GENERELT FAGSTOFF Været i vekstsesongen Kalking Husdyrgjødsel Økologisk landbruk status og utvikling...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GENERELT FAGSTOFF... 21 Været i vekstsesongen 2011... 21 Kalking... 23 Husdyrgjødsel... 24 Økologisk landbruk status og utvikling..."

Transkript

1 1

2 2 INNHOLD GENERELT FAGSTOFF Været i vekstsesongen Kalking Husdyrgjødsel Økologisk landbruk status og utvikling GROVFÔR Fakta om grovfôrdyrking Hykor raisvingel + kløver sammenlignet med Spire Surfôr Normal Timoteisorter Storfegjødsel + mineralgjødseltillegg til eng N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift Husdyrgjødselspredning og høsteteknikk Spredemetoder og gjødselvirkning Organisk handelsgjødsel Belgvekster på Bjåen Ensilering av grønnfôrert Ugrasbekjemping i grønnfôr av ert Ugrasbekjemping i fôrmais Sorter av fôrmais Biokompost fra IRS Miljø KORN Fakta om kornsorter for Agder Byggsorter for Sør- Vestlandet Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting POTETER Fakta om potetsorter Nye tidlige potetsorter/kloner Nye ugrasmidler i tidligpotet Potetcystenematode i tidligpotet Nitrogengjødsling til Solist Sortsforsøk i sein potet Nye potetsorter til chips Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle Sprøytekvalitet mot tørråte i potet Kjølmark i potet GRØNNSAKER Plante/såtabell Fangvekster Registrering av skadedyr Gjødsling i økologiske gulerøtter FRUKT OG BÆR Faktastoff om frukt... 77

3 Faktastoff om bær Utprøving av Frostguard Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt Dykingssystem og sorter i økojordbær Gjødsling til økologiske jordbær på friland Fiberduk og insektduk i økologiske jordbær Tidligdriving av Polka og Sonata økojordbær Finalsan som svimiddel mot ugras i jordbær Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær

4 4 ANNONSØROVERSIKT ADDCON Nordic AS Agder Traktor og Maskin AS Boston AS Brødrene Freberg AS Eurofins Norsk Matanalyse AS... 3 Fatland AS Felleskjøpet Rogaland Agder omslag Fiskå Mølle Gitmark & Co AS, Magne Hoff Jæren Innovasjon Norge, Agder omslag Lillesand Sparebank Naglestad Bruk AS Norges Bondelag Agder NORGRO AS Nortura BA Ren Mat, Oikos Slakter Jens Eide AS Strand Unikorn Søgne videregående skole TINE Meieriet Sør omslag Total Betong AS Traktor AS Tvedestrand videregående skole Aase Landbruk... 37

5 5 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder Onsdag 7. mars kl , på Høvåg gjestehus (ligger langs gamle E-18, midt mellom Lillesand og Kristiansand, ved siden av Esso). Velkommen til årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Agder (NLR Agder), og bruk din taleog stemmerett. Husk: Hvert bruk har 2 stemmer som kan nyttes ved personlig fremmøte. A. ÅRSMØTE SAKLISTE. 1. Valg av møteleder. 2. Godkjenning av innkalling og saksliste. 3. Valg av 1 til å føre og 2 til å underskrive årsmøteprotokollen. 4. Årsmelding og regnskap for 2011, se vedlegg. Årsmelding og revidert regnskap for Norsk Landbruksrådgiving Agder Styret foreslår at regnskapsoverskudd på kr ,- tillegges egenkapitalen. Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne årsmelding og regnskap. 5. Fastsetting av medlemskontingent 2012 (se vedlegg). 6. Budsjett (se vedlegg) og arbeidsplan Endring av vedtektene, 1. gangs behandling Det er behov for en revisjon av vedtektene. Vedlagt er forslag til nye vedtekter for NLR Agder (gamle vedtekter finnes på Bakgrunnen for denne endringen er at i de gamle vedtektene så kan de som ikke betaler fortsatt stå som medlem i 6 måneder, selv om de ikke gjør opp for seg. Dette er tungvint regnskapsmessig, og bør derfor endres. Etter vårt årsmøte i 2010 har NLR sentralt utarbeidet nye normalvedtekter. Vedlagte forslag til nye vedtekter for NLR Agder bygger på disse. Styret har gjennomgått disse vedtektene, og foretatt noen små tilpassinger, blant annet så har en tatt med ting som nå står i vedtektene som styret ønsker å videreføre. Denne saken må behandles på to årsmøter. Saken kommer derfor opp igjen på årsmøtet i 2013, før de nye vedtektene blir gyldige. Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne forslag til nye vedtekter. 8. Valg etter vedtektene 6a og 9b - Følgende innstilling er mottatt skriftlig fra valgkomiteen: Følgende styremedlemmer er ikke på valg: Jon Marvik (ansattes representant), Judith Kvelland Rogstad og Jan Frode Studsrød.

6 6 a. Styreleder for 1 år. Innstilling: Kåre Dybesland, gjenvalg b. Styremedlemmer for 2 år: Innstilling: Odd Harald Reve, gjenvalg Lars Johan Midstue, gjenvalg Liv Vasland c. Valg av varamedlemmer i nummerrekkefølge; velges for 1 år, innstilling; 1. vara: Åse Ingebjørg Homme 2. vara: Sven Haughom 3. vara: Tom Sigurd Dokkedal Vara, ansattes representant: Astrid Gissinger (valgt av ansatte). Nina Ryen er vara i den perioden Astrid er ute i fødselspermisjon. d. Valg av valgkomite med varamedlemmer; innstilling ( ): Birte Usland Pers vara: Trond Hennestad Disse er valgt tidligere: ( ): Tor Eivind Tingstveit, leder Pers vara: Jens Johan Arnevik ( ): Søren Seland Pers vara: Per Erik Jensen ( ) Ole Didrik Steensohn, Grimstad Pers vara: Tor Helge Arnevik, Grimstad Siste året i valgkomiteen er medlemmet leder av valgkomiteen. 9. Fastsette honorar og møtegodtgjørelser til tillitsvalgte - forslag fra valgkomiteen. Valgkomiteen foreslår følgende endringer i godtgjørelse og honorar til tillitsvalgte (styret, fagråd, valgkomite osv.) for 2012: Dagens satser Valgkomiteens forslag (uendret siden 2008) Styrets leder 12000/år 17000/år Dagsmøte 1500/dag 1800/dag ½-dagsmøte (mer enn 5 t borte) 750/dag 1000/dag Telefonmøte 300 kr/gang 450 kr/gang Reise og kjøreutgifter dekkes etter statens regulativ. B. MIDDAG

7 7 ÅRSMELDING NLR Agder 2011 Virksomheten i Regnskap Saldobalanse/status Budsjett Virksomheten i 2011 Hovedoversikt Antall Antall Personell årsverk 12,42 Gjødselplaner 366 Medlemmer 31/ Jordprøver/ant. medl 1672/256 Støttemedlemmer 11 Grøfteplaner/dyrkingsplaner 2 Seniormedlemmer 7 Graskvalitetsprognoser 8 Styremøter 7 Medlemsblad 7 Styrer og utvalg 9 Varselskriv, alle kulturer 57 Egne arrangement 74 Pressekontakter 5 Foredrag på andre sine møter 28 Driftsplaner 27 Deltakelse på andre sine møter og kurs 51 Åkersprøytetester 22 Utviklingsprosjekter og registreringer 20 Kunstgjødselspredertest 5 Forsøk 53 Grovfôrprøver 70 Styret Styret har etter årsmøtet 9/3-11 bestått av følgende: Kåre Dybesland, styreleder, Brit Mjåland, nestleder, Odd Harald Reve, Lars Johan Midstue, Judith Kvelland Rogstad, Lars Frode Studsrød og Jon Marvik, ansattes representant. Styret har behandlet 30 saker. Kåre og Lars Johan var på årsmøte i NLR. Styret har opprettet fagråd i ulike kulturer. Fagråd er underlagt styret og skal bistå med faglige prioriteringer. Fagråd Grovfôr - Odd Harald Reve, Farsund, Tellef Hodnebrog, Grimstad, Arne Kolnes, Vanse, Vidar Løvdal, Øvrebø. Ansatte: Tønnes Hamar. Møter i fagrådet: 3/3 og 15/12, siste møtet sammen med alle ansatte som jobber med grovfor. Korn og engfrø - Stanley Nilsen, Borhaug og Ole D. Steensohn, Grimstad. Ansatte: Jon Marvik og Rolf Inge Pettersen (til 1/8) vara: Per G. Try, Søgne. Møte i fagrådet: 1/3. I tillegg fagtur til Borgeby Feltdager i Skåne /6 sammen med fagråd korn i Rogaland. Potet - Medlemmer: Tor Helge Arnevik, Grimstad, Tom Sigurd Dokkedal, Grimstad. Kåre Dybesland, Songdalen. Ansatte: Sigbjørn Leidal. Møter i fagrådet: 10/3 Grønnsaker - Medlemmer: Geir Delin, Grimstad, Sigurd Haraldstad, Songdalen og Lars Johan Midtstue, Grimstad. Ansatte: Astrid Gissinger. Møte høst Frukt og bær - Lars Johan Midstue, Grimstad, Olav Kristensen, Spangereid og Arild Berge, Søgne. Ansatte: Jan Karstein Henriksen, Wenche Rundsag Høgetveit. Møte i fagrådet 23/2. Økologisk - Brit Mjåland, Marnardal, Per Erik Jensen, Vanse og Kjell Magne Larsen, Lyngdal. Marit Jordal, Lyngdal er vara. Ansatte: Inger Birkeland Slågedal. Møte i fagrådet 9/12.

8 8 Ansatte Wenche Rundsag Høgetveit, Torleiv Roland, Nina Ryen, Astrid Gissinger, Tønnes Hamar, Jan Karstein Henriksen, Sigbjørn Leidal, Inger Birkeland Slågedal (80 %), Ana Solberg (tom 29/3), Jon Marvik, Tore Tønnessen (40 % fom 1/8), Rolf Inge Pettersen (tom 1/8), Aina Øverland (50 %), Georg Smedsland (fom 1/6, ca. 50%), Alf Gunnar Nøkland (fom 1/8), Anne Vintland (fom 8/8), Josefa Andreassen (fom 1/9). Personalverv: Jon Marvik er de ansattes representant i styret, Nina Ryen er verneombud, og Sigbjørn Leidal er tillitsvalgt. Eksterne verv, styrer og utvalg de ansatte har vært med: Tønnes Hamar: Sekretær for Næringspolitisk landbruksutvalg i Flekkefjord. Faggruppe hos FKRA for frø til grovfôrdyrking på Sør- og Vestlandet. Jon Marvik: Med i faggruppe for korn for Sør- og Vestlandet. Sigbjørn Leidal: Fagutvalg potet i Norsk Landbruksrådgiving Torleiv Roland: Fagutvalg økonomi i Norsk Landbruksrådgiving. Torleiv Roland: Medlem av arrangementskomiteen for Sørlandsamlinga. Wenche Rundsag Høgetveit; Fagutvalg frukt og bær i Norsk Landbruksrådgiving Astrid Gissinger: Fagutvalg grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving. Redaksjonskomiteen for samarbeidet Landbruksrådgiving og Bondevennen. Inger Birkeland Slågedal: Medlem i Arbeidsgruppa for økologisk landbruk, FMLA Agder. Sykefravær Gjennomsnittlig sykefravær for de ansatte i 2011 var 9,3 %. To kronisk syke og én langtidssykemeldt på grunn av svangerskap har hatt i gjennomsnitt 51,8 % sykefravær. For disse tre har vi refusjon av sykepenger fra første fraværsdag. De øvrige ansatte hadde sykefravær på 2,3 %. Informasjon til medlemmene Medlemsblad: Vi har gitt ut 7 medlemsblad som ble sendt i posten. Vekstnytt: I vekstsesongen sendte vi ut vekstnytt innen de ulike kulturene. Forsøksmelding: Den ble sendt ut i februar Webside: Vi har egen webside som oppdateres kontinuerlig: Bondevennen: NLR i Agder og Rogaland har hatt et samarbeid med Bondevennen om å skrive fagartikler i 8 nummer. SMS: Det ble sendt ut hastevarsel, påminnelse om møter samt graskvalitetsprognoser. Støttemedlemmer Agder Traktor og Maskin Dryppvanning Felleskjøpet Rogaland Agder Finsland Landbruksservice Froland Bondelag Hoff SA Kristiansand Bondelag Norges Bondelag Norgro Vennesla Bondelag Yara Kommuner som har gitt tilskudd Audnedal Grimstad Lillesand Mandal Songdalen Farsund Hægebostad Lindesnes Marnardal Søgne Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal Sirdal Åseral

9 9 Fagmøter, markdager, kurs og turer Fagområde Fagmøter Markdager Kurs Grovfôr 6 7 Korn 1 2 Potet økologisk Grønnsaker økologisk økologisk Frukt og bær økologisk 4 Fôrmais 1 1 Økomelk 3 Miljøplan 5 Plantevern Teorikurs: 7 Praksisdag: 2 Maskindemo 3 Steingjerdekurs 2 Sum økologisk økologisk 16 Det har også vært arrangert fem fagturer innen ulike temaer, én samling for Ung Bonde, et infomøte samt at Norsk Landbruksrådgiving Agder er medarrangør av Sørlandssamlinga. Foredrag på andre sine arrangementer De ansatte har holdt 28 foredrag om ulike tema på andres arrangementer. Pressekontakter 30/6 Pressekonferanse med Norsk Landbruk om teknikkforsøk JKH 3/2 Radio Kvinesdal om hvorfor strutsenæringen forsvant TH Juli Div oppslag om morellproduksjon; NRK Sørlandet, Lindesnes avis, WRH 9/9 NRK Sørlandet, om årets vekstsesong JM Sept Potet, om vekstsesongen og innhøsting SL De ansatte har deltatt på møter og kurs De ansatte har vært med på til sammen 51 eksterne møter og kurs. På noen av møtene/kursene har flere deltatt samtidig. Forsøk/registreringer Faggruppe Konvensjonelt Økologisk Grovfôr 16 3 Korn 2 - Potet 12 3 Grønnsaker 4 1 Frukt og bær 5 6 Skogbruk 1 - Sum 40 13

10 10 Prosjekter og andre større arbeidsoppgaver Grovfôr Reduserte kostnader i grovforproduksjonen Gjennom registreringer av mekanisering, timeforbruk og avlingsmengde på 8 melkeproduksjonsbruk i Vest-Agder er formålet å registrere de reelle grovforkostnader. Samtidig se på forskjeller og kostnadsreduksjoner. I samarbeid med Tine, Nortura og regnskapskontor. Prosjektet er støttet av Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder Landbruksselskap og Norsk Landbruksrådgiving. Bærekraftig grovfôrproduksjon Samle og utvikle ny kunnskap, slik at vi kan få til billig og miljøvennlig kvalitetsproduksjon av grovfôr ved å utnytte organisk gjødsel og belgvekster optimalt i konvensjonell og økologisk grovfôrdyrking. Det er finansiert av Innovasjon Norge avd. Agder, Fylkesmannen i A-A og V-A, Tine MS og Norsk Naturgjødsel AS. Potet og grønnsaker Potetcystenematode (PCN) Prosjektets tittel er: Utredning av metoder for bekjemping av potetcystenematode og tilrettelegging for lønnsom potetproduksjon i Aust- og Vest-Agder. Prosjektets hovedmål er: Utvikle, tilrettelegge og formidle kunnskap om bekjemping av PCN for å kunne videreføre og øke potetproduksjonen i Agder-fylkene, til tross for at vi har stor utbredelse av PCN. I samarbeid med Bioforsk Plantehelse og rådgivingsenheter i Rogaland, Vestfold, Østfold og Trøndelag utføres forsøk med tidligpotet som bekjempingsmåte for potetcystenematode. I tillegg prøves det ut fjøresøtvier som fangstplante for PCN. Det blir også arbeidet for å fremme Agder sine interesser i forbindelse med endringer i forvaltningspraksis og bransjestandard for PCN, initiert av Mattilsynet. Det blir også tilbudt rådgiving til enkeltprodusenter i forbindelse med prøvetaking i regi av Mattilsynets overvåkningsprogram. Prosjektet eies av Landbruksrådgiving Agder og finansieres av Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest- Agder. Andre potetprosjekt / engasjement: Sigbjørn Leidal har hatt oppdrag for Reddal Fellespakkeri i Grimstad, Ferdigmat i Arendal, og Graminor på Hamar, innenfor potet. Bioforsk Plantehelse (tørråte og skurvregistreringer), Grimstad potetpakkeri (småpotetprosjekt). Økologiske kvalitetspoteter på Agder SLF Vi har fått tilskudd fra SLF til et ettårig prosjekt på dyrking og omsetting av økologiske poteter. I 2011 hadde vi et forsøk i tidligpotet (Homborsund), et med lagringspotet (Homborsund) og et med lagringspotet (Audnedal). Økologisk dyrking av gulrot Gjødslingforsøk i Studert ulik gjødslingstid og mengde. Tilskudd fra Fylkesmannen i Aust-Agder. Forbedret kvalitet i isbergsalatproduksjon Formålet med prosjektet er å finne sorter som egner seg til sommerholdet, og gir bedre kvalitet. Samtidig vil vi finne en mer optimal bekjempelsesstrategi mot sopp. Vi prøvde ut totalt 11 sorter i 2011, syv av disse går videre i fire nye sorter. Prosjektansvarlig og prosjekteier er Sigurd Haraldstad. Prosjektleder Astrid Gissinger, Norsk Landbruksrådgiving Agder. Prosjektet gjennomføres i perioden 1/ / Finansiering; Innovasjon Norge 50 %, resten er fordelt mellom NLR Agder og Sigurd Haraldstad.

11 11 Fosfor Prosjektet er finansiert fra fylkesmannen i Aust-Agder, og setter fokus på tiltak som kan redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer. Info om muligheter med fangvekster til den enkelte bonde. Frukt og bær Kontroll av risiko Prosjektet prøver ut tiltak som kan forebygge frostskade midt- og seinvinters i bringebær og moreller. Det skal blant annet prøves ut Frostguard, en kraftig gassbrenner, som har gode resultater mot frost i blomstringen. Wenche Rundsag Høgetveit er prosjektleder. Prosjektet er finansiert via FMLA i Vest-Agder. Mobiliseringsprosjekt for mer bær og frukt i Aust-Agder Tilskudd fra fylkesmannen i Aust-Agder for å gjennomføre møter med siktemål økt produksjon av tidlig jordbær, tidlig bringebær, plomme og moreller. Det har vært besøk hos ni stykker som vurderte å begynne med bærproduksjon i Lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær I hovedprosjektet prøver vi ulike sorter, gjødsling, dyrkingsteknikk, ugras og skadedyrtiltak gjennom to hele bæromløp både i tunnel og på friland. Vi har fått nasjonalt ansvar for kunnskapssamling innen økologisk jordbærdyrking. Høsten 2012 skal det foretas omfattende økonomiberegninger samt holdes kurs her lokalt for hele landet. Prosjektet støttes økonomisk av Innovasjon Norge avd. Agder, Fylkesmannens Landbruksavdeling i Vest-Agder og Statens Landbruksforvaltning via og i samarbeid med Bioforsk. Prosjektleder Jan Karstein Henriksen. Økonomi Utredning og veivalgprosjekter for bruk i omstilling og ved investeringer Hjulpet til med søknader til Innovasjon Norge om flere utredningsprosjekter for bruk. Det er gitt 50 % tilskudd der søknadene er blitt innvilget. Vi har vært innleid som rådgivere. Driftsplaner til lånesøknader Vi tilbyr bruk som står foran store investeringer å lage fullstendige driftsplaner som omfatter hele økonomien på bruket inkludert lønnsinntekt utenom bruket. Driftsplaner bygger på regnskap og kalkyler for framtidig drift. Driftsplaner er et krav ved søknad om lån og tilskudd. Det er i 2011 laget 27 ferdige driftsplaner. Det er laget slike planer for alle husdyrproduksjoner og enkelte tilleggsnæringer som treforedling og gårdsturisme. Kulturlandskap En skjøtselsplan for verdifull slåttemark i Høvåg (Lillesand) og en på Sandøy (Farsund). Forvaltningsplan for Songdalselva med vekt på å gjøre elva tilgjengelig for allmennheten. Et skjøtselsprosjekt for å bevare den sterkt truede strandtornen på Lista. Kurs i restaurering av steingjerde i Bjelland (Marnardal). Fem Miljøplankurs (to i Vest-Agder og tre i Aust-Agder). Teknikk Lønnsom mekanisering og maskinbruk Teknikkprosjektet Prosjektet går og målet er å opparbeide en etterspurt faglig dyktig rådgiving innen maskinteknikk og mekaniseringsøkonomi for ulike planteproduksjoner. Det arbeides med forsøk, utvikling av programvare for rådgiving, generell rådgiving og fagarrangement. Arbeidet støttes økonomisk av Vest-Agder og Aust-Agder Fylkeskommuner og FMLA i Aust-Agder. Prosjektansvarlig Jan Karstein Henriksen.

12 12 Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær I arbeider vi i Agder som en av tre rådgivingsenheter på landsbasis med å utvikle og samle kunnskap for å få til god rådgiving omkring sprøyteutstyr, sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær. Arbeidet foregår ute på de enkelte gårdsbruk med bondens eget utstyr. Det skal lages rådgivingsmateriell og presenteres på fagarrangement. Prosjektet finansieres av sentrale BU-midler. Prosjektansvarlig lokalt: Jan Karstein Henriksen. Byggteknisk planlegging Fra 1. januar 2010 ble byggteknisk planlegging overført fra Fylkesmannens Landbruksavdeling til Norsk Landbruksrådgiving over hele landet. Det har i 2011 vært totalt 53 byggesaker med stort og smått. Andre engasjement Økologisk veiledningsprosjekt: Økologisk førsteråd, rådgivingsavtaler og dyrkningsgrupper Interesserte gårdbrukere kan få besøk av rådgiver for å kartlegge gårdens ressurser og diskutere muligheten for økologisk drift. Ni stykker fikk ØF i 2011.

13 13 Regnskap NLR Agder Budsjett 2011 Regnskap 2011 Inntekt Utgift Inntekter Utgift Salgsinntekter Kurs, møter, markdager Rammetilskudd Landbruksdep. Særtilskudd/stipend LFR Kurstilskudd Kommunale tilskudd Prosjektstøtte/inntekter Andre tilskudd arrangement Leieinntekt leiekjøring/utleie Servicekontingent medlemmer Støttekontingent Gjødslingsplan/andre medl.tjenester Feltgodtgjørelse/eksterne oppdrag Andre inntekter , , , , , , , ,- 0, , , , , , , , , , , , , ,- 0, , , , , ,- Innkjøp av materialer/varer Lønnskostnader ansatte Lønn andre Styrehonorar Arbeidsgiveravgift Avsp./Off. ref. vedr. arbeidskraft Andre personalkostnader Avskrivinger og nedskrivinger Kostnader lokaler Leie av maskiner/inventar Verktøy, inventar, driftsmaterialer Reparasjon/vedlikehold Div fremmede tjenester og revisjon Kontorkostnader/trykksaker Telefon og porto Egne transportmidler - Varebiler Kostnader og godtgj. reiser, diett Salgs-, reklame/representasjon Kontingent LFR/AFR, gaver Forsikringspremier Andre kostnader Tap og lignende , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,- Rente- og finansinntekter , ,- Finanskostnader 0,- 346,- 0,- Overskudd 0, ,- SUM , , , ,- Alle regnskapstall er avrundet til hele kroner. Styret i NLR Agder Revisorsenteret Mandal februar 2012

14 14 Saldobalanse/status NLR-Agder Eiendeler Egenkapital og gjeld Varebiler Skyldige feriepenger Kontor- og andre maskineing Skyldig verdi avspaser overført ferie Konto pensjonsforsikr.* Skyldig pensjonsforsikr 0 Lagerbeholdning Skyldig arbeidsgiveravgift Kortsiktige krav Leverandørgjeld Forskuddsbet. utgift Forskuddsbetalt inntekt Bankinnskudd drift Forskuddsbetalt, ikke inntektsført Bank Plass.konto Skyldig MVA Andre bankkonti Kortsiktig gjeld/avsetn Bankkonto Fondsavsetninger Økologisk fond Skattetrekkskonto Egenkapital Økologisk fond Skyldig skattetrekk Sum gjeld Egenkapital Sum eiendeler Sum gjeld/egenkapital * Merknad: Saldo på pensjonsforsikringskonto er tatt med i balansen fordi det er verdier vi kan bruke til å betale neste års pensjonsforsikringspremie med og fordi det ikke foreligger pensjonsforpliktelser for Landbruksrådgiving Agder utover den perioden folk er ansatt. Resultatberegning 2011 Egenkapital 31/12-11 = kr ,- - Egenkapital 1/1-11 = kr ,- = overskudd = kr ,- Utvikling i egenkapital: 31/ kr ,- 31/ kr ,-

15 15 Budsjett NLR Agder 2012 Styret i Norsk Landbruksrådgiving Agder

16 16 PRISER 2012 (priser eksl. mva) Grovfôr Korn, frø, erter Potet Grønnsaker, urter Frukt Bær kr/daa Kontingenten består av grunnkontingent + arealkontingent * *For areal under en minstegrense er arealkontingenten frivillig, se tabellen under. Medlemmer må selv gi beskjed om arealer de ikke ønsker å betale arealkontingent for. Grunnkontingent: kr 1.050,- Medlemsblad i post og på e-post + 8 nummer av Bondevennen med fagstoff av NLR Telefonrådgiving Møte- og stemmerett på årsmøtet og tilgang til alle møter og tjenester til medlemspris Arealkontingent: (se priser under) Et besøk pr vekstgruppe (inntil 1 time). Besøket er tiltenkt vekstbesøk i sesongen, men kan også benyttes til gjødslingsplan eller en enkel gjennomgang av drifta Vekstnytt i sesongen på e-post og annen faginformasjon som utsendes Tilgang til faginformasjon på NLR Agders nettside. Arealkontingent 2011 (grunnlag er arealer fra søknad om produksjonstilskudd året før) Vekstgruppe Minstegrense, daa Arealsats Minimum arealkon- Maksimum arealkon- tingent, Makskontingent totalt: kr 6.000,- Personlig støttemedlem: kr 500,-Tidligere medl. o.a. som ikke driver landbruk. Får medlemsblad. tingent Samdrifter: Grunnkontingent Arealkontingent Maks arealkontingent Ett organisasjonsnr (søknad om prod.tilsk) En grunnkontingent (regnes som ett medlem) Betaler for samdriftas areal Dobbel pris av enkeltmedlemmer Flere organisasjonsnr (søknad om prod.tilsk) Deltakere i samdrifta betaler grunnkont, og er personlig medlem. Betaler for samdriftas areal Deltakere betaler for areal som ikke er med i samdrifta Andre tilbud og tjenester Pris medlemmer kr per enhet Pris ikkemedl** Vekstnytt i posten, åkervekster 200 (gratis som e-post) - Jordprøvetaking, tillegg til analysekostnad 1-5 prøver: 140/prøve 160/prøve > 5 prøver: 70/prøve Gjødselplan etter tur hvert andre år Plan for året etter utarbeidet samtidig/ajourføring Tillegg for innhenting av opplysninger ved besøk /skifte /skifte 600/besøk /skifte /skifte Timebetaling Behandling prøver (eks; bladprøver, virustest potet) 200/prøve 400/prøve Surfôrprøver (komplette analysepakker inkl. uttak) Pakke 1 Pakke 2 800/time + Pakke 1: NIR + gjæringskvalitet. Pakke 2: + mineraler BLGG analyse Eurofins Grovfôrprøver hest (høy og surfôr) 600 pr time + analyse 800/t + analyse Driftsplaner (inntil 8 timer arbeid) 6000/plan, 7500,- for plan med elektronisk søknad IN Andre tjenester* 600/time 800/time Timepris byggteknisk tegning og planlegging 700/time * Reiseutgifter og reisetid faktureres ikke. Registreringsnøyaktighet: 1 time (10 min ved faste oppdrag som sjekk av limfeller.) **For tjenester til ikke-medlemmer faktureres også reiseutgifter og reisetid.

