Planteforedling og formering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planteforedling og formering"

Transkript

1

2 Planteforedling og formering Til alle tider har planteprodusenter vært opptatt av å foredle planter for å framheve spesielle egenskaper og for å gjøre plantene bedre tilpasset lokale dyrkingsforhold. Planteforedlingsarbeidet har i hovedsak vært basert på utvalg helt fram til vår tid, da mange nye foredlings- og formeringsteknikker har kommet til. For økologisk dyrking er det aktuelt å vurdere om spesielle sortsegenskaper er ønskelig, og videre om det finnes egne teknikker for planteforedling og formering som er bedre tilpasset idégrunnlaget for økologisk produksjon. Johan Swärd (til høyre) har tro på gamle kornsorters verdifulle egenskaper. Han er aktiv i prosjekt for bevaring og bruk av slike kornsorter. Bildet er fra en markdag på garden Johan og Kristin Swärd driver ved Randsfjorden. Foto: Kari Bysveen Planteforedling og formering 131

3 Planteforedling Planteforedling vil si å utvikle plantesorter eller planteformer som passer bedre til dyrkingsformålet enn de sortene eller formene som alt er i bruk. Når en har definert egenskaper som er ønskelig til et bestemt formål, blir det satt i gang foredlingsprogrammer for å få fram disse egenskapene. Dette gjøres med mange ulike teknikker. Ved å isolere to og to planter får en krysset to timoteisorter med ulike egenskaper. Foto: Graminor Haakon Wexelsen var en av pionerene i norsk planteforedling. Beskrivelsen hans passer godt til den måten planteforedling ble drevet på tidligere. Helt fra den tiden mennesket domestiserte ville vekster, og fram til nyere tid var planteforedlingen en integrert del av jordbruksdriften. Vekster med ønskede egenskaper ble valgt ut og avlet videre på. På grunnlag av dette utvalget forandret kulturplantene seg genetisk. Andre forhold som bidrar til forandring og utvikling av kulturplanter, er dyrkingsteknikk, ulike jordtyper og klimatiske forskjeller. Planteforedling er en kunst «Planteforedlingen har fra gammel tid været en kunst og vil vedbli å være det. At det er en kunst, vil si at held og framgang hviler på en rekke personlige egenskaper, en intens interesse og kjærlighet til planter, et skarpt øye for former og typer, tålmodighet og nøyaktighet, objektiv vurderingsevne.» Dette sa professor Haakon Wexelsen i Planteforedling og formering

4 Når kulturvekster flyttes til nye dyrkingsområder, tilpasser de seg over tid til de nye dyrkingsforholdene, og de genetiske egenskapene forandres. Utvalg som foredlingsmetode er den tradisjonelle metoden. Det er en tidkrevende metode sammenlignet med mange av de nye foredlingsteknikkene. Utviklingen av sukkerbeten er et eksempel på dette. På begynnelsen av 1800-tallet ble det oppdaget at beten inneholdt rørsukker. Gjennom utvalg fra en bestemt fôrbete ble den første sukkerbeten utviklet. Ved gjentatt utvalg gjennom 100 år økte sukkerinnholdet fra 6 7 % til mer enn 20 %. Dette bevisste avlsarbeidet og plantens tilpassing til lokale forhold har gitt opphav til mange landsorter. Eksempler på slike er 'molstadkløver', 'målselvnepe' og 'valldalskålrot'. Overalt i verden finnes et stort mangfold av lokale sorter av et stort antall forskjellige vekster. Disse landsortene står mange steder i fare for å forsvinne på grunn av innføring av nye sorter. Mye verdifullt genetisk materiale kan derved gå tapt. Det er viktig å opprettholde et stort genetisk mangfold, ikke minst når nye sorter skal utvikles. Variasjon er et viktig kriterium i foredlingsarbeid. Fra utvalg til mikrosporekultur og genteknologi Planteforedling gjennom utvalg var altså den opprinnelige foredlingsmetoden. Metoden brukes også i dag, men mange nye teknikker har kommet til og har forandret foredlingsarbeidet radikalt. Det brukes teknikker både på individ- og populasjonsnivå (for eksempel kryssing av sorter) og teknikker på celle-, vevs- og DNA-nivå. Hybridavl Hybridsorter har etter hvert fått stor utbredelse. I Vg2-boka Plantelære for landbruk og gartnernæring er metoden for å framskaffe F1-hybrider beskrevet. Andre metoder er cellefusjon (cytoplasma eller protoplasmafusjon) eller CMS (cytoplasmatisk hannlig sterilitet). Teknikken gjør det mulig å overføre cellefragmenter fra en art til en annen. Egenskaper fra for eksempel reddik kan overføres til kål eller fra solsikke til salat. Dette skjer ved hjelp av kjemiske stoffer, enzymer eller elektrisk påvirkning og krever omfattende laboratorieutstyr. Teknikken medfører at plantenes naturlige grenser overskrides, og mange betrakter derfor metoden som genteknologi. Genteknologi Ved hjelp av genteknologi kan gener overføres fra en art til en annen art. Siden en slik genoverføring kan forgå mellom ulike arter eller organismer, åpner det for dyptgripende inngrep i naturen. Helt fra begynnelsen har det vært skepsis til denne teknologien fordi mange mener at bruk av genmodifisert (GM) materiale kan gi uforutsette konsekvenser. Noen av disse konsekvensene er: GM-planter kan krysse seg med ville slektninger. Det fører til at nye kombinasjoner av gener sprer seg i naturen. Modifiserte arter kan på lengre sikt fortrenge naturlige arter, eller de kan ha andre utilsiktede virkninger på miljøet. I Canada er det påvist «superugras» av raps som har «plukket opp» gener og er blitt resistent mot tre ulike kjemiske sprøytemidler. Utstrakt bruk av GM-planter med insektresistens og kjemiske sprøytemidler kan redusere biologisk mangfold så mye at det i neste omgang går ut over fugleliv og andre arter som er avhengige av insekter som næringskilde. Det er fare for spor av GM-materiale i kjøtt og mjølk når dyr fôres med GM-vekster. Overføring av nye gener kan føre til uforutsette og ukontrollerbare forandringer i eksisterende gener. Uforutsette allergiske reaksjoner kan forekomme. Horisontal genoverføring forekommer. Dette kan skje ved at bakterier tar opp DNA fra modifiserte organismer og fører dette videre til en helt annen art. Horisontal genoverføring er regnet som den viktigste genetiske mekanismen bak utviklingen av antibiotikaresistente bakterier som er blitt et stort problem innenfor humanog veterinærmedisin. Planteforedling og formering 133

5 Foredlingsteknikker og økologisk landbruk Formålet med planteforedling er å framskaffe sorter med egenskaper som bestemmes i forhold til blant annet driftsmetode. For økologisk drift kan det derfor være ønskelig å framheve enkelte sortsegenskaper som er spesielt egnet for denne driftsformen. Å vurdere og bestemme hvilke egenskaper som er ønskelige å avle på, er derfor en viktig oppgave. Å vurdere hvilken foredlingsteknikk som egner seg, er neste trinn. Det kan diskuteres om alle de moderne foredlingsteknikkene er forenlige med idégrunnlaget for økologisk tankegang. Et foredlingsprogram bør utvikle sorter til økologisk dyrking samtidig som en tar hensyn til etiske, sosioøkonomiske og miljømessige forhold. Det er viktig å sette opp fordeler og ulemper ved bruk av moderne foredlingsmetoder og vurdere dem i forhold til målsettinger og idégrunnlag for økologisk landbruk og bevaring av biologisk mangfold. Noen av teknikkene ligger nær opp til det vi kaller genteknologi. Enkelte vil hevde at de kan defineres som det, og at slike teknikker derfor må utelukkes i økologisk landbruk. Andre teknikker igjen kan være betenkelige å bruke i økologisk landbruk av andre grunner. I økologisk drift brukes økologisk formeringsmateriale dersom det kan skaffes. Oppmerksomheten ligger da på bruksfrøet og utplantingsplantene som skal være oppformert i samsvar med reglene for økologisk drift. Søkelyset er ikke satt på hvilke teknikker som har vært brukt i foredlingsarbeidet. Et unntak er plantemateriale som er utviklet ved hjelp av genteknologi. Det økologiske landbruksmiljøet på internasjonalt nivå har tatt et klart standpunkt mot bruk av slikt materiale. For de andre teknikkene er det ulik praksis knyttet til restriksjoner for bruk i økologisk drift. Det er viktig med debatter og utredninger angående disse problemstillingene nettopp fordi et økologisk produkt ikke bare kan bedømmes etter det produktet det er, men også etter hvordan det har blitt til i alle prosesser. Utredninger og forskning har ført til innskjerpning av regelverket på dette feltet i flere land eller merkeorganisasjoner. Det er spesielt Demeter-reglene, som gjelder for biodynamisk drift, som er skjerpet. De forbyr både hybridkornarter og cellefusjonshybrider. Stadig flere frøfirma som satser på økologisk frødyrking, setter søkelyset på foredlingsteknikkene. Likeså blir det vanligere at frødatabaser inneholder informasjon om hvordan frø har blitt foredlet og formert. Åpenpollinerte sorter eller F1-hybrider? Både i konvensjonell og økologisk dyrking har det blitt færre som bruker åpenpollinerte sorter, og flere som bruker F1-hybrider for de vekstene der slike finnes. Selv om hybridsortene har sine fordeler, så knytter det seg også betenkeligheter til bruken. Jo større utbredelse F1-hybridsortene får, desto større er faren for å miste stedegne og tilpassete sorter. Med andre ord reduseres sortsmangfoldet. En annen ulempe er at frø som høstes fra F1-hybrider, ikke kan brukes til videre avl. Det er derfor ikke mulig for dyrkeren å avle videre på frøet for å tilpasse det til lokale forhold slik som det er mulig å gjøre med åpenpollinerte sorter. F1-hybridene er til engangsbruk. Dette er en fordel for sortseiere og frøprodusenter, men en stor ulempe for dyrkere, spesielt i andre deler av verden som har tradisjon for å høste eget frø, og som ikke har samme økonomiske evne til å kjøpe nytt frø hvert år. De sosioøkonomiske konsekvensene ved storstilt bruk av F1-hybrider kan få alvorlige konsekvenser for millioner av plantedyrkere rundt om i verden. Er det slik at F1-hybridene alltid er best? En av grunnene til at hybridsortene har fått så stor utbredelse, er at de framtrer som mer ensartede og har høyere avlingsnivå enn tilsvarende åpenpollinerte sorter. Forskjellen skyldes ikke alltid hybridteknikken, men kan også skyldes at de åpenpollinerte sortene ikke lenger blir selektert så grundig, noe som kan føre til at dyrkingsegenskapene svekkes. Det finnes dyrkere som bevisst og konsekvent bruker åpenpollinerte sorter som en strategi for å bevare gamle sorter og det genetiske mangfoldet. Det skjer også et videreforedlingsarbeid med gamle sorter. 134 Planteforedling og formering

6 Sortsmangfold er viktig. Når planteforedlere skal utvide den genetiske variasjonen, må de hente inn nytt plantemateriale. Da kan nettopp de gamle sortene være interessante. Foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Valg av sorter for økologisk landbruk Når vi skal velge sorter for økologisk dyrking, er det flere hensyn å ta. Det er viktig å vurdere om sortsegenskapene er formålstjenlige, samtidig som det er viktig å gjøre valg ut fra idémessige hensyn. Valg en gjør, kan få betydning for om genetisk mangfold opprettholdes eller ikke. Vi er avhengige av å velge sorter som er på markedet, samtidig som etterspørsel påvirker utvalget på markedet. Dersom flertallet velger hybridsorter framfor åpenpollinerte sorter, vil de siste etter hvert forsvinne fra sortimentet. Utprøvinger viser at moderne hybridsorter har høyere og mer ensartede avlinger, noe som er hovedårsaken til at slike sorter har fått stor utbredelse. Noen ønsker å dyrke gamle sorter, selv om de som regel er underlegne når det gjelder avlingsnivå. Når planteforedlere skal utvide den genetiske variasjonen i en populasjon, må de hente inn nytt plantemateriale. Da kan nettopp de gamle sortene være interessante. Disse sortene kan ha egenskaper som er verdifulle å ta vare på og foredle. Nyere Ordforklaring Åpenpollinert sort: Sorter som danner frø med foreldreplantenes egenskaper. Frø kan høstes og brukes til videre dyrking. Det skjer liten forandring fra en generasjon til den neste. F1-hybrid: Første generasjons frø som er dannet ved krysning av to foreldrelinjer der hver linje har vært innavlet i flere generasjoner for å få fram så ensartet genetisk materiale som mulig. Ved krysningen oppstår det en heterosiseffekt som ofte gir større og mer ensartet avling enn åpenpollinerte sorter. F1-hybrider kan ikke brukes til videre frøformering, da resultatet blir meget uensartede planter. Landsort: En plantesort som har oppstått over lang tid ved at bønder har valgt ut frø eller formerings materiale av de beste plantene i åkeren og slik langsomt foredlet fram sorter som er spesielt godt tilpasset vokseforholdene på garden eller i grenda. Planteforedling og formering 135

7 forskning har ved flere anledninger vist at gamle sorter har genetiske ressurser som er formålstjenelige i økologisk dyrking. Det kan være egenskaper som motstandskraft mot sjukdommer og skadedyr, god evne til å utnytte tungt tilgjengelige næringsstoffer eller dyptgående røtter som gjør at planten tåler tørke bedre og i tillegg får et større jordvolum å hente næringsstoffer fra. God ernæringskvalitet er eksempel på en egenskap som kunne vært framhevet i foredling, men som ikke kommer fram i sortsbeskrivelsen i frøkatalogene. Forskning har vist at det er fare for at stoffsammensetningen i sterkt foredlete sorter kan forandres slik at det kan bli for lite av stoffer som er viktige for immunforsvaret vårt. Agronomiske kriterier for valg av sorter: Tilpasset lokalt klima og vekstsesong. Effektiv utnytting av næringsstoffer. Her er det sannsynligvis en konflikt mellom foredling til dyrking der det brukes kunstgjødsel, og der det brukes organiske gjødselslag. Godt utviklet rotsystem og god vegetativ utvikling. God konkurranseevne mot ugras. Rask spiring og utvikling om våren er viktige egenskaper, likeså voksemåte. Voksemåte og vokseform som gir rask opptørking. Dette er viktig for vekster som er utsatt for soppsjukdommer. Denne egenskapen kan komme i konflikt med ønsket om rik bladvekst som gir skygge for ugraset. Optimalt avlingsnivå. Dette kan komme i konflikt med betraktninger i avsnittet over om bevaring av sortsmangfoldet. Norske hvetesorter som ikke lenger er i handelen. Eldre sorter kan ha egenskaper som kan komme til nytte i framtida, og bør bevares. Foto: Kari Bysveen 136 Planteforedling og formering

8 Formering av plantemateriale Så langt som råd skal driftsmidler til produksjonen være av økologisk opprinnelse. Dette gjelder også frø og annet formeringsmateriale. De vanligste måtene å formere planter på er ved frøproduksjon eller vegetativt (settepotet, setteløk, stiklinger). Formering av plantemateriale skjer både i felt og i laboratorium. Det finnes bedrifter som produserer økologisk formeringsmateriale, men det er behov for å utvide og utvikle dette arbeidet. Frøproduksjon Til langt inn på 1900-tallet var det vanlig å sope opp frø fra låvegulvet og spre det på åkeren når en skulle legge igjen til eng. Til såkorn brukte bøndene eget korn fra året før. I dag blir frø produsert hos dyrkere som har spesielle forutsetninger for det både faglig og klimamessig. For kulturer som overvintrer, er det en fordel med milde vintrer og vedvarende snødekke. Frøavl foregår der det er høy temperatur i vekstsesongen og moderat med nedbør om høsten. Mye sol er en fordel. Ugras er en utfordring i økologisk frøavl, spesielt ugras som har frø som ligner på kulturplantene i form eller vekt. Forebyggende ugrasregulering er derfor svært viktig. Direkte tiltak mot ugras er enklere å få til i grønnsakkulturer enn i eng. Dersom vi dyrker frø av ulike kulturer, skal vi være oppmerksomme på faren med kryssing. Innenfor korsblomstfamilien krysser alle typer kål seg med hverandre og også med fôrmargkål, knutekål og grønnkål. Det produseres noe økologisk frø her i landet, men mye importeres. Mattilsynet har en database over hvilke økofrø som er på markedet, og hvem som forhandler dem. Vegetativ formering Ulike metoder for vegetativ formering er beskrevet i Vg2-boka Plantelære for landbruk og gartnernæring. Metodene spenner fra oppformering av potetknoller på gardsbruk, poding av frukttrær i planteskole til formering av ulike vekster i laboratorium. For å Mer om økologiske frø Okofro.no: Mattilsynets database Livskraftige frø er viktig for god spiring og vekst. Foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Planteforedling og formering 137

9 Sortsmangfold kan opprettholdes i genbanker, men det er viktig at sortene også er i bruk. Genetisk tilpasning skjer over tid gjennom dyrking og frøavl. Bildet viser kløverfrø som nettopp er høstet. Foto: Kristin Daugstad, Bioforsk sikre friskt plantemateriale er det nødvendig å ta spesielle forholdsregler. Disse forholdsreglene er om mulig enda strengere i økologisk drift fordi en ikke bruker kjemiske midler for å regulere sjukdommer. Settepoteter blir for eksempel dyrket på steder som ikke er utsatt for tørråtesmitte. «In vitro-» og meristemkultur Ved «in vitro»-oppformering blir deler av planten kultivert i et vekstsubstrat. Når plantedelene har slått røtter og blitt tilstrekkelig store, plantes de ut i veksthus eller på friland. Ved meristemkultur blir plantens vekstpunkt isolert og kultivert på et vekstsubstrat. Meristemkultur er den sikreste måten å oppnå virusfritt materiale på. Begge metodene har den fordelen at det er hurtig og billig å oppformere store mengder med planter. Argumenter mot metodene er at det brukes syntetiske plantehormoner, og at oppformering i syntetiske og sterile rom kan føre til seleksjon tilpasset laboratorieforhold. Om disse teknikkene er forsvarlige å bruke sett fra et økologisk ståsted, kan derfor diskuteres. Økofrukt DA et eksempel på en økologisk planteskole Midt i fruktdistriktet i Telemark ligger en økologisk planteskole der de oppformerer grunnstammer til epletrær og spesialiserer seg på ettårig pisk. Podekvistene hentes fra de beste trærne i etablerte økologiske felt. Sortene er spesielt valgt ut med tanke på økologisk dyrking og skal være sterke mot skurv og andre skadegjørere. Planteskolen har også gamle eplesorter som blir podet på nye grunnstammer. Les mer om planteskolen på okofrukt.no. 138 Planteforedling og formering

10 Bevaring av genetisk mangfold Genetisk mangfold er en nøkkelfaktor for å opprettholde stabile økosystemer. Dette gjelder både for naturlige og menneskeskapte økosystemer. Det er av stor betydning at genetiske ressurser blir tatt vare på. Tap av biologisk diversitet er en av de største truslene mot en bærekraftig framtid. Dette er det internasjonal enighet om, og på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 ble det vedtatt en konvensjon om biologisk mangfold som pålegger enkeltland et ansvar for å gjennomføre tiltak for å ta vare på biologisk mangfold. Konvensjonen har tre hovedmål: ta vare på biologisk mangfold, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og sikre rettferdig fordeling av genetiske ressurser. God tilgang til genetiske ressurser er viktig ved tilpassing til nye vekstforhold, klimatiske forandringer, nye sjukdommer eller for å møte nye miljøkrav eller ønsker fra forbrukere. På Svalbard er det bygd et frøhvelv som tar vare på frø fra hele verden. Mye av materialet er duplikat av frø fra andre frøbanker. Det gir en dobbeltsikring dersom frø skulle gå tapt i naturkatastrofer eller krig. Bevaring av planteressurser i praksis Vi har vært inne på at valg vi gjør knyttet til foredlingskriterier, foredlingsteknikker, omsetning av frø og sorter til dyrking, har betydning for hvordan det genetiske mangfoldet blir ivaretatt. Globalt, men også her i landet er det gjennom generasjoner utviklet et mangfold av sorter av forskjellige kulturvekster som det er verdifullt å ta vare på. Såvareforskriften var lenge et hinder for dette arbeidet fordi forskriften bare tillot omsetning av sorter som stod på norsk offisiell sortsliste. Mange av de gamle sortene ble borte fra sortslistene fordi egenskapene deres ikke var gode nok for målene i verdiprøvingene. Det ble derfor vanskelig å få tak i dem og også problematisk å opprettholde dem fordi de ikke kunne omsettes. Det har kommet inn nye regler i såvareforskriften som nå tillater produksjon, markedsføring og omsetning av bevarings verdige sorter. Reglene skal gjøre det lettere å ta vare på mangfoldet gjennom aktiv bruk og ikke bare som bevaring i genbanker. Det er gjort et unntak i såvareforskriften for disse sortene så de ikke behøver gjennomgå verdiprøvinger for å komme på den offisielle sortslista såfremt det finnes tilfredsstillende beskrivelse av sorten, og såfremt det kan vises til praktiske resultater fra dyrking. Mer om biomangfoldkonvensjonen Cbd.int Mer om Svalbard globale frøhvelv Søk på Svalbard globale frøhvelv Mer om såvareforskriften Mattilsynet.no Lovdata.no Planteforedling og formering 139

11 Genressurssenteret Norsk genressurssenter er nasjonalt senter for bevaring og bærekraftig bruk av nasjonale genressurser, både av kulturplanter og husdyr. Bevaringsverdige planter har fått sitt eget registrerte varemerke, nemlig PLANTEARVEN. Det er en beskyttet benevnelse som brukes til informasjon og omsetning av plantegenetiske ressurser. Nordisk genressurssenter, NordGen NordGen (tidligere Nordisk Genbank) er en nordisk institusjon som har som oppgave å bevare mangfoldet av genetiske ressurser som er knyttet til mat og landbruk. Her finnes en database over vekster som genbanken tar vare på, og som er mulige å få tak i til praktisk dyrking. Mer om gamle sorter og hvor de kan skaffes Genressurssenteret: genressurser.no Nordisk genressurssenter: nordgen.org Allkorn.se: Den svenske foreningen Allkorn har som formål å fremme et mangfold av lokalt tilpassete kornsorter til økologisk dyrking Mer informasjon og forslag til øvelser finner du på 140 Planteforedling og formering

12 Nepe er en toårig plante som blomstrer og gir frø det andre året. Foto: Anita Land, Bioforsk Planteforedling og formering 141

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Innspill fra Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo,

Detaljer

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter Bakgrunn for Genressurssenteret: Målsettinger om bevaring og bruk Sorter av frøformerte

Detaljer

Jakten på PLANTEARVEN

Jakten på PLANTEARVEN www.norsok.no Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser NORSØK FAGINFO NR 3 2016 Norsk senter for økologisk landbruk Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no

Detaljer

Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift. Skjetlein Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver

Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift. Skjetlein Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift Skjetlein 03.02.15 Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Startet i 2007 Finansiert

Detaljer

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 - Kåre O. Larsen, Mattilsynet Seksjonssjef planter, økologi og GM, TEMA Mattilsynets

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo, Mathallen 21. november 2013 www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter»

Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Startet i 2007 Finansiert av Norsk Genressurssenter og med egenandel av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells 3 hovedmål: 1. Bringe fram 10 15 godt

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE Rapport fra Genressurssenteret, Skog og landskap 20/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Seminar om norsk genressurspolitikk og bønders rettigheter Mathallen, 7. november 2013 Regine Andersen daglig leder Oikos Økologisk Norge Plantemangfold

Detaljer

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2003/61/EF. av 18. juni 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2003/61/EF. av 18. juni 2003 8.6.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/447 RÅDSDIREKTIV 2003/61/EF 2006/EØS/30/27 av 18. juni 2003 om endring av direktiv 66/401/EØF om markedsføring av frø fra fôrvekster, 66/402/EØF

Detaljer

Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF. av 28. mai. 2003

Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF. av 28. mai. 2003 Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF 2006/EØS/30/26 av 28. mai. 2003 om endring av rådsdirektiv 2002/57/EF om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster(*)

Detaljer

Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser. Aktivitetsplan kulturplanter Norsk genressurssenter

Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser. Aktivitetsplan kulturplanter Norsk genressurssenter Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser Aktivitetsplan kulturplanter Norsk genressurssenter 2011 2014 Norsk genressurssenter, Ås 4. november 2011 1 1. Innledning Tilgang til plantegenetiske ressurser

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4 Tirsdag 16.10. 2012 kl 1030 til 1600 / Sagaplant, Sauherad Ragnar Eltun (møteleder), Petter Marum, Per Arvid

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Genressurser i moderne planteforedling og forskning Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

KRYOPRESERVERING AV POTETSORTER

KRYOPRESERVERING AV POTETSORTER KRYOPRESERVERING AV POTETSORTER - hva er det godt for? Dag-Ragnar Blystad, NIBIO Kryopreservering 19.01.2016 1 HVA ER SPESIELT MED DISSE VEKSTENE? Kryopreservering 19.01.2016 2 SPESIELLE UTFORDRINGER FOR

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

BØNDERS RETTIGHETER OG BIDRAG TIL BEVARING OG UTVIKLING AV PLANTEGENETISKE RESSURSER I NORGE

BØNDERS RETTIGHETER OG BIDRAG TIL BEVARING OG UTVIKLING AV PLANTEGENETISKE RESSURSER I NORGE Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 04/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- BØNDERS RETTIGHETER OG BIDRAG

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Gartnernæring Vg3 (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Naturbruk Naturbasert produksjon Kode: NAB1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 8 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget

Detaljer

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner

Detaljer

Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011

Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011 Velkommen til seminar & ekskursjon Flåm, 14-15.sept. 2011 ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Økologisk

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Bioteknologi og patentering Bioteknologiutvalget Backer, Inge Lorange Miljøverndepartementet Oppnevnt 1987-06-12

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.05.2017 17/00388-2 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp/ Anja Fyksen Lillehaug Til: Styret/ Årsmøtet Kopi: Fagnotat- CRISPR Hva er CRISPR? Tradisjonelle

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Kommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN

Kommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 90 20 33 17 Faks: 64 94 22 99 Bankgiro: 1080 17 49017 Org.nr.: NO 971 255 684 MVA www.lr.n o lr@lr.no Fagutvalg for potet & Fagkoordinator i potet Til Mattilsynet,

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 8

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 8 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 8 Onsdag 5. mars 2013 kl 0830 til 1500 / Kringler gård. Ragnar Eltun (møteleder), Petter Marum, Dordi Kjersti

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

Norsk korndyrking i framtida

Norsk korndyrking i framtida Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre

Detaljer

Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF. av 28. mai. 2003

Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF. av 28. mai. 2003 Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 8.6.2006 KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF 2006/EØS/30/26 av 28. mai. 2003 om endring av rådsdirektiv 2002/57/EF om markedsføring av frø fra olje-

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT Gjelder fra 2004 5. TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT 5.1. Biologisk-dynamisk drift / Demeter-godkjenning Generelt Den økologiske driftsretningen biologisk-dynamisk

Detaljer

Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr, planter og skogtrær

Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr, planter og skogtrær Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 08.09.2017 Vår referanse: 17/28983-4 Deres dato: Deres referanse: Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr,

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon

Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon Timotei er en av de viktigste jordbruksvekstene i Norge, og det genetiske materiale som ligger til grunn for

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

KLONING AV POTET. Fagtekst. Nikolai Nyenget Sille Stene Anne Marte Tyldum Leonore Wünsche. Olav Duun vgs.

KLONING AV POTET. Fagtekst. Nikolai Nyenget Sille Stene Anne Marte Tyldum Leonore Wünsche. Olav Duun vgs. KLONING AV POTET Fagtekst Nikolai Nyenget Sille Stene Anne Marte Tyldum Leonore Wünsche Olav Duun vgs. Februar/mars 2012 Innhold 1.0 Innledning... 2 1.1 Problemstilling... 2 1.2 Oppgavens formål... 2 1.3

Detaljer

Deres ref.: 95/3235 NK/IF Vår ref.: 95/00078-006/SF - 521 Dato: 5. oktober 1995

Deres ref.: 95/3235 NK/IF Vår ref.: 95/00078-006/SF - 521 Dato: 5. oktober 1995 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 95/3235 NK/IF Vår ref.: 95/00078-006/SF - 521 Dato: 5. oktober 1995 Søknad om markedsføring av genmodifisert oljeraps i EØS-området Det vises

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer