi av tributylin målt til 6,7 og 3,4, som klassifiseres som henholdsvis moderat og god, jfr. SFT sin klasseinndeling. Konklusjon: Ubetydelig konsekvens. Anleggsaktivitet med fare for forurensing til sjø Anleggsvirksomhet med sprenging, masseforflytting og massedeponering i sjønære områder, medfører risiko for forurensing til sjø. Både med hensyn til Fugløya, og grunnområdene i Bolgleira, vil det være særlig problematisk dersom det forekommer uhell med utslipp av drivstoff fra kjøretøy eller skip. Konklusjon: Stor negativ virkning. Det vil være andre mulige miljøvirkninger når utfyllingene er ferdige, og følgende er vurdert i forhold til driftsfasen: Arealbeslag i strandsonen og på sjøbunnen. Det er allerede etablert en fylling i det aktuelle området, langt utenfor det som var opprinnelig strandsone. Ingen viktige naturverdier vil bli utsatt for arealbeslag ved utfylling. Fyllingen og kaifronten vil ha en annen overflate enn de naturlig forekommende overflatene i dette sjøområdet, men med tiden vil det skje naturlig påslag av marine organismer som er vanlig å finne på hardbunnshabitat. Konklusjon: Liten negativ konsekvens. Aktiviteter med risiko for forurensing til sjø 270

271 48 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Det vil alltid være en risiko for forurensing til sjø ved havneanlegg hvor det er hyppige anløp av skip. Det vil være særlig uheldig med utslipp av tungolje ettersom kaianlegget ligger forholdsvis nære fuglekoloniene på Fugløya, og grunnområdene i Bolgleira. Konklusjon: Stor negativ konsekvens av eventuelle oljeutslipp. Aktivitet med risiko for støy Driften ved Husøya vil ikke ha direkte fysisk virkning på fuglelivet på Fugløya, og de fleste fugler har høy toleranse for både støy og aktiviteter i naboområder. Det er likevel åpenbart at et industri- og havneområde ikke er den ideelle naboen for en viktig sjøfuglkoloni. - Konklusjon: Middels negativ konsekvens. Oppvirvling av sediment fra båtpropeller Noen av artene i bløtbunnsfaunaen er sårbare for oppvirvling av sediment, og voksegrensen kan påvirkes. Faunaen innenfor influensområdet er representativ for distriktet, og det er ikke funnet spesielle arter. Strømforholdene er av en slik natur at det på dypere vann vil være sedimenterende forhold, slik at sedimenter som eventuelt virvles opp vil falle til ro i nærheten. Analyser viser at det ikke finnes sedimenter med høye konsentrasjoner av miljøgifter ved Husøya, og det foreligger derfor ingen risiko for spredning av miljøgifter ved oppvirvling av sedimenter. Konklusjon: Liten negativ konsekvens. Virkning av tiltaket på naturvernreservatet på Fugløya Fugløya er i dag vernet som naturreservat, og dette gir området høyere verdi enn om en bare hadde vurdert naturverdiene generelt. Allerede i dag ligger Fugløya naturreservat i et område omringet av industri, støy og skipstrafikk. En dypvannskai på Husøya, samt videre utbygginger i nærområdet vil kunne øke dette presset noe. En etablering av dypvannskai er et forholdsvis moderat inngrep i forhold til allerede utførte tiltak i dette området. Så lenge reservatet ikke blir direkte berørt og tas hensyn til, vil det sannsynligvis ikke føre til en veldig forverring for de artene som har tilhold i reservatet. Samtidig er det viktig at det ikke skjer tiltak som direkte berører naturreservatet og det tas hensyn til med tanke på støy og forstyrrelser i hekkesesongen. Ved en eventuell større utbygging av Husøya, er det ønskelig at kartlegging av sjøfugl på Fugløya naturreservat følges opp, slik at man kan avdekke eventuelle påvirkninger. Konklusjon: Den viktigste forskjellen mellom dagens situasjon og foreslått tiltak ligger i risiko for oljeforurensning fra båttrafikken. Dette medfører fare for stor negativ konsekvens Avbøtende tiltak Både i anleggsfasen og driftsfasen forutsettes det at det etableres tilfredsstillende ordninger for avfallshåndtering og tiltak mot forurensing. Videre må det utarbeides 271

272 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 49 en beredskapsplan slik at en sikrer en mest mulig effektiv håndtering av utslipp dersom uhell inntreffer. Størst fare for skadevirkning vil en ha ved eventuelle utslipp av olje til sjø. På grunn av nærheten til Fugløya, vil det ikke være tilstrekkelig å basere seg på offentlige oljeverndepoer. Det må etableres eget opplegg med lenser for umiddelbar sikring mot spredning ved oljesøl. Eventuelle undervannssprengninger kan gi skader på livet i sjøen. Av hensyn til fisk og fugl i området bør en unngå åpne ladninger og gjennomføre sprenginger med tildekkede og reduserte ladninger for å minimalisere skadevirkninger. Ved utfylling i sjø vil både stedegne sedimenter og finpartikler fra de utfylte massene kunne drive med strømmen innover til de sårbare områdene ved Kruttøya og i Bolgleira. Det må derfor gjøres avbøtende tiltak for å forhindre spredning av sedimenter og finpartikler i anleggsfasen. Rapporten Rådgivende biologer utarbeidet i 2009 (vedlegg 13) understreker at det er " viktig å etablere siltkjørt, slik at det aller meste av disse massene sedimenterer i selve tiltaksområdet." Da tiltakshaver har gode erfaringer med bruk av et overvåkningsprogram med rapporteringssystem, er det foreslått å ikke angi siltskjørt som et skal krav i bestemmelsene, men heller foreslått som et mulig tiltak. På denne måten unngår man å låse seg til en spesifikk metode, hvis det skulle vise seg at det finnes bedre løsninger for å forhindre spredning av sedimenter på tidspunkt for gjennomføring av tiltak. Det stilles for øvrig krav til blant annet miljøoppfølgings- og beredskapsplan som skal følge søknad om igangsetting, og det er gitt bestemmelse om at det skal sikres mot forurensning i anleggsfasen. En ser ikke behov for oppfølgende undersøkelser om disse tiltakene blir gjennomført Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya Før planforslaget ble sendt på høring høsten 2014 utarbeidet COWI en rapport 4 som skal benyttes som grunnlag for kommunens vurdering av reguleringsplanforslaget i henhold til naturmangfoldlovens I rapporten konkluderes det med blant annet: "Tiltakets påvirkning på naturmangfoldet i Fugløya naturreservat vurderes isolert sett som liten dersom foreslåtte avbøtende tiltak blir fulgt. Den største trusselen mot sjøfugler på Fugløya på lokalt nivå er forstyrrelser i hekketiden og eventuelt akuttutslipp." 4 Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya, COWI,

273 50 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA For å redusere negative konsekvenser for naturreservatet foreslås følgende i tillegg til avbøtende tiltak som fra før er sikret i planforslaget. Det er: Etablering av et overvåkingsprogram ved en eventuell utbygging på Husøya, for raskt å kunne fange opp eventuelle negative effekter av aktiviteten. Denne overvåkingen bør inkludere fuglereservatet og bløtbunnsområdene og brunalge-, ålegras- og tareforekomstene i nærheten. Disse forekomstene bør overvåkes for å se evt. effekter av tiltaket på forekomstene. I tillegg foreslås følgende som kompenserende tiltak for å redusere risiko for skade på naturmangfoldet.: Unngå forstyrrende virksomhet og utbygginger under hekkesesongen (gjelder særlig for aktiviteter på Husøya) Sikring mot forurensing under anleggsfase og driftsfase. Siltgardin 5 for å hindre spredning av sedimenter og finpartikler. Miljøgeologiske undersøkelser av sedimentet anbefaler utfylling uten forutgående mudring, slik at oppvirvling av forurensede sedimenter reduseres til et minimum. De forurensede sedimentene isoleres dermed under fyllmassene og man unngår i stor grad spredning av miljøgifter og påvirkning på omgivelsene. Beredskapsplan og beredskapsmateriell på stedet for å begrense et eventuelt akuttutslipp. Evaluering av iverksatte kompenserende tiltak anbefales. 8.3 Landskapsbilde Industriområde og dypvannskai Nordre del av Husøya er i stor grad industrialisert. Utfylling og oppføring av kaianlegg og industribygg vil ha liten betydning for opplevelsen av landskapet sett fra sjøen og fastlandet på den andre siden av Bolgsvaet. 5 Se også kap

274 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 51 Figur 8-3 Masseuttaket på Husøya, sett fra nord (Foto: Rådgivende Biologer AS v/geir Helge Johnsen, ). Høydedraget som ligger i bakkant av dagens masseuttak utgjør en viktig silhuett og vegetasjonsbuffer. Det er viktig å bevare denne åsprofilen, både i forhold til å dempe virkningen av inngrepene som er gjort og skal gjøres i industriområdet, men også i forhold til å ivareta lesbarheten i landskapet og skille resten av Husøya og det bakenforliggende landskapet fra audiell og visuell støy. I gjeldene reguleringsplan for del av Bolgaområdet er store deler av Husøya, og ikke minst åstoppene i høydedraget, regulert til jordbruksformål, men planen legger også til rette for at det kan tas ut en god del masse mot sør. Fremlagt planforslag for kai og utvidelse av industriområde griper ikke inn i høydedraget. Figur 8-4 Illustrasjon av massuttak i hht plan (COWI AS) Bolgleira ligger delvis skjermet bak Kruttholmen og Husøya. Den foreslåtte utvidelsen vil medføre forholdsvis små endringer i landskapsbildet sett fra Bolgleira. Innerst i vika vil en bare skimte kanten av kaianlegget, men industriområdet vil bli mer synlig jo lenger ut mot Bolgsvaet en kommer. Ved Bolgneset er det fullt innsyn. Neset med omkringliggende område er for øvrig avsatt til Erverv i kommuneplanens arealdel for Kristiansund kommune. 274

275 52 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Før- og ettersituasjonen er vist på fotomontasje i eget vedlegg. Avbøtende tiltak Høyde på bygg i planområdet settes til maks 16 moh på kaia, og maks 19 moh i industriområdet bakenfor kaia for å unngå at bebyggelsen blir for ruvende og dominerende i landskapet. Det er også sterkt ønskelig at gjenstående åskammer på Husøya blir avrundet og behandlet med vegetasjon mht å lage en naturlig avslutning av inngrepet. Dette ligger utenfor planområdet i denne saken. 275

276 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Husøyvegen og tilgrensende industriområder Det planlegges at ny Husøyvegen skal legges lavere i terrenget, men også lenger ut mot sjøen i partiet inn mot der veien deler seg, mot Husøya industriområde og Middelneset. Den og industriområdet IL6 vil ta noe av, ca. 95 m, av det aller øverste toppartiet på åsen som Middelneset har deler igjen av her. Se Figur 8-5. Figur 8-5 Skisse av område for industri (IL6) med tilgrensende grøntdrag i sør. Skissert kryssløsning Husøyvegen Middelneset er fra Fra Figur 8-5 kan man se at store deler av dette partiet allerede er avskoget og massene allerede fjernet. Det delvis iht. eksisterende reguleringsplan (masseuttak) og delvis pga en høyspent som går her. Skogskrullen som står igjen er rundt verneobjektet som er her, men som nå er frigitt. Grøntdraget nærmest Grønbukta, som er en del av område regulert til parkbelte i industriområde i "Del av Bolgaområdet", vil bli bevart. Det søkes å opprettholde parkbeltets funksjon, som en buffersone mot Grønbukta og boliger på andre siden av bukta Uttaket i området vist i Figur 8-5 vil gå ned til kaiplassnivå (kote +3). Der verneobjektet er topp terreng kote Dette er en spiss kolle med bredde på ca. 15 m mellom to uttaksgroper. Om denne ikke tas ned vil åsprofilen her bli meget ujevn. Veien vil bli godt synlig, da den vil bli liggende i strandsonen og avskjære profilen der den kommer sydfra og går mot krysset. Figur 8-6 viser dagens situasjon med fjernvirkning fra rv. 70 på andre sida av Bolgaområdet og Figur 8-7 viser veien like før skjæringa. 276

277 54 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Figur 8-6 Dagens situasjon, sett fra rv. 70 fra andre siden av Bolgaområdet. Figur 8-7 Dagens situasjon, sett fra veien like før skjæringa. Forventet virkning fra andre siden av fjorden er at en vil kunne se veifyllinga noe lenger nord på lik linje som en ser den i dag. En har i reguleringsbestemmelsene satt krav til vegetering av sidearealene. Veien vil i stor grad ligge omtrent i samme høyde, men vil ha en strekning på omtrent 350 meter som vil senkes betraktelig. Veien er planlagt med utfylling i sjø fra omtrent profil

278 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 55 Figur 8-8 Perspektivtegninger av planlagt Husøyveg fra ca. profil Veistrekningen som senkes vil ligge i en fjellskjæring som tilpasses til samme nivå som kaia, ca. kote +3. Det må i tillegg påregnes fjellskjæring på innsiden av dagens vei, der det foreslås fortau. 278

279 56 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 8.4 Friluftsliv I gjeldende kommuneplan, avsettes hele Bolgleira, Kruttholmen og strendene sørvest i Bolgleira til friluftsområder. Planene viser også havn/erverv i på store deler av Husøya og Bolgneset. Det er med andre ord gjort overordnede planavklaringer om nærføringer mellom friluftsinteresser og næringsutbygging i denne delen av kommunen. Fugløya er i denne sammenhengen mer et naturområde enn friluftsområde. Forholdet mellom tiltaket og naturforekomstene på denne øya er grundig vurdert i denne rapporten under kapitlet Naturmiljø. Den spesielle faunaen på Fugløya gjør at det ikke er et mål å tilrettelegge for allmenn ferdsel her Ved inngrepet Det foregår lite eller ingen friluftslivsaktiviteter innenfor selve tiltaksområdet. Det skyldes delvis at det er få beboere i nærheten, men i hovedsak at det i lengre tid har vært drevet næring på deler av Husøya. Kommuneplanens arealdel viser boligområder ved Naust sørøst på Husøya. De vil fortsatt ha en buffersone mot fremtidige og utvidede næringsområder nordvest på øya Friluftsliv i nærområdene Kruttholmen er ei lita øy på under 1daa med kai, og et bygg som har sin opprinnelse som krutt-/ sprengstofflager. I dag benyttes holmen mest av båtturister da de kan fortøye båter der, og dybden i havet egner seg til å stupe. Ved behandlingen av reguleringsplanen "Del av Bolgaområdet" ble Kruttholmen med omkringliggende sjøareal (samt Bolgleira) regulert til friområde. Miljøvernlederen har bedt om at grensene opptrukket i gjeldene plan ikke blir endret i plan for kai og industriområde. Formålsgrensene for Kruttholmen og nære sjøarealer er ikke endret i foreliggende planforslag. Figur 8-9 Utsnitt av reguleringsplan for "Del av Bolgaområdet". 279

280 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 57 Kruttholmen er avsatt til friområde i kommuneplanen og ligger kun m fra det som planlegges utfylt og tilrettelagt for fremtidig veitrase til Bolgneset. Holmen ligger litt skjermet bakenfor Mekviks masseuttak, men det er lagt til rette for en utvidelse av masseuttaket i gjeldende reguleringsplan for del av Bolga. Dette i kombinasjon med utfylling og opparbeidelse av ny kai i ny plan, vil medføre en visuell endring av miljøet rundt holmen. Kruttholmen blir eksponert av ny havn, og vil nok miste noe av sin verdi som område for friluftsliv. Figur 8-10 viser utsnitt av forslag til reguleringsplan, med Kruttholmens beliggenhet i forhold til foreslått planområder, og eksisterende masseuttak på Husøya. Figur 8-10 Utsnitt av forslag til reguleringsplan med Kruttholmen markert med o_fo, offentlig friområde. I Bolgleira er de meste benyttede friluftsområdene strandområdene på sydvestsiden, fra bukta vest for Husøyvegen og så langt som grunnene strekker seg nordover (vis-à-vis Kruttholmen). Se utsnittet av reguleringsplanen Del av Bolgaområdet Figur 8-9, samt ortofotoet i Figur 8-11, der grunnene vises som lyse områder i sjøen. 280

281 58 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Figur 8-11 Ortofoto av Bolgaområdet, hvor man kan se grunnene som lyse områder i sjøen. Grunnene er spesielt godt egnet til bading for små barn. Området er planlagt tilrettelagt med parkeringsplass, toalett og andre fasiliteter. Friområdene i Bolgleira ligger mer skjermet i forhold til industriområdet, og mulighetene for rekreasjon og friluftsaktiviteter inne i vika vil i liten grad endres som følge av utvidelse av havn og industriområdet på Husøya. Fare for utslipp av forurenset vann eller olje fra båter/havn er til stede, og i følge utredning om strømninger er eventuell spredning avhengig av vindforhold. Det setter krav til både beredskapsplan og eget opplegg med lenser for umiddelbar sikring mot spredning ved oljesøl. En ser ikke behov for ekstra avbøtende tiltak Friluftsliv på sjøen Friluftslivet på sjøen kan tenkes bli forstyrret/forhindret av store båter som går til og fra Husøya, eller av selve inngrepet ved utfylling i sjøen. Forventet båttrafikk er 1-2 båter pr uke og utfyllingen vil omfatte ca. 35 daa. Arealet som skal fylles ut ligger inntil et pukkverk og industriområde som allerede er tatt i bruk. Havna vil påvirke trafikkbildet i området og dermed ferdsel med fritidsbåter i Bolgsvaet. Dagens småbåttrafikk går i liten grad ved Husøya og oppholder seg lite i det tiltenkte havnebassenget. Småbåttrafikken går i hovedsak fra byen og enten mot Bremsnesfjorden og/eller ut Ormsundet. Ved Bolgvågen vil økt aktivitet ute på nordenden av øya kun merkes i form av noe mer trafikk. Trafikken til/fra Bolgvågen må gå østenfor Husøya da Bolgleira er 281

282 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 59 stengt av fyllingen til Husøyvegen. De vil fortsatt kunne gå syd for Fugløya etter at havna er etablert. De mest brukte lokale fiskeplassene i nærheten er utenfor Bolgneset og vestover i retning Kopparholman. Disse plassene vil i liten grad bli forstyrret av den forventede båttrafikken til Husøya. En ser ikke behov for ekstra avbøtende tiltak. 8.5 Kulturmiljø og kulturminner I forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen for del av Bolgaområdet undersøkte NTNU Vitenskapsmuseet området i umiddelbar nærhet til den planlagte utfyllingen. Det ble ikke gjort funn av kulturminner, og i forbindelse med varsel om planen for dypvannskai har de uttalt at denne undersøkelsen vurderes å være god nok også for området for industri og dypvannsfylling, nordvest i planområdet. Veien o_kv3 og industri- og lagerområdet IL6 i planforslaget berører 2 kjente automatisk fredede kulturminner, steinhelleren "Storsteinen" og en annen steinalderlokalitet (ID og ID113207). Disse er i samråd med Møre og Romsdal fylkeskommune er søkt frigitt, og Riksantikvaren har gitt tillatelse til at begge kulturminnene kan fjernes. Utenfor planområdet finnes flere automatisk fredede kulturminner. På Bolgneset er det funnet en gravrøys som er registrert som et freda kulturminne. I Rognvika er det registrert en steinalderboplass. Dette fornminnet har uavklart vernestatus. Fornminnene ligger utenfor planområdet, og blir ikke direkte berørt av tiltakene det legges til rette for i planforslaget. Figur 8-12 Kulturminner i planområdet (Kilde: kulturminnesok.no) 282

283 60 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Avbøtende tiltak Arkeologisk undersøkelse av "Storsteinen" må skje før inngrep etter planen kan gjennomføres i industri- og lagerområdet IL3, offentlig kjøreveg o_kv3 og fortau o_ft5. Det settes rekkefølgekrav i planbestemmelsene om at, dersom det i forbindelse med tiltak i grunnen blir funnet andre automatisk fredete kulturminner, skal arbeid stanses, og det skal meldes fra til kulturminnemyndighetene i Møre og Romsdal fylkeskommune, jfr. Lov om kulturminner 8 (Kulturminneloven). 8.6 Teknisk infrastruktur Generelt Overordnet VA-plan er utarbeidet i tråd med Kristiansund kommunes VA-norm. Dette innebærer blant annet krav til fall på ledninger, grøftedybder, leggedybde i forhold til sjøvannsnivå etc. Dette innebærer blant annet behov for 2 kommunale pumpestasjoner, samt at industriområder ved sjøen må påregne egne anlegg for pumping til ledningsanlegg i Husøyvegen Vannforsyning Husøya er i dag forsynt med vann fra ledningsnett i Bolga, (se kart nedenfor). Industriområdene får vann via 2 stk 110 mm sjøledninger. De vil vanskelig kunne levere mer enn til sammen 10 l/s. Det er uvisst om ledningene er sammenknyttet ute på Husøya. Figur 8-13 Kart som viser eksisterende ledningsnett for vann og avløp (2011) 283

284 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 61 Fra ledning i Vadsteinsvikveien (til venstre på kart i Figur 8-13) er det lagt en 160 mm ledning ned til Mekvik Maskin sin eiendom på vestsiden av Husøya. Kapasiteten er sannsynligvis begrenset oppad til 10 l/s her. Når det gjelder trykknivå er dette redusert fra et utgangstrykk på ca. kote 95 m.o.h. på hovedledningsnettet syd for Husøya. Det antas at trykket er redusert til m.o.h. for områdene på Husøya. Trykket i de ulike ledningene på Husøya er ikke nødvendigvis likt, da det reduseres gjennom forskjellige trykkreduksjonsventiler. Med tanke på sikkerhet og kapasitet i vannforsyningen er dette viktig å merke seg dersom en senere ønsker å koble sammen ledningsnettet til et ringsystem. Det kan i fremtiden være aktuelt med oppgradering av vannledningsnettet for å bedre kapasiteten nede på Husøya. Planforslaget tilrettelegger for ny vannledning i hele Husøyvegens lengde som omfattes av reguleringsplanen. Kommunen vil senere videreføre vannledningen opp til fylkesveien. Planområdet vil bli forsynt av eksisterende ledningsnett frem til vannledningen er videreført til fylkesveien. Den private vannledningen som kommer fra vest kommer i konflikt med kai- og utfyllingsområde. Denne forutsettes lagt om/flyttet nordover for kai-/utfyllingsområdet. Privatvannledning foreslås nedlagt, og erstattes av ny vannledning i Husøyvegen, straks denne er videreført til fylkesveien og idriftssatt. Stikkledninger fra hovedtrasé legges ut til næringsområder. Prinsipp for vann- og avløpssystem er vist på vedlagte tegninger GH00, GH001 og GH002 (vedlegg 16). Tiltak: Før etablering av havn og bedrifter bør det stilles krav til forprosjektering av vannforsyning, med tilhørende undersøkelser, bl.a. trykkmåling i eksisterende nett Avløp Husøya har pr. i dag ikke kommunalt avløpsanlegg. En større utvikling på Husøya vil medføre behov for å føre avløp til offentlig avløpsnett. Det nærmeste offentlige avløpsanlegget er i dag en slamavskiller på fastlandet, dimensjonert for 600 PE. Denne har en 200 mm utslippsledning som går ut mellom Kruttholmen og Husøya. Utslippsledning fra eksisterende slamavskiller kommer i konflikt med utfylling til kaiområdet. Denne forutsettes flyttet vestover for å unngå kai- og utfyllingsområde. I forbindelse med ny hovedplan for avløp og vannmiljø signaliserer kommunen at det er aktuelt å legge ned denne slamavskilleren og pumpe avløpet østover til nytt renseanlegg. Utslippsledningen kan uansett bli liggende som overløpsledning fra en evt. pumpestasjon. Avløp fra planlagt ledningsanlegg i Husøyvegen føres til denne slamavskilleren. I fremtiden vil avløpsvannet bli pumpet videre til nytt renseanlegg. 284

285 62 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Overvann I prinsippet må overvann håndteres på stedet, med utløp til sjøen. I fall det blir forurensende virksomheter på stedet vil det bli stilt krav om tette soner med etterbehandling/bortkjøring av overvann, pga hensynet til miljøet i området. VA-plan som følger planforslaget viser trase for overvannsledning, som følger Husøyvegen i deler av veiens lengde som omfattes av reguleringsplanen. Tiltak: Virksomheter som ikke har uvanlig forurensende overvann kan ha lokale utslipp til sjø. Virksomheter med forurenset overvann må søke om utslippstillatelse, eventuelt må rensetiltak gjennomføres Renovasjon Det forutsettes at virksomhetene benytter offentlige renovasjonsordninger Strømforsyning NEAS har uttalt at det må påregnes at det vil bli behov for utvidet strømkapasitet til områdene. Omfanget samt plassering av eventuelle transformatorkiosker vil bli fulgt opp når områdene prosjekteres. Det er ønskelig at det tilrettelegges for å kunne benytte fjernvarme. Tiltak: Det settes rekkefølgekrav i bestemmelsene om at tilstrekkelig strømforsyning må være på plass før områdene kan tas i bruk. Områdene bør utbygges slik at de kan benytte fjernvarme. 8.7 Veitrafikk Kaianlegg og nye bedrifter vil generere en del trafikk, både i form av transport til og fra arbeidsplasser, og i form av transport knyttet til virksomheter som etableres Trafikkmengder Dagens trafikk fra Husøya Trafikken fra Husøya går via Husøyvegen som ledes ut på fv Vadsteinsvikveien et kort stykke, og går så ut på rv. 70. Figur 8-14 viser trafikkmengden i området. I uke 36 i 2011 ble det gjennomført trafikktelling på veien mellom Husøya og fastlandet. Tellingen gir gjennomsnittlig døgntrafikk på omtrent 410 kjøretøy. De øvrige tallene er hentet fra Norsk vegdatabank (NVDB) og er framskrevet til

286 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 63 Figur 8-14 Oversiktskartfor områdetmedtrafikktall fra NVDB og telling(2011)(kart: kart.finn.no) Det er grunntil å tro at tungtrafikkandelenpåveienefra Husøyatil rv. 70 er relativt stor pga.lite boligbebyggelseog endel tungtrafikktil/fra Husøya.Det er ikke skilt mellomtungeog lettekjøretøyi tellingensomble gjennomførti 2011.Tabell8-2 viserantattandeltungtrafikkfor Husøyvegenog Vadsteinsvikvegen,mens tungtrafikkandelenfor rv. 70 er hentetfra NVDB. Tabell 8-2 Trafikktall 2012 Vei ÅDT 2012 Andel tunge Skiltet hastighet Husøyvegen 410 Usikker (30 %) 50/30 km/t Fv. 267 Vadsteinsvikvegen 510 Usikker (20 %) 50 km/t Rv % 70 km/t Planer areal og utnyttelse Denplanlagtehavnavil betjeneallmennebrukere,og industriområdetvil ikke bli knyttettil utvalgtebedrifter.det er ikke mulig å beregneny trafikk fra området nøyaktig.en harderforberegnetet rimelig anslag,og angittetrafikktall blir derfor middeltall. Trafikkensomplanforslagetfor industriområdetogdypvannskaipåhusøya genererer,kommerfra ca.30,7daatomterfor lager/industrisamtei kai på13,8 daa.inntil foreslåttplaner detregulertindustri/lagertomterog pukkverksdrift,hvor arealenekanbrukestil industri/lagertomteretterendtdrift. Gjeldende reguleringsplandel av"bolgaområdet", vedtatt2005,viserplanerfor totalt ca.182 daanæring.i tillegg er detigangsattreguleringsarbeidfor ytterligere40 daafor industri/lagerpåhusøya.av dentotaleplanlagteutbyggingenvar 71 daatatt i bruk vedtidspunktetfor trafikktellingen. 286

287 64 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Alle feltene er planlagt med 60 % utnyttelse av tomtearealet med unntak av felt 3 med 20 % utnyttelsesgrad 6. Det legges til grunn en byggflate på 17 % av tomtearealet på felt 3 og 40 % på det øvrige arealet. Ved tidspunkt for trafikktellingen for Husøyvegen, var noe av arealet i reguleringsplanen "Del av Bolgaområdet" allerede tatt i bruk. Allerede "tatt i bruk" byggflate er holdt utenfor beregningen av ny trafikk for å unngå dobbelttelling. Byggflaten på "areal tatt i bruk" er 13 %, men denne utredningen tar høyde for at eiendommene kan utvides til 40 % trafikkgenererende areal. Total byggflate for nye planer blir da m²: Tabell 8-3 Planer - areal og utnyttelse Planer Felt Tomteareal BYA Byggflate Kommentar Del av Bolgaområdet 1 og 2 85 daa 51 daa m² 3 15 daa 3 daa m² BYA=20 %, Byggfalte=17% 4 82 daa 49 daa m² Totalt: 182 daa 103 daa m² Areal tatt i bruk -71,0 daa m² Tatt i bruk pr. sept -11 Ny plan, Husøya Næringspark AS 30,7 daa 18 daa m² Ny plan, Mekvik 40 daa 24 daa m² Total areal nye planer m² Trafikk fra industriområde For estimering av trafikken til og fra planområdet har vi lagt til grunn de allmenne genereringsfaktorene fra Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger (tidl. 146) i henhold til planformålene. Genereringsfaktorene varierer fra 2 til 6 turer/100 m 2 industri-/lagerbygg. Næringsområdet er først og fremst rettet mot sjøtransport, men det må også påregnes en del varetransport fra land. Trafikken vil også omfatte ansatte. Legger en generelle genereringstall til grunn er det sannsynlig at generert veitrafikk vil ligge på det laveste nivå, det vil si 2 turer/100 m 2 bygg. Totalt ny byggflate er estimert til m² som gir følgende trafikktall: Tabell 8-4 Turproduksjon for fremtidige planer. Plan Bygg Genereringsfaktor Beregnet ÅDT Del av Bolgaområdet m² 2 turer/100m kjø retø y/dø gn Aral tatt i bruk m² 2 turer/100m2-184 kjøretøy/døgn Ny plan, Husø ya Næringspark AS m² 2 turer/100m2 246 kjø retø y/dø gn Ny plan, Mekvik m² 2 turer/100m2 320 kjø retø y/dø gn Nye planer m² kjøretøy/døgn Det er grunn til å anta at tungtrafikkandelen vil være høyere enn for den allmenne trafikken på riks- og fylkesveier som er ca. 10 %, pga. lite bebyggelse og stor andel næring som kan tenkes å ha stor andel godstransport. Ut fra erfaringer fra Vestbase vil et anslag på 20 % være verst tenkelig scenario. Dette vil gi følgende fordeling på ny trafikk: 6 Reguleringsplan for del av Bolgaområdet reguleringsbestemmelser, vedtatt

288 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 65 Personbiler: 1420 kjøretøy/døgn Tunge kjøretøy: 350 kjøretøy/døgn Trafikken vil bli fordelt over hele døgnet, med en klar overvekt på dagtid. Det må påregnes noe trafikk om kvelden og natten Veitrafikk fra havna Trafikk til/fra havna kan variere mht hva slags type havn/kai som etableres. Dette blir ikke en havn for persontrafikk, men for gods. Ut fra erfaring fra tilsvarende havner med gjennomsnittlig 2 båtanløp i uka, vil det generere ca. 150 transporter med tunge kjøretøy. Det vil gi ca. 45 i ÅDT per dag i gjennomsnitt. I tillegg kommer trafikken fra inntil 5 ansatte, det gir et bidrag på 10 i ÅDT. Sum ÅDT fra havna blir da ÅDT på omtrent 55 med en tungtrafikkandel på ca. 80 % Konklusjon ÅDT Utbyggingen i industriområdet vil gi en ÅDT i området på omtrent 1820, med en tungtrafikkandel på omtrent 22 %: Tabell 8-5 Sammenstilling av turproduksjon fra fremtidige planer. ÅDT 2024 Totalt Andel tunge Del av Bolgaområdet % Aral tatt i bruk % Ny plan, Husø ya Næringspark AS, industri % Ny plan, Husøya Næringspark AS, kai % Ny plan, Mekvik % Totalt % Trafikkfordeling og framskriving av trafikk Telt trafikk er framskrevet 12 år til 2024 og det er lagt til en vekstfaktor på 9,4 % for lette kjøretøy og 26,1 % for tunge. Vekstfaktoren er basert på fylkesprognoser for trafikkvekst for Møre og Romsdal Trafikkfordeling I planforslaget blir trafikken ledet langs dagens veisystem. Ny trafikk på veiene vil kunne bli som følger: 288

289 66 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Tabell 8-6 Trafikkfordeling. Vei ÅDT 2024 Andel tunge Husø yvegen % fv. 267 Vadsteinsvikvegen % rv % Trafikkfordeling og kapasitet i kryss Makstimen i krysset ved rv. 70 vil være omtrent som vist i tabellen nedenfor for år 2024: Tabell 8-7 Trafikkfordeling i krysset rv. 70 og fv Vei Makstime (kjt/t) fv. 267 Vadsteinsvikvegen 210 rv Makstimetrafikken fordelt på kjøreretningen er basert på at en må anta at ca. 2/3 av trafikken rettes til/fra Kristiansund. Da vil en få følgende tall i kryss ved rv. 70 for de ulike rushtimene morgen og ettermiddag ref. figur Figur 8-15 Makstimetrafikk (kjt/t) Kryss Krav til krysstandard utløses av mengde trafikk, type vei (dimensjoneringsklasse) og dimensjonerende kjøretøy. Krysset rv. 70/fv. 267 har per i dag trafikkøy på sekundærveien og passeringslomme for å passere biler som skal svinge til venstre. Avviklingskvaliteten i krysset er vurdert ut fra Statens vegvesens håndbok 127 kapasitet i kryss. Med trafikkstrømmene i makstimene morgen og ettermiddag som vist ovenfor, og med en fartsgrense som i dag er på 70 km/t, vil trafikken gjennom krysset ha en god avviklingskvalitet. Krysset har en god margin til kravet til høyresvingefelt for trafikken fra Kristiansund. 289

290 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Veistandarder Veien fra Husøya og til rv. 70 bør dimensjoneres iht. ÅDT og store kjøretøy som vogntog. Veienes normalprofil er som vist i Figur Breddekrav er høyere enn minimumskrav i håndbok N100 Veg- og gateutforming (tidl. 017) etter erfaring med tilførselsveiene til Vestbase. Figur 8-16 Normalprofil av veien på Husøya (COWI AS) For drenering av overvann, er veien tilpasset med et minimum lengdefall på 1 % og tverrfall er tilpasset etter vegnormaler med ulike overhøyder. Tverrfall tilpasses horisontalkurvatur. Veiens kurvatur dimensjoneres som samlevei Sa2 i Statens vegvesens håndbok N100 for å være tilpasset en fartsgrense på 50 km/t. Dette har betydning for bl.a. minste anbefalte kurvaturer. Dette medfører at veien får blant annet fortau og større kjørebanebredder. Langs veien er det regulert gang- og sykkelvei fra rv. 70 og ned til fyllingen over Bolgleira. Det er kun opparbeidet gang-/sykkelvei langs fv Behovet for sikkerhet for myke trafikanter er drøftet nedenfor Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten for kjørende sikres primært gjennom godt dimensjonerte veier og riktige hastigheter for de som ferdes langs veien til/fra Husøy, samt med 290

291 68 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA tilfredsstillende avkjøringer fra de mindre veiene, og fra enkeltavkjøringene for bygningene som ligger direkte inn til veien. For øvrig må det ryddes i siktsonene. Veien fra Husøya frem til rv. 70 bør vurderes mht disse detaljforutsetningene. En skiltet hastighet på 50 km/t bør være en riktig hastighet for alle parter. For veien ute på Husøya, bør dagens 30 km/t beholdes inntil det blir bygget egen gang- /sykkelvei eller fortau helt ut til industriområdet. For gående og syklende er den viktigste trafikksikkerhetsfaktor separasjon fra de kjørende. I dag er det kun delvis gang- og sykkelvei eller fortau langs fv. 267 Vadsteinsvikveien. Reguleringsplanen "Del av Bolgaområdet" viser gang- og sykkelvei fra rv. 70 til fyllingen over Bolgleira. Både for fastboende i området, og for å legge til rette for at arbeidsreiser kan gjøres på sykkel eller til fots, bør det være gang- og sykkelvei eller fortau langs hele strekningen fra næringsområdet på Husøya og frem til gang- og sykkelvei ved rv. 70. Med tanke på det betydelige antall arbeidsplasser reguleringsplanen åpner for kunne det muligens vært en fordel om det i stedet for fortau ble regulert egen gangog sykkelvei. Veien Husøyvegen (øst-vest delen) - Bolgvegen er et godt alternativ som gang- og sykkeltrase fra og til Rensvik skole og som turvei mellom Rensvik og friluftsområdet ved Bolgleira. Veien er skiltet med lav hastighet og gjennomkjøring forbudt og bør derfor ikke ha for høye trafikkmengder Avbøtende tiltak Etablering av langsgående gang- og sykkelvei eller fortau mellom Husøya og krysset med rv. 70. Atkomster og kryss bør vurderes mht siktsoner, og krysset fv. 267 og Husøyvegen sikres kurvaturer som gir sikrere avvikling av trafikk av lange kjøretøy etter kjøremønster B. Skiltet hastighet på 50 km/t anbefales som riktig hastighet etter veitetablering. Det bør etableres trygg kryssing for myke trafikanter sør for brua i Husøyvegen. 291

292 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Sjøtrafikk Etablering av kai medfører endring i båttrafikk i området. I regionen er det registrert følgende skipstrafikk mht frakt i 2008 (Portwin/J.E. Netter): Tabell 8-8 Skipstrafikk mht frakt i 2008 (Portwin/J.E. Netter). Sted Kai Anløp Tonn lossing Tonn lasting Kommentar Størst er Gunnar Offentlig Holth (Pukk) Averøy Størst er Skretting Privat (Fiskefôr) Sum Offentlig Størst er Kirklandet Kristiansund Privat Størst er Vestbase Sum Ca 42% er Hele regionen Sum utenrikslast Av oversikten kan det konkluderes at sjøverts godstrafikk er omfattende i regionen. Havnemyndighetene (KNH) har konkludert med at selv om havnekapasiteten fremdeles er tilfredsstillende i regionen, er det nødvendig å sikre nye kaier/arealer både for fremtidig offentlig havnedrift rettet mot kyst- og nærskipsfart, og for spesialtjenester knyttet til industri- og handelsvirksomhet. Det er et mål å konsentrere stykkgodshåndteringen. Husøya Næringsparks beliggenhet og arealpotensial må ses som viktig i denne sammenheng, og kan for KNH representere et viktig avlastnings- og utviklingspotensial på sikt. I tillegg til den regulære skipstrafikken, vil det være sjøverts trafikk rettet mot virksomhetene som vil etablere seg på Husøya. Det tilrettelegges for skip med lengde opptil 200 m. Lasting og lossing vil bli tilrettelagt for bruk av mobile kraner, trucker og terminaltraktorer (for Ro/Ro skip, RollOn/RollOff). Det forventes ca 2-3 anløp i uka, men på sikt kan dette øke. Området gir rom for videre utvikling av havnetjenestene. Tiltaket vil kunne kreve oppmerking av farled, (navigasjonsoppmerking), ankring i havnebassenget og bruk av lostjeneste. Detaljer om dette må vurderes før kaien etableres. Det har vært vurdert om noen skjær vil måtte sprenges vekk. Se Figur 8-17, der en har markert områder med mindre seilingsdybde enn 10m i forhold til normalvannstand, kabler, ledninger og ei grunne midt mellom den nye kaia og Bolgneset, som en må vurdere å sprenge vekk. Den har dybde 9,9 m. Dette vil bli nærmere vurdert i senere faser, ettersom en får mer sikre opplysninger om skipstyper som vil anløpe kaia. Det er også markert mulige frie snuforhold i det fremtidige havnebassenget. 292

293 70 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Figur 8-17 Områder med mindre seilingsdybde enn 10 meter, samt mulige frie snuforhold i det fremtidige havnebassenget. I Figur 8-18 og Figur 8-19, kan man se kaias utforming i prinsipptegninger, i plan og snitt. Det er avsatt arrangement for Ro-Ro og tilrettelagt for en kaidybde på inntil 15m. Figur 8-18 Prinsippskisse, plan av kai (Kilde: Myklebust AS). 293

294 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 71 Figur 8-19 Prinsippskisse, snitt av kai (Kilde: Myklebust AS). 8.9 Strømningsforhold Rådgivende Biologer AS har utført en konsekvensvurdering for fagtema strømningsforhold. Arbeidet er utført i henhold til gjeldende veiledere og norske standarder for slike undersøkelser. Ved Bolgleira indre ble det registrert en liten overvekt av strøm i nordlige retninger, men strømmen var svak med høy andel av helt strømstille, og registrert strømretning må anses som tilfeldig. Det er vindforholdene som i stor grad vil bestemme strømretningen ved Bolgleira indre, og som dermed vil påvirke avdriften dersom en får et oljeutslipp i området. Ved Bolgleira ytre går strømmen mer stabilt, enten i østlige, eller vestlige retninger. Det er også betydelig mindre strømstille. Dette betyr at et eventuelt oljeutslipp fra et nytt kaiområde relativt raskt vil bli spredd og transportert med tidevannsstrømmene i sundet utenfor. Retningen på tidevannet vil i så fall være avgjørende for spredningen av utslippet, men vindretning vil trolig også spille inn. 294

295 72 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Figur 8-20 Bolgleira og sjøområdet rundt, med omriss av den planlagte utfyllingen (rød stiplet linje) (Kilde: Rådgivende Biologer AS). Figur 8-20 viser Bolgleira og sjøområdet rundt med omriss av den planlagte utfyllingen. Plassering av strømmålerne er merket av med røde stjerner. På kartet er det også tegnet inn "strømroser" som viser strømretningen/vanntransporten (relativ flux) på de to målestedene. Under folkemøtet som ble avholdt i februar 2010, ble det stilt spørsmål med hensyn til tiltakets konsekvenser for vannutskifting i Bolgleira. Rådgivende Biologer AS har gitt følgende svar på dette: "... Når det gjeld hovudopninga inn til Bolgleira, så er denne på det smalaste mellom Kruttholmen og "fastlandet" i vest. Hjørnet av den planlagde utfyllinga vil komme litt nord for Kruttholmen, og opninga mellom utfyllinga og "fastlandet" i sørvest vil vere større enn opninga mellom Kruttholmen og "fastlandet". Dermed vil det vere Kruttholmen, og ikkje utfyllinga, som er avgjerande for straumen og utskiftinga inn mot sjølve Bolgleira. Ut frå dette vil det ikkje vere noko endring av vassutskiftinga inne i Bolgleira som følgje av den planlagde utfyllinga. Det er eit smalt sund mellom Kruttholmen og Husøya ved inngangen til Bolgleira, men det er ikkje lagt opp til at sjølve passasjen mellom Kruttholmen og Husøya skal bli hindra ved utfyllinga. Djupna i dette sundet er svært liten, og det er meir eller mindre landfast på fjøre sjø. All straum og utskifting forbi her vil dermed vere avhengig av tidevatnet ved fløande og fjørande sjø, og det vil passere forbi uavhengig av ei eventuell utfylling utforbi (med mindre delar av sjølve sundet blir fylt igjen, men det står ikkje noko om det i planteikningane). Området på utsida av (nord for) Kruttholmen vil bli noko mindre utsett for bølgjeeksponering med vindar frå nord til nordaust, men dette vil truleg i liten grad 295

296 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 73 ha noko å seie for straumbiletet og utskiftinga. Ei innsnevring i området nord for Kruttholmen kan like gjerne føre til auka straumfart inn mot det smale sundet på grunn av ein flaskehalseffekt, som redusert fart på grunn av skjerming frå utfyllinga. Sidan det i hovudsak vil vere tidevatnet som passerer i dette smale sundet, er kanskje sjansen for det første (flaskehalseffekt) størst, i den grad det vil vere påviselege endringar i straumbiletet i området rundt Kruttholmen..." 8.10 Svell Mekvik Eiendom AS har engasjert SINTEF til å registrere svell i det fremtidige havnebassenget utenfor utfyllingsområdet. Analyser av registreringsmateriale viser at det er korte bølger, det vil si lokal vindsjø, som er dominerende i området. Registreringene gir ingen indikasjon på at langperiodiske bølger kan bli et problem, men SINTEF påpeker at det er en fordel om kaia orienteres slik at bølgene ikke kommer inn på siden av båtene. Målingene som ble foretatt viser hovedsakelig vind fra vest og sørvest. Dette innebærer at vinden tidvis kan komme inn på siden av båtene slik kaia er plassert på planforslaget, men dette anses ikke å gi store negative konsekvenser ettersom konklusjonen fra registreringsarbeidet er at en ikke kan se store problemer for foreslått kai med hensyn til lange, eller høye bølger (mer enn 0,5m maksbølge). (Det vises til rapport datert , og notat datert , tilsendt Mekvik Eiendom AS fra Anders Storler i SINTEF) Støy Innledning Det er foretatt beregninger av støy for dagens situasjon, alternativ 1 og alternativ 2. Det er vurdert støynivå for støyfølsomme eiendommer (boliger), friområde og gravplass. Støyvurderingene og beregningene erstatter disse tidligere utredningene: Støykonsekvenser for veialternativ 1, med trafikk til havn og industriområdet langs Husøyvegen omtalt i Konsekvensutredning med revisjonsdato Rapport "Husøya Næringspark AS. Ny vei på Husøya. Kristiansund kommune. Støyvurdering" datert Tidligere versjoner av dette dokumentet som omhandler støy Forskrifter og grenseverdier Støy på uteområder for boliger Retningslinjene T-1442/2012 "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" fra Miljøverndepartementet angir grenseverdier for støy på utearealer. Retningslinjene skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for 296

297 74 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Kriterier for sonedeling er angitt i figur Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db Figur 8-21 Kriterier for soneinndeling Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ingen særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over et år, som angitt i definisjonen av L den og L night i T Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jamfør definisjon i kapittel. 6 i T L 5AF er statistisk maksimalt støynivå som forekommer i 5 % av hendelsene. Grenseverdien gjelder ikke for en enkel hendelse, men for flere, minst 10 hendelser i løpet av nattperioden kl Grenseverdien for maksimalt støynivå utenfor soverom lar seg imidlertid vanskelig oppfylle når bygget står nært inntil en trafikkert vei. Man vil da gjennomføre tiltak på fasade slik at grenseverdier for innendørs støynivå overholdes. Retningslinjen er ment som grunnlag for kommuner ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Ved nybygg og eksisterende bygninger med støyfølsomt bruksformål nær tiltaksområdet som skal tiltaksutredes stilles det også krav til innendørs støynivå som følge av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) med tilhørende standard NS 8175 klasse C, se Figur 8-22 for grenseverdier. 297

298 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 75 Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24 h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) natt, kl Figur 8-22 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Støy på friområde og gravplass I T-1442 er det gitt anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder: Områdekategori Byparker, kirkegårder og friområder i tettbygd strøk Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted Anbefalt støygrense, ekvivalent støynivå Lden 55 db Lden 50 db Lden 40 db Anbefalt støygrense, maksimalnivå L5AF 70 db Motorsport: LAFmax 60 db Skytebaner: LAImax 60 db Driftsbegrensninger bør benyttes Motorsport: LAFmax 60 db Skytebaner: LAImax 60 db Driftsbegrensninger bør benyttes Figur 8-23 Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder. Støygrenser må i det enkelte tilfelle veies mot blant annet områdets verdi, bruk, kostnader ved avbøtende tiltak og den samfunnsverdi planlagt støykilde vil representere. Etter avklaring med Miljødirektoratet er det i dette prosjektet benyttet beregninger av L de (ekvivalente støynivået for dag-kveld) for friområde og gravplass, da støynivå på nattestid i denne type arealer er lite relevant og at disse arealene i hovedsak kun er benyttet på dag/kveld Beregninger av støy fra veitrafikk Underlag og metode Beregning av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy ved hjelp av støykartleggingsprogrammet Cadna/A versjon 4.3. I beregningene er det benyttet digitalt kartunderlag og trådmodell for nye vei, alternativ 1 datert

299 76 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Beregninger av støysonekart for området er utført i høyde 1,5 meter over terreng. Beregningene er gjort med 2 refleksjoner. Veitrafikk Trafikktallene benyttet i beregningene er gitt i Figur 8-24 og er hentet fra trafikkanalysenotat fra COWI datert , samt supplerende opplysninger i august/september Støy var et av temaene som ble utredet i tilleggsutredningen, som tok for seg to ulike veialternativ på Husøya. Det ble besluttet å gå videre med alternativ 1 i denne konsekvensutredningen. Alternativ 1 vil være å utbedre eksisterende vei, Husøyvegen for å takle trafikkøkning. Hastigheter er satt til 50 km/t da trafikkanalysen åpner for dette til alternativ 1. Vei ÅDT2012 Dagens ÅDT2024 Alt 1 %-Andel tunge kjøretøy dagens/alt1 Hastighet i km/t Dagens/alt1 Trafikk til/fra industri øst Trafikk til/fra industri vest Husøyvegen syd for kryss ved gravplass Husøyvegen nord for kryss ved gravplass fv. 267 Vadsteinsvikvegen / / / / / / / (etter brua) / / / 50 fv. 267 Vv vest for kryss / / 50 rv / / 70 Figur 8-24 Trafikktall benyttet i beregningene Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene. Imidlertid skal det relativt store feil i trafikkmengdene for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel gir en fordobling/halvering en endring på +/- 3 db på ekvivalent støynivå. For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, L den, er det nødvendig med tidsfordeling av trafikken. Det er brukt typisk tidsfordeling for riksveier. Trafikkfordelingen for alle veiene er hentet fra veilederen til T-1442, TA-2115 som gruppe 2 - typisk riksvei med 74 % trafikk på dagen, 15 % om kvelden og 10 % om natta. Det er tatt hensyn til veiens helningsgradient i støyberegningene. 299

300 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 77 En endring av skiltet hastighet fra 50 til 30 km/t vil redusere beregnet ekvivalent lydnivå med 0,7 db for veier med en tungtrafikkandel på rundt 25 %. Konsekvenser Støy på utearealer Det er foretatt beregninger av støy ved fasade og på uteområder for dagens situasjon og alternativ 1. Oversikt over variasjoner i støynivå L den, på fasader og på utearealer for støyutsatt bebyggelse er gitt i tegning X003 og X004 med støysonekart for henholdsvis dagens situasjon og alternativ 1. De små sirklene på støysonekartet viser høyeste støynivå, L den, i fasaden av alle etasjer. Bygninger som er støyfølsomme og relevante for tiltaket (enebolig eller fritidsbolig) er fargelagt grønt. En oversikt over høyeste beregnede lydnivå på fasade for ulike bygg er oppsummert i Figur Lden Lden Diff alt 1 - Adresse Gnr/Bnr dagens alt 1 dagens Bolgvegen / Bolgvegen / Bolgvegen / Bolgvegen / Kommentarer Bolgvegen / Tiltaksutredes Bolgvegen / Bolgvegen / Tiltaksutredes Bolgvegen / Tiltaksutredes Bolgvegen / Tiltaksutredes Brakker for b/a 138/ Brakker for b/a 138/ Husøyvegen / Tiltaksutredes Husøyvegen / Husøyvegen / Tiltaksutredes Husøyvegen / Tiltaksutredes Gamle Husøyvei 20 (Tidl. Husøyvegen 20) 138/ Gamle Husøyvei 24 (Tidl. Husøyvegen 24) 138/ Husøyvegen / Tiltaksutredes Husøyvegen / Tiltaksutredes Husøyvegen 44A 138/ Husøyvegen / Husøyvegen / Husøyvegen / Husøyvegen / Tiltaksutredes Husøyvegen / Tiltaksutredes Husøyvegen / Tiltaksutredes Husøyvegen / Husøyvegen / Husøyvegen / Gamle Husøyvei 14 (Tidl. Husøyvegen 14) 138/ Gamle Husøyvei /

301 78 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Adresse (Tidl. Husøyvegen 22) Gnr/Bnr Lden dagens Lden alt 1 Diff alt 1 - dagens Hytte 138/ / Kommentarer Hytte 138/62 138/ Ikke godkjent avløp, men tas med likevel. Sommerfjøsvollen 10 (Tidl. Vadsteinsvikv. 13) 138/ Mest bidrag fra Rv70. Sommerfjøsvollen 12 (Tidl. Vadsteinsvikv. 15) 138/ Mest bidrag fra Rv70. Vadsteinsvikvegen / Vadsteinsvikvegen / Sommerfjøsvollen 7 (Tidl. Vadsteinsvikv. 16) 138/ Mest bidrag fra Rv70. Sommerfjøsvollen 14 (Tidl. Vadsteinsvikv. 17) 138/ Mest bidrag fra Rv70. Sommerfjøsvollen 16 (Tidl. Vadsteinsvikv. 19) 138/ Tiltaksutredes Sommerfjøsvollen 8 (Tidl. Vadsteinsvikv. 23) 138/ Mest bidrag fra Rv70. Somerfjøsvollen 20 (Tidl. Vadsteinsvikv. 3) 138/ Mest bidrag fra Rv70. Sommerfjøsvollen 22 (Tidl. Vadsteinsvikv. 5) 138/ Mest bidrag fra Rv70. Sommerfjøsvollen 24 (Tidl. Vadsteinsvikv. 7) 138/ Mest bidrag fra Rv70. Figur 8-25 Oppsummering eiendommer med støyfølsomme bygg Som det kan avleses i fig. 8-25, ligger 21 boligeiendommer med støyfølsomme bygg i alternativ 1 over grenseverdien på L den = 55 db. Antall fritidsboliger vil være 0 for alternativ 1. Et antall av disse må utredes videre for støytiltak. I tillegg er det registrert brakker for bygg og anleggsvirksomhet på gnr/bnr 138/562. Disse brakkene er vurdert som ikke støyfølsomme. Ved å se på differansen mellom alternativ 1 og dagens situasjon vil alle boliger som ligger eller kommer i gul støysone få en økning av lydnivå på 2 db eller mer. Det er også vurdert maksimalt lydnivå om natten. Dette er funnet dimensjonerende for boliger med gnr/bnr 138/87 og 138/475 for alternativ 1. 8 boliger nærmest rv. 70 er beregnet å ligge over grenseverdien i T Disse ligger utenfor planområdet som vurderes her, men vil få en økning av lydnivå som følge av alle reguleringene på Husøya. I en senere fase må disse og ev. andre boliger langs rv. 70 vurderes i forhold til støytiltak. Det kan f.eks. lages en bestemmelse på at boliger som ligger/kommer i gul støysone og får en økning på 2-3 db eller mer fra dagens situasjon skal utredes videre for støytiltak, og boliger i rød støysone skal vurderes uansett. Det er også mulig å vurdere kostnadsbegrensninger for tiltak hvor man reduserer lydnivået for boliger noe, men ikke nødvendigvis helt under grenseverdien på L den > 55 db. Når det gjelder støytiltak for de ulike eiendommene er det i hovedsak vanskelig med områdeskjerm pga. adkomstveier og at en del av boligene ligger høyere i terrenget enn veien. Det er derfor lagt til grunn lokale støyskjermingstiltak for alle boligene som må utredes senere. For boliger i Vadsteinsvikveien nærmest krysset til rv. 70 kan det være mulig med områdeskjerm ved nylig bygget adkomstvei som må detaljvurderes i en senere fase. 301

