Utvikling i energiforbruk og CO 2 -emisjon fra Norske Skog Saugbrugs AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvikling i energiforbruk og CO 2 -emisjon fra Norske Skog Saugbrugs AS"

Transkript

1 Utvikling i energiforbruk og CO 2 -emisjon fra Norske Skog Saugbrugs AS Bioenergi og Bio-CCS seminar, Gardermoen Andreas Kvitvang, Norske Skog Saugbrugs

2 Innhold Kort om Halden og Norske Skog Saugbrugs AS Bedriften sin energipolitikk Energibruk ved Norske Skog Saugbrugs Energireduserende tiltak Termisk energi, bruk av fossilt brensel Transport av råvarer og ferdigprodukt CO 2 -utslipp forårsaket av vår aktivitet Kort om renseanlegg og produksjon av biogass Produksjon av biogass fra bioslam Potensialet for produksjon av biogass Arbeid som pågår i 2013 Biogass kan ha stor lokal betydning

3 Fabrikkanlegget til Norske Skog Saugbrugs ligger ved elva Tista, i sentrum av grensebyen Halden.

4 Halden er en idyllisk by, som deler fjord og skjærgård med Strömstad Kommune.

5 Fakta om Norske Skog Saugbrugs Fabrikken representerer en lang industritradisjon i Norge. Saugbrugsforeningen AS ble etablert i 1859 etter en sammenslutning av 30 lokale sagbruk. Saugbrugs har gjennom historien hatt forskjellige satsningsområder som produksjon av trelast, tremasse, cellulose og finpapir. I dag er fabrikken rendyrket for produksjon av SC magasinpapir. Produksjon: Produkt: Bruksområder: tonn på tre papirmaskiner SC magasinpapir Kataloger, magasiner, reklame Virkesforbruk: El. forbruk: Termisk energiforbruk: fm 3 gran 1200 GWh 800 GWh Omsetning: 2,3 mrd NOK Eksport: 100% Hovedmarkeder: Tyskland, USA, UK, Frankrike og Italia Antall ansatte: Ca. 530

6 Vår energipolitikk Norske Skog Saugbrugs AS skal være en energibevisst produsent av treholdig, ubestrøket magasinpapir. Norske Skog Saugbrugs skal drive sin virksomhet med effektive produksjonsprosesser med høy utnyttelsesgrad av energi. Dette skal være en viktig forutsetning for målsettinger i alle produksjonsenheter. Energiaspektet skal integreres i strategiske vurderinger og operasjonelle beslutninger. Norske Skog Saugbrugs er forpliktet av Norske Skogs energipolicy.

7 Energibruk ved Norske Skog Saugbrugs AS Produksjonen ved vår bedrift er energikrevende. Forbruket kan settes til 2 TWh, hvorav ca 60% av dette er El-energi. Øvrig forbruk er termisk og går med til tørking av produktet. Forbruk av El, ca 1,2 TWh, fordeles slik: Produksjon av mekanisk masse (0,8 TWh) Drift av øvrige maskiner (0,4 TWh) Termisk energi, 0,8 TWh, går som nevnt med til tørking av papirproduktet. Vi har en bred palett av alternative energikilder for inndekning av dette energibehovet. Mer om dette følger senere! Ut over dette, har bedriften et betydelig transportbehov. Dette er spesielt i forbindelse med transport av råstoff og ferdig produkt. Bedriften har en begrenset produksjon av biometan i avløpsrenseanlegget. En utvidelse av dette anlegget har de siste åra fått stor aktualitet. Undersøkelser har vist at man kan produsere opp til 23 GWh med CO 2 -nøytral metan for drift av kjøretøy. Et spesielt energiprosjekt er etablert for utvikling av dette.

8 Innkjøpt energi, pr ton produkt Figuren viser hva Norske Skog Saugbrugs årlig har kjøpt inn av ulike energityper til produksjon av 1 ton papir. kwh/ton El.kraft el/bio/damp-termisk Fossilt termisk YTD2013 Datamaterialet viser en klar nedgang i forbruk av energi til papirfremstillingen. Forholdet er spesielt markant for de siste to åra.

