HUSHOLDNINGSREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. (Budgets de familles ) 0 S L O.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HUSHOLDNINGSREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII. 103. 1927-1928. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. (Budgets de familles 1927-1928.) 0 S L O."

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII HUSHOLDNINGSREGNSKAP (Budgets de familles ) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ 0 S L O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO

4 Tidligere utkomne undersøkelser over husholdningsforbruket ved det Statistiske Centralbyrå: 12 arbeiderbudgetter tatt inn i verket «Skatternes fordeling efter indtægt og forsørgelsesbyrde», se Norges Offisielle Statistikk, rekke V nr «Husholdningsregnskaper for handelsfunksjonærer m. v.», se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI nr. 44. Husholdningsregnskap for gårdbrukere, se Jordbruk og Fædrift , Norges Offisielle Statistikk, rekke VI nr «Dyrtidens virkninger paa levevilkaarene I og II», se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI nr. 105 og nr Husholdningsregnskap Sept sept. 1919, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII nr. 13. Ved Kristiania kommunes statistiske kontor: «Husholdningsregnskaper ført av endel mindre bemidlede familier i Kristiania, Bergen, Trondhjem, Drammen, Kristiansand og Hamar i aaret ». Sp ecialundersøkelse IV. Nationaltrykkeriet - Oslo.

5 Innhold. I. innledning Side. 1. Eldre undersøkelser Den nye undersdkelses forberedelse søkelsens planleggelse og iverksettelse 4 4. Det innkomne materiale 6 IL Materialets sammensetning og gruppering... 7 III. Inntektene 11 IV. Utgiftene. Innledende bemerkninger 14 Almindelig oversikt 17 Matvareutgiftene. a. Arbeiderhusholdninger 20 b. Funksjonærhusholdninger Drikkevarer og tobakk Husleie Lys og brensel Beklædning Skatteposten Forenings- og forsikringsutgifter Andre utgifter 50 V. Brukte mengder 56 VI. Kostens næringsverdi 56 Gjennemsnittspriser pd de brukte varer 59 VIII. Sammenligning med tidligere undersøkelser T. 61 Fransk tekst til de forskjellige inntekts- og utgiftsposter i tabellverket. 66 Tabeller: Tabell 1. Gjennemsnittlige inntekter og utgifter pr. husholdning 1 forskjellige utgiftsgrupper. Arbeidere Gjennemsnittlige utgifter til mat og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige utgiftsgrupper. Arbeidere Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer, tobakk og brensel pr. husholdning i forskjellige utgiftsgrupper. Arbeidere Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. f orbruksenhet i forskjellige utgiftsgrupper. Arbeidere Gjennemsnittlige utgifter til mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige grupper efter familiens størrelse. Arbeidere Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige grupper efter familiens størrelse. Arbeidere Gjennemsnittlige inntekter og utgifter pr. husholdning i forskjellige utgiftsgrupper. Funksjonærer Gjennemsnittlige utgifter til mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige utgiftsgrupper. Funksjonærer Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning innen forskjellige utgiftsgrupper. Funksjonærer Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige utgiftsgrupper. Funksjonærer Gjennemsnittlige utgifter til mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige grupper efter familiens størrelse. Funksjonærer Gjennemsnittlig brukte mengder av mat- og drikkevarer pr. forbruksenhet i forskjellige grupper efter familiens størrelse. Funksjonærer Gjennemsnittlig brukte mengder av matvarer pr. forbruksenhet i 1912/13, 1918/19, 1927/ Detaljpriser beregnet pd grunnlag av husholdningsregnskapenes opgayer over innkjøp i 1927/28 172

6 Table des matières. I. Introduction Pages 1. Les enquêtes antérieures 1 2. La préparation de la nouvelle enquête 2 3. Plan et effectuation de l'enquête 4 4. Nature des matériaux 6 Composition et grou.pemen t des matériaux 7 III. Les revenus IV. Les dépenses. Remarques introductives Aperçu général Les dépenses de vivres a. Les ménages des ouvriers 20 b.»» fonctionnaires Boissons et tabacs Logis Éclairage et chauffage Habillement Impôts Primes d'associations et d'assurances Autres dépenses 50 V. Quantités des articles consommées 56 - VI. Valeur nutritive des aliments 56 VII. Les prix de détail moyens 59 VIII. Comparation avec des enquêtes antérieures 61 Texte français des différentes postes de revenus et dépenses dans les tableaux 66 Tableaux: Tableau 1. Revenus et dépenses moyens par ménage dans les différents groupes de dépenses. Ouvriers Dépenses moyennes aux comestibles et boissons par unité de consommation dans les différents groupes de dépenses. Ouvriers Quantités moyennes de comestibles et boissons, de tabac et de combustibles consommées par ménage dans les différents groupes de dépenses. Ouvriers Quantités moyennes de comestibles et boissons consommées par unité de consommation dans les différents groupes de dépenses. Ouvriers Dépenses moyennes aux comestibles et boissons par unité de consommation dans les différents groupes selon la grandeur des familles Ouvriers Quantités moyennes de comestibles et boissons consommées par unité de consommation dans les différents groupes selon la grandeur des familles. Ouvriers Revenus et dépenses moyens par ménage dans les différents groupes de dépenses. Fonctionnaires Dépenses moyennes aux comestibles et boissons par unité de consommation dans les différents groupes de dépenses. Fonctionnaires Quantités moyennes de comestibles et boissons consommées par ménage dans les différents groupes de dépenses. Fonctionnaires Quantitées moyennes de comestibles et boissons consommées par unité de consommation dans les différents groupes de dépenses Fonctionnaires Dépenses moyennes aux comestibles et boissons par unité de consommation dans les différents groupes selon la grandeur des familles. Fonctionnaires Quantités moyennes de comestibles et boissons consommées par unité de consommation dans les différents groupes selon la grandeur des familles. Fonctionnaires Quantités moyennes de comestibles consommées par unité de consommation 1912/13, 1918/19, 1927/ Prix de détail des denrées achetées 1927/28 172

7 . Innledning. 1. Eldre undersøkelser. Her i landet har undersøkelser angående leveomkostninger og husholdningsforbruket vært foretatt i forholdsvis meget beskjeden målestokk. Bortsett fra et eller annet husholdningsregnskap som leilighetsvis kan ha vært offentliggjort i en avis eller tidsskrift er det første materiale som foreligger på dette område de 12 arbeiderbudgetter som blev ført i ett år fra 30 april 1906 til 29 april 1907 og er trykt i «Norges officielle Statistik».V 104: *Skatternes fordeling efter indtægt og forsørgelsesbyrde» (Oslo 1909). Av disse 12 arbeiderfamilier, hvis kår i det store og hele var nogenlunde ensartet, var de 6 bosatt i Oslo og de øvrige 6 på landet. Den næste undersøkelse er den som blev gjort av Oslo kommunale statistiske kontor i 1913, og som omfattet Oslo, Bergen, Trondhjem, Drammen, Kristiansand og Hamar. Utgiftene blev bestridt av vedkommende kommuner, og regnskapene omfatter for den alt overveiende dels vedkommende tidsrummet 1 september 1912 til 31 august søkelsen omfattet 171 fullførte årsregnskap, hvorav 103 skrev sig fra Oslo, 32 fra Bergen, 11 fra Trondhjem, 12 fra Drammen, 9 fra Kristiansand og 4 fra Hamar. Næsten 2/3 av regnskapene - i alt var fort av arbeiderfamilier, mens 59 gjaldt funksjonærfamilier og 3 «selvstendige næringsdrivende». Halvparten (85 familier) av regnskapene falt i utgiftsgruppene og, kroner. søkelsens resultater er offentliggjort som Oslo kommunale statistiske kontors spesialundersøkelse nr. IV: «Husholdningsregnskaper ført av en del mindre bemidlede familier i Kristiania, Bergen, Trondhjem, Drammen, Kristiansand og Hamar i året 1912/13» (Oslo 1915). I 1915 utkom «Husholdningsregnskaper for handelsfunksjonærer in. v.» (Norges officielle Statistik VI 44), hvor der meddeles en rekke budgetter (ca. 20) fra forskjellige slags middelstandshusholdninger. Denne undersøkelse skiller sig dog for så vidt fra de andre her omhandlede som der ved denne ikke foreligger fullstendige mengdeopgaver for forbruket; bare for nogen få artikler er slike opgaver meddelt. 1

8 I 1917 blev der offentliggjort en undersøkelse over husholdningsregnskap for gårdbrukere (se: Jordbruk og Fædrift N. Off. St. VI. 104). For å få en oversikt over dyrtidens virkninger på levevilkårene foretok det Statistiske Centralbyrå i 1916 og 1917 en betydelig større undersøkelse, som dog bare strakte sig over et par måneder, nemlig august måned 1916 og februar måned For august fikk man inn 651 regnskap fra forskjellige samfundsklasser, om enn de fleste var fort av arbeidere; et stort antall skrev sig også fra underordnede kommunale og offentlige funksjonærer. For februar fikk man regnskap bare fra 534 av disse familier. Regnskapsførerne fordelte sig over det hele land, men bare et fåtall av dem var bosatt i landdistriktene. søkelsens resultater finnes i Norges Officielle Statistik» VI 105 og 124: «Dyrtidens virkninger paa levevilkaarene» lste og 2nen del (Oslo 1917 og 1918). Efter opfordring av Statens Rasjoneringsdirektorat blev der høsten 1918 av Statistisk Centralbyrå satt i gang en ny undersøkelse over forbruket hos en del arbeider- og funksjonærfamilier i Oslo og Bergen. Man forsøkte å få med de familier som deltok i forrige undersøkelse i 1916/17, men ikke alle disse familier var villige til å føre et fullstendig årsregnskap, som man denne gang ønsket. Resultatet blev derfor at man bare fikk inn 51 regnskap fra Oslo og 31 fra Bergen for et helt år, regnet fra 9 september Av regnskapene skrev de 48 sig fra arbeiderhusholdninger, mens 20 kom fra lavere funksjonærfamilier og 14 fra «andre» funksjonærfamilier. søkelsens resultater er trykt i #Norges Offisielle Statistikk» VII nr. 13 «Husholdningsregnskap september 1918-september 1919» (0s1 o 1921). 2. Den nye undersøkelses forberedelse. Det er i og for sig sannsynlig at den kolossale prisstigning under verdenskrigen og den nærmest efterfølgende tid, og den derefter følgende prisnedgang i tiden fra omkring 1920/21 såvelsom krigstidens rasjonering og vanskeligheter ved å skaffe en rekke varer har ført til en rekke forandringer i forbruket siden 1912/13. Sikkert er det at dette i slutningen av krigsårene stillet sig i mangt og meget anderledes enn før krigen. Spørsmålet er imidlertid om i hvert fall en del av disse forandringer festnet sig, eller om de senere års lavere priser og lettere adgang til de forskjellige varer har fort med sig at man er gått tilbake til den levestandard som tidligere gjaldt. Av så meget større betydning er det å få det faktiske forhold undersøkt som husholdningsundersøkelsen i 1912/13 danner grunnlaget for alle beregninger her i landet over forandringer i leveomkostningene. Så stor betydning som disse beregninger efterhvert har fått, er det av den største betydning at de bygger på et så riktig og pålitelig grunnlag som det overhodet er mulig å skaffe. I erkjennelse herav blev der da også på det 2net Internasjonale

9 3 Socialstatistiske Møte (Second Conference of Labour Statisticians) i Genf våren 1925, hvor spørsmålet om metodene for husholdningsundersøkelser var tatt op som et av forhandlingsemnene, vedtatt en resolusjon som henstillet til de forskjellige lands myndigheter å sørge for en ny husholdningsundersøkelse senest 1928, hvis der ikke i vedkommende land var foretatt nogen siden 1920/21. Av disse grunner tok det Statistiske Centralbyrå allerede i slutningen av 1925 skritt til å sette i verk en ny undersøkelse. Man henvendte sig til Arbeidernes faglige Landsorganisasjon med anmodning om at denne vilde bistå Byrået med d skaffe bokførere blandt industriarbeidere i de 5 største byer, Oslo, Bergen, Trondhjem, Stavanger og Drammen. Da man helst - p. g. a. de yderst knappe midler som stod til rådighet eller man kunde vente å få - vilde begrense undersøkelsen til en bestemt normaltype av husholdninger fra arbeiderklassen, skulde de personer som meldte sig soin bokførere utfylle et skjema, forat man skulde få oplysning om familiens størrelse og nærmere sammensetning, om losjerendehold, pikehold, inntektsog formuesforhold o. s. v. Arbeidernes faglige Landsorganisasjon stillet sig meget imøtekommende overfor anmodningen. Den innrykket i arbeiderpressen i nevnte byer avertissementer om undersøkelsen, hvori de familier som ønsket å delta i denne blev opfordret til å melde sig til styret for den fagforeningsavdeling som vedkommende familiefar tilhørte. Samtidig skrev Landsorganisasjonen til disse foreninger med anmodning om å yde sin medvirkning til d utvelge det nødvendige antall pålitelige familier. Det viste sig dog umulig på det tidspunkt å skaffe til veie et tilstrekkelig antall arbeidere, som var villig til å føre husholdningsbøker, til tross for at bokførerne hver blev lovet en godtgjørelse på kr. 50 for fullført årsregnskap foruten en premie på 100 kr. til 10 pct. av dem som leverte de peneste og fullstendigste regnskap. Årsaken var - efter flere fagforeningers uttalelse -- de usikre arbeidsforhold. søkelsen måtte derfor foreløbig stilles i bero. Først ut på høsten 1926 begynte man igjen arbeidet for å finne bokførere, og man henvendte sig da til Oslo samorganisasjon, da det særlig var Oslo som var altfor svakt representert blandt dem som hadde meldt sig som deltagere. Da imidlertid tilgangen fremdeles var knapp, henvendte man sig ut på våren 1927 direkte til en rekke av de større fagforbund og til de statistiske kontorer i de byer som skulde omfattes av undersøkelsen. Dette resulterte i at man 1 september 1927 hadde fått med 195 bokførere. I løpet av september måned meldte der sig yderligere 29 bokførere som begynte regnskapsåret 1 oktober. blev således 224 bøker utdelt, som fordeler sig på: Oslo 90, Bergen 60, Trondhjem 30, Stavanger 17 og Drammen 27. For å skaffe tilstrekkelige midler til å sette undersøkelsen i gang anmodet det Statistiske Centralbyrå de kommunale statistiske kontorer om å søke

