Utviklingsprosjektet LINK-Vestfold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsprosjektet LINK-Vestfold 2009-2011"

Transkript

1 Lærings- og mestringssenteret Utviklingsprosjektet LINK-Vestfold S L U T T R A P P O R T

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING s HOVEDMÅL OG FORVENTEDE RESULTATER s Hovedmål s Forventede resultater s PROSJEKTORGANISERING s Prosjekteiere s Prosjektledelse og personalressurser s TILTAK OG GJENNOMFØRING s Hovedmål 1 s Igangsetterkurs s Oppstart av nye selvhjelpsgrupper s Nettverk for ressurspersoner og igangsettere s Kartlegging av erfaringer fra igangsetter- og selvhjelpsvirksomhet s Hovedmål 2 s Etablering av distriktskontor s Fra LINK-Vestfold til distrikstkontor for Vestfold, Telemark og Buskerud s Hovedmål 3 s Samarbeidspartnere s Informasjon og markedsføring s RESULTATER s ØKONOMI s VEDLEGG s Kartleggingsundersøkelse i nettverk for selvhjelp i Vestfold. s. 55 Nora Gotaas NIBR, Mars

3 1. INNLEDNING Hensikten med prosjektet har vært å etablere et knutepunkt for selvhjelp, et LINK-Vestfold. Et senter for selvhjelp og mestring i Vestfold. LINK-Vestfold skal - med fokus på læring, informasjon, nettverk og kunnskap om selvhjelp og mestring - arbeide for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering av egne problemer. LINK står for Læring, Informasjon, Nettverk og Kunnskap. Et LINK skal ha som mål å gjøre selvhjelp kjent som mulighet og verktøy i bearbeidelse av ulike livsproblem, ovenfor enkeltmennesker, organisasjoner og ansatte. Et LINK kan være en møteplass for mennesker som ønsker kunnskap om selvhjelp og mestring og/eller har behov for å delta i en selvhjelpsgruppe (jfr. def Selvhjelp Norge). Et LINK-Vestfold skal bidra til oppstart av selvhjelpsgrupper og ta initiativ til bruk av nye arenaer for selvhjelp (eks. frivilligsentraler, bibliotek, vel-/grendehus etc.). Et LINK-Vestfold skal drive aktivt nettverksarbeid og arbeide med brukermedvirkning. LINK-Vestfold skal fungere som en koordinerende instans ift selvhjelp i fylket og kunne informere aktivt om pågående aktivitet. Følgende forståelse av selvhjelp ligger til grunn; Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiviseres, gjenerobres og mobiliseres, når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta disse ressursene i bruk. Informasjonsarbeid om selvhjelpsarbeids skal rettes mot befolkningen generelt og ha som mål å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere. Prosjektet vil ta i bruk systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp. Prosjektet vil bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen kommune- og spesialisthelsetjenesten og i folkehelsearbeidet for både brukere og hjelpere i Vestfold jfr. hovedmålsettingen i Nasjonal plan for selvhjelp. Gjennom LINK-Vestfold har det vært et mål å finne hensiktmessige måter å organisere selvhjelpsarbeidet i Vestfold på samt å finne fram til varige strukturer og samarbeidsformer. Både i prosjektsøknad og prosjektbeskrivelse har begrepet LINK vært sentralt. I prosjektgruppens søken etter tilsvarende knutepunktfunksjoner i Norge hadde vi i første rekke LINK-Oslo og LINK-Lyngen som våre modeller og det ble derfor nærliggende å betegne vårt prosjekt LINK-Vestfold. Underveis i prosjektperioden har fokuset endret seg fra en målsetting om et LINK-Vestfold til å etablere et distriktskontor for regionen Vestfold, Telemark og Buskerud. 2. HOVEDMÅL OG FORVENTEDE RESULTATER 2.1 Hovedmål 1) Styrke og utvikle selvhjelpsarbeidet i Vestfold i samarbeid med KNUTEPUNKTET Selvhjelp Norge (i tråd med Nasjonal plan for Selvhjelp). Lære opp flere igangsettere, bidra til oppstart av flere selvhjelpsgrupper og sørge for et aktivt fagnettverk for igangsettere og andre ressurspersoner innenfor selvhjelpsarbeidet. 2

4 2) Stimulere til samarbeid mellom organisasjoner, kommuner og helseforetak jfr. allerede etablert samarbeide LMS-Vestfold. Se link: dling.9ufrzm34.ips 3) Alminneliggjøring av selvhjelp og fokus på psykisk helse i hele befolkningen. 2.2 Forventede resultater A. Økt kjennskap, kunnskap, tilgjengelighet og bruk av selvhjelp i Vestfold som følge av flere opplærte igangsettere flere aktive igangsettere flere selvhjelpsgrupper informasjonsmøter / temadager om selvhjelp rettet mot befolkningen generelt og aktuelle fagmiljøer B. Videreutvikling og styrking av etablert nettverk for selvhjelp i Vestfold gjennom; regelmessige nettverksmøter/-treff fagsamling for igangsettere regelmessige og erfaringsutveksling, evt. veiledningstilbud for igangsettere Nettverket skal være åpent for aktører som er interessert i å medvirke til å videreutvikle selvhjelpsarbeidet i Vestfold. C. Forankring og synliggjøring av selvhjelpsarbeidet i Vestfold gjennom etablering av et LINK-Vestfold i løpet av PROSJEKTORGANISERING 3.1 Prosjekteiere Prosjektet organiseres som er samarbeid mellom de tre Lærings- og mestringssentrene som til sammen danner LMS-Vestfold (vedlegg 1). LMS-Vestfold er et samarbeidsforum for de tre Lærings- og mestringssentrene i Vestfold, bestående av; LMS ved Sykehuset i Vestfold HF LMS ved Psykiatrien i Vestfold HF LMS i Sandefjord kommune som er landets eneste kommunale lærings- og mestringssenter. Psykiatrien i Vestfold HF ved prosjektleder Bettina Dudas står som formelt ansvarlig organisasjon. 3

5 3.2 Prosjektledelse og personalressurser Prosjektets styringsgruppe består av følgende personer; Bettina Dudas - LMS PIV HF, prosjektleder Gro Marie Woldseth - LMS SIV HF Marianne Jacobsen - LMS SIV HF Anne Corneliussen LMS Sandefjord kommune Randi Hovde - LMS Sandefjord kommune Prosjektets referansegruppe er satt sammen som følger; Anne Grete Holt LHL, Brukerutvalget SIV, Likemann Inger Eggen Mental helse Horten Lillian Wold Epilepsiforeningen Sandefjord Arne Repål - Fagdirektør PiV HF Anne Slåtten - Folkehelsekoordinator i Vestfold Annichen Hvorslev Leder av Tønsberg Frivilligsentral I prosjektperioden fra mai 2009 til april 2011 har det vært avholdt i alt 5 prosjektmøter. Tre av møtene har vært rene styringsgruppemøter og to møter har samlet både styrings- og referansegruppe. I perioden hadde Anne Corneliussen fra LMS Sandefjord en 20% stilling som koordinator i prosjektet. Da koordinator fratrådte sin stilling valgte styringsgruppen å ikke tilsette ny prosjektkoordinator samt delegerte det daglige prosjektlederansvaret til Bettina Dudas fra LMS i PIV HF. Gro Marie Woldseth fra LMS i SIV har gjennom hele prosjektperioden arbeidet på honorarbasis med utvalgte oppgaver. 4. TILTAK OG GJENNOMFØRING Følgende begrunnelser for valg av virkemidler og metoder har vært sentrale i prosjektet: Utdanning nye igangsettere dette er en forutsetning for å starte opp nye grupper. Vår erfaring er at igangsetterkurs også bidrar til å sette selvhjelp på dagsordenen for de kommuner & organisasjoner som deltar på kurs. Igangsetterkurs bidrar også som en nettverksbygger og bidrar til at det etableres nyttige kontakter mellom aktører som er opptatt av selvhjelp. Oppstart nye grupper det er viktig å nå ut med tilbudet og informasjon om nye grupper. Dette arbeidet er tids- og ressurskrevende og må pågå kontinuerlig. Nye grupper og dermed ny erfaring for igangsetterne er av betydning for å gi et bredere erfaringsgrunnlag for videre fremdrift og arbeid. Dette er viktig utviklingsarbeid og bidrar til å fremskaffe ny erfaringsbasert kunnskap om selvhjelp. Informasjonsarbeide informasjon ut mot befolkningen generelt er sentralt for å nå ut med den kunnskap vi allerede har om selvhjelp. Web-basert informasjon vil være viktig her dette sees i samarbeid med KNUTEPUNKT Selvhjelp Norge. Det er også nødvendig å fokusere 4