9 Specific energy (kwh / ton) Energireduserende tiltak Elektrisk energi er en av de dyreste innsatsfaktorene i vår produksjon. Hoveddelen av El-forbruket går med til masseproduksjon; totalforbruket for dette, er typisk 800 GWh/år Tiltak for å redusere dette forbruket er viktig også ut fra rene kostnadsforhold T2013 YTD 2013 Jan 2013 Feb 2013 Mars 2013 April 2013 Mai 2013 Jun 2013 Juli 2013 Aug 2013 Sep 2013 Okt 2013 Nov 2013 Des Linje C/D 2013 Spesifikt El-forbruk for produksjon av egen masse er betydelig redusert. Dette kan kort oppsummeres slik: Frem til 2006 nå i 2013 Fra ,4 MWh/ton 2,7 MWh/ton 2,4 MWh/ton

10 Termisk energi, produksjon av damp Termisk energi er en viktig innsatsfaktor i all papirproduksjon. Tilgang og stabilitet i leveranse av damp er svært viktig; uten damp stopper hele produksjonen. Norske Skog Saugbrugs har store ressurser for produksjon av damp: Biobrenselskjele (BBK) 80 MW Kjele 3 (back up oljekjel) 90 MW Kjele 4 (back up oljekjel) 100 MW Elektrokjeler, 3x, totalt 100 MW I tillegg til dette har vi: Gjenvinning av damp fra TMP-fabrikken 75 MW Dampleveranse fra IFE 20 MW Dampproduksjonen i BBK er spesielt viktig for Bedriften. Biobrensel for kjelen er: Egen bark Eget avfall Bioslam fra avløpsrensingen Biogass Innkjøpt biobrensel

11 Fossilt brensel til dampproduksjon Utviklingen i forbruk av fossilt brensel ved vår bedriften i Halden. GWh/år YTD2013 Grafen viser at forbruket fossilt brensel er gått ned fra et nivå på 75 GWh/år til beskjedne 1 2 GWh/år. Bruk av fossilt brensel begrenses nesten bare til oppstart av BBK etter full en driftsstans av anlegget.

12 Leveranse av termisk energi 2013 Figuren viser opprinnelsen for all termisk energi ved Norske Skog Saugbrugs hittil i % Forbruk av termisk energi YTD 2013 (699,3 GWh) 15 % El Energi Fosilt brensel IFE 15 % TMP 2 22 % Innkjøpt Flis 6 % Egen Bark 3,6 % 0,2 % 1 % Eget slam Eget Avfall 8 % Figuren viser at 50% av varmebehovet blir dekkes av gjenvunnet damp fra massefabrikken. Knapt 40% blir dekt av biokjelen, hvorav mer enn halvparten er eget brensel. Beskjedne 0,2% er fossilt brensel.

13 Transport av råvarer CO 2 -utslipp i forbindelse med transport av råvarer utgjør, spesielt lokalt, et betydelig utslipp. Tømmertransport gir alene, i inneværende år, et utslipp på ton CO 2. Fordelingen mellom ulike transportmiddel, ved transport av tømmer i 2013, er vist i kakediagrammet under. Bane; 677 Utslipp fra tømmertransport Båt; % Innkommende hovedråvarer Bil Tog Båt Bil; % 60 % 40 % 20 % 0 % Figuren over viser fordeling av transport av råvarer inn til fabrikken (ton og km). Vi ser at transport på bane har minket de siste årene, andelen biltransport har økt.

