UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr ÅRGANG 18 LIKESTILLINGSPOLITIKKEN OG VALGET.

Transkript

1 UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr ÅRGANG 18 LIKESTILLINGSPOLITIKKEN OG VALGET

2 UTGITT AV AV UNGDOM MOT EU EU Nr ÅRGANG LIKESTILLINGSPOLITIKKEN OG VALGET MEGAFON NR ÅRGANG 18 ANSVARLIG REDAKTØR Mads Opheim REDAKTØRER Bodil Simonsen Bjørn Ola Opsahl REDAKSJON Sofie Blomstrand Frida Kowkabzadeh Ropphaugen DESIGN & UTFORMING Respons Reklamebyrå UTGIVER Ungdom mot EU ADRESSE Storgata 32, 0184 Oslo E-post: umeu@umeu.no Web: TRYKK Land Trykkeri LEDER LIKESTILLING Den 27. November 1885 avfyrte Gina Krog ( ) det som bare kan kalles startskuddet for kvinnestemmerettskampen. I sin tale til Norsk Kvinnesaksforening (NKF) krevde hun at kvinner skulle få stemmerett på like vilkår som menn. For å forstå hvor kontroversielt Krogs krav var må man huske at et sentralt spørsmål for debatt i dette århundre var om kvinner kunne/skulle være myndige. Da hun 1 talte til NKF i 1885 ville hennes gifte kvinnelige tilhørere fortsatt være umyndige. I likhet med Nora i Ibsens Et Dukkehjem (1879) ville de ikke kunne råde over sine midler eller inngå bindende avtaler. Det som fulgte var nesten 30 år med heftig debatt, underskriftsaksjoner og begrensede utvidelser av kvinners stemmerett, før Stortinget den 11.juli 1913 enstemmig vedtok forslaget om stemmerett for kvinner. Nesten 100 år etter Grunnlovens 2 tilblivelse var ikke lengre mer enn halvparten av Norges befolkning utelukket deltakelse i folkestyret pga sitt kjønn. Det skulle dog gå ytterlige 71 år før alle kvinner i Europa fikk allmenn stemmerett, og den dag i dag finnes det fortsatt hjørner av verden hvor kvinner ikke kan stemme. I år er det altså 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, og vi i Megafon ønsker å delta i feiringen av 100-årsjubileet. Eva Marie Mathisen har i denne anledningen skrevet om EU og likestillingskampen. I hjertet av kvinnenes kamp for stemmerett lå jo et brennende ønske om realiseringen av folkesuverenitetsprinsippet og om deltakelse i samfunnet. Derfor har vi i denne utgaven valgt å gi en oversikt over de ulike partienes EU-politikk nå i valginnspurten. Til slutt vil vi oppfordre våre lesere til å benytte seg av de rettigheter kvinnesakskvinnene var med på å vinne dem, og delta aktivt i folkestyret. Redaksjonen i Megafon Gifte kvinner ble ikke myndige før i Se: LIKESTILLINGS- KAMPEN SETT TILBAKE FLEIRE TIÅR Krisa i Europa fører til fattigdom og fortviling hos dei som er ramma av krisa. Hardast ramma blir dei som allereie er nedst på den sosiale rangstigen. Krisa rammar kvinner hardare enn menn, og set likestillingskampen i EU tilbake fleire tiår. TEKST: EVA MARIE MATHISEN Kvinnepolitisk sekretær i Nei til EU Krisa skapar kvinnelege arbeidsledige og utrygge arbeidsforhold for dei som er så heldige å ha ein jobb. Sjølv UTAN krisa er kvinner dårlegare stilt enn menn. Kvinner arbeider i kvinneyrke og på kvinnearbeidsplassar, og har kvinneløn. Kvinner har både lågstatusyrke/- oppgåver og får lågare betalt enn menn. Meir enn halvparten av den kvinnelege arbeidsstokken i Europa består av administrative assistentar, butikkarbeidarar og ufaglært arbeidskraft. Endrar forskjellane Også andre faktorar er med på å endra forskjellane mellom kjønna i mange EUland. Kuttpolitikken som blir ført i alle medlemslanda skapar ringverknader: Når statane kuttar i offentlege budsjett og i tenestetilbod og trygdeoverføringar, sit kvinner ofte igjen med ansvaret for born og eldre. Krisa sender kvinner tilbake til kjøkkenbenken. Dei har omsorgsoppgåver og vaskejobbar. Kvinner tek seg av eldre slektningar og kvinner tek seg av ungane. Tiltak for å fremja likestilling mellom kvinner og menn blir reduserte eller nedlagte som følgje av økonomiske MEGAFON 3

3 LIKESTILLINGSKAMPEN innsparingar. Verst går det ut over dei som treng hjelp frå før, slik som krisesenter, valdtektsmottak og incestsenter. Den pågåande krisa fører til at likestillingskampen blir sett tilbake fleire tiår, og mange europeiske land kjem til å bruka lang tid for å retta opp forskjellane mellom kvinner og menn. Nokre få døme på det siste: Då Romania vart medlem i EU i 2007 var eit av krava at Romania skulle ha eit eigen likestillingsorgan med myndigheit. Dette vart lagt ned to år seinare. Det same skjedde i Spania, der likestillingsdepartementet vart lagt ned etter tre års drift. I Irland har heile fundamentet for statelege og lovfesta likeistllingsorgan blitt endra. Allereie i 2009 vart det nasjonale helserådet for kvinner og «Crisis Pregancy Agency» lagd ned. Andre organ har berre delvis tekne over oppgåvene. Store omstruktureringar innanfor likestillingsområdet har også skjedd i Tyrkia og i Tsjekkia, der det som skjer eigentleg tildekkjing og ei ansvarsfråskriving av dei spesifikke utfordringane kvinner har. I Tyrkia har departementet som var ansvarleg for kvinner- og familiesaker blitt til departementet for familie- og sosialsaker. I Tsjekkia skjedde ei liknande omstrukturering og dertil også at tilsette fekk andre oppgåver, slik at det no berre er to tilsette i det nasjonale likestillingsekretarietet. Regelverket er på plass Likestilling har nesten alltid stått på dagsorden i EU, og det manglar ikkje på regelverk på likestillingsområdet. Sidan EU var (og er) ein union for fri flyt på arbeidsmarknaden, har retten til lik løn for likt arbeid stått spesielt sentralt. I Romatraktaten (traktaten som danna grunnlaget for EU) omhandlar 19 likeløn. Ein borgar i eit EU-land har krav på å få same løn for same arbeid som ein arbeidstakar av det motsette kjønnet, om ein gjer det same arbeidet for den same arbeidstakaren. Etterkvart har det kome til fleire direktiv som utdjupar likestillingsområdet, slik som foreldrepermisjon og graviditet. EU har altså lovverket på plass, men unionen har svært få effektive virkemiddel for å jamna ut forskjellane mellom kjønna. Likestilling mellom kvinner og menn er ei hard nøtt i EU. Politikkområdet ligg i skjeringspunktet mellom den indre marknaden, som Noreg er med i gjennom EØS, og samarbeid på andre område, slik som helse-, sosial- og ein del utanrikspolitikk, som Noreg ikkje deltek i. Dei sistnemnte er også område der EU i mindre grad har overnasjonal myndigheit, men som det likevel blir utarbeidd felles strategiar og målsetjingar på. Eit sentralt spørsmål er dermed kor langt EU til ei kvar tid kan gå i å hindre eller påleggje medlemsstatane å gjennomføre likestillingstiltak. Lik løn for likt arbeid I 2012 tente kvinner i EU-landa 16,4 prosent mindre enn menn. Forskjellane mellom kvinne- og mannsløn varierer mykje frå land til land i EU. I Tyskland er forskjellane på heile 23 prosent, i Storbritannia 20 og i Frankrike 16 prosent. Estland, Tyskland, Austerrike og Tsjekkia skil seg ut som verstingland. Dei to siste åra har EU markert likelønsproblematikken med ein spesiell dag, «Equal Pay Day». Equal Pay Day er den dagen i året som symboliserer kor mange ekstra dagar kvinner må arbeida for å få same løn som menn. Dagen har vore 5. mars dei siste åra. Også i nokre EU-land og i Australia og USA markerer organisasjonar denne dagen som rett og slett er ein haldningskampanje utan spesielle virkemiddel. Med krisa i bakhovudet er det vel ingen grunn til å tru at lønsforskjellane vil bli utligna med det fyrste, om ikkje EU tyr til sterkare lut. EU har altså lovverket på plass, men unionen har svært få effektive virkemiddel for å jamna ut forskjellane mellom kjønna. Kuttpolitikken i offentleg sektor Like alvorleg er kuttpolitikken i offentleg sektor som har ført til at kvinner mistar jobben. 69,2 prosent av dei tilsette i offentleg sektor i EU er kvinner. Det høgste talet på kvinner finn vi innan helse- og sosial og i utdanningssektoren. I mange land har nettopp offentleg sektor vore ein pådrivar, ei kraft, for likestilling. Offentleg sektor har gjennom fleire år gjeve kvinner jobb, det har vore lettare å få likare i det offentlege, og velferdsgodar som barsel- og permisjonsreglar har vore meir tilgjengeleg enn i det private. Likestilling i arbeidslivet får dermed seg ein kraftig trøkk med dei store oppseiingane i offentleg sektor. Det er venta at fram til 2017 vil personar ha mista jobben i offentleg sektor i Storbritannia. Dei fleste av desse er kvinner, og grovt rekna vil ein halv million kvinner kunne stå i fare for mista jobben dei neste åra. Dette er altså berre i eitt EU-land. Krisa er med på å svekkje eit langvarig arbeid i EU for å få fleire kvinner i løna arbeid. I ulike EU-strategiar for vekst, sysselsetting og tettare integrasjon som «Lisboa-strategien» frå 2010 og «Europa2020» har EU sett seg mål om å få fleire kvinner ut i arbeidslivet. 60 prosent av kvinnene i arbeidsdyktig alder skal vera ute i løna arbeid i følgje Lisboa-strategien og 75 prosent i Europa2020-strategien. Det er langt att før EU når desse måla. Berre i fjor vart nesten to millionar menneske arbeidsledige i EU. Det er altså ei dyster framtid europeiske kvinner går i møte. INTERVJU MED NEI- PARTIENE Det kommende valget er et spennende et for EU-motstandere. Bare fire av de ni største partiene har vedtatt at de er i mot norsk EUmedlemskap. Hele 50% av kandidatene som sannsynligvis kommer inn på Stortinget til høsten er for norsk EU-medlemskap. Det blir fort mye valgflesk, og mange kommer til å prøve å fortelle deg hvorfor du, som EU-motstander, bør stemme på akkurat deres parti. Det blir da lett å lure på hva som er forskjellen mellom nei-partiene. Megafon har tatt saken, og spurt de fire neipartene: Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om deres EU-nei og øvrig EU-politikk. Tja- og Ja-partiene FrP, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har ikke tatt stilling til norsk EU-medlemskap. Høyre og Arbeiderpartiet er for norsk EU-medlemskap. Mer om de forskjellige partienes EU-politikk kan du se på side 8 og 9. Hvorfor sier Rødt nei til EU? Rødt sier nei til EU fordi EU-medlemskap tar fra Norge sjølråderetten til å føre en solidarisk politikk. Rødt ønsker en demokratisk styring av økonomien for å minske forskjellene og en aktiv næringspolitikk for å skape grønne arbeidsplasser og dette er umulig innenfor EU. Hva er deres alternativ til EU? Rødt vil si opp EØS-avtalen og erstatte den med en vanlig, bilateral handelsavtale som ikke begrenser norsk sjølråderett og som ikke fører til fri flyt av sosial dumping til Norge. Det vil være en bedre løsning for Norge og verden dersom vi ikke lenger er en del av EUs indre marked med fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. Hva får man fra Rødt annet enn nei til EU? Rødt går inn for en folkeavstemming om EØS-avtalen og vil stemme mot ytterligere EU-tilpasning. Vi går imot Jernbanepakke IV og norsk deltakelse i EUs kampstyrker og vi vil melde Norge ut av Schengen. Hvorfor er det viktig å stemme på et nei-parti? EU-politikk angår Norge hver dag på grunn av EØS-avtalen. Det er viktig å stemme på partier og kandidater som tør si nei til EUs direktiver og ja til at Norge skal føre en sjølstendig politikk. Bjørnar Moxnes, Leder i Rødt 4 MEGAFON MEGAFON 5

4 INTERVJU MED NEI- PARTIENE Hvorfor sier KRF nei til EU? Vårt standpunkt er begrunnet i viktige samfunnshensyn, som demokrati, selvråderett, ressursforvaltning og handlefrihet i utenrikspolitikken, herunder utviklingspolitikken. Gjennom å ikke være medlem i EU, beholder Norge utenrikspolitisk handlefrihet, noe som er viktig i mange internasjonale prosesser. Det er behov for frittstående land som, uavhengig av stormaktene, kan påta seg særlige oppdrag i fredsmekling og annen tilrettelegging for konfliktløsning. Å ikke være medlem, innebærer også at vi kan stå utenfor EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, noe som er viktig for distriktspolitikken og forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene. Hva er deres alternativ til EU? Vi mener EØS-avtalen er det alternativet som tjener Norge best, slik situasjonen er i dag. Norge har næringspolitiske interesser som krever gode relasjoner til EU. Gjennom EØS-avtalen sikres Norge adgang til det indre marked uten å miste nasjonal handlefrihet på en del områder som ville omfattes av medlemskap i EU. EØS-avtalen gir oss også tilgang på samarbeid innenfor utdanning og forskning, og gjennom EØS-bidraget gir Norge solidariske bidrag til fattige EU-land. I tillegg til EØS-avtalen har Norge samarbeidsordninger med EU på andre områder av felles interesse som justispolitikk, utenriksog sikkerhetspolitikk. EØS-avtalen innebærer imidlertid også demokratiske utfordringer ved at det tas beslutninger i EU som Norge i liten grad har mulighet til å delta i. KrF mener Norge må våge å bruke vår uavhengige stemme, og at reservasjonsretten må kunne brukes i særlige viktige spørsmål. Hva får man fra KRF annet enn nei til EU? Vi vil utnytte vårt handlingsrom i EØS-avtalen effektivt. Norge må våge å bruke vår uavhengige stemme, og reservasjonsretten må kunne brukes i særlige viktige spørsmål. I tillegg til et nei til EU, får man med KrF en utenrikspolitikk med sterkt fokus på fattigdomsbekjempelse og klimakamp. Vi ønsker å bidra til utdanning, investeringer, handel og bistand i utviklingsland. Vi vil også kjempe for en internasjonal politikk som forplikter verdenssamfunnet på kutt i klimautslippene. Hvorfor sier Senterpartiet nei til EU? Vi tror på et aktivt folkestyre med korte avstander mellom de som fatter beslutninger og de som berøres av dem. EU gir folkestyret dårligere kår. EU utvikler seg stadig mer i retning av en føderal statsdannelse. Den pågående krisen i Europa, spesielt i eurolandene, har vist at EU som politisk prosjekt og euro-samarbeidet som økonomisk konstruksjon har grunnleggende svakheter som Senterpartiet har advart mot i en årrekke. Hva er deres alternativ til EU? Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, der endringer i avtalene kun skal kunne skje gjennom forhandlinger mellom partene og ikke gjennom stadig nytolkninger av avtalen fra et overivrig overvåkningsorgan og domstol. Liv Signe Navarsete, Leder i Senterpartiet Hva får man fra SP annet enn nei til EU? Vi vil aldri akseptere å sitte i eller støtte en regjering som sender EU-søknad, vi vil jobbe for folkeavstemning om EØS og for at Norge melder seg ut av Schengen-avtalen. Vi vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mer aktivt, konsekvent avvise regelverk som ikke er EØS-relevant, si nei til direktiver som truer den norske velferdsmodellen eller grunnleggende norske interesser og samarbeid tettere med andre land både i og utenfor EU om EU, EØS og alternativer. Hvorfor er det viktig å stemme på et nei-parti? Audun Lysbakken, Leder i SV Hvorfor sier SV nei til EU? SV sier nei til norsk EU-medlemskap, fordi vi ønsker et selvstendig Norge som har råderett over sin egen skjebne og egne ressurser. Norsk medlemskap i EU vil innebære en større avstand mellom folket og beslutningstakerne på en rekke områder, og svekke folkestyret i Norge, det kan SV aldri være med på. SV sier nei til EU fordi det betyr ja til demokrati og norsk selvråderett. Hva er deres alternativ til EU? Vi vil ha en handelsavtale fordi EØS-avtalen i praksis er en importavtale for høyrepolitikk. Spesielt ser vi at rettighetene i arbeidslivet står i fare for å bli svekket. I tillegg er det en ekstremt udemokratisk avtale. Det norske folk har stemt nei til EU to ganger og i fler år har over 70 prosent av befolkninga vært imot EU, men likevel ble EØS-avtalen implementert uten en folkeavstemning. Hva får man fra SV annet enn nei til EU? SV vil som nevnt erstatte dagens EØS-avtale med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU. Så lenge EØS-avtalen består, vil SV at Norge aktivt benytter reservasjonsretten i EØS, blant annet ved å legge ned veto mot direktiver truer faglige rettigheter, miljøet og fellesløsninger. SV jobber også for at EØS ikke kan overprøve norske tariffavtaler, at lovgivningen for arbeidslivet ikke kan svekkes av EU, og at EU-regler ikke kan sette til side ILO-konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge. Avgjørelser om norske arbeidsforhold skal være et nasjonalt anliggende. Hvorfor er det viktig å stemme på et nei-parti? Poenget med valg er at folket skal få bestemme hvem de vil at skal styre. Da er det naturlig å stemme på dem som er enige med en selv. Hvis du i tillegg til å dele nei til EU-synspunktet med oss, ønsker politikere som trår til når livet er sårbart, som setter fattigdomsbekjempelse på dagsorden og som er glassklare på at alle mennesker har en like stor verdi da kan du trygt stemme KrF. Knut Arild Hareide, Leder i KRF Det er først og fremst viktig å stemme på SP, som både er mot EU, EØS og Schengen og som avviser privatisering og konkurranseutsetting av eksempelvis post og jernbane enten forslagene kommer fra EU eller Høyre og Frp. Høyre går til valg på å få Norge inn i EU og å endre grunnloven for å gjøre det enklere å melde Norge inn, men nekter å debattere sakene i valgkampen. Erna angrep i 2009 Jens Stoltenberg for å ha latt seg binde av SV og SP i EU-spørsmålet og garanterte at Høyre i regjering aldri ville la seg binde. En slik statsminister som Erna bør Norge ikke få, og SP håper at det klare flertallet i det norske folk som er mot EU sørger for at så ikke skjer. Hvorfor er det viktig å stemme på et nei-parti? Fordi vi trenger partier og representanter som har et klart nei-standpunkt. Flere stortingsrepresentanter sier de er imot norsk EU-medlemskap akkurat nå, men har ikke et klart nei-standpunkt. Vi trenger klare nei-stemmer på Stortinget! I flere år har over 70 prosent av befolkningen vært mot norsk EU-medlemskap, men majoriteten av representantene på Stortinget er for. Nå er det på tide å bytte ut ja-representantene med neirepresentanter. 6 MEGAFON MEGAFON 7

5 VALG 2013 VELG MINDRE MAKT TIL EU Nei til Eu er en av landets største politiske organisasjoner, og jobber for å holde Norge utenfor EU. De mener at det er viktig for folkestyre, miljø og solidaritet at Norge beholder handlefrihet utenfor EU. Nei til EU ønsker å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale og at Norge legger ned veto mot EØS-direktiv som bryter med viktige nasjonale interesser. For at ditt nei skal bli hørt har Nei til EU laget denne oversikten over hva partiene mener om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og jernbanepakke IV. Norsk EU-medlemskap: Ja. «Arbeiderpartiet har ikke endret syn på at medlemskap i EU ville være en fordel for Norge.» EØS-avtalen. «EØSavtalen er Norges viktigste internasjonale avtale og gir norsk næringsliv tilgang til et stort eksportmarked.» Reforhandle EØS-avtalen: Nei. Arbeiderpartiet vil: «Utnytte handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen gjennom tidlig medvirkning og implementering av regelverk.» Jernbanepakke IV: Ikke tatt stilling til bruk av vetoretten i EØS, men er kritisk til EUkommisjonens forslag om å konkurranseutsette persontrafikken. Postdirektivet: Nei, vedtatt av partiets landsmøte i Den rødgrønne regjeringen har brukt vetoretten i EØS mot direktivet. Datalagringsdirektivet: Ja. Partiet stemte for direktivet i Stortinget april Schengenavtalen: Ja. «Samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen, Schengenavtalen og en rekke andre samarbeidsavtaler innebærer at Norge er sterkt integrert i det europeiske samarbeidet. Arbeiderpartiet mener dette er viktig for å ivareta norske interesser...» Ja. Men: «Flernasjonale fredsstøttende operasjoner skal være forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag hvis Norge skal delta.» Norsk EU-medlemskap: Tar ikke stilling. «Når det gjelder spørsmålet om norsk EUmedlemskap, vil FrP respektere folkets vilje gjennom folkeavstemninger. EØSavtalen. «EØSavtalen sikrer norsk adgang til EU s indre marked, og er av vital betydning for norsk næringsliv. Reforhandle EØS-avtalen: Ja. «FrP vil arbeide for å forbedre EØS-avtalen med sikte på å sikre norske interesser. Avtalen må på enkelte områder tolkes strengere og om nødvendig reforhandles. Spesielt gjelder dette på områder knyttet til eksport av/tilgang til norske velferdsytelser.» Jernbanepakke IV: Ja. FrP vil «oppheve togmonopolet på persontransport slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet» Postdirektivet: Ja. FrP vil «åpne for mer konkurranse om posttjenester». Partiet stemte mot direktivet i Stortinget april Schengenavtalen: TIl vurdering. Fremskrittspartiet vil «vurdere fortløpende om Norge er tjent med fortsatt medlemskap i Schengen». Ja. FrP stemte for da Norge sluttet seg til i 2005, og har ikke endret standpunkt. Norsk EU-medlemskap: Ja. Høyre vil «arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU.» EØSavtalen. «Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale.» Reforhandle EØS-avtalen: Nei. Ikke direkte omtalt i partiprogrammet, men avvist av partiets ledelse. Jernbanepakke IV: Ja. «Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen.» Postdirektivet: Ja. Høyre vil innføre direktivet om partiet kommer i posisjon. Datalagringsdirektivet: Ja. Høyre sikret flertall for direktivet i Stortinget april 2011, enkelte representanter stemte mot. Schengenavtalen: Ja. Høyre vil «praktisere Schengenregelverket strengere når det gjelder å utvise gjengangerkriminelle». Ja. Høyre stemte for da Norge sluttet seg til i 2005, og har ikke endret standpunkt. Norsk EU-medlemskap: Nei. «SV vil holde Norge utenfor EU og euroen». Handelsavtale. SV vil «at Norge innleder forhandlinger med EU om en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale som erstatter dagens EØS-avtale.» Reforhandle EØS-avtalen: Ikke omtalt i partiprogrammet. Venstre har ikke tatt til orde for reforhandling av dagens EØS-avtale. Jernbanepakke IV: Nei. SV vil «at Norge i større grad benytter handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen til å bruke reservasjonsretten mot nye direktiver, herunder jernbanepakke IV.» Postdirektivet: Nei. Den rødgrønne regjeringen har brukt vetoretten i EØS mot direktivet. Partiet stemte mot direktivet i Stortinget april Schengenavtalen: Til vurderimg. SV arbeider for «en grundig evaluering av Schengen-avtalen, og en utredning om alternativer til avtalen» Nei. SV stemte mot norsk tilslutning i «SV ønsker ikke at Norge bidrar til EUs nordiske kampgrupper, eller i andre internasjonale operasjoner under EU-flagg.» Norsk EU-medlemskap: Tar ikke standpunkt. Venstre vil «at spørsmålet om norsk medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning» EØS-avtalen. «Venstre var pådriver for og har vært en forsvarer av EØSavtalen, som blant annet har gitt en helt avgjørende tilgang for norsk næringsliv til det europeiske markedet.» Reforhandle EØS-avtalen: Ja. Ikke direkte omtalt i partiprogrammet, men fastslått overfor media. Jernbanepakke IV: Ja. Ikke programfestet, men partiets ledelse har fastslått at Venstre støtter konkurranseutsetting av persontrafikken. Postdirektivet: Ja. Venstre anser reservasjonen mot postdirektivet som «meningsløs». Partiet stemte mot direktivet i Stortinget april Schengenavtalen: Ja. «Venstre er grunnleggende positiv til et sterkt europeisk samarbeid. Norsk europapolitikk utøves i dag gjennom EØS-avtalen, Schengen-avtalen og øvrige avtaler med EU, og gjennom medlemskap i Nordisk råd, Europarådet, NATO, OECD og OSSE. Norge deltar aktivt i disse organisasjonene for å etablere felles spilleregler og for å fremme våre verdier og interesser.» Norsk deltagelse i EUs kampstyrker: Ja. Venstre vil «videreutvikle et nærmere forsvarssamarbeid med de nordiske landene og EU innenfor rammene av vårt NATO-medlemskap.» Norsk EU-medlemskap: Nei. Senterpartiet vil «stå som garantist mot norsk EUmedlemskap og arbeide aktivt mot en norsk EU-søknad». Handelsavtale. SP vil «erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU». Reforhandle EØS-avtalen: Ja. Ikke direkte omtalt i partiprogrammet, men fastslått av partiets EØS-utvalg. Jernbanepakke IV: Ikke tatt stilling til bruk av vetoretten i EØS, men avviser å konkurranseutsette persontrafikken slik EU ønsker.4 SP vil «slå sammen NSB, Flytoget og Jernbaneverket», i strid med direktivforslaget. Postdirektivet: Nei. Den rødgrønne regjeringen har brukt vetoretten i EØS mot direktivet. Partiet stemte mot direktivet i Stortinget april Schengenavtalen: Nei. SP vil «jobbe aktivt for å melde Norge ut av Schengenavtalen». Nei. SP stemte mot norsk tilslutning i Partiet vil «at Norge prioriterer en nordisk styrke i FN-regi framfor deltagelse i den nordiske militære innsatsgruppa til EU» Norsk EU-medlemskap: Nei. KrF vil «at Norge ikke skal søke om medlemskap i EU». EØS-avtalen. KrF vil «beholde dagens tilknytningsformer» til EU. Reforhandle EØS-avtalen: Ikke omtalt i partiprogrammet, men avvist av partileder. Vil bruke handlingsrommet i avtalen: «Reservasjonsretten i EØS må kunne benyttes aktivt i særlige viktige spørsmål.» Jernbanepakke IV: Ja. Ikke omtalt i partiprogrammet, men fastslått av partileder. Postdirektivet: Ja. Ikke omtalt i partiprogrammet, men partileder har kritisert den rødgrønne regjeringens EØS-veto. Partiet stemte mot direktivet i Stortinget april Schengenavtalen: Ja. KrF vil «beholde dagens tilknytningsformer». Ja. KrF stemte for da Norge sluttet seg til i 2005, og har ikke endret standpunkt. Norsk EU-medlemskap: Nei. Rødt arbeider for «at Norge ikke blir medlem av EU». Handelsavtale. «Rødt mener EØS-avtalen må sies opp og erstattes med en handelsavtale.» Reforhandle EØS-avtalen: Ja. Rødt arbeider for «at inntil EØS-avtalen er sagt opp, må Norge kreve unntak for hele energisektoren». Jernbanepakke IV: Nei. Rødt vil bruke vetoretten i EØS om direktivet blir slik EUkommisjonen har foreslått. Postdirektivet: Nei. Rødt vil «arbeide mot innføring av postdirektivet». Rødt er mot implementering av direktivet i norsk lov. Schengenavtalen: Nei. Rødt arbeider for «å si opp Schengenavtalen». Nei. Rødt vil «hindre norsk tilknytning til EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk». Norsk EU-medlemskap: Nei. «Vi sier Nei til norsk medlemskap i EU.» Handelsavtale. «Norge bør basere sitt forhold til EU på en handelsavtale som gir oss mulighet til å sikre nasjonal kontroll over arbeidsmarked, naturressurser og nøkkelbedrifter.» Reforhandle EØS-avtalen: Ja. Kystpartiet ønsker fortrinnsvis å si opp EØS-avtalen. Reforhandling av avtalen kan være et første skritt mot en oppsigelse. Jernbanepakke IV: Nei. Kystpartiet vil bruke vetoretten i EØS om direktivet blir slik EUkommisjonen har foreslått. Postdirektivet: Nei. Kystpartiet «mener den norske befolkning er dårlig tjent med at det gis etter for krav fra EU om konkurranseutsetting av alle posttjenester». «Kystpartiet er i mot EUs datalagringsdirektiv som vi mener styrker overvåkingssamfunnet og svekker individets rettigheter.» Schengenavtalen: Nei. «Norge bør melde seg ut av Schengen, som forbyr passkontroll på grensen mot EUområdet, og gjeninnføre kontroll av alle utlendinger ved norskegrensen.» Nei. Kystpartiet er ikke for at Norge skal delta i EUs kampstyrker. Norsk EU-medlemskap: Ikke tatt stilling. «MDG har ikke tatt stilling til dette spørsmålet, ettersom det ikke per i dag er en aktuell problemstilling.» Ikke tatt stilling. «Prinsipielt ville mer normale handelsrelasjoner (på linje med det andre land utenfor Europa har med EU) være å foretrekke fremfor EØS-avtalen på grunn av dens åpenbare demokratiske svakheter. I praktisk politikk ville det være avgjørende om man igjennom en bilateral handelsavtale ville kunne fått opp mot like gode betingelser og tilgang til EUs indre marked som vi i dag har gjennom EØS.» Reforhandle EØS-avtalen: Ikke omtalt i partiprogrammet. Jernbanepakke IV: Nei. «Generelt mener vi at det ofte er lite hensiktsmessig å konkurranseutsette tjenester som er tungt finansiert av det offentlige, som for eksempel kollektivtransport.» Postdirektivet: Ikke omtalt i partiprogrammet. De Grønne vil «arbeide for å oppheve Norges tilslutning til EUs datalagringsdirektiv.» Schengenavtalen: Ikke omtalt i partiprogrammet. Norsk deltagelse i EUs kampstyrker: Ikke omtalt i partiprogrammet. Kjenner du noen over 30 som er mot norsk EU-medlemskap? 8 MEGAFON Da bør de bli med i Nei til EU! MEGAFON 9

6 NORGE KAN IKKE VÆRE EN SELVSTENDIG STEMME I EU EU påvirker Norge hver eneste dag gjennom EØS-avtalen, og i Stortingsvalget er EU/EØS-medlemskap et viktig spørsmål for mange. TEKST: RUNA FJELLANGER FOTO: gronnungdom.no Sammen med FrP og Venstre er Miljøpartiet De Grønne et av de få partiene i Norge som ikke har tatt stilling til EU. Selv om Miljøpartiet De Grønne blei stifta i 1998 har de først hatt suksess de siste årene, og partiet ligger an til å komme inn på Stortinget for første gang. Hanna E. Marcussen, talskvinne for Miljøpartiet De Grønne mener at flere og flere velgere ser behovet for et reelt miljøparti på Stortinget som setter klima og miljø først. Likevel har Miljøpartiet De Grønne fått kritikk for å mangle politikk på viktige områder som EU. I Nei til EUs partitest (se side 8) har partiet ikke tatt stilling til hele seks av åtte spørsmål. Megafon har intervjuet Hallvard Surlien, en av to talspersoner i Grønn Ungdom, for å finne ut hva de egentlig mener om EU! Hvorfor har ikke Grønn Ungdom eller Miljøpartiet De Grønne tatt stilling til EU-medlemskap eller EØS-medlemskap? Ja eller nei til EU er en stor debatt og vi er et ferskt parti, men jeg tror det kommer til å bli avgjort snart. Vi er for folkeavstemning, og vil stemme som flertallet i folkeavstemningen hvis EUspørsmålet kommer opp på Stortinget. Hva synes dere om EUs miljø- og klimapolitikk? Vi synes det er både gode og dårlige sider med EUs miljø- og klimapolitikk, men vi mener at samarbeid på overnasjonalt nivå for klima er viktig. EU kan være viktig i kampen mot USA og Kinas klimapolitikk, og kan bidra til å gjenreise tillit mellom rike og fattige land. EU er også bedre på mange punkter i Norge, blant annet er de mer ambisiøse når det gjelder fornybar energi. Mye av EU klimapolitikk baserer seg på kvotehandel, som blir sett på som unyttig symbolpolitikk av mange i miljøbevegelsen. Kan egentlig klimakvoter være god klimapolitikk? Norge må ut av kvotesystemet. Det har ikke funket, og hvis det skal funke må det skje store endringer. Systemet har ikke gitt noen reduksjon i klimagassutslipp, og vi mener at man må la fossilt ligge, i stedet for å forhandle med kvoter. I tillegg er det et problem at utslipp fra transportsektoren ikke er med i beregningene. Nå sier man ofte at Norge må vente på EUs kvotemarked, mens vi mener at Norge burde gå foran EU og være et foregangsland. EU nekter medlemslandene å drive med klimatiltak som ikke er lønnsomme, og setter handel foran miljø. Vil ikke dette forhindre de store klimakuttene vi trenger? Ja, det vil det antageligvis. Vi vil ikke bare kutte, vi vil også endre dagens samfunnsmål. Vi vil gå fra økonomisk vekst til økologisk bærekraft og setter miljø foran lønnsomhet. I dag blir handlingsrommet i EØS-avtalen lite utnyttet. På nesten 20 år med EØS har Norge bare sagt nei til et EUdirektiv, på tross av stor motstand mot mange av direktivene. Er Grønn Ungdom for å bruke reservasjonsretten mer for å stoppe miljøfiendtlige direktiver? Ja, vi er mot direktiver som motarbeider grønn politikk. Vi har også et godt samarbeid med søsterpartiene våre i EUparlamentet, som jobber med å gjøre direktivene bedre innenfra. Er det viktig for Grønn Ungdom at Norge er en selvstendig stemme i internasjonale klimaforhandlinger? Norge bør være en selvstendig stemme, et foregangsland og en miljønasjon. Dette kan vi ikke være i EU, men vi er det ikke nå heller. Det må vi bli. HALLVARD SURLIEN I internasjonale klimaforhandlinger både ytrer og stemmer EU-landa i blokk. På tross av at en del av landa vil ta et tak for miljøet stopper miljøsinker som Polen de gode forsøkene. Tror dere Norge kan endre EUs klimapolitikk innenfra? I EU kan vi være med på å endre og være progressive sammen med Tyskland. Samtidig må alle landa være enige, og det kan være vanskelig å få til. Likevel tror jeg Norges bidrag ville vært positivt. EØS-avtalen skal bare inkludere Norge i EUs indre marked. Likevel ser vi at EU-direktivene spiser opp stadig større områder av norsk politikk som avtalen ikke skulle dekke, for eksempel datalagring. Hva mener dere om at EUs påvirker så mye mer norsk politikk enn det indre markedet? EØS-avtalen må ikke gå utover mandatet sitt, og skal ikke styre over for eksempel norsk landbruk. Vi har rett til å utnytte handlingsrommet i tollvernet, og til å nekte EU å krenke personvernet gjennom Datalagringsdirektivet. Hva mener du om EU og EØS? EU kan være en viktig stemme og kan utrette mye positivt. Samtidig skal vi ikke avskrive EU som prosjekt, og vi har sett gode resultater når grønn gruppe har prøvd å forbedre EUs politikk. Men EU i dag har for mye frihandel og er ikke gode nok på miljø. Norge og EU har forskjellige interesser, blant annet på landbruk, og jeg er personlig mot norsk medlemskap. 10 MEGAFON MEGAFON 11

7 ALTER TEKST: HELLE HAGENAU Internasjonal leder i Nei til EU FOTO: fagbevegelsen.no SUMMIT Den juni møttes flere tusen representanter fra fagorganisasjoner og sosiale bevegelser fra hele Europa i Athen under paraplyen «Alter Summit» (Alternativ toppmøte). en rekke faglige landsorganisasjoner støttet det nye initiativet, i Italia (CGIL), Frankrike (CGT), Belgia (CSC og FGTB), Portugal (CGT-P), Storbritannia (TUC), Ungarn (MSZOSZ) samt noen mindre fagorganisasjoner. Euro-LO har også gitt initiativet sin støtte, men altså ikke LO i Norge. Foruten fagbevegelsen er en rekke sosiale bevegelser og ideelle organisasjoner med. På europeisk nivå gjelder dette organisasjoner som Attac, Jordens venner, Europas nettverk mot fattigdom, Greenpeace samt kvinneog sosiale rettighetsorganisasjoner. Fra Norge har For Velferdsstaten vært med fra begynnelsen, som en av initiativtakerne, og i dag er også Nei til EU, LO i Oslo, Attac og Norges Sosiale Forum med i nettverket. Nesten 200 organisasjoner og fagforeninger er til nå tilsluttet. Det ble lansert et manifest for at annet Europa og protestert mot de massive nedskjæringene som spesielt rammer EU-land. Den økonomiske krisen og nedskjæringspolitikken som har ført til massearbeidsløshet og fattigdom i land etter land, er det dystre bakteppet for dette nye initiativet. - Det er en felles kamp, ikke bare grekernes. Alter Summit er en prosess som slutter når vi har fått reversert nedskjæringspolitikken, uttaler Susan George, mangeårig aktivist blant annet i Attac Frankrike og Transnational Institute (TNI). Det var derfor ikke tilfeldig at Alter Summit ble avholdt i Athen. Hellas har stått i første linje når det gjelder nedskjæringer, massedemonstrasjoner og høy arbeidsledighet. Seneste tall viser at over 62 % av ungdommen er arbeidsløse. Men også Spania, Portugal, Irland, Italia og mange av de sentral- og østeuropeiske land står midt i kampen. Alter Summit er en måte å vise at vi står skulder ved skulder med de som er hardest rammet. Alter Summit ble åpnet med en kvinnesamling fredag 7. juni og etterpå fulgte parallelle møter om utdanning, helse, migrasjon og bolig. På kvelden var det stormøte med presentasjon av Manifestet og innblikk i kampene i Europa og støtten som gis. Lørdag var det flere parallelle møter om fascisme, gjeld, sosiale rettigheter og økologi i den første bolken, og sosial krise, gjeld, offentlige tjenester, demokrati og angrep på faglige rettigheter i den andre bolken. Lørdag kveld var det en flott demonstrasjon mot kuttpolitikken og for et demokratisk og økologisk Europa med faglige og sosiale rettigheter. Søndag samledes medlemmene i Alter Summit for å diskutere veien videre. Manifestet Manifestet innledes med følgende setning: «Europa står på randen av stupet og ser ned i avgrunnen.» Klarere kan det vel neppe sies. Ellers inneholder dokumentet fire hodetemaer: Slutt på gjeldsslaveriet, Mot et økologisk og sosialt Europa: Reverser nedskjæringspolitikken, Rettigheter til alle: Nei til fattigdom og løsarbeidersamfunnet og For en demokratisk økonomi: Bankerne skal tjene offentlige interesser. Under hver overskrift er det en kort beskrivelse av situasjonen og hvilke krav vi stiller. Manifestet slutter med å fastslå at den nåværende utviklingen i Europa representerer en fullstendig fornektelse av demokrati. Det har vært en lang og treig prosess for å få vedtatt Manifestet, men vi kom i mål til slutt. Jeg synes det har blitt veldig bra og relativ konkret, tatt i betraktning de ulike interessene som skulle forenes. Fagbevegelsen er med Tre av de europeiske faglige føderasjonene har sluttet seg til Alter Summit. Det gjelder de offentlig ansattes (EPSU), transportarbeidernes (ETF) og lærernes (ETUCE) organisasjoner. I tillegg har Det er en overvekt av Sør-europeiske og EU-vennlige organisasjoner i nettverket, og Nei til EU har derfor gjort en innsats for å få med våre nordiske søsterorganisasjoner. Og til slutt kom vi i mål. Folkebevægelsen mod EU i Danmark, svenske Folkrörelsen Nej till EU, islandske Heimssyn og finske Alternativ till EU reiste også til Athen. Sistnevnte er også tilsluttet. Norske deltakere Rundt 70 norske var til stede under Alter Summit i Athen med en klar overvekt at faglige representanter. Den norske delegasjonen var en av de største nasjonale delegasjoner på Alter Summit, ikke minst takket være ildsjeler i LO i Oslo. Fra Nei til EU deltok leder Heming Olaussen, faglig leder Boye Ullmann og internasjonal leder Helle Hagenau. Hele styret i LO i Oslo, LO i Trondheim, LO i Tinn, Norges Sosiale Forum, For Velferdsstaten, Attac, en lang rekke fagorganisasjoner primært fra Oslo og mange flere var med i den norske delegasjonen. 12 MEGAFON MEGAFON 13

8 Alternative für DEUTSCHLAND «Professorpartiet» TEKST: MARIELLE MINUTELLA BILDE: alternativefuer.de 6. februar 2013 stifta ei rekke akademikarar partiet Alternative für Deutschland. Første landsmøte har nyleg gått av stabelen, og dette valde tre talspersonar i leiarsetet: Bernd Lucke (professor i økonomi, tidlegare Verdsbank-økonom), Frauke Petry (kjemikar, entreprenør) og Konrad Adam (journalist, redaktør og forleggar). Planen er å skaffe leiarskap og lister i alle tyske delstatar og å forsere 5%-grensa for å komme inn i Forbundsdagen (Nasjonalforsamlinga) og/eller få lokale representantar plasserte i utvalde delstatar sine Landdagar (delstatsparlament).valet skjer 22. september i år. Sjølve definerer AfD seg som eit konservativt parti, som har mykje til felles med det britiske konservative partiet. Reaksjonar frå Establishment, media og andre parti har variert frå å kalle det «professorpartiet» (lite folkeleg), til populistar (altfor folkeleg), via «politiske amatørar» (Bild). Det har til no vore vanskeleg å klistre merkelappen «høgreradikal» på dei, noke som uroar det sosialdemokratiske partiet i eit lekt, hemmeleg strategiskrift vedrørande AfD. Partiet har utarbeidd eit heilskapeleg program, men er tufta på euromotstand, - men ikkje EU-motstand. Det sentrale argumentet er at euroen har feila, og denne skader sogar europeisk integrasjon ved å utarme land med mindre konkurransekraft enn den tyske. 2/3 av initiativtakarane har doktorgradar, og 86% av desse er menn. Per i dag har partiet medlemmar og ei oppslutning på 3,5 %. I somme opinionsmålingar har så mange som 26% likevel uttalt at dei godt kunne tenke seg å stemme på eit eurokritisk parti. I delstaten Hessen har dei éin representant, som følgje av ein avhoppar frå liberale FDP (Freie Demokratische Partei). Som vanleg er i tyske parti, blir potensielle medlemmar bakgrunnsgjennomgått for å finne ut om dei har nasjonalsosialistiske eller fascistiske sympatiar. I dag har faktisk det nasjonalsosialistiske NDP (Nationaldemokratische Partei Deutschlands) 13 representantar i tilsaman to tidlegare DDRdelstatar (Sachsen og Mecklenburg Vorpommern). Om Tyskland og europeisk integrasjon. For tyskarar generelt, og for tysk elite spesielt, er opent uttrykt EU-motstand så sjeldan og liten at ein kan kalle det ikkje-eksisterande. Dette har mange årsaker, ikkje minst den realpolitiske makta Tyskland har i EU, men korset frå andre verdskrigen kan også vere ein viktig grunn. I dei første etterkrigsåra var det store dilemmaet for Vest-Tysklands okkupasjonsmakter, (USA, Storbritannia og Frankrike ), korleis ein kunne realisere Vest-Tysklands enorme økonomiske potensial utan at tyskarane igjen fekk økonomisk overtak i Europa. Det blei børsta støv av mellomkrigstida sine pan-europeiske draumar, mellom anna «European reconstruction»-planen til Austen Chamberlain og Charles Dawes som begge fekk Nobels fredspris for dette i Når det vest-tyske sjølvstyret på mange viktige punkt blei gitt tilbake til Vest-Tyskland i 1949, og når det første overnasjonale organet såg dagens lys i 1950 (High Authority ) var delt suverentitet over kol- og stålindustrien i lag med Frankrike, Italia og Be-Ne-Lux for tyskarane trass alt betre enn ingen suverenitet i det heile tatt. Initiativtakarane og støttespelarar til AfD har lenge vore kjende i tysk offentlegheit som kritikarar både av felles valuta og auka integrering mot ein politisk union. På tidleg 90-tal blei heller ikkje det tyske folket høyrd før ratifiseringa av Maastrichttraktanen om den Europeiske Unionen, ettersom det heller ikkje kultur for folkeavstemningar i Tyskland etter andre verdskrigen (rett nok er det muleg i spørsmål om grunnlovsendringar og endringar av delstatsgrenser, men har ikkje blitt gjennomført). I den siste offentlege klagen til den tyske forfatningsdomstolen viste professorane Wilhelm Hankel, Wilhelm Nölling, Dieter Spethmann, Karl Elbrecht Schachtschneider og Joachim Starbatty korleis euroen og redningspakken har tippa over i eit sosialiserande, etatiserande og undergravande prosjekt etter redningspakkene som starta i Kravet om raskt å stoppe redningspakkane har likevel blitt avvist av grunnlovsdomstolen minst to gonger. Utdrag frå partiprogrammet: Flaggsaka til AfD er euromotstand, og går for ei ordna avvikling av euroen, anten ein går tilbake til nasjonale valutaar, eller deler valutunionen inn i forskjellege soner. Tyskland treng ikkje euro, - andre land blir øydelagd av euroen. AfD ønsker endring i EU-traktatane slik at det blir muleg også for andre land å gå ut av valutaunionen. Faktisk krev Afd at denne «retten» til å gå ut av valutunionen blir påtvunge land gjennom å nekte å betale ut fleire hjelpelån. Dei krev vidare at kostnadene til den såkalla redningspolitikken blir pålagt kreditorar, bankar eller Hedge-Fond-eigarar, ikkje meinigmann skattebetalar. Når det gjeld håplaust forgjelda land som Hellas burde desse i tillegg få kutta gjelda si. «Skrotpapir» må ikkje lenger bli kjøpt opp av den europeiske sentralbanken, ettersom dette auker inflasjonen og eter opp sparing. 14 MEGAFON

9 ALTERNATIVE FÜR DEUTSCHLAND ALTERNATIVE FÜR DEUTSCHLAND I Europapolitikken går AfD for eit Europa med suverene nasjonalstatar og ein felles marknad. Alle statar bør ha sjølvråderett over eigne budsjett og finanspolitikk samt over eigen lovgiving. Overføringsunion eller ein sentralisert Europastat blir avvist. Brusselbyråkratiet må byggast ned, og transparensen og borgarnærleiken aukas. Europaparlamentet har vist seg å svikte. AfD ønsker i det heile tatt meir konkurranse og eigenansvar tilbake til Europa. Rettsstaten og demokratiet: Statlege organ skal følge lover og traktatar. Tyske regjeringar skal følgje folkeretten, grunnlova og EU-traktatane. AfD krev folkeavstemmingar og folkeinitiativ etter sveitsisk forbilde, spesielt i EU-spørsmål. Meir direkte demkrati også i partia. Forbundsdagsmedlemmer skal jobbe fulltid i parlamentet og ikkje ta seg bi-jobbar. Statsfinansar og skatt. AfD vil bygge ned gjelda, også tysk gjeld. I finansplanlegging må heftingsrisikoen for andre land i eurosamarbeidet med. I dag blir dette tåkelagt. AfD ønsker ein forenkla skattemodell. Eldreomsorg og familie. Eurokrisa går også utover eldre, gjennom den generelle forgjeldinga og minimale renter. AfD krev at rentene blir garantert over lengre tid. Fødselsraten er for låg, noke som kjem til å gå utover renterog sjukeforsikring. AfD bruker uttrykket: «Familien er samfunnets grunncelle» og minner om generasjonskontrakten. Utdanning: AfD ønsker ein sterk (føderal)nasjonal standard. Foreldre er ansvarlege, men staten skal hjelpe til uansett familiebakgrunn. AfD ønsker å gå tilbake til det velprøvde Diplomog Staatsexamensstudiengängen. Energipolitikk: AfD krev reform i fornybar-energi-lova (EEG). Bodskapen er at det er er usolidarisk å subsidiere sol og vindenergi gjennom strømprisane. AfD krev at subsidier for fornybar energi istadenfor blir tatt over statsbudsjettet via skattseddelen. AfD krev ein ny innvandringspolitikk. Tyskland treng kvalifisert og integrasjonsvillig innvandring, derfor ønsker dei seg innvandringslover etter kanadisk forbilde. Alvorleg forfølgde må få asyl, og rett til å arbeide under behandlingstida. Det står ingenting i partiprogrammet om homofile sin rettsstilling i samfunnet, men partiet har på Facebook-sida si nyleg uttrykt sterk motstand til likebehandling av skattereglar for homofile partnarar. Dette skapte nyleg eit lite raus av utmeldingar frå Facebook-gruppa og ein del harme og vantru i den etterfølgjande nettdebatten. På AfDs nettside tar dei opp ein del Frequently Asked Questions (FAQ): Når eit land skal endre valutaen tilbake til sin nasjonale valuta bør det vere ein periode med parallellføring av begge valutaar. Sjokkonvertering over natta vil ikkje vere muleg å halde hemmeleg, slik informasjon er dømd til å leke ut og då vil folk storme bankane, eurogjelda vil stige enormt raskt, og banksystemet bryt saman. Praktisk metode vil vere å la all elektronisk pengeskifte gå med den nye valutaen, og la folk kunne bruke både euro og ny valuta i kontantar. AfD presiserer at etter deira syn går det uavvendeleg mot eit stort fall for euroen, der finanskrisa i 2008 blir eit teselskap i samanlikning. Dei er også villege til å diskutere løysingar med europeiske partnarland. Vekslingskursen mellom euroen og den nye valutaen vil danne seg på denne måten: Grunnleggande sett gjennom ein fri marknad, men nasjonale sentralbankar kan kjøpe opp mengder med nasjonal valuta og slik støtte sin eigen kurs. Slik hindrar sentralbanken at kursen søkk for mykje. Dette muleggjer at den nye valutaen langsamt og ordna nærmar seg passeleg grunnkurs og ein unngår spekulasjonar og irrasjonell overvurdering av kursane. Konsekvensen av dette blir at land som mistar valutaverdien sin, styrkar eksporten sin og den innanlandske produksjonen og konsumet. Sysselsettinga vil slik auke. Når tilbodet av nasjonal valuta slik auker, kan ein risikere inflasjon. Men sjølv om ein får mindre pris, så er også kostnadene sokke, og lønene går ned. I tillegg vil den styrka konkurransen halde prisane nede. Importen vil derimot bli dyrare, ettersom dette skal betalast i euro. Inflasjonen vil bli mindre enn omfanget av devalueringa, og omfanget av devalueringa kan bli kontrollert av sentralbanken i landet. Eurogjelda vil likevel føre til at skuldnarane kjem i vanskar. Den innanlandske gjelda vil regulere seg sjølv, men, ja-: konverteringa kjem til å gå utover folk og selskap som har gjeld i utlandet. Derfor må overgangen skje langsomt og ordna. AfD minner om at land som Hellas er bankerott allereie, og blir haldne oppe gjennom «blodtranfusjonar» av europeiske skattebetalarar. Men som nemnd: så snart Hellas får einvaluta dei kan devaluere, vil skatteinntektene auke og dei kan betale meir gjeld. AfD ser for seg at den beste løysinga for alle er at Tyskland er det siste landet som går ut av eurounionen. Reaksjonar på AfD: Establishmentet med Angela Merkel i spissen er stort sett «stille i båten». Det eksisterer ein splid mellom dei som meiner AfD bør kritiserast opent og dei som meiner dei bør tiast i hel, for slik å unngå å gi dei godkjenning i det gode selskap. Eksempel på denne usemja er eit knippe leiarar frå CDU (kristdemokratar, det største regjeringspartiet) som fekk sterk kritikk av Merkel for eit opent dokument der dei mana resten av partiet til å ta AfD alvorleg og avgrense seg tydelegare mot denne konservative konkurrenten. Eit meir humoristisk eksempel er det hemmelege strategidokumentet til SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands) som likevel blei lekt til media. Her er dei klare på at kjem AfD til makta i somme delstatar, kan dei der skade den raudgrøne alliansen. AfD må takast alvorleg, og «dessverre» (!) har dei ikkje synt seg som høgreradikale. Somme krefter i SPD ser det som truleg at AfD også skal klare å bli representert i forbundsdagen. Interessant nok viser SPD seg takknemlege for at europroblemet blir sett på dagsorden gjennom AfD, i alle fall så lenge AfD enno er kun eit problem for dei borgarlege (CDU/ FDP). I tillegg har SPD problem med Die Linke (sosialistisk venstreparti) som kan utvikle seg til ein stort utanomparlamentarisk «Fundamentalopposition». Etterkvart kan dette utvikle seg til «italienske tilstander» der tyngdekrafta hos veljarane blir slengt utover i den polariserte periferien framfor å tippe mot det politiske sentrum. SPD vedgår at dei er redd for ein valkamp der Establishmentet som dei er ein del av, blir grunnleggande utfordra. Interessant nok takka Bernd Lucke nei til eit møte med Nigel Farage, leiaren av UK Independence Party. Han er tydeleg på at AfD er eit anti-europarti, ikkje anti-eu. AfD er heller ikkje interesserte i valsamarbeid med andre eurokritiske parti før Europaparlamentsvalet i Kjelder: Dinan, Desmond (2004) A History of European Union. London: Lynne Rienner Publishers, Inc MEGAFON MEGAFON 17

10 KOZETEMA: EU & KVINNEN Kozesideredaksjonen: Frida, Martin og Jonas 18 MEGAFON Det er ikke noe nytt at sentralleddet i UMEU prøver å ta over Kozesideredaksjonen i propagandaøyemed. Klikkelyden i telefonen og den grønne volvoen utafor er vi for lengst blitt vant med. Men at de skulle gå så langt som å prøve å få inn en infiltratør i form av nyervervet medlem (kvinne, mind you temaet denne gang), hadde vi ikke trodd. Heldigvis er Frida Angell en person med stor integritet og ryggrad, og stod imot. Vi kommer ut av dette som en sterkere redaksjon enn noen gang, og gønner på med kvinne-spesial! Kvinneguidespalta Kvinneguiden kan svare på det meste. Vi har gjort en kjapp sjekk på verdens mest moderne gjennom et kjapt forumsøk. Topp 5 tråder med søkeordet Vikarbyrådirektivet : Vår favoritt! Ja til EU har 3 treff, Nei til EU har 7 treff. Case closed. Hvorfor du ikke skal høre på kvinneguiden (men bare nesten): Kozeredaksjonens definisjon av feminist : En som mener at det er skikkelig urettferdig at kvinner fikk stemmerett for 100 år siden, men driter i at ikke heller alle mann hadde stemme rett i gamle dager. 4 kvinnefilmer Megafons filmbullshitfilter mot fjaselikestilling: Mange filmer berømmes for sterke kvinner og for å sette fokus på likestilling. I dette legger en voksende andel av Hollywood ikke mer enn det at kvinner kan utføre grov vold og/eller kjøpe så mange sko og cupcakes som de bare vil. Derfor! Megafons bullshitfilter for kvinnefilmer: Megafons Fjasefeministfilmstempel slipper du hvis: LEGALLY BLONDE Dette er en skildring av en ung kvinnes kamp for å komme seg gjennom det harde livet som jusstudent, der motivasjonen er å kapre hjertet til mannen som dumpet henne fordi han fant henne for dum. Hvis du vil lære deg sjekketrikset bend n snap!, er dette en must-see film. SPOILER AHEAD: Det viser seg at gutten, motivasjonen hennes, både var en overfladisk tulling og ganske dum. Terningkast sex fra Frida og Jonas. ZERO DARK THIRTY - Se, hun torturerer! Handler om det amerikanske forsvarets jakt på Bin Laden. Jessica Chastain spiller en overraskende sterk rolle, der hun står på der alle andre er i ferd med å miste håpet. Hun viser at det finnes ingen grenser i kampen mot terrorisme (ei heller FN, Amnesty eller rettsvesen). Hennes sterke gjennomføringskraft gjør at vi sover tryggere om natta. You go girl. Soundtrack: Party in the USA. MONSTER Vi møter Charlize Theron i Monster (sjokk og vantro, kozred.anm.) som seriemorderen/hverdagshelten Aileen Wuornos. I løpet av filmen ser vi Theron likvidere alle menn som er villig til å kjøpe hennes seksuelle tjenester. Horekunder er duster, det er seriemordere også. Dilemmaz!?!?! FEMTE ELEMENT Filmens eneste protagonist er intet mindre enn det perfekte vesen, i begynnelsen redusert til et genbasseng. Når man ved hjelp av litt isopor og blitz rekonstruerer det, er resultatet Milla Jovovich i rollen som Leeloo - redaksjonsmedlem Martins første filmforelskelse. Vel å merke hennes eneste decent rolle NOEN GANG, men vi fortsetter å se filmene i håp om å få se en retur av rødhåringen som var kulere enn Bruce Willis på 90-tallet (og det er kult det!) I hvilke to land fikk kvinner stemmerett før norske kvinner? Når fikk kvinner stemmerett i Sveits? Hvem var det første valgte kvinnelige statsoverhode? Hvem er verdens best betalte kvinnelige politiker? Hvem skrev Egalias Døtre? Hvem kom på andreplass i tippeligaen 2003? Hvem går under artistnavnet Lady Gaga? Hvor mange alternative slutter er et i Eventyret om en melodi? Hvem er generalsekretær i Nordisk Råd? 10. Når vant fotballandslaget OL? 11. QUIZ Hvilken norsk landslagstrener har flest internasjonale meritter? SVAR: 1. New Zealand og Finland Sirimabo Bandaranaike (Sri Lanka) 4. Baronesse Catherine Ashton 5. Gerd Brantenberg 6. Bodø/Glimt 7. Stefani Joanne Angelina Germanotta Dagfinn Høybråthen Marit Breivik FUN FACTS: SAD FACTS: MEGAFON 19

11 RETUR: Ungdom mot EU Storgata OSLO VERV! VERV! VERV! Alle under 30 som er mot EU, bør vera medlem i Ungdom mot EU. Ja-sida har alltid hatt pengane, makta og media på si side, men nei-sida har hatt argumenta og dei fleste og beste folka. Sånn er det fortsatt, og vi er heilt avhengige av å vera mange, sterke og samla for å vinne fram mot EUs klamme hand over norsk politikk. Vi i Ungdom mot EU får først og fremst gjennomslag fordi vi er mange. Jo fleire vi er, jo sterkare står vi og jo fleire sakar kan vi få gjennom. Mi oppfordring til deg er derfor enkel: verv, så blir vi fleire og sterkare! Meiner du at EU skal bestemme kva slags politikk vi skal ha i Noreg? Svarer du nei på dette spørsmålet, høyrer du heime i Ungdom mot EU. Det bør du fortelje alle venane og klassekameratane dine også. Du tener på det sjølv også, di sak om å halde Noreg utanfor EU blir sterkare for kvar ven du verv. No har vi også ein vervekonkurranse gåande, der du kan vinne ein festivalbillett om du er den som vervar flest! Dermed er faktisk akkurat no den beste tida å få folk til å melde seg inn i Ungdom mot EU. Konkurransen går fram til midten av januar, start i dag, så kanskje du blir den som stikk av med topp-premien! Alle som vervar 10+ får ein Ungdom mot EU-kortstokk Alle som vervar 15+ får ein Ungdom mot EU-minnepinne Alle som vervar 20+ får ei blodfersk Ungdom mot EUhettejakke Alle som vervar 30+ får gratis plass til årets høgdepunkt, sommerleir! Ja, jeg vil verve en venn! (Skriv navnet på den du vil verve nedenfor) Mitt navn er Ja, jeg vil ha mer informasjon om Ungdom mot EU Ja, jeg vil melde meg inn i Ungdom mot EU NAVN: ADRESSE: POSTNR / STED: FØDSELSÅR: TELEFON: Ungdom mot EU Svarsending OSLO