Møteinnkalling. Skjerstad lokalutvalg. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Skjerstad lokalutvalg Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Skjerstad lokalutvalg, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra

2 Saksliste Saksnr PS 09/74 PS 09/75 RS RS RS RS Innhold Boligtomter på Hoset. Uttalelse fra Skjerstad lokalutvalt i forbindelse med revisjon av forvaltningsplan for sikrede friluftsområder i Bodø. Klage på bruk av Kvalnesbukta i Skjerstadfjorden Klage over avslag på søknad om dispensasjon - Per Ivar Østensen Rundskriv T-6/09 - Endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag Referatsaker Bodø, 26. november 2009 Ivar Andreassen leder Gotfred Jensen sekretær

3 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7612 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/74 Skjerstad lokalutvalg Boligtomter på Hoset. Sammendrag Lederen har mottatt en henvendelse om boligtomter på Hoset. Han kommer til å gjøre nærmere rede for saken i møtet. Saksopplysninger Vurderinger Konklusjon og anbefaling Forslag til vedtak/innstilling/uttalelse Saksbehandler: Gotfred Jensen Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>

4 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/75 Skjerstad lokalutvalg Uttalelse fra Skjerstad lokalutvalg i forbindelse med revisjon av forvaltningsplan for sikrede friluftsområder i Bodø. Sammendrag Det er i høst satt i gang et arbeid med sikte på å revidere denne planen fra I den anledning ta saken opp i lokalutvalget. Saksopplysninger Planen ble behandlet samme år som Skjerstad ble en del av Bodø. I Skjerstad var dette arbeidet ikke særlig prioritert, og det var i denne kommunedelen ikke noen friluftsområder som var sikret. Av den grunn er Skjerstad nesten ikke nevnt i den foreliggende planen. I planens del 4 Planlagt sikring av friluftsområder(side 64) er imidlertid to steder i Skjerstad nevnt. Dette er pkt. 3 Graddholmen og pkt. 4 Glemman. Saken legges fram for lokalutvalget til behandling. Forslag til vedtak/innstilling/uttalelse Saksbehandler: Gotfred Jensen Trykte vedlegg: Forvaltningsplan for sikrede friluftsområder i Bodø Utrykte vedlegg: <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>

5 1 NOV 2009 Sverre Nygård Njålsv Gjøvik Til Til Fiskeridirektoratet Miljøverndepartementet Strandgt. 229 Myntgt Bergen 0151 Oslo tectin 75(i6?-0( 14t13 23 ua? flemat Bodø, den Kla e å bruk av Kvalnesbukta i Sk'erstadforden Bodø kommune til o drett av fisk. Undertegnede ble, etter Planutvalgsmøte den , gjort oppmerksom på at Firkeridirektoratet har levert innsigelse på Bodø kommunes vedtak om en miljøundersøkelse. Undertegnede ønsker med denne klagen å tilføre en del momenter som ikke synes å være belyst i saksbehandlingen. Summen av disse momentene bør resultere i en konklusjon om at Kvalnesbukta IKKE er egnet til oppdrett av fisk. Pkt.1 Man elfull areal lanle in fra Bodø kommune. Bodø kommune har i arealplanleggingen ikke ønsket å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om Skjerstadfjorden og dens unike økosystem. Skjerstadfjorden er omtalt som en meget spesiell fjord både av Havforskningsinstituttet, Høyskolen i Bodø (se vedlegg 1) WWF og andre. Det eneste Bodø kommune har bedt om er en rapport (HBO-rapport nr.1/2008) utarbeidet av Høyskolen i Bodø som også utfører oppdrag for oppdrettsnæringen. I denne rapporten går det frem at potensialet for oppdrett i fjorden er stort. Denne rapporten ble brukt som et "sannhetsvitne" når Bodø Kommune nå har vedtatt arealplanen for Skjerstadfjorden. Problemet med å bruke denne rapporten som et "sannhetsvitne" i arealplanleggingen er at den overhode ikke sier noe om hvor det er forsvarlig å legge anleggene. Den gir en generell oversikt over fjordens kapasitet. Dette bekreftes også på side 3 i rapporten under pkt (se vedlegg 2). Her står det: Ovenstående gjennomgang indikerer at Skjerstadfjorden er et område med stort ubrukt potensial for oppdrett. Imidlertid gir begge arbeider kun et overordnet bilde, forbundet med til dels stor grad av usikkerhet, og mange praktiske forutsetninger og begrensninger for bruk av området til akvakultur er ikke vurdert eksplisitt. Dette gjelder punkter som: Datagrunnlaget for den utførte simulering i Skjerstadfjorden er allerede noe utdatert mht. faktiske utslipp, spesielt mht akvakultur etablert i ettertid. Det er ikke detaljert vurdert hvilke arealer/lokaliteter som er egnet for akvakultur, sett i lys av basale forhold som arts- og teknologivalg, biologisk egnethet, topografi, dyp vær- og strømforhold. Høyskolen selv innrømmer at datagrunnlaget er noe utdatert, og det går tydelig frem i kulepunkt 2 at rapporten ikke tar stilling til hvor anleggene bør lokaliseres. I forbindelse med utarbeidelsen av ny kommunedelplan for Bodø er det utarbeidet en ROS analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse). Her står følgende på s.2 (vedlegg 3): 'Analysen omfatter risiko og sårbarhet for både menneske, miljø og materiell". Senere i samme avsnitt står det: "I tillegg er det vurdert om den foreslåtte arealbruk vil innebære en risiko for de omgivelser hvor de er foreslått, for eksempel naturverdier" Nå det så tydelig fremkommer at faktorer som kan få miljømessige konsekvenser skal belyses er det merkelig at oppdrettsnæringen, som står for den største økningen av forurensningen i fjord og hav, ikke er med. Tall fra SFT (nettsiden: miljøstatus i Norge vedlegg 4) sier at oppdrettsnæringen står for økningen av nitrogen- og fosforutslipp i Norge. Denne økningen har vært på 10% i året siden Vi snakker her om en økning på ca 100% fram til i dag.

6 -2- Vi mener at etablering av en næring, som står for en dobling av nitrogen- og fosforutslipp på 10 år, absolutt får konsekvenser for miljøet og derfor burde vært med i en ROS-analyse. Som det vedlagte kartet viser (vedlegg5) er fjorden reguleringsmessig stengt ved Kvalnesbukta. At Bodø kommune reguleringsmessig kan stenge en fjord finner vi merkelig. Det samme kartet (vedlegg 5) illustrerer godt at man har lagt seg på en linje i Bodø med "oppdrettsfortetning". Det er ikke mange områder igjen som er uberørt av oppdrett i Bodøs del av Skjerstadfjorden. Bodø kommune har etter vår vurdering tatt for lite hensyn til fritidsfiske, ferdsel, miljøkonsekvenser og gyteområder ved arealplanleggingen. På motsatt side av fjorden, nord for Kvalnesbukta, er det regulert inne et stort område for akvakultur. Dette området er etter vår mening så stort at det kan dekket behovet for oppdrettsarealer hvis det utnyttes bedre enn i dag. På hele denne strekningen, fra Godøynes og innover mot Mjønes, ligger det bare noen få anlegg. Å bruke Kvalnesbukta som oppdrettsområde vil kunne begrense bruken av dette store området med tanke på avstandskravene til mattilsynet. Pkt.2 Reduks'on i Sikted. Konsekvensene av en reduksjon i siktedypet som følge av oppdrett er for dårlig belyst. På side 2 i rapporten til Høyskolen står følgende (HBO-rapport nr.1/2008) (se vedlegg 6): Simuleringen av kapasitet for biologisk materiale (Skredslet 2002a) indikerte at fjordens hovedbasseng har stor evne til selvrensing av organisk stoff, og at en fiskeproduksjon på 800 tonn/kvkm årlig kan være mulig uten nevneverdige endringer i bassengvannets oksygeninnhold, men med muli e vesentli e endringer i siktedypet. Høyskolen har på folkemøte i Saltstraumen antydet at man kan få en reduksjon i siktedypet på ca 2 meter med dagens arealplan i fjorden. Utnyttes potensialet fullt ut er det antydet at siktedypet kan gå fra 8m til 2 m. Reduksjon i siktedypet er en indikasjon på at tilførselen av næringssalter (nitrogen og fosfor) er for stor. Man vet også at problemet er størst lokalt det anleggene er plassert. Det er av SFT sagt at et anlegg som produserer 780 tonn fisk, forurenser like mye som en by på ca mennesker. Vi gjør oppmerksom på at Naturreservatet Ljønesøya vil bli nærmeste nabo til dette anlegget. Pkt.3 G teområder. Ved henvendelser til både Bodø kommune og Fiskeridirektoratet får man en innrømmelse av at kartgrunnlaget og kunnskapen om Skjerstadfjorden er mangelfull. Det kartet man får over gyteområder, ved en henvendelse til Bodø kommune eller Fiskeridirektoratet, harrnonerer overhode ikke med det kartet som er utarbeidet av lokale fiskere i fjorden (vedlegg 7). Samtidig ble det på folkemøte i Saltsraumen, den opplyst av representant fra direktoratet at kunnskapen om fjorden i stor grad er basert på den kunnskapen lokale fiskere har. Når det da er så stor forskjell på de opplysningene forvaltningen innehar og de opplysningene de lokale fiskerne har, reiser det et nytt spørsmål. Hvorfor vil ikke forvaltningen implementere allerede kjent kunnskap om fjorden i sin dokumentasjon? Kvalnesbukta er en av de viktigste gyteområdene for uer, kveite og torsk i fjorden. Kvalnesbukta har i generasjoner vært brukt som fiskeplass etter disse fiskesortene av grunneierne på Kvalnes, Evenset og Kvikstad. I brev fra Det Kongelige Fiskeri- og Kystdepartement (vedlegg 8) har daværende fiskeriminister Helga Pedersen sagt følgende: "Ut fra dagens kunnskapsnivå er det ikke miljømessig forsvarlig å plassere oppdrettsanlegg innenfor kartlagte gyteområder eller oppvekstområder. Jeg er derfor enig med Fiskeridirektoratet i at det ikke skal tildeles akvakulturtillatelser dersom den omsøkte lokaliteten ligger innenfor et gyte- og oppvekstområde for torsk". Nå gjaldt dette riktig nok en klage på avslag om torskeoppdrett, men vi mener at dette også må få betydning for valg av Kvalnesbukta som oppdrettsområde.

7 -3- Et oppdrettsanlegg i Kvalnesbukta vil ødelegge for fisken som har dette som sitt gyteområde, samtidig som det blir umulig å fiske her på grunn av et "edderkopp nett" av fortøyninger som vil strekke seg ut over hele bukten. Pkt.4 Naturreservatet Lønesø a. Undertegnede støtter helt opp om klagen innsendt av Kvikstad skole og grendelag angående Ljønesøya (vedlegg 9, vi har ikke lagt med alle vedleggene i klagen fra Kvikstad skole og grendelag da dette er dokumenter dere allerede har). Strømretningen i Kvalnesbukta er som beskrevet sør-øst, men dreier av og inn i verneområdet. Dette vises godt på stille dager hvor "strøm furene" i vannoverflaten tydelig dreier av og inn mot Ljønesøya. Pkt. 5 Laksevandrin. Kvalnesbukta er har i alle år vært en viktig "vandringsvei" for vill-laks og sjø-ørret. Et anlegg her vil øke smittefaren betydelig for laks og ørret videre innover i fjorden. Området fra Kvalnesbukta og videre innover til Kvikstad har i alle år vært et rikt lakse- og sjøørretområde. Undertegnede mener at forvaltningen har et klart ansvar når det gjelder å ta vare på vill-laks og sjø-ørret. Vi støtter fullt ut et leserinnlegg av Norges Jeger- og Fiskeforbund i avisa Nordland den 2/11-09 (vedlegg 10). Kvalnesbukta ligger langt ute i fjorden og et oppdrettsanlegg, midt i vandringsveien for laks og ørret, vil få konsekvenser for laks og ørret videre innover i fjorden. Pkt. 6 Korallrev Vern av korallrev er regulert ved lov. Det er av lokale fiskere hevdet at området er rikt på koraller, og at dette er noe man av og til har fått i garn. At fjorden er rik på koraller bekreftes også i en artikkel i Avisa Nordland (vedlegg 8).Når vern av koraller er lovregulert er det betenkelig at verken Bodø kommune eller fiskeridirektoratet stiller spørsmål om det finnes korallrev i områdene man regulerer til oppdrett. Det bør fra forvaltningens side stilles mye strengere krav til dokumentasjon for om områder er egnet til oppdrett. I Kvalnesbukta er det ikke undersøk om det finnes koraller. Hvis det skulle vise seg at området Kvalnesbukta har koraller vil en lokalisering her være lovstridig. Ankerfester og forurensing vil kunne ødelegge mye av korallene. Holdninger som "at det er bedre å ikke vite" eller "det man ikke vet har man ikke vondt av" bør forvalterne av naturresurser i Norge ikke ha. I en artikkel i Avisa Nordland (vedlegg 11) sier marinbiolog Ivar H. Pettersen følgende: "Områdene nær korallbakkene er kjent som gode fiskeplasser for Kveite og Uer". Kvalnesbukta er avmerket på kartene utarbeidet av lokale fiskere som viktige gyteområder/fiskeområder for nettopp Kveite og Uer. Derfor vurderer vi det som overveiende sannsynlig at det også er korallrev i dette området. Da er det også overveiende sannsynlig at det vil være et lovbrudd å plassere et oppdrettsanlegg her som kan ødelegge disse korallene. Derfor mener vi at det må dokumenteres, fra myndighetenes side, at området som er regulert til oppdrett i Kvalnesbukta IKKE har koraller på havbunnen. Pkt.7 Saltstraumen. En økt oppdrettsaktivitet i Skjerstadfjorden kan få stor betydning for naturfenomenet Saltstraumen. En reduksjon i siktedypet som følge av algeoppblomstring i Skjerstadfjorden vil få store negative konsekvenser for Saltstraumen. Den mengden nitrogen og fosfor som produseres i Skjerstadfjorden må ut gjennom Saltstraumen eller brytes ned i fjorden. Dette er etter vår mening uforenelig med de verdier den unike Saltstraumen står for.

