Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Tirsdag kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste Orientering om konsekvenser av nedleggelse av Malmgruben barnehage Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter Side 1 av 24

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 3/15 15/960 - Orientering om styring og utvikling av Lunnerskolen Sak 4/15 15/956 - Skolebruksrapport: Elevtallsutvikling ved Harestua og Grua skoler våren 2015 Sak 5/15 11/ Utvidet mandat - Helhetlig løsning for Frøystad Sak 6/15 15/33 - Tildeling av midler fra Kulturfondet, første i 2015 Sak 7/15 14/ Årsmelding og årsregnskap 2014 Side 2 av 24

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/960-1 Ark.: 000 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver ORIENTERING OM STYRING OG UTVIKLING AV LUNNERSKOLEN Rådmannens innstilling: Gjennomgangen tas til orientering Side 3 av 24

4 Saksutredning: Skoleverket i Lunner er i stadig utvikling. Det vil i denne saken bli gitt orienteringer om følgende tiltak: - Den gode skoleeier. Lunner kommune deltar sammen med de fleste kommuner i Oppland og Hedmark i dette utviklingsprogrammet for folkevalgte og administrative skoleeiere i Hedmark og Oppland. - Læringsmiljø Hadeland hva har skjedd? 4-årig skoleutviklingsprosjekt som et samarbeid mellom Hadelandskommunene og Høgskolen i Hedmark v/senter for praksisrettet utdanningsforskning. - Veien videre for Lunnerskolen o o Utvikling av en kultur for lokalbasert skole- og kompetanseutvikling Skolebesøk Hva gjorde vi og hva så vi? o Ungdomstrinn i utvikling. 4-årig nasjonalt prosjekt med oppstart høsten 2014 o o o o Satsing på regning som grunnleggende ferdighet inkl regneveiledere. Plan for arbeid med grunnleggende digitale ferdigheter. Nåværende IKT-plan går ut i Innføring av Lunenrs deltakelse i nasjonalt videreutdanningsprogram for lærere «Kompetanse for kvalitet». Realfagskommune fra 2016? Politisk vedtak om å søke. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 24

5 Side 5 av 24

6 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/956-1 Ark.: 000 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 4/15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver SKOLEBRUKSRAPPORT: ELEVTALLSUTVIKLING VED HARESTUA OG GRUA SKOLER VÅREN 2015 Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes en konseptfase for å finne løsninger for de fremtidige kapasitetsutfordringer ved Harestua skole. 2. Det må avsettes kr ,- i investeringsbudsjettet 2016 til nødvendig utredningsarbeid i konseptfasen. 3. Utredningen legges frem til politisk behandling P3 vedtak våren Side 6 av 24

7 Saksutredning: Det vises til vedlagte rapport. Oppstart av arbeid med rapporten er forankret i vedtak i Oppvekstplanens kapittel 3.1 milepælsplan investeringer: 3.1 Milepælsplan investering Kommentar til milepælsplanen: Harestua skole inkl SFO Utarbeide skolebruksplan for fremtidige Harestua skole Vedtaket i Oppvekstplanen kap 3.1 er et P1 vedtak i henhold til milepælsplan for investeringer. Arbeidsgruppa har jobbet med idefasen og bringer nå saken inn til politisk behandling P2 vedtak der mandat for videre innhold og framdrift vedtas. (I tabellen i Oppvekstplanen er koden F1-F2 osv.brukt. Dette er nå endret til P1-P2 osv.) Idefasen fram mot et P2-vedtak skal gi en nærmere redegjørelse rundt et antatt behov og peke på mandat for det videre arbeidet. P2 vedtaket er starten på neste fase konseptfasen som skal beskrive behov og omfang av videre utredning og angi økonomisk ramme for denne. Følgende arbeidsgruppe har deltatt i arbeidet: Arild Sandvik, rektor Harestua skole Bernhard Sæthreng, inspektør Harestua skole Elin Strand/Nils Magnus Næss, representant fra Lunner ungdomsskole Brita Bollum Mala, Utdanningsforbundet Grete Monsrud Sandvik, rektor Grua skole Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn Jan Woie, rådgiver oppvekst/skolefaglig rådgiver (sekretær) Idun Eid, kommunalsjef I tillegg har representanter fra kommunens planavdeling bistått arbeidsgruppa. Komiteen har fra til hatt 6 møter. Alle møtene har vært lagt til Harestua skole. Arbeidsgruppa har gjennom sitt arbeid kommet fram til følgende konklusjon: Arbeidsgruppa mener at det er stor sannsynlighet for at kapasiteten ved Harestua skole overskrides i løpet av skoleåret I lys av de planer og tiltak som er lagt for Harestuaområdet vil denne utviklingen sannsynligvis fortsette. Det betyr at det allerede fra høsten 2015 må settes i Side 7 av 24

