MAL FOR ÅRSMELDINGER VIDEREGÅENDE SKOLER

Transkript

1 MAL FOR ÅRSMELDINGER VIDEREGÅENDE SKOLER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Interne prosesser for skoleutvikling Kommentarer og vurderinger av Interne prosesser for skoleutvikling (tabell 1) Virksomheten skoleåret 2010/ Virksomhetsdata og generell statistikk Kommentarer og analyse av virksomhetsdata (tabell 2) Rapportering av minste årstimetall Statistikk og resultatindikatorer for skoleåret 2010/ Innledning statistikk og resultatindikatorer Utfyllende data knyttet til hovedmål 1 i tabell Analyse av hovedmål 1 (tabell 3): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Utfyllende data knyttet til hovedmål 2 (tabell 3): Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring KT-spørsmål (tabell 3.2) Kommentarer og analyse av hovedmål 3 (tabell 3): Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Utfyllende data knyttet til hovedmål 4 (tabell 3): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Kommentarer og analyse av hovedmål 4 (tabell 3): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Andre prosjekter skoleåret 20010/ Elevrådets vurdering av skoleåret 10/ Rektors vurdering av virksomheten i skoleåret 2010/11, og framtidige utfordringer for skolen...27 Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

2 1. Innledning 1.1 Interne prosesser for skoleutvikling Tabell 1: Data fra Lærerundersøkelsen våren Spørsmål i Lærerundersøkelsen I hvilken grad har du vært med på å diskutere/analysere skolens resultater innenfor fullføringsgrad, elevfravær, antall elever som har sluttet og karakterutvikling? (1=best) Har du vært med på å diskutere/analysere resultatet fra elevundersøkelsen forrige år? (% ja/nei) Er du kjent med skolens utviklingsplan og de måltall som skolen har satt i denne? (% ja/nei) I hvilken grad er skolens måltall brutt ned slik at de har betydning for deg? (1=best) Snitt 2009/10 Snitt 2010/11 Snitt Hedmark 2010/11 2,88 3,14 2,94 Ja: 76,47 % Ja: 72,97 % Ja: 77,54 % Ja: 79,41 % Ja: 75,68 % Ja: 83,48 % 3,52 3,33 3,15 Svarprosent Lærerundersøkelsen 2011: 83,63 % 1.2 Kommentarer og vurderinger av Interne prosesser for skoleutvikling (tabell 1) Jeg har valgt å se nærmere på tallene bak tabell 1 for kunne gjøre en riktig vurdering. Ja Nei Er du kjent med skolens utviklingsplan og de måltallene som skolen har satt i denne? Vår Vår Selv om det viser en %-vis endring fra 2010 til 2011 så er tallene omtrent like. Måltallene i utviklingsplanen var et eget tema våren 2010 før skoleslutt på to fellesmøter og igjen et tema på planleggingsdagene høst 2010 hvor spesielt tallene for karakterutvikling ble tatt opp og måltallene ble diskutert i fellesskap. I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt I hvilken grad er skolens måltall brutt ned slik at de har betydning for deg? Vår Vår Vi har hatt en liten %-vis framgang fra 2010 på dette området, men det er en utfordring å bryte ned måltallene på en slik måte at de får betydning for den enkelte lærer. Vi bryter ikke ned måltall for noe annet karakterutvikling. Svarene viser imidlertid at dette ikke har hatt noen særlig betydning for den enkelte. Dette betyr at vi må følge opp dette bedre via kontaktlærere og trinnledere og også muligens bryte ned flere måltall slik at det virker motiverende for den enkelte lærer. Tabellen under viser at 23 av de spurte mener de har vært med å diskutere/analyse tallene, men at dette arbeidet muligens ikke har fått noen Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

3 betydning for den enkelte. De som svarer at det ikke har vært med i det hele tatt, må ha hatt gyldig fravær når dette er tatt opp på planleggingsdager eller fellesmøter. I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt I hvilken grad har du vært med å diskutere/analysere skolens resultater innenfor fullføringsgrad, elevfravær, antall elever som har sluttet og karakterutvikling? Vår Vår Ja Nei Har du vært med å diskutere/analysere resultatet fra elevundersøkelsen forrige skoleår? Vår Vår Elevundersøkelsen er tatt opp i fellesmøtet våren 2010, både i lærerkollegiet og med elevene. Den har også vært eget tema på planleggingsdag høsten Hovedtema var da bl.a lig veiledning og tilbakemeldinger, hvordan vi kunne bedre dette og sammenhengen mellom motivasjon og trivsel. Mobbing var selvsagt også et sentralt tema, dette betyr at alle lærere har vært med på disse seansene, men at dette har vært gjennomført på en slik måte at de selv mener at de ikke har diskutert/analysert. Resultatene fra 2011 ble tatt opp våren 2011 og hovedtemaet var da elevens psykososiale arbeidsmiljø, noe som var naturlig i forhold til at vi da hadde hatt tilsyn nettopp på dette. Høsten 2011 var det satt av tid til diskusjon i forhold til nye måltall for 2011/12 i tillegg til at resultatene fra Elevundersøkelsen ble presentert en gang til og det var gode diskusjoner med hovedvekt på tema tilbakemeldinger, underveisvurdering, motivasjon og selvsagt mobbing. Vi har et klart forbedringspotensial i involvering, spredning og eventuell endring i pedagogisk praksis. Forrige skoleår var stert preget av en omorganiseringsprosess som tok mye fellestid, dette var en god prosess som forhåpentligvis har gitt gode resultater, men det førte til at dette temaet tok stor plass. Ved vår nye organisering er det et håp om at vi kan øke fokus i forhold til måloppnåelse, og lig/pedagogiske diskusjoner, både i fellesmøter og i avdelingene. I forhold til forbedring av pedagogisk praksis og fokus på bedre resultater har vi i stor grad benyttet KLL-gruppene til dette. Det har vært noe ulik oppfatning av hvor nyttig dette arbeidet har vært, men i årets organisering av gruppene håper vi at arbeidet vil føles tettere opp til den enkeltes undervisningshverdag, dette har tidligere vært et stort savn. Det er som tidligere rektor som fører årsmeldingen i pennen, jeg mener dette er helt nødvendig for å kunne ha den fulle oversikten over aktivitetene som foregår i henhold til Utviklingsplanen og oppnådde resultater på indikatorene. De med ansvar for delmål og tiltak i forhold til Utviklingsplanen leverer sine analyser til meg som viderefører dette inn i årsmelding. I år har det i stor grad vært tidligere utviklingsleder, nå pedagogisk koordinator, som har vært den viktigste bidragsyteren. Vi har satt opp en tidsplan for ferdigstillelse av Utviklingsplanen, det vil bli en endring av noen delmål og et litt annet fokus på tiltakene med tanke på årets resultater. Arbeidet gjøres ute i avdelingene, bearbeides i samarbeidsgruppa (tidligere ledergruppa) og i samarbeid med de tillitsvalgte. Det er pedagogisk koordinator og rektor som lager den endelig Utviklingsplanen før den tas opp i skoleutvalg. I år vil denne Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

