VANNOVERVÅKING I ELVER OG INNSJØER HEDMARK 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VANNOVERVÅKING I ELVER OG INNSJØER HEDMARK 2014"

Transkript

1 Beregnet til Fylkesmannen i Hedmark Dokument type Rapport Dato Mai, 2015 VANNOVERVÅKING I ELVER OG INNSJØER HEDMARK 2014

2 Vannovervåking Hedmark Revisjon 03 Dato 29/05/2015 Utført av Harriet de Ruiter, Aud Helland, Maria Kaurin Trond Bremnes (UiO LFI) Kontrollert av Trine Marianne Holm, Tom Øyvind Jahren Godkjent av Tom Øyvind Jahren Beskrivelse Rapport Prosjekt Ref Ruiter, H., Helland, A, Kaurin, M. og Bremnes, T. (UIO LFI) Vannovervåking i elver og innsjøer, Hedmark 2014, Rambøll rapport s.+ vedlegg

3 Vannovervåking Hedmark FORORD Rambøll har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark gjennomført vannovervåkning i elver og innsjøer i Hedmark fylke i Feltundersøkelsene i innsjøer, med unntak av bunndyr, har vært utført av Trine Marianne Holm og Harriet de Ruiter ved Rambøll. Feltundersøkelser i elv, med unntak av bunndyr, har vært gjennomført av Anette Heggøy og Maria Kaurin ved Rambøll. Alle bunndyrundersøkelser og analyser av bunnfauna er gjennomført av Trond Bremnes og Henning Pavels ved LFI. Begroingsalger er analysert av Øyvind Løvstad ved Limnoconsult. Analyser av planktonsammensetning er utført av Ina Bloch og Ingrid Hårding ved Medins biologi AB. Kjemiske analyser er gjennomført av Eurofins. Fisk for analyse er hentet inn av Dæsbekken Villmarksenter, Engeren jeger og fiskeforening, Isteren fiskerlag og Storsjøen fiskerforening. Rapport er utarbeidet av Harriet de Ruiter, Aud Helland og Maria Kaurin ved Rambøll. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Ragnhild Skogsrud. Ragnhild har også bistått Rambøll i felt ved en prøverunde i innsjø. Rambøll takker alle bidragsytere for godt samarbeid! Utdrag fra denne rapporten kan ikke gjengis uten godkjennelse fra Rambøll.

4 Vannovervåking Hedmark INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn og målsetning Beskrivelse av elver og innsjøer Beskrivelse av de undersøkte elvene Beskrivelse av innsjøer 9 2. MATERIALE OG METODE Program for prøvetaking Innsjøer Prøvetakingslokaliteter Planteplankton og siktedyp Zooplankton Bunndyr Vannkjemiske målinger og metaller Kvikksølv og stabile isotoper ( 15 N) i fisk Elver Prøvetakingslokaliteter Vannkjemiske målinger og metaller Begroingsalger Bunndyr Klassifisering Metodikk for tilstandsvurdering Støtteparametere næringsstofftilstand og forsuring Tungmetaller RESULTATER OG VURDERINGER INNSJØER Fysisk kjemiske parametere Typifisering Fysisk kjemiske støtteparametere forsuring Fysisk kjemiske støtteparametere eutrofiering Planteplankton Dyreplankton Bunndyr Tungmetaller Kvikksølv og stabile isotoper ( 15 N) i fisk i noen utvalgte innsjøer Samlet vurdering innsjøer Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser RESULTATER OG VURDERINGER ELVER Fysisk kjemiske parametere Typifisering 34

5 Vannovervåking Hedmark Fysisk kjemiske støtteparametere forsuring Fysisk kjemiske støtteparametere eutrofiering Bunndyr Begroingsalger Tungmetaller Samlet vurdering elver Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser KONKLUSJONER Innsjøer Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser Elver Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser LITTERATUR 44 VEDLEGG Vedlegg 1 Dato for prøvetaking Vedlegg 2 Overvåkningsstasjoner innsjøer Vedlegg 3 Zoo- og planteplankton Vedlegg 4 Bunnfauna -oversikt over arter Vedlegg 5 Kjemiske analyser innsjø Vedlegg 6 Stasjoner og resultater for kvikksølv i fisk Vedlegg 7 Overvåkningsstasjoner elver Vedlegg 8 Begroingsalger Vedlegg 9 Kjemiske analyser elv

6 Vannovervåking Hedmark SAMMENDRAG Rambøll har i 2014 gjennomført vannovervåking i utvalgte elver og innsjøer i Hedmark. Overvåkningen har inngått som en del av gjennomføringen av vannforskriften og hovedmålsettingen har vært å undersøke vannkvalitet og fastslå økologisk og kjemisk tilstand. Utvalgte vannforekomster i 2014 har vært innsjøene Næra, Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen, Søndre Ulvsjøen, Isteren, Engeren, Storsjøen, Osensjøen og Halsjøen og elvene Elta, Horna, Jømna, Kvernåa, Skynna, Svartelva/Fura, Kynna og Finsalbekken. Overvåkningen omfattet undersøkelser av fysisk/kjemiske parametere som ph og næringssalter, vannløste metaller, bunndyr, begroingsalger (kun elver), plante- og dyreplankton (kun utvalgte innsjøer) og kvikksølv i fisk (kun utvalgte innsjøer). Den økologiske tilstanden var god eller svært god i hoveddelen av de undersøkte elvene og innsjøene. Innsjøene Næra og Eltsjøen oppnådde henholdsvis god og svært god tilstand. I Vestre Flensjøen og Søndre Ulvsjøen ble tilstanden klassifisert som moderat, og zooplankton- og bunnfaunasammensetningen indikerte næringsrike forhold. Begge innsjøer er påvirket av landbruksavrenning. Rysjøen er klassifisert som moderat på grunn av støtteparameterne for eutrofiering. Innsjøen er påvirket av landbruksavrenning, men dette ga ikke utslag på de biologiske indeksene. Den økologiske tilstanden var god i Elta, Horna, Jømna, Kvernåa, Kynna og Skynna. I disse elvene viste hverken bunnfaunasamfunn eller begroingssamfunn tegn til eutrofiering eller organisk belastning. I Fura og Finsalbekken var tilstanden henholdsvis moderat og dårlig. I Fura var det begroingssamfunnet som indikerte eutrofieringspåvirkning, mens i Finsalbekken eutrofieringspåvirkningen var synlig i både bunnfaunasamfunnet og begroingssamfunnet. Begge elvene er i Vann-nett registret med flere kilder til næringssaltbelastning. Ingen av dem undersøkte elvene eller innsjøene viste tegn til forsuring. Det var generelt lave konsentrasjoner av tungmetaller i de undersøkte vannforekomstene. For de vannregionspesifikke stoffene (kobber, krom og sink) ble tilstanden klassifisert som god eller meget god for Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen og Søndre Ulvsjøen og samtlige av elvene. I Næra ble det observert verdier tilsvarende moderat tilstand for kobber. Konsentrasjoner av de prioriterte stoffene kadmium, bly og nikkel var tilsvarende god i alle innsjøer som er undersøkt for disse metallene (Næra, Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen og Søndre Ulvsjøen). Innholdet av kvikksølv i fisk lå i Halsjøen, Engeren, Isteren og Storsjøen over EUs grenseverdi for kvikksølv i biota, men det var kun i abbor fra Halsjøen at Folkehelseinstituttets grenseverdi for kvikksølv i fiskefilet var overskredet.

7 Vannovervåking Hedmark INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og målsetning Hedmark fylke har generelt en lav grad av vannforurensning, men rundt en tredjedel av fylkets vannforekomster oppfyller ikke kravet om god økologisk og/eller kjemisk tilstand. Hovedårsaken er forurensning fra avløpsnett, jordbruk, sur nedbør og miljøgifter. Når det gjelder forsuring er tilstanden betydelig forbedret de siste 10 årene og en rapport fra NIVA viser at kalkingen kan avsluttes i 60 prosent av alle kalkede innsjøer i Hedmark (Ø. Garmo og K. Austnes, 2012). For å bedre kunnskapsgrunnlaget om forurensningssituasjonen i elver og innsjøer i fylket har Rambøll i 2014 gjennomført overvåkning av utvalgte innsjøer og elver på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark. Overvåkningen inngår som en del av gjennomføringen av vannforskriften og hovedmålsettingen har vært å undersøke vannkvalitet og fastslå økologisk og kjemisk tilstand. Utvalgte vannforekomster i 2014 har vært innsjøene Næra, Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen, Søndre Ulvsjøen, Isteren, Engeren, Storsjøen, Osensjøen og Halsjøen og elvene Elta, Horna, Jømna, Kvernåa, Skynna, Svartelva/Fura, Kynna og Finsalbekken. Overvåkningen omfattet undersøkelser av fysisk/kjemiske parametere som ph og næringssalter, vannløste metaller, bunndyr, begroingsalger (kun elver), plante- og dyreplankton (kun innsjøer) og kvikksølv i fisk (utvalgte innsjøer). 1.2 Beskrivelse av elver og innsjøer Undersøkelsene i 2014 inkluderte overvåkning i 8 elver og 10 innsjøer, hvorav 5 innsjøer kun ble undersøkt for kvikksølv i fisk. En nærmere beskrivelse av vannforekomstene er gitt nedenfor Beskrivelse av de undersøkte elvene Samtlige av elvevannforekomstene lå i middels klimasone mellom 200 og 800 moh. En oversikt over undersøkte vannforekomster og tilhørende vanntyper vises i Tabell 1. Elven Elta er inndelt i 2 vannforekomster, øvre og nedre del, hvorav kun øvre delen ble undersøkt i denne omgang. Potensielle forurensningskilder inkluderer sur nedbør, langtransportert forurensing, samt avrenning fra landbruk og avløp som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg. Tilstanden i elven er antatt å være svært god (Vann-nett, 2015). Horna er en liten elv i Elverum kommune uten kjente påvirkninger, med unntak av mindre områder som er påvirket av et gammelt fiskeanlegg. Tilstanden i elven er antatt å være god (Vann-nett, 2015). Jømna er en middelstor elv i Elverum kommune. Elven har påvirkninger fra punktkilder som søppelhåndtering på Hornmoen, ett renseanlegg og fra diffuse kilder som avrenning fra landbruk og avløp som ikke er tilknytt kommunalt nett. Det foregår også vannuttak fra elven. Tilstanden i elven er antatt å være god til tross for flere påvirkninger (Vann-nett, 2015). Kvernåa og Skynna inngår begge i vannforekomsten «Tilløpsvassdrag Glomma» og ligger i Åmodt kommune. Vannforekomsten er av middels størrelse. Miljøtilstanden i Kvernåa er antatt å være moderat grunnet avrenning fra landbruk og spredt avløp. Det foregår også vannuttak fra vannforekomsten (Vann-nett, 2015).

8 Vannovervåking Hedmark Elven Kynna i Elverum kommune, er delt i en øvre og nedre del i Vann-nett og det er den øvre delen som er undersøkt i denne omgang. Tilstanden er antatt å være god uten kjente påvirkninger (Vann-nett, 2015). Fura er en del av vannforekomsten Fura/Vingerjessa m. fl. Vannforekomsten er karakterisert som liten i størrelse og ligger i Løten kommune. Tilstanden er antatt å være moderat grunnet utslipp fra renseanlegg, jordbruk og spredt avløp, samt påvirkning fra sur nedbør jernutfellinger, jordtilslamming, søppel, morfologiske endringer og vannuttak (Vann-nett, 2015). Finsalbekken er en liten elv i Hamar kommune med antatt moderat tilstand. Kjente påvirkninger på elva inkluderer avrenning fra landbruk og spredt avløp, samt fysiske inngrep som flomverk, forbygninger og fiskevandringshinder (Vann-nett, 2015)

9 Vannovervåking Hedmark Figur 1: Oversiktsbilder av Elta (1), Finsalbekken (2), Horna (3), Jømna (4), Kvernåa (5), Kynna (6), Skynna (7) og Svartevla ved Fura (8). Tabell 1: Oversikt over undersøkte vannforekomster og tilhørende vanntyper. Vanntype er hentet fra Vannnett (2014). Navn Vannforekomst (navn) Vannforekomst-ID Vanntype Kvernåa Skynna Tilløpsvassdrag Glomma (Hovda - Åsta) Tilløpsvassdrag Glomma (Hovda - Åsta) R R 17 (Skog, humøs og kalkfattig) 17 (Skog, humøs og kalkfattig) Kynna øvre del Kynna øvre del R 17 (Skog, humøs og kalkfattig) Fura/Vingerjessa Fura/Vingerjessa m fl R 17 (Skog, humøs og kalkfattig) Finsalbekken Finsalbekken R 17 (Skog, humøs og kalkfattig) Horna Horna R 17 (Skog, humøs og kalkfattig) Jømna Jømna R 17 (Skog, humøs og kalkfattig) Elta øvre del Elta øvre del R 17 (Skog, humøs og kalkfattig) Beskrivelse av innsjøer En oversikt over undersøkte vannforekomster og tilhørende vanntyper vises i Tabell 2. Næra Næra er en stor innsjø (9,4 km 2 ) i Ringsaker kommune. Innsjøen ligger på 340 meter over havet og har et maksdyp på cirka 20 meter. På grunnlag av tidligere undersøkelser ble den økologiske tilstanden vurdert som god, kjemiske tilstanden er ikke definert. Avrenning fra spredt avløp og husdyrhold og regulering er de viktigste påvirkningene som er registrert i Vann-nett (2015). Eltsjøen

10 Vannovervåking Hedmark Eltsjøen er en liten innsjø (0,7 km 2 ) som ligger cirka 600 m.o.h. i Trysil kommune. Innsjøen har et maksdyp på cirka 5 meter. Når det gjelder påvirkninger er innsjøen i liten grad påvirket av avrenning fra spredt bebyggelse. Utover dette er det ingen registrerte påvirkninger. Den økologiske tilstanden vurderes som god, den kjemiske tilstanden er udefinert (Vann-nett, 2015). Vestre Flensjøen Vestre Flensjøen er en liten innsjø (0,4 km 2 ) som ligger cirka 600 m.o.h. i Trysil kommune. De viktigste påvirkningene registret i Vann-nett er avrenning fra spredt avløp og husdyrhold. Den økologiske tilstanden vurderes som moderat, den kjemiske tilstanden er ikke definert (Vann-nett, 2015). Rysjøen Rysjøen er en liten innsjø (0,9 km 2 ) som ligger på 535 meter høyde i Trysil kommune. Basert på tidligere undersøkelser er den økologiske tilstanden i Rysjøen vurdert som moderat. Moderat tilstand for parameteren jern er grunnlaget for denne klassifiseringen (Vann-nett, 2015). Den kjemiske tilstanden ble vurdert som god. Avrenning fra landbruk (husdyrhold, fulldyrket mark, beite og eng) er den viktigste registrert påvirkningen i Vann-nett. I tillegg er innsjøen i liten grad påvirket av sur nedbør. Innsjøen har tidligere blitt kalket, men kalkingen ble avsluttet i 2014 (Vann-nett, 2015). Søndre Ulvsjøen Søndre Ulvsjøen er en liten (0,8 km 2 ) innsjø som ligger i Trysil kommune. Innsjøen ligger på cirka 500 meter over havet og har maksdyp på 3,5 meter. Den økologiske tilstanden er i Vann-nett vurdert som moderat, mens den kjemiske tilstanden ikke er vurdert. Ifølge Vann-nett (2015) er innsjøen i moderat grad påvirket av landbruk (husdyrhold) og i liten grad påvirket av spredt avløp. Innsjøene beskrevet under er kun undersøkt for kvikksølv i fiskefilet. Engeren er en stor innsjø (11,6 km 2 ) i kommunene Trysil og Engerdal. Innsjøen har et maksdyp på 80 meter. Den økologiske tilstanden vurderes som dårlig på grunn av fravær av oppvandrende Vänerlaks. De viktigste påvirkningene registret i Vann-nett (2015) inkluderer avrenning fra landbruk, spredt avløp og regulering. Isteren er en stor (28,8 km 2 ), men relativt grunn (20 meters maksdyp) innsjø i Engerdal kommune. Den økologiske tilstanden er antatt god, og den kjemiske tilstanden er udefinert. Det er ikke registrert noen kjente påvirkninger på innsjøen (Vann-nett, 2015). Halsjøen er en relativt grunn innsjø av middels størrelse (3,7 km 2 ) i Våler kommune. Den økologiske tilstanden i innsjøen er antatt å være moderat, mens den kjemiske tilstanden er udefinert. Kjente påvirkninger på innsjøen inkluderer avrenning fra spredt avløp, langtransportert forurensning og fysiske inngrep i form av en tømmerfløtingsdam og dumping/fylling av masser (Vann-nett, 2015). Storsjøen er en stor innsjø (47,1 km 2 ) som ligger i kommunene Åmot og Rendalen. Innsjøen er dyp med et maksdyp på 309 meter og et middeldyp på 138 meter. Vannforekomsten er vurdert som en sterkt modifisert vannforekomst grunnet vannkraftdam, overføringer av vann og fiskevandringshinder. På grunn av reguleringen er tilstanden vurdert til å ha moderat økologisk potensiale. Avrenning fra spredt avløp og landbruk og utslipp fra renseanlegg er andre registrerte påvirkninger. Osensjøen er en stor (43,6 km 2 ) innsjø i kommunene Åmodt og Trysil. Innsjøen er klassifisert som en sterkt modifisert vannforekomst grunnet vassdragsregulering. Andre påvirkninger

11 Vannovervåking Hedmark inkluderer avrenning fra spredt avløp og landbruk og utslipp fra renseanlegg. Tilstanden er satt til moderat økologisk potensial. Tabell 2: Oversikt over undersøkte vannforekomster, deres størrelse og tilhørende vanntype. Vanntype er hentet fra Vann-nett (2014). Vannforekomst (navn) Vannforekomst-ID Vanntype Størrelse (km 2 ) Næra L Skog, stor, moderat 9,4 Eltsjøen Vestre Flensjøen Rysjøen Søndre Ulvsjøen Engeren L L L L L kalkrik, humøs Skog, middels, kalkfattig, klar Skog, middels, kalkfattig, humøs Skog, middels, kalkfattig, humøs Skog, middels, kalkfattig, humøs Skog, stor, kalkfattig, Isteren L Skog, stor, kalkfattig Halsjøen L Skog, middels, kalkfattig klar klar humøs Storsjøen L Skog, stor, kalkfattig, humøs Osensjøen L Skog, stor, kalkfattig, humøs 0,7 0,4 0,9 0,8 11,6 28,8 3,7 47,1 43,6

12 Vannovervåking Hedmark MATERIALE OG METODE 2.1 Program for prøvetaking Program for prøvetaking er utarbeidet av Fylkesmannen i Hedmark og omfattet: Innsjøer: Vannprøvetaking i 5 innsjøer, 5 ganger i løpet av Prøvene ble analysert for farge, totalt organisk karbon (TOC), total fosfor (Tot-P), totalt nitrogen (Tot-N), turbiditet, kalsium, ph, alkalitet, planteplankton (totalt klorofyll, algesammensetning og biovolum), bly (Pb), arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), sink (Zn), nikkel (Ni), mangan (Mn) og jern (Fe). Bunndyrundersøkelser i littoralsonen i 5 innsjøer. Zooplankton i 5 innsjøer (vertikalt håvtrekk). Undersøkelse av kvikksølvinnhold og stabile isotoper ( 15 N) i fiskefilet fra 5 innsjøer. Elver Undersøkelse av begroingsalger og bunndyr i 8 elver. Vannprøvetaking fra 8 elver, 1 gang i løpet av Prøvene ble analysert for ph, Tot P, Ca, turbiditet, farge, TOC og metallene Pb, As, Cd, Cr, Cu, Zn, Ni, Mn og Fe. Grunnet sen inngåelse av avtale kom prøvetakingen først i gang i juli. Det ble derfor kun gjennomført 4 prøvetakinger i innsjøene. En oversikt over undersøkte parametere og prøvetakingsdatoer vises i vedlegg Innsjøer Prøvetakingslokaliteter Vedlegg 2 viser UTM-koordinatene og kart over prøvetakingsstasjonene. Prøvene for plankton og vannkjemi ble i henhold til overvåkingsveilederen (veileder 02:2009) tatt over innsjøens dypeste punkt. Ettersom prøvene ble tatt over dypeste punkt kan prøvetakingslokalitetene avvike fra tidligere prøvetakingslokaliteters posisjon (som er lagt inn i Vannmiljø) Planteplankton og siktedyp Det ble tatt ut 4 vannprøver fra hver innsjø fordelt over perioden juli-oktober. Uttak av prøver fulgte anbefalinger gitt i veileder 2:2009; Overvåkning av miljøtilstand i vann. Det ble tatt blandprøver fra den eufotiske sonen (2x siktedyp) over innsjøens dypeste punkt ved hjelp av en Ruttner vannhenter. Det ble benyttet prøveflasker beregnet for ønsket type analyse og prøvene ble oppbevart mørkt og kjølig, ved 2 5 C. Klorofyllprøvene ble sendt til Eurofins for analyse innen 24 timer. Det oppsto problemer med transport av enkelte prøver til lab slik at analyse av klorofyll a og ph ble utført mer enn 24 timer etter prøvetaking. Disse analysene er derfor ikke akkreditert. Hvilke prøver dette gjelder er spesifisert i analyserapportene i vedlegg 5. Prøvene for algesammensetning og biovolum ble konservert i felt med lugolløsning og sendt til Medins biologi AB. Begge laboratorier er akkreditert for de relevante analysene. Planteplanktonanalysene ble gjennomført i henhold til NS- EN En nærmere beskrivelse finnes i vedlegg Zooplankton Zooplanktonprøvene ble tatt ved innsjøens dypeste punkt og ble samlet inn med en planktonhåv med maskevidde 90 μm. Innsamlingen ble gjennomført i september og utført etter NS-EN Prøvene ble tatt i form av vertikale håvtrekk hvor håven ble trukket fra bunn til overflaten i rolig

13 Vannovervåking Hedmark tempo (0,5-1 m/s). Prøvene ble konservert i felt med lugolløsning og sendt til Medins biologi AB for analyser. Vedlegg 3 gir en nærmere beskrivelse av analysemetoden Bunndyr Bunndyrundersøkelsen ble gjennomført etter sparkemetoden, beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012. På hver stasjon ble det sparket/rotet i 3 ganger 1 min. De tre delprøvene ble samlet til én blandprøve og konservert i etanol. I laboratoriet ble prøvene subsamplet, vanligvis ble 1/4 eller 1/8 tatt ut for fullstendig analyse, mens resten av prøven ble gjennomgått for å finne mer sparsomt forekommende arter. Prøvetakingen fant sted den og ble gjennomført av UiO Naturhistorisk museum Vannkjemiske målinger og metaller Prøvene ble tatt fra samme vannprøve som planteplanktonprøvene (blandprøve fra eufotiske sonen over innsjøens dypeste punkt). Det ble tatt ut 4 vannprøver fra hver innsjø, fordelt over perioden juli-oktober. Ved vannprøvetaking ble det målt ph, ledningsevne og temperatur i felt med et ph-meter av typen PCStestr 35 multiparameter. I tillegg ble visuelle observasjoner (algevekst, lukt, skum, vannfarge, partikkelinnhold osv.) og andre faktorer som kan påvirke vannkvalitet, for eksempel jordbruksaktiviteter (gjødsling, pløying) registrert. Det ble brukt prøveflasker som er beregnet for ønsket type analyse og prøvene ble oppbevart mørkt og kjølig, ved 2 5 C. Prøvene ble sendt til laboratoriet for analyse innen 24 timer. Prøvene ble analysert for farge, TOC, Tot-P, Tot-N, turbiditet, kalsium, ph, alkalitet, Pb, As, Cd, Cr, Cu, Zn, Ni, Mn og Fe av Eurofins som er akkreditert for disse analysene. Metallene ble målt i filtrerte prøver Kvikksølv og stabile isotoper ( 15 N) i fisk I foreliggende undersøkelse var målet å samle inn fisk fra innsjøene Engeren, Isteren, Halsjøen, Storsjøen og Osensjøen for analyse av kvikksølv i fiskefilet. Analysene skulle danne grunnlag for å klassifisere kjemisk tilstand i biota i innsjøene. QS biota = 0,02 mg/kg vv. i henhold til Direktive 2013/39/EU (Miljødirektoratet 2014). I utgangspunktet var det store individer (større enn 40 cm) av abbor og gjedde som skulle samles inn. Disse individene er fiskespisere og derved på et høyere trofisk nivå enn små individer og mer utsatt for biomagnifisering av kvikksølv enn mindre fisk. Abbor kan bli fiskespiser etter først leveår, men føden er mer sammensatt enn hos gjedde som er fiskespiser hele livet med unntak av tidlig yngelstadium hvor den spiser insektslarver og småkreps. I Engeren, Isteren og Halsjøen lyktes det å samle inn 10 fisk i hver av innsjøene (Tabell 3). I Storsjøen ble det samlet kun 9 fisk. I Osensjøen klarte en ikke å få opp tilstrekkelig antall fisk til at analyser ble gjennomført. Det viste seg vanskelig å skaffe riktig art i alle innsjøer, derfor ble ørret samlet inn i Storsjøen og lake samlet inn i Engeren. Stor ørret er fiskespisende det samme gjelder lake som er en typisk rovfisk. Ikke all innsamlet fisk oppnådde en lengde på 40 cm, dette gjaldt særlig abbor fra Istern hvor minstemålet var 28 cm. Fiskene ble hentet inn av lokale fiskerforeninger ved garnfiske. Tidspunkt for fangst er vist i Tabell 3. Fisken ble frosset direkte etter fangst og transportert til Rambøll. Her ble fisken målt, veid og fiskefilet skåret ut for analyse. Analyse av kvikksølv og stabile isotoper ble gjennomført hos Eurofins. Koordinater for prøvetaking er gitt i vedlegg 6.