8 verk videre analyser og forslag til løsninger og forberedes oppstart av tiltak som kan møte denne utfordringen. I den neste fasen konseptfasen - skal det bringes frem alternative løsninger, økonomiske beregninger og analyser, enkle skisser, risikovurderinger, helhetlige areal- og samfunnskonsekvenser og driftskonsekvenser. Det skal også sikres brukermedvirkning. Det vil bli nødvendig å benytte ekstern bistand for å sørge for et faglig forsvarlig utredningsarbeid innen noen av disse områdene. Den økonomiske rammen for denne fasen settes til kr ,- og må innarbeides i investeringsbudsjettet for Det skal etableres en administrativ arbeidsgruppe som får ansvar for å utarbeide ulike løsningsforslag med økonomiske konsekvenser som legges frem til kommunestyret for videre P3 vedtak. Arbeidsgruppa rapporterer underveis til Oppvekst- og kulturkomiteen. Arbeidsgruppa legger fram sitt arbeid til politisk behandling våren Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes en konseptfase for å finne løsninger for de fremtidige kapasitetsutfordringer ved Harestua skole. 2. Det må avsettes kr ,- i investeringsbudsjettet 2016 til nødvendig utredningsarbeid i konseptfasen. 3. Utredningen legges frem til politisk behandling P3 vedtak våren DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Skolebruksrapport: Elevtallsutvikling ved Harestua og Grua skoler Øvrige dokument: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8 av 24

9 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 5/15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Idun Eid, kommunalsjef UTVIDET MANDAT - HELHETLIG LØSNING FOR FRØYSTAD Rådmannens innstilling: Mandatet til prosjekt P-207 Helhetlig løsning Frøystad utvides med følgende punkter: 1. Det arbeides for å bringe frem finansieringsløsninger og samarbeidsmodeller mellom Lunner kommune og Lunner fotball om reetablering av idrettsanlegg beliggende til Frøystad. 2. Det kan benyttes inntil kr ,- fra vedtatt investeringsbudsjettet, P-207 Helhetlig Frøystad, i arbeidet med å bringe frem saken til P3 vedtak. 3. Saken legges frem for P3-vedtak for kommunestyret 3. september Side 9 av 24

10 Saksutredning: FAKTA: Kommunestyret har tidligere fattet vedtak knyttet til helhetlig løsning for Frøystadanlegget. Det siste ble gjort 20. juni Vedtak i sak 48/13 fra arkivsaknr 11/ : 1. Det legges til grunn i det videre arbeidet at innplassering av nytt sykehjem på Frøystad ikke er aktuelt, jfr kommunestyrets vedtak i sak 14/13. Etter behandling i kommunestyret ble Frøystad vedtatt som et fjerde lokaliseringsalternativ. 2. Frøystadtunet prosjekt 304, foreløpig investeringsramme kr 51,5 millioner, vedtatt i investeringsbudsjettet for 2013, unntatt nybygg dagsenter, fortsetter sin detaljprosjektering frem til vedtak om oppstart i form av P3-vedtak. 3. Vedtak i sak 58/12 Etterbruk Frøystad for Voksenopplæringen, Frivilligsentralen og Tilrettelagte tjenester, og rammer gitt i investeringsbudsjett for 2013, realiseres. 4. Det arbeides videre med å finne løsninger for helhetlig utnyttelse av Frøystadanlegget som beskrevet i saksutredningen, inkludert bibliotek, kulturskole, frisklivssentral, ungdomsklubb og de frivilliges lag og foreningers behov. Oppstart detaljprosjektering, P3, legges frem for kommunestyret senest november Siden dette vedtaket har det vært nedsatt en prosjektgruppe som har jobbet videre med å finne løsninger. Prosjektorganisasjon Helhetlig løsning Frøystad Styringsgruppe: Prosjekteier: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannens ledergruppe Idun Eid Atle Holmstykket Rønnaug Egge Braastad, Ann Fagerli, Torill Svendsbråten, Vibeke Holte, Anne Grønvold. Hva har skjedd siden vedtaket : Det har siden 2013 vært jobbet med mange ulike elementer av prosjektet Helhetlig løsning for Frøystad, og punkt 3 i vedtaket er nærmest oppfylt med unntak av Tilrettelagte tjenester som har sett det som gunstig å følge hovedprosjektet videre. Frøystadtunet omsorgsboliger har fortsatt som eget prosjekt og er nå under oppføring. Voksenopplæringen fikk pusset opp sine areal og flyttet inn på Frøystad november Side 10 av 24

11 Frivilligsentralen har flyttet til underetasjen på rådhuset og åpnet i oppussede lokaler mars 2014 Skytterbanen rehabilitert på dugnad med Skytterlaget i 2014 Arena for ungdom ble åpnet på Frøystad februar 2015 I forhold til punkt 4 i vedtaket har arbeidet beveget seg langsomt fremover. Dette skyldes delvis manglende kapasitet hos prosjektdeltakerne fordi andre prosjekter er blitt prioritert, men også at man har ventet på en avklaring mellom Lunner fotball, Statens Vegvesen og Lunner kommune om etablering av nytt idrettsanlegg som erstatning for dagens anlegg på Myra. Det har vært gjennomført møter med ulike interessenter med tanke på rombehov og sambruksmuligheter, men det har ikke blitt konkludert på ulike løsninger siden man har ventet på en avklaring rundt Lunner fotball. Forhandlingene mellom Lunner fotball og Statens Vegvesen har nå kommet til et punkt hvor prosjektgruppen hos Lunner fotball ønsker å jobbe tettere med Lunner kommune, for å se på ulike muligheter og løsninger for finansiering og konsekvenser for kommunen og fotballklubben. Administrasjonen ønsker derfor å utvide mandatet til prosjektgruppen Helhetlig løsning Frøystad for den fasen man er inne i. Konseptfasen - som skal lede frem til et P3-vedtak - skal inneholde romprogram, enkle skisser, forslag til ulike løsninger, vurdering av risiko/sårbarhet, økonomiske betraktninger, interesseanalyser og brukermedvirkning, samt fremdriftsplan og økonomiske rammer for neste fase. Siden Lunner fotball ser ut til å kunne bli en stor bidragsyter inn i prosjektet er derfor spesielle forhold i Konseptfasen som må drøftes nærmere: Avklaringer med Lunner fotball om ulike finansieringsmodeller og omfang av reetablering ved Frøystad Vurderinger av de eksisterende tekniske anleggene pga anleggenes alder Fremlegge forslag til trinnvis løsning for Frøystad. Prosjektgruppen mener det vil være hensiktsmessig, med tanke på kommunens økonomiske situasjon, at det også legges frem muligheter for trinnvis bygningsløsninger. Tiden er inne for å starte opp et reguleringsarbeid for Frøystadområdet. Dette vil komme som egen sak til politisk behandling i nærmeste fremtid. Prosjektøkonomi: Vedtatt ramme for investeringene, budsjett 2013: kr ,- Det står igjen pr 1/ kr ,- av investeringsrammen. Side 11 av 24

12 Det vil være nødvendig å benytte konsulenthjelp de neste månedene for å bringe prosjektet frem til P3-vedtak: Ekstern prosjektleder (manglende kapasitet i kommunen) Arkitekttjenester til skisseløsninger Ingeniørtjenester til vurderinger av tekniske anlegg Det bes derfor om at prosjektet kan benytte inntil kr av de gjenværende midlene på investeringsbudsjettet til konseptfasen. UTVIDET MANDAT: 1. Det arbeides for å bringe frem finansieringsløsninger og samarbeidsmodeller mellom Lunner kommune og Lunner fotball om reetablering av idrettsanlegg beliggende til Frøystad. 2. Det kan benyttes inntil kr ,- fra vedtatt investeringsbudsjettet, P-207 Helhetlig Frøystad, i arbeidet med å bringe frem saken til P3 vedtak. 3. Saken legges frem for P3-vedtak for kommunestyret 3. september DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 11/13252 Frøystadanlegget - etterbruk Presentasjon i KS. Avsender:Alle 11/12599 Vedlegg 1 møtereferat byggesak. Avsender:Alle 12/7144 Rapporter - Inneklima Frøystad. Avsender:Mycoteam 12/14819 Kaldsetting av byggninger på Frøystad. Avsender:alle 12/15386 Inneklima på Frøystad. Avsender:Randem & Hubert AS 13/2213 Midlertidig svarbrev på forespørsel - Investeringstilskudd - Prosjekt Frøystadtunet omsorgsboliger. Avsender:Husbanken 13/2113 Svar - Arbeidstilsynet-tilsyn med pålegg Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/4018 Svar til NFU Hadeland lokallag om forespørsel om Avsender:Husbanken investeringstilskudd - Frøystadtunet omsorgsboliger - Lunner kommune. 13/3164 Gjennomføring av pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/2111 Tilsyn med pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12 av 24

13 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/33-2 Ark.: 223 C Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder TILDELING AV MIDLER FRA KULTURFONDET, FØRSTE I 2015 Rådmannens innstilling: Følgende tildeles midler fra Kulturfondet våren 2015: Søker Formål Innvilget tilskudd Hadeland MS-forening Etablering av «Tuftepark» på Grua Inntil kr Hadeland Janitsjar Grua UIL Merkostnader ved bruk av Hadeland Kultursal Anskaffelse av modulbrakker for toalett, lager mm på Granly-banen Kr Kr Side 13 av 24

14 Sammendrag: Kulturkontoret har mottatt tre søknader om midler fra Kulturfondet ved første tildeling Hadeland MS-forening søknad om midler til etablering av «Tuftepark» på Grua. - Hadeland Janitsjar søknad om dekning av merkostnader ved bruk av Hadeland Kultursal i forbindelse med Musikal Grua UIL søknad om midler til anskaffelse av modulbrakker for toalett, lager mm, Granlybanen på Grua Saksutredning: FAKTA: Det vises til Retningslinjer for Kulturfondet, vedtatt i K-sak 43/13. Det er første tildeling av midler fra Kulturfondet i 2015 og Kulturkontoret for Lunner og Gran har mottatt tre søknader om midler. Disposisjonsfond Kultur har pr en saldo på kr , av disse er inntil kr tidligere vedtatt avsatt til Lunner Motorsport, kostnader ved regulering av området for motorcross-bane på Stryken (sak 16/13 i Kultur- og Oppvekstkomiteen). Følgende søknader er mottatt for behandling ved denne tildelingen: - Hadeland MS-forening søknad om midler til etablering av «Tuftepark» på Grua - Hadeland Janitsjar søknad om dekning av merkostnader ved bruk av Hadeland Kultursal i forbindelse med Musikal Grua UIL søknad om midler til anskaffelse av modulbrakker for toalett, lager mm, Granlybanen på Grua VURDERING/DRØFTING: Hadeland MS-forening/Grua skole m.fl. Hadeland MS-forening søker om midler til etablering av en «Tuftepark» på Grua. Tufteparken er en aktivitetsløype med apparater for egenvektstrening ute i det fri. Den planlagte parken er tenkt plassert på «Gamle Sagtomta» på Grua, i nær tilknytning til grusbanen, ballbingen og skateparken. Anlegget ligger også i nær tilknytning til Grua skole og barnehagene i området. I søknaden fra Hadeland MS-forening er kostnadene for etableringen av «Tuftepark» oppgitt til kr Dette er imidlertid kun utgiftene for innkjøp av selve apparatene og noen kostnader knyttet til fundamentering og montering. I tillegg vil det komme utgifter til opparbeidelse av tomtog grunnarbeid. Hadeland MS-forening har jobbet godt for å få finansieringen på plass, og de har fått tilsagn om kr i gave fra Gjensidigestiftelsen og kr fra Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal. Det er imidlertid fortsatt noe usikkert om dette vil dekke de totale utgiftene ved etableringen. Kulturkontoret ser på dem foreslåtte etableringen av en «Tuftepark» på Grua som et positivt tiltak. Parken vil definitivt være et lavterskeltilbud for egenorganisert aktivitet, og med aktiviteter for alle uansett alder og funksjonsnivå, vil det også være et sosialt og samlende bidrag til økt folkehelse i befolkningen. Side 14 av 24