8 -4- At miljøet i Saltstraumen er unikt og skal ivaretas bekreftes også i brev fra Miljøverndepartementet (vedlegg 12). Her sier miljøvernminister Erik Solheim følgende om Saltstraumen: "Miljøverndepartementet mener at Saltstraumen er et unikt natur- og kulturområde, og " I denne saken omgjorde departementet kommunens vedtak om å bygge i Knapplundsbukta. Dette anlegget ville ikke ha forurenset Saltstraumen i nærheten av det flere oppdrettsanlegg i Skjerstadfjorden vil gjøre. Hvis man mener alvor med å ta vare på Saltstraumen og dens unike karakter må man også være villige til å fatte vedtak som begrenser sjø-forurensningen i området. Det harmonerer dårlig at man, samtidig som man arbeider med marin verneplan for Saltstraumen, øker forurensningen i Skjerstadfjorden. Oppsumering: Bodø kommune har ikke tilegnet seg nødvendig kunnskap om Skjerstadfjorden før de startet arealplanleggingen. Rapporten fra Høyskolen i Bodø baserer seg på til dels gamle data og sier ingen ting om at Kvalnesbukta er egnet som lokalitet. Det har også i media vært uttrykt skepsis fra forskerne ved den samme Høyskolen til mer oppdrett i Skjerstadfjorden, før man har bedre kunnskap om florden. I ROS-analysen som ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens arealdel er ikke oppdrett tatt med. I ROS analysen står det at man skal vurdere risikoen for naturverdier ved den foreslåtte arealbruken. En stor forurensningskilde som oppdrett, burde vært med i en slik rapport. Bodø kommunes del av Skjerstadfjorden vil få en for stor tetthet av oppdrettsanlegg og det er ikke tatt tilstrekkelige hensyn til andre aktiviteter i fjorden. Bodø kommunes arealplanlegging fratar både fastboende, fritidsboende og fiskere sine rekreasjonsområder/fiskeområder i Kvalnesbukta. En slik arealplanlegging er egnet til å oppnå konflikt. Kvalnesbuta, og Skjerstadfjorden for øvrig, vil få en stor belastning med økte nitrogen og fosforutslipp. Konsekvensen av dette er en reduksjon i siktedypet, noe som også vil påvirke Saltsraumen i stor grad. Kvalnesbukta er et viktig gyteområde. Det er vår oppfattning at Fiskeri- og Kystdepartementet ikke ønsker at det skal legges oppdrettsanlegg over viktige gyteområder. De store forekomstene av uer, kveite og torsk i Kvalnesbukta bekrefter lokale fiskeres informasjon om at Kvalnesbukta er et viktig gyteområde for disse artene. Når det da bekreftes fra Høyskolen i Bodø at områder nær korallbakker er kjent som gode fiskeplasser for kveite og uer, er det overveiende sannsynlig at det også finnes koraller innenfor det regulerte området i Kvalnesbukta. Naturreservatet Ljønesøya vil helt klar bli berørt av forurensningene fra et oppdrettsanlegg. Folk som er kjent i området har lenge visst at strømmen går fra Kvalnesbukta og rett mot Ljønesøya. Dette bekreftes også i den vedlagte klagen fra Kvikstad Skole og Grendelag. Kvalnesbukta er en viktig vandringsvei for vill-laks og sjø-ørret. Et oppdrettsanlegg her vil kunne få konsekvenser for denne vandringen og en eventuell spredning av sykdommer videre innover i fjorden mot Saltdalselva. Nylig uttalelse fra STF (vedlegg 13) underbygger vår påstand om at det å etablere for mange oppdrettsanlegg i en terskelfjord som Skjersdatdfjorden kan gi overgjødslingsproblemer. Man må ha mye strengere krav til hvor det plasseres anlegg, og hvor mange det skal være. SFT sier at i områder der miljøffistanden er usikker vil man at det må søkes særskilt om nyetableringer eller utvidelser. I Skjerstadfjorden vet man ikke hvor grensen går før man begynner å se konsekvensene av overgjødsling. Fra forskermiljøer på Høyskolen i Bodø bekreftes også manglende kunnskap om Skjerstadfjorden noe som betyr at man er usikker på hva fjorden kan tåle av forurensing. Vi er enige med SFT i at man må skjerpe kravene til miljøundersøkelser, og først når resultatene av disse er klare kan man eventuelt tillate flere oppdrettsanlegg i Skjerstadfjorden.

9 -5- Vi mener summen av momentene i dette brevet tilsier at Kvalnesbukta ikke er egnet til oppdrett. Da spesielt med tanke på usikkerheten rundt korallrev og vernebestemmelsene til naturreservatet Ljønesøya. Samt avstandskrav til regulert område nord for Kvalnesbukta. Av hensynet til Saltstraumen bør Skjerstadfjorden utredes i sin helhet før man tillater etableringer av flere oppdrettsanlegg. Vi ber Fiskeridirektoratet og Miljøverndepartementet om å stanse den planlagte etableringen av oppdrettsanlegg i Kvalnesbukta. For grunneierne på Kvalnes og Evenset Sverre Nygård I I Grunneiere: Sverre Nygård Johan A. Hernes Kåre J.Bj erkli Øystein Moen Einar Evenset Finn Lyng Arvid Vold Oskar Wenberg Kopi: Team Bodø Skj erstad lokalutvalg Saltstraumen lokalutvalg Tverlandet lokalutvalg Fylkesmannen i Nordland Naturvernforbundet WWF

10 Uttalelse om planlagt torskeoppdrett i Skjerstadijorden. Nordland Fylkesfiskarlaz har bedt om en uttalelse i forbindelse med planer om torskeoppdrett i Skjerstadorden. Denne uttalelsen byg2er på et stort forsknin2smateriale samlet inn på man2e (15±) tok.t over en periode på over 25 år. Skjerstadflorden er en av Norges mest særmerkte fjorder, Den er nesten avstengt fra Saltorden utenfor, bare forbundet med den trange Saltstraumen, den enda trangere Sunnanstrømmen og den nesten ubetydelige Godøystraumen Skjerstadorden er en kald arktisk fjord, med betydelig lavere temperatur enn sin Saltfjorden som den er forbundet med gjennom Saltstraumen Skjerstadfjorden har en helt spesiell fauna, som man må svært lanat nord i ishavet for å thine noe som likner. Her er bl.a. fiere fiskearter som ikke finnes andre steder på kysten. Burmfaunaen er tildels me2et forskjelli2 fra Saltfjorden (utenfor Saltstraumen), oc.z fra de fleste (alle?) steder på Norskekysten. Avrenning til Skjerstadfjorden. SaltdalseIva. Ren og stort sett uproblematisk. Men den fzrer ut partikler særlig ved høst og vårflom. Som alle elver uansett størrelse, vil den kunne gjøre stor (enorm) skade om den får 2rave i leiravsetnin2er. Slik forurensing med fine leirpartilder vil fordeles over hele/størstedelen fjorden, (som i Beiarn) og drukne, be2rave mye av bunndyrlarver som bare er rundt 0,3 millimeter når de s1år seg til på bunnen utover høsten. Sulisvassdraget. AvremUngen tii Skjerstadfjorden fra det nedlagte enorme kopper2ruveområdet i Sulitjelma (Sulisvassdraget. Det ser ikke ut til å komme ut kopperforurensin2 til fjorden. Koralirev. Skjerstadfjorden har et (muli2 flere) av Norskekystens mest spesielle korallrev. Revet man2ler Loph.elia- og Ampheliakoraller, som ellers ute...or hovedmassen av korallrevene lan2s kysten. På revet er påvist hittil åtte ulike arter av koraller, de fleste mykkoraller bla. av,_ uppen Gorgonacea, noen over to meter høg. Her er o2så funnet meget sjeldne korallarter, som hittil ikke er sikkert artsbestemt. Revet har ellers en meget spesiell fauna, med noen arter kjent fra rev på utsida Lofoten og Senja, men ofzså arter som er mer sjeldne, og noen arter som foreløpig ser ut til å være helt spesielle. Fisk. Lodde. Skjerstadfjorden har en liten rest av en gammel loddebestand, kjent fra flere hundre år tilbake, da det årvisst(?) ble drevet fan2st med dragnot på den i munnin2en av Saltdalselva,.. og "eksporteret til Trøndelagen som,,, ødsel for en2en og for til fe" (Selskapet for Nor2es vell). Denne lodda zyter ved flere(?) små elver/bekker rundt fjorden. Denne"elvelodda" som o2så finnes minibestand av i Balsfjorden er mye forskjellig fi-a lodda i Barentshavet og ved Island. Fantes tidligere også i Ranafjorden og Vefsn, men er nå borte (pga. forurensnin2?).

11 Et skikkeliz klenodium, oa selvføleelig verneverdia! Sild. Skjerstadjorden har tre sildetyper/bestander. Den ene er vanlig NVGsild. Den andre er en mulig variant av NVG-sild(?), oftest kalt fjordsild, og som aldri forlater norden. Gyter ca. samtidig med NVG i februar- mars. Den siste er helt spesiell, minner i følae fiskegenetikerne om Ballsfjord- og Stillehavssild, ayter svært grunt, inntil bare en fots dyp, og alltid på tare. Gytetiden er så sent som andre uka i mai ("når den første bjørka sto arønn"). Denne silda er det planer om å utnytte til produksjon av "silderom på tare", et meeet godt betalt produkt kjent fi-a bl.a. Alaska. Denne ressursen har forøvrig lokalbefolkninzen enerett på å utnytte. Torsk Skjerstadfjorden har to kysttorskbestander. En storvokst helt kveisfri torsk med eytestart ca. midten av mars. Den andre er en mer varmekjær art som på sommeren lever uunt, og kan tåle høg temperatur. Gyter gjennom mesteparten av mai! Fjorden har på vinteren i tillegg besok/innsig av vandrende kysttorsk, pluss en og annen skrei. Kveite: Skjerstadfjorden har i flere perioder hatt betydelige forekomster av kveite. Ser ut til at forekomsten nå er i sterk vekst Breiflabb er en fiskeart som er blitt vanhaere på Skjerstadfjorden de seinere år, variasjonene fra år til år er fremdeles store, men det ser ut som forekomsten er i vekst. Sei er det menzder av på fjorden. Det har kanskje sjelden eller aldri (?) vært slike menader av sei. Hyse varierer,, men manze år er det betydeliee mengder hyse å få. Uten kveis, ettertraktet som råstoff til omådets berømte fiskemat. Brostne. Skjerstadfjorden er en av de ytterst få steder en får stor brosme uten kveis. Norskekystens beste brosmenieslje! Lange har det blitt mindre av, men dette gjelder oaså resten av kysten, spesielt i nord. Kobbe: Fjorden manaler alle kobbearter. Dette er,-1.1nnen til at parasitten Phocanetno decipiens (torskekveis) maneler helt. Nise. Ytterst sjelden i Skjerstadijorden (?!) Liker ikke å gå.e.ennom strømmene? Grunnen til ytterst lite Anisakis (kveis, kveilene på seilevra). Reker.. Skjerstadtjorden harlhadde Norskekystens største og beste reker. Bestanden har siste år flere eanger vært rammet av en encellet parasitt som dreper store deler/mesteparten av uteroma. Kan kanskje skyldes partikulær oreanisk overbelastnine. Laks. Saldalselva har fremdeles en liten laksebestand, men den har vært i sterk tilbakezanz de siste år.. Usikkert hvorlenge det går før den er 50/50 oppdrettslaks. Ørret. Det har vært oppdrettet sjøørret i fjorden. Hvilken effekt dette eventuelt har hatt på ørreten i Saltdalselva er usikkert.

12 Sjørøye. Skjerstadtjorden har flere bestander sjørøye. Mulig at forekomstene til sammen ikke er ubetydelige. Men lite sikre data. Konklusjon: 1:Det er betydelig sjanse for at torskeoppdrett vil påvirke en eller mest sannsynlig flere av de ville flskebestandene, rekebestanden eller annen bunnfauna i Skjerstadfjorden. 2: Et scerlig tap ville det være om et av Norskekystens mest enestående korallrev ble skadet eller ødelagt. Vi vet om flere tilfeller der store korallrev er blitt helt ødelagt (alt drept) av sedimentering avpartiklerfra bl a. fiskerirelatert virksomhet, noangst, låssetting av sei, sild osv. Dette gjelder bla. det engang så store revet utenfor Svolvær. Restene etter revet kan enda sees på ekkolodd, men alt er dødt. 3:Sist men ikke minst bør nevnes smittepresset fra oppdrettstorsken mot fjordens torskebestander. Skjerstadflorden kan bli et vanskelig kontrollerbart arnested for nye og gamle torskesykdaommer Bodø 26. april Ivar H. Pettersen Fiskeri- marinbiolog: i Bode \

13 WWF Norway - WWF sier nei til torskeoppdrett i Skjerstadfjorden Side 1 av 3 WWF sier nei til torskeoppdrett Skjerstadfjorden Posted on 04 September 2008 WWF sier nei til torskeoppdrett i Skjerstadfjorden i Nordland. Fjorden er en viktig gytefjord for kysttorsk, og det er stort lokalt engasjement i saken. Det er omfattende planer for torskeoppdrett i Skjerstadfjorden, som strekker seg østover fra Saltfjorden ved Bodø og inn til Fauske. Konsesjonssøknadene star i kø og det er foreslått totalt 20 områder for oppdrett som er nye, utvidet eller endret i forhoid til dagens kystsoneplan. Skjerstadfjorden Poit;Sigvdsen WWF er skeptisk til en sterk økning i torskeoppdrett langs kysten, og er spesielt bekymret for viktige fjorder som Skjerstadfjorden. - Konsekvensene for det marine miljøet er dårlig kartlagt, og det er enighet om at torskeoppdrett kan ha alvorlige konsekvenser for fiordøkosystemet generelt og spesielt bestandene av kysttorsk, sier haymiljøredgiver Lise Langård fra WWF. Folkemøte Langård deltok nylig på et folkemøte om Skjerstadfjorden i bygda Valnesfjord. Hun peker på at eksisterende anlegg ligger utenfor arealet avsatt for akvakultur i kystsoneplanen. Anlegg er også lokalisert i viktige gyte- oppvekst- og fiskeplasser for blant annet kveite. I tillegg er o-gsa områder med korallskog berørt. Beslektede lenker Saltenbosten <htt :// osten.noinvheter/art Last ned Miliøeffekter av torskeo drett <htt ://assets.wwf.no/downloads/torske( 2.30 MB ppt Skierstadfiorden <htt ://assets.wwfno/downioads/brev s 559 KB pdf Bodø kommunes nye kystsoneplan er ute til høring, og Valnesfjord nærmiljøutvalg har varslet at de vil komme med innsigelser. Fjorden har stor kapasitet med hensyn pa vannutskiftning og oksygeninnhold, men det er allerede tilført store mengder urenset kloakk fra bebyggelsen rundt fiordbassenget. Eksisterende og planlagt oppdrettsvirksomhet innebærer ytterligere belastning. Innlegg fra WWF Roiv Sir-prdsen

14 ; WWF Norway - WWF sier nei til torskeoppdrett i Skjerstadfiorden Side 2 av 3 Viktig fjord Fjorden er viktig for kysttorsk og villaks to bestander som er i darlig kondisjon mange steder langs kysten. Oppdrettslokaliteter er plassert og planlagt ved hekkeomrader for bl.a. fredede og rodlistede rovfugler (Bjørkvika Veten/Knurvika og Helligvika). Det er også stor oterbestand i deler av fjorden. Oteren er fredet og står pa den norske redlista. Det er videre registrert korallrev i området og man,frykter at økt tilførsel av -næringsstoffer i området kan påvirke koraller negativt. Torsk - Oppdrettsnæringens miljøpavirkning vil øke dersom det gis flere konsesjoner. Flere anlegg vil gi økt belastning i området, sier Langård. Torskeoppdrett i Skjerstadfjorden vil ha alvorlige konsekvenser pa økosystemet i florden og spesielt på bestanden av kysttorsk. WWF stiller seg svært kritisk til oppdrett av torsk i Skjerstadfjorden, og anbefaler at det ikke etableres nye oppdrettsanlegg i fjorden. 1 tillegg bør Fiskeridirektoratet vurdere å fjerne anleggene som eksisterer i dag. Kommentarer

15 " rtitrattrrøkotogt; Foto:Gull H. Pedersen Rabatt barnehagen Bystyret vedtok i sommer en rabattordning for foreldrebetaling i private og kommunale barnehager. Betalingen reduseres med 50 prosent for de husstander som kan dokumentere en samlet bruttoinntekt for året på under 3 x grunnbeløpet i folketrygden, skriver bodo.no. Samtet brutto inntekt inktuderer studielån/stipend og ytelser fra NAV. Barnetrygd er unntatt. Ved'søknaden vedlegges dokumentasjon på familiens samlede bruttoinntekt; Ligningsattest fra 2008, dokumentasjon fra Lånekassen, og støtte til barnetitsyn fra NAV. Det søkes på eget skjema som fås i barnehagen etter på servicetorget. Søknadsfristen er satt til 15. august. Har du et godt bytips? Kontakt oss på: Telefon: E-post: tips@an.no Alle tips som benyttes, belønnes med flaxtodd eller penger. Forskningen i gang Ann Helen Haubakk diskuterer noen av prøvene hun har tatt med Ketil Eiane og Morten Krogstad som begge er med i gruppa som skal kartlegge Skjerstadfjorden. Gull H. Pedersen p@an no De vet altfor lite om forholdene i Skjerstadfjorden, men nå er de i gang med jobben der målet er å få en best mulig økologisk forståelse og et bredest mulig bilde av fjorden. Et av spørsmålene er om oppd rett i fjorden har hatt negative påvirkninger. Det som er komplisert er at det finnes andre påvirkninger som endring av temperatur og miljø, men det er fort oppdrettsnæringen som får skylden hvis man finner ut at noe er galt, sier professor i marinøkologi Ketil Eiane, som er glad for at de her er i gang. Prosjekt over flere år. I juni ble det tatt 32 prøver som marinbiolog Ann Helen Haubakk nå er i gang med å analysere. Når alle data er klare, kan man starte med Marinbiolog-.AnnHelen ilaubakk foran tupen som hjelper henne med å analysere prøvene. å se på det man har funnet. Det er mange måneder fram i tid selv om de første svarene nok vil være klar i løpet av høsten. Prosjektet i seg selv er planlagt å gå over flere år. Dette for at man må ta prøver i flere omganger og sammenligne disse. Haubakk viser hva hun har i lupen. Det er bittesmå organismer som knapt kan sees med øyet. De fleste dyrene er bare en millimeter eller mindre. Hun har papirer og bøker for å sammenligne det hun ser og kunne slå fast hva slags art hun har foran seg. Her er blant annet masse snegler og vannlopper. Velkommen tz====zu Prosjektleder.Professor Ketit Eiane tror de etter hvert kan gi viktig informasjon til de som forvalter fjorden. Ideell plassering.morten Krogstad er avdelingsingeniør for havforskning og med i marinøkologigruppa ved Høgskolen i Bodø. Han mener de ligger ideelt til i Mørkvedbukta for å kunne gjøre denne forskriingen. Det er enkelt å komme seg ut og ta prøver. Vi har ingen egen båt for tiden, men den kommer. Hvis vi får tak i båt, regner vi med å dra ut en av de første dagene for å ta flere er helt u prøver. Ketil Eiane, profes Professor Eiane sier at de er opptatt av miljøpåvirkningen i kystsonen generelt i Nordland og mener man vet altfor lite om dette viktige området. Nordland har rundt en tredjedel av Norges kystlinje, men er samtidig en av de minst studerte i hele landet. Vi tror forikningen vil være viktig både for oppdrettsnæringen og for fiskerne Lukket fjord. De er enige om at Skjerstadfjorden er helt unik med sin trange åpning og en terskel på 26 meter og - Skjerst adfjorden nik. den dype fjorden innenfor på 550 meter. sor, Høgskolen i Bodø. Gruppa håper å få mer midler etter hvert for å kunne gjøre en god jobb. Vi ser det som nødvendig å kunne utvide studiene for å få et bredest mulig bilde av fjorden og kunne gi god informasjon til de som skal ta avgjørelser som gjelder området.

16 For Skjerstadfjorden sett i helhet konkluderte denne kartleggingen i korte trekk som følger: Fjorden hadde på dette tidspunkt ett statlig vernet område i s'ø L'esnesøya) i tillegg til midlertidig sikringssone utenfor Saltdalselva, og noe oppdrett var allerede etablert. Området ble betegnet som middels eksponert, med forventet max. bølgehøyde mellom 1 og 3 m, og har registrerte farleier gjennom hele fjordsystemet. Oppsummert ble området ansett egnet for oppdrett av laks, ørret og torsk, mens sidefjorden Misværfjorden ut fra samme kriterier ble ansett egnet for kveite- og steinbitoppdrett. Potensialet for andre arter, inkludert blåskjell, ble ikke vurdert. Det påpekes av forfatterne at arbeidet må ses som en grovoversikt, og at mer detaljert informasjon om ulike forhold vil være nødvendig i spesifikke områder, spesielt i smale fjorder og sund Mangler ved eksisterende kunnskap sett i et planleggingsperspektiv Ovenstående gjennomgang indikerer at Skjerstadfjorden er et område med stort ubrukt potensial for oppdrett. Imidlertid gir begge arbeider kun et overordnet bilde, forbundet med til dels stor rad av usikkerhet, og mange praktiske forutsetninger og begrensninger for bruk av området til akvakultur er ikke vurdert eksplisitt. Dette gjelder punkter som: Datagrunnlaget for den utførte simulering i Skjerstadfjorden er allerede noe utdatert mht. I faktiske utslipp, spesielt rnht. akvakultur etablert i ettertid. Det er ikke detaljert vurdert hvilke arealer/ lokaliteter som er egnet for akvakultur, sett i lys av basale forhold som arts- og teknologivalg, biologisk egnethet, topografi, dyp, værog strømforhold. Virkningen av antatt varige begrensninger på arealbruk fra andre bruks- og verneinteresser i området er ikke vurdert i detalj Det er ikke vurdert hvordan etablert akvakultur påvirker mulig nyetablering, eller hvordan området kan utnyttes optimalt innenfor gjeldende regelverk. Ingen av arbeidene vurderer eksplisitt blåskjelloppdrett eller eventuelle andre oppdrettsarter ut over laksefisk, torsk, kveite og steinbit 1 3

17 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommuneplanens arealdel. Bodø kommune. 2 / 43 som skyldes endringer i kommuneplanens arealdel, og ikke risiko- og sårbarhet i forhold tile eksisterende bebyggelse og utbyggingsområder. Anal sen omfatter risiko o sårbarhet for både menneske, miuø o materiell. Som grunnlag for analysen er det brukt eksisterende plan for planlagt arealdisponering, samt informasjon tilknyttet forarbeider med arealplanen. Analysen omfatter nytt arealbruk som anses sårbare for ulike hendelser som kan oppstå, d.v.s sannsynligheten for at hendelser kan oppstå og hvilke konsekvenser dette kan ha for de aktuelle områdene som inngår i analysen. I tille er det vurdert om den foreslåtte arealbruk vil innebære en risiko for de omivelser hvor de er forslått, f.eks naturverdier. ROS-analysen er begrenset til følgende utvalgte områder, i denne rapporten kalt "fokusområder", for boligog hytteutbygging: 1. Hyttefelt Valnes 2. Boligområder Saltstraumen 3. Boligområde Skaug 4. Boligområde Rønvikjordene 5. Boligområde Hunstad Sør 6. Boligområde Mørkved Sør 7. Boligområde Vallemarka 8. Boligområde Tverlandet 9. Rasområder tangs Misværfjorden i Skjerstad. Potensielle hyttefelt. Kart i Vedlegg A viser en oversikt over de aktuelle fokusområdene. 5 Sårbare objekter Etter en innledende vurdering av potensielt sårbare objekter, ble følgende objekter ansett å kunne ha direkte tilknytning til fokusområdene som relevante å inkludere i ROS-analysen: o Veisystem, inklusiv broer o Anlegg for slukkevannsforsyning Det har vært intensjonen at sårbare objekter skulle vises på temakart. Da analysen har vist at sårbare objektene som er ansett som relevant er begrenset til veisystemer (spesielt broer), samt stukkevannsforsyning, er kartfesting av dette vist på de samme kartene som viser kartlagte rasområder (se kap og Vedlegg B). Sårbare objekter som ikke er inkludert i analysen, er: o Naturområder o Kulturminner o Drikkevannskilder o Avløpsnett o El-forsyning o Informasjons- og kommunikasjonssystemer (fibernettverk, radio/tv) o Sykehus/helsestasjoner o Aldershjem o Barnehager o Skoler P:\1250 \ \ROS-analyse.versj 0A.Comp..DOC

18 -Mi1jøstatus i Norge : Tilførsel fra akvaku tumæringen, Side 1 av 2 Tilførsel fra akvakulturnæringen Utslipp av næringssalter fra akvakultur påvirker miljøforholdene i fjorder og kystfarvann. Utslippene kommer fra fåring og fiskens ekskrementer. Det er lagt ned mye arbeid i forbedring av får og föringsrutiner. Totalproduksjonen i akvakulturnæringen har imidlertid økt så mye at også næringssaltutslippene øker. I dag kreves det bruk av miljøovervåkingsrutiner. Rutinene gjør det mulig å følge opp miljøtilstanden nær anlegget og sette inn tiltak før resipienten ødelegges. F-iskeanlegg ved fergeleie på Vestlandet. Foto: Svein Magne Fredriksen (Miljøverndepartementet) Tilstand: Akvakulturnærin en bidrar til over.ødslin Konsekvenser: Fare for forurensnin i nærheten av anle ene Drivkrefter: En nærin i rask utviklin Tiltak: Bedre fârin o økt overvåkinq Akvakulturnæringen bidrar til overgjødsling Næringssalter og organisk stoff fra akvakulturanlegg er de samme som fra kommunalt avløp, enkelte industrier og landbruket. Utslippene fra akvakulturnæringen har størst effekt lokalt, det vil si i umiddelbar nærhet av hvert anlegg. De samlede utslippene fra flere anlegg i samme fjordområde kan føre til overgjødsling. Påvirkningen fra akvakultur vurderes generelt som liten, med unntak av Hordaland. Men akvakultur kan likevel bidra til lokale problemer, avhengig av anleggenes lokalisering. Tillatelse til produksjon av laks og ørret i sjøvann er avgrenset av en mengde fisk på 780 tonti. En slik produksjon tilsvarer utslipp fra en by på til innbyggere.bet er fastsatt egne grenser for produksjon i Troms og Finnmark, der det kan produseres 900 tonn matfisk. Fare for forurensning i nærheten av anleggene Effektene i området helt nær akvakulturanleggene har ofte vært tydelige. I verste fall kan utslippene føre til at sedimentene og vannet under anleggene råtner. Fisken må ha god vannkvalitet for å trives. Den kan miste appetitten og bli mindre motstandsdyktig mot sykdommer på forurensede lokaliteter. I slike tilfeller må drift på lokaliteten opphøre og anlegget flyttes. Tidligere var lokal forurensning fra akvakulturanleggene et stort problem både for miljøet og for akvakulturnæringen. I dag er man oppmerksom på faren. Næringen og myndighetene legger vekt på langsiktig, bærekraftig drift på de samme lokalitetene. En vesentlig økning av produksjonen kan imidlertid øke faren for at

19 ililjøstatus i Norge : Tilførsel fra akvakulturnæringen Side 2 av 2 utslipp fra flere anlegg samlet kan føre til overgjødsling av den felles resipienten. En næring i rask utvikling Akvakultur er en næring i rask utvikling. Utviklingen startet forsiktig i 1970-årene ble det produsert ca tonn laks og ørret ble det solgt ca tonn, mens det i 2005 ble solgt ca tonn laks og ørret. Oppdrett av torsk og kveite er femdoblet siden Oppdrettstorsk er den tredje viktigste arten målt i mengde, og i 2005 ble det solgt 7410 tonn. Fiskerimyndighetene styrer utviklingen slik at næringen skal bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring. Oppdretterne er interessert i å produsere mest mulig fisk til minst mulig kostnad. At f6rmengden reduseres kan også komme miljøet til gode. Men den generelle økningen av produksjonen gjør at næringssalttilførselen fra akvakultumæringen fortsetter å øke. Bedre fewing og økt overvåking Bedre fôrkvalitet og f6ringsrutiner har ført til at utslippene per tonn produsert fisk er halvert de siste 15 årene. I tillegg kreves overvåking rundt anleggene, slik at det er mulig å følge med på konsekvensene og sette inn tiltak før miljøet tar skade. Publisert av Statens forurensningstilsyn Dato

20 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av 1 ' Bodørna, a st_nr E_T_Å NFF F F 2 -. N NFF 1 Kornmuneplanon% 8roakkei MMestokk: 1: Dato km =C:=3 Med forbehold o i kertgrunnleget

21 1. INNLEDNING 1.1 SKJERSTADFJORDEN SOM OPPDRETTSOMRÅDE Tidligere kartlegging/ undersøkelser har pekt ut Skjerstadfjorden i sin helhet som et område egnet for etablering av ny akvakulturvirksomhet for laks/ ørret og torsk. Fjordsystemet, inkludert Misværfjorden og grunnområdet Klungsetvika er tidligere undersøkt over ett år fra mars 2004 til mars 2005 (Skreslet 2002b), og data fra dette feltarbeidet er brukt i simulering av fjordens ka asitet for å motta or anisk stoff (Skreslet 2002a). Overflatetemperatur i Skjerstadfjordens hovedbasseng varierte mellom 3 og 11 C, med en temperatur høyere enn 7 C i ca. 4 mnd. på 50 m dyp og høyere enn 8 C i mer enn 3 rnnd. på 25 m dyp (Skreslet 2002b). Saltholdighet i overflaten varierte fra like under 30 til ca 32 S %o, mens bunnvannet viste stabile forhold med temperatur på ca 4 C og saltholdighet 33.5 S /00. Alle dyp hadde oksygeninnhold i overkant av 6 m1/1, og metning var aldri under 80 % uansett dyp. Det ble konkludert med at dypvarm i Skjerstadfjorden ble fornyet i løpet av feltperioden, og at dette sannsynligvis er en årviss hendelse som bidrar til god vannkvalitet i fjorden. Simuleringen av kapasitet for biologisk materiale (Skreslet 2002a) indikerte at fjordens hovedbasseng har stor evne til selvrensing av organisk stoff, og at en fiskeproduksjon på 800 tonn/ km2 årlig kan være mulig uten nevneverdige endringer i bassengvannets oksygeninnhold, men med mulig vesentlig endring i siktedypet. Beregningen tok i betraktning eksisterende utslipp fra akvakultur og andre kilder, og forutsatte en fôrfaktor på 1.1 og at anlegg ble plassert over bassengets dype partier under ca. 30 m. Det ble også påpekt at strupningen i Saltstraumen gir høy strømhastighet i deler av området. I et kartleggingsarbeid i regi av Nordland Fylkeskommune (Berg et al. 2001) framholdes både Skjerstadfjorden og området utenfor - Saltfjorden som områder med særlig stort potensial for nyetableringer. Dette arbeidet baserte seg på en relativt "grovmasket" kartanalyse på fylkesnivå, der antatt egnede områder i hovedtrekk ble identifisert på grunnlag av data om ulike overordnede begrensninger på akvakultur som statlig vern, forurensning, farleier, installasjoner, områdenes eksponering / bølgehøyde og arealbegrensninger forårsaket av allerede eksisterende akvakulturvirksomhet. 2

22 ". Loding - Kveite»Xf»)»i: Sjøtre Korallrev Fau Saricifjoilfl 1 Klettkovfielit?I', ) Skjertad r' - Rqgna9

23 Sild Uer laummin Brishng MaNIMIN lodde Fad auskë Rou'r1;?;rk

24 Stofflord Torsk Postboks Tromsø DET KONGELIGE- FISKERI- OG KYST~TrITEST Jt-Jr 'JET Statsrå en S33 fl 1. DES /92 Deres ref Vår ref 27awoti. 20DB Vedrørende søknad om akvakultur av torsk i Storfiord kommune Lokalitet Falsnes Jeg viser tii brev av 8. september d.å. og senere innspi11. Bakgrunnen for henvendelsen er at Fiskeridirektoratet i sin klagebehandling fant at oppdrett på lokaliteten Falsnes i Storfiord kommune ikke vilie være miljømessig forsvarlig, jf. torsketildelingsforskriften 7 første ledd bokstav a). Saken er med Fiskeridirektoratets klagebehandling avsluttet i forvaltaingen. Storfiord Torsk AS ber imidlertid om at jeg griper inn ovenfor Fiskeridirektoratet slik at det fortsatt er mulig å drive forutsigbar virksomhet med akvakultur av torsk i Troms. I likhet med Storfiord Torsk er jeg opptatt av forutsigbarhet i vår forvaltning av akvakulturnæringen. Jeg tilstreber derfor å legge til rette for konkurransedyktige rammevilkår, slik at verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten blir sikret også i fremtiden. Havbruksnæringen er imidlertid avhengig av et helhetlig regelverk som også ivaretar hensynet til miljø. Jeg har derfor ved flere anledninger gitt klart uttrykk for at havbruksnæringen skal være bærekraftig, herunder miljømessig forsvarlig. I tiden etter at klagevedtaket ble fattet har Fiskeri- og kystdepartementet mottatt flere henvendelser vedrørende situasjonen i Stor&rd og Fiskeridirektoratets klagevedtak. På bakgrunn av mottatt informasjon besluttet vi å kontakte Fiskeridirektoratet for utdyping av enkelte elementer i sakens anledning. Vi har mottatt svar fra direktoratet som blant annet bekrefter at lokaliteten Falsnes ligger innenfor et kartlagt gyte- og oppvekstområde for torsk. Fiskeridirektoratet viser til sin langvarige praksis for å avslå søknader om lokalisering dersom den omsøkte lokaliteten ligger innenfor slike kartiagte områder. Direktoratet er av den oppfatning at den nødvendige minimumsterskelen for hva som kan aksepteres, uansett andre forhold, vil være Postadresse: Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Grubbegata 1 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

25 overskredet dersom det tillates oppdrett i et gyte- og oppvekstområde for torsk. Ut i fra dagens kunnskapsnivå er det ikke miliomessig forsvarlig å plassere oppdrettsanlegg innenfor kartlagte gyteområder eller oppvekstområder. Jeg er derfor enig med Fiskeridirektoratet i at det ikke skal tildeles akvakulturtillatelser dersom den omsøkte lokaliteten ligger innenfor et gyte- og oppvekstområde for torsk. Jeg konstaterer at det er reist spørsmål ved Fiskeridirektoratets kartlegging av Storfiorden. Denne er imidlertid det beste foreliggende grunnlag å basere forvaltningens saksbehandling på. Når det gjelder mulige alternative lokaliseringsløsninger i fiorden på kort sikt, vil jeg foreslå at selskapet tar kontakt med Fiskeridirektoratet region Troms. Med hilsen Kopi: Fiskeridirektoratet Side 2

26 Kvikstad skole og grendelag v/ Svend Erik Johansen Kvikstad 8100 Misvær Til Til Fiskeridirektoratet Miljøverndepartementet Strandgt. 229 Myntgt Bergen 0151 Oslo Bodø,den Kla e å bruk av Kvalnesbukta i Sk.erstadf orden Bodø kommune til o drett. Klager er nettopp blitt gjort oppmerksom på innholdet i vernebestemmelsene for Ljønesøya naturreservat som ligger i Skjerstadfjorden. Klager vil påpeke et forhold som ikke synes å være tatt hensyn til når det ble planlagt for akvakultur i Kvalnesbukta. Det er ikke tatt hensyn til at Ljønesøya er vemet som naturreservat. Et naturreservat er den strengeste formen for områdevem som finnes i Norge. I Forskrift om Kystvemeplan Nordland, vedlegg 26, Ljønesøya naturreservat, 3, pkt. 3 Vernebestemmelser, står følgende: "Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som for eksempel oppføring av nye bygninger, anlegg og faste innretninger, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, hensetting av campingvogner og lignende, (vedlegg 1) Punktet inneholder en rekke andre forhold også, men det som er gjengitt overfor danner bakgrunn for denne klagen. I en forundersøkelse, i forbindelse med en konsesjonssøknad i Kvalnesbukta som er sendt til fiskeridirektoratet ( arkiv saksnr.: 07/1177, utarbeidet av FOMAS rapport ), bekreftes en del forhold som gjør at fiskeoppdrett i Kvalnesbukta kommer i konflikt med vemebestemmelsene til Ljønesøya naturreservat. Som vedlegg 2 er det lagt ved de sidene som angår strømmåling fra denne forundersøkelsen. På side 14 i forundersøkelsen (vedlegg 2) vises plasseringen av strømåleren, og der fremkommer det også at det er svært korte erioder med strømstille. Side 15 i samme undersøkelse beskriver strømfarten, og side 18 beskriver strømretningen. Som det fremkommer av vedlegg 2 er gjennomsnittlig strømhastighet 6,54 cm/s (235 m/time), og maksimal strømhastighet er 43,8 cm/s (1.567m/time). Ved innkommende strøm er strømretningen sørøstlig. Når man ser dette i sammenheng med Naturreservatet Ljønesøya, og tar utgangspunkt i målepunktet som er forsøkt vist i vedlegg 3, ser man at denne kraftige strømmen nødvendig vis må dreie av fra sørøstlig retning. Denne strømmen kan ikke ta andre veier enn inn i Naturreservatet Ljønesøya. Med en strømhastighet som beskrevet ovenfor vil forurensningen fra et oppdrettsanlegg transporteres inn i vemeområdet hver gang det flør.

27 -2- Konsekvensen av den sterke strømmen og den beskrevne strømretningen er at et fiskeoppdrettsanlegg i Kvalnesbukta vil få tilnærmet samme forurensningseffekt i Naturreservatet Ljønesøya som om anlegget skulle ligge innenfor verneområdet. Det tolkes slik at intensjonen med vernebestemmelsene er, blant annet, å verne områdets unike karakter mot forurensing fra oppdrett. Påstanden ovenfor bekreftes lang på vei av Bodø kommune og Team Bodø i sak 09/61 som er sendt til lokalutvalgene på høring. I saken står det: "I Kvalnesbukta er det mellom 70 til 185 meter fra bunnen av merdene og ned til sjobunnen. Dette er svært gunstig og bidrar til at avfallet fra anlegget kommer til å bli spredt over et stort område i stede for å bli samlet opp under anlegget" Problemet her er bare at det store området Team Bodø refererer til vil i all hovedsak være Naturreservatet Ljønesøya, hver gang det flør. Under følger en opplisting av noen av de miljømessige problemene som følger med et oppdrettsanlegg. (Kilde for opplysningene er: Miljøstatus i Norge (miljostatus.no). Miljøstatus i Norge er utvildet av miljødirektoratene på oppdrag av Miljøverndepartementet. Statens forurensningstilsyn (SFT) er ansvarlig redaktør.) 1. Næringssalter og organisk stoff fra akvakulturnæringen er de samme som fra kommunale avløp, enkelte industrier og landbruk. Utslippene fra akvakulturnæringen har størst effekt lokalt, det vil si i umiddelbar nærhet av hvert anlegg. 2. En produksjon av laks/ørret på 780 tonn tilsvarer utslipp fra en by på til innbyggere. 3. Utslipp av næringssalter fra akvakultur påvirker miljøforholdene i fjorder og kystfarvann. 4. Kobberholdige impregneringsmidler brukes for å redusere vekst eller begroing av planter, alger og dyr på oppdrettsnøtene. 80 til 90 prosent av kobberet i notimpregneringsmiddelet lekker ut når nøtene står i sjøen. Oppdrettsnæringen står for en stor del av kobberutslippene i Norge. Kobberutslippene fra næringen økte fra rundt 200 tonn i 1995 til nærmere 600 tonn i I dag finnes det ikke miljøvermlige impregneringsmidler. Skjerstadfjorden er en terskelfjord med begrenset vannutskifting. Dette bekreftes i en rapport fra Høyskolen i Bodø (HIBO-rapport nr.1/2008 s.14). Her sier rapporten at "I Skjerstadfjorden vil vannet skiftes ut ca. hver 5 mnd.". Selv om oksygeninnholdet i fjorden er bra betyr det at faren for en opphopning av næringssalter og organiske stoffer er stor. Representanter fra Høyskolen har, på flere folkemøter om temaet, bekreftet at dette kan medføre en algeoppblomstring og reduksjon i siktedypet i fjorden.