302 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 79 Dagens situasjon, boligeiendommer / hytter / b+a-brakker Alternativ 1, boligeiendommer / hytter / b+a-brakker Med bidrag fra rv. 70 Uten bidrag fra rv / 0 / 0 21 / 0 / 2 2 / 0 / 0 13 / 0 / 2 Figur 8-26 Opptelling eiendommer med lydnivå over grenseverdi for gul støysone på tilhørende støyfølsom bygning Avbøtende tiltak De aller fleste av de støyutsatte boligeiendommene ligger for seg selv og så høyt over veien at vanlige skjermer langs veien ikke vil ha noen effekt. De må derfor ha lokale skjermer og eventuelt fasadetiltak. Dette er løsninger som krever tilpasning til hver enkelt eiendom og bolig, etter en vurdering sammen med eier. Eiendommene for vurdering er vist med et symbol "L" i tegning X004 for alternativ 1. Det må stilles krav til at støy må dokumenteres ved rammesøknader/etableringer av virksomhet innenfor planområdet. For eiendommene som skal tiltaksutredes må det sikres at innendørs lydnivå tilfredsstiller kravene gitt i Figur Hytteeiendommer har ikke krav til innendørs lydnivå bestemt av Miljøverndepartementet Støy fra industri og havn Støykildene i disse virksomhetene må antas da de ikke er fastlagt på dette planstadiet. Støy fra havnevirksomhetene vil være mobil kran, trucker og lastebiler. Det vil også være håndtering av containere. De nevnte kildene er standard utrustning som vi har gode kildedata for. Tidspunkt og varighet for bruk av kildene fra havna vil erfaringsmessig variere sterkt fra dag til dag, endog over måneden og året. En del av virksomheten er knyttet til lasting og lossing av båter mens de ligger til kai. Allmenn håndtering av gods og containere på havna, samt henting/bringing, skjer mer uavhengig av dette og "hele tiden". Uansett så har vi måttet anta at alt kan skje på alle tider av døgnet, og vi har gjort vurderinger av hvor stor prosent av tiden over året hver av kildene gjennomsnittlig er i aktivitet. Støy fra båtene når de seiler er ikke tatt med, da dette ikke kommer inn under støyretningslinjene. Støykildene i industrivirksomhetene vil være langt mer usikre. For å vurdere støy fra industrivirksomheter har vi derfor beregnet støy fra vanlig forekommende utstyr og kjøretøy med støynivå som er representative og ofte dominerende, slik som hjullastere og lastebiler. (Hjullastere har et støynivå som også er nokså likt annet støyende industrielt utstyr). Støyberegningene er utført med følgende kilder/-typer: 302

303 80 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Mobil heisekran Stor truck Liten truck Hjullastere/kilder med tilsvarende støynivå (3 stk) Lastebiler Håndtering av container Støt i container ved lasting En har beregnet med kildene i bruk i deler av både dag, natt og kveld. Resultater Vi har beregnet antatt årsutjamnet støy (L den) og hendelser for maksimalnivå (L 5AF), samlet for industri og havnen. Det må forventes at det vil være høye impulslydnivå fra virksomhetene, slik at det blir de strengeste grenseverdiene i T-1442 som må bli gjort gjeldende. Dvs. for gul sone L den=50 db, alternativt L night=45 eller L 5AF=60, og rød sone L den=60 db, alternativt L night=55 eller L 5AF=80. Resultatene er presentert som støysonekart med gule og røde soner iht rundskriv T Ut fra ovenstående forutsetninger vil resultatene i seg selv bli usikre, men de er et reelt utgangspunkt for å kunne vurdere om det kan oppstå støyproblemer eller ikke. Uansett vil alle som etablerer seg bli pålagt etter reguleringsbestemmelsene å dokumentere ved rammesøknaden at de ikke vil overskride støyretningslinjene. Støysonekartet for årsutjamnet støynivå, L den, viser at en med ovenstående forutsetninger ikke vil få boliger/fritidsboliger med støynivå over 50 dba. De andre sonekartene for nattnivå L night (over 45 dba) og maksimalnivå L 5AF (over 60 dba) viser heller ingen overskridelser. Marginene er relativt gode (ca.10 dba). Men med andre forutsetninger er det fullt mulig at det kan komme støyende virksomheter som overskrider de nevnte grenseverdiene. Avbøtende tiltak Det er ikke vist til støytiltak for boliger/fritidsbebyggelse mht industri eller havnevirksomhetene i denne rapporten. Eneste "tiltak" vil være at en ved etablering av alle nye virksomheter setter krav om at det skal foreligge støyutredninger av planlagt virksomhet som dokumenterer fremtidig støynivå og eventuelt at det vil bli satt krav til tiltak ved kildene slik at områdene omkring ikke får for høyt støynivå. 303

304 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Fiskeressurser I forbindelse med oppstart av planarbeidet uttalte Fiskeridirektoratet at de ikke har innvendinger til planene, så fremt tiltaket ikke vil bli til hinder for havbruk og annen fiskerivirksomhet. Det er ikke registrert oppdrettsnæring i nærheten, og det foregår ikke kommersielt fiske innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Utfyllingen og båttrafikken som genereres av planlagt kaianlegg vil ikke medføre direkte konsekvenser for fiskerinæringen Næringsliv og sysselsetting Etablering av ei god havn, dypvannskai og industri-/næringsområde forventes å ha positiv virkning for næringslivet, i form av arbeidsplasser på stedet, samt positive ringvirkninger for det øvrige næringslivet som kan benytte seg av kai og andre ressurser fra industriområdet. Iht foreløpige sonderinger av interessenter for næringsetablering samt bemanning av havna vil en anslå at antall ansatte vil bli ca 45 fra næringsvirksomheten og ca 5 på havna, i alt ca 50. Indirekte virkning i antall ansatte på selve Husøya blir ren antakelse, men en sekundæreffekt på 1/3 av de direkte ansatte er et trolig antall, altså ca 15. Direkte og indirekte ansatte kan altså være ca 60. I omsetning vil en kunne anta at hver ansatt i disse bransjer vil som et minstemål omsette for kr hver. I så fall vil dette representere en direkte og indirekte omsetning i størrelsesorden mill. kr. Om virksomhetene blir relatert til offshore eller annen høyteknologiske bransjer kan dette bli langt høyere. Etableringene vil ikke direkte konkurrere med andre virksomheter i området. Det er sannsynlig at etableringene vil kunne medføre etterspørsel etter boliger i Bolgaområdet Samfunnssikkerhet Det er utarbeidet to Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) i forbindelse med planarbeidet. En for opprinnelig planforslag, datert og en for utvidelse/omlegging av Husøyvegen, datert Disse følger som egne vedlegg. De er utført som en grovanalyse basert på blant annet systematikk som er beskrevet i veiledere utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Analysene fokuserer på sannsynlighet for og konsekvenser av uforutsette hendelser. Sårbare objekter i influensområdet er Fugløya med en regionalt viktig sjøfuglkoloni, Kruttholmen og Bolgleira med badeområder og bløtbunnsområder, 304

305 82 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA og Bolgvågen med raste- og overvintringsplass for sjøfugl. I tillegg vil sårbarhet ha tilknytning til bygninger samt personer i influensområdet Uønskede hendelser, opprinnelig planforslag (ROS 2009) Mulige uønskede hendelser omtales kort i det følgende: Flom/oversvømmelse: En oversvømmelse vil kunne medføre materielle skader, midlertidig driftsstans, og ukontrollert avrenning av forurensende forbindelser til sjøen. Dette vil kunne skje i anleggsfasen, men spesielt ved lagring av kjemikalier, avfall etc. i driftsfasen. Fremtidig klimaendringer vil kunne påvirke vannstanden ved en hyppigere og mer alvorlig stormflosituasjon. Bjerknessenteret (2009) har beregnet nivå på 100 års stormflo relativt til NN 1954 for Kristiansund på 214 cm ( cm). Effekten av bølgehøyder er ikke inkludert i tallet. Det anbefales å dimensjonere for en 200- års-flom. Området ligger i dag på kote 2-3. En bør vurdere behov for heving av terrenget som skal bebygges, samt hvor funksjoner som kan medføre avrenning til sjøen skal plasseres. Ras: For planområdet anses fare for ras å være knyttet til erosjon av kaifront som følge av påkjenninger ved fremtidige endring i vannstand, samt kraftigere og hyppigere bølgepåvirkning. Risiko kan avbøtes ved bygningsmessige konstruksjoner. Forurenset grunn: En er ikke kjent med at det er registrert noe som tyder på grunnforurensning, men ved bygging eller andre terrenginngrep i planområdet vil kap.2 i forurensningsforskriften, "Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider", gjelde. Dette innebærer at det i forbindelse med byggesøknadsprosessen vurderes om det er grunn til å tro at tomten hvor det skal skje terrenginngrep kan være forurenset. I så fall vil det foretas målinger, og eventuelle tiltak for å unngå spredning til sjø vil iverksettes. Fremtidige aktiviteter på området vil kunne føre til utslipp som kan forurense grunnen. Dette er imidlertid forhold som vil inngå i utslippstillatelser, hvor det vil kreves risikovurdering av den enkelte virksomhet, og settes krav til håndtering av forurensede stoffer. Konsekvensene er primært knyttet til spredning til sjøen, og er av en slik karakter at risiko enkelt kan avbøtes. Spredning av forurensende sedimenter: Utbyggingen vil medføre inngrep i sedimenter i sjøen, noe som kan antas å kreve søknad til Fylkesmannen etter kap. 22 i forurensningsforskriften, "Mudring og 305

306 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 83 dumping i sjø og vassdrag". Søknaden vil regulere tiltak som skal forhindre uakseptable konsekvenser i anleggsfasen. Spredning kan også skje ved oppvirvling av sedimenter under skipsanløp. Basert på analyser av sedimentene anses dette å utgjøre en neglisjerbar risiko hvis spredningsproblematikken i anleggsfasen blir endelig avklart gjennom tillatelse fra Fylkesmannen. Basert på disse undersøkelsene anses risiko forbundet med spredning som lav. Kjemikalieutslipp: Spill på land kan medføre forurensninger av grunnen, som igjen kan forurense sjøen, men også direkte overflateavrenning til sjøen kan forekomme. Risiko og avbøtende tiltak vil være avhengig av type virksomhet, og må vurderes nærmere i forbindelse med ulike søknader. Risiko forbundet med lasting og lossing vil være avhengig av hva slags stoffer som håndteres, og det bør være spesiell oppmerksomhet knyttet til mulig utslipp av olje. Lokalt beredskapsutstyr på bedriftsområdet vil kunne avbøte risiko ved utslipp til sjø. Skipsforlis: Skipsuhell som medfører utslipp av olje i influensområdet vil kunne medføre betydelig skadevirkninger på fauna og friluftsområder. Et slikt uhell er ansett å ha de største skadevirkningene. Konsekvensene antas å være av størst betydning for fuglelivet rundt Fugløya. Det er betydelig skipsaktivitet av tilsvarende type i regionen, og det har ikke forekommet alvorlige ulykker. Sannsynligheten for skipsuhell er derfor ansett som liten, men det anbefales at det vurderes et lokalt beredskapsopplegg som reduserer responstiden ved et oljeutslipp. Luftforurensning: Luftforurensning kan skyldes utslipp av støv og eksos fra bil- og båttrafikk, men også fra virksomheter som håndterer stoffer som kan forårsake luktproblemer for naboer. Basert på fremtidig anslått trafikkøkning, og tiltakets skjermede beliggenhet i forhold til boligbebyggelse, er risiko knyttet til luftforurensning som følge av tiltaket, vurdert som lav, og primært aktuelt for driftsfasen. Tema luftkvalitet er også omtalt i kapitel Støy: Risiko og problematikk i forhold til støy er utredet tidligere i dokumentet. Det antas at det er lite sannsynlig at det vil oppstå hendelser som innebærer uforutsette 306

307 84 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA støyproblemer. Det forutsettes at gjeldende rundskriv og forskrifter overholdes. Jfr bl.a rundskriv T Trafikkulykker: Utbyggingen vil bety en viss trafikkøkning i området, blant annet av tyngre kjøretøy. Det er usikkert hvor stor økningen vil bli, men økt trafikk medfører økt sannsynligheten for trafikkulykker. I planen er det lagt vekt på risikoreduserende tiltak med etablering av fortau og gang- og sykkelveier, samt sikring av tilstrekkelige siktsoner ved atkomster og kryss etc. Planlagte tiltak kan således antas å gi en betydelig kompensasjon for økt risiko etter utbygging. Sprengningsuhell: Det vil foregå et betydelig sprengningsarbeid i anleggsperioden, og uhell kan forekomme. Det er stor avstand til nabobebyggelse, og eventuelle uhell anses ikke å medføre fare. Risiko vil derfor bare være knyttet til personer som kan oppholde seg innenfor en nærmere definert sone. Risiko vil kunne avbøtes med enkle varslingstiltak. Brann og eksplosjon: Brannrisiko vil være forbundet med eventuell spredning av giftige forbindelser ved brann i avfallslagre eller lagring av brennbare stoffer. Hvis det skal etableres virksomhet som utgjør en spesiell brann- og eksplosjonsfare er det forutsatt at de nødvendige godkjenninger fra myndighetene innhentes. Risiko knyttet til brann er dessuten forbundet med fremkommelighet for brannutrykning, samt slukkevannskapasitet. Tilgjengelighet er avhengig av veisystemets generelle standard, og alternativ adkomst dersom normal atkomst til området ikke kan benyttes. Risiko kan blant annet påvirkes av vintervedlikehold og trafikkulykker. Det er forutsatt at tilstrekkelig slukkevannskapasitet blir ivaretatt i planleggingen, samt at utbyggingen ikke medfører økt utrykningstid for brannvesen og ambulanse. Flytrafikk: Husøya ligger godt under gjeldende restriksjonsplan for Kristiansund Lufthavn, Kvernberget. Gjeldene frihøyder for flyvninger er 100m og 90m mht instrumenter. Høydene er uproblematiske mht bygg og installasjoner. Det anbefales likevel av Avinor at belysning på stedet ikke rettes oppover, med ned mot bakkenivå. 307

308 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 85 Tabell 8-9 Uønskede hendelser, opprinnelig planforslag Flom/ oversvømmelse Klimaendringer, stormflo, ekstremvær, bølger Ras/skred Erosjon pga. klimaendringer, bølgepåkjenning er Virksomhetsrisiko Forurenset grunn, spredning Forurensede sedimenter, spredning Kjemikalieutslipp a. Eksisterende forurensing, nedgravd avfall, forurensende virksomhet b. Forurensning i driftsfasen. a. Utfylling anleggsfasen b. Skipsanløp a. Spill/lekkasjer på land b. Utslipp ifm. lasting/lossing av skip Skipsuhell Grunnstøting, forlis Luftforurensning 7 a. Biltrafikk b. Skipstrafikk c. Virksomheter som generer lukt Støy a. Biltrafikk b. Båttrafikk c. Støy i anleggsfasen Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Naturrisiko Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/ kommentarer Oversvømmelse av deler av området med bygninger En viss fare Sannsynlig Heving av terreng. Erosjon En viss fare Mindre sannsynlig Bygningsmessige tiltak. Utlekking til sjø En viss fare Lite sannsynlig a. Vurderes nærmere iht kap. 2 i forurensningsforskriften. b. Reguleres i utslippstillatelser. Spredning til omgivelsene, badeplasser, følsom biotop Ufarlig Mindre sannsynlig Sedimenter lite forurenset Skade på miljø En viss fare Sannsynlig Avhengig av mengde/værforhold etc. Risiko reduseres ved utslippstillatelser, spesielle risikoanalyser for aktuell virksomhet, beredskap. Skade på miljø, fugler Ubehag, helseskade Ubehag Farlig Mindre sannsynlig Avhengig av type utslipp, olje. Risiko reduseres ved beredskap med lav responstid. a/b. Ufarlig a/b. Ufarlig c. En viss fare a./b. Mindre sannsynlig a/b. Mindre sannsynlig c. Lite sannsynlig a./b. Området ikke belastet fra tidligere, trafikkøkning lav og vil neppe overskride helsekrav. c. Risiko avhengig av type virksomhet a./b Fremtidig trafikk noe usikker. c. Lite sannsynlig at det vil forekomme uforutsett 7 Tema luftforurensning er også omtalt i kapittel og

309 86 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA anleggsstøy Trafikkulykker Sprengningsuhell Brann/eksplosjon Påkjørsel, myke trafikanter Ukontrollert sprengning med spredning av stein a. Brann i avfallslager b. Brann/ eksplosjon i lager brannfarlig væske Dødsfall/personsk ade. Skade på personer i omgivelsene. a. Personskade b. Avhengig av virksomhet Farlig Lite sannsynlig God trafikkplanlegging, sykkelstier, fortau etc. Ikke skoler/barnehager som blir berørt. Kritisk Lite sannsynlig Stor avstand til nærmeste nabo. Gjelder spesielt for personer som ferdes i nærområdet. a. Kritisk b. Avhengig av virksomhet a. Lite sannsynlig b. Avhengig av virksomhet Forutsetter nødvendige tillatelser fra myndigheter. God fremkommelighet for brannutrykning. Tilstrekkelig brannvannskapasitet. God beredskap Konklusjon: Resultatene fra risikoanalysen har videre blitt plassert i en risikomatrise, se Tabell Rødt felt indikerer risiko som i utgangspunktet er uakseptabel. Tiltak bør iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Tabell 8-10 Risikomatrise for opprinnelig planforslag Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlig 7.1.1, Mindre sannsynlig 7.2.2, 7.2.5, a/b Lite sannsynlig 7.2.1, 7.2.6b 7.2.8, 7.2.9a

310 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 87 Lav risiko Middels risiko Høy risiko Resultatet av ROS-analysen viser at det bare er identifisert 1 hendelse, Skipsforlis, som representerer en høy risiko (rødt felt). Analysen viser videre at det spesielt bør sees nærmere på fare knyttet til oversvømmelse/høyvannstand (7.1.1), kjemikalieutslipp (7.2.3) og trafikkulykker (7.2.7). Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk gjelder uansett hva ROS-analysen viser. Dette er bl.a aktuelt for grunnforurensning, støy, luftforurensning Uønskede hendelser, utvidelse/omlegging av Husøyvegen (ROS 2011) Mulige uønskede hendelser omtales kort i det følgende: Tabell 8-11 Uønskede hendelse for omlegging/utvidelse av Husøyvegen Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvens -grad Naturrisiko Flom/ oversvømmelse Klimaendring er, stormflo, ekstremvær, bølger Ras/skred Erosjon pga. klimaendring er, bølgepåkjenninger Virksomhetsrisiko Forurenset grunn, spredning Forurensede sedimenter, spredning a. Eksisterende forurensing, nedgravd avfall, forurensende virksomhet b. Forurensning i driftsfasen. a. Utfylling anleggsfasen b. Skipsanløp Sannsynlighetsgrad Oversvømmelse av deler av området med bygninger Mulige tiltak/ kommentarer En viss fare Sannsynlig Heving av terreng. Faresone for flom i plankartet med tilhørende reguleringsbestem melse. Erosjon En viss fare Mindre sannsynlig Utlekking til sjø Spredning til omgivelsene, badeplasser, følsom biotop En viss fare Ufarlig Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Bygnings- og anleggsmessige tiltak. a. Vurderes nærmere i hht kap. 2 i forurensningsforskriften. b. Reguleres i utslippstillatelser. Sedimenter lite forurenset 310

311 88 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Kjemikalieutslipp Luftforurensning 7 a. Spill/ lekkasjer på land a. Biltrafikk b. Virksomheter som generer lukt Støy a. Biltrafikk b. Støy i anleggsfasen Trafikkulykker Sprengnings-uhell Brann/ eksplosjon Påkjørsel, myke trafikkanter Ukontrollert sprengning med spredning av stein a. Brann i avfallslager b. Brann/ eksplosjon i lager brannfarlig væske Skade på miljø Ubehag, helseskade Ubehag Dødsfall/ personskad e. Skade på personer i omgivelsen e. a. Personskad e b. Avhengig av virksomhet En viss fare a/b. Ufarlig a/b. Ufarlig Farlig Kritisk a. Kritisk b. Avhengig av virksomhe t Sannsynlig a./b. Mindre sannsynlig a/b. Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Lite sannsynlig a. Lite sannsynlig b. Avhengig av virksomhet Avhengig av mengde/værforhold etc. Risiko reduseres ved utslippstillatelser, spesielle risikoanalyser for aktuell virksomhet, beredskap. a.trafikkmengde vil øke, men det vurderes dit hen at utslipp fra biltrafikk neppe vil overskride helsekrav (ÅDT mindre enn 8000). b. Risiko reduseres ved utslippstillatelser, spesielle risikoanalyser for aktuell virksomhet, beredskap. a./b Fremtidig trafikk noe usikker. God trafikkplanlegging, fortau etc. Ikke skoler/barnehager som blir berørt. Stor avstand til nærmeste nabo. Gjelder spesielt for personer som ferdes i nærområdet. Forutsetter nødvendige tillatelser fra myndigheter. God fremkommelighet for brannutrykning. Tilstrekkelig brannvannskapasitet. God beredskap Konklusjon: Resultatene fra risikoanalysen har videre blitt plassert i en risikomatrise, se Tabell Rødt felt indikerer risiko som i utgangspunktet er uakseptabel. Tiltak bør iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. 311

312 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 89 Tabell 8-12 Risikomatrise for utvidelse/omlegging av Husøyvegen. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig 7.1.1, Mindre sannsynlig 7.2.2, 7.2.4, a Lite sannsynlig 7.2.1, 7.2.5b 7.2.7, 7.2.8a Lav risiko Middels risiko Høy risiko Resultatet av ROS-analysen viser at det ingen hendelser som representerer en høy risiko (rødt felt). Analysen viser videre at det bør vies oppmerksomhet om fare knyttet til oversvømmelse/høy vannstand (7.1.1), kjemikalieutslipp (7.2.3) og trafikkulykker (7.2.6). Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk gjelder uansett hva ROS-analysen viser. Dette er bl.a aktuelt for grunnforurensning og støy Annen arealbruk Området for den planlagte utfyllingen er i dag sjø, og grenser mot eksisterende industriområde som er avsatt til dette formålet i gjeldende kommuneplan, og regulert til industri/base i reguleringsplanen "Del av Bolgaområdet". Tiltaket vil ligge inntil et område som allerede er tatt i bruk til industriformål og masseuttak. Det vil kunne redusere tilliggende landområders egnethet for boligbygging, fritidsboligutbygging og formål knyttet til friluftsaktiviteter. Pga mulige konflikter mht trafikksikkerhet, støy og nære friområder bør det ikke bygges flere boliger på Husøya og langs atkomstveien til Rv70. Det vil for øvrig være gunstig med flere boliger andre steder i Bolgaområdet mht nærhet til næringsområdet og nye arbeidsplasser. 312

313 90 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Tiltaket kan på lengre sikt medføre behov for å utvide områdene til kai/havn og/eller industri. Tiltak: Det tillates ikke mer boligbebyggelse på Husøya og langs atkomstveien dit Konsekvens for eiendommer De berørte eiendommene kan deles i to kategorier; arealer som blir regulert til byggeområder/industri og de som bli berørt av vegutvidelse. Førstnevnte må betraktes som en positiv konsekvens for eiendommenes attraktivitet. De fleste som får redusert sine eiendommer grunnet veiutvidelse synes det er negativt, men samtidig vil etablering av planlagt gang- og sykkelvei samt fortau gi en positiv gevinst i form av økt trafikksikkerhet for gående og syklende. Følgende eiendommer får grunn omdisponert: Gnr 138, bnr 55. Får ca 2770 m² omdisponert til offentlig veigrunn. Gnr 138, bnr 560. Får ca 20 daa med industriområder, hvorav IL3 på 18,1 daa som et nytt område. Veien forbi dagens industriområde blir flyttet lenger vekk fra tankanleggene som ligger svært nære dagens vei. Eiendommen blir berørt av nytt veiareal og område for avløpsspumpestasjon på til sammen ca 1,5 daa. Gnr 138, bnr 559. Får ca 65 m² omdisponert til offentlig veigrunn (annen veigrunn grøntareal). Gnr 138, bnr 561. Får ca 240 m² omdisponert til offentlig veigrunn (annen veigrunn grøntareal). Gnr 138, bnr 562. Får justeringer ved ny veg. Ca 220 m² blir veiskjæring i vest. Gnr 138, bnr 523. Dagens veggrunn i svingen ved krysset med veien til Middelneset blir fortsatt delvis veigrunn men i hovedsak del av industriområde som blir tillagt det som er regulert i reguleringsplanen for Bolgaområdet. Ca 345 m² blir industriområde og 185 m² blir veiformål. 313

314 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 91 Gnr 138, bnr 30. Eiendom som går på begge sider av dagens og ny Husøyvegen. Blir berørt av veiomlegging og at to mindre områder blir tillagt industriområder til de som er regulert i reguleringsplanen for Bolgaområdet. ca 4,2 daa blir industriområde, ca 7,5 daa blir veigrunn og omtrent 100 m² går med til tomt for avløpspumpestasjon. Gnr 138, bnr 475. Planforslaget innebærer en utvidelse av dagens veigrunn, jf plankart. På den sørøstlige siden av Husøyvegen blir ca 360 m² berørt av fylling for ny vei (annen veigrunn grøntareal). Mye av det er veigrunn(skråning) også i dag. Det er i planforslaget forutsatt oppføring av støttemur ved veien, for å redusere utfylling og arealbeslag for denne eiendommens naustområde. Mest alvorlig er at breddeutvidelsen berører sterkt et naust på sjøsiden. Det naturlige her vil være å flytte dette innenfor samme grunnareal, slik at disse anleggene kan opprettholdes for eieren. Gnr 138, bnr 541. Parsell på ca 1,1 daa mellom bolig og naust på gnr 148 bnr 475 er privat eiendom og reguleres til offentlig veigrunn (del av parsellen er veigrunn i dag og også regulert til offentlig vei i gjeldende plan). Gnr 138, bnr 72. Dette er tilleggsparseller knyttet til eiendommen omtalt ovenfor. Ca 29 m² blir berørt av veitraséen. Dette er privat kaiområde som kan bestå selv om arealet blir noe redusert. Gnr 138, bnr 87. Ca 55 m² på samme side som huset blir berørt av annen veigrunn grøntareal. Dette er i noen grad også veigrunn i dag. På motsatt side av Husøyvegen blir omtrent 206 m² av dagens naustområde berørt av annen veigrunn grøntareal. Mye av dette arealet er veigrunn(skråning) også i dag. Mest alvorlig er at breddeutvidelsen berører sterkt et naust på sjøsiden. Det naturlige her vil være å flytte dette sørvestover innenfor samme grunnareal, slik at disse anleggene kan opprettholdes også for denne eieren. Gnr 138, bnr 16. Ca 310 m² på samme side som huset og nord for gnr 138, bnr 548 blir offisiell offentlig veigrunn. Her er en tørrmur som nok må flyttes noe (ca 0,5 m) inn. På 314

315 92 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA samme siden men syd for gnr 138, bnr 548 blir ca 440 m² offisiell offentlig veigrunn. Dette er i dag delvis veifylling og åkermark. Man har valgt å beholde gjeldende adkomster til Husøyvegen 52 og 56, samt Husøyvegen 44A mfl. Disse er vist i plankartet som privat vei, angitt som KV3 og KV4. I gjeldende plan er disse også regulert til privat vei. På motsatt side av Husøyvegen i området avsatt til friluftsformål, blir ca 490m² veigrunn. Mye av det er også veigrunn(skråning/fjellskjæring) også i dag. Gnr 138, bnr 548. Ca 95 m² på samme side som huset blir offisiell offentlig veigrunn. Dette er i dag grøft/plenarealer. Gnr 138, bnr 2. Ca 120 m² blir berørt av offentlig veigrunn. Dette er i dag grøft, og fyllingsside langs vegen fra fastlandet til Husøya. Gnr 138, bnr 319. Ca 2 m² blir berørt av offentlig veigrunn. Dette er i dag veiareal og fjellskjæring Luftforurensning Det er registrert ulemper knyttet til lukt i tilknytning til planområdet. Molab har gjennomført luktrisikovurdering herunder også og luktmålinger ved Franzefoss Gjenvinning på Husøya. Resultatene er gjengitt i en rapport datert Luktmålingene viser blant annet tilfeller med konsentrasjoner av Benzen på opptil 16 μg/m³, hvilket er over årsgrenseverdien angitt i forurensningsforskriftens 7-6, som er på 5 μg/m³. Miljødirektoratet konkluderer i brev til Franzefoss at: "Det er knyttet usikkerhet til hvilke kilder som bidrar til lukt på Husøya, og om det er andre kilder enn Franzefoss gjenvinning som bidrar til lukt. Miljødirektoratet og Fylkesmannen vil derfor jobbe videre med å innhente opplysninger om hvilke kilder som bidrar til lukt i området." I Retninglinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520/2012), skilles det mellom etablering av: ny luftfølsom bebyggelse. Dvs. områdets egnethet for ny luftfølsom bebyggelse. og ny luftforurensende virksomhet. 315

316 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 93 Reguleringsplanen legger opp til industri, kai, to pumpestasjoner og flytting av to naust. Således legges det ikke opp til virksomhet som er luftfølsom jfr. definisjoner i T-1520/2012. Planen vil medføre en trafikkøkning på veier i planområdet og planens influensområde. Vei ÅDT 2012 ÅDT 2024 Husøyvegen Fv.267 Vadsteinsvikvegen Rv Trafikkmengden vurderes likevel som liten (under 8000 ÅDT), og da planområdet er beliggende i et spredt bebygd område, vurderes det at luftforurensningen ikke vil få en vesentlig økning som følge av veitrafikk (T-1520/2012). Det er ikke kjent om det vil etableres virksomheter på området som kan medføre sjenerende luktutslipp til omgivelsene. Ved eventuell etablering av forurensende virksomhet må bedrifter innhente tillatelse etter forurensningsloven fra Miljødirektoratet. 316

317 94 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 9 Oversikt over konsekvenser og avbøtende tiltak Tema Konsekvenser Avbøtende tiltak Naturmiljø Bortsprenging av Benytt tildekkede og reduserte skjær. ladninger ved sprenging. Muligheter for søl. Sedimentering av finpartikler i Bolgleira. Lokal beredskap mot forurensning, særlig oljesøl. Sikring mot forurensing i anleggsfase, f.eks siltgardin for å hindre spredning av sedimenter og finpartikler. Forstyrrelse av fuglelivet på Fugleøya Unngå forstyrrende virksomhet og utbygginger under hekkesesongen. Landskapsbilde Utfylling i sjø. Begrense byggehøyde i områdene. Bevare åskam. Friluftsliv Nærføring til Kruttholmen og Bolgleira. Lokal beredskap mot forurensning. Kulturmiljø og kulturminner Teknisk infrastruktur Veitrafikk Total endring av omgivelsene til eksisterende kulturminner. 2 automatisk fredede kulturminner er frigitt og kan fjernes. Ikke tilstrekkelig utbygd. Mer trafikk og større andel tungtrafikk. Meldeplikt hvis funn. Storsteinen må undersøkes av arkeologer før tiltak iverksettes. Må oppgraderes. Sikre gående og syklendes ferdsel fra rv. 70 og ned til Husøya. Kryss fv. 267xHusøyvegen vurderes mht svingradier. 317

318 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 95 Sjøtrafikk Må tilrettelegges. Bortsprenging av skjær. Sjømerking. Strømningsforhold Ingen. Ingen. Svell Støy Ingen indikasjoner på at svell kan bli et problem. Øker langs atkomstvei til Husøya. Fiskeressurser Ingen. Ingen. Orientere kaia slik at bølger ikke kommer inn på siden av båtene. Lokale støytiltak før områdene tas i bruk. Næringsliv/ sysselsetting Samfunnssikkerhet Annen arealbruk Eiendommer Styrker næringslivet generelt. Nye arbeidsplasser. Muligheter for store konsekvenser, men ikke særlig sannsynlig. Stormflo Ingen direkte arealkonflikt. Ikke ønskelig med mer boliger inntil området eller atkomstveien. Ny veitrasé vil legge beslag på areal tilknyttet boligeiendommer, naustområder og friluftsområde. Store deler av disse areal er veiskråninger (fylling/skjæring) også i dag. Ingen. Forebyggende tiltak mht forurensning. Høy lokal beredskap i fall oljesøl. Lagt inn hensynssone i plankart med tilhørende bestemmelse. Ikke tillate mer boligbebyggelse på Husøya eller langs atkomstveien dit. Flytting av naust. Etablering av støttemur langs Husøyvegen for å redusere fyllingsarealet, slik at større deler av dagens naustområder kan bli bevart. Istandsette og revegetere berørte sideareal med mest mulig bruk av stedlige vekstmasser. 318

319 96 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Vedlegg Vedlegg 1 Plankart 1:1000 Tegning 1 av 2, datert , revisjon Vedlegg 2 Plankart 1:1000 Tegning 2 av 2, datert , revisjon Vedlegg 3 Reguleringsbestemmelser, datert , revisjon Vedlegg 4 ROS-analyse, datert Vedlegg 5 ROS-analyse tilleggsområder, datert , revisjon Vedlegg 6 Støysonekart veitrafikk dagens situasjon, datert Vedlegg 7 Støysonekart veitrafikk planforslag, datert Vedlegg 8 Støysonekart industristøy, datert Vedlegg 9 Illustrasjonsplan, datert , revisjon Vedlegg 10 Fotomontasje før, datert Vedlegg 11 Fotomontasje etter, datert Vedlegg 12 Perspektivskisse, datert Vedlegg 13 Rapport fra Rådgivende Biologer AS, datert Vedlegg 14 Veitegninger, revidert april 2015 Vedlegg 15 Varsling av oppstart og innkomne merknader (ved offentlig ettersyn 2010 og ved varsel om utvidelse av planområde) med forslagsstillers kommentarer Vedlegg 16 VA-tegninger, revidert april 2015 Vedlegg 17 Notat om mink og sjøfugl Vedlegg 18 Tilleggsutredning, datert , revisjon Vedlegg 19 Høring av planen aug.-sept. 2014, annonse og brev, adresselister Vedlegg 20 Merknader fra høringsperiode i 2014 og uttalelser mottatt i 2016 Vedlegg 21 Forslagstillers behandling av merknader fra høringsperiode i 2014 og 2016 Vedlegg 22 Løyve til inngrep i automatisk freda kulturminne, brev fra Møre og Romsdal fylkeskommune, datert

320 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA 97 Kilder COWI, 2009: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for dypvannskai på Husøya i Kristiansund kommune. COWI, 2013: Trafikkutredning, Fagnotat. COWI, 2014: Vurdering VA-anlegg med pumpestasjoner. Notat COWI, 2014: Tilleggsutredning til Reguleringsplan med konsekvensutredning for industriområde og dypvannskai på Husøya. COWI, 2016: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for utvidelse av reguleringsplan for dypvannskai på Husøya i Kristiansund kommune. Gaarder, G, 2003: Biologisk mangfold i Frei kommune, Miljøfaglig Utredning Rapport 2003:17. Johnsen G.H. og Eilertsen M., 2008: Miljøvurdering av Bolgvågen, Kristiansund kommune. Oterhals O. og Hervik A. Oktober, 2006: Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten i Kristiansundsregionen. Møreforskning Molde AS. Kristiansund kommune, 2011: Kommuneplanens arealdel Kristiansund kommune, 2005: Reguleringsplan for del av Bolgaområdet. Miljødirektoratet, 2012: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442). Miljødirektoratet, 2012: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Molab, 2014: Luftrisikovurdering Franzefoss Kristiansund. Rapport KR Rådgivende biologer AS, 2009: Konsekvenser for dyre og fugleliv, marinbiologi og strømningsforhold ved ny dypvannskai på Husøya industriområde i Kristiansund kommune. Statens vegvesen, 1985: Håndbok 127. Kapasitet i kryss. Statens vegvesen, 1989: Håndbok V713. Trafikkberegninger. Statens vegvesen, 2013: Håndbok N100.Veg- og gateutforming. Stølen, A. Moen, G Viltet i Frei, Frei kommune Kristiansund kommunes hjemmeside: 320

321 Arkiv: R-265 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Marita K. Spånberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet 16/ Bystyret 16/ R-265 INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA, DETALJREGULERING 2. GANGS BEHANDLING OG SLUTTBEHANDLING Vedlegg: Planbeskrivelse med konsekvensutredning, rev Plankart, tegning 1 av 2, rev (vedlegg 1) Plankart, tegning 2 av 2, rev (vedlegg 2) Reguleringsbestemmelser, rev (vedlegg 3) ROS-analyse, tilleggsområder, rev (vedlegg 5) Støysonekart veitrafikk dagens situasjon, datert (vedlegg 6) Støysonekart veitrafikk planforslag, datert (vedlegg 7) Støysonekart industristøy, datert (vedlegg 8) Illustrasjonsplan, rev (vedlegg 9) Fotomontasje før og etter samt perspektivskisse (vedlegg 10-12) Notat om mink og sjøfugl, datert (vedlegg 17) Tilleggsutredning (vedlegg 18), datert , rev , komplett med vedlegg inkl. «Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya» Uttalelser ved høring og offentlig ettersyn (vedlegg 20) Løyve til inngrep i automatisk freda kulturminne, datert (vedlegg 22) Sak 14/1 1. gangs behandling av planforslag med tilleggsutredninger (saksframlegg med vedtak) Retningslinjer for naust, vedtatt av plan- og bygningsrådet Andre saks- og plandokumenter, se einnsyn - Postliste saksnr 08/39 postjournal «R-265 Planforslagets øvrige dokumenter», dokumentene er også tilgjengelig v/ebyggweb ): ROS-analyse, datert (vedlegg 4) Rapport fra Rådgivende Biologer AS , datert (vedlegg 13) Veitegninger, revidert april 2015 (vedlegg 14) Varsling av oppstart og innkomne merknader med forslagsstillers kommentar (vedlegg 15) VA-tegninger revidert april 2015 (vedlegg 16) Forslagsstillers behandling av merknader fra høringsperiode i 2014 og 2016 (vedlegg 21) Høring og offentlig ettersyn av planforslaget 2014, (JP 08/ «R-265 Høring og offentlig ettersyn») Sak 11/48 Plan- og bygningsrådets vedtak (saksframlegg med vedtak om utredning av alternativ vei) Fastsatt planprogram, datert Sak 9/6 Plan- og bygningsrådets fastsetting av planprogram Rådmannens innstilling Rådmannen tilrår at plan- og bygningsrådet legger saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Bystyret vedtar detaljregulering for Industriområde og dypvannskai på Husøya (R-265) som vist på plankart med tilhørende reguleringsbestemmelser. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningslovens

322 Behandling i Plan- og bygningsrådet Rådmannens innstilling Rådmannen tilrår at plan- og bygningsrådet legger saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Bystyret vedtar detaljregulering for Industriområde og dypvannskai på Husøya (R-265) som vist på plankart med tilhørende reguleringsbestemmelser. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningslovens Senterpartiet foreslår følgende tillegg til saken: «Saksutredning om veialternativ tre, skal legges ved innstillingen til bystyret.» Leder tok opp Senterpartiets forslag til votering. Senterpartiets forslag falt med fire stemmer. Leder tok opp Rådmannens forslag til votering. Rådmannens forslag ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Protokolltilførsel fra Senterpartiet om forslag til annet vedtak som ikke ble realitetsbehandlet; 1. Den planlagte tilførselsveien fra området avsatt til dypvannskai, over Husøya, tas ut av planen. 2. Vei til dypvannskai legges over Bolgneset og over til den eksisterende veien til Vadsteinsvik. Veien vil da også betjene behovet for vei til det påtenkte «Havteknologisenteret» på Bolgneset vedtatt i siste formannskapsmøte. Veien vil også betjene et fremtidig industriområde vest for Bolgneset, som vist på arealplanen. Behandling i Bystyret På vegne av FRP og SP fremmet Erik Hansen (SP) følgende endringsforslag: Reguleringsforslag for industriområde og dypvannskai på Husøya godkjennes med følgende endringer: 1. Den planlagte veien over Husøya godkjennes som midlertidig vei til industriområdene på Husøya frem til at det blir etablert aktivitet på Bolgneset. 2. Når behovet for vei til Bolgnesetområdet blir aktuelt, må det bygges ny vei fram til Vadsteinsvikveien. 3. Den nye veien må da bygges som hovedvei fram til industriområdene på sydsiden av Bolgsvaet og videreføres fra Bolgneset fram til industriområdene på nordsiden av Husøya. Dette for å redusere den stadig økende trafikkforulempningen for beboerne på Husøya og boligområdene i Bolga. VOTERING: Endringsforslag fra FRP og SP: Innstillingen: Fikk 20 stemmer og falt Vedtatt mot 15 stemmer I samsvar med innstillingen gjorde bystyret følgende vedtak Bystyret vedtar detaljregulering for Industriområde og dypvannskai på Husøya (R-265) som vist på plankart med tilhørende reguleringsbestemmelser. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningslovens Rådmannens kommentar Ved plan- og bygningsrådets 2. gangs behandling av planforslaget, ble det stilt spørsmål om tidligere behandlinger av veispørsmålet. Kostnadsoverslag for veialternativ tre (dvs. vei etter 2 322

323 Vadsteinsvikveien via Bolgneset til Husøya som kommuneplanen skisserer) ble lagt frem for plan- og bygningsrådet i sak 11/48 (følg link for saksframlegg med vedlegg). Etter plan- og bygningsrådets vedtak i sak 11/48, med krav om tilleggsutredning, la rådmannen fram sak for formannskapet for bevilgning av utredningskostnader, se behandling og vedtak i formannskapet sak 12/53. Rapporten, med utredning av alternativ adkomstvei, ble lagt frem for formannskapet sak 12/129. Formannskapet tok i henhold til rådmannens innstilling rapporten til orientering og oversendte den til plan- og bygningsrådet for det videre arbeid med privat reguleringsplan for industriområde og dypvannskai på Husøya. Ved 1. gangs behandling av planforslaget sak 14/1 ble tilleggsutredningen lagt fram som beslutningsgrunnlag sammen med øvrige utredninger (se omtale vedrørende utredningen i saksframlegget side 5-8). Utredning: Sammendrag Hensikten med reguleringen er å utvikle det eksisterende industriområdet, og tilrettelegge for aktiviteter knytte til offshorenæringen og havnefunksjoner. Gjennom rekkefølgebestemmelser stilles krav til avbøtende tiltak for å redusere risiko for skade på naturmangfoldet samt krav til oppgradering av eksisterende vei og gjennomføring av nødvendige støy- og trafikksikkerhetstiltak langs adkomstveien. Planområdet er på ca 200 dekar og omfatter næringseiendommer og veigrunn på Husøya, og berører i tillegg boligeiendommer som grenser til Husøyvegen i planens influensområde. Planområdet grenser mot Fugløya naturreservat og til eksisterende områder for masseuttak/ industri. Planforslaget tilrettelegger for utplanering av industriområde, utfylling i sjø, bygging av dypvannskai, lagerbygg og pumpestasjoner samt utvidelse/omlegging av Husøyvegen. Opplegget for planarbeidet er tilpasset forskrift om konsekvensutredning. Formålet er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen kan gjennomføres. Konsekvensutredningen (KU) inngår i planbeskrivelsen, med fagutredninger som vedlegg. Se planbeskrivelsen s for sammendrag av konsekvensutredningen. Planforslaget ble 1. gangs behandlet av plan- og bygningsrådet den , sak 14/1, og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel som har en klar intensjon om at det etablerte næringsområdet på Husøya skal videreutvikles. Det er et sterkt behov for snarlig oppgradering av adkomstveien til Husøya, ettersom dagens vei legger begrensninger på næringsaktiviteten i området. I tillegg er veien dårlig med tanke på trafikksikkerhet og bomiljø. De negative konsekvensene er i hovedsak knyttet til samlet belastning på naturverdier omkring Husøya og ulemper for naboer i form av støy og støv fra veitrafikk. Konklusjoner fra risiko- og sårbarhetsanalyse og konsekvensutredninger er innarbeidet i planbeskrivelsen og ivaretatt ved utforming av forslag til plankart og reguleringsbestemmelser. Etter høring og offentlig ettersyn er det gjort endringer i planforslaget blant annet for å imøtekomme innsigelsen fra Avinor og vilkår for godkjenning av planen knyttet automatisk fredete kulturminner. Bystyret kan derfor gjøre endelig planvedtak. Innledningsvis gis en kort beskrivelse av planforslaget slik det nå foreligger til behandling. Deretter redegjøres for tidligere vedtak og planpremisser, innkomne høringsuttalelser med forslagsstillers og rådmannens kommentar samt de viktigste endringene etter offentlig ettersyn. Konsekvenser for privat eiendom er beskrevet under avsnitt om eiendomsforhold. Til slutt gis en oppsummering av planforslagets konsekvenser og samlet vurdering av rådmannen

324 Planforslag med konsekvensutredning Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning er utarbeidet av COWI AS som forslagsstiller, på vegne av tiltakshaver Husøya Næringspark AS. Endelig vedtatt plankart og reguleringsbestemmelser (her også omtalt som bestemmelser) vil være planens juridiske dokument. Planbeskrivelse med konsekvensutredning omtaler sammen med saksframlegget planens mål, hovedinnhold samt virkninger og konsekvenser. Planforslaget hjemler i hovedsak for følgende: Samferdsel og teknisk infrastruktur Etablering av offentlig dypvannskai/havneterminal. Kaia planlegges for skip i størrelse over 1350 brutto registertonn. Innenfor kaiområdet kan det oppføres havne- og terminalbygg. Offentlig kommunal kjørevei med veibredde 6,5 meter pluss 0,5 meter skulder fra og med Husøybrua frem til kaia, samt fortau med bredde 2,5 meter langs hele strekningen. Privat kjørevei til boligene i Husøyvegen 72 og 74 (KV1) og industriområdet i øst (KV2). Dagens private adkomster til Husøyvegen 52 og 56, samt Husøyvegen 44A mfl. beholdes. Bebyggelse og anlegg Bygninger for industri og lager, og for havne- og oljerelatert virksomhet. Naust med tilhørende anlegg på sjø og land (endring/utvidelse av eksisterende områder). Avløpsanlegg; to nye kommunale pumpestasjoner. Øvrige formål Kruttholmen opprettholdes som offentlig friområde, med friluftsområde i sjø rundt. Sjøarealer ved ny kai reguleres til offentlig havneområde. Et mindre friluftsområde sør for naustområdene er beholdt. I tillegg har planen bestemmelsesområder for automatisk freda kulturminner samt hensynssoner, herunder frisikt og fareområder for stormflo. Rekkefølgebestemmelser Det er krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, se 8 i reguleringsbestemmelsene. Blant annet er det krav til ferdigstillelse av tekniske anlegg, nødvendige beskyttelsestiltak av naboomgivelsene i bygge- og anleggsperioden samt gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak og lokale støytiltak på Husøya og i planens influensområde. Bestemmelsen inneholder også rekkefølgekrav som forutsetter at tiltak utenfor planens områdesbegrensning gjennomføres, herunder krav til etablering av gang- og sykkelvei/fortau fra Husøya frem til krysset med fv. 267 (Vadsteinsvikveien) samt oppgradering av selve krysset. Gang- og sykkelvei langs fylkesveien frem til rv. 70 er allerede opparbeidet. Forslag til avbøtende tiltak for å redusere risiko for skade på naturmangfoldet er tatt in i bestemmelsene, se 2.1 og 8.3. Konsekvenser av planforslaget Konsekvensutredningen (KU) er utarbeidet på grunnlag av fastsatt planprogram, jf. omtale nedenfor. Plandokumentet har en beskrivelse av hva planforslaget innebærer, hvilke verdier som skal ivaretas, planforslagets konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak. Tema som er vurdert er: naturmiljø, landskapsbilde, friluftsliv, kulturmiljø og kulturminner, teknisk infrastruktur, veitrafikk, sjøtrafikk, strømningsforhold, svell, støy, fiskeressurser, næringsliv og sysselsetting, samfunnssikkerhet (ROS-analyse), annen arealbruk og konsekvenser for eiendommer, se planbeskrivelsens kap. 8 og 9 samt sammendrag på s I henhold til plan- og bygningsrådets vedtak i sak 11/48 er det utført en tilleggsutredning for vurdering av alternativ adkomst til Husøya. Tilleggsutredningen omfattet både fagutredninger og en vurdering av to veialternativ; oppgradering av eksisterende vei respektive etablering av ny vei på vestsiden av Husøya. Følgende tema er vurdert: naturmiljø, friluftsliv/barn og unge, kulturmiljø og kulturminner, veitrafikk og støy. Det er også utført et kostnadsoverslag over de to alternativene. Det vises for øvrig til omtale nedenfor om tidligere vedtak og planpremisser. Grunnet tiltakets nærhet til Fugløya naturreservat er det gjennomført en vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya. Rapporten skal, sammen med konsekvensutredningen, benyttes som grunnlag for kommunens vurdering av planforslaget i henhold til naturmangfoldloven (nml) Etter høringsperioden er det utarbeidet et notat om mink og sjøfugl. Begge disse dokument følger saken som vedlegg (vedlegg 17 og 18)

325 Planforslaget er nærmere beskrevet i vedlagt planbeskrivelse med konsekvensutredning. De saks- og plandokument som ikke følger denne saken er tilgjengelig i kommunens postliste, jf. liste over vedlegg ovenfor. Se også møteplan og aktuell utvalgsbehandling. Tidligere vedtak og planpremisser mv. Forhold til overordnet plan og tilgrensende reguleringsplaner Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel , endelig vedtatt , som tilrettelegger for utfylling og kaibygging mot vest og viser det aktuelle området avsatt til framtidig byggeområde for erverv/havn. Kommuneplanen hjemler også for ytterligere utvidelser på Husøya samt utbygging av Bolgneset i vest for å imøtekomme fremtidig behov av sjøtilknyttede næringsområder. Planforslaget må ses i sammenheng med gjeldende reguleringsplan for området, Del av Bolgaområdet (PlanId ), vedtatt Til sammen vil disse planer danne et sammenhengende kai- og industriområde på Husøya på ca 230 dekar (daa), hvorav ca 48 daa er nye arealer til industri/kai. Kun de arealer der det foreslås endring i forhold til gjeldende reguleringsplan inngår i planforslaget. Det er igangsatt planarbeid, rett sør for IL3, for utvidelse av dagens område for pukkuttak/ industri i henhold til kommuneplanens arealdel. Oppstart av reguleringsarbeid for Husøya sør (R-279) ble kunngjort den v/guni Consult på vegne av Mekvik Eiendom AS og Veidekke Industri. Planområdet er på ca 40 daa. Til orientering er det igangsatt planarbeid for regulering av Bolgen deponi (R-277), kunngjort i Tidens Krav v/sivilingeniør Bjørn Leifsen på vegne av Franzefoss Gjenvinning AS. Formålet med planen er å etablere ett massedeponi av tørrstoff fra oljeprodukter som er termisk behandlet ved Franzefoss sitt anlegg på Husøya. Planinitiativet er i strid med gjeldende kommuneplan. Behandling av forslag til planprogram ble i plan- og bygningsrådets møte utsatt etter anmodning fra forslagsstiller, jf. sak 15/19. Planprogram Planlagte tiltak, med etablering av kai tilrettelagt for skip i størrelse over 1350 brutto registertonn, utløser krav om konsekvensutredning (KU), jf. forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven. Det er derfor utarbeidet et planprogram som grunnlag for det videre planarbeidet. Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram ble sammen med nytt varsel om igangsatt planarbeid kunngjort i Tidens Krav Planprogrammet ble fastsatt av plan- og bygningsrådet , sak 09/6. Innspill og uttalelser ved planoppstart ble vurdert ved behandling og fastsetting av planprogram. I planprogrammet og saksframlegget redegjøres kort for bakgrunn for saken og tidligere saksbehandling, jf. også oversikt over planprosess i tabell 3-1 i planbeskrivelsen. Fugløya naturreservat Fugløya, som ligger rett nord for tiltaket, fikk status som naturreservat Formålet med naturreservatet er å ta vare på et område som har særskilt verdi for biologisk mangfold. Øya med omliggende skjær og sjøområde med naturlig tilhørende plante- og dyreliv, utgjør en svært viktig hekkelokalitet for sjøfugl, særlig ærfugl, fiskemåke og rødnebbterne. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet. Den første forvaltnings- og skjøtselsplanen ble godkjent Planavgrensningen er justert slik at planlagte tiltak ligger utenfor grense for naturreservatet, jf. også kommuneplanen som viser det båndlagte naturvernområdet. Tidligere vedtak mv. Planforslag med KU ble 1. gangs behandlet i plan- og bygningsrådet , og lagt ut til høring og offentlig ettersyn Planområde omfattet den gang kun dypvannskai og industriområde foran eksisterende pukkverk, samt sjøområder i tilknytning til planlagt utfylling og kai. Det var ved rekkefølgebestemmelser forutsatt oppgradering av eksisterende vei i henhold til gjeldende reguleringsplan for Bolgaområdet, med krav til gjennomføring av lokale støytiltak i planens influensområde

326 Etter høringsprosessen ble det i samråd med forslagsstiller besluttet at planområdet må utvides til også å omfatte Husøyvegen fra planlagt kai frem til og med Husøybrua, slik at det kan oppnås en sammenhengende god veistandard for betjening av det viktige industriområdet. Gjeldende plan ble vurdert til ikke å ha god nokk standard. Formålet med planutvidelsen var å tilrettelegge for oppgradering av eksisterende vei på Husøya og juridisk sikre gjennomføring av reguleringsplan med nødvendige støy- og trafikksikkerhetstiltak langs adkomstveien. Varsel om planutvidelse ble kunngjort Tilleggsvarsel for utvidelse av planområde, inkludert kulturminner som søkes frigitt, ble sendt berørte parter I samråd med administrasjonen ble merknader fra berørte myndigheter ved offentlig ettersyn i 2010 i alt vesentlig innarbeidet i det reviderte planforslaget. Planforslag med dypvannskai og adkomstvei ble lagt fram for plan- og bygningsrådet, som i møte sak 11/42 vedtok å utsette behandlingen, med krav om å utrede alternative veitraséer med kostnadsoverslag. Ved plan- og bygningsrådets behandling av saken i møte , sak 11/48, ble det fattet følgende vedtak: «Plan- og bygningsrådet ber om en utredning av miljø, økonomiske og samfunnsmessige sider av en veitrasé på vestsiden av Husøya». Før arbeidet med tilleggsutredning ble igangsatt, avholdt administrasjonen et drøftingsmøte med plansamordner fra Fylkesmannen og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det forelå også innspill fra Bolga Velforening med forslag til ny veitrasé som ble vurdert sammen med øvrige alternativ. Plan- og bygningssjefen og byingeniøren fastsatte deretter, i samråd med COWI AS, hvilke to veialternativ som skulle utredes og besluttet hvilke tema som skulle vurderes. I tillegg til opprustning av eksisterende vei ble ny vei på vestsiden av Husøya vurdert, med en trasé på nedsiden av Bolga gravsted med kryssing over Bolgleira på bru og videre nordover til næringsområdene på Husøya. Førstegangs behandling Komplett revidert planforslag med konsekvensutredning, samt tilleggsutredning i henhold til plan- og bygningsrådets vedtak inklusive vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya, forelå Utredningen utgjør et supplement til tidligere utført konsekvensutredning. Med bakgrunn i tilleggsutredningen valgte forslagsstiller å gå videre med alternativ 1, det vil si oppgradering av eksisterende atkomstvei, slik planforslaget ble lagt frem for behandling. Planforslaget ble 1. gangs behandlet av plan- og bygningsrådet den sak 14/1. Planog bygningsrådet vedtok å fremme saken og sende planforslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn, etter revisjon i henhold til vedtak. Plan- og bygningssjefens vurdering av planforslaget og alternative veitraséer fremgår av saksframlegget, jf. «Vurdering av alternative veitraséer til Husøya» s. 5 8, men følgende gjengis her: «Fagutredningene vurderes å gi et godt grunnlag for å vurdere konsekvenser av de to aktuelle alternativene. Etter en samlet vurdering av utredninger og anbefalinger anser plan- og bygningssjefen at en oppgradering av eksisterende adkomstvei til Husøya vil være mest formålstjenlig, både på kort og lang sikt. Med de trafikksikkerhets- og støytiltak som forutsettes gjennomført vil området få en forsvarlig og trygg adkomst, også med hensyn til bomiljøet.» Utredning om alternativ adkomst var ved høring og offentlig ettersyn av planforslaget vedlagt som beslutningsgrunnlag, sammen med øvrige utredninger. Ved sluttbehandling av planen ligger komplett tilleggsutredning til orientering som vedlegg 18. Medvirkning i tidlig planfase Folkemøte med informasjon om planarbeidet ble holdt Vedlegg 15 inneholder kopi av varsling av oppstart og innkomne merknader/innspill (ved offentlig ettersyn 2010 og ved senere varsel om utvidelse av planområde) med forslagsstillers kommentarer. Uttalelsene betraktes som innspill i planprosessen, sammen med de synspunkter som kommet frem på møter, gjennom aviser etc., og er omtalt i tidligere saksframlegg, jf. sak 09/6, 11/48 og 14/

327 Høringsuttalelser ved offentlig ettersyn 2014 Planforslaget, revidert i henhold til plan- og bygningsrådets vedtak, ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Berørte parter ble underretta ved brev av Det kom inn uttalelser fra 30 merknadsstillere. I etterkant av høringen er det innhentet kompletterende opplysninger av berørte myndigheter og mottatt 2 tilleggsuttalelser. Kopi av samtlige høringsuttalelser følger saken, se vedlegg 20. Forslagsstiller har behandlet merknadene i notat sist revidert juli Hovedtrekkene i merknadene, med forslagsstillers og rådmannens kommentarer er referert nedenfor. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, a) Har ikke vesentlige merknader til konsekvensutredningen. Med hensyn til Fugløya naturreservat vil påvirkningen fra industrivirksomhet i nærliggende områder, etablering av dypvannskai, andre planlagte utfyllinger, økt skipstrafikk, risiko for akutte utslipp m.m. måtte inngå i en vurdering av samlet belastning for området. I den sammenheng er det utarbeidet «Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya», som mellom annet er bygd på konsekvensutredningen for reguleringsplanen. Dette blir et viktig grunnlag når kommunen skal vedta planen, der vurderingen knyttet til naturmangfoldloven i følge 7 skal fremgå av beslutningen. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Rådmannens kommentar: Merknad om KU og samlet belastning tas til etterretning. Det vises til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering til slutt. b) Pkt. 8.3 i bestemmelsene kan strammes opp og gjøres mer konkret, slik at det går klart fram hvilke kompenserende tiltak som kan settes i verk for å redusere risiko for skade på naturmangfoldet i bygge- og anleggsfasen (referer til vurdering etter nml 12). Forslagsstillers kommentar: Pkt. 8.3 Rekkefølgebestemmelsene for bygge- og anleggsperioden er endret etter ønske. Rådmannens kommentar: I konsekvensutredningen anbefales å benytte tildekkende og reduserte ladninger ved sprenging av skjær, beredskapsplan og beredskapsmateriell på stedet for å begrense et eventuelt akuttutslipp, sikring mot forurensing under anleggsfase og driftsfase samt at det skal unngås forstyrrende virksomhet under hekkesesongen. Det tilrås også evaluering av iverksatte kompenserende tiltak. Se planbeskrivelsen kap og I samråd med forslagsstiller er 8.3 og 2.1 derfor ytterligere presisert. Merknaden vurderes med dette tatt til følge. c) Det må settes krav i bestemmelsene om tett fyllingsfront for å unngå opphold/yngling av mink. Forslagsstillers kommentar: Vi anbefaler at kravet ikke tas inn i bestemmelsene fordi det er stor usikkerhet om tett fyllingsfront vil redusere bestanden av mink og redusere minkens tilgang til sjøfuglene på Fugløya. Rådmannens kommentar: Fylkesmannen gir i sin høringsuttalelse faglig råd om tett fyllingsfront, men har ikke fremmet innsigelse knyttet til kravet. Forslagsstiller har utarbeidet et notat vedrørende mink og sjøfugl og foretatt en vurdering etter naturmangfoldloven 8-12, se vedlegg. Rådmannen viser til vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering til slutt. Merknaden tilrås ikke tatt til følge. Møre og Romsdal fylkeskommune, med vilkår for egengodkjenning a) Konsekvensutredningen anses som tilstrekkelig for avgjørelse av saken. b) Det bør under «Avbøtende tiltak» (jf. planbeskrivelsen) synliggjøres at NTNU Vitenskapsmuseet må gjennomføre utgraving av de to kulturminnene som det søkes frigivelse fra kulturminneloven for, før inngrep etter planen kan gjennomføres. c) Fylkeskommunen har ingen holdepunkter for å imøtegå rådgivende konsulent og kommunens konklusjon om at alternativ 1, utbedring av eksisterende vegtrasé, er beste alternativ. d) Konkluderer med at planen ikke kan egengodkjennes før Riksantikvaren har behandlet søknad om frigivelse av registrerte kulturminner. Forslagsstillers kommentar: b) Dette poengteres i planbeskrivelsen som går til sluttbehandling. Kulturminnene som er frigitt er markert i plankart som bestemmelsesområder med tilhørende reguleringsbestemmelse ( 2.2). Tas for øvrig til orientering

328 Rådmannens kommentar: Planbeskrivelsen kap er ajourført (tidligere kap ). Se også kap. 7.3 vedrørende endringer etter offentlig ettersyn. Tas for øvrig til etterretning. Møre og Romsdal fylkeskommune, , vedlagt brev fra Riksantikvaren, Fylkeskommunen sendte søknad til Riksantikvaren om frigivelse av to kulturminner som berøres direkte ved gjennomføring av planforslaget. I brev av har Riksantikvaren gitt tillatelse til inngrep i de to automatisk freda kulturminnene som planen omfatter, steinhelleren «Storsteinen» og steinalderlokalitet, merket på kartet henholdsvis #1 (id 73502) og #2 (id ). Frigivelsen av kulturminnene er gjort under forutsetting av at det blir foretatt arkeologisk undersøkelse av steinhelleren. I samsvar med kulturminneloven 10 skal kostnadene ved den arkeologiske undersøkningen dekkas av tiltakshaver. Før Møre og Romsdal fylkeskommune kan godkjenne planen stilles det krav til følgende komplettering av reguleringsbestemmelsene: o o o Før iverksetjing av tiltak i medhold av reguleringsplanen, skal det gjennomføres en arkeologisk utgraving av det automatisk freda kulturminnet "Storsteinen", en heller, id som er merka som bestemmelsesområde #1 i plankartet. Steinalderlokaliteten id ,som er merka som områdebestemmelse #2 i plankartet, kan bli fjerna utan vilkår om arkeologisk undersøkelse. Tiltakshaver skal ta kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at de kan fastsette omfanget av den arkeologiske granskinga. Rådmannens kommentar: For å sikre mulighet til å gjøre tiltak i den delen av planen som ikke berører "Storsteinen", har forslagsstiller i dialog med Møre og Romsdal fylke og Riksantikvaren, endret første del av bestemmelsen som gjelder dette kulturminnet, jf. omtale i planbeskrivelsen kap Rådmannen viser til reguleringsbestemmelser 1.10 og 2.2 som er komplettert. Merknaden vurderes med dette tatt til følge slik at planen kan egengodkjennes. Statens vegvesen, Region midt, a) Ønsker rekkefølgebestemmelse for å sikre ombygging av kryssområdet fv. 267 (Vadsteinsvikveien) og kommunal vei (Husøyvegen). I tidligere vedtatt plan er dette krysset endret slik at kommunal vei blir primærvei og fylkesveien videre utover blir sekundærvei. Statens vegvesens vurdering i dag er at dette er en uheldig løsning som ikke bør bygges, men det vil likevel være behov for tiltak i krysset som følge av den trafikkøkning som dette planforslag legger opp til. Har forslag til rekkefølgebestemmelse. b) Gir faglig råd om å tilrettelegge for et sammenhengende tilbud for myke trafikanter fra fv. 267 til dypvannskaien. Legger til grunn at dette blir utbygd samtidig med annen veiinfrastruktur i området. Forslagsstillers kommentar: Vi antar at motivasjonen for dette er økt sikkerhet, og at ønsket dermed oppfylles av 8.1 og 8.4 som krever opparbeidelse av nødvendige trafikksikkerhetstiltak før brukstillatelse gis i felt o_kai og IL 1-6. Rådmannens kommentar: a) Tas til følge. Selv om rekkefølgebestemmelsene har krav knyttet til ferdigstillelse av teknisk infrastruktur og trafikksikkerhetstiltak, både innenfor og utenfor planområdet, tilrås disse komplettert som anbefalt av vegvesenet slik at planen er entydig, jf. ny 8.5 og komplettering av Byingeniøren og forslagsstiller har ikke merknader til endringen. b) Tas til etterretning. Rekkefølgebestemmelse 8.4 skal bl.a. sikre at sammenhengende gang- og sykkelvei respektive fortau blir opparbeidet fra fylkesveien frem til planlagt kai. Tiltakene skal skje innenfor gjeldende reguleringsplan, «Del av Bolgaområdet», og i henhold til foreliggende planforslag. Tidspunkt for gjennomføring av tiltak i 8.4 er endret fra «ferdigattest» til «brukstillatelse for ny vei og nye virksomheter innenfor planområdet» Forslagsstiller ønsker imidlertid gjennomføring av planen i to byggetrinn, jf. nytt kap. 7.8 og Figur 7-1 i planbeskrivelsen. Ved en slik etappevis utbygging, vil fortauet på den siste strekningen ned til kaia bygges i byggetrinn 2, med tilhørende veiinfrastruktur. Øvrige trafikk- og støytiltak i planens influensområde er knyttet opp mot byggetrinn 1. Det primære må være at planforslaget ivaretar trafikksikkerheten for de fastboende på Husøya, mens det vurderes som akseptabelt med blandet trafikk vest for eiendommen til Vartdal Gjenvinning AS. Det vil si at innenfor selve industriområdet vil dagens situasjon kunne opprettholdes i en overgangsfase. Bestemmelsen er omarbeidet for å tydeliggjøre dette

329 Avinor - innsigelse, Stiller krav om presisering av høyderestriksjoner i reguleringsbestemmelsene, slik at de også omfatter midlertidige innretninger som kraner, båter, oljerigger og andre flyttbare innretninger. Alle midlertidige innretninger med en maksimal høyde over kote +85 skal vurderes og godkjennes radioteknisk av Avinor. Dette må inn i reguleringsbestemmelsene. Håndtering av farlige lys og reklame er ivaretatt gjennom 1.5. Forslagsstillers kommentar: 1.4 endres i henhold til Avinors krav slik at deres varslede innsigelse gjøres uaktuell. Rådmannens kommentar: Tatt til følge og til etterretning, jf. forslagsstillers kommentar. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), På reguleringsplannivå skal den reelle faren for flom vare avklart. Hensynet til 200 års stormflo og ev. bølgepåvirkning må vurderes bedre. Hensynssone for fareområde for havnivå/springflo må inn på plankart og knyttes bestemmelser til. Forslagsstillers kommentar: Tas til etterretning i plankart og bestemmelser, samt vurdering i planbeskrivelsen. (Høyden på foreslått kainivå er anbefalt av KNH IKS) Rådmannens kommentar: Planforslaget er revidert slik at merknaden fra NVE er tatt til følge. Kotehøyde for hensynssone flom (stormflo + bølgepåvirkning) er beregnet til 264 cm, jf. planbeskrivelse kap Område for flomfare er vist på plankart med rød skravur og berører blant annet byggeområde industri/ lager IL4, naustområder og deler av planlagt vei. Det er knyttet bestemmelser til disse områder, jf Kai skal etableres på minimum kote + 3. Forslagsstiller har også tilføyd at bygninger og konstruksjoner innenfor felt IL1, IL2 og IL3 skal etableres på minimum kote + 3, jf Miljørettet helsevern, Kristiansund kommune, a) Støy og vibrasjoner: Vei må utbedres og støyreduserende tiltak gjennomføres før økt aktivitet på Husøya. Anbefaler også kontrollmålinger. Forslagsstillers kommentar: Dette sikres gjennom 8.1 og 8.4 som krever opparbeidelse av nødvendige trafikksikkerhetstiltak og støyskjerming før brukstillatelse gis i felt o_kai og IL 1-6. Rådmannens kommentar: Tas til etterretning. Støyvurderingen er utført i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012), jf. planbeskrivelsen kap og omtale vedrørende støy og konsekvenser for eiendommer i sak 14/1. Totalt 13 boliger langs adkomstveien må som følge av planforslaget tiltaksutredes for lokale støytiltak. Disse boligeiendommer skal gis tilbud om lokal skjerm og/eller fasadetiltak dersom dette er nødvendig for å innfri kravene på uteplass og til innendørs støynivå jf. reguleringsbestemmelser med juridisk bindende støykrav og rekkefølgebestemmelser 1.12 og 8.4. Dette er løsninger som krever tilpasning til hver enkel bolig, etter nærmere vurdering sammen med eier. Merk dog at reguleringsplan ikke gir hjemmel til å gjennomføre lokale støytiltak mot huseiers vilje. Tiltaksutredning og prosjektering av tiltak bør gjøres samtidig med detaljprosjektering av veianlegget. De lokale støytiltakene skal være gjennomført før det gis brukstillatelse for ny vei og nye virksomheter innenfor planområdet, dvs. tidspunkt er i revidert planforslag endret fra ferdigattest til brukstillatelse for nye virksomheter innenfor planområdet og er nå også knyttet til åpning av veien etter avsluttet anleggsperiode. Under anleggsperioden gjelder særskilte krav, jf. rekkefølgebestemmelse 8.3. Tiltakshaver må lage støydokumentasjon for byggesaken som viser at krav i reguleringsplanen er oppfylt. Kontrollmålinger av støy fra veitrafikk, med kontroll av støynivå på uteplass og kontrollmålinger av intern lydisolering, bør inngå som del av internkontrollen i større prosjekter. Dette er forhold som følges opp ved søknad og behandling av byggesaker. b) Luftkvalitet: «Basert på erfaringer fra allerede etablert industri i området, er lukt/ avgassproblematikk høyst aktuell i motsetning til hva konsekvensutredningen beskriver.» Det anbefales krav om tildekking av bulklast for å hindre støvpartikkelmengden i lufta. Forslagsstillers kommentar: Luftkvalitet i bygg- og anleggsperioden sikres gjennom 8.3. Luftkvalitet i driftsperioden sikres innenfor gjeldende miljøkrav gitt i lover, forskrifter og retningslinjer. Når dette overholdes skal ikke luftforurensingen være til vesentlig sjenanse. Rådmannens kommentar: Merknad om luktproblematikk hos eksiterende bedrifter, som ligger utenfor planområdet, tas til etterretning og blir fulgt opp av forurensningsmyn

330 dighetene, jf. omtale nedenfor. I revidert planbeskrivelse kap Samfunnssikkerhet står at luftforurensning kan skyldes utslipp av støv og eksos fra bil- og båttrafikk, men også fra virksomheter som håndterer stoffer som kan forårsake luktproblemer for naboer. Basert på fremtidig anslått trafikkøkning, og tiltakets skjermede beliggenhet i forhold til boligbebyggelse, er risiko knyttet til luftforurensning som følge av tiltaket, vurdert som lav, og primært aktuelt for driftsfasen. I høringsforslaget stod det i ROS-analysen at området ikke er belastet av luftforurensning fra tidligere. Dette er nå endret jf. tabell 8-11 pkt med følgende kommentarer: a) Biltrafikk: Trafikkmengde vil øke, men det vurderes dit hen at utslipp fra biltrafikk neppe vil overskride helsekrav (ÅDT mindre enn 8000). b) Virksomheter som genererer lukt: Risiko reduseres ved utslippstillatelser, spesielle risikoanalyser for aktuell virksomhet, beredskap. I nytt kap Luftforurensning er planforslaget vurdert opp mot retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520/2012). Det legges ikke opp til ny luftfølsom bebyggelse. Planen vil medføre en trafikkøkning på veier i planområdet og i planens influensområde. Trafikkmengden vurderes likevel som liten (gjennomsnittlig årsdøgntrafikk er under 8000), og da planområdet er beliggende i et spredt bebygd område, vurderes det at luftforurensningen ikke vil få en vesentlig økning som følge av veitrafikk. Det er ikke kjent om det vil etableres virksomheter på området som kan medføre sjenerende luktutslipp til omgivelsene. Ved eventuell etablering av forurensende virksomhet må bedrifter innhente tillatelse etter forurensningsloven. Når det gjelder eventuelle krav til tildekning av bulklast i anleggsfasen, kan dette vare et av flere typer tiltak for å dempe uønsket støv. I bestemmelsene kreves beskrivelse av tiltak i miljøoppfølgingsplan/beredskapsplan som skal utarbeides før arbeidene starter, jf. 2.1 og 8.3. I planbeskrivelsen kap refereres også til de luktrisikovurderinger, herunder luktmålinger ved Franzefoss Gjenvinning som Molab gjennomførte i Målingene viser bl.a. tilfeller med konsentrasjoner av Benzen på opptil 16 μg/m³, hvilket er over årsgrenseverdien angitt i forurensningsforskriften 7-6, som er på 5 μg/m³. Folkehelseinstituttet har imidlertid i sin vurdering av lukt bemerket at på grunn av usikkerheten rundt benzennivåene bør det foretas mer spesifikke målinger, for å verifisere om de foreliggende målingene gir et sant bilde. Det er også usikkerhet om, i tilfelle det er «riktige verdier», hva som er kilden for benzen. Miljødirektoratet har i brev datert til Franzefoss oppsummert luktproblematikken og konkludert slikt (JP 14/ ): «Franzefoss Gjenvinning Husøya har gjort flere tiltak for å redusere lukt fra virksomheten. Tiltakene har bestått i å utføre luktmålinger, spredningsberegninger, luktreduserende tiltak i form av renseanlegg, og system for registrering og oppfølging av klager på lukt. Dere har også nylig informert oss om at dere vil foreta luktmålinger fra lagertanker for oljeholdig vann (slop) når det kommer en båt inn. Det er knyttet usikkerhet til hvilke kilder som bidrar til lukt på Husøya, og om det er andre kilder enn Franzefoss gjenvinning som bidrar til lukt. Miljødirektoratet og Fylkesmannen vil derfor jobbe videre med å innhente opplysninger om hvilke kilder som bidrar til lukt i området. Vi vil også se på om det kan være andre kilder som bidrar til de høye nivåene av benzen som var målt et stykke unna dere. Når vi har fått mer informasjon om dette vil vi vurdere om det er behov for ytterligere målinger eller andre tiltak.»( ) Kommunalteknikk og Miljørettet helsevern har tett dialog med Fylkesmannen og Miljødirektoratet for oppdatering og vurdering i medhold av forurensingsforskriften kap. 7. Det vises for øvrig til forslagsstillers kommentar og til merknadskommentar til Bolga Velforening pkt. 2. c) Husøyvegen er i dag dårlig tilpasset myke trafikanter, dessuten er den for smal for effektiv trafikkavvikling. Utbedringen av veien slik den er planlagt vil gi økt sikkerhet for gående og

331 syklende. Ulykker må forebygges gjennom oppgradering av vei, lav fartsgrense og sikring av bratte veiskjæringer. Forslagsstillers kommentar: Veiformålet i plankartet og 1.14 sikrer at veien planlegges og bygges i tråd med vedtatte reguleringsplaner. Fartsgrenser fastsettes ikke i reguleringsplan, men av til enhver tid gjeldende myndighet. Rådmannens kommentar: Tas til etterretning. Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller. Når det gjelder hastighetsbegrensning står det i konsekvensutredningen at «Skiltet hastighets på 50 km/t anbefales som riktig hastighet etter veietablering.» Lavere hastighet kan likevel, etter en samlet vurdering, fastsettes av trafikkmyndigheten. d) Bolgleira er regulert til friluftsformål. Stedskvaliteten sikres ved forebyggende tiltak/ beredskap mot forurensning i strandsonen, buffersoner og beskyttelse av landskapsbildet. Forslagsstillers kommentar: Forebyggende tiltak mot forurensing i strandsona sikres i bygge- og anleggsperioden gjennom reguleringsbestemmelse 8.3. I driftsperioden sikres dette innenfor gjeldende miljøkrav gitt i lover, forskrifter og retningslinjer. Utvikling av et industriområde og dypvannskai etter dagens krav påvirker stedskvaliteten til både plan- og influensområdet. Dette er en konsekvens av en politisk ønsket utvikling, det vises til kommuneplanens arealdel. I denne planen stilles det en rekke krav for at konsekvensene ikke skal bli vesentlige for beboere og brukere av området. Rådmannens kommentar: Tas til etterretning. Når det gjelder forurensning vises til vår merknadskommentar til Fylkesmannen pkt. b). Området er sterkt industrialisert, og en ytterligere utfylling i sjø vil ikke forringe landskapet. Kolledraget på Husøya danner en grønn silhuett/profil som skjermer Bolga fra industriområdene nordenfor. Gjenstående åskammer på Husøya vil fortsatt ha funksjon som buffersone mot bebyggelsen. Disse ligger i hovedsak utenfor planområdet. Terrengutforming og behandling av fjellskjæringer vil derfor primært være tema ved detaljregulering av Husøya sør, jf. oppstart av planarbeid for utvidelse av dagens masseuttak mot sørøst. Reguleringsplanen for området bør konkret fastsette utvidelsen av industriområdet, slik at silhuetten beholdes i størst mulig grad. Bestemmelsene til foreliggende planforslag er også komplettert, jf. krav til dokumentasjon i byggesak 2.1. e) «Sosialt nettverk - En sterkt trafikkert Husøyvei blir en barriere for trygg og fri ferdsel i lokalmiljøet.» Forslagsstillers kommentar: Planen forutsetter utbygging av anlegg for gående og syklende. Dette øker sikkerheten for denne gruppen og kan dermed lette den fysiske tilgangen på sosialt nettverk. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Med de avbøtende tiltak som forutsettes gjennomført mener rådmannen at planforslaget er forsvarlig med hensyn til bomiljøet, jf. også forslagsstillers kommentar og merknadskommentar til Bolga Velforening pkt. 1. Byingeniøren, Kristiansund kommune, a) Viser til uttalelse datert b) Er det tegnet inn veirekkverk på vei KV1 I plan og profiltegninger? c) Endret høyde på vei, ca. P200-P350, krever endring i ledningsprofil. d) Avløpsledningen må prosjekteres/bygges helt fram til slamavskilleren i Bolga ved siden av Husøyvegen. Forslagsstillers kommentar: a) Alle innspill fra 18.7 imøtekommet. b) Rekkverk er tatt inn i teknisk plan, og areal avsatt i reguleringsplanen. c) Ledningsprofil er endret. d) Planen sikrer dette i rekkefølgebestemmelse 8.1. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller. Råd for funksjonshemmede, Kristiansund kommune, Rådet slutter seg til framlagt forslag til reguleringsplan, samt forventer at plan- og bygningsloven blir fulgt i tilrettelegging for universell utforming. Forslagsstillers kommentar: Så langt det er hensiktsmessig stilles det krav til utforming etter prinsippene om universell utforming i 1.3. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller

332 Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy, (med 4 vedlegg) a) Naturvernforbundet finner en rekke mangler ved planutkastet og saksvurderingene på flere fagområder. Det anføres manglende vurdering/ikke tilstrekkelig vurdering av: o utenforliggende virksomheter som kan medføre skade inn i et verneområde o utslipp til luft o effekt på fiskeri- og havresursinteresser o forurensningseffekter på fisk og andre vannorganismer o oppvirvling av forurenset sjøbunn fra skipsanløp o dokumentasjon av fungerende akuttutslippsberedskap o konsekvenser av samlet belastning o hensynet til naturmangfoldloven 12 «miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder» o hensynet til vanndirektivet o planens øvrige innhold Følgende dokument er vedlagt høringsuttalelsen fra Naturvernforbundet: Uttalelse fra miljørettet helsevern, datert Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion, etter vassforskrifta (høringsutkast) The effects of environmental pollutants on complex fish behavior(..), Aquatic Toxicology 68 (2004) Opplisting av flere kjente kilder til miljøbelastning v/naturvernforbundet Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Det vises til at Fylkesmannen ikke har vesentlige merknader, og at fylkeskommunen anser konsekvensutredningen som tilstrekkelig for avgjørelse i saken. b) Naturvernforbundet uttrykker en stor bekymring for Fugløya naturreservat og Bolgsvaet, og mener at industrivirksomheten i tilknytning til Bolgsvaet er svært belastende. Forslagsstillers kommentar: Vi har forståelse for bekymringen for endring, men på bakgrunn av våre utredninger, mener vi at Husøya kan benyttes til industri og dypvannskai. Det forutsetter selvfølgelig at alle aktører opererer innenfor gjeldende lover, forskrifter og regler. Det kan opplyses om at ansvarlige myndigheter i samarbeid med de store industriaktørene i tilknytning til Bolgsvaet nå vil utarbeide et overvåkningsprogram i den hensikt å avklare en samlet tilstand med høy pålitelighetsgrad i Bolgsvaet og Bolgvågen. Tilstandsovervåkningen vil gjennomføres vinteren 2014/15 og er koordinert av Fylkesmannen. Dette vil bidra til å konkretisere hva som skal til for å sikre at Bolgsvaet oppnår en god økologisk standard. c) Naturvernforbundet uttrykker stor mistillit til forslagsstillers, kommunens og øvrige myndigheters evne til å ta vare på naturområdene, og mener at alle aktører, både offentlige og private, kun legger til rette for forurensende industrivirksomhet på bekostning av Fugløya naturreservat og Bolgsvaet. Mener at lokaliseringen av både Franzefoss Gjenvinning AS og den planlagte dypvannskaia med fordel kunne vært etablert et annet sted hvor de ikke ville ha belastet naturverdiene på samme måte. Om det skal gjøres videre etableringer ved Bolgsvaet-området, bør det være som del av en større plan der samla miljøbelastning får en reell helhetsvurdering, og ikke bit-for-bit. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Det vises til vår rapport "Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya", datert Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Det vises primært til forslagsstillers kommentar og til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering. Lokalisering av dypvannskai vurderes avklart gjennom gjeldende arealdel i kommuneplanen. Planområdets avgrensning har vært vurdert i flere faser i planprosessen, og planområdet har også blitt utvidet når det har vurderts som nødvendig. Før arbeidet med tilleggsutredningene startet opp i 2011 ble også alternativet med en eventuell regulering av hele Husøya vurdert. En slik regulering, som i tilfelle ville ha omfattet både eksisterende og planlagte næringsområder, ble ikke vurdert som hensiktsmessig og vurderes fortsatt som uaktuelt. All industri på Husøya er etablert i tråd med gjeldende kommuneplan og reguleringsplan, to arealplaner som dessuten er relativt nye og tydelige på at næringsområdet på Husøya skal videreutvikles. Bedrifter med forurensende virksomhet må også ha tillatelse etter forurensningsloven fra Miljø

333 direktoratet eller Fylkesmannen. I avveiingen av om tillatelse skal gis, veies de samfunnsmessige fordelene ved denne bedriften opp mot de ulempene ved forurensningen som virksomheten gir. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel gis på nytt anledning å se på området som helhet, og stille krav og premisser til eventuelle fremtidige reguleringer på Husøya og i Bolgaområdet. Naturvernforbundet har i sin uttalelse lagt ved skriv fra Miljørettet helsevern datert Dette er en høringsuttalelse til opprinnelig planforslag i 2010, jf. omtale av tidligere vedtak og planpremisser i sak 14/1. Merknader fra berørte myndigheter ved offentlig ettersyn i 2010 ble i alt vesentlig innarbeidet i det reviderte planforslaget sendt på høring i Til orientering er uttalelsen kommentert i notat av COWI AS datert (vedlegg 15), her gjengitt: o o o o o o o o Summen av all miljøbelastning blir en vurdering av de enkelte miljøforhold. Metodisk sett finnes det ikke noe "mål" for sumbelastninger, da belastningene har høyst ulik karakter. Vi mener å ha utredet/kommentert de forhold som kan ha noen målbar belastning. Ikke målbare belastninger må være politiske avveielser. Det planlegges nå en mer trafikksikker vei til Husøya. De støymessige konsekvensene av denne er utredet på ny. Eksponering av luftforurensning fra denne veien vil ligge langt under de anbefalte verdier i Nye Nasjonale mål og Forskrift til forurensning, både pga. lave bakgrunnsnivå og mye mindre trafikk enn det som skal til for at en skal kunne oppnå de grenseverdiene. (Inntrer kun i større byer). Det er stilt krav om beskyttelsestiltak av naboomgivelsene, i form av støytiltak og begrensninger av utslipp. Avløp skal knyttes til offentlig avløpsnett. Støy fra havne- og industrivirksomheten er utredet. Så langt en kan ha oversikt vil støy herfra ikke overstige anbefalte grenseverdier i støyretningslinjene. Det legges ikke opp til virksomheter som avgir vesentlig luftforurensning på industriområdene. Fra havnevirksomhetene er det kun båttrafikken som kan skape avgasser. De vil operere minimum m fra nærmeste bebyggelse. Med så god utlufting som her er det lite trolig at oppsitterne vil kunne merke noe ubehag fra slike skip. Som konklusjon mener vi at de forhold som Miljørettet helsevern her tar opp er ivaretatt eller representerer problemstillinger som ikke representerer vesentlige ulemper for beboere i området. Forslagsstillers kommentar er fortsatt dekkende for den aktuelle saken. Når det gjelder lukt/ luftforurensning vises til omtale i nytt kap Luftforurensning og revidert ROS-analyse tabell 8-11 (jf. kap i planbeskrivelsen). Det vises også til merknadskommentarer til Miljørettet helsevern, Bolga Velforening og til Naturvernforbundets innspill datert Bolga Velforening (BV), Generelt mener velforeningen at hensynet til folks helse og trivsel i liten grad er vurdert, heller ikke i tidligere saker på Husøya. Det vises til Grunnloven 112, folkehelseloven, århuskonvensjonen, miljøinformasjonsloven (særlig 9), naturmangfoldloven og forurensingsforskriften. Krever utredning av i hvilken grad det er gjort nytte av ovennevnte lover og regler, og hva som har feilet i og med at de har havnet i uføret. BV kan ikke se at ytterligere belastning av resipient og økosystem kan gjennomføres og viser til vanndirektivet. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Plansaken er arbeidet fram i tråd med plan- og bygningsloven. Det vises til merknadskommentar til Naturvernforbundet pkt. b) ovenfor. Rådmannens kommentar: Planforslag med konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven, som også regulerer forholdet til annet relevant lovverk. Fastsatt planprogram gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegget for medvirkning, og hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet. På bakgrunn av høringen er det ikke fremkommet behov for tilleggsutredning eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold. COWI er imidlertid bedt å vurdere temaet luftforurensning nærmere, jf. merknadskommentar til Miljørettet helsevern pkt. b). For øvrig vises til forslagsstillers kommentar og til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering. 1) Veiløsning: a) BV krever taksering av sine eiendommer, «slik at økonomiske tap som påføres beboere i form av forringelse av eiendommer og livskvalitet får kompensasjon for dette, eller kan få

334 sine eiendommer innløst.» Det er for velforeningen viktig at hensynet til beboerne blir ivaretatt og nøye vurdert i forhold til ovennevnte lover, forskrifter og konvensjoner, samt at beboernes helse, miljø og trivsel har hatt avgjørende betydning ved behandling av saken. Forslagsstillers kommentar: Eventuell verdiforringelse av eiendommer i nabolaget grunnet planlagt virksomhet er ikke relevant i konsekvensutredningen av tiltaket, men kan være aktuell som sivilrettslig sak hvis planen blir godkjent. Det opplyses at Husøya Næringspark AS gir tilbud til alle berørte grunneiere om verdivurdering av eiendommene i forhold til beliggenhet og attraktivitet. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Husøya har de siste årene hatt en rask og betydelig utbygging i henhold til gjeldende reguleringsplan, vedtatt av Frei kommunestyre i Dagens arealbruk er således hjemlet i denne reguleringsplan, som åpnet for store byggeområder for industri/ base samt anlegg og lager for oljerelatert virksomhet, med et totalt tomteareal på ca 182 daa, samt kai og havneområde i sjø. Bedrifter med forurensende virksomheter må i tillegg ha tillatelse etter forurensningsloven fra Miljødirektoratet eller Fylkesmannen, som også har ansvar for å følge opp gitte konsesjoner. Det er satt kjøretidsbegrensninger for de virksomheter som krever konsesjon, opprinnelig satt til pukkverket før adkomstveien ble utbedret. Problemet med dagens trafikkregulering er nærmere omtalt ved 1. gangs behandling av planforslaget, jf. plan- og bygningssjefens vurdering av alternative veitraséer til Husøya i sak 14/1, se spesielt s Det er viktig at dagens næringsområde får en tilfredsstillende adkomst. Ferdigstillelse av veien har under planprosessen vært utsatt i påvente av utredning om alternativ adkomst og inntil det aktuelle planforslaget er ferdigbehandlet av plan- og bygningsrådet og bystyret. Hensikten er å få en sammenhengende god veistandard fra riksveien ut til eksisterende næringsområde og planlagt kai, samt å sikre gjennomføring av nødvendige støy- og trafikksikkerhetstiltak langs hele strekningen. Rådmann mener at nettopp vedtak og gjennomføring av plan, med juridisk bindende krav til avbøtende tiltak, vil sikre et forsvarlig bomiljø. Det har i planprosessen ikke kommet frem forhold som gjør at eksisterende boliger langs adkomstveien må reguleres bort som følge av planlagte tiltak. Hvordan enkelte eiendommers økonomiske verdi vil komme at utvikle seg som følge av gjennomføring av plan er et privatrettslig forhold som det ikke tas stilling til i planprosessen. Det vises for øvrig til forslagsstillers kommentar. b) BV kan ikke finne at nye veifyllinger i sjø er utredet i henhold til naturmangfoldloven. Forslagsstillers kommentar: Nye veifyllinger vil ligge i tilknytning til dagens veifylling og dagens strømningsforhold vil i all hovedsak opprettholdes. I anleggsperioden vil det være aktuelt med tiltak for å hindre stor spredning av finstoff som virvles opp ved gjennomføring av fyllingen. Dette sikres av 2.1 som krever plan for beskyttelse av omgivelsene (miljøoppfølgingsplan/ beredskapsplan). Rådmannens kommentar: I tilleggsutredningen er konsekvensene av de to veialternativene vurdert, og det er konkludert med at alternativ 1, dvs. foreliggende planforslag, vil medføre svært liten negativ konsekvens på naturmiljøet. Uhell ved gjennomføring av tiltaket kan imidlertid medføre middels til stor negativ konsekvens. Det vises til merknadskommentar til Fylkesmannen under pkt. b) og forslag til avbøtende tiltak tatt inn i bestemmelse 8.3 samt til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering. c) BV hevder at COWIs og Norconsults kostnadsoverslag på deres forslag til veiløsning er galt og krever nytt kostnadsoverslag av nytt selskap. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Det er stor differanse i kostnadene av veialternativ 1 og 2 fordi 2 har et strekk i fjell, krav om støyskjerming mot kirkegård og ikke minst en brukostnad på 27 mill. Forberedende tiltak øker i tillegg prosentvis med summen av direkte kostnader. Kostnader for veiutbygging mellom Husøy bru og avkjøring til Ner Bolga, ca. 120 m vei, vil være svært liten i forhold til kostnadsdifferansen mellom de to ulike veialternativene. Rådmannens kommentar: Utført tilleggsutredning vurderes som godt nokk grunnlag for vurdering av aktuelle veialternativ. Prosjektkostnader til alternativ 1 (oppgradering av eksisterende vei) er anslått til ca 29,7 mill. kr mens alternativ 2 (ny vei på vestsiden av Hus

335 øya) er beregnet å koste ca 84 mill. kr inkl. moms. Brukostnaden er anslått til 43 mill. kr når alle prosjektkostnader inkluderes. Støyskjerming mot kirkegård inngår imidlertid ikke i kostnadsoverslaget for veialternativ 2 som nevnt av forslagsstiller, jf. sammenstilling og vurdering i kap. 4 i tilleggsutredningen. Likevel er merkostnaden for veialternativ 2 estimert til 54,3 mill. kr. Byingeniøren har som fagmyndighet foretatt en samlet vurdering av planforslag og tilleggsutredning inkl. kostnadsoverslag. Det vises her til plan- og bygningssjefens kommentarer og vurdering av alternative veitraséer til Husøya ved 1. gangs behandling av planforslaget, sak 14/1, som også inneholder byingeniørens vurdering. Etter å ha gjennomgått utredningen fra COWI finner ikke byingeniøren spesielle feil eller forhold som tenkes å endre på konklusjonene i rapporten og konkluderer slikt: «Vi finner å slutte oss til utredningen på de viktige punktene, og anbefaler at alternativ 1 legges til grunn for sluttføring av arbeidet med reguleringsplanen.». Det har i løpet av planprosessen ikke fremkommet forhold som endrer på denne konklusjon. Det bør også presiseres at alt. 2 har større usikkerhet enn alt. 1 siden det ikke er utført grunnboringer eller andre registreringer av grunnforhold. Byggeforholdene i alt. 1 ventes ikke å gi spesielle overraskelser. Når COWI har anslått prosjektkostnaden til 84 mill. kr for alt. 2 er det derfor større risiko for at dette anslaget kan sprekke betydelig enn at kostnaden for alt. 1 kan få nevneverdig sprekk. Merknaden tas til orientering. d) BV krever at Husøyvegen fra Husøybrua til Vadsteinsvikveien skal utbygges med gang- og sykkelvei, veibelysning og veimerking av samme kvalitet som dagens løsning fra rv. 70 til Vadsteinsvikveien (det vises til Fylkesmannens forutsetninger). Videre at veien skal legges så langt fra bebyggelse som mulig. Forslagsstillers kommentar: Formålene kjørevei, fortau og annen veigrunn på plankartet og veiformål i reguleringsplan som omfatter planlagt vei mellom rv. 70 og Husøybrua, samt 8.1 og 8.4, sikrer at nødvendig trafikksikkerhetstiltak og øvrige tiltak langs adkomstvei mellom rv. 70 og planlagt dypvannskai blir gjennomført før det gis ferdigattest for nye virksomheter innenfor planområdet. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Viser til forslagsstillers kommentar med følgende presisering: Rekkefølgebestemmelse 8.4 skal sikre at nødvendig trafikksikkerhetstiltak og øvrige tiltak langs adkomstvei blir gjennomført, herunder gang- og sykkelvei frem til Vadsteinsvikveien jf. også merknadskommentar til Statens vegvesen. I tillegg til gangog sykkelvei/fortau er det behov for å vurdere atkomster og kryss med hensyn til siktsoner, etablering av trygg kryssing for myke trafikanter, vurdere fartsgrense på strekningen mv., se forslag til avbøtende tiltak i planbeskrivelsen kap Selv om veibelysning, veibredde og veimerking ikke nevnes spesifikt må byingeniøren som ansvarlig veimyndighet vurdere aktuelle tiltak og sørge for at de, om nødvendig, blir gjennomført. Tiltakene skal skje innenfor gjeldende reguleringsplan, «Del av Bolgaområdet», og i henhold til foreliggende planforslag. I revidert planforslag er det presisert at tiltakene skal være gjennomført før det gis brukstillatelse for ny vei og nye virksomheter innenfor planområdet, dvs. de arealer som omfattes av foreliggende detaljregulering. Byingeniøren har i tillegg følgende kommentar til velforeningens merknad vedrørende standard på aktuell veistrekning: «Det kan være ulike krav til riksveier, fylkesveier og kommunale veier. Man kan ikke direkte sammenligne standard på fylkesvei og kommunal vei. Vi har vært ute og sett på den kommunale veien mellom fylkesveien (Vadsteinsvikveien) og brua over til Husøya. Vi har kontrollmålt veien flere steder, og den har en asfaltertbredde på 6,5 m eller mer, bortsett fra lengst opp mot fylkesveien hvor den er noe smalere. Det er greit å breddeutvide veien når det bygges ny gang og sykkelvei. Det er ikke veibelysning langs veien i dag, og kommunalteknikk har nå lagt inn midler til veibelysning i sitt budsjettforslag. Det er ikke krav til gul midtstripe og hvit sidestripe på kommunale veier.» Som fremgår av ovennevnte forutsetter utbyggingen en del ny offentlig infrastruktur. En utbyggingsavtale, i henhold til plan- og bygningsloven kap. 17, forutsettes inngått mellom utbygger og kommunen før gjennomføring av endelig vedtatt plan. Veien er flyttet noe bort fra et av bolighusene på Husøya, jf. merknadskommentarer til Elgenes og Farstad. Når det gjelder valg av veitrasé vises til vår kommentar nedenfor

336 e) BV mener planforslaget er ensidig valgt ut i fra pris, og man har ikke vurdert viktige hensyn som bomiljø, trivsel og velbefinnende, trafikksikkerhet, sikker ferdsel for syklende og gående og ønsket om flere syklende og gående. Slikt planarbeid holder ikke i Rådmannens kommentar: Planforslag med konsekvensutredning beskriver dagens forhold og synliggjør virkningene av planlagt utbygging. I tilleggsutredningen for vurdering av alternativ adkomst gis en sammenstilling og vurdering av konsekvenser for naturmiljø, friluftsliv/barn og unge, kulturmiljø og kulturminner, veitrafikk og støy, samt prosjektkostnader. Ifølge rapporten er alternativ 1 best i forhold til naturmiljø, kulturmiljø og friluftsliv. Alternativ 2 vil være positivt for boligbebyggelsen nord for gravplassen, fordi all veitrafikk av tungtransport da vil kanaliseres på ny vei. Antall boligeiendommer som skal utredes for støytiltak reduseres fra 13 til 8, men alternativet vil i tillegg føre til for høye støynivåer for en hytte, gravplass og friområde. Begge alternativene forutsetter at det gjennomføres avbøtende støy- og trafikksikkerhetstiltak. Når det gjelder kostnader vil alternativ 2 bli nesten tre ganger så dyrt som alternativ 1. Det vises til tilleggsutredning kap. 4 Sammenstilling og vurdering. Fremskrevet samlet ÅDT (gjennomsnittlig årsdøgntrafikk) på Husøyvegen i år 2024 vil kunne bli omtrent 2300 kjt/døgn, med en tungtrafikkandel på 24 %, se planbeskrivelsen kap Trafikktalene brukes ved vurdering av veistandard og trafikksikkerhetstiltak samt som grunnlag for støyfaglig utredning og ved vurdering av luftkvalitet. I bysammenheng vil trafikkmengden vurderes som liten. Til sammenligning ble det ved regulering av Skorpa anslått en økning av trafikken i Bentnesveien fra ca 2000 til ca 4600 kjt/døgn etter planlagt utbygging av det nye boligfeltet. Også her forutsettes lokale støytiltak på eksisterende boliger i planens influensområde, men da på et betydelig større antall boliger enn på Husøya. Trafikksikkerhetstiltak skal også gjennomføres langs Bentnesveien som følge av utbyggingen. I saksframlegg til 1. gangs behandling, sak 14/1, skrev plan- og bygningssjefen bl.a.: «Fagutredningene vurderes å gi et godt grunnlag for å vurdere konsekvenser av de to aktuelle alternativene. Etter en samlet vurdering av utredninger og anbefalinger anser plan- og bygningssjefen at en oppgradering av eksisterende adkomstvei til Husøya vil være mest formålstjenlig, både på kort og lang sikt.( )Det er et faktum at den fortsatte utviklingen av industriområdet på Husøya vil endre omgivelsene og direkte berøre de som bor inntil adkomstveien. Med de avbøtende støy- og trafikksikkerhetstiltak som planforslaget legger til rette for, mener plan- og bygningssjefen at planforslaget er forsvarlig med hensyn til bomiljøet og barn og unges oppvekstsvilkår. Tiltakene vil føre til at Husøya i enda større grad enn i dag, blir del av en bymessig utvikling, og konsekvensene for de aktuelle eiendommene vurderes i så måte ikke å bli større enn hva som kan forventes i en by med sterk vekst. Boligområdene ligger for øvrig relativt skjermet ifra næringsområdet, og kommuneplanens tilrettelegging for fortsatt vekst i området vurderes derfor som akseptabel.» Selv om veksten i Kristiansund nå er mer dempet vurderes behovet for å tilrettelegge for næringsområder med havnefunksjoner fortsatt som stort. Planforslaget innebærer at det etablerte næringsområdet på Husøya kan videreutvikles i tråd med kommuneplanens intensjoner. Rådmannen viser for øvrig til planforslag med konsekvensutredning og administrasjonens vurdering av planforslaget i sak 14/1, som nettopp drøfter de hensyn som velforeningen etterlyser. Det vises spesielt til avsnitt vedrørende friluftsliv/barn og unge, veitrafikk, støy, samfunnssikkerhet og konsekvenser for eiendommer og berørte parter. Det vises også til merknadskommentarer til Miljørettet helsevern. Innkomne merknader ved offentlig ettersyn bringer ikke inn nye forhold på dette tema som ikke tidligere er vurdert og administrasjonens tilrådning opprettholdes. f) BV mener støyskjermer er en svært dårlig løsning fordi de oppfatter støy fra passerende biler som punktstøy. Forslagsstillers kommentar: Viser til 1.12 a). Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandlingen dersom tiltaket er søknadspliktig. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Støyutredning er gjennomført i henhold til gjeldende retningslinjer og det anbefales lokale støytiltak for de boliger som får støynivåer over anbefalte grenseverdier som følge av tiltaket. Dagens støynivåer tilsier at beboerne langs Husøyvegen allerede i dag vil ha god nytte av skjermingstiltak. Gjennom vedtak av

337 reguleringsplan med juridisk bindende støykrav og rekkefølgebestemmelser sikres gjennomføring av slike tiltak, noe som gjeldende reguleringsplan, «Del av Bolgaområdet», ikke ivaretar. Det vises for øvrig til forslagsstillers kommentar og til plan- og bygningssjefens vurdering i sak 14/1, se de to avsnittene vedrørende støy respektive konsekvenser for eiendommer og berørte naboer. Se også merknadskommentar til Miljørettet helsevern pkt. a). 2) Hensynet til beboernes helse og velbefinnende: a) BV krever å få framlagt dokumenter som utgjør vurderingen og kunnskapsgrunnlaget for godkjenning av Franzefoss Gjenvinning AS sin aktivitet på Husøya. Resultatet av virksomheten er et kraftig luktproblem som generer forringet bomiljø, helsebesvær, tap av friområder og badeplassen Bolgleira og forringelse av turopplevelser i Vadsteinsvika og deler av Freikollen. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Vi forutsetter at all eksisterende aktivitet drives innenfor miljøkrav gitt i lover, forskrifter og retningslinjer. Rådmannens kommentar: På generelt grunnlag tas spørsmål og merknader knyttet til behandling av tidligere plan- og byggesaker til orientering. Kommunens arkiv er åpne for innsyn. Problem med lukt og ev. annen forurensing hos eksisterende bedrifter må rettes direkte til bedriften og forurensningsmyndigheten, som har ansvar for oppfølging av gitte konsesjoner. Likevel gis her en kort orientering om nevnte forhold. Franzefoss Gjenvinning Husøya ligger utenfor det aktuelle planområdet, og er etablert innenfor og i tråd med gjeldende kommuneplan og reguleringsplan for Bolgaområdet. Det er et behandlingsanlegg for farlig avfall, og virksomheten har tillatelse til utslipp til luft og vann, jf. konsesjon etter forurensningsloven. Det er i tillatelsen stilt krav om at virksomheten ikke skal medføre luktulempe for omgivelsene. Etter klager på lukt i 2013 har bedriften bl.a. installert et renseanlegg for lukt. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Folkehelseinstituttet vurdert luktutslipp fra Franzefoss industrier på Husøya og foretatt en helsevurdering av potensielt helseskadelige stoffer i luften på Husøya. Miljødirektoratet har i skriv datert til Franzefoss Gjenvinning Husøya oppsummert luktproblematikken og konkludert med at det er behov for videre oppfølging. Også eventuelt andre kilder som bidrar til lukt og luftforurensning på Husøya skal vurderes nærmere. Velforeningen står som kopimottakere til brevet. Se for øvrig kommentar i neste punkt og merknadskommentar til Miljørettet helsevern pkt. b). b) BV krever en helsekonsekvensutredning som omfatter støyplager, luktemisjoner, støv og kombinasjon av nedfall av sot, kjemikalier og støv, kjemisk påvirkning fra industriutslipp, støv og belastning fra veier og industriarealer, usikkerhet i forhold til egne investeringer som hus og eiendom. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Utredning av konsekvenser er funnet tilstrekkelig i forhold til dette planforslaget, jf. Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Rådmannens kommentar: Bedrifter med forurensende virksomheter må ha tillatelse etter forurensingsloven. Det gjelder både eksisterende og fremtidige bedrifter i og utenfor planområdet på Husøya. Mandat for eventuelt å pålegge den som planlegger eller driver virksomhet en helsekonsekvensutredning med hjemmel i folkehelselovens 11 ivaretas i kommunen av Miljørettet helsevern, som for øvrig sammen med barnas representant og folkhelsekoordinator medvirker i planprosessen som høringspart, jf. kommentarer ovenfor. Miljørettet helsevern er gjort oppmerksom på velforeningens anmodning. Planforslagets virkninger og konsekvenser er vurdert og beskrevet i planbeskrivelse med konsekvensutredning og tilleggsutredning. Det er virkningene av de planlagte tiltakene, dvs. etablering av en ny dypvannskai, utvidelse av dagens industriområder (ca 34 dekar) og oppgradering av eksisterende vei som her skal vurderes som et ledd i utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Det er bl.a. gjennomført støyutredning i forhold til veitrafikk og industri samt ROS-analyser der relevante tema er vurdert, og i reguleringsbestemmelsene er nødvendige vilkår for å avbøte og begrense vesentlige negative virkninger av plan under anlegg- og driftsfase innarbeidet, jf og 8. Ved 1. gangs behandling av planen anså plan- og bygningssjefen at planforslaget, med de avbøtende tiltak som kreves, er forsvarlig med hensyn til bomiljøet og barn og unges oppvekstvilkår, jf. sak 14/1. Rådmannen kan ikke se at det ved høring og offentlig ettersyn fremkommet forhold som endrer denne standpunkt

338 c) Nedfall av seige tjærelignende stoffer. BV krever å få svar om dette nedfallet kombinert med andre luftforurensning påvirker matvarer som dyrkes i området. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Det vil ikke gjøres noen utredning av dette i forbindelse med denne reguleringsplanprosessen. Rådmannens kommentar: Viser til forslagsstillers svar og til vår kommentar ovenfor. Se også merknadskommentar til Miljørettet helsevern pkt. b). d) BV krever dokumentasjon på hvordan forurensningen påvirker sjømaten, skjell, fisk, krabbe og hummer, som blir sanket og fangstet i området. Forslagsstillers kommentar: Se kommenter til merknad fra Naturvernforbundet ovenfor. Rådmannens kommentar: Merknaden er tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller. e) BV referer til konsekvensutredning for Franzefoss Gjenvinning AS, underlag for søknad til Miljødirektoratet om økt behandlingskapasitet v/norconsult , og krever dokumentasjon som viser at hensynet til NML 8-12 ble ivaretatt ved byggesaksbehandlingen av anlegget. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Vi finner ikke dette relevant for dette planforslaget. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Vedtak om rammetillatelse for oppføring av prosessanlegg for Franzefoss AS i 2011 ble påklaget av Naturvernforbundet og Bolga Velforening. Fylkesmannen stadfestet i brev kommunens avvisningsvedtak i sak nr. 12/432. Det vises for øvrig til vår kommentar under pkt. 2 a) ovenfor og til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering. 3) Naturverdier og naturreservat: a) Hvorfor er sjøområdet Bolgsvaet i dårlig forfatning når ingen av virksomhetene tilknyttet sjøområdet har konsekvenser for miljø og naturverdier? Forslagsstillers kommentar: Se kommenter til merknad fra Naturvernforbundet ovenfor. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Viser til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering samt til forslagsstillers kommentar. b) Det mistenkes at fugl forsvant fra Fugløya naturreservat våren 2014 for å oppsøke roligere steder for hekking. BV krever at kommunen og andre miljømyndigheter følger opp Fugløya naturreservat, og sørger for at naturreservatets hensikt opprettholdes. BV vil få dokumentert hvorfor ikke Rådgivende Biologers anbefaling om buffersone ikke er fulgt opp. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for Fugløya naturreservat og har ansvar for å etablere overvåkning. I rapport fra Rådgivende Biologer 2009 drøftes virkning av foreslått vern for Fugleøya på tiltaket og behovet for en eventuell buffersone mellom industriområdet og verneområdet (s. 37 vedlegg 13): ( )Dersom verneforslaget siden også blir gjennomført, vil det i den sammenheng være naturlig å vurdere behovet for en buffersone mellom et slikt industriområde og verneområdet. Det er imidlertid usikkert hvorvidt et slikt verneområde vil kunne medføre restriksjoner i bruk av det nærliggende industriområdet i ettertid, siden det i all hovedsak er etablert med utskyting og utplanering av det aller meste. Tillegget med etablering av dypvannskai er et moderat inngrep i forhold til allerede utførte tiltak på området. Den viktigste forskjell ligger i risiko for oljeforurensning fra båttrafikken.( ) Gjennom behandling av kommuneplanens arealdel ble buffersone i henhold til Fylkesmannens krav ivaretatt, jf. plan- og bygningssjefens redegjørelse i sak 14/1: «Miljøverndepartementets vedtak i mai 2010 om å verne Fugløya med tilhørende område i sjø som sjøfuglreservat medførte at deler av tidligere foreslått utvidelse av næringsarealet på Husøya kom i strid med vernearealet. Kommuneplanens arealdel for Kristiansund ble endelig vedtatt av bystyret Bystyret sluttet seg her til utfallet av meklingsmøtet mellom fylkesmannen og representanter for Kristiansund kommune For Fugløya/Husøya sin del var følgende lagt til grunn, jf. bystyresak 11/13: Fylkesmannen hadde ikke motforestillinger mot at utbygging kan foregå fram til vernegrensen og at sjøtrafikk til/fra den nye industrikaia kan foregå innenfor vernegrensa, jf

339 referat fra meklingen. Rådmannen har fått signal fra utbygger om at dette også er akseptabelt fra deres side. Rådmannen tilrår at det avsatte næringsarealet på land avgrenses slik at det ikke blir overlapping i forhold til verneområdet. Foreliggende planforslag er justert i henhold til kommuneplanens arealdel, og viser kai, fyllingsfot, byggeområde og havneområde i sjø utenfor båndlagt naturvernområde for Fugløya. Fylkesmannens høringsuttalelse, jf. brev datert , vurderes tatt til følge. Det presiseres at verneforskrifta ikke er til hinder for ordinær båttrafikk. Opplag av båter er ikke tillatt.» Fylkesmannen har ved offentlig ettersyn ikke hatt merknader til det aktuelle planforslaget og forholdet til fastsatt buffersone, jf. omtale og kommentarer til høringsuttalelsen ovenfor. Det vises også til merknadskommentar til Naturvernforbundet c) Naturmangfoldloven 10 krever en vurdering av den totale belastningen på hele økosystemet Bolgsvaet. BV mener at planforslaget ikke innfrir forutsetningene som naturmangfoldloven setter, men fortsetter i en retning som belaster: naturverdier verneområder, bomiljø, helse og trivsel i et omfang som gjør området lite attraktivt å bo i. Under pkt. d) refererer BV fra konsekvensutredning for Franzefoss (v/norconsult , underlag for søknad til Miljødirektoratet om økt behandlingskapasitet). BV viser også til naturmangfoldloven 12 og forholdet til Best Available Technology (BAT) og mener at det burde vært valgt en annen lokalisering av kai. Forslagsstillers kommentar: Det vises til vår rapport "Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya", datert Forøvrig tas merknaden til orientering. Rådmannens kommentar: Viser til merknadskommentar til Naturvernforbundet og til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering. 4) Hensynet til friluftsliv: BV anser Bolgleira (Emilstranda) tapt som friområde og badeplass ettersom området nå er såpass belastet av lukt fra Franzefoss Gjenvinning AS og Veidekke Industri AS. I tillegg genererer pukkverksdriften et kraftig støvproblem. Er bekymret over kjemikalieutslipp fra offshorevirksomheter og de konsekvensene de har for friluftslivet. «Videre har luktemisjonene knyttet til Bolgsvaet og Bremsnesforden en forringende effekt for opplevelsen av turområdet Freikollen, friområdene rundt Vadsteinsvika, og badeplassene Grinndalen, Remlan, Valhomen, Skjærva og ved Vikanesset.» BV viser til resipientundersøkelser sammen med konsekvensutredningen fra Franzefoss Gjenvinning AS og krever dokumentasjon som belyser den helserisiko som befolkningen kan utsettes seg for ved å spise sjømat fra området. Forslagsstillers kommentar: Det vises til vår rapport "Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya", datert Forøvrig tas merknaden til orientering. Rådmannens kommentar: Viser til merknadskommentar til BV pkt. 2 og til Miljørettet helsevern og til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering. 5) Hensynet til vanndirektivet: BV mener at vanndirektivet må veie tungt i denne saken da hensynet til bærekraft og kommende generasjoner må veie tungt. a) Resipienten Bolgsvaet når ikke kravet om minst miljøtilstand "god", jf. Norconcult resipientundersøkelse fra 2012, og den vil neppe oppnå den status før b) BV mener at det ikke kan iverksettes tiltak som kan forverre den økologiske tilstanden. c) BV mener at kai, vei og videre industriutbygging på Husøya ikke kan gjennomføres før det vil være mulig å nå miljømålene i Vanndirektivet. d) BV mener at områdene rundt Bolgsvaet må karakteriseres som ferdig utbygget og ferdig forurenset, og videre om det skal gjennomføres tiltak i området så må disse ha karakter av opprydding og forbedring. e) BV stiller spørsmål om virksomhetene i området er bærekraftige og om disponeringene ved Bolgsvaet er god disponering på lang sikt, som ivaretar etterslektens rettigheter. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Viser til kommenter til merknad fra Naturvernforbundet. Rådmannens kommentar: Viser til forslagsstillers kommentar og til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering. Subsea Base Kristiansund AS og Vartdal Gjenvinning AS v/edvin Bakken,

340 a) Atkomst og parkering til Vartdal Gjenvinning AS må tilpasses slik at de fungerer som i dag og at det ikke oppstår problemer med overvann. Forslagsstillers kommentar: Tas til etterretning. Veien er tilpasset slik at ensidig parkering er mulig på sørsiden av eksisterende bygg. Veitverrsnitt er planlagt med fall mot sør. Rådmannens kommentar: Merknaden er delvis tatt til følge, jf. forslagsstillers kommentar. Veien er trukket ca 1m mot sør for å oppnå bedre parkeringsforhold. Planforslaget opprettholder og viser imidlertid kun en avkjørsel fra offentlig vei, ved dagens adkomst til eiendommen. Det foreligger ikke en godkjent parkeringsløsning som nevnt, med innkjøring direkte fra veien, jf. vedtak med situasjonsplan som forutsetter adkomst til parkering fra internvei i vest (DS 2012/659). Ved behandling av rammetillatelsen med dispensasjon fra kravet til bebyggelsesplan ble for øvrig bemerket at den planlagte parkeringsdekningen langs bygningens sydfasade kanskje ikke er forenlig med planene for ny adkomstvei til Husøya, og at det derfor må tas høyde for at parkeringen kan løses på annen måte. Detaljert løsning må avklares mellom partene ved detaljprosjektering av veianlegg og i samråd med byingeniøren. Planforslaget tilrås opprettholdt. b) Å regulere allerede regulert område på syd- og vestsiden av atkomstveien synes unødvendig. Forslagsstillers kommentar: Dette området reguleres på nytt fordi veien og byggegrenser relatert til denne flyttes. Det har også muliggjort frigivelse av "Storsteinen", et automatisk vernet kulturminne. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller. c) Kulturminner må inn i plandokumentene. Forslagsstillers kommentar: Tas til etterretning. Viser til kommentar til merknad fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Rådmannens kommentar: Tatt til følge, jf. forslagsstillers kommentar. d) Sub Sea Base Kristiansund AS og Vartdal Gjenvinning AS vil kun betale en andel av de kostnader som innebærer en forbedring av atkomsten til sine områder. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Rådmannens kommentar: Opparbeidelse av ny adkomstvei vil være et refusjonsberettiget tiltak hvor aktørene på Husøya har en plikt til økonomisk deltagelse med en forholdsmessig andel til dekning av opparbeidelseskostnader for ny vei. Tas for øvrig til orientering. Veidekke Industri AS, Veiplassering forbi Veidekkes bitumentanker er ikke forenlig med aktuelle sikkerhets- og miljøhensyn. Viser til kommentar datert og ber om at veien forbi anlegget minimum blir flyttet like langt syd som tidligere foreslått av COWI (jf. tilleggsvarsel fra COWI 2011). Forslagsstillers kommentar: Avstand mellom eksisterende bitumentanker og vei økes. Rådmannens kommentar: Merknaden er tatt til følge, jf. revidert plankart og planbeskrivelse pkt Erling Georg Brevik, Husøyvegen 52, a) Har ikke opplevd god dialog med kommunen i denne prosessen. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Planprosessen er drevet i henhold til de krav som plan- og bygningsloven setter til medvirkning. b) Veien må legges bort fra bebyggelsen og veialternativ 2 må velges (jf. tilleggsutredning). Forslagsstillers kommentar: Oppgradering av eksisterende vei er valgt etter grundig vurdering. Det vises til planbeskrivelse og saksframlegg. c) Frivillig grunnavståelse til veiutvidelse er ikke aktuelt. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. d) Stiller seg tvilende til kostnadsoverslagene av vei-alternativene. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Rådmannens kommentar: Planprosessen har vart lang og i så måte utfordrende, og problemstillingene knyttet til planforslaget er komplekse. I tillegg til flere skriftlige varsler for innspill i tidlige planfase, høring av planprogram og folkemøte i februar 2010 ble det etter anmodning fra plan- og bygningsrådets

341 leder også invitert til og gjennomført et dialogmøte i september Planforslaget er deretter 1. gang behandlet i plan- og bygningsrådet og sendt på formell høring og offentlig ettersyn i 2014, med lovmessig kunngjøring og varsler. Forslagsstiller er også rådet til å ha direkte dialog med berørte parter i løpet av planprosessen, for nærmere vurdering av aktuelle avbøtende tiltak langs veien. Innkomne merknader vurderes ved plan- og bygningsrådets 2. gangs behandling av planforslaget. Når planforslaget er ferdig behandlet legges det fram for bystyret til vedtak. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Plan- og bygningslovens krav til samråd og medvirkning vurderes som oppfylt. Aktiv medvirkning betyr imidlertid ikke at alle konflikter lar seg løse og at interessemotsetninger forsvinner. Forslag om å velge veialternativ 2 tilrås ikke tatt til følge, jf. 1. gangs behandling av foreliggende planforslag i sak 14/1, med utredning og vurdering av alternativ adkomst. Det vises også til merknadskommentar til Bolga Velforeningen pkt. 1 vedr. veiløsning. Uttalelsen er for øvrig tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller og tas til orientering. Øivind Elgenes og Svanhild Farstad, Husøyvegen 66, (to skriv, kommentert samlet) a) Mener det blir for mye trafikk forbi eiendommen. Plagene fra veitrafikken understrekes. Det oppgis at forventet antall lastebiler i døgnet er satt til 2200, og at disse vil passere 5 m fra huset. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Vi forstår at stipulert trafikkøkning oppleves stor i forhold til eksisterende situasjon, men når veien legges lavere, veistandarden heves og nødvendige støytiltak gjennomføres, vil ikke veien medføre vesentlige ulemper, såfremt Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 overholdes. Eget anlegg for gående og syklende i tilknytning til adkomstveien vil ivareta behovet for sikkerhet. Veien flyttes noe bort fra bolighus. Trafikken er beregnet til å bli 2300 ÅDT i Tungtransportandelen er satt til 24 %, det vil si 552 tunge kjøretøy. Planen krever at berørte boliger skal skjermes mot trafikkstøy og at trafikksikkerhetstiltak gjennomføres jf. 8.1 og 8.4. Etter tiltak vurderes konsekvensene til ikke å bli vesentlige. Rådmannens kommentar: Viser til forslagsstillers kommentar og til plan- og bygningssjefens kommentarer og vurdering av alternative veitraséer i sak 14/1, her sitat fra s. 7 i saksframlegget: «For å få et anslag på forventet trafikk er det lagt til grunn maksimal utbygging i henhold til planforslaget og gjeldende reguleringsplan. Ettersom det parallelt med planarbeidet er startet opp detaljregulering for utvidelse av dagens pukkuttak til pukkuttak/industri i henhold til vedtatt kommuneplan, jf. kunngjøring v/guni Consult på vegne av Mekvik Eiendom AS og Veidekke Industri den , er også anslått trafikk fra fremtidig industri på dette areal tatt inn i beregningene. Beregningene viser at fremtidig årsdøgntrafikk (ÅDT) på Husøyvegen for 2024 vil kunne bli omtrent 2300 kjt/døgn. Trafikktalene brukes ved vurdering av veistandard og som grunnlag for den støyfaglige utredningen. I forhold til dagens trafikkmengder, med ca 474 kjt/døgn i 2012, kan den beregnede trafikkveksten synes noe høy. Det er likevel benyttet dette grunnlag for å være sikker på at trafikkmengdene ikke underdimensjoneres.» Det vises også til vår merknadskommentar til Bolga Velforening under pkt. 1 e). b) Utvidelse av vei mot huset er uakseptabelt. Eventuell utvidelse må skje utover mot sjøen, og naust, kai samt strandlinje må flyttes tilsvarende utover. Forslagsstillers kommentar: Tas til etterretning. Veien er flyttet utover (mot sørøst). Rådmannens kommentar: Merknaden er tatt til følge, jf. revidert plankart som viser at nytt veianlegg ikke berører selve boligtomten (dvs. areal nordvest for veien), jf. også kommentarer i pkt. f) og g) nedenfor samt planbeskrivelsen kap c) Ønsker sikker fotgjengerovergang ved eiendommen. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Fotgjengerovergang fastsettes ikke i planen, men det anbefales etablert en trygg kryssing for fotgjengere like sør for fyllinga over Bolgleiret, ved krysset med Gamle Husøyvei. Rådmannens kommentar: Merknaden er tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller. d) Opplyser at det er feil grensemarkering mot «Havtors eiendom». Forslagsstillers kommentar: Kartgrunnlaget for planen er levert av kommunen

342 Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Gjeldende tomtegrenser er fastsatt ved jordskifte jf. sak 14c/1995. Eventuelle merknader rettes til Jordskifteverket i Molde. e) Pumpestasjon ønskes flytta så langt bort fra huset som mulig som påpekt i Forslagsstillers kommentar: Pumpe-stasjonen er flyttet ca. 30 m nordover. Rådmannens kommentar: Tatt til følge, jf. revidert plankart og planbeskrivelse pkt f) Vil bevare vår hage og våre trær, bl.a. en fredet sommereik. Forslagsstillers kommentar: Trær er målt inn og veien flyttet slik at den ikke ødelegger disse. Rådmannens kommentar: Tatt til følge, jf. revidert plankart og planbeskrivelse pkt g) Vil beholde strandlinje, naust og brygge. Forslagsstillers kommentar: Planen legger til rette for at strandlinje, naust og brygge kan ivaretas ved flytting mot øst. Rådmannens kommentar: Merknaden er tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller. h) Ønsker veialternativ 2. Er også kritisk til at industriområdet er utviklet uten vei. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Det vises forøvrig til fylkeskommunenes innspill til planen og kommunens saksframstilling til 1. gangs behandling. Rådmannens kommentar: Forslag om å velge veialternativ 2 tilrås ikke tatt til følge. Oppgradering av eksisterende vei er valgt etter grundig vurdering jf. 1. gangs behandling av foreliggende planforslag og utredning av alternativ adkomst i sak 14/1. Det vises også til merknadskommentar til Bolga Velforening under pkt. 1 a), c) og e). i) Mener at kommunen ødelegger deres livskvalitet og eiendom og vil forlange økonomisk kompensasjon for tapt livskvalitet, tapt livsinnsats, forurensing og redusert eiendomsverdi. Forslagsstillers kommentar: Det vises til at Fylkesmannen ikke har særskilte merknader til planen og at konsekvensutredningen anses av fylkeskommunen som tilstrekkelig for avgjørelse av saken. Eventuell verdiforringelse av eiendommer i nabolaget grunnet planlagt virksomhet er ikke relevant i konsekvensutredningen av tiltaket, men kan være aktuelt som sivilrettslig sak hvis planen blir godkjent. Tas for øvrig til orientering. Rådmannens kommentar: Det vises til forslagsstillers kommentar og til merknadskommentar til Bolga Velforening under pkt. 1 a) og e). j) Mener at kostnadsoverslag på veialternativene er feil. Forslagsstillers kommentar: Det vises til kommunens saksframstilling til 1. gangs behandling, side 5, Vurdering av alternative veitraséer. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Det vises til forslagsstillers kommentar og til merknadskommentar til Bolga Velforening under pkt. 1 c). k) Mener at deres tidligere veggrunn er overtatt av kommunen på en uriktig måte. Forslagsstillers kommentar: Dette betraktes som et sivilrettslig forhold og vil ikke løses i forbindelse med denne reguleringsplanprosessen. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Veiparsell, gnr. 138 bnr. 541, forbi Husøyvegen 66 er ifølge matrikkelinformasjon fortsatt i privat eie. Areal som i endelig vedtatt reguleringsplan er regulert til offentlig trafikkformål må erverves ved gjennomføring av reguleringsplan. Hvis det ikke oppnås frivillig grunnerverv, vil reguleringsplanen gi hjemmel for om nødvendig tvungent grunnerverv gjennom ekspropriasjon, jf. plan- og bygningsloven kap. 16. Viser for øvrig til forslagsstillers kommentar og til merknadskommentar til Bolga Velforening pkt. 1 a). l) Mener at når Kristiansund ble oljebase ble også demokratiske prinsipper og regler lagt til side, for å gi industrien optimale forhold. Politikere og fagfolk beskyldes for å godta denne utviklingen. Det vises til at kommunen bruker COWI. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. COWI som konsulent utreder plansaken i tråd med de rammer og krav som stilles i gjeldende politiske vedtak, lover, forskrifter og retningslinjer

343 Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Arealbruken fastsettes av bystyret gjennom vedtak av kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner, etter at planarbeidet er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav til både prosess og faglig innehold. Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. Opplegget for dette planarbeid er tilpasset forskrift om konsekvensutredning. Formålet er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen kan gjennomføres. Forslag til planprogram og konsekvensutredning skal ifølge forskrift om konsekvensutredning utarbeides av forslagsstiller. Planmyndigheten skal ved behandlingen av planen ta hensyn til konsekvensutredningen og innkomne uttalelser. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, jf. pbl Det vises også til forslagsstillers kommentar og til merknadskommentar til Bolga Velforening under pkt. 1 e) og til merknadskommentar til Erling Georg Brevik over. m) Opplyser at hvis veien kommer tvinges de til å flytte fra Kristiansund. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Det vises til merknadskommentar til Erling Georg Brevik over. 18 stk. likelydende brev fra følgende naboer, (her vedlagt kopi av et av brevene): Øivind Elgenes og Svanhild Farstad, Husøyvegen 66/ Bjørg Glærum, Husøyvegen 72/ Hans Ulset, Husøyvegen 56/ Magda Johanne Stokkaune, Husøyvegen 54/ Toril Straume Brevik, Husøyvegen 42/ Bente Brevik Otterlei, Husøyvegen 44B/ Åsmund Brevik, Husøyvegen 44A/ Bente og Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen 30/ Jan Erling Skonhoft 138/2)/ Bjørg Skontoft, Husøyvegen 36/ Karin og Ola Levik, Bolgvegen 155/ John Louis Gundersen (138/96)/ Anne Jorid Holm, Vadsteinsvikveien 155/ Eli Schmedling, Bolgvegen 151B/ Karl Opdahl Skjærseth, Prost Schaanings gt. 23/ Paal H Skjærseth, Vadsteinsvikveien 138/ Olav Ingar Brevik, Vadsteinsvikveien 167/ Stall Lia v/bente Kjøl Nilsen, Vadsteinsvikveien 126 I likelydende brev stiller seg ovennevnte beboere bak Bolga Velforenings merknader. Forslagsstillers kommentar: Det vises til vår kommentar til Bolga Velforenings merknader over. Rådmannens kommentar: Det vises til merknadskommentar til Bolga Velforening over. Paal H Skjærseth, Vadsteinsvikveien 138, Kommer eksisterende båt og utlegg ved Bolgleira i konflikt med båttrafikken som skal trafikkere kaia? Forslagsstillers kommentar: Området ligger for langt inne til at strømninger fra propellvann osv. skal kunne påvirke anlegget." Jf. e-post fra Kristiansund og Nordmøre Havn IKS, datert Rådmannens kommentar: Merknaden er tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller. Innspill i forbindelse med 2. gangs behandling Planforslaget ble i oversendelse datert sendt Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse og vurdering etter mineralloven. Følgende uttalelse er mottatt: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), uttalelse a) DMF ble ikke varslet ved oppstart av planarbeid. Ber om at Kristiansund kommune fører opp DMF på liste over høringsparter som alltid skal varsles ved oppstart av planarbeid. b) Bygge og anleggsområde IL3 berører det som ifølge Norges geologiske undersøkelse sine registre er kommunens eneste pukkresurs som er registrert som lokalt meget viktig. Anbefaler at reguleringsplanen (R-265) ikke legger begrensning for best mulig utvinning av resurser (pukkuttak), som det reguleres for i reguleringsplan R-279 (jf. oppstartet planarbeid for utvidelse av pukkuttak sør for IL3). c) DMF anbefaler at alt drivverdig pukkresurs tas ut og at det tas inn et rekkefølgekrav som sikrer at IL3 ikke bebygges før størstedelen av feltet er tatt ned til kote 3 og/eller er tilpasset område rundt for senere uttak av gjenværende pukkresurs. d) Påpeker at det kan være en dårlig utnyttelse av lokal viktig resurs å fylle ut i sjøen med stein av den kvalitet som finnes her, referer til planbeskrivelsens kap. 2. e) DMF vurderer at reguleringsplanen for industriområde og dypvannskai (R-265) ikke omfattes av minerallovens virkeområde jf. mineralloven

344 Forslagsstillers kommentar: Tas til etterretning. Legger til en bestemmelse for IL3, om at bygninger skal etableres på kote +3 og ikke legge begrensning for utvinning av pukkressursen i området. Rådmannens kommentar: Reguleringsbestemmelse 2.3 er komplettert, jf. forslagsstillers kommentar. Endringen ble forelagt DMF som i e-post av uttalte at bestemmelsen høres ok ut. Uttalelsen tas for øvrig til orientering. Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy, innspill a) Mener at de totale belastningene på naturverdiene fremdeles ikke er vurdert på en slik måte at man kan si noe om belastningene på naturverdiene. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Det vises til at Fylkesmannen ikke har vesentlige merknader, og at fylkeskommunen anser konsekvensutredningen som tilstrekkelig for avgjørelse i saken. b) Opplyser om at forholdene på Fugløya nå er slik at hekkemønsteret er betydelig forandret. Statens Naturoppsyn har hatt et ettersyn på Fugløya og fastslår at også årets hekking er mislykket. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Det vises til at Fylkesmannen ikke har vesentlige merknader, og at fylkeskommunen anser konsekvensutredningen som tilstrekkelig for avgjørelse i saken. c) Mener det er oppsiktsvekkende at rapportgrunnlaget som er utarbeidet av Franzefoss Gjenvinning AS (ikke?) er tatt inn i planarbeidet. I rapporten konkluderes det med at vannområdene som utgjør Bolgsvaet ikke vil nå de krav som er satt i vannforskriftens 4. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. d) Refererer til rapporten «Franzefoss gjenvinning AS Konsekvensutredning fugleliv: Konsekvenser av støy og lukt» v/norconsult Mener planen bryter med prinsippet om plassering med omhu, og derfor også med naturmangfoldlovens 9 Føre-var-prinsippet. Forslagsstillers kommentar: Det vises til vår rapport "Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya", datert e) Orienterer om at det finnes bedrifter som er såpass miljøbelastende at de er regulert av forskrift. Det finnes bl.a. for asfaltverk. Det vil være særlig viktig for naturmiljøet at begrensninger som gjelder asfaltverk også blir tatt inn i reguleringsarbeidet, og at det blir sørget for at virksomheter med miljøpåvirkninger tilsvarende asfaltverk, ikke får anledning til å etablere seg nordvest på Husøya. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Planen regulerer areal til offentlig kai og industri/lager nordvest på Husøya. Det er utarbeidet konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanen som vurderer konsekvenser på naturmiljø. Ved eventuell etablering av forurensende virksomhet må bedrifter innhente tillatelse etter forurensningsloven fra Miljødirektoratet. Se også kommentarer til merknad fra Naturvernforbundet Rådmannens kommentar: Rådmann ønsker ikke å legge strengere begrensninger enn hva som fremgår av planforslaget og gjeldende miljøkrav og forskrifter. Merknaden er for øvrig tilstrekkelig kommentert av forslagsstiller. f) Vekst i bedriftene vil også være tema som må inn i planarbeidet. Vi ser alt at Veidekke Industri AS har vokst såpass at de trenger ny kai; dette betyr at de i løpet av de 10 årene de har vært etablert på Husøya har doblet transportvolumet med skip. Forslagsstillers kommentar: Reguleringsplanen tilrettelegger for industri og kai. Utnyttelsen av det enkelte området er bestemt av byggegrenser i kart og reguleringsbestemmelser om utnyttelsesgrad og maks høyder. g) Vekst vil måtte medføre påvirkning på fugleliv og marin fauna. Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i området vil ny dypvannskai, gjennom økt skipstrafikk, også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, risiko for propellvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra

345 annen eller eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten. Dette er momenter den utlagte planen ikke tar høyde for. Forslagsstillers kommentar: Det er utarbeidet en konsekvensutredning som utreder virkninger av reguleringsplanen. h) Fremtidig tilleggsbelastning for fuglefredningsområdet Fugløya er underkommunisert, da det er kjent at det er igangsatt ytterligere liknende utfyllinger østenfor tiltaksområdet, noe som vil forlenge anleggsvirksomheten utover denne enkeltstående tillatelsen. Forslagsstillers kommentar: Det er utarbeidet et notat om «Samlet belastning på naturverdier omkring Husøya» som gir grunnlag for kommunens vurdering av reguleringsplanen iht. naturmangfoldlovens Dokumentet er et vedlegg til «Tilleggsutredningen» som er vedlagt reguleringsplanen. i) De siste hekkesesongene etter at Franzefoss gjenvinning AS ble etablert har ikke hekking blitt gjennomført på Fugløya. Det som nå er observert er en betydelig endring av hekkemønsteret, og metoden som vanligvis som blir brukt for telling av fugl blir ikke riktig, når man ikke er i stand til å fange opp om det faktisk er vellykket hekking i naturreservatet. Det skal presiseres at Fugløya har vært et av Nordmøres viktigste hekkeområder for sjøfugl, og nedgangen de to foregående sesongene har vært dramatisk. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. j) Mener industriaktivitetene på Husøya er i ferd med å utslette viktige verneområder og naturverdier. At det nå gjennomføres 2. gangs høring for en plan som har til hensikt å iverksette tiltak som allerede har hatt betydelig negativ påvirkning på miljø og verneverdier tyder på at naturmangfoldlovens 9 Føre-var-prinsippet ikke vektlegges i Kristiansund kommune. Forslagsstillers kommentar: Planen er ikke ute på høring i forbindelse med 2. gangs behandling. Man har likevel valgt å vedlegge og kommentere merknadene. Se kommentar til pkt. d) og h) over. k) Mener at denne planen ikke skal gjennomføres og nødvendig kunnskap må innhentes om de miljøbelastninger som alt genereres på Husøya og hvilken konsekvens disse har på naturverdiene. Forslagsstillers kommentar: Det er utarbeidet en konsekvensutredning som utreder virkninger av reguleringsplanen. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Det vises til forslagsstillers kommentar og til kommunens vurdering knyttet til naturmangfoldloven og samlet vurdering. Endringer etter offentlig ettersyn Etter gjennomgang av de innkomne merknader og i henhold til foranstående har forslagsstiller i samråd med administrasjonen foretatt endringer av planforslaget, se planbeskrivelsens kap. 7. De viktigste endringene etter offentlig ettersyn er: Plankart: Kulturminnene som er frigitt er markert i plankart som bestemmelsesområder (#1 og #2) med tilhørende reguleringsbestemmelse ( 2.2). Fareområde for stormflo er lagt inn som egen hensynssone på plankartet. Ved gnr. 138 bnr. 475 (Husøyvegen 66) er veien trukket mot sørøst og naustområde N2 er derfor skyvet noe lengre ut i Bolgvågen (med endret arrondering mot sjøen). Ved industriområde I4 (Vartdal Gjenvinning AS) er veien trukket ca 1m mot sør. Veistrekningen forbi gnr. 138 bnr. 554 (Veidekke Industri AS) er trukket mot sørvest. Avløpsanlegg o_aa1 er flyttet sammen med veien og arealomfanget til IL3 er redusert. Avløpsanlegg o_aa2 er flyttet ca 30 m nordover (plassert på annen veigrunn). Avstand mellom hovedfasade til Franzefoss Gjenvinning (gnr. 138 bnr. 578) og veigrunn har økt fra ca 10 m i høringsforslaget til ca 22 m i revidert planforslag. Byggegrenser er påført byggeområder mot sjø og mot vei, jf. bestemmelser. Her nevnes: o Naustområde N1 og N2; 3 meter fra ytterkant veiformål

346 Kai/havneterminal: % BYA er korrigert med hensyn til byggegrense. Reguleringsbestemmelser (endringer vist med kursiv) 1.4 Høyderestriksjoner komplettert: I hela( )Dette gjelder også for kraner, båter, oljerigger og andre flyttbare innretninger.( ) All plassering/fortøyning av kraner, båter, oljerigger og andre flyttbare innretninger med en maksimal høyde over kote + 85, skal sendes Avinor for radioteknisk vurdering og godkjenning. 1.7 Byggegrenser komplettert: ( )For byggegrense mot sjø vises til plankart og presiseringer under respektive formål Automatisk fredede kulturminner komplettert: ( ) Før igangsetting av tiltak i medhold av reguleringsplanen innenfor industri- og lagerområdet IL3, offentlig kjørevei o_kv3 og fortau o_ft5, skal det gjennomføres en arkeologisk utgraving av det automatisk freda kulturminnet "Storsteinen", en heller, id som er merka som bestemmelsesområde #1 på plankartet. Tiltakshaver skal ta kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at de kan fastsette omfanget av den arkeologiske undersøkelsen. Steinalderlokaliteten id , som er merka som bestemmelsesområde #2 i plankartet, kan bli fjerna uten vilkår om arkeologisk undersøkelse Utforming av steinfylling i sjø korrigert tittel 1.12 Støy er ajourført og presisert: Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012), skal legges til grunn for gjennomføring av planen. a) Veitrafikkstøy For eksisterende boligeiendommer i planens influensområde som får et støynivå som overskrider de anbefalte støygrensene i tabell 3 i T-1442/2012, skal det gis tilbud om( )Følgende boligeiendommer skal tiltaksutredes (gnr/bnr): 138/548, 138/87, 138/88, 138/475, 138/254, 138/1, 138/460, 138/140, 138/149, 138/279, 138/302, 138/37, 138/303 (vist med symbol "L" på tegning X004, se også Figur 8-25 i planbeskrivelsen).( ) b) Støy fra industri og havn Eksisterende bygninger med støyfølsomme bruksformål i planens influensområde skal ikke utsettes for et støynivå som overstiger de strengeste grenseverdiene i tabell 3 i T-1442/2012( ) 1.13 Lukt ny bestemmelse: Ved søknad om byggetillatelse for etablering av luktgenererende bedrifter i området skal det gjennomføres spredningsberegninger med hensyn til lukt for omgivelsene Byggeplan for veianlegg komplettert: ( )Byggeplan for oppgradering av krysset mellom FV267 og kommunal vei (Husøyvegen) skal også godkjennes av Statens vegvesen, jf Før igangsetting skal det foreligge godkjent plan for bygge- og anleggsfasen jf Plankrav siste avsnitt komplettert: ( ) Som vedlegg til rammesøknad for bygg og anlegg skal følge: > uttaksplan for masser (IL3) > plan for beskyttelse av omgivelsene (miljøoppfølgingsplan/beredskapsplan for anleggs- og driftsfasen)( ) 2.2 Bestemmelsesområder ny bestemmelse: Bestemmelsesområde #1-2 består av kulturminner med ID og

347 #1 Før iverksetting av tiltak i medhold av reguleringsplanen innenfor industri- og lagerområdet IL3, offentlig kjørevei o_kv3 og fortau o_ft5, skal det gjennomføres en arkeologisk utgraving av det automatisk fredete kulturminnet "Storsteinen", en heller, ID som er merket som bestemmelsesområde #1 i plankartet. Kulturminnet er lokalisert innenfor område IL3. #2 Steinalderlokaliteten ID , som er merket som bestemmelsesområde #2 i plankartet, kan bli fjernet uten vilkår om arkeologisk gransking. Kulturminnet er lokalisert innenfor område IL6. Tiltakshaver skal ta kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at de kan fastsette omfanget av den arkeologiske granskinga. 2.3 Industri/Lager Felt IL1-IL6 komplettert/korrigert/omstrukturert: Innenfor felt IL1 og IL2 kan det oppføres ( ) > Bygninger og konstruksjoner, også midlertidige, etableres på minimum kote + 3.( ) Innenfor felt IL3 gjelder i tillegg: > Bygninger og konstruksjoner skal etableres på minimum kote +3, og skal ikke legge begrensning for utvinning av pukkressursen i området. Der det ikke er vist byggegrense i plankart, følger byggegrensen arealformålsgrensen til det gitte felt. 2.5 Naust Felt N1 og N2 komplettert: ( ) Byggegrensen følger arealformålsgrensen for naust, der ikke annet er vist på plankart.( ) 2.6 Avløpsanlegg Felt o_aa1 og o_aa2 komplettert: ( ) Byggegrensen følger arealformålsgrense for avløpsanlegg. Maks BYA = 50 m² inklusive biloppstilling.( ) 3.1 Kai/Havneterminal Felt o_kai korrigert og komplettert: ( ) Maks BYA % = 25 % ( ) dvs. samsvarer med bebyggbart areal jf. plankart Der det ikke er vist byggegrense i plankart, følger byggegrensen arealformålsgrensen for o_kai. 4.1 Friområde presisert: Areal merket o_fo omfatter offentlig friområde på Kruttholmen.( ) 7.2 Faresone Stormflo Felt H320_1-2 ny bestemmelse: Alle nye installasjoner i sikkerhetsklasse F2 i TEK 7-2 innenfor faresone flom, merket H320_1-2 i plankart, skal etableres med tilfredsstillende sikring mot 200 års stormflo. 8.3 Bygge- og anleggsperiode komplettert med nytt avsnitt: ( ) For å redusere risiko for skade på naturmangfoldet skal følgende kompenserende tiltak settes i verk ved gjennomføring av plan, jf. kap. 6 i rapport «Vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya», mars 2014: o Det skal unngås forstyrrende virksomhet under hekkesesongen o Det skal benyttes tildekkede og reduserte ladninger ved sprenging av skjær. o Sikring mot forurensing i anleggsfase, f.eks. siltgardin for å hindre spredning av sedimenter og finpartikler. o Beredskapsplan og beredskapsmateriell på stedet for å begrense et eventuelt akuttutslipp. Iverksatte kompenserende tiltak skal evalueres og resultatet skal sendes Kristiansund kommune og Fylkesmannen. 8.4 Trafikksikkerhetstiltak og støyskjerming endret og komplettert: Nødvendige trafikksikkerhetstiltak, herunder sammenhengende gang- og sykkelvei/fortau, og øvrige tiltak langs adkomstvei fra og med kryss med KV2 frem til kryss med rv. 70, samt lokale støytiltak i planens influensområde skal være gjennomført før det gis brukstillatelse for ny vei og nye virksomheter innenfor planområdet. 8.5 Kryss FV267 og kommunal vei (Husøyvegen) ny bestemmelse:

348 Før det gis rammetillatelse til kai og bebyggelse i felt o_kai og IL1-IL6, skal det foreligge en godkjent byggeplan for oppgradering av krysset mellom FV267 og kommunal vei (Husøyvegen). En skal legge til grunn oppgradering ut fra dagens løsning som T-kryss. Før det gis brukstillatelse i felt o_kai og IL1-IL6, skal krysset mellom FV267 og kommunal vei (Husøyvegen) være opparbeidet i henhold til dagens prinsipp som T-kryss, og etter byggeplan godkjent av Statens vegvesen. Planbeskrivelse: Kap. 3.1 Forslagsstillers kommentarer til innspill ved planoppstart er flyttet til vedlegg 15. Kap. 6 Beskrivelse av planforslaget er omstrukturert/komplettert og ajourført. Kap. 7 Endringer etter offentlig ettersyn 2014 nytt kapittel. Kap. 8 Konsekvenser av planforslaget (tidligere kapittel 7) ajourført og komplettert: o 8.5 Kulturmiljø og kulturminner o 8.14 Samfunnssikkerhet, revidert/komplettert tabell 8-11 pkt og o 8.17 Luftforurensning nytt kapittel. Som ledd i kvalitetssikringen av planforslaget, og for å imøtekomme høringsuttalelser, er det i tillegg gjort mindre endringer. Eiendomsforhold Hovedeiendommen, gnr. 138 bnr. 55 samt gnr. 138 bnr. 526 eies av Husøya Næringspark AS. Eiendommene reguleres til industri/lager (IL1 og IL2) samt offentlig veigrunn. Følgende private eiendommer er for øvrig direkte berørt av planforslaget og foreslås regulert til følgende (gnr/bnr, adresse og hjemmelshavere pr ): 138/2 (Husøyvegen 36, eier Erling og Lilian Skonhoft): Offentlig veigrunn (ved brua). 138/16 (Husøyvegen 52, eier Erling Georg Brevik): Friluftsformål, naustområde (N1) og offentlig veigrunn. En tørrmur må nok flyttes. Nødvendige tiltak ved private avkjørsler. 138/548 (Husøyvegen 42, eier Toril Straume Brevik): Offentlig veigrunn. Tiltaksutredes for lokale støytiltak. 138/87 (Husøyvegen 54, eier Magda Johanne Stokkaune): Offentlig veigrunn, naustområde. Naust må flyttes sørvestover. Tiltaksutredes for lokale støytiltak. 138/88,191 (Husøyvegen 56, eier Hans Ulset): Tiltaksutredes for lokale støytiltak. 138/475, 541, 72 (Husøyvegen 66, eier Øivind Elgenes og Svanhild I. Farstad): Offentlig veigrunn, naustformål (N2). Naust må flyttes. Tiltaksutredes for lokale støytiltak. 138/30 og 523 (eier Sub Sea Base Kristiansund AS): Omlegging av kjørevei, nytt areal for industri/lager (IL5 og IL6) og avløpsanlegg (o_aa2). Automatisk freda kulturminne #2. 138/554, 559, 560, 561, 562 (eier Veidekke Industri AS): Nytt areal for industri/ lager (IL3) og avløpsanlegg (o_aa1), nytt fareområde for stormflo innenfor IL4, omlegging av kjørevei (trukket mot sørvest). Automatisk freda kulturminne #1. 138/19 (Kruttholmen, eier Orica Norway AS): Offentlig friområde, friluftsområde i sjø. I tillegg inngår kommunal grunn i planområdet (138/319, 138/510, 138/530 mfl.). 138/574 (Husøyvegen 94, eier Vartdal Gjenvinning AS): I revidert planforslag er eiendommen utenfor planområdet. Omlegging av kjørevei forbi eiendommen. 138/578 (Husøyvegen 102, eier Franzefoss Utvikling AS): I revidert planforslag er eiendommen utenfor planområdet (veien forbi eiendommen er flyttet mot sør). Det vises for øvrig til planbeskrivelsens kap 8.16 med nærmere beskrivelse av planforslagets konsekvens for eiendommer samt til kap (jf. fig og tegning X004) med en opplisting av eiendommer utenfor planområdet (dvs. i tillegg til ovennevnte) som må tiltaksutredes for lokale støytiltak; her gjengitt: 138/254 (Bolgvegen 155, eier Karin Levik), 138/1 (Bolgvegen 174, eier Iris Bolgen), 138/460 (Bolgvegen 188, eier Marion Bolgen), 138/140 (Bolgvegen 192, eier Sverre Håvard B. Sandvik), 138/149 (Husøyvegen 15, eier Solveig Lovise Figved), 138/279 (Husøyvegen 17, eier Øystein Meek), 138/302 (Husøyvegen 19, eier Stephan Kvamme Skarning), 138/37 (Husøyvegen 30, eier Bente M. og Johan Fredrik Schmedling) og 138/303 (Sommerfjøsvollen 16, eier Merethe Christin Bøchmann). Areal som i endelig vedtatt reguleringsplan er regulert til offentlig trafikkformål må erverves ved gjennomføring av reguleringsplan. Hvis det ikke oppnås frivillig grunnerverv, vil regule

349 ringsplanen gi hjemmel for om nødvendig tvungent grunnerverv gjennom ekspropriasjon, jf. plan- og bygningsloven kap. 16. Vurdering Innkomne merknader og innsigelser Vurdering av de enkelte innkomne uttalelsene fremgår av kommentarene over. Det er varslet innsigelse til planforslaget fra Avinor, og Møre og Romsdal fylkeskommune har stilt vilkår for godkjenning av planen knyttet automatisk fredete kulturminner, jf. omtale av ovenstående høringsuttalelser og rådmannens kommentarer til disse. Det er gjort endringer i planforslaget for å imøtekomme både innsigelsen og vilkår for godkjenning, og bystyret kan derfor gjøre endelig planvedtak. Det er i tillegg foretatt endringer og kompletteringer av planforslaget for å søke imøtekomme de faglige råd som fremkommet under høringen og som et ledd i kvalitetssikringen av planen. De endringer av planforslaget som er foretatt etter offentlig ettersyn i 2014 vurderes som mindre endringer som ikke stiller krav til begrenset høring eller ny utleggelse til offentlig ettersyn. Plan- og bygningslovens krav til samråd og medvirkning vurderes som oppfylt. Innkomne merknader/protester i den grad disse ikke er etterkommet, tas ikke til følge med de begrunnelser som nevnt i saksframlegget. Planforslagets utforming og kvalitet Planforslag med konsekvensutredning er utarbeidet på bakgrunn av fastsatt planprogram. I henhold til plan- og bygningsrådets vedtak , sak 11/48, har det blitt gjennomført en tilleggsutredning for vurdering av miljø, økonomiske og samfunnsmessige virkninger av ny veitrasé på Husøya. Med bakgrunn i tilleggsutredningen er det konkludert med å gå videre med alternativ 1, det vil si oppgradering av eksisterende vei jf. plan- og bygningsrådets vedtak , sak 14/1. Grunnet tiltakets nærhet til Fugløya naturreservat er det gjennomført en vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya. På bakgrunn av høringen er det ikke fremkommet behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold, jf. 9 i forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven. Etter offentlig ettersyn har forslagsstiller laget et notat om mink og sjøfugl som sammen med de øvrige utredningene kan brukes som grunnlag for kommunens vurdering etter naturmangfoldloven. Fylkesmannen har ikke vesentlig merknader til konsekvensutredningen og Møre og Romsdal fylkeskommune anser konsekvensutredningen som tilstrekkelig for avgjørelse av saken. Rådmannen finner at planforslaget har tilfredsstillende kvalitet og at dets konsekvenser er tilstrekkelig belyst og dokumentert. Oppsummering av planens konsekvenser og aktuelle avbøtende tiltak Det er virkningene av de planlagte tiltakene som er vurdert, dvs. utfylling i sjø og bygging av ny dypvannskai, havneområder og industriområder samt oppgradering av eksisterende vei. Tiltakene er vurdert opp mot 0-alternativet som er dagens bruk. Det vil si at Mekvik AS opprettholder dagens virksomhet med uttak av stein på Husøya og at områdene istandsettes og endres til industriområde etter at driften opphører, i henhold til gjeldende reguleringsplan. Naturmiljø og forholdet til kravene i kap. II i naturmangfoldloven (nml) Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen og vektleggingen skal fremgå av vedtaket eller saksutredningen

350 Vurderingene til rådmannen har tatt utgangspunkt i konsekvensutredning for planen (COWI AS, sist revidert ) med fagutredninger inklusive tilleggsutredninger med vurdering av veialternativ (COWI AS, ) og vurdering av samlet belastning på naturverdier omkring Husøya (COWI AS, ) samt notat om mink og sjøfugl (COWI AS, ). Rapport om samlet belastning inneholder en vurdering av kunnskapsgrunnlaget i forhold til naturmangfoldloven med opplysning om bakgrunnsdokumenter og fagrapporter mv., jf. kap. 2, herunder blant annet rapport fra Rådgivende Biologer AS 1242, «Konsekvenser for dyre og fugleliv, marinbiologi og strømningsforhold ved ny dypvannskai på Husøya industriområde» av Vi har også benyttet informasjon tilgjengelig i nettbaserte databaser (GisLink, Naturbase, Artskart, Vann-Nett, Mareano og kartverktøyet til Fiskeridirektoratet). På bakgrunn av høringen er det ikke fremkommet behov for innhenting av mer kunnskap (feltundersøkelser og lignende). Ettersom behandling av planforslaget har trukket ut i tid, er det i tillegg innhentet opplysninger fra Rådgivende Biologer AS 2136, «Kaianlegg på Husøya i Kristiansund kommune: Konsekvenser for naturmangfold» av (JP 14/ ), som var en del av kunnskapsgrunnlaget ved fylkesmannens behandling og tillatelse til utfylling for Veidekke Industri AS, jf. vedtak om tillatelse den Naturvernforbundet og Bolga Velforening referer i sine høringsuttalelser til konsekvensutredning for Franzefoss Gjenvinning AS v/norconsult (JP 14/ ), som er underlag for en søknad til Miljødirektoratet om økt behandlingskapasitet. Begge disse søknader berør tiltak som ligger utenfor planområdet men utredningene er, så langt det vurderes som relevant for denne saken, tatt med i vår vurdering jf. omtale nedenfor. Alle høringsuttalelser, med vedlegg, er tatt med i rådmannens vurderinger av planforslaget. Vi mener at den foreliggende kunnskapen er tilstrekkelig til å behandle planforslaget, jf. 8 i naturmangfoldloven. Viktige elementer i naturmangfoldet ved Husøya. Fugløya naturreservat er avgrenset med rødt, grønt skravert område ved Nerbolga/Bolgleira er strandeng og strandsump mens brune felt er viktige avlastningsområder (overvintrings- og beiteområder) for sjøfugl. (Kilde: GisLink) Fugløyas langvarige stabilitet som artsrik og individrik sjøfuglkoloni gjør den regionalt viktig på Nordmøre. Øya, som har status som naturreservat, er en svært viktig hekkelokalitet for sjøfugl, særlig ærfugl, fiskemåke og rødnebbterne. Fiskemåke og ærfugl er oppført på Rødlista 2015 som nært truet. Det er også registrert enkelte par av hekkende sildemåse som er kategorisert som nært truet, hettemåse som er sårbar og makrellterne som er sterkt truet i Rødlista Det er også et rikt fugleliv knyttet til de nærliggende bløtbunnsområder i Bolgleira,

351 der både strandsonen, samt strandeng og strandsump er viktige beite og hekkeområder. I konsekvensutredningen er det etter en samlet vurdering gitt «over middels verdi» for fuglelivet. Rådgivende Biologer (1242) har registrert relativt store forekomster av den rødlistede brunalgen Fucus cottonii (nært truet) i indre deler av Bolgleira. Algen lever i overgangssonen mellom sjø og land, ofte i poller og beskyttede bløtbunnsområder. Det er begrenset med slike habitater langs kysten og det er derfor viktig å ta vare på disse forekomstene. I Bolgleira og ved Kruttholmen er det registrert flere naturtypelokaliteter; bløtbunnsområder i strandsonen, ålegrasenger og sukkertareskog. Bløtbunnsområdene og ålegressengene er vurdert som lokalt viktige, mens sukkerarten som nå står som livskraftig i Rødlista 2015 er vurdert til å ha liten verdi pga. lite areal. I gruntvannsområdet er det registrert naturtype strandeng og strandsump, Nerbolga havsstrand. På sørsida av sundet er det et relativt stort flatt strandengområde og tidligere naturbeitemark. I konsekvensutredningen er naturtypeverdiene samlet vurdert til å være av middels verdi. Fiskeridirektoratets karttjeneste viser at området øst for Fugløya og Husøya, inkl. deler av Bolgvågen, er registrert som gytefelt for kysttorsk (brunt). Kartet viser også et fiskeområde for bruk av aktive redskaper (rosa) og låssettingsplasser for sild (rødt). (Kilde: Fiskeridirektoratets kartverktøy) Verdien av gyteområdet er ennå ikke fastsatt. Etter «føre var prinsippet» er det derfor her vurdert å ha stor verdi (Rådgivende Biologer AS 2136). Virkninger og konsekvenser av tiltakene i anleggsfasen o Økt aktivitet og risiko for støy middels negativ konsekvens. Det omsøkte tiltaket vil i liten grad skille seg fra tidligere aktivitet nordvest på Husøya, og vil ikke ha direkte innvirkning på Fugløya. Fugler har for øvrig høy toleranse med hensyn til støy og aktivitet i naboområder. Det er kun aktivitet og støy innenfor hekkeområdene som vil kunne ha en direkte og betydelig negativ virkning på hekking. o Mulig sprengningsarbeid under vann fare for stor negativ konsekvens Fisk og dykkende sjøfugl kan påføres skader som i verste fall kan ta livet av dem. Skadeomfang avhenger av størrelse på sprengladning, avstand fra sprengningssted, og om sjokkbølgene avdempes av fast grunn, eller tildekkes på annen måte. o Utfylling i sjø og tilrenning i sjø fra anleggsaktiviteter på land liten negativ konsekvens Partikkelspredning vil kunne påvirke naturmiljøet negativt. Finpartikulært materiale vil kunne spres til nærliggende sårbare områder, og det er først og fremst makroalgene og sukkertareforekomstene som vil bli påvirket. Denne påvirkningen anses som vesentlig men midlertidig og effekten vil være reversibel. o Spredning av miljøgifter fra aktivering av forurenset sediment ubetydelig konsekvens