10 4 formannskapet om økonomisk støtte. Slik støtte blev også ydet av alle byer undtagen Stavanger. Oslo bevilget kr , Bergen kr , Trondhjem kr. 750 og Drammen kr Videre blev de kommunale statistiske kontorer anmodet om bistand med selve undersøkelsens gjennemførelse, f. eks. med utdeling og innsamling av bøkene og kontroll med regnskapsførerne for å sikre at bøkene blev fort på riktig måte, og at instruksen for bokførerne blev forstått riktig. 3. sokelsens planleggelse og iverksettelse. Det første spørsmål som meldte sig ved planleggelsen av undersøkelsen var om man skulde bruke tvungen eller fri bokførsel. Både ved undersøkelsen i 1912/13 og i 1918/19 blev der brukt fri bokførsel. Ved de fleste utenlandske undersøkelser er imidlertid den annen fremgangsmåte brukt. I det Internasjonale Arbeidsbyrås publikasjon #Methods of conducting family budget enquiries >) (Studies and Reports N nr. 9) sies der at denne metode synes å føre med sig visse fordeler: man undgår optegningen av unødvendige detaljer, og arbeidet med sammendragningen av opgavene lettes. I en av de resolusjoner som blev vedtatt på 3dje Internasjonale konferanse for Socialstatistikk uttales der også at de viktigste inntekts- og utgiftsposter bør være spesifisert på de skjemaer eller regnskapsbøker som utdeles. Man var fullt klar over at den tvungne bokførsel letter arbeidet ved sammendragningen og derfor for så vidt faller billigere. I nogen grad i hvert fall vilde dog, mente man, denne fordel opveies ved at der til trykning og til papir til husholdningsbøkene under denne forutsetning vilde gå med adskillig mere enn om man brukte de enklere husholdningshøker, som trenges ved fri bokførsel. På den annen side mente man å ha grunn til å tro at tvungen bokførsel vilde volde husmødrene betydelig større ulemper og vanskeligheter enn fri bokførsel - et moment som var av særlig vekt p. g. a. vanskeligheten ved å få et tilstrekkelig antall regnskapsholdere. Endelig mente man gjennem den fri bokførsel å ha bedre anledning til d sikre sig et korrekt materiale, likesom man også herigjennem fikk muligheten for å kunne skaffe sig et langt finere nuansert billede av de forhold hvorunder vedkommende familier lever og arbeider. Man bestemte sig derfor for den fri bokførsel. Videre forelå til avgjørelse spørsmålet om hvorvidt bokførsel av de forskjellige poster, spesielt utgiftspostene, skulde skje ved det tidspunkt da de opstod (f. eks. når innkjøpet blev gjort) eller først ved betalingen. Ved undersøkelsen 1912/13 gjaldt den regel at alle utgifter blev bokført den dag da varene blev-betalt, selv om varene var levert gjennem et lengere tidsrum og allerede delvis var brukt. Inntekten blev notert den dag da de kom inn. I 1918/19 var derimot regelen at man for mat- og drikkevarer

11 5 skulde notere mengde og beløp allerede ved innkjøpet, selv om varene blev kjøpt på kreditt. Andre varer blev dog først notert ved betalingen. Ved den danske undersøkelse i 1922 blev alle, både inntekter og utgifter, notert ved betalingen, og det samme var tilfelle ved den siste svenske undersøkelse av Ved den østerrikske undersøkelse i 1912 blev varer som kjøpes på kreditt ført inn i regnskapsboken allerede ved innkjøpet, men da i en egen rubrikk <skyldig beløp»; først ved selve betalingen innføres beløpet i rubrikken «betalt beløp». Byrået fant det riktigst at bokførsel av alle utgiftsposter skjedde ved selve anskaffelsen, ikke først ved betalingen. Man hadde på denne måte større sikkerhet for at alle poster blev tatt med, og fremfor alt større sikkerhet for at de ønskelige d et alj er angående varens art og mengde blev notert. På den annen side vilde bokførerne gjennem denne ordning bli avskåret fra å kunne avstemme regnskapet for hver måned, idet utgiftsrubrikken da ikke bare vilde inneholde utbetalingene, men også de poster som ikke var betalt. For å bøte på denne ulempe valgte man å benytte to utgiftsrubrikker -- en kontant- og en kredittrubrikk. Riktignok vilde derved det senere arbeide med ekstraheringen muligens bli noget større, da den som ekstraherte ikke kunde ekstrahere rent automatisk, men stadig måtte være på vakt for eventuelt å utskille betaling av gjeld for varer som allerede tidligere var bokført. Men dette mente man vilde mere enn opveies ved den bedre kontroll man på denne måte vilde få over regnskapet. For best mulig å sikre sig en korrekt bokførsel blev der utarbeidet en temmelig utførlig instruks, som blev tatt inn foran i selve husholdningsboken. Men man nøiet sig ikke dermed. Man søkte i den utstrekning det var mulig også personlig å veilede bokførerne. I Oslo gikk man frem på den måte at funksjonærer fra det Statistiske Centralbyrå nogen dager før regnskapsårets begynnelse opsøkte alle bokførere i byen og personlig overleverte dem et eksemplar av husholdningsboken. Samtidig blev der gitt veiledning i hvordan de skulde bære sig ad. I løpet av den første regnskapsmåned blev så bokførerne ennu to ganger besøkt av samme funksjonærer, den første gang tre-fire dager efter regnskapets begynnelse og annen gang 2-3 uker senere. Flere kontrollbesøk i hjemmene fant ikke sted, men hver bokfører fikk opgitt vedkommende funksjonærs telefonnummer, så han kunde spørre sig for hvis han ønsket det. I byene utenfor Oslo hadde ikke det Statistiske Centralbyrå anledning til å bistå og kontrollere bokførerne gjennem sine egne funksjonærer. Det henvendte sig derfor til vedkommende kommunale statistiske kontorer med anmodning om at de vilde forholde sig på samme måte som Centralbyrået hadde gjort i Oslo. Og dette blev ialfall gjort i Bergen. Drammens statistiske kontor hadde derimot ikke anledning til å foreta nogen kontrol) i hjemmene, men måtte innskrenke sig til å bistå de bokførere med råd Og veiledning