17 VEDTEKTER FOR NLR AGDER (til 1. gangs behandling på årsmøtet 7. mars 2012) 17 1 Virksomhet Norsk Landbruksrådgiving Agder er organisert som en forening med oppgaver rettet mot landbruket. 2 Formål Formålet til NLR Agder er å drive opplysning, rådgiving, forsøk og utvikling innenfor de landbruksrelaterte fagfelt som medlemmene etterspør. NLR Agder skal bidra til å fremme det landbruksfaglige miljøet i distriktet. 3 Medlemskap Alle enkeltpersoner eller næringsdrivende foretak med tilknytning til landbruket kan bli medlemmer i NLR Agder. Det enkelte medlem, også støttemedlemmer, plikter å betale kontingent som fastsettes for det enkelte år. Utover dette kan det enkelte medlem ikke gjøres ansvarlig for NLR Agder sine økonomiske plikter. Medlemmer blir tatt opp ved innmelding til NLR Agder. Ved innmelding blir det gitt skriftlig erklæring om at de er kjent med retter og plikter som følger medlemskapet. Medlemskapet følger kalenderåret. Utmelding må skje skriftlig innen utgangen av året før for å ha virkning fra 1. januar det påfølgende år. Unntatt er de tilfeller hvor eiendommen overdras til ny eier eller bruker. NLR Agder kan ha støttemedlemmer. Disse kan møte på årsmøtet, men har ikke stemmerett og kan ikke velges inn i styret. Støttemedlemmer kan være privatpersoner, organisasjoner, kommuner, institusjoner eller andre. Medlemmer som ikke oppfyller vilkårene for medlemskap eller unnlater å betale kontingent, kan av styret strykes som medlem etter skriftlig varsel og alle plikter og rettigheter opphører. 4 Medlemmenes retter og plikter Medlemmene har rett til å få råd og rettledning av ulike slag. Styret fastsetter hvilke tjenester som inngår i grunnkontingenten, hva som inngår i evt. tilleggskontingenter og hva som er betalingstjenester. Medlemmene kan fremme ønske om oppgaver, aktiviteter og forsøk i NLR Agder. Medlemmene plikter å betale kontingenten innen fastsatt tid. Det skal til økologisk region alltid knyttes minst en rådgiver 5 Arbeidsmåte Arbeidet i NLR Agder blir utført ved hjelp av ansatt personell, leid hjelp eller på annen måte. For å oppfylle formålet, er det nødvendig at NLR Agder har et godt samarbeid med andre relevante organisasjoner og institusjoner tilknyttet landbruket. Styret skal holde minst ett samrådingsmøte i året for alle ansatte.

18 18 6 Finansiering Finansiering av drifta skjer ved medlemskontingent, tilskuddsordninger, tilskudd fra kommuner og andre støttemedlemmer, prosjektinntekter og inntekter fra salg av tjenester til medlemmer eller andre. Medlemskontingenten består av grunnkontingent og eventuelle tilleggskontingenter. Årsmøtet bestemmer størrelsen på og fastsetter regler for beregning og innkreving av ulike former for kontingent. Kontingenten kreves inn forskuddsvis. 7 Styret NLR Agder ledes av et styre på inntil 7 medlemmer, inkludert leder. 6 medlemmer velges på årsmøtet. Disse skal ha geografisk og produksjonsmessig spredning deriblant skal 1 ha økologisk produksjon og minst 1 ha produksjon av enten potet, grønnsaker, frukt eller bær, og minst 1 skal ha produksjon av grovfor. De ansatte velger 1 representant til styret. Daglig leder møter fast i styret med tale og forslagsrett. Styremedlemmene velges for to år. Leder velges for ett år. Valg av leder og styremedlemmer skal skje skriftlig. Årsmøtet velger hvert år 3 varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Styret velger selv nestleder. Styret holder styremøter så ofte styrelederen finner det nødvendig eller når to styremedlemmer krever det. Sakene blir avgjort når det er flertall av det valgte styret. Forhandlingene skal protokollføres. NLR Agder er forpliktet ved underskrift av styreleder og daglig leder. 8 Styrets oppgaver og plikter Styret ansetter daglig leder og avtaler lønn og utarbeider instruks for denne. Styret ansetter også øvrige fast ansatte. Avlønning av ansatte skjer i samsvar med gjeldende avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder er de øvrige ansattes nærmeste overordnede. Styret leder virksomheten i NLR Agder i samråd med daglig leder. Styret skal lede NLR Agder i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og forvalte organisasjonens midler. Styret skal hvert år legge fram årsmelding og revidert regnskap for siste driftsår, og budsjett og arbeidsplan for inneværende år. Styret skal utarbeide instruks for valgkomiteen, og denne skal godkjennes av årsmøtet. Styret i NLR Agder har rett til å avgjøre om medlemsoversikten kan frigis, og i så fall til hvem. Opplysninger som gjelder et enkelt medlem, kan ikke frigis av rådgivingsorganisasjonen uten godkjenning fra medlemmet selv. 9 Årsmøte Styret skal innkalle til ordinært årsmøte som avvikles før 1. april. Innkalling med saksliste til årsmøte skal skje skriftlig såfremt ikke annen tilfredsstillende innkalling nyttes og med minst 14 dagers varsel.

19 Årsmøtet skal: 1. Godkjenne innkalling og saksliste. 2. Velge møteleder, referent og to personer til å underskrive protokollen sammen med møteleder 3. Behandle årsmelding og revidert regnskap. 4. Fastsette medlemskontingent for inneværende år. 5. Få framlagt styrets budsjett og arbeidsplan for inneværende år. 6. Behandle innkomne saker. Disse må være sendt styret senest 1. januar. 7. Gjennomføre valg: a Leder for ett år b Styremedlemmer for to år c 3 varamedlemmer i nummerrekkefølge for ett år Valg på leder og styremedlemmer skal være skriftlig. d Velge valgkomite med personlige varamedlemmer til neste års valg. Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer med geografisk spredning. Av disse fire i valgkomiteen skal én ha økologisk produksjon. Medlemmet med lengst funksjonstid fungerer som leder av valgkomiteen. e Valg av revisor 8. Fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte etter tilråding fra valgkomitéen. Stemmerett på årsmøte forutsetter at siste års kontingent er betalt. Ved avstemninger har hvert medlemsbruk inntil to stemmer, som kan nyttes ved personlig frammøte. Når ikke annet er bestemt, blir sakene avgjort med flertall av de godkjente avgitte stemmene. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning. Ekstraordinært årsmøte skal holdes dersom styret mener det er nødvendig, eller dersom minst 1/3 av medlemmene krever det. 10 Tvister Alle tvister mellom NLR Agder og medlemmer som ikke blir løst på minnelig vis, avgjøres ved voldgift i henhold til gjeldende lov om voldgift. 11 Vedtektsendring Forslag om endringer av vedtektene må være sendt styret innen 1. januar. Gyldig vedtak på årsmøtet krever tilslutning fra minst 2/3 av de frammøttes stemmer. Endring av vedtektenes 13 krever 3/4 -flertall. 12 Sammenslåing Forslag om sammenslåing med en annen organisasjon fremmes av styret. Saken blir tatt opp på første årsmøte og må gjøres kjent i innkallingen. Gyldig vedtak om sammenslåing krever minst 2/3 flertall av de frammøtte. Hvis det ikke oppnås tilstrekkelig flertall, anses beslutningen om sammenslutning for avvist. *) Årsmøtet avgjør i tilfelle sammenslutning hvordan organisasjonens midler skal nyttes. 13 Oppløsning Forslag om oppløsning kan fremmes av styret. *) Dette er formulert i samsvar med juridiske bistand. Å få en sammenslutning med å innkalle til nytt årsmøte og da kreve absolutt flertall, frarådes. En så viktig sak bør vedtas med 2/3 flertall. Hvis det ikke oppnås, bør en vente til neste årsmøte til å ta opp saken igjen på nytt, og også da kreves 2/3 flertall. 19

20 20 Vedtak om oppløsning kan bare gjøres av årsmøtet og krever 3 /4 flertall *) av de avgitte stemmer i to påfølgende årsmøter. Det siste årsmøtet som vedtar oppløsning, skal også velge et avviklingsstyre. Etter at alle økonomiske forpliktelser er dekket, skal eventuell resterende formue etter beslutning av årsmøtet, henstå i inntil fem år for det tilfelle at ny organisasjon av samme art og lignende formål blir dannet, og midlene overdras denne. Årsmøtet fatter vedtak om hvordan organisasjonens midler skal anvendes hvis ny organisasjon ikke er dannet innen fem år. Disponering av utstyr det er gitt mekaniseringstilskudd til, skal diskuteres med Norsk Landbruksrådgiving Vedtak om oppløsing skal meldes Norsk Landbruksrådgiving. *) Det er en viktigere sak å løse opp en organisasjon enn sammenslutning. Derfor kreves her ¾ flertall.

21 21 GENERELT FAGSTOFF Været i vekstsesongen 2011 NLR Agder v/tønnes Hamar Svært varm april, normal mai, juni litt over normalen, juli godt over normalen, august noe over normalen og varm september og oktober. Sett under ett ble vekstsesongen 2011 betydelig varmere enn normalt. Nedbør: Lite nedbør i april, noe over middels i mai og juni, store nedbørsmengder i juli, august og september, mindre enn normalt i oktober (unntatt Lyngdal). Temperatur og nedbør på Landvik i Grimstad, 6 m o.h. Te per t r Nedbør, mm Måned 2011 Normal 2011 Normal April 9,3 5, Mai 10,3 10, Juni 15,2 14, Juli 17,0 16, August 15,5 15, September 12,9 11, Oktober 8,9 7, April-oktober 12,7 11, Temperatur og nedbør på Nelaug i Åmli, 142 m o.h. Te per t r Nedbør, mm Måned 2011 Normal 2011 Normal April 9,2 3, Mai 9,7 9, Juni 15,2 14, Juli 16,5 15, August 15,0 14, September 12,3 10, Oktober 7,9 6, April-oktober 12,3 10, Temperatur og nedbør på Rosfjord i Lyngdal, 5 m o.h. Te per t r Nedbør, mm Måned 2011 Normal 2011 Normal April Mangl.data 5, Mai Mangl.data 10, Juni Mangl.data 14, Juli 16,4 15, August 15,0 15, September 12,7 11, Oktober 9,5 8, April-oktober Mangl.data 11,

22 22 Temperatur og nedbør på Lista fyr i Farsund, 14 m o.h. Te per t r Nedbør, mm Måned 2011 Normal 2011 Normal April 7,6 4, Mai 9,9 9, Juni 13,0 12, Juli 15,8 13, August 15,4 14, September 13,6 12, Oktober 10,7 9, April-oktober 12,3 10, Temperatur og nedbør på Konsmo (Høyland) i Audnedal, 263 m o.h. Te per t r Nedbør, mm Måned 2011 Normal 2011 Normal April 8,4 3, Mai 8,3 8, Juni 12,8 12, Juli 15,4 14, August 13,6 13, September 11,2 9, Oktober 7,6 6, April-oktober 11,0 9, Temperatur og nedbør på Sinnes i Sirdal, 560 m o.h. Te per t r Nedbør, mm Måned 2011 Normal 2011 Normal April 4,8 0, Mai 6,1 6, Juni 10,8 10, Juli 14,0 12, August 11,8 11, September 9,5 7, Oktober 5,3 4, April-oktober 8,9 7, Temperaturen er målt som døgnmiddel 2 m over bakken. Normalene er i 30-års perioden Til hjelp for vurdering av vekststart og -avslutning (omtrentlige datoer). Målestasjon H.o.h Snøbart i i e te p o er Middeltemp. n er 2011 fra 2011 Normalt 2011 Normalt Landvik Nelaug Lista Konsmo Sinnes Måles ikke 25.mars 1.mars 3.april Måles ikke 3.april 5.april 11.april 9.april 26.april 22.april 26.april 25.april 30.april 15.mai 15.nov. 6.nov. 7.des. 7.nov. 7.okt. 27.okt. 22.okt. 10.nov. 20.okt. 4.okt

23 23 Kalking NLR Agder v/tønnes Hamar Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke ph med 0,1. Jordart Innhold av organisk materiale 0-3 % 4-6 % 7-12 % % Sand, siltig sand (<5 % leire) Silt (<5 % leire) Sand, siltig sand, silt (5-9 %) Lettleire (10-25 % leire) Mellomleire, stiv leire (25 % leire) Mineralblandet moldjord (21-40 % org. mat.) 60 Organisk jord (41-75 % org. mat.) 75 Organisk jord (>75 % org. mat.) 90 Torvjord, lite omdannet (>75 % org. mat.) 40 Kilde: Skøien og Krogstad, Norsk Landbruk 5/97. Regneeksempel: Heving av ph fra 5,5 til 6,1 på skap sandjord, kalk med kalkverdi 50 %: (25*6)/ 0,5 = 300 kg kalk pr. dekar Ikke overdriv kalkingen der myrsvinn er et problem (jorda mye brukt til åpenåker). Vær varsom med for store kalkmengder om gangen kombinert med kalking til høg ph. Dersom Mg-AL er under 5 bør det kalkes med dolomitt eller annen Mg-holdig kalk. Det bør kalkes så ofte at en ikke behøver overstige følgende mengder ved vedlikeholdskalking (kg/daa). Jordart CaO Kalksteinsmel kalkverdi 54* Grovdolomitt kalkverdi 38* Skjellsand kalkverdi 32* Skarp sandjord Annen jord Overflate eng *Kalkverdi 1. år Passe ph for ulike vekster. Sand- og siltjord: ph Eng og beite generelt Bladfaks, kløver, luserne Timotei, rapp, frøblandinger Havre Hvete, bygg Potet Gulrot Purre Kålvekster, beter 5,7-6,2 6,3-6,6 6,0-6,3 5,7-6,1 6,1-6,5 5,4-5,8 5,8-6,0 6,1-6,7 6,2-6,9 Ingen kalking samme året. Ingen kalking samme året. Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk. Leirjord: Kalking til rundt høyeste ph-verdi Organisk jord: Ligg i underkant. Kalsiuminnhold:

24 24 Husdyrgjødsel NLR Agder v/tønnes Hamar Næringsinnhold og gjødselvirkning Gjødselvirkning av ett tonn husdyrgjødsel. Middels spredeforhold, nedmolding innen 12 timer i åker. NB! Det er stor variasjon i tørrstoffinnhold, og det betyr mye for virkningen. Type husdyrgjødsel Tørrstoff På åker På eng % N P K N Storfe Blautgjødsel 7,1 1,7 0,7 3,7 1,5 Gylle 1:1 3,5 0,9 0,35 1,9 1,0 Land 2 3, ,2 Halmtalle 30 1,2 0,9 4 0,9 Gris Blautgjødsel 8,5 3,3 1,7 2,7 2,6 Sau Spaltegolv 18 3,1 1,8 6,9 2,1 Talle 35 2,6 2,0 7,5 1,7 Fjørfe Høns, tørr 68 12, ,4 Kylling, m/flis 75 15, ,2 Pelsdyr Blårev 20 5,8 10 3,6 5,6 Silopressaft 4 0,9 0,5 4 1,0 Kilde: Gjødslingsplanleggingprogrammet Skifteplan, versjon Ammoniakktap fra husdyrgjødsel Tap av ammoniakk fra storfeblautgjødsel ved ulike spredeforhold, og ulik tid før nedmolding i åker og på overflate eng. Spredeforhold Umiddelbart Innen 2 t Innen 6 t Innen 12 t Innen 18 t Over 18 t Overflate eng Gode 0 % 10,5 % 17,5 % 28 % 35 % 45,5 % 40 % Middels 0 % 15 % 25 % 40 % 50 % 65 % 53,7 % Dårlige 0 % 19,5 % 32,5 % 52 % 65 % 84,5 % 66,7 % Gjødselmengder Maksimale tilrådde husdyrgjødselmengder til ulike kulturer, tonn gjødsel pr. dekar og år. Vekst Storfe Gris Sau Fjørfe Pelsdyr Vårgjenlegg Høstgjenlegg Ny eng Eldre eng Beite Raigras Rotvekster 6 2 (2+1,5) ,5+1,5 1, ,5+1,5 1,5 6 6 Korn 3 2 1,5 Potet 2 1, ,5 1,

25 25 Økologisk landbruk status og utvikling NLR Agder v/inger Birkeland Slågedal Den nye landbruksmeldinga har et eget kapittel om Matmangfold og næringsutvikling. Her står det en del om økologisk matproduksjon, blant annet at 15 % målet står fast innen Norge har nå ca. 6 % økologisk areal, noe som er halvdelen av Sveriges og en tredjedel av Østerrikes økologiske areal. Omsetningen av økologiske produkter øker igjen etter et par år med nedgang. I Landbruksmeldinga står det mye om trygg mat, bærekraftig mat, sunne produkter og lokal identitet. Det skrives også om å redusere næringsstoffavrenning og resirkulering av næringsstoffer. I økologisk drift kaller man det gjerne å husholdere med næringsstoffene, nettopp fordi man ikke kan kjøpe inn lettløselig kunstgjødsel, og må utnytte den organiske gjødsla optimalt. I en verden med stadig større behov for mat er det viktig å bevare mest mulig dyrka jord av god kvalitet og drive på en måte som ikke forringer jorda og miljøet. I Norge er det nå ca økologiske gårder, og på Agder er det i underkant av 100 økogårder med ca daa. Økologisk melk Etterspørselen etter Tines økologiske lettmelk har gått ned de siste par åra, mens den nye COOP ekstra lette økologiske melka som er tappa på Rørosmeieriet, nå selges over hele landet til samme pris som tilsvarende konvensjonell melk. På Agder er det i dag 20 melkeprodusenter som produserer til sammen 1,6 mill. liter økomelk. Det utgjør nesten 60 % av all økomelk som produseres i Tine Meieriet Sør sitt område, men det er kun fløten fra ca. halvdelen av Agdermelka som nyttes til økologisk lettrømme på anlegget i Kristiansand etter at tappeanlegget ble lagt ned på Byglandsfjord. Agder Økomjølklag har nå satt i gang et forprosjekt som vil utrede mulighetene for å øke omsettinga av økologisk melk og melkeprodukter på Agder i samarbeid med Tine. Økogrønt Det dyrkes en del økologisk potet, både tidlig og til lagring på Agder. Det ble inngått avtaler om levering til de kommunale kjøkkenene i Arendal og Grimstad gjennom prosjektet Øko- Løft, men utfordringa er å få til en tilfredsstillende kvalitet med hensyn til kjølmark og mørkfarging av skrellepotetene. Tidligpotetene har jevnt gode avlinger og er av god kvalitet. Det er svært vanskelig å få bindende avtaler med Bama, men i fjor tok de i mot alt som ble produsert av tidligpotet. Noe potet blir også levert til Økokompaniet i Vestfold og Grønnmat i Lillesand. Det har også vært en liten prøveproduksjon av økologisk gulrot i Grimstad. I følge salgstall for første halvår 2011 har økologiske grøntprodukter økt med 11 %, og da spesielt økologisk gulrot. Økojordbær De siste åra har det pågått en stor utprøving av økologisk jordbærdyrking med felt i Lindesnes og Søgne, der målet er å komme fram til en lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær. De to første åra var det svært gode resultater, men regnværsommeren 2011 ga mye dårlig kvalitet på grunn av sopp. Prosjektet går videre i 2012 og utvides med remonterende jordbærfelt. Økoråd Landbruksrådgiving Agder kan tilby Økologisk Førsteråd (ØF, tidl. GFR), dvs. gratis rådgiving med gårdsbesøk og agronomisk/økonomisk vurdering av omlegging til økologisk drift.

26 26

27 27 GROVFOR Fakta om grovfôrdyrking NLR Agder v/tønnes Hamar Såtabell Dess bedre spireforholdene er (såbed, fuktighet, frøugras), jo mindre frø kan en bruke. Ved blanding av flere arter bruker en prosentvis såmengde i reinbestand etter det blandingsforholdet en ønsker. For de viktigste artene er det også økologisk frø på markedet merket Ø. Arter, Sorter Kg såfrø pr. dekar Kostnad (FK-11) pr. daa Blandinger Radsåing Breisåing Radsåing Breisåing Arter sådd i reinbestand: Timotei Ø, Grindstad, Vega, Noreng... Engsvingel, Norild, Fure, Stella... Raisvingel, Hykor, Lofa, Perun, Perseus. Flerår.raigras Ø, Calibra, Storm, Lasso Toårig raigras Ø, Mondora, Barpluto, Fabio Ettårig raigras Ø, Bartigra, Labelle, Swale. Hundegras, Frisk.... Bladfaks, Leif.. Strandrør, Lara. Engrapp, Knut, Oxford, Monopoly.. 1,9 3,0 3,0 2,8 3,2 3,2 3,2 4,0 3,2 2,0 2,4 3,8 3,8 3,6 4,0 4,0 4,0 5,0 4,1 2, Rødsvingel, Leik, Pernille, Gondolin.. 2,5 3,1 Kløver til blanding med gras Ø. + 0,3 + 0, Allsidige engfrøblandinger Ø. Beitefrøblandinger Ø. Høyblanding... 3,2 3,6 2,0 4,0 4,5 2, Strandrør, Lara. 1,7 2,0 + timotei, Grindstad. Bladfaks, Leif. + timotei, Grindstad. + rødkløver, Lea, Bjursele. Lusern, Daisy, Lesina, Live... + bladfaks, Leif. + rødkløver, Lea, Bjursele. Dekkvekst til grønnfór: Bygg Ø, 6-rads: Heder, Edel,. Havre Ø, Belinda, Ringsaker Fórert Ø, Javlo, Pinocchio + 0,9 2,7 + 0,8 + 0,3 1,5 + 2,0 + 0, , ,4 + 1,0 + 0, ,0 + 2,5 + 0,

28 28 Frøblandinger Grasarter i blanding gir som oftest større avling enn om en dyrker de i reinbestand. Spire og Natura = Varemerker hos Felleskjøpet. (2011-pris). FM = Fiskå Mølle A/S (2011-pris). Samarbeider med Strand Unikorn. Økologiske blandinger er merket Ø Frøblandinger til ulike formål For områder helt ute ved kysten: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 10 (10 % flerårig raigras) Spire Surfôr Pluss 65 (65 % flerårig raigras) Spire Surfôr Pluss 90 (90 % flerårig raigras) Spire Surfôr Pluss 100 (100 % flerårig raigras) FM: Frøblanding nr. 23 Flerårig raigras FM: Frøblanding nr. 19 Raigras/kløver Til beite: Spire Surfôr/Beite Pluss 10 (10 % flerårig raigras) Spire Beite Pluss 60 Sau/Ku (60 % flerårig raigras) FM: Frøblanding nr. 20 Beitefrøblanding raigras Spire Hestebeite (65 % flerårig raigras) For områdene ute ved kysten og opp til ca. 150 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 10 FM: Frøblanding nr.15 Silofrøblanding med raigras Natura Surfôr Pluss 10 (10 % flerårig raigras) Ø Til beite: Spire Surfôr/beite Pluss 10 FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (10 % flerårig raigras) Ø For områdene fra kysten og opp til ca. 300 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras FM: Frøblanding nr.12 Silo-/høyblanding uten kløver Natura Surfôr FKRA Normal Ø FM: Frøblanding nr.30 - Ø Til beite: Spire Surfôr/Beite Normal FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrø-blanding FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding (med eng. raigras) Natura Surfôr/Beite Pluss 10 Ø Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø For de indre og høgereliggende områdene (over ca. 300 m) på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal Spire Surfôr/beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Natura Surfôr FKRA Normal Ø Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø Kostnad pr. daa radsådd

