Fylkesplan Trøndelag å knytte fylket sammen. Gruppeoppgaver Politikk og plan fb.

Transkript

1 Fylkesplan Trøndelag å knytte fylket sammen Gruppeoppgaver Politikk og plan 2017

2 Gjennomgående tema bl.a. Livskraftige distrikter Folkehelse Det grønne skiftet 3 temaområder: Sosial og kulturell bærekraft Økonomisk bærekraft Økologisk bærekraft Bolyst og livskvalitet Senterstruktur og kommunikasjoner Kompetanse, verdiskaping, naturressurser Illustrasjoner som gir gode Trøndelagskart

3 Tettsteder i Trøndelag I Trøndelag er det 106 tettsteder, 54 i Sør-Trøndelag og 52 i Nord-Trøndelag. Totalt bor det i disse tettstedene, dette tilsvarer 73,4 % av befolkningen i Trøndelag. 64% av befolkningen i Trøndelag bor i de 25 største tettstedene Det største tettstedet er Trondheim med innbygger og det minste er Trøa (Selbu) med 203 innbyggere. Det er totalt 34 tettsteder i Trøndelag med mer enn innbyggere. Kartet viser alle tettstedene i Trøndelag. Størrelsen på sirkelen er proporsjonal med antall innbyggere i tettstedet. TETTSTED Statistisk sentralbyrå s definisjon: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.

4 Metoder og kriterier for utvalg av tettsteder Eksempel: 1. Bruker tettsteder som etter SSB sin tettsteder definisjon har med mer enn 800 personer i Dette er 42 tettsteder 2. Tar bort tettsteder som har et annet større tettsted i samme kommune, bruker kommunegrenser per 2017 Står da igjen med 31 tettsteder 3. Tar bort tettsteder i kommuner hvor mer enn 50 % av sysselsatte etter bosted pendler ut av kommunen. Dette gjelder Malvik (75 %), Klæbu(75%), Skaun (71 %), Melhus (63 %) og Inderøy (50 %). Står igjen med 26 tettsteder. 4. Tettsteder som ikke er kommunens administrative senter tas vekk. Gjelder bare Løkken.(ikke gjort her) Tettsteder med mer enn 800 personer Etter steg 2 Etter steg 3 Tettsteder med befolking etter steg 2 Tettsteder med befolking etter steg 3 Navn Befolknig Navn Befolknig Trondheim Trondheim Steinkjer Steinkjer Stjørdalshalsen Stjørdalshalsen Levanger Levanger Namsos Namsos Verdalsøra Verdalsøra Orkanger/Fannrem Orkanger/Fannrem Malvik Oppdal Melhus Røros Oppdal Rørvik Røros Kyrksæterøra Klæbu Støren Rørvik Brekstad Buvika/Ilhaugen Kolvereid Kyrksæterøra Løkken Støren Malm Brekstad Å i Åfjord Kolvereid Botngård Straumen Grong Løkken Årnset Malm Leksvik Å i Åfjord Midtbygda Botngård Berkåk 936 Grong Fillan 911 Årnset Mebonden 905 Leksvik Sistranda 834 Midtbygda Berkåk 936 Fillan 911 Mebonden 905 Sistranda 834

5 Tettsteder med beregnet omland Befolkning tettsted Befolkning Omland Trondheim Steinkjer Stjørdalshalsen Levanger Namsos Verdalsøra Orkanger/Fannrem Oppdal Røros Rørvik Kyrksæterøra Støren Brekstad Kolvereid Løkken Malm Å i Åfjord Botngård Grong Årnset Leksvik Midtbygda Berkåk Fillan Mebonden Sistranda Lager omland etter beregnet reisetid til/fra hvert av tettstedene. (Skiltet hastighet, ingen annen trafikk på veien, grønt lys i alle lyskryss og ferjene kjører med en gang du har kommet om bord.) 2. Omlandet er definert som tilhørende det tettstedet som nås med kortest reisetid 3. En «foring» på 1,2 mil er lagt til veinettet. Merknad: Noen av 250mx250m ruten ligger på begge siden av grensen mellom to omland dette fører til noe dobbelt telling. Summen av befolkingen omlandene er dermed på 349 personer høyere enn befolkingen i Trøndelag

6 Fylkeskommunen er utfordret på å ta rollen som en tydelig regional samfunnsutvikler. Dvs. å se utviklingen i Trøndelag fra et regionalt ståsted. Gjennom å peke ut noen Regionale tyngdepunkt, kan fylkeskommunen - sikre at alle deler av fylket har visse sentrale tjenester inne egen region - forplikte seg på at disse stedene skal ha en videregående skole, tannklinikk og kollektivtilbud med en viss frekvens - forplikte seg på alltid å vurdere disse stedene når nye aktiviteter, tjenester eller virksomheter skal etableres Mange steder i fylket peker seg ut ved allerede å ha en regional funksjon. Andre steder kan det være behov for å gjennomføre både en analytisk og en politisk prosess. For sentra med kort avstand mellom, som har ulike styrker og tilbud, kan det legges opp til en form for arbeidsdeling. Vil dette fungere i din region? For din kommune?

7 Hvordan kan vi innenfor senterstruktur og kommunikasjoner bidra til det grønne skiftet? Hvordan bør det grønne skiftet prege senterstruktur og kommunikasjoner?

8 Hvordan kan senterstruktur og kommunikasjoner påvirke folkehelsa? Og hvordan bør folkehelse prege senterstruktur og kommunikasjoner?

9 Hvordan kan senterstruktur og kommunikasjoner bidra til livskraftige distrikter? Hvordan bør målsettingen om livskraftige distrikter prege senterstruktur og kommunikasjoner?