14 Vannovervåking Hedmark Tabell 3. Oversikt over fisk (art og antall) innsamlet for analyse av kvikksølv i filet i perioden juli til oktober Innsjø Lake Abbor Gjedde Ørret Sum Innsamlet Engeren August Isteren Juli Storsjøen Oktober Halsjøen September Sum I Engeren, Isteren og Halsjøen ble det samlet inn 10 fisk i hver av innsjøene. I Storsjøen fikk en kun 9 fisk. I Osensjøen klarte en ikke å få opp tilstrekkelig antall fisk til å kunne gjøre en pålitelig vurdering av kvikksølvinnholdet i fisk og derfor ble det ikke gjennomført analyser. Abbor og gjedde over 40 cm ble foretrukket for analyse. Ettersom det var vanskelig å skaffe tilstrekkelig antall fisk av riktig art og størrelse ble også noen mindre individer benyttet for analyse. I Engeren var det nødvendig å benytte enkelte individer av ørret og lake for å få tilstrekkelig antall fisk. Fiskene ble hentet inn av lokale fiskerforeninger ved garnfiske. Tidspunkt for fangst er gitt i vedlegg 1. Fisken ble frosset direkte etter fangst og transportert til Rambøll. Her ble fisken målt, veid og fiskefilet skåret ut for analyse. Analyse av kvikksølv og stabile isotoper ble gjennomført hos Eurofins. Koordinater for prøvetaking er gitt i vedlegg Elver Prøvetakingslokaliteter Plassering av stasjoner for prøvetaking i elvene er fastsatt av Rambøll på bakgrunn av flyfoto og deretter justert i felt dersom stasjonene ikke var egnet. UTM-koordinatene og kart vises i vedlegg Vannkjemiske målinger og metaller Det ble tatt ut én vannprøve fra hver elve-vannforekomst. Prøvene ble tatt i august samtidig med begroingsalgeprøvetakingen. Vannprøver ble tatt ut i form av representative stikkprøver iht. Norsk Standard NS-EN ISO : 2005 og anbefalinger gitt i veileder 2:2009; Overvåkning av miljøtilstand i vann (Veileder for vannovervåking iht kravene i Vannforskriften). Uttak av prøver ble gjort 0,2-0,5 meter under overflaten, på et punkt med god flyt og sammenblanding av vannmasser, slik at prøven var mest mulig representativ for vassdraget. Ved behov ble det benyttet prøvestang for å komme til på prøvepunkter som var vanskelig tilgjengelig. Det ble benyttet prøveflasker beregnet på de aktuelle parametere som det skal analyseres for (tilpasset materiale og forbehandling). Alle prøver ble oppbevart mørkt og kjølig og sendt med posten som ekspresspakke innen 24 timer fra prøvetaking. Prøvene ble analysert for ph, Tot P, Ca, turbiditet, farge, TOC og metallene Pb, As, Cd, Cr, Cu, Zn, Ni, Mn og Fe av Eurofins som akkreditert for disse analysene. Metallene ble målt i filtrerte prøver Begroingsalger Prøvetaking av begroingsalger ble gjennomført den og Prøvetakingen av begroingsalger ble gjennomført iht. retningslinjer gitt i Veileder 02:2013, Klassifisering av miljøtilstand i vann (Miljødirektoratet, 2013) og CEN standard NS-EN 15708:2009 (BSI, 2010). I avsnittet under beskrives metodikken i korte trekk.

15 Vannovervåking Hedmark Ved hjelp av vannkikkert undersøkes en strekning av elva på cirka 10 meter. Alle synlige makroskopiske bentiske alger samles inn og lagres i hver sine prøveglass. Dekningsgraden av hver enkelt art estimeres. Mikroskopiske algeelementer prøvetas ved å samle 10 steiner fra elvebunnen på dyp som ligger lavere enn laveste vannstandsnivå, og børste et areal på cirka 8*8cm på oversiden av hver sten. Materialet blandes med cirka 1 liter vann og overføres til prøveglass. Prøvene tilsettes få konserveringsmiddel, fortrinnsvis formaldehyd, men også lugol og rødsprit kan benyttes. Bruk av lugol eller rødsprit tilfører imidlertid usikkerhet til analysen da disse konserveringsmidler kan føre til endring av fargen på kloroplasten, og dermed vanskeliggjøre artsidentifiseringen (analysen av prøven). I denne undersøkelsen ble det benyttet rødsprit som konserveringsmiddel grunnet giftigheten til formaldehyd. Valgt konserveringsmiddel tilfører dermed noe usikkerhet til undersøkelsens resultater. Prøvene ble opparbeidet av Øivind Løvstad ved LimnoConsult Bunndyr Bunndyrundersøkelsen ble gjennomført etter sparkemetoden, beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012. På hver stasjon ble det sparket/rotet i 3 ganger 1 min. De tre delprøvene ble samlet til én blandprøve og konservert i etanol. I laboratoriet ble prøvene subsamplet, vanligvis ble 1/4 eller 1/8 tatt ut for fullstendig analyse, mens resten av prøven ble gjennomgått for å finne mer sparsomt forekommende arter. Prøvetakingen fant sted den og og ble gjennomført av UiO Naturhistorisk museum. 2.4 Klassifisering Overvåkingsresultatene fra de ulike prøvepunktene er i denne rapporten vurdert med hensyn på generell miljøtilstand og er basert på klassifiseringssystemet for ferskvannsforekomster presentert i Direktoratsgruppa Vanndirektiv sin veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Miljødirektoratet, 2013) Metodikk for tilstandsvurdering For å kunne klassifisere den økologiske tilstanden for de biologiske kvalitetselementene er det utviklet indekser for hvert biologiske kvalitetselement. Disse indeksene er egnet til å måle responsen av en gitt påvirkning (f.eks. eutrofiering, forsuring, hydromorfologiske endringer). For å måle avviket fra referansetilstanden er forholdet mellom observerte verdier og vanntypespesifikke referanseverdier for den aktuelle parameteren eller indeksen beregnet. Dette forholdet kalles økologisk kvalitetskvotient (ecological quality ratio, EQR), og varierer fra 0 til 1, der 1 er best (referansetilstand). Klassegrensen svært god/god representerer nedre grense for vannforekomster i naturtilstand, mens klassegrensen god/moderat representerer nedre grense for miljømålet for en gitt vanntype. For vannforekomster som ligger under denne grensen skal det (med visse unntak) iverksettes tilstrekkelige miljøforbedrende tiltak slik at miljømålet (god tilstand) nås. For å kunne sammenligne økologisk tilstand både mellom elvetyper innen samme kvalitetselement og med andre kvalitetselementer, omregnes de absolutte indeksverdiene til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio). Normalisert EQR ligger på en skala fra 0-1, og her er klassegrensene like uansett elvetype eller kvalitetselement (Miljødirektoratets veileder 02:2013). Den økologiske tilstanden for vannforekomsten bestemmes ut fra det kvalitetselementet som angir den dårligste klassen (eller den laveste EQR verdien) i forhold til forskjellige påvirkninger. Dette kalles det verste styrer prinsippet («one-out-all-out») (Miljødirektoratets veileder 02:2013). Det vil altså si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. Videre vurderer man tilstanden til en vannforekomst først og fremst basert på resultatene av de

16 Vannovervåking Hedmark biologiske prøvene. Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke å bruke de abiotiske kvalitetselementene (fysisk kjemiske eller hydromorfologisk), i klassifiseringen. Dersom de biologiske prøvene imidlertid viser svært god eller god tilstand må de abiotiske elementer også tas med i vurderingene. Dersom for eksempel de fysisk-kjemiske prøvene da tilsier dårligere tilstand enn de biologiske blir dette styrende for klassifiseringen. Fysisk-kjemiske kvalitetselementer kan likevel ikke føre til at tilstanden blir bedømt som dårligere enn moderat. I vurderingen av resultatene benyttes middelverdien for de aktuelle kvalitetselementer/bioindikatorer helst over en periode på 3 år på grunn av naturlige variasjoner mellom år (Miljødirektoratets veileder 02:2013). Alle resultater i rapporten er presentert med fargekodingen gitt i tabellen under. Tabell 4 Fargekoder iht. klassifiseringsveilederen Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Støtteparametere næringsstofftilstand og forsuring P-tot, N-tot og ph ble vurdert iht. klassifiseringsveilederen (Miljødirektoratets veileder 02:2013). Analyser av parameterne kalsium, farge, totalt organisk karbon (TOC) og turbiditet ble brukt for å bestemme vanntype for hver prøvelokalitet. For å kunne sammenligne med andre kvalitetselementer ble analyseresultatene omregnet til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio) Tungmetaller Vannfase: Kadmium, bly og nikkel er prioriterte stoffer og inngår i klassifisering av kjemisk tilstand. For disse stoffer vurderes tilstanden i forhold til miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier), som er tilsvarende grensen mellom god og moderat tilstand. Øvrige metaller inngår i klassifisering av økologisk tilstand (ikke jern og mangan). Alle undersøkte metaller ble vurdert i henhold til grenseverdier i SFT-veileder 97:04. For arsen, krom, kobber og sink (vannregionspesifikke stoffer) har Miljødirektoratet utarbeidet reviderte klassegrenser (TA 3001/2012). Disse klassegrenser har en foreløpig status og ble derfor ikke brukt i den endelige klassifiseringen. Vurdering av kvikksølv i fisk: Resultatene ble vurdert iht. EUs grenseverdier for prioritere stoffer, EUs omsetningsgrenser og norske kostholdsråd for kvikksølv. EUs grenseverdi for kvikksølvkonsentrasjon i organismer er satt til 0,02 mg/kg våt vekt. EU operer med en høyere grense for omsetting av ferskvannsfisk. For de fleste ferskvannsfisk ligger denne grensen på 0,5 mg/kg, men for bl.a. gjedde ligger grensen på 1 mg/kg ettersom det ofte spises mindre av denne fisken (S. Rognerud og E. Fjeld, 2002). Dette tilsvarer også grenseverdiene gitt av Folkehelseinstituttet. Biologiske parametere Vurdering av Bunndyr Prøvene ble klassifisert iht. Veileder 02:2013. For elver ble prøvene klassifisert etter indeksene ASPT, RAMI, forsuringsindeksen og EPT. ASPT indeksen baserer seg på en rangering av et utvalg av familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver etter deres toleranse ovenfor organisk belastning/næringssaltanrikning. RAMI er en forsuringsindeks som baserer seg på tilstedeværelse og relative mengder av indikatortaksa av bunndyr. Raddum forsuringsindeks er basert på

17 Vannovervåking Hedmark forekomst/fravær av forsuringsfølsomme arter og EPT indeksen er relatert til det antall arter som forventes å være tilstede i uberørte lokaliteter i en region. Iht. Veileder 02:2013 skal ASPT og RAMI brukes for tilstandsklassifisering. RAMI krever minimum 2 prøver (både vår og høst) for å kunne gi et sikkert resultat. Videre brukes indeksen kun i kalkfattige og klare vannforekomster og indeksen er derfor ikke tatt inn endelig klassifisering. I innsjøer ble prøvene vurdert i henhold til forsuringsindeksen Multiclear. Multiclear krever, som RAMI, egentlig både vår og høst prøver for å gi en sikker klassifisering. Indeksen er kun kalibrert for kalkfattige, klare innsjøer. Klassifiseringsveilederen inkluderer ikke et klassifiseringssystem som kan brukes for å klassifisere bunndyr i forhold til eutrofiering og organisk belastning. Vurdering av begroingsalger For klassifisering av analyseresultatene mhp eutrofiering, ble det beregnet en PIT-indeks (periphton index of trophic status) for hver av prøvene. Denne indeksen er tilpasset norske forhold og er basert på artssammensetningen av begroingsalger i en vannforekomst. Lave PIT verdier indikerer lave fosforverdier og oligotrofe forhold, mens høye PIT-verdier indikerer høyt næringsinnhold i vannet (eutrofe forhold). For å kunne sammenligne med andre kvalitetselementer ble PIT-indeksen omregnet til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio). Vurdering av planteplankton Klorofyll a og biovolum ble klassifisert etter tabellene i veileder Miljødirektoratets veileder 02:2013. Artssammensetningen ble vurdert ved hjelp av PIT-indeksen. Vurdering av zooplankton I klassifiseringsveilederen mangler det et klassifiseringssystem for zooplankton og derfor ble det utført en kvalitativ vurdering av artssammensetningen.

18 Vannovervåking Hedmark RESULTATER OG VURDERINGER INNSJØER 3.1 Fysisk kjemiske parametere En oversikt over alle analyseresultater vises i vedlegg Typifisering Tabellen under viser middelverdier for kalsium, alkalitet, humus og TOC fra Ut fra disse parametere ble Næra og Eltsjøen karakterisert som moderat kalkrik og humøs (vanntype 19 i iht. klassifiseringsveileder 2013:02). De øvrige innsjøene hadde lavere alkalitet og kalsiumverdier og betegnes som kalkfattige og humøse innsjøer (vanntype 17). Både Rysjøen og Søndre Ulvsjøen har et veldig høyt innhold av humus. Næra (maksdyp 20 m.) er den eneste innsjøen der det ble påvist temperatursjiktning. De øvrige innsjøene er relativt grunne, med en maksdybde som varierer fra 3 (Søndre Ulvjøen) til 10 meter (Vestre Flensjøen), og fullsirkulerte på prøvetakingsdagene. Tabell 5. Vanntyperelaterte parametere Innsjø Kalsium (mg/l) Alkalitet (mekv/l) Humus (mg Pt/l) TOC (mg/l) Vanntype Næra 8,6 0,35 40,0 7,7 19 Eltsjøen 8,7 0,43 43,8 5,3 19 Vestre Flensjøen 2,1 0,13 43,8 6,6 17 Rysjøen 2,6 0,08 127,3 10,8 17 Søndre Ulvsjøen 4,9 0,19 132,3 11, Fysisk kjemiske støtteparametere forsuring Rysjøen hadde lavest alkalitet av de undersøkte innsjøene og hadde dermed den laveste bufferkapasiteten mot forsuring. Denne innsjøen har vært påvirket av forsuring og kalking av innsjøen ble avsluttet i Ut fra ph kan tilstanden med hensyn til forsuring klassifiseres som svært god for alle de undersøkte innsjøene. Tabell 6. Vanntyperelaterte parametere Innsjø ph Alkalitet(mekv/l) Næra 7,3 0,35 Eltsjøen 7,4 0,43 Vestre Flensjøen 6,9 0,13 Rysjøen 6,5 0,08 Søndre Ulvsjøen 6,9 0, Fysisk kjemiske støtteparametere eutrofiering Næra Resultatene fra Næra er presentert i Tabell 6 med normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp. En samlet vurdering av disse parametere gir god tilstand. Fosfor- og nitrogenverdiene indikerer henholdsvis god og svært god tilstand. Siktedybden indikerer derimot moderat tilstand. Fosforverdiene ligger på samme nivå som ved tidligere undersøkelser (Løvik, J.E. et al. 2013). I 2014 ble det derimot målt betydelig lavere nitrogenverdier enn i Gjennomsnittsverdien ligger i 2014 på 370 mg/l, mens den i 2012 lå over 600 mg/l.

19 Vannovervåking Hedmark Tabell 7. Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge og moderat tilstand vises i gulfarge. Parameter 30.juli 27.august 15.september 14.oktober Middelverdi neqr Siktedyp (m) 3,10 3,00 2,50 2,80 2,85 0,55 Ptot (µg/l) 13,0 14,0 12,0 6,1 11,3 0,78 Ntot (µg/l) ,88 Totalvurdering 0,74 Eltsjøen Analyseresultater fra Eltsjøen i tabellen under (Tabell 8) viser normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp. En samlet vurdering for disse parametere gir svært god tilstand. Både fosforog nitrogenverdiene indikerer svært god tilstand, mens siktedypet indikerer god tilstand. Tabell 8. Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp i Eltsjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge. Parameter 30.juli 28.august 15.september 15.oktober Middelverdi neqr Siktedyp (m) 4,00 3,00 3,40 3,10 3,38 0,75 Ptot (µg/l) ,6 5,4 9,5 0,84 Ntot (µg/l) ,5 1,00 Totalvurdering 0,86 Vestre Flensjøen En samlet vurdering gir moderat tilstand for Vestre Flensjøen (Tabell 9). Målte fosforkonsentrasjoner er forholdsvis høye og er tilsvarende dårlig tilstand. Siktdybden i innsjøen er lav og er også tilsvarende dårlig tilstand. Nitrogenkonsentrasjonen er tilsvarende god tilstand. Tabell 9: Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp i Vestre Flensjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gul farge og dårlig tilstand vises i oransje. Parameter 31. juli 28. august 16.september 14.oktober Middelverdi neqr Siktedyp (m) 2,1 1,4 2 2,9 2,1 0,25 Ptot (µg/l) ,36 Ntot (µg/l) ,83 Totalvurdering 0,48 Rysjøen En samlet vurdering av disse parametere gir moderat tilstand for Rysjøen (Tabell 10). Gjennomsnittsverdien for fosfor indikerer moderat tilstand, mens verdien for siktedypet tilsvarer svært dårlig tilstand. Siktedypet bestemmes i hovedsak av humusinnholdet og av mengden partikler og planteplankton (Løvik, J.E. et al. 2013). Planteplanktonmengden var lav (se 3.2) og den korte siktedybden skyldes sannsynligvis det høye humusinnholdet som ble målt i innsjøen.

20 Vannovervåking Hedmark Tabell 10: Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp i Rysjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjefarge, svært dårlig tilstand vises i rødfarge. Parameter 31. juli 28. august 16.september 15.oktober Middelverdi neqr Siktedyp (m) 1,80 1,20 1,10 1,50 1,40 0,19 Ptot (µg/l) ,44 Ntot (µg/l) ,89 Totalvurdering 0,51 Søndre Ulvsjøen Totalvurderingen av Søndre Ulvsjøen gir dårlig tilstand (Tabell 11). Middelverdien for fosfor indikerer dårlig tilstand, mens verdien for siktedypet er tilsvarende svært dårlig tilstand. Slik som ved Rysjøen skyldes dette sannsynligvis det høye humusinnholdet som ble målt i innsjøen. I tillegg ble det påvist store planteplanktonmengder. Tabell 11: Måle- og klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for fosfor, nitrogen og siktedyp i Ulvsjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjefarge, svært dårlig tilstand vises i rødfarge. Parameter 31. juli 27.august 15.september 14.oktober Middelverdi neqr Siktedyp (m) 1,20 0,90 0,90 0,70 0,93 0,12 Ptot (µg/l) 43,0 45,0 39,0 39,0 41,5 0,22 Ntot (µg/l) ,5 0,82 Totalvurdering 0, Planteplankton Artslister over registrerte arter vises i vedlegg 3. Næra Kvalitetselementet planteplankton klassifiseres tilstanden i Næra som god (Tabell 12). Algemengden målt som klorofyll-a er forholdsvis lav og er tilsvarende svært god tilstand. Biovolum, artssammensetningen (PTI-indeksen) og cyanobakteriekonsentrasjonen indikerer god tilstand. Tabell 12: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTIindeks og cyanobakterier) i Næra. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge. Parameter Parameter 30.juli 27.august 15.september 14.oktober Middelverdi KLFa (µg/l) 4,4 4,7 6,6 3,5 4,8 0,83 Biovolum (mg/l) 0,9 0,9 1,00 0,4 0,77 0,71 PTI indeks 2,2 2,4 2,2 2,4 2,31 0,75 Cyanobakterier (mg/liter) 0,1 0,4 0,1 0,1 0,39 0,75 Totalvurdering 0,76

21 Biovolum (mg/l) Vannovervåking Hedmark Figur 2 gir viser total biomasse og prosentvis fordeling for hovedgrupper av planteplankton. Planteplanktonet viser, som i 2012, en variert sammensetning av grupper. Det vises en jevn fordeling over de forskjellige gruppene i juli. I august utgjør cyanobakterier en stor andel av algemengden. En prosentvis høy andel av cyanobakterier kan indikere næringsrike forhold (P. Brettum, 1989). Cyanobakteriemengden var likevel lav og tilsvarende god økologisk tilstand. Svelgeflagellater dominerer i september og oktober. 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 juli aug sept okt Figur 2: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton i Næra. Andre Nåleflagellater Konjugater Grønnalger Øyealger Kiselalger Gullalger Fureflagellater Svelgflagellater Cyanobakterier Eltsjøen Det ble registrert veldig lave konsentrasjoner av cyanobakterier i Eltsjøen. I tillegg ble det målt lave algemengder og tilstanden klassifiseres som svært god (Tabell 13). Tabell 13: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTIindeks og cyanobakterier). Svært god tilstand vises i blåfarge. Parameter 30.juli 28.august 15.september 15.oktober Middelverdi /maksverdi neqr KLFa (µg/l) 2,1 1,9 2,2 1,7 1,98 1,00 Biovolum (mg/l) 0,1 0,1 0,2 0,1 0,14 1,00 PTI indeks 2,1 2,2 2,2 2,1 2,18 0,89 Cyanobakterier (mg/liter) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,00 Totalvurdering 0,95 Planteplanktonsamfunnet i Eltsjøen domineres av gullalger og svelgflagellater (Figur 3). En stor prosentvis andel av gullalger gir en god indikasjon på næringsfattige, oligotrofe vannmasser (P. Brettum, 1989).

22 Vannovervåking Hedmark Figur 3: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton i Eltsjøen. Vestre Flensjøen Det ble målt forholdsvis høye algemengder og totalvurderingen gir moderat tilstand for Vestre Flensjøen (Tabell 14). Artssammensetningen (PTI-indeks) og korofyll-a konsentrasjonene indikerer moderat tilstand, mens gjennomsnittsverdien for biovolum er tilsvarende dårlig tilstand. neqr verdien for totalvurderingen ligger på 0,41 (0,408) og ligger nær grensen for dårlig tilstand. Tabell 14: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTIindeks og cyanobakterier) i Vestre Fensjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjefarge. Parameter 30.juli 28.august 15.september 15.oktober Middelverdi /maksverdi neqr KLFa (µg/l) ,7 11,08 0,41 Biovolum (mg/l) 0,98 1,6 3,5 0,52 1,65 0,38 PTI indeks 2,57 2,64 2,29 2,51 2,5 0,42 Cyanobakterier (mg/liter) 0,14 0,35 0,02 0,001 0,35 0,76 Totalvurdering 0,41 I juli domineres planteplanktonsamfunnet i Vestre Flensjøen av grønnalger og øyealger, mens i august utgjør cyanobakterier, kiselalger og svelgflagellater en stor del av algemengden. Cyanobakteriemengden (basert på maksverdien i august) tilsier likevel god tilstand. I september er biovolumet høyt og gruppene sveleflagellater, fureflagellater og kiselalger dominerer. I oktober er algemengden langt lavere enn i de øvrige månedene og artssammensetningen domineres av kiselalger.

23 Vannovervåking Hedmark Figur 4: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton. Rysjøen Det ble målt høye fosforkonsentrasjoner, men lave algemengder i Rysjøen. Totalvurderingen gir god tilstand (Tabell 15), men neqr verdien ligger nær klassegrensen mellom god og svært god tilstand. Verdien for PTI-indeksen (artssammensetningen) er tilsvarende moderat tilstand og mengden av cyanobakterier er konsekvent lav. Tabell 15: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTIindeks og cyanobakterier) i Rysjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge. Parameter 31. juli 28. august 16.september 15.oktober Middelverdi /maksverdi neqr KLFa (µg/l) 6,2 5,3 3,6 2,1 4,3 0,76 Biovolum (mg/l) 0,6 0,6 0,6 0,1 0,47 0,76 PTI indeks 2,2 2 2,2 2,2 2,15 0,83 Cyanobakterier (mg/liter) 0 0 0, ,02 0,98 Totalvurdering 0,79 I juli var planteplanktonsamfunnet i Rysjøen dominert av fureflagellater og svelgeflagellater, og i august dominerte fureflagellater (Figur 5). I september og oktober utgjorde gullalger og svelgeflagellater største delen av planteplanktonbiomassen. Figur 5: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton Rysjøen.

24 Vannovervåking Hedmark Søndre Ulvsjøen Planteplanktonet i Søndre Ulvsjøen hadde en høy biomasse og totalvurderingen gir moderat tilstand (Tabell 16). neqr-verdien for biovolum og klorofyll er tilsvarende dårlig tilstand. Artssammensetningen (PTI-indeksen) indikerer derimot god tilstand. Tabell 16: Analyseresultater og normaliserte EQR-verdier for planteplankton (Klorofyll-a, biovolum, PTIindeks og cyanobakterier) i Rysjøen. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjefarge. Parameter 31. juli 27.august 15.september 14.oktober Middeverdi /maksverdi KLFa (µg/l) neqr ,8 14,95 0,32 Biovolum (mg/l) 2,7 6,4 2,0 0,9 3,00 0,25 PTI indeks 2,4 2,6 2,2 2,0 2,31 0,64 Cyanobakterier (mg/liter) 0,1 1,8 0,1 0,0 1,75 0,45 Totalvurdering 0,46 Det er jevnt over mye biomasse av alger i Søndre Ulvsjøen, spesielt i august (Figur 6). Planktonet domineres samtlige måneder av kiselalger. I august viser resultatene en oppblomstring av cyanobakterier. Figur 6: Total biomasse og prosentvis fordeling over hovedgrupper av planteplankton i Søndre Ulvsjøen. 3.3 Dyreplankton Artslister over registrerte arter vises i vedlegg 3. Næra Prøvene ble tatt den 15. september. Krepsdyrplanktonet i Næra var dominert av hjuldyret Conochilus unieornis og cyclopoide hoppekreps. Av hoppekreps forekom arten Eudiaptomus gracilis samt flere arter cyclpoide hoppekreps. Som i 2012 (Løvik, J.E. et al. 2013) besto bestanden av vannlopper av hovedsakelig små individer. Vannloppen Chydorus sphæricus ble registret i planktonprøvene. Dette er en art som er vanlig i innsjøer der det forekommer cyanobakterier. I tillegg ble det registrert arter som forekommer i mer næringsfattige innsjøer. Som i 2012 indikerte sammensetningen av dyreplanktonet næringsfattige til næringsrike vannmasser og et sterkt predasjonspress fra planktonspisende fisk. Eltsjøen

25 Vannovervåking Hedmark Prøvene ble tatt den 16. september. I Eltsjøen var dyreplanktonsamfunnet dominert av storvoksne vannlopper (Daphnia longiispina og Daphnia galeata). Tettheten av hjuldyr var veldig lav. Samlet sett tyder resultatene på at Eltsjøen er en næringsfattig innsjø med lite biomasse av planktonspisende fisk. Vestre Flensjøen Prøvene ble tatt den 16. september. I Vestre Flensjøen var dyreplanktonsamfunnet var dominert av hjuldyr. Av krepsdyr var cyclopoide copepoditer og hoppekrepsarten Eudiaptomus graciloides vanligst. Dette er relativt små former for hoppekreps som forekom i lavt antall. Samlet sett tyder resultatene på at Vestre Flensjøen er en næringsrik innsjø med en betydelig biomasse av planktonspisende fisk.

26 Vannovervåking Hedmark Rysjøen Prøvene ble tatt den 16. september. Dyreplanktonsamfunnet var dominert av vannloppen Daphnia cristata og hjuldyret Kellicottia longispina og Asplanchna priodonta. Vannloppene var relativ små i størrelse, men likevel større enn i de andre undersøkte innsjøene. Små cyclopoide copepoditer var den vanligste formen for hoppekreps. Samlet sett antyder resultatene at Rysjøen er en næringsfattig innsjø med en moderat biomasse av planktonspisende fisk. Søndre Ulvsjøen Prøvene ble tatt den 15. september. I Søndre Ulvsjøen var dyreplanktonsamfunnet dominert av det store rovlevende hjuldyret Asplanchna priodonta. Blant krepsdyrene var vannloppen Daphnia cristata vanligst. Krepsdyrene var relativt små i størrelse. Det ble registrert få individer av hoppekreps, alle av arten Mesocyclops leuckarti. Samlet sett tyder resultatene på at innsjøen er næringsrik med en betydelig biomasse av planktonspisende fisk. 3.4 Bunndyr Prøvene ble tatt den 22.oktober. Artslister over registrerte arter vises i vedlegg 4. Forsuring I henhold til klassifiseringsveilederen er resultatene klassifisert i henhold til Multiclear-indeksen Tabell 17. Indeksen er kun kalibrert for kalkfattige, klare innsjøer, mens alle innsjøer i denne undersøkelsen er humøse. De kalkfattige innsjøene (V. Flensjøen, S. Ulvsjøen og Rysjøen) er likevel klassifisert med grenseverdier kalibrert for kalkfattige, klare vanntyper. Klassifiseringsresultatene indikerer svært god tilstand i forhold til forsuring. Ettersom indeksen ikke er kalibrert for humøse vanntyper kan det ikke gis en sikker klassifisering. Tabell 17: Klassifiseringsresultater og normaliserte EQR-verdier for bunndyr (Multiclear-indeks).Svært god tilstand vises i blåfarge. Lokalitet Bunnfauna ph Samlet tilstand V. Flensjøen 1,0 1,0 Svært god S. Ulvsjøen 1,0 1,0 Svært god Rysjøen 1,0 0,9 Svært god Eutrofiering og organisk belastning Klassifiseringsveilederen inkluderer ikke et klassifiseringssystem som kan brukes for å klassifisere bunndyr i forhold til eutrofiering og organisk belastning. Alle lokalitetene hadde en fauna som forventet i relativt oligotrofe innsjøer på Østlandet. I Vestre Flensjøen og Søndre Ulvsjøen var det likevel mye av døgnfluen C. horaria. Denne arten er ganske tolerant, og kan opptre i store tettheter ved eutrofiering/organisk belastning. Det samme kan også sies om Leptophlebia-artene. Høy tetthet av fåbørstemark blir ofte sett på som en indikasjon på eutrofiering. Det ble registret et høyt antall fåbørstemark i prøvene fra både Vestre Flensjøen, Søndre Ulvsjøen og Rysjøen. Det høye antallet i Rysjøen har sammenheng med at prøvene ble tatt på sandbunn. I Søndre Ulvsjøen og Rysjøen besto fåbørstemarkpopulasjonen av små individer, trolig fra familien Enchytraeidae og Naididae. Mange arter fra disse familiene lever i tilknytting til vegetasjon og indikerer ikke nødvendigvis eutrofiering.

27 Vannovervåking Hedmark Tungmetaller Prøvene ble tatt på følgende datoer: 30. og 31. juli, den 27. og 28. august, 15. og 16. september og 14. og 15. oktober. En oversikt over alle analyseresultater vises i vedlegg 5. Kjemisk tilstand Kadmium, bly og nikkel er prioriterte stoffer som inngår i klassifisering av kjemisk tilstand. Tabell 18 viser klassifiseringsresultatene for disse innsjøer basert på årlig middelverdi (AA-EQS). Både på grunnlag av gjennomsnittsverdier og på grunnlag av maksimumsverdier oppnår alle de undersøkte innsjøene god kjemisk tilstand. Tabell 18: Årlig middelverdi for prioriterte stoffene bly, kadmium og nikkel vurdert ihht AA-EQS.verdier, god tilstand vises i blåfarge. Innsjø Bly Kadmium Nikkel µg/l µg/l µg/l Næra 0,009 0,002 0,66 Eltsjøen 0,009 0,002 0,26 Vestre Flensjøen 0,046 0,002 0,25 Rysjøen 0,393 0,008 0,52 Søndre Ulvsjøen 0,335 0,006 0,79 Økologisk tilstand Øvrige metallene ble vurdert iht. til grenseverdier i SFT-veileder 97:04. Vurderingen vises i tabellen under. For å kunne sammenligne resultatene med undersøkelser fra tidligere år ble også de prioriterte stoffene bly, kadmium og nikkel vurdert iht. til disse grenseverdiene. Konsentrasjonene av tungmetaller var generelt lave og viste god eller svært god tilstand. Unntakene var kobberverdiene for Næra, jernverdiene for Vestre Flensjøen og Søndre Ulvsjøen og manganverdien for Søndre Ulvsjøen. For kobber viste klassifiseringen moderat tilstand i Næra. Hvis kobberkonsentrasjonen sammenlignes med reviderte klassegrensene i rapporten TA 3001/2012 (Miljødirektoratet, 2012) vil imidlertid tilstanden for kobber klassifiseres som god. Klassegrensene i denne veilederen har ennå ikke blitt vedtatt og blir derfor ikke benyttet i denne klassifiseringen. Tabell 19: Årlig middelverdi for metallene vurdert ihht SFT-veileder 97:04, svært god tilstand (klasse 1) vises i blåfarge, god tilstand (klasse 2) vises i grønfarge, moderat tilstand (klasse 3) vises i gulfarge, svært dårlig tilstand (klasse 4) vises i rødfarge. Innsjø Arsen Bly Kobber Kadmium Krom Nikkel Sink Jern Mangan µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Næra 0,16 0,009 1,79 0,002 0,068 0,66 2,2 56,3 13,8 Eltsjøen 0,11 0,009 0,55 0,002 0,089 0,26 2,1 57,8 2,6 Vestre Flensjøen 0,17 0,046 0,50 0,002 0,082 0,25 2,3 282,5 10,9 Rysjøen 0,28 0,393 1,32 0,008 0,121 0,52 5,9 632,5 9,8 Søndre Ulvsjøen 0,52 0,335 1,10 0,006 0,081 0,79 4,5 1147,5 76,5 De forhøyede jernkonsentrasjonene i Rysjøen, Søndre Ulvsjøen og Vestre Flensjøen kan ha en sammenheng med det høye humusinnholdet i disse innsjøene ettersom jern bindes kjemisk til

28 Vannovervåking Hedmark humussyrer. Det er trolig at de målte konsentrasjonene av jern, til tross for at de er høye, er naturlig for disse innsjøene. SFT-veileder 97:04 gir ingen grenseverdi for arsen, men det er utarbeidet foreløpige klassegrenser i veilederen TA 3001/2012 (Miljødirektoratet, 2012). Benyttes denne grenseverdien overskrider ikke arsenkonsentrasjonene grenseverdiene for god tilstand i noen av de undersøkte innsjøene. 3.6 Kvikksølv og stabile isotoper ( 15 N) i fisk i noen utvalgte innsjøer Innholdet av kvikksølv og stabile N-isotoper ble undersøkt i 4 innsjøer. Resultatene i denne rapporten er relatert til EUs grenseverdier for prioriterte stoffer, EUs omsetningsgrenser og norske kostholdsråd for kvikksølv. EUs grenseverdi for kvikksølvkonsentrasjon i organismer er satt til 0,02 mg/kg våt vekt. Ettersom kvikksølv er et prioritert stoff vil overskridelse av denne verdien føre til dårlig kjemisk tilstand for vannforekomsten. EU operer med en høyere grense for omsetting av ferskvannsfisk. For de fleste arter av ferskvannsfisk ligger denne grensen på 0,5 mg/kg, men for bl.a. gjedde ligger grensen på 1 mg/kg ettersom det ofte spises mindre av denne fisken (S. Rognerud og E. Fjeld, 2002). Dette tilsvarer også grenseverdiene gitt av Folkehelseinstituttet. Forholdet mellom de stabile N-isotopene i fisk fra innsjøene er undersøkt ettersom disse verdiene kan gi en indikasjon på fiskens plass i næringskjeden (trofisk nivå). I tillegg til alder og størrelse er det den trofiske posisjonen som i vesentlig grad forklarer anrikningen av kvikksølv. Undersøkelser har vist at forholdet mellom den tyngste og letteste stabile N-isotopen øker med cirka 3,4 for hvert trofisk nivå i næringskjeden (Minagawa and Wada, 1984). En må likevel være klar over at 15 N signalet i bunnen av næringskjeden kan være forskjellig, slik at man ikke nødvendigvis kan sammenligne innsjøer direkte. Storsjøen I Storsjøen ble det samlet inn 10 fisk: 9 ørret og 1 gjedde. I samtlige undersøkte fisk var kvikksølvinnholdet høyere enn EUs grenseverdi for kvikksølv og den kjemiske tilstanden klassifiseres derfor som dårlig. Konsentrasjonene var likevel under EUs grenseverdi for omsetning/folkehelseinstituttets grense. Figur 7: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra ørret og gjedde i Storsjøen sammenlignet med lengde og δn15 nivåviser kvikksølvnivået i fiskefilet fra ørret og gjedde i Storsjøen sammenlignet med lengde og δn15 nivå. Figur 7: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra ørret og gjedde i Storsjøen sammenlignet med lengde og δn15 nivå To individer av ørret var litt mindre enn innsamlingskravet (40 cm), men kvikksølvnivået var ikke markant lavere i disse 2 eksemplarer og har derfor ikke påvirket klassifiseringsresultatene. Det ble

29 Vannovervåking Hedmark kun undersøkt en gjedde og kvikksølvinnholdet i dette eksemplaret (0,17 mg/kg) var på samme nivå som kvikksølvinnholdet i ørret (0,2 mg/kg). Undersøkelser utført i 2001 viste tilsvarende kvikksølvkonsentrasjoner i ørretfilet i Storsjøen (J. Løvik, 2001). Delta N15-verdiene i ørretfilet varierte mellom 12 og 14,1. Delta N15 verdier større enn tyder på at ørret er fiskespisende (E. Fjeld og S. Rognerud, 2004). Storsjøen er kjent for å ha en bestand av fiskespisende ørret (Jonsson, 2004). Engeren I Engeren ble det samlet inn 9 fisk: 5 lake, 3 gjedde og 1 abbor. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i fiskefiletene var 0,11 mg/kg hvilket overskrider EUs grenseverdi for kvikksølv, og den kjemiske tilstanden klassifiseres derfor som dårlig. Kvikksølvinnholdet i de undersøkte fiskene ligger likevel langt under EUs grenseverdi for omsetning/folkehelseinstituttets grense. Figur 8 viser kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor, gjedde og lake i Engeren sammenlignet med lengde og δn15 nivå. Til tross for variasjoner i trofisk nivå (δn15-verdier) var det liten variasjon i kvikksølvinnholdet mellom de undersøkte fiskeartene. Resultatene viser heller ikke noen tydelig sammenheng mellom lengde og kvikksølvinnhold. Den undersøkte abboren var 28,5 cm lang og tilfredsstilte dermed ikke det generelle innhentingskravet på 40 cm lengde. Dette er likevel relativ stor abbor og til tross for forskjell i trofisk nivå lå kvikksølvinnholdet på samme nivå som i gjedde og lake. Figur 8: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor, gjedde og lake i Engeren sammenlignet med lengde og δn15 nivå Undersøkelser gjennomført i 2001 viste kvikksølvkonsentrasjoner på 0,15 mg/kg i abbor og 0,20 mg/kg i gjedde (S. Rognerud og E. Fjeld, 2002), som er noe høyere enn konsentrasjonene som ble påvist i Snittverdien for kvikksølvinnholdet ble i 2001 undersøkt i 5 år gammel fisk (kalt standard fisk). Gjennomsnittsverdien for δn15 lå i 2001 på 12,3 hos gjedde og på 10,3 hos abbor, som er høyere enn verdiene som ble påvist i På grunn av forskjell i δn15 og for få fisk kan en ikke trekke noen slutninger om en eventuell reduksjon i kvikksølvinnholdet. Isteren I Isteren ble det samlet inn 10 fisk: 5 gjedde og 5 abbor. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i fiskefiletene var 0,23 mg/kg hvilket overskrider EUs grenseverdi for kvikksølv, og den kjemiske tilstanden klassifiseres derfor som dårlig. Kvikksølvinnholdet i de undersøkte fiskene ligger likevel under EUs grenseverdi for omsetning/folkehelseinstituttets grense. Figur 9 viser kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor og gjedde i Isteren sammenlignet med lengde og δn15 nivå.

30 Vannovervåking Hedmark Liksom i Engeren tilfredsstilte lengden til de undersøkte abborene ikke det generelle innsamlingskravet på 40 cm. Lengden til abboren varierte mellom 28 og 30 cm, som likevel betraktes som stor abbor. Kvikksølvinnholdet var betydelig høyere i gjedde enn i abbor, som kan forklares av den høyere trofiske posisjonen av gjedde (høyere δ15n-verdier). Gjedde er fiskespisende, mens abbor går over til å bli fiskespisende når den er cirka 20 cm (Jonsson, 2004). Den undersøkte abboren fra Isteren hadde δn15-verdier rundt 8,5. Undersøkelser av fisk fra 51 innsjøer i Sør-Norge har vist at kvikksølvnivået i abbor og ørret er lavt og uforandret fram til δn15 når et nivå på 8-9. Deretter øker konsentrasjonen av kvikksølv forholdsvis bratt for å flate noe ut ved et δn15 nivå på Den bratte økningen i δ15n-nivået reflekterer trolig et omslag i dietten til fisken. Den går da over fra å ernære seg av hvirvelløse byttedyr som insekter, krepsdyr og bløtdyr, til å få en økende andel av fisk i dietten (E. Fjeld og S. Rognerud, 2002). Figur 9: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor og gjedde i Isteren sammenlignet med lengde og δn15 nivå Undersøkelser gjennomført i 2001 viste kvikksølvkonsentrasjoner på 0,15 mg/kg i abbor og 0,20 mg/kg i gjedde (S. Rognerud og E. Fjeld, 2002). Verdiene er i 2014 således noe høyre for gjedde og noe lavere for abbor. Både hos abbor og gjedde ligger δ15n-innhold i 2014 på samme nivå som i Økningen i gjedde kan muligens forklares av forskjell i størrelse. Det er likevel for få fisk undersøkt til å dra noe konklusjoner om endringer i kvikksølvinnholdet i fisk i innsjøen. Halsjøen I Halsjøen ble det samlet inn 10 fisk: 7 gjedde og 3 abbor. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i fiskefiletene var 1 mg/kg hvilket overskrider EUs grenseverdi for kvikksølv, og den kjemiske tilstanden klassifiseres derfor som dårlig. Gjennomsnittsverdien for kvikksølvinnholdet i abbor overskrider i tillegg EUs grenseverdi for omsetning/folkehelseinstituttets grense (0,5 mg/kg). For gjedde ligger gjennomsnittskonsentrasjonen på 0,8 mg/kg, som er lavere enn omsetningsgrensen som er satt for gjedde (1 mg/kg). Kvikksølvinnholdet i fiskefilet fra Halsjøen skilte seg klart fra de andre innsjøene og var i gjennomsnitt minst 6 ganger høyere i abbor og minst 7 ganger høyere gjedde enn i de andre innsjøene. Dette kan muligens forklares av humusinnholdet i innsjøen. Overvåkingsresultater fra 1988 viste et høyt fargetall (133 mg/ Pt), som indikerer et høyt humusinnhold (Vannmiljø, 2015). I tidligere undersøkelser i Hedmark ble det påvist høye kvikksølvkonsentrasjoner i gjedde og abbor fra humusrike innsjøer i fylket (J. Løvik, 2001). Figur 10 viser kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor og gjedde i Halsjøen sammenlignet med lengde og δn15 nivå. I denne innsjøen er kvikksølvinnhold høyere i abbor enn i gjedde, noe som kan forklares av at abboren er større enn i Isteren, som er relevant å sammenligne med. To av de tre abborene fra Halsjøen hadde også et høyere δn15 nivå enn abboren fra Isteren.

31 Vannovervåking Hedmark Undersøkelser av abbor fra 51 innsjøer i Sør-Norge har vist at de høyeste kvikksølvnivåene, fra 1,3-3 mg Hg/kg, finnes i storvokste individer med lengde mer en 32 cm (E. Fjeld og S. Rognerud, 2002). Figur 10: Kvikksølvnivået i fiskefilet fra abbor og gjedde i Halsjøen sammenlignet med lengde og δn15 nivå 3.7 Samlet vurdering innsjøer Økologisk tilstand Eutrofiering Tabellen under viser samlet tilstand i forhold til eutrofiering. Resultatene for Næra viser god tilstand i forhold til eutrofiering. Sammensetningen av dyreplanktonet indikerte også næringsfattige til næringsrike vannmasser. Bunnfauna var som forventet utfra relativt oligotrofe innsjøer på Østlandet. Eltsjøen oppnår svært god tilstand i forhold til eutrofiering. Sammensetningen av zooplankton og bunnfauna indikerer næringsfattige forhold. Både i Vestre Flensjøen og Søndre Ulvsjøen klassifiseres tilstanden som moderat. Zooplanktonsammensetningen indikerer næringsrike forhold, og i tillegg kan et høyt antall av noen tolerante bunnfaunaarter indikere næringsrike forhold. Tilstanden i Rysjøen klassifiseres som moderat. Det er støtteparameterne som trekker tilstanden ned til moderat. Resultatene for planteplankton er tilsvarende god tilstand, og zooplankton- og bunnfaunasammensetningen indikerer næringsfattige forhold. Tabell 20: Samlet tilstandsvurdering i forhold til eutrofiering. Svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønfarge, moderat tilstand vises i gulfarge og dårlig tilstand vises i oransjefarge. Innsjø Planteplankton Støtteparametere Samlet tilstand Næra 0,74 0,76 God Eltsjøen 0,95 0,86 Svært god Vestre Flensjøen 0,41 0,48 Moderat Rysjøen 0,79 0,51 Moderat Søndre Ulvjøen 0,46 0,39 Moderat Forsuring Når det gjelder forsuring indikerer resultatene for ph svært god tilstand (Tabell 21). Dette er kun relevant for innsjøene som er kalkfattige. Når det gjelder bunnfauna er forsuringsindeksen (Multiclear) ikke kalibrert for vanntypene som er relevante i denne overvåkningen (kalkfattige,

32 Vannovervåking Hedmark humøse vanntyper), slik at det ikke kan gis en sikker klassifisering i forhold til bunnfauna. Resultatene indikerer svært god tilstand. Tabell 21: Samlet tilstandsvurdering i forhold til forsuring. Svært god tilstand vises i blåfarge. Lokalitet Bunnfauna ph Samlet tilstand V. 1,0 1,0 Flensjøen Svært god S. Ulvsjøen 1,0 1,0 Svært god Rysjøen 1,0 0,9 Svært god Tungmetallbelastning For de vannregionspesifikke stoffene (arsen, kobber, sink) klassifiseres tilstanden som god for Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen og Søndre Ulvsjøen. I Næra klassifiseres tilstanden som moderat for kobber. Hvis verdiene sammenlignes med de reviderte klassegrensene i veilederen TA 3001/2012 (Miljødirektoratet, 2012) vil tilstanden for kobber likevel klassifiseres som god. Klassegrensene i denne veilederen har ennå ikke blitt vedtatt og ble derfor ikke brukt i denne klassifiseringen Kjemisk tilstand Konsentrasjon av de prioriterte stoffene kadmium, nikkel og bly er tilsvarende god i alle innsjøer som er undersøkt for disse metallene (Næra, Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen og Søndre Ulvsjøen). Konsentrasjonen av kvikksølv i filet fra abbor, gjedde, ørret og Lake fra innsjøene Engeren, Isteren, Storsjøen og Halsjøen overskred EUs grenseverdi på 0,02 mg Hg/kg (v.v.). Den kjemiske tilstanden i disse innsjøene oppnår dermed ikke god tilstand. 3.8 Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser I Næra tilsvarer tilstanden den tidligere klassifiseringen i Vann-Nett, og fosfor- og klorofyll-a verdiene ligger på samme nivå som ved tidligere undersøkelser (J.E. Løvik et al. 2013). For nitrogen ble det derimot observert betydelig lavere nitrogenverdier i 2014 enn ved tidligere undersøkelser. Gjennomsnittsverdien var i mg/l, mens den var cirka 600 mg/l i Data fra Vannmiljø-databasen viser at nitrogenverdien varierer mellom 560 og 790 mg/l i perioden 2003 til I Rysjøen tilsvarer tilstanden den tidligere klassifiseringen i Vann-Nett. Fosforkonsentrasjonen er tilsvarende moderat tilstand og konsentrasjonen ligger på samme nivå som ved tidligere undersøkelser i 2004 (Vannmiljø, 2015). Data fra Vannmiljø viser at ph-verdien i tidsperioden har variert mellom 5,5 (1993) og 7 (2013) og gjennomsnittet ligger i 2014 på 6,5. Alkaliteten har variert fra 0,027 i 1993 og 0,21 i 2013 og gjennomsnittet ligger i 2014 på 0,08. Kalkingen av Rysjøen ble avsluttet i 2014 og det er derfor viktig å følge med på hvordan forsuringstilstanden utvikler seg videre. Tungmetallkonsentrasjonene i årets undersøkelse er tilsvarende konsentrasjonen som ble målt i For Eltsjøen er verdiene for fosfor, nitrogen og klorofyll tilsvarende verdiene som ble målt i 1985 (Vannmiljø, 2015). Vestre Flensjøen har i 1991 blitt undersøkt i forbindelse med kalking av vassdrag (Vannmiljø, 2015). Gjennomsnittsverdien for ph og alkalitet ligger i 2014 på 6,9 og 0,13, mens undersøkelsene

33 Vannovervåking Hedmark i 1991 viste en ph på 6 og en alkalitet på 0,097 (1 prøvetaking). En fant ikke måledata for eutrofieringsparametere. Søndre Ulvsjøen har i 1998 blitt undersøkt av NIVA (Vannmiljø, 2005). Det ble da påvist høye fosforkonsentrasjoner, masseforekomst av grønnalger og høyt innhold av koliforme bakterier (B.T. Bækken, 2014). Innsjøen ble også undersøkt i 2004 og en fant da at innholdet av fosfor, nitrogen og koliforme bakterier økte fra vår til sommer. Rambøll har ikke klart å finne bakgrunnsrapportene til disse undersøkelsene, og dataene er ikke heller lagt inn i vannmiljø. Det var derfor ikke mulig å gjennomføre en sammenligning med tidligere undersøkelser.

34 Vannovervåking Hedmark RESULTATER OG VURDERINGER ELVER 4.1 Fysisk kjemiske parametere Prøvetakingen ble gjennomført den 28. august. En oversikt over alle analyseresultater vises i vedlegg Typifisering De vannkjemiske målingene av TOC, kalsium og fargetall blir i sammenheng med vanndirektivet benyttet for å fastsette vanntype eller bekrefte fastsatt vanntype. Alle elvene var i Vann-nett beskrevet som vanntype 17 (skog, humøs, kalkfattig). Analysene av kalsium i Horna, Jømna, Kvernåa, Finsalbekken og Svartelva viste høyere kalsiumverdier enn det som karakteriserer vanntype 17 (Tabell 22). Analysene indikerte vanntype 19 (skog, humøs, moderat kalkrik) for disse elvene (Tabell 22). Det er likevel riktig å presisere at denne vurdering kun baserer seg på én måling, noe som er for lite for å fastsette en sikker vanntype. Tabell 22: Typifisering av elvevannforekomstene og verdier av totalt organisk karbon, turbiditet, kalsium og fargetall ved undersøkelsestidspunkt i august. Elv (TOC/NPOC) mg/l Turbiditet FNU Ca mg/l Fargetall mg Pt/l Vanntype i vann-nett Vanntype etter analyse Elta 4,9 0,75 2, Horna 9,7 3,6 9, Jømna 12 2,5 6, Kvernåa 18 6, Kynna 12 2,3 3, Skynna 19 0,46 3, Finsal 14 1, Fura v/svartelva 20 1, Fysisk kjemiske støtteparametere forsuring Målingene av ph viste meget god tilstand i alle undersøkte elver og indikerte ingen forsuringsproblematikk (Tabell 23). Ifølge informasjonen fra Fylkesmannen i Hedmark har disse elvene heller aldri vært vurdert som sure lokaliteter. Det er kun elver med vanntype 17 som er klassifisert da forsuring ikke ansees å være et problem i vanntype 19 og det derfor ikke er laget klassegrenser for denne vanntypen. Tabell 23: Målinger av ph i elvene ved undersøkelsestidspunkt i august. Verdiene er klassifisert etter veileder 02:2013. Blå farge indikerer meget god tilstand (gjelder elver med vanntype 17) Elv ph Elta 7,0 Horna 7,3 Jømna 7,0 Kvernåa 7,4 Kynna 6,9 Skynna 6,5 Finsal 7,8 Svartelva 7,3

35 Vannovervåking Hedmark Fysisk kjemiske støtteparametere eutrofiering Konsentrasjonen av fosfor indikerte at Elta og Kynna lå innen tilstandsklasse svært god, tilstanden i Horna, Jømna, Fura v/svarteleva og Skynna lå innen god tilstand og Kvernåa og Finsalbekken lå innen moderat tilstand (Tabell 24). Det ble kun tatt en prøve for analyse av total fosfor i elvene, analyse av total nitrogen inngikk ikke i overvåkningsprogrammet. Fosforkonsentrasjoner fluktuerer gjennom sesongen og påvirkes av værforhold. Det kreves derfor flere prøver for å fastsette tilstand. Følgende klassifisering vil derfor kun gi en indikasjon på tilstanden i vannforekomsten. Tabell 24: Målinger av total fosfor i elvene ved undersøkelsestidspunkt i august. Verdiene er klassifisert etter veileder 02:2013. Blå farge indikerer meget god tilstand, grønn indikerer god tilstand og gul moderat tilstand. Elv Total fosfor neqr µg/l Elta 9,9 0,91 Horna 18 0,76 Jømna 17 0,80 Kvernåa 28 0,54 Kynna 13 0,82 Skynna 15 0,76 Finsalbekken 30 0,51 Fura v/svartelva 22 0, Bunndyr Undersøkelser av bunndyr ble gjennomført den og Generelt indikerte ASPT-indeksen lav grad av organisk belastning (Tabell 25). Alle de undersøkte elvene/bekkene hadde verdien 1 for forurensningsindeks 2. Dette indikerte ingen eller lite forsuringspåvirkning. RAMI-indeksen egnet seg ikke for klassifisering ettersom alle vannforekomstene var humøse. Indeksen ga urealistisk lave verdier og ble derfor ikke benyttet i klassifiseringen. Tilstanden i hver enkelt elv er nærmere beskrevet nedenfor. Fullstendig artslister og utregninger av indeks er gitt i vedlegg 4. Tabell 25: Tabellen viser resultat av bunndyrundersøkelsen utført i august. Resultatet er klassifisert etter veileder 02:2013. Blå farge indikerer svært god tilstand, grønn god tilstand og gul moderat tilstand. Indeks Finsal Horna Fura/v Svartelva Kvernåa Jømna Skynna Elta Kynna EPT ASPT 6,46 7,00 5,90 7,26 6,91 7,25 7,17 6,24 Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2, reelle verdier 15,6 3,53 18,5 7,09 1,54 5,26 4,70 1,00 I Kvernåa ble bunndyrprøvene tatt i et strykparti med substrat av flate stein 3-12 (20) cm, med en del løsmasser under. Vannet var klart vann uten lukt. Økologisk tilstand vurderes som meget god. EPT-verdien var høy med mange arter steinfluer. Mest tallrike av EPT-artene var imidlertid døgnfluen B. rhodani og steinfluer fra slekten Amphinemura, disse artene er relativt tolerante ovenfor organisk forurensning og vil øke i antall ved svak påvirkning. Den store mengden larver av sommerfuglmygg (Psychodidae) var overraskende, men de påviste taksa indikerer ikke påvirkning av organisk forurensning. Det kan virke som disse larvene har tatt plassen til fjærmygg som var relativt beskjedent tilstede.

36 Vannovervåking Hedmark I Skynna ble prøven tatt i et ganske dypt stryk (dyp cm) med grovt substrat; stein 8 25 cm og lite løsmasser. Vannet var klart, men med et brunlig (humøst) preg og uten lukt. Den økologisk tilstand vurderes som meget god. EPT-verdien var høy med mange arter steinfluer. I Kynna, øvre del, ble prøven tatt i et grunt stryk med substrat av stein 5 12 (15) cm og en del løsmasser. Det var luktfritt vann med noe humuspreg. Den økologiske tilstanden vurderes som god. EPT-verdien var høy med mange arter steinfluer. I Fura ble prøven tatt i et relativt sakteflytende stryk med substrat av rundete, sleipe stein 6 30 cm og litt løsmasser. Vannet var klart og uten lukt. Den økologiske tilstanden ble vurdert som moderat, men nær opptil grensen for god. Relativt lave EPT-verdier, men fire arter steinfluer ble påvist. Imidlertid var det dominans av døgnfluen B. rhodani, fåbørstemark og fjærmygg, og dette antyder påvirkning av organisk belastning. I Finsalbekken ble prøven tatt i et strykparti med substrat av stein 5 20 (30) cm med noe løsmasser. Vannet var svakt blakket og uten lukt. Den økologiske tilstanden vurderes som god. Antall EPT-arter var imidlertid relativt lavt og den dominerende arten var døgnfluen B. rhodani. I tillegg var det også mye fjærmygg og til dels også fåbørstemark og dette viser påvirkning av organisk forurensning. En økning i tilførsler vil raskt forenkle faunaen og redusere den økologiske tilstanden. I Horna ble prøven tatt i et strykparti, med substrat av stein 3 12 (30) cm, med ganske mye løsmasser. Vannet var klart og uten lukt. Den økologiske tilstanden vurderes som meget god. EPTverdien var høy med mange arter steinfluer. I Jømna ble prøven tatt umiddelbart oppstrøms en kulp i et ganske grunt stryk. Substratet bestod av stein 4 15 (25) cm og noe løsmasser. Vannet var klart og uten lukt. Den økologiske tilstanden vurderes som meget god og EPT-verdien var meget høy med mange arter steinfluer. I Elta, øvre del ble prøven tatt i et strykparti med substrat bestående av store steiner (10 30 (40) cm, med lommer av finere materiale innimellom. Substratet var i større områder overgrodd med vegetasjon. Den økologiske tilstanden vurderes som meget god. EPT-verdien var høy med mange arter av steinflue. Årsaken til det høye antallet fjærmygg var trolig at området var preget av svært mye begroing. 4.3 Begroingsalger Undersøkelser av begroingsalger ble gjennomført den Begroingsalgeprøvene ble tatt i umiddelbar nærhet til bunndyrprøvene. Det er derfor ikke gitt en egen beskrivelse av substrat ved begroingsstasjonene. Prøvene ble tatt i en periode med synkende vannstand. Substratet var egnet for undersøkelser av begroingsalger ved alle stasjoner. Det ble kun registrert et avvik fra metodikk. I Kvernåa var det vanskelig å se elvebunnen ettersom det var så grunt at en ikke kunne benytte vannkikkert. Det det ble derfor plukket ut tilfeldige steiner for børsting. Klassifiseringsresultatene vises i Tabell 26. For vurdering av forsuring i vassdragene ble indeksen AIP (acidification index periphyton) benyttet. Dette er en indeks som er utviklet for norske forhold og er basert på artssammensetningen av begroingsalger uten å ta hensyn til biomassen. AIPindeksen indikerte at halvparten av elvene lå innen meget god tilstand (Elta, Kynna, Skynna og Svartelva), 2 elver lå innen god tilstand (Horna og Finsalbekken) og to elver lå i moderat tilstand (Jømna og Kvernåa). I samtlige av elvene hvor indeksen tilsa forsuring var elvene av vanntype 19. Dette er en vanntype hvor forsuring ikke skal være et problem grunnet høy bufferkapasitet i

37 Vannovervåking Hedmark vannet. Dette kan tyde på at vanntypen ikke er korrekt eller at en ikke har fått med alle relevante arter ved prøvetaking. Benytter en i stedet grenseverdier for vanntype 17, indikerer ikke indeksen forsuring i noen av vannforekomstene. For vurdering av eutrofierings/organisk belastning benyttes indeksen PIT (periphyton index of trophic status). Denne indeksen baserer seg på tilstedeværelsen av 153 indikatorarter av bentiske arter. Tilstanden basert på PIT varierte mellom de ulike elvene. Tilstanden i Horna, Jømna, Kynna og Skynna tilsvarte meget god, tilstanden i Elta og Kvernåa god, tilstanden i Svartelva moderat, mens tilstanden i Finsalbekken ble vurdert som dårlig. Artslister for begroingsalger er gitt i vedlegg 8. Tabell 26: Resultat fra undersøkelsen av begroingsalger i elv utført i august. PIT indeksen indikerer grad av eutrofiering, mens AIP gir et mål på forsuring i vassdragene. Blå farge indikerer meget god tilstand, grønn god tilstand, gul moderat tilstand og oransje farge dårlig tilstand. Elv PIT AIP Elta 11 7,01 Horna 8 7,00 Jømna 7 6,91 Kvernåa 11 6,90 Kynna 7 6,87 Skynna 9 7,09 Finsalbekken 33 7,03 Fura v/svartelva 24 7, Tungmetaller Prøvetakingen ble gjennomført den 28. august. En oversikt over alle analyseresultater vises i vedlegg 9. Kjemisk tilstand Kadmium, bly og nikkel er prioriterte stoffer som inngår i klassifisering av kjemisk tilstand. Tabell 27 viser klassifiseringsresultatene for de undersøkte elvene basert på årlig middelverdi (AA-EQS). Kjemiske tilstanden til alle de undersøkte elvene klassifiseres som god. Metallene ble likevel kun målt som stikkprøver ved en dato, og antallet målinger oppfyller således ikke kravet for fastsetting av kjemisk tilstand. Tabell 27: Konsentrasjoner av de prioriterte stoffene nikkel, bly og kadmium i de undersøkte elvene ved måling i august. Resultatet er klassifisert etter veileder 02:2013. Blåfarge indikerer god kjemisk tilstand. Elv Ni µg/l Pb µg/l Cd µg/l Elta 0,090 0,028 < 0,0040 Horna 0,34 0,13 0,057 Jømna 0,25 0,11 0,013 Kvernåa 0,26 0,22 0,011 Kynna 0,29 0,097 0,014 Skynna 0,25 0,080 0,013 Finnsal 0,37 0,063 0,015 Fura v/svartelva 0,48 0,14 0,045

38 Vannovervåking Hedmark Økologisk tilstand De øvrige metallene ble vurdert iht. til grenseverdier i SFT-veileder 97:04. For å kunne sammenligne med tidligere år ble også de prioriterte stoffene bly, kadmium og nikkel vurdert iht. til disse grenseverdiene (Tabell 28). Konsentrasjonene av tungmetallene var generelt lave og viste god eller svært god tilstand. Unntakene var nikkelverdiene for Horna og Fura, og manganverdiene i Horna og Kynna. Jernverdiene var også høye i samtlige elver, med unntak av Elta. Nikkelverdiene i Horna og Fura tilsvarer moderat tilstand iht. gammel klassifisering (TA-1468/1997), men overskrider ikke EUs grenseverdier for prioriterte stoffer. Ved bruk av de reviderte klassegrensene i rapporten TA 3001/2012 (Miljødirektoratet, 2012) vil sink overskride grenseverdien i Horna. For de andre parameterne vil tilstanden ikke endres ved bruk av disse reviderte grenseverdiene. Klassegrensene i rapporten TA 3001/2012 er ennå ikke vedtatt og vil derfor ikke bli benyttet i denne klassifiseringen. De forhøyede jernkonsentrasjonene kan ha en sammenheng med det høye humusinnholdet i de undersøkte elvene. Til tross for at verdiene av jern og mangan er høye sammenlignet med relevante grenseverdier, er konsentrasjonene trolig naturlig høye for disse elvene. SFT-veileder 97:04 har ingen grenseverdi for arsen, men det er utarbeidet en foreløpig klassegrense i rapporten TA 3001/2012 (Miljødirektoratet, 2012). Vurdert i forhold til denne grenseverdien oppnår alle elvene god tilstand. Tabell 28: Konsentrasjon av metallene vurdert iht SFT-veileder 97:04, svært god tilstand (klasse 1) vises i blåfarge, god tilstand (klasse 2) vises i grønfarge, moderat tilstand (klasse 3) vises i gulfarge, svært dårlig tilstand (klasse 4) vises i rødfarge. Prøvene ble tatt i agust Elv As µg/l Pb µg/l Fe µg/l Cd µg/l Cu µg/l Cr µg/l Mn µg/l Ni µg/l Zn µg/l Elta 0,090 0, < 0,0040 0,31 0,068 3,7 0,072 0,97 Horna 0,34 0, ,057 0,69 0, ,2 12 Jømna 0,25 0, ,013 0,72 0, ,90 2,5 Kvernåa 0,26 0, ,011 0,78 0, ,21 1,5 Kynna 0,29 0, ,014 0,51 0, ,52 2,3 Skynna 0,25 0, ,013 0,44 0, ,29 3,0 Finsalbekken 0,37 0, ,015 1,3 0,14 8,8 2,0 1,4 Fura v/svartelva 0,48 0, ,045 1,2 0, ,4 5,2 4.5 Samlet vurdering elver Økologisk tilstand Forsuring Klassifiseringen på bakgrunn av forsuringsindeksene for begroingsalger og bunndyr medførte enkelte utfordringer da det er usikkerhet rundt både vanntype og egnethet av indekser. Samlet sett ble det ansett som lite sannsynlig at forsuring er en vesentlig belastning i de undersøkte elvene. Forsuringsindeksene vil dermed ikke ha utslag på endelig klassifisering. Tilstanden på bakgrunn av eutrofiering vil derfor være utslagsgivende. Eutrofiering og organisk belastning Elvene Elta, Horna, Jømna, Kynna og Skynna viste få tegn på eutrofiering og organisk belastning (Tabell 29). Den samlete tilstanden basert på parametere relatert til eutrofiering kom ut som god i disse vannforekomstene. I Kvernåa ble den samlete tilstanden satt til god, til tross for at fosforkonsentrasjonen tilsa moderat tilstandsklasse. Ettersom det kun ble gjennomført en måling

39 Vannovervåking Hedmark av fosfor anses datagrunnlaget som for dårlig til å være utslagsgivende for klassifiseringen. Seks av de åtte vannforekomstene oppnådde således miljømålet i Vannforskriften. I Finsalbekken indikerte redusert tilstand for begroingsalger og fosfor eutrofiering. Den samlete tilstanden ble på bakgrunn av dette satt til dårlig. I Fura v/svartelva ble den samlete tilstanden satt til moderat på bakgrunn av redusert tilstand for både begroingsalger og bunnfauna. Disse vannforekomstene oppfylte således ikke miljømålet i Vannforskriften. Tabell 29. Klassifiserte normaliserte EQR-verdier for undersøkte elver. Elv Begroingsalger, neqr Bunnfauna neqr Fosfor neqr Elta 0,73 1 0,91 God Horna 0,89 1 0,76 God Jømna 0,97 1 0,80 God Kvernåa 0,73 1 0,54 God Kynna 0,97 0,66 0,82 God Skynna 0,83 1 0,76 God Samlet Finsalbekken 0,36 0,72 0,51 Dårlig klassifisering Fura v/svartelva 0,46 0,58 0,64 Moderat Tungmetallbelastning Det ble ikke påvist tungmetallbelastning i elvene. Det ble registret høye konsentrasjoner av jern og mangan, men disse antas å være naturlige. Det opplyses i midlertid om at det ikke er tilstrekkelig antall målinger til å gjøre en sikker vurdering Kjemisk tilstand Den kjemiske tilstanden ble på bakgrunn av målinger av nikkel, kadmium og bly i vann satt til god. Det opplyses i midlertid om at det ikke er tilstrekkelig antall målinger til å sette en sikker kjemisk tilstand. 4.1 Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser Hovedparten av elvene er ikke tidligere undersøkt, men det eksisterer data fra Elta, Fura og Finsalbekken. Elta Eltavassdraget ble i juni 2000 og juni 2001 undersøkt av Niva (T.Bækken og G. Kjellberg, 2002) og det ble tatt prøver fra flere steder i vassdraget. Som i 2014 ble det hovedsakelig målt lave fosforkonsentrasjoner som var i samsvar med forventet naturtilstand. Fura Fura ble i 2006 undersøkt av NIVA (J. Løvik og R, Romstad) og i 2010 undersøkt av Bioforsk (E. Skarbøvik et al.). Det ble tatt prøver fra ulike steder i vassdraget, blant annet ved prøvepunktet som ble undersøkt i Det ble tatt 3 prøver (april, juni, august) begge år. Fosforkonsentrasjoner fluktuerte fra 15 til 90 µg/l i 2006 og fra 16 til 88 µg/l i Fosfor konsentrasjonene var begge år høyest i april (under snøsmeltingen) og lavest i juni. Gjennomsnittskonsentrasjonen var for begge år innenfor tilstandsklassen for dårlig tilstand. I 2014 ble det kun tatt 1 stikkprøve i august og den målte verdien (22 µg/l) ligger innenfor variasjonen som ble målt i 2006 og I 2010 ble det også gjennomført bunndyrundersøkelser, både på vår og høst. Gjennomsnittsverdien for ASPT-verdien i 2010 ligger i litt høyere (6,2) enn ASPT-verdien i 2014

40 Vannovervåking Hedmark (5,9). Denne endringen førte imidlertid til en nedgang i tilstand fra god til moderat. Begge år ligger verdiene nærme grensen mellom moderat og god tilstand (6) og resultatene indikerer ingen nedgang i tilstanden i elva. Det ble i 2006 også gjennomført en undersøkelse av begroingsalger i elva. Tilstanden ble da satt til god, mens den klassifiseres i 2014 som moderat. Dette er likevel ikke direktesammenlignbart med årets undersøkelse da tilstanden i 2006 ikke ble satt på bakgrunn av PIT-indeksen. En kan derfor ikke konkludere med at det har vært en nedgang i tilstand i elvene. Det ble i 2010 gjennomført 3 målinger av tungmetaller i Fura. Sammenlignet med grenseverdier gitt i veileder 97:04 var tilstanden dårlig for kobber og kadmium, moderat for bly og svært dårlig for nikkel. Sammenlignet med grenseverdier for prioriterte stoffene viste prøvene fra 2010 overskridelse av grenseverdiene for god tilstand for kadmium, både vår og høst. Dette er høyere verdier enn hva som ble målt i Prøvene er begge år tatt som stikkprøver og det vil det kunne være betydelig variasjon i konsentrasjon gjennom året. De høyeste verdiene for de undersøkte metallene ble i 2010 observert i vårprøvene (under snøsmeltingen), mens en ikke har vårprøver fra Ved årets undersøkelse ble analysene utført med filtrerte prøver, mens prøvene fra 2010 er gjort på oppsluttede prøver. En kan derfor ikke konkludere med at det har vært en nedgang i metallkonsentrasjonene. Finsalbekken I Finsalbekken ble næringssaltkonsentrasjonen undersøkt med prøver i året i perioden (Vannmiljø, 2015) og 2 prøver fra 2006 (J. Løvik og R. Romstad, 2007). Konsentrasjonen av total fosfor har fluktuert mye mellom Verdien fra august 2014 ligger rett under gjennomsnittet fra denne perioden og tyder på lite endring i fosforkonsentrasjonen i elven (Figur 11). Figur 11: Utvikling av fosforkonsentrasjonen i Finsalbekken fra 1991 til 1995, 2006 og Antallet prøver varierer fra 1 i 2014 til 25 i NIVA gjennomførte i 2006 også en undersøkelse av begroingsalger i Finsalbekken (J. Løvik og R. Romstad, 2007). Denne undersøkelse var basert på feltobservasjoner og resultatene indikerte at bekken er lite til moderat påvirket i midtre delen i elva og i nedre delen vurderes tilstanden som

41 Vannovervåking Hedmark god til moderat. I 2014 klassifiseres tilstanden som dårlig med hensyn til begroingsalger. Tilstanden i 2006 ble ikke satt på bakgrunn av PIT-indeksen og derfor ikke direkte sammenlignbar med årets undersøkelse. En kan derfor ikke konkludere med at det har vært en nedgang i tilstand i elvene.

42 Vannovervåking Hedmark KONKLUSJONER 5.1 Innsjøer Økologisk tilstand Eutrofiering Næra og Eltsjøen oppnår henholdsvis god og svært god tilstand i forhold til eutrofiering. Både i Vestre Flensjøen og Søndre Ulvsjøen klassifiseres tilstanden som moderat. Zooplankton- og bunnfaunasammensetningen indikerer næringsrike forhold. Begge innsjøene er påvirket av landbruksavrenning. Rysjøen er og påvirket av landbruksavrenning og tilstanden i denne innsjøen klassifiseres som moderat. Det er støtteparameterne (fosfor og siktedyp) som trekker tilstanden ned til moderat. Både planteplanktonresultater og zooplanktonsammensetningen indikerer næringsfattige forhold. Forsuring På grunnlag av ph klassifiseres tilstanden i alle innsjøer som svært god med hensyn på forsuring. Bunnfaunaprøvene indikerer også svært god tilstand. Tungmetallbelastning For de vannregionspesifikke stoffer (arsen, kobber, sink og krom) klassifiseres tilstanden som god for Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen og Søndre Ulvsjøen. I Næra er målte kobberverdier tilsvarende moderat tilstand. Dersom kobberkonsentrasjonen sammenlignes med de reviderte klassegrensene i rapport TA 3001/2012 (Miljødirektoratet, 2012) vil tilstanden for kobber likevel klassifiseres som god. Klassegrensene i denne rapporten er ennå ikke vedtatt og ble derfor ikke benyttet i denne klassifiseringen Kjemisk tilstand Konsentrasjonene av de prioriterte stoffene kadmium, nikkel og bly er tilsvarende god i alle innsjøene som er undersøkt for disse metallene (Næra, Eltsjøen, Vestre Flensjøen, Rysjøen og Søndre Ulvsjøen). Konsentrasjonen av kvikksølv i filet fra abbor, gjedde, ørret og lake, fra innsjøene Halsjøen, Engeren, Isteren og Storsjøen, overskred EUs grenseverdi (0,02 mg Hg/kg filet v.v.) for god kjemisk tilstand. Det var imidlertid kun abbor og gjedde fra Halsjøen som overskred EUs grenseverdi (0,5 mg Hg/kg filet v.v.) for omsetning. Abboren fra Halsjøen var større enn abbor fanget i Isteren og Engeren, noe som kan forklare den høye konsentrasjonen av kvikksølv. Gjedde fanget i Halsjøen var imidlertid av samme størrelse som i de andre innsjøene Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser I Næra er tilstanden tilsvarende den eksisterende klassifiseringen i Vann-Nett. Fosforverdiene ligger på samme nivå som ved tidligere undersøkelser, mens nitrogenverdiene var betydelig lavere i 2014 sammenlignet med data fra I Rysjøen tilsvarer også tilstanden den eksisterende klassifiseringen i Vann-Nett. Fosforkonsentrasjonen i Rysjøen er tilsvarende moderat tilstand, og konsentrasjonen er på samme nivå som ved tidligere undersøkelser utført i For Eltsjøen er verdiene for fosfor, nitrogen og klorofyll tilsvarende verdiene som ble målt i For Vestre Flensjøen fant en ikke måledata for eutrofieringsparametere fra tidligere undersøkelser. Tilstanden i Søndre Ulvsjøen ble vurdert som moderat og også i tidligere ble det påvist høye fosforkonsentrasjoner og masseforekomst av grønnalger. Rambøll har ikke klart å finne bakgrunnsrapportene til disse undersøkelsene, og dataene er ikke heller lagt inn i vannmiljø. Det var derfor ikke mulig å gjennomføre en kvantitativ sammenligning med tidligere undersøkelser.

43 Vannovervåking Hedmark Elver Økologisk tilstand Forsuring Ingen av de undersøkte elvene viste tegn til forsuring. Eutrofiering var derfor utslagsgivende for klassifiseringen. Eutrofiering Den økologiske tilstanden var god i Elta, Horna, Jømna, Kvernåa, Kynna og Skynna. I disse elvene viste hverken bunnfaunasamfunn eller begroingssamfunn tegn til eutrofiering eller organisk belastning. I Fura v/svartelva og Finsalbekken var tilstanden henholdsvis moderat og dårlig. I Fura viste begroingssamfunnet tegn på eutrofiering, mens i Finsalbekken var påvirkning fra organisk belastning og eutrofiering synlig både i bunnfaunasamfunnet og begroingssamfunnet. Begge elevene er i Vann-nett registrert med flere kilder til næringssaltbelastning. Undersøkelsen bekrefter således påvirkningsanalysen som indikerte at disse vannforekomstene står i fare for å ikke nå miljømålet. Tungmetallbelastning Det ble ikke påvist tungmetallkonsentrasjoner over grenseverdi i elvene. Flere elver hadde imidlertid høye verdier av jern og mangan, men dette er trolig naturlig konsentrasjoner for disse elvene. Det må likevel tas i betraktning at det kun ble utført en måling av metallinnhold i elvene, noe som er et tynt grunnlag for å bedømme forurensningssituasjonen Kjemisk tilstand Konsentrasjoner av de prioriterte stoffene kadmium, nikkel og bly var tilsvarende god tilstand i alle undersøkte elver Utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser Det var kun i Elta, Finsalbekken og Fura v/ Svartelva at det tidligere har blitt foretatt undersøkelser. For fosfor og tungmetaller har en kun en verdi fra årets undersøkelse og er det ikke mulig å dra noen konklusjoner om utviklingen i næringssalt- og tungmetallinnholdet i elvene. Målte fosforkonsentrasjonen i Elta er i samsvar med tidligere undersøkelser og tilsvarende forventet naturtilstand. Fosforkonsentrasjonen i Fura ligger innenfor variasjonen som ble målt i 2006 og Resultatene fra bunndyrundersøkelser i 2014 tyder på lite endring sammenlignet med tilstanden i I Finsalbekken ligger fosforverdien fra 2014 rett under gjennomsnittet fra perioden og dette tyder på lite endring i fosforkonsentrasjonen i elven.

44 Vannovervåking Hedmark LITTERATUR Brettum, P., Alger som indikator på vannkvalitet. Planteplankton. NIVA-rapport Brettum, P. og Andersen, T The use of phytoplancton as an indicator of Water Quality. NIVA report Bæken, B.T, Ulvsjøprosjektet og spredt avløp i Trysil kommune. Trysil kommune, Bæken, T.og Kjellberg, G Overvåking av Revlingåa, Elgåa, Snerta, Elta, Flena og Engeråa i Trysil og Engerdal kommune i NIVA-rapport Bækken, T. og Kjellberg, G Statusrapport for Femund-/Trysilvassdraget. Vurdering av økologiske forhold i perioden NIVA-rapport Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Veileder 02:2013, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, Veileder 02:2009 Overvåking av miljøtilstand i vann. Garmo, Ø.A, K. Austnes, Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Hedmark. NIVA-rapport Gjeld. E og S. Rognerud. 2004, Kvikksølv i ferskvannsfisk fra Sør-Norge i , nivåer og tidsmessig utvikling Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA Rapport LNR Jonsson, Fiskespisende ørret i Ferskvann. Naturen 05/2014 Løvik, J.E., Bækken, T., Fjeld, E. og Johansen, S.W Femund/Trysilvassdraget. Overvåking av vannkvalitet, biologiske forhold og miljøgifter i NIVA-rapport LNR Løvik, J.E. og R.Romstad, Overvåking av vassdrag i Løten kommune i NIVA-rapport LNR Løvik, J.E. og R.Romstad, Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006, Finsalbekken. NIVA-rapport LNR Løvik, J.E., Miljøtilstanden i innsjøer og vassdrag i Hedmark ved årtusenskiftet. NIVA-rapport LNR Løvik, J.E, P. Brettum, H. Edvardsen, T.E. Eriksen, M. Røst Kile, B. Kjelbred, K.J. Aanes, Overvåkning av innsjøer av vassdrag i Hedmark i NIVA-rapport LNR Løvik, J.E., T.E Eriksen, M. Røst Kile, B. Kjelbred, Overvåking av vassdrag i Hedmark i NIVA-rapport

45 Vannovervåking Hedmark Mattilsynet, urensing. Miljødirektoratet, Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota. TA 3001/2012 Miljødirektoratet (tidl. SFT) Veileder 04:1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. ISBN nr: TA-nr 1468/1997 Minagawa, M and Wada, E. Stepwise enrichment of 15 N along food chains: Further evidence and the relation between 15N and animal age. Geochimica et Cosmochimica Acta Vol. 48 pp Rognerud, S og E.Fjeld Kvikksølv i fisk fra innsjøer i Hedmark, med hovedvekt på grenseområder mot Sverige. NIVA-rapport LNR Rognerud, S. og Qvenild, T Kvikksølv i fisk og næringskjedens struktur i fjellsjøer i Nord- Østerdalen. NIVA Rapport LNR Rognerud, S Vannkvalitetsundersøkelse i Hedmark. En regional undersøkelse av 220 innsjøer høsten Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 4/92. Skarbøvik, E.. E. Gjemlestad, L.J. Saltveit, S.J., Haaland S., Bremnes, T, Havels, H Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum. Biologisk og kjemisk tilstand i elvene Fura, Vingerjessa og Terninga. Bioforsk report Vol. 5 nr Vann-Nett, Vannmiljø, vannmiljo.miljodirektoratet.no

46 VEDLEGG 1: DATO FOR PRØVETAKING Vannkjemi /fysisk kjemiske paramtere Næringssalter Metaller Bunndyr Planteplankton Dyreplankton Kvikksølv i fisk Begroingsalger Innsjøer Isteren juli Engeren august Storsjøen oktober Halsjøen september V. Flensjøen 01.08, 28.08, 16.09, , 28.08, 16.09, , 28.08, 16.09, Rysjøen 01.08, 28.08, 01.08, 28.08, 16.09, 01.08, 28.08, 16.09, , Eltsjøen 01.08, 28.08, 01.08, 28.08, 16.09, 01.08, 28.08, 16.09, , Søndre ulvsjøen 01.08, 27.08, 01.08, 27.08, 15.09, 01.08, 27.08, 15.09, , Næra 30.07, 27.08, 30.07, 27.08, 15.09, 30.07, 27.08, 15.09, ,14.10 Elver , 28.08, 16.09, , 28.08, , , 28.08, , , 27.08, , ,27.08, , Kvernåa Skynna Kynna øvre del Fura/Svartelva Finsalbekken Horna Jømna Elta øvre del

47 VEDLEGG 2 OVERVÅKINGSSTASJONER INNSJØER Eltsjøen Vestre Flensjøen Søndre Ulvsjøen Rysjøen Figur over prøvetakingsstasjoner i Trysil kommune

48 Næra Vannprøvetaking: Koordinater stasjon vannkjemi: UTM 32: E N Stasjonen kommer ikke overens med vannmiljøstasjonen (vannmiljøstasjonen ligger ikke på dypeste sted i innsjøen). Bunnfauna: Prøve tatt på vestbredden ved Nersvea. Kjørte ned liten vei til båthus. Substrat dels storsteinet (5 30 cm) med lite organisk materiale, dels bløtbunn med mindre stein (10 15 cm) med mye organisk materiale og nøkkeroser. Koordinater: UTM32: E N

49 Vestre Flensjøen Vannprøvetaking: Koordinater stasjon: 33V E, N Stasjonen ligger nesten midt i innsjøen på maks dyp (10 meter) Maks dybde: 10 meter Det ble valgt en alternativ stasjon for vannmiljøstasjonen (vannmiljøstasjonen ligger i et område der det er veldig grunn) Prøvetakingsstasjon, dypeste punkt i innsjøen Stasjonen som ligger i Vannmiljø, ligger ved utløpet (i et område som er veldig grunn) Bunnfauna: Prøve tatt på vestbredden rett nedenfor hytte ved enden av liten skogsbilvei. Steinbunn (5 15 (20) cm), noe løsmasser og brunt mudder. Spredt begroing av starr, lengre ut noe begroing av brasmegras (?) på bunnen. Prøve tatt 1 5 m fra land, på dyp cm. Koordinater, UTM33: E N

50 Eltsjøen Vannprøvetaking Koordinater: 32V E, N, midt i innsjøen Stasjonen ligger nesten midt i innsjøen (se kart). Vanmiljøstasjonen ble ikke brukt dersom den ikke ligger på dypeste punktet i innsjøen. Maks dybde cirka 4,8 meter Vannmiljøstasjonen, ligger ikke på dypeste punkt Prøvetakingsstasjon, dypeste punkt i innsjøen Bunnfauna: Prøve tatt på vestbredden ved Pirsvika, nedenfor hytte nær veien. Steinbunn (6 20 (30) cm), en del småstein/grus og noe sand og brunt mudder. Dyp cm, en del brasmegras i de ytre områdene. Koordinater: UTM32, E, N

51 Søndre Ulvsjøen Vannprøvetaking: Koordinater: 33V E, N Maks dyp: cirka 3,5 meter Bunnfauna: Prøve tatt ved båtplassen helt i sør. Substrat småsteinet med sand/grus og noe mudder. Begroing av starr. Koordinater: UTM33: E, N

52 Rysjøen Vannprøver: Koordinater: 33V E, N Maksdyp: 5 meter Bunnfaunaprøver: Prøve tatt i nordvest. Bunn av større stein med mye sand innimellom. Dyp cm. Brunt vann, meget lite siktedyp. Det lave siktedypet gjorde det umulig å visuelt velge prøvetagningssted. Koordinater: UTM33: E, N

53 VEDLEGG 3 ZOO- OG PLANTEPLANKTON Zoo- och plankteplankton Hedmark 2014 Ina Bloch Ingrid Hårding

54 Projektnummer Kund 2777 Rambøll Norge Version Datum Titel Zoo- och plankteplankton i Hedmark 2014 Filsökväg Q:\Projekt\2014\Ramböll Norge Zooplankton och planteplankton (2777)\Rapport\Zoo- och planteplankton Hedmark 2014.docx Författare Ingrid Hårding & Ina Bloch

55 Inledning Medins Biologi AB har fått i uppdrag av Rambøll Norge att utföra växt- och djurplanktonanalyser (planteoch dyreplankton) på sammanlagt 25 prov tagna under 2014 från fem sjöar i Hedmark. I uppdraget ingick även att beräkna och redovisa tillståndsklassning på dessa sjöar enligt den Norska bedömningsgrunden. Metodik Artbestämning, räkning och mätning av växtplankton gjordes med hjälp av ett omvänt faskontrastmikroskop enligt så kallad Utermöhl-teknik (Utermöhl 1958). Beräkningar av individtätheter och biovolymer gjordes enligt NS-EN Analysen av djurplanktonproven gjordes också i ett omvänt mikroskop. Hela provet analyserades för att få med alla förekommande arter av hinn- och hoppkräftor samt stora hjuldjur. De små hjuldjuren räknades i delprov. Arternas förekomst angavs på en skala mellan 1 och 5 (1=få individer, 2=måttlig, 3=vanlig, 4=mycket vanlig, 5=dominerande). Resultaten utvärderades enligt norska klassificeringssystemet (Veileder 02:2013). En kort kommentar skrevs för varje sjö och för djurplanktonresultaten.

56 Resultat Artlistor Växt- och djurplankton

57 Eltsjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-4,5 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN 15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Woronichinia sp. - ELENKIN 3 0,0001 Chroococcales obestämd kolonibildande art (1-2 µm) 148 0,0002 Nostocales Dolichospermum sp. böjd - (RALFS ex BOR. & FLAH.) WACKLIN et al. 3, ,0002 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas spp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,008 Cryptomonas spp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,005 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,011 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,010 Rhodomonas lacustris - PASCHER & RUTTNER 119 0,013 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1, ,005 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Bicosoeca sp. - JAMES-CLARK 2, ,00002 Bitrichia chodatii - (REVERDIN) HOLLANDE 1, ,0002 Chrysidiastrum catenatum - LAUTERBORN 2, ,0004 Chrysococcus sp. - KLEBS 2,01 6 0,002 Dinobryon borgei - IMHOF 1, ,001 Dinobryon crenulatum - W: & G.S. WEST 1, ,001 Dinobryon sp. - EHRENBERG 1, ,001 Mallomonas caudata - IWANOFF 2, ,010 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,002 Chrysophyceae obestämda monader (10-20 µm) 1, ,004 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Urosolenia eriensis - (H.L. SMITH) ROUND & R.M. CRAWFORD 1, ,001 Bacillariophyceae Diatoma sp. - BORY 0,3 0,001 Bacillariophyceae (30-50 µm) - HAECKEL 2 0,0002 Bacillariophyceae ( µm) - HAECKEL 0,1 0,0001 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,0001 Chlamydomonas-typ 2,36 4 0,0003 Oocystis sp. - BRAUN 0,4 0,0002 Planktosphaeria gelatinosa - G. M. SMITH 2 0,001 Siderocelis sp. - (NAUMANN) FOTT 4 0,0003 Tetrastrum komarekii - HINDAK 26 0,001 Övrigt Chlorophyta obestämda klotformiga 11 0,001 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 1 0,0003 Chlorophyta 28 0,004 ÖVRIGA Chrysochromulina parva - LACKEY 2, ,0005 Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,0001 Gyromitus cordiformis - SKUJA 2, ,001 Monomastix sp. - SCHERFFEL 128 0,005 Övriga, oidentifierad flagellat (10-20 µm) 13 0,016 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 437 0,010 Övriga, oidentifierad monad (5-10 µm) 17 0,001 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

58 Eltsjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-4,5 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN 15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas spp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,012 Cryptomonas spp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,010 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,003 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,009 Rhodomonas lacustris - PASCHER & RUTTNER 56 0,005 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium sp. (<10 µm) - STEIN 1,86 7 0,001 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1,86 7 0,003 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Chrysococcus sp. - KLEBS 2,01 2 0,0003 Dinobryon borgei - IMHOF 1, ,0004 Dinobryon crenulatum - W: & G.S. WEST 1, ,0001 Mallomonas allorgei - (DEFLANDRE) W. CONRAD 2, ,003 Mallomonas akrokomos - RUTTNER 2, ,001 Mallomonas caudata - IWANOFF 2, ,022 Mallomonas spp. (10-20 µm) - PERTY 2, ,002 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,001 Chrysophyceae obestämda monader (10-20 µm) 1, ,003 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Coscinodiscophyceae (<10 µm) - ROUND & R.M. CRAWFORD 7 0,001 Urosolenia eriensis - (H.L. SMITH) ROUND & R.M. CRAWFORD 1, ,002 Bacillariophyceae Bacillariophyceae (10-30 µm) - HAECKEL 2 0,0003 Bacillariophyceae ( µm) - HAECKEL 0,2 0,00003 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,0002 Chlamydomonas-typ 2,36 9 0,001 Oocystis sp. - BRAUN 6 0,001 Planktosphaeria gelatinosa - G. M. SMITH 13 0,005 Tetrastrum komarekii - HINDAK 7 0,001 Övrigt Chlorophyta obestämda klotformiga 0,3 0,0001 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 7 0,002 ÖVRIGA Chrysochromulina parva - LACKEY 2, ,0004 Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,0002 Gyromitus cordiformis - SKUJA 2, ,001 Monomastix sp. - SCHERFFEL 9 0,0003 Pyramimonas sp. - SCHMARDA 7 0,0005 Övriga, oidentifierad flagellat (<10 µm) 89 0,015 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 564 0,023 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

59 Eltsjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-4 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN 15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Chroococcales obestämd kolonibildande art (<1 µm) 686 0,0003 Oscillatoriales Oscillatoriales obestämd 196 0,0003 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas spp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,003 Cryptomonas spp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,003 Cryptomonas spp. (30-40 µm) - EHRENBERG 2,364 0,1 0,0002 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,002 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,011 Rhodomonas lacustris - PASCHER & RUTTNER 119 0,011 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium sp. (<10 µm) - STEIN 1,86 7 0,001 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1,86 2 0,001 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Bicosoeca sp. - JAMES-CLARK 2, ,0001 Bitrichia chodatii - (REVERDIN) HOLLANDE 1, ,0003 Chrysococcus sp. - KLEBS 2, ,004 Dinobryon borgei - IMHOF 1, ,0004 Dinobryon cf. crenulatum - W: & G.S. WEST 1, ,001 Mallomonas akrokomos - RUTTNER 2, ,007 Mallomonas caudata - IWANOFF 2, ,059 Mallomonas sp. (10-20 µm) - PERTY 2, ,003 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,004 Spiniferomonas sp. - TAKAHASHI 59 0,003 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Urosolenia eriensis - (H.L. SMITH) ROUND & R.M. CRAWFORD 1, ,0002 Bacillariophyceae Tabellaria fenestrata - (LYNGB.) KÜTZING 2, ,001 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,001 Oocystis sp. - BRAUN 15 0,003 Planktosphaeria gelatinosa - G. M. SMITH 6 0,002 Siderocelis sp. - (NAUMANN) FOTT 4 0,001 Chlorophyta obestämda enstaka klotformiga 4 0,005 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 7 0,001 ÖVRIGA Chrysochromulina sp. - LACKEY 15 0,001 Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,0001 Gyromitus cordiformis - SKUJA 2, ,001 Monomastix sp. - SCHERFFEL 6 0,00004 Övriga, oidentifierad flagellat (<10 µm) 30 0,007 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 996 0,021 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

60 Eltsjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-3 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Nostocales Dolichospermum sp. böjd - (RALFS ex BOR. & FLAH.) WACKLIN et al. 3, ,0002 Oscillatoriales Pseudanabaena cf. limnetica - (LEMMERMANN) KOMÁREK 3, ,0002 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas spp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,013 Cryptomonas spp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,003 Cryptomonas spp. (30-40 µm) - EHRENBERG 2,364 0,3 0,001 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,022 Rhodomonas lacustris - PASCHER & RUTTNER 117 0,018 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium sp. (<10 µm) - STEIN 1, ,003 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1,86 6 0,002 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Chrysococcus sp. - KLEBS 2,01 6 0,001 Dinobryon borgei - IMHOF 1, ,0002 Dinobryon crenulatum - W: & G.S. WEST 1, ,002 Kephyrion sp. - PASCHER 1, ,0001 Mallomonas akrokomos - RUTTNER 2, ,003 Mallomonas caudata - IWANOFF 2,349 0,1 0,0003 Mallomonas sp. (10-20 µm) - PERTY 2, ,009 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,006 Spiniferomonas sp. - TAKAHASHI 28 0,003 Chrysophyceae obestämda monader (5-10 µm) 1, ,0001 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Urosolenia eriensis - (H.L. SMITH) ROUND & R.M. CRAWFORD 1, ,005 Bacillariophyceae Diatoma sp. - BORY 0,1 0,0004 Bacillariophyceae ( µm) - HAECKEL 1 0,0001 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,002 Oocystis sp. - BRAUN 2 0,001 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 22 0,002 ÖVRIGA Chrysochromulina parva - LACKEY 2, ,001 Elakatothrix sp. - WILLE 1,921 0,5 0,00004 Monomastix sp. - SCHERFFEL 13 0,0001 Paramastix conifera - SKUJA 1, ,001 Övriga, oidentifierad flagellat (10-20 µm) 9 0,017 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) ,022 Övriga, oidentifierad monad (5-10 µm) 22 0,004 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

61 Næra Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-6 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Snowella sp. - ELINKIN ,005 Woronichinia naegeliana - (UNGER) ELENKIN 2, ,019 Oscillatoriales Planktothrix isothrix - (SKUJA) KOMÁREK & KOMÁRK.-LEGN ,052 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas spp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,021 Cryptomonas spp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,015 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,024 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,080 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium helveticum - PENARD 1,91 1 0,004 Gymnodinium sp. (<10 µm) - STEIN 1, ,004 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1, ,072 Peridiniales (Gymnodinium sp./peridinium sp.) 19 0,028 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Bitrichia chodatii - (REVERDIN) HOLLANDE 1, ,0003 Chrysococcus sp. - KLEBS 2, ,019 Dinobryon bavaricum - IMHOF 2, ,001 Dinobryon borgei - IMHOF 1, ,0003 Dinobryon divergens - IMHOF 2, ,052 Dinobryon sp. - EHRENBERG 1, ,008 Kephyrion sp. - PASCHER 1, ,001 Mallomonas caudata - IWANOFF 2, ,003 Mallomonas sp. (10-20 µm) - PERTY 2, ,021 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,009 Spiniferomonas sp. - TAKAHASHI 19 0,001 Uroglena sp. - EHRENBERG 19 0,002 Chrysophyceae obestämda monader (5-10 µm) 1, ,005 Chrysophyceae obestämda monader (10-20 µm) 1, ,039 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Aulacoseira cf. alpigena - (GUNOW) KRAMMER 2, ,013 Coscinodiscophyceae (<10 µm) - ROUND & R.M. CRAWFORD 284 0,038 Coscinodiscophyceae (10-20 µm) - ROUND & R.M. CRAWFORD 69 0,028 Urosolenia longiseta - (ZACHARIAS) EDLUND & STOERMER 1, ,006 Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,002 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,0005 Ulnaria cf. ulna - (NITSCH) LANGE-BERTALOT 2, ,003 Bacillariophyceae ( µm) - HAECKEL 6 0,002 CHLOROPHYTA (grönalger) Chlamydomonas-typ 2,36 6 0,001 Crucigenia tetrapedia - (KIRCHNER) W. & G. S. WEST * 2, ,001 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,013 Oocystis sp. - BRAUN 19 0,003 Pediastrum privum - (PRINTZ) HEGEWALD * 3, ,045 Planktosphaeria gelatinosa - G. M. SMITH 19 0,003 Scenedesmus sp. - MEYEN 3, ,001 Tetrastrum komarekii - HINDAK 13 0,0005 Chlorophyta obestämda enstaka klotformiga 6 0,002 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 176 0,039 Chlorophyta obestämda kolonibildande ovala 38 0,011 ÖVRIGA Chrysochromulina parva - LACKEY 2, ,001 Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,003 Gyromitus cordiformis - SKUJA 2, ,018 Monomastix sp. - SCHERFFEL 6 0,0001 Övriga, oidentifierad flagellat (10-20 µm) 19 0,026 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 599 0,010 Övriga, oidentifierad monad (5-10 µm) 233 0,023 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

62 Næra Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-6 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Snowella cf. atomus - KOMAREK & HINDÁK ,006 Snowella lacustris - (CHODAT) KOMAREK & HINDÁK 2, ,165 Woronichinia naegeliana - (UNGER) ELENKIN 2, ,045 Oscillatoriales Planktothrix isothrix - (SKUJA) KOMÁREK & KOMÁRK.-LEGN ,169 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,087 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,040 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,006 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,030 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium uberrimum - KOFOID & SWEZY 1, ,010 Gymnodinium sp. (<10 µm) - STEIN 1, ,003 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1, ,017 Peridiniopsis cf. elpatiewskyi - (OSTENFELD) BOURRELLY 3, ,053 Peridinium sp. - EHRENBERG 2,09 3 0,024 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Bicosoeca sp. - JAMES-CLARK 2, ,001 Bitrichia chodatii - (REVERDIN) HOLLANDE 1, ,0004 Chrysococcus sp. - KLEBS 2,01 6 0,003 Dinobryon bavaricum - IMHOF 2, ,001 Dinobryon borgei - IMHOF 1, ,0003 Dinobryon cf. crenulatum - W: & G.S. WEST 1, ,001 Dinobryon divergens - IMHOF 2, ,001 Kephyrion sp. - PASCHER 1, ,001 Mallomonas caudata - IWANOFF 2, ,001 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,009 Spiniferomonas sp. - TAKAHASHI 13 0,001 Synura sp. - EHRENBERG 6 0,002 Uroglena sp. - EHRENBERG 25 0,005 Chrysophyceae obestämda monader (5-10 µm) 1, ,019 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Aulacoseira cf. alpigena - (GUNOW) KRAMMER 2, ,010 Aulacoseira sp. (5-10 µm) - THWAITES 2 0,001 Coscinodiscophyceae (<10 µm) - ROUND & R.M. CRAWFORD 422 0,025 Coscinodiscophyceae (10-20 µm) - ROUND & R.M. CRAWFORD 32 0,016 Urosolenia longiseta - (ZACHARIAS) EDLUND & STOERMER 1, ,001 Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,001 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,012 Ulnaria cf. ulna - (NITSCH) LANGE-BERTALOT 2, ,008 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (15-20 µm) - EHRENBERG 6 0,015 CHLOROPHYTA (grönalger) Eudorina elegans - EHRENBERG 2, ,005 Koliella sp. - HINDÁK 2, ,00004 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,005 Oocystis sp. - BRAUN 32 0,002 Pediastrum privum - (PRINTZ) HEGEWALD * 3, ,004 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 25 0,011 Chlorophyta obestämda kolonibildande ovala 13 0,001 ÖVRIGA Chrysochromulina parva - LACKEY 2, ,002 Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,0002 Gyromitus cordiformis - SKUJA 2, ,001 Monomastix sp. - SCHERFFEL 32 0,001 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 964 0,023 Övriga, oidentifierad monad (5-10 µm) 145 0,014 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

63 Næra Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-5 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Snowella sp. - ELINKIN ,026 Woronichinia sp. - ELENKIN 33 0,001 Oscillatoriales Planktothrix isothrix - (SKUJA) KOMÁREK & KOMÁRK.-LEGN ,078 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,220 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,119 Cryptomonas sp. (30-40 µm) - EHRENBERG 2, ,004 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,012 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,065 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium uberrimum - KOFOID & SWEZY 1, ,045 Gymnodinium sp. (<10 µm) - STEIN 1, ,002 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1, ,008 Peridiniopsis cf. elpatiewskyi - (OSTENFELD) BOURRELLY 3, ,006 Peridinium sp. - EHRENBERG 2,09 6 0,020 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Bitrichia chodatii - (REVERDIN) HOLLANDE 1, ,0004 Chrysococcus sp. - KLEBS 2, ,019 Dinobryon bavaricum - IMHOF 2, ,001 Dinobryon borgei - IMHOF 1, ,002 Dinobryon divergens - IMHOF 2, ,003 Dinobryon suecicum - LEMMERMANN 1, ,0001 Dinobryon sp. - EHRENBERG 1, ,001 Kephyrion sp. - PASCHER 1, ,001 Mallomonas caudata - IWANOFF 2, ,006 Mallomonas sp. (10-20 µm) - PERTY 2, ,024 Mallomonas sp. (20-30 µm) - PERTY 2, ,028 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,020 Synura sp. - EHRENBERG 76 0,020 Uroglena sp. - EHRENBERG 19 0,002 Chrysophyceae obestämda monader (10-20 µm) 1, ,036 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Aulacoseira cf. alpigena - (GUNOW) KRAMMER 2, ,031 Coscinodiscophyceae (<10 µm) - ROUND & R.M. CRAWFORD 296 0,027 Coscinodiscophyceae (10-20 µm) - ROUND & R.M. CRAWFORD 82 0,029 Urosolenia eriensis - (H.L. SMITH) ROUND & R.M. CRAWFORD 1, ,001 Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,033 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,055 Ulnaria cf. ulna - (NITSCH) LANGE-BERTALOT 2, ,001 Bacillariophyceae ( µm) - HAECKEL 6 0,002 CHLOROPHYTA (grönalger) Dictyosphaerium sp. - NÄGELI 11 0,001 Mucidosphaerium pulchellum - (WOOD) C.BOCK, PRÖSCH. & KRIENITZ 3, ,005 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,006 Oocystis sp. - BRAUN 38 0,006 Oocystis sp. (annan) - BRAUN 25 0,009 Planktosphaeria gelatinosa - G. M. SMITH 19 0,002 Chlorophyta obestämda enstaka klotformiga 6 0,004 ÖVRIGA Chrysochromulina parva - LACKEY 2, ,002 Monomastix sp. - SCHERFFEL 38 0,001 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 536 0,012 Övriga, oidentifierad monad (5-10 µm) 145 0,014 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

64 Næra Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: - m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanocapsa sp. - NÄGELI ,003 Woronichinia naegeliana - (UNGER) ELENKIN 2, ,066 Oscillatoriales Planktothrix isothrix - (SKUJA) KOMÁREK & KOMÁRK.-LEGN ,028 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,054 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,159 Cryptomonas sp. (>40 µm) - EHRENBERG 2,364 0,2 0,002 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,004 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,008 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium sp. (<10 µm) - STEIN 1,86 4 0,0004 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1,86 6 0,004 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Chrysococcus sp. - KLEBS 2,01 4 0,001 Dinobryon bavaricum - IMHOF 2, ,0004 Dinobryon divergens - IMHOF 2, ,001 Dinobryon suecicum - LEMMERMANN 1, ,0005 Kephyrion sp. - PASCHER 1, ,0001 Mallomonas caudata - IWANOFF 2,349 0,2 0,001 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,002 Spiniferomonas sp. - TAKAHASHI 2 0,0002 Synura sp. - EHRENBERG 4 0,001 Uroglena sp. - EHRENBERG 28 0,006 Chrysophyceae obestämda monader (10-20 µm) 1, ,008 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Aulacoseira cf. alpigena - (GUNOW) KRAMMER 2,06 6 0,002 Coscinodiscophyceae (<10 µm) - ROUND & R.M. CRAWFORD 2 0,0001 Urosolenia eriensis - (H.L. SMITH) ROUND & R.M. CRAWFORD 1, ,003 Urosolenia longiseta - (ZACHARIAS) EDLUND & STOERMER 1, ,002 Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,003 Fragilaria crotonensis - KITTON 3,21 5 0,002 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,003 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (15-20 µm) - EHRENBERG 4 0,011 CHLOROPHYTA (grönalger) Botryococcus sp. - KÜTZING * 0,1 0,025 Chlamydomonas-typ 2,36 4 0,002 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,001 Oocystis sp. - BRAUN 8 0,001 ÖVRIGA Chrysochromulina parva - LACKEY 2, ,004 Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,0001 Gyromitus cordiformis - SKUJA 2, ,001 Monomastix sp. - SCHERFFEL 4 0,0001 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 121 0,001 Övriga, oidentifierad monad (5-10 µm) 45 0,008 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

65 Rysjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-3,5 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ingrid Hårding PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Snowella atomus - KOMAREK & HINDÁK 153 0,0001 Nostocales Dolichospermum sp. rak - (RALFS ex BOR. & FLAH.) WACKLIN et al. 3, ,0003 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,185 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,055 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,012 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,006 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium uberrimum - KOFOID & SWEZY 1, ,124 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1, ,006 Peridinium inconspicuum - LEMMERMANN 1, ,018 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Bitrichia chodatii - (REVERDIN) HOLLANDE 1, ,004 Chrysococcus sp. - KLEBS 2, ,013 Dinobryon bavaricum - IMHOF 2, ,0001 Dinobryon crenulatum - W: & G.S. WEST 1, ,002 Mallomonas sp. (10-20 µm) - PERTY 2,125 0,2 0,0001 Pseudokephyrion entzii - CONRAD 1, ,00004 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,006 Spiniferomonas sp. - TAKAHASHI 42 0,003 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Urosolenia longiseta - (ZACHARIAS) EDLUND & STOERMER 1, ,001 Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,002 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 5 0,006 Bacillariophyceae (10-30 µm) - HAECKEL 72 0,004 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (10-15 µm) - EHRENBERG 4 0,008 Euglenales 0,2 0,001 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,004 Botryococcus braunii - KÜTZING * 2,072 0,1 0,004 Dictyosphaerium subsolitarium - VAN GOOR 1, ,002 Koliella sp. - HINDÁK 2, ,023 Monoraphidium contortum - (THURET) KOMARKÓVA-LEG. 2, ,001 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,0004 ÖVRIGA Gyromitus cordiformis - SKUJA 2, ,014 Övriga, oidentifierad flagellat (<10 µm) ,092 Övriga, oidentifierad 8 0,002 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

66 Rysjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-2,5 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ingrid Hårding PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanocapsa sp. - NÄGELI 703 0,0003 Aphanothece sp. - NÄGELI 3, ,001 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,013 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,018 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,001 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,0001 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium uberrimum - KOFOID & SWEZY 1, ,188 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1, ,012 Peridinium umbonatum - STEIN 38 0,025 Peridinium sp. - EHRENBERG 2, ,050 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Bitrichia chodatii - (REVERDIN) HOLLANDE 1, ,002 Bitrichia sp. - WOLOSZYNSKA 51 0,001 Chrysococcus sp. - KLEBS 2, ,022 Dinobryon bavaricum - IMHOF 2, ,005 Dinobryon sociale - EHRENBERG 1, ,001 Mallomonas allorgei - (DEFLANDRE) W. CONRAD 2, ,004 Mallomonas akrokomos - RUTTNER 2, ,0004 Pseudopedinella elastica - SKUJA 13 0,0003 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,006 Synura sp. - EHRENBERG 32 0,004 Chrysophyceae obestämda monader (2-5 µm) 1, ,007 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Urosolenia longiseta - (ZACHARIAS) EDLUND & STOERMER 1, ,008 Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,040 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 12 0,025 Bacillariophyceae (10-30 µm) - HAECKEL 13 0,001 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (10-15 µm) - EHRENBERG 6 0,019 CHLOROPHYTA (grönalger) Dictyosphaerium subsolitarium - VAN GOOR 1, ,003 Koliella sp. - HINDÁK 2, ,001 Monoraphidium contortum - (THURET) KOMARKÓVA-LEG. 2, ,0003 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,001 Monoraphidium cf. griffithii - (BERKELEY) KOMARKÓVA-LEG. 1, ,001 Volvocales, obestämd elliptisk cell (2 gissel) 51 0,042 Chlorophyta obestämda kolonibildande ovala 26 0,002 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Cosmarium sp. - RALFS 2, ,002 Spondylosium planum - (WOLLE) WEST & WEST 2,06 3 0,002 ÖVRIGA Övriga, oidentifierad flagellat (<10 µm) ,066 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

67 Rysjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: - m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ingrid Hårding PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanocapsa sp. - NÄGELI ,001 Aphanothece sp. - NÄGELI 3, ,001 Nostocales Dolichospermum spp. rak - (RALFS ex BOR. & FLAH.) WACKLIN et al. 3, ,020 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (<10 µm) - EHRENBERG 2, ,004 Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,058 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,133 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,007 Pyrenomonadales (Chroomonas sp./rhodomonas sp.) 13 0,001 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Bicosoeca sp. - JAMES-CLARK 2, ,002 Bitrichia chodatii - (REVERDIN) HOLLANDE 1, ,0003 Chrysococcus cordiformis - NAUMANN 2, ,002 Chrysococcus sp. - KLEBS 2, ,228 Mallomonas akrokomos - RUTTNER 2, ,001 Mallomonas sp. (10-20 µm) - PERTY 2, ,004 Mallomonas sp. (20-30 µm) - PERTY 2, ,028 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,006 Synura sp. - EHRENBERG 6 0,003 Chrysophyceae obestämda monader (2-5 µm) 1, ,001 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,017 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 4 0,003 CHLOROPHYTA (grönalger) Koliella sp. - HINDÁK 2, ,001 Monoraphidium contortum - (THURET) KOMARKÓVA-LEG. 2, ,0002 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,002 Scenedesmus sp. - MEYEN 3, ,0002 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 3 0,001 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Cosmarium sp. - RALFS 2, ,005 Staurodesmus cf. incus - (BRÉBISSON) TEILING 6 0,005 ÖVRIGA Aulomonas purdyi - LACKEY, , ,002 Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,001 Övriga, oidentifierad flagellat (<10 µm) ,030 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 79 0,002 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

68 Rysjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-3 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ingrid Hårding PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanocapsa sp. - NÄGELI 708 0,001 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (<10 µm) - EHRENBERG 2, ,0002 Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,012 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,036 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,001 Pyrenomonadales (Chroomonas sp./rhodomonas sp.) 17 0,001 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium sp. (20-40 µm) - STEIN 1,86 0,1 0,001 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Bicosoeca sp. - JAMES-CLARK 2, ,0002 Chrysococcus sp. - KLEBS 2, ,027 Dinobryon sociale - EHRENBERG 1, ,0002 Mallomonas akrokomos - RUTTNER 2, ,001 Mallomonas sp. (10-20 µm) - PERTY 2, ,005 Mallomonas sp. (20-30 µm) - PERTY 2, ,009 Spiniferomonas sp. - TAKAHASHI 2 0,0001 Synura sp. - EHRENBERG 2 0,0005 Chrysophyceae obestämda monader (2-5 µm) 1, ,0002 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,001 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,007 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 11 0,017 Bacillariophyceae (10-30 µm) - HAECKEL 2 0,0003 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,0001 Chlamydomonas-typ 2,36 4 0,0003 Dictyosphaerium sp. - NÄGELI 30 0,001 Monoraphidium contortum - (THURET) KOMARKÓVA-LEG. 2, ,0001 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,0004 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Cosmarium sp. - RALFS 2, ,001 Spondylosium planum - (WOLLE) WEST & WEST 2,06 4 0,006 Staurodesmus cf. incus - (BRÉBISSON) TEILING 0,3 0,0003 ÖVRIGA Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,0003 Övriga, oidentifierad flagellat (<10 µm) 897 0,008 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

69 S.Ulv. Søndre Ulvsjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-2,5 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanocapsa sp. - NÄGELI ,003 Aphanothece sp. - NÄGELI 3, ,012 Chroococcales obestämd kolonibildande art (1-2 µm) ,002 Nostocales Dolichospermum sp. spiral - (RALFS ex BOR. & FLAH.) WACKLIN et al. 3, ,124 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas spp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,035 Cryptomonas spp. (30-40 µm) - EHRENBERG 2, ,012 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,001 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,012 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium sp. (<10 µm) - STEIN 1, ,004 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Dinobryon divergens - IMHOF 2, ,021 Dinobryon sp. - EHRENBERG 1, ,001 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,001 Chrysophyceae obestämda monader (5-10 µm) 1, ,047 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Urosolenia longiseta - (ZACHARIAS) EDLUND & STOERMER 1, ,001 Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,390 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,665 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (15-20 µm) - EHRENBERG 38 0,089 Trachelomonas sp. (20-25 µm) - EHRENBERG 38 0,150 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,001 Mucidosphaerium pulchellum - (WOOD) C.BOCK, PRÖSCH. & KRIENITZ 3, ,033 Kirchneriella sp. - SCHMIDLE 2, ,155 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,002 Oocystis marssonii - LEMMERM. cf. 2, ,192 Oocystis sp. - BRAUN 139 0,084 Planktosphaeria gelatinosa - G. M. SMITH 76 0,007 Volvocales, obestämd elliptisk cell (2 gissel) 88 0,088 Ulotrichales obestämd kolonibildande art 15 0,002 Chlorophyta obestämda enstaka klotformiga 328 0,165 Chlorophyta obestämda klotformiga 76 0,004 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 555 0,172 Chlorophyta obestämda kolonibildande ovala 681 0,031 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Spondylosium planum - (WOLLE) WEST & WEST 2, ,062 Staurastrum cf. pseudopelagicum - W. & G. S. WEST 2, ,005 ÖVRIGA Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,009 Monomastix sp. - SCHERFFEL 101 0,003 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 819 0,017 Övriga, oidentifierad monad (5-10 µm) 504 0,059 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

70 S.Ulv. Søndre Ulvsjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-2 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanothece sp. - NÄGELI 3, ,029 Nostocales Dolichospermum cf. circinale - (RAB. ex BORN. FLAH.) WACKLIN et al. 3, ,660 Dolichospermum macrosporum - (KLEB.) WACKLIN et al ,065 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,016 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,001 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,086 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Dinobryon divergens - IMHOF 2, ,002 Mallomonas caudata - IWANOFF 2, ,009 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,012 Synura sp. - EHRENBERG 38 0,021 Chrysophyceae obestämda monader (5-10 µm) 1, ,015 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Aulacoseira sp. (<5 µm) - THWAITES 5 0,002 Urosolenia longiseta - (ZACHARIAS) EDLUND & STOERMER 1, ,008 Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,755 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,989 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 97 0,027 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (15-20 µm) - EHRENBERG 63 0,140 CHLOROPHYTA (grönalger) Mucidosphaerium pulchellum - (WOOD) C.BOCK, PRÖSCH. & KRIENITZ 3, ,364 Planktosphaeria gelatinosa - G. M. SMITH 25 0,006 Scenedesmus sp. - MEYEN 3, ,001 Volvocales, obestämd klotformig kolonibildande 5 0,005 Chlorophyta obestämda enstaka klotformiga 25 0,013 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Staurastrum chaetoceras - (SCHRÖDERT) G. M. SMITH 3, ,013 ÖVRIGA Monomastix sp. - SCHERFFEL 176 0,008 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) ,040 Övriga, oidentifierad monad (5-10 µm) 782 0,113 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

71 S.Ulv. Søndre Ulvsjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-4 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ina Bloch PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanothece sp. - NÄGELI 3, ,004 Nostocales Dolichospermum macrosporum - (KLEB.) WACKLIN et al ,032 Dolichospermum sp. böjd - (RALFS ex BOR. & FLAH.) WACKLIN et al. 3, ,051 Oscillatoriales Pseudanabaena cf. limnetica - (LEMMERMANN) KOMÁREK 3, ,001 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,023 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,001 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,050 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium uberrimum - KOFOID & SWEZY 1, ,020 Gymnodinium sp. (10-20 µm) - STEIN 1, ,003 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Dinobryon bavaricum - IMHOF 2, ,001 Dinobryon divergens - IMHOF 2, ,002 Mallomonas caudata - IWANOFF 2, ,003 Mallomonas sp. (20-30 µm) - PERTY 2, ,005 Pseudopedinella sp. - N. CARTER 1, ,007 Chrysophyceae obestämda monader (5-10 µm) 1, ,086 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Coscinodiscophyceae Aulacoseira sp. (<5 µm) - THWAITES 277 0,110 Coscinodiscophyceae (<10 µm) - ROUND & R.M. CRAWFORD 50 0,007 Urosolenia longiseta - (ZACHARIAS) EDLUND & STOERMER 1, ,004 Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,061 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,088 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 21 0,005 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas spp. (10-15 µm) - EHRENBERG 25 0,017 Trachelomonas spp. (15-20 µm) - EHRENBERG 88 0,180 CHLOROPHYTA (grönalger) Botryococcus sp. - KÜTZING * 1 0,009 Chlamydomonas-typ 2, ,009 Mucidosphaerium pulchellum - (WOOD) C.BOCK, PRÖSCH. & KRIENITZ 3, ,082 Scenedesmus sp. - MEYEN 3, ,002 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 8 0,002 Chlorophyta obestämda kolonibildande ovala 11 0,005 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Staurastrum sp. - (MEYEN) RALFS 2, ,004 ÖVRIGA Aulomonas purdyi - LACKEY, , ,001 Monomastix sp. - SCHERFFEL 139 0,011 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) ,044 Övriga, oidentifierad monad (5-10 µm) 403 0,096 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

72 Vestre Flensjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-4 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN 15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ingrid Hårding PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanocapsa sp. - NÄGELI ,010 Aphanothece sp. - NÄGELI 3, ,015 Chroococcus microscopicus - KOMÁRKOVÁ-LEGNEROVÁ et CRONB ,034 Chroococcus sp. (<5 µm) - NÄGELI ,012 Snowella cf. atomus - KOMAREK & HINDÁK ,001 Nostocales Dolichospermum sp. böjd - (RALFS ex BOR. & FLAH.) WACKLIN et al. 3, ,0005 Dolichospermum sp. rak - (RALFS ex BOR. & FLAH.) WACKLIN et al. 3, ,064 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,020 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,011 Rhodomonas cf. lacustris - PASCHER & RUTTNER 128 0,016 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium cf. fuscum - (EHRENBERG) STEIN 2,044 0,3 0,010 Gymnodinium uberrimum - KOFOID & SWEZY 1, ,038 Gymnodinium sp. (20-40 µm) - STEIN 1,86 2 0,025 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2,399 0,3 0,0003 Fragilaria crotonensis - KITTON 3, ,013 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 3 0,003 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (15-20 µm) - EHRENBERG 89 0,260 CHLOROPHYTA (grönalger) Chlamydomonas-typ 2, ,008 Didymocystis sp. - KORSHIKOV 26 0,001 Eudorina elegans - EHRENBERG 2, ,002 Golenkinia sp. - CHODAT 13 0,020 Kirchneriella contorta - (SCHMIDLE) BOHLIN 588 0,013 Kirchneriella sp. - SCHMIDLE 2, ,033 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,001 Quadrigula pfitzeri - (SCHRÖDER) G. M. SMITH 2, ,010 Sphaerocystis schroeteri - CHODAT (cf.) 2, ,034 Tetrastrum komarekii - HINDAK 51 0,001 Botryococcus sp. - KÜTZING * 2 0,010 Ulotrichales obestämd kolonibildande art 213 0,004 Chlorophyta obestämda kolonibildande ovala ,079 Chlorophyta (Coenochloris-typ) ,215 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Spondylosium planum - (WOLLE) WEST & WEST 2,06 4 0,005 ÖVRIGA Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,0004 Övriga, oidentifierad flagellat (<10 µm) ,005 Övriga, oidentifierad monad (2-5 µm) 159 0,001 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

73 Vestre Flensjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-3 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ingrid Hårding PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanocapsa sp. - NÄGELI ,0004 Aphanothece cf. minutissima - (W. WEST) KOM:-LEGN. & CRONB ,007 Aphanothece sp. - NÄGELI 3, ,171 Chroococcus microscopicus - KOMÁRKOVÁ-LEGNEROVÁ et CRONB ,003 Chroococcus sp. (5-10 µm) - NÄGELI 409 0,063 Nostocales Dolichospermum lemmermannii - (P.G.RICHT.) WACKLIN et al. 3, ,044 Dolichospermum planctonicum - (BRUNNTH.) WACKLIN et al. 3, ,063 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,067 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,220 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,019 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,008 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium uberrimum - KOFOID & SWEZY 1, ,161 Peridinium cf. willei - HUITFELD-KAAS 2, ,036 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Mallomonas akrokomos - RUTTNER 2, ,001 Mallomonas hamata - ASMUND 26 0,022 Mallomonas sp. (10-20 µm) - PERTY 2, ,017 Uroglena sp. - EHRENBERG 51 0,004 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,026 Fragilaria crotonensis - KITTON 3, ,117 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 115 0,215 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (10-15 µm) - EHRENBERG 13 0,013 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,004 Botryococcus sp. - KÜTZING * 1 0,034 Chlamydomonas-typ 2, ,001 Mucidosphaerium cf. pulchellum - (WOOD) C.BOCK, PRÖSCH. & KRIENITZ 3, ,024 Eudorina sp. - EHRENBERG 102 0,004 Kirchneriella sp. - SCHMIDLE 2, ,0003 Scenedesmus sp. - MEYEN 3, ,001 Tetrasporales obestämd klotformig kolonibildande (<10 µm) 818 0,141 Tetrastrum komarekii - HINDAK 64 0,001 Volvocales, obestämd klotformig kolonibildande 205 0,003 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Cosmarium sp. - RALFS 2, ,051 Staurastrum sp. - (MEYEN) RALFS 2, ,005 ÖVRIGA Elakatothrix genevensis - (REVERDIN) HINDÁK 77 0,002 Monomastix sp. - SCHERFFEL 64 0,001 Övriga, oidentifierad flagellat (10-20 µm) ,053 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

74 Vestre Flensjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-3 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ingrid Hårding PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Aphanothece sp. - NÄGELI 3, ,006 Woronichinia sp. - ELENKIN 600 0,015 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,296 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,377 Cryptomonas sp. (30-40 µm) - EHRENBERG 2, ,096 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,011 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,088 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium uberrimum - KOFOID & SWEZY 1, ,275 Gymnodinium sp. (20-40 µm) - STEIN 1, ,518 Peridinium sp. - EHRENBERG 2,09 1 0,023 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Mallomonas akrokomos - RUTTNER 2, ,006 Pedinellaceae (Pseudopedinella sp./pedinella sp.) 26 0,004 Uroglena sp. - EHRENBERG 26 0,002 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,045 Fragilaria crotonensis - KITTON 3, ,251 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,020 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 261 0,591 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (10-15 µm) - EHRENBERG 77 0,195 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,013 Botryococcus sp. - KÜTZING * 1 0,011 Chlamydomonas-typ 2, ,002 Mucidosphaerium pulchellum - (WOOD) C.BOCK, PRÖSCH. & KRIENITZ 3, ,002 Eudorina elegans - EHRENBERG 2, ,001 Monoraphidium dybowskii - (WOL.) HINDÁK & KOM.-LEG. 1, ,0004 Quadrigula pfitzeri - (SCHRÖDER) G. M. SMITH 2, ,004 Tetrasporales obestämd klotformig kolonibildande (<10 µm) 153 0,011 Tetrastrum komarekii - HINDAK 205 0,003 Chlorophyta obestämda klotformiga 13 0,003 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Staurastrum sp. - (MEYEN) RALFS 2, ,017 Staurodesmus cf. corniculatus - (LUND) TEILING 1 0,006 ÖVRIGA Monomastix sp. - SCHERFFEL 166 0,002 Övriga, oidentifierad flagellat (<10 µm) ,090 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

75 Vestre Flensjøen Kvantitativ växtplanktonanalys Lokalkoordinater: / (UTM 32) RAPPORT Nivå: 0-5,5 m utfärdad av ackrediterat laboratorium Metod: NS-EN15204:2006 REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Det. Ingrid Hårding PTI- Längd*10³ Antal*10³ Biom. Arter oni a värde µm/l celler/l mg/l CYANOPHYCEAE (blågrönalger) Chroococcales Woronichinia sp. - ELENKIN 20 0,001 CRYPTOPHYCEAE (rekylalger) Cryptomonas sp. (10-20 µm) - EHRENBERG 2, ,003 Cryptomonas sp. (20-30 µm) - EHRENBERG 2, ,034 Katablepharis ovalis - SKUJA 2, ,004 Plagioselmis sp. - BUTCHER ex G.NOVAR., I.A.N.LUCAS & S.MORR. 2, ,010 DINOPHYCEAE (pansarflagellater) Gymnodinium uberrimum - KOFOID & SWEZY 1,902 0,3 0,007 CHRYSOPHYCEAE (guldalger) Mallomonas akrokomos - RUTTNER 2, ,0001 Pedinellaceae (Pseudopedinella sp./pedinella sp.) 2 0,0004 Synura sp. - EHRENBERG 11 0,004 Chrysophyceae (10-15 µm) 1, ,007 BACILLARIOPHYTA (kiselalger) Bacillariophyceae Asterionella formosa - HASSALL 2, ,019 Fragilaria crotonensis - KITTON 3, ,032 Tabellaria flocculosa - (ROTH) KÜTZING 2, ,003 Tabellaria flocculosa var. asterionelloides - GRUNOW 170 0,326 EUGLENOPHYCEAE (ögonalger) Trachelomonas sp. (15-20 µm) - EHRENBERG 11 0,043 CHLOROPHYTA (grönalger) Ankyra lanceolata - (KORS.) FOTT 2, ,0002 Botryococcus sp. - KÜTZING * 1 0,007 Mucidosphaerium pulchellum - (WOOD) C.BOCK, PRÖSCH. & KRIENITZ 3, ,002 Kirchneriella sp. - SCHMIDLE 2, ,0001 Koliella sp. - HINDÁK 2,14 2 0,00002 Scenedesmus sp. - MEYEN 3, ,0002 Sphaerocystis schroeteri - CHODAT 2, ,002 Tetrasporales obestämd klotformig kolonibildande (<10 µm) 5 0,002 Tetrastrum komarekii - HINDAK 30 0,0002 Chlorophyta obestämda kolonibildande klotformiga 76 0,001 CONJUGATOPHYCEAE (konjugater) Spondylosium planum - (WOLLE) WEST & WEST 2,06 0,5 0,0002 ÖVRIGA Elakatothrix sp. - WILLE 1, ,0003 Övriga, oidentifierad flagellat (<10 µm) 756 0,013 * = räknade som kolonier Mätosäkerhet för volymsbestämning = 5 % Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat.

76 Eltsjøen september 0-4 m Kvantitativ zooplanktonanalys Provdatum: Lokalkoordinat: / Djup på platsen: 4,2 m Metod: NS-EN Håvdrag, maskstorlek: 90 mµ, håvdiameter: 30 cm Determinator: Ingrid Hårding, Medins Biologi AB RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Ekologisk grupp Förekomst Storlek (1=få individer, 2=måttlig, 3=vanlig, (Eutrof, Oligotrof, Indifferent) 4=mycket vanlig, 5=dominerande) (medellängd i mµ) ROTIFERA Asplanchna priodonta - Gosse, 1850 (ad) I 1 Conochilus unicornis - Rousselet, 1892 I 3 Filinia longiseta - (Ehrenberg, 1834) E 2 Kellicottia longispina - Kellicott, 1879 I 3 Polyarthra vulgaris - Carlin, 1943 I 2 Synchaeta - Ehrenberg, 1832 (stor, >120 µm) I 2 CLADOCERA Alonella nana - Baird, Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (ad) I Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (juv) I Daphnia galeata - G.O. Sars, 1864 (hona) I Daphnia galeata - G.O. Sars, 1864 (hane) I Daphnia longispina - (O.F. Müller, 1776) (hona) I Daphnia longispina - (O.F. Müller, 1776) (hane) I Daphnia longispina - (O.F. Müller, 1776) (juv) Daphnia - O.F. Müller, 1785 (juv) I Holopedium gibberum - Zaddach, 1855 (ad) O 2 Holopedium gibberum - Zaddach, 1855 (juv) O 2 COPEPODA: CALANOIDA Eudiaptomus graciloides - (Lilljeborg, 1888) (honor) I Eudiaptomus graciloides - (Lilljeborg, 1888) (hanar) I Eudiaptomus, copepoditer 2 Heterocope appendiculata - G.O. Sars, 1863 (honor) O Heterocope appendiculata - G.O. Sars, 1863 (hanar) O Heterocope, copepoditer 2 COPEPODA: CYCLOPOIDA Cyclopoida, copepoditer 4 Cyclopoida, nauplier 3 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. Rotatorier och crustacéer frekvensbestämdes oberoende av varandra. Kommentar: Djurplanktonsamhället i Eltsjøen dominerades av storvuxna hinnkräftor såsom Daphnia longispina och Daphnia galeata. Mängden rotatorier var mycket liten. Detta tyder på att Eltsjøen är mycket näringsfattig och har en liten biomassa av planktonätande fisk.

77 Næra september 0-10 m Kvantitativ zooplanktonanalys Provdatum: Lokalkoordinat: / Djup på platsen: 12 m Metod: NS-EN Håvdrag, maskstorlek: 90 mµ, håvdiameter: 30 cm Determinator: Ingrid Hårding, Medins Biologi AB RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Ekologisk grupp Förekomst Storlek (1=få individer, 2=måttlig, 3=vanlig, (Eutrof, Oligotrof, Indifferent) 4=mycket vanlig, 5=dominerande) (medellängd i mµ) ROTIFERA Asplanchna priodonta - Gosse, 1850 (ad) I 2 Collotheca - Harring, 1913 I 4 Conochilus unicornis - Rousselet, 1892 I 5 Kellicottia bostoniensis - (Rousselet, 1908) I 2 Kellicottia longispina - Kellicott, 1879 I 3 Keratella cochlearis - Gosse, 1851 I 1 Ploesoma hudsoni - (Imhof, 1891) O 1 Polyarthra vulgaris - Carlin, 1943 I 1 Synchaeta - Ehrenberg, 1832 (stor, >120 µm) I 2 CLADOCERA Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (honor) I Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (juv) I Ceriodaphnia cf. quadrangula - O.F. Müller, 1785 (honor) I Chydorus sphaericus - (O.F. Müller, 1776) (honor) E Chydorus sphaericus - (O.F. Müller, 1776) (hane) E Daphnia cristata - G.O. Sars, 1861 (hona) O Daphnia - O.F. Müller, 1785 (juv) I Diaphanosoma brachyurum - (Liévin, 1848) (hane) I COPEPODA: CALANOIDA Eudiaptomus gracilis - (G.O. Sars, 1863) (honor) I Eudiaptomus gracilis - (G.O. Sars, 1863) (hanar) I Eudiaptomus, copepoditer 3 Calanoida nauplier 2 COPEPODA: CYCLOPOIDA Cyclops scutifer - G.O. Sars, 1863 (honor) Cyclops - O.F. Müller, 1785 (copepoditer) 2 Eucyclops serrulatus - (Fischer, 1851) (hane) I Mesocyclops leuckarti - (Claus, 1857) (honor) I Thermocyclops oithonoides - (G.O. Sars, 1863) (honor) I Cyclopoida, copepoditer 4 Cyclopoida, nauplier 2 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. Kommentar: Djurplanktonsamhället i Næra dominerades av rotatorien Conochilus unicornis och cyclopoida hoppkräftor. Hoppkräftan Eudiaptomus gracilis förekom och flera olika arter av cyclopoida hoppkräftor. Hinnkräftorna var relativt små till sin storlek. Hinnkräftan Chydorus sphaericus förekom, en art som är vanlig i sjöar med cyanobakterier. Men även arter som förekommer i näringsfattigt vatten förekom. Sammanlagt tyder detta på att Næra är en lite näringsbelastad sjö som har en betydande biomassa av planktonätande fisk.

78 Rysjøen september 0-5 m Kvantitativ zooplanktonanalys Provdatum: Lokalkoordinat: / Djup på platsen: 5,2 m Metod: NS-EN Håvdrag, maskstorlek: 90 mµ, håvdiameter: 30 cm Determinator: Ingrid Hårding, Medins Biologi AB RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Ekologisk grupp Förekomst Storlek (1=få individer, 2=måttlig, 3=vanlig, (Eutrof, Oligotrof, Indifferent) 4=mycket vanlig, 5=dominerande) (medellängd i mµ) ROTIFERA Asplanchna priodonta - Gosse, 1850 (ad) I 5 Collotheca - Harring, 1913 I 2 Conochilus unicornis - Rousselet, 1892 I 2 Kellicottia longispina - Kellicott, 1879 I 5 Keratella cochlearis - Gosse, 1851 I 2 Ploesoma hudsoni - (Imhof, 1891) O 2 Polyarthra vulgaris - Carlin, 1943 I 2 CLADOCERA Alonella nana - Baird, Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (hona) I Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (hane) I Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (juv) I Ceriodaphnia - Dana, 1853 (ad) I 1 Daphnia cristata - G.O. Sars, 1861 (hona) O Daphnia cristata - G.O. Sars, 1861 (hane) O Daphnia longispina - (O.F. Müller, 1776) (hona) I Daphnia longispina - (O.F. Müller, 1776) (hane) I Holopedium gibberum - Zaddach, 1855 (ad) O 2 COPEPODA: CALANOIDA Heterocope appendiculata - G.O. Sars, 1863 (honor) O Heterocope appendiculata - G.O. Sars, 1863 (hanar) O Heterocope, copepoditer 1 Calanoida nauplier 1 COPEPODA: CYCLOPOIDA Eucyclops serrulatus - (Fischer, 1851) (copepodit) I Mesocyclops leuckarti - (Claus, 1857) (honor) I Cyclopoida, copepoditer 3 Cyclopoida, nauplier 2 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. Kommentar: Djurplanktonsamhället i Rysjøen dominerades av hinnkräftan Daphnia cristata och rotatorien Kellicottia longispina och Asplanchna priodonta. Hinnkräftorna var relativt små till sin storlek, men större än i några av de andra sjöarna. Bland hoppkräftorna var små cyclopoida copepoditer vanligast. Sammanlagt tyder detta på att Rysjøen är rätt näringsfattig sjö som har måttligt stor biomassa av planktonätande fisk. De enstaka förekomsterna av de stora arterna Heterocope appendiculata och Daphnia longispina kan vara kontaminering från Eltsjøen som provtogs direkt innan Rysjøen.

79 S.Ulv. Søndre Ulvsjøen september 0-2,5 m Kvantitativ zooplanktonanalys Provdatum: Lokalkoordinat: / Djup på platsen: 3 m Metod: NS-EN Håvdrag, maskstorlek: 90 mµ, håvdiameter: 30 cm Determinator: Ingrid Hårding, Medins Biologi AB RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Ekologisk grupp Förekomst Storlek (1=få individer, 2=måttlig, 3=vanlig, (Eutrof, Oligotrof, Indifferent) 4=mycket vanlig, 5=dominerande) (medellängd i mµ) ROTIFERA Asplanchna priodonta - Gosse, 1850 (ad) I Asplanchna priodonta - Gosse, 1850 (juv) I 5 Collotheca - Harring, 1913 I 3 Conochilus unicornis - Rousselet, 1892 I 3 Kellicottia bostoniensis - (Rousselet, 1908) I 2 Kellicottia longispina - Kellicott, 1879 I 2 Keratella cochlearis - Gosse, 1851 I 3 Ploesoma hudsoni - (Imhof, 1891) O 2 Polyarthra vulgaris - Carlin, 1943 I 2 CLADOCERA Alonella nana - Baird, Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (ad) I Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (juv) I Daphnia cristata - G.O. Sars, 1861 (hona) O Daphnia cristata - G.O. Sars, 1861 (hane) O COPEPODA: CYCLOPOIDA Mesocyclops leuckarti - (Claus, 1857) (honor) I Cyclopoida, copepoditer 3 Cyclopoida, nauplier 3 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. Kommentar: Djurplanktonsamhället i Søndre Ulvsjøen dominerades av den relativt stora rovlevande rotatorien Asplanchna priodonta. Bland kräftdjuren var hinnkräftan Daphnia cristata vanligast. De var relativt små till sin storlek. Hoppkräftorna var få och endast en art, Mesocyclops leuckarti, påträffades. Sammanlagt tyder detta på att Søndre Ulvsjøen är näringsrik och har en betydande biomassa av planktonätande fisk.

80 Vestre Flensjøen september 0-4 m Kvantitativ zooplanktonanalys Provdatum: Lokalkoordinat: / Djup på platsen: 10 m Metod: NS-EN Håvdrag, maskstorlek: 90 mµ, håvdiameter: 30 cm Determinator: Ingrid Hårding, Medins Biologi AB RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Ackreditated Laboratory Ekologisk grupp Förekomst Storlek (1=få individer, 2=måttlig, 3=vanlig, (Eutrof, Oligotrof, Indifferent) 4=mycket vanlig, 5=dominerande) (medellängd i mµ) ROTIFERA Asplanchna priodonta - Gosse, 1850 (ad) I 1 Collotheca - Harring, 1913 I 3 Filinia longiseta - (Ehrenberg, 1834) E 2 Kellicottia longispina - Kellicott, 1879 I 3 Keratella cochlearis - Gosse, 1851 I 4 Polyarthra vulgaris - Carlin, 1943 I 2 Synchaeta - Ehrenberg, 1832 (liten, <120 µm) I 1 Synchaeta - Ehrenberg, 1832 (stor, >120 µm) I 4 CLADOCERA Bosmina (Eubosmina) longispina - G.O. Sars, 1862 (juv) I Chydorus sphaericus - (O.F. Müller, 1776) (ad) E Daphnia cristata - G.O. Sars, 1861 (hona) O Daphnia cristata - G.O. Sars, 1861 (hane) O Daphnia longispina - (O.F. Müller, 1776) (hona) I Daphnia longispina - (O.F. Müller, 1776) (hane) I Daphnia - O.F. Müller, 1785 (juv) I Holopedium gibberum - Zaddach, 1855 (ad) O 1 Holopedium gibberum - Zaddach, 1855 (juv) O 1 COPEPODA: CALANOIDA Eudiaptomus graciloides - (Lilljeborg, 1888) (honor) I Eudiaptomus graciloides - (Lilljeborg, 1888) (hanar) I Eudiaptomus, copepoditer 3 Calanoida nauplier 1 COPEPODA: CYCLOPOIDA Cyclops scutifer - G.O. Sars, 1863 (hane) I Eucyclops serrulatus - (Fischer, 1851) (hona) I Macrocyclops albidus - (Jurine, 1820) (hona) I Macrocyclops albidus - (Jurine, 1820) (hane) I Cyclopoida, copepoditer 3 Cyclopoida, nauplier 3 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. Kommentar: Djurplanktonsamhället i Vestre Flensjøen dominerades av rotatorier. Bland kräftdjuren var cyclopoida copepoditer och hoppkräftan Eudiaptomus graciloides vanligast. De vanligaste hinnkräftorna var få och relativt små till sin storlek. Sammanlagt tyder detta på att Vestre Flensjøen är näringsrik och har en betydande biomassa av planktonätande fisk. I provet förekom dock ett fåtal individer av några storvuxna arter som vanligtvis är känsliga för fiskpredation. Antingen klarar de sig i sjön eller så kom de utifrån på något vis och har ej fasta populationer i sjön.

81 VEDLEGG 4 BUNNFAUNA-OVERSIKT OVER ARTER Hedmark oktober 2014 Antall individer pr. 3X1 min sparkeprøve Finnsal Horna Fura Kvernåa Jømna Skynna Elta Kynna Eltsjøen V. Flensj. S. Ulvsj. Rysjøen Næra HYDRA TURBELLARIA (Flatmark) NEMATODA (Rundormer) OLIGOCHAETA (Fåbørstemark) Lumbricidae ubestemte (meitemark) Ubestemte Ubestemte, kokonger HIRUDINEA (Igler) Glossiphonia complanata (Stor bruskigle) Haemopsis sanguisuga (Hesteigle) Helobdella stagnalis (To-øyet flatigle) GASTROPODA (Snegl) Bathyomphalus contortus (Remsnegl) Gyraulus acronicus (Vanlig skivesnegl) Physa fontinalis (Rund blæresnegl) Radix balthica (Vanlig damsnegl) BIVALVIA (Muslinger) Pisidium sp. (Ertemuslinger) Sphaerium sp. (Kulemuslinger) CRUSTACEA (Krepsdyr) Asellus aquaticus (Asell) Bosmina sp. * Chydoridae Copepoda, Calanoida * Copepoda, Cyclopoida * Copepoda, Harpacticoida Daphnidae (Vannlopper) * Eurycercus lamellatus (Linsekreps) Gammarus lacustris (Marflo) Holopedium gibberum (Gelekreps) * Ostracoda (Muslingkreps) Polyphemus pediculus * Sida crystallina * HYDRACARINA (Vannmidd) ARANEAE (Edderkopper) COLLEMBOLA (Spretthaler) ODONATA (Øyenstikkere) Libellulidae ubestemte (Libeller) Zygoptera ubestemte (Vannymfer) HETEROPTERA (Teger) Corixidae ubestemte (Buksvømmere) EPHEMEROPTERA (Døgnfluer) Alainites muticus Ameletus inopinatus Baëtis rhodani Baëtis sp Caenis horaria Centroptilum luteolum Cloeon dipterum Cloeon simile Ephemerella aurivillii Ephemerella mucronata Heptagenia dalecarlica Heptagenia sp. (små) Kageronia fuscogrisea Leptophlebia marginata Leptophlebia vespertina Leptophlebia sp. (små) Nigrobaëtis niger PLECOPTERA (Steinfluer) Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. (små) Brachyptera risi Capnia sp Capnopsis schilleri Dinocras cephalotes Diura nanseni Isoperla grammatica Isoperla sp Leuctra hippopus Leuctra nigra Leuctra sp. (små) Nemoura cinerea Nemoura sp. (små) Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa TRICHOPTERA (Vårfluer) Agapetus sp

82 TRICHOPTERA (Vårfluer) Agapetus sp Agraylea multipunctata Agrypnia obsoleta Agrypnia picta Athripsodes sp Ceraclea sp Ceratopsyche nevae Cyrnus flavidus Cyrnus trimaculatus Ecclisopteryx dalecarlica Holocentropus dubius Hydropsyche pellucidula Hydropsyche siltalai Hydropsyche sp. (små) Hydroptila sp Hydroptilidae ubestemte (små) Ithytrichia lamellaris Lepidostoma hirtum Leptoceridae ubestemte Limnephilidae ubestemte Limnephilus sp Mystacides azurea Nemotaulius punctatolineatus Oxyethira sp Philopotamus montanus Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus Polycentropodidae ubestemte (små) Rhyacophila nubila Sericostoma personatum Silo pallipes Tinodes waeneri MEGALOPTERA (Mudderfluer) Sialis fuliginosa Sialis sp. (små) COLEOPTERA (Biller) Dytiscidae (larver) Dytiscidae (voksne) Elmis aenea (larver) Elmis aenea (voksne) Elodes sp. (larver) Gyrinidae ubestemte (voksne) Haliplidae ubestemte (larver) Hydraena sp. (voksne) Hydrophilidae ubestemte (larver) Limnius volckmari (larver) Limnius volckmari (voksne) Oulimnius tuberculatus (larver) Oulimnius tuberculatus (voksne) DIPTERA (Tovinger) CERATOPOGONIDAE (Sviknott) CHIRONOMIDAE (Fjærmygg) EMPIDIDAE (Dansefluer) EPHYDRIDAE (Vannfluer) LIMONIDAE (Småstankelbein) Dicranota sp Eloeophila sp PSYCHODIDAE (Sommerfuglmygg) Berdeniella sp Pericoma sp SIMULIIDAE (Knott) TIPULIDAE (Stankelbein) Tipula sp OSTEICHTHYES (Beinfisk) Phoxinus phoxinus (Ørekyt) Salmo trutta (Ørret)

83 VEDLEGG 5- KJEMSIKE ANALYSER INNSJØ

84

85 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂD7yÂÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Eltsjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 1.9 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.32 µg/l 35% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph 7.2 NS-EN ISO * Turbiditet 0.51 FNU 30% NS EN ISO Alkalitet til ph 4,5 Fargetall 0.38 mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: * Klorofyll A 2.1 µg/l 20% NS Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 11 µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.10 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 35 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 7.6 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 1.8 µg/l 15% NS EN ISO Merknader: Turb og Klorofyll oppgis uakkreditert pga at prøven er mottatt og analysert > 24 timer etter prøveuttak Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 5

86 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂD7yÂÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: V. Flensjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.17 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 2.0 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.30 µg/l 35% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 6.6 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.23 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 400 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 2.1 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 10 µg/l 15% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 5

87 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂD7yÂÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Rysjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.22 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS 0.19 µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS µg/l 25% NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS 0.13 µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 2.6 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.44 µg/l 35% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 6.5 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.46 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 450 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 2.4 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 4.2 µg/l 15% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 5

88 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂD7yÂÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: S. Ulv Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.48 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS 0.31 µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS µg/l 25% NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 3.1 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.46 µg/l 35% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 6.9 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.71 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 1100 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 4.4 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 100 µg/l 15% NS EN ISO Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss Martine Hageengen Ringdal ASM/Master i Organisk Kjemi Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 5

89 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Rambøll Norge AS Postboks 427 Skøyen 0213 OSLO Attn: Harriet De Ruiter ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂDSscÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Vassdrgsovervåking Hedmark prosjektnr: Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: Næra Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.19 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS µg/l 15% NS EN ISO a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.54 µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 1.8 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 1.3 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall 7.4 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: * Klorofyll A 4.7 µg/l 20% NS Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 14 µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 47 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 8.7 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 0.75 µg/l 15% NS EN ISO Merknader: Klorofyll oppgis uakkreditert pga at prøven er mottatt og analysert > 24 timer etter prøveuttak Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 5

90 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂDSscÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: S. Ulv Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.53 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS 0.31 µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS µg/l 25% NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS µg/l 15% NS EN ISO a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.60 µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 3.7 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.85 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall 7.0 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: * Klorofyll A 23 µg/l 20% NS Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 45 µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 1100 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 4.9 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 67 µg/l 15% NS EN ISO Merknader: Klorofyll oppgis uakkreditert pga at prøven er mottatt og analysert > 24 timer etter prøveuttak Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 5

91 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂDSscÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: Eltsjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.13 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.12 µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 1.7 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.61 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 7.5 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 48 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 8.5 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 2.0 µg/l 15% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 5

92 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂDSscÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: V. Flensjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.22 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.25 µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 2.8 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.53 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 6.9 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 300 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 2.1 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 19 µg/l 15% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 5

93 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂDSscÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: Rysjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.32 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS 0.33 µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS µg/l 25% NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS 0.15 µg/l 15% NS EN ISO a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.40 µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 6.6 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.93 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 6.6 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 630 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 2.6 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 7.1 µg/l 15% NS EN ISO Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss Martine Hageengen Ringdal ASM/Master i Organisk Kjemi Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 5

94 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Rambøll Norge AS Postboks 427 Skøyen 0213 OSLO Attn: Harriet De Ruiter ANALYSERAPPORT Denne analyserapporten erstatter tidligere versjon(er). Vennligst makuler tidligere tilsendt analyserapport. Tlf: Fax: AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂE"&3Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Vassdragsovervåkning Hedmark prosjektnr Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: Næra Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.19 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 3.1 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 3.8 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 7.4 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.84 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 53 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 8.7 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 1.3 µg/l 15% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 5

95 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂE"&3Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: S.Ulv Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.50 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS 0.25 µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS µg/l 25% NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS 0.11 µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 4.2 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 1.5 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 7.0 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.83 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 990 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 5.0 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 88 µg/l 15% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 5

96 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂE"&3Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: Eltsjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.12 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS µg/l 50% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 1.5 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.61 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 7.5 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 40% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.28 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 38 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 9.1 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 2.8 µg/l 15% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 5

97 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂE"&3Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: V.Flensjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.19 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS < µg/l NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 1.3 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 0.76 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 6.9 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.25 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 190 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 2.1 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 1.6 µg/l 15% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 5

98 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂE"&3Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: H. de Ruiter Prøvemerking: Rysjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Arsen (As), filtrert ICP-MS 0.29 µg/l 15% NS EN ISO a) Bly (Pb), filtrert ICP-MS 0.34 µg/l 20% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS µg/l 25% NS EN ISO a) Krom (Cr), filtrert ICP-MS 0.18 µg/l 15% NS EN ISO a) Sink (Zn), filtrert ICP-MS 4.4 µg/l 25% NS EN ISO a) Kobber (Cu), filtrert ICP-MS 1.1 µg/l 25% NS EN ISO ph målt ved 23 +/- 2 C ph Turbiditet Alkalitet til ph 4,5 Fargetall Klorofyll A Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 6.7 NS-EN ISO FNU 30% NS EN ISO mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: µg/l 20% NS µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS 0.48 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), filtrert ICP-MS 590 µg/l 20% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), filtrert 2.7 mg/l 10% NS EN ISO a) Mangan (Mn), filtrert ICP-MS 6.0 µg/l 15% NS EN ISO Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss Martine Hageengen Ringdal ASM/Master i Organisk Kjemi Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 5

99 * Rambøll Norge AS Mellomlia TRONDHEIM Attn: Maria Mæhle Kaurin ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Klorofyll og Turbiditet oppgis uakkreditert pga at prøvene er mottatt og analysert > 24 timer etter prøveuttak. Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Fax: AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂEmjÆÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: T. Holm Prøvemerking: Næra Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: ph målt ved 23 +/- 2 C * ph 7.4 NS-EN ISO * Turbiditet 0.56 FNU 30% NS EN ISO Alkalitet til ph 4,5 Fargetall 0.35 mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: * Klorofyll A 3.5 µg/l 20% NS Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 6.1 µg/l 40% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Arsen (As), oppsluttet ICP-MS < 0.20 µg/l NS EN ISO a) Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS < 0.20 µg/l NS EN ISO a) Kadmium (Cd), oppsluttet ICP-MS <0.010 µg/l NS EN ISO a) Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS 1.2 µg/l 20% NS EN ISO a) Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS < 0.50 µg/l NS EN ISO a) Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS 0.68 µg/l 25% NS EN ISO a) Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS < 2.0 µg/l NS EN ISO a) Jern (Fe), oppsluttet ICP-MS 100 µg/l 25% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), oppsluttet 8.9 mg/l 15% NS EN ISO a) Mangan (Mn), oppsluttet ICP-MS 53 µg/l 15% NS EN ISO Merknader: ph oppgis uakkreditert pga at prøven er mottatt og analysert > 48 timer etter prøveuttak Vassdragsovervåking Hedmark Pr.nr.: Tegnforklaring: (Ikke omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 5

100 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂEmjÆÎ * Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: T. Holm Prøvemerking: S. Ulv Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: ph målt ved 23 +/- 2 C * ph 7.0 NS-EN ISO * Turbiditet 2.4 FNU 30% NS EN ISO Alkalitet til ph 4,5 Fargetall 0.2 mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: * Klorofyll A 7.8 µg/l 20% NS Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 39 µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Arsen (As), oppsluttet ICP-MS 0.58 µg/l 35% NS EN ISO a) Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS 0.47 µg/l 35% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), oppsluttet ICP-MS <0.010 µg/l NS EN ISO a) Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS 1.6 µg/l 20% NS EN ISO a) Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS < 0.50 µg/l NS EN ISO a) Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS 1.0 µg/l 25% NS EN ISO a) Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS 6.9 µg/l 20% NS EN ISO a) Jern (Fe), oppsluttet ICP-MS 1400 µg/l 25% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), oppsluttet 5.4 mg/l 15% NS EN ISO a) Mangan (Mn), oppsluttet ICP-MS 51 µg/l 15% NS EN ISO Merknader: ph oppgis uakkreditert pga at prøven er mottatt og analysert > 48 timer etter prøveuttak Tegnforklaring: (Ikke omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 5

101 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂEmjÆÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: T. Holm Prøvemerking: Eltsjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: ph målt ved 23 +/- 2 C ph 7.5 NS-EN ISO * Turbiditet 0.61 FNU 30% NS EN ISO Alkalitet til ph 4,5 Fargetall 0.47 mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: * Klorofyll A 1.7 µg/l 20% NS Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 5.4 µg/l 40% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Arsen (As), oppsluttet ICP-MS < 0.20 µg/l NS EN ISO a) Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS < 0.20 µg/l NS EN ISO a) Kadmium (Cd), oppsluttet ICP-MS <0.010 µg/l NS EN ISO a) Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS 0.66 µg/l 20% NS EN ISO a) Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS < 0.50 µg/l NS EN ISO a) Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS 0.54 µg/l 25% NS EN ISO a) Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS 3.1 µg/l 20% NS EN ISO a) Jern (Fe), oppsluttet ICP-MS 110 µg/l 25% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), oppsluttet 9.5 mg/l 15% NS EN ISO a) Mangan (Mn), oppsluttet ICP-MS 3.9 µg/l 30% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 5

102 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂEmjÆÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: T. Holm Prøvemerking: V. Flensjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: ph målt ved 23 +/- 2 C ph 7.0 NS-EN ISO * Turbiditet 1.2 FNU 30% NS EN ISO Alkalitet til ph 4,5 Fargetall 0.14 mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: * Klorofyll A 4.7 µg/l 20% NS Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 19 µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Arsen (As), oppsluttet ICP-MS < 0.20 µg/l NS EN ISO a) Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS < 0.20 µg/l NS EN ISO a) Kadmium (Cd), oppsluttet ICP-MS <0.010 µg/l NS EN ISO a) Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS 0.39 µg/l 20% NS EN ISO a) Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS < 0.50 µg/l NS EN ISO a) Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS < 0.50 µg/l NS EN ISO a) Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS 2.9 µg/l 20% NS EN ISO a) Jern (Fe), oppsluttet ICP-MS 240 µg/l 25% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), oppsluttet 2.2 mg/l 15% NS EN ISO a) Mangan (Mn), oppsluttet ICP-MS 13 µg/l 15% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 5

103 AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂEmjÆÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Overflatevann Prøvetaker: T. Holm Prøvemerking: Rysjøen Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: ph målt ved 23 +/- 2 C ph 6.3 NS-EN ISO * Turbiditet 1.3 FNU 30% NS EN ISO Alkalitet til ph 4,5 Fargetall 0.06 mmol/l 15% NS EN ISO mg Pt/l 15% ISO 7887: * Klorofyll A 2.1 µg/l 20% NS Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) 19 µg/l 20% NS EN ISO µg/l 10% NS mg/l 20% NS EN a) Arsen (As), oppsluttet ICP-MS 0.30 µg/l 35% NS EN ISO a) Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS 0.71 µg/l 35% NS EN ISO a) Kadmium (Cd), oppsluttet ICP-MS <0.010 µg/l NS EN ISO a) Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS 2.8 µg/l 15% NS EN ISO a) Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS < 0.50 µg/l NS EN ISO a) Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS 0.72 µg/l 25% NS EN ISO a) Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS 10 µg/l 15% NS EN ISO a) Jern (Fe), oppsluttet ICP-MS 860 µg/l 25% NS EN ISO a) Kalsium (Ca), oppsluttet 2.7 mg/l 15% NS EN ISO a) Mangan (Mn), oppsluttet ICP-MS 22 µg/l 15% NS EN ISO Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Kopi til: Geir Frode Langelo (Geir.frode.Langelo@ramboll.no) Moss Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: (Ikke omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 5

104 VEDLEGG 6- STASJONER OG RESLTATER FOR KVIKKSØLV I FISK Halsjøen Koordinatene er gitt i UTM 33 og er omtrentlige.

105 Isteren Fisken ble fanget i det skravert røde området.

106 Engeren Fisken ble fanget i det skravert røde området.

107 Storsjøen Koordinatene er gitt i UTM 33 og er kun omtrentlige.

108 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Rambøll Norge AS Mellomlia TRONDHEIM Attn: Maria Mæhle Kaurin ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂIKFMÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Vassovervåking Hedmark, prosjektnummer: Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Engeren 1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.0 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Engeren 2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Engeren 3 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Engeren 4 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.7 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 9

109 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂIKFMÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Engeren 5 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Engeren 6 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Engeren 7 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Engeren 8 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Engeren 9 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) 0.16 mg/kg % NS-EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 9

110 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂIKFMÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.5 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.8 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 3 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.9 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 4 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) 0.37 mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 5 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.8 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 9

111 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂIKFMÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 6 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 8.6 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 7 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 8.8 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 8 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 8.4 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 9 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 8.6 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Istern 10 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 8.7 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 9

112 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂIKFMÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 3 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 4 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 5 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 9

113 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂIKFMÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 6 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 7 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 8 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 9 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Storsjøen 10 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 9

114 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂIKFMÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.4 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.4 0% Internal method Kvikksølv (Hg) 1.03 mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 3 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 8.9 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 4 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.2 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 5 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.9 0% Internal method Kvikksølv (Hg) 1.11 mg/kg % NS-EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 9

115 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂIKFMÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 6 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.0 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 7 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.0 0% Internal method Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 8 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) % Internal method Kvikksølv (Hg) 1.51 mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 9 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 9.6 0% Internal method Kvikksølv (Hg) 2.45 mg/kg % NS-EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: M. Kaurin Prøvemerking: Halsjøen 10 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* 15N (IRMS) Stabile nitrogenisotoper a)* Delta N15 (/atmosfærisk N2) 8.4 0% Internal method Kvikksølv (Hg) 1.28 mg/kg % NS-EN ISO Utførende laboratorium/ Underleverandør: a)* Eurofins Analytics France (Nantes), Rue Pierre Adolphe Bobierre, BP 42301, F-44323, Nantes Cedex 3 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 9

116 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂIKFMÎ Kopi til: Geir Frode Langelo Trine Marianne Holm Moss Inger Marie Johansen ASM, Kjemi ingeniør Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 9 av 9

117 VEDLEGG 7 OVERVÅKINGSSTASJONER ELVER Elta Bunndyr, begroingsalger og vannkjemiske prøver ble tatt ved koordinat Ø , N Prøvepunkt er gitt i UTM 33, Euref 89.

118 Skynna Bunndyr, begroingsalger og vannkjemiske prøver ble tatt ved koordinat Ø , N Prøvepunkt er gitt i UTM 33, Euref 89.

119 Kynna Bunndyr, begroingsalger og vannkjemiske prøver ble tatt ved koordinat Ø , N Prøvepunkt er gitt i UTM 33, Euref 89.

120 Jømna Bunndyr, begroingsalger og vannkjemiske prøver ble tatt ved koordinat Ø , N Prøvepunkt er gitt i UTM 33, Euref 89.

121 Horna Bunndyr, begroingsalger og vannkjemiske prøver ble tatt ved koordinat Ø , N Prøvepunkt er gitt i UTM 33, Euref 89.

122 Fura Bunndyr, begroingsalger og vannkjemiske prøver ble tatt ved koordinat Ø , N Prøvepunkt er gitt i UTM 33, Euref 89.

123 Kvernåa Bunndyr, begroingsalger og vannkjemiske prøver ble tatt ved koordinat Ø , N Prøvepunkt er gitt i UTM 33, Euref 89.

124 Finnsalbekken Bunndyr, begroingsalger og vannkjemiske prøver ble tatt ved koordinat Ø , N Prøvepunkt er gitt i UTM 33, Euref 89.

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 Oppdragsgiver Krødsherad kommune, Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 01.02.2016 ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET 2015

ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET 2015 Oppdragsgiver Godt Vann Drammensregionen (Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen kommune), Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 15.02.2016 ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Klassifisering av begroingsalger

Klassifisering av begroingsalger Klassifisering av begroingsalger Påvirkningstype: Forsuring Vannkategori: Elver Utarbeidet av Susanne Schneider og Eli-Anne Lindstrøm, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017 NOTAT 19. desember 2017 Mottakere: Borregaard AS v/kjersti Garseg Gyllensten Utarbeidet av NIVA v/: Sissel B. Ranneklev og Espen Lund Kopi: Elisabeth Lie, Arkiv Journalnummer: 1450/17 Prosjektnummer: 17189

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets

Detaljer

Status i vannområdene Glomma og Grensevassdragene , Trine Fjøsne

Status i vannområdene Glomma og Grensevassdragene , Trine Fjøsne Status i vannområdene Glomma og Grensevassdragene 17.09.15, Trine Fjøsne Hva har skjedd/skjer i 2015 De regionale planene for vannforvaltning skal ferdigstilles i høst Vannregionutvalgsmøte 9. oktober

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Økologisk tilstand i PURA

Økologisk tilstand i PURA Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 24.3.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring

Detaljer

Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2011

Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2011 RAPPORT L.NR. 6354-2012 Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2011 Sølensjøen 18.8.2011 Foto: Ola Gillund Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 03.05.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Resultater/vurderinger:...

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Report. 1. Sammendrag

Report. 1. Sammendrag Report To Miljødirektoratet Copy Fylkesmannen, Rambøll ved Trine M. Holm From Audhild Bø Date 17.02.2016 Subject Vassdragsovervåking 2015, oppsummering av resultater 1. Sammendrag Dynea har i 2015 gjennomført

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA) Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2018

Mjøsovervåkingen i 2018 Mjøsovervåkingen i 2018, NIVA Vassdragsforbundets Fagdag 25.03.2019 Honne konferansesenter, Biri Bakgrunn og mål med overvåkingen NIVA overvåker Mjøsa og elvene rundt for Vassdragsforbundet Årlig overvåking

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid

Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid NOTAT 24. oktober 2018 Mottaker(e): Tore Frogner, Veidekke Entreprenør AS Utarbeidet av NIVA v/: Gunhild Borgersen og Mats Walday Kopi: arkiv@niva.no Journalnummer: 1264/18 Sak: Vurdering av behov for

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Rådgivende Biologer AS har bistått med utarbeidelse av opplegg og innhold

Detaljer

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2018 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA

NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA NIVA-Notat nr. N-38/12 Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal være

Detaljer

Årsrapport PURA 2014 1

Årsrapport PURA 2014 1 Årsrapport PURA 2014 1 INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 1. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 14 1.1 Gjersjøvassdraget... 14 1.2 Årungenvassdraget... 53 1.3 Bunnefjorden... 74 2. RESULTATER

Detaljer

Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2013

Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2013 RAPPORT L.NR. 6651-2014 Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2013 Hukusjøen i Solør 20.8.2013 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2015

Mjøsovervåkingen i 2015 Mjøsovervåkingen i 2015 1 Mjøsovervåkingen i 2015 Elver o Vannkvalitet og fosfortransport o Fosforbudsjett for Mjøsa o Biologiske undersøkelser i Lena og Flagstadelva o Økologisk tilstand i Lena og Flagstadelva

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers

Detaljer

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge V. Mohaupt, BMUB-WIR / UBA-II2 Jour Fixe Wasser Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge European waters assessment of status and pressures 2018 Anne Lyche Solheim, NIVA, Prosjektleder for vurdering av

Detaljer

God økologisk tilstand i Mjøsa i 2018

God økologisk tilstand i Mjøsa i 2018 1 Tittel: Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2018 Rapport lnr. 7364-2019 ISSN 1894-7948 ISBN 978-82-577-7099-0 Prosjektnr.: O-180065 Oppdraget er utført av Norsk institutt for vannforskning, NIVA

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer