Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Frants Gundersen (Bjørg Langset, Kjetil Sørlie, Vidar Vanberg) Norsk institutt for by- og regionforskning Ørland NIBR-rapport 2013:13

2 Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag bakgrunn I følge utlysningen «en utredning som beskriver (I) fordelingen av arbeidsplasser, servicetilbud og offentlig tjenester i regioner internt i fylket, (II) hvor arbeidstakerne og brukerne av disse kommer fra og (III) hvilken rolle de regionale tyngdepunktene (regionsentrene) har for mobiliteten, tilgjengeligheten og tilhørigheten. Det skal legges vekt på særlige forutsetninger som er knyttet til infrastruktur og innslaget av kompetansearbeidsplasser. Utredningen skal ha særlig fokus på fylket utenfor Trondheim, men byens funksjon og rolle i alle sammenhenger skal komme tydelig fram. Utredningen skal gi et relevant faktagrunnlag for arbeidet med å utforme regionale strategier og regional politikk for utvikling og styrking av fungerende bo- og arbeidsmarkeder i Sør-Trøndelag.»

3 Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad Buvika/ Ilhaugen Orkanger/ Fannrem Trondheim Støren Malvik Hommelvik Klæbu Melhus Befolkningen proposjonal med arealet S v e r i g e Oppdal Røros Kilde:SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk

4 Polysentrisk byutvikling Et tradisjonelt syn på systemer av tettsteder er å se på disse som et funksjonelt hierarki av byer der hvert tettsted hadde en funksjonalitet som gjenspeiler posisjonen i det nasjonale hierarkiet. -> funksjonalitet og utvikling mer eller mindre «gitt» -> innebære en sterk konkurranse mellom byer på samme nivå Utfordres/nyanseres av tanken om polysentrisk byutvikling: - er ikke det motsatte av et byhierarki, men fremhever at dette hierarkiet ikke er rigid eller et «gitt» system - Et planleggingsgrep - for å unngå ukontrollert vekst i metropolregionene - for å dra nytte av regional variasjon og spesialisering i konkurranseøyemed - for å unngå planløs urbanisering og bosetning - for å styrke samhandling og partnerskap mellom byer på samme nivå i byhierarkiet

5 Kristiandsund BA-regioner Norskehavet Hitra/Frøya Flatanger Osen Åfjord/Roan Ørland Steinkjer Namsos Levanger/ Verdal Rauma Smøla Molde Aure Sunndal Hemne Surnadal Orkdal Oppdal/ Rennebu Trondheim Meråker Tydal Røros S v e r i g e Dovre Tynset Datakilde: NIBR/SSB, Kartgrunnlag: Statens kartverk

6 Beskrivelse av enkeltkommuner og BA-regioner Befolkningsstruktur og endringer Aldersstrukturer. Særlig potensialet for vekst gjennom størrelsen på de årskullene som potensielt gir både flere barn og økt sysselsetting er viktig «yngrebølgen». Flytting. Flyttebalanser, flytting over livsløp og hvor folk flytter Bomotiver og tilhørighet. Hva får folk til å flytte, eventuelt bli boende? Pendling. Hvor pendler folk fra og til? Utviklingstrekk og endringsmål. Sysselsetting og næringsstruktur Regional spesialisering og omstillingsevne Nedleggelser og etableringer av bedrifter Bedriftsflyttinger Kompetansearbeidsplasser også etter offentlig og privat sektor. Tilgang på ulike former for tjenester Handelsstruktur, i form av dekningsgrader og detaljhandelsomsetning Lokalisering av offentlige institusjoner

7 2,50 2,00 Relativ endring i størrelsen på alderstrinn gjennom to perioder, og Hele landet Hele landet 1, Hele landet 1,00 0,50 0, Alder

8 Yngrebølge, eldrebølge, utsikt Aldersindekser per Yngrebølge % Eldrebølge % Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100) 0-5 år år år år 86 år + Snillfjord Åfjord M.Gauldal Melhus Ørland Klæbu Malvik Tr.heim Landet

9 Yngrebølge, eldrebølge, utsikt Aldersindekser per Yngrebølge % Eldrebølge % Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100) 0-5 år år år år 86 år + Skaun Roan Frøya Røros Oppdal Meldal Hemne Tr.heim Landet

10 Yngrebølge, eldrebølge, utsikt Aldersindekser per Yngrebølge % Eldrebølge % Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100) 0-5 år år år år 86 år + Hitra Rissa Orkdal Holtålen Rennebu Agdenes Bjugn Tr.heim Landet

11 Småbarnsfamiliene. Situasjon 31/ Indeks: Barneinnslag på landsnivå = 100 Kommuner med høyest innslag av barn 0-5 år Skaun (130), Klæbu (115), Malvik (111), Melhus (105), Orkdal (104), Bjugn (103), Trondheim (103) Kommuner med lavest innslag av barn 0-5 år Snillfjord (53), Roan (61), Tydal (61), Åfjord (62), Rennebu (67), Agdenes (71), Hitra, Røros, Holtålen (74) De øvrige ni kommunene har indekser 80-97

12 Aldersvridning mer generelt Alt i alt eldes befolkningen i Sør-Trøndelag Flertallet av kommunene har lavere innslag av småbarn med foreldre nå enn for ti år siden Mange kommuner har fått økte innslag av eldre over 65 år Positivt trekk: Skolebarnsfamilier (i alder 5-15 og år) holder innslaget oppe i de fleste kommuner. Kun 4 kommuner svekket i begge aldersgrupper: Ørland, Bjugn, Agdenes, Tydal

13 Bo- og flytteatferd Analyse av flytting over livsfase i en region: - bofaste førstegangsflytting - tilbakeflyttere gjenutflytting - fraflyttede tilbakeflytting tilflyttere videreflytting - videreflyttere gjeninnflytting

14 Flytting og flyttebalanser Vinst og tap gjennom livsfaser: fem tiårskull vinst «fra 10 til 20 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Midtre Gauldal, vinst «fra 20 til 30 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik vinst «fra 30 til 40 år»: Alle unntatt Trondheim (pga videreflytting), Ørland, Osen, Holtålen vinst «fra 40 til 50 år»: Alle unntatt Trondheim, Hemne, Ørland, Roan, Klæbu, Malvik (videreflytting også fra Trondheims omland) vinst «fra 50 til 60 år»: Snillfjord, Hitra, Frøya, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Rennebu, Orkdal, Holtålen, Selbu

15 Flytting og flyttebalanser Flyttegevinster og flyttetap i perioden Aldersgruppen år i 2002

16 Flytting og flyttebalanser Resultat av flytting i et 20-årsperspektiv. Utflyttere i prosent av ungdomskullene. Kohortene født , i hhv 1990 og 2010

17 Flytting og flyttebalanser Resultat av flytting i et 20-årsperspektiv. Bofasthet i prosent av ungdomskullene. Kohortene født , i hhv 1990 og 2010

18 Flytting og flyttebalanser Resultat av flytting i et 20-årsperspektiv. Tilbakeflyttere i prosent av ungdomskullene. Kohortene født , i hhv 1990 og 2010

19 Flytting og flyttebalanser Resultat av flytting i et 20-årsperspektiv. Innflyttere i prosent av ungdomskullene. Kohortene født , i hhv 1990 og 2010

20 Bomotiver og tilhørighet Fra «Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008»: Fire spørsmål knyttet til stedstilhørighet Eiendom, opplevelser, naturfølelse, kulturell tilkn Alle fire vektlegges sterkest i denne rekkefølgen: Tilbakeflyttere i oppvekstkommunene Bofaste i oppvekstkommunene Internflyttere i regionene Tilflyttere utenfra

21 Bomotiver og tilhørighet Fra «Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008»: To spørsmål knyttet til avstander Vektlegging i befolkningen i rekkefølge: Kort vei til arbeid: Tilbakeflyttere, internflyttere i regionene, bofaste, tilflyttere utenfra Kort avstand til større senter/by: Bofaste, tilbakeflyttere, internflyttere, tilflyttere utenfra

22 Bomotiver og tilhørighet Fra «Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008»: Tre spørsmål knyttet til tilgjengelighet Vektlegging i befolkningen i rekkefølge: Til handlesteder: Bofaste, tilflyttere utenfra, tilbakeflyttere, internflyttere i regionene Offentlige tjenester : Internflyttere i regionene, bofaste, tilflyttere utenfra, tilbakeflyttere Kulturtilbud: Internflyttere i regionene, bofaste, tilbakeflyttere, tilflyttere utenfra

23 Tilgang på varer, tjenester, aktiviteter Butikker, forretninger Steds- og miljømotiver bofaste tilbakeflyttere internflyttere tilflyttere God kommunikasjon og korte avstander Raskt reise til arbeid Fysiske forhold ved nærmiljøet Fornøyd med bebygg / strøk Sosiale forhold ved nærmiljøet Stedstilhørighet og stedsidentitet Sosial kontroll Eiendom i slekt / familie Offentlige tjenester Kort avstand til venner/slekt Barnevennlighet (lekepl) God kontakt nabo / venner Erfaringer, opplevelser el Kulturtilbud, kafeer Gode kollektivtilbud Frisk luft, sol, lys, utsikt Lett å bli akseptert Liker stedstype og natur Tilgang til friluftsliv Vekt på nærhet til stor by Lite støy, lav forurensing Trafikksikkert, lite kriminalitet Identitet - sted fylke, landsdel Kunne dyrke særinteresser Godt klima

24 Andel som vektlegger (%) Type stedstilknytning Periferiregioner i landet Hemne Hitra/ Frøya Fosen Oppdal /Renne bu Orkdal Røros Eiendom i slekt/familie Opplevelser, erfaringer Liker natur, naturtype Tilhørighet til fylke/landsdel

25 Andel som vektlegger (%) Avstander, tilgjengelighet til goder Periferiregioner i landet Hemne Hitra/ Frøya Fosen Oppdal/ Rennebu Orkdal Røros Kort vei til arbeid Ikke så langt til større by Kort vei til handlested God tilgang til offentlige tj God tilgang til kultur/kafeer

26 Pendling

27 Næringsfordeling, BA-regioner Tydal 94 Røros 93 Orkdal 92 Oppdal/Rennebu 91 Osen 90 Åfjord/Roan 89 Ørland 88 Hitra/Frøya 87 Hemne 86 Trondheim 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 01 Primærnæring 02 Industri, inkl olje og bergverk 03 Handel 04 Reiseliv og transport 05 Forretningsmessig tjenesteyting, inkl finans 06 Forvaltning og undervisning 07 Helse- og sosialtjenesterer 08 Andre tjenester 09 Andre næringer

28 Næringsdynamikk - bedrifter Avgang enheter Avgang enheter Tilvekst enheter Tilvekst enheter

29 Næringsdynamikk vekst og nedgang 1665 Tydal 1664 Selbu 1663 Malvik 1662 Klæbu 1657 Skaun 1653 Melhus 1648 Midtre Gauldal 1644 Holtålen 1640 Røros 1638 Orkdal 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 1633 Osen 1632 Roan 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1622 Agdenes 1621 Ørland 1620 Frøya 1617 Hitra 1613 Snillfjord 1612 Hemne 1601 Trondheim Vekstnæringer Nedgangsnæringer 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0

30 Bedriftsflyttinger Netto flyttebalanse av bedrifter eller flere 8 til 13 3 til 7-2 til 2-8 til til eller lavere Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk

31 Kompetansearbeidsplasser 1665 Tydal 1664 Selbu 1663 Malvik 1662 Klæbu 1657 Skaun 1653 Melhus 1648 Midtre Gauldal 1644 Holtålen 1640 Røros 1638 Orkdal 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 1633 Osen 1632 Roan 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1622 Agdenes 1621 Ørland 1620 Frøya 1617 Hitra 1613 Snillfjord 1612 Hemne 1601 Trondheim 1665 Tydal 1664 Selbu 1663 Malvik 1662 Klæbu 1657 Skaun 1653 Melhus 1648 Midtre Gauldal 1644 Holtålen 1640 Røros 1638 Orkdal 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 1633 Osen 1632 Roan 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1622 Agdenes 1621 Ørland 1620 Frøya 1617 Hitra 1613 Snillfjord 1612 Hemne 1601 Trondheim 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 1000 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lavkompetanse Medium-høy kompetanse Medium-lav kompetanse Høykompetanse

32 Kompetansearbeidsplasser Statlig Fylkeskommunal Kommunal Privat Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy 1601 Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal

33 Tjenester 287 næringskoder (av 804) fordelt på 100 tjenester. A. Ulike typer av detaljhandel, 11 stk B. Tjenester knyttet til kjøretøy, 4 stk C. Restauranter, reiseliv og transport, 12 stk D. Tjenester knyttet til finans og eiendom, 8 stk E. Tjenester knyttet til forretningsdrift, 12 stk F. Undervisningstjenester, 10 stk G. Helsetjenester, 15 stk H. Sosialtjenester, 6 stk I. Idrett, treningstilbud og opplevelser, 5 stk J. Kulturtilbud, 4 stk K. Utleie og reparasjon av utstyr, 4 stk L. Personlig tjenesteyting, 6 M. Spesialiserte offentlige tjenester, 3 stk

34 Kristiandsund Tjenester 100 ulike tjenester. En tjeneste regnes som tilgjengelig for kommunens innbyggere hvis det finnes en bedrift som tilbyr tjenesten lokalisert i kommunen Rauma Smøla Molde Hitra/Frøya Aure Sunndal Dovre Hemne Surnadal Ørland Orkdal Oppdal/ Rennebu Flatanger Osen Åfjord/Roan Trondheim Tynset Steinkjer Levanger/ Verdal Tydal Røros Namsos Meråker S v e r i g e Antall tjenester tilgjengelig BA-regioner eller flere 80 til til til til 53 Under 40 Datakilde: NIBR/SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk Antall tjenester tilgjengelig i hver kommune eller flere 80 til til til til 53 Under 40 Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk

35 Tjenester Antall forretningsmessige tjenester inkl finans/eiendom i hver kommune eller færre Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Antall helse- og sosialtjenester i hver kommune eller færre Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk

36 Offentlige institusjoner Sektorkode, organisasjonsform og næringskode Vekting etter antall og influensområde 1. Statsinstitusjoner (direktorater, tilsyn, dep. m.m.), vekt 7 2. Statlige låneinstitusjoner (Lånekassen, Innovasjon Norge, Statens husbank), vekt 5 3. Staten ved særlov (først og fremst sykehusene), vekt 5 4. Statens justissektor (fengsler, rettsinstanser, politi), vekt 3 5. Stalige undervisningsinstitusjoner (universiteter og høgskoler), vekt 5 6. Statlige trygdeordninger (NAV finnes nesten i alle kommuner), vekt 1 7. Statlige lokalinstitusjoner (mattilsynet, Statens vegvesens regionalkontorer, ambulansetjenester, jernbaneverket og banedivisjonens lokalkontorer, skatteetatens ulike regionalkontorer), vekt 1 8. Fylkeskommune - administrasjon, vekt 7 9. Fylkeskommune undervisning (videregående skoler), vekt Andre fylkeskommunale foretak, vekt Interkommunale foretak, vekt 1

37 Kristiandsund Offentlige institusjoner Indeks for tilgang på off. institusjoner Over til til til til 36 9 til 22 Under 9 Flatanger Osen Namsos Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Åfjord/Roan Steinkjer Hitra/Frøya Ørland Levanger/ Verdal Tilgang på off. institusjoner. Vektet indeks.ba-region Rauma Smøla Molde Aure Sunndal Hemne Surnadal Orkdal Oppdal/ Rennebu Trondheim Tydal Røros Meråker S v e r i g e Over til til til til 36 9 til 22 Under 9 Dovre Tynset Datakilde: NIBR/SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk

38 Handel Dekningsgrader

39 Oppsummering

40 Oppsummering

41 Oppsummering Orkdal. Orkanger fungerer allerede som regionalt tyngdepunkt for sitt omland, med de fleste ting på plass. Dette er den største befolkningskonsentrasjonen utenom Trondheimsregionen, og også regionen har også et omland der det vil komme befolkningsvekst. Regionen ligger også strategisk til mellom Trondheim og de kystområdene med størst potensial for utvikling som regionale tyngdepunkt (Hitra/Frøya og Ørland/Bjugn). En utfordring er kort avstand til Trondheim som gir potensialet for direktependling til Trondheim. Samtidig er liten avstand til Trondheimsregionen også en mulighet for Orkdal ved at regionen kan «konkurrere» om pendlere. Hitra/Frøya. Den regionen som ved siden av Orkdal scorer best på det meste. Solid næringsliv (men noe svak struktur når det gjelder vekstnæringer) og gode befolkningsindikatorer. Hovedutfordringen er en relativt liten befolkning som er fordelt på flere tettsteder, lav (men økende) integrasjon med nabokommunene og en utvikling som i de senere årene er basert på innflytting. I tillegg kan den tydelige næringsspesialiseringen innebære en viss sårbarhet for eksterne «sjokk» Ørland/Bjugn. Per i dag midt på treet med hensyn til indikatorer, men vil bli tilført store ressurser med nasjonal kampflybase. Befolkningen er spredd i flere små tettsteder, men der avstanden mellom tettstedene er så små at dette i praksis er én funksjonell bosetning. Per i dag er næringslivet relativt svakt, med litt for mye nedgansgangsnæringer og litt for lite kompetansenæringer. Utfordringen vil derfor være å skape ringvirkninger for lokalt næringsliv utover den direkte sysselsettingseffekten kampflybasen vil få. I tillegg er det to regioner med et mer begrenset potensial: Oppdal. Spesielt selvstendig i forhold til Trondheimsregionen. Hovedutfordringen er lite ressurser/befolkningsgrunnlag i sitt omland og dermed begrenset mulighet for videre vekst. Røros. Har hatt gode indikatorer opp til nå, men opplever stagnasjon og lite framtidsrettet næringsliv. Har samme utfordring som Oppdal med tynt befolket omland med lite potensiale for vekst.