29 29 Til beite: Spire Surfôr/beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø Høyblanding Spire Høy FM: Frøblanding nr.17 Høyblanding For områder med dreneringsproblemer i hele distriktet For blanding med strandrør: Se såtabell foran. Aktuelle frøblandinger med engrapp: Spire Surfôr/Beite Normal Spire Surfôr/Beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding For tørkesvak jord uten vanningsmuligheter Bladfaks med noe timotei og kløver. Se såtabell foran. FM: 21 Silofrøblanding - tørkesterk (bland godt før såing) Hykor raisvingel + kløver sammenlignet med Spire Surfôr Normal NLR Agder v/torleiv Roland Hykor raisvingel + kløver klarte seg bra i 1. slått på myr, 275 m o.h. I 1. slått var det likevel noe mindre avling enn med Spire Surfôr Normal. Kvaliteten var likevel høyere enn Spire Surfôr Normal. I andre slått var det mindre avling og dårligere kvalitet. Kløverandelen minka betydelig fra 1. til 2. slått. I 2008 ble det etablert et storskalafelt på myr med god kalktilstand i Hægeland. Halvdelen av myra ble sådd med Hykor raisvingel + 10 % kløver, andre halvdelen ble sådd med Spire Surfôr Normal. Formålet med feltet var å sammenligne avlingsmengde, overvintringsevne og fôrkvalitet. Feltet ble høsta 24. juni og 22. august. Ved første slått ble kløverandelen i raisvingel/kløver vurdert til 30 %, raisvingel til 60 %, andre gras og ugras til 10 %. Ved Spire Surfôr Normal var kløverandelen 10 %. Raisvingel/kløver hadde høyere FEm- verdi enn Spire Surfôr Normal ved 1. slått, men ved andre slått var det omvendt. Det er store variasjoner i høsterutene, særlig ved raisvingel/kløver, som gjør resultatene usikre. Resultat fra felt i Hægeland i Sort Slått Ts % Kg ts pr daa FEm /kg ts FEm/daa % kløver Raisvingel + kløver , Raisvingel + kløver , Spire Surfôr Normal , Spire Surfôr Normal , Førsøksdata. Feltvert Jordart Gjødsling Sådd Høstet Arne og Reidun Svaland Myr Husdyrgjødsel og mineralgjødsel /6 22/8

30 30 Timoteisorter Bioforsk Øst Løken / NLR Agder v/tønnes Hamar I alle tre engår er det Grindstad og Lidar som gir størst avling både ved to og tre slåtter. Sett under ett for alle forsøk er det fortsatt Grindstad som ligger et lite hakk foran. I vårt felt i Finsland har nå Lidar gått forbi Grindstad ved intensiv drift. Grindstad og Lidar er også svært like når det gjelder legde, tidlighet, stråandel i gjenveksten, kvalitet og varighet. Formålet er å prøve ut nye timoteisorter ved to og tre slåtter og registrere avling, kvalitet og varighet. Avling i kg tørrstoff per daa. Drift: Finsland, 3. engår 14 felt, 3. engår Sort 1.sl. 2.sl. 3.sl. Sum Sum 3 år 1.sl. 2.sl. 3.sl. Sum Sum 3 år Moderat: Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne Intensiv: Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne Ved to slåtter, moderat høsteregime, har Grindstad og Lidar omtrent samme kvalitet. Ved tre slåtter, intensivt høsteregime, har Lidar litt høgere kvalitet enn Grindstad. Forsøksdata. Feltvert Jordart Sådd Gjødsling 2011 med F Slått dato 2011 Svein Otto Hærås, Sand, Våren Moderat: kg N per daa M: 20/6, 9/8 Finsland moldrik 2008 Intensiv: kg N per daa I: 10/6, 21/7, 15/9

31 Storfegjødsel + mineralgjødseltillegg til eng Yara, NLR og NLR Agder v/tønnes Hamar På feltet i Åmli var det avlingsøkning for tilleggsgjødsling med nitrogen, men det var ikke sikker forskjell mellom gjødselslagene. Opti-KAS kom ut med rimeligst meravling per kg tørrstoff. På feltet i Flekkefjord var det avlingsøkning for tilleggsgjødsling med gjødselslag som inneholder både nitrogen og svovel, men ikke for nitrogen alene. Fullgjødsel ga størst avling, men Opti-NK og Opti-NS (4S) kom ut med rimeligst meravling per kg tørrstoff. Gjødsling og avling. Tilleggsgjødsling, kg/daa Åmli Flekkefjord Gjødselslag 1.slått, 1.slått, 2.slått, Sum, N P K S kg ts/daa kg ts/daa kg ts/daa kg ts/daa Kun storfegjødsel Opti-KAS Opti-NS (4S) ,4+1, Fullgjødsel ,7+0,5 2,4+1,7 1,6+1, Fullgjødsel ,8+0,6 5,4+3,8 1,3+0, Opti-NK ,4+3,0 1,6+1, Fullgjødsel ,5+1,0 8,2+5,8 2,2+1, Gjødselkostnader per kg meravling (pris per 1/4-11). Åmli Flekkefjord Gjødselslag 1.slått, kr per kg ts 1.slått, kr per kg ts 2.slått, kr per kg ts Sum, kr per kg ts Kun storfegjødsel Opti-KAS ,36 * 0,94 2,30 + Opti-NS (4S) 0,71 1,42 2,35 1,70 + Fullgjødsel ,77 2,63 1,21 1,77 + Fullgjødsel ,80 3,02 1,90 2,43 + Opti-NK ,56 2,86 1,06 1,69 + Fullgjødsel ,00 1,78 1,86 1,82 * Opti-KAS ga ikke meravling. En tørr sommer i 2010 med små avlinger og påfølgende stabil vinter kan ha gitt høyere innhold enn normalt av både nitrogen, kalium og svovel i jorda. På feltet i Åmli ble det i ble det året før brukt Fullgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel og jordprøve tatt ved anlegg av feltet våren 2011 viste høgt innhold av både fosfor og kalium. På feltet i Flekkefjord ble det både i 2009 og 2010 brukt ammoniumnitrat i tillegg til husdyrgjødsel. Det vil senere komme svar på analyser av både husdyrgjødsel og avling for bl.a. mineralinnhold. Forsøksdata. Feltvert Jordart Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Høstet Øystein Epletveit, Moldrik mellomsand 15/4: 2,5 tonn 7% ts 2/5 21/6 Åmli P-Al=23; K-Al=25 Åge Gyland, Flekkefjord Moldrik mellomsand 3/5: 2,5 tonn 9,5% ts 27/6: 3,5 tonn 5,0% ts 9/5 30/6 20/6 10/8 31

32 32 N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar / NLR Agder v/tønnes Hamar Dobbel såmengde av kløver har ikke økt andelen kløver i enga tilsvarende. På Sira har kløverandelen blitt mye redusert i andre engår på grunn av vanskelige overvintringsforhold. Økt N-gjødsling reduserer kløverandelen i enga. Dobbel såmengde av kløver har økt avlingen opp til gjødsling med 16 kg N. Det er avlingsøkning opp til sterkeste N-gjødsling. Resultater felt Sira, Flekkefjord. Gjødsling 2. engår Sum 2 år Kg N/daa* Kløver % ved 1.sl. Kg ts./daa. Kg ts./daa I frøblanding 10 % rødkløver % rødkløver *Det er brukt Opti-NS (4S). Ved økende N-gjødsling blir det også tilført tilsvarende mer svovel. Kvalitetsprøver fra 2010 (1.engår) viser at fôrenhetskonsentrasjonen øker med gjødsling, men ikke med kløverinnhold. Proteininnholdet øker med både gjødsling og kløverinnhold. Sukkerinnholdet blir redusert med økende kløverinnhold. Magnesium- og kalsiuminnholdet øker med økende kløverinnhold. Svovelinnholdet øker med gjødsling. Resultater 11 felt hele landet. Gjødsling Kløver i frøblanding, 2. engår Sum 2 år Kg N/daa % Kløver % ved 1.sl. Kg ts./daa. Kg ts./daa = = = Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling 2011 Sådd Høstet-11 Kjell Sigurd Sira Sand, moldrik 14/ Eng/beite 5/5 Opti-PK , 70 kg/daa 23/6 K-klorid 49%, 16 kg/daa 5/5, 23/6 og 20/8 Forsøksgj.med Opti-NS (4S) 10/6, 9/8, 13/10 Jordprøveresultat våren Mineralene i mg/100 g jord og volumvekt i kg/liter jord. Vol. -vekt ph P-AL K-AL Mg-AL Ca-AL Na-AL K-HNO 3 Glødetap, % 0,97 5, < ,4

33 33 Husdyrgjødselspredning og høsteteknikk NLR Agder v/jan Karstein Henriksen og Jon Marvik Ulike spredemetoder for husdyrgjødsel ga lik avling, men gjæringskvaliteten i fôret var bedre etter nedlegger enn etter fanespreder og stripespreder. Bredspredning av graset har i begge år gitt bedre gjæringskvalitet enn strenglegging. For å få utnyttet muligheten til raskere tørking og billigere fôr som ligger i bredspredningsteknikken, må slåmaskinene ha stengelknekker også ved bredspredning. I 2010 ble forsøkene foretatt med slåmaskin med stengelknekker. Kombinasjonen kort stubb, streng og kort tørketid ga da dårligst fôrkvalitet og høyest fôrkostnad. Økt stubbehøyde og bredspredning førte til bedre fortørking og ga bedre gjæringskvalitet og lavere fôrkostnad. Etter 7 timer fortørking hadde bredspredt gras 7 %-enheter høyere tørrstoffinnhold enn strenglagt gras. I 2011 prøvde vi tre ulike spredemetoder for husdyrgjødsel i den samme enga som ble brukt i forsøket året før. For hver metode ble i neste omgang graset slått med både strenglegging og bredspredning. Begge slåmaskinene hadde 8 cm stubbehøgde. Slåmaskinen til strenglegging hadde stengelknekker, mens bredspredermaskinen i 2011 var uten stengelbehandler. Graset ble slått på formiddagen og presset samme kveld, slik at fortørkingen også i 2011 var syv til åtte timer, samtidig som værforhold og avlingsnivå var omtrent likt som året før. Graset var vanskelig å konservere på grunn av sterk nitrogengjødsling og høyt proteininnhold. Det ble ikke brukt ensileringsmiddel, men likevel ble gjæringskvaliteten generelt god og det var ubetydelig med smørsyresporer etter alle behandlinger. Fanespredt husdyrgjødsel førte til noe mer tilgrising av graset, forbigående gulfarging og vekstreduksjon de første 2 ukene etter spredning, sammenlignet med stripespreder og nedlegger. Men ved slått var det ingen synlige forskjeller i enga. Avlingsregistrering ved slått viste ingen sikre forskjeller i tørrstoffavling eller graskvalitet mellom husdyrgjødselmetodene. Fôrprøver fra rundballer om høsten viste at nedlegger ga fôr med bedre gjæringskvalitet enn stripespreder og fanespreder, målt som opptaksindeks (Eurofins). Det var ingen forskjell mellom stripespreder og fanespreder. Merk at dette er resultater fra kun 1 felt i ett år. På strenglagt ledd ble 52 % av totalarealet brukt til fortørking, mens det på bredspredt ledd lå gras på 81 % av totalarealet. Rundballer fra bredspredt gras uten stengelknekker hadde 2,2 %- enheter lavere tørrstoffinnhold enn baller fra strenglagt, og forskjellen var statistisk sikker. Baller fra bredspredt gras uten knekker veide mer, men inneholdt mindre tørrstoff og fôrenheter enn baller fra strenglagt gras. Slåmaskin uten stengelknekker i 2011 ga altså betydelig dårligere fortørking sammenlignet med samme eng og værforhold året før, da det ble brukt slåmaskin med stengelknekker. Til tross for lavere tørrstoffinnhold hadde fôrprøvene med bredspredning uten stengelknekker i 2011 best gjæringskvalitet, målt som ammoniakk (NH3-N), melkesyre og opptaksindeks. Det var ingen forskjell i askeinnhold mellom bredspredt og strenglagt, noe som tyder på at sammenraking av bredspredt gras ikke har gitt økt jordinnblanding i graset. Økonomiske beregninger viser at investering i nedlegger øker totale netto gjødselkostnader med % på en gård med 400 daa eng, når en har tatt hensyn til forventet økt gjødselverdi, besparelse i mineralgjødsel, bedre gjæringskvalitet, ingen meravling, dagens gjødselpriser og ingen ekstra miljøtilskudd. Bredspredning av gras medfører ekstrakostnader på 0,06-0,14 kr/fem til sammenraking. Billigere og lettere slåmaskiner uten stengelknekker kan gi økt kapasitet og mindre dieselforbruk, men uten bedre fortørkingseffekt betales maksimum halvde-

34 34 len av de ekstra kostnadene som skyldes sammenraking. Det er mulig å oppnå lavere total fôrkostnad og god konservering ved bredspredning, men dette potensialet utnyttes bare så sant bredspredning fører til raskere og bedre fortørking, som vil gi færre baller og mindre kostnader til handtering og transport. Slåmaskin med stengelknekker er dyrere i bruk, men gir mye bedre fortørking og totalt sett billigere fôr. Den beste oppskriften på et billig og godt grovfôr er derfor: slåmaskin med stengelknekker, bredspredning, stubbehøyde minimum 8 cm og god fortørking. Hovedeffekter av husdyrgjødselspredning og strengelagt/bredspredt gras i 1.slått Husdyrgjødselspredning Fane Stripe Nedlegger Gjennomsnitt Streng/bredspredt gras Streng Bred Streng Bred Streng Bred Streng Bred Kg tørrstoff/daa ved slått Tørrstoff -% ved slått Råprotein ved slått, g/kg ts Sukker ved slått, g/kg ts 20, Tørrstoff-% i ballene 32,1 29,0 30,2 28,6 31,3 29,5 31,2 29,0 Vekt, kg/balle FEm/balle Forkvalitet i ballene: Aske % (Optimalt <8) Råprotein g/kg ts (<170) Sukker g/kg ts NH3-N g/kg N ( < 80) 7, , , , , , , , , Melkesyre g/kg ts (10-40) Opptaksindeks syrer (>100) Forsøksdata To fullstendige gjentak med tre ulike spredemetoder for husdyrgjødsel på storruter. Hver storrute ble delt i to ved slått slik at hver spredemetode ble både strenglagt og bredspredt. Forsøket ble utført hos Johan Dag Drange på Øyslebø i Marnardal på et 30 daa stort jorde med siltjord. Forsøket ble gjennomført på første slåtten i ei toårig eng. 18/4: I tørrvær brukt 5,5 tonn/daa. storfegjødsel med 4,9 % ts i alle metoder. 9/5: Tilleggsgjødslet med 30 kg /daa på hele feltet på tvers av storruter. Enga besto av ca. 70 % timotei, 15 % engsvingel, 11 % andre gras og 4 % kløver. Slåtten ble gjort ved begynnende skyting den 4/6 kl Raking og pressing ble gjort åtte timer senere kl Temperatur var ⁰C og med 50 % RH. Maskiner i forsøket: Husdyrgjødsel: Joskin fanespreder, Joskin stripespreder, Joskin skjærnedlegger. Slått: Strengeleggermaskin med stengelknekker: Pøttinger Alfa Motion 305 cm. Bredspredermaskin uten stengelknekker: Claas Disco 8400 Contour. Raking på bredspredd ble gjort med Pøttinger Eurotop 771A rive på 7,5m bredde. Pressing: Kombipresse Claas 455 med pakker. Åtte lag plast. Ikke ensileringsmiddel. Balleveiing + forprøver tatt ut 31/8. Prøvene er analysert hos Eurofins. Alle resultater er statistikkbehandlet og forsøket har meget god kvalitet og lite feilvariasjoner. 7,

35 35 Spredemetoder og gjødselvirkning NLR Agder v/inger Birkeland Slågedal Storskalaforsøket i økologisk kløvereng med ulike spredemetoder og gjødselmengder ga ikke noe entydig resultat, men registreringene viser at nedlegging og stripespredning gir bedre avling enn fanespredning. Feltet ble lagt i ei etablert andreårs kløvereng på noe tørkesvak elvesand. Formålet var å sammenligne avlingene ved to gjødselnivå og ved tre ulike spredemetoder. Feltet viste seg å være noe ujevnt, og det var utsatt for tidlig vårtørke, med påfølgende mye regn og delvis flom resten av vekstsesongen. Grashøyden var lav (25-50 cm), det var lite til middels mengde kløver (10-30 %) og en del ugras i form av løvetann og engsoleie. For minste gjødselmengde ga fanespredning lavest avling, mens nedlegging ga høyest avling og med stripespredning midt mellom. For største gjødselmengde lå stripespredning litt høyere enn nedlegging, mens fanespredning ga lavest avling. Ingen gjødsling, ga som forventa lavest totalavling. Det ble lavere avling for alle leddene på andreslåtten, med størst utslag for fanespredning der avlinga ble mer enn halvert for størst gjødselmengde. Resultater for 1. og 2. slått. Spredemetode, gjødselmengde 1.slått, kg ts/daa 2.slått, kg ts/daa Sum, kg ts/daa 1. Ingen gjødsling Stripespreder 1,5 t/daa Nedlegger 1,5 t/daa Fanespreder 1,5 t/daa Nedlegger -3 t/daa Stripespreder 3 t/daa Fanespreder 3 t/daa Stripespreder 12 m, nedlegger 6 m, fanespreder ca 10 m spredebredde. JDD Maskin. Jordanalyser Mineralene oppgitt i mg/100 g jord og volumvekta i kg/liter jord. Jordart ph P-AL K-AL Mg-AL Ca-AL Na-AL Siltig finsand 6, < 6 Forsøksdata. Feltvert M.o.h. Vekst Gjødsling 18/ slått 2.slått Egil Nome, Marnardal 30 Eng 2.engår 1,5 og 3 tonn storfegylle 10/6-11 9/8-11

36 36 Organisk handelsgjødsel NLR Agder v/inger Birkeland Slågedal og Tønnes Hamar Marihønegjødsel kommer best ut avlingsmessig av de organiske handelsgjødselslagene. Helgjødsel gir den rimeligste meravlingen, men Marihøne Pluss er ikke mye dyrere. Økologisk forsøk I et økologisk forsøk i Brekkestø ble det på eng våren 2010 og 2011 tilført tilsvarende 7 kg total-n per daa ut fra deklarert innhold i gjødselslagene, og sammenlignet med ugjødslet. Avling, kg tørrstoff per daa. Vårgjødsel tilført 1.slått 2.slått 3.slått Sum Sum Kr/kg ts. meravl. 2011** 8.juni 26.juli 23.sept år* Ingen Biokompost ,28 Marihøne ,08 Marihøne Pluss ,43 Binadan ,13 Bina-grøn ,83 * Inkludert felt hos Kjell H. Gilje, Grimstad. Se Forsøksmelding 2009 side 46. ** Pris per 1/4-11. Konvensjonelt forsøk I et konvensjonelt forsøk i Gyland ble det på eng våren 2009, 2010 og 2011 tilført tilsvarende 7 kg total-n per daa ut fra deklarert innhold i gjødselslagene, sammenlignet med ugjødslet og Fullgjødsel Etter 2. slått fikk alle ruter 7 kg N i 2009, 3 kg N i 2010 og 7 kg N i 2011 i Fullgjødsel Avling, kg tørrstoff per daa. Vårgjødsel tilført 1.slått 2.slått Sum Sum Kr/kg ts. meravl. 2011* 11.juni 11.aug år Ingen Helgjødsel ,21 Marihøne ,54 Marihøne Pluss ,28 Binadan ,43 Bina-grøn ,86 Fullgjødsel ,92 *Pris per 1/4-11. Vurdering Marihønegjødsel kommer avlingsmessig best ut av de organiske handelsgjødselslagene. Helgjødsel gir den rimeligste meravlingen, men Marihøne Pluss er ikke mye dyrere. Hvis avlingsverdien settes til 2 kr per kg tørrstoff, ville det i begge feltene ha lønt seg å gjødsle med den typen som gir størst avling. De organiske slagene har en tregere virkning fra våren enn Fullgjødsel og egner seg derfor godt som gjødsel til storfebeite. De organiske slagene støver og lukter mer enn vanlig mineralgjødsel.

37 Gjødselslag som ble prøvd Fra Norsk Naturgjødsel AS: Marihøne 4-1-2, pelletert gjødsel fra frittgående høns og kylling, økologisk godkjent. Marihøne Pluss 8-4-5, pelletert kjøttbeinmjøl og vinasse (rest etter gjæret melasse). Helgjødsel , pelletert fjørfegjødsel tilsatt urea og kaliumklorid. Ikke økologisk godkjent. Fra Binadan AS: Binadan 5-2-4, pelletert gjødsel fra frittgående slaktekylling, økologisk godkjent. Bina-grøn , pelletert kyllinggjødsel med hårmel. Fra Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen, RKR: Biokompost kl.0, kompostert matavfall, økologisk godkjent. Forsøksdata. Felt Feltvert Høyde o.h., m Eng Økologisk, Brekkestø Arne Nyberg 10 Timoteirik med kløver Konvensjonelt, Gyland Ståle Haukelid 280 Timoteirik med kløver 37

38 38 Belgvekster på Bjåen NLR Agder v/inger Birkeland Slågedal Luserne overvintra svært dårlig. De andre frøblandingene med % kløver ga god avling. Feltet ble sådd med grønnfôrert som dekkvekst. Ertene utvikla seg fint og ga et godt direktefôr. Avlingstalla viser at frøblanding nr 5 fra Strand Unikorn ga størst tørrstoffavling. Det er ei hardfør og artsrik blanding med fem grasarter og to kløverarter (10 % kløver). Denne blandinga hadde mer kulturgras og mindre kløver enn de andre blandingene med høyere kløverandel. Lusernen gikk nesten helt ut og sto som brune ruter i juni (bilde). Det var god grashøyde og lite ugras på alle rutene unntatt for luserne. Feltet skal følges i flere år for å se hvordan kløveren klarer seg så høyt over havet i et barskt klima. Resultater. Frøblanding Kg tørrstoff/daa Belgvekst % Timotei % Anna kulturgras % Ugras % Ledd Ledd Ledd Ledd Ledd Frøblandinger (5 ledd og 4 gjentak, sådd i småruter 7 m x 1,5 m) 1: Luserne Live (smitta med Rhizobium for nitrogenfiksering), 4 kg/daa. Grashøyde, cm 2: Natura surfôr beite Vintersterk (30 % timotei Vega, 15 % timotei Grindstad, 10 % engsvingel Norild, 10 % engsvingel Fure, 15 % engrapp Knut, 10 % rødkløver Bjursele, 10 % kvitkløver Sonja), 3,5 kg/daa. 3: Frøblanding nr 31 Strand Unikorn (55 % timotei Vega, 20 % engsvingel Kasper, 10 % rødkløver Reipo, 10 % engrapp Monopoly, 5 % kvitkløver Norstar), 3,5 kg/daa. 4: Frøblanding nr 1 Strand Unikorn (70 % timotei Noreng, 30 % engsvingel Norild + tilsatt 9 % rødkløver Reipo + 3 % kvitkløver Norstar), 3,5 kg/daa. 5: Frøblanding nr 5 Strand Unikorn (25 % timotei Noreng, 25 % timotei Vega, 15 % engsvingel Norild, 15 % engrapp Monopoly, 5 % rødsvingel Maxima, 5 % engkvein Polana, 5 % rødkløver Reipo, 5 % kvitkløver Norstar), 3,5 kg/daa. Jordanalyser Mineralene oppgitt i mg/100 g jord og volumvekta i kg/liter jord. Jordart ph P-AL K-AL Mg-AL Ca-AL K-HNO 3 Siltig finsand 6, Forsøksdata. Feltvert M.o.h. Forgrøde Gjødsling Sådd Høsta Ragnhild Bjåen, Bykle 850 Gml. eng 4 tonn storfegjødsel, ublanda 28/6-10 2/8-11

39 39 Ensilering av grønnfôrert NLR Agder v/ Inger Birkeland Slågedal og Jon Marvik Forsøket med ulike ensileringsmidler til økologisk grønnfôrert viser liten forskjell i gjæringskvalitet. Ensil Pluss førte til høyere sukkerinnhold i ferdig surfôr enn Animal Biosa Ensilering og ingen tilsetting. Regnsommeren 2011 ga lavere avling av ert enn normalt. Feltet ble sådd med grønnfôrert som dekkvekst i gjenlegg til eng, 14 kg Javlo per dekar. Det var ingen optimal sommer for ertedyrking. Registreringene viser ei gjennomsnittsavling på 569 kg tørrstoff per daa. Med en gjennomsnittlig fôrenhetskonsentrasjon på 0,86 FEm/daa, gir det ei avling på 484 FEm/daa ferdig ensilert fôr. Analyseresultater for ulike ensileringsmidler og mengder. Ensileringsmiddel Tørrstoff % kg ts % g/kg ts g/kg ts g/kg N ph FEm/ Råprotein PBV Sukker NH 3 -N, Ikke noe middel 31,2 4,1 0,85 19, Ensil Pluss 4 l/tonn 35,8 4,4 0,85 18, Biosa 2 l/tonn 33,9 4,3 0,86 19, Biosa 4 l/tonn 30,8 4,2 0,87 19, Feltet ble slått tre dager etter store nedbørmengder, og det var 100 % legde. Det ble fortørka litt over et døgn. Ertene hadde belg og skulle ideelt sett vært slått ca. ei uke tidligere (75 vekstdøgn). Analysetallene viser en ideell tørrstoffandel i fôret på % og en middels fôrenhetskonsentrasjon på 0,85-0,87 FEm/kg ts for alle behandlingene. Fôr tilsatt det syrebaserte ensileringsmiddelet Ensil Pluss, har høyest ph og størst innhold av sukker. Det er naturlig siden syre hemmer åndinga og begrenser gjæringa, det vil si at ph senkes raskt og fôret konserveres uten å bruke opp alt sukkeret. Animal Biosa er et biologisk middel som stimulerer ønska gjæring ved hjelp av melkesyrebakterier. Middelet har ph 3,5 og er basert på 18 kjente urter. Resultatene viser lavere sukkerinnhold enn for Ensil Pluss, og på samme nivå som uten ensileringsmiddel, der mye av sukkeret er brukt opp i gjæringsprosessen. Innholdet av ammoniakk (NH3-N) er likt for alle ledd og er på et nivå som viser godkjent gjæringskvalitet. Fôret har et høyt innhold av råprotein, og dermed også en høy PBV. Det betyr at fôret må kombineres med et kraftfôr med lav PBV for å balansere. Ensileringsmidler (3 ledd og 1-2 rundballer av hver behandling) Ledd A Ingen ensileringsmiddel Ledd B Ensil Pluss, 4 liter/tonn (normal dosering) Ledd C 1 Animal Biosa, 2 liter/tonn (normal dosering) Ledd C 2 Animal Biosa, 4 liter/tonn (dobbel dosering) Forsøksdata. Feltvert M.o.h. Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Egil Nome, Marnardal 30 Gml. eng 4,5 tonn storfegylle/daa 20/5 10/8

40 40 Ugrasbekjemping i grønnfôr av ert Bioforsk Plantehelse, NLR Agder v/sigbjørn Leidal Det er rimelig sikkert å bruke Basagran SG der erter inngår i grønnfôrblanding. Forsøksplan fra forsøk hos Olav Aabel, Birkenes, Ledd Preparat-nr. Virksomt stoff Handelsnavn Gram v.s. Preparat Sprøytetid 1) (v.s.) /daa /daa 1 - Usprøytet U1352 Bentazon Basagran SG 50 57,5 A +B ,5 g 3 U1352 Bentazon Basagran SG 50 57,5 g B 4 U1352 Bentazon Basagran SG 50 57,5 g B olje + Renol ml 5 U1352 Bentazon Basagran SG g B 6 U1352 Bentazon Basagran SG g B + U olje + Renol ml 7 U1454 Bentazon Basagran M ml B + MCPA +15 Forsøket sprøytet 15. juni. Jordart: sandjord. Kommentar fra forsker Kirsten Semb Tørresen, Bioforsk Plantehelse «Feltet i regi av NLR Agder hadde en ensidig ugrasflora, med hovedsakelig gjetertaske som ugras. Sprøyting med Basagran SG på frøbladstadiet til ugraset virket bra på den, synlig to uker etterpå, ved 2. sprøyting. Ved høsting hadde alle behandlinger svært bra effekt på gjetertaske og sum alle ugras registrert ved høsting. Litt skade på kulturen ble observert på ledd syv, Basagran M75». Konklusjon Basagran SG har i disse forsøkene virket bra på gjetertaske og oljevekster. På de andre artene var det for stor variasjon til å kunne si noe sikkert. En kan overføre informasjon om ugrasvirkning fra andre kulturer. Det var ikke observert skade på kulturen og heller ikke reduksjon på dekning av kulturen. Ved høsting kan kulturen ha vokst i fra seg en eventuell skade- og en tidligere skadegradering hadde vært ønskelig. Vi anser det for rimelig sikkert å bruke Basagran SG der erter inngår i grønnfôrblanding. Når det gjelder MCPA er det ikke sikre nok resultater til å kunne gi anbefalinger ennå.