12 som meldte sig på kontoret for å få hjelp. I Stavanger blev der ikke ført kontroll. Samtidig med husholdningsboken fikk bokførerne også utlevert et omslag hvori de skulde innsende den første måneds regnskap. Dette omslag inneholdt en rekke spørsmål som tok sikte på å konstatere familiens sammensetning, om alle familiemedlemmers inntekt gikk inn i felleshusholdningen, losjerendehold, besøk i familien, familiemedlemmenes fravær i løpet av måneden, og om nogen av familien får gratis mat på arbeidsstedet, skole o. s. v. For hver måned rev bokførerne ut de blad i husholdningsboken som var utfylt i månedens løp og sendte dem inn i månedsomslaget. For hver måned fikk de sig et nytt omslag tilsendt til utfylling. I Oslo blev bokene sendt til det Statistiske Centralbyrå, i de andre byer besørget de kommunale statistiske kontorer både utdeling og innsamling av bøkene. Foranlediget ved et par tilfelle som inntraff her i Oslo blev bokførerne senere også bedt om å føre på omslaget for hver måned oplysning om det antall arbeidsdager som vedkommende hadde vært arbeidsledig månedens lop. Det viste sig imidlertid at arbeidsledighet ikke har forekommet i større utstrekning blant bokførerne. 4. Det innkomne materiale. Resultatet av undersøkelsen er godt, og dette skyldes utvilsomt den fremgangsmåte som er fulgt. Mens der som foran nevnt i alt blev utdelt bøker til 224 husholdninger, er der i alt blitt innlevert fullført årsregnskap fra 166 eller 74,1 pct. av disse. Denne procent er visstnok ikke så stor som ved den norske undersøkelse i 1918/19. Der kom den gang inn brukbare regnskap fra 82 pct. av de bokførere som fikk utdelt bøker. Men den er betydelig højere enn ved undersøkelsen i 1912/13 (61,9 pct.). Og i de fleste utenlandske undersøkelser av denne art har procenten som oftest weft meget lavere. Således var den i den svenske undersøkelse av 1913/14 69,6 og i den danske av ,9. Av de 58 bokførere som ikke sluttførte sine regnskap falt størstedelen, nemlig 40, fra med en gang. Av de andre 18 leverte 5 bare 1 måneds regnskap, 4 2-måneders, 2 3-måneders, 2 4-måneders, 3 5-måneders, 1 6-måneders og 1 9-måneders. Av de 184 familier som virkelig begynte på dette er det således bare 18 eller 10 pct. som av en eller annen grunn senere har måttet gi op. Av de i alt innkomne 166 sluttførte regnskap var 68 fra Oslo, 45 fra Bergen, 22 fra Trondhjem, 18 fra Drammen og 13 fra Stavanger. I det store og hele er der et ganske godt forhold mellem antallet av regnskap fra de forskjellige byer og disses folkemengde. Bare Stavanger er temmelig svakt representert. Kvaliteten av de regnskap som er gitt fra Stavanger stod også tilbake, en omstendighet som det ligger nær å sette i forbindelse med at der her ikke

13 7 er blitt gitt veiledning eller øvet kontroll som i de andre byer. Riktignok var også alle sluttførte Stavangerregnskap brukbare, men de stod gjennemgående adskillig tilbake for regnskapene fra de andre byer i nøiaktighet og detaljangivelser for varens art og mengde. Nettop i denne retning var flertallet av regnskapene utmerket. Selv for artikler som pålegg og grønnsaker var det en hel del som hadde gitt de mest detaljerte rnengdeopgaver. Selv om man har grunn til å tro at der i almindelighet ikke av de enkelte bokførere blev foretatt regelmessige opsummeringer av regnskapsboken under sammenhold med kontantbeholdningen, har man allikevel et bestemt inntrykk av ut regnskapene gjennemgående er pålitelig ført. Denne omstendighet at et så stort antall av regnskapene var godt og noiaktig ført gjorde det meget vanskelig å fordele de premier på kr. 100 som var opstillet for de best førte bøker. Der blev i alt utdelt 17 premier, nemlig: Oslo 8, Bergen 6, Trondhjem 2 og Drammen Materialets sammensetning og gruppering. søkelsen tok først og fremst sikte på å få husholdningsregnskap fra arbeiderne, men da der meldte sig endel funksjonærer, og da det antall arbeidere som meldte sig ikke var stort, tok man også disse med. På denne måte kommer undersøkelsen til å omfatte 135 budgetter fra arbeiderne og 31 fra funksjonærer. Av funksjonærene var 10 sporveisførere eller konduktører, 5 betjenter, 4 assistenter og kontrollører, 2 postpakkmestere, 2 formenn, 2 sekretærer i samorganisasjonene, 1 maskinmester, 1 postbud, 1 skatteopkrever, 1 byveier, 1 håndverkslærer og 1 ekspeditør. De fleste funksjonærer hører hjemme i Oslo, i alt 24. En oversikt over hvad slags arbeidere det er som har gitt regnskap viser tabellen nedenfor: Arbeidere fordelt på forskjellige faggrupper. Beskjeftigelse Oslo Bergen Stavanger Trondhjem Drammen Håndverks arb ei der e Fabrikkarbeidere Kommunearbeidere Havne- og anleggsarbeidere Bud, vaktmenn o Transportarbeidere Forskjellig i Tilsammen stuert, 1 maskinist, 1 motormann, 1 lagerarbeider, 1 løsarbeider, 1 kabelarbeider og 1 montør.

14 8 Av arbeiderne var m. a. o. ca. 30 pct. håndverksarbeidere, 34 pct. fabrikkarbeidere og 12 pct. kommunearbeidere. Da forbruket alltid stiller sig noget forskjellig for arbeidere og funksjonærer, har man holdt disse grupper helt skilt under bearbeidelsen. Til nærmere karakteristikk av massen skal man gi nogen oplysninger om familienes størrelse. I den alt overveiende del av familiene var det barn. Av arbeiderfamiliene var det bare 7 av de 135 som var barnløse; men barnetallet var forholdsvis lavt. 16 pct. av alle familiene hadde 1 barn, 38,2 pct. hadde 2 barn. Bare 5 familier hadde så meget som 7 barn eller flere. Minst var barnetallet i Oslofamiliene, i gjennemsnitt 2,1 barn pr. familie; i Trondhjem var det gjennemsnittlig 2,3, Drammen 2,7, Stavanger 2,8 og Bergen 3,2. Der var forholdsvis mange barn på 15 år og derover i Stavanger- og Trondhjemsfamiliene - 37 og 24 pct. I Oslo var det bare 14 pct. som var så gamle. I følgende tabell vil man finne nærmere detaljer om arbeiderfamilienes sammensetning: Barneantallet i arbeiderfamilier. Antall familier med: Antall barn 74 P4 :-D 0 0 barn 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn 6 barn 7 barn og over Tils. Herav voksne : , Oslo Bergen Stavanger Drammen Trondhjem Av disse hadde fol.- gende ant. familier: voksne barn » » Funksjonærfamiliene i Oslo hadde et gjennemsnittlig barnetall av 3,3, i Drammen og Bergen bare 2 barn pr. familie. De familier som er med i undersøkelsen hadde få losjerende; der var i alt bare 12, 6 hos arbeiderne og 6 hos funksjonærene. Av disse 12 hadde 5 full kost, 3 frokost og aften og 4 bare værelse. Der var bare en av arbeiderfamiliene som hadde tjenestepike året rundt. I 5 av funksjonærfamiliene hadde man hatt nogen tjenerhjelp i husholdningsperioden, fra 1-4 måneder. Familienes gjennemsnittlige størrelse var 4,46 personer pr. arbeider-

15 9 familie og 4,68 pr. funksjonærfamilie. Ved utregningen av dette gjennemsnitt har man bare tatt med de personer som har tatt del i alle felleshusholdningens utgifter. Voksne barn som bare betaler for kost og losji, tjenere og losjerende er altså ikke regnet med. Massen karakteriseres foruten ved familiens sammensetning og størrelse også gjennem den samlede utgift. Som man senere skal komme tilbake til, faller utgiften og inntekten nogenlunde sammen. Utgiftene pr. husholdning vil derfor kunne tjene som et mål for det økonomiske nivå familiene ligger på. Deler man husholdningene i 3 grupper med under 4 000, og kroner i utgift pr. husholdning, får man følgende tabell for husholdningene i de forskjellige byer: Arbeiderhusholdningene fordelt efter utgift pr. husholdning. Antall husholdninger med _samlet forbruk av Procentvis fordeling 5000 kr kr kr. og over alt Un der 4000 kr kr kr. og over i alt Oslo Bergen Stavanger Trondhjem Drammen Som man ser hadde 43 pct. av familiene en utgift på under kroner, 42 pct. lå fra kroner og ca. 15 pct. på kroner. Der er ikke så liten variasjon i disse tall fra by til by. Alt i alt lå Trondhjemshusholdningene på det laveste utgiftsnivå, når man da ser bort fra Stavangerog Drammenshusholdningene, som er svært fåtallige og lite karakteristiske. Funksjonærfamiliene lå på et noget høiere utgiftsnivå, som sammenstillingen nedenfor viser: Funksjonærfamiljer fordelt efter utgift pr. husholdning kr kr kr og over Antall familier Procentvis fordeling i alt Denne sammenstilling av familiene efter det samlede utgiftsnivå gir imidlertid ikke et riktig uttrykk for levestandarden i de forskjellige Denne avhenger også i høi grad av hvor store familiene er.

16 10 Hovedopgaven med denne undersøkelse er som tidligere nevnt å konstatere hvordan forbruket ligger an. For å få dette frem må imidlertid forbruket måles med et ensartet mdl. Hertil kan man ikke bruke familiene, fordi deres størrelse og sammensetning varierer fra husholdning til hushold.- ning. Heller ikke kan man regne ut forbruket pr. person innen de forskjellige familier, fordi forbruket varierer med personenes kjønn og alder. Man har derfor ved denne undersøkelse som ved andre lignende regnet om husholdningen til forbruksenheter. Denne omregning er bygget på erfaringer som er gjort ved ernæringsfysiologiske undersøkelser. For en slik omregning foreligger der forskjellige skalaer. Byrået har brukt den amerikanske skala, som ser slik ut: Alder Menn Kvinner 4 år 0,15 0, år 0,40 0, år.. 0,75 0, år 0,90 0,90 15 år og derover 1,00 0,90 Skalaen er så å forstå at de forskjellige personer innen familien tillegges en vekt efter de tall som finnes i tabellen, og familien blir på denne måte omregnet til forbruksenheter. Den samme skala blev brukt ved den norske undersøkelse i 1918 og ved de siste svenske og danske undersøkelser. Regner man om familiene ved hjelp av nevnte skala, får man et gjennemsnittlig antall forbruksenheter pr. arbeiderhusholdning pd 3,63 og pr. funksjonærhusholdning på 4,10. I følgende tabell er gjengitt hvordan familiene var sammensatt og resultatet av beregningen for de forskjellige byer. (Se side 11.) På grunnlag av denne omregning til forbruksenheter har man så kunnet gruppere de forskjellige husholdninger i utgiftsgrupper efter utgiften pr. forbruksenhet. Denne gruppering er gjennemført i alle tabeller. (Se side 70 flg.) Tallene under de forskjellige grupper i tabell 1 er ikke ensartet, fordi utgiftene refererer sig til familien. I tabell 2 har man derfor beregnet utgiften pr. forbruksenhet innen de forskjellige grupper. Denne beregning er bare utført for mat- og drikkevarer. Både tabell 1 og 2 gjelder utgiftsbeløp, tabell 3 og 4 svarer til 1 og 2, men gjelder brukte mengder. Grunnlaget for grupperingen i de forste 4 tabeller er utgiften pr. forbruksenhet. For A kunne finne et uttrykk for hvordan utgiftene varierer med familienes størrelse har man i tabell 5 og 6 foretatt en gruppering av familiene efter antallet av forbruksenheter. De samme grupperinger som er nevnt her, og som gjelder arbeiderne, finnes for funksjonærene i tabell Endelig har man i tabell 13 foretatt en sammenstilling av de brukte mengder av matvarer og

17 11 Familienes antall og størrelse. Oslo Bergen Stavauger Tr.hj. Drammen. C, 4, t.), p: zei FR g CI) t,.r,,,,c, ;-, <1 CS :g,., o as' 08 Frq g ii-j) 74,0 ;-4 <4 *5 6,. gl' oea P...1 g CD t,-)4 7;1, e(6'. <4 CI, t".4) : 5, 2. <4 C,.4 i., 04 oea F E' :5-2 <4 6 :f, 02 r...1 Pi 2 0,2 ' Antall familier Antall personer i alderen : 0-3 K. år{m. *. *. * r; , JM "itk ,rfiVI.... " 1K fm år tk f M.... tk (M tk Antall familiemedlemmer i alt Antall forbruksenheter i alt Gj.snittl. antall fam.- medl. pr. hush e Gj.snittl. antall forbruksenh. pr. hush drikkevarer ved denne og tidligere undersøkelse, og i tabell 14 en sammenstilling av de gjennemsnittspriser for de forskjellige varer som regnskapene viste. III. Inntektene. De samlede inntekter var for arbeiderne i gjennemsnitt pr. familie kr ,21 og de samlede utgifter kr ,43. inntekter er her tatt med alt som er gått inn i årets løp, således også lån, uttak av bank og kontantbeholdning ved årets begynnelse. På samme måte omfatter utgiftene tilbakebetaling av lån, innskudd i bank og lignende. Forskjellen mellem de to beløp var kr. 94,78, som skulde finnes som kontantbeholdning hvis alle innog utbetalinger var kommet inn i regnskapet og de krediterte varer betalt. Beholdningen var i virkeligheten kr. 96,24. De to beløp faller altså på det nærmeste sammen. For funksjonærene var inntekten pr. familie kr ,21 og utgiften kr ,18. Kontantbeholdningen ved utgangen av aret skulde were kr. 61,03, men var kr. 113,84. Forskjellen skriver sig fra at endel krediterte varer ennu ikke var betalt ved utgangen av året

18 12 For å få et uttrykk for om de familier som er med i undersøkelsen har forbedret sin økonomiske stilling eller ei må man ta hensyn til bevegelsen i deres formue. Nogen status kan selvsagt ikke opstilles, da regnskapene ikke inneholder nogen oplysninger om formuens størrelse. Holder man sig imidlertid til følgende poster: kontantbeholdning ved årets begynnelse og slutt, innsatt og uttatt av bank, optatte lån og tilbakebetalte lån, sd skulde man få et tilnærmelsesvis uttrykk for bevegelsen i formuen eller opsparingen. Herunder kan man naturligvis ikke ta hensyn ill nettoøkningen i varige formuesgjenstander som hus, innbo etc., da man ikke kjenner til avgangen. Bevegelsen i de poster som er nevnt gir følgende sammenstilling: Arbeidere Funksjonærer Kontant beh. årets begynnelse kr. 34,21 kr. 59,37 Kontant beh. årets slutt 96,24 # 113,84 kr. 62,03 kr. 54,47 Bankinnskudd kr 30,00 kr. 39,00 Uttak av bank» 27,00 34,00 kr.3,00 (r. 5,00 Lån tilbakebetalt. 161,00 kr. 257,00» optatt # 77,00 # 123,00 kr kr. 134,00 kr. 149,03 kr. 193,47 Resultatet av denne skulde være at der i gjennemsnitt pr. arbeiderhusholdning var en økning i formuen på kr. 149,00 og i funksjonærenes på kr. 193,00, men man gjør opmerksom på at der er endel krediterte varer som ikke er kommet med i regnskapet. For funksjonærene skulde dette antagelig dreie sig om vel kr. 50,00, så at den gjennemsnittlige opsparing for disse ikke skulde være mere enn for arbeiderne. Det ovennevnte resultat er et gjennemsnitt for alle husholdninger, men dette dekker naturligvis over ulikheter. Man skal her nøie sig med å nevne at der var 100 arbeiderbudgetter som hadde et overskudd, i gjennemsnitt kr. 255,00 pr. budgett, 35 hadde et underskudd på gjennemsnittlig kr. 200,00. Av funksjonærene var det 18 budgetter som hadde et overskudd pd kr. 330, 00 og 13 budgetter som hadde et underskudd på kr. 179,00. Overskuddet er for en vesentlig del brukt til å betale tilbake lån, men det er heller ikke så få som har satt penger i banken. Av de 100 arbeiderhusholdninger hadde 88 brukt endel av overskuddet til å betale lån tilbake, og 52 hadde satt nogen penger inn i banken. De tilbakebetalte lån har dreiet sig om beløp av kr. 5,00 til kr. 1000,00, med et gjennemsnittsbeløp på kr. 210,00. I gjennemsnitt har hver husholdning med overskudd betalt kr. 185,00 tilbake på lån og satt kr. 28,00 inn i bank. Utlånene har vært ganske ubetydelige, bare kr. 4,00 i gjennemsnitt pr. over-

19 13 skuddsbudgett. For funksjonærene var gjennemsnittsbelopene for tilbakebetaling av lån kr. 335,00 og innskudd i bank kr. 47,00. skuddet er for størstedelen dekket ved lån. Av de 35 bokførere med underskudd har 24 optatt lån. Det gjennemsnittlige lånebeløp på underskuddsbudgettene blir kr. 121,00. Ca 1/3 av bokførerne med underskudd har tatt penger ut av bank -- til et samlet beløp av ea. kr. 1609,00, eller gjeninemsnittlig ca. kr. 46,00 pr. husholdning. For funksjonærene er beløpene litt storre, med gjennemsnittlig kr. 197,00 på lån og kr. 66,0o på uttak av bank. Holder man postene lån, uttak av bank, tilbakebetalte utlån og kontantbeholdning ved årets begynnelse utenfor inntekten, og tilbakebetaling av lån, innskudd i bank og utlån utenfor utgiften, får man det som man i de fleste husholdningsundersøkelser har kalt den egentlige inntekt. Inntekten svinget mellem kr ,60 og kr ,48 for arbeiderne og kr ,61 og kr ,00 for funksjonærene. Gjennemsnittet var kr ,92 for arbeiderne og kr ,52 for funksjonærene. Gjennemsnittsutgiften var kr ,92 for arbeiderne og kr ,70 for funksjonærene. Familiene fordelte sig slik på de forskjellige inntektsgrupper: Gruppering efter inntekt pr. husholdning. Antall husholdninger 3000 kr kr kr kr kr og 7999 kr. over Arbeidere Funksjonærer Den alt overveiende del av arbeiderhusholdningene lå på inntektsgruppene kroner; ellers er spredningen temmelig stor og rekkens opbygging ikke symmetrisk. Det største antall funksjonærhusholdninger befinner sig i gruppen kroner med like mange i gruppen ovenfor og nedenfor. De såkalte egentlige inntekter har man så spesifisert på følgende måte: 1. Mannens hovedinntekt, hvorunder er medregnet all fortjeneste vedrørende hovederhvervet. 2. Mannens biinntekt, hvorunder der er tatt med all ekstrafortjeneste utenom hovederhvervet. 3. Hustruens arb eidsfortj eneste. 4. Barnas bidrag (voksne barns betaling for kost og losji). 5. Inntekt av losjerende. 6. Forsikringsinntekter; herunder medregnes sykepenger, erstatning for brand, tyveri, arbeidsledighetsunderstøttelse, streikebidrag o. lign. 7. Gaver (også i form av naturalier). S. Ovrige inntekter; herunder er medregnet inntekt av eget hus, have, lotterigevinst o. lign.

20 14 Hvordan disse inntektsgrupper fordelte sig viser tabellen nedenfor: C) rg 4-) pq p. rn 4.,,,n 0 c, CI CO eta z z., Ti Ci.) a -i-) =.4_, g,0 to 1) 4-,cD a) a 7-1 CO e ;.. t 0 E a r..4 v. C 0 a -4 cd Ti `) 4 ) r! i. ^" C.) a -,-> ct 0.g. F- 41 ''. -.)... 'A,,n a) -... e Z ki I:7 -,-.) a 'C'CI t I) ''' Cl, a '''' $. E, -, ),i,) c,..$ z. = :4 4 S 44) ;?., a) ct, L... a),.., 4 ) 0 '.4 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr, Kr. Kr. ct P "Fst 0..., rz$ z 7:-5 <1 4 Arbeidere I procent Funksjonærer I procent Mannens bidrag til husholdningens inntekt var blandt arbeiderne i alt ca. 87 pct., barnas 4,2 pct., andre inntekter 3,9 pct., mens konens arbeidsfortjeneste bare utgjør 1 pct. Ved å gjennemgå de forskjellige budgetter viser det sig at disse procentforhold svinger, men alt i alt spiller konens arbeidsfortjeneste en helt underordnet rolle. Heller ikke barnas bidrag har nogen vesentlig betydning. Av de 77 voksne barn i arbeiderfamiliene var det 45 som hadde betalt for sig hjemme, og det beløp de har betalt er i gjennemsnitt kr. 544,00. Pr. husholdning blir dette i gjennemsnitt kr. 181,00. Tallene for funksjonærene viser at mannens inntekt spiller relativt mindre rolle for husholdningene enn blandt arbeiderne. Mannens inntekt var 78,6 pct., barnas bidrag går helt op i 7,o pct., og som en ikke uvesentlig inntektspost kommer inntekt av losjerende med 3,7 pct. Også konens arbeidsinntekter spiller større rolle enn blandt arbeiderne, nemlig 2,2 pct. Som tidligere nevnt var funksjonærfamiliene større og hadde relativt sett flere voksne barn, idet antallet av voksne barn pr. husholdning utgjorde 0,57 for arbeiderne og 0,84 for funksjonærene. var der 26 voksne barn, og herav hadde 16 eller ca. 62 pct. betalt for sig hjemme. IV. Utgiftene. Som nevnt er hovedopgaven ved en husholdningsundersøkelse å bringe på det rene hvordan utgiftene stiller sig i husholdningene, hvordan de fordeler sig på de forskjellige slags varer, hvordan de varierer med husholdningenes forskjellige økonomiske og sociale stilling. Man har ovenfor gitt en oversikt over hvordan materialet er gruppert, og derunder gjort opmerksom på at man som grunnlag for grupperingen har brukt utgifter pr. forbruksenhet. For å vise hvordan husholdningene fordelte sig efter denne gruppering har man stillet sammen følgende tabell:

Norges Officielle Statistik, række VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.)

Norges Officielle Statistik, række VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.) Norges Officielle Statistik, række VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.) Trykt 1915: Nr. 23. Markedspriser paa korn og poteter 1836-1914. (Données sur les prix du NI et des pommes de terre

Detaljer

For bruksundersøkelsen for studenter og skoleungdom 1967

For bruksundersøkelsen for studenter og skoleungdom 1967 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 2 For bruksundersøkelsen for studenter og skoleungdom 967 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO Rapport fra Kontoret for intervjuundersokelser Nr. 2 FORBRUKSUNDERSØKELSEN

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts.

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts. Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Ressurser Produkter Kunder Ansatte Finansregnskap Penger Penger Kontanter Penger Varekostnad og

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

5. Forbruk. Eiliv Mørk. Nøysomme aleneboende bruker lite på transport

5. Forbruk. Eiliv Mørk. Nøysomme aleneboende bruker lite på transport Aleneboendes levekår Forbruk Eiliv Mørk 5. Forbruk Nøysomme aleneboende bruker lite på transport Aleneboende har hatt en lavere forbruksvekst enn par uten barn. Aleneboende har lavest totalforbruk i alle

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. Vil.. Folketellingen i Norge desember 0. Syvende hefte. Boligstatistikk. Byer. (Recensement du er décembre 0 : VII. Statistique d'habitation. Villes.) Utgitt av Det Statistiske

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode.

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode. OPPSTART AV REGNSKAP BEGREPSFORKLARINGER Man kan kort si at et regnskap er et systematisert oppsett av innbetalinger og utbetalinger, samt hvorfor man har fått innbetalingene, og hvorfor man har foretatt

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

HUSHOLDNINGSREGNSKAPER

HUSHOLDNINGSREGNSKAPER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 284 HUSHOLDNINGSREGNSKAPER FOR ALDERSTRYGDEDE MAI 1955 APRIL 1956 Family Budgets for Old Age Pensioners May 1955 April 1956 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS

Detaljer

Kvalitets- og resultatindikatorer sammenligning mellom de fire gamle universitetsbibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø)

Kvalitets- og resultatindikatorer sammenligning mellom de fire gamle universitetsbibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) Analysegruppe 2009 Kvalitets- og resultatindikatorer sammenligning mellom de fire gamle universitetsbibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) Både en del indikatorer som opprinnelig ble utarbeidet

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01.

