HUSHOLDNINGSREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. (Budgets de familles ) 0 S L O.

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII HUSHOLDNINGSREGNSKAP (Budgets de familles ) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ 0 S L O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO

4 Tidligere utkomne undersøkelser over husholdningsforbruket ved det Statistiske Centralbyrå: 12 arbeiderbudgetter tatt inn i verket «Skatternes fordeling efter indtægt og forsørgelsesbyrde», se Norges Offisielle Statistikk, rekke V nr «Husholdningsregnskaper for handelsfunksjonærer m. v.», se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI nr. 44. Husholdningsregnskap for gårdbrukere, se Jordbruk og Fædrift , Norges Offisielle Statistikk, rekke VI nr «Dyrtidens virkninger paa levevilkaarene I og II», se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI nr. 105 og nr Husholdningsregnskap Sept sept. 1919, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII nr. 13. Ved Kristiania kommunes statistiske kontor: «Husholdningsregnskaper ført av endel mindre bemidlede familier i Kristiania, Bergen, Trondhjem, Drammen, Kristiansand og Hamar i aaret ». Sp ecialundersøkelse IV. Nationaltrykkeriet - Oslo.

5 Innhold. I. innledning Side. 1. Eldre undersøkelser Den nye undersdkelses forberedelse søkelsens planleggelse og iverksettelse 4 4. Det innkomne materiale 6 IL Materialets sammensetning og gruppering... 7 III. Inntektene 11 IV. Utgiftene. Innledende bemerkninger 14 Almindelig oversikt 17 Matvareutgiftene. a. Arbeiderhusholdninger 20 b. Funksjonærhusholdninger Drikkevarer og tobakk Husleie Lys og brensel Beklædning Skatteposten Forenings- og forsikringsutgifter Andre utgifter 50 V. Brukte mengder 56 VI. Kostens næringsverdi 56 Gjennemsnittspriser pd de brukte varer 59 VIII. Sammenligning med tidligere undersøkelser T. 61 Fransk tekst til de forskjellige inntekts- og utgiftsposter i tabellverket. 66 Tabeller: Tabell 1. Gjennemsnittlige inntekter og utgifter pr. husholdning 1 forskjellige utgiftsgrupper. Arbeidere Gjennemsnittlige utgifter til mat og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige utgiftsgrupper. Arbeidere Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer, tobakk og brensel pr. husholdning i forskjellige utgiftsgrupper. Arbeidere Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. f orbruksenhet i forskjellige utgiftsgrupper. Arbeidere Gjennemsnittlige utgifter til mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige grupper efter familiens størrelse. Arbeidere Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige grupper efter familiens størrelse. Arbeidere Gjennemsnittlige inntekter og utgifter pr. husholdning i forskjellige utgiftsgrupper. Funksjonærer Gjennemsnittlige utgifter til mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige utgiftsgrupper. Funksjonærer Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning innen forskjellige utgiftsgrupper. Funksjonærer Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige utgiftsgrupper. Funksjonærer Gjennemsnittlige utgifter til mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige grupper efter familiens størrelse. Funksjonærer Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige grupper efter familiens størrelse. Funksjonærer Gjennemsnittlig brukte mengder av matvarer pr. forbruksenhet i 1912/13, 1918/19, 1927/ Detaljpriser beregnet pd grunnlag av husholdningsregnskapenes opgayer over innkjøp i 1927/28 172

6 Table des matières. I. Introduction Pages 1. Les enquêtes antérieures 1 2. La préparation de la nouvelle enquête 2 3. Plan et effectuation de l'enquête 4 4. Nature des matériaux 6 Composition et grou.pemen t des matériaux 7 III. Les revenus IV. Les dépenses. Remarques introductives Aperçu général Les dépenses de vivres a. Les ménages des ouvriers 20 b.»» fonctionnaires Boissons et tabacs Logis Éclairage et chauffage Habillement Impôts Primes d'associations et d'assurances Autres dépenses 50 V. Quantités des articles consommées 56 - VI. Valeur nutritive des aliments 56 VII. Les prix de détail moyens 59 VIII. Comparation avec des enquêtes antérieures 61 Texte français des différentes postes de revenus et dépenses dans les tableaux 66 Tableaux: Tableau 1. Revenus et dépenses moyens par ménage dans les différents groupes de dépenses. Ouvriers Dépenses moyennes aux comestibles et boissons par unité de consommation dans les différents groupes de dépenses. Ouvriers Quantités moyennes de comestibles et boissons, de tabac et de combustibles consommées par ménage dans les différents groupes de dépenses. Ouvriers Quantités moyennes de comestibles et boissons consommées par unité de consommation dans les différents groupes de dépenses. Ouvriers Dépenses moyennes aux comestibles et boissons par unité de consommation dans les différents groupes selon la grandeur des familles Ouvriers Quantités moyennes de comestibles et boissons consommées par unité de consommation dans les différents groupes selon la grandeur des familles. Ouvriers Revenus et dépenses moyens par ménage dans les différents groupes de dépenses. Fonctionnaires Dépenses moyennes aux comestibles et boissons par unité de consommation dans les différents groupes de dépenses. Fonctionnaires Quantités moyennes de comestibles et boissons consommées par ménage dans les différents groupes de dépenses. Fonctionnaires Quantitées moyennes de comestibles et boissons consommées par unité de consommation dans les différents groupes de dépenses Fonctionnaires Dépenses moyennes aux comestibles et boissons par unité de consommation dans les différents groupes selon la grandeur des familles. Fonctionnaires Quantités moyennes de comestibles et boissons consommées par unité de consommation dans les différents groupes selon la grandeur des familles. Fonctionnaires Quantités moyennes de comestibles consommées par unité de consommation 1912/13, 1918/19, 1927/ Prix de détail des denrées achetées 1927/28 172

