Elgeseter gate utredning alternative konsept FASE 2 - konseptvalgsfase

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elgeseter gate utredning alternative konsept FASE 2 - konseptvalgsfase"

Transkript

1 Elgeseter gate utredning alternative konsept FASE 2 - konseptvalgsfase

2 Forord Elgeseter gate er hovedinnfartsåren til Midtbyen fra sør, og er i dag en belastet gate med trafikk, støv og støy. Over flere tiår har det blitt arbeidet med planer for tiltak som kan redusere miljøproblemene. Det er utredet mange alternative løsninger uten at man til nå har fått på plass en helhetlig løsning som er gjennomført. Det er nå et politisk ønske om å prioritere arbeidet med å utbedre Elgeseter gate. Målet er at Elgeseter gate skal bli en urban gate med gode miljøkvaliteter. Superbusstrasé for kollektivtrafikk skal være en viktig del av gata. Det er igangsatt et arbeid med å utarbeide en reguleringsplan for Elgeseter gate. Reguleringsplanen skal angi tiltak som skal realiseres nå, men arbeidet skal også vise hvordan disse tiltakene kan inngå i en mer langsiktig løsning. Planprogrammet for reguleringsplanen angir en rekke prinsipper for mulige løsninger for både tverrsnitt og kryssområdet rundt Samfundet og St. Olavs hospital. Videre sier planprogrammet også noe om hvilke utredningstema som skal belyses gjennom arbeidet. Som en del av planarbeidet har Miljøpakken ved Trondheim kommune startet arbeidet med å utvikle og utrede alternative konseptløsninger for ny Elgeseter gate i Trondheim. Målsetningen er at utredningen skal gi grunnlag for detaljregulering. I en innledende silingsfase Fase 1 - våren 2014 ble de tolv alternativene som inngår i planprogrammet vurdert. Silingsprosessen skulle ende opp i tre til fire alternativer, men etter behandling i Kontaktutvalget for Miljøpakken ble det bestemt at det skulle legges til grunn fem alternativer som skulle videreutvikles i neste fase Fase 2 - Konseptvalgsfase. Utredningsarbeidet har som mål at sluttproduktet skal være ett valgt alternativ som skal videreføres i reguleringsplanarbeidet. Miljøpakken for transport i Trondheim er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Miljøpakken skal gi bedre hovedvegnett, kollektivtilbud og bedre forholdene for de som går og sykler. Gjennom en rekke tiltak skal byen oppnå lavere klimautslipp, kortere bilkøer og mindre trafikkstøy. I Miljøpakkens prosjekter er det høy fokus på kvalitet, kreativitet og godt samarbeid. Trondheim kommune ved Øyvind Dalen Sørbøl har prosjektlederansvar for prosjekt Elgeseter gate. Arnt Ove Okstad fra Faveo er innleid som prosess- og prosjektlederstøtte. I prosjektgruppen deltar Randi Trøan, Sissel Amundsen og Steinar Simonsen fra Statens vegvesen, Erik van der Veer fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trond Bakke fra Trondheim kommune. Asplan Viak er konsulent med Birgitte Nilsson som oppdragsleder og Anne Drøyli, Jostein Rinbø, Fridhild Hjortdahl, Janne Iversen og Marthe Fuglesang som sentrale medarbeidere, samt Trond Heggem fra Agraff som underkonsulent til Asplan Viak. GrunnTeknikk ved Runar Larsen har vært underkonsulent på geoteknikk. Arbeidet i fase 2 har foregått fra april Prosjektgruppen og oppdragsgiver har tatt aktiv del i utredningsarbeidene. Denne rapporten for Fase 2 - konseptvalgsfasen bygger videre på arbeidene og rapporten fra Fase 1 - silingsfasen og dokumenterer arbeidene i konseptvalgsfasen. Hensikten med rapporten er å beskrive de fem konseptene og konsekvensene av dem som et grunnlag for valg av konsept som skal videreutvikles i det videre planarbeidet etter at ett konsept er valgt. Trondheim, 1. desember Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2

3 Sammendrag En gate og et gatenett er de mest stabile elementene i bystrukturen - ofte langt viktigere enn bygningene langs gata. Et godt og robust gatenett og en godt utformet gate skaper identitet og rammer for innbyggernes liv og kan tilpasses skiftende samfunnsendringer, ulik transportteknologi og vil som regel kunne overleve flere generasjoner med bygninger. Gater skal fungere godt både for de som oppholder seg i området, de som besøker området og de som er på veg gjennom området. De skal også fungere godt for alle trafikantgrupper og de skal være utformet slik at den skal være lett å lese og lett å identifisere seg med og være gjenkjennelig. En gate må derfor utarbeides med tanke på en bymessig helhet og et samspill mellom mange interesser. I en by er det mange hensyn som må tas, og knapphet på arealer gjør at det enkelte ganger må inngås kompromisser som ikke gir optimale løsninger for alle grupper som ferdes og oppholder seg i gata. I denne rapporten har vi undersøkt fem alternative konsept for Elgeseter gate. Tre konsept med gate i dagen og to konsept med gaten delvis i tunnel. Vi mener at alternativ 1A - sidestilt bussfelt i dagen - gir den beste og mest helhetlige løsningen. Det er det mest robuste og fleksible, visuelt tydeligste og best lesbare konseptet for Elgeseter gate. Konseptet er rimeligere enn tunnelalternativene, og har sammen med alternativ 1B/C og 1D, de laveste kostnadene til investering, drift og vedlikehold. 1A er også det konseptet som best kan tilpasses det øvrige gatenettet. De øvrige alternativene kan ha bedre løsninger for enkelte trafikantgrupper og for enkelte hensyn, men konsekvensene for andre trafikantgrupper og hensyn gjør at løsningene samlet sett er dårligere. Alternativ 1A og 1B/C er prinsipielt veldig like på de fleste områder. Dersom det fortsatt skal være sidestilte kollektivfelt i midtbyen og på E6 lenger sør for byen, vil 1A være den beste løsningen ut fra målsetningen om utforming av et helhetlig system. Også andre forhold gjør 1A til et bedre konsept enn 1B/C; bedre linjeføring med et tydelig og lett lesbart system for alle grupper av trafikanter, også sett i sammenheng med universell utforming, bedre trafikksikkerhet for busspassasjerer ved stasjoner og en mer rettlinjet akse med lengre sammenhengende trerekker enn 1B/C. Statens vegvesen ønsker på nåværende tidspunkt ikke å ta stilling til en anbefaling før de har tatt en grundig, intern gjennomgang av konsekvensene for hvert av konseptene. Det anbefales derfor ikke at noen av tunnelalternativene legges til grunn for det videre reguleringsarbeidet. I rapporten viser vi at selv om en tunnel vil medføre noe reduksjon av støy, muligens en viss reduksjon av øvrig forurensning og en viss bedring av trafikksikkerheten på deler av gata, vil kostnadene være for store. I tillegg vil løsningen innebære en forverring av støy, barrierevirkning, estetikk og trafikksikkerhet i tunnelåpningene, utfordringer ved stengning, og utfordringer i anleggsfasen blant annet i forhold til fare for skade på verneverdig bygningsmasse og problemer med trafikkavvikling. Tunnelkonseptene vil gi dårlig fleksibilitet for bruk av lokalvegsystemet og lite potensial for endringer, for eksempel i kjøremønster og nye transportmåter. Det må påpekes at de viste tunnelkonseptene har blitt tegnet ut uten å tilfredsstiller krav og forskrifter i Statens vegvesens håndbøker, og det gjenstår mye arbeid for å finne en anbefalt løsning som både kan være akseptabel for byen, byrommet og trafikksystemet, og som kan godkjennes av Vegdirektoratet. Etter ombygging av Elgeseter gate forventes fortsatt store trafikkmengder på nivå med dagens situasjon. Ingen av konseptene innebærer tiltak som har til hensikt å redusere trafikkmengden eller fremkommeligheten i gata i vesentlig grad. Det er derfor viktig å påpeke at trafikksikkerhet, støy og lokal luftforurensning vil være en utfordring i alle alternativene. Rapporten har skissert flere kryssalternativ ved Studentersamfundet med forskjellige styrker og svakheter i forhold til prioritering av trafikantgrupper og hensyn til alléen og Høgskoleparken. Alle kryssalternativene er i prinsippet mulig å kombinere med alle konseptene for gata. Prosjektgruppen foreslår derfor at valg av kryssløsning utsettes til neste utredningsfase. Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2 3 3

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Premisser og målsetninger Tema i konsekvensvurderingen Videre planprosess 6 2 Føringer fra fase 1 - silingsfase Vurderinger i fase 1 silingsfasen Alternativer som utredes videre i fase Viktige kriterier for optimalisering av konsept Fremkommelighet for kollektivtrafikk Forhold for myke trafikanter Elgeseter gate som møte med byen byromskvaliteter og byliv Lokal tilgjengelighet 14 4 Alternative konsept A - Sidestilte bussfelt B/C - Midtstilte bussfelt D Sidestilte bussfelt med lokalgater A Kort ettløpstunnel C Lang ettløpstunnel 32 5 Temautredninger Trafikktall Kryssløsninger ved Samfundet Trafikkberegninger kryss - Aimsun Tunnel Sikt ved tunneler Geoteknikk Anleggsgjennomføring og faseplanlegging Støy Luftforurensning og lokalklima Kostnader, investering og drift/vedlikehold Galleri 74 6 Anbefaling av konsept 83 Figur 1: Oversiktskart Elgeseter gate og sidegater (Kilde: Trondheim kommune) 4 Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I behandlingen av fase 2 i Miljøpakken for Trondheim ble det i april 2012 fattet to likelydende vedtak i bystyret og fylkestinget hvor det ble vedtatt at Elgeseter gate skal bygges ut til en effektiv og attraktiv kollektivgate med høye miljøstandarder, samtidig som superbusstrasé for kollektivtrafikk skal være en viktig del av gata. Utbyggingen skal muliggjøre langt tettere kontakt mellom øst- og vestsiden av gata. I vedtaket heter det også at det skal vurderes mulig tunnelløsning for næringstransport og privatbiler på hele eller deler av strekningen Byporten Lerkendal Samfundet. Målet med vedtaket er å legge til rette for et urbant gate- og bomiljø med parklignende anlegg, småbutikker og restauranter på bakkenivå. Det er satt i gang et arbeide med regulering av Elgeseter gate på strekningen fra Strindvegen til Elgeseter bru. Som grunnlag for arbeidet med reguleringsplanen er det gjennomført en utredning med alternative konseptløsninger for ny Elgeseter i to faser. I det vedtatte planprogrammet for reguleringsplanen er det vist 12 alternative løsninger som er utgangspunktet for utredningen av konseptløsninger. Gjennom arbeidet i fase 1 av utredningen ble 4 av de 12 alternativene/konseptene anbefalt for videre utredninger. Arbeidet i fase 1 er utført etter en systematisk metode hvor alle alternativer er faglig vurdert og likeverdig behandlet. I denne fasen er vurderingene hovedsakelig gjort på grunnlag av løsningen i gatetverrsnittet på strekning og på stasjon (holdeplasser med høy standard). Dette arbeidet er dokumentert i en egen rapport for fase 1. Etter behandling i Kontaktutvalget for Miljøpakken ble det bestemt at det skal være med 5 alternativer videre i fase 2 av utredningen for Elgeseter gate. I fase 2 er det arbeidet videre med de fem alternativene som et mer detaljert grunnlag for å velge ut ett alternativ som skal videreføres i reguleringsplanen. Forslag til løsninger for kryssene er diskutert i fase 2, men i arbeidet i fase 2 er det ikke tatt stilling til hvilke typer kryss som skal velges ved Samfundet. De øvrige kryssene er ikke endret vesentlig fra dagens situasjon. Rapporten inneholder en oversikt over aktuelle krysstyper som kan kombineres med de fem konseptene. Det er gjennomført trafikkberegninger for hele strekningen med flere varianter av kryssløsninger ved Samfundet. Undervegs i arbeidet med fase 2 ble det høsten 2014 avholdt to møter hvor de fem konseptene ble presentert. Samtidig ble det åpnet for å komme med synspunkter og kommentarer fra publikum som kunnes tas med i de videre vurderingene. Til det ene møtet den ble invitasjon sendt til politikere og de som arbeider med campusplaner på NTNU. Det andre møtet var et åpnet kveldsmøte den Premisser og målsetninger Som utgangspunkt for arbeidet med utredning av konsept for Elgeseter gate er det gitt følgende premisser: 1. Elgeseter gate skal fortsatt være en hovedkollektivåre og hovedgate for kjøretrafikk i byens overordnede trafikksystem. 2. Hovedsykkelvegene skal ligge i Udbyes gate og Klæbuvegen, men det bør være god lokal tilgjengelighet for både gående og syklende i Elgeseter gate. 3. Gatebredden fra reguleringsplanen i 1950 på 34 meter skal legges til grunn. 4. St. Olavs hospital skal ha god tilgjengelighet. 5. Prosjektet skal bidra til at målene i Miljøpakken oppnås (i forhold til CO2-utslipp, reiser med privatbil, gang- og sykkelvegnett, kollektivtransport, lokalt bymiljø, trafikkstøy, fortetting av boliger og arbeidsplasser, klimautslipp og trafikkulykker) Videre er det formulert en rekke målsetninger som skal oppnås i størst mulig grad hvor Elgeseter gate bør: Fremstå som en flott gate, ha et urbant preg tilrettelagt for småbutikker og restauranter på bakkenivå, ha et godt bomiljø med parklignende anlegg, ha høye miljøstandarder, være en langt mindre barriere mellom øst og vest enn i dag, være en effektiv kollektivgate med enhetlig utformet kollektivløsning gjennom byen, trafikksikkerheten forbedres, være et godt tilbud for gående i og gjennom området, være gode forhold for syklende i området, god flyt for biltrafikken, ikke bidra til økt gjennomgangstrafikk i boligområder, styrke tilgjengeligheten for gående, syklende og kollektivreisende til og mellom campusområdene Gløshaugen, Høgskolebakken, Øya og Elgeseter og tilstrebes en effektiv, sikker og kortest mulig anleggsperiode. I tillegg er økonomi og grunnforhold viktige tema. Premissene og målsetningene er beskrevet mer utdypende og gjengitt i sin helhet i planprogrammet for reguleringsplanen. Figur 2: Planavgrensning i planprogram for detaljregulering av Elgeseter gate. 1.3 Tema i konsekvensvurderingen Vurderingene som er utført for hvert alternativ, er sammenstilt innenfor flere hovedtema. I sammenstillingen er det hensyntatt de kriterier som fremstår som viktigst, uten at det er gitt noen konkret tallgiving på vekting av temaene. Ut fra de premisser og målsetninger som er gitt som utgangspunkt for Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2 5 5

6 vurderingene, er gjort en samlet vurdering og anbefaling av hvilket konsept for videreføring i reguleringsplanarbeidet. Følgende tema er vurdert i Fase 1- silingsfasen og i Fase 2 konseptvalgsfasen, for å belyse konsekvensene av de ulike konseptene: Byromskvaliteter og byliv Forhold for gående Forhold for syklende Forhold for kollektivtrafikk Forhold for motorisert trafikk Fleksibilitet Trafikksikkerhet Forhold for miljø og omgivelser i driftsfasen Forhold i anleggsfasen Økonomi Rapporten for fase 2 bygger på rapporten for fase 1, og det forutsettes at disse leses i sammenheng. Konsekvensene som omtales i begge rapportene er sett i forhold til dagens situasjon. 1.4 Videre planprosess Foreliggende rapport sendes på høring til høringsparter og interessenter. Kontaktutvalget for Miljøpakken vil i begynnelsen av 2015 foreta valg av hvilket alternativ som skal legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan. Avhengig av hvilket alternativ som velges, tas det sikte på å ha et planforslag klart slik at det kan sendes på høring og offentlig ettersyn høsten 2015 og slik at planen kan vedtas våren I arbeidet med konsept for Elgeseter gate er det lagt til grunn at gatebredden skal være 34 meter i hele gata, og at Elgeseter gate 4, 6 og 30B blir revet. Bygningsrådet behandlet søknaden om tillatelse til riving i møte (sak PS 85/14) og kom til at det skulle gis dispensasjon fra plankravet og at søknad om riving av bygningene ble godkjent. Ved delegert vedtak (FBR RAM 1856/14 og FBR RAM 1878/14) ga byggesakskontoret rammetillatelse til riving av bygningene. Bygningsrådets vedtak ble påklaget. Bygningsrådet behandlet klagen i møte (sak PS 144/14), der klagen ikke ble til tatt følge. Saken ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse Fylkesmannen besluttet å gi klagen oppsettende virkning. Fylkesmannen stadfestet den del av kommunens vedtak som gjaldt dispensasjon fra plankrav for Elgeseter gate 4 og 6, men opphevet kommunens vedtak om dispensasjon fra plankrav for Elgeseter gate 30 B. 2 Føringer fra fase 1 - silingsfase 2.1 Vurderinger i fase 1 silingsfasen Gjennom arbeidet i fase 1 av utredningen ble 4 av de 12 alternativene/konseptene anbefalt for videre utredninger. Dette arbeidet er dokumentert i en egen rapport for fase 1. Anbefalingen i rapporten i fase 1 var at følgende konsept skulle videreføres i det videre arbeidet i fase 2: All trafikk i dagen: Alternativ 1A Sidestilte bussfelt Alternativ 1B Midtstilte bussfelt Tunnelalternativ: Alternativ 2A Gjennomgangstrafikk i toløps tunnel Alternativ 2C Busstrafikk i tunnel 2.2 Alternativer som utredes videre i fase 2 Behandling av rapport fra fase 1 Rapporten for fase 1 ble presentert for i Kontaktutvalget for Miljøpakken våren SVV kom med en anbefaling før saken ble behandlet i Formannskapet i Trondheim kommune og Fylkesutvalget i Sør- Trøndelag. I Kontaktutvalget ble det konkludert med at fem alternativer skulle videreføres for detaljering i fase 2; tre alternativer med all trafikk i dagen og to tunnelalternativer. I tillegg til alternativ 1A og 1B/C ble alternativ 1D «Lokalgater og sidestilte bussfelt» tatt med i det videre arbeidet i fase 2. Alternativ 1B og 1C hadde begge midtstilt løsning for buss hvor hovedsakelig plassering av og antall trerekker skilte alternativene. Det ble derfor besluttet å jobbe videre med optimalisering av en kombinasjon av disse to alternativene. Tunnelalternativene som ble foreslått videreført var «Lang toløps tunnel» (fra Prof. Brochs gate til Samfundet) og «To korte ettløps tunneler» (Ved Prof. Brochs gate/abels gate og ved Olav Kyrres gate/samfundet). Tilleggsutredning tunneler På bakgrunn av usikkerhet rundt gjennomførbarheten til tunnelalternativene, ble det gjennomført en tilleggsutredning på tunnelalternativene. Gjennom tunnelutredningen og arbeidet med tunnelløsningene ble det konkludert med at toløpstunnel ikke kan etableres i Elgeseter gate, blant annet fordi det vil være problematisk å få opp fire felt fra en tunnel i Elgeseter gate. Gata blir for smal for å få opp to tunnelløp samtidig som annen trafikk skal avvikles og myke trafikanter skal få plass på bakkeplan. Det ble vurdert og sjekket muligheten for å få opp ett løp sør for Olav Kyrres gate og ett løp nord for Olav Kyrres gate. Denne løsningen var heller ikke gjennomførbar, fordi det ikke er tilstrekkelig avstand mellom kyssene i området rundt Samfundet til at tunnelrampene kan komme opp og samtidig ha tilstrekkelig avstand til viktige gangfelt og kryssende bil-/busstrafikk. Det siste var også årsak til at kort tunnel ved Olav Kyrres gate/samfundet ble tatt ut fra det videre arbeidet. I en ny behandling av tunnelalternativene, ble det konkludert med at det skulle arbeides videre med kort og lang ettløps tunnel. Kort tunnel går under Prof. Brochs gate/abels gate og lang tunnel går fra samme sted i sør for Prof. Brochs gate og kommer opp sør for Olav Kyrres gate. Det må påpekes at de viste tunnelkonseptene ikke tilfredsstiller alle krav og forskrifter i Statens vegvesens håndbøker. Det gjenstår mye arbeid for å finne en anbefalt løsning som både er akseptabel for byen, byrommet, trafikksystemet og som kan godkjennes av Vegdirektoratet. 6 Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2

7 En rekke målsetninger gitt i planprogrammet, som delvis er vanskelig å oppnå for alle trafikantgrupper samtidig, har medført at konseptene som er vist inneholder flere kompromisser i forhold til forskjellige trafikantgruppers behov for fremkommelighet, tilgjengelighet, krav i Statens vegvesens håndbøker og forskrifter og flere andre forhold. På bakgrunn av først og fremst hensynet til trafikksikkerhet som ivaretas gjennom kravene i håndbøkene og forskriftene, er det også tegnet ut løsninger for tunnelalternativene som tilfredsstiller kravene til sikt i håndbøkene. Lang tunnel er foreløpig ikke løst i sør. Tegningene er vist i kapittel 5.5, som et grunnlag for lettere å kunne beskrive konsekvensene for alle trafikantgrupper ved å gjennomføre alternativene i henhold til krav i Statens vegvesens håndbøker og forskrifter. Konsept som utredes i fase 2 Fem alternative konsept inngår i fase 2, hvorav to tunnelalternativ med samme snitt. Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2 7 7

8 3 Viktige kriterier for optimalisering av konsept I arbeidet i fase 2 av prosjektet er det gjennom behandling av rapporten fra fase 1 i Kontaktutvalget for Miljøpakken satt opp fire viktige kriterier for optimalisering av konseptene: Fremkommelighet for kollektivtrafikk Forhold for myke trafikanter Elgeseter gate som møte med byen - byromskvaliteter og byliv Lokal tilgjengelighet Disse fire kriteriene oppsummerer og sammenfatter det som blir sett på som de viktigste målsetningene i fra planprogrammet for reguleringsplanen. Målsetningene er beskrevet i planprogrammet og listet opp i kapittel 6. I det videre er det for hvert av punktene gitt en beskrivelse av hva som ligger i disse kriteriene i det arbeidet og vurderingene som er gjort i fase Fremkommelighet for kollektivtrafikk Overordnet mål Basert på målsetningen i Miljøpakken om at all vekst i trafikken skal skje med miljøvennlige transportformer, er god fremkommelighet for kollektivtrafikken i Elgeseter gate et veldig viktig kriterium ved optimalisering av gata. I behandlingen av fase 2 i Miljøpakken for Trondheim ble det i april 2012 fattet to likelydende vedtak i bystyret og fylkestinget som blant annet sier at Elgeseter gate skal bygges ut til en effektiv og attraktiv kollektivgate med høye miljøstandarder, samtidig som superbusstrasé for kollektivtrafikk skal være en viktig del av gata. Målsetningene i planprogrammet for reguleringsplanen for Elgeseter gate er at: Elgeseter gate bør være en effektiv kollektivgate dimensjonert for vesentlig økning i kollektivtrafikken Kollektivløsningen bør være enhetlig utformet gjennom byen Det må understrekes at i arbeidet med konsept i Elgeseter er løsningene optimalisert for buss (og ikke for bybane). Definisjon av god fremkommelighet for kollektivtrafikken En rekke tiltak kan til sammen bidra til god fremkommelighet for kollektivtrafikken. Dette kan blant annet oppnås med egne kollektivtraséer, få konfliktpunkt med kryssende trafikk, kort reisetid gjennom området for kollektivtrafikken, mulighet for bussene til å kjøre forbi hverandre, lange stasjoner (store holdeplasser) med god kapasitet og reduksjon/sammenslåing av eksisterende holdeplasser. I tillegg bør kollektivtilbudet fremstå som et mer attraktivt og effektivt alternativ enn privatbil. Kollektivtilbudet i Elgeseter gate skal være et høystandard kollektivtilbud, og det vises til rapporten «Utvikling av Superbusskonsept i Trondheim» ( , Miljøpakken i Trondheim) for en nærmere beskrivelse av konseptet. I følge denne rapporten finnes det ingen entydig beskrivelse av hva som ligger i begrepet «Superbuss», men at det i internasjonal litteratur gjennomgående legges følgende hovedelementer til grunn: 1. Kjørebanen: Bussene har full prioritet i egne kjørefelt eller bussgater. Rette og tydelige linjestrekninger. Jevn og behagelig kjørebane. Kollektivfeltene er forbeholdt kun for kollektivtrafikk. 2. Kjøretøy: Høykapasitets, miljøvennlige kjøretøy med gjennomtenkt design og tydelig profilering. Ofte brukes ledd- eller dobbeltleddbuss med lavgolv og mange brede dører for rask av og påstigning. Universelt utformet. 3. Stasjoner: Stasjoner i stedet for holdeplass skaper en ny identitet og større attraktivitet. Ofte er det påstigning i nivå med bussgulvet, hvilket øker kapasiteten og tilgjengeligheten for blant annet funksjonshemmede. Relativt langt mellom stasjonene. En «Kunnskaps- sammenstilling om BRTløsninger» fra KTH angir en holdeplassavstand på 600 meter 4. Billettsalg: Billetter selges og sjekkes på stasjonene, slik at passasjerene kan gå om bord gjennom alle dører. 5. ITS (Intelligent Transport System): Godt utbygget sanntidsinformasjon til passasjerer, sjåfører og trafikkplanleggere. Bussene har prioritet ved trafikksignaler 6. Drift: Tett og rask trafikk uten opphopning ute på rutene. Dette muliggjøres med separate kjørefelt, stasjoner i stedet for holdeplasser, kjøretøy med høy kapasitet, ITS, og salg og kontroll av billettene på stasjonene. De fleste av disse elementene må være etablert for at konseptet kan omtales som et superbusskonsept. Enkeltelement alene er ikke tilstrekkelig. Særtrekk ved Elgeseter gate Elgeseter gate har svært stor tetthet med busser. På hverdager går det over busser til sammen i begge retninger mellom Olav Kyrres gate og Strindvegen. Dette gir nesten 100 busser pr. time i gjennomsnitt, og i rushtrafikken er antallet busser høyere enn resten av dagen. Elgeseter gate har fire gjennomgående kjørefelt, hvor høyre felt i begge retninger er sidestilte kollektivfelt. Fremkommeligheten påvirkes stedvis av at kollektivfeltene opphører før kryssene for at høyresvingende biler kan legge seg inn i feltet. Det er mange signalregulerte kryss i gata, men bussen har prioritet i signalanleggene. Fremkommeligheten for bussen i gata for bussen oppleves som god, men med noen problemer knyttet til for korte stasjoner ved Samfundet når mange busser kommer samtidig. Kriterier for å nå målene Egne kjørefelt for buss I utredningen av alternative konsept for Elgeseter gate er det forutsatt at kollektivtrafikken skal gå i helt egne felt som ingen andre kjøretøy enn buss i rute kan benytte. Med egne traséer kan det letter bygges om til bybane i fremtiden om dette blir aktuelt. I rapporten er det for tunnelkonseptene tatt utgangspunkt i at trafikken til og fra sidegatene kan gå sammen med bussen oppå tunnelene, men det er samtidig pekt på konsekvensene for lokalgatene dersom kun buss skal gå oppå tunnelene. Fjerne holdeplass Einar Tambarskjelves gate Som en del av Superbussutredningen er det foreslått å redusere antall stasjoner for å redusere reisetiden for bussen, samtidig som det opprettholdes en god dekning i forhold til avstand til bosatte og arbeidsplasser. I den nye strukturen fjernes dagen holdeplasser ved Einar Tambarskjelves gate i begge retninger, og holdeplassen for sørgående busser ved Prof. Brochs gate flyttes til en ny stasjon nord for krysset. Avstanden mellom stasjonene ved Prof. Brochs gate og Samfundet blir da ca. 700 meter. 8 Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2

9 Lange stasjoner med mulighet for forbikjøring for busser Alle konseptene har forutsatt lange stasjoner (minimum 60 meter) som gir mulighet for 3-4 busser å ankomme samtidig. Dette sammen med mulighet for bussene til å kjøre forbi hverandre på stasjonene gir en effektiv og fleksibel fremkommelighet for bussene. Stasjonslengden og utforming av stasjonene har stor betydning for kapasiteten om antallet busser, og lengden på bussene, øker i fremtiden. Lange stasjoner gir også en fleksibel løsning for en eventuell ombygging til bybane i fremtiden. Enhetlig utforming gjennom byen Kollektivfeltene i Trondheim er i dag sidestilte, og det nye kollektivknutepunktet i Prinsenkrysset er bygd for sidestilte kollektivfelt. En enhetlig utforming av systemet slik det er utformet i dag, medfører at kollektivfeltene bør være sidestilte i Elgeseter gate. Midtsilte kollektivfelt kan likevel være et alternativ i Elgeseter gate om man ser på dette som starten på en omlegging av kollektivfeltene på en større del av byen. Sør for Elgeseter gate foreligger et arbeid med kommunedelplan for Tempe, hvor det ikke er tatt stilling til om kollektivfeltene skal være sidestilte eller midtstilte. Bybane Det må understrekes at i arbeidet med konsept for Elgeseter gate, er løsningene optimalisert for buss og ikke for bybane. Det er en vesentlig forskjell på å lage løsninger for et bybanesystem som det midlertidig skal kjøres buss på og et optimalisert bussystem. Dette gjelder både i forhold til trasévalg, sambruksmulighet av trasé for buss og andre kjøretøy og systemvalg på teknisk infrastruktur og materiell. I forhold til eventuell framtidig omgjøring av bussareal til bybane, er det usikkert hva som er enkelt transformerbart og hva som krever ny ombygging av gata. SVV utarbeider en rapport om denne problemstillingen for Innherredsvegen som forventes ferdigstilt i løpet av februar Gjennom arbeidet med konsept for Elgeseter gate er det ivaretatt nok plass til bybane i alle alternativene. Det er imidlertid ikke opplagt at bybanen skal ligge der bussfeltene ligger i konseptene. En omgjøring til bybane vil sannsynligvis føre til at deler av eller hele trafikkarealet må graves opp på nytt og at det legges nye kanaler for strøm, rør for overflatevann, betongdekke med skinner og kjøreledninger. Det er sannsynlig at stasjonene også må bygges om, og da kan det samtidig eventuelt gjennomføres en ombygging fra sidestilte til midtstilte stasjoner. Fortausareal og eventuelt teknisk kulvert kan sannsynligvis beholdes tilnærmet uforandret. Dette betyr at selv om det skulle bli et konsept med sidestilte bussfelt nå, utelukker ikke dette at det kan bygges bybane i midt i gata siden. I de konseptene som har en rendyrket akse med sidestilte bussfelt og all trafikk i dagen, kan bybanen etter ombygging gå rett fram i midten, og biltrafikken kan da gå på de sidestilte betongfeltene som var bygget til bussfelt. De to tunnelalternativene vil imidlertid ha utfordringer i forhold til bybane når det gjelder systemskifte og ramper. Når bybanen kommer kjørende midtstilt i Holtermanns veg, blir det et komplekst systemskifte ved krysset med Strindvegen for at banen skal komme opp på de sidestilte rampene. Det samme systemskiftet vil skje ved rampene i nord. På rampene vil det også bli være konflikt med lokaltrafikk. Erfaringer fra etableringen av bybane i Paris, viste at de fylte igjen kulverter for bil når de skulle etablere bybane, også blant annet for å bedre tilgjengeligheten for kollektivpassasjerer og andre myke trafikanter i området. Siden gata uansett må bygges om ved ombygging til bybane, har det relativt lite å si om bussløsningen fram til ombyggingen er sidestilt eller midtstilt. I konsekvensvurderingen er det derfor beskrevet at konseptene «kan bygges om til bybane». 3.2 Forhold for myke trafikanter Overordnet mål Legge tilrettelegge for at mangfoldet av myke trafikanter gående, syklende og mennesker med nedsatt funksjonsevne - skal oppleve Elgeseter gate som et trygt og bra sted og ferdes. Målsetningene omfatter blant annet: Det bør være et godt tilbud for gående i og gjennom området Det bør være et gode forhold for syklende i området Trafikksikkerheten skal forbedres Elgeseter gate bør være en langt mindre barriere mellom øst og vest enn i dag Tilgjengeligheten for gående, syklende og kollektivreisende til og mellom campusområdene Gløshaugen, Høgskolebakken, Øya og Elgeseter bør styrkes i forhold til dagens situasjon Kriterier for å nå målene Størst mulig samlet areal for myke trafikanter Det bør søkes løsninger hvor gangsonen for gående gjøres så bred som mulig, og så gjennomgående som mulig. Det oppfattes som bedre og tryggere desto lengre arealet ligger unna kjørebanene. Bruk av vegetasjon som en transparent skjerm mellom kjørebanene og gangsonen er også med på å skape en følelse av distanse og avskjerming mellom myke og harde trafikanter. Gangsonen skal være tydelig og enkelt lesbar for alle trafikantgrupper, og det bør være minst mulig brudd og knekker i gangsonen. Minst mulig barrierevirkning av trafikk Det bør tilrettelegges for mange og gode kryssinger av gata for de myke trafikantene. Med barrierevirkning av trafikk menes den barrieren tett trafikk av kjøretøyer skaper, og som hindrer myke trafikanter å krysse gata. En gate med stor barrierevirkning vil framstå som et fysisk skille mellom bydeler og mennesker. Tiltak for å minimere barrierevirkningen kan være signalregulerte gangfelt og eventuelt planfrie kryssinger (over- eller underganger). Ulike løsninger for planfrie krysninger for myketrafikanter er ikke vurdert, men kan senere tilpasses alle konseptene. Bruk av vegetasjon mellom myke og harde trafikanter kan skape en oppfattelse av avstand og trygghet. Antall signalregulerte gangfelt, plassering og styring av selve lysene slik at ventetiden for forgjengere blir minimert, er faktorer som må vurderes i senere planfaser. Tilgjengelighet til kollektivtrafikk Det bør være lett og ta seg til og gjennom området med kollektivtransport. Stasjonene bør ha en god utforming, synlighet og en naturlig plassering langs Elgeseter gate. Trafikksikkerhet Den fysisk utformingen av gata skal være med på å redusere faren for ulykker. Det bør søkes løsninger som gir en geometri som er forutsigbar og tydelig, og horisontal- og vertikalgeometrien må være i henhold til Statens vegvesens håndbøker og forskrifter. Løsninger med en god avstand mellom myke og harde trafikanter, for eksempel grøntrabatter, vil være sikrere enn en løsning med fortau helt ut mot kjørebanen. Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2 9 9

10 Forhold for syklende Det bør legges opp til egne sykkelareal langs gata. Selv om hovedsykkeltraséen går i lokalgatene ved siden av, vil det også være et naturlig behov for å ta seg langsetter Elgeseter gate på sykkel. Sykkelarealet utformes slik at det ikke oppfordrer til transportsykling i stor fart, men som hensynsfull bysykling. Eksempler på tilrettelegging og bruk av arealene for myke trafikanter: Rabattsone Veggsone 3.3 Elgeseter gate som møte med byen byromskvaliteter og byliv Overordnet mål Legge fysisk til rette for muligheten for et yrende gateliv samt tilføre Elgeseter gate en identitet som er tydelig og lett gjenkjennelig i byen. Dette omfatter: Elgeseter gate bør fremstå som en flott gate gjennom Norges viktigste campus som ønsker velkommen til Trondheim Elgeseter gate bør ha et urbant preg tilrettelagt for småbutikker og restauranter på bakkenivå Elgeseter gate bør ha et godt bomiljø med parklignende anlegg Elgeseter gate bør høye miljøstandarder Vegetasjonsskjerm Sykkelparkering Varelevering Vegetasjon Sykkelparkering Uteservering Definisjon av gatemiljø Ei gate består av to komponenter: Gata som en del av en fysisk struktur (inkludert fysisk utforming av gaterommet). Gata som en sosial arena Til sammen utgjør disse delene gatemiljøet. I tillegg vil faktorer som trafikkmengde, støy, luftforurensning og trafikksikkerhet påvirke gatemiljøet. Særtrekk ved Elgeseter gate Elgeseter gate er en del av innkjøringen fra E6 sørfra og inn til sentrum. Den følger det gamle togsporet i en rett, gjennomgående linje fra motorvegen (E6) i sør, gjennom Holtermanns veg og deretter over i Elgeseter gate, før den etter Elgeseter bru blir til Prinsens gate i Midtbyen innenfor elveslyngen. Dette er en hovedåre som passerer ulike typer bebyggelsesstruktur, fra motorveglandskapet ved Sluppen til utflytende kontor-, industri- og næringsbebyggelse ute på Tempe, videre til en tettere bymessig bebyggelse langs Elgeseter gate, og ender opp inne i kvartalsstrukturen i Midtbyen. Hovedåren går gjennom ulike sekvenser av byen og gir den reisende en opplevelse av endringer i intensitet (aktivitet) og retning (tettere og tettere bebyggelse). Hovedåren sørfra framstår som en direkte akse inn mot sentrum, og oppfattes som en unik, lineær adkomst til byen. Elgeseter gate framstår som en egen sekvens mellom Byporten ved Strindvegen og Elgeseter bru. Her går gata gjennom en bymessig bebyggelse med blanding av boliger, butikk og annen næringsvirksomhet. Til tross for de naturlige forutsetningene Elgeseter gate har for å være en flott og funksjonell paradegate inn til sentrum av Trondheim, oppfattes gata i dag som et utrivelig sted å oppholdes seg, blant annet fordi trafikken tar det meste av gaterommet og det er få fasader og tilbud som henvender seg direkte mot gata. Elgeseter gate oppfattes som karakterløs og kjedelig. Stasjon Forhage Kriterier for å nå målene Markering av ulike sekvenser Gateutformingen langs hovedåren E6-Holtermanns veg-elgeseter gate-prinsens gate bør varieres for å gjenspeile de ulike sekvensene man reiser igjennom. Markering av overganger («portaler») mellom de ulike sekvensene vil være med på å forsterke oppfattelsen av enhetlige områder. 10 Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2

11 Helhetlig grep innenfor hver sekvens Det bør tilstrebes helhetlige gateutformingsgrep innenfor de enkelte sekvensene og unngå oppstykking og systemskifter innenfor en sekvens. Dette vil være med på å styrke områdekarakteren (identiteten) og bidra til en robust byform. Med systemer tenkes bevegelsesmønster for gående, syklende og kjørende. Dette gir en kontinuitet og lesbarhet både med hensyn til trafikkbildet (trafikksikkerhet) og med hensyn til opplevelsen av gaterommet. En lettleselig fysisk utforming gir dessuten naturlige ledelinjer for svaksynte og mennesker med nedsatt orienteringsevne. Ei attraktiv bygate har gjerne en egen karakter (image) som er lett å kjenne igjen. Identiteten kan knyttes til fysisk utforming, men også til for eksempel type butikker som finnes i området. Campusområdet som strekker seg på tvers av Elgeseter gate, kan være med på å tilføre gata den karakteren/egenarten som er fraværende i dag. bomtakster for tungtrafikk gjennom sentrum), har problemet med nitrogendioksid (NO 2) blitt betydelig redusert. Utviklingen mot mer moderne busser med ny teknologi som forurenser stadig mindre, bør muliggjøre forurensningsfritt bussmateriell i sentrale områder i Trondheim fra neste anbudsrunde. Lange tunneler for gjennomgangstrafikken vil gi merkbar redusert støy lokalt oppå tunnelen både i gaterommet og innendørs for boligene, men samtidig økt støy ved tunnelåpningene. Med korte tunneler oppnås ikke samlet sett den samme støyreduserende effekt. Blir det for kort mellom tunnelåpningene, vil økt støy fra tunnelåpningen være dominerende. Et stort antallet busser som skal gå i dagen, medfører at støynivået i gata oppå tunnelene fortsatt vil være høyt. Støy fra bussene kan reduseres ytterligere gjennom overgang til elektrisk fremdrift, helt eller delvis (for eksempel på strekning), økte støyisoleringskrav og forbud mot bruk av piggdekk. Sistnevnte vil ikke være mulig å gjennomføre for alle busser, fordi Elgeseter gate også skal trafikkeres av regionale ruter som alle vil kjøre med piggdekk vinters tid. Rendyrking av gateløpet i Elgeseter gate Gateløpet - aksen bør rendyrkes. Det bør tilstrebes å unngå brudd (knekker) i gategeometrien, både i horisontalplanet så vel som i vertikalplanet. Bruk av f.eks. trerekker vil være med på å styrke gateløpet. Fleksibilitet i utforming Butikker, kaféer, boliger og arbeidsplasser i området gir et stort potensiale for mange brukere. Et variert tilbud kan i stor grad styres gjennom reguleringsplanlegging. Den fysiske utforming av gata bør gi mulighet for ulike typer innhold, fra tilpasning for boliger, butikker, kaféer og til campus og andre kontorlokaler. Utformingen må være fleksibel for å tilpasse varierende bruk i bygningene. Dette betyr at det må være god bredde på soner som ikke er programmert til harde trafikanter, det vil si veggsoner og grøntrabatter, for å gi rom for variasjon og frodighet langs gata. Bruk av vegetasjon Bruk av høytstammede trær langs Elgeseter gate vil bidra til å understreke gatas posisjon som hovedinnfartsåre, forsterke aksevirkningen, tilføre identitet til gata og bidra til et positivt miljø for myke trafikanter. Tilrettelegging for Campus NTNU For å tilrettelegge for en god fysisk (og visuell) forbindelse gjennom Campus NTNU, fra Gløshaugen ned mot Elgeseter og videre over til Teknobyen, er det viktig å etablere gode fotgjengerkryssinger i området. Markeringen av Campus-området kan også skje ved for eksempel en egen, karakteristisk fysisk utforming av gategolvet i Abels gate som bryter med Elgeseter gate, ved brudd i trerekken i Elgeseter gate eller ved andre identitetsskapende markører (skilting, farge- eller lyssetting osv.). I tillegg vil bevisst tilrettelegging for kafévirksomhet og aktiviteter som samler studenter være viktig. Søke høye miljøstandarder Støy- og støvforurensning bør søkes redusert, slik at miljøproblemer i minst mulig grad påvirker brukere av området. Svevestøv (PM10) er det største problemet i forhold til luftforurensning i Elgeseter gate. Det viktigste tiltaket for er å redusere støvproblemene er å unngå bruk av piggdekk, samt grundig renhold av gata flere ganger pr. uke i vinterhalvåret. Etter at en stor del av bussene har gått over fra diesel til gassdrift, samt at en stor andel av tungtrafikken kjører på de nye avlastende vegnettet utenom bykjernen (høye Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE

12 Figur 3: Situasjon med butikker og boliger (før- og ettersituasjon) Figur 4: Situasjon med campus og caféer (før- og ettersituasjon) 12 Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2

13 Figur 5: Situasjon med boliger (før- og ettersituasjon) Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE

14 3.4 Lokal tilgjengelighet Overordnet mål En rekke av målsetningene i planprogrammet for reguleringsplanen har direkte eller indirekte sammenheng med lokal tilgjengelighet til Elgeseter gate og området rundt. Flere av målsetningene og kriteriene for å nå disse målene, er sammenfallende med mål og kriterier for forhold for myke trafikanter: Elgeseter gate bør være en langt mindre barriere mellom øst og vest enn i dag Trafikksikkerheten skal forbedres Det bør være et godt tilbud for gående i og gjennom området Det bør være et gode forhold for syklende i området Det bør etterstrebes god flyt for biltrafikken gjennom Elgeseter gate. Tiltak i gata bør ikke bidra til økt gjennomgangstrafikk i boligområder. Tilgjengeligheten for gående, syklende og kollektivreisende til og mellom campusområdene Gløshaugen, Høgskolebakken, Øya og Elgeseter bør styrkes i forhold til dagens situasjon Det bør tilstrebes en effektiv, sikker og kortest mulig anleggsperiode Definisjon av lokal tilgjengelighet Med lokal tilgjengelighet menes her tilgjengelighet for trafikanter som har et start- og/eller målpunkt i Elgeseter gate eller lokalgatene rundt. Særtrekk ved Elgeseter gate Elgeseter gate har fire kjørefelt med ekstra venstresvingefelt i noen av kryssene. Kryssene er signalregulerte. Vegnettet i områdene på begge sider av Elgeseter gate er regulert og stedvis stengt for å unngå gjennomgangstrafikk i boliggatene. Det finnes noen plasser med gateparkering med atkomst direkte fra gata utenfor Elgeseter gate De øvrige parkeringsplassene langs Elgeseter gate har atkomst fra sidevegene. Dagens løsning er basert på sidestilte bussfelt i Elgeseter gate. Foran kryss opphører bussfeltene og går over til ordinære kjørefelt for alle typer kjøretøy for å kunne slippe inn kjøretøy som skal svinge til høyre i krysset. Det finnes ikke eget tilbud for syklister i gata. Hovedsykkelruter går parallelt med Elgeseter gate på begge sider i Udbyes gate og Klæbuvegen. I Elgeseter gate må syklister enten sykle i kjørebanen for bil eller kollektiv, eller sykle på fortau og ta hensyn til fotgjengere. Det er fortau langs begge sider av gata i hele planområdet. Fotgjengere skal krysse i de signalregulerte kryssene, og har ingen tilrettelagte krysningspunkt med gangfelt som ikke er signalregulerte. Kriterier for å nå målene Trafikksikkerhet Gata må få en utforming som ivaretar trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Spesielt fokus må rettes mot myke trafikanter, herunder kollektivreisende på veg til og fra stasjoner. Dette kan for eksempel oppnås med et oversiktlig trafikksystem med god sikt i kryss, lavere hastighet, reduksjon av biltrafikkmengde i gata, sikrere og tryggere krysning for myke trafikanter og god belysning. I utredningen av konsept er det for Elgeseter gate forutsatt at fartsgrensen reduseres fra 50 og 60 km/t til 40 km/t for hele gata, også i tunnelene. En utforming av gata som harmonerer med ønsket hastighet, kan bidra til lavere hastighet på biltrafikken. I alle konseptene er det fire gjennomgående kjørefelt; to felt for kollektivtransport og to felt for øvrig trafikk. Det er forutsatt at antall biler i Elgeseter gate i nærmeste fremtid vil ligge på dagens nivå. I konseptene med tunnel vil det bli en betydelig reduksjon av trafikkmengden i gata oppå tunnelen. En viss reduksjon av biltrafikken kan oppnås gjennom å utforme kollektivtilbudet slik at det fremstår som et mer effektivt og attraktivt alternativ enn privatbil. Alle gangfelt som krysser Elgeseter gate vil få 2 meter bred rabatt midt i gata slik at kryssing av gata kan foregå på en sikrere måte, spesielt i perioder hvor signalanleggene er ute av funksjon. For syklende vil trafikksikkerheten bedres ved at de får egne felt, eller eventuelt sykler i lokalgate med veldig liten trafikk. Forhold for gående, syklende og kollektivreisende For fotgjengere og kollektivreisende på veg til og fra bussen, vil brede fortau og sikre krysningspunkt på signalregulerte gangfelt med midtrabatt bedre tilgjengeligheten mellom øst og vest. Ved tunnelalternativene vil trafikkmengden oppå tunnelen bli betydelig redusert og forholdene for myke trafikanter dermed bli bedre både langs gate og ved kryssing av gata. For den helhetlige campusutviklingen ved Gløshaugen og Elgeseter gate, er det viktig at tilgjengeligheten for gående, syklende og kollektivreisende til og mellom campusområdene styrkes. For syklende vil den lokale tilgjengeligheten bli bedre ved at det anlegges egne felt for sykkeltrafikken, samtidig som det skilles mellom syklende og gående i området. Det bør sikres gode forbindelser mellom sykkelareal i Elgeseter gate og de parallelle hovedsykkelrutene i Udbyes gate og Klæbuvegen. Brede rabatter med trerekker og veggsoner muliggjør sykkelparkering langs gata. Store stasjoner med superbusstandard vil gi bedre forhold for kollektivreisende. Lange stasjoner sikrer at bussene lettere kommer inn på stasjonene uten å måtte vente til det blir ledig plass. Brede stasjoner og fortau bidrar til at opphold på stasjonene blir tryggere og mer komfortabelt med mindre trengsel. Forhold for biltrafikken Antall kjørefelt for bil vil være det samme som i dag, og det er i størst mulig grad beholdt venstresvingefelt som bidrar til bedre tilgjengelighet til sidegatene. Antall kryss er uendret. Ved tunnelalternativene må reguleringen av noen av sidegatene endres, og tilgjengelighet til områdene rundt Elgeseter gate må ivaretas gjennom lokalgatene på en litt annen måte enn i dag. Det må også tas stilling til om lokaltrafikk inn og ut av sidegatene oppå tunnelene kan få lov til å kjøre i kollektivfeltene over en litt lengre strekning. Dette for å unngå å kjøre store omveger på et vegnett som kanskje tåler en trafikkøkning dårligere, ut fra hensynet til trafikksikkerhet, enn Elgeseter gate. Tunnelalternativene kan være i strid med målet om at tiltak i Elgeseter gate ikke skal føre til økt gjennomgangstrafikk i boligområder. Med tunnelalternativene vil kapasiteten bli bedre for biltrafikken gjennom tunnelene, hvor trafikken ikke blir stoppet av signalanlegg. Etter utkjøring av tunnelene kommer biltrafikken inn mot signalanlegg som i dagens situasjon. Avhengig av hvordan signalanleggene er justert og systemet videre utenfor planområdet er regulert, vil det det kunne oppstå køer tilbake og inn i tunnelene. Det er derfor viktig at all trafikkreguleringen i sentrum ses i sammenheng slik at tilbakeblokkering inn i tunnelen unngås i størst mulig grad. 14 Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE 2

15 I de nye konseptene skal kollektivfeltene være for kun buss, og taxi, elbiler og motorsykler vil få redusert fremkommelighet i forhold til i dag hvor de kan benytte kollektivfeltene. Kollektivfeltene må ved sidestilt løsning avsluttes før kryssene for å la høyresvingende trafikk legge seg over i høyre felt. Parkeringsplasser på gateplan er kun forslått i alternativet med lokalgater. Varelevering og korte stopp kan skje i asfalterte lommer i trerekkene i alle alternativene. Dette er viktig for at gata skal fungere godt lokalt og gi god tilgjengelighet. Videre bør tilgjengeligheten for biltrafikk og varelevering til boliger og næringsvirksomhet i Elgeseter gate også ivaretas på en god måte i sidegatene. Forhold i anleggsperioden Det er viktig at det gis generell informasjon om endring i trafikkforhold til både beboere og trafikanter med fokus på: Trafikk gjennom Elgeseter gate til/fra Midtbyen bør om mulig finne seg andre kjøreruter under hele anleggsperioden. Beboere og eventuelt næringsdrivende langs vestsiden av Elgeseter gate må i anleggsperiodene orientere all sin atkomst og aktivitet mot sidegatene. I en situasjon hvor total gatebredde skal ombygges, vil det være naturlig å la trafikken gå i eksisterende gate, mens den andre halvparten settes under anlegg. Dette innebærer at samtlige tverrgående gater må stenges i en periode og all trafikk/aktivitet orienteres mot sidegatene. I anleggsfasen for tunnelalternativene, er det også forutsatt at trafikken mer eller mindre skal opprettholdes i Elgeseter gate. Det foreslås at det ledige arealet ved siden av byggegropen disponeres til et midlertidig fortau på 2-2,5 m og resten settes av til et kombinert kjørefelt for ordinær trafikk og kollektivtrafikk med kantsteinstopp. Med et stort antall busser gjennom gata, vil dette i seg selv være begrensende for den øvrige trafikken. Mange innenfor denne kategorien vil sannsynligvis finne andre kjøremønstre i anleggsperioden. Kollektivtrafikken bør imidlertid kunne opprettholde sitt rutetilbud tilnærmet normalt. Trafikkavviklingen og fremkommeligheten vil bli redusert i anleggsperioden, og dette vil medføre økt reisetid med buss. I anleggsperioden for tunnelalternativene vil hverken venstresving av eller inn på Elgeseter gate være mulig på grunn av byggegropen gjennom det aktuelle kryssene. Det vil derfor være nødvendig å skilte samtlige kryss med kun «høyre-av-høyre-på». For alternativ 3C lang tunnel - med havarinisjer og tekniske rom, blir trafikkavviklingen mot sentrum noe mer komplisert. Dette profilet er så vidt bredt at det vil være behov for full stenging av Elgeseter gate i en periode, noe som vil kreve omlegging av bussrutene i denne perioden. Elgeseter gate, utredning alternative konsept - FASE

6 Anbefaling av konsept

6 Anbefaling av konsept 6 Anbefaling av konsept Sammenstilling av konsekvenser For hvert tema er de konsekvensene som vurderes som viktige for å skille alternativene fra hverandre omtalt. Spesielt fremheves de konsekvenser som

Detaljer

Elgeseter gate -fra bilby til byliv? Øyvind Dalen Sørbøl, byplankontoret, prosjektleder

Elgeseter gate -fra bilby til byliv? Øyvind Dalen Sørbøl, byplankontoret, prosjektleder Elgeseter gate -fra bilby til byliv? Øyvind Dalen Sørbøl, byplankontoret, prosjektleder Mai 2013 Mai 2014 April 2015 Prosjektgruppa anbefalte Fra bystyrets vedtak våren 2012: Målet er at Elgeseter gate

Detaljer

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? Plassering og utforming av kollektivfelt BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? BRT, hva er det? BRT: Bus Rapid Transit Mange andre navn: Busway Bussveien BHLS (bus with high level of service)

Detaljer

Statens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN

Statens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN Statens vegvesen Notat Saksbehandler/telefon: Sissel Amundsen +47 45670811 Vår dato: 06.04.2017 Vår referanse: TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN Dette notatet omhandler de trafikale løsningene

Detaljer

Detaljregulering av Elgeseter gate

Detaljregulering av Elgeseter gate Detaljregulering av Elgeseter gate Planprogram, 11. februar 2013 Innholdsfortegnelse Planprogram... 3 Innledning... 3 Målsetninger... 4 Premisser... 7 Prosess... 8 Medvikningsprosess... 9 Konsekvensutredning...

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Resultater fra åpen kafe og workshop Elgeseter gate. Scandic Lerkendal

Resultater fra åpen kafe og workshop Elgeseter gate. Scandic Lerkendal Resultater fra åpen kafe og workshop Elgeseter gate Scandic Lerkendal 25.09.2018 1 Invitasjon til workshop Det ble sendt ut invitasjonsbrev, og annonse i Adresseavisa (til høyre) Hvor i prosessen med Elgeseter

Detaljer

Middels kompleksitet. Lav kompleksitet. Tre felts gate uten holdeplass. To felts gate

Middels kompleksitet. Lav kompleksitet. Tre felts gate uten holdeplass. To felts gate 27 29 30 31 20 22 23 10 26 11 25 28 17 18 19 21 24 36 35 34 33 32 12 9 8 7 13 14 15 16 6 5 4 Høy kompleksitet med midtstilt løsning 3 Middels kompleksitet 2 Lav kompleksitet 1 Tre felts gate uten holdeplass

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Gjennomgående kollektivfelt i

Gjennomgående kollektivfelt i Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Inngår i s etatsprogram Miljøvennlig bytransport Elgeseter bru med sambruksfelt juni 2008 Hvorfor kollektivfelt? I Trondheim har hastigheten

Detaljer

Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg

Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg Saken handler om: Trase over Lade gjennom Haakon VII s gate er vedtatt i rutestrukturprosjektet, behandlet i bystyret og fylkestinget april 2016. Saken ønsker

Detaljer

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Bussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger

Bussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger Bussvei2020 på Nord-Jæren Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger Historikk og bakgrunn I 2007 startet arbeidet med «KVU for transportsystemet på Jæren» Levert første gang 2009 Endelig levert i 2012

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

Planprogram Innherredsvegen. Grunneiermøte Innherredsvegen 20. november 2018

Planprogram Innherredsvegen. Grunneiermøte Innherredsvegen 20. november 2018 Planprogram Innherredsvegen Grunneiermøte Innherredsvegen 20. november 2018 Hvorfor planprogram? Planprogrammet skal fastlegge premisser for prosess, medvirkning og krav til utredninger i det videre arbeidet

Detaljer

Saksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune

Saksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune Saksframlegg Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien Arkivsak.: 18/9049 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar evalueringsrapporten av trafikale effekter

Detaljer

TRAFIKKUTREDNING NOTAT INNHOLD

TRAFIKKUTREDNING NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 605517-01 Kvernstua BY22 Enebakk Detaljregulering Dato: 26.10.2016 Skrevet av: Trond Håvard Malvåg Kvalitetskontroll: Jannicken Throndsen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD Innledning...

Detaljer

PROSJEKTPLAN PRINSENKRYSSET KOLLEKTIVKNUTEPUNKT

PROSJEKTPLAN PRINSENKRYSSET KOLLEKTIVKNUTEPUNKT 1. Prosjektdetaljer Prosjektnavn Prosjektbeskrivelse Prinsenkrysset kollektivknutepunkt Ombygging av kryssområdet Prinsens gt./ Kongens gt. til kollektivknutepunkt iht. vedtak i Trondheim Bystyre og Sør-

Detaljer

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/13038-1 Arkiv: Dato: 24.05.13 Q80 ENDRING AV BUSSTRASÉ PÅ GULSKOGEN â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse

Detaljer

Tempeområdet. Tempeområdet. Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur. 8 november Side 1

Tempeområdet. Tempeområdet. Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur. 8 november Side 1 Tempeområdet Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur 8 november 2013 Side 1 1. Innholdsfortegnelse 2. BAKGRUNN 3 3. DESIGN PREMISSER 4 Høytrafikkerte gater Kollektivringen Tanker rundt arealutvikling Nettverk

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Storbysamling i Sykkelbynettverket 28. 29. mars 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet

Detaljer

Hva er Miljøpakken? Berit Brendskag Lied Regionvegsjef Statens vegvesen Region midt

Hva er Miljøpakken? Berit Brendskag Lied Regionvegsjef Statens vegvesen Region midt Hva er Miljøpakken? Berit Brendskag Lied Regionvegsjef Statens vegvesen Region midt Hvorfor? Trondheimsregionen er i sterk vekst. Vi må derfor legge til rette for mer effektiv trafikkavvikling både for

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate Byplan Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.2.2019 15830 2018/14025 L13 Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor

Detaljer

RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater

RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien En av Oslos travleste gater Planområde Lengde ca 1000 m ÅDT ca 8000 Trikk på hele strekningen Oslos (og Norges?) tettest befolkede område Hva er Bogstadveien Gata

Detaljer

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den 03.05.2012 Botsfor-rapporten erkjennes det at utformingen av dagens Karmsundgate som landeveg ikke er hensiktsmessig i den tette byen Haugesund, og konkluderer

Detaljer

Gateprosjekt Innherredsveien. Dialogmøte 1, Lademoen bydelshus

Gateprosjekt Innherredsveien. Dialogmøte 1, Lademoen bydelshus Gateprosjekt Innherredsveien Dialogmøte 1, Lademoen bydelshus 28.2.2019 Dialogmøte om Innherredsvegen på Lademoen bydelshus 28.02.2019 klokka 13-15 og 18-20 Informasjon og dialog om Innherredsvegen -introduksjon

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Sykkelseminar i Vegdirektoratet 17. februar 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet

Detaljer

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre

Detaljer

KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre

KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...

Detaljer

Alternativer fra siling og optimalisering. Kommunedelplan for Sluppen

Alternativer fra siling og optimalisering. Kommunedelplan for Sluppen Alternativer fra siling og optimalisering Kommunedelplan for Sluppen Dato: 13.2.2019 Innledning Dette notatet skal belyse arbeidsprosessen mellom silingen av prinsippene som er dokumentert i silingsrapporten

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Statens vegvesen. Superbuss i Trondheim Sidestilte bussfelt. Dato:

Statens vegvesen. Superbuss i Trondheim Sidestilte bussfelt. Dato: Superbuss i Trondheim Sidestilte bussfelt Dato: 2010-04-29 Superbuss i Trondheim Sidestilte bussfelt 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Superbuss i Trondheim Sidestilte bussfelt Utgave/dato:

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær

Detaljer

Holdeplassprinsipp i Kollektivbuen

Holdeplassprinsipp i Kollektivbuen Vedlegg 39-17: Holdeplassprinsipp i Kollektivbuen Oppsummering av rapport FORELØPIG Det vil bli arbeidet mer med å kvalitetssikre vurderingene og konklusjonene i rapporten før det sendes videre som underlag

Detaljer

Status 20 mars Terje Fiksdal, Statens vegvesen Byggherre

Status 20 mars Terje Fiksdal, Statens vegvesen Byggherre Status 20 mars. 2017 Terje Fiksdal, Statens vegvesen Byggherre Internasjonalt: Superbuss- BRT BRT- Bus Rapid Transit. Ca. 200 byer BRT i verden 59 29 42 69 4 4 BRT i verden Noen viktige kjennetegn: o Sikker

Detaljer

Bjerkelandsveien er en viktig turvei og foreslås regulert til dette, slik at det er ønskelig at den kan stenges ved fv. 155.

Bjerkelandsveien er en viktig turvei og foreslås regulert til dette, slik at det er ønskelig at den kan stenges ved fv. 155. Oppdragsgiver: Oppdrag: 605517-01 Kvernstua BY22 Enebakk Detaljregulering Dato: 14.12.2017 Skrevet av: Trond Håvard Malvåg Kvalitetskontroll: Jannicken Throndsen ADKOMST OSLOVEIEN 264-270 INNHOLD Bakgrunn...

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Tilleggsvurdering: Trafikkberegning

Tilleggsvurdering: Trafikkberegning Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 04.02.16 Tilleggsvurdering: Trafikkberegning Rv./Fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Telthusgata Holmestrandsveien Tilleggsvurdering: Trafikkberegning,

Detaljer

Det er i oppstartsmøtet med kommunen fastslått følgende (kursiv tekst):

Det er i oppstartsmøtet med kommunen fastslått følgende (kursiv tekst): Oppdragsgiver: Oppdrag: 611617-01 Stormyra Reguleringsplan for boligfelt Dato: 15.03.2019 Skrevet av: Jenny Persson Oppdragsleder: Herbjørn Andreas Mo TRAFIKK STORMYRA INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Planområdet...1

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for

Detaljer

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS. Oppdragsgiver: GE Røyken terrasse AS Oppdrag: 530569 Spikkestadveien 3 7. Reguleringsplan. Veg og trafikk. Del: Veg- og trafikk Dato: 2014-11-14 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: Berit

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Stikkord for innlegget Hva er? Ny hovedgate i Bjørvika i Oslo : Dronning Eufemias gate Noen eksempler Hva er Hvem kjemper - og hva kjemper de om? Hvem Bilistene

Detaljer

OLAV TRYGGVASONS GATE, ORIENTERING OM PRINSIPPER FOR PROSJEKTERING AV MILJØGATE KJØPMANNSGATA, ORIENTERING OM FJERNING AV PARKERINGSPLASSER

OLAV TRYGGVASONS GATE, ORIENTERING OM PRINSIPPER FOR PROSJEKTERING AV MILJØGATE KJØPMANNSGATA, ORIENTERING OM FJERNING AV PARKERINGSPLASSER Saksframlegg OLAV TRYGGVASONS GATE, ORIENTERING OM PRINSIPPER FOR PROSJEKTERING AV MILJØGATE KJØPMANNSGATA, ORIENTERING OM FJERNING AV PARKERINGSPLASSER Arkivsaksnr.: 11/13097 Saksbehandler: Øyvind Dalen

Detaljer

Kollektivtransporten i Trondheim

Kollektivtransporten i Trondheim Kollektivtransporten i Trondheim Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Kollektivtransporten i Trondheim Organisering, utvikling, tiltak, spesielt framkommelighets-

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Detaljregulering av krysset Tungasletta, ramper til/fra E6, sluttbehandling

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Detaljregulering av krysset Tungasletta, ramper til/fra E6, sluttbehandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 26.01.2017 Sak: 11/17 Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av krysset Tungasletta, ramper til/fra E6, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/63166

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Trafikkanalyse for reguleringsforslag

Trafikkanalyse for reguleringsforslag Trafikkanalyse for reguleringsforslag Nordbyneset, Sarpsborg kommune VISTA Utredning AS November 2017 Trafikkanalyse Nordbyneset 2 Innhold Forord... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Dagens trafikk... 4 3 Framtidig

Detaljer

Ryfast alternativer som foreslås regulert Rapport fase 1: Utvikling av løsninger. Orientering 19. januar Bjørn Åmdal, planleggingsleder

Ryfast alternativer som foreslås regulert Rapport fase 1: Utvikling av løsninger. Orientering 19. januar Bjørn Åmdal, planleggingsleder Ryfast alternativer som foreslås regulert Rapport fase 1: Utvikling av løsninger Orientering 19. januar 2007 Bjørn Åmdal, planleggingsleder Hensikt med orienteringen Presentere de hovedalternativene Statens

Detaljer

Multiconsult AS i Trondheim har tidligere utarbeidet et trafikknotat som vedlegg til reguleringsplan for Sjetne skole, datert

Multiconsult AS i Trondheim har tidligere utarbeidet et trafikknotat som vedlegg til reguleringsplan for Sjetne skole, datert NOTAT OPPDRAG 416907 Reguleringsplan Sjetne skole supplerende notat trafikk DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 416907-RIT-NOT- 003_rev02 OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune/pir II Arkitektkontor OPPDRAGSLEDER

Detaljer

Folkemøte Høyenhall skole E6 Manglerudprosjektet vegvesen.no/e6manglerud

Folkemøte Høyenhall skole E6 Manglerudprosjektet vegvesen.no/e6manglerud Folkemøte Høyenhall skole 20.11.2014 E6 Manglerudprosjektet E6 Manglerudprosjektet Hvorfor er dette prosjektet prioritert i Oslo? Støy- og lokal luftforurensning fra vegtrafikken, spesielt på strekningen

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse Bergen, desember 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 2.1. TRAFIKKMENGDER... 4 2.2. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 4 2.3. TRANSPORTFUNKSJON... 5 2.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 7

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Bybanen som byutvikler

Bybanen som byutvikler Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi

Detaljer

Rønvikveien 71 - Trafikkutredning

Rønvikveien 71 - Trafikkutredning Rønvikveien 71 - Trafikkutredning 1 Innledning Norconsult er engasjert av Rønvikveien utvikling AS for å gjøre en trafikkvurdering i forbindelse med utvidelse av dagens butikk og tilrettelegging for nye

Detaljer

1 Innledning Dagens trafikksituasjon Beregninger Tiltak i vegnettet... 4

1 Innledning Dagens trafikksituasjon Beregninger Tiltak i vegnettet... 4 Oppdragsgiver: Trondheim kommune fakturamottak Oppdrag: 533053 Trafikkberegninger Tempe Dato: 2013-10-17 Skrevet av: Jenny Persson/Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Birgitte Nilsson TRAFIKKBEREGNINGER

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING NOTAT INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING Dato: 5. april 2016 Tema: Kartlegging Prosjekt: Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING Briskebytrikken foreslås flyttet fra Inkognitogata og Riddervolds gate

Detaljer

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter Guro Berge, SVV Ulykker Skjer når samspillet ikke fungerer Situasjonskomponenter Påvirker atferden og samspillet Utforming Regler «Bruk»

Detaljer

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Trondheim, 31. august 2015 Til sak 11/44417-111, Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring er våre innspill som følger:

Detaljer

Kommunedelplan E18. Temamøte i Asker kommunestyre

Kommunedelplan E18. Temamøte i Asker kommunestyre Kommunedelplan E18 Temamøte i Asker kommunestyre 19.3.2015 Kommunedelplan E18 Prosess og politisk behandling hittil Opprinnelig planområde: Holmen-Drengsrud Planprogram vedtatt 30. august 2011 Rapport

Detaljer

NOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen

NOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen NOTAT Oppdrag Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll Oppdragsnummer 24354001 Oppdragsleder Anita Myrmæl Opprettet av Ketil Flagstad Dato 14.2.2017 Kontrollert av Isabela Queiroz TRAFIKK 1 Sammendrag

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

E18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua

E18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua E18 Vestkorridoren Hans H Ruud Bekkestua 19.05.2015 27.05.2015 Status - ny E18 Lysaker Ramstadsletta (+ Oslo) Optimalisering Planlegging og gjennomføring av anleggsfasen Utbyggingsfaser - Tiltak mot støy

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Fv. 280 Fyllingsvegen og Fv. 582 Carl Konows gate Risikokartlegging Notat

Fv. 280 Fyllingsvegen og Fv. 582 Carl Konows gate Risikokartlegging Notat Fv. 280 Fyllingsvegen og Fv. 582 Carl Konows gate Risikokartlegging 18.06.15 Notat Innledning Statens vegvesen er i gang med å utarbeide reguleringsplan for opprusting av veg og etablering av fortau langs

Detaljer

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport - Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE SYKKELVEGER LANGS GRANNESSLETTA SILINGSRAPPORT

ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE SYKKELVEGER LANGS GRANNESSLETTA SILINGSRAPPORT ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE SYKKELVEGER LANGS GRANNESSLETTA SILINGSRAPPORT PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan GS Grannessletta Silingsrapport Oppdragsnummer:

Detaljer

Kampen om byens gateareal Innherredsveien. Randi G. Trøan Planforvaltningsseksjonen Statens vegvesen Trøndelag

Kampen om byens gateareal Innherredsveien. Randi G. Trøan Planforvaltningsseksjonen Statens vegvesen Trøndelag Kampen om byens gateareal Innherredsveien Randi G. Trøan Planforvaltningsseksjonen Statens vegvesen Trøndelag Innherredsveien og Strindheimtunnelen i Trondheim Gjennomfartsåre i nedslitt bydel Før Strindheimtunnelen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1386-5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR VANGSVEGEN MELLOM GRØNNEGATA OG RINGGATA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/09 HAMAR FORMANNSKAP normal

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Majorstuen knutepunkt og sporområde

Majorstuen knutepunkt og sporområde Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset

Detaljer

Veg og gateutforming, trafikkflyt

Veg og gateutforming, trafikkflyt Veg og gateutforming, trafikkflyt Bruk av gater og gang-og sykkelveier Vegnettet vist ved svært viktige veier i rødt, viktige veier i blått, og andre relevante veier i grønt. Hovedveiene er Sentrumsvegen,

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

PLANBESKRIVELSE 0605_385 ARNEMANNSVEIEN

PLANBESKRIVELSE 0605_385 ARNEMANNSVEIEN PLANBESKRIVELSE 0605_385 ARNEMANNSVEIEN Side 1 av 16 Dato: 15.08.2014 INNHOLD Innhold... 2 1. Kort presentasjon av tiltaket/ planområdet... 3 a) Bakgrunn for planarbeidet- historikk... 3 b) Hovedintensjonen

Detaljer