Naturmangfoldloven Inspirasjonssamling i Stavanger 27. oktober 2016

Transkript

1 Naturmangfoldloven 8 12 Inspirasjonssamling i Stavanger 27. oktober 2016

2 Fåredrag om prinsippene i naturmangfoldloven

3 Naturmangfoldlovens innhold Kap I Kap II Kap III Kap IV Kap V Kap VI Kap VII Kap VIII Kap IX Kap X Formål og virkeområde Alm. best. bærekraftig bruk Artsforvaltning Fremmede organismer Områdevern Utvalgte naturtyper Tilgang til genetisk materiale Myndigheter etter loven, tilsyn Håndheving og sanksjoner Avsluttende bestemmelser Grunnloven 112

4 Lovens oppbygging

5 Naturmangfoldloven kap. II Hver dag: Treffer forvaltningen enkeltvedtak Fastsetter forskrifter Tildeler tilskudd Utøver offentlig myndighet på annen måte

6 Bestemmelsene i kap. II angir ikke et bestemt resultat Hensyn som kan tale mot et tiltak/inngrep: Naturmangfold Friluftsliv Rekreasjon/naturopplevelse Kulturminner Dyrevelferd Jakt- og fiskeinteresser Hensyn som kan tale for et tiltak/inngrep: Arbeidsplasser Ønske om å utnytte arealer til boliger/hytter Infrastruktur Strømforsyning Næringsutvikling Behov for råstoff

7 Hva er nytt med naturmangfoldloven kap. II?

8 Du har gjort mye av dette før også MEN nå er det satt i system OG det er krav til synliggjøring i vedtaket av hvordan du har vurdert og vektlagt naturmangfoldet

9 Å jobbe med naturmangfoldloven Kommunene har brukerkompetanse Det har tatt tid å finne ut hvor «lista skal ligge» Lag gode rutiner Foto: Johan Brun Snøsøte (LC)

10 Når skal vi bruke bestemmelsene i kap. II Bestemmelsene gjelder for saker som berører natur Definisjon av naturmangfold i NML 3 bokstav i

11 Naturmangfold skal være et premiss i all myndighetsutøving L kap. II skal sørge for at natur er en premiss i all ndighetsutøving og at natur ikke ses isolert men i menheng på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

12 Oversikt over naturmangfold eholder oversikten og vi l ideelt sett vite sekvensene av alle grep i en større menheng.

13 enhet og etterprøvbarhet skal være åpenhet om dette og det skal være etterprøvbart

14 rav til deg som saksbehandler dere og vektlegge bestemmelsene i 8-12 i alle saker som ører natur v til at vurderingen og vektleggingen fremgår av beslutningen grunnelsesplikt) sippene skal vurderes og vektlegges sammen med andre menter/hensyn i saken ikke nok å si at prinsippene er vurdert. Du må vise i ket hvordan de er vurdert og vektlagt i saken

15 virkes naturmangfold? er du som saksbehandler som må vurdere om saken du har til andling berører naturmangfold s ja, så skal prinsippene vurderes og vektlegges. fanget av vurderingene må tilpasses saken.

16 Miljørettsprinsippene

17 iljørettsprinsippene nsippene gjelder for alle offentlige ndigheter, og skal legges til grunn som ningslinjer ved lovanvendelse og ønnsutøvelse ( 7) Kunnskapsgrunnlaget Føre-var-prinsippet 0 Samlet belastning 1 Kostnader bæres av tiltakshaver 2 Miljøforsvarlige teknikker

18 ML 7 eringer etter sektorlov: nvendelse: ilkårene for tillatelse, udd e.l. oppfylt? nnsutøvelse: det gis tillatelse, udd e.l.? det stilles vilkår? rdan skal vilkårene i så tformes? Naturmangfoldloven kapittel II

19 ort om hvordan skal prinsippene brukes Ikke selvstendige vedtakshjemler Saksbehandlingsregler Tilrettelegge beslutningsgrunnlaget Anvendes sammen med PBL og sektorregelverk

20 ML 7 setter rammene Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.

21 ML 7 sippene retter seg mot offentlig myndighetsutøvelse er et hovedgrep i loven at den er sektorovergripende og er på tvers av samfunnssektorer ving av offentlig myndighet Enkeltvedtak Forskrifter Tildeling av tilskudd valtning av fast eiendom

22 Offentlig myndighetsutøvelse som berører natur havressursloven forurensingsloven NML kap. II vannressursloven

23 ML 7

24 ML 7 Krav til at vurderingen skal fremgå av beslutningen

25 stemmelsene er et hjelpemiddel i ksbehandlingen Det kan være en utfordring å ta i bruk bestemmelsene Men du vil fort merke at de vil være et hjelpemiddel og en god disposisjon Bestemmelsene gir deg god mal for hvordan saker som berører natur skal behandles

26 ML 7 noen særlige spørsmål Saksforberedende myndighet skriver tilrådning Delte beslutninger/beslutninger i flere ledd Avslag på annet grunnlag enn naturmangfold Klagebehandling på annet grunnlag enn naturmangfold

27 ilederen tydligere på når prinsippene ke skal bruks I og med at avslaget er begrunnet ut fra vurderinger av xx, vurderes ikke de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12. I og med at det på grunn av xx uansett ikke er hjemmel i yy til å gi tillatelse til tiltaket, vurderes ikke de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12. I og med at vedtaket/tilskuddet har utelukkende positive virkninger på naturmangfold, vurderes ikke de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12.

28 onsekvenser av brudd på 7 Manglende begrunnelse er en saksbehandlingsfeil som kan medføre ugyldighet. En saksbehandlingsfeil vil ikke alltid føre til ugyldighet. Hvis det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, er vedtaket likevel gyldig.

29 Naturmangfoldloven 8

30 unnskapsgrunnlaget

31 unnskapsgrunnlaget 8 Offentlige beslutninger skal, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arter og naturtyper og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade Erfaringsbasert kunnskap skal vektlegges.

32 unnskapsgrunnlaget 8 Beskriv i saken: Hvilket naturmangfold kan bli påvirket Hvilken tilstand har naturmangfoldet Hvilke effekter vil beslutningen ha på naturmangfoldet

33 angelfull kartlegging ak med potensielt få konsekvenser for naturmangfold: Tilstrekkelig at forvaltningsorganet legger til grunn info fra Naturbase og andre relevante kartinnsynsløsninger, ikke nødv. å kontakte FM, kommuner, andre. ak med risiko for store negative påvirkninger: Forvaltningsorgan bør kontakte FM, kommunen, og vurdere tilleggsundersøkelser. som med områder uten arealinngrep eller andre vesentlige irkninger (potensiale for å romme viktige livsmiljøer tlegges)

34 år må man innhente ny kunnskap? Hovedregelen er at 8 ikke stiller krav til innhenting av ny kunnskap. Innhenting av ny kunnskap kan bare kreves unntaksvis. Innhenting av ny kunnskap særlig aktuelt ved tiltak med skadepotensiale for truet natur. Det er det forvaltningsorganet som avgjør saken, som bestemmer når det er nok kunnskap. KU oppfyller som hovedregel 8. Hvis gammel kunnskap: forvaltningsmyndighet må selv undersøke om det er skjedd endringer (kan ikke pålegge tiltakshaver dette).

35 va slags natur er relevant? Trekk inn kunnskap om all berørt natur, ikke bare truet natur (arter, naturtyper, økosystem). Må også vurdere eventuelle påvirkninger utover der tiltaket fysisk finner sted (eks. endring av leveområder ved drenering)

36 fekten på naturmangfoldet Viktig å vurdere hvilke effekter beslutningen har på naturmangfoldet. Artsdatabankens publikasjon: «Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter». Usikkerhet om effektene av et tiltak, kan medføre at førevar-prinsippet får anvendelse.

37 va kan kreves av tiltakshaver? 8 stiller krav til forvaltningen. Hva kan kreves av tiltakshaver?

38 un vurdere 8? Ved tiltak med mindre miljømessig betydning kan det være tilstrekkelig å avgrense mot videre vurderinger av de andre prinsippene. Hvis beslutningen berører naturmangfold, går man videre og vurderer de øvrige miljørettslige prinsippene.

39 ekkpunkter kunnskapsgrunnlaget a vet vi om naturmangfoldet i et område som berøres av et ak/plan? agens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse vor er kunnskapen hentet fra? å fram om det mangler kunnskap og hva som mangler a vet vi om effekten av tiltaket/planen på naturmangfoldet? vor er kunnskapen er hentet fra? i uttrykk for hvor sikker/usikker effekten er

40 Økosystemtilnærming og samlet belastning

41 mlet belastning 10 e at virkning av tiltak i sammenheng med re effekter på samme urmangfold l sikre at den samlede astningen ikke rstiger tålegrensen i g 5.

42 vilke forhold er relevante? Andre tiltak/inngrep av samme art Andre typer tiltak/inngrep Andre påvirkningsfaktorer (fortid, nåtid, framtid).

43 kosystemtilnærming ( 10) Ikke bare vurdere påvirkning på arten, men også økosystemet arten inngår i. Hvilke konsekvenser får det for økosystemet at arten forsvinner fra området? «Det skal tas særlig hensyn til arter som man er kjent med har spesielt stor betydning for økosystemfunksjoner.»

44 rlig om presedens Der det kan blir vanskelig å si nei til tilsvarende prosjekt av presedenshensyn, kan det tilsi at man sier nei til første tiltak hvis den samlede belastning av alle forventede inngrep blir for stor.

45 ordlandsglattkrans i Vefsna mråde avsatt til næring i ommunedelplan (kdp) eguleringsplan i samsvar ed kdp M og NVE fremmer nsigelse pga ordlandsglattkrans N og MD støtter nsigelsen hvorfor?

46 mlet belastning avgjørende y kunnskap og endret atus i norsk rødliste siden dp-prosess 10 : kun åtte lokaliteter i orge nedbygging av kaliteten ikke forenelig ed 5 om forvaltningsmål r arter

47 randeng i Vikøyevjo vsatt til byggeområde iområde med underformål ark/idrett i arealdelen M fremmer innsigelse til guleringsplan pga viktig aturområde med naturtypen randeng N og MD tilrår/tar ikke nsigelsen til følge vorfor? Planområdet med strandeng

48 mlet belastning avgjørende kunnskap om lokaliteten B-lokalitet Strandeng blir i denne perioden rødlistet med status nær truet nedbygging av denne B-lokaliteten svekker ikke altningsmålet for naturtypen strandeng a også kommuneplanene vekt, samt godt formål

49 Føre var prinsippet

50 re var prinsippet

51 re var prinsippet Beslutningsgrunnlaget kan være godt nok, jf. 8. Det kan likevel være tvil om og hvilke konsekvenser tiltaket får for naturen. Retningslinje for hvordan forvaltningen skal håndtere usikkerhet. To forutsetninger for at prinsippet kommer til anvendelse: Det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap usikkerhet (dog brukes ikke føre-var-prinsippet ved generell eller hypotetisk usikkerhet). Det foreligger fare for vesentlig skade på naturmangfold.

52 år foreligger usikkerhet? Skal ikke brukes «for sikkerhets skyld» eller ved generell eller hypotetisk usikkerhet Manglende kartlegging i seg selv ikke tilstrekkelig for å bruke føre-var! Må foreligge faglig funderte indikasjoner på at arter/naturtyper vil bli berørt. Usikkerhet om effekter: virkning må vurderes på bakgrunn av generell økologisk kunnskap/observasjoner fra lignende steder/situasjoner hvis dette tilsier usikkerhet, kan føre var-prinsippet brukes.

53 va er vesentlig skade? Ved skade på: - truet og nær truet natur - natur som har en vesentlig andel utbredelse i Norge (25 %) Etablering av fremmede arter i norsk natur vil være vesentlig Skade som vanskeliggjør oppnåelse av forvaltningsmålene Skade på flere arter eller flere naturtyper eller svært stor skade på én art/naturtype, vil kunne være vesentlig selv om naturen ikke er truet, nær truet eller ikke er «ansvarsnatur».

54 re var prinsippet vi nok om landskap, økosystemer, rtyper og arter, og om hvilke ninger tiltaket kan ha på slikt rmangfold? a har 9 mindre betydning, selv om onsekvensene for naturmangfoldet er lvorlige. a må du treffe et vedtak som tar sikte å å hindre mulig vesentlig skade på aturmangfoldet. 9 tillegges ulik vekt ut fra tiltakets kter Foto: Toril Grønningsæter

55 Kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver

56 ostnadene ved miljøforringelse bæres av takshaver ( 11)

57 ostnadene ved miljøforringelse bæres av takshaver ( 11) Gir ikke hjemmel for å pålegge noen å betale Støtteargument for å sette vilkår som koster noe for tiltakshaver

58 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

59 iljøforsvarlige teknikker og iftsmetoder ( 12)

60 iljøforsvarlige teknikker og iftsmetoder ( 12) g av driftsmetoder skal skje etter en samlet vurdering av urmangfold og økonomiske forhold og gi de beste funnsmessige resultater. (f.eks. opprettholde urgoder/økosystemtjenester) Behandling av søknader: Finnes det alternative måter å gjennomføre/utføre på? Sett vilkår! Saklig og forholdsmessig

61 sempler Lokalisering Avbøtende vilkår Gjennomføringstidspunkt på året Type motorkjøretøy mm

62 Sektorregelverk Eksempler

63 vene virker sammen når en beslutning skal taes

64 rskrift om nydyrking 5 rhold av betydning for avgjørelsen)ved avgjørelsen skal det legges særlig å hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur- og andskapsverdiene, jf. 3 fjerde ledd. Ved denne vektleggingen skal det syn til om det på arealet er sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne erdiene er. gjørelsen skal det for øvrig legges vekt på om det ut fra jordloven 1 er ig å styrke driftsgrunnlaget for driftsenheten, og om nydyrkingstiltaket til rette for driftsmessig gode løsninger.

65 rskrift om nydyrking 5 rmål)formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en om tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på et til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og apsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode er.

66 ndbruksveiforskriften 3 3 edtakets innhold m.v.saker som behandles etter denne forskrift skal is landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf Vedtaket må på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne utnyttes asjonell og regningssvarende måte. rdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne sløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig domsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige venser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, inner og friluftsliv. syn nevnt i første og annet ledd ovenfor ikke tilstrekkelig ivaretatt i en, kan kommunen kreve at det utarbeides alternative løsninger

67 veining

68 vilket nivå skal man legge seg på? nkret vurdering i hver enkelt nsippene vil ut fra forholdene i en få stor eller liten vekt Rød Jonsokkblom Foto: Tore Høyland

69 Vurdere

70 Vektlegge

71 Synliggjøre

72 Veiledning

73 anglende bruk av prinsippene ge, forvaltningsloven 28 gjøring uten klage, forvaltningsloven 35 lombudsmannen, domstolene, Riksrevisjonen tak kan bli ugyldige rsom det er sannsynlig at feilen kan ha virket inn på vedtakets hold. gler i begrunnelsen fører ofte til ugyldighet

74 iledning: Ot.prp. Nr. 52 Kapittel 21 Merknader til bestemmelsene Naturmangfoldloven Kommentarutgave av Inge Lorange Backer Veileder Naturmangfoldloven kap. II, Klima- og miljødepartementet

75 va er nytt i veilederen? Ingen endring i loven!! Mer praktisk rettet Avklarer når prinsippene ikke må brukes Eksempler på formuleringer Flytskjema Liste databaser med stedfestet informasjon vedlegg 2

76 læringskurs i kap. II

77 Erfaringer

78 ven trådte i kraft 1. juli 2009

79 jennomgang av praktisering av NML ulticonsult ensynet til naturmangfold vurderes i de ste saker (3/4) hvor naturmangfold rderes. tfordringer: Hvor stort omfang skal rderingene ha? Manglende informasjon om fekter på naturmangfoldet. odt verktøy for å få interesseavklaringer lig i prosesser urderingene får betydning for utfallet «av til»

80 jennomgang av praktisering av NML ulticonsult Gode verktøy for å ta vare på naturmangfold En større bevisstgjøring rundt naturmangfold og synliggjøring av naturverdier Mer effektivt og forutsigbart å utføre vurderingene Loven er fortsatt relativt ung, må gå seg til Etterlyser rutiner og retningslinjer for å tydeliggjøring av nivå og omfang av vurderinger

81 Muligheter

82 ppfordring: k prinsippene som hjelpemiddel for å fatte et godt vedtak NML-vurderingene gå frem av vurderingene som støtte for mlene i sektorloven i vedtaket hvilken kunnskap en har bygget på, hva det tter seg kunnskapsmangel/ usikkerhet til og hvordan dere har d de ulike momentene mot hverandre

83 ort potensiale for endring mot er bærekraftig bruk rt mange beslutninger dette får betydning for stort tensiale for endring mot mer bærekraftig bruk!

84 Naturmangfold er det så farlig om noe går tapt? ets historie er 3,5 milliarder år er er resultatet av evolusjonsprosesser som går r flere millioner år alle tider har arter oppstått og dødd ut det er naturlig prosess større utryddelser, den siste da dinosaurene e ut r inne i den 6. store utryddingsperioden i dens historie neskelig påvirkning har økt takten på naturlig øing av arter med mellom 1000 og ger Foto: (CR) Trond Simensen, Svartkurle

85 iljøkommune.no /

86 iljørettsprinsippene tps://

87 Takk for meg!