41 41 Ugrasbekjemping i fôrmais Bioforsk Plantehelse seksjon ugras / NLR Agder v/jon Marvik MaisTer er et meget godt middel i mais, og det ser ut til å være tilstrekkelig med en behandling på oppspirt ugras når maisen har ca. 4 blad. Forsøksplan. Ledd Virksomt stoff (v.s) Handelsnavn G.v.s. Preparat Sprøytetid /daa /daa 1 Usprøyta foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 3,3 10 g A maisolje Mero 84 ml 3 foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 4,9 15 g B maisolje Mero 126 ml 4 foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 1,6 5 g A maisolje Mero 42 ml foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 1,6 5 g B maisolje Mero 42 ml 5 foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 1,6 5 g A maisolje Mero 42 ml foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 3,3 10 g B maisolje Mero 84 ml 6 foramsulfuron + jodsulfuron maisolje MaisTer Mero 1,6 5 g 42 ml A rimsulfuron 2) Titus 0,75 3 g foramsulfuron + jodsulfuron maisolje MaisTer Mero 1,6 5g 42 ml B rimsulfuron 2) Titus. 0,5 2 g 7 tifensulfuron 2) Harmony SX 0,56 1,12 g A rimsulfuron Titus 0,75 3 g tifensulfuron rimsulfuron 2) Harmony SX Titus 0,375 0,5 0,75 g 2 g B 1) 2) Sprøytettetid: A: På nyspirt ugras. B: Når maisen har 4-5 blad. DP klebemiddel tilsettes 12,5 ml/daa (0,05 %). Det var 3 felt etter denne planen i Vårt lokale felt lå hos KVS Lyngdal. Bioforsk Plantehelses omtale av resultater og diskusjon er gjengitt under: «Bortsett fra på ledd 2 der MaisTer ble sprøytet en gang på nyspirt ugras, ble det meget god ugrasvirkning av behandlingene. Det stod særlig igjen mye hønsehirse, meldestokk og tungras på ledd 2. På ledd 4 og ledd 6 der det ble gitt lav dose fordelt på A og B sprøyting, stod det også mye tungras igjen. På alle de andre leddene var det meget god virkning på alle ugrasartene som var på feltene. Ledd 3 viser at det er B-sprøytingen som gir best ugrasvirkning. Titus har ikke gitt tilleggseffekt på ugrasartene som var på disse feltene. Det ble ikke registrert sprøyteskade på noen av leddene. Det ble ikke utført avlingskontroll, men avlingsnivået ble gradert til å ligge 2-3 ganger høyere på sprøytet enn på usprøytet ruter».

42 42 Sorter av fôrmais NLR Agder og Viken v/jon Marvik Treasure holder fortsatt stand som den beste sorten, med størst avling og nesten like høyt tørrstoffinnhold som aller tidligste sortene. Av nye sorter virker Activate mest interessant med en kombinasjon av høy avling og høyt tørrstoffinnhold. Feltet hos Tellef Hodnebrog stod jevnt og stod fint hele sesongen. Avlingsnivå og utvikling var bra, tatt i betraktning den våte sommeren. Dette året ble alle sortene prøvd med både lavt og høyt plantetall. Lavt plantetall tilsvarte 8000 frø per dekar (17 cm frøavstand) og høyt plantetall frø per dekar (12 cm frøavstand). I praksis anbefales normalt ca frø per dekar (ca 15 cm avstand ved radavstand 75 cm). Sortene reagerte noe forskjellig på ulik plantebestand. Yukon og Treasure ga mindre avling når plantetallet økte, mens de andre sortene reagerte med lik eller større avling. Men i alle sorter førte høyt plantetall til redusert tørrstoffinnhold, noe som viser at kolbeandelen ble lavere og fôrkvaliteten dårligere. Med tanke på at vi ligger i grenseområdet for sikker dyrking, bør såmengden være maks frø per dekar, noe som tilsvarer cm frøavstand ved 75 cm radavstand. Resultater fra feltet hos Tellef Hodnebrog Sort Treasure MAS09A Kasian Tørrstoffinnhold, % Lavt Høyt Gjennomsnitt plantetall plantetall 29,4 26,1 27,8 28,3 27,8 28,1 29,5 26,3 27,9 Avling, kg tørrstoff per dekar Lavt Høyt Gjennomsnitt plantetall plantetall Pyroxenia 27,0 24,7 25, Activate 28,6 27,7 28, Yukon 28,1 24,8 26, Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Tellef Hodnebrog Sand Mais 5/5 11/10

43 43 Biokompost fra IRS Miljø Interkommunalt Renovasjonsselskap (IRS), Flekkefjord / NLR Agder v/tønnes Hamar Denne biokomposten bør først og fremst betraktes som et jordforbedringsmiddel. Den tilfører organisk materiale, en rekke makro- og mikronæringsstoffer og hever ph. Det organiske materialet bedrer vannhusholdningen og reduserer utvaskingen av næringsstoffer. Innholdet av kobber og sink setter begrensninger for bruken, men kan også være en fordel på næringsfattig (nydyrket) jord. Avlingsresultater. Felt Tilførsel per dekar Kg tørrstoff per dekar 1.slått 2.slått 3.slått Sum 2011 Sum 3 år Moen Normal gjødsling (N) N + 4,5 t biokompost Sira Normal gjødsling (N) N + 4,5 t biokompost Nedland Normal gjødsling (N) N + 9 t biokompost Det er brukt biokompost kl.1 fra Interkommunalt Renovasjonsselskap, Erikstemmen, Flekkefjord. Den er basert på matavfall og papir. Biokomposten har et tørrstoffinnhold (TS) på %, C/N-forhold 18-25, total-n er 1,5-2,0 % av TS, fosfor er 0,5-0,7 % av TS og kalium er 0,3 % av TS. Den har en ph på 7-8. Det er innholdet av kobber og sink som gjør at den kommer i kl.1 og ikke kl.0. Feltene er lagt ut som storskalafelt der et mindre område på skiftet ikke har fått kompost. Forsøksdata. Feltvert Jord Biokomp. Sådd, vekst Høstet-11 Oddvar Moen, Gyland Sand, moldrik, tørkesvak 9/ ,5 tonn Vår-11, 1. årig raigras 4/6, 4/8, 29/9 Kjell Sigurd Sira, Sand (morene), svært 13/5-09. Vår-11, 14/6, 13/10 Sira moldrik, noe tørkesvak 4,5 tonn 1. årig raigras Tollak Nedland, Gyland Sand, moldholdig, relativt nydyrka, svært tørkesvak 11/ tonn 12/5-09, Surfôr Normal + kvitkl. 23/6, 16/8

44 44

45 45 KORN Fakta om kornsorter for Agder Veksttid. Antall dager tidligere (-) eller seinere (+) enn Edel (bygg) eller Ringsaker (havre). 3 Verditall 1-10 for ulike egenskaper, 1 = dårligst og 10 er beste karakter. ( ) = usikre verdier. Sort/type Habil 6r Heder 6r Edel 6r Marigold 2r Helium 2r Varberg 2r Quench 2r Sort Ringsaker Belinda Gunhild Sort Bjarne B Y G G Vekst- Strålengde Strå- Mjøl- Bygg- Grå Hl- Tresk- tid 1 3 styrke 3 dogg 3 br.fl. 3 øyefl. 3 vekt barhet Tidlig sort. Langt strå, yterik, men svak mot mjøldogg. Variabel sort Tidlig og stabil. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel, og erstatte den Yterik og stråstiv, men dårlig stråkvalitet. Bør stråforkortes og soppsprøytes Tidlig 2-radssort. Yterik og sterk mot sykdommer. Noe stråsvak. Kun Fiskå Yterik og stabil. Kort strå, ikke i gjenlegg. Storkorna. Hovedsort på Agder Sein, svært yterik og storkorna. Gitt større avling enn Helium siste to år. (+9) Noe seinere enn Varberg. Hovedsort i Danmark og beste sort i forsøk H A V R E Veksttid Strålengde Stråstyrke kornv 3 Skall- % 3 Spiretregh Hlvekt Fett- % Tidlig og yterik. God stråstyrke. Aktuell til gjenlegg. Noe utsatt for dryssing Hovedsort. Yterik og stabil. Kan bli for sein i indre strøk og ved sein såing. +7 (7) (7) 8 (6) (5) (5) (6) Mye lik Belinda. Resistent mot alle raser korncystenematoder. V Å R H V E T E Vekst- Strå- Strå- Hl- Mjøldogg Sept- Prot- Falldøgn lengde 3 styrke 3 vekt 3 3 oria 3 ein % 3 Tall Halvsein, svært yterik og god kvalitet. Lite tilgjengelig såkorn i Såmengder Minste mengde ved tidlig såing og gode spireforhold, ved gjenlegg reduseres med 2-4 kg. Bygg: 6-radssorter (16-19 kg). 2-radssorter (20-24 kg). Havre: Hurdal, Ringsaker (18-20 kg). Belinda, Gunhild (20-23 kg). Vårhvete: kg.

46 46 Byggsorter for Sør-Vestlandet Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/jon Marvik På Jæren ga soppsprøyting store utslag på avling og kvalitet. 6-radssorten Heder ga størst avling både med og uten soppsprøyting. Av 2-radssortene ga Quench, Varberg, Fairytale og Anakin størst avling på usprøytet ledd, mens Quench, Gustav, Anakin og Helium var best på ledd med soppsprøyting + stråforkorting. Det var totalt 4 felt i denne serien på Agder og Jæren. På grunn av vanskelige vekstforhold var det kun et felt på Jæren som ble så bra at resultatene blir presentert. Her gjorde Heder det veldig bra og er en klar forbedring sammenlignet med Edel. Av de nyeste sortene virker Quench mest interessant, men er seinere enn de andre og bør kun prøves der veksttiden er lang nok. Resultater fra 1 felt på Jæren Ubehandlet Kg Relativ Vann Strålengdknekknekvekt korn- Strå- Aks- Hl korn avling % /daa. v/høst. cm % % kg vekt Edel 6r , ,8 21,5 Heder 6r Brage 6r Helium ,2 22,0 23, ,3 60,5 64,2 31,1 27,7 36,2 Gustav , ,5 35,2 Marigold , ,2 33,3 Varberg Anakin Fairytale ,8 24,3 25, ,6 65,3 64,9 42,5 36,9 31,8 Simba , ,6 41,6 Quench , ,9 31,7 Tamtam , ,0 34,7 Soppsprøyt.+ stråfork. Edel 6r , ,4 29,4 Heder 6r Brage 6r Helium ,8 23,2 26, ,1 65,7 66,7 37,9 29,8 44,8 Gustav , ,6 43,1 Marigold , ,1 38,5 Varberg Anakin Fairytale ,7 30,4 32, ,8 67,4 68,2 47,8 46,0 38,9 Simba , ,4 40,5 Quench , ,8 40,0 Tamtam , ,0 43,9 Ubehandlet , ,9 33,7 Soppsprøyt. + stråfork , ,7 40,1

47 47 Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/jon Marvik Belinda og Odal ga størst avling i Grimstad, mens tidligsorten Ringsaker var best på Jæren. Det var små utslag for soppsprøyting i Grimstad, men klart utslag for kombinert soppsprøyting + stråforkorting (9 %). På Jæren var det god effekt av både soppsprøyting alene (10 %) og av kombinasjon med stråforkorting (15 %). Feltet i Grimstad ble sådd tidlig (19/4) og sto jevnt og fint hele sesongen. Det var lite soppangrep, noe som forklarer at det ble lite utslag for soppsprøyting her. Kombinasjonen soppsprøyting + stråforkorting førte derimot til 9 % avlingsøkning. Belinda og Odal ga størst avling i dette feltet. I sammendraget for dette feltet og to felt på Jæren førte soppsprøyting alene til 10 % avlingsøkning, noe som kan forklares med at feltene på Jæren hadde større angrep av både mjøldogg og havrebrunflekk enn feltet i Grimstad. Soppsprøyting reduserte angrepene av mjøldogg fra 43 % til 12 % og av havrebrunflekk fra 7 % til 1 % dekning. Soppsprøyting ga korn med høgere hl-vekt og tusenkornvekt. Kombinasjonen soppsprøyting + stråforkorting ga 15 % avlingsøkning i forhold til usprøytet. Stråforkorting reduserte strålengden med 9 cm i gjennomsnitt for sortene. Sopp + stråforkorting (Acanto Prima + Moddus) Kg korn /daa Relativ avling Gere , , ,7 Hurdal , , ,0 Ringsaker , , ,2 Belinda , , ,3 Nes , , ,5 Odal , , ,9 Gj.snitt , , ,4 Sopp + stråforkorting (Acanto Prima + Moddus) Kg korn /daa Relativ avling Resultater fra felt hos Nils Gauslaa, Grimstad Soppsprøyting Ubehandlet Sort (70 g/daa Acanto Prima) Kg Relativ Hlvekt Kg Relativ HL- korn avling korn avling vekt /daa /daa Hlvekt Sammendrag for 1 felt Agder og 2 felt Jæren Soppsprøyting Ubehandlet Sort (70 g/daa Acanto Prima) Kg Relativ Hlvekt Kg Relativ HL- korn avling korn avling vekt /daa /daa Hlvekt Gere , , ,4 Hurdal , , ,5 Ringsaker , , ,3 Belinda , , ,6 Nes , , ,1 Odal , , ,3 Gj.snitt , , ,3

48 48 Søgne videregående skole - en grønn nisjeskole Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Design og håndverk Anleggsgartner Blomsterdekoratør

49 49 POTETER Fakta om potetsorter Kilde: Forsker Per Møllerhagen, Bioforsk Apelsvoll. 1. Bruksegenskaper, knollbeskrivelse og tidlighet Tabell 1. Aktuelle bruksområder for potetsortene, samt knollbeskrivelse. Sortsnavn som er uthevet, er sorter som er godkjente og i praktisk dyrking. 9 er tidligst. Sort Chips Skrelling ferd.potet Knoll - form 2) Konsum Bruksområde 1) Pommes frites Grohulldybde 3) Egenskaper Farge 4,5) Kjøtt Skall Tidlighetsgruppe 6 Aksel x R 4 Lg R T 8 Arielle x O 8 Lg G T 8 Aslak x R 6 Hv R T 8 Berber x O 7 Lg G MT 8,5 Juno x R 3 Lg R MT 9 Ostara x (x) O 7 Lg G T 8 Rutt x (x) O 6 Lg R T 7,5 Solist X Ro 8 Lg G MT 8,5 Berle (x) x O 8 Lg R HT 6,5 Brage x Ro 7 Hv R HT 7 Grom X (x) Ro 8 Hv R HT 7 Hamlet X X Ro 8 Lg G T/HT 7,5 Laila X X Lo 7 Lg R HT 6,5 Liva x O 8 Hv H HT 7 Ottar X Ro 7 G R HT 6 Asterix X X X L 8 Lg R HS 4 Beate X X X Lo 7 Hv R HS 4 Bruse x R 5 Lg R HT/HS 5,5 Dorado X L 8 Lg G HS 5,5 Fakse X X O 8 Lg G HT/HS 6 Folva X X Ro 8 Lg G HT/HS 6 Gulløye X Ro 4 Lg G HS 4,5 Innovator X L 8 Hv G HS 5,5 Jupiter x Lo 8 Lg G HS 4 Kerrs X TvO 3 Hv R 3,5 HS/S Pink Lady x Ro 5 Lg G 5,5 HS Claire Lady Jo x R 5 G G HS 5 Mandel X (x) Ml 7 G G S 3 Mozart X O 6 G R HS 4 Oleva X X O 5 Lg R HT/HS 5,5 Peik X X X Lo 8 Lg R HS/S 3,5 Pimpernel X Lo 6 G R S 2 Redstar X O 7 Lg R HS 4 Ringeriks X TvO 3 G R HS 3 Tidlighet 1-9

50 50 Rustique X x Lo 8 Lg R HS 4 Santana X L 8 Lg G HS 7 Satu X X O 8 Lg G HS 7 Saturna x Ro 5 Lg G HS 4,5 Sava X X Lo 9 G G HS 5,5 Secura X X O 9 G G HT/HS 6 Tivoli x R 5 Lg G HS 5 Troll X (x) Ro 6 G R HS 5,5 Van Gogh X X O 6 Lg G HS 5 N X X Ro 8 Hv R 4,5 HS Odin N x Ro/Tv 3 Lg R 4,5 HS O Ramos (x) X Lo 8 Lg G HS 4,5 Fontane X Lo 8 G G HS 4,5 Royal X X Ov 6 Lg G HS/S 3,5 Senna X Lo 8 G R HS 4 Polaris X Ro 4 Lg G HS 4 2. Kvalitetsegenskaper ved ulike anvendelser. Tabell 2 viser kvaliteten for potetsorter til ulik bruk. Koketypen for potetsorter til konsum kan deles inn i tre kategorier, fastkokende (A), middels melne (B) og melne (C). Ved vurdering av den enkelte sortsegenskaper til forskjellige bruksområder er det gjort ei totalvurdering. Verditallene blir satt på grunnlag av flere delkriterier. De viktigste kravene til de ulike produksjoner er beskrevet etter tabellen. Tabell 2. Kvaliteten av de ulike potetsortene ved ulike bruksområder. 9 er best kvalitet. 6 er nedre grense for akseptabel kvalitet. - = ikke aktuell/ikke testet. Koketype: A = fastkokende, B = middels melen, C = melen. Sort Nasjonalitet Konsum Pommes Chips Skrelling frites vasket koketype ferdigpotet rå Tidlige Aksel N 4 B Aslak N - B Berber NL 8 A Hamlet DK 7 A Juno N 6 B Ostara NL 7 A Rutt N 7 B Halvtidlige Berle N 7 C Brage N 5 BC Grom N 7 C Laila N 7 B Liva DK - C Ottar N 6 C

51 51 Halvseine, konsum Asterix NL 7 AB Beate N 6 B Fakse DK 8 A Folva DK 8 A Gulløye N 6 C Kerrs Pink GB 5 C Mandel X 6 C Mozart NL 7 A Oleva DK 5 C Peik N 6 BC Pimpernel NL 6 C Redstar NL 7 BC Ringeriks X 5 C Satu SF 7 C Sava DK 8 A Secura D 8 A Senna DK 7 A Troll N 6 C Van Gogh NL 8 B N93-7- N 7 BC / Odin Chips og pommes frites Bruse N - C Jupiter NL 6 BC Lady Claire NL - C Lady Jo NL - C N N - BC Polaris DK - C Rustique N 5 C Saturna NL - C Tivoli DK - C Dorado NL 7 B Fontane NL 6 B Innovator NL - B Ramos NL 6 AB Royal DK - BC Santana NL - B ) X = viktig bruksområde for sorten (x) = noe aktuelt eller brukt bruksområde for sorten 2) Ml = meget lang, L=lang, Lo=lang oval, O=oval, Ro=rundoval, R=rund, TvO=tverroval 3) 1 er dypest grohull, 9 er grunnest 4) Hv=hvit, Lg=lysegul, G=gul 5) R=rød, G=gul, H=hvit 6) MT=Meget tidlig T=Tidlig HT=Halvtidlig HS=Halvsein S=Sein Konsumkvalitet Konsumkvalitet måles etter sundkoking, mørkfarging etter koking, smak og konsistens (koketype). Videre er det viktig hvordan knollene presenterer seg og holder seg pene etter vasking (glans/blankhet/glatthet, utseende og skjemmende flekker på knollene). Mest attraktive fraksjon er (65) mm. Sortens koketype kan variere etter jordsmonn, klima, gjødsling, høste-

52 52 tid og årgang. Den koketypen som er oppgitt i alle sortsbeskrivelsene i tabell 2, er den som er mest vanlig/beskrivende for sorten. Pommes frites kvalitet Pommes frites kvalitet måles i frityrfarge, styrke og struktur på stavene, grå misfarging etter forkoking, fettinnhold, knollenes tørrstoffinnhold, størrelse/lengde og smak. Den ønskede knollstørrelsen er knoller over 50 mm eller lange sorter med spesielt angitt knollvekt. Nå er det også blitt ett marked for mindre storknollede sorter, da kravet til lange staver ikke er så sterkt i alle friterproduktene. Chipskvalitet Chipskvaliteten er nært knyttet til fargen/fargejevnheten på ferdigproduktet, fettinnhold/tørrstoffinnhold, struktur/blærer i skivene, smak og holdbarhet på chipsen. Det er ønskelig at en sort skal kunne langtidslagres ved lavere temperatur enn 8 C og likefullt gi lys chips. Chipsfargen testes derfor på poteter som har vært lagret ved 6 og 8 C. Ønsket knollstørrelse er mm og en noenlunde jevn størrelsesfordeling. Skrelle- og ferdigpotetkvalitet Kriteriene som vektlegges er mørkfarging/misfarging etter skrelling og forkoking, skrellesvinn, skrellerester, knollform, smak, innvendig farge og struktur etter bearbeiding. Det undersøkes også tendens til hinnedannelse på ferdigproduktet. I tabell 2 er skrellekvaliteten delt i ferdigpotet og råskrelling. Utseende, og lite enzymatisk mørkfarging er viktig for begge produkter, mens kravet til mer kokefaste sorter er sterkere for ferdigpotet enn til råskrelling. Dersom potetene er for mye melne, vil de lett gå i stykker i ferdigpotetproduksjonen. Kravet til gulfarging i kjøttet er sterkere i ferdigpotetproduksjonen enn til råskrelling. Den mest attraktive knollstørrelsen er mm med rund/rundoval f 3. Resistensegenskaper Tabell 3. Potetsortenes resistensegenskaper. For potetkreft betyr R resistent, LM litt mottakelig og M mottakelig. For potetcystenematode (PCN) står Ro og Pa for resistens mot henholdsvis gul (rostochiensis) og hvit (palida) PCN. Tallet bak Ro og Pa står for aktuell patotype (rase). For de andre sykdommene er 9 best resistens og 1 dårligst. For alle betyr ikke testet. Sort Potetkrefnematode Cyste- Tørråte Tørråte Flat- Foma Fusa- Potet- ris knoller skurv rium virus Y Aksel R Ro Arielle 4 R Ro1, Aslak R Ro Berber R Ro Juno R Ro Ostara R M Rutt R Ro Solist 4 R Ro1, Berle R Ro Brage R Ro Grom R M Hamlet R Ro Laila R M Liva R Ro Asterix R Ro Beate R M Bruse R LM Dorado R Ro Rust p.g.a. TRV 1 PMTV 2

53 Fakse³ R Ro1, Folva R Ro Gulløye M M Innovator R Pa2, Jupiter³ R Ro1, Kerrs Pink R M Lady Claire R Ro Lady Jo 3 R Ro Mandel M M Mozart 3 R Ro1, Oleva R Ro Ottar R M Peik R Ro Pimpernel R M Ringeriks M M Redstar³ R Ro Rustique R M Santana R Ro Satu R Ro Saturna R Ro Sava R M Secura R Ro Tivoli R Ro1, Troll R M Van Gogh 3 M Ro1,4, Ikke godkj.sorter N93-7- R Ro ( Odin ) Ramos 3 R Ro N R Ro Fontane M Ro Royal R Ro1, Senna R Ro Polaris 3 R Ro1, ) Tobakk rattel virus 2) Potet mop-top virus 3) Få tester usikre tall 4)Utenlandske opplysninger 53

54 54 Nye tidlige potetsorter/kloner Graminor AS / NLR Agder v/sigbjørn Leidal Det er flere tidligkloner som konkurrerer godt med markedsortene når det gjelder avling tidlig i sesongen. De mest yterike sortene har dessverre så lavt tørrstoffinnhold at det går ut over spisekvaliteten. Resultat fra forsøk hos Lars Johan Midstue, Reddal i Grimstad, Avling over 40 mm Total avling % Tørrstoff Sort Tidlig Seint Tidlig Seint Tidlig Seint Berber 2090= = = =100 15,6 17,1 Arielle ,2 16,4 G ,8 13,7 G ,5 13,8 G ,8 16,2 G ,5 15,1 G ,6 18,0 G ,7 16,6 G ,7 16,1 G ,6 17,8 G ,3 16,8 G ,2 17,7 G ,4 14,6 Juno ,7 17,7 Rutt ,7 18,6 CV % 20 12,2 14,9 9,8 4,7 4,7 Forsøket ble satt 13. april. Tidlig høsting 21.juni. Sein høsting 4.juli. Alle settepotetene var lysgrodd, og feltet ble dekket med plast/ fiberduk. Sandjord med lavt moldinnhold. Gjødslet med 125 kg ved setting + 25 kg kalksalpeter før hypping. Forsøket er sortert på 40 mm. Der CV % er over 10 % antyder det at forsøket ikke gir sikre resultater. Av de eldste klonene som er valgt ut i Reddal (G 05-00xx) er det G den eneste det er interessant å gå videre med, siden den kombinerer god tidligavling med et akseptabelt tørrstoffinnhold. I direkte sammenligning med Berber og Rutt blir imidlertid forskjellen i tørrstoff betydelig.

55 55 Nye ugrasmidler i tidligpotet Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/sigbjørn Leidal De nye ugrasmidlene Metric og Proman kan bli verdifulle bidrag i ugrasbekjemping i tidligpotet under plast /fiberduk. Forsøksplan fra forsøk hos Tom Sigurd Dokkedal, Reddal i Grimstad Ledd Preparat Virksomt Handelsnavn Gram Preparat/daa Sprøytetid 2) nr. stoff v.s./daa Usprøyta U1118 metribuzin Sencor WG g A + U1238 1) + aklonifen 1) + Fenix 1) ) ml 1) 3 U1477 Klomazon Metric 2,4 40 ml A + metribuzin + 9,3 4 U1477 Klomazon Metric 4,8 80 ml A + metribuzin +18,6 5 U1477 Klomazon Metric 9,6 160 ml A + metribuzin + 37,3 6 U1478 metobromuron Proman ml A 7 U1478 metobromuron Proman ml A 8 U1478 metobromuron Proman ml A Forsøket ble satt, sprøytet og lagt duk på 2. mai. Høstet 5.juli. Jordart: moldholdig sandjord. Kommentar fra forsker Kirsten Semb Tørresen, Bioforsk Plantehelse: «I Agder var det etter plastavtak en god del ugras: Då-arter, hønsegras, linbendel og meldestokk. Det var generelt dårlig ugrasvirkning på dette feltet og spesielt på då-arter og hønsegras. Normaldose av Metric og Proman ga likevel tendens til litt bedre effekt enn Sencor + Fenix på disse artene. Virkning på linbendel og meldestokk var relativt god og normaldose av Metric og Proman hadde lik effekt som sammenligningsbehandlingen Sencor + Fenix. Halv dose ga for dårlig effekt av begge preparat. I dette feltet var det ingen skade observert og sprøytingen ga stor avlingsøkning på kg/daa, men det var ingen sikre forskjeller mellom behandlingene. Moldinnholdet på forsøksfeltet er ganske høyt, det kan forklare noe av den svake ugrasvirkningen». Konklusjon Både Proman og Metric var fullt på høyde med sammenligningsbehandlingen Sencor + Fenix, og ga noen fordeler i ugrasvirkning. Normaldose av Metric virket bedre enn Sencor + Fenix på då-arter, tungras, vindeslirekne og balderbrå. Proman i normaldose virket bedre enn Sencor + Fenix på då-arter, meldestokk, tungras (tendens), vindeslirekne og balderbrå (tendens). Sencor + Fenix virket best mot åkerstemorsblom. Alle preparat virket svært bra mot vassarve, mens jordrøyk ikke ble bekjempet bra av noen behandlinger. Proman virket totalt sett å være en bedre løsning mot meldestokk og ugras generelt enn Metric. Men dette vil avhenge av hvilke ugrasarter som dominerer på åkeren. Det var dose-respons-effekter og halv dose av Proman og spesielt Metric ga dårlig effekt. Det var lite skade på potetene i disse feltene. Det var avlingsøkning av sprøyting, men ingen sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene. I to av de tre forsøkene var det tørt i øverste jordlag ved sprøyting noe som kan gi dårlig effekt.

56 56 Potetcystenematode i tidligpotet Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/sigbjørn Leidal Det er foreløpig ikke noe som tyder på at tidlighøsting er en effektiv metode for å redusere populasjonen av gul PCN i jorda. Dyrking av den Ro1- resistente sorten Rutt har derimot gitt en markant nedgang i antall cyster. Vekst og vitalitet av Rutt-plantene reduseres derimot betydelig når det er et høyt smittenivå i jorda. Ostara oppformerer gul PCN, selv ved høsting etter bare 60 døgn. Forsøket er lagt i en åker med høy populasjon av gul PCN. Målet er å undersøke populasjonsutvikling av PCN ved dyrking av tidligpotet. Forsøket er ett av fem forsøk i Norge som inngår i et større PCN prosjekt i regi av Bioforsk Plantehelse. Forsøksplanen går ut på å dyrke den mottakelige sorten Ostara på halve arealet, og den resistente sorten Rutt på den andre halvparten. Dette veksler fra år til år, slik at der det var Ostara i fjor er det Rutt i år. I tillegg prøves alle sorter ved to høstetider. Den delen av forsøket som ble høstet tidlig i 2010 er imidlertid den samme som høstes tidlig i Resultat fra forsøk hos Jan Govert Timenes, Kristiansand Avling, sams, kg/daa PCN cyster, tidlig høsting PCN cyster, sein høsting Sort Tidlig høstinting Sein høs- Vår 2011 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2011 Rutt Ostara Forsøket ble satt 3. mai. Dekket med fiberduk. Tidlig høsting 5.juli, sein høsting 20. juli. Jordart: moldholdig leire. PCN populasjon er angitt som cyster pr 250 gram jord. Juno utgikk fra forsøket i 2011 på grunn av dårlige settepoteter. Dessverre var det betydelig forskjell i populasjonstetthet innad i forsøket da vi startet i Den delen der vi skulle høste tidlig hadde mer PCN-cyster enn den delen der vi skulle høste seint. Dette medfører at sammenligning mellom tidlig og sein høsting blir usikker. Innad i blokken med tidlighøsting var det derimot nokså jevn bestand, slik at sammenligning mellom Rutt og Ostara blir mer pålitelig. I fjor var tidligavling av Rutt og Ostara omtrent lik. Jordprøvene fra våren 2010, før forsøket ble satt i gang, viste ca. 100 cyster pr 250 gram jord. Etter sesongen målte vi ca. 180 cyster der det hadde vært Ostara og ca. 125 cyster der det hadde vært Rutt / Juno. Det er vanskelig å forklare at Rutt skal ha gitt en oppformering av cyster i Prøveresultatene varierte imidlertid en del, så det kan være utslag av tilfeldigheter. Våren 2011 ble det tatt nye jordprøver, og tabellen ovenfor viser at det var overraskende lite samsvar med prøvene som ble tatt høsten 2010, uvisst av hvilken grunn. Avlingsresultatene fra 2011 viser at Rutt har klart lavere avling enn Ostara. Jordprøvene fra i vår viste at det var litt mer cyster i jorda der vi hadde Rutt, men ikke dramatisk stor forskjell. På denne delen av forsøket var det Ostara som ble høstet tidlig i Det synes derfor dokumentert at selv ved tidlig høsting av Ostara i 2010 har det blitt oppformert PCN. Dette støttes videre av at plantene av Rutt viste mer skadesymptomer på riset i år enn i fjor. Ostara i år var fin i riset, noe som er litt påfallende sett ut fra at det er ganske høye tall for cyster i jorda.

57 Jordprøver høsten 2011 viste at Ostara har oppformert cyster, både ved tidlig og ved sein høsting. Siden det i vår bare var en fjerdedel så mye cyster på den delen av forsøket som ble høstet seint er det vanskelig å sammenligne oppformeringen mellom sein og tidlig høsting. Rutt har redusert antall cyster, både ved tidlig og sein høsting. Det springende punkt er om og når det vil utvikle seg resistensbrytende gul PCN der det dyrkes Rutt eller andre resistente sorter flere år på rad. 57 Nitrogengjødsling til Solist Bioforsk Landvik/ NLR Agder v/sigbjørn Leidal Årets forsøk viser at tidligsorten Solist reagerer positivt på sterk nitrogengjødsling, og at dette ikke går ut over tørrstoffprosenten. Hovedbruksområde til Solist er tidlig høsting på lavere avling enn i disse forsøkene, og da er behovet for nitrogen mindre. Tabell 1. Resultat fra felt hos Per Try, Søgne Forsøksledd Avling, kg/daa Relativ % Gram/ Knoller/ Kg N/daa Total Salgbar avling tørrstoff knoll ris 9 kg N , ,7 12 kg N , ,6 15 kg N , ,0 18 kg N ,6 96 8,5 P % >20 >20 >20 >20 >20 Lik gjødsling med P og K for alle ledd. Setting 12. april. Sprøytet mot frøugras. Dekket med plast og fiberduk. Statskontrollert settepotet med mye sølvskurv. Høsting 14. juni. Forsøket er sortert på 40 mm. sold. Tabell 2. Resultat, middel 8 forsøk 2010 og2011. Forsøksledd Avling, kg/daa Relativ % Gram/ Knoller/ Kg N/daa Total Salgbar avling tørrstoff knoll ris 9 kg N ,2 76 8,8 12 kg N ,3 78 8,9 15 kg N ,3 79 8,9 18 kg N ,1 80 8,9 P % 0,4 0,1 17 >20 >20 LSD 5 % ,2 P % er et statistisk begrep som forteller om det er statisk sikre forskjeller mellom behandlingene. Verdien må være under 10 % og helst under 5 % for at vi kan hevde at det er sikre forskjeller mellom verdiene. LSD 5 % er et mål på hvor stor forskjellen må være mellom to ledd for at vi kan si at det er sikker forskjell. I vårt lokale forsøk (tabell 1) er det tilsynelatende en økning i både total og salgbar avling med økende nitrogengjødsling helt fra 9 kg opp til 18 kg. Gjennomsnittstallene dekker imidlertid over stor variasjon innen forsøket, slik at avlingsøkningen dessverre ikke er statistisk sikker. At forsøket ikke er helt bra ser vi også ved at 15 kg N har gitt lavere avling enn 12 kg N, men at videre økning til 18 kg N har økt avlingen.

58 58 Nedenfor gjengir vi derfor forsker Erling Stubhaug (Bioforsk Landvik) sin kommentar som gjelder gjennomsnitt for alle 8 forsøkene i serien i 2011 og 2010 (se også tabell 2): Svakere N-gjødsling til Solist? Det var liten grad av signifikans i enkeltfeltene, mens en i sams analysen for alle feltene fant sikre utslag for både rismengde, totalavling og salgbar avling. Avlingsnivået ved høsting, samt tidspunktet for høsting, er av stor betydning for utslaget for N-gjødsling til ferskpotet. I 2011, da variasjonen i salgbar avling var stor mellom de ulike feltene, kunne en registrere lite utslag for økende N-gjødsling i forsøkene med liten avling (1,8 tonn per dekar), mens en i de forsøkene som ble høstet på høy salgbar avling (3,7 tonn) registrerte jevn avlingsøkning opp til sterkeste gjødsling. I 2011 var det to forsøk med salgbar avling over 3 tonn per dekar, og i begge disse feltene oppnådde en høyest avling ved sterkest N- gjødsling. Resultatene presentert i tabell 2 gir derfor et godt bilde av gjennomsnittet. Det er en jevn avlingsøkning for stigende N-gjødsling, men det er kun sikker forskjell mellom sterkest gjødsling og de andre leddene. Resultatene tyder også på at det er mindre utslag for sterk N-gjødsling hos Solist enn det var for Berber. Dette kan ha sin årsak i at knollansetningen hos Berber er en del høyere enn for Solist, og at Berber har en noe lengre veksttid (noe seinere sort). Dersom en skal bruke Solist som en sort for den aller tidligste høstingen, altså høsting på lav til middels stor avling, kan en gjerne redusere gjødsling i forhold til det er bruker til Juno og Berber. Økende N-gjødsling har ført til en større risvekst, uten at en kunne se fargeforskjeller på riset ved høsting. Tørrstoffprosenten lite påvirket av gjødslingen Middeltallene viser svært små utslag i tørrstoffprosenten ved økende N-gjødsling. Dette gjelder selv om forsøkene ble høstet tidlig ved en liten avling, der tørrstoffprosenten kun var rundt 14. Det samme fant en også hos Berber i tidligere forsøksserie. En har derimot funnet større utslag for N-gjødsling hos sorter som Juno og Rutt i tidligere forsøk. Det kan se ut til at de nyere utenlandske tidligsortene reagerer mindre på sterk N-gjødsling når det gjelder tørrstoffprosent. N-gjødsling har ikke påvirket knollsettingen Beregningene som ble gjort med hensyn til antall knoller per plante, viser at det ikke er forskjeller mellom de ulike gjødslingsleddene. Knollsettingen er jevn, cirka ni per plante. Dette er en del lavere enn for Berber, men noe bedre enn for Juno. Konklusjon Forventet avlingsnivå er viktig når en skal bestemme nitrogengjødslingen. Dersom en regner med å høste sent, på forholdsvis stor avling, vil dette tilsi en sterkere N-gjødsling enn der en får tidlig høsting. Siden Solist blir brukt som en spesialsort for den aller tidligste høstingen, vil en oppnå lite ved sterk gjødsling. Derimot er tørrstoffprosenten lite påvirket av gjødslingen. Solist har relativt lite ris, noe som også tilsier at den gjødsles svakere enn både Juno og Berber, i tråd med hva sortseier anbefaler.

59 59 Sortsforsøk i sein potet Bioforsk Apelsvoll / NLR Agder v/sigbjørn Leidal Polaris er eneste nye sort i årets forsøk. Sorten er en spesialsort for chips, og utmerker seg med fin stekefarge selv ved lagring ned mot 6 grader. Dessverre er det flere svakheter med sorten som gjør den mindre aktuell. Senna er en rød og storknollet konsumsort med lavt tørrstoff. Royal og Fontane er hvite spesialsorter til pommes frites. Resultat fra felt hos Tor Helge Arnevik, Grimstad og gj.snitt for 10 felt på Østlandet Sort Avling > 42 mm Kg/daa og relativt Sortering Vekt % småpotet Tørrstoff % Kvalitetsfeil % Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt Beate ,2 23, Saturna ,8 24, Asterix ,1 22, Folva ,0 20, Ramos ,2 20, Lumiera ,9 23, Senna ,3 18, Fontane ,2 21, Royal ,9 22, Polaris ,3 25, Feltet hos Arnevik lå på leirjord. Gjødslet med 100 kg pr daa. Satt 19. mai og sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Det var dårlig forsøkskvalitet, og tallene er ikke pålitelig. Resultat fra felt hos Harald Egeland, Kvinesdal og gj.snitt for 3 felt på Jæren Sort Avling > 42 mm Kg/daa og relativt Sortering Vekt % småpotet Tørrstoff % Kvalitetsfeil % Egeland Jæren Egeland Jæren Egeland Jæren Egeland Jæren Beate ,9 23, Asterix ,3 22, Folva ,0 22, Kerrs Pink ,2 24,4 7 5 Mozart ,3 20, Senna ,2 19, Fontane ,4 22, Royal ,8 24, Feltet hos Egeland lå på sandjord. Gjødslet med 100 kg pr daa. Satt 11. mai og sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Dårlig forsøkskvalitet på grunn av drukningsskader i feltet. Polaris fra Danmark er eneste nye sort i verdiprøvingen i Tre sorter har sitt andre år i prøving; danske Senna og Royal, samt Fontane fra Holland. Den norske sorten Luminera og Hollandske Ramos har vært med i tre år, og kan nå søkes godkjent.

60 60 De andre sortene er allerede godkjente, og omtales ikke nedenfor. Kommentarer er fra forsker Per Møllerhagen ved Bioforsk Apelsvoll. Polaris Polaris er en ny dansk spesialsort til chips fra Vandel og sammenlignes derfor med Saturna. Den er første året i verdiprøvingen, og resultatene må vurderes som foreløpige. Avlingen lå vel 10 % under Saturna, og tørrstoffinnholdet 1-1,5 % enhet over Saturna (resultat 2011). Middels knollvekt var omtrent som for Saturna, mens knollansettet er lavt (faktisk lavere enn Mozart satt med 25 cm avstand). Andel av avlinga <42mm var 4 % og 10 % lavere enn hos Satuna både på henholdsvis Østlandet og i Midt Norge. Oppspiringshastigheten var like rask som Saturna. Andel friskt ris ved høsting var høyere enn for Saturna, noe som indikerer at den blir seinere moden. Sorten fikk lett kolv og sentralnekrose i forsøkene. Den var også utsatt for vekstsprekk. Flere av forsøkene viste at Polaris lett fikk stengelråte. Symtomene på plantene var litt forskjellig fra hva som er de tradisjonelle symtomene (angrep av enkeltstengler, se bilde). Flatskurv-, fusarium- og tørråteresistens er under middels, mens fomaresistensen så langt er sterk. På lik linje med alle ikke- godkjente sorter i prøving i 2011, så er Polaris resistent mot PCN Ro1. Polaris har nesten like lang spiredvale som Saturna (resultater fra chipssortsprosjektet og danske opplysninger). Halvseine Polaris er en spesialsort til chips. Tester i Norge har vist at chipskvaliteten er meget bra også etter 6 C langtidslagring (ca. 7 mnd.). Knollene er gule, rundovale med dype grohull. Innvendig farge er lysegul. Koketypen er typisk C, melen. Senna Senna er en dansk sort fra Vandel som prøves det andre året i verdiprøvingen. Avlingen lå % over Beate, og tørrstoffinnholdet lå 4-4,5 % under Beate. Andel knoller under 42 mm var lavt i feltene på Østlandet, kun 6 % av totalavlinga. Middels knollvekt lå 50 gram over Beate på Østlandet og Sør Vestlandet. Senna ansatte relativt få knoller pr. plante, som Mozart. Oppspiringshastigheten var som for Asterix(dvs. noe seinere enn Beate). Andelen friskt ris ved høsting var noe lavere enn for Beate og Asterix. Sorten var markert mer utsatt for avskalling enn de andre sortene i prøvingen, og må ikke høstes før den er skallfast (tabell 5). Danskene anbefaler i tillegg moderat nitrogengjødsling. Senna var utsatt for grønne knoller og rust, og hadde en del vekstsprekk på Østlandet. Det var en del stengelråte i sorten. Sorten var sterk mot enzymatisk mørkfarging. Flatskurvresistensen er meget bra. Tørråteresistensen er svak, mens rust resistensen så langt ser ut til å være relativt svak mot mop top. Senna hadde meget lite vektsvinn spesielt ved 6 C. Groing og spiretreghet på lager var like bra som hos Saturna. Halvseine Senna er en konsumsort med en fast koketype A. Knollene er mørkerøde, langovale med grunne grohull. Innvendig farge er gul. Royal Royal er dansk sort fra Vandel, og er andre året i verdiprøvingen. Avlingen var % over Beate, og tørrstoffinnholdet var 0,8 % - enheter lavere (Østlandet). Middels knollvekt var hele 57 gram høyere enn Beate (høyeste knollvekt av alle prøvde sorter i 2012), men knollantallet var lavere (likt med Asterix). Andel knoller under 42 mm var lav (3 % på Østlandet). Spiringen var raskere enn hos Beate, mens andelen friskt ris ved høsting tilsier at sorten er seinere. Royal hadde en god del grønne knoller og vekstsprekk, samt noe misform på Østlandet, mens det ble registrert noe rust på Sør Vestlandet. Royal har middels resistens mot flatskurv og tørråte på knollen, men den er sterk mot tørråte på riset i henhold til utenlandske opplysninger. Spiredvalen var nesten like lang som for Saturna. Lagersvinnet var lavt, særlig ved 6 C lagring. Royal har høy spiretreghet på lager, og grodde nesten like lite som Saturna. Fomaresistensen ser så langt ut til å være bra, mens den er mer utsatt for fusarium.

61 Royal er en halvsein/sein pommes frites sort. Tester til chips viste at kvaliteten ble for svak og ujevn. Koketypen er middels melen (B), knollene er gule, ovale og med middels dype grohull. Innvendig farge er lysegul, og pommes fritesfargen er meget bra. Fontane Fontane er en nederlandsk sort fra Agrico. Den er andre året i verdiprøvingen. Avlingen lå 11 % over Beate på Østlandet, mens tørrstoffinnholdet var 1-1,5 % - enheter lavere. Middels knollvekt var gram høyere enn Beate, og småpotetandelen var bare 7 % av avlingen på Østlandet. Knollantallet var 3 knoller lavere pr. plante sammenlignet med Beate. Sorten spirte raskt, raskere enn Saturna. Andelen friskt ris ved høsting indikerer tidligere modning enn hos Beate. Fontane var utsatt for grønne knoller, vekstsprekk, flatskurv og kolv. Sorten hadde ikke rust og sentralnekrose i forsøkene. Fontane er mottakelig for potetkreft, svak for tørråte, men sterk mot PVY i henhold til utenlandske opplysninger. Rapporter fra storskaladyrking har vist at sorten lett fikk misformede knoller. Lagersvinnet var likt med Beate, mens groing ved 6 C var mindre, og spiretregheten på lager var høyere. Foma- og fusariumresistensen er middels, mens tørråteresistensen er relativ lav. Fontane er en halvsein pommes frites sort. Koketypen er middels melen (B). Knollene er langovale med gult skall, lysegul innvendig farge og grunne grohull. Friterfargen har vært gyllen og lys. Lumiera N er tredje året i prøving. Avlingsmessig er det naturlig å sammenligne den med Saturna, da den er en spesialsort til chips. Linjen er valgt ut av Graminor i samarbeid med chipssortsgruppen, ei bransjegruppe som jobber med og raskt få fram nye og gode chipssorter. Sorten er prøvd på Østlandet og i Midt Norge. Avlingen lå 1 % - enhet under Saturna på Østlandet og i Midt-Norge. Tørrstoffinnholdet lå vel 1 % - enhet under Saturna. Knollvekten var relativ lik Saturna, mens småpotetandelen var 5-7 % lavere. Antall knoller pr. plante var litt lavere enn hos Saturna. Sorten spirte noe seinere på Østlandet, mens den spirte raskere i Midt- Norge. Andelen friskt ris ved høsting var på linje med Saturna, og tidlighet synes å være relativ lik (typisk halvsein sort). På lik linje med Saturna var sorten utsatt for misform (Østlandet) og i ennå sterkere grad utsatt for kolv, men sentralnekrose var det nesten ikke. Flatskurvresistensen er bare middels, og feltene i Midt-Norge viste at det var en god del skurv på N Tørråteresistensen på riset er under middels, og testingen så langt viser at den er meget bra på knollene. Rust var det ikke i denne sorten, i motsetning til Saturna. Resistenstester viser også at sorten er meget sterk mot rust som skyldes rattelvirus, mens resistensen mot mop top bare er middels. Lagringsegenskapene er bra, men sorten gror lettere på lager og har kortere spiredvale enn Saturna. Vektsvinnet etter 6 måneder lagring er litt mindre enn hos Saturna. Saturna har sammen med Pimpernel lengst dvaletid av målestokksortene. N har bra resistens mot både foma og fusarium (verditall 6 på begge sykdommer), mens flatskurvtester viser at sorten er relativ svak. N har røde rundovale og tverrovale knoller med dype grohull og navleender. Innvendig farge er svakt lysegul. Koketypen er middels melen(bc), og chipskvaliteten har vært markert bedre enn hos Saturna etter både kort (2 mnd.) og lang tids lagring (6-7 mnd.). Chipsfargen har også vært relativ lys ved 6 C lagring. Dette er 2 C lavere enn normal chipspotetlagring, og tester viser at langtidslagring ved 6 C er for lavt til at chipsfargen blir lys nok for de mest brukte sorter. N vil først og fremst kunne bli en spesialsort til chips med gode agronomiske og prosesstekniske egenskaper. 61

62 62 Ramos Ramos er en nederlandsk sort fra Van Rijn som prøves spesielt til pommes frites, men er også lansert som en konsumsort i Nederland. Ramos er testet på Østlandet i på til sammen 29 felt, og slik sett ferdig verdiprøvd. Avlingen lå 17 % over Beate på Østlandet, mens tørrstoffinnholdet var 2,2 % - enheter lavere. Ramos var blant sortene med høy knollvekt, 6 gram høyere enn Asterix og 39 gram over Beate. Andel av poteter < 42 mm var lav (9 %). Knollantallet pr. plante var 12 stk., det vil si snaut 3 knoller lavere enn for Beate og likt med Asterix. Ramos spirte likt med Asterix, det vil si middels raskt og litt seinere enn Beate. Friskt ris ved høsting indikerer at den er noe tidligere enn Beate, men resultatene så langt tilsier at den er en typisk halvsein sort. Sorten er utsatt for grønne knoller og flatskurv. Resistenstester viser at sorten er relativt sterk mot rattel og mop top, samt tørråte på knollene. Ramos er betydelig mer utsatt for svartskurv på ris og knoller enn gjennomsnittet av sortene der smittepresset er sterkt (ikke påvist, men godt registrert på enkeltfelt). Ramos har mindre lagersvinn enn Beate ved 6 C-lagring. Sorten gror også betydelig mindre enn Beate. Spiredvalen er relativt lang, betydelig lengre enn Beate, Laila, Innovator og Oleva. Bra resistens mot lagerråter. Ramos har langovale gule knoller med lysegult kjøtt. Grohull og navlefeste er grunne. Ramos er først og fremst en spesialsort til pommes frites, og tester har vist meget bra kvalitet til dette formålet. Siden sorten er sterk mot mørkfarging, kan en tenke seg anvendelse til skrelling for de mindre knollene. Koketypen er AB (dvs. relativ fastkokende), og sorten presenterer seg bra etter vask og opptørking. Ramos er i Norge representert av Findus Norge, som har eksklusive bruksrettigheter på sorten.

63 63 Nye potetsorter til chips Bioforsk Apelsvoll / NLR Agder v/sigbjørn Leidal Det er flere nummersorter som har lovende egenskaper. Av de godkjente sortene har Lady Claire den beste chipskvaliteten, men litt lavt tørrstoffinnhold. Polaris skuffer med lav avling og svak resistens mot stengelråte. Resultat fra forsøk hos Kåre Dybesland, Brennåsen i Songdalen Sort Kg/daa >40mm Tst % % tot feil Rel avl >40mm Knoller/plante Saturna ,2 Bruse ,0 Tivoli ,6 Lady Claire ,8 Lumiera ,0 Polaris ,2 P ,6 P ,4 P ,1 P ,3 P ,5 P ,2 P ,6 P ,3 G ,2 Signifikans ** * *** ** ** Forsøket ble satt 19. mai og svidd ned 28. august. Sandjord med lavt moldinnhold. Det ble radgjødslet med 85 kg ved setting + 25 kg kalksalpeter før hypping. Noe næringsmangel på grunn av utvasking. Alle settepotetene ble beiset med Prestige ved setting. Regelsmessig sprøytet mot tørråte. Forsøkskvaliteten var god. Følgende kommentarer er skrevet av forsker Per Møllerhagen ved Bioforsk Apelsvoll: «Da chipsprosjektet startet hadde industrien Saturna og etter hvert Provita (tidligproduksjon) av sorter å velge i. Følgende sorter har blitt tatt inn på den norske sortslista (godkjenningsår i parentes): Bruse (2001), Liva (2003), Tivoli (2004), Lady Claire (2005), Jupiter (2007), Rustique (2008), Lady Jo (2010) og tidligsortene Aslak (2010) og Berle (2008) har blitt godkjent. Polaris testes som ny chipssort i verdiprøvingen i Lumiera kommer fra den norske foredlingen og er ferdig testet i 2011». Tabell 1 viser resultatene fra perioden , totalt ni felt. Chipsindustrien har definert noen klare kriterier til en sort som skal supplere/erstatte Saturna: sterkere mot indre defekter (spes rust), like rask oppspiring og tidligere modning, bedre og mer stabil chipsfarge, høyere avling og mindre andel småpoteter, tilnærmet like bra lagringsegenskaper og tørrstoffinnhold i området %.

64 64 Tabell 1. Halvseine nye chipssorter på Østlandet / Agder. Middel , 9 felt. Saturna avling = er raskest spiring, lysest chipsfarge og minst groing etter 8 o C lagring. Avling Tørrstoflerdeing Knol- An- Spir- Friskt Flat- Rust Kolv Mis- Chips- Gro- ris skurv +nekr. form farge ing Sort >40mm % plante < % % % % % mm Saturna ,1 15,7 16 5, Bruse 84 27,3 16,4 20 7, Tivoli 90 24,3 20,7 25 6, L.Claire 88 24,8 14,3 16 5, Lumiera ,5 14,2 10 5, Polaris 85 26,6 11,6 13 5, P ,4 16,2 9 7, P ,7 14,1 11 4, P ,6 17,0 17 7, ,5 5 P ,5 14,9 11 6, P ,9 13,1 10 7, ,5 3 Avlingen i Saturna lå på 4349 kg/daa >40mm i middel for , og dette var ca. 450 kg daa høyere enn i verdiprøvingen på Østlandet i samme tidsrom. Tørrstoffinnhold på 26,1 % er 1,5-2 % enheter høyere enn i andre forsøk. En småpotetandel på 16 % er det samme som en har funnet i verdiprøvingen på Østlandet. Resultatene viser for øvrig mye indre defekter i Saturna. Sorten har meget bra lagringsegenskaper og lite groing. I tillegg spirer sorten raskt i felt. Saturna har middels resistens mot tørråte på knollene og ris. Chipsfargen er middels. Under er det laget en oppsummering for chipssortene, der de sammenlignes med Saturna dersom ikke annet er nevnt. Bak sortsnavnet er nasjonaliteten angitt. Bruse, N Bruse ble godkjent i Bruse har lav avling, høy andel småpotet og høyt tørrstoffinnhold. Bruse har erstattet en del Saturna dyrking spesielt i Solør/Odal. Sorten modner tidligere, gror relativt lett på lager, og kan ikke lagres så lenge som Saturna. Chipsfargen er bedre, mens tørråteresistensen er svakere. Forsøk har vist at det er lønnsomt og gjødsle noe sterkere med nitrogen, samt å sette middels store settepoteter på litt lenger avstand (33 cm). Små settepoteter bør settes tettere (27cm). Tivoli, DK Tivoli ble godkjent i Avlingen lå 10 % under Saturna i chipsforsøkene, mens den i verdiprøvingen lå 4 % under. Tivoli ansetter mange knoller pr plante og har en stor småpotetandel. Tørrstoffinnholdet lå 1,8 % enheter lavere enn Saturna. Tivoli spirte raskere og var tidligere moden. Chipsfargen var middels, og sorten gror lettere på lager. Tivoli har meget bra tørråteresistens. Lady Claire, NL Lady Claire ble godkjent i Lady Claire ga lavere avling og like mye småpotet. Sorten spirte seinere, men ble tidligere moden. Tørrstoffinnholdet var 1,3 %-enheter lavere. Chipsfargen har vært meget bra og stabil gjennom flere år, men sorten gror lettere på lager. Tørråteresistensen på riset er svak, men middels på knoller. Lumiera, N Lumiera har vært testet tre år i offisiell verdiprøving, og skal vurderes for godkjenning etter sesongen. Sorten hadde samme avling og mindre småpotetandel. Tørrstoffinnholdet lå 1,6 %-enheter lavere, og sorten er like seint moden. Sorten er svært utsatt for kolv og misform. Gror lettere på lager enn Bruse. Chipsfargen var bedre, på høyde med Bruse. Tørråteresistensen på knollene er bra, men svakere på riset. Sorten tas ut av prøvingen.

65 Polaris, DK Polaris testes første år i offisiell verdiprøving i 2011, i tillegg til chipssortsforsøkene. Polaris ga lav avling, samme tørrstoffinnhold og spirte litt seinere. Sorten modner seinere og er veldig utsatt for kolv. Ved høsting i storskalafelt er erfaringen at knollene sitter hardt på riset. Det har vært en god del stengelråte i feltene i 2011, og denne skiller seg fra annen stengelråte på den måten at det er mer enkeltstengler som angripes. Ved 8 C gror sorten like mye som Lumiera. Chipsfargen har vært meget bra. Tørråteresistens på knoller er middels. Sorten tas ut av prøving. P , N Linja ga meget høye avlinger, lite småpotet og 1,3 %-enheter høyere tørrstoff. Sorten spirte meget raskt, modningen var seinere og groing på lager var som for Bruse. Sorten hadde lite kvalitetsfeil bortsett fra en del misformede knoller, og chipsfargen var like bra som hos Bruse. Tørråteresistensen er middels sterk på knollene. P , N P ga høy avling, lite småpotet, mens tørrstoffinnholdet var 1,4 %-enheter lavere. Sorten spirte seint i felt og var seinest moden av de prøvde sortene. Linja grodde også relativt lett på 8 C lagring, mens chipsfargen var meget bra. Mye kolv ble registrert i kvalitetsvurderingene. Tørråteresistensen på knoller er middels. Sorten er kreftmottakelig. P , N Avlingen lå 11 % lavere, småpotetandelen var like høy og tørrstoffinnholdet 0,5 %-enheter lavere. Sorten spirte meget raskt, var tidlig moden og hadde lite kvalitetsfeil. Chipskvaliteten var meget god, mens groing på lager med 8 C var markert større. Sorten hadde mye misformede knoller. Tørråteresistensen var sterk på knoller. P , N Avlingen var på høyde med Saturna, småpotetandelen mindre og tørrstoffinnholdet 1,4 %- enheter høyere. Friskt ris ved høsting var litt lavere. Sorten spirte raskt, grodde veldig lite på lager og hadde meget lys chipsfarge. Sorten hadde gjennomgående lite kvalitetsfeil, bortsett fra litt rust (3 % mot 10 % i Saturna). Tørråteresistensen var middels sterk på knoller. P , N Sorten skilte seg ut som tidligere moden(mer lik en halvtidlig sort), meget rask spiring i felt, mer groing på lager og meget lys fin chips. Avlingen var lavere, og sorten var meget svak mot flatskurv. Flere felter hadde massive angrep, noe som en også så i gjødslingsforsøk med samme sorten. Tørråteresistens var relativ sterk på knollene. I all utvikling og søken etter en ny sort, vil det alltid være slik at en finner en eller annen svakhet ved de fleste sortene. Da gjelder det å avsløre disse svakhetene, og sette inn de rette tiltakene i dyrkingen for å minimere feilene. 65

66 66 Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle Bioforsk Landvik / NLR Agder v/sigbjørn Leidal Tidligsorten Arielle gir høyest totalavling ved kort setteavstand og middels store settepoteter. Selv når vi tar hensyn til merforbruk av settepoteter oppnår man høyest nettoavling med kort setteavstand. Tabell 1: Resultat fra felt hos Knut Ove Seland, Reddal Knollvekavstand Sette- TS Knollvektler Avlings- Knol- Avling, kg/dekar % gram cm Total Salgbar <40mm gram /plante verdi* , , , , , , , , , , , , , , , , , , P % 0,6 6,7 >20 >20 >20 7,2 18 LSD 5% * Avlingsverdi er beregnet ut fra en salgspris på kr. 8,0 pr. kg, og en settepotetpris på kr. 6,0. Feltet hos Seland lå på sandjord. Gjødslet 125 kg pr daa. Satt 12. april og høstet 14. juni. Plast til 29.april. Duk til 21.mai. Sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Settepotet fra BF Apelsvoll, brukbar kvalitet. Forsøket er sortert på 40 mm. God forsøkskvalitet. Sikre forskjeller mellom ledd når P % er under 5,0. Det er verdt å merke seg at det lokale feltet har god avling, til tross for en veksttid på bare 63 døgn. Arielle er uten tvil en sort med svært rask utvikling og høyt avlingspotensiale. Tabell 1 viser at det er statistisk sikre forskjeller i kg totalavling, og rimelig sikker forskjell i kg salgbar størrelse. Kombinasjonen av den korteste setteavstanden og middels store settepoteter har gitt høyest verdi for totalavling og salgbar størrelse. Når det gjelder småpoteter, tørrstoff, knollvekt og beregnet avlingsverdi er det ikke sikre forskjeller i dette forsøket. Antall knoller pr plante viser derimot sikre utslag, og i hovedtrekk er det setteavstanden som påvirker dette. Desto større setteavstand, desto flere knoller pr plante. Settepotetstørrelsen har ingen sikker innvirkning på antall knoller pr plante. At kort setteavstand likevel gir høyere totalavling og salgbaravling enn lang setteavstand skyldes at knollene, uansett størrelse, ikke greier å kompensere med så mye høyere knollansett pr plante at det veier opp for at det blir færre planter i raden. Figur 1 viser beregnet nettoavling. Fra totalavling er det fratrukket antall kilo settepoteter som hver kombinasjon av settepotetstørrelse og setteavstand utgjør.

67 Nettoavling, kg/daa I denne sammenheng er det forutsatt at småpoteter under 40 mm er salgbare på samme måte som poteter over 40 mm. Siste års erfaringer viser at småpoteter av Arielle, Solist og Berber er veldig populære i restaurantbransjen. Figur 1 viser at det er den korteste setteavstanden som kommer best ut gram 70 gram 90 gram Størrelse 20 cm 30 cm 40 cm Figur 1. Nettoavling av Arielle, kg/daa, ved ulik avstand mellom og størrelse på settepotetene. Forsøk Knut Ove Seland, Reddal i Grimstad, Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle Bioforsk Landvik / NLR Agder v/inger Birkeland Slågedal og Sigbjørn Leidal På dette økologiske feltet gir tidligsorten Arielle høyest totalavling ved kort setteavstand og store settepoteter. Dette gjelder også salgsavlingen der denne kombinasjonen gir en avlingsverdi på kr/daa. Tabell 1: Resultat fra felt hos Kjell H Gilje, Homborsund Knollvekavstand Sette- TS Knollvektler Avlings- Knol- Avling, kg/dekar % gram cm Total Salgbar <40mm gram /plante verdi* ,9 74 7, ,2 81 8, , , , , , , , , ,5 83 8, , , , , P % 0,06 1,6 1,7 >20 >20 0,1 6,8 LSD 5% * Avlingsverdi er beregnet ut fra en salgspris på kr. 10 pr. kg og en settepotetpris på kr. 7.

68 Nettoavling, kg/daa 68 Feltet hos Gilje lå på siltig finsand. Gjødslet med Marihøne Pluss 8-4-5, 100 kg/daa, dvs 8 kg N/daa. Satt 20.april og høstet 14. juli. Ikke dekket med plast eller duk. Settepotet fra BF Apelsvoll, brukbar kvalitet. Forsøket er sortert på 40 mm. Rimelig god forsøkskvalitet. Sikre forskjeller mellom ledd når P % er under 5,0. Tabell 1 viser at det er statistisk sikre forskjeller i kg totalavling, kg salgbar avling, kg småpotet og antall knoller per plante. Kombinasjonen av den korteste setteavstanden (20 cm) og store settepoteter (90 g) har gitt høyest verdi for totalavling og salgbar størrelse. Antall knoller pr plante er sterkest påvirket av setteavstanden. Desto større setteavstand, desto flere knoller pr plante. Her har knollansetningen økt med over 30 % fra cm setteavstand, og med 20 % fra g knollvekt. At kort setteavstand likevel gir høyere totalavling og salgbaravling enn lang setteavstand skyldes at knollene, uansett størrelse, ikke greier å kompensere med så mye høyere knollansett pr plante at det veier opp for at det blir færre planter i raden. Når det gjelder tørrstoff, knollvekt og beregnet avlingsverdi er det ikke sikre forskjeller. Figur 1 viser beregnet nettoavling. Fra totalavling er det fratrukket antall kilo settepoteter som hver kombinasjon av settepotetstørrelse og setteavstand utgjør gram 70 gram 90 gram Størrelse 20 cm 30 cm 40 cm Figur 1. Nettoavling økologisk Arielle, kg/daa, ved uliksetteavstand og størrelse på settepotetene. Forsøk Kjell H Gilje, Homborsund, 2011.

69 69 Sprøytekvalitet mot tørråte i potet NLR Agder v/jan Karstein Henriksen og Sigbjørn Leidal Vi har prøvd ut ulik sprøyteteknikk og sprøytekvalitet mot tørråte i potet. Riktig dysevalg, innstilling og bruk er avgjørende for å få akseptabelt sprøyteresultat. Lilla eller blå vanlig 110 grader ISO- flat/lowdriftsdyse, 6,5-8 bars trykk, dysehøyde cm over bestandet og kjørefart på 4-5 km/time har gitt akseptabel sprøytekvalitet. Prøvingene har foregått med standard åkerbommer med 50 cm dyseavstand i etablerte potetåkre i kraftige tidligpotetbestand hos Lars Johan Midstue og Tom Sigurd Dokkedal i Reddal i Grimstad. Vi blandet inn UV-fluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøytet så med ulike dyser og innstillinger og lyste deretter med UV-lampe for å vurdere sprøyteresultatet. Målet var å finne ut hvilke dyser, innstilling, kjøreteknikk og væskemengder som gir akseptabelt sprøyteresultat. God virkning mot tørråte kan oppnås med sprøytedekning på 7,5-10 når vi bruker en skala fra 0 10 der 10 er full dekning. Ved sprøyting mot tørråte må væska trenge inn i den delen av potetbestandet som trenger dekning, bladene må kunne vibrere i væskestrømmen og en må ha en innstilling, trykk og kjørefart som gir tilbakeslag på væska så den dekker stengler og blad. Samtidig må vi ha fokus på minst mulig avdrift. For små dyser, for lite trykk, for stor dysehøgde eller for stor fremdrift, er alle faktorer som bidrar til for liten inntrenging og tilbakeslagseffekt med dårlig dekning særlig på stengler, bladstilker og bladundersider. For små dyser og for mye trykk gir større fare for avdrift. Resultater fra ulike testkjøringer med ulike dyser og innstillinger mot tørråte i potet. Resultat er angitt som total dekningsgrad der 7,5-10 er optimalt, 6,5-7,5 er brukbart og <6,5 er for dårlig. Trykk bar Km/time 5,0 4,6 4,6 4,0 4,6 Dysehøgde cm Dysestørrelse/type 02 Gul Iso flat ,5 7,5 025 Lilla Iso flat 3,5 4,5 7,5 8 8,5 03 Blå Iso flat 4,5 5,5 8 8, Grønn Turbodrop 1,5 2,5 6 6, Lilla Turbodrop 2,5 3,5 6,5 7,5 8 Dysetyper 025 Lilla Turbodropdyse ga grove dråper og dårlig inntrenging og var ikke bedre enn flatdyser. Hvis Turbodrop/Injetdyser skal brukes, må de brukes på 11 bar. Både Lowdrift/Driftguard flatdyser og vanlige ISO-dyser gir bra dekning. Lowdriftsdyser/Driftguard gir også mindre avdrift. Dysestørrelse 025 lilla eller 03 blå med 110 grader vinkel er best. 02 gul gir dårlig stengeldekning på midten og nederst og gir mer avdrift. Dysehøyde cm er best og sikrer inntrenging/oppvirvling minimal avdrift. Mer enn 30 cm gir mer avdrift og dårlig inntrenging, mens mindre enn 20 cm gir for dårlig dekning i toppen.

70 70 Kjørefart Maksimum 5 km/time sikrer oppvirvling og tilbakeslag, samtidig stabil bom og dysehøyde. Trykk 6,5-8 bar sikrer inntrenging og oppvirvling. Lavere trykk gir dårlig sprøytedekning særlig på stengler. Mer enn 8 bar gir ingen/ubetydelig bedring i sprøyteresultat men gir betydelig økt avdrift. Praktiske anbefalinger ved 1. sprøyting og ved meget langt sprøyteintervall Man må ha brukbar dekning på alle blad og stengler i hele bestanden fra topp til bunn cm dysehøyde, 8 bar trykk, 4-4,5 km/time. 025 Lilla ved 4,0 km/time = 49 liter/daa og 03 Blå ved 4,5 km/time = 52 liter/daa. Praktiske anbefalinger for vedlikeholdssprøyting med kort intervall Nok med god dekning på stengel og blad på bestandens øverste cm cm dysehøyde, bar trykk. 025 Lilla med 6.5 bar og 4,5 km/time = 39 liter/daa. 03 Blå med 6,5 bar og 5,0 km/time = 42 liter/daa.

71 71 Kjølmark i potet Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/georg Smedsland Internasjonalt rapporteres det om økende skader i potet forårsaket av kjølmark. Det finnes i dag ingen effektive tiltak/midler i Norge mot kjølmark. I et forprosjekt har vi gravd ned lokkefeller og samlet inn kjølmark fra hele Agder. Kjølmarkene ble artsidentifisert hos Bioforsk Plantehelse. Det ble funnet arter av Kornsmellere og Metallsmeller. De ulike artene har noe forskjellig biologi. Dette utnyttes i andre land for å bekjempe kjølmark. På bakgrunn av artsidentifiseringen skal vi sammen med Bioforsk søke om et hovedprosjekt der vi kan prøve ut ulike tiltak. Problemer med kjølmark er knyttet til arealer der grasmark inngår i vekstskifte. Kjølmark er larvestadiet til smellerbillen. Smellerbillen legger egg om våren i grasmark. Larvene lever og ernærer seg på planterøtter og knoller. Kjølmarkene bruker 3-5 år før den når billestadiet. Tiden avhenger av arten. Skadene i potet sees som sylindriske ganger innover i potetknollen der kjølmarken har ernært seg. Artsidentifiseringen viste at det er Kornsmellere (Agriotes lineatus og Agriotes obscurus) og Metallsmeller (Selatosomus aeneus) som forårsaket skade på Agder. De var ikke mulig å skille de to artene av Kornsmellere fra hverandre på larvestadiet. Et hovedprosjekt vil kunne gi tilrådninger for å minske skaden av kjølmark. Figur 1. Næringsgnag i potet av kjølmark. (Foto, Dr.Eugenia Banks, OMAFRA) Kjølmarklarve (Foto, Texas T&M University) Tabell 1: Resultater fra innsamlingen av kjølmark høsten Lokalitet Gj.snitt antall kjølmark fanget pr. lokkefelle Kornsmellere Vågsholt, Grimstad 0 Amtedal, Grimstad 2,5 X Engenes, Åmli 0,5 X Heggland, Bygland 20,5 X Austad, Heggland 17,5 X Valle sentrum, Valle 0 Øyesletta, Kvinesdal Usland sør, Marnardal 2,5 X Usland nord, Marnardal 3 X Aukland, Kristiansand 0,75 X X Metallsmellere Smedsland, Audnedal 1,5 X X

72 72 GRØNNSAKER Plante/såtabell NLR Agder v/astrid Gissinger Antall planter/frø pr. dekar. 2 rader mellom traktorhjula Avstand Antall Sporvidde i meter (+ evt. tillegg) i pr m 1,25 1,30 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 1,70 1,80 cm 1,00 100, ,11 90, ,18 85, ,25 80, ,33 75, ,43 70, ,54 65, ,67 60, ,82 55, ,00 50, ,22 45, ,50 40, ,86 35, ,33 30, ,00 25, ,00 20, ,67 15, , , , , , , , , , , , ,

73 Antall planter/frø pr. dekar. 3 rader mellom traktorhjula Avstand Antall Sporvidde i meter (+ evt. tillegg) i pr m 1,25 1,30 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 1,70 1,80 cm 1,00 100, ,11 90, ,18 85, ,25 80, ,33 75, ,43 70, ,54 65, ,67 60, ,82 55, ,00 50, ,22 45, ,50 40, ,86 35, ,33 30, ,00 25, ,00 20, , , , , , , , , , , ,

74 74 Fangvekster NLR Agder v/astrid Gissinger Oljereddik var best, mens vanlig høstraps var en god nummer to. Legesteinkløver og Sikori kan ikke anbefales som fangvekst hos oss. Italiensk raigras ble godt etablert, men sammenligner vi med resten av åkeren, som hadde fire ganges så mye såfrø, ser vi at såmengden i feltet var vel liten. Engelsk raigras var dårligere enn italiensk raigras, men en blanding med hvitkløver forbedret resultatet. Problemet med de to beste fangvekstene er at de er i korsblomstfamilien og vil da være et dårlig valg for dyrkere som har kålvekster i sitt vekstskifte. Det hadde derfor vært ønskelig å finne en fangvekst som er like bra, men som ikke tilhører korsblomstfamilien. Registrering 2. september. Fangvekster Italiensk (toårig) raigras Engelsk (flerårig) raigras Eng. raigras + hvitkløver Oljereddik Vanlig høstraps Sikori (Cicorium intybus) Legesteinkløver / steinkløver (Melilotus officinalis) Merknad Gir god dekking, men ikke så god dekking som feltvertens areal der det ble brukt en såmengde på 4 kg. Men adskillig bedre etablering enn engelsk raigras Ganske dårlig dekking, og adskillig mye dårligere enn italiensk raigras Ganske god etablering og adskillig mye bedre enn kun engelsk raigras. Skal man gå for engelsk raigras anbefales en blanding med hvitkløver Denne hadde best dekking på feltet og var godt etablert. Oljeredikken er bra etablert på feltet også på områder der vekstvilkårene har vært dårligere. Den dekker bra og har etablert seg godt. Ser at i striper i åkeren med dårligere vekstvilkår, er veksten betydelige dårligere. Sikori har spirt, men dekker dårlig på feltet og ugraset har fått mulighet til å etablere seg. Har også en voksemåte som gir dårlig dekking. Dårligste fangvekst på feltet. Kan ikke anbefales. Spirer, men dekker forstått dårlig, sjøl med tredobbel såmengde. Kan derfor ikke anbefales. En måned etter såing var alle vekster etablert. Oljereddik og høstraps utmerket seg med god dekking. Sikori, legesteinkløver og engelsk raigras hadde dårligst dekking. Det ble også gjennomført en registering 29. september, og registreringene viste samme resultat som registreringene 2. september. Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Sådd Høstet Nils Heldal Sandjord Potet 8. juli

75 Antall egg pr plante i gjennomsnitt Gjennomsnittsfangst av voksen gulrotfluer på limfeller 75 Registrering av skadedyr NLR Agder v/astrid Gissinger I år kom første generasjon gulrotflue tidlig, i midten av mai, og var på vingene til slutten av juni. 2. generasjon startet i månedsskiftet juli/august, dette er ganske normalt. 2. generasjon hadde større populasjon enn normalt. Kålflue kom i lavere antall enn tidligere, dette kan skyldes årets store nedbørsmengder Voksne gulrotfluer Uke Kålflueegglegging i Aust-Agder Uke nummer

76 76 Gjødsling i økologiske gulrøtter NLR Agder v/astrid Gissinger Et ujevnt felt gjør resultatene usikre, men det ser ut til at desto større gjødselmengde, jo mer avling og større rot. Sammenligner vi de tre behandling-ene som alle har fått tilført 8 kg N, men der mengden har blitt tilført til forskjellige tidspunkt, kan det se ut til at det er en fordel å dele gjødsla. 5 kg grunngjødsling og 3 kg overgjødsling er å foretrekke, framfor omvendt. Behandlinger og resultater. Gjødsling ble tilført med Marihønegjødsel 4, Grunngjødsling 27. mai 1.overgjødsling 4. juli 2.overgjødsl-ing 4. aug. Avling, kg/daa Antall røtter pr daa Gjennomsnitt rot (g) kg N 3 kg N kg N kg N 5 kg N kg N 3 kg N 3 kg N Feltet hadde ujevn plantetall. Dette kan skyldes flere ting for eksempel. ujevn såing, bortluking av planter ved handluking eller fjernet planter ved mekanisk ugrasreinhold. Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Husdyrgjødsel Sådd Høstet Oddbjørn Bakke Sandjord Gulrot Grisgjødsel 2 tonn 14. juni 9. sep.

77 77 FRUKT OG BÆR Faktastoff om frukt NLR Agder v/wenche Rundsag Høgetveit Antall trær pr. dekar med ulike planteavstander. Avstand mellom Radavstand i meter trær i raden (m) 2,5 3 3,5 4 4,5 1, , , , , Behov for bier og pollentrær. Fra Gustav Redalen. Steinfrukt Kjernefrukt Antall daa per bikube 2 7 Avstand til pollentrær som står i hele rader m m Avstand til pollentrær som står enkeltvis 8-10 m m Prosentandel av pollentrær ved bruk av enkeltvis pollentrær % % Dersom pollensorter plantes i hele rader, bør det i steinfrukt være maksimalt tre rader av hver enkelt sort. Det kan være en fordel med flere bikuber enn det som angis i tabellen, for eksempel 1 kube/daa i steinfrukt. Ved dårlige værforhold under blomstring, vil en med oppholdsdager få dobbel effekt av pollineringen, med flere bier ute i feltet, og dermed bedre ansetning. Ved dyrking i tunnel må det være pollentrær inne i samme tunnel, og erfaringene viser at det bør være 1 bikube/tunnel. Bikuben bør plasseres i midten av tunnelen. I AA (og noen steder i VA) har det i 2011 vært vanskelig å få tak i bikuber på grunn av yngelråte. Her kan humlebol være et godt alternativ, men det er noe dyrere enn leie av bikuber. Anbefalt sortsvalg til søtkirsebær moreller. Rangert e. modningstidspunkt Modningstid +/- Van Avling Fruktvekt (g) Fruktfasthet Sjølfertil Pollensort Smak Anbefalt Ulster -3 Middels 7,7 Fast Nei Van, Regina God (?) Techlovan -3/+1 Høy 10,1 Fast Nei Lapins GOD! Bør prøves Van 0 Svært 8,1 Fast Nei Ulster, God Ja høy Lapins Lapins +9 Svært høy 8,1 Fast Ja SF God Ja - Hovedsort Kordia +13 Høy 8,7 Fast Nei Regina? Prøvesort Regina +16 Høy 8,9 Sv. fast Nei Ulster God Prøvesort Sweetheart +22 Høy 8,6 Sv. fast Ja SF God Prøvesort Merk: Lapins er den sorten som er mest årviss, og som gir mest stabile avlinger. I områder der en er utsatt for frostskade, bør en hovedsakelig plante Lapins. Dersom en ønsker å plante noen av prøvesortene, bør det gjøres i begrenset omfang. Aktuelle tidligsorter: Merchant, Moreau og Burlat. Grunnstammeanbefaling: Gisela 5 eller Gisela 6. Værvern: Søtkirsebær skal dyrkes under værvern, i form av tunnel eller regntak. Plasten skal stå oppe hele vekstsesongen fra før blomstring til medio september.

78 78 Faktastoff om bær NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Kort om erfaringer/egenskaper til den nye jordbærsorten Sonata Krysning Elsanta x Polka. Bra resultater og egenskaper lokalt på Sørlandet i 2010 og Faste velformede, faste jevntmodnende bær med bra lagringsevne. Større bær enn Korona men lyse og i samme fargenyanser som Korona. Bra smak nær Polka, noe mer syrlig enn Korona. Kan bli bløte bær i varme fuktige forhold. Åpen liten plante og er rask å plukke. Tidlighet omtrent som Korona, men kortere høstesesong. Avling middels pluss. Ser ut til at den tåler tidligdriving godt og får dermed meget bra og flott tidligavling. Noe svak mot meldogg på bladene, bærene får foreløpig lite, middels pluss mot øyeflekk. Middels pluss mot gråskimmel. Svært svak mot rotstokkråte og anbefales sprøytet/dyppet i Aliette/Resistim ved utplanting, noe svak mot lærråte. Overvintringsevne i Norge sannsynligvis svak siden Elsanta er en av foreldrene - må vinterdekkes. Vanskelig å etablere ved nyplanting og stiklinger må passes meget godt på i etableringsfasen. Svak for mangel av jern-, mangan- og magnesium og trenger derfor systematisk bladgjødsling hvert år. Ikke lov å oppformere planter selv. Gjødselnormer i bær Gjødslingsnorm til jordbær i bærårene. Sorter Normbehov Kg N/daa/år % av årets nitrogenbehovet Lett moldfattig Middels moldholdig Tyngre moldrik Etter høsting Våren I blomstring Rett før høsting jord og sand jord og silt jord og leir Honeoye, Glima Korona,Polka, Sonata Florence, Frida Pluss 1-2 kg N/daa/år hvis dårlig vekst og dårlig vekstskifte. Minus 1-2 kg N/daa/år hvis jordbær etter eng eller det brukes husdyrgjødsel i omløpet. Minus % hvis radgjødsling i dryppvanningsanlegg. Hovedstrategi om våren utstrødd gjødsel: til middels og vekstkraftige sorter, og til vekstsvake sorter. Med dryppvanning: Kristalon Brun+Calcinit Gjødslingsnorm til bringebær i bærårene. Gjødsling i kg næringsstoff/daa/år Gjødsling N P K kg N -1-2 kg N Tørrgjødsling Tørrgjødsling vår + 9, Ved dårlig vekst, mye vanning/regn eller dryppvanning senere moldfattig lett jord De 3-4 første år etter eng/ husdyrgjødsel før planting. Generelt på moldrik jord Praktisk hovedstrategi: Vårgjødsling til alle felt kan gjøres med 35 kg /daa som gis i 1,5 meter bredde over radene = kg/100 m rad. Ved tørrgjødsling gis resten av gjødselbehovet senere som borkalksalpeter i blomstring og rett før høsting. I dryppvanningsanlegg brukes for eksempel Kristalon Brun Calcinit fra midt i mai begynnelsen av august.

79 Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i jordbær Vekstskifte: Jordbær er meget ømtålig for trangt vekstskifte og rotnematoder i jorda. Best vitalitet i planten får vi første gang vi har jordbær på stedet. Det bør være minst 2 vekstsesonger mellom ulike jordbæromløp. Husk rotnematodetest av jorda før planting. Ugras: Jordbær er meget ømtålig for ugraskonkurranse. Flerårige bredbladede ugras kan bare bekjempes mekanisk og ved luking. Jorda må være mest mulig fri for slike ugras før planting. God ugrasbekjempelse årene før og i planteåret gir god vekst, tett planterad og godt avlingspotensiale. Fingerhjulradrenser og rekkefres er effektive mekaniske metoder. Hovedtiltak kjemisk på våren er Gallery på fuktig jord før ugraset spirer. Hovedtiltak etter høsting er Matrigon. Focus Ultra er godt mot kveke og Select godt mot tunrapp. Friske planter: Plantene må være fri for jordbærmidd og farlige sykdommer før planting. Bruk kun sertifiserte planter eller ta egne planter fra nye felt. Det er ikke lov å oppformere Sonata selv, men Florence kan oppformeres mot å innmelde og betale sortsavgift. Vanning: Jordbær krever opptil 45-50mm vann/uke i varmt tørt vær. Best er overvanningsmuligheter med mikrospredere/frostspredere. Dette kjøler ned plantene i varmt vær, beskytter mot frost i blomstring og er effektivt for å unngå meldogg. Jordbærmidd: % har midd, avling kan fort bli redusert med %. Tiltak er: minst 2 års vekstskifte, rene middfrie planter ved utplanting, korte omløp, utsett av rovmidd og 2 sprøytinger med Vertimec i august etter at utløpere mellom radene er døde. Gråskimmel: Åpen luftig bestand, smale rader og forsiktig gjødsling er mest avgjørende. I blomstring er ofte sprøyting med lave doser og godt radsprøyteutstyr avgjørende for å holde kontroll. Rask nedkjøling av bæra etter plukking til 2-4 grader er også viktig tiltak. Rotsnutebiller: De voksne billene kryper inn i feltene - larvene er grådige på røttene. Godt vekstskifte og bruk av det biologiske preparatet Nemasys H eller Nemasys G er gode tiltak. Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i bringebær Beliggenhet: Bringebær er best på lettere litt hellende godt drenert jord. Det mest kritiske i bringebærdyrking er lengre varmeperioder i februar - mars etterfulgt av mye kald frost i mars/april. Da starter knoppene veksten og kan fryse som fører til liten avlingen. Best beliggenhet er derfor hellinger mot nordvest, nord eller øst. Ugras: Bringebær er meget ømtålig for ugras i plantehull og langs radene. Ugraset stopper luftsirkulasjon i radene så det blir store problemer med stengelsykdommer. God ugrasrengjøring før planting, luking i plantehull og sviing/klipping langs radene er viktig. Friske planter: Bruk bare sertifiserte planter ved etablering av nye felt. Vanning: Bringebærdrift krever vanning. Bringebær krever opptil 50 mm vann/uke i varmt tørt vær som tilsvarer ca liter/m rad/døgn. Dryppvanning anbefales. Bringebærbladmidd: Glen Ample er svak for bladmidd. Bladmidd lever bak hårene på undersiden av bladene, og er en alvorlig skadegjører. Bekjempelse med Ortus/Danitron, Envidor, rovmidd og 2 sprøytinger med olje og såpe ved bladfall om høsten. God sprøytekvalitet som gir svært god dekning på undersiden av bladverket er ekstremt viktig. Stengelsykdommer: Gråskimmel, skuddsjuke og andre sykdommer kan angripe stenglene. Angrep på stenglene ødelegger vann- og næringstransporten til skuddene og avlingen ødelegges/tørker inn. Avgjørende tiltak er åpen luftig bestand ved å holde smal rad, ugrasfritt i plantehull og vegetasjonsfritt langs radene, tynne i nye skudd og passe antall skudd/meter rad. Luftig, åpen bestand og smal rad sikrer nok skuddvekst fra rota. Gråskimmel: Kan angripe både stengler, blomster og bær. Meget ødeleggende for avling og holdbarhet på bæra. Åpen luftig bestand, smale rader, rett gjødsling og flere sprøytinger i blomstring med god sprøytekvalitet er avgjørende for å holde kontroll. Rask kjøling av bæra til mindre enn 2 grader er også viktig. 79

80 80

81 81 Utprøving av Frostguard NLR Agder v/wenche Rundsag Høgetveit Nattefrost kan være en stor utfordring i frukt og bærproduksjon. Vi har prøvd ut frostguard; en maskin som drives av en bensinmotor, med en gassbrenner og en kraftig vifte som blåser varm luft ut via et blåserør. Bruk av frostguard og plasttunnel i kombinasjon ga en økning i temperaturen på 2, Bakgrunn Rett før/under blomstring vil en temperatur på -2,2 ⁰C gi ca. 10 % skade i moreller, -3,9⁰C vil gi ca. 90 % skade. Alle tiltak som gir en økning i temperaturen vil dermed ha en stor innvirkning på avling. Fra tidligere forsøk vet vi at plasttunnel alene øker temperaturen under ei frostnatt med 0,5-1⁰C, i tillegg til effekt av redusert varmeutstråling. Frostguard må startes opp før temperaturen dropper under 0⁰C, og være i drift helt til faren for nattefrost er over. Pris er ca frakt til Norge. Kostnader ved bruk (propangass og bensin) er ca kr/t. (for mer info, se forsøksmelding fra 2010). Forsøket er utført i morellfelt hos Svein Trygsland, Harkmark i Mandal. Forsøket ble utført under plasttunnel (spansk tunnel, plasten går ikke helt ned til bakken, men stopper ca. 1,5 m over bakken). Resultater Bruk av frostguard og plasttunnel økte temperaturen med 2,0-4,3 C (figur 1) Plasttunnel alene økte temperaturen med 0,5-1,7 C (figur 2) 5 Vollan 8, 12 m fra FG Vollan 9, 18 m fra FG Vollan 10, 24 m fra FG Vollan 11, 30 m fra FG Vollan 12, kanttunnel Vollan 7, viltgjerde utenfor tunnel Temperatur, ⁰C Tid på døgnet Figur 1: Kjøring av frostguard under plasttunnel i Harkmark, Mandal, natt til 4. mai Graf vollan 7 er utenfor tunnelen, på viltgjerdet, og ikke påvirket av frostguard. Blåserør på frostguard snurrer rundt hvert 8. min; og da kan en tydelig se stigning i temperatur. Deretter faller temperaturen, for så å øke igjen når varmlufta passerer på nytt. Dette gir et sikksakk-mønster i grafen. Loggere som ikke er berørt av varmekilde har et mønster som ligner mer på trappetrinn (vollan 7). Bruk av frostguard og plasttunnel økte temperaturen med 2,0-4,3 C.

82 Temperatur, ⁰C Vollan 8, 12 m fra FG Vollan 10, 24 m fra FG Vollan 12, kanttunnel Vollan 9, 18 m fra FG Vollan 11, 30 m fra FG Vollan 7, viltgjerde utenfor tunnel Med plast Uten Frostguard Natt til 3.mai Med plast Med frostguard Natt til 4.mai Tid på døgnet Figur 2: Natt til 3. mai var det kun plasttunnel. Dette økte temperaturen med 0,5-1,7 C, i forhold til uberørt (graf vollan 7). Natt til 4. mai var det plasttunnel og frostguard. Dette økte temperaturen med 2,0-4,3 C, i forhold til uberørt.

83 83 Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt NLR Agder v/jan Karstein Henriksen I 2.bærår 2011 ble sortene Honeoye, Sonata og Frida tidligdrevet med ett lag fiberduk på mattekulturfelt. Det var små, smale åpne rader i feltet. Honeoye var fem til seks dager tidligere enn de andre, hadde bra tidligavling, men moderat total salgsavling, små bær og minst omsetning. Sonata gav også bra tidligavling. Sonata og Frida gav begge svært høy salgsavling med store jevne bær og høy omsetning. I dette feltet var det svært små åpne rader med radtverrsnitt cm 2 der Sonata hadde minst bestand og Frida størst. Disse små radene bar fram ca kg salgsvare/daa med flotte store jevne bær i både Sonata og Frida i en meget vanskelig fuktig bærsesong. Honeoye gav 1400 kg total salgsvare/daa, var tidligst i feltet og 50 % av årets salgsavling ble oppnådd fem dager før Sonata og seks dager før Frida. Sonata hadde likevel nær like god tidligavling som Honeoye fordi Sonata hadde så høy totalavling. Honeoye var ok, men hadde små bær og lav salgsavling sammenlignet med de andre sortene. Sonata hadde hele 90 % av totalavlingen som salgsavling og med lite råte. De andre sortene hadde % salgsavling, Honoye hadde mest frasorterte på grunn av småbær, Frida mest frasorterte på grunn av råte. Frida fikk en del lærråte på slutten. Salgsvaren av både Sonata og Frida hadde jevne flotte smakfulle bær av god kvalitet. Det var lite meldogg og bladsykdommer for øvrig. Det ble ikke tatt lagringstest, men bærene hadde bra skall og var faste og fine. Årsomsetning ble beregnet ved at dagens salgsavling ble multiplisert med dagens GPS-pris og akkumulert over hele bærsesongen. Her kom Sonata og Frida svært godt ut med over ,-/daa i årsomsetning, men også Honeoye ga bra omsetning. Totalomsetningen ble så dividert på kg salgsvare = gjennomsnittspris i kr/kg. Honeoye ga best gjennomsnittspris med ca 46,-/kg fordi den var tidligst. De andre sortene hadde kr/kg. Resultater konvensjonell jordbærdyrking - 2. bærår Tidligdriving av Sonata, Honeoye og Frida. Norsk Landbruksrådgiving Agder / Alf Torbjørn Norum. Sort Dato Sonata Honeoye Frida Radtverrsnitt cm Meldogg blad 1-9* Øyeflekk blad 1-9* ,5 1 1, Plantestørrelse 1-9* ,5 7,5 Tidlig salgsavling 21/6-30/6 kg/daa >28mm Total salgsavling 21/6-22/7 kg/daa >28mm Tidlighet = dato når 50% av årsavling er høstet % salgsavling av totalavling 29/6 91 5/7 78 6/7 79 % små og frasorterte av totalavling % råte av totalavling Bærstørrelse gram gj.snitt 19,4 12,5 18,5 Bæromsetning kr/daa (forklaring tekst over) Gjennomsnittspris kr/kg (forklaring i tekst over) *1-9 der 9 = mest meldogg, mest øyeflekk, størst planter. Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Div opplysn. Plantet Høstet Alf Torbjørn Norum Moldholdig Havre Dobbeltrad Honeoye+Frida juni /6-22/7 Lindesnes sand mattekultur Sonata 8/8-09 i 2011

84 84 Dyrkingssystem og sorter i økojordbær NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Det prøves 24 dyrkingskombinasjoner av fire sorter på tre dyrkingssystem i tunnel og på friland i økologisk drift. I første bærår, 2011, har det blitt god salgsavling og høy andel salgsvare av Polka og Sonata både på plast, vevd duk og mattekultur i tunnel. Andre sorter i tunnel hadde mye meldoggbær. Alle kombinasjoner på friland hadde mye gråskimmelråte som ga lav salgsavling og lav andel salgsvare. Salgsavling, råte og frasorterte På friland har alle sorter gitt lav salgsavling med bare kg/daa og andelen salgsavling har vært bare % av totalavlingen på grunn av hele % råte. Florence har gitt lavest salgsavling, fordi den kollapset og hele blomsterstander råtnet før bærene rakk å modne. I tunnel har sortene Florence og Korona også gitt lave salgsavlinger ved at % av totalavlingen har blitt frasortert på grunn av store meldoggangrep på bærene, selv om de størrelsesmessig har holdt mål til å være salgsvare. Polka og Sonata i tunnel har derimot gitt gode salgsavlinger på alle dyrkingssystemer med kg salgsvare/daa og % salgsvare av totalavling. Bærstørrelse Det var meget store bær i feltet både på friland og under tunnel. Sonata hadde statistisk sikkert større bær enn de andre sortene både på friland og i tunnel. I tunnel hadde plast større bær og færre frasorterte enn vevd duk og mattekultur. Polka hadde minst bær og flest frasorterte på grunn av størrelse. Kombinasjonen Polka på vevd duk i tunnel kom dårlig ut. På friland var det ikke tilsvarende tendens til forskjell mellom dyrkingssystemene. Generelt inntrykk er at Sonata og Polka ikke trives på vevd duk. Tidlighet I gjennomsnitt for alle sorter og dyrkingssystemer var åpen tunnel tre dager tidligere enn friland. Det var små forskjeller mellom plast, vevd duk og matte. Korona var tidligste sort, den var én til to dager før Sonata og Polka og dager før Florence. Det var ubetydelige forskjeller i tidlighet mellom Sonata og Polka. Meldoggangrep Det var store sikre forskjeller i meldoggangrep på bladene mellom sorter og dyrkingssystemer. Korona hadde mest angrep, så Sonata, Polka og Florence minst. Plast hadde mer enn vevd duk, og matte hadde minst. Tunnel hadde mer enn friland. Kombinasjonen Korona på plast i tunnel hadde mye meldogg, mens Florence på mattekultur på friland hadde minst. Angrep på blad og bær var forskjellig. Florence får mye meldogg på bærene selv om bladsymptomene er små, Sonata hadde relativt mye angrep på bladene, men bærene hadde lite. Polka er sterkere enn Sonata på bladene, men svakere på bærene. Korona er svak både på blad og bær. Lagringsevne Det ble ikke funnet forskjeller i lagringsevne mellom bær fra friland og tunnel i bærenes lagringsevne etter tre døgn på kjøl. Etter et og to døgns lagring var det klar tendens til at bær fra mattekultur hadde dårligere lagringsevne enn bær fra vevd duk og plast, men forskjellene jevnet seg ut etter tre døgn. Korona var ikke salgsvare etter ett døgn lagring, Polka var salgsvare etter ett døgn, men ikke etter to døgn, mens Sonata og Florence begge var akseptabel salgsvare etter tre døgn på kjøl. Etter tre døgn kjøling og to døgn i fuktig varme hadde Korona og Polka mest latent gråskimmelsmitte og friland mer enn tunnel.

85 Plantestørrelse og plantetetthet Florence hadde de største og tetteste plantene. Sonata hadde i totalvurdering de minste og åpneste plantene. Polka og Korona var i en mellomstilling. Polka er tettere enn Korona, men har mindre plantestørrelse/bladlengde. Arbeidsbehov For ugras, klipping mellom radene og utløpere i første bærår har vært 12 timer/daa på vevd duk, 18 timer/daa på plast og 32 timer/daa på mattekultur. Arbeidsbehov skal brukes i endelige økonomiberegninger etter siste bærår Totalvurdering Bare tunnelproduksjon av Polka og Sonata gav god nok salgsavling i et slikt vanskelig år. Slike år kommer igjen og for å kunne ha en sikker kvalitetsproduksjon, synes bare tunnelproduksjon aktuelt å satse på i økologisk jordbærdyrking. Forsøket fortsetter neste år og økonomiberegninger etter andre bærår, 2012, vil vise om de økte produksjonskostnadene tunnel medfører, vil gi akseptabel total produksjonskostnad. Registreringer og resultater i 1. bærår i økologisk sorts- og dyrkingssystemforsøk % av totalavling Bærstørrelse, g Dyrkingsystem og sort Salgsavling Salgsavling meldogg små Frasort. Frasort. Råte kg/daa Plast Polka ,6 Korona ,4 Sonata ,1 Florence ,1 Vevd Polka ,1 Friland Korona ,7 Sonata ,2 Florence ,6 Matte Polka ,0 Korona ,1 Sonata ,4 Florence ,9 Plast Polka ,4 Korona ,2 Sonata ,7 Florence ,0 Vevd Polka ,5 Tunnel Korona ,9 Sonata ,9 Florence ,8 Matte Polka ,5 Korona ,9 Sonata ,8 Florence ,7 Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Div opplysn. Plantet Søgnejordbær DA Moldholdig sand Grønngjødsling Gjødsling med Marihøne Pluss 8-4-5: 4 kg Total-N/daa 18/4, 2 kg Total-N/daa 24/8. På svart plast og fiberduk: 3700 planter/daa På matte: 3000 planter/daa. Manuell og mekanisk ugrasbekjempelse.tre utsett av rovmidd mot skademidd 12/

86 86 Gjødsling til økologiske jordbær på friland NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Det foreligger resultater fra første bærår, 2011, etter gjødsling i Polka og Florence med Marihønegjødsel om høsten i planteåret og våren første bærår. Høstgjødsling i planteåret var ikke lønnsomt. Vårgjødsling i første bærår med 2 kg N/daa var tilstrekkelig, men tendens til at Polka reagerte positivt på 4 kg N/daa om våren når det ikke var gitt noe høsten før. Kombinasjon 2 kg N høst + 4 kg N vår gav tendens til avlingsnedgang i Florence. Både Polka og Florence, men særlig Florence fikk mye gråskimmel i bær og bestand på grunn av det ekstremt langvarige, varme, fuktige været i Salgsavlingene var derfor små i feltet verst gikk det utover Florence som var seinest. Dertil var også råteandelen stor og med lav andel salgsavling. Resultatene er likevel ganske entydige og gode. Det var klar tendens til at høstgjødsling i planteåret ikke gav meravling i første bærår. Tydeligvis var grønngjødsling før planting og tre tonn husdyrgjødsel ved planting nok i planteåret. Svak gjødsling med 2 kg N/daa på våren i første bærår var nok i Florence, men litt svakt i Polka dersom den ikke hadde fått noe på høsten før. Der det var gitt gjødsling høsten i planteåret, var 2 kg N/daa om våren også nok i Polka. Det var en tendens til at Florence reagerte negativt avlingsmessig dersom den fikk gjødsling om høsten i planteåret pluss 4 kg N om våren. Det ble ikke tatt lagringstest av bærene. Det var lite meldogg og øyeflekk på alle ledd i begge sorter. Plantene hadde fin vekst og kanskje litt for grønne. Det var ikke mulig å se fargeforskjell mellom leddene. Leddvise bladanalyser tatt ved høstestart 2011 viste små forskjeller mellom leddene og N-innholdet var optimalt for alle ledd med Polka og litt høye for alle ledd med Florence. Det var lite Kopper og Sink, men optimalt for andre stoffer. Hovedeffekter etter gjødsling med organisk gjødsel i 1. års felt av økologisk Polka og Florence jordbær på friland NLR Agder / Søgnejordbær. Sort Polka Florence Høstgjødsling aug Gj.sn Gj.sn 0 2 Gj.sn Gj.sn Vårgjødsling apr Gj.sn Gj.sn 2 4 Gj.sn Gj.sn 2 4 Plantefarge 1-9* 6/7 6,5 6,5 6,5 6, Plantestørrelse 1-9* 6/7 7,5 7,5 7,7 7, Bladan.%N i Ts. Beg. høsting 1,99 1,96 1,95 1,99 1,97 2,05 2,01 2,01 Salgsavling kg/daa >28mm % salgsavl. av totalavling % frasort/små av totalavl % råte av totalavling Dato 50 % salgsavl. høstet 5/7 5/7 5/7 6/7 15/7 15/7 15/7 15/7 Bærstørrelse gram 14,0 14,6 14,0 14,6 16,9 17,5 17,3 17,1 * Verdi 1-9, der 9= Grønnest farge og størst planter. Forsøksdata Økologisk jordbærfelt på svart plast på friland hos Søgnejordbær i Søgne. Feltet var plantet våren 2010 og det var brukt 3 tonn storfegjødsel/daa før planting. Det var grønngjødslings-vekster i og jorda var moldholdig sandjord. 3 gjentak.gjødsling:24/ ble det gitt Marihøne 4-1-2, 18/ ble det gitt Marihøne Pluss Begge ganger ble oppgitt N-mengde beregnet ut fra total daa og denne gjødselmengden ble oppkonsentrert gitt på plasten oppi planteradene og vannet godt ned.

87 87 Fiberduk og insektduk i økologisk jordbær NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Fiberduk har som forventet gitt tidligere avling og noe redusert bærstørrelse. Insektduk ga som i tidligere forsøk noe forbigående mekaniske kontaktskader på bladverket i blomstring i første bærår, mindre bærstørrelse og lavere salgsavling. Fordelene med å stenge ute skadedyr har vært mindre enn ulempene med å stenge ute pollinerende insekter. Dekking med insektduk er ikke lønnsomt. Forsøket foregikk i et økologisk første års felt med Polka på plast. Insektdukens masker er for store til å holde ute små skadedyr som jordbærsnutebille, men holder ute større insekter som teger og bier. Det var lite skadedyr i feltet. Avlingene var små med mye råte i en vanskelig sesong 2011, men resultatene/utslagene er lik til årene Dekking med fiberduk fra vår til blomstring ga ingen sviskade, ingen endring i meldogg og øyeflekk, mindre bærstørrelse, større tidligavling, tidligere høsting, men ingen endring i total salgsavling, andel salgsavling, små bær eller råte. Dekking med insektduk de tre første uker i blomstring ga sviskade/mekanisk skade på plantene, ingen endring i meldogg og øyeflekk, mindre bærstørrelse, ingen endring i tidlighet, redusert salgsavling og tendens til økt andel frasorterte og råte. Kombinasjon av fiberduk tidlig og insektduk sent ga største reduksjon i bærstørrelse og ingen fordeler fremfor fiberduk alene. Dekking med insektduk er prøvd i fire år og anses ikke lønnsomt. Registreringer og resultater med og uten dekking med fiberduk fra tidlig vår til blomstring og med eller uten insektduk 3 uker i blomstring i økologisk Polka i 1. bærår NLR Agder / Søgnejordbær. Fiberduk 9/4 9/5 Uten Uten Med Med Uten Med Gj.sn Gj.sn Insektduk 3 uker i blomstr Uten Med Uten Med Gj.sn Gj.sn Uten Med Sviskade 1-9* fjerning duk Sviskade 1-9* 6/ Kg/daa tidlig salgsavling t.o.m 4/7 >28mm Kg/daa total salgsavling Hele sesongen >28mm % salgsavling av totalavling % råte av totalavling Bærstørrelse gram 15,3 13,0 14,4 12,6 14,2 13,5 14,8 12,8 * 1-9: 9 = mest sviskade. Forsøksdata Feltet med tre gjentak ble lagt ut våren 2011 i første års felt av økologisk Polka på friland på svart plast hos Søgnejordbær i Søgne. På ruter med fiberduk lå det på ett lag 18 gram fiberduk fra 9/4 til begynnende blomstring 9/5. Insektduk med maskevidde 0,94x1,54mm lå på hele døgnet de tre første ukene i blomstring. Insektduk var således på tidligdrevet ledd 9/5 30/5 og på udrevet ledd 18/5-8/6. Hele feltet fikk lik behandling for andre tiltak. Høsteperiode: 17/6 20/7.

88 88 Tidligdriving av Polka og Sonata økojordbær NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Polka og Sonata hadde forskjellig tidligdriving våren i første bærår, Uti blomstring ble det satt på tunnelplast på hele feltet. Både Polka og Sonata viste gode tidligdrivingsegenskaper og begge sortene ga god avling og bra bærstørrelse, enten det var enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår og frem til begynnende blomstring. Det var også disse leddene som ga best salgsverdi på avlingen. Fiberduk og hullfolie tidlig var tidligst, men hadde mindre bærstørrelse, salgsavling og omsetning. Feltet ble plantet 11. august 2010 på svart plast og har derfor ikke gitt full avling i Sonata var tre dager tidligere enn Polka i gjennomsnitt for alle ledd. Ledd E fiberduk pluss hullplast kort tid tidlig på våren kombinert med ett lag fiberduk alene frem til begynnende blomstring ga ca. tre dager tidligere avling enn andre dekkinger. Ulik tidligdriving ga statistisk sikre utslag i tidlig salgsavling, men ikke sikre utslag i total salgsavling. Som i flere andre noe sent høstplantede forsøk så ser vi faktisk en bedring i avling dersom det dekkes med fiberduk første våren etter planting. Beste salgsavlinger fikk vi av ledd B og D der det var ett eller to lag fiberduk som lå fra tidlig vår til begynnende blomstring med samme dekking. Det tidligste leddet i feltet, ledd E med hullfolie over fiberduk tidlig, ga noe redusert avling, mye på grunn av mindre bærstørrelse. Sonata hadde over 90 % salgsavling av totalavlingen og lite frasorterte og små bær. Polka hadde % salgsavling av totalavlingen og % andel av totalavlingen som små og frasorterte bær. Frasorteringsårsaken var små bær og bær med meldoggangrep. Det var svært lite råte i feltet. Sonata hadde store bær, mens Polka hadde middels bærstørrelse. Ledd E med hullfolie pluss fiberduk tidlig ga sterk tendens til mindre bærstørrelse i begge sorter. Enkel- eller dobbeldekking med fiberduk frem til begynnende blomstring ga ikke tendens til dropp i bærstørrelse sammenlignet med udekket. Sonata hadde mest meldogg på bladene, men mindre angrep på bærene. Det er beregnet bruttoomsetning i kr/daa for alle ledd. God avling tidlig når prisen er god gir bedre omsetning enn om samme avlingen kommer senere når oppgjørsprisen er lavere. Salgsverdi hver dag summert over hele bærsesongen er et godt totalmål for både salgsavling og tidlighet. Se forklaring under tabellen. Enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår til begynnende blomstring ga best omsetning i begge sorter. Gjennomsnittlig oppgjørspris for disse ble kr/kg. Ledd E kom litt dårligere ut i totalomsetning på grunn av lavere avling, men fordi den var så tidlig så oppnådde den høyest gjennomsnittspris med kr/kg bær. Totalt sett er det mye som tyder på at Sonata tåler godt tidligdriving. Tidligere er det kjent at begge foreldrene Elsanta og Polka tåler tidligdriving godt. Det er verdt å merke seg at selv med varm, tørr vår under hele tidligdrivingsperioden, så har dobbel fiberduk kommet godt ut. Vi må etterkontrollere dette ved dekking av full bestand i andre bærår før det generaliseres. Forsøket fortsetter i andre bærår 2012, da skal ledd E med hullfolie ut og erstattes med et ledd med ett lag fiberduk fra tidlig vår og til 14 dager ut i blomstring. Dette leddet var med som et ekstra tilleggsledd bare i Sonata utenfor forsøket i 2011 og kom svært godt ut.

89 Resultater fra tidligdrivingsforsøk med økologisk Polka og Sonata i åpen plasttunnel 1. bærår NLR Agder / Søgnejordbær. Dekking: 0 = ingen, 1= fiberduk, 2 =hullplast Polka Sonata 1+1= dobbel fiberduk 1+2= fiberduk+hullfolie Ledd A B C D E A B C D E Dekking 4/4 15/4 Dekking 15/4 6/ Dato for 50 % høstet 01/07 28/06 28/06 28/06 25/06 28/06 26/06 23/06 26/06 22/06 Kg/daa tidlig salgsavling til og med 1/7 Kg/daa total salgsavling % salgsavling % små og frasorterte % råte Bærstørrelse, gram 11,7 12,9 13,1 12,8 11,8 17,9 17,0 16,4 17,7 16,2 Brutto omsetn. kr/daa.* Salgsinntekt, kr/kg bær* * Brutto omsetning i kr/daa= Dagens salgsavling/daa multiplisert med dagens GPS pris akkumulert over hele sesongen. Salgsinntekt kr/kg = Brutto omsetning dividert på total salgsavling for sesongen. Forsøksdata Feltvert Søgnejordbær DA i Søgne. Jordart: Moldholdig sandjord. Feltet ble plantet 11. august 2010 på svart plast. Forsøket er en treårig utprøving med to gjentak. Dekketyper og dekketid vises i resultattabell. Fra 4/4 6/5 lå det ulike duker og plast. Tunnelplast kom på 16/5. Feltet ble ikke gjødslet våren 2011 fordi plantene da var for små. Total høsteperiode i feltet: 5/6 20/7. Utenom ulike dekkinger har hele feltet hatt lik behandling. 89

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Viken

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Viken 1 Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Viken org. nr. 969 188 732 Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 30. november 2015 NLR Viken er en medlemsorganisasjon tilknyttet Norsk Landbruksrådgiving. 1 Virksomhet

Detaljer

Organisasjonens navn er Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA. Organisasjonen er et

Organisasjonens navn er Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA. Organisasjonen er et Vedlegg 2 a Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA 1 Navn og organisasjonsform Organisasjonens navn er Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA. Organisasjonen er et samvirkeforetak med vekslende medlemstall.

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA 1 Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA Vedtatt 26.04.18 1 Virksomhet Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA er et samvirkeforetak med vekslende medlemstall. Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nordland

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nordland 1. Virksomhet Norsk landbruksrådgiving Nordland, heretter benevnt NLR Nordland, er en forening. Foreningen har forretningsadresse i Grane kommune. Styret kan forandre forretningsadresse ved behov. 2. Formål

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag Vedtatt på stiftelsesmøtet for Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag, 2.desember 2009. Endret på årsmøtet 19. mars 2014. 1 Navn og organisasjonsform

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 1

Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 1 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 1 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 2 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 3 Innhold Årsmelding NLR Agder

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Sist endret i årsmøtet 15. mars 2018 1. Organisasjon Norsk Landbruksrådgiving er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Organisasjonen har kontor i Ås kommune. 2.

Detaljer

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen!

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen! Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving Torsdag 5. mars kl. 19.00, Grønt Fagsenter Hvam - Din mulighet til å påvirke! Før selve årsmøtet blir det et foredrag om : Landskap i endring v/oskar

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Innhold: Fusjon med Aust-Agder forsøksring fra nyttår Økologisk landbruk Faste tilbud Kontakt oss System og priser for gjødselplanlegging

Detaljer

Vedtekter for Solør-Odal Landbruksrådgiving

Vedtekter for Solør-Odal Landbruksrådgiving Vedtekter for Solør-Odal Landbruksrådgiving (Endret siste gang 23. mars 2006) 1 Formål Formålet til landbruksrådgivingen er å utføre forsøk, prøvetaking, registreringer, driftsøkonomiske granskinger eller

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA 1 Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA Forslag dato 07.11.16 1 Virksomhet Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA er et samvirkeforetak med vekslende medlemstall. Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder

Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder 1 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder Onsdag 9. mars kl..00 På Landvik, 2. etasje møtelokale Bioforsk Velkommen til årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Agder og bruk din tale- og stemmerett. HUSK: Hvert

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder... 6

Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder... 6 1 2 3 INNHOLD Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder... 6 GENERELT FAGSTOFF... 35 Været i vekstsesongen 2009... 35 Husdyrgjødsel... 37 Kalking... 38 Økologisk landbruk 2009... 39 GROVFOR... 42 Fakta om

Detaljer

NLR Østafjells en oversikt. Magne Heddan Daglig leder

NLR Østafjells en oversikt. Magne Heddan Daglig leder NLR Østafjells en oversikt Magne Heddan Daglig leder Forening Vi er organisert som en forening, med ca 1400 medlemmer (hovedsakelig bønder, noen gartnere). Medlemmene styrer foreningen gjennom et årsmøte

Detaljer

13 961 561,00 373 000,00

13 961 561,00 373 000,00 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Salgs- og driftsinntekt 30 Salgsinntekt, avgiftspliktig 3010 Medlemskontigent 2 835 000,00 3020 Konsulenttjenester 75 000,00 3021 Rådgivningstjenester 800 000,00 3030

Detaljer

Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland:

Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland: . Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland: 1 VEDTEKTENS PUNKT OM ÅRSMØTET OG STYRETS GJØREMÅL Forslag til endring legges fram for årsmøtet

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

Årsmelding NLR Agder 2013

Årsmelding NLR Agder 2013 Årsmelding NLR Agder 2013 Virksomheten i 2013 Hovedoversikt Antall Antall Personell årsverk 13,25 Gjødselplaner 874 Medlemmer 31/12 1045 Jordprøver/antall bruk 1060/152 Støttemedlemmer 4 Grøfteplaner/dyrkingsplaner

Detaljer

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013.

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. Vedtekter Foreningen Søgne og Songdalen Fritidsnytt Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. I årsmøte 23.

Detaljer

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( ) Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk (2-214) Oppdatert 2.11.215 Data er hentet fra Statens landbruksforvaltning og inneholder data fra jordbruksbedrifter (søkere) som søker produksjonstilskudd.

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

Vedtekter for NLR Rogaland

Vedtekter for NLR Rogaland Vedtekter for NLR Rogaland 1 Virksomhet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er en forening med oppgaver rettet mot landbruket med hovedkontor på Særheim og kontor i distrikta. 2 Formål Formålet til Norsk

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Vedtekter for Norsk MHE-forening

Vedtekter for Norsk MHE-forening Vedtekter for Norsk MHE-forening 1 Formål: Foreningen er en landsomfattende organisasjon (pasient- og støtteforening) for personer som har MHE (Multiple Hereditære Exostoser) og deres pårørende. Dette

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA VEDTEKTER FOR Gjøvik Avløserlag BA Gjøvik Avløserlag - ditt lokale vikarbyrå 1 Organisasjon Gjøvik Avløserlag BA. Org. Nr. 971299738 nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Sist revidert på årsmøtet 11. april 2018 VEDTEKTER. Innhold

Sist revidert på årsmøtet 11. april 2018 VEDTEKTER. Innhold VEDTEKTER Innhold 1 LAGET... 2 1.1 Laget... 2 1.2 Formål... 2 2 MEDLEMMER... 2 2.1 Medlemskap... 2 2.2 Overdragelse av medlemskap... 2 2.3 Utmelding / Utelukkelse... 2 2.4 Tvister... 3 3 LAGETS ORGANER...

Detaljer

Avtale om medlemskap

Avtale om medlemskap Avtale om medlemskap Hadeland & Ringerike Reiseliv Markedsorganisasjonen; Ringerike Reiseliv Org. nr. 984 881 479 Navn: Adresse: Postnr og sted: Innmeldt fra dato: / - Kontaktperson: Antall årsverk: E.

Detaljer

Foreningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital.

Foreningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital. UTKAST NYE Vedtekter for Norsk Limousin Vedtatt desember 1993, revidert februar 2000 og april 2005 (og evt februar 2017) 1 Formål Foreningen Norsk Limousin sitt formål er å fremme oppdrett av og avl på

Detaljer

Vedtekter for Halsa Næringsforening

Vedtekter for Halsa Næringsforening Vedtekter for Halsa Næringsforening av 11.05.2016 1 Navn Foreningens navn er HALSA NÆRINGSFORENING 2 Formål Halsa Næringsforening skal bidra til å skape engasjement og ivre for næringsutvikling i Halsa

Detaljer

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake

Detaljer

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 2/2009 februar I dette nummer: Innkalling til årsmøte Årsmelding Regnskap 20 Budsjett/revisjon/priser 2009 Div årsmøtesaker

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

VEDTEKTER FOR LEVANGER AVLØSERLAG SA

VEDTEKTER FOR LEVANGER AVLØSERLAG SA VEDTEKTER FOR LEVANGER AVLØSERLAG SA Gjeldende fra 08.04.2011 1 Organisasjon Levanger Avløserlag SA med org.nr 971 386 843 nedenfor kallet laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 2/2008 februar 2008 I dette nummer: Innkalling til årsmøte Årsmelding Regnskap/budsjett/revisjon/priser 2008 Fagmøte i bær/potetmøte/vårmøte

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E Klubbens vedtekter V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Vedtekter for. den sammenslåtte foreningen. Vedtatt av årsmøtet 3. april 2018

Vedtekter for. den sammenslåtte foreningen. Vedtatt av årsmøtet 3. april 2018 Vedtekter for den sammenslåtte foreningen Vedtatt av årsmøtet 3. april 2018 1. Navn Foreningens navn lanseres 1.7.18. 2. Formål Foreningens formål er å utvikle norsk bygge- og eiendomssektor slik at hensyn

Detaljer

Vedtekter for Norsk MO-forening Vedtektene ble vedtatt på årsmøtet

Vedtekter for Norsk MO-forening Vedtektene ble vedtatt på årsmøtet Vedtekter for Norsk MO-forening Vedtektene ble vedtatt på årsmøtet 06.04.17 1 Formål: Foreningen er en landsomfattende organisasjon (pasient- og støtteforening) for personer som har Multiple Osteokondromer

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER SA

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER SA VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER SA 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester SA med org.nr 975 931 366 nedenfor kallet laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk

Detaljer

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 1/2010 22.januar 2010 Innhold: Innkalling til årsmøte Jordbærkurs Penger i husdyrgjødsel møte Fagmøte tidligpotet Info om bygningsteknisk planlegging

Detaljer

Vedtekter for. Samfunnshuset Kolbotn SA (heretter kalt SK-SA)

Vedtekter for. Samfunnshuset Kolbotn SA (heretter kalt SK-SA) Vedtekter for Samfunnshuset Kolbotn SA (heretter kalt SK-SA) Vedtatt på konstituerende møte den 19. november 1956, med endringer 28. februar 1964, 26. februar 1975, 26. februar 1985, 13. mars 1997, 12.

Detaljer

VEDTEKTER. for interesselaget

VEDTEKTER. for interesselaget VEDTEKTER for interesselaget STORHAUG HYTTEFORENING Formål Interesselaget Storhaug hytteforening er en sammenslutning av hytteeiere som har som formål å sikre god helårs atkomst til sine hytter, god og

Detaljer

Vedtekter. 1.1. Vestfold teaterråd er samarbeidsorgan for det frivillige scenekunstfeltet i fylket.

Vedtekter. 1.1. Vestfold teaterråd er samarbeidsorgan for det frivillige scenekunstfeltet i fylket. Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 11.mars 1982, med endring foretatt på årsmøtet 12.mars 1986 Revidert på årsmøtet 7.mars 2005 Revidert på årsmøtet 6. mars 2008 1. FYLKESRÅD 1.1. Vestfold teaterråd

Detaljer

VEDTEKTER FOR PROFESJONELLE VERGERS INTERESSEORGANISASJON

VEDTEKTER FOR PROFESJONELLE VERGERS INTERESSEORGANISASJON VEDTEKTER FOR PROFESJONELLE VERGERS INTERESSEORGANISASJON 23.3.2017 Revidert 23.05.2017 Innhold 1 Foreningens navn:... 1 2 Formål og virksomhet:... 1 3 Juridisk person:... 1 4 Medlemmer:... 2 5 Stemmerett

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

VEDTEKTER LANDBRUKSTJENESTER ØST SA

VEDTEKTER LANDBRUKSTJENESTER ØST SA VEDTEKTER LANDBRUKSTJENESTER ØST SA 1 Organisasjon Landbrukstjenester Øst SA med org.nr 971 295 937 nedenfor kallet laget, er et samvirkeforetak med avgrenset økonomisk ansvar, vekslende kapital og medlemstall.

Detaljer

Retningslinjer for Pandagruppen

Retningslinjer for Pandagruppen Retningslinjer for Pandagruppen (operasjonalisering av vedtektene) Vedtatt av styret i Pandagruppen 15. juni 2016 1 Navn Foreningens navn er Pandagruppen. 2 Formål Foreningens formål er å bidra til et

Detaljer

Vedtekter for Norsk MO-forening Vedtektene ble vedtatt på årsmøtet

Vedtekter for Norsk MO-forening Vedtektene ble vedtatt på årsmøtet Vedtekter for Norsk MO-forening Vedtektene ble vedtatt på årsmøtet 23.04.2018 1 Formål Foreningen er en landsomfattende organisasjon (pasient- og støtteforening) for personer som har Multiple osteokondromer

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2

Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 1 9. januar 2013 Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2 Årsmøte i NLR Agder holdes 6. mars i Lyngdal Innhold: Siste nytt innen grovfor

Detaljer

VEDTEKTER FOR BODØ NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR BODØ NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR BODØ NÆRINGSFORUM Gjeldende fra 28.4.2015. 2 VEDTEKTER FOR BODØ NÆRINGSFORUM Gjeldende fra 28.4.2015. Vedtatt i ekstraordinær generalforsamling 15.12.1992. Endret i generalforsamlinger 27.4.1994,

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding Innhold Årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving Agder 2016... 4 Generelt fagstoff... 48 Været i vekstsesongen 2015... 48 Økologisk landbruk status og utvikling... 52 Kalking... 53 Husdyrgjødsel... 54 Grovfôr...

Detaljer

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND SØR-TRØNDELAG FYLKESLAG MØTEREFERAT Sted: Rica Nidelven Hotel, Trondheim Tid : Onsdag 7. mars 2012 kl 15.00 19.00 Både faste og vara medlemmer var innkalt

Detaljer

Vedtekter Nei til 3. rullebane

Vedtekter Nei til 3. rullebane Vedtekter Nei til 3. rullebane Vedtatt i stiftelsesmøte 18.1.2018 Endringer vedtatt i ekstraordinært årsmøte 6.6 2018. 1 Formål Nei til tredje rullebane er en interesseorganisasjon for berørte innbyggere

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Stiftet 15. november 1999. Org. nr 981 310 950. Foreningen er selveiende. 1. Navn 1-1 Organisasjonens navn er Norsk kommunikasjonsforening. Navnet kan forkortes

Detaljer

Vedtekter for Karmsund Brygge Marina {KBM)

Vedtekter for Karmsund Brygge Marina {KBM) Vedtekter for Karmsund Brygge Marina {KBM) Ethvert medlem plikter å sette seg inn i og overholde båtforeningens vedtekter, reglement og lovlig fattede vedtak. Det er medlemmenes ansvar å være oppdatert

Detaljer

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Vedtekter for NFON Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Foreningen ble stiftet 19.2.2010. Til stede som stiftere var: Michael de Vibe, Birgit Kaisa Eliassen, Even Halland, Bergljot

Detaljer

VEDTEKTER FOR ØRNESHALLEN SA

VEDTEKTER FOR ØRNESHALLEN SA 1 Foretaksnavn Ørneshallen SA, heretter kalt foretaket, er et samvirkeforetak. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. 2 Forretningssted Foretaket har sitt forretningskontor

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Vedtekter for foreningen Sunnmøre Data og Kultur

Vedtekter for foreningen Sunnmøre Data og Kultur Vedtekter for foreningen Revidert under årsmøtet 30. Mars 2019. Godkjent av ordinært årsmøte 2019. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37

Detaljer

Vedtekter for Steigen luftsportsforening

Vedtekter for Steigen luftsportsforening Vedtekter for Steigen luftsportsforening Stiftet den 1.desember 2006 1 Formål Foreningens Formål: Steigen Luftsportsforenings formål er å fremme luftsport i Steigen ved å eie, vedlikeholde og drive: Engeløy

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES BIRØKTERLAG

VEDTEKTER FOR NORGES BIRØKTERLAG VEDTEKTER FOR NORGES BIRØKTERLAG Vedtatt på årsmøtet 24. mars 2017 1 1 Formål Norges Birøkterlag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta medlemmenes interesser innen birøkt og alle områder

Detaljer

REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra

REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere 23.04.13 Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra representantskapsmøte 23.04.13 Ref. 09/13 Agder Sekretariat,

Detaljer

STANDARDVEDTEKTER FOR RENNEBU LANDBRUKSTJENESTER

STANDARDVEDTEKTER FOR RENNEBU LANDBRUKSTJENESTER STANDARDVEDTEKTER FOR RENNEBU LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Rennebu Landbrukstjenester SA med organisasjonsnummer 971381973 nedenfor kallet laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

Øvre Sunndal hjortevilt-vald

Øvre Sunndal hjortevilt-vald Øvre Sunndal hjortevilt-vald Vedtekter Utkast 0.3 Version: 0.3 Side: 1 of (5) VEDTEKTER FOR ØVRE SUNNDAL HJORTEVILTLAG 1. Laget Laget er en sammenslutning av grunneiere og andre rettighetshavere med jaktrett

Detaljer

Norsk Vandrefestival VEDTEKTER for foreningen Norsk Vandrefestival

Norsk Vandrefestival VEDTEKTER for foreningen Norsk Vandrefestival j VEDTEKTER for foreningen Sist revidert og vedtatt 24.03.2015 1 Navn og adresse Foreningens navn er ble stiftet 08.06.2009. Foreningen er hjemmehørende i region Halsa, Surnadal, Rindal og Tingvoll. 2

Detaljer

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag

Detaljer

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig

Detaljer

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Hvorfor endringer? DIS-Norge, Slekt og Data (DISN) ønsker i mest mulig grad å standardisere distriktslagenes vedtekter. Kvaliteten hos enkelte lag

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK DAMPSELSKAP revidert ihht referat fra årsmøte

VEDTEKTER FOR NORSK DAMPSELSKAP revidert ihht referat fra årsmøte VEDTEKTER FOR NORSK DAMPSELSKAP revidert ihht referat fra årsmøte 25.03.2017. 1A Foreningens navn Norsk Dampselskap, stiftet 6. november, 2011. Også kalt NDS og Norwegian Union of Vapers. 1B Bruk av foreningens

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 1.september 2010. Jordprøver

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 1.september 2010. Jordprøver Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 6 1.september 2010 Jordprøver Vi starter snart høstens jordprøvetaking. Se utfyllende info i bladet. Her finner du også en avkrysning som viser

Detaljer

Vedtekter for Slevik vel

Vedtekter for Slevik vel Vedtekter for Slevik vel Stiftet. 1. Formål Slevik vel er en partipolitisk nøytral forening som har til formål er å ivareta medlemmenes og velområdets felles interesser. Velforeningen skal i sitt arbeid

Detaljer

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og

Detaljer

Studieforbundet næring og samfunn

Studieforbundet næring og samfunn Studieforbundet næring og samfunn VEDTEKTER Vedtatt på konstituerende årsmøte 7.11.2011 og på årsmøtet 23.5.2012 1 Navn og organisasjon... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 a) Medlemskap...

Detaljer

Vedtekter for Geokaperne fra Agder

Vedtekter for Geokaperne fra Agder Vedtekter for Geokaperne fra Agder (Revisjon 14.02.2016) 1 Navn, formål og tilknytning 1-1 Foreningens navn Foreningens navn er Geokaperne fra Agder og ble stiftet 20. mars 2013. Foreningen er registrert

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Foto: NLR Agder Medlemsblad 4 30. april 2014 Foto: NLR-Agder Morelltrær i blomstring Innhold: Styreleder har ordet s. 2 Fagtur i Agderfylkene s. 5 Drensrør s.

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM NAVN Foreningens navn er Rindal Næringsforum. 1 FORMÅL Rindal Næringsforum er samarbeids-, interesse- og serviceorganisasjon for de næringsdrivende i Rindal kommune, -

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Årsmøte 2011 Vest-Agder Sau og Geit , Vestheim, Lista Flypark

Årsmøte 2011 Vest-Agder Sau og Geit , Vestheim, Lista Flypark Årsmøte 2011 Vest-Agder Sau og Geit 26.02.2011, Vestheim, Lista Flypark Organiserende lokallag Lista Ordstyrer: Einar Grødem 1 Program og saksliste Kl. 10.00 Kl. 10.30 Kl. 11.00 Frammøte og kaffe Åpning

Detaljer

Vedtekter. Oppdatert:

Vedtekter. Oppdatert: Vedtekter Oppdatert: 27. januar 2010 1 ORGANISASJON 1.1 Forr Songlag stiftet i 1919 er et partipolitisk nøytralt blandet kor i Stod i Steinkjer kommune. 1.2 Koret er tilsluttet Norges Korforbund Nord-Trøndelag

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Forum Ku. Avholdes hos Kurt Hobberstad, Kvasselvbakken, Varhaug Onsdag, 23. mars 2011 kl. 19:00

Innkalling til årsmøte i Forum Ku. Avholdes hos Kurt Hobberstad, Kvasselvbakken, Varhaug Onsdag, 23. mars 2011 kl. 19:00 Innkalling til årsmøte i Forum Ku. Avholdes hos Kurt Hobberstad, Kvasselvbakken, Varhaug Onsdag, 23. mars 2011 kl. 19:00 Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Valg av to medlemmer til

Detaljer

2.2 Bidra til teknologiskifte i båter til elektriske og andre miljøvennlige driftssystemer.

2.2 Bidra til teknologiskifte i båter til elektriske og andre miljøvennlige driftssystemer. VEDTEKTER FOR NORSK ELBÅTFORENINHG 1. NAVN 1.1 Navnet på organisasjonen skal være Norsk Elbåtforening heretter referert til som "Elbåtforeningen" og den skal være hjemmehørende i Oslo. Den ble stiftet

Detaljer

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.

Detaljer