6 på informasjonsformidling til ulike fagmiljø. Uten kunnskap i fagmiljøene om hva selvhjelp er og kan bidra med vil arbeidet med rekruttering av deltakerne bli vanskeliggjort. Prosjektkoordinator en prosjektkoordinator er nødvendig for å samle og videreutvikle det arbeidet som allerede er gjort i Vestfold. En ressursperson som kan arbeide med den organisatoriske forankringen av selvhjelpsarbeidet i Vestfold og som har ressurser (tid) til å følge opp de gode ideene og initiativene. Prosjektkoordinator vil også være limet i arbeidet med å utvikle nettverket for selvhjelp i Vestfold. Et slikt fagnettverk er av stor betydning for å kunne opprettholde motivasjon, engasjement og kvalitet på selvhjelpsarbeidet. I det følgende gis en oversikt over hvilke tiltak som ble igangsatt for å oppnå prosjektets hovedmål. Se også prosjektets oversikt over gjennomførte tiltak (vedlegg 2). 4.1 Hovedmål 1 Styrke og utvikle selvhjelpsarbeidet i Vestfold i samarbeid med KNUTEPUNKTET Selvhjelp Norge (i tråd med Nasjonal plan for Selvhjelp). Utdanne/lære opp flere igangsettere, bidra til oppstart av flere selvhjelpsgrupper og sørge for et aktivt fagnettverk for igangsettere og andre ressurspersoner innenfor selvhjelpsarbeidet Igangsetterkurs Prosjektet arrangerte tre igangsetterkurs i løpet av prosjektperioden fra 2009 til Kursene ble gjennomført i samarbeid med Selvhjelp Norge. Kursene ble avholdt i Sandefjord og Tønsberg og gikk over to dager. Disse kursene har vært åpne for alle som har ønsket det uavhengig av geografisk tilknytning. Deltagerne har kommet fra ulike kommuner, helseforetak, brukerorganisasjoner, samt enkeltmennesker med spesiell interesse for selvhjelp. Tilbakemeldinger på kursene har vært meget positive og kursdeltagerne har vært fornøyd med at tilbudet har vært gitt i Vestfold. Lokal kursdeltakelse i eget fylke har i stor grad bidratt til å styrke nettverksarbeidet i Vestfold og gjøre arbeidet med selvhjelp kjent i lokalmiljøet. I forlengelse av kurs har man tilbudt nye igangsettere å være med i det etablerte selvhjelpsnettverket i Vestfold for på denne måten å oppmuntre til erfaringsutveksling, nettverksbygging og oppstart av nye grupper. Totalt har 32 kursdeltakere gjennomført igangsetterkurs i regi av LINK-Vestfold Oppstart av nye selvhjelpsgrupper Å bidra til oppstart av nye selvhjelpsgrupper i Vestfold har vært et hovedfokus i prosjektet og har vært vår nyttige lærings- og erfaringsarena i det mer strukturelle arbeidet med å etablere et distriktskontor. Det er i hovedsak personer i styrings- og referansegruppen som har vært aktive i etablering av nye grupper, noe som resulterte i ti nyetablerte grupper. Flere grupper var under etablering, men valgte selv en annen møteform underveis i oppstartsfasen eller etter at igangsetterne hadde trukket seg ut. 5

7 Arbeidet med oppstart av nye grupper har kort oppsummert vært svært tidkrevende og meget lærerikt. Våre erfaringer har bl.a vært at informasjon om selvhjelp mobilisering av gruppedeltakere og koordinering av grupper er svært tidkrevende grupper i forlengelse av LMS-kurs har vært enklest å komme i gang med grupper på tvers (og uten tilknytning til LMS) har vært krevende å etablere det i arbeidet med nyetablering av grupper har vært nødvendig og nyttig med samlinger (i regi av Igangsetternettverket) for erfaringsutveksling og diskusjon I etterkant av prosjektperioden vil man også se oppstart av nye grupper, noe som indikerer utfordringer knyttet opp mot tidsaspektet i arbeid med igangsetting av nye selvhjelpsgrupper. Utfordringene har vært knyttet opp mot organisering av møtetid, kontakt med enkeltgruppemedlemmer, valg av lokaler, dilemmaer knyttet til hvem som skal få være med i gruppe osv. Se også pkt for beskrivelse av kartleggingsundersøkelse blant aktive igangsettere Nettverk for ressurspersoner og igangsettere I løpet av prosjektperioden har det vært gitt tilbud om 9 samlinger for selvhjelpsnettverket i Vestfold. Vi har arbeidet med to former for møter: Nettverksmøter (6 møter) og Erfaringssamlinger (3 samlinger). Nettverksmøter hadde i første rekke et informasjonsfokus der man orienterte hverandre om prosjekter, nye påtenkte grupper, knyttet kontakter og etterspurte siste nytt på selvhjelpsfronten. Etter hvert ble det tydelig at deltakerne på samlingene hadde behov for å utveksle og diskutere konkrete erfaringer og dilemmaer knyttet til igangsetting av grupper. Det ble derfor arrangert egne erfaringssamlinger for aktive igangsettere. På disse erfaringssamlingene tok deltakerne opp aktuelle tema og dilemmaer i forbindelse med oppstart og igangsetting av nye grupper. Erfaringssamlingene ble gjennomført som ½ dags treff - se eksempel på program for samling (vedlegg 3). Prosjektgruppen fikk svært gode tilbakemeldinger på disse samlingene. Helt mot slutten av prosjektperioden ved juletider ble både en nettverkssamling og en erfaringssamling avlyst grunnet få påmeldinger. Vi har fått tilbakemelding om at mange igangsettere har travle dager og finner det utfordrende å finne tid til for hyppige samlinger. Mye av arbeidet med nettverket har foregått på e- post i form av informasjonsbrev (vedlegg 4) nyheter og konkrete forespørsler mellom nettverksdeltagerne. Dette har vært en viktig arena for å holde kontakt og samkjøre behov i nettverket. I denne forbindelse ble det utarbeidet et skjema (vedlegg 5) som igangsettere kunne bruke ved oppstart av ny gruppe. Ofte var det mangel på et par gruppedeltagere som gjorde at nye grupper ble satt på vent og ikke ble startet. Det hendte også at grupper selv etterspurte nye gruppemedlemmer etter frafall, og nettverket muliggjorde kontakt for å videreformidle gruppemulighet til aktuelle nye deltagere og eventuelt finne nye lokaler. Dette skjemaet ble benyttet noe og synliggjorde samtidig de mulighetene nettverket har til å samkjøre, koordinere og 6

8 samarbeide om grupper og aktiviteter. E-postutveksling i nettverket resulterte også i samarbeid på tvers mellom igangsettere både om selve rekrutteringene av gruppemedlemmer, og nye igangsetter-par som samarbeidet om å sette i gang grupper Kartlegging av erfaringer fra igangsetter- og selvhjelpsvirksomhet Selvhjelpsnettverket utgjorde pr. 1. november 2010 i alt 46 personer(vedlegg 6). Av disse var 37 hjemmehørende i Vestfold fylke. Blant deltakerne var det stor variasjon i engasjement, deltakelse på møter og arrangementer og respons på utsendt informasjon (e-post). I siste del av prosjektperioden ble det gjennomført en kartlegging av hvor mange igangsettere (fra selvhjelpsnettverket hjemmehørende i Vestfold) som ønsket å være aktive mtp å sette i gang nye selvhjelpsgrupper. Videre var det nyttig å få kunnskap om og tilbakemeldinger fra de aktive igangsetterne på hva som var deres utfordringer og ønsker fremover med tanke på nye erfaringsutvekslings- samlinger og arbeid for igangsetting av flere selvhjelpsgrupper. Prosjektgruppen ønsket også en konkret oversikt på hvor mange nye selvhjelpsgrupper som var startet opp og hvordan de gruppene som var igangsatt fungerte. Denne kartleggingen har bidratt med viktige innspill til videre arbeid med selvhjelpsgrupper, nettverksbygging, og informasjon i Vestfold. Kartleggingen tenkes også som et viktig informasjonsmateriale til distriktskontaktens videre arbeid. Arbeidet med dette var todelt: Et enkelt spørreskjema sendt ut per e-post til nettverkets igangsettere med 10 konkrete spørsmål (vedlegg 7) utarbeidet av styringsgruppen med innspill fra Selvhjelp Norge og NIBR. Spørreundersøkelsen og fremstilling av resultatene ble gjennomført av Gro Marie Woldseth på oppdrag fra styringsgruppen. Et sammendrag av resultatene fra spørreundersøkelsen summerer opp hovedpunkter på noen viktige erfaringer fra aktive igangsettere og hvilke temaer de er opptatt av (vedlegg 8). En forespørsel fra prosjekt LINK-Vestfold til NIBR om å foreta en grundigere kartlegging av hele nettverket med tanke på aktiviteten som igangsettere og det konkrete arbeidet med selvhjelpsgruppene (vedlegg 9, 10). Kartleggingen fra NIBR har resultert i en egen rapport; Kartleggingsundersøkelse i nettverk for selvhjelp i Vestfold Nora Gotaas NIBR, mars 2011 (se egen rapport). 4.2 Hovedmål 2 Stimulere til samarbeid mellom organisasjoner, kommuner og helseforetak jfr. allerede etablert samarbeid i LMS-Vestfold. Prosjektets utgangspunkt og hovedmål var etablering av et LINK-Vestfold. I løpet av prosjektperioden ble nedslagsfeltet for prosjektets arbeid med dette målområdet utvidet fra 7

9 Vestfold til også å omfatte nabofylkene Telemark og Buskerud. Målsettingen om et LINK- Vestfold ble utvidet til å omfatte et distriktskontor for fylkene Vestfold, Telemark og Buskerud. Dette har vært i tråd med Selvhjelp Norges strategi for etablering av distriktskontor for selvhjelp i denne regionen Etablering av distriktskontor Utviklingsprosjekt LINK-Vestfold har hatt løpende kontakt med Selvhjelp Norge gjennom hele prosjektperioden. I dialogen med Selvhjelp Norge blitt tydelig at store deler av prosjektarbeidet i LINK-Vestfold har ivaretatt oppgaver som vil tillegges et distriktskontor. I denne kontakten har diskusjoner om en mulig organisering av arbeidet med et fremtidig distriktskontor vært sentralt. Prosjektets styringsgruppe har bl.a vært i kontakt med aktuelle fagmiljøer og samarbeidspartnere med tanke på lokalisering av et distriktskontor. Gjennom samtaler med Selvhjelp Norge har prosjektgruppen også blitt oppfordret til å være aktive med å foreslå aktuelle ressurspersoner som mulige kandidater til lederstillingen ved distriktskontoret. Samtaler med Selvhjelp Norge om prosess og fremdrift for å etablere et distriktskontor har vært viktige og nyttige i siste del av prosjektperioden. Resultatet av dette arbeidet ble oppnådd i prosjektets siste fase, der et distriktskontor stedfestet til Tønsberg ble endelig bekreftet Fra LINK-Vestfold til distrikstkontor for Vestfold, Telemark og Buskerud Prosjektet har i første rekke hatt sitt nedslagsfelt i Vestfold fylke, men i samarbeid med Selvhjelp Norge har prosjektgruppen vært disponible for innspill og hatt ønske om å fange opp og utvikle initiativ i nabofylkene Telemark og Buskerud. Underveis i prosjektperioden har man gjort valg som skulle styrke nettverket, gjøre selvhjelp synlig og være mulig å videreføre for en distriktskontakt i samarbeid med Selvhjelp Norge. Behovet for en koordinerende instans med et bredt fokus på selvhjelp som kan favne mange interesserte fra forskjellige arenaer har blitt tydelig (jfr. igangsetternes tilbakemeldinger i vedlegg 8). Gjennom prosjektperioden har prosjektgruppen mottatt flere henvendelser fra andre fylker og fagmiljøer som har ønsket kunnskap om prosjektets organisering og arbeidsmåte for å legge til rette for en permanent organisering og forankring av selvhjelpsarbeidet. På denne måten har prosjektet LINK-Vestfold vært en samarbeidspilot for Selvhjelp Norge`s utvikling av distriktskontor i hele regionen (Vestfold, Telemark og Buskerud). 4.3 Hovedmål 3 Alminneliggjøring av selvhjelp og fokus på psykisk helse i hele befolkningen. Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiviseres, gjenerobres og mobiliseres, når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta disse ressursene i bruk. Informasjonsarbeid om 8

10 selvhjelpsarbeids skal rettes mot befolkningen generelt og ha som mål å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere Samarbeidspartnere Gjennom å være arrangører for igangsetterkurs, etablering og oppfølging av selvhjelpsnettverket i Vestfold og utstrakt informasjonsvirksomhet i egne fagnettverk for lærings- og mestringsarbeid og hos eksterne samarbeidspartnere har vi tydeliggjort arbeid med selvhjelpsgrupper som en mulighet i Vestfold (vedlegg 11,12,13). Prosjektets utadrettede virksomhet har resultert i henvendelser fra ulike miljøer og enkeltpersoner. Utover det prosjektet har kunnet tilby av informasjon og tilbud om deltakelse i selvhjelpsnettverket i Vestfold har denne utadrettede virksomheten gitt oss en bred kontaktflate, mange nye samarbeidspartnere og innblikk i et allerede eksisterende arbeid med selvhjelp i fylket. Pasientorganisasjoner som for eksempel Kreftforeningen, Mental Helse, LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien), Incestsenteret og Angstringen har lang tradisjon for å jobbe med selvhjelp. Det har vært nyttig for prosjektet å få kjennskap til dette arbeidet da det er med på å gjøre selvhjelpsarenaen i Vestfold mer mangfoldig og tilbudet mer variert. Representanter for flere av pasientorganisasjonene prosjektet har vært i kontakt med har gitt uttrykk for at selvhjelpsgrupper er et velkjent og aktuelt tilbud på linje med tradisjonelt likemannsarbeid. Videre har organisasjonene vært fornøyd med muligheten for å tilhøre selvhjelpsnettverket som kan tilby kurs, faglig oppdatering, inspirasjonssamlinger, erfaringsutveksling og samarbeid innenfor selvhjelpsfeltet. Nettverket for Folkehelse i Vestfold v/ leder Anne Slåtten kan fremheves som en viktig samarbeidspartner gjennom store deler av prosjektperioden. Miljøet innen folkehelsearbeid har fokus på selvhjelp som en del av helsefremmende arbeid og vil være en sentral arena for forankring av det videre arbeidet med selvhjelp i Vestfold og i regionen for øvrig. Innad i egne nettverk for lærings- og mestrinsgssentrene har det gjennom prosjektet vært mulig å tydeliggjøre selvhjelps grupper som mulighet i egne helseforetak og innenfor kommunal virksomhet. Dette informasjonsmangfoldet av mer uformell karakter gjennom samtaler, telefonhenvendelser, utsendelse av informasjonsmateriell osv. har vært en svært viktig bestanddel av prosjektets utvikling fram i mot endelig målsetting om å etablere et distriktskontor innen prosjektperiodens utgang Informasjon og markedsføring Prosjektet har hatt flere fokus når det gjelder informasjon og markedsføring. I samarbeid med Selvhjelp Norge ble det utviklet en informasjonsfolder om selvhjelp (vedlegg 14). Folderen informerer om mulighet for deltakelse i selvhjelpsgruppe helt uavhengig av problemområde. Denne folderen ble distribuert både til kursdeltakere og enkeltpersoner som ønsket informasjon om mulighet for selvhjelpsgruppe etter avsluttet 9

11 kurs innen for Lærings- og mestringssenternes arbeid. Folderen er også tilgjengelig på Lærings- og mestringssenternes egne nettsider. Informasjon om prosjektets arrangementer i Vestfold har i all hovedsak blitt formidlet og videreformidlet på e-post til selvhjelpsnettverket. Nettverkets deltakere har også blitt oppfordret til å videredistribuere informasjon innen eget nettverk. Videre har aktuell informasjon blitt sendt til bl.a brukerorganisasjoner, dagsentra og folkehelsenettverk for å nå et bredere publikum der det har vært aktuelt. Nettsidene til lærings- og mestringssentrene i Vestfold har vært en viktig informasjonskanal og likeså Folkehelsenettverkets nettside. Prosjektet LINK-Vestfold har også brukt nettstedet til Selvhjelp Norge aktivt for å nå ut med informasjon. Dette nettstedet har vært nyttig for å nå ut med aktuell og oppdatert informasjon om selvhjelpsaktivitet, arrangementer, kontaktpersoner og Selvhjelpsnettverket i Vestfold. Prosjektet har, uten å ha hatt kapasitet til å etterkomme dette behovet, sett betydningen og potesialet i å bruke mediene i større grad med tanke på å skape økt oppmerksomhet og fokus rundt selvhjelp. Eksempelvis har flere av lokal- og fylkesdekkende aviser i Vestfold en sterk posisjon og leses av mange mennesker. I forbindelse med etablering av distriktskontor for regionen vil et tettere samarbeide med lokale medier utvilsomt være nyttig og viktig. 5. RESULTATER En operasjonalisering av prosjektets hovedmål er beskrevet i kapittel 2 under hovedmål og forventede resultater. I tabellen nedenfor gis en skjematisk oversikt over prosjektets måloppnåelse knyttet opp mot forventede resultater. Ytterligere detaljer kan hentes i kapittel 4 under tiltak og gjennomføring, fra prosjektets aktivitetsoversikt (vedlegg 2) og fra enkelte vedlegg som beskriver tiltakene i detalj. Målformulering 1.: Økt kjennskap, kunnskap, tilgjengelighet og bruk av selvhjelp i Vestfold som følge av flere opplærte igangsettere flere aktive igangsettere 32 nye igangsetter har blitt kurset i regi av prosjektet. Alle kursdeltakere får tilbud om å være med i selvhjelpsnettverket i Vestfold. 11 personer fra selvhjelpsnettverket i Vestfold har vært aktive som igangsettere i eget fylke. I tillegg kommer 4 støttespillere som har vært viktige mpt å få til et gruppetilbud.. 10

12 flere selvhjelpsgrupper informasjonsmøter / temadager om selvhjelp rettet mot befolkningen generelt og aktuelle fagmiljøer Det kan vises til 10 selvhjelpsgrupper som har blitt satt i gang i Vestfold med tilknytning til prosjektets selvhjelpsnettverk. Åpent møte om selvhjelp ca. 100 delt. Møte med folkehelsekoordinatornettverket i Vestfold, div. møter på dagsentra, medlemsmøter i ulike brukerorganisasjoner, info på LMS-kurs (regelmessig), bruk av informasjonsbrosjyre, møter med behandlingspersonale på poliklinikker. Målformulering 2.: Videreutvikling og styrking av etablert nettverk for selvhjelp i Vestfold. Nettverket skal være åpent for aktører som er interessert i å medvirke til å videreutvikle selvhjelps-arbeidet i Vestfold. regelmessige nettverksmøter/-treff fagsamling for igangsettere regelmessige veiledningstilbud og erfaringsutveksling for igangsettere 6 nettverksmøter i prosjektperioden. I snitt deltakere på hvert møte. Alle som har interesse av selvhjelpsarbeid får tilbud om å være med i selvhjelpsnettverket. Deltakelse på eksterne seminar om; 1) Angst og selvhjelp 2) Rus og selvhjelp og 3) Frivillighet. 3 erfaringssamlinger for aktive igangsetter i løpet av prosjektperioden. Gjennomsnittlig 6-8 deltakere på hver samling. Målformulering 3.: Forankring og synliggjøring av selvhjelpsarbeidet i Vestfold gjennom etablering av et LINK- Vestfold (distriktskontor) i løpet av Et aktivt igangsetterkorps, selvhjelpsnettverket i Vestfold, gode strukturer for informasjon om selvhjelpsarbeid gir et godt grunnlag for fremtidig leder av regionens distriktskontor. Selvhjelp Norge har lyst ut stilling som leder for distriktskontor med lokalisering i Tønsberg. Kontoret forventes etablert i løpet av Sentrale erfaringer fra prosjektet kan oppsummeres i følgende punkter; Et LINK tilknyttet LMS-virksomhet gir gode muligheter for oppstart av grupper og har et bredt nedslagsfelt som når mange mennesker med generell informasjon om selvhjelp. Et LINK med fokus på igangsetternettverk som muliggjør erfaringsutveksling mellom igangsettere bidrar til å holde igangsettermotivasjonen oppe og å gjøre gode valg med tanke på administrering og oppstart av grupper. 11

13 Et LINK med fokus på igangsetting av nye grupper som hovedstrategi viser at administrasjon av grupper er ressurskrevende. Et LINK uten en fysisk base kan fungere som en organiseringsform for selvhjelpsarbeide i et fylke. 6. ØKONOMI Prosjektet fikk tildelt midler sum kr ,- - fra Sh Dir i juni For 2009 har prosjektet regnskapsført kostnader på kr Utgifter til lønn utgjorde hovedsummen på kr Andre utgiftsposter var kompensasjon for reiser, kurs og møter for prosjektmedarbeidere og referansegruppe. I desember 2009 ble det søkt om og godkjent overføring av kr ,- til prosjektdrift i For perioden til har prosjektet regnskapsført kostnader på kr ,-. Utgifter til kartleggingsprosjekt i regi av NIBR utgjør hovedsummen på kr ,-. Andre utgiftsposter har vært honorar til prosjektmedarbeidere på kr ,- reisekostnader 3.619,- og kursutgifter på kr ,- møtevirksomhet kr ,- og opptrykk av informasjonsmateriell kr ,-. Se eget vedlegg med økonomioversikt. Tønsberg 1. April 2011 For styringsgruppen Prosjektleder Bettina Dudas Lærings- og mestringssenteret i PIV HF 12

14 7. VEDLEGG 1) Samarbeidsbeskrivelse LMS-Vestfold s. 14 2) Aktivitetsoversikt for Utviklingsprosjekt LINK-Vestfold s. 15 3) Invitasjon til Erfaringssamling for igangsettere våren 2010 s. 17 4) Selvhjelpsprinsippene. Innspill til erfaringssamlingen, mars 2010 s. 19 5) Rapport fra erfaringssamling, mars 2010 s. 24 6) Nyhetsbrev, november 2010 s. 26 7) Skjema for oppstart av ny selvhjelpsgruppe s. 28 8) Oversikt over Selvhjelpsnettverket i Vestfold pr. 1. nov s. 29 9) Spørsmål - kartleggingsundersøkelse blant igangsettere (GMW) s ) Sammendrag resultater kartleggingsundersøkelse blant igangsettere (GMW) s ) Informasjonsskriv - Kartleggingsundersøkelse i nettverk for selvhjelp i Vestfold. NIBR s ) Tilsagn om støtte til kartleggingsarbeid i regi av NIBR s ) Invitasjon til Åpen dag om Selvhjelp i Vestfold 2009 s ) Invitasjon til Igangsetteropplæring oktober 2010 s ) Invitasjon til nettverksmøte Januar 2010 s ) Informasjonsfolder om selvhjelpsmuligheter i Vestfold 2010 (finnes i pdf på s ) Prosjektsøknad s ) Søknad om overføring av midler fra 2009 til 2010 s ) Økonomioversikt Utviklingsprosjekt LINK-Vestfold s ) Søknad om overføring av midler s. 55 Som eget vedlegg i rapporten: Kartleggingsundersøkelse i nettverk for selvhjelp i Vestfold. Nora Gotaas NIBR, Mars

15 LMS Vestfold Beskrivelse av samarbeidet mellom Lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS- Vestfold består av ledere og medarbeidere ved de tre Lærings- og mestringssentrene i fylket; LMS ved Sykehuset i Vestfold HF, LMS ved Psykiatrien i Vestfold HF og LMS i Sandefjord kommune. De tre LMS ene har separat økonomi, men søker i fellesskap om prosjektmidler. Samarbeidsforumet, med totalt 4,2 årsverk, har flat struktur og deltakerne har felles ansvar for aktuelle samarbeidsprosjekt. LMS-Vestfold er en arena for samarbeid om lærings- og mestringstilbud for pasienter og pårørende i Vestfold. samhandler om ulike LMS-tiltak, både praktisk og økonomisk. synliggjør LMS-tilbud i Vestfold gjennom et større nettverk for fagpersoner, brukerrepresentanter, andre samarbeidspartnere og aktive bidragsytere initierer til nettverk for erfaringsutveksling og fagutvikling er initiativtakere og samarbeidspartnere for ulike prosjekter med fokus på helsefremmende og forebyggende helsearbeid Aktuelle samarbeidsprosjekter Likemannsarbeid og brukerkontor Selvhjelpsarbeid Mestringskurs, uavhengig av livssituasjon Kompetanseheving innen kommunikasjon, dialog og samhandling. Eksterne prosjektmidler LMS Vestfold søker eksterne prosjektmidler fra bl.a. Helse Sør Øst, Helsedialog og Helsedirektoratet. Kontaktadresser: LMS i Sandefjord kommune, Tlf: E-post: lms@sandefjord.kommune.no Lærings- og mestringssenteret, Hvidtgården, Storgt. 25, 3210 Sandefjord LMS Psykiatrien i Vestfold, Tlf E-post: lms@piv.no Lærings- og mestringssenteret, PiV HF, PB 2267, 3103 Tønsberg LMS Sykehuset i Vestfold, Tlf: E-post: lms@siv.no Lærings- og mestringssenteret, SiV HF, Habiliteringssenteret, PB 2167, 3103 Tønsberg Mars

16 AKTIVITETSOVERSIKT Utviklingsprosjekt LINK-Vestfold Tid Tiltak Målgruppe/deltakere Fagdag om selvhjelp i Vestfold Åpent møte (ca. 100 deltakere) Første møte selvhjelpsnettverk i Vestfold Deltakere igangsetterkurs Oppstart selvhjelpsgruppe Dagsenter Igangsetteropplæring 2 dagers kurs (I) i Brukerorg., fagpersonell (12 delt.) Tønsberg Søknad Sh Dir LMS-Vestfold + bidragsytere fra nettverket Tildeling prosjektmidler LMS-Vestfold Møte m/forsker NIBR Nettverk for Selvhjelp i Vestfold Brukerorg., fagpersonell, LMS Vestfold, Selvhjelp Norge, NIBR Styringsgruppemøte for selvhjelpsprosjekt Prosjektleder Nøtterøy kommune Oppstart selvhjelpsgruppe Depresjonsmestringskurs Oppstart selvhjelpsgruppe Dagsenter Ansettelse prosjektkoordinator Prosjektmøte med Selvhjelp Norge LMS-Vestfold + Selvhjelp Norge Møte nettverk for Selvhjelp i Vestfold Brukerorg., fagpersonell, LMS Vestfold, Selvhjelp Norge Møte med forsker fra NIBR Styringsgruppedeltakere Oppstart ny selvhjelpsgruppe Deltakere depresjonskurs Oppstartmøte LINK-Vestfold Styrings- og referansegruppe Arbeidsgruppemøte Prosjektmøte for selvhjelpsprosjekt i Nøtterøy kommune Prosjektledersamling Selvhjelp Norge Prosjektkoordinator + leder Prosjektmøte fremdrift prosjekt LMS-Vestfold Igangsetteropplæring- 2 dagers kurs (II) i Brukerorg., fagpersonell (10 delt.) Sandefjord Seminar Fra sykt til sunt (Angstringen) Styrings- og referansegruppe samt nettverksdeltakere Nettverksmøte for folkehelsekoordinatorer Styringsgruppe Sluttdato prosjektkoordinator Møte nettverk for Selvhjelp i Vestfold Brukerorg., fagpersonell, LMS Vestfold, Selvhjelp Norge Restart selvhjelpsgruppe Deltakere dagsenter Infomøte om selvhjelp Dagsenter Møte med forsker fra NIBR Prosjektleder Møte nettverk for Selvhjelp i Vestfold Brukerorg., fagpersonell, LMS Vestfold, Selvhjelp Norge Møte styringsgruppe LMS-Vestfold 15

17 Feb - 10 Oppstart ny selvhjelpsgruppe Pårørende til demente Mars - 10 Oppstart ny selvhjelpsgruppe Slagrammede Mars - 10 Oppstart ny selvhjelpsgruppe Diagnoserettede kurs Erfaringssamling for igangsettere (I) Nettverk for Selvhjelp i Vestfold Arbeidsmøte prosjekt LMS-Vestfold Telefonmøte Selvhjelp Norge Prosjektleder Nettverksmøte Nettverk for Selvhjelp i Vestfold Arbeidsmøte prosjekt LMS-Vestfold Erfaringssamling igangsettere (II) Nettverk for Selvhjelp i Vestfold Styringsgruppemøte LMS-Vestfold Arbeidsmøte prosjekt LMS-Vestfold Presentasjon på utdanning Selvhjelp Norge Prosjektleder og GMW Møte Frivilligsentralen Tønsberg LMS-Vestfold Oppstart ny selvhjelpsgruppe Deltakere pårørendekurs - rus Styringsgruppemøte LMS-Vestfold Arbeidsmøte prosjekt LMS-Vestfold Arbeidsmøte prosjekt LMS-Vestfold Deltakelse konferanse rus & selvhjelp Møte nettverk for Selvhjelp i Vestfold Nettverk for Selvhjelp i Vestfold Igangsetteropplæring 2 dagers kurs (III) i Brukerorg., fagpersonell (10 delt.) Tønsberg Møte Selvhjelp Norge LMS-Vestfold Møte Vestfoldklinikken Prosjektleder Møte folkeshelsekoordinator LMS-Vestfold Avsluttende prosjektgruppemøte Styrings- og referansegruppe Konferanse Ildsjel på anbud Frivillighet Styringsgruppen Samarbeidsmøte Selvhjelpsprosjekt Nøtterøy kommune Prosjektleder Arbeidsmøte prosjektrapportering Prosjektleder + GMW Idèdugnad om regionskontor for Vestfold, Styrings og Buskerud og Telemark referansegruppemedlemmer Arbeidsmøte NIBR - sluttrapport NG, GMW, prosjektleder Møte Vestfoldklinikken Prosjektleder Møte med ruspoliklinikkene i PIV HF Prosjektleder Rapportering Sh Dir 16

18 Invitasjon til erfaringssamlinger Vi inviterer til to samlinger våren 2010 for deg i nettverket som ønsker å dele dine erfaringer som igangsetter. Samlingene blir en arena for dialog og kunnskapsutveksling. Vi ønsker å sette av tid til å utforske dilemmaer og muligheter sammen. Lunsjsamling: Torsdag 11. mars kl Frokostsamling: Torsdag 20. mai kl STED: LMS SiV HF på Solvang, Tønsberg. Welhavens vei Kart finnes på Gratis parkeringsmuligheter i gatene rundt Habiliteringssenteret. PROGRAM: Torsdag 11. mars kl Vi starter opp med felles lunsj! Tema: Selvhjelpsprinsippene! Vi snakker med utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvilke selvhjelpsprinsipper er viktige for deg som igangsetter, for å få gruppen til å fungere godt uten deg. Hvordan pleier du å formidle selvhjelpsprinsippene? Inger Eggen deltar som erfaren igangsetter med noen av sine refleksjoner. PROGRAM: Torsdag 20. mai kl Vi starter opp med felles frokost! Tema: Hva slags språk fremmer selvhjelp i grupper? Hvilke ord bruker jeg som igangsetter for å fremme vekst hos meg selv og andre. Selvhjelps - språket finnes det? Annichen Hvorslev fra Frivilligsentralen i Tønsberg holder en innledning til temaet. PÅMELDING innen 1. mars til: Bettina Dudas; bettina.dudas@piv.no eller telefon: / Vi oppfordrer dere til å melde dere på begge dagene, men det er også mulig å bli med på kun en samling. Det koster ikke noe å delta på samlingene. 17

19 Ord om erfaringer som deles Erfaringer kan hope seg opp på innsiden. Alle inntrykkene erfaringene skaper, får liv på en ny måte når jeg forteller om dem. Alt blir litt klarere inni hodet når jeg finner mine ord på hva jeg tenker, føler og gjør. Jeg vokser når jeg forteller til deg som kan lytte. Slik kan jeg hjelpe meg selv. Prosessen med å dele er som pusten min. En vekselvirkning mellom å gi slipp og å ta i mot. Av og til roper jeg ut alle frustrasjonene i et stille sukk. Av og til lar jeg andres erfaringer fylle meg som re n klar luft. Når jeg nærmer meg alle erfaringene og utforsker dem i rolig tempo, vokser jeg uten å forstrekke meg. Ikke så sjelden blir kategoriene riktig og galt for små. Jeg blir levende. 18

20 ERFARINGSSAMLING I NETTVERK FOR SELVHJELP I VESTFOLD Tønsberg, 11. MARS 2010 Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som vil gi resultater. Svaret på dette er det heller ikke opp til meg eller oss å svare på, for det må den enkelte selv finne ut av. Den som ønsker å gå i en selvhjelpsgruppe må selv erfare om dens prinsipper gir eller ikke gir resultater. Det finnes en mengde tilbud for et såkalt bedre liv, alt for mange kan det se ut til. Jeg tror at de fleste av oss aktivt leter etter løsninger på våre problemer, og informasjon om selvhjelpsgrupper er et meningsfylt arbeid i den sammenheng. Når jeg leser om selvhjelp i hefter og på nett, ser det i første omgang greit og logisk ut, men det er ikke så enkelt i praksis. Ordet selvhjelp er forvirrende, selv om det i utgangspunktet er et enkelt ord. Selvhjelp er å hjelpe seg selv. Så legges det til, ved hjelp av egne resurser og andres erfaringer og tanker. Selvhjelp kan oppfattes som en ensom prosess, og ofte evner vi også å hjelpe oss selv, ut fra erfaring og kunnskap, tilgjengelig støtteapparat, en god aktivitet, nye medisiner og/eller terapi, en reise, en utfordring, et arbeid etc. Kommunikasjon, dialog og nærhet handler om å være menneske. Det er ressurser som ligger i oss alle og som vi kan hende bruker for lite i dagens samfunn. Vi snakker med venner og familie, men ikke på samme måte som om vi sitter i en gruppe og skal finne ut av egne krefter til å gjøre noe med en utilfredsstillende situasjon. At vi setter av to timer, møtes på et nøytralt sted, med de samme personene hver gang, viser at vi stiller opp for å jobbe med problemer vi opplever reduserer vår livskvalitet. Slik opplever jeg i dag innholdet i begrepet selvhjelp, men det har tatt tid å trekke den konklusjonen. Alle mennesker møter motgang, vi stanger hodet i veggen og føler oss hjelpeløse og alene. Egne resurser bruker vi hele tiden, de mobiliseres for at vi skal ha det så godt som mulig, uavhengig av situasjon. En selvhjelpsgruppe skal i prinsippet være et sted hvor dette potensialet blir sterkere og mer tydelig, mer anvendelig. Den skal gi større tillit til egne muligheter og evner for å påvirke eget liv i positiv retning. Får jeg en alvorlig diagnose, må jeg finne de kreftene i meg som gjør at jeg takler å leve med trusselen om et forkortet liv, med fortvilelsen og sorgen, ja bitterheten også, i å bli rammet av en stor ulykke. Gjennom å dele mine 19

21 erfaringer og reaksjoner, som problemer med familie og venner, det å bli sykemeldt, tunge legebesøk og angsten for prøveresultat med andre, skjer det noe. Det finnes andre som opplever, eller har opplevd, noe lignende og også har funnet metoder for å finne et nytt ståsted og ny mening i tilværelsen. Det gjør garantert godt å dele erfaringer. Et eller annet sted der ute, finnes noen som forstår hva jeg sier, som kjenner seg igjen og som kan gi meg krefter til å gå videre når tiden er moden. Å bli syk, å ha et hemmende problem, krever mye slit å får gjort noe med, og det tar tid. Det kan være vanskelig å finne ønsket forståelse og støtte fra de nærmeste, fra de som er friske og opptatt av egne aktiviteter og lett opplever at vi sutrer. De forstår ikke slik jeg vil at de skal forstå, selv om jeg ikke vet hva jeg krever av dem. Jeg vil bare ikke være syk, jeg vil ikke ha et problem og heller ikke være et problem, og selv om alle forstår dette, forstår de ikke likevel, og jeg har allerede kommet i en dårlig situasjon med meg selv. Jeg stenger av eller bagatelliserer, føler meg forlatt og blir frustrert, forakter meg selv, gråter eller gjemmer meg, etc. Det største problemet med å ha et ikke erkjent problem eller å bli slått ned av sykdom, er at jeg blir så selvsentrert, så avstengt fra verden og opplever det meget vanskelig å ta til meg andres virkelighet og hverdag. Det er ikke plass til andre i egen smerte. I denne sammenheng er det et meget stort skritt å oppsøke en terapigruppe eller en selvhjelpsgruppe. Det å lytte til andre, erkjenne at jeg har et problem, vise det fram og delta i en gruppe, kan høres både fint og flott ut, ja til og med lett, men det er det ikke. Det kan være uoverkommelig vanskelig, noe som bør være i vår bevissthet som igangsettere. Vi er ikke eksperter på noe som helst, og kan ikke vurdere om selvhjelp vil fungere for andre, til det er disse prosessene for komplekse. Den enkelte må selv finne ut av seg selv, noe som også er et helt sentralt prinsipp i arbeidet i en selvhjelpsgruppe, slik jeg har forstått det. Å lære meg selv å kjenne med det livet jeg har i dag, gjør jeg gjennom dialog med andre, om jeg våger å ta inn over meg følelsene som dukker opp. Enkelt og komplisert på samme tid. Noen ganger gjør problemer oss psykisk syke, andre ganger får vi en depresjon eller blir fysisk syke. Situasjonene er forskjellige og vår sårbarhet varierer voldsomt ut fra både tid og sted og oppvekst. Jeg tror at de aller fleste som opplever tunge ting trenger hjelp og støtte for å takle egen situasjon, for slik å unngå å bli mer nedtrykt eller mer alvorlig syke. Det er ingen tvil i meg på at utsiktene til å leve med sykdom, det være seg fysisk eller psykisk, blir bedre om vi tar oss selv på alvor og erkjenner egen situasjon og deler den med andre. 20

22 Det mest sentrale i alt hjelpearbeid er i mine øyne trygghet. Å slappe av og kunne le og gråte sammen, er befriende og nyttig, ikke minst for å se det alminnelige i egen situasjon. Problemet kan være å få en situasjon, i denne sammenheng en selvhjelpsgruppe, til å bli trygg nok. Uten at det er trygt å være der, vil ingen endring skje. Min påstand. Det er vesentlig at trygghet og respekt for andre blir tydelig, ikke minst gjennom bevisstgjøring av at opplevd smerte, både fysisk og psykisk, er subjektiv og reell. Evnen gruppen har til å lytte og bekrefte deltakernes virkelighet, tror jeg er sentral for å skape den nødvendige trygghet for arbeidet. Fordi jeg erfarer at trygghet er det sentrale ordet i alt endringsarbeid, er jeg selv et eksempel på en som ikke engang har tenkt tanken på å delta i en selvhjelpsgruppe. Det skyldes at min angst for andre mennesker er for stor. Den angsten fungerer i praksis slik at jeg blir flink pike, oppfører meg slik jeg tror andre vil ha meg og presterer for å skjule meg selv. Da fungerer ikke en ledelseløs gruppe. Jeg har brukt fem år på å teste ut min terapeut for å finne ut om det er trygt nok å stole på henne, bare for å si litt om hvor vanskelig trygghet kan være. Heldigvis er det ikke slik for de fleste, men en gruppe må bli trygg nok til at deltakerne tør å si andre imot, tør å dumme seg ut, tør å vise seg sårbar, tør å lytte til andre og ta det inn, tør å bli irritert og slik kjenne etter hva som foregår i kroppen. En avgjørende betingelse for at en trygg nok situasjon blir etablert, er at det er rammer rundt selvhjelpsgruppen. En god igangsetter hjelper til med å etablere disse reglene. Jeg må presentere taushetsplikten betydning, poengtere vanlig høflighet, begrense utagerende adferd og hjelpe til med systemer som gjør at alle blir synlige og får sin tid. Får jeg til dette, vil gjensidig respekt og anerkjennelse vokse i gruppen og gjøre den funksjonell, tror jeg. Slik fungerer jeg som en leder i en ledelsesløs gruppe. Likevel kan jeg hevde at det er gruppen som må etablere sine egne regler, ikke jeg. De står fritt til å velge sin egen plattform. Jeg vil poengtere at selvhjelp ikke er behandling. I en behandling er fagkunnskap og erfaring sentralt for å kunne få til en positiv utvikling i den som hjelpes. Uten den kompetansen går det dårlig, og hadde det ikke vært slik, hadde vi verken trengt leger eller psykologer, men kunne ha hjulpet oss selv. Slik er det ikke. Det snakkes mye om brukermedvirking kontra hjelper og fagkunnskap. Jeg liker ikke begrepene og vil gjerne være pasient når jeg er det, og jeg mener rimelig sterkt at jeg oppsøker fagkompetanse for å kunne bli i stand til å hjelpe meg selv. Jeg forlater fagkunnskapen når jeg har kommet så langt at jeg ikke lenger trenger, eller ikke får anledning til å utnytte deres faglige kompetanse. Her kan kanskje en selvhjelpsgruppe være en mulighet for å utnytte det jeg har lært om 21

23 meg selv i prosessen fram til det punktet jeg blir sluppet løs, overlatt til meg selv. Som igangsettere er det viktig for meg at vi ikke er hjelpere, vi organiserer kun rammene for å få til et arbeidsfelleskap som skal defineres og styres av gruppen. De fire eller fem første gangene hvor igangsetter er med, handler om presentasjon og rammer for arbeidet, og det mest sentrale er kanskje å vise i praksis hva selvhjelp er. Det betyr at jeg som igangsetter må dele egne erfaringer i gruppen og framheve at det er mitt valg hvor mye jeg sier og ikke sier, og at slik skal det være for alle. Ingen skal si mer enn man opplever er trygt og riktig. Alt til sin tid, for å si det på en annen måte. I tillegg står det i boken at det skal fokuseres på her og nå. Fortiden er ikke interessant annet enn som bakteppe hos den enkelte. En grunn til den påstanden er at det kan oppleves urimelig slitsomt å få andres historie å forholde seg til når en sliter selv. Derfor er de daglige problemene sentrale, de vi møter i hverdagen. Jeg tror det er nedbrytende om samtalen går over til detaljer om bakenforliggende historier, men møter meg selv i døra ved den påstanden. Om gruppen er ledelsesløs og ønsker å snakke om sine historier, om den enkelte er fylt opp av fortid og ikke klarer å forholde seg til dagen i dag, skal jeg da bryte inn og være suveren leder som påstår at de bryter etablerte regler? Kan hende kan alt som sies brukes av den enkelte til å bli bedre kjent med seg selv, kanskje også til å finne mot til å si noe om hvordan en annens historie påvirker egen energi. Hvem vet best? Den som har problemet eller de som hører på? Selv om dette er et viktig spørsmål, så ønsker jeg meg en samtale om dagen i dag, for det kan alle engasjere seg i. En grunn til at jeg tror dette er en god arbeidsmetode, er egen erfaring på at når daglige problemer takles og hverdagen fungerer lettere, blir også egen historie lettere forholde seg til. Jeg har vært i styrte grupper sammen med andre kvinner med samme bakgrunn, og fant ut at flere reagerer likt på triggere i hverdagen. Det at jeg kunne vise fram skammen i at jeg kobler ut hodet i butikken for å unngå angstanfall, at jeg får handlet, men glemmer både hvem jeg møter og hva som skjer, og også hva jeg skulle ha kjøpt, gjør noe med meg. Å kunne dele dette med andre gjorde livssituasjonen min lettere og påvirket positivt synet på meg selv. Jeg kunne si høyt hvordan butikker skremmer meg og følte meg ikke alene mer. I dag kan jeg smile av hvordan triggere forsurer livet mitt, og samtidig kjenne på sorgen i at det er slik det er. Det er noe i at troll sprekker i sola. 22

24 En igangsetter er ingen leder, men en deltaker som skal vise i praksis hvordan selvhjelp er ment å fungere. Det får vi ikke til om vi ikke investerer litt av oss selv og arbeide etter prinsippet, show, dont tell. Vis i praksis, ikke foreles. Det betyr at vi må være tilstede følelsesmessig i samtalen, kjenne på usikkerheten og dele episoder i egen tilværelse for vise hvordan samtalen er ment å fungere, igjen med fokus på dagen i dag og alminnelig folkeskikk og taushetsplikt. Til slutt vil jeg kommentere side 11 i heftet om selvhjelp. Jeg reagerer ganske kraftig på ordene i avslutningen, som fremhever at selvhjelp er forskjellig fra andre former for hjelp. Dette er jeg uenig i. Selvhjelp er kun enda et tilbud. Jeg liker dårlig at det hevdes at andre former for hjelp handler om å være passiv mottaker. Ordene er foraktfulle og feil, i alle fall for en som har vært nødt til å oppsøke hjelp og har trengt at andre tar ansvar og ordner opp. De stimulerer ikke til gjensidig respekt og åpenhet. Barrieren for å søke hjelp kan være rimelig stor for mange, og det å være mottaker av hjelp er nødvendig og riktig i mange situasjoner. Jeg vil også hevde at all hjelp som tilbys er et forsøk på å sette den som mottar hjelp i stand til å ta ansvar for eget liv og slik få det bedre. I motsatt fall mister ordet hjelp sitt innhold. Inger Eggen Horten, mars 2010 ingere@mac.com 23

25 Erfaringssamling i Nettverk for Selvhjelp i Vestfold 11. Mars 2010 i Tønsberg Denne våren inviterer Nettverk for Selvhjelp i Vestfold til to samlinger for deltakere i nettverket som ønsker å dele sine erfaringer som igangsettere. Samlingene skal være arena for dialog og kunnskapsutveksling hvor vi ønsker å sette av tid til å utforske dilemmaer og muligheter sammen. Torsdag 11. mars ble den første erfaringssamlingen avholdt. Ni deltakere fra hhv. lærings- og mestringssentere og kommunehelsetjenesten var med på samlingen som fant sted i lokalene til Lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset i Vestfold i Tønsberg. Nora Gotaas fra NIBR deltok som observatør. Temaet denne gangen var SELVHJELPSPRINSIPPENE. Inger Eggen innledet til temaet med foredraget Selvhjelp-prinsippene og Selvhjelpsparadokser (se vedlegg). Med utgangspunkt i Ingers introduksjon til temaet snakket deltakerne sammen om følgende spørsmål; Hvilke selvhjelpsprinsipper er viktige for deg som igangsetter, for å få gruppen til å fungere godt uten deg? Hvordan pleier du å formidle selvhjelpsprinsippene? Deltakerne gav uttrykk for at dette var en nyttig og god måte og jobbe sammen på. Som igangsettere av grupper møter vi mange av de samme dilemmaene og utfordringene. Å tenke sammen om dette er interessant og bidrar til å styrke oss som igangsettere. Neste erfaringssamling blir 20. Mai. Tema for denne samlingen blir; Hva slags språk fremmer selvhjelp i grupper? Hvilke ord bruker jeg som igangsetter for å fremme vekst hos meg selv og andre. Selvhjelps-språket finnes det? Det er Annichen Hvorslev fra Frivilligsentralen i Tønsberg som skal innlede til dette temaet. Ønskes mer informasjon om erfaringssamlingen kan Bettina Dudas ved Lærings- og mestringssenteret ved Psykiatrien i vestfold HF kontaktes på lms@piv.no. 24

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold Fylkeskonferanse for Buskerud, Vestfold og

Detaljer

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelp - om å ta tak i eget liv sammen med andre Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelpsgruppeerfaringer og tilrettelegging _- sammen får vi det til Bakgrunn for selvhjelpsarbeid i Vestfold

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering Eli Vogt Godager Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Nasjonal plan for selvhjelp Målet t er å gjøre selvhjelp l som metode tilgjengelig

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp

Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp En brikke i folkehelsearbeidet Kautokeino 28.08.12 1 Hvorfor en satsning på selvorganisert selvhjelp? 2 Selvorganisert selvhjelp er for ALLE. Folkehelse 3 Helseforståelse

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

selvhjelpskonferansen

selvhjelpskonferansen selvhjelpskonferansen Muligheter i det lokale folkehelsearbeidet Selvhjelp Norge ønsker velkommen til Selvhjelpskonferansen Molde, 11.12.07 Selvhjelp Norge, et oppdrag fra 1 Selvhjelp dreier seg ikke om

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid «Menneskets egenkraft er den viktigste ressursen i alt helsearbeid.» Selvhjelp Norge, Mette Smedstad daglig leder ved distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke

Detaljer

Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement

Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april 2017 Velkommen til parallellsesjon SELVHJELP - som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nasjonalt kompetansesenter for Selvorganisert

Detaljer

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper

Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, februar 2009 1 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. Utviklingsprosjekt august 2006 desember 2008 2 Nasjonal

Detaljer

Sluttrapport - prosjektnr. 2009/3/0426

Sluttrapport - prosjektnr. 2009/3/0426 CarciNor Nevroendrokrin kreft -Foreningen for alle som er engasjert for NET-kreft Sluttrapport - prosjektnr. 2009/3/0426 Tildeling av midler fra Extrastiftelsen for peridoen 2010-2011 Prosjekttittel: Etablering

Detaljer

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009 Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, mai 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Du kan hjelpe deg selv.

Du kan hjelpe deg selv. Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for En inspirasjonshelg for tillitsvalgte og likemenn i LKF

Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for En inspirasjonshelg for tillitsvalgte og likemenn i LKF 1 LYMFEKREFTFORENINGEN Sluttrapport Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010 Prosjekttittel: DU ER IKKE ALENE En inspirasjonshelg for tillitsvalgte og likemenn i LKF

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Dag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Åpent igangsetterkurs. Ålesund. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 15. og 16.

Dag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Åpent igangsetterkurs. Ålesund. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 15. og 16. Dag 2 Åpent igangsetterkurs Ålesund Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 15. og 16. oktober 2007 1 Tanker og refleksjoner siden i går? 2 1 Selvhjelp definisjon II Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Forord Yngre mennesker med Parkinsons sykdom er en gruppe som ofte blir glemt. De er ikke så mange, men de skal leve med denne alvorlige sykdommen lenge.

Detaljer

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre

Detaljer

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger 01.06.2017 1 Vårres brukerstyrt senter. Etablert 2006. Deltakere - organisasjoner: ADHD Norge

Detaljer

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent «Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Hvem er du? Hvorfor er du her?

Hvem er du? Hvorfor er du her? Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

INTERKOMMUNALT LÆRINGS OG MESTRINGSSENTER

INTERKOMMUNALT LÆRINGS OG MESTRINGSSENTER Frisklivskonferanse, Trondheim, 13.04.12 INTERKOMMUNALT LÆRINGS OG MESTRINGSSENTER Foto: Helén Eliassen Tema LMS Historikk og status Hva er LMS? Det interkommunale prosjektet i Trondheimsområdet Ett lite

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge - et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Spørsmål 1. Hvilken nytte har du hatt av å delta i fagnettverket? 2. Hvilken nytte har

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet «Lokale nettverksmøter om sorgstøtte» var et 2-årig

Detaljer

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering Søkerorganisasjon: Lymfekreftforeningen Søknadsnummer: 2014/RBM9710 Prosjektnavn: «Lymfomdagen 2014» Prosjektnummer: 2013-3-281 Kapittelinndeling Forord Sammendrag

Detaljer

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen! Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

«Hør på meg og snakk til meg!»

«Hør på meg og snakk til meg!» Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.1) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

«Å leve med diabetes»

«Å leve med diabetes» «Å leve med diabetes» Læring og mestring for pasienter med innvandrerbakgrunn 1 28.04.2015Åshild Bakketun Åshild Bakketun Diabetesforum 22.04. 2015 Tema Bakgrunn Hva har vært viktig for å få dette til?

Detaljer

Årsrapport indviduell plan 2008

Årsrapport indviduell plan 2008 Vedtak / saksbehandling i 2008 Det ble i løpet av 2008 fattet ca 55 nye vedtak på individuell plan Totalt antall individuelle planer aktive: 200 Sakene koordineres av ca 70 koordinatorer Fordeling av vedtak

Detaljer

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et

Detaljer