ÅRSBERETNING for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

2 Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse Etter avtale med Nærings- og handelsdepartementet ble Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse etablert 23. oktober Rederier som er omfattet av nettolønnsordningene skal innbetale et fast beløp pr. ansatt pr. måned til stiftelsen. Fartøyer med dispensasjon fra kravet om opplæringsplasser betaler dobbelt beløp. Stiftelsen er gitt enerett til å innkreve og forvalte midlene og skal arbeide for kompetansehevings- og rekrutteringstiltak for norske sjøfolk. Nøkkeltall for 2008 Det ble i 2008 bevilget kr i tilskudd til opplæringsstillinger. Totalt 177 rederier fikk støtte i første halvår og 188 i andre halvår. I første halvår fordelte tilskuddene seg på 1222 plasser for lærlinger, 406 for kadetter og 475 for junioroffiserer. I andre halvår var tallene hhv. 1376, 495 og 424. I tillegg er en del av stiftelsens budsjett øremerket til andre tiltak innenfor rekruttering og kompetanse samt til prosjekter innen helse, miljø og sikkerhet. I 2008 ble det bevilget totalt 34,9 mill. kroner til slike tiltak. Innhold: En utdanning med mange muligheter s. 4 Sjømannskap læres best om bord s. 6 Lærlinger er kunnskapsbærere og inspirasjon s. 8 Suksess for alle s. 10 Dobler satsing på maskinistyrket s. 11 Disponering av midlene s. 12 Styrets beretning s. 13 Regnskap s. 14

3 Egil Rensvik, daglig leder i MARUT: ØKT KOMPETANSEBEHOV I MARITIME NÆRINGER Planene for The World Ocean Space Center er en inspirasjonskilde for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Prosjektet viser tydelig hvordan kompetanseutvikling og innovasjon vil defi nere framtidens maritime virksomhet. Egil Rensvik Forskningsinstituttet Marintek, som er en del av Sintef, har i tre år arbeidet med planene om et flytende maritimt kunnskapssenter i Trondheim. Prosjektet blir også kalt «den tredje bølgen». Daglig leder i MARUT (Maritim utvikling) og markedsdirektør i Marintek forklarer: Skipstanken i 1939 var den første bølgen. Den andre bølgen var havlaboratoriet som dannet grunnlaget for den skip-, offshore-, og oljerelaterte forskningen vi i dag drar nytte av. Den tredje bølgen skal videreutvikle dette arbeidet og gi ny viten om for eksempel store dyp og arktiske forhold. næringen fremover. Kunnskapsutvikling står sentralt, og Norge har allerede et viktig konkurransefortrinn gjennom mange års rekruttering til sjømannsyrket. Parallelt er det utviklet langsiktig teknologi og kompetanse på universitetsnivå. Nye maritime løsninger I MARUT har vi spesielt fokus på innovasjonsområdene miljø, avansert logistikk og krevende maritime operasjoner, fortsetter Egil Rensvik. Det er bred aksept for at kompetanseutvikling og laboratorier som The World Ocean Space Center danner grunnlag for nye maritime løsninger. Rensvik fortsetter: The World Ocean Space Center skal lokke til seg den beste kompetansen internasjonalt, og befeste Sintefs posisjon som et av verdens fremste forkningsmiljøer innen maritim forskning. «Den tredje bølgen» kan sikre Norges posisjon som en ledende maritim nasjon. Fordel gjennom mange års rekruttering Regjeringens maritime strategi Stø Kurs gir klare og positive retninger for utviklingen av den maritime The World Ocean Space Center beregnes å få en totalpris på 10 milliarder kroner. Her vil forskere få m 2 til disposisjon for å forme framtiden for Norges maritime virksomheter.

4 Simulatortrening, som her ved SMS Ship Manoeuvring Simulator Centre AS, gir en kostnadseffektiv spesialisering mot en rekke maritimt beslektede yrker. Olav Akselsen, påtroppende sjøfartsdirektør: EN UTDANNING MED MANGE MULIGHETER Oljenasjonen Norge er i stor grad bygget på sjøfolks kunnskap. Denne kunnskapen må vi ta vare på ved å sørge for god og aktiv rekruttering. Olav Akselsen Arbeiderpartipolitikeren Olav Akselsen er tidligere olje- og energiminister og tiltrer stillingen som sjøfartsdirektør den 1. januar Han trekker fram noen av fordelene ved en maritim utdanning: Allsidig og fleksibel utdanning I norsk skipsfart finnes spennende og utfordrende maritime jobber på alle nivåer. Ungdom som velger en maritim utdanning, behøver ikke å bli på sjøen hele sitt yrkesaktive liv. Det finnes mange jobber på land som krever maritim kunnskap, alt fra læresteder til speditørvirksomhet trenger ansatte som kan vise til erfaring fra sjøen. Tilgangen på offiserer sikres Tilskuddene som rederiene får av Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, stimulerer til å opprette flere opplæringsstillinger. Det er blitt både praktisk og økonomisk mulig å ta inn lærlinger og ansette kadetter og junioroffiserer. Slik rekrutteres det både til innenriksfart og utenriksfart, og tilgangen på offiserer sikres, sier Akselsen. Et rent yrkesvalg Olav Akselsen viser stort engasjement for gassdrift av ferger og på sikt av andre typer skip. Skipsfarten er generelt en forurenser av både NO X og CO 2. Dette er en utfordring fordi unge ønsker en arbeidsplass med god miljøsamvittighet. Løsningen er å informere om hva som gjøres på miljøområdet, og i det hele tatt bygge et godt omdømme for maritim virksomhet. Det må legges vekt på at lovregulering hindrer at det ikke lenger slippes ut skadelige stoffer til sjø og luft. Videre kan selve arbeidsmiljøet trekkes fram som et element i rekrutteringsarbeidet, sier Akselsen. 4 : Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

5 Bourbon Offshore Norway AS har 58 opplæringsplasser. Her representert ved Bourbon Mistral. Foto: Copyright Ulstein Group. Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse : 5

6 Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse støtter skoleskipene Gann og Sjøkurs En stor del av de øremerkede midlene ble brukt til å støtte skoleskipene Gann med 10 millioner kroner og Sjøkurs med 10,1 millioner kroner. I tillegg har stiftelsen påtatt seg å nedbetale restlånet for Gann over en periode på 5 år, under forutsetning av at stiftelsen har midler til dette. Tilskuddene har blitt bevilget fordi stiftelsen mener skoleskipene spiller en meget viktig rolle i forbindelse med utdanning av norske sjøfolk. Det har også blitt gitt politiske signaler til bevilgningen. Sjøkurs er det tidligere hurtigruteskipet Ragnvald Jarl, mens Gann er det tidligere M/S Narvik, som også har vært i drift som hurtigruteskip. Illustrasjonene viser de originale skipstegningene. Dagens Gann (til høyre) har gjennomgått omfattende ombygginger hvor kran og lasterom er skiftet ut med blant annet lugarer og restaurant. 6 : Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

7 Rune Teisrud, tidligere sjøfartsdirektør: SJØMANNSKAP LÆRES BEST OM BORD Rune Teisrud var sjøfartsdirektør fra 2001 til 2008 og er nå blant annet direktør i Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution, M/S Sjøkurs. Han har selv gått gradene om bord og vet hvordan ungdom best introduseres til maritime yrker. Rune Teisrud Kunnskap og erfaring om sjømannskap, naturkreftene og fartøyet kan kun formidles på et skip. Skulle noen tro at lugarvask, storm og sene vakter skremmer ungdom fra et maritimt yrke, tar de feil. Dagens 16-åringer møter utfordringene og disiplinen på skoleskip og lærer å bruke både kroppen og hodet. I tillegg finner de sine egne grenser både som mennesker og framtidige maritime yrkesutøvere. Kjenner yrkesvalget på kroppen På skoleskipet møter elevene rollemodeller som med sin livserfaring kan gi et usminket bilde av yrket. Elevene får rådgivning slik at de virkelig forstår hva som ligger i de ulike utdanningsretningene og maritime yrkesvalg. Det er spesielt hyggelig å konstatere at frafallet fra skoleskipene er minimalt. Det viser både at det er motiverte elever som søker, og at opplevelsen om bord møter elevenes forventninger. Effektiv pedagogikk Ungdommene kommer om bord når de er 16 og mønstrer av når de er 18 år. På to år legges grunnlaget for de holdningene norsk skipsfart skal bygge på i framtiden. Stolte tradisjoner blir kombinert med moderne teknologi og effektive pedagogiske metoder om bord på skoleskipene. Det gis plass for at også elever ved landbaserte maritime linjer kan få hospitere på skipene. Dermed kan det eksepsjonelt lave frafallet ved skoleskipene også begynne å gjelde landbasert utdanning, sier Teisrud og legger til: Om ikke privatskoleloven hadde satt begrensninger, kunne skoleskipet Sjøkurs hatt 75 elever i stedet for 60 som i dag. Det vil si 45 avgangselever hvert år, mot i dag 30. Skoleskipene gir elevene et realistisk møte med sin framtidige arbeidsplass. Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse : 7

8 8 : Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

9 Per Bergeius Andersen, HR sjef-sjø i Color Line AS: LÆRLINGER ER KUNNSKAPS- BÆRERE OG INSPIRASJON Lærlinger bringer med seg skolenes oppdaterte kunnskap til det øvrige mannskapet. I tillegg inspireres mannskapet til å hente fram det beste i egen kompetanse i møte med neste generasjons sjøfolk. Per Bergeius Andersen Color Line har alltid rekruttert fra bunnen og har en aktiv lærlingpolitikk. Per Bergeius Andersen er HR sjef-sjø i Color Line. Siden 1988 har han sett unge ta fatt på en maritim karriere på rederiets skip. Han sier: Lærernes kompetanse og erfaring Det står og faller med kvaliteten på lærerkreftene i den maritime utdanningen helt fra videregående til universitetsnivå. De unge skal ikke bare få formidlet holdninger og yrkeserfaring, men også tradisjonell og moderne teknologi. Det er kanskje for mye å vente at en pedagog skal klare dette. Det er derfor skoleskipene er ideelle læreplasser som kombinerer alle fasetter ved yrkesvalget. Per Bergeius Andersen kan forestille seg en pool hvor rederier samarbeider for å legge til rette for at erfarne sjøfolk kan gå i land som pedagoger for kortere perioder. Han forklarer: En generelt bedre fleksibilitet når det gjelder å ta hensyn til sjøfolkenes livsfase og kjønn kan åpne for at flere vil bli pedagoger i perioder av yrkeskarrieren. Utjevner forskjeller Vi gjør både elevene og oss selv en tjeneste ved å ha gode lærerkrefter. Frafallet vil bli redusert og forskjellen mellom skoleskipene og landbaserte skoler blir mindre. For ikke å nevne poenget med at elevene tar med seg kunnskapen om bord i skipene. Slik får lærerkreftene indirekte også betydning for de som allerede er om bord, avslutter Per Bergeius Andersen. Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse : 9

10 SUKSESS FOR ALLE Den maritime informasjons- og rekrutteringskampanjen «ikkeforalle» i regi av Maritimt Forum har mottatt støtte i 2006, 2007 og Kampanjen er bygget rundt en nettportal som har greid å fange ungdommens interesse, og har fått pris for beste rekrutteringskampanje. I 2008 er kampanjen utvidet med en filmsnutt om yrker på rigg og beskrivelser av for eksempel yrker som DPoperatør og teknisk sjef. Målet for kampanjen er blant annet å endre holdningene til maritime yrker. Budskapet er at maritime yrker er høyteknologiske, utspiller seg i et globalt miljø og gir muligheter for å være bosatt hvor som helst i landet. Kampanjen har sin del av æren for at studentantallet ved de maritime høyskolene økte med 42 prosent fra 2007 til Søkerantallet til maritime fag ved de videregående skolene økte med 35 prosent fra 2007 til 2008 ved de videregående skolene. Ikkeforallekampanjen vil bli videreført i 2009 med midler fra Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. HAVROMSTEKNOLOGI Institutt for marin teknikk ved NTNU fikk støtte til Havromsteknologiprosjektet i 2007, og midler til å fortsette høsten 2008 og i Prosjektet dekker deler av læreplanen i faget «Teknologi og forskningslære» i videregående skole. Faget stimulerer elevenes interesse for realfag og motiverer til teknologiske og marinteknologiske studier. I 2008 er delprosjektet «Den unge skipsdesigneren» ferdigstilt, og temaheftene «Oppdrift og stabilitet» og «Motstand og framdrift» er utviklet. 300 elever og 30 lærere har deltatt i konkurransen om å designe den beste skipsmodellen. Instituttet har fått betydelig medieinteresse med både avisreportasjer og innslag på NRK Dagsrevyen og lokal-tv. Havromsteknologi inspirerer både elever og lærere til å tenke maritime yrkesvalg. 10 : Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

11 Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær i Det norske maskinistforbund: DOBLER SATSING PÅ MASKINISTYRKET For å stimulere rekrutteringen til maskinistyrket ble tilskuddsbeløpet til junioroffi serer i maskinistyrket doblet fra første halvår av Hilde Gunn Avløyp De store kullene med maskinoffiserer som utdannet seg på og 70-tallet, er nå på vei inn i pensjonistenes rekker. Det gir en stor mangel på kvalifiserte maskinoffiserer, sier generalsekretær i Maskinistforbundet Hilde Gunn Avløyp. Hun understreker at dette gjelder både den maritime sektor og offshoreindustrien, og sier videre: Økonomisk utfordrende tider Stiftelsens midler er nødvendige for å sikre muligheten til å seile opp sertifikater. Spesielt i tider med press i økonomien trenger rederiene incentiver for å ha mannskap som ikke kan ta selvstendige vakter. Rederiene er viktige partnere Det er først og fremst i kystnære farvann det er viktig å legge til rette for at sertifikater kan seiles opp. For eksempel hurtigruteskipene er og blir viktige partnere sammen med blant annet ferge- og offshorerederier. En dobling av tilskuddsbeløpet vil føre til flere praksisplasser. Samtidig vil både Maskinistforbundet og stiftelsen fortsette arbeidet med den generelle rekrutteringen til polytekniske utdanninger, avslutter Hilde Gunn Avløyp. Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse : 11

12 DISPONERING AV MIDLENE Det har vært en svært positiv utvikling i antall opplæringsplasser. Fra starten i 2004 og fram til i dag er antallet mer enn doblet. Det gis kun tilskudd til opplæring som skjer om bord, og tilskuddene tildeles hvert halvår. Det ble i 2008 bevilget totalt kr i tilskudd til opplæringsstillinger. I tillegg er en del av stiftelsens budsjett øremerket til Antall plasser med tilskudd fra 2004 til 2008 ANTALL PLASSER andre tiltak innenfor rekruttering og kompetanse samt prosjekter innen helse, miljø og sikkerhet. I 2008 ble det bevilget totalt 34,9 mill. kroner til slike tiltak. Fra og med 1. halvår 2008 er tilskuddsbeløpet til junioroffiserer i maskinfaget doblet. Stiftelsen har blant annet også støttet Fiskerifaglig opplæringskontor i Møre og Romsdal (FiskOK) og sjøredningsskolen i Stavern. Legg merke til en 9 prosent økning i andre halvår i Fra starten i 2004 fram til i dag er antall opplæringsplasser mer enn doblet Tilskuddsbeløp fra 2004 til 2008 MILL NOK Legg merke til en 14 prosent økning i andre halvår i Antall plasser for alle stillingskategorier i andre halvår 2008 mot andre halvår i 2007 ANTALL PLASSER Legg spesielt merke til økningen av kadetter maskin med hele 53 prosent, noe som viser at tiltaket med dobling av tilskuddsbeløpet har hatt ønsket effekt halvår halvår 2008 Junioroff. maskin Junioroff. dekk Kadetter maskin Kadetter dekk Fiske/ fangst Catering Elektriker Motormenn Matroser 12 : Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

13 STYRETS BERETNING 2008 Stiftelsens virksomhet i 2008 Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse ble opprettet i oktober 2003 av Norges Rederiforbund, Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund som oppfølging av Stortingets vedtak i revidert statsbudsjett for Stiftelsens hovedfunksjon er å foreta innkreving og forvaltning av det beløp som norske rederier skal betale pr. ansatt pr. måned på skip som er omfattet av nettolønnsordningene for offshorefartøyer i NOR og passasjerskip i NOR i utenriksfart og Hurtigruten. Midlene skal benyttes til kompetansehevnings- og rekrutteringstiltak for norske sjøfolk. Stiftelsen har i 2008 innkrevd om lag kr. 75 mill. Dette representerer en økning på om lag kr. 8 mill. fra 2007 hvilket skyldes økning i bidragspliktig aktivitet (flere skip omfattet av nettolønnsordningene). Stiftelsens midler er i 2008 i hovedsak benyttet som tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger (lærlinger, kadetter og junioroffiserer) med om lag kr. 48,3 mill. Dette er en økning på ca. 9 mill. i forhold til Det er videre bevilget om lag kr. 24 mill. til skoleskipene GANN og SJØKURS, bidrag til rekrutteringskampanjer med kr. 7,3 mill samt ulike rekrutteringsog opplæringsprosjekter og HMS-tiltak med kr. 3,4 mill. Rederier som har opplæringsplasser om bord på sine skip, har krav på et fast beløp i støtte pr. ansatt pr. måned. Det er ulike satser for opplæringsstillinger innenfor og utenfor nettolønnsordningen. Tilskuddene til opplæringsstillinger dekker bare en del av rederienes utgifter til slike stillinger. Formålet med tilskuddet er å motivere rederiene til å etablere opplæringsstillinger. I perioden stiftelsen har gitt slike tilskudd har det vært en meget positiv utvikling når det gjelder antall opplæringsplasser. I første halvår 2004 ble det gitt tilskudd til ca opplæringsplasser. Det har vært en jevn økning i antall opplæringsplasser. I annet halvår 2008 ble det gitt tilskudd til 2295 opplæringsplasser. De maritime næringer har stort behov for norsk maritim kompetanse i årene som kommer bl.a. grunnet et stort nybyggingsprogram og stor aktivitet innen de fleste segmenter. Samtidig skaper finanskrisen usikkerhet som også vil kunne få betydning for rederienes satsing på rekruttering og utdanning av norske sjøfolk. I denne situasjonen er det stort behov for forutsigbarhet for rederiene. For styret er det derfor viktig at rederiene kan påregne tilskudd fra stiftelsen på samme nivå som i dag i årene fremover. I tillegg til tilskudd til opplæringsplasser var hovedsatsningene i 2008 knyttet til finansiering av skoleskipet GANN og oppgradering av skoleskipet SJØKURS samt rekrutteringskampanjen ikkeforalle.no. Når det gjelder skoleskipene, har styret engasjert seg overfor myndighetene fordi skoleskipene ikke får tillatelse til å utnytte sin kapasitet fullt ut. Stiftelsen har ellers iverksatt særskilte tiltak for utdanning av maskinister gjennom dobling av satsene for tilskudd til slike opplæringsplasser. Når det gjelder stiftelsens virksomhet fremover, konstaterer styret at det er politisk enighet knyttet til opprettholdelse av nettolønnsordningene, og at det dermed er fortsatt grunnlag for stiftelsens virksomhet. Organisasjon Stiftelsen skal ha et styre bestående av 7 personer. Ved årsskiftet 2008/2009 hadde styret følgende sammensetning: Styrets leder, Hans Sande (Norsk Sjøoffisersforbund), Jørgen Vatne (Norges Rederiforbund), Helge Otto Mathisen (Color Line AS), Harald Thomassen (Rederienes Landsforening), Geir Hagerupsen (Norsk Sjømannsforbund), Hilde Gunn Avløyp (Det norske maskinistforbund) og Per O. Meek (Sjøfartsdirektoratet). Sekretariat Norges Rederiforbund er stiftelsens sekretariat. Advokat Viggo Bondi i Norges Rederiforbund er daglig leder i stiftelsen. Likestilling I sekretariatet er det 1 kvinne og 1 mann som arbeider med løpende saksbehandling for stiftelsen. Forretningssted Stiftelsen drives fra Norges Rederiforbunds lokaler i Rådhusgaten 25 i Oslo. Miljø Det er ingen kjente forhold ved virksomheten som kan medføre noen påvirkning av det ytre miljø. Økonomi Stiftelsens regnskap for 2008 viser et negativt årsresultat på kr Underskuddet inndekkes fra stiftelsenes egenkapital. Økonomien er god og gir grunnlag for videre drift. Revisjon Stiftelsens revisor har i 2008 vært statsautorisert revisor Kjell Storeide fra Noraudit DA. Oslo, 15. april 2009 Hans Sande (leder) Jørgen Vatne Helge Otto Mathisen Per O. Meek Harald Thomassen Geir Hagerupsen Hilde Gunn Avløyp Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse : 13

14 REGNSKAP/BALANSE RESULTATREGNSKAP Note nr. Hele kr. Hele kr. Driftsinntekter Bidrag Sum driftsinntekter Driftskostnader Tilskudd til opplæringsstillinger GANN Utbetalt Sjøkurs Rekrutteringskampanjen Tilskudd til andre rekrutteringsog opplæringstiltak Kjøp av tjenester Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Renter Sum Finansinntekter ÅRSRESULTAT BALANSE Note nr. Hele kr. Hele kr. EIENDELER Pengemarkedsfond Utestående krav Bankinnskudd Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Grunnkapital Annen egenkapital Betinget egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld NOTE Termin 6 forrige år Differanse mellom estimat og virkelig Tilleggsfakturering for tidligere år Termin Termin Termin Termin Termin Endringer i løpet av året Termin 6 Estimat TOTALT NOTE Korreksjon avsetning mot virkelig 2. term Lærlinger Catering Kadetter Junioroffi serer TOTALT NOTE 3 Beløpet gjelder støtte til ulike prosjekter knyttet til HMS, forskning, opplæring og rekruttering av norske sjøfolk. NOTE 4 Kostnad til sekreteriatsfunksjonen som ivaretas av Norges Rederiforbund. NOTE 5 Plassert i fondet DnBNOR Likviditet 20. NOTE 6 Omfatter påløpte fordringer 4., 5. og 6. Termin 2008, jfr. note 1. NOTE 7 Omfatter påløpte forpliktelser for 2. termin 2008 som blir utbetalt april Samt bevilgede ikke utbetalte bidrag til andre rekrutterings- og opplæringsprosjekter. NOTE 8 Er lovnad om støtte (gjenstående saldo) gitt gjennom avtale mellom stiftelsen og Skoleskipet GANN om nedbetaling av lån (30 mill. kr.) i forbindelse med fi nansiering av skoleskipet. Lånet nedbetales over fem år frem til Støtten er betinget av at nettolønnsordningen består. 14 : Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

15 REVISORS BERETNING Årsberetning 2008 for Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse : 15

16 «Forutsigbarhet og videreføring av dagens rammevilkår er en vesentlig forutsetning for å sikre fremtidens kompetansebehov i maritime næringer.» Helge Otto Mathisen, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt, Color Line AS Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse c/o Norges Rederiforbund PB 1452 Vika, 0116 Oslo Tel.: Fax: E-post: post@rederi.no