7 . Innledning. 1. Eldre undersøkelser. Her i landet har undersøkelser angående leveomkostninger og husholdningsforbruket vært foretatt i forholdsvis meget beskjeden målestokk. Bortsett fra et eller annet husholdningsregnskap som leilighetsvis kan ha vært offentliggjort i en avis eller tidsskrift er det første materiale som foreligger på dette område de 12 arbeiderbudgetter som blev ført i ett år fra 30 april 1906 til 29 april 1907 og er trykt i «Norges officielle Statistik».V 104: *Skatternes fordeling efter indtægt og forsørgelsesbyrde» (Oslo 1909). Av disse 12 arbeiderfamilier, hvis kår i det store og hele var nogenlunde ensartet, var de 6 bosatt i Oslo og de øvrige 6 på landet. Den næste undersøkelse er den som blev gjort av Oslo kommunale statistiske kontor i 1913, og som omfattet Oslo, Bergen, Trondhjem, Drammen, Kristiansand og Hamar. Utgiftene blev bestridt av vedkommende kommuner, og regnskapene omfatter for den alt overveiende dels vedkommende tidsrummet 1 september 1912 til 31 august søkelsen omfattet 171 fullførte årsregnskap, hvorav 103 skrev sig fra Oslo, 32 fra Bergen, 11 fra Trondhjem, 12 fra Drammen, 9 fra Kristiansand og 4 fra Hamar. Næsten 2/3 av regnskapene - i alt var fort av arbeiderfamilier, mens 59 gjaldt funksjonærfamilier og 3 «selvstendige næringsdrivende». Halvparten (85 familier) av regnskapene falt i utgiftsgruppene og, kroner. søkelsens resultater er offentliggjort som Oslo kommunale statistiske kontors spesialundersøkelse nr. IV: «Husholdningsregnskaper ført av en del mindre bemidlede familier i Kristiania, Bergen, Trondhjem, Drammen, Kristiansand og Hamar i året 1912/13» (Oslo 1915). I 1915 utkom «Husholdningsregnskaper for handelsfunksjonærer in. v.» (Norges officielle Statistik VI 44), hvor der meddeles en rekke budgetter (ca. 20) fra forskjellige slags middelstandshusholdninger. Denne undersøkelse skiller sig dog for så vidt fra de andre her omhandlede som der ved denne ikke foreligger fullstendige mengdeopgaver for forbruket; bare for nogen få artikler er slike opgaver meddelt. 1

8 I 1917 blev der offentliggjort en undersøkelse over husholdningsregnskap for gårdbrukere (se: Jordbruk og Fædrift N. Off. St. VI. 104). For å få en oversikt over dyrtidens virkninger på levevilkårene foretok det Statistiske Centralbyrå i 1916 og 1917 en betydelig større undersøkelse, som dog bare strakte sig over et par måneder, nemlig august måned 1916 og februar måned For august fikk man inn 651 regnskap fra forskjellige samfundsklasser, om enn de fleste var fort av arbeidere; et stort antall skrev sig også fra underordnede kommunale og offentlige funksjonærer. For februar fikk man regnskap bare fra 534 av disse familier. Regnskapsførerne fordelte sig over det hele land, men bare et fåtall av dem var bosatt i landdistriktene. søkelsens resultater finnes i Norges Officielle Statistik» VI 105 og 124: «Dyrtidens virkninger paa levevilkaarene» lste og 2nen del (Oslo 1917 og 1918). Efter opfordring av Statens Rasjoneringsdirektorat blev der høsten 1918 av Statistisk Centralbyrå satt i gang en ny undersøkelse over forbruket hos en del arbeider- og funksjonærfamilier i Oslo og Bergen. Man forsøkte å få med de familier som deltok i forrige undersøkelse i 1916/17, men ikke alle disse familier var villige til å føre et fullstendig årsregnskap, som man denne gang ønsket. Resultatet blev derfor at man bare fikk inn 51 regnskap fra Oslo og 31 fra Bergen for et helt år, regnet fra 9 september Av regnskapene skrev de 48 sig fra arbeiderhusholdninger, mens 20 kom fra lavere funksjonærfamilier og 14 fra «andre» funksjonærfamilier. søkelsens resultater er trykt i #Norges Offisielle Statistikk» VII nr. 13 «Husholdningsregnskap september 1918-september 1919» (0s1 o 1921). 2. Den nye undersøkelses forberedelse. Det er i og for sig sannsynlig at den kolossale prisstigning under verdenskrigen og den nærmest efterfølgende tid, og den derefter følgende prisnedgang i tiden fra omkring 1920/21 såvelsom krigstidens rasjonering og vanskeligheter ved å skaffe en rekke varer har ført til en rekke forandringer i forbruket siden 1912/13. Sikkert er det at dette i slutningen av krigsårene stillet sig i mangt og meget anderledes enn før krigen. Spørsmålet er imidlertid om i hvert fall en del av disse forandringer festnet sig, eller om de senere års lavere priser og lettere adgang til de forskjellige varer har fort med sig at man er gått tilbake til den levestandard som tidligere gjaldt. Av så meget større betydning er det å få det faktiske forhold undersøkt som husholdningsundersøkelsen i 1912/13 danner grunnlaget for alle beregninger her i landet over forandringer i leveomkostningene. Så stor betydning som disse beregninger efterhvert har fått, er det av den største betydning at de bygger på et så riktig og pålitelig grunnlag som det overhodet er mulig å skaffe. I erkjennelse herav blev der da også på det 2net Internasjonale