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01. Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag Hjelpedokument for kasserere i undergruppene Redigert av Marte Collin 28.01.2010 Opprettet av Marte Collin 02.02.2009 2 1.0 INNLEDNING 3 2.0 HUSKELISTE

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 191/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg VIII (Etableringsrett) og vedlegg V (Fri

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN. Deres ref Vår ref Dato 2007-0769 CL/cl 15.06.2009 KRAV FRA HENRY ØSTHASSEL MOT STATEN V/FINANSDEPARTEMENTET

REGJERINGSADVOKATEN. Deres ref Vår ref Dato 2007-0769 CL/cl 15.06.2009 KRAV FRA HENRY ØSTHASSEL MOT STATEN V/FINANSDEPARTEMENTET Advokat Anders Flatabø Postboks 2469 Solli N-0202 Oslo Deres ref Vår ref Dato 2007-0769 CL/cl 15.06.2009 KRAV FRA HENRY ØSTHASSEL MOT STATEN V/FINANSDEPARTEMENTET 1 INNLEDNING Det vises til deres brev

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer

SIFOs Referansebudsjett

SIFOs Referansebudsjett SIFOs Referansebudsjett Lenker > SIFOs Referansebudsjett > Om budsjettet Om budsjettet Referansebudsjett for forbruksutgifter Nynorsk Referansebudsjettet 2014 SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent MATEMATIKK: 2 Likninger 2 Likninger 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent Ulike problemer kan løses på ulike måter. I den gamle folkeskolen brukte man delingsregning ved løsning av enkelte oppgaver. Eksempel

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Oslo, 2.3. april.1964

Oslo, 2.3. april.1964 Nr. 17-5. årgang Oslo, 2.3. april.1964 INNHOLD Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mars 196A Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. mars 1964 Arbeidslønninger i jordbruk og skogbruk

Detaljer

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1 HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0162 Oslo Notat Tlf.: 22 85 94 31 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 1930: Nr. 110. Norges industri 1927. (Statistique industrielle de la Norvège.) 111. Det civile

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse

Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse Trond Kristoffersen Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse Case Vårs Mote (oppgave) Oversikt Vår Ull har egen bedrift Vårs Mote. Virksomheten er handel - kjøp og salg av klær Oppgave Regnskapsføring

Detaljer

UTVANDRINGSSTATISTIKK

UTVANDRINGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 25. UTVANDRINGSSTATISTIKK (Statistique de l'émigration.) UTGITT AV DEPARTEMENTET FOR SOCIALE SAKER. KRISTIANIA. KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 92. Kristiania 92 Arbeidernes

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Ordinær generalforsamling i A/S Sommerfrydløkken ble avholdt 21.04.05 kl. 19.00 i kafé Renseriet i Kolstadgata.

Ordinær generalforsamling i A/S Sommerfrydløkken ble avholdt 21.04.05 kl. 19.00 i kafé Renseriet i Kolstadgata. 35292 ÅRSMøteProtokoll A/S Sommerfrydløkken Ordinær generalforsamling i A/S Sommerfrydløkken ble avholdt 21.04.05 kl. 19.00 i kafé Renseriet i Kolstadgata. Tilstede var 20 aksjonærer, 620, i henhold til

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Omsetningsrapporter. Omsetningsrapporter (varer) i CS-Web. VISMA RETAIL AS Wirgenes vei 1, 3157 Barkåker, Telefon: +47 33 34 94 00

Omsetningsrapporter. Omsetningsrapporter (varer) i CS-Web. VISMA RETAIL AS Wirgenes vei 1, 3157 Barkåker, Telefon: +47 33 34 94 00 Omsetningsrapporter Omsetningsrapporter (varer) i CS-Web Page 2 of 13 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Omsetningsrapporter (varer) 07.03.2014 BDR 2.0 3.0 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet Finansregnskap Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Trond Kristoffersen Generelt Formål med finansregnskapet Økonomisk informasjon som er nytte for brukerne Korrekt kostnad og inntekt i resultatregnskapet

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine 21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

PROTOKOLL. Begjæringen om oppreisning, med begrunnelse, ble innlevert den 16. september 2005.

PROTOKOLL. Begjæringen om oppreisning, med begrunnelse, ble innlevert den 16. september 2005. Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7758 Patentsøknad nr. 1999 2369 PCT-nummer: PCT/US97/20430 Søker: Virogenetics Corp., Troy, New York, USA Fullmektig: Oslo Patentkontor AS, Oslo Annen avdelings

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

VEDTEKTER for ( ) Sparebank / Sparebanken ( ) ( ) Sparebank / Sparebanken ( ) har sitt forretningskontor i ( ) kommune.

VEDTEKTER for ( ) Sparebank / Sparebanken ( ) ( ) Sparebank / Sparebanken ( ) har sitt forretningskontor i ( ) kommune. Sparebankforeningen 20.08.2015 VEDTEKTER for ( ) Sparebank / Sparebanken ( ) KAP 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL. 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor ( ) Sparebank / Sparebanken ( ) har sitt

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE PARTISTØTTE TIL FOLKEVALGTE I FROGN KOMMUNE, GJELDENDE FRA 1.1.2008. 1 GODTGJØRELSE TIL ORDFØRER 1.1 Fast godtgjørelse Ordføreren ytes godtgjørelse tilsvarende 93 % av stortingsrepresentantenes

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

Oslo, 2012.06.26. Krav om administrativ overprøving av designregistrering i henhold til designloven 25. Klagesak nr. 082457 (20100303).

Oslo, 2012.06.26. Krav om administrativ overprøving av designregistrering i henhold til designloven 25. Klagesak nr. 082457 (20100303). Oslo, 2012.06.26 Deres ref.: Reg. nr.: 082457 Søknadsnr: 20100303 Innehaver: Kjersti Prestkvern Krav om administrativ overprøving av designregistrering i henhold til designloven 25. Klagesak nr. 082457

Detaljer

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil?

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Legeforeningen mottar med jevne mellomrom henvendelser fra medlemmer i saker som gjelder feilutbetalinger av lønn og krav fra arbeidsgiver om tilbakebetaling.

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

VEILEDNING VED ALVORLIG SYKDOM - LENDO

VEILEDNING VED ALVORLIG SYKDOM - LENDO Trinn 1: Viktig informasjon VEILEDNING VED Viktig informasjon: Skademeldingsskjemaet må sendes inn senest 365 dager etter diagnosedato. Forsikringen dekker ikke sykdom som begynte før startdato på forsikringen.

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) VEDTEKTER

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) VEDTEKTER GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) VEDTEKTER 1 Hvert år legges minst 15 % av fondets bruttoinntekter til kapitalen. Etter at også fondets administrasjonskostnader er dekket,

Detaljer

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND Retningslinjer for regnskapsføring Retningslinjer for regnskapsføring vedtatt i Landsstyre 27. februar 2014 Side 1 Innhold 1 Generelt... 3 2 Kontantprinsippet...

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE/PARTISTØTTE TIL FOLKEVALGTE I FROGN KOMMUNE, GJELDENDE FRA 1.6.2012.

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE/PARTISTØTTE TIL FOLKEVALGTE I FROGN KOMMUNE, GJELDENDE FRA 1.6.2012. REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE/PARTISTØTTE TIL FOLKEVALGTE I FROGN KOMMUNE, GJELDENDE FRA 1.6.2012. Historikk: Vedtatt av kommunestyret, sak 104/98, møtet 14.12.98, revidert i forhold til den til enhver tid

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer