Regionrådet Nord-Gudbrandsdal

Transkript

1 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Medlemmar og varamedlemmar i Regionrådet Rådmannsutvalet Repr Ungdommens regionråd Møte i Regionrådet Møtestad: Regionkontoret Dato: Fredag Tidspunkt: kl Sakliste Regionrådet: Sak 03/2015: Årsmelding 2014 Sak 04/2015: Årsregnskap 2014 Sak 05/2015: Høringsuttale «Utredninger om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet» Sak 06/2015: Høring Partnerskapsavtale mellom kommunene i Oppland og Oppland fylkeskommune Sakliste Partnerskapsstyret: PF 08/2015: Mesterbrevutdanning PF 09/2015: Byregionprogrammet for Lillehammer og Gudbrandsdalen fase 2 PF 10/2015: Nasjonalparkriket Reiseliv AS aktiviteter på Landsskytterstevnet PF 11/2015: Villreinfangsten som Verdensarv Orienteringar/drøftingar: 1. Status for legevaktsamarbeidet v/betina Brandt-Møller og Kaija Eide Drønen 2. Norsk Villreinsenter v/jo Skorem 3. Fylkeskommunens rolle i knutepunktsutviklingen v/magne Flø 4. NPR AS v/ styreleder Ellen Anne Bergseng og daglig leder Silje Flatmoen Ordet fritt. Regionsjef

2 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2015/12-1 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 03/15 Regionrådet Årsmelding 2014 Dokument: Årsmelding 2014, utsend pr post Saksutredning Regionsjefen legg med dette fram Årsmelding 2014 Innhaldsmessig følger den stort sett den malen vi har lagt oss på dei siste åra, med ein gjennomgang av dei mest sentrale arbeidsoppgavene og viktige prosjekt. Det er lagt vekt på å presentere ein del sentral informasjon samla i «faktaboksar». Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Regionrådet tar Årsmelding 2014 til orientering. 2. Årsmeldinga blir send kommunar, listekandidatar ved haustens kommuneval, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen og andre samarbeidspartnarar.

3 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2014/12-1 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 04/15 Regionrådet Årsregnskap 2014 Saksutredning Regnskapet er ført av Snøhetta Regnskap AS og revidert av Ernst & Young. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med kommunelovens bestemmelser og god kommunal regnskapsskikk med tilpasninger i samsvar med Regionrådets virksomhet. Etter finansinntekter viser regnskapet et negativt årsresultat på kr Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Det fremlagte årsregnskapet for 2014 vedtas og oversendes eierkommunene til orientering. 2. Årsresultatet på kr dekkes av driftsfondet.

4 ÅRSREGNSKAP 2014 Regionrådet for Nord- Gudbrandsdal Snøhetta Regnskap AS Autorisert Regnskapsførerselskap Regnskap og rådgivingsfirma i Snøhettagruppen Daglig leder : Paul Ulheim Faglig ansvarlig Snøhettagruppen : Audun Holsbrekken Ansvarlig ditt regnskap: Rune Kleiven

5 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Økonomisk oversikt - Drift Note Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Overføringer Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

6 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Balanseregnskapet Eiendeler Note Kap. 2.2 A. Anleggsmidler (2.27) Faste eiendommer og anlegg (2.22) Utlån 6, , Kap. 2.1 B. Omløpsmidler (2.13) Kortsiktige fordringer (2.10) Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler (A+B) Egenkapital og gjeld Kap. 2.5 C. Egenkapital (2.56) Disposisjonsfond (2.51) Bundne driftsfond 6, (2.5900) Regnskapsmessig merforbruk (drift) (2.581) Endring av regnskapspr. som påvirker AK (drift) D. Gjeld Kap. 2.4 Langsiktig gjeld Kap. 2.3 Kortsiktig gjeld (2.32) Annen kortsiktig gjeld Sum EK og G (C+D) Otta, Ole Aasaaren Regionsjef

7 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Noter til regnskapet for 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med kommunelovens bestemmelser og god kommunal regnskapsskikk med tilpasninger i samsvar med Regionrådets virksomhet. De økonomiske oversiktene inneholder sammenligningstall mot Bruken av fond er resultatført. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Varige driftsmidler Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal har ikke egne varige driftsmidler. Påkostninger på leide lokaler har gitt redusert husleie og det vil i praksis si at påkostninger blir kostnadsført som husleie. Note 2 Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor Lønnskostnader Lønninger ekskl. arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sum Regionrådet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 6 årsverk. Lønn til regionsjef forskutteres fortløpende av Oppland Fylkeskommune mot påfølgende restituering fra Regionrådets side. Ytelser til ledende personer: Godtgjørelse til regionrådsleder utgjør: Godtgjørelse til revisor er fordelt på følgende: 2014 Revisjon: Andre tjenester: Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret. Regionrådet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Regionrådets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

8 Note 3 Forskudd prosjektfinansiering Av årets overføringer utgjør brukte midler til prosjektfinansiering kr Pr er det balanseført kr i forskuddsutbetalt prosjektfinansiering. Det er innarbeidet periodisering med kr som tar høyde for underdekning på prosjektfinansiering på to prosjekter som hadde oppstart på slutten av Note 4 Bankinnskudd Av Regionrådets bankinnskudd er kr knyttet opp mot Regionrådets finansiering av egne prosjekter. Bundne skattetrekksmidler utgjør kr Note 5 Disposisjonsfond Driftsfond Dekning tidligere års regnskapsmessige merforbruk Driftsfond Note 6 Fondsoversikt Bundne Fond Regionalt Bu Fond Regionalt utviklingsfond Energifondet Regionalt Næringsfond Regionalt Næringsfond lån Otta sag Partnerskapsfondet LMS Utstyr Fond for bredbåndsutbygging SUM Følgende fond er avsluttet i 2014: Regionalt utviklingsfond Energifondet LMS Utstyr Nye fond i 2014 Fond for bredbåndsutbygging

9 Note 7 Lån til Otta Sag AS Det er gitt lån til Otta Sag AS på kr Lånet skal nedbetales over 3 til 6 år og første avdrag forfaller 7. februar Pr utgjør restsaldo på lånet kr Otta Sag AS har i 2014 innbetalt kr i renter som tilfaller Regionalt Næringsfond. Note 8 Tapsfond BU Beløpet gjelder innbetaling av kr for eventuelle fremtidige tap i BU-ordningen. Note 9 - Andre overføringer Andre overføring består av følgende. Tilskudd Driftstilskudd Prosjekttilskudd Sum Vågå kommune Lom kommune Skjåk kommune Lesja kommune Dovre kommune Sel kommune Husbanken DNB Bank ASA Innovasjon Norge Partnerskapsfondet Statens Landbruksforvaltning Oppland Fylkeskommune Sparebank 1 Gudbrandsdal Eidefoss SUM Andre inntekter Medlemskontingent (Rådet For Nasjonalparkkommuner) Deltageravgift Konferanse Andre prosjektinntekter SUM SUM OVERFØRINGER

10 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Årsberetning 2014 Oversikt over drift i 2014 og økonomisk stilling pr Økonomisk oversikt over drift viser et negativt brutto driftsresultat på kr som blir redusert til et negativt netto driftsresultat etter finansposter på kr Regionsjefen mener at årsregnskapet i form av økonomisk oversikt, balanse og noter gir et rettvisende bilde av Regionrådets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Fortsatt drift Det bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Disponering av årsresultatet Regionrådet har for 2014 hatt et negativt netto driftsresultat for foreslås disponert slik: Bruk av disposisjonsfond kr Otta, den 18. mars 2015 Ole Aasaaren (regionsjef)

11

12

13 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2009/16-11 Arkiv: Saksbehandler: Frode Damstuen Dato: Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 05/2015 Regionrådet Høring til Vegdirektoratet vedrørende Øst-Vest-utredningen Vedlegg: Kortversjon av utredningen Saksutredning Statens vegvesen Vegdirektoratet har gjennom brev bedt regionrådet for Nord-Gudbrandsdal om å gi tilbakemelding på «Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet» Utredningen er en analyse av tenkelige riksvegsamband mellom Østlandet og Vestlandet. Utredningen er også en del av strategiarbeidet inn mot Nasjonal transportplan Regionrådets samferdselsutvalg inviterte lokalt næringsliv, politikere og representanter fra Stryn og Geiranger til et høringsmøte den 12. mars. I tillegg var Oppland fylkeskommune representert fra både politisk og administrativt nivå. Utvalget fikk i stor grad oppslutning til sin innstilling til uttale. Samferdselsutvalget behandlet saken i møte den , og legger med dette fram sin innstilling til Regionrådet. Etter høringsmøtet den 12. mars er innstillingen noe justert. Øst-Vest-utredningens tilråding: Øst-Vest-utredningen legger fram to prioriterte forbindelser til hovedstamvei mellom Østlandet og Vestlandet: E134 over Haukeli - Samfunnsøkonomisk lønnsom - E134 bør bygges ut mellom Drammen og Haugesund. Ferjefri E39 øker betydningen av denne utbyggingen. - En arm fra Jøsendal via Odda til Bergen er samfunns-økonomisk lønnsom. Det finnes flere mulige traseer for en slik veg. Ulike konsepter bør analyseres i en KVU. - En strekning via Rauland gir vesentlig større nytte enn via Seljord, men det kan være konflikt mellom nasjonale og lokale interesser. Valget av konsept bør analyseres i samme KVU som for armen til Bergen. Rv7/rv52/E16 over Hemsedal. - Rask forbindelse Oslo Bergen

14 - Rask forbindelse Østlandet Sogn og Fjordane og Sunnmøre, særlig med ny bru over Sognefjorden (rv5) - Utrede ny bru som erstatning for ferjesambandet Fodnes Mannhelle Utredningen om Rv15 og E136 Strynefjellstunneler avklares i regjeringens behandling av KVU en. Vegens betydning avtar når ferjefri E39 er utbygget hele vegen, men det er behov for tiltak for å oppfylle tunnelforskriften. Tiltak på E136 påvirker ikke trafikken på andre øst-vest-forbindelser. Evt utbygging må behandles i ordinær NTP-prosess. Det er Stortings-vedtak fra både 1975 og 1992 om at E16 over Filefjell er stamvegen mellom Oslo og Bergen. Dette sier NTP : «E16 er den viktigste vegforbindelsen mellom Østlandet og Hordaland/Sogn og Fjordane». Følgende veger pekes ut som viktigste å bygge ut i planperioden: E6, E10, E16, E18, E39 og E134. Altså er både E16 og E134 pekt ut i NTP som viktige veger mellom øst og vest. Det er to strekninger som er relevante for Nord-Gudbrandsdalen i utredningen. Det er R15 Otta Stryn og E136 Dombås-Åndalsnes. Etter E6 er dette de to viktigste vegene for Nord- Gudbrandsdalen. Vurdering Regionsjefen legger til grunn at det blir valgt 2 stamveier. E134 Haukeli er opplagt. Samferdselsutvalget innstiller på E16 som den andre stamvegen. E16 er en viktig veg for Opplands-samfunnet ved at Mjøsområdet blir oppkoblet mot en sikker vintertrase. Dette vil også legge forholdene til rette for en helårsveg på F51 over Valdresflya slik som samferdselsutvalget har innstilt på. Dette gir en god kobling mellom Bergen-Trondheim, som Nord-Gudbrandsdalen vil ha god nytte av. E136 over Romsdalen I NTP ligger det flere tiltak på denne strekningen som vil medføre vesentlige forbedringer i Møre og Romsdal spesielt. Etter utbedringene vil det fortsatt være strekninger og punkt som må utbedres. Det viktigste er breddeutbygging med trafikksikkerhetstiltak over Lesja. Regionen må sikre fortsatt fokus på finansiering av E136 i det videre NTP-arbeidet. RV15 over Strynefjellet Store utbygginger som Eiksundvegen og Kvivsvegen har bidratt til å knytte industrien på Møre tettere opp mot Østlandet gjennom Rv15 over Strynefjellet. ÅDT-målinger viser en liten oppgang for tungtrafikk for 2013, men reduksjon til 2012-nivå i Grunnen til dette er tilstanden til Rv15. Denne er i så dårlig forfatning at vegen har en avvisningseffekt for transportørene. Avvisningseffekten har to hovedårsaker. Tunellene er for lave og smale i forhold til høgda på dagens godsbiler. Store vogntog må kjøre sentrisk og på flere plasser er det umulig å møtes, noe som skaper farlige situasjoner. Videre er vegtraseen mellom tunellene lagt i rasutsatte områder.

15 Regional utvikling Det er langs våre øst-vest-forbindelser at vår region har det største vekstpotensialet innen næringsutvikling. Reiselivet i og rundt de store nasjonalparkene er avhengig av god og sikker infrastruktur for å ta den rolla som er forventet av samfunnet ellers. Fjellområda Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell, Reinheimen og Breheimen er sammen med Geiranger noen av de mest markedsførte reisemålsområdene i Norge. Ved å knytte opp en arm til Geiranger ved en ny tunnelløsning på Strynefjellet vil vi skape nye muligheter for reiselivet både på Vestlandet og i Nord-Gudbrandsdal. Regionrådets samferdselsutvalg har i sin innstilling sagt at også FV 51 over Valdresflya bør bli helårsveg med riksvegstatus. Dette for å få en raskere forbindelse Bergen-Trondheim. Det er også hevda fra reiselivsrepresentanter at den sikre snøsituasjonen på Valdresflya vil kunne gi nye muligheter til næringsutvikling. Regionsjefen vil også peke på at samferdselsutbygginger har viktige effekter innen annen næringsutvikling. Dette kan være innen anlegg, transport og distribusjon. Gode og sikre samferdselsløsninger gir all næringsvirksomhet positive effekter i form av forutsigbarhet og til slutt troverdighet. Samferdselsutvalgets forslag til vedtak: Regionrådet prioriterer E134 og E16 som øst-vest forbindelser når vegforbindelsen over fjellet skal utbedres. Regionrådet mener også at FV 51 over Valdresflya bør bli helårsveg med riksvegstatus. Dette for å få en raskere forbindelse Bergen-Trondheim. Det forutsettes at R15 (Otta-Stryn) m/ tunnelarm til Geiranger og E136 (Dombås-Åndalsnes) blir prioritert i NTP Videre legger regionrådet til grunn de premissene som utredningen bygger på vedr fortsatt utbedring av Jernbanen og E6 til Otta.

16 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2014/23-48 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 06/15 Regionrådet Høring - Partnerskapsavtale mellom kommunene i Oppland og Oppland fylkeskommune Vedlegg: 1. Høringsdokument- Videreutvikling av partnerskapet i Oppland 2. Høringsdokument «Aktivt lagspill mot 2020» 3. Partnerskapsavtale Bakgrunn Partnerskapsordninga i Oppland har eksistert i ca 10 år. Oppland fylkeskommune har inngått partnerskapsavtaler med alle de samarbeidende kommunene regionvis om utviklingstiltak som skal gi merverdi for regionen. Partnerskapet har vært organisert gjennom regionrådene i hver region. Regionrådene er relativt likt sammensatt i Oppland. I Nord-Gudbrandsdal er rådet slik sammensatt: Alle ordførere 2 representanter fra kommunestyrene To fylkespolitikere Rådmennene har møte- og talerett. Det samme har en fast administrativ representant fra fylkeskommunen. Rådmennene møter som regel med leder av rådmannsutvalget. I vår region har vi lagt partnerskapssakene inn i Partnerskapsstyret(som har samme representasjon som regionrådet). Det er konsensusprinsippet (alle parter må være enige) som gjelder for vedtak i saker i Partnerskapsstyret. Partnerskapsavtalene er 4-årige og følger valgperiodene for kommune- og fylkestingsvalg. Nåværende partnerskapsavtale går ut Oppland fylkeskommune gjennomførte ei evaluering av partnerskapsordninga i 2014 i dialog med kommunene. Evalueringa ble utført av Østlandsforskning i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Hovedkonklusjonen fra evalueringa er at partene er fornøyd med arbeidsforma og ønsker at den skal fortsette. Det ble likevel pekt på noen forbedringspunkt. Når det nå skal inngås ny partnerskapsavtale blir den nevnte evalueringa, den politiske komitedrøftinga i fylkeskommunen og dagens partnerskapsavtale brukt som grunnlag for arbeidet med å utforme ny avtale.

17 Mandatet for arbeidet er inntatt i høringsdokumentet «Aktivt lagspill mot 2020». «1. Fylkesutvalget vedtar mandat for videre arbeid med partnerskapsevalueringen og partnerskapsinstituttet som arbeidsform med følgene overskrifter; - Oppland fylkeskommune ønsker å videreutvikle partnerskapsinstituttet sammen med kommunene. - Beskrive målsetninger og ambisjoner med det regionale utviklingsarbeidet. - Hvordan legge til rette for langsiktig utviklingsarbeid i regionene. - Bidra til økt involvering og interesse for det regionale utviklingsarbeidet. - Drøfte hvordan den regionale planleggingen skal utvikles, nedfelles og praktiseres innenfor partnerskapsinstituttet. - Drøfte den økonomiske innretningen og vurdere differensiering av partnerskapsmidlene. 2. Gjennomgang av eksisterende avtaleverk og organisering» Fylkeskommunen har sendt høringsdokumentet på høring til regionrådene og kommunene med høringsfrist 6.mai. Komite for næring, kultur og miljø vil behandle saken i sitt møte den 3.juni. Forslag til ny avtale vil bli lagt frem for kommunene etter sommeren Nye partnerskapsavtaler skal etter planen være klare for signering innen utgangen av Det vil være det nye fylkestinget som vil godkjenne den nye avtalen i sitt møte i oktober. Fra evalueringen av partnerskapet vil regionsjefen trekke fram: Positive erfaringer og effekter fra arbeidsformen som ønskes videreført - Oppland fylke et foregangsfylke innen samarbeid med kommunene om regional utvikling - Regionale spleiselag gitt grunnlag for felles satsinger - Partnerskapet etablert verdifulle arenaer for kommunene og fylkeskommunen - Arbeidsforma har gitt partnerne god kontakt og felles forståelse for regionale utfordringer og muligheter. De viktigste konklusjonene fra evalueringa - Partnerskapet er en god arbeidsform, men det er regionale variasjoner - Regionrådene bidrar til å etablere felles virkelighetsforståelse regionalt - Tette bånd mellom kommunene regionvis og fylkeskommunen - Regionrådene har ført til færre konflikter mellom kommunene - Etablert arenaer for interkommunalt samarbeid Utfordringer som er pekt på i evalueringen - Manglende politisk forankring inn i det enkelte kommunestyre - Regionrådets arbeid er i for liten grad målrettet og svar på regionens utfordringer - Mangel på møteplasser mellom regionrådet og næringslivet/fou-miljøer Videreutvikling av partnerskapet - Sterkt ønske om å ta vare på det gode grunnlaget som er etablert - Ta utgangspunkt i dagens avtale som grunnlag for en ny avtale - Basert på evalueringen foreslår fylkeskommunen noen endringsforslag som kommunene og regionrådene utfordres på

18 - Fylkeskommunen tar på dette tidspunkt ikke hensyn til eventuelle endringer i kommunestrukturen Medvirkning - Fylkeskommunen har informert om prosess og resultat av evalueringen i regionrådet - Fylkeskommunen har invitert kommunene v/ordfører til innspill i arbeidet Høring på overordna prinsipper for det videre arbeidet Fylkeskommunene ønsker å få svar på 11 forslag til prinsipper som kan legges til grunn for partnerskapsavtalen. Enkelte grunnleggende prinsipper er en videreføring av dagens ordning, og noen forslag er nye prinsipper. Prinsipp for videre samarbeid: En felles avtale for alle kommuner - Selv om både utfordringsbildet, kommunene og regionene er relativt ulike i Oppland, ønsker fylkeskommunen at det skal være en lik avtale som regulerer samarbeidet med kommunene gjennom regionrådene. Fylkeskommunen mener at en felles avtale både er samlende og tvinger partene til å være enige om noen grunnleggende premisser for arbeidsformen og målet med samarbeidet. Regionsjefens vurdering: Bakover i tid har det vært noen diskusjoner om det er riktig at regionene i Oppland, som har ulike utfordringer, skal ha like utviklingsavtaler med fylkeskommunen. Det har særlig vært fokus på den økonomiske delen av avtalen som blir omhandlet i et seinere punkt. Likhetsprinsippet har vært praktisert siden partnerskapet ble etablert. Regionsjefen vil anbefale at kommunene slutter seg til prinsippet om lik avtale som regulerer samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene i hver region. Flertallsbeslutning - Konsensusprinsippet har ligget til grunn siden partnerskapet ble opprettet. Det e r nå et ønske om å forlate dette prinsippet til fordel for ordinære flertallsbeslutninger. Det foreslås at fylkeskommunen får en stemme og at den enkelte kommune får en stemme i bevilgningssakene. Ved stemmelikhet er forslaget at det ikke er grunnlag for vedtak og bevilgning. Forslaget begrunnes med et ønske om et mer reelt politisk forum. Regionsjefens vurdering: Regionsjefen vil først understreke at konsensusprinsippet i regionrådet er knyttet til, og har vært praktisert i bevilgningssaker fra partnerskapsmidlene. Det er svært sjelden at mangel på konsensus har blokkert for vedtak i regionrådet. Det har i realiteten ikke vært oppfattet som et problem. Regionsjefen vil heller framheve det som en kvalitet i seg selv at kommunene og fylkeskommunen må forhandle seg fram til omforente standpunkt. Regionsjefen vil heller peke på at det kan være en risiko for samarbeidsklimaet dersom kommunene og fylkeskommunen i noen grad ble opptatt av alliansebygging og «stemmesanking» før møtene i partnerskapet. Regionsjefen mener at arbeidet med handlingsplaner og prosesser før midlene skal fordeles skal gi så klare føringer for prioritering at konsensusprinsippet kan benyttes.

19 Det er viktig at regionrådet blir oppfattet som og brukt som et politisk forum. Regionsjefen mener likevel at å fjerne konsensusprinsippet på partnerskapssaker ved å gi hver kommune en stemme, heller kan sette kommuner opp mot hverandre enn å fremme en politisk debatt basert på ulike politiske/partipolitiske synspunkter. Regionsjefen mener det er mange anledninger til å reise politiske debatter i regionrådet, både gjennom behandling av andre saker enn partnerskapsbevilgninger og ved at medlemmer tar opp saker, som kan gjøre forumet til viktig politisk organ. Regionsjefen vil anbefale å fortsette med konsensusprinsippet. Dersom dette prinsippet skal forlates bør det heller erstattes med alminnelig flertallsbeslutning. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Tydelige mål for samarbeidet - Fylkeskommunen peker på behovet for å etablere en felles og omforent forståelse for målet med samarbeidet. Samarbeidet bør gi varig verdiskaping og et godt grunnlag for å opprettholde et tett og godt samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene. Regionsjefens vurdering: Regionsjefen støtter formuleringene om tydelige mål for samarbeidet. Regionkoordinatorens rolle - Fylkeskommunen ønsker å tydeliggjøre rollen som bindeledd mellom fylkeskommunen og kommunene. Det pekes på viktigheten av å gi ansvars- og handlingsrom til å kunne bidra til regional utvikling i samarbeid med øvrige virkemiddelaktører. Fylkeskommunen ønsker å videreføre dekningen av 50 % av kostnadene til lønn for regionkoordinatorene. Regionsjefens vurdering: Formuleringene om ansvars- og handlingsrom må tolkes slik at regionkoordinatorrollen kan tilpasses noe etter hva som er regionens behov og utfordringer. Rollen har noe ulikt innhold fra region til region, og den friheten må det være aksept for. Rollen som bindeledd mellom fylkeskommune og kommunene kan noen få ganger oppleves som å ha to arbeidsgivere, men modellen har vist over tid at det ikke er gode grunner for å endre denne arbeidsmåten. Helhetlig planlegging/regionen må minimum ha en strategisk næringsplan som grunnlag for regionens prioriteringer og styringsretning - Fylkeskommunen mener det er viktig å tydeliggjøre et krav om en strategisk næringsplan som et viktig grunnlag for partnerskapet. Regionsjefens vurdering: Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal har en Strategisk Handlingsplan som utløper i Det betyr at vi må utarbeide en ny Strategisk plan for den nye valgperioden som påbegynnes etter kommunevalget i høst. De nyvalgte politikerne vil da delta i den prosessen. I tillegg har vi den årlige Regionrådets Handlingsplan. Det er litt usikkert hva som skal forstås med begrepet Strategisk næringsplan som er brukt i høringsdokumentet, men regionsjefen støtter forsalget om at planforutsetningen skal ligge som et grunnlag for partnerskapet.

20 Næringslivet skal være representert i regionrådet - Fylkeskommunen mener at regionrådene skal legge til rette for næringslivets innflytelse ved å invitere en representant for en næringsforening som gis tale- og forslagsrett. Regionsjefens vurdering: For å styrke dialogen med næringslivet har vi etablert en møtearena mellom regionrådet og inviterte næringsaktører i regionen. Det arrangeres for andre gang den 20. mai i år. Hensikten med denne møtearenaen er blant annet å drøfte prioriteringer og satsingsområder innen samfunns- og næringsutvikling. Regionsjefen støtter forslaget om at næringslivet skal være representert i regionrådet med tale - og forslagsrett. Regionrådet som arena og rådets rolle - Fylkeskommunen ønsker å opprettholde regionrådet som en viktig arena for regional utvikling. - Fylkeskommunen mener at regionrådet som regional utviklingsaktør og samlende for regionen sin prioriteringer bør styrkes gjennom tydeligere prioriteringer og definerte fokusområder. Regionsjefens vurdering: Regionsjefen støtter forslaget i høringsdokumentet fra fylkeskommunen. Representasjon i regionrådene - Fylkeskommunen ønsker å delta i regionrådet med politisk representasjon. I evalueringen ble det lagt vekt på å ha representanter fra fylkesutvalget tilstede og fylkeskommunen foreslår å videreføre dette. - Fylkeskommunen ønsker å fortsette med en administrativ representant. - Fylkeskommunen ber kommunen selv bestemme antall medlemmer fra hver kommune. - Fylkeskommunen ønsker at kommunene møter med rådmannen eller en representant for rådmennene. Regionsjefens vurdering: Det er grunn til å understreke betydningen av at fylkeskommunen viderefører praksisen med bruk av representanter fra fylkesutvalget som medlemmer i regionrådene. I dag er det 3 politikere fra hver kommune i regionrådet i norddalen. Det gir et stort forum, men hensynet til brei involvering var en viktig begrunnelse når det ble valgt å utvide fra 12 til 18 medlemmer. Rådmannsutvalget praktiserer å være representert med lederen. Fylkeskommunens anbefalinger i høringsdokumentet samsvarer med det som er praksis i dag, og forslaget til sammensetning av regionrådet støttes. Kommunal forankring - Fylkeskommunen understreker betydningen av å forankre regionalt utviklingsarbeid i kommunestyrene og ser det som et kommunalt ansvar. - Som en del av et informasjonssystem foreslår fylkeskommunen at regionsjefen gjennomfører et årlig besøk i det enkelte kommunestyre for å orientere om regionrådets arbeid.

21 Regionsjefens vurdering: Samarbeidsavtalen om Regionråd mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal inneholder en egen paragraf som omhandler informasjon og forankring i kommunestyrene. Det må påligge kommunene et særlig ansvar for gode rutiner for orientering om aktuelle regional saker i egne politiske forum. Regionsjefen deltar i alle møtene i rådmannsutvalget og holder på denne måten administrativ ledergruppe i kommunen orientert om regionrådets arbeid. Regionsjefen deltar på kommunestyremøter etter forespørsel fra kommunene, men det bør settes i et fastere system. Regionrådet gjennomfører årlig en felles samling for formannskapene i norddalen og har en egen hjemmeside som et ledd i arbeidet med å forankre og informere om arbeidet. Kommunal forankring av interkommunalt samarbeid er et kjernepunkt i det som iblant reises som kritikk mot den samarbeidsmodellen som er etablert gjennom regionrådet. Regionsjefen støtter derfor fylkeskommunens uttale på dette punkt. Ordfører-rådmannsmøter/arbeidsutvalg - Fylkeskommunen mener at bruken av slike møter kan avgrense den reelle debatten i regionrådet og dermed svekke arenaen. - Fylkeskommunen ønsker innspill til hvordan sideorgan til regionrådet kan styrke partnerskapsarbeidet, og eventuelt om og hvordan fylkeskommunen kan involveres i disse arenaene. Regionsjefens vurdering: I vår regionen er det ikke etablert et system med ordfører- rådmannsmøter. Selv om vi ikke har erfaring fra et slikt møteforum kan en forstå at spørsmålet reises, og at det kan bli to arenaer som «konkurrerer» litt om de viktige regionale drøftingene. Siden etableringen av regionrådet i Nord-Gudbrandsdal i 1994 har det vært et arbeidsutvalg bestående av ordførerne. I arbeidsform fungerer arbeidsutvalg som et organ som møtes litt oftere og kan ta drøftinger og noen ganger saker som ikke passer inn i møteplanen til regionrådet. Arbeidsutvalget gjør aldri vedtak i saker som seinere skal til regionrådet og har heller ingen «forhåndsbehandling» av saker som dreier seg om disponering av partnerskapsmidler. Arbeidsutvalgets kanskje viktigste rolle er å kunne ta raske initiativ i aktuelle politiske saker. I den sammenheng er det verdt å nevne at regionrådet består av i alt 18 politikere, hvorav 12 ikke er heltidspolitikere. Regionsjefen har forståelse for de spørsmål som reises i høringsdokumentet. Men det er viktig at det er regional tilpasning for å legge til rette for de samarbeidsarenaer og møteplasser som er naturlige. Regionsjefen er i tvil om partnerskapsarbeidet vil bli styrket i vesentlig grad om fylkeskommunen etablerte fast deltagelse i arbeidsutvalget. Økonomi - Fylkeskommunen yter i dag ca 17,5 mill totalt til partnerskapet og ser ingen muligheter til å yte mer - Fylkeskommunen fremmer ikke forslag om, etter å ha vurdert det som et alternativ, en differensiering av midler mellom regionene. - Evalueringen peker på behovet for å få til flere interregionale samarbeid. Fylkeskommunen foreslår å løse det ved å holde tilbake en pott midler til slik samarbeidsprosjekt som regionene kan søke på.

22 - Fylkeskommunen ber om innspill på tre mulige finansieringsmodeller: 1. Samme fordeling som i dag, dvs 2,5 mill kr til alle regioner og minimum 1 mill kr fra kommunene. Dette gir små muligheter for en pott i fylkeskommunen til interregionale samarbeidsløsninger. 2. Fylkeskommunen bidrar med kr ,- til den enkelte kommune i hver region, mot at kommunen bidrar med ,-. Dette gir en økning i forhold til i dag i de regionene hvor det er 6 kommuner, og en liten nedgang for de regionene med tre kommuner. Samtidig kan fylkeskommunen ha igjen 2 mill kr til en pott for interregionale samarbeidsløsninger. 3. Fylkeskommunen bidrar med 2 mill kr til hver region, mot at kommunene i regionen bidrar med minimum 1 mill kr. Fylkeskommunen holder igjen en pott på 3 mill kr, til en pott for interregionale samarbeidsløsninger. Regionsjefens vurdering: Fylkeskommunen sier i sitt høringsdokument at de ikke kan legge mer midler totalt sett inn i partnerskapet. Eventuelle endringer må derfor skje ved at fordelingen mellom regionene endres. Det kan føres en argumentasjon om at Nord-Gudbrandsdalen har behov for større vekstimpulser enn noen regioner sør i Oppland. Ved ulike utfordringer kan derfor et naturlig alternativ være å bruke ulike virkemidler. Det skulle tilsi en vridning mot at en større del av partnerskapsmidlene brukes i norddalen. Regioner sør i Oppland argumenterer med at på grunn av større befolkningsgrunnlag og flere næringsdrivende bør partnerskapsmidlene i større grad brukes der hvor verdiskapningen er størst. En endring på dagens modell om lik fordeling på 2,5 millioner til hver av de 6 regionene vil gi betydelig utfordringer både fylkespolitisk og regionalpolitisk. Økonomien er limet i partnerskapet og dagens modell har en lang historie. Regionsjefen tror omkostningene ved å endre finansieringen i retning av ulik fordeling mellom regionene kan rokke ved hele modellen for partnerskapet. På tross av at alternativ 2 i finansieringsmodellen gir norddalen en økning på 0,5 millioner fra fylkeskommunen, er regionsjefen i tvil om det er riktig å anbefale en modell som også betyr at kommunene til sammen skal bidra med 0,5 millioner mer, og da etter et forslag om likt beløp. Kommunene i norddalen betaler i dag inn etter prinsippet 50 % lik andel og 50 % etter folketall. Regionsjefen ser ingen grunn til å holde tilbake søkbare midler til interregionalt samarbeid. Fylkeskommunen sier selv i sitt høringsdokument at det er viktig at økonomien er så romslig at det er tilstrekkelig handlingsrom for å fylle rollen i det regionale utviklingsarbeidet. Det tilsier at potten ikke reduseres og at regionene selv ivaretar interregionalt samarbeid innenfor de tildelte midlene. Med bakgrunn i behovet for økonomisk handlingsrom støtter ikke regionsjefen alternativ 3 i finansieringsmodellen. Etter en helhetsvurdering vil regionsjefen foreslå å videreføre dagens ordning som den beskrives i modell 1. Når ny partnerskapsavtale inngås for perioden vil vi sannsynligvis oppleve at kommunegrensene, og muligens dagens regiongrenser, endres i løpet av perioden. Det er likevel ikke aktuelt å drøfte mulige justeringsbehov før vi ser det nye Opplandskartet.

23 Regionsjefens forsalg til vedtak: 1. Regionrådet oversender forslaget til høringsuttale til kommunene som grunnlag for kommunale høringsuttalelser. 2. En oppsummering av drøftingene i regionrådet legges ved oversendelsen.

24 Arkivsak-dok Saksbehandler Anne Marie Sveipe Saksgang Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSDOKUMENT TIL KOMMUNENE I OPPLAND - VIDEREUTVIKLING AV PARTNERSKAPET Forslag til VEDTAK 1. Fylkesutvalget sender høringsdokumentet om videreutvikling av partnerskapet til kommunene i Oppland Even Aleksander Hagen Saksordfører / Komitéleder kultur, miljø og næring Camilla Melgård Skyggesaksordfører / Medlem komité kultur, miljø og næring

25 Høringsdokument «Aktivt lagspill mot 2020» Oppsummering: Partnerskapsavtalene mellom kommunene i Oppland og Oppland fylkeskommune går ut i Fylkeskommunen ønsker å få kommunenes innspill på denne høringssaken, som er basert på en evaluering og dialog med kommunene i Det ønskes tilbakemeldinger på fylkeskommunens foreslåtte endringer i avtale og samarbeidsform med kommunene. Høringssaken sendes alle kommuner i Oppland, og til alle regionråd. Høringsfristen er satt til 6.mai 2015 Bakgrunn: Dagnes partnerskapsavtaler med kommunene går ut inneværende valgperiode, dvs i Det ble gjennomført en evaluering av partnerskapsinstituttet i 2014, utført av Østlandsforskning i samarbeid med Høgskolen på Lillehammer. Denne evalueringen viste at partene er fornøyd med arbeidsformen og ønsker at den fortsetter. Undersøkelsen pekte på noen forbedringsområder og utfordringer som det bør forsøkes å løse opp i. På bakgrunn av evalueringen, sak i komité for kultur, miljø og næring, dialoger og dagens partnerskapsavtale, brukes dette som grunnlag komme frem til en ny partnerskapsavtale som skal gjelde for neste valgperiode, dvs Mandat for arbeidet: Oppland fylkeskommune har initiert evalueringen og har hatt et ønske om å videreutvikle partnerskapet med kommunene. Fylkesutvalget har bedt komité for kultur, miljø og næring om å legge fram en sak basert på følgende mandat: «1. Fylkesutvalget vedtar mandat for videre arbeid med partnerskapsevalueringen og partnerskapsinstituttet som arbeidsform med følgene overskrifter; - Oppland fylkeskommune ønsker å videreutvikle partnerskapsinstituttet sammen med kommunene. - Beskrive målsetninger og ambisjoner med det regionale utviklingsarbeidet. - Hvordan legge til rette for langsiktig utviklingsarbeid i regionene. - Bidra til økt involvering og interesse for det regionale utviklingsarbeidet. - Drøfte hvordan den regionale planleggingen skal utvikles, nedfelles og praktiseres innenfor partnerskapsinstituttet. - Drøfte den økonomiske innretningen og vurdere differensiering av partnerskapsmidlene. 2. Gjennomgang av eksisterende avtaleverk og organisering. 3. Fylkesutvalget ber komité for kultur, miljø og næring iverksette arbeidet med sikte på å fremme sak i fylkestinget i februar 2015.»

26 Positive erfaringer og effekter fra arbeidsformen som ønskes videreført: Partnerskapsarbeidet har gjort Oppland til et foregangsfylke innen samarbeid om regionalt utviklingsarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene. Gjennom det regionale spleiselaget har det blitt etablert et felleskap som har gitt grunnlag for felles satsinger og koordinert, målrettet og forsterket innsats. Gjennom partnerskapet er det etablert verdifulle og betydningsfulle arenaer for både kommuner og fylkeskommunen. Den unike arbeidsformen som er utviklet gjennom mange års samarbeid har gitt partnerne systematisk god kontakt, god forståelse for regionalt utviklingsarbeid og hvilke utfordringer som regionene står over for. De viktigste konklusjonene fra evalueringen: Partnerskapsinstituttet er en god arbeidsform i det regionale utviklingsarbeidet generelt, men det er store regionale variasjoner. Regionrådene bidrar til å etablere en felles virkelighetsforståelse regionalt. Det er etablert tette bånd mellom kommunene regionvis og fylkeskommunen. Regionkoordinatorene ivaretar sentrale oppgaver. Regionrådene har ført til færre konflikter mellom kommunene og etablert arenaer for interkommunalt samarbeid. Det er relativt store ulikheter mellom regionene i det generelle regionale utviklingsarbeidet. Utfordringer som er pekt på i evalueringen: Manglende politisk forankring og tilbakekobling av regionrådets arbeid inn i det enkelte kommunestyre. Regionkoordinatorenes til dels ulike ansvarsområder og oppgaver. Ordfører og rådmannsmøtene kan avgrense mulighetene for regionrådets drøftings- og handlingsmuligheter. Planleggings- og styringsdokumentene oppfattes som uoversiktlige, og det finnes ikke en omforent policy på hvordan den regionale planleggingen skal utvikles, nedfelles og praktiseres. Regionrådets arbeid er i for liten grad målrettet og svar på regionenes utfordringer. Mangel på møteplasser mellom regionrådet og næringslivet / FoU-miljøer (unntak for Valdres og Gjøvik). Mange utviklingsaktører i byområdene. Videreutvikling av partnerskapet: Det er et sterkt ønske om å ta vare på det gode grunnlaget som er etablert i arbeidsformen med kommunene. Det er derfor ønskelig å ta utgangspunkt i dagens avtale som et grunnlag for ny avtale. Samtidig mener fylkeskommunen at det er behov for tydeliggjøring i avtalen. Det er gjennom evalueringen pekt på noen utfordringer som fylkeskommunen i denne høringssaken gir endringsforslag til. Det ønskes tilbakemelding på disse forslagene. Noen utfordringer er særegne for kun få regioner. For fylkeskommunen er det viktig å få en god balansegang mellom hensynet til de regionale forskjellene, som er en styrke for den enkelte region, og bruk av like prinsipper for partnerskapet. En videreutvikling av partnerskapet inneholder også en stadig utvikling og læringsprosess mellom regionene. På dette tidspunktet er det etter fylkeskommunens mening ikke hensiktsmessig å ta hensyn til eventuelle fremtidige endringer i kommunestruktur. Dette er en rammebetingelse som må tas opp til vurdering når og dersom endringene kommer.

27 Medvirkning: Kommunene og fylkeskommunen har vært direkte påkoblet gjennom evalueringen gjennomført av Østlandsforskning og HiL. Saken har vært oppe til behandling i komité for kultur, miljø og næring i 3 møter, fra idemyldring til eksterne innledere til endelig behandling av høringsdokument. Det har vært sendt brev til ordførere med invitasjon til innspill i videreutviklingsprosessen den Saksordfører hadde også stand på KS-konferansen i Øyer den oktober 2014, der informasjon og problemstillinger omkring prosessen ble drøftet med ordførere. Informasjon om prosessen har vært gitt både politisk, administrativt og i regionrådene. Høring på overordnede prinsipper for det videre samarbeidet: Fylkeskommunen ønsker å få svar fra kommunene på forslag til prinsipper som kan legges til grunn for partnerskapsavtalen. Enkelte grunnleggende prinsipper ønskes videreført, og noen forslag er nye prinsipper som fylkeskommunen mener bør legges til grunn i de nye avtalene. Det er på det enkelte punkt lagt inn en drøfting. Prinsipp Én felles avtale for alle kommunene Flertallsbeslutning Drøfting av hensikten for endringen Selv om både utfordringsbildet, kommunene og regionene er veldig ulike i Oppland, ønsker fylkeskommunen at det skal være en lik avtale som regulerer samarbeidet med kommunene gjennom regionrådene. Målet med det regionale utviklingsarbeidet er universelt og bør ikke splittes opp om midlene som skal benyttes er statlige midler eller egne midler, om det er bykommune eller distrikt. Oppland fylkeskommune ønsker å opprettholde det gode partnerskapet som har blitt etablert over tid, og mener at en felles avtale både er samlende og tvinger partene til å være enige om noen grunnleggende premisser for arbeidsformen og målet med samarbeidet. Konsensusprinsippet har ligget til grunn for partnerskapsinstituttet og bruk av den felles økonomiske potten så langt. Det er nå ønske om å forlate dette prinsippet til fordel for ordinære flertallsbeslutninger. Det er både fordeler og ulemper med å gå fjerne konsensusprinsippet, men det er ønske om å få et mer reelt politisk og aktivt forum som i større grad er politisert. Det foreslås konkret at fylkeskommunen får en stemme i det enkelte regionråd, og at den enkelte

28 Tydelige mål for samarbeidet Regionkoordinatorenes rolle Helhetlig planlegging /Regionen skal minimum ha en strategisk næringsplan som grunnlag for regionens prioriteringer og styringsretning. Planen skal gjennomgås i regionrådet en gang pr år. kommune får en stemme. Dette innebærer at den enkelte kommune må være enige om hvordan kommunen skal stemme i en sak. Ved stemmelikhet, som kan oppstå, mener fylkeskommunen at dersom forslaget ikke oppnår flertall er det ikke grunnlag for vedtak i saken og bevilgning av midler. I avtalen skal det også gå klart frem at det er ved bruk av den felles potten partnerskapsmidler avstemming skal benyttes. Det er nødvendig å etablere en felles og omforent forståelse for målet for samarbeidet. Etter fylkeskommunens mening bør partnerskapsinstituttet bygge på et ønske om å bygge opp under en vekst og utvikling i kommunene. Samarbeidet bør gi varig verdiskaping i kommunene og regionene. Et annet viktig mål er opprettholdelsen av det tette og gode samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene. Fylkeskommunen ønsker å tydeliggjøre at regionkoordinator har en viktig rolle ved å være bindeledd mellom fylkeskommunen og kommunene. Fylkeskommunen ønsker å videreføre dekningen av 50 % av kostnadene til lønn for regionkoordinatorene. Det er viktig at regionkoordinator-rollen gis ansvars- og handlingsrom til å kunne drive regional utvikling i hele regionen i godt samarbeid med øvrige virkemiddelaktører. Uten helhetlig styring og planlegging kan bruk av ressurser bli tilfeldig og ikke målretta. For å kunne drive god regional utvikling må virkemiddelaktørene jobbe mot et felles mål. For å etablere en felles virkelighetsforståelse er arbeid med langsiktige planer viktig. Regional planlegging kan omfatte mye og mange ulike planer, men det viktige er at planene henger sammen. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for å følge opp dette. Det er viktig at alle eksisterende planer for utvikling i kommunene / regionen / fylket er klart definerte og at alle parter er kjent med disse. Fylkeskommunene mener det er viktig å tydeliggjøre krav om en strategisk næringsplan som et viktig grunnlag for partnerskapet.

29 Næringslivet skal være representert i regionrådet. Regionrådet som arena og rådets rolle Representasjon i regionrådene Kommunal forankring Det er etter fylkeskommunens mening viktig å få næringslivet inn i regionrådet, som skal ivareta og legge til rette for næringslivet i regionen. Det er viktig å legge til rette for næringslivets stemme, og det mener fylkeskommunen best gjøres ved å invitere en representant for en næringsforening eller næringsforum. Det bes om innspill på om det er en ansatt i for eksempel næringsforening eller en valgt representant fra næringslivet som skal inviteres inn. Fylkeskommunen mener at næringslivsrepresentanten skal gis tale- og forslagsrett. Det er ønske om å opprettholde regionrådet som en viktig arena og motor for regional utvikling. Regionrådet som regional utviklingsaktør, og samlende for regionens prioriteringer, bør styrkes gjennom tydeligere prioriteringer og definerte fokusområder. Fylkeskommunen ønsker å være kommunenes aktive og naturlige samarbeidspartner. Gjennom tydelighet og aktivt eierskap til regionalt utviklingsarbeid ønsker fylkeskommunen å delta på arenaen med politisk representasjon. Det ble i evalueringen lagt vekt på viktigheten av å ha representanter fra fylkesutvalget tilstede, og det foreslås å videreføre dette. Fra fylkeskommunens side er det også viktig å møte med en administrativ representant. Det er opp til regionrådet å avgjøre hvor mange politikere det er hensiktsmessig å delta med fra hver kommune. Fylkeskommunen mener kommunene bør møte med rådmann eller en representant for rådmannen, for å sikre god kobling mot det kommunale nivået. Det er viktig at det regionale utviklingsarbeidet forankres i det enkelte kommunestyret. Dette er primært et kommunalt ansvar. Samtidig kan dette settes litt i system gjennom å bidra til å informere om regionrådets arbeid kommunestyret. Fylkeskommunen foreslår at en oppgave for regionkoordinator er å gjennomføre et årlig besøk i det enkelte kommunestyre for å informere om og forankre regionrådets arbeid.

30 Ordfører- rådmannsmøter / arbeidsutvalg Bruk av ordfører- rådmannsmøter / arbeidsutvalg kan avgrense den reelle debatten i regionrådet, og dermed svekke arenaen. Fylkeskommunen ønsker å få innspill fra kommunene til hvordan opprettelsen av eventuelle sideorganer til regionrådet kan styrke det helhetlige partnerskapsarbeidet, og eventuelt om og hvordan fylkeskommunen kan involveres i disse arenaene. Økonomi: Partnerskapet er bygget opp rundt de felles partnerskapsmidlene. Det er viktig at begge parter bidrar med midler inn i denne potten. For å opprettholde flyt i det regionale utviklingsarbeidet er det viktig at økonomien er så romslig at det er tilstrekkelig handlingsrom for å fylle rollen. I mandatet ble det bedt om en vurdering omkring mulig differensiering av midlene. Fylkeskommunene vurderer det dithen at dette ville ha gitt konsekvenser for fordelingen av midler mellom regionene som hadde gitt utfordringer rundt ønske om en felles avtale for alle regioner, uavhengig av valg av kriterier. Evalueringen pekte på at det er krevende å få til interregionale samarbeid. Det er ikke lagt inn i mandatet å foreslå endringer i regiongrensene, og dette er i tillegg en større prosess. Likevel har det fremkommet ønske om flere interregionale samarbeid, og dette er det etter fylkeskommunens mening viktig å støtte opp under. For å løse dette på en enkel måte, foreslår fylkeskommunen å holde tilbake en pott midler til slike tiltak og samarbeidsprosjekter som regionene kan søke om. Fylkeskommunen gir i dag alle regionene 2,5 mill kr, mot at kommunene i regionen yter minimum kr 1 mill inn i partnerskapet. Dette gir kr 3,5 mill i hver region, uavhengig av folketall eller antall kommuner i regionen. Totalt blir dette 15 mill kr, i tillegg til at halvparten av lønn til 6 regionkoordinatorer dekkes. Til sammen bidrar fylkeskommunen med ca 17,5 mill kr. Fylkeskommunen ser ingen mulighet til å yte mer midler totalt sett til partnerskapet. Derfor må eventuelle endringer skje ved at midlene fordeles på en annen måte. Tre mulige modeller; 1. Samme fordeling som i dag, dvs 2,5 mill kr til alle regioner og minimum 1 mill kr fra kommunene. Dette gir små muligheter for en pott i fylkeskommunen til interregionale samarbeidsløsninger.

31 2. Fylkeskommunen bidrar med kr ,- til den enkelte kommune i hver region, mot at kommunen bidrar med ,-. Dette gir en økning i forhold til i dag i de regionene hvor det er 6 kommuner, og en liten nedgang for de regionene med tre kommuner. Samtidig kan fylkeskommunen ha igjen 2 mill kr til en pott for interregionale samarbeidsløsninger. 3. Fylkeskommunen bidrar med 2 mill kr til hver region, mot at kommunene i regionen bidrar med minimum 1 mill kr. Fylkeskommunen holder igjen en pott på 3 mill kr, til en pott for interregionale samarbeidsløsninger. Vi ber kommunene gi innspill på de foreslåtte modellene for fordeling av midler. Videre prosess: Oppland fylkeskommune ønsker engasjement i denne saken. Høringssaken har forsøkt å få med de endringene som evalueringen har påpekt, og samtidig ta vare på det gode samarbeidet som er etablert. Dersom det er andre innspill eller spørsmål til saken, ber vi om å bli kontaktet. Gjeldende partnerskapsavtale er vedlagt saken. Som nevnt vil denne danne grunnlaget for den nye avtalen. Høringssaken inviterer kommunene til å komme med sine innspill til foreslåtte endringer og evt andre innspill som er relevante for saken. Innkomne innspill vil bli gjennomgått, og vil bidra inn i utarbeidelsen av en ny partnerskapsavtale. Komité for kultur, miljø og næring vil behandle saken i sitt møte den 3.juni. Forslag til ny avtale vil bli lagt frem for kommunene etter sommeren Nye partnerskapsavtaler skal etter planen være klare for signering innen utgangen av Det vil være det nye fylkestinget som vil godkjenne den nye avtalen i sitt møte i oktober. Spørsmål til saken kan rettes til saksordfører Even Aleksander Hagen, Even.Aleksander.Hagen@oppland.org eller skyggesaksordfører Camilla Melgård Camilla.Melgard@oppland.org