4 også være et tema i skolemiljøutvalget. Vi mener det er viktig at årsmeldingen er ferdigstilt og bekjentgjort før vi lager den endelige Utviklingsplanen. Den vil, etter planen, være ferdig ca Virksomheten skoleåret 2010/ Virksomhetsdata og generell statistikk Tabell 2: Virksomhetsdata og generell statistikk Virksomhetsdata 09/10 10/11 Antall elever ved skolen pr. 1.oktober Antall elever tatt inn etter individuell vurdering (jf. særskilt inntak) 0 Antall elever med IOP 0 Antall elever med OLA-avtaler 0 0 Antall personer i undervisningsstillinger Antall årsverk i undervisningsstillinger* 35,3 33,75 Antall personer i lederstilling 8 7 Antall årsverk i lederstilling* 4,1 4,3 Antall andre ansatte * Antall årsverk andre ansatte 7,2 7,7-10,2* Skolens bruttobudsjett for kalenderåret Skolens nettobudsjett for kalenderåret * Dersom ansatte er kombinert i leder/undervisningsstilling, fordeles ressursen på de to feltene * 3 lærlinger inkludert. I tillegg er det i 09/10 9 lærere i deler av året knyttet til fengsel, av disse er det 2,5 stilling også i 10/11 fremdeles innenfor skolens lønnsbudsjett, men utleid eller i annen aktivitet 2.2 Kommentarer og analyse av virksomhetsdata (tabell 2) Antallet pedagogisk tilsatte og årsverk er redusert fra forrige skoleår, dette er begrunnet i omorganiseringen av fengselsundervisningen. Personalmessig har dette vært, og er fremdeles, en stor utfordring i forhold til oppsigelser og overtallighet. Søkningen til de ulike utdanningsprogram har ingen store variasjoner, det var ventelister til alle utdanningsprogram, også påbygg. Søkningen til programene er stabil og ganske forutsigbar. Vi har store grupper, mange med over 30 elever, noe som er nødvendig på grunn av de økonomiske rammebetingelsene. 2.3 Rapportering av minste årstimetall For SE og studieforberedende utdanningsprogram er minste årstimetall noe mindre utfordrende enn for utdanningsprogram idretts. Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

5 For alle utenom idretts er det bedriftseksursjoner, OD-dag, Aktivitetsdag, Enterprise og Turneorganisasjonen som er tidstyvene. OD-dagen legges inn som timetall for samfunns og vi har litt avvik på å dekke opp denne dagen, dette gjelder spesielt programene i Vg 2 og Vg 3, men i eksamensperioden med forberedelsesdag og eksamensdag i program ser det ut til at vi dekker inn det aller meste. I fellesene dekker vi avvik ved bytte av timer og avvikling av eksamen. Aktivitetsdagen legges inn som timetall for kroppsøving og avvik dekkes ved bytte av timer. Enterprise Vg1 legges inn som timetall i samfunns og natur som igjen avgir timer til andre. Når det gjennomføres ekskursjoner i enkelte tilskrives et timetallet og det gjøres bytte av timer. Uke 34 A Fag TP Avholdt Diff Dekket ML Når? Samfunns Historie Fag Fag Fag Fag Vi har et Excel ark som lærerne kan rapportere avvik på til avdelingsleder som igjen følger opp dekking av avvik, det skal rapporteres 4 ganger i årer og ikke bare 2 slik at avdelingsleder har større muligheter til å dekke avvik som ikke er bestemt i årsplanen, men av mer uforutsigbar art. Vedrørende idretts så er utfordringene noe større, de har mange læreplanmål som tilsier bortfall av undervisning for andre og dette må løses. Det er forutsigbart bortfall, men er kvantitativt større enn for de andre utdanningsprogrammene våre. Alle læreplanfestede aktiviteter ligger i skolens årsplan og det gjøres endringer i den enkelte lærers individuelle arbeidsplan i forhold til bytte av timer slik at felles undervises i de øktene det er satt opp idretts i perioder. Utfordringen er størst i Vg1 og Vg2 matematikk og fremmedspråk hvor gruppene er sammensatt fra alle klasser. Dette vanskeliggjør bytte da lærerne allerede har hatt undervisning selv om idrettselever ikke har vært tilstede Hverken forrige skoleår eller inneværende har vi klart å legge timeplanen ut på flere timer da vi allerede timeplanfester 38 timer som tilsvarer 7,6 timer pr dag. Vi kan utvide skoledagen, men dette er avhengig av et nytt og mer fleksibelt samarbeid med Hedmark Trafikk. Vi har kontaktlærertime hver 14. dag og dette er lagt utenom elevens samlede timetall. 3 Statistikk og resultatindikatorer for skoleåret 2010/ Innledning statistikk og resultatindikatorer Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

6 Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark 2009/13 har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Tabell 3. Statistikk og resultatindikatorer for skoleåret 2010/11 Hovedmå l i OPP Hovedmål 1 Resultatindikator Prosent fullført og bestått av elever per 1.10 unntatt Antall elever pr : 440 = Er lik antall elever ved skolen 1.10 unntatt IOP - Minus sluttet 17 - Minus registrert ikke bestått: 55 - Minus registrert holder på: 10 - Minus registrert mangler grunnlag for vurdering: 14 = 344* Resultat Måltall Resultat Måltall 09/10 10/11 10/11 11/12 85, ,8 86,0 Hovedmål 1 Hovedmål 1 Hovedmål 1 Hovedmål 1 Samlet fravær fra skolen i prosent (gjennomsnitt)* Antall elever sluttet etter 1.oktober ** (kode = S) Antall elever fullført men ikke bestått (kode = I) Antall elever som mangler karakter i ett eller flere (kode = M) 5,7 6,5 6,3 6,2 18 < Hovedmå l i OPP Resultatindikator Resultat 09/10 Måltall 10/11 Resultat 10/11 Måltall 11/12 Hovedmål Trivsel ( ) Vg1-Vg3 4,35 4,40 4,27 4,35 2 Hovedmål Sosial trivsel Vg1 Vg3 4,48 4,5 4,42 4,5 2 Hovedmål Trivsel med lærerne Vg1 Vg3 3,89 3,9 3,76 4,0 2 Hovedmål Mestring Vg1 Vg3 3,98 4,0 3,93 4,0 2 Hovedmål Motivasjon Vg1 Vg3 3,79 3,8 3,86 4,0 2 Hovedmål Faglig utfordring Vg1 Vg3 4,20 4,30 4,22 4,3 2 Hovedmål Faglig veiledning Vg1 Vg3 2,96 3,1 2,92 3,1 Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

7 2 Hovedmål 2 Hovedmål 2 Hovedmål 2 Hovedmål 2 Hovedmål 2 Medbestemmelse Vg1 Vg3 2,92 3,0 2,75 3,0 Arbeidsro Vg1 Vg3 3,31 3,6 3,38 3,7 Orden og oppførsel Vg1 Vg3 2,77 3,0 2,76 3,0 Karriereveiledning Vg1 3,41 3,5 3,36 3,5 Mobbing 1,2 0 1,1 0 Svarprosent Elevundersøkelsen 2011: 82,06 % Utfyllende data knyttet til hovedmål 1 i tabell 3 Tabell 3.1a): Fravær i hver klasse i prosent av elever pr. 1. oktober Gruppe Dager gjennomsnitt pr. elev Timer gjennomsnitt pr. elev Timer i dager Sum dager Prosent fravær 1STA ,1 9 4,7 1STB ,8 9,8 5,2 1STC ,8 10,8 5,7 1DE ,4 5,4 2,8 1SEF ,9 23,9 12,6 2STA ,8 8,8 4,6 2STB ,3 8,3 4,4 2STC ,8 9,8 5,2 2IDE ,3 7,3 3,8 2SEF ,9 15,9 8,4 3STA ,8 8,8 4,6 3STB ,2 13,2 6,9 3STC ,8 3STD ,3 3STE ,2 19,2 10,1 3IDF ,7 9,7 5,1 Samlet 6,6 29,9 4,7 11,4 6,0 Total fraværsprosent: 6,3% Tabell 3.1b): Utfyllende fakta om elever sluttet etter 1.oktober skoleåret 2010/11 Årsaker til skoleavbrudd 2010/11* Antall 09/10 Antall 10/11 Totalt antall elever sluttet etter 1.oktober (se tall i tabell over) Fått arbeid (AR) Begynt på annen skole/kurs (AS) Personlig årsaker/ sykdom (PS) Flyttet (FL) Skolelei/ motivasjon (LS) 8 Feilvalg (FV) Stort fravær (FR) Militærtjeneste (MI) Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

8 Svangerskap/ fødsel (SV) Fagvansker (VA) Annen frafallsårsak (AF) 7 10 * Dataene skal basere seg på elevenes egen årsak oppgitt i Melding om opplæringsavbrudd. Hvis det er færre enn 5 oppgis ikke tallene av hensyn til personvern. Tabell 3.1c): Gjennomsnittskarakterer for elever på studieforberedende utdanningsprogram for skoleåret 2010/11 Trinn Vg1 SF Vg2 SF Vg3 SF Gjsnkar ved inntak 10/11 Gjsnkar midtveisvurdering 10/ Gjsnkar Sluttvurdering 10/11 Gjsnkar ved årets slutt, inkl eksamen Karakterutv 09/10 Karakterutv 10/11 4,66 4,07 4,41 4,21-0,38-0,45-0,35 4,18 4,10 4,45 4,18-0,05 0,00 0,00 3,85 3,62 3,82 3,62-0,17-0,24-0,10 Måltall 10/11 Tabell 3.1d) Gjennomsnittskarakterer for elever på yrkeslig utdanningsprogram for skoleåret 2010/2011 Trinn Vg1 YF Vg2 YF Gjsnkar ved inntak 10/11 Gjsnkar midtveisvurdering 10/11 Gjsnkar Sluttvurdering 10/11 Gjsnkar ved årets slutt, inkl eksamen Karakterutv 09/10 Karakterutv 10/11 3,72 3,58 3,77 3,77 0,27 0,05 0,1 3,5 3,47 3,73 3,83 0,21 0,33 0,3 Måltall 10/ Analyse av hovedmål 1 (tabell 3): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Fravær Fraværsprosenten for 09/10 var 5,7%, noe som er et godt resultat. Det ble imidlertid kommentert i årsmelding at dette tallet kunne være misvisende på grunn av vedtaket som ble gjort av Kunnskapsministeren at alle skulle få trekke ut 14 dager av fraværet sitt og måltallet ble derfor satt til 6,5 % som samsvarer mer med de siste 5 årenes fraværsprosent. Det endelige tallet for 10/11 ble 6,3 %, det samme som for 08/09, hvilke betyr at fraværsutviklingen er normal og at måltallet var noe lavt. Det er ikke samsvar mellom resultatoppnåelse og fraværsprosent. I 3STD og 3STE ser vi at i 3STD ligger det på gjennomsnittet, en del høyere i 3 STE, men gjennomføringsprosenten er under 50% i begge klassene. I 1SEF, hvor fraværsprosenten er 12,6 var det likevel en høy gjennomføringsprosent. Utviklingsplanenes Redusere elevenes fravær Vi har hatt 6 tiltak under dette delmålet i UP hvorav 3 er gjennomført Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

9 1.3.4 Systematisk tilbakemelding til elev/foresatte Det er sendt ut midtveisinformasjon til foresatte/elever om fravær i november og mars. Det er gitt positive tilbakemeldinger på dette fra foresatte Ansvarliggjøring foresatte i forbindelse med å gi melding til skolen ved fravær Det er blitt lagt vekt på dette i forbindelse med møter med foresatte og i elevsamtale mellom kontaktlærer og elev/foresatte. Jeg er av den oppfatning at de foresatte forstår og forholder seg til viktigheten av at skolen får beskjed når en elev ikke møter til undervisning Raskere kontakt med rådgiver ved høyt fravær Kontaktlærerne er raske med å melde fra til rådgiver med høyt fravær hos elevene. Som et tiltak i neste års utviklingsplan vil vi ta i bruk egenmeldingsskjema. Dette har vi jobbet med en tid, men enda ikke fått gjennomført. Vi mener at det har en oppdragende virkning og at dette er en naturlig tilnærming til rutiner elevene vil møte i arbeidslivet. I tillegg vil vi neste år har en annen form for rapportering av elevfravær. Kontaktlærerne skal rapportere fravær til trinnlederne hver 14.dag. Trinnlederne følger opp fraværet og rapporterer til rektor hvis fraværet blir for høyt og elevene blir da innkalt til en samtale med rektor. Trinnlederne vurderer fraværet og bakgrunnen for fraværet hvis dette er kjent. Vanlig sykefravær vil ikke føre til innkalling, men det kan være nødvendig med ekstra lig oppfølging for elever med sykefravær, dette vurderer kontaktlærer/trinnleder og tar eventuelt kontakt med avdelingsleder hvis det er behov for ekstra lig oppfølging. Sluttere Antallet sluttere er innenfor måltallet, det er ikke oppgitt sluttårsak for 7 elever på grunn av personvernet, men jeg ser at i år er det færre som oppgir feilvalg og manglende motivasjon som årsak og flere som oppgir Fått arbeid og byttet skole. Det vil si at det er et naturlig frafall som ikke gir noen særlig grunn til å sette inn særskilte tiltak i forhold til karriereveiledning eller fraværsoppfølging. Det bør selvfølgelig være et mål at ingen slutter, men årsakene må vurderes opp mot nye tiltak for hvert år. At færre oppgir Feilvalg og manglende motivasjon/skolelei kan være resultat av de tiltak vi har i Utviklingsplanen. Utviklingsplanens 1.1 Redusere antall som slutter Vi har ikke redusert antallet i betydelig grad, men sluttårsaken har fått en annen vriding, årsaker det er vanskelig å forutsi. Men det kan også være at tiltakene har hatt ønskelig effekti forhold til feilvalg og motivasjon Tettere oppfølging og utvikling av elevsamtalen og samtalen Rask kontakt med rådgiver Bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte Alle disse tiltakene er gjennomført og både kontaktlærere og lærere har tett oppfølging av den enkelte elev. Jeg kommer senere tilbake til faktorene motivasjon og mestring, da dette også er viktige faktorer for å hindre utdanningsavbrudd. Karakterutvikling For Vg1 studieforberedende ser vi at måltallet var 0,35 og det endelige resultatet ble 0,45. Hvis vi ser på midtveisvurderingen ser vi at karakterutviklingen er 0,59. Dette betyr en god karakterutvikling i siste del av opplæringsåret. I Vg1 er det kun et fåtall elever som blir trukket ut til skriftlig eksamen og det er derfor naturlig å se mer på karakterutvikling i forhold til sluttvurdering uten eksamen for denne elevgruppen. Resultatet da er 0,25, altså bedre Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

10 enn måltallet. Det var 29 elever som var oppe til sentralgitt skriftlig eksamen i engelsk, standpunktkarakteren i dette et er basert på både muntlig og skriftlige prestasjoner, mens eksamensformen kun er skriftlig. Dette betyr selvfølgelig et avvik mellom sluttvurdering og eksamenskarakter som igjen påvirker karakterutviklingen. På bakgrunn av dette er jeg fornøyd med karakterutviklingen, men vil for neste skoleår sette et måltall rundt 0,30. Vi ser av inntakskarakterene at de er høye for kullet, hele 4,66. Det er en utfordring både for elever og lærere å opprettholde dette nivået på studieforberedende utdanningsprogram da de lige utfordringene er generelt høyere enn i grunnskole. En karakterutvikling fram til sluttvurdering på en kvart karakter i negativ retning, må anses som et godt resultat i vg1. For Vg2 studieforberedende ser vi en flott, positiv karakterutvikling fra skolestart til sluttvurdering på hele 0,27. Dette tyder på godt arbeid både for elever og lærere. Karakterutviklingen får en nedgang når eksamenskarakterene regnes inn, men det er noe av den samme forklaringsmodellen for Vg2 som for Vg1. I sluttvurderingen for de fleste ligger det et vurderingselement for muntlige prestasjoner, mens eksamen måler skriftlige. Dette viser seg spesielt i fremmedspråk hvor selvfølgelig den muntlige delen av karakteren skal gjenspeile seg i sluttvurderingen, mens det kun er skriftlig eksamenskarakter. Et stort antall elever var trukket ut til skriftlig eksamen i hvor sluttkarakteren måler begge deler og eksamenskarakteren bare skriftlig. At vi har så positiv karakterutvikling fram mot sluttvurdering i Vg2 er derfor et godt resultat for kullet. Vi hadde et måltall om å opprettholde inntakskarakter og det måltallet er ivaretatt. I Vg3 studieforberedende har vi hatt en negativ utvikling med 0,04 i 08/09, -0,17 i 09/10 og 0,24 i 10/11. Hvis vi ser på karakterutvikling fram mot sluttvurdering er den kun 0, 003, altså stabilt og bra. Men årets eksamen trekker denne ned og vi ender opp med -0,24. Dette har dessverre en enkel forklaring. Over 50 % av årets påbyggelever fikk karakteren i 1 i norsk hovedmål, samtidig som flere fikk karakteren 1 i norsk sidemål og i matematikk. Dette førte til at bare ca 30 % av elevene på påbygg fikk godkjent vitnemål. Jeg har ikke enda regnet karakterutvikling for Vg 3 uten påbygg, men det synes rimelig klart i forhold til eksamensresultater at karakterutviklingen da ville vært positiv. Vi hadde et måltall på 0,10, noe vi ikke klarte å oppnå. Jeg kommer nærmere tilbake til dette i forhold til å kommentere tallene for gjennomført og bestått. For Vg1 SE ser vi en liten positiv karakterutvikling, vi har ikke klart måltallet, men forskjellen er marginal med tanke på at det er et lite antall elever. Vi har hatt en negativ trend i karakterutviklingen på Vg 1SE fra 0,36 i 08/09 til 0,24 i 09/10 og fram til i dag. Men med så elever er det vanskelig å si noe analytisk om dette da ulikheter i kullene får veldig stor innvirkning. I Vg2 hadde vi i 08/09 0,11, i 09/10 0,21 og i år 0,33 som er over måltallet. Det er gledelig å notere seg at karakterutviklingen for Vg2 SE blir bedre når eksamensresultatet regnes med. Elevene viser høy grad av kompetanse til eksamen, spesielt i tverrlig eksamen. Dette viser at elevene er godt kjent med eksamensformen og at lærerne er flinke til å forberede elevene til dette. Antall elever fullført, men ikke bestått I forhold til antallet elever med kode I, 55 stk, er det vel grunn til å si akk og ve. Forrige år var det flerre elever, men elevtallet var også høyere. I år, som i fjor var det norsk bokmål, skriftlig, sentralgitt eksamen, som bidro til at mange elever ikke besto utdanningsløpet. Forskjellen mellom 09/10 og 10/11 er likevel stor i forhold til hvilke elever som ikke fullførte med bestått. I 09/10 var det fordelt jevnt på alle Vg3 gruppene, en klasse studieforberedende skilte seg negativt ut med 13 som fikk karakteren 1 i norsk hovedmål. I 10/11 var det elevene på påbygg som utgjorde en overveiende del av de som ikke besto, både til standpunkt og til eksamen. Hvis vi tillater oss å regne ut fullført og bestått andelen uten å regne inn elevtallet fra påbygg, kommer den opp i overkant av 85%, noe som også er for lavt, men for våre påbyggklasser var % gjennomført og bestått kun 38,6%. Flere av disse hadde også ikke- Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

11 bestått fra Vg2 YF. Vi har forsøkt å analysere hva dette kan komme av, men det er vanskelig å finne gode forklaringsmodeller til det høye frafallet, spesielt i norsk hovedmål. Vi har gått nærmere inn i Brukerundersøkelsen for å se om vi kan finne noen forklaringsfaktorer i denne. Vi ser gjennomgående at resultatene er dårligere for 3D enn for 3E, gjennomføringsprosenten var også noe lavere i 3 D enn 3E. I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Trives du sammen med lærerne dine? 3STA-VG STB-VG STC-VG STD-VG STE-VG IDF-VG Vi ser at det er overveiende elever fra påbygg (3STD og 3STE) som svarer mest negativt i forhold til antallet som trives sammen med lærerne sine. I og med at det er mange av de samme lærerne i alle vg3 gruppene og at elevene er blandet i programgrupper gir ikke dette noen direkte indikasjon på at det er noe i relasjonen lærer/elev som vanskeliggjør læringsutbyttet for påbyggelevene. Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Jeg gleder meg til å gå på skolen. 3STA-VG STB-VG STC-VG STD-VG STE-VG IDF-VG Helt uenig På de aller fleste spørsmål vedrørende motivasjon er svarene jevnt fordelt på alle klasser, men i forhold til å glede seg til å gå på skolen, ser vi her at det spesielt i den ene klassen er lav score. I og med at vi har disse elevene hos oss kun et år, er det vanskelig å sette inn tiltak i forhold til dette, da det kan endre seg hos neste kull. Vi ser en klar forskjell mellom påbyggklassene på dette spørsmålet så det er altså ikke gjennomgående for påbyggelever at de ikke gleder seg til å gå på skolen. I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet (både arbeid i timene og lekser)? 3STA-VG STB-VG STC-VG STD-VG STE-VG IDF-VG Vi ser at prioritering i forhold til skolearbeid generelt er dårligere i påbyggklassene, dette kan henge sammen med arbeidsvaner fra tidligere skolegang og at disse elevene er noe mindre vant til det leksearbeidet som er nødvendig på studieforberedende utdanningsproram. Karakterer ved midtveisvurdering Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

12 Norsk hovedmål skriftlig Har ikke 3STA-VG STB-VG STC-VG STD-VG STE-VG IDF-VG Hvis vi ser spesielt på norsk hovedmål så er det heller ingen indikatorer her som skulle tilsi at 29 elever på påbygg skal få karakteren 1 til eksamen.. Avdelingsleder for språk og leder i norsk har forsøkt å se på sammenhenger i forhold til de dårlige resultatene. De vil gå gjennom alle besvarelsene som har fått karakteren 1 for se om det er noe gjennomgående som gjør at elevene ikke har fått bestått. De vil så se på de besvarelsene hvor kandidaten har fått karakteren 2 for å se hva det som i hovedsak skiller disse besvarelsene fra hverandre. Andre tiltak for neste år er å holde mer fokus på tekstskriving da vi mistenker at elevene, spesielt på påbygg har for lite skrivetrening. Vi skal nå i nærmeste framtid ha en kompetanseutvikling for 25 lærere innenfor språk og samfunns i forhold til tekstskriving. Men konklusjonen på det store antallet ikke bestått for påbyggelevene i år er at vi ikke kan finne noen direkte forklaringer bortsett fra lite motivasjon for skolearbeid og lekser. Dette betyr bare at vi må ha større høyere læringstrykk for alle elever i vg3 for neste skoleår og med et spesielt fokus på å utvikle norsket og ferdighetene innenfor dette. Hvis vi ser bort fra det store antallet med karakteren 1 eller IV i standpunkt og eksamen hos påbyggelevene så er heller ikke gjennomføringsgraden for de øvrige elevene i Vg 3 tilfredsstillende. Utviklingsplanens delmål 1.4 Øke elevens læringsutbytte ut fra elevenes forutsetninger Innenfor dette delmålet har vi flere tiltak, jeg vil kommentere to av disse Variert bruk av undervisningsmetoder tilpasset hver enkelt elev. I hvor mange synes du at undervisningen/opplæringen er tilpasset ditt nivå? I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen 19,20 % 42,69 % 28,94 % - - Vi ser at 2/3 av elevene mener at undervisningen oppfattes om tilpasset i mange og de aller fleste. Det er litt for høy prosentandel som svarer i noen, men det er en bedring fra året før hvor vi hadde en liten andel som svarte at de ikke mente de fikk tilpasset opplæring i svært få eller ikke noen Aktiv bruk av IKT og læringsplattform Dette tiltaket er kommentert under IKT-delen. Utviklingsplanens delmål 1.5 Gi en underveisvurdering som fremmer læring Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

13 Det er flere tiltak innenfor dette delmålet, men jeg vil fokusere på de tallene som kan kvalitetssikres i Brukerundersøkelsen. I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i ene? Vår ,99 % 35,49 % 36,90 % 14,65 % 1,97 % Vår ,29 % 39,89 % 33,96 % 11,05 % 0,81 % Flere ganger i uken 1 gang i uken 1-3 ganger i måneden 2-4 ganger i halvåret Sjeldnere Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i ene? Vår ,12 % 8,50 % 33,71 % 40,23 % 14,45 % Vår ,76 % 8,33 % 26,88 % 42,47 % 18,55 % I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Gjør tilbakemeldingene du får underveis i undervisningen/opplæringen at du blir bedre i ene? Vår ,75 % 33,99 % 39,09 % 11,61 % 2,55 % Vår ,20 % 33,60 % 37,13 % 13,82 % 3,25 % Det er ingen spesielle endringer i svarene på disse spørsmålene. Dette ble tatt opp i forbindelse med måltall for neste utviklingsplan og det var bred enighet i kollegiet om at vi må bli bedre til å gi gode underveismeldinger med fokus på hva elevene skal gjøre for å bli bedre. Det er en god vurderingspraksis på skolen og lærerne har en god dialog med elevene, men i diskusjonen om måltall kom det klart fram at vi ikke er fornøyd med tallene og kollegiet har selv bestemt måltallene nedenfor. Tiltak for å bli bedre på dette er blant annet nye og gode rutiner for elevenes egenvurderinger. 09/10 10/11 Måltall 11/12 Faglig utfordring Vg1 Vg3 3,27 3,34 3,4 Faglig veiledning Vg1 Vg3 2,96 2,92 3,1 Hvor ofte får du tilbakemelding på det lige arbeidet du gjør... Flere ganger i uken 1 gang i uken 1-3 ganger i måneden 2-4 ganger i halvåret Sjeldnere i form av skriftlig kommentar fra læreren? Vår ,44 % 15,19 % 48,42 % 24,07 % 6,88 % Vår ,88 % 11,92 % 43,90 % 30,89 % 8,40 % gjennom samtale med læreren? Vår ,77 % 6,38 % 22,90 % 44,64 % 22,32 % Vår ,84 % 5,48 % 19,73 % 47,40 % 23,56 % Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

14 Vi ser at lærerne generelt gir hyppige tilbakemeldinger og det er de skriftlige tilbakemeldingene som er hyppigst brukt. Hvis dette blir gjort i It`s learning vil elevene hele tiden kunne følge med på sin lige utvikling og bruke denne informasjonen til å bli bedre i ene. Dette betinger selvfølgelig at tilbakemeldingene inneholder god veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i et. I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Vet du hva du skal lære i de ulike ene? Vår ,58 % 42,25 % 21,97 % - - Vår ,91 % 44,99 % 23,04 % 4,07 % 0,00 % Dette spørsmålet viser til både læremålinformasjon og kunnskap om måloppnåelse. Vi har en svak oppgang fra forrige undersøkelse og med motivasjon fra lærerne om at måltallet for lig utfordring og lig veiledning skal settes høyere enn resultatet fra i år, er vi på god vei til en bedre underveisvurdering som skal fremme læring Utfyllende data knyttet til hovedmål 2 (tabell 3): Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Utviklingsplanens delmål 2.2 Alle elever skal oppleve sosial trygghet og trivsel Trivsel Trivsel ( ) Vg1-Vg3 4,35 4,27 4,35 Sosial trivsel Vg1 Vg3 4,48 4,42 4,5 Trivsel med lærerne Vg1 Vg3 3,89 3,76 4,0 Det er noe lavere generell i 10/11 trivsel enn i 09/10, men vi har satt måltallet likt måloppnåelsen i 09/10. Det er ulike tiltak i utviklingsplanen uten at vi har kunnet måle noen spesiell effekt av disse, men Vi er fornøyd med måloppnåelse for både generell trivsel og sosial trivsel, men som neste års måltall viser er det enighet i kollegiet om at sette en måltall på 4 i forhold til å trives med lærerne sine. Det er ennå ikke utarbeidet noen spesielle nye tiltak for å nå dette målet, men vil vi videreføre tiltak Økt involvering og synlighet fra lærerne nettopp med tanke på å øke trivselsfaktoren som dreier seg om de relasjonelle faktorene lærer-elev. KLL prosjektet har også mye fokus på denne faktoren og ståstedanalysen som ble utført av HiH ved oppstart av prosjektet viste at vi hadde nesten maksimal score på lig fokus og læringstrykk, men kom dårligere ut i forhold til relasjoner til elevene. Det er naturlig å arbeide videre med dette i det siste KLL året. Mestring og motivasjon Mestring Vg1 Vg3 3,98 3,93 4,0 Motivasjon Vg1 Vg3 3,79 3,86 4,0 Mestring og motivasjon henger nøye sammen og det er derfor naturlig å se på disse to faktorene sammen. Vi ser at vi har noe høyere uttelling på mestring enn på motivasjon, men har satt samme måltall for begge indikatorene. Det er en positiv utvikling i motivasjon fra 09/10 og en liten nedgang i mestring. Som tidligere ser vi at motivasjonen er høyest i Vg1 og faller til Vg3, i år har dette likevel vært mindre enn tidligere år. I tillegg er det et godt grunnlag både for mestring og motivasjon at elevene gjør riktige utdannings og yrkesvalg etter videregående opplæring så karriereveiledning blir en viktig faktor. Indikatorene for karriereveiledning er bare basert på Vg1 og for vår del gir det liten veiledning på i hvor stor Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

15 grad vi lykkes med slik veiledning da det stort sett er i Vg3 dette er et særdeles viktig tema. Vi har likevel målsettinger om å finne tiltak for å bedre tallene for Vg1 også, spesielt med tanke på riktig valg av program. Karriereveiledning Vg1 3,41 3,36 3,5 Utviklingsplanens delmål 2.1 Flere elever skal gjøre riktige utdannings- og yrkesvalg Alle elever skal ha tilbud om hospitering i løpet av tre år ved skolen, enten på høyskole/universitet eller i bedrift Alle elever har i løpet Vg2 tilbud om å hospitere på høyskole/universitet eller i bedrift. I år kunne de som ønsket det gjøre dette i løpet av uke 13. Elevene har mulighet til å hospitere i 3 dager. Det utarbeides en lig opplæringsplan, med utgangspunkt i elevens kompetansemål i samarbeid med lærer. I år var det 21 jenter som valgte å benytte seg av denne muligheten. Forbedringspotensialet her er å stimulere gutter til også å benytte seg av dette. Tilbakemeldingene fra bedrift/høyskole/universitet har vært gode og elevene er veldig fornøyd med hospiteringen og sier at det har hjulpet dem godt i sin videre karriereplanlegging og at motivasjonen for skolearbeid øker når de ser hva de trenger for å bli det de vil., derfor er dette et tiltak vi ønsker å fortsette med. Det er allerede etterspørsel fra elever i årets påbyggklasser om når hospiteringsperioden kommer Alle elever skal ha vært på minst et bedriftsbesøk i løpet av året knyttet til eller karriere Alle elever på Vg1 har i år vært på besøk på Mini- Stortinget. Dette er et opplegg på Stortinget som har fokus på samfunnslige temaer, elevene får omvisning og de gjennomfører et ministorting med reelle debatter, gruppemøter og mediekontakt. Disse elevene hadde også ulike besøk den andre halve dagen i Oslo. Elever på Vg2 og Vg3 har vært på besøk på for eksempel Rescon Mapei, Berggren, Tinghuset, Statistisk Sentralbyrå, Moods of Norway, Coca-Cola og Norges Markedshøgskole. Elevene som har hatt biologi som program har også vært på ekskursjon knyttet til dette og to klasser har vært på ekskursjon knyttet til felleset norsk i Vg2. Vi har nok ikke klart å få alle elevene ut på tur og det er noen utfordringer i forhold til timetelling, det er vanskelig å anslå en gjennomføringsgrad, men den har vært høy spesielt på Vg1 og Vg2. Dette er et mål som er viktig for karriereveiledning og i forhold til måloppnåelse i ulike, men dette er også et kostnadsspørsmål, som vi er nødt til å vurdere. Vi mener likevel dette er tiltak som må fortsette da det har betydning både for motivasjon og riktige valg videre Økt lig samarbeid med næringslivet gjennom partnerskapsavtaler Dette punktet er nærmere beskrevet i forbindelse med regional utvikling. Mobbing Mobbing 1,2 1,1 0 Måltall for mobbing er selvfølgelig satt til 0, vi kan ikke si oss fornøyd når noen elever mener at de blir mobbet på skolen og vi har nulltoleranse mot mobbing. Utviklingsplanens delmål 2.3 Alle elever og ansatte skal oppleve en mobbefri skolehverdag. Det har vært satt fokus på dette delmålet gjennom hele året og i forbindelse med tilsyn fra Fylkesmannen fikk vi bekreftet at vi arbeidet godt med dette temaet. Det har vært oppe til diskusjon i alle klasser, i elevrådet og i Skolemiljøutvalget. Selv om andelen elever som mener seg mobbet har gått noe ned så er dette et viktig område å utarbeide nye tiltak på. Skolemiljøutvalget og Elevrådet vil komme med egne tiltak i neste utviklingsplan. To og tre Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

16 elever mener seg mobbet av lærere eller andre ansatte ukentlig, dette er et av områdene skolemiljøutvalget er opptatt av og som v l være en viktig sak i året som kommer. Vi ser også at det som oppleves som mobbing foregår mest i klassene/gruppene, dette vil innebære enda større ansvar for kontaktlærer og lærer. Vi har allerede annerledesøkter hvor mobbing er et tema som tas oss, men vi må legge finne tiltak som gjør at vi kan fortsette å ha en nedgang i disse tallene. Det vil være naturlig å bruke kontaktlærertid med jevne mellomrom for holdningsarbeid i forhold til mobbing. IKT spørsmål I hvor stor grad opplever du at IKT og bruk av PC i undervisningen bidrar til bedre læring for deg? (1=best) I hvor stor grad opplever du at IKT og bruk av PC hjelper deg til å holde orden på skolearbeidet (innleveringer osv.)? (1=best) I hvor stor grad opplever du at andres bruk av PC forstyrrer deg i undervisningen og skolearbeidet? (5=best) I hvor stor grad opplever du at egen bruk av pc forstyrrer deg i undervisningen og skolearbeidet (5=best) Synes du lærerne dine bruker IKT på en god måte i undervisningen? (1=best) Snitt Vg1-Vg3 2009/10 Snitt Vg1-Vg3 2010/11 Snitt Hedmark 2010/11 3,81 3,9 3,86 4,25 4,21 4,08 2,75 2,78 2,58 Ny 2,89 2,69 3,67 3,52 3, Analyse av læringsmiljøet 8tabell 3) og utfyllende data knyttet til hovedmål KTspørsmål (tabell 3.2) Medbestemmelse Medbestemmelse Vg1 Vg3 2,92 2,75 3,0 Vi har ingen spesielle delmål eller tiltak innenfor dette området, men ser at det har vært en liten nedgang fra 09/10, jeg kan ikke via Brukerundersøkelsen finne noen funn som forklarer denne nedgangen. Det er satt et måltall på 3 for este år og vi må derfor være kreative i forhold til ny Utviklingsplan hvis vi skal nå dette tallet. Arbeidsro Arbeidsro Vg1 Vg3 3,31 3,38 3,7 Utviklingsplanens delmål 2.4 Alle elever skal ha et læringsmiljø preget av ro og orden. Som tiltak til dette delmålet har vi blant annet tydelig klasseromsledelse. Vi mente at deltakelsen i KLL prosjektet også kunne bidra til en mer tydelig lederrolle hos både kontaktlærer og lærer. Vi ser at elevene svarer at de lar seg forstyrre av andre elevers bruk av PC. Etter forrige brukerundersøkelse tok vi tak i akkurat dette og har innført PC regler som følges opp. Vi har nå fokus på 3 regler, og følger opp brudd på disse med konsekvenser. Dette har også vært tema i KLL gruppene, regler uten konsekvens er uten Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

17 virkning. Vi har hatt en ørliten positiv tendens i forhold til arbeidsro, men kollegiet har selv satt et høyt måltall og vi må utarbeide ytterligere tiltak for å nå dette måltallet. Svært ofte eller Ofte Av og til Sjelden Aldri alltid Forstyrrer du andre elever når de arbeider? Vår ,56 % 3,99 % 10,26 % 45,30 % 35,90 % Vår ,25 % 5,43 % 14,95 % 42,12 % 31,25 % Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Vår ,91 % 14,08 % 31,32 % 35,34 % 10,34 % Vår ,17 % 14,71 % 29,70 % 34,60 % 9,81 % Jeg blir ofte forstyrret av andre elever når jeg arbeider på skolen. Vår ,00 % 30,68 % 21,88 % 16,19 % 6,25 % Vår ,78 % 24,86 % 26,76 % 18,11 % 6,49 % Det er god arbeidsro i timene. Vår ,86 % 14,29 % 19,71 % 33,71 % 21,43 % Vår ,92 % 16,76 % 24,86 % 33,78 % 15,68 % Elevene er stille og hører etter når læreren snakker. Vår ,60 % 17,48 % 21,20 % 34,38 % 18,34 % Vår ,32 % 19,24 % 25,20 % 31,98 % 16,26 % Som vi ser er der mange elever som sier de blir forstyrret når de jobber på skolen, men svært liten andel sier at de blir forstyrret av bråk og uro i arbeidsøktene. De fleste elevene som arbeider på skolen utenom undervisningsøktene velger å gjøre dette i kantina eller i ikke-stille området på biblioteket, det sier seg derfor selv at man blir forstyrret i sterkere grad på disse fellesarealene. Vi ser at elevene svarer at de ikke forstyrrer andre eller blir forstyrret når det foregår undervisning, og det må vel være dette som skal brukes som en indikator på om det er arbeidsro. Det er en utfordring å tolke disse svarene da svært få blir forstyrret av andre eller forstyrrer andre i undervisningsøktene, mens mange svarer at det er at det sjelden er eller aldri er arbeidsro i timene. Orden og oppførsel Orden og oppførsel Vg1 Vg3 2,77 2,76 3,0 Det er forbausende lav score på dette temaet med tanke på at vi har elever med særdeles god oppførsel, om enn til tider, en noe dårlig orden. Jeg er ikke helt sikker på hvilke indikatorer som legges til grunn for å beregne at vi havner på 2,76, men jeg vil anta at blant annet punktlighet er et av dem. Som nevnt tidligere har vi fokus på kun regler og punktlighet er ett av dem. Jeg ser også at elevene svarer at lærerne ofte kommer for sent til undervisning og reglen om At alle kommer tidsnok, gjelder for alle. Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Er du hyggelig mot lærerne dine? Vår ,00 % 22,00 % 3,43 % - - Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

18 Vår ,81 % 25,41 % 2,97 % - - Det går ikke an å la være å kommentere dette punktet under orden og oppførsel da det har stor betydning for klimaet i læringssituasjonen. Når elevundersøkelsen ble tatt opp i fellesmøtet kunne lærerne bekrefte at dette stemte, de opplever elevene som både hyggelige og høflige. Så selv om måltallene våre er noe høyere enn de oppnådde resultatene vil jeg likevel si at vi har fantastisk flotte elever med både god orden og enda bedre oppførsel, dette er også med å bidra til lærernes og de andre ansattes trivsel i arbeidshverdagen. På spørsmålet om bruk av IKT og pc fører til økt læring har vi en liten økning fra forrige skoleår. Begrepet økt læring er vanskelig å definere og å analysere. Men elevene opplever i hvert fall at bruk av IKT og pc gir økt læring. Dette spørsmålet bør man nok se på resultatene over tid og i sammenheng med for eksempel karakterutviklingen for å kunne si noe mer konkret. Når det gjelder resultatene fra Elevundersøkelsen knyttet til IKT, så har det vært marginale endringer fra forrige skoleår. Elevene opplever at pc er med på å hjelpe de til å holde orden på skolearbeidet. Vi har hatt en marginal nedgang fra 4,25 til 4,21. Bruk av pc og ITSL er med andre ord med på å forenkle strukturen for elevene når det gjelder skolearbeidet. Det to neste spørsmålene handler om i hvilken grad pc-bruk forstyrrer undervisningen og skolearbeidet. Når det gjelder i hvilken grad andre elever forstyrrer deg, så ser vi at vi ligger noe over snittet og at vi har hatt en marginal økning fra forrige skoleår. Vi innførte i fjor klasseromsregler med blant annet fokus på bruk av pc, uten at dette er ut til å ha hjulpet. Når det gjelder i hvilken grad bruk av egen pc forstyrrer deg i undervisningen, så er dette et nytt spørsmål, slik at vi ikke har noe sammenligningsgrunnlag. Også her ligger vi noe dårligere an enn snittet i Hedmark. Dette betyr at vi må gjøre en jobb på dette området. Vi bør se nærmere på hvordan vi kan jobbe med holdninger knyttet til egen bruk av pc og bevisstgjøre elevene på at de forstyrrer både seg selv og andre i undervisningen. Når det gjelder det siste spørsmålet, om lærerne bruker IKT på en god måte i undervisningen, så har vi hatt en liten nedgang i resultatet fra forrige skoleår. Vi ligger fortsatt over snittet i Hedmark, men vi har allikevel et forbedringspotensial på bruk av pc i opplæringen. Her vil vi se på eventuelle opplæringsmuligheter for eksempel innenfor ITSL og utvikling av undervisningsopplegg. Dette arbeidet kan gjennomføres på den enkelte avdeling. Vi har fastsatt minimumskrav for hva ITSL skal brukes til, jfr. retningslinjene til Hedmark Fylkeskommune, men vi kan bli bedre på kvalitetssikring på dette området. Dette vil vi se nærmere på i arbeidet med kommende utviklingsplan. Vi har i inneværende UP, hatt fokus på aktiv bruk av ITSL og mulighet for pedagogisk utvikling mht IKT for lærene, dette bør vi altså videreføre. 3.3 Kommentarer og analyse av hovedmål 3 (tabell 3): Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling I arbeidet med å være en regional utviklingsaktør har vi en god tradisjon i dette å samarbeide med det lokale arbeidslivet og vi har 4 delmål med tilhørende tiltak under disse delmålene Utviklingsplanens delmål 3.1 Øke andel elever som søker tilbud etter Vg2 yrkes Legge til rette for en variert utprøving av yrker i løpet av to år I et Vg1 PTF har vi utarbeidet et godt lig opplegg som gir elevene mulighet til å prøve seg i flere ulike i løpet av Vg1. Det vil sikkert være nødvendig med justeringer på sikt, Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår

19 men pr nå fungerer dette godt. På Vg2 har elevene mulighet til å velge mellom utplassering og programet Entreprenørskap og bedriftsutvikling fra studieforberedende utdanningsprogram og PTF. Dette gir de elevene som ønsker det mulighet til å prøve ut. Dette er også en løsning som vi er fornøyd med Utvikle eksisterende karriereveiledning for yrkes Denne må sees i sammenheng med tiltaket ovnforr. Det er også blitt gjennomført et karriereprogram i regi av Ungt Entreprenørskap Hedmark på Vg1 service og samferdsel, et program som kan være nyttig i starten på Vg1, som vil være til hjelp her. Utviklingsplanens delmål 3.2 og 3.3, formalisert samarbeid mellom skole og næringsliv og etablert samarbeid mellom videregående skoler i samme region. ØVS har et godt samarbeid med lokalt næringsliv for alle programområder. Når det gjelder Service og samferdsel så har de et utstrakt samarbeid med næringslivet knyttet spesielt til programet PTF. På Vg1 har elevene utplassering i et PTF og det brukes eksterne foredragsholdere for å informere om de ulike lærlingene som elevene kan velge. Videre gjennomføres det bedriftsbesøk knyttet til ulike kompetansemål. Dette gjelder både Vg1 og Vg2. Eksempler på dette for Vg2 er brannøvelser og risikoanalyser. På Vg2 kan elevene velge om de ønsker utplassering eller en annen kombinasjon som gir de mulighet for ungdomsbedrift. Dette gjennomføres som en del av et Entreprenørskap og bedriftsutvikling. Dette et tilbys også til påbyggelevene. I tillegg til dette har vi hatt ungdomsbedrifter på studieforberedende i et Markedsføring og ledelse. Gjennom skolens arbeid på ungdomsbedrifter har vi også årlig besøk av Skatteetaten, regnskapskurs og NAV, IA-avtalen for ungdomsbedrifter. Alle ungdomsbedriftene skal også ha mentor fra næringslivet. Det er en utvikling vi vil holde tak i, at vi klarer å få til ungdomsbedrift for elever på studieforberedende utdanningsprogram. Utdanningsprogram for dretts planlegger og gjennomfører aktivitetsdager for grunnskolene i nærområdet. I tillegg til dette arrangerer ØVS Indoor i fotball, noe som involverer flere videregående skoler. I inneværende skoleår har vi også gjennomført Øvrebyen Enterprise for alle elever i Vg1 eller Vg2 (idretts). Her får alle elevene arbeide med en lokal oppgave som er knyttet til næringslivet og eller miljø. Under arrangementet har elevene tilgang på veiledere fra lokalt næringsliv eller offentlige instanser på dag 1. Under dag 2 er det en næringslivsjury som vurderer elevenes arbeid. I år deltok vi ikke på den internasjonale finalen, da det gikk kun via nett og foregikk helgen etter at vi fikk sommerferie. Vi var derimot i Trondheim, og deltok på den nasjonale Enovacampen, i regi av Ungt Entreprenørskap. Vinneren av Øvrebyen Enterprise får delta i den internasjonale finalen, Global Enterprise. Andre møter med næringslivet er bedriftsbesøk på SSB, for alle i Vg1 og besøk av Skatteetaten, Samarbeidsforumet mot Svart Økonomi. Videre har ØVS partnerskapsavtaler med flere bedrifter, som for eksempel Glåmdalen, Rescon, SSB, KIL Toppfotball, Spenst Kongsvinger og Kongsvinger kommune. Disse avtalene gir oss mulighet til å få foredragsholdere på ulike temaer, gjennomføre prosjekter eller hospitering for både elever og lærere. Vi har i mange år arbeidet med entreprenørskap og på den måten opparbeidet oss et godt og nært forhold til lokal næringsliv. Men dette er et arbeid som krever engasjement av lærerne, vi er som skole avhenging av deres entusiasme og engasjement for å kunne gjennomføre dette. Vi har i mange år tatt ansvar for at flere skal få prøve seg som bedriftseiere i ung alder, dette er viktig da forskning viser at etableringsraten er høyere enn for disse elevene enn andre i samme aldersgruppe. Vi tror at vi gjennom vårt brede Øvrebyen mal årsmelding inkludert elev-lærerundersøkelse vår