14 Transport av ferdig produkt Alt CO 2 -utslipp fra Norske Skog Saugbrugs er knyttet til bruk av fossilt brensel. Størstedelen av dette, er i forbindelse med transportaktiviteter. Transport av ferdigvarer er den mest dominerende forbruker av fossilt brensel. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Båt Jernbane Bil Figuren viser fordeling av transporter av produkt ut fra fabrikken. Vi ser at transport på bane de siste årene har minket, mens andelen ferdigprodukt transportert på bil øker. Denne utviklingen, som er ugunstig ut fra bruk av fossilt drivstoff, har sammenheng med kostnadsspørsmål. Returfrakt på ledig biltransport til kontinentet har vært et gunstig valg for bedriften

15 CO 2 -utslipp forårsaket av vår aktivitet CO 2 -utslipp fra Norske Skog Saugbrugs sin virksomhet kommer i hovedsak fra transportvirksomhet og fra produksjon av termisk energi. I løpet av de siste årene har CO 2 -mengden blitt redusert fra 45 til 32 kton. Nedgangen har utelukkende sammenheng med redusert bruk av fossilt brensel som følge av økt varmegjenvinning i massefabrikken. 12 % 3 % 1 % 2 % Før % 17 % 53 % CO 2 -emisjon ~ ton/år Transport ferdigvarer Tømmer Clay Cellulose Lokal transport Dampproduksjon 72 % 5 % 2 % 3 % 1 % CO 2 -emisjon ~ ton/år Kakediagrammet til høyre viser at ca 25% av CO 2 - belastningen skjer lokalt, eller i nærområdet. Dette gjelder spesielt termisk energi, transport av tømmer, clay og cellulose samt annen lokal transport. Tiltak på disse områdene er trolig også lettere å gjøre noe med for oss som driver anleggene.

16 Kort om renseanlegget og produksjon av biogass

17 Ankers RA ved Norske Skog Saugbrugs

18 Fakta om Ankers RA Renseanlegget ble levert av Ahlström/Aqua Flow som et turn key anlegg. ÅF var hovedkonsult for prosjektet. Produksjonsstart var i Anlegget er i hovedsak uendret etter oppstart. Hydraulisk kapasitet: Anaerob del m 3 /d Aerob del m 3 /d Biologisk kapasitet: Anaerob del Aerob del Bemanning: Behandler ca: Produksjon: 20 ton COD/d 30 ton COD/d 1 operatører på døgnkontinuerlig skift. 300 l/s = m 3 /år Bioslam, ton/år Fibersediment, ton/år Biogass ~ 0,7 mil Nm 3 /år

19 Produksjon av biogass fra bioslam Et viktig mål i arbeidet med økt gassproduksjon har vært å kunne utnytte foreliggende bioslam fra aktiv til produksjon av gass. Årsaken til dette er at man dermed kunne kvitte seg med dette problemslammet. Et evaluering av en termo-alkalisk hydrolyse av bioslammet ble startet. En mulig bruk av et slikt hydrolysat ville gi åpenbare fordeler: Nytt organisk materiale fra hydrolyse, kunne uten problemer benyttes i eksisterende anaerob reaktor. Problematisk bioslam kan trylles bort. Næringssalter, som opprinnelig var bundet i bioslam, ville bli frigjort og kunne benyttes på nytt. Flere aktiviteter ble startet for å utrede dette; og arbeidet fikk velvillig støtte fra Oslofjordfondet.

20 Studie utført 2011/2012 Biogassanlegget ved Ankers RA er relativt stort anlegget som fungerer godt. Vi antok at anlegget trolig kan produsere en vesentlig større gassmengde enn hva tilfellet er i dag. Status og mulighetene som trolig ligger i det eksisterende renseanlegget gav bakteppet for en studie. Denne ble utført som et kvalifiseringsprosjekt med støtte fra Oslofjordfondet. Studien skulle belyse følgende forhold: Verifisere potensialet for gassproduksjon i eksisterende anlegg. Undersøke muligheten for gassproduksjon av biomasse som blir produsert i den aerobe del av anlegget. Belyse mulighetene for ekstern bruk av produsert metangass.

21 Ressurser i prosjektet En rekke delaktiviteter ble satt i gang i forbindelse med kvalifiseringsprosjektet. Disse var: Potensiell anaerob nedbrytbarhet av bioslam og fiberslam, Roar Linjordet, Bioforsk, Ås. Anaerobic waste water treatment at Saugbrugs, summary of lab test, Nataliia Korniienko, Samuel Messih Tecleab og Rune Bakke, Telemark University College. Produksjon av biogass ved Norske Skog Saugbrugs i Halden, Kjell Josefsen, SINTEF Materialer og kjemi, Trondheim. Bruk av biogass, Jon Hovland, Tel-Tek, Porsgrunn. Alkalisk hydrolyse av bioslam, Dan Marcus Jansson og Helene Marie Berg, Et hovedprosjekt for avgangsstudenter ved Høyskolen i Østfold,

22 Potensialet for produksjon av metan Potensialet for metanproduksjon er undersøkt. Dette er kartlagt så vel teoretisk som praktisk gjennom enkle laboratorieforsøk. Resultatene er også sammenholdt med foreliggende data for anaerobreaktoren ved fabrikken. Nå-produksjonen av metan er fastsatt til 0,65 mil Nm3/y. Gassmengden kan økes ved to alternative løsninger: Tilleggsproduksjon av metan basert på bioslam, eller Alt avløp gis et anaerobt rensetrinn. Begge løsninger vil minimere produsert mengde bioslam. Se figur til høyre. Avvannet bioslam (1000 tonn/år) Kun hydrolyse og retur av slam (0 60 %) Kun strøm B anaerobt (0 630 m3/time) Strøm B anaerobt (0 630 m3/time) + 30 % retur av slam Strøm B anaerobt (0 630 m3/time) + 60 % retur av slam Metan (1000 Nm 3 /år) Potensialet bekreftes også av laboratorieforsøkene fra Høyskolen i Telemark, årlig produksjon av metan settes til 2,8 mil Nm3. Studien i Trondheim beregner potensialet til 1,6 mil Nm3, men en manko på mer enn 30% påvises samtidig, trolig pga gammel teknikk.

23 Konklusjoner Anaerob rensing ved Norske Skog Saugbrugs har et betydelig potensial for produksjon av biometan. Bildet er som følge: 1. Nå-produksjon 0,65 M Nm3/y 2. Produksjon som inkluderer hydrolyse av bioslam 3. Produksjon som inkluderer alt avløpsvann 4. Produksjon som inkluderer alt 3 og med forbedret reaktor 0,92 M Nm3/y 1,60 M Nm3/y 2,20 M Nm3/y Alternativ 3 og 4 øker gassproduksjonen slik at rensing av gassen kan utføres på en økonomisk forsvarlig måte. Alternativene 2, 3 og 4 vil redusere slamproduksjonen slik at all restslamhåndtering på Ankers kan utgå (slamrest overføres sedimentasjonsbassenget på Porsnes). Kvalifiseringsstudien avdekker en rekke områder som man anbefaler at undersøkes nærmere. En videreføring av prosjektet fremstår som gunstig for bedriften.

24 Arbeid som pågår i 2013 Arbeidet i kvalifiseringsstudien viste at potensialet for produksjon av biogass (med et innhold på 65% metan) kan være så stort som 3-4 mill Nm3/y. Den aktuelle gassmengden tilsvarer en energimengde på ~23 GWh. Dersom produsert gassmengde skal nå et ønsket nivå, må bioreaktoren ved Ankers RA oppgraderes vesentlig slik at hele avløpsmengden blir behandlet anaerobt. Produsert bioslam fra aktiv må hydrolyseres og gis samme behandling - dette vil trolig bety bygging av ny reaktor. Arbeid med økt gassproduksjon i Ankers RA er nå formalisert i et eget Energiprosjekt ved Saugbrugs. Et forprosjekt er gjennomført. Forprosjekter viste at tiltak i renseanlegget kan gi viktige bidrag for Saugbrugs, dette kan være: Betydelig reduksjon i driftskostnader. Store energigevinster. Miljøgevinst, både internt og til resipient. Tidsriktig miljø-prosjekt med åpenbar omdømmegevinst. Bedring av CO 2 -regnskap med ton CO 2 /år Energiprosjektet blir fulgt opp med en hovedstudie nå høst 2013.

25 Biogass kan ha stor lokal betydning CO 2 -regnskap for Saugbrugs lokalt 8000 Ton CO 2 /år Tømmer Cellulose Lokal tr. Termisk Sum 2013 Biogass Sum 2015 Figuren viser en summasjon av lokale CO 2 -bidrag fra Norske Skog Saugbrugs i inneværende år. Et biogassprosjekt, som medfører salg av karbonnøytral biometan fra 2015, vil gi stor reduksjon i dette regnskapet. Tiltaket vil medføre at CO 2 -emisjon fra Norske Skog Saugbrugs, lokalt vil reduseres fra dagens nivå på tonn til tonn CO 2 /år. Tiltaket er planlagt satt i verk fra 2015.

Energiledelse ved Norske Skog Saugbrugs Gode resultater oppnås med aktiv energiledelse

Energiledelse ved Norske Skog Saugbrugs Gode resultater oppnås med aktiv energiledelse Energiledelse ved Norske Skog Saugbrugs Gode resultater oppnås med aktiv energiledelse Årsmøte Norsk Energi 7. juni 2012 Kjetil Bjørlo, Norske Skog Saugbrugs Innhold Kort om Norske Skog Saugbrugs Energi

Detaljer

Erfaringer med Energiledelse. Standard Norge 12 mai 2009 Kjetil Bjørlo, Norske Skog Saugbrugs

Erfaringer med Energiledelse. Standard Norge 12 mai 2009 Kjetil Bjørlo, Norske Skog Saugbrugs Erfaringer med Energiledelse Standard Norge 12 mai 2009 Kjetil Bjørlo, Norske Skog Saugbrugs Disposisjon Kort om Norske Skog Saugbrugs Saugbrugs ledelsessystemer Felles plattform for alle systemer Bakgrunn

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets

Detaljer

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg side 1 Dagens anlegg Bygd og satt i drift i 1977 og ble rehabilitert i 1994 Mekanisk/kjemisk rensing basert på etterfellingsprinsippet Avvanning

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

VEAS vei mot et energiproduserende anlegg. Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS

VEAS vei mot et energiproduserende anlegg. Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS VEAS vei mot et energiproduserende anlegg Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS VEAS En renere Oslofjord Oslo (70,5), Bærum (21,5), Asker (8) Prosjektere, bygge,

Detaljer

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord 1 Tørkehotell Ålesund 17.02.2016 Knut Arve Tafjord 2 TAFJORD Nordvestlandets største energiselskap 3 4 5 6 Tafjord Kraftvarme AS Forbrenningsanlegg Sjøvannpumper Hovednett fjernvarme 7 Energimengde produksjon

Detaljer

Morgendagens kompetansekrav... Assisterende fabrikkdirektør Kjell-Arve Kure Norske Skog Saugbrugs

Morgendagens kompetansekrav... Assisterende fabrikkdirektør Kjell-Arve Kure Norske Skog Saugbrugs Morgendagens kompetansekrav... Assisterende fabrikkdirektør Kjell-Arve Kure Norske Skog Saugbrugs Temaer Norske Skog Saugbrugs er en stor eksportbedrift i Østfold og i Norge Kritiske suksessfaktorer og

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Hvordan håndtere høye og uforutsigbare kraftpriser IEEE Trondheim 16.02.2010. Knut J. Dreier Teknisk sjef / Vedlikeholdssjef Norske Skog Skogn

Hvordan håndtere høye og uforutsigbare kraftpriser IEEE Trondheim 16.02.2010. Knut J. Dreier Teknisk sjef / Vedlikeholdssjef Norske Skog Skogn Hvordan håndtere høye og uforutsigbare kraftpriser IEEE Trondheim 16.02.2010 Knut J. Dreier Teknisk sjef / Vedlikeholdssjef Norske Skog Skogn Hvordan håndtere høye og uforutsigbare priser? Hvordan gjør

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Norske Skog veien videre

Norske Skog veien videre veien videre Lars P. S. Sperre, konsernsjef 31. mai 2018 Skog og Tre Nytt morselskap og 8 mrd mindre i gjeld Minimere effekten på den operative virksomheten Usikrede obligasjonseiere og aksjonærer taper

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse gir høy verdiskaping

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Odd Guldsten Feb-2017 l dresser-rand.com Kraft & Varme produksjon offshore Gassturbiner I effekt området 20-45MW brukes idag til å produser kraft

Detaljer

Energi nøytral eller energiproduktiv RA... WATER TECHNOLOGIES

Energi nøytral eller energiproduktiv RA... WATER TECHNOLOGIES Energi nøytral eller energiproduktiv RA... WATER TECHNOLOGIES Krüger Kaldnes AS Norsk selskap Sandefjord, Drammen, Raufoss 75 ansatte Omsetning ca MNOK 340 Del av Veolia Water Kjerneteknologier Kaldnes

Detaljer

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bakgrunn: Økte slammengder Biogass-prosessen Gassproduksjon Forskningsprosjekt Stikkord: Skogsbilvei/turvei Hordvikskogen 2 Krav

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Først ut med NS-EN 16001, veien videre mot ISO 50001. ALCOA Norway Gaute Nyland, Teknisk Sjef Alcoa Mosjøen

Først ut med NS-EN 16001, veien videre mot ISO 50001. ALCOA Norway Gaute Nyland, Teknisk Sjef Alcoa Mosjøen Først ut med NS-EN 16001, veien videre mot ISO 50001 ALCOA Norway Gaute Nyland, Teknisk Sjef Alcoa Mosjøen 2 Først ut med NS-EN 16001, veien videre mot ISO 50001 1. Alcoa og Alcoa i Norge - Alcoa Mosjøen

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Energieffektive renseanlegg

Energieffektive renseanlegg Energieffektive renseanlegg Example of variation of visuals UMB 13. februar 2013 Vibeke Rasmussen Evolusjon 2 I dag 3 Fremtiden Kraftverk 4 Status Norske Renseanlegg Over 4000 kommunalt eide vann og avløpsanlegg

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Smart Arctic Building

Smart Arctic Building Smart Arctic Building 21.11.18 LNS Spitsbergen - Fra pol til pol LNS- På Svalbard LNS Spitsbergen AS Etablert 01.01.2000 80-130 ansatte SERTIFISERT ETTER ISO 9001 OG ISO 14001 LNS Spitsbergen AS Svea Tankanlegg

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Norske Skog Saugbrugs AS

Norske Skog Saugbrugs AS Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje.

Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje. Klif v/inger Karin Hansen Postboks 8100 Dep Dato 29.03.2012 Vår referanse 0032 Oslo Deres referanse Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje. Borregaard

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi Disposisjon gi en oversikt over behovet for drivstoff/energi i fremtiden, hvorfor metan er viktig, vanlig biogassteknologi inkl. hvilke råstoff

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Utvikling av tømmmertransporten på jernbane. 6 juni 2013 Even Gulli, Norske Skog Saugbrugs

Utvikling av tømmmertransporten på jernbane. 6 juni 2013 Even Gulli, Norske Skog Saugbrugs Utvikling av tømmmertransporten på jernbane 6 juni 2013 Even Gulli, Norske Skog Saugbrugs The world of Norske Skog Skogn Saugbrugs Walsum Golbey Bruck Sing Buri MNI (34%) Pisa Albury Boyer Tasman 2 Norske

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Bakgrunn og formål med virksomheten

Bakgrunn og formål med virksomheten ECOPRO AS Bakgrunn og formål med virksomheten «Motta og behandle våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale selskaper, industri og private aktører i Midt-Norge på en miljømessig og hygienisk

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Alkalisk hydrolyse av overskuddsslam

Alkalisk hydrolyse av overskuddsslam Alkalisk hydrolyse av overskuddsslam Prosjekttittel: Alkalisk hydrolyse av overskuddsslam for etterfølgende behandling i en anaerob renseprosess. Planlagt startdato: 26.03.2012 Sluttdato: 07.06.2012 Oppdragsgiver:

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold

Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg Kristine Akervold Temaer Avløpsrenseanleggene i Bergen Bakgrunn for prosjektet Hva vi skal bygge Fremdrift Nytt biogassanlegg i Rådalen

Detaljer

ECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim

ECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim ECO-City Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim Hva er ECO-City? En del av CONCERTO-prosjektet EUs hittil største satsing på bærekraftig energi 5-årig prosjekt : 2005-2010 7-årig prosjekt: 2005-2012

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden

Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden 23- Utarbeidet av: 1 NoBio har gjennomført innsamling av data i bioenergibransjen for perioden 1.7. til 31.12. og resultatene danner grunnlaget for oppdatering

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Enovas (nye) satsing mot industrien. Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova

Enovas (nye) satsing mot industrien. Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova Enovas (nye) satsing mot industrien Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova Utgangspunkt for Enovas utvikling av sitt tilbud til industrien Utviklingen i industriens energibruk

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg.

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg. Klima og miljø 217 Utslipp til vann Bedriften har et utslipp til vann som skyldes vask og rengjøring av utstyr ved produktoverganger og ved daglig rengjøring av utstyret. Konsesjonen for utslipp til vann

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer

Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer Prod. sjef PM4&Fyrhus Terje Unneberg Energiforum Østfold 26/9-13 1 Nordic Paper i dag Består av 4 fabrikker hvorav 2 produserer «greaseproof»

Detaljer

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad og biogass på Heimdal VGS Bioenergidagene 1.november 2016 Åse Lekang Sørensen, SINTEF Byggforsk ase.sorensen@sintef.no Evenstad og Heimdal:

Detaljer

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Siv.ing. Bjarne Paulsrud, Paulsrud Consulting AS Norsk Vann sitt fagtreff 25 26.10.16, Quality Hotel 33, Oslo 1

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Seminar Avfallsforum Rogaland. Clarion Hotel Energy- 16.11.17 Behandlingsanlegg Slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren Matavfall

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Egil Andersen. Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal

Egil Andersen. Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal Egil Andersen Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal 24.06.2016 Biogass produksjon vi spiser, vi driter, vi dyrker Maten vi spiser kommer fra dyr og planter som trenger gjødsel for

Detaljer

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014. Cleantuesday Hybrid Energy AS Hybrid Høytemperatur Varmepumpe Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities 11 Februar 2014 vann/ammoniakk Varmepumper i Norge Norge har god kapasitet og tilgang på

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Ny vekst med Norske Skog AS Øystein Kjæreng Oslo, Januar 2018

Ny vekst med Norske Skog AS Øystein Kjæreng Oslo, Januar 2018 Ny vekst med Norske Skog AS Øystein Kjæreng Oslo, Januar 2018 Konkursprosessen elimininerte mer enn NOK 5 milliarder i gjeld Existing Shareholders Perpetual Notes (2115), SUNs(2026/33) Norske Skogindustrier

Detaljer

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Skandinavisk Biogasskonferanse, Fredrikstad 25. april 2018 Dagens budskap Biogass

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

SRI Group. Konsernet har en samlet omsetning i 2017 på ca. 200 MNOK Egenkapitalen i konsernet er ca. 50 MNOK. Skåland Holding A/S.

SRI Group. Konsernet har en samlet omsetning i 2017 på ca. 200 MNOK Egenkapitalen i konsernet er ca. 50 MNOK. Skåland Holding A/S. srienergy.no Firmapresentasjon Disposisjon Om Skåland gruppen Eksempler på anlegg Vårt mål Hva kan vi gjøre for dere? Støtteordninger Videre arbeid Hva trenger vi av opplysninger Oppsummering/konklusjon

Detaljer

SKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS

SKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS SKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS AGENDA 1. Nøkkelinformasjon om Ecopro AS 2. Biogass 3. Utfordringer knyttet til økt satsning på biogass 4. Nytt tankesett 5. «Kortreist

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer