Statens byggeskikkspris Juryens uttalelse og begrunnelse

Transkript

1 Statens byggeskikkspris Juryens uttalelse og begrunnelse Statens byggeskikkspris er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser. Et anlegg som, i henhold til statuttene tildeles prisen skal gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med sted og miljø bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. Universelt utformete og miljøvennlige byggverk av høy kvalitet knyttet til folks nærmiljø og dagligliv skal vektlegges i juryens bedømmelse. Juryens øvrige medlemmer er: Kai Slagsvold Hekne. Direktør i Lillehammer og omegns boligbyggelag. (Nestleder) Sivilarkitekt Rose Marie Steinsvik. Steinsvik arkitekter AS, Tromsø Professor og Landskapsarkitekt Rainer Stange, AHO/Dronninga Landskap, Oslo Andreas Hompland, sosiolog og skribent. Det var i år 75 innsendte prosjekter innen mange kategorier anlegg og mange av meget høy kvalitet. Blant årets prosjekter er det mange og store prosjekter som på forskjellige måter belyser det omfattende arbeid med byreparasjon og byomforming som for tiden foregår i norske byer. Juryen besluttet derfor å se nærmere på 10 bygg og anlegg innenfor dette temaet i Tromsø, Trondheim og Oslo. I tillegg har juryen vurdert noen av fjorårets kandidater. En høyt prioritert oppgave i dag er å fornye og gjøre byene enda mer attraktive for egne innbyggere, men også tiltrekkende på nye næringer og arbeidskraft nasjonalt og internasjonalt. Nye kvaliteter knyttet til handel, service, kultur og rekreasjon etterspørres. Istedenfor et trafikkdominert sentrum kreves trygge og fotgjengervennlige gater og byrom. Variasjon, mangfold og opplevelse står sentralt i arbeidet med å revitalisere selve bykjernen. Og ikke minst den sentrale byboligen er blitt meget attraktiv for et bredt spekter av boligsøkende som ønsker tett kontakt til alt dette men samtidig også gode kvaliteter knyttet til sin bolig. Industri-og havneområder omformeres til byområder med en høy andel boliger. Slitne og belastete områder blir attraktive for nye boligsøkende og funksjoner. Historie slettes og samtiden setter nye spor. Mange er de som vil utnytte dette nye markedet til en kortsiktig gevinst. Balansen mellom ønsket om høy utnyttelse, stedsidentitet og kvalitet veies kontinuerlig i offentlig forvaltning - og i den offentlige debatt Norske bykommuner er under et sterkt press i sitt arbeid for en langsiktig og god planlegging og videreutvikling av de sentrale og meget attraktive byområdene. I sin gjennomgåelse i år har juryen vektlagt prosjekter som viser offentlige og private krafttak og vilje til endring med nye, funksjonelle og bymessige kvaliteter i samspill med historien. Juryen har i år besluttet å trekke frem 6 viktige prosjekter i Norge innenfor dette temaet, hvorav ett er gitt Statens byggeskikkspris for 2006 og de andre fem gis hedrende omtale.

2 Følgende 5 prosjekter berømmes med hedrende omtale: Sam Eydes plass Arendal Kulturhus og rådhus Arendal kommune har gjort et stort og flott grep ved å transformere den tidligere rutebilstasjonen til et nytt kraftsentrum for byen og regionen. Et meget stort anlegg som inneholder både rådhus med offentlige kontorer og et kulturhus er plassert i en småskala bystruktur en utfordring som lykkes langt på vei. Juryen vil spesielt fremheve Sam Eydes plass som er blitt en vakker og monumental rådhusplass. Den er også blitt en festplass for store utendørsarrangementer, en venteplass for kollektivterminalen og en publikumsvennlig adkomst både til et rådhus med lav terskel og ny serviceprofil og til byens nye kulturhus. Plassen er vakkert utformet og knytter seg fint til de omkringliggende byfasader og gater med kirken som monumental motsats til det nye anlegget. Selve bygget er etter juryens mening likevel blitt litt for stort for sørlandsbyen og har baksider som ikke godt nok forholder seg til øvrige gater omkring. Den store kulturarenaen er husets hjerte og det er gjort et dyktig teknisk arbeid i å forene en sal med høyt lydnivå med kontorer og et godt arbeidsmiljø, men rådhuskontorene virker noe presset omkring og over den store kulturarenaen. Detaljer på Sam Eydes plass bør endres for å legge bedre til rette for funksjonshemmete. Hedrende omtale gis her til LPO Arkitektur & Design AS som arkitekt/landskapsarkitekt og Arendal kommune som byggherre. Biblioteket - Fokuskvartalet i Tromsø. Med utgangspunkt i en nedslitt Fokus kino i betong under et Candela-skall fra 70-årene har Tromsø kommune valgt å samlokalisere nytt rådhus, kino og bibliotek i ett kvartal og med direkte adkomst til parkeringsanlegg i fjell fra vestsiden av anlegget.. De tre funksjonene har individuelle inngangsforhold fra Grønnegate og fra Rådhusparken, men innvendig er anleggene samordnet omkring en sammenhengende gangsone. Kommunen har gjort et nyskapende organisatorisk grep som bidrar til at offentlig forvaltning inngår i daglig kulturliv og bybruk på nye måter, samtidig er Tromsø sentrum tilført et monumentalt anlegg av høy kvalitet. Juryen vil i Fokuskvartalet spesielt fremheve biblioteket som er blitt et nytt ikon for Tromsø sentrum. Arkitekten har klart å transformere historien, sett verdien i den særpregete takkonstruksjonen og gitt den et nytt og vakkert uttrykk i bybildet. Den åpne bibliotekhallen er blitt et spennende rom der alle har kontakt til et utsnitt av byen utenfor. Juryen beklager at det i det videre arbeidet med vinnerprosjektet i konkurransen ikke ble prioritert å integrere det verneverdige, lille kulturhuset i kvartalet. Rådhuset venter sårt på opprustning og nye kvaliteter i Rådhusparken og Grønnegaten virker uferdig og hard. Her fortjener både bygget og bybrukerne nye byromskvaliteter som følger opp ambisjoner og kvaliteter i kvartalet. Hedrende omtale gis her til HRTB A/S arkitekter mnal, Tromsø kommune som byggherre, og entreprenørselskapet Skanska Stortingsgaten 6. Oslo. På et viktig hjørne mot hovedstadens mest sentrale byrom er det skapt et kontorbygg av meget høy arkitektonisk kvalitet. To bygårder er erstattet av det nye bygget som også er svaret på en meget kompleks bymessig situasjon og med et bevaringsverdig nabobygg. Planlegging og gjennomføringsprosess har vært preget både av en faglig og en offentlig sterk debatt, byantikvaren og Plan og bygningsetaten har vært sterke i prosessen og arkitekten har holdt fast og skapt et bygg med en fasade som tilfører et moderne og høyverdig samtidsuttrykk til hovedstadens storstue. Etter at bygget nå står ferdig, er det tatt imot med begeistring selv av innbitte motstandere.

3 Juryen mener imidlertid at byggets plassering skulle tilsi at første etasje ga mer tilbake til byen enn en anonym inngang til bankens kontorbygg. Bygget har også en lukket fasade mot Rosenkrantzgaten. Det var å ønske at Fokus bank senere innser at en moderne bank som får hånd om en så sentral plassering ikke bare bør gi byen en vakker fasade, men også publikumsattraktive funksjoner og visuell opplevelse langs gaten. Hedrende omtale gis her til Kristin Jarmund arkitekter as, Oslo kommune v/plan- og bygningsetaten og Byantikvaren samt til byggherren Linstow Eiendom AS Borkeplassen Brannkvartalet i Trondheim Trondheim kommune var meget rask med å utlyse en arkitektkonkurranse da det verneverdige trehuskvartalet mot Nordre gate brant ned. Gjennomføringen midt i travle sentrum har gått med rekordfart. Å skape samtidsarkitektur i et historisk område som er så viktig for byens identitet er en stor utfordring. I dag begynner de fleste trøndere å like det nye, spesielle huset på Nordre, men det har vært en heftig debatt underveis. Det nye kvartalet inneholder, butikker, restaurant, kafe, kontorer og boliger. Fasadene har et sterkt og særpreget uttrykk i tre, glass og stål med presise og vakre detaljer. Det konstruktive - blant annet med en 36 meter lang fagverksbjelke i tre over fornminneområdet - innfører kraftige skrå linjer i de nedre etasjene. En gammel gate, Borkegaten, ble oppdaget under arbeidet. Det ga det store kvartalet en fin fotgjengergjennomgang med et lite, sentralt byrom og boligene fikk lysinntak fra siden. Prosjektet er et modig og spennende svar på oppgaven. Det er skapt et bygningskompleks med egen identitet i den historiske gaten og trearkitektur får her et helt nytt og moderne uttrykk. Tilgjengelighet for funksjonshemmete til annen etasje i butikkene er ikke løst på en verdig måte, dette har også vært tatt opp i den lokale debatt. Juryen mener at adkomsten fra gaten og opp til boligene er for trang og lite attraktiv. Boligenes felles utearealer oppe er oppstykket og har ikke fått gode nok oppholdskvaliteter. Hedrende omtale gis her til de samarbeidende arkitektkontorene Arne Henriksen Arkitekter AS, Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS og Carl-Viggo Hølmebak Arkitektkontor, Trondheim kommune, E.C.Dahl Eiendom AS, Sameiet Dronningens gate 14 samt entreprenørselskapet Reinertsen AS. Bislett stadion. Oslo. Gamle Bislett var et landemerke i Oslo og et byggverk med sterk symbolverdi. Derfor var striden så sterk om det skulle rives eller opprustes. Planlegging, politiske vedtak og finansiering trakk ut veldig lenge. Deretter gikk byggingen i ekspressfart. Arkitekten har klart noe nær det umulige: De har tatt utfordringene på stedet og sydd og kilt inn et stort anlegg uten at det virker overdimensjonert. Man har klart å bygge noe helt nytt og funksjonelt og samtidig tatt vare på Bislets identitet og stedets ånd uten at det er en kopi. Det er rett og slett vakkert og gjør godt. Man gjenkjenner tidligere kvaliteter i det nye, samtidig tilføres nye elementer som styrker det historiske uttrykket. Byrommene omkring tilføres nye sammenhenger og muligheter. Anlegget er i daglig bruk, men mangler tak over hovedtribunen og noe innredning. Bislett er et ekte og forbilledlig bystadion som ikke skjules bak forretningsfasader og boliger som finansierer den. Den betjenes av kollektivtransport og gående og fungerer både som et internasjonalt stadion og et nærmiljøanlegg som er åpent og brukes av barn og unge 12 timer i døgnet. Først og fremst mangler Bislett stadion ferdigstillelse av de omkringliggende byrom og arealer. Juryen ser frem til en avklaring av Bislett-gatens løp og komplettering av anlegget med Lille Bislet og åpne arealer her. I like høy grad er det nødvendig å følge opp det nye anlegget med en omlegging av rundkjøringen og de uryddige trafikkarealene foran Bislet til et byrom som er det nye nasjonalanlegget verdig. Hedrende omtale gis her til Arkitektfirmaet C.F Møller Norge AS og Oslo kommune v/friluftsetaten.

4 Statens byggeskikkspris 2006 tildeles: Hausmannsgate 16 i Oslo. En modig byggherre så mulighetene i en gammel transformatorstasjon i et slitent byområde som var utrygt å ferdes i. Riktignok lå det et tydelig potensiale i bygningen som ligger ved Akerselva og den sammenhengende grønnstrukturen fra Oslofjorden til Marka, opprustet og omdannet over mange år under overskriften fra rynke til smilehull. De fleste av de tidligere industribygningene langs elven er omformet til næring, skoler eller boliger, men tilbyr ingen attraksjon for nærmiljøet eller byen generelt. Norsk Form og Norsk Designråd er de første leietakere i det gamle transformatorbygget. Med kultur, stedutvikling, arkitektur og design som overskrift har en i Hausmannsgate 16 forsøkt å demonstrere nettopp dette. Et ikke-sted er omdannet til et offentlig møtested inne og ute. Alle har fått tilgang til rekreasjonsarealene ved elven. Et eget bygg med 43 mindre boliger inntil den gamle industribygningen bidrar til hverdagliv og trygghet i området over døgnet. Sammen med naboskapet til Elvebakken skole og kulturkirken Jacob kirke dannes et spennende og nytt kraftsentrum for informasjon, utdannelse og opplevelse av kultur og estetiske fagområder. I gjennomføringen av prosjektet er arkitektoppdraget delt mellom to kontorer, opprustning og ny bruk av transformatorbygget og nybygg med boliger mot elven. Hausmannsgate 16 er etter juryen mening et anlegg der det er lagt omsorg og kvalitet i hele prosjektet og i arealene omkring. Byantikvaren har fulgt prosessen tett og kvaliteter fra transformatorbygget som teknisk kulturminne er ivaretatt i bygningen innenfor en helt spesielt løsning fra arkitektens side. Små, men vakre inngrep i fasaden signaliserer at industribygget inneholder noe nytt og attraktivt. Presis materialbruk, stål, farget glass, rene flater og bevisst lyssetting kontrasterer de gamle veggene inne. Vi er inne i en moderne verden som har funnet sin plass i et kulturminne. Det er dyktig gjort og må kanskje kalles skreddersøm for leietakerne Norsk Form og Norsk Designråd som i utstillingshallen skaper vakre utstillinger som kler de grove industriveggene. Og kontorer og arbeidslokaler i underetasjen fungerer bra og riktig for dem nå etter at lydforholdene er utbedret noe. Restauranten gir et vakkert møte med anlegget og spiller på det gode samspillet mellom bygget, parkanlegget og bredden ned mot elven. På en forbilledlig måte er anleggets omgivelser en del av prosjektet, parken med de store kastanjetrærne er trimmet og foredlet, fortau er reparert og supplert, Østre Elvebakke strammet opp. Den gamle brosteinen er satt på nytt i bakgårdene. Det må være attraktivt å bo i de nye boligene mot elven. Dette bygget har egen adkomst fra Østre Elvebakke. Bygget inneholder 1, 2 og 3-roms boliger, som i de øvre etasjene er meget vakkert og godt løst. I de nedre etasjene er boligene små og bedre lysforhold ville vært ønskelig. Til gjengjeld har de direkte oppgang til en stor, felles takterrasse. De grønne arealene ned mot elven og kafeen i første etasje er allerede et enkelt og attraktiv møtested med lav terskel. Juryen mener at i dette tilfellet veier anleggets andre kvaliteter i høy grad opp og kompenserer for knappe arealer innenfor egen bolig. Slike boliger kan betraktes som et kompletterende tilbud i boligmarkedet og må være et meget attraktivt tilbud for unge som vil bo aktivt og urbant. Fysisk tilgjengelighet er prioritert i hele anlegget med unntak av boliger i to etasjer. Ved valg av innhold og en særpreget arkitektonisk gjennomføring av Hausmannsgate 16 er det skapt et sammensatt byprosjekt som vil gi positive ringvirkninger i et strøk som trengte nettopp det. Prosjektet er forbilledlig fordi det tar utgangspunkt i muligheter og stedlige kvaliteter, de nye brukerne i utstillingsbygget har fått bidra aktivt til å skape innhold med særpreg og prosjektet tar ansvar ut over seg selv og det gir nye kvaliteter tilbake til omgivelsene. Hausmannsgate 16 gir oss som kommer dit nærkontakt, glede og opplevelse knyttet til videreutvikling av byen og historien. Med et spennende og egenartet møte mellom nytt og gammelt tror vi mange vil

5 hente inspirasjon herfra til å tenke nytt og offensivt i det viktige arbeidet med byomforming og stedutvikling fremover. Juryen gratulerer byggherre, arkitekter, aktive leietakere og alle aktører som står bak dette prosjektet. En prøvestasjon for transformatorer er her transformert på glitrende vis! Oslo, 23. mai 2006 Juryen for Statens Byggeskikkpris