15 I retningslinjene gis det rom for å bevilge tilskudd i forbindelse med utvidelse/rehabilitering og nybygg av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. På bakgrunn av dette mener en at søknaden ligger innenfor og at det bør innvilges tilskudd. Da det ikke er endelig avklart hva de totale kostnadene ved etableringen av anlegget vil være, anbefales det at søknaden imøtekommes med et tilskudd på inntil kr til opparbeidelse av tomt og grunnarbeid. Tilskuddet utbetales på grunnlag av faktura/regnskap for utført arbeid og summen avkortes hvis kostnadene blir lavere. Hadeland Janitsjar Hadeland Janitsjar søker om dekning av merkostnadene på kr for leie av Hadeland kultursal i forbindelse med Musikal Søknad om dekning av merkostnader ved leie av Hadeland Kultursal ligger innenfor retningslinjene og det anbefales at søknaden imøtekommes i sin helhet. Grua UIL Grua UIL har søkt om tilskudd til anskaffelse og oppsetting av tre modulbrakker ved fotballanlegget på Granly. Det har over lengre tid vært jobbet med planene om et klubbhus på Granly, men dette viser seg imidlertid å bli så kostbart at laget ikke ser seg i stand til å realisere disse planene nå. For å bøte på det prekære behovet for toalett, kiosk og lager ved fotballbanen har derfor laget kjøp inn tre modulbrakker, disse inneholder de nødvendige fasilitetene. Laget har stor aktivitet og nærmere 200 aktive barn/unge, i følge oversikten spiller rundt halvparten av disse igjen fotball. Kostnadene ved innkjøp og ombygging av brakkene, inkl. påkobling til vann/kloakk og innlegging av strøm, er beregnet til ca. kr I følge søknaden har Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal gitt kr til prosjektet. Kulturkontoret har tidligere godkjent en kommunal andel på kr til anlegget (dvs. inntil 1/3 av de totale kostnadene). Det er over flere år bevilget og utbetalt til sammen kr over ordningen med kommunalt tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Tiltaket ligger innenfor retningslinjene for kulturfondet og en foreslår derfor at resterende kommunal andel, kr , bevilges fra Kulturfondet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Søknadene Øvrige dokument: Retningslinjer for Kulturfondet, vedtatt i K-sak 43/13. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kulturkontoret for Lunner og Gran, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 15 av 24

16 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 210 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 7/15 Oppvekst- og kulturkomiteen /15 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /15 Eldrerådet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2014 Lovhjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens innstilling: Oppvekst- og kulturkomiteen tar årsmeldingen for 2014 til orientering med følgende merknader:... Side 16 av 24

17 Sammendrag: Saken gjelder behandling av årsmelding og årsregnskap med årsberetning for 2014, disponering av regnskapsmessig overskudd i 2014, håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2014, samt sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Saksutredning: FAKTA: Kommuneloven 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. 77. Kontrollutvalget Denne paragrafs pkt. 4 lyder som følger: 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3. Årsregnskapet Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. Side 17 av 24

18 3. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 5. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Bestemmelsen i fjerde ledd kommer til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar Bestemmelsen i fjerde ledd kommer ikke til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap. Lunner kommunes Økonomireglement 6.3 Retningslinjer (Over- og underskudd) Tjenestenes underskudd overføres i sin helhet til påfølgende år. 50 % andel av tjenestens overskudd overføres til påfølgende år, dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat. Overskudd kan benyttes av tjenesten, dog innenfor kommunens generelle reglement og bestemmelser og de mål som er satt for tjenesten. Primært skal overskudd benyttes året etter det har oppstått. Overskudd som ikke er benyttet i løpet av 2 år, trekkes inn av rådmannen. Den enkelte tjeneste kan imidlertid avtale en forbruksprofil av overskuddet som avviker fra ovennevnte. En slik avtale inngås med rådmannen. Underskudd skal primært dekkes inn året etter det har oppstått. Den enkelte tjeneste kan imidlertid inngå avtale med rådmannen om en inndekning over et lengre tidsrom. Tidsaspektet på inndekning kan ikke overstige 2 år. Underskudd som skyldes forhold som tjenesten ikke kan sies å ha reell påvirkningsmulighet til å endre, må tas hensyn til og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder for overskudd. Rådmannen foretar en slik vurdering. I forbindelse med regnskapsfremleggelsen utarbeider rådmannen et forslag til disponering av årsresultatet basert på retningslinjene i dette kapittel. Kommunestyret behandler denne disponeringen. Årsmelding legges frem for plankomitéer, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og AMU. Der disse har møter i forkant av behandlingen i Kommunestyret vil uttalelser bli ettersendt så snart de foreligger. Side 18 av 24

19 VURDERING/DRØFTING: Årsmelding Hensikten med dokumentet er å gi kommunens innbyggere og andre interesserte innsikt i kommunens drift, prioriteringer og måloppnåelse i Kapittel 1 er Rådmannens innledning som er en overordnet vurdering av Lunner kommune gjennom året. Kapittel 2 7 er bygget opp i tråd med inndelingen i de ulike kommunedelplanene; samfunnsutvikling, kommuneorganisasjon, kultur, oppvekst, omsorg og teknisk. Her rapporteres det måloppnåelse på målsettinger vedtatt i kommunedelplanene/ handlingsprogrammet. Det tilbakemeldes også på vedtatte strategiske valg og tiltak fra disse dokumentene. Kapittel 8 omhandler finans. Kapittel 9 inneholder årsberetningen. Kapittel 10 inneholder regnskap med tilhørende noter. Kapittel 11 inneholder øvrig informasjon. Kapittel 12 gir oversikt over tabeller. Eldrerådets årsmelding, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding, Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport og notat fra Gavestyret ved Lunner sykehjem er vedlegg til Årsmeldingen. Årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet ble avlagt innen fristen 15. februar 2015 og består av oversikter over driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balansen, samt noteopplysninger (se kapittel 10 i Årsmeldingen). Revisors beretning følger vedlagt denne saken. Kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet vil ettersendes så snart den foreligger. Det gjøres oppmerksom på to forhold som vil bli håndtert gjennom budsjettjustering i 2015: Avsetningen til ubundet investeringsfond er gjort i regnskapet på tross av at dette ikke er forankret i et kommunestyrevedtak. Dette er formelt feil og vil bli håndtert gjennom en budsjettjustering i 2015 der kommunestyret vil inviteres til å fatte vedtak om bruk av disse midlene til finansiering av årets investeringer. Etter at årsregnskapet ble avlagt har det fremkommet informasjon som tilsier at kommunens inntekt fra ressurskrevende tjenester vil bli om lag kroner høyere enn estimatet som er regnskapsført i årsregnskapet. Dette vil håndteres gjennom budsjettjustering i Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom året. Her skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av den økonomiske stilling og resultat gjennom året. Regnskapsresultat og økonomisk stilling Lunner kommunes resultat for 2014 var bedre enn for 2013 og også bedre enn ventet gjennom året. Kommunen har imidlertid lite økonomisk handlingsrom; lave reserver, dårlig reell likviditet, lavere resultat enn anbefalt og høy gjeld i forhold til inntektene. I tillegg er skatteinntektene usikre for kommunesektoren fremover, noe som vil kunne gjøre situasjonen ekstra krevende. Dette, kombinert med planlagte investeringer og økt gjeld i årene som kommer, gjør at Lunner kommune må fortsette det omstillingsarbeidet som er påbegynt i Årsregnskapet for 2014 avlegges med et regnskapsmessig resultat i driften om lag i balanse; et regnskapsmessig overskudd på 1,7 mill. kroner. Dette er en forbedring fra 2013 da det var nødvendig å foreta en strykning på 4,2 mill. kroner for å unngå underskudd i driftsregnskapet. Netto driftsresultat i 2014 var på 5,9 mill. kroner mot kun 1,6 mill. kroner i Netto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag og viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre om lag 1,75 pst Side 19 av 24

20 av kommunens inntekter i For Lunner kommune utgjør netto driftsresultat kun 0,9 pst av inntektene i Selv om driftsregnskapet viser en forbedring fra 2013, er resultatet om lag 5 mill. kroner dårligere enn anbefalt nivå. I 2014 er det investert i anleggsmidler i investeringsregnskapet for 68,9 mill. kroner. Totalt finansieringsbehov i investeringsregnskapet var 84,4 mill. kroner. Av dette er 77,7 mill. kroner finansiert med ekstern finansiering og resten med egne midler. Det betyr at Lunner kommune har en lav grad av egenfinansiering og en høy gjeldsgrad. Det har negative konsekvenser for kommunens handlingsrom. I kapittel omtales kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 2014 i nærmere detalj. Det pekes særlig på følgende forhold: Likviditet Lunner kommune har ved utgangen av ,2 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Uten ubrukte lånemidler ville likviditetsgradene vært langt under anbefalt nivå. Det er i stor grad ubrukte lånemidler som redder kommunens likviditet. Det er ventet at ubrukte lånemidler vil reduseres gjennom 2015 som følge av at investeringsprosjekter gjennomføres. Det vil utfordre kommunens likviditet og behovet for likviditetsstyring er sentralt. Premieavviket er en vesentlig årsak til den dårlige likviditeten Lunner kommune hadde hatt, dersom kommunen ikke hadde ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2014 er akkumulert premieavvik på 37,1 mill. kroner. Soliditet Soliditeten målt ved gjeldsgraden er bedret i forhold til 2013 og er nå på nivå med soliditeten i Andelen egenkapital brukt til å finansiere investeringer er imidlertid meget lav. Lunner kommune har lave frigjorte midler gjennom året og lave reserver på fond som kan brukes som egenkapital ved investeringer. Et annet element som påvirker soliditeten er størrelsen på tilgjengelige fondsmidler; disposisjonsfond. Per utgangen av 2014 har Lunner kommune et disposisjonsfond på 13,5 mill. kroner. Dette utgjør om lag 2,2 pst av kommunens inntekter. Sentrale anbefalinger er at disposisjonsfond bør utgjøre 5 pst av kommunens inntekter. Da skulle Lunners fond vært 31,1 mill. kroner, altså 17,6 mill. kroner høyere enn det er, noe som tilsvarer mer enn årsbudsjettet for hele Lunner ungdomsskole. Lunner kommune har altså langt fra så høye fondsmidler som anbefalt, noe som svekker soliditeten og det økonomiske handlingsrommet. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har økt kraftig i 2012 og 2013, men veksten har avtatt i Inntektene har også økt i perioden, men lånegjelden har økt prosentvis mer. Lunner kommune har ved utgangen av 2014 en netto lånegjeld som utgjør 65 prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser, minus totale utlån (formidlingslån) og ubrukte lånemidler. Det anbefales fra sentralt hold at gjeldsnivået bør være under 75 pst av inntektene. I 2014 er dette altså oppfylt, men dersom Lunner kommune ikke hadde hatt ubrukte lånemidler i 2014 ville gjeldsnivået vært 78 pst, altså over anbefalt nivå. Driftsresultat Etter flere år med en sunn resultatgrad på ca. 3-3,5 pst faller den til 1,3 pst i 2011, 0,6 pst i 2012 og 0,3 pst i I 2014 bedres netto driftsresultat til 0,9 pst, og den fallende trenden i resultatgrad er dermed brutt. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er imidlertid i 2014 lavere enn nivået anbefalt av teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Fra og med 2014 er det anbefalte nivået for netto driftsresultat 1,75 pst av inntektene for enkeltkommuner og 2 pst av inntektene for kommunesektoren som helhet. Netto finansutgifter Netto finansutgifter har økt med 4,1 mill. kroner fra KOSTRA-tallet netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser en stadig økende andel finansutgifter fra 3 % i 2011, 4 % i 2012, 4,5 % Side 20 av 24

21 i 2013 og hele 5,1 % i Jevnaker og Gran kommuner har 4 pst på denne indikatoren i Snittet for KOSTRA-gruppe 7 er på 3,4 % og landet uten Oslo på 3,3 % i Selv om brutto driftsresultat i 2014 viser en forbedring og dermed demmer opp for økte finansutgifter, viser KOSTRA-indikatoren at Lunner kommune har vesentlig høyere finansutgifter som andel av driftsinntektene enn landet uten Oslo, og også høyere enn våre nabokommuner. Økonomisk handlingsrom og bæreevne For å belyse kommunens økonomiske handlingsrom og evnen til å finansiere aktiviteten og møte forpliktelsene, både på kort og lang sikt, benyttes her tre indikatorer, som er nærmere beskrevet tidligere i årsberetningen, nemlig: Gjeldsnivået - bør være under 75 pst av inntektene Netto driftsresultat- bør være 1,75 pst av inntektene Disposisjonsfond- bør være 5 pst av inntektene Kommuner som scorer dårligere enn anbefalt på alle disse indikatorene har «begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre økte utgifter», i følge Riksrevisjonen. Lunner kommune har per utgangen av 2014 et gjeldsnivå på 65 pst inntektene, netto driftsresultat på 0,9 pst av inntektene og disposisjonsfond på 2,2 pst av inntektene. Det betyr at Lunner scorer dårligere enn anbefalt nivå på 2 av 3 indikatorer. Dersom ubrukte lånemidler holdes utenfor, er Lunners gjeldsgrad 78 pst. Da scorer Lunner under anbefalt nivå på samtlige indikatorer. Dette setter kommunen definitivt i faresonen og viser at Lunner kommune har begrenset økonomisk handlingsrom og utfordringer i tiden som kommer. For å tilfredsstille de anbefalte nivåene må netto driftsresultat bedres med 5 mill. kroner og disposisjonsfond økes med 17,6 mill. kroner. Disponering av regnskapsmessig overskudd i 2014 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet for 2014 er kroner. I lys av den økonomiske tilstanden ved utgangen av 2014 og behovet for å øke kommunens soliditet, foreslås det at det regnskapsmessige overskuddet føres opp til disponering i driftsregnskapet for 2015 og der avsettes til disposisjonsfond «Driftsfond» i tråd med nedenstående tabell: Tabell 1 Saldo for disposisjonsfondet «Driftsfond» vil da bli ,44 kroner. Håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2014 Det vises til retningslinjer for fordeling av over- og underskudd i økonomireglementet pkt 6.3. Mindreforbruk på tjenestestedene var en avgjørende årsak til det positive regnskapsresultatet for Som tabellen nedenfor viser, var det negativt avvik i forhold til budsjett på sentrale poster og på enkelte tjenestesteder. Dette ble imidlertid mer enn oppveiet av positive avvik på flertallet av tjenestestedene. Side 21 av 24

22 Avvik fra budsjett: Beløp Sentrale poster (skatt, pensjon mv.) Tjenestesteder som gikk i underskudd Tjenestesteder som gikk i overskudd Regnskapsresultat Tabell Tjenestestedene har lojalt fulgt opp arbeidet med omstilling av driften og anstrengelsen for å få et så godt resultat som mulig i Rådmannen vil gi honnør til tjenestelederne for denne innsatsen. Etter en helhetlig vurdering, der det er sett hen til at det regnskapsmessige overskuddet er lite og at utfordringen for tjenestestedene som hadde underskudd i 2014 ville blitt stor dersom de blir pålagt ytterligere omstillinger, foreslås det å ikke videreføre underskuddene eller 50 prosent av overskuddene til Det foreslås altså å avvike fra økonomireglementets bestemmelse for håndtering av resultat på tjenestestedene dette året. Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt i 2014 er vist i kapittel 11.3 i Årsmeldingen. 20 prosjekter avsluttes. Samlet har disse prosjektene et mindreforbruk på om lag 7 mill. kroner sammenlignet med budsjett. Dette skyldes hovedsakelig prosjektene «221 Tilknytning vann Bjørgeseter-Skipperud-Fjellhammer» og «222 Tilknytning avløp Bjørgeseter-Skipperud- Fjellhammer» som ikke har kommet i gang og ikke realiseres, samt at en del utgifter i prosjektet «323 Roa bhg, oppgradering» ble dekket av forsikringsselskap som følge av vannskade. Side 22 av 24

23 TOTALT Prosjektnummer Prosjektnavn Sum budsjett Sum bruk Mer-/ mindreforbruk 132 Sagtomta - Utbyggingsavtale Trafikksikkerhetstiltak Tilknytning vann Bjørgeseter-Skipperud- Fjellhammer Tilknytning avløp Bjørgeseter-Skipperud- Fjellhammer Interkommunal legevakt, LK andel Lunner barneskole, utvidelse av trinn samt SFO Trafikksikkerhetstiltak, fondsfinansiert Tilbygg Grøa Vannverk Modulbygg Kalvsjø bhg. Sees i sammenheng med P Modulbygg Eventyrskogen bhg. Sees i sammenheng med P Roa bhg, oppgradering E&I felles masikiner, driftsteknisk VA Beredskaps-/vaktbiler VA IKT - årlige investeringer Utbedring tiltak etter offentlige pålegg (El, brann, heis) LOS - maskiner og utstyr Tabell Utarbeide reguleringsplan Grua kirkegård Kjøp og salg av eiendom Kjøp av aksjer LUPRO Desinfeksjonsanlegg interkommunalt vannverk SUM Alternative løsningsforslag Regnskapsresultatet fra 2014 kan benyttes til andre formål i 2015-budsjettet. Det vil også være mulig med alternative løsninger for håndtering av underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2014, der man for eksempel i større grad legger opp til å følge økonomireglementets føringer. Dette vil i så fall ha negative konsekvenser for handlingsrommet på de stedene der det var underskudd i 2014, og positive konsekvenser der det var overskudd i Side 23 av 24

24 Konklusjon med begrunnelse Rådmannen vil, basert på ovenstående, anbefale følgende vedtak: 1. Årsmelding 2014, i samsvar med Årsmelding 2014 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2014 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2014 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2014 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2014 (Årsmelding 2014, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for Regnskapsmessig overskudd fra 2014 avsettes til disposisjonsfond og driftsbudsjettet for 2015 endres i tråd med følgende tabell: 8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2014 overføres ikke til Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rådmannens årsmelding 2014 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets vedtak vedrørende årsmelding og regnskap 2014 (ettersendes) Evt. uttalelser fra plankomiteer og øvrige råd foreligger ikke pr dags dato, (ettersendes) Hva forteller tall og statistikk 2014 (ettersendes) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 24 av 24