9 3 Socialstatistiske Møte (Second Conference of Labour Statisticians) i Genf våren 1925, hvor spørsmålet om metodene for husholdningsundersøkelser var tatt op som et av forhandlingsemnene, vedtatt en resolusjon som henstillet til de forskjellige lands myndigheter å sørge for en ny husholdningsundersøkelse senest 1928, hvis der ikke i vedkommende land var foretatt nogen siden 1920/21. Av disse grunner tok det Statistiske Centralbyrå allerede i slutningen av 1925 skritt til å sette i verk en ny undersøkelse. Man henvendte sig til Arbeidernes faglige Landsorganisasjon med anmodning om at denne vilde bistå Byrået med d skaffe bokførere blandt industriarbeidere i de 5 største byer, Oslo, Bergen, Trondhjem, Stavanger og Drammen. Da man helst - p. g. a. de yderst knappe midler som stod til rådighet eller man kunde vente å få - vilde begrense undersøkelsen til en bestemt normaltype av husholdninger fra arbeiderklassen, skulde de personer som meldte sig soin bokførere utfylle et skjema, forat man skulde få oplysning om familiens størrelse og nærmere sammensetning, om losjerendehold, pikehold, inntektsog formuesforhold o. s. v. Arbeidernes faglige Landsorganisasjon stillet sig meget imøtekommende overfor anmodningen. Den innrykket i arbeiderpressen i nevnte byer avertissementer om undersøkelsen, hvori de familier som ønsket å delta i denne blev opfordret til å melde sig til styret for den fagforeningsavdeling som vedkommende familiefar tilhørte. Samtidig skrev Landsorganisasjonen til disse foreninger med anmodning om å yde sin medvirkning til d utvelge det nødvendige antall pålitelige familier. Det viste sig dog umulig på det tidspunkt å skaffe til veie et tilstrekkelig antall arbeidere, som var villig til å føre husholdningsbøker, til tross for at bokførerne hver blev lovet en godtgjørelse på kr. 50 for fullført årsregnskap foruten en premie på 100 kr. til 10 pct. av dem som leverte de peneste og fullstendigste regnskap. Årsaken var - efter flere fagforeningers uttalelse -- de usikre arbeidsforhold. søkelsen måtte derfor foreløbig stilles i bero. Først ut på høsten 1926 begynte man igjen arbeidet for å finne bokførere, og man henvendte sig da til Oslo samorganisasjon, da det særlig var Oslo som var altfor svakt representert blandt dem som hadde meldt sig som deltagere. Da imidlertid tilgangen fremdeles var knapp, henvendte man sig ut på våren 1927 direkte til en rekke av de større fagforbund og til de statistiske kontorer i de byer som skulde omfattes av undersøkelsen. Dette resulterte i at man 1 september 1927 hadde fått med 195 bokførere. I løpet av september måned meldte der sig yderligere 29 bokførere som begynte regnskapsåret 1 oktober. blev således 224 bøker utdelt, som fordeler sig på: Oslo 90, Bergen 60, Trondhjem 30, Stavanger 17 og Drammen 27. For å skaffe tilstrekkelige midler til å sette undersøkelsen i gang anmodet det Statistiske Centralbyrå de kommunale statistiske kontorer om å søke

10 4 formannskapet om økonomisk støtte. Slik støtte blev også ydet av alle byer undtagen Stavanger. Oslo bevilget kr , Bergen kr , Trondhjem kr. 750 og Drammen kr Videre blev de kommunale statistiske kontorer anmodet om bistand med selve undersøkelsens gjennemførelse, f. eks. med utdeling og innsamling av bøkene og kontroll med regnskapsførerne for å sikre at bøkene blev fort på riktig måte, og at instruksen for bokførerne blev forstått riktig. 3. sokelsens planleggelse og iverksettelse. Det første spørsmål som meldte sig ved planleggelsen av undersøkelsen var om man skulde bruke tvungen eller fri bokførsel. Både ved undersøkelsen i 1912/13 og i 1918/19 blev der brukt fri bokførsel. Ved de fleste utenlandske undersøkelser er imidlertid den annen fremgangsmåte brukt. I det Internasjonale Arbeidsbyrås publikasjon #Methods of conducting family budget enquiries >) (Studies and Reports N nr. 9) sies der at denne metode synes å føre med sig visse fordeler: man undgår optegningen av unødvendige detaljer, og arbeidet med sammendragningen av opgavene lettes. I en av de resolusjoner som blev vedtatt på 3dje Internasjonale konferanse for Socialstatistikk uttales der også at de viktigste inntekts- og utgiftsposter bør være spesifisert på de skjemaer eller regnskapsbøker som utdeles. Man var fullt klar over at den tvungne bokførsel letter arbeidet ved sammendragningen og derfor for så vidt faller billigere. I nogen grad i hvert fall vilde dog, mente man, denne fordel opveies ved at der til trykning og til papir til husholdningsbøkene under denne forutsetning vilde gå med adskillig mere enn om man brukte de enklere husholdningshøker, som trenges ved fri bokførsel. På den annen side mente man å ha grunn til å tro at tvungen bokførsel vilde volde husmødrene betydelig større ulemper og vanskeligheter enn fri bokførsel - et moment som var av særlig vekt p. g. a. vanskeligheten ved å få et tilstrekkelig antall regnskapsholdere. Endelig mente man gjennem den fri bokførsel å ha bedre anledning til d sikre sig et korrekt materiale, likesom man også herigjennem fikk muligheten for å kunne skaffe sig et langt finere nuansert billede av de forhold hvorunder vedkommende familier lever og arbeider. Man bestemte sig derfor for den fri bokførsel. Videre forelå til avgjørelse spørsmålet om hvorvidt bokførsel av de forskjellige poster, spesielt utgiftspostene, skulde skje ved det tidspunkt da de opstod (f. eks. når innkjøpet blev gjort) eller først ved betalingen. Ved undersøkelsen 1912/13 gjaldt den regel at alle utgifter blev bokført den dag da varene blev-betalt, selv om varene var levert gjennem et lengere tidsrum og allerede delvis var brukt. Inntekten blev notert den dag da de kom inn. I 1918/19 var derimot regelen at man for mat- og drikkevarer

11 5 skulde notere mengde og beløp allerede ved innkjøpet, selv om varene blev kjøpt på kreditt. Andre varer blev dog først notert ved betalingen. Ved den danske undersøkelse i 1922 blev alle, både inntekter og utgifter, notert ved betalingen, og det samme var tilfelle ved den siste svenske undersøkelse av Ved den østerrikske undersøkelse i 1912 blev varer som kjøpes på kreditt ført inn i regnskapsboken allerede ved innkjøpet, men da i en egen rubrikk <skyldig beløp»; først ved selve betalingen innføres beløpet i rubrikken «betalt beløp». Byrået fant det riktigst at bokførsel av alle utgiftsposter skjedde ved selve anskaffelsen, ikke først ved betalingen. Man hadde på denne måte større sikkerhet for at alle poster blev tatt med, og fremfor alt større sikkerhet for at de ønskelige d et alj er angående varens art og mengde blev notert. På den annen side vilde bokførerne gjennem denne ordning bli avskåret fra å kunne avstemme regnskapet for hver måned, idet utgiftsrubrikken da ikke bare vilde inneholde utbetalingene, men også de poster som ikke var betalt. For å bøte på denne ulempe valgte man å benytte to utgiftsrubrikker -- en kontant- og en kredittrubrikk. Riktignok vilde derved det senere arbeide med ekstraheringen muligens bli noget større, da den som ekstraherte ikke kunde ekstrahere rent automatisk, men stadig måtte være på vakt for eventuelt å utskille betaling av gjeld for varer som allerede tidligere var bokført. Men dette mente man vilde mere enn opveies ved den bedre kontroll man på denne måte vilde få over regnskapet. For best mulig å sikre sig en korrekt bokførsel blev der utarbeidet en temmelig utførlig instruks, som blev tatt inn foran i selve husholdningsboken. Men man nøiet sig ikke dermed. Man søkte i den utstrekning det var mulig også personlig å veilede bokførerne. I Oslo gikk man frem på den måte at funksjonærer fra det Statistiske Centralbyrå nogen dager før regnskapsårets begynnelse opsøkte alle bokførere i byen og personlig overleverte dem et eksemplar av husholdningsboken. Samtidig blev der gitt veiledning i hvordan de skulde bære sig ad. I løpet av den første regnskapsmåned blev så bokførerne ennu to ganger besøkt av samme funksjonærer, den første gang tre-fire dager efter regnskapets begynnelse og annen gang 2-3 uker senere. Flere kontrollbesøk i hjemmene fant ikke sted, men hver bokfører fikk opgitt vedkommende funksjonærs telefonnummer, så han kunde spørre sig for hvis han ønsket det. I byene utenfor Oslo hadde ikke det Statistiske Centralbyrå anledning til å bistå og kontrollere bokførerne gjennem sine egne funksjonærer. Det henvendte sig derfor til vedkommende kommunale statistiske kontorer med anmodning om at de vilde forholde sig på samme måte som Centralbyrået hadde gjort i Oslo. Og dette blev ialfall gjort i Bergen. Drammens statistiske kontor hadde derimot ikke anledning til å foreta nogen kontrol) i hjemmene, men måtte innskrenke sig til å bistå de bokførere med råd Og veiledning

12 som meldte sig på kontoret for å få hjelp. I Stavanger blev der ikke ført kontroll. Samtidig med husholdningsboken fikk bokførerne også utlevert et omslag hvori de skulde innsende den første måneds regnskap. Dette omslag inneholdt en rekke spørsmål som tok sikte på å konstatere familiens sammensetning, om alle familiemedlemmers inntekt gikk inn i felleshusholdningen, losjerendehold, besøk i familien, familiemedlemmenes fravær i løpet av måneden, og om nogen av familien får gratis mat på arbeidsstedet, skole o. s. v. For hver måned rev bokførerne ut de blad i husholdningsboken som var utfylt i månedens løp og sendte dem inn i månedsomslaget. For hver måned fikk de sig et nytt omslag tilsendt til utfylling. I Oslo blev bokene sendt til det Statistiske Centralbyrå, i de andre byer besørget de kommunale statistiske kontorer både utdeling og innsamling av bøkene. Foranlediget ved et par tilfelle som inntraff her i Oslo blev bokførerne senere også bedt om å føre på omslaget for hver måned oplysning om det antall arbeidsdager som vedkommende hadde vært arbeidsledig månedens lop. Det viste sig imidlertid at arbeidsledighet ikke har forekommet i større utstrekning blant bokførerne. 4. Det innkomne materiale. Resultatet av undersøkelsen er godt, og dette skyldes utvilsomt den fremgangsmåte som er fulgt. Mens der som foran nevnt i alt blev utdelt bøker til 224 husholdninger, er der i alt blitt innlevert fullført årsregnskap fra 166 eller 74,1 pct. av disse. Denne procent er visstnok ikke så stor som ved den norske undersøkelse i 1918/19. Der kom den gang inn brukbare regnskap fra 82 pct. av de bokførere som fikk utdelt bøker. Men den er betydelig højere enn ved undersøkelsen i 1912/13 (61,9 pct.). Og i de fleste utenlandske undersøkelser av denne art har procenten som oftest weft meget lavere. Således var den i den svenske undersøkelse av 1913/14 69,6 og i den danske av ,9. Av de 58 bokførere som ikke sluttførte sine regnskap falt størstedelen, nemlig 40, fra med en gang. Av de andre 18 leverte 5 bare 1 måneds regnskap, 4 2-måneders, 2 3-måneders, 2 4-måneders, 3 5-måneders, 1 6-måneders og 1 9-måneders. Av de 184 familier som virkelig begynte på dette er det således bare 18 eller 10 pct. som av en eller annen grunn senere har måttet gi op. Av de i alt innkomne 166 sluttførte regnskap var 68 fra Oslo, 45 fra Bergen, 22 fra Trondhjem, 18 fra Drammen og 13 fra Stavanger. I det store og hele er der et ganske godt forhold mellem antallet av regnskap fra de forskjellige byer og disses folkemengde. Bare Stavanger er temmelig svakt representert. Kvaliteten av de regnskap som er gitt fra Stavanger stod også tilbake, en omstendighet som det ligger nær å sette i forbindelse med at der her ikke

13 7 er blitt gitt veiledning eller øvet kontroll som i de andre byer. Riktignok var også alle sluttførte Stavangerregnskap brukbare, men de stod gjennemgående adskillig tilbake for regnskapene fra de andre byer i nøiaktighet og detaljangivelser for varens art og mengde. Nettop i denne retning var flertallet av regnskapene utmerket. Selv for artikler som pålegg og grønnsaker var det en hel del som hadde gitt de mest detaljerte rnengdeopgaver. Selv om man har grunn til å tro at der i almindelighet ikke av de enkelte bokførere blev foretatt regelmessige opsummeringer av regnskapsboken under sammenhold med kontantbeholdningen, har man allikevel et bestemt inntrykk av ut regnskapene gjennemgående er pålitelig ført. Denne omstendighet at et så stort antall av regnskapene var godt og noiaktig ført gjorde det meget vanskelig å fordele de premier på kr. 100 som var opstillet for de best førte bøker. Der blev i alt utdelt 17 premier, nemlig: Oslo 8, Bergen 6, Trondhjem 2 og Drammen Materialets sammensetning og gruppering. søkelsen tok først og fremst sikte på å få husholdningsregnskap fra arbeiderne, men da der meldte sig endel funksjonærer, og da det antall arbeidere som meldte sig ikke var stort, tok man også disse med. På denne måte kommer undersøkelsen til å omfatte 135 budgetter fra arbeiderne og 31 fra funksjonærer. Av funksjonærene var 10 sporveisførere eller konduktører, 5 betjenter, 4 assistenter og kontrollører, 2 postpakkmestere, 2 formenn, 2 sekretærer i samorganisasjonene, 1 maskinmester, 1 postbud, 1 skatteopkrever, 1 byveier, 1 håndverkslærer og 1 ekspeditør. De fleste funksjonærer hører hjemme i Oslo, i alt 24. En oversikt over hvad slags arbeidere det er som har gitt regnskap viser tabellen nedenfor: Arbeidere fordelt på forskjellige faggrupper. Beskjeftigelse Oslo Bergen Stavanger Trondhjem Drammen Håndverks arb ei der e Fabrikkarbeidere Kommunearbeidere Havne- og anleggsarbeidere Bud, vaktmenn o Transportarbeidere Forskjellig i Tilsammen stuert, 1 maskinist, 1 motormann, 1 lagerarbeider, 1 løsarbeider, 1 kabelarbeider og 1 montør.

14 8 Av arbeiderne var m. a. o. ca. 30 pct. håndverksarbeidere, 34 pct. fabrikkarbeidere og 12 pct. kommunearbeidere. Da forbruket alltid stiller sig noget forskjellig for arbeidere og funksjonærer, har man holdt disse grupper helt skilt under bearbeidelsen. Til nærmere karakteristikk av massen skal man gi nogen oplysninger om familienes størrelse. I den alt overveiende del av familiene var det barn. Av arbeiderfamiliene var det bare 7 av de 135 som var barnløse; men barnetallet var forholdsvis lavt. 16 pct. av alle familiene hadde 1 barn, 38,2 pct. hadde 2 barn. Bare 5 familier hadde så meget som 7 barn eller flere. Minst var barnetallet i Oslofamiliene, i gjennemsnitt 2,1 barn pr. familie; i Trondhjem var det gjennemsnittlig 2,3, Drammen 2,7, Stavanger 2,8 og Bergen 3,2. Der var forholdsvis mange barn på 15 år og derover i Stavanger- og Trondhjemsfamiliene - 37 og 24 pct. I Oslo var det bare 14 pct. som var så gamle. I følgende tabell vil man finne nærmere detaljer om arbeiderfamilienes sammensetning: Barneantallet i arbeiderfamilier. Antall familier med: Antall barn 74 P4 :-D 0 0 barn 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn 6 barn 7 barn og over Tils. Herav voksne : , Oslo Bergen Stavanger Drammen Trondhjem Av disse hadde fol.- gende ant. familier: voksne barn » » Funksjonærfamiliene i Oslo hadde et gjennemsnittlig barnetall av 3,3, i Drammen og Bergen bare 2 barn pr. familie. De familier som er med i undersøkelsen hadde få losjerende; der var i alt bare 12, 6 hos arbeiderne og 6 hos funksjonærene. Av disse 12 hadde 5 full kost, 3 frokost og aften og 4 bare værelse. Der var bare en av arbeiderfamiliene som hadde tjenestepike året rundt. I 5 av funksjonærfamiliene hadde man hatt nogen tjenerhjelp i husholdningsperioden, fra 1-4 måneder. Familienes gjennemsnittlige størrelse var 4,46 personer pr. arbeider-

15 9 familie og 4,68 pr. funksjonærfamilie. Ved utregningen av dette gjennemsnitt har man bare tatt med de personer som har tatt del i alle felleshusholdningens utgifter. Voksne barn som bare betaler for kost og losji, tjenere og losjerende er altså ikke regnet med. Massen karakteriseres foruten ved familiens sammensetning og størrelse også gjennem den samlede utgift. Som man senere skal komme tilbake til, faller utgiften og inntekten nogenlunde sammen. Utgiftene pr. husholdning vil derfor kunne tjene som et mål for det økonomiske nivå familiene ligger på. Deler man husholdningene i 3 grupper med under 4 000, og kroner i utgift pr. husholdning, får man følgende tabell for husholdningene i de forskjellige byer: Arbeiderhusholdningene fordelt efter utgift pr. husholdning. Antall husholdninger med _samlet forbruk av Procentvis fordeling 5000 kr kr kr. og over alt Un der 4000 kr kr kr. og over i alt Oslo Bergen Stavanger Trondhjem Drammen Som man ser hadde 43 pct. av familiene en utgift på under kroner, 42 pct. lå fra kroner og ca. 15 pct. på kroner. Der er ikke så liten variasjon i disse tall fra by til by. Alt i alt lå Trondhjemshusholdningene på det laveste utgiftsnivå, når man da ser bort fra Stavangerog Drammenshusholdningene, som er svært fåtallige og lite karakteristiske. Funksjonærfamiliene lå på et noget høiere utgiftsnivå, som sammenstillingen nedenfor viser: Funksjonærfamiljer fordelt efter utgift pr. husholdning kr kr kr og over Antall familier Procentvis fordeling i alt Denne sammenstilling av familiene efter det samlede utgiftsnivå gir imidlertid ikke et riktig uttrykk for levestandarden i de forskjellige Denne avhenger også i høi grad av hvor store familiene er.

16 10 Hovedopgaven med denne undersøkelse er som tidligere nevnt å konstatere hvordan forbruket ligger an. For å få dette frem må imidlertid forbruket måles med et ensartet mdl. Hertil kan man ikke bruke familiene, fordi deres størrelse og sammensetning varierer fra husholdning til hushold.- ning. Heller ikke kan man regne ut forbruket pr. person innen de forskjellige familier, fordi forbruket varierer med personenes kjønn og alder. Man har derfor ved denne undersøkelse som ved andre lignende regnet om husholdningen til forbruksenheter. Denne omregning er bygget på erfaringer som er gjort ved ernæringsfysiologiske undersøkelser. For en slik omregning foreligger der forskjellige skalaer. Byrået har brukt den amerikanske skala, som ser slik ut: Alder Menn Kvinner 4 år 0,15 0, år 0,40 0, år.. 0,75 0, år 0,90 0,90 15 år og derover 1,00 0,90 Skalaen er så å forstå at de forskjellige personer innen familien tillegges en vekt efter de tall som finnes i tabellen, og familien blir på denne måte omregnet til forbruksenheter. Den samme skala blev brukt ved den norske undersøkelse i 1918 og ved de siste svenske og danske undersøkelser. Regner man om familiene ved hjelp av nevnte skala, får man et gjennemsnittlig antall forbruksenheter pr. arbeiderhusholdning pd 3,63 og pr. funksjonærhusholdning på 4,10. I følgende tabell er gjengitt hvordan familiene var sammensatt og resultatet av beregningen for de forskjellige byer. (Se side 11.) På grunnlag av denne omregning til forbruksenheter har man så kunnet gruppere de forskjellige husholdninger i utgiftsgrupper efter utgiften pr. forbruksenhet. Denne gruppering er gjennemført i alle tabeller. (Se side 70 flg.) Tallene under de forskjellige grupper i tabell 1 er ikke ensartet, fordi utgiftene refererer sig til familien. I tabell 2 har man derfor beregnet utgiften pr. forbruksenhet innen de forskjellige grupper. Denne beregning er bare utført for mat- og drikkevarer. Både tabell 1 og 2 gjelder utgiftsbeløp, tabell 3 og 4 svarer til 1 og 2, men gjelder brukte mengder. Grunnlaget for grupperingen i de forste 4 tabeller er utgiften pr. forbruksenhet. For A kunne finne et uttrykk for hvordan utgiftene varierer med familienes størrelse har man i tabell 5 og 6 foretatt en gruppering av familiene efter antallet av forbruksenheter. De samme grupperinger som er nevnt her, og som gjelder arbeiderne, finnes for funksjonærene i tabell Endelig har man i tabell 13 foretatt en sammenstilling av de brukte mengder av matvarer og

17 11 Familienes antall og størrelse. Oslo Bergen Stavauger Tr.hj. Drammen. C, 4, t.), p: zei FR g CI) t,.r,,,,c, ;-, <1 CS :g,., o as' 08 Frq g ii-j) 74,0 ;-4 <4 *5 6,. gl' oea P...1 g CD t,-)4 7;1, e(6'. <4 CI, t".4) : 5, 2. <4 C,.4 i., 04 oea F E' :5-2 <4 6 :f, 02 r...1 Pi 2 0,2 ' Antall familier Antall personer i alderen : 0-3 K. år{m. *. *. * r; , JM "itk ,rfiVI.... " 1K fm år tk f M.... tk (M tk Antall familiemedlemmer i alt Antall forbruksenheter i alt Gj.snittl. antall fam.- medl. pr. hush e Gj.snittl. antall forbruksenh. pr. hush drikkevarer ved denne og tidligere undersøkelse, og i tabell 14 en sammenstilling av de gjennemsnittspriser for de forskjellige varer som regnskapene viste. III. Inntektene. De samlede inntekter var for arbeiderne i gjennemsnitt pr. familie kr ,21 og de samlede utgifter kr ,43. inntekter er her tatt med alt som er gått inn i årets løp, således også lån, uttak av bank og kontantbeholdning ved årets begynnelse. På samme måte omfatter utgiftene tilbakebetaling av lån, innskudd i bank og lignende. Forskjellen mellem de to beløp var kr. 94,78, som skulde finnes som kontantbeholdning hvis alle innog utbetalinger var kommet inn i regnskapet og de krediterte varer betalt. Beholdningen var i virkeligheten kr. 96,24. De to beløp faller altså på det nærmeste sammen. For funksjonærene var inntekten pr. familie kr ,21 og utgiften kr ,18. Kontantbeholdningen ved utgangen av aret skulde were kr. 61,03, men var kr. 113,84. Forskjellen skriver sig fra at endel krediterte varer ennu ikke var betalt ved utgangen av året

18 12 For å få et uttrykk for om de familier som er med i undersøkelsen har forbedret sin økonomiske stilling eller ei må man ta hensyn til bevegelsen i deres formue. Nogen status kan selvsagt ikke opstilles, da regnskapene ikke inneholder nogen oplysninger om formuens størrelse. Holder man sig imidlertid til følgende poster: kontantbeholdning ved årets begynnelse og slutt, innsatt og uttatt av bank, optatte lån og tilbakebetalte lån, sd skulde man få et tilnærmelsesvis uttrykk for bevegelsen i formuen eller opsparingen. Herunder kan man naturligvis ikke ta hensyn ill nettoøkningen i varige formuesgjenstander som hus, innbo etc., da man ikke kjenner til avgangen. Bevegelsen i de poster som er nevnt gir følgende sammenstilling: Arbeidere Funksjonærer Kontant beh. årets begynnelse kr. 34,21 kr. 59,37 Kontant beh. årets slutt 96,24 # 113,84 kr. 62,03 kr. 54,47 Bankinnskudd kr 30,00 kr. 39,00 Uttak av bank» 27,00 34,00 kr.3,00 (r. 5,00 Lån tilbakebetalt. 161,00 kr. 257,00» optatt # 77,00 # 123,00 kr kr. 134,00 kr. 149,03 kr. 193,47 Resultatet av denne skulde være at der i gjennemsnitt pr. arbeiderhusholdning var en økning i formuen på kr. 149,00 og i funksjonærenes på kr. 193,00, men man gjør opmerksom på at der er endel krediterte varer som ikke er kommet med i regnskapet. For funksjonærene skulde dette antagelig dreie sig om vel kr. 50,00, så at den gjennemsnittlige opsparing for disse ikke skulde være mere enn for arbeiderne. Det ovennevnte resultat er et gjennemsnitt for alle husholdninger, men dette dekker naturligvis over ulikheter. Man skal her nøie sig med å nevne at der var 100 arbeiderbudgetter som hadde et overskudd, i gjennemsnitt kr. 255,00 pr. budgett, 35 hadde et underskudd på gjennemsnittlig kr. 200,00. Av funksjonærene var det 18 budgetter som hadde et overskudd pd kr. 330, 00 og 13 budgetter som hadde et underskudd på kr. 179,00. Overskuddet er for en vesentlig del brukt til å betale tilbake lån, men det er heller ikke så få som har satt penger i banken. Av de 100 arbeiderhusholdninger hadde 88 brukt endel av overskuddet til å betale lån tilbake, og 52 hadde satt nogen penger inn i banken. De tilbakebetalte lån har dreiet sig om beløp av kr. 5,00 til kr. 1000,00, med et gjennemsnittsbeløp på kr. 210,00. I gjennemsnitt har hver husholdning med overskudd betalt kr. 185,00 tilbake på lån og satt kr. 28,00 inn i bank. Utlånene har vært ganske ubetydelige, bare kr. 4,00 i gjennemsnitt pr. over-

19 13 skuddsbudgett. For funksjonærene var gjennemsnittsbelopene for tilbakebetaling av lån kr. 335,00 og innskudd i bank kr. 47,00. skuddet er for størstedelen dekket ved lån. Av de 35 bokførere med underskudd har 24 optatt lån. Det gjennemsnittlige lånebeløp på underskuddsbudgettene blir kr. 121,00. Ca 1/3 av bokførerne med underskudd har tatt penger ut av bank -- til et samlet beløp av ea. kr. 1609,00, eller gjeninemsnittlig ca. kr. 46,00 pr. husholdning. For funksjonærene er beløpene litt storre, med gjennemsnittlig kr. 197,00 på lån og kr. 66,0o på uttak av bank. Holder man postene lån, uttak av bank, tilbakebetalte utlån og kontantbeholdning ved årets begynnelse utenfor inntekten, og tilbakebetaling av lån, innskudd i bank og utlån utenfor utgiften, får man det som man i de fleste husholdningsundersøkelser har kalt den egentlige inntekt. Inntekten svinget mellem kr ,60 og kr ,48 for arbeiderne og kr ,61 og kr ,00 for funksjonærene. Gjennemsnittet var kr ,92 for arbeiderne og kr ,52 for funksjonærene. Gjennemsnittsutgiften var kr ,92 for arbeiderne og kr ,70 for funksjonærene. Familiene fordelte sig slik på de forskjellige inntektsgrupper: Gruppering efter inntekt pr. husholdning. Antall husholdninger 3000 kr kr kr kr kr og 7999 kr. over Arbeidere Funksjonærer Den alt overveiende del av arbeiderhusholdningene lå på inntektsgruppene kroner; ellers er spredningen temmelig stor og rekkens opbygging ikke symmetrisk. Det største antall funksjonærhusholdninger befinner sig i gruppen kroner med like mange i gruppen ovenfor og nedenfor. De såkalte egentlige inntekter har man så spesifisert på følgende måte: 1. Mannens hovedinntekt, hvorunder er medregnet all fortjeneste vedrørende hovederhvervet. 2. Mannens biinntekt, hvorunder der er tatt med all ekstrafortjeneste utenom hovederhvervet. 3. Hustruens arb eidsfortj eneste. 4. Barnas bidrag (voksne barns betaling for kost og losji). 5. Inntekt av losjerende. 6. Forsikringsinntekter; herunder medregnes sykepenger, erstatning for brand, tyveri, arbeidsledighetsunderstøttelse, streikebidrag o. lign. 7. Gaver (også i form av naturalier). S. Ovrige inntekter; herunder er medregnet inntekt av eget hus, have, lotterigevinst o. lign.

20 14 Hvordan disse inntektsgrupper fordelte sig viser tabellen nedenfor: C) rg 4-) pq p. rn 4.,,,n 0 c, CI CO eta z z., Ti Ci.) a -i-) =.4_, g,0 to 1) 4-,cD a) a 7-1 CO e ;.. t 0 E a r..4 v. C 0 a -4 cd Ti `) 4 ) r! i. ^" C.) a -,-> ct 0.g. F- 41 ''. -.)... 'A,,n a) -... e Z ki I:7 -,-.) a 'C'CI t I) ''' Cl, a '''' $. E, -, ),i,) c,..$ z. = :4 4 S 44) ;?., a) ct, L... a),.., 4 ) 0 '.4 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr, Kr. Kr. ct P "Fst 0..., rz$ z 7:-5 <1 4 Arbeidere I procent Funksjonærer I procent Mannens bidrag til husholdningens inntekt var blandt arbeiderne i alt ca. 87 pct., barnas 4,2 pct., andre inntekter 3,9 pct., mens konens arbeidsfortjeneste bare utgjør 1 pct. Ved å gjennemgå de forskjellige budgetter viser det sig at disse procentforhold svinger, men alt i alt spiller konens arbeidsfortjeneste en helt underordnet rolle. Heller ikke barnas bidrag har nogen vesentlig betydning. Av de 77 voksne barn i arbeiderfamiliene var det 45 som hadde betalt for sig hjemme, og det beløp de har betalt er i gjennemsnitt kr. 544,00. Pr. husholdning blir dette i gjennemsnitt kr. 181,00. Tallene for funksjonærene viser at mannens inntekt spiller relativt mindre rolle for husholdningene enn blandt arbeiderne. Mannens inntekt var 78,6 pct., barnas bidrag går helt op i 7,o pct., og som en ikke uvesentlig inntektspost kommer inntekt av losjerende med 3,7 pct. Også konens arbeidsinntekter spiller større rolle enn blandt arbeiderne, nemlig 2,2 pct. Som tidligere nevnt var funksjonærfamiliene større og hadde relativt sett flere voksne barn, idet antallet av voksne barn pr. husholdning utgjorde 0,57 for arbeiderne og 0,84 for funksjonærene. var der 26 voksne barn, og herav hadde 16 eller ca. 62 pct. betalt for sig hjemme. IV. Utgiftene. Som nevnt er hovedopgaven ved en husholdningsundersøkelse å bringe på det rene hvordan utgiftene stiller sig i husholdningene, hvordan de fordeler sig på de forskjellige slags varer, hvordan de varierer med husholdningenes forskjellige økonomiske og sociale stilling. Man har ovenfor gitt en oversikt over hvordan materialet er gruppert, og derunder gjort opmerksom på at man som grunnlag for grupperingen har brukt utgifter pr. forbruksenhet. For å vise hvordan husholdningene fordelte sig efter denne gruppering har man stillet sammen følgende tabell: