Terskelen for å felle bjørn utenfor de vedtatte yngleområdene skal være lavere enn innenfor yngleområdene.

Transkript

1 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Gunn Karstensen, / fmnogka@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse / Rana kommune Postboks MO i RANA Fellingstillatelse på bjørn i Rana Fylkesmannen viser til søknad av fra Rana kommunene om skadefellingstillatelse på bjørn. Vi viser også til foreløpig tillatelse gitt på e-post samme dag. Vedtak Fylkesmannen gir med dette fellingstillatelse på en bjørn i deler av Rana kommune fra og med til og med Grunnlaget for avgjørelsen Vedtaket er fattet i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt 9. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i vedtak av fastsatt en kvote på 2 betinga fellingstillatelser for bjørn i Nordland i perioden Etter viltloven er jerv, bjørn, ulv og kongeørn fredet. Dette innebærer at målsettingen om en bærekraftig forvaltning er et overordnet hensyn ved forvaltning av disse artene. Fellingstillatelse gis for å forhindre at rovvilt gjør skade på bufe og tamrein. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan. I den vedtatte forvaltningsplanen for rovvilt i Nordland heter det blant annet: Ved vurdering av skadefelling som et tapsforebyggende tiltak ønsker Rovviltnemnda at det legges vekt på følgende forhold: Bjørn: Rovviltnemnda ønsker en lav terskel for skadefelling av unge hannbjørner som vandrer mye og som påfører beitenæringene store tap. Terskelen for å tillate skadefelling av eldre hannbjørner skal være høyere enn for unge hannbjørner, mens skadefelling av binner i størst mulig grad skal unngås inntil bestandsmålet er nådd i Nordland. Rovviltnemnda ønsker at man aktivt skal bruke DNA som et hjelpemiddel for å skille hannbjørner fra binner, og tidligere kjente bjørner i fylket fra nyinnvandrende bjørner. Hurtiganalyser av DNA vil bli benyttet. Terskelen for å felle bjørn utenfor de vedtatte yngleområdene skal være lavere enn innenfor yngleområdene. Statens hus Miljøvernavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodø fmnopost@fylkesmannen.no Telefon: Telefon: Internett Telefaks: Telefaks:

2 Side 2 av 7 Dersom det ikke er dokumentert eller sannsynliggjort at det oppholder seg binner i den aktuelle delen av yngleområdet, skal terskelen for å gi tillatelse til skadefelling være lavere enn om det er binner i området. Videre i forvaltningsplanen er det fastsatt følgende kriterier for en akutt tapssituasjon: Om det foreligger en akutt tapssituasjon på sau og lam vil bli vurdert ut i fra: Antall sau og lam dokumentert tatt av fredet rovvilt, tap siste uke og tapsutvikling, vil bli tungt vektlagt. Antall sau i beiteområdet vil være av betydning. Ved søknad om skadefelling vil antall dokumenterte til den aktuelle rovviltart være avgjørende, samt om andre forebyggende tiltak for å hindre tap er forsøkt i tilstrekkelig grad. Anslått antall sau som mangler ut i fra søyenes kodemerking, samt opplysninger om at enkelte søyer tar seg av flere lam enn sine egne. Disse opplysninger innhenter beitebrukerne ved tilsyn av sauene i utmarka. Historiske tap i det aktuelle området skal vektlegges. I prioriterte beiteområder skal terskelen for iverksettelse av tiltak, i form av for eksempel skadefelling, være vesentlig lavere. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes en annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning, jf. rovviltforskriftens 9 om fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling. Det skal særlig tas hensyn til: a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for framtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Tilfeller hvor det nylig har skjedd angrep som også ligger an til å fortsette, og som samlet er å betrakte som vesentlige, ligger i kjernen av bestemmelsens virkeområde. Vurderinger etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 1 og 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt, og at artenes forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige leveområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Fylkesmannen legger til grunn at dette vedtaket blant annet bygger på kunnskap om bjørnens bestandssituasjon. Vi vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen for bjørn i Nordland nedenfor, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Vi viser også til vurderinger gjort i vedtak om kvote for betinget

3 Side 3 av 7 skadefelling i brev av fra Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmannen legger til grunn at kravene i 8 er oppfylt. Føre-var-prinsippet kommer hovedsakelig til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Etter Fylkesmannens syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Naturmangfoldloven 10 slår fast at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Skadefellingstillatelsen er innenfor rammen gitt i forvaltningsplanen for rovvilt i Nordland og Direktoratets vedtak om kvote for betingede skadefellingstillatelser. Fylkesmannen har i forbindelse med vurdering av skadefelling, tatt hensyn til kjent kunnskap om avgang av bjørn gjennom lisensfelling og annen kjent avgang av bjørn. Saken gjelder skadefelling av bjørn for å forebygge tap av sau, og vi anser at 11 og 12 i naturmangfoldloven ikke er relevant i denne saken. Størrelse og sammensetning av bjørnebestanden DNA-analyser av bjørneekskrementer og hår som er samlet inn siden 2006 har påvist 22 ulike bjørner som i kortere eller lengre tid har vært i Nordland. Det er kun blitt identifisert to binner i løpet av disse årene (indre Saltdal i 2010 og 2012). Disse registreringene er imidlertid minimumstall da en ikke kan regne med å ha fanget opp biologisk materiale fra alle individer som var innom i fylket i denne tidsperioden. Av de funksjonelle DNAprøvene på bjørn i Nordland siden 2006, har flere av prøvene vist seg å være samme bjørn (tabell 1). Det er i nyere tid ikke dokumentert yngling av bjørn i Nordland. Tabell 1. Bjørn registrert i Nordland v.h.a. DNA-analyser fra 2006 til d.d. Bjørne-id Registrert følgende år i Nordland Område NO og 2007 Grane, Hattfjelldal og Hemnes NO2 2006, 2007, 2009, 2010 og 2011 Hattfjelldal NO Sulitjelma i Fauske NO4 2007, 2009, 2010 og 2011 Hattfjelldal NO Båfjell i Grane NO Artfjell i Hemnes NO Hamarøy NO Saltdal og Bodø NO Hattfjelldal NO og 2010 Grane NO Saltdal NO Saltdal NO og 2011 (binne) Saltdal NO Hattfjelldal NO Saltdal NO Hattfjelldal NO (binne) Balvatn i Saltdal NT Grane og Hattfjelldal NT Grane NT og 2012 (felt på skadefelling våren 2012) Grane TR og 2011 Saltdal TR Saltdal De aller fleste bjørner som kommer til Nordland er unge hannbjørner som kan vandre svært langt på kort tid fra de kommer ut av hiet i mars-april. I gjennomsnitt vandrer unge hannbjørner i Skandinavia 120 km ut fra det området de ble født. Unge binner etablerer seg oftest i eller i nærheten av moras hjemmeområde, og innvandringen av binner fra reproduksjonsområdene i Sverige skjer derfor langsomt. Foreløpige resultater fra DNAanalyser av bjørneekskrementer og hår fra hele landet i , tyder også på en svært

4 Side 4 av 7 skjev kjønnsfordeling med en stor hovedvekt av hanner. Unntaket er Troms og Finnmark fylker, med en tilnærmet normal kjønnsfordeling. Nærmeste reproduksjonsområde for bjørn i Sverige er lokalisert til Jämtlands län, og sannsynligvis vil den første binnen som blir påvist på Helgeland komme herfra. Men binner kan også vandre inn fra Sverige lengre nord i fylket, fra reproduksjonsområdene i Västerbottens og Norrbottens län, jf. DNA-treff på to binner i Saltdal. Den svenske bestanden antas nå å være i størrelsesorden 3200 individer, og bestanden har i de senere år vokst med ca 5 prosent eller 125 individer pr år. En økende svensk bestand vil føre til mer bjørn i Norge i tiden framover. Tapsutvikling til bjørn Antall dokumenterte tap av sau til bjørn i fylket har vært relativt stabilt de siste årene, med unntak av beitesesongen 2010 da det kun ble dokumentert 20 sau til bjørn i fylket. Tapene har hovedsakelig vært lokalisert til Grane, Hattfjelldal og Hemnes kommuner. Det har årlig blitt gitt flere tillatelser til skadefelling av bjørn, men det er ikke felt bjørn på barmark i Nordland siden Det ble da felt én bjørn i Saltdal kommune. Våren 2012 ble det ved ekstraordinært uttak felt en bjørn i Hattfjelldal. Søknaden fra Rana kommune Bakgrunnen for søknaden om skadefelling av bjørn er funn av 4 ferske kadaver dokumentert tatt av bjørn i Plurdalen. Det er dessuten også registrert eldre kadaver i området der det tidligere i sommer var dokumenterte tap. Forebyggende tiltak I Rana har flere av brukerne fått forebyggende midler til radiobjeller, og det er også gitt midler til planlagt tidlig sanking. Fylkesmannens vurdering Tapsomfanget av sau til bjørn i Rana denne beitesesongen er betydelig, og tapssituasjonen kan betegnes som vedvarende. Fylkesmannen har i sommer ved flere anledninger gitt tillatelse til skadefelling i Rana uten at man har lyktes å felle bjørn. Det er åpnet for lisensfelling på bjørn i deler av Nordland, herunder hele Rana kommune fra 21. august til og med 15. oktober. Det er så langt ikke felt bjørn. DN har i brev av bedt fylkesmennene om å være restriktive med å iverksette skadefelling på jerv, bjørn og ulv i lisensfellingsperioden. Dette fordi det kan oppstå uklarheter om den enkelte person driver lisensfelling eller skadefelling innenfor et gitt tidsrom. Det kan også oppstå konflikter mellom jegere og mellom jegere og grunneiere, siden skadefelling kan gjennomføres uavhengig av grunneierretten. Ved lisensfelling beholder jeger/jaktlag skinnet og kjøttet. Det er lisensfelling som skal være den ordinære beskatningsformen for å redusere bestandene av jerv, bjørn og ulv. I dette tilfellet vurderer Fylkesmannen likevel at det er riktig å tillate skadefelling. Dette for å øke muligheten for å lykkes med felling av skadegjørende bjørn i et område med betydelige og vedvarende tap. Etter det vi kjenner til er det, på grunn av grunneierforhold, vanskelig å få til en effektiv lisensjakt i det aktuelle området. Skadefelling gir større fleksibilitet ved fellingsforsøk (skadefelling kan pågå uavhengig av grunneierretten), samt at det er anledning å anmode Statens naturoppsyn om bistand i fellingsforsøket. Følgende forhold taler etter vår vurdering for å innvilge søknaden: - I 2012 er det til nå dokumentert 23 sau/lam tatt av bjørn i Rana kommune.

5 Side 5 av 7 - Bjørnen som forårsaker skadene er mest sannsynlig en hannbjørn. Dette vurdert ut i fra foreliggende resultater fra DNA-analyser og kjent utvandringskapasitet hos binner. Felling av en hannbjørn vil i mindre grad enn felling av en hunnbjørn påvirke Stortingets målsetting om 2 årlige ynglinger av bjørn i Nordland. DN har også gjort en vurdering av bjørnebestanden og kommet til at uttak av inntil to bjørner ikke vil sette bestandens overlevelse i fare. Konklusjon Det er så langt i år dokumentert 23 sau drept av bjørn i Rana, og erfaring viser at ytterligere tap kan forventes i tiden framover. Siden det er funnet ferske kadaver, er det sannsynlig at den skadevoldende bjørnen befinner seg i området fremdeles. Den skadevoldende bjørnen er også mest sannsynlig en hannbjørn, og felling av denne vil ha mindre innvirkning på bestandsmålet enn felling av ei binne. Ut fra disse vurderingene mener vi det er grunnlag for å tillate skadefelling. I vår totalvurdering har vi lagt vekt på at det er fare for ytterligere skader, området har stor betydning som beitemark og dette området ligger i et historisk kronisk tapsområde. Vilkår knyttet til fellingstillatelsen 1. Fellingstillatelsen gjelder fra og med til og med Behovet for eventuell forlengelse av tillatelsen vil bli vurdert ved tillatelsens utløp. 2. Grense for område for felling: Rana kommune nord og øst for E12, Langvassåga, Røvassåga og turstien opp Blakkådalen. 3. Fellingsforsøket skal etter beste evne rettes mot skadevoldende individ. Fellingsforsøket bør således styres mot der tapene sist har skjedd og hvor de eventuelt utvikler seg videre. Området kan bli fortløpende justert av fylkesmannen dersom tapssituasjonen tilsier det. 4. Binner med unger som opptrer sammen er unntatt fra fellingstillatelsen. De tiltak som er mulige for å unngå at binne felles, skal være iverksatt. 5. Rana kommune er ansvarlig for å oppnevne deltagere på fellingslaget. Det skal oppnevnes en fellingsleder. Det må utarbeides en liste over deltakerne (med fødselsdato), som holdes løpende oppdatert. Kun personer som står på denne lista og som er innmeldt til Fylkesmannen, kan delta på fellingsforsøket. Fellingslaget kan om nødvendig justeres etter hvert av Fylkesmannen eller fellingsleder. Alle som deltar på fellingslaget må være kjent med dette brevets innhold. Fellingsleder er ansvarlig for å gjøre brevet kjent for fellingslaget, samt å kontrollere at deltagerne har avlagt storviltprøve og er registrert i Jegerregisteret. Det bør være et begrenset antall deltagere av gangen, slik at man får et hensiktsmessig fellingsforsøk. 6. Det stilles kr ,- til rådighet til dekking av utgifter (ikke lønn) til personellet. Kortfattet rapport (fellingsinnsats, aktivitet av bjørn og erfaringer med fellingsforsøket), samt krav om refusjon sendes samlet til Fylkesmannen i Nordland innen Rapport m/ kostnadsoversikt kan sendes per e-post til fmnooys@fylkesmannen.no.

6 Side 6 av 7 7. Deltakere på kommunalt skadefellingslag vil motta godtgjøring for fellingsforsøket i samsvar med rovviltforskriften 9a. Det fastsettes ramme for utbetaling av godgjøring på inntil kr ,-. Maksimal døgnsats per jeger er kr 1400,-. Timeliste og anmodning om utbetaling av godtgjørelse må sendes fra kommunen til Fylkesmannen innen Merk at deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. rovviltforskriften 15. Se mer informasjon om dette i brev av som er sendt til kommunen. 8. Oppnevnte jegere plikter å utøve fellingsforsøket på en human og sikkerhetsforsvarlig måte, jf. viltlovens 19. Ved felling av bjørn skal det benyttes våpen og ammunisjon godkjent for storviltjakt, jf. Forskrift av om utøvelse av jakt og fangst. Det skal tas hensyn til lysforholdene før det blir løsnet skudd, på lik linje med utøvelse av annen jakt. 9. Felling eller forsøk på felling av bjørn skal umiddelbart meldes til Fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Hos Fylkesmannen kan det på dagtid gis beskjed på telefon og etter arbeidstid på Fylkesmannens vakttelefon Den som feller dyr skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og skytter skal kunne påvise fellingsstedet etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller Fylkesmannen. Fylkesmannen ønsker for øvrig å bli holdt løpende orientert om situasjonen underveis i fellingsforsøket. 10. Dersom bjørn skadeskytes, plikter de ansvarlige å gjøre det de kan for å avlive dyret snarest mulig. Skytter plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Ved skadeskyting skal skytter uten opphold underrette Fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. 11. Forsøk på felling i medhold av denne tillatelsen krever ikke tillatelse fra grunneier, jf. viltlovens Bjørn felt i medhold av denne tillatelsen er viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr uten nærmere samtykke fra Direktoratet for naturforvaltning. Felt dyr skal så raskt som mulig bringes til Norsk institutt for naturforskning i Trondheim. Instruks for ivaretakelse av døde rovdyr kan lastes ned på rovdatas nettside ( under Instrukser. 13. Bruk av løs, på drevet halsende hunder er ikke tillatt, jf. viltlovens Fylkesmannen i Nordland kan til enhver tid trekke tilbake fellingstillatelsen.

7 Side 7 av 7 Med hilsen Tore Vatne (e.f.) seksjonsleder Gunn Karstensen førstekonsulent Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi u/vedlegg: Direktoratet for naturforvaltning (via SharePoint) Foreningen Våre Rovdyr (e-post) Helgeland politidistrikt (e-post) Mattilsynet (e-post) Nordland Bondelag (e-post) Nordland reindriftssamers fylkeslag v/ Mads Kappfjell (e-post) Nordland sau og geit v/ann-guro Hansen (e-post) Norges Naturvernforbund (e-post) Reindriftsforvaltningen i Nordland (e-post) Rovviltnemnda i Nordland (e-post og via SharePoint) Rovviltutvalget i Nordland bonde- og småbrukarlag (e-post) Statens naturoppsyn i Nordland (via SharePoint)