Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Selbu kommune Arkivsak: 17/52 Møtedato/tid: Kl 17:30 Møtested: Formannskapssalen Møtedeltakere: Arild Øien, leder Torbjørn Olsen, nestleder Trine Brændmo Else May Engen Jarle Aftret Andre møtende: Stig Amundsen, rådmann Anita Røset, personalsjef, og eventuelt andre fra administrasjonen Thomas Engan, daglig leder Selbu Næringsselskap KF Wenche Holt, Revisjon Midt-Norge IKS (RMN) Gard Lyng, RMN Arvid Hanssen, Konsek Kopi: Postmottak Selbu kommune, postmottak RMN, varamedlemmer, rådmann, ordfører, Anna Ølnes RMN, Selbyggen og Nea radio. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Arvid Hanssen på telefon , eller e-post: arvid.hanssen@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Arild Øien (sign.) Leder av kontrollutvalget Arvid Hanssen Daglig leder, Konsek 1

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel 07/17 Forvaltningsrevisjon - Eiendomsforvaltning Selbu kommune. 08/17 Regnskap 2016 Selbu Næringsselskap KF - kontrollutvalgets uttalelse. 09/17 Årsregnskap og revisjonsberetning 2016 for Selbu kommune - kontrollutvalgets uttalelse. 10/17 Orientering om rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Selbu kommune. 11/17 Referatsaker til kontrollutvalgets møte den /17 Orientering om sammenslåing av interkommunale selskaper for sekretariatstjenester for kontrollutvalg og revisjonsselskaper. 13/17 Eventuelt 2

3 Forvaltningsrevisjon - Eiendomsforvaltning Selbu kommune. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Selbu kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 216, TI - &58 Arkivsaknr 16/146-9 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Eiendomsforvaltning til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene å bruke rapporten som et innspill i det videre arbeid med eiendomsforvaltningen. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen innen utgangen av 2017 gir en skriftlig tilbakemelding til kontrollutvalget om hvordan rapporten, herunder anbefalingene, er fulgt opp. Vedlegg Rapport - Eiendomsforvaltning Selbu kommune. Saksutredning Kontrollutvalget bestilte i sak 22/16, den , en forvaltningsrevisjon om kommunens eiendomsforvaltning. Kontrollutvalget valgte å avgrense forvaltningsrevisjonen til å omfatte kommunens system og rutiner knyttet til vedlikehold av kommunale bygg og hvordan eiendomsforvaltningen er organisert. Revisjon Midt-Norge leverte rapporten Eiendomsforvaltning, som svar på bestillingen. Om rapporten Revisjonen har innledningsvis gitt en generell beskrivelse av kommunal eiendomsforvaltning. Videre er kommunens eiendomsforvaltning beskrevet og vurdert på bakgrunn av dokumenter, datainnsamling og innhenting av informasjon gjennom samtaler og spørreundersøkelser. I tillegg til en beskrivelse og vurdering av organiseringen var det viktig å få avklart i hvilken grad kommunen sikrer verdibevarende vedlikehold av de kommunale byggene, og om kommunen har et hensiktsmessig avvikssystem med hensyn til tilstand av kommunale bygninger. Kort gjengis momenter som revisor har berørt i sine vurderinger. Om organiseringen av eiendomsforvaltningen: Deler av eiendomsforvaltningen er organisert gjennom at selskaper forestår forvaltningen. Revisor har ikke vurdert om dette er hensiktsmessig, men påpeker at kommunen står fritt i forhold til å organisere sine eiendommer og interesser på området. Har kommunen tydelige mål for styring av eiendomsmassen? Revisors vurdering er at kommunestyret i svært liten grad setter tydelige mål for styring av eiendomsmassen og heller ikke sikrer seg systematisk rapportering på tilstanden. Dette hindrer ifølge revisor at det kan drives langsiktig planlegging av 3

4 hvilke utbedringer som skal prioriteres. Det fremheves som positivt at enhet for Bygg og Eiendom har lagt frem en vedlikeholdsplan som viser at kommunen har et etterslep på vedlikehold, selv om etterslepet ikke er kostnadsberegnet. Sikrer kommunen verdibevarende vedlikehold? Revisors vurdering er at kommunen ikke har et system for å dokumentere tilstanden til bygningsmassen og at dette hindrer langsiktig planlegging av forvaltningen av eiendommene. Det fremheves at det er for små bevilgninger for å ivareta at verdien opprettholdes. Det fremgår at også rådmannen i flere sammenhenger, spesielt knyttet til budsjettbehandlinger, har opplyst om betydelig etterslep av vedlikehold. Har kommunen et avvikssystem for dokumentering og oppfølging av bygningsmassen? Revisors vurdering er at det finnes et avvikssystem, men at dette ikke er implementert og benyttet i tilstrekkelig grad. Har kommunen oversikt over bygningsmassen til salgs? Ifølge revisor har kommunen ikke en samlet oversikt over hvilken bygningsmasse det kan være aktuelt å selge. Salg er gjennomført og det er planlegges prosess for salg. Revisors konklusjoner og anbefalinger Revisors konklusjoner og anbefalinger i kapittel 5 gjengis i sin helhet: «Revisjonens konklusjon er at Selbu kommune ikke har et tilfredsstillende system for å gi god oversikt over eiendomsforvaltningen. Kommunen mangler først og fremst en helhetlig gjennomgang og vurdering av den tekniske tilstand til byggene. Uavhengig av system er det klart at budsjettbevilgningene ikke strekker til for å holde tilfredsstillende vedlike den eiendomsmasse kommunen er eier og driver sin virksomhet fra. I forhold til kommunens organisering av eiendomsforvaltningen vil revisjonen presisere at kravene på området i liten grad følger av lov og forskrift, og at kommunen i stor grad står fritt til å velge hvordan de vil organisere eiendomsforvaltningen. Ut fra aktuelle føringer på området har vi følgende anbefaling til kommunen: Selbu kommune bør vurdere å innføre et system som kan sikre: en samlet, dokumentert oversikt over tilstand og vedlikeholdsbehov ved kommunenes bygningsmasse mulighet til å tenke langsiktig i planleggingen av vedlikeholdet, og se kommunens bygg under ett mer systematisk og etterprøvbar rapportering på stillstand og vedlikeholdsbehov fra vaktmestere og brukere av byggene en mindre personavhengig og sårbar oppfølging av byggene.» Revisor vil presentere rapporten og sammen med rådmannen svare på spørsmål i kontrollutvalgets møte. 4

5 Kontrollutvalgssekretariatets vurdering Rapporten gir et bilde av hvordan kommunen har organisert eiendomsforvaltningen og hvordan kommunen i praksis følger opp og vedlikeholder eiendomsmassen ut fra gitte budsjettrammer. Gode system for oppfølging av eiendomsmassen er viktigere jo større eiendomsmassen er. Selbu kommune har en relativt stor eiendomsmasse ut fra kommunestørrelse. Dette er kommunen klar over og har de senere år lagt opp til å frigjøre midler gjennom salg. At det samlet sett er et vedlikeholdsetterslep er også kjent. Rapporten viser imidlertid at kommunen har et forbedringspotensial i forhold til å få på plass et mer helhetlig system for kartlegging og rapportering av tilstand for eiendomsmassen. Det er positivt, og et godt utgangspunkt, at vaktmestere og brukere av enkeltbygg opplever å ha god oversikt over eget område. Sekretariatet støtter revisors anbefalinger. Rådmannen bør avklare hvor omfattende et system bør være for å ivareta behovet for nødvendig styringsinformasjon både administrativt og politisk. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til etterretning og legge den frem for kommunestyret med innstillingen som følger saken. 5

6 FORVALTNINGSREVISJON Eiendomsforvaltning Selbu kommune Februar TITTEL - 1 6

7 7

8 Revisjon Midt-Norge IKS Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag fra Kontrollutvalget i Selbu kommune, i perioden september 2016 februar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Gard S.G. Lyng /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Gunnhild Ramsvik /s/ Prosjektmedarbeider - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune - 3 8

9 Revisjon Midt-Norge IKS Sammendrag Kommunene i Norge forvalter store verdier i fast eiendom. Det meste av eiendomsmassen benyttes som viktige innsatsfaktorer i kommunenes tjenesteyting. En rekke undersøkelser og rapporter har avdekket at kommunene henger etter med verdibevarende vedlikehold av eiendommene. I dette prosjektet undersøker vi om Selbu kommune har tilfredsstillende system og rutiner for å ivareta forvaltningen av kommunens bygningsmasse. Sett fra revisjonens ståsted oppfattes det som et politisk valg hvorvidt man ønsker å etablere selskaper for å ivareta spesifikke politiske formål, rettet mot eks nærings- eller boligutvikling, i kommunen. Selbu kommune har ikke satt tydelige mål for styring av kommunens eiendomsmasse, og det foreligger ikke en helhetlig oversikt over bygningenes tilstand. Kommunen har betydelige utfordringer knyttet til å sikre verdibevarende vedlikehold av de bygninger man eier. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune - 4 9

10 Revisjon Midt-Norge IKS Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Generelt om kommunal eiendomsforvaltning Undersøkelsesopplegget Avgrensning Problemstillinger Kriterier Metode Eiendomsforvaltningen i Selbu kommune Revisjonskriterier Data Nøkkeltallsanalyse Organisering av eiendomsforvaltningen i Selbu kommune Forvaltning av eiendomsmasse i eksterne selskaper Kommunens mål for styring av eiendomsforvaltningen Verdibevarende vedlikehold Oversikt over eiendommenes tilstand Avsatte budsjettmidler og konsekvenser Prioritering av tiltak Avvikssystem Oversikt over bygningsmasse til salgs Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

11 Revisjon Midt-Norge IKS Tabell Tabell 1. Indikatorer for eiendomsforvaltning sammenlignet med andre...13 Figurer Figur 1. Vedlikeholdsbudsjett Figur 2. Vedlikeholdsplan i prioritert rekkefølge for Figur 3. Vedlikeholdsplan kommunale bygg oversikt FDV-kostnader Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

12 Revisjon Midt-Norge IKS 1 Innledning I dette kapitlet redegjør vi for oppdraget og gir en kort innføring i den aktuelle tematikken: Eiendomsforvaltning i kommunesektoren. 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Selbu kommune bestilte en forvaltningsrevisjon om kommunens eiendomsforvaltning i sak 22/16 i møte den Følgende vedtak ble fattet: 1. Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon knyttet til eiendomsforvaltningen i Selbu kommune. 2. Innretning, ressursbruk og leveringstidspunkt innarbeides i prosjektplanen i tråd med signaler fra kontrollutvalget i møtet Utvalget ønsket en forvaltningsrevisjon med fokus på kommunens organisering av eiendomsforvaltningen og hvordan denne fungerer i praksis. Revisor forstår dette slik at spørsmålsstillingen rettet mot kommunens organisering omhandler kommunens system for vedlikehold og behandling av meldinger om vedlikeholdsbehov og avviksmeldinger. 1.2 Generelt om kommunal eiendomsforvaltning Norske kommuner og fylkeskommuner forvalter store verdier i form av eiendommer og bygninger. Bygningsmassen er en avgjørende innsatsfaktor for all kommunal tjenesteyting. Så mye som % av kommunenes budsjetter brukes til investeringer, drift og vedlikehold av den kommunale eiendomsmassen. Det er ved flere anledninger påpekt at kommunene ikke vedlikeholder sine bygninger i den grad som trengs, og at dette resulterer i store oppgraderingsbehov, tidligere enn det ellers ville inntruffet. I rapporten «Vedlikehold i kommunesektoren Fra forfall til forbilde» (2008) 1 blir det konkludert med at kommunal sektor har et etterslep med vedlikehold av bygningsmassen på svimlende 142 milliarder, i forhold til ambisjonsnivå A, og 94 milliarder for ambisjonsnivå B 2. 1 Multiconsult AS og PricewaterhouseCoopers på oppdrag fra KS 2 Ambisjonsnivå A tilsvarer en gjennomgående god eller akseptabel tilstand, mens ambisjonsnivå B er noe lavere hvor det tillates enkeltkomponenter som er utilfredsstillende. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

13 Revisjon Midt-Norge IKS For å oppnå et tilstrekkelig verdibevarende vedlikehold av bygningene må man ifølge rapporten utføre vedlikeholdsarbeid for ca kr/m2 per år 3. Det påvises i rapporten at kostnadene til løpende vedlikehold ikke kan reduseres uten at det medfører økte kostnader på sikt. Resultatet er større vedlikeholdsbehov, tidligere oppgraderingsbehov eller nyinvestering enn det forventet levealder skulle tilsi. Både i NOU 2004:22 om «Velholdte bygninger gir mer til alle» og i KS sin veileder «Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold» blir det framhevet at et godt planmessig vedlikehold på et faglig riktig nivå er lønnsomt. Det understrekes at det er meget kortsiktig å utsette vedlikehold for å spare penger; det vil føre til økte kostnader på sikt. 3 Ref: Statens bygningstekniske etat heftet: God Kommunal Eiendomsforvaltning - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

14 Revisjon Midt-Norge IKS 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapitlet redegjør vi for hvilke problemstillinger som er utgangspunktet for undersøkelsen og hvilke avgrensninger vi foretar. Videre nevnes hvilke kriterier revisor bygger sine vurderinger og konklusjoner på. Vi redegjør også for valg av metode som er benyttet for undersøkelse av problemstillingene. 2.1 Avgrensning Revisjonen har avgrenset undersøkelsen til å omhandle kommunens organisering av forvaltningen av kommunale bygg. Hensikten er å undersøke om organiseringen er i samsvar med gitte føringer og relevante anbefalinger. Revisjon har ikke utført egne beregninger eller vurderinger knyttet til tilstand eller vedlikeholdsbehov av kommunens bygningsmasse. Vi har sett på om kommunens organisering av eiendommene gir en god forvaltning og om kommunen har etablert system for å følge opp meldte avvik knyttet til vedlikeholdsbehov i bygningsmassen. 2.2 Problemstillinger Ut fra det ovenstående har vi etablert følgende problemstilling for forvaltningsrevisjonen: Har Selbu kommune etablert hensiktsmessige system og rutiner for å ivareta en god og langsiktig forvaltning av kommunale bygg og eiendom? Herunder vil vi se på: - Beskrivelse og vurdering av hvordan Selbu kommune har organisert eiendomsforvaltningen, herunder rolle- og ansvarsfordeling, - i hvilken grad kommunen sikrer verdibevarende vedlikehold av de kommunale byggene og - om kommunen har et hensiktsmessig avvikssystem mht tilstand av kommunale bygninger. I dette ligger at revisor vurderer om kommunen har vedtatt en organisering av eiendomsforvaltningen som er hensiktsmessig for å oppnå tilfredsstillende vedlikehold av kommunens eiendomsmasse. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

15 Revisjon Midt-Norge IKS 2.3 Kriterier Revisjonskriterier er målestokken i en forvaltningsrevisjon, og det vi vurderer kommunens praksis opp mot. Revisjonskriteriene skal være utledet fra eller forankret i autoritative kilder. I denne forvaltningsrevisjonen er kriteriene utledet fra følgende kilder: Kommunelovens 23: rådmannens ansvar for betryggende kontroll NOU 2004:22 «Velholdte bygninger gir mer til alle». Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold - En veileder fra KS God kommunal eiendomsforvaltning Statens Bygningstekniske etat En nærmere operasjonalisering av kriteriene vil følge av de neste kapitlene. 2.4 Metode For å svare på problemstillingen har vi innhentet data ved hjelp av ulike kilder: dokumentgjennomgang, intervju, nøkkeltallsanalyse og spørreundersøkelse pr mail til vaktmestre og virksomhetsledere. Dokumentgjennomgangen har omfattet de kommunale vedtak, rutiner og system som er av relevans for å vurdere om kommunen følger opp anbefalinger og krav på området. For å få forståelse for hvordan rutiner og system fungerer i praksis, har vi gjennomført intervju med leder for kommunens avdeling for Bygg og Eiendom, sammen med rådmannen. Den informasjonen som der fremkom har vi benyttet som grunnlag for utarbeidelse av spørreundersøkelsene. Spørreundersøkelsene er rettet mot de som utfører vedlikeholdsarbeidet, vaktmestrene, og de som er brukere av byggene, virksomhetslederne. Slik har vi fått frem perspektiv både fra ledere, utførende og brukere. Videre har vi hentet ut relevante nøkkeltall om kommunens forvaltning av bygninger fra SSB. Vi har sammenlignet dataene fra Selbu kommune 4 med andre sammenlignbare gruppegjennomsnitt: 1) gjennomsnittsgruppen for tilnærmet like kommuner som Selbu, og 2) hele landet utenom Oslo. Statistikk og kvalitet på tall er avhengig av en rekke forhold, og tallmaterialet må ikke oppfattes som absolutte sannheter. Indikatorene viser tendenser, som sett sammen med andre fakta, kan gi relevant styringsinformasjon. Vi tar forbehold om mulig feilrapportering fra kommunene til SSB. 4 Selbu kommune er plassert i KOSTRA-gruppe 1 - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

16 Revisjon Midt-Norge IKS 3 Eiendomsforvaltningen i Selbu kommune Vårt spørsmål er om Selbu kommune har etablert hensiktsmessige system og rutiner for å ivareta en god og langsiktig forvaltning av kommunale bygg og eiendommer. Innledningsvis redegjør vi for de kriteriene vi måler kommunen opp mot, for deretter å presentere de data vi har innhentet, før vi avslutningsvis foretar våre vurderinger. 3.1 Revisjonskriterier Rådmannen har ansvar for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at utøvelsen er gjenstand for betryggende kontroll (kommuneloven 23 andre ledd). Som ledd i sitt ansvar for betryggende kontroll skal rådmannen legge frem for kommunestyret en rullerende økonomiplan 5, der blant annet rammebevilgninger for vedlikehold av kommunens bygningsmasse fremgår. For å konkretisere kravet til betryggende kontroll innenfor området for eiendomsforvaltning ser man ofte hen til NOU 2004:22 «Velholdte bygninger gir mer til alle». Denne utredningen inneholder anerkjente føringer for hva som anses å være god eiendomsforvaltning i kommunesektoren, med en generell definisjon av god eiendomsforvaltning som det å gi brukerne gode og effektive bygninger til lavest mulig kostnad. Utredningen lister opp kriterier for god eiendomsforvaltning: 1. Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen 3. Generelle delkriterier: o 3.1. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov o 3.2. Effektiv arealutnyttelse o 3.3. Godt, verdibevarende vedlikehold o 3.4. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning o 3.5. Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter o 3.6. En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen o 3.7. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter 5 Kommuneloven 44 - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

17 Revisjon Midt-Norge IKS 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt. Rapporten fra Multiconsult og PWC i framhevet betydningen av å utarbeide en helhetlig eiendomsstrategi med tydelige mål for forvaltning av eiendommene. Også mål for vedlikeholdet burde være et vesentlig element i en slik strategi. For å oppnå effektiv styring må kommunestyret ha et godt beslutningsgrunnlag. På dette grunnlag anbefaler KS at kommunestyret sikrer seg jevnlig rapporteringer av tilstand på all kommunal bygningsmasse, med forslag til prioriteringer og beregnede utbedringskostnader. Rapporteringen bør også inngå i kommunens årsrapport. 6 Se note 1 - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

18 Revisjon Midt-Norge IKS 3.2 Data Her følger en presentasjon av resultatene fra datainnsamlingen. Først ser vi på de nøkkeltall som foreligger for eiendomsforvaltningen i Selbu kommune, sammenlignet med kommuner i tilsvarende kommunegruppe, samlet for Sør-Trøndelag og landet utenom Oslo Nøkkeltallsanalyse Vi har sett på indikatorer fra SSB/Kostra som viser nøkkeltall for kommunens eiendomsforvaltning sammenlignet med andre. Disse vises i tabell 1. Tabell 1. Indikatorer for eiendomsforvaltning sammenlignet med andre Selbu kommune over år Like kommuner (gr. 1) Landet uten Oslo Utgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, i kr Eid formålsbygg i kvadratmeter per innbygger Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter, i kr ,9 9,1 9,4 8,1 7,5 5,6 4, Energikostnader kvadratmeter, i kr per Kilde: SSB/Kostra: 4. Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg - nøkkeltall Tabellen viser at Selbu har høyere utgifter per innbygger til kommunal eiendomsforvaltning enn sammenlignbare kommuner; forskjellen utgjør 21%. Selbus utgifter ligger betydelig over landet utenom Oslo (15%). Kommunen eier et større antall kvadratmeter bygningsmasse, sett i forhold til antall innbyggere, enn det sammenlignbare kommuner gjør. Tabellen viser at Selbu kommune eier ca 2 kvm mer areal pr innbygger; differansen utgjør for Selbus del ca kvm. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

19 Revisjon Midt-Norge IKS Det fremgår av tabellen at Selbu kommune bruker årlig kr 42,- pr kvm areal til vedlikehold, sammenlignet med kr 59,- for sammenlignbare kommuner. Disse tallene ligger betydelig under det som er tilrådet (kr ,- pr kvm) 7. Til sammenligning ligger gjennomsnittet i Sør-Trøndelag på kr 116,- pr kvm, mens landet utenom Oslo er på kr 85,- pr kvm. Kommunens energikostnader er redusert de siste årene, og ser nå ut til å være omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner. Dette er i tråd med de gjennomførte energisparetiltakene som kommunen har gjennomført, ifølge enhetsleder Organisering av eiendomsforvaltningen i Selbu kommune Selbu kommune er organisert etter sektorprinsippet, og er delt opp i tre sektorer som hver ledes av en sektorsjef. I tillegg er stabs- og støttefunksjoner lagt til sentraladministrasjonen. Rådmannen er øverste administrative leder, og samtidig leder av sentraladministrasjonen. 8 7 Se note 1 rapport fra Multiconsult og PWC fra Kilde: Selbu kommune - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

20 Revisjon Midt-Norge IKS I oppstartsmøtet med rådmannen opplyste han at ansvaret for oppfølging av bygg og eiendom i kommunen tilligger enheten Virksomhet Bygg og Eiendom, ved enhetsleder. Enheten ble opprettet pr , og er direkte underlagt rådmannen. Rådmannen har i dette tilfellet rollen som sektorsjef. Rapportering skjer direkte fra enhetsleder til rådmann. Forvaltningen av formålsbygg (skoler, barnehager, sykehjem), kommunale boliger og en del næringsbygg ligger under kommunens Virksomhet Bygg og Eiendom. Enhetsleder opplyser at det er ansatt 5 vaktmestre i Bygg og eiendom. Vaktmestrene har ansvar for sine egne bygg og kjenner dermed godt til tilstanden på byggene. Kommunen har vurdert å organisere vaktmestrene i en «pool», men funnet at fordelene med at den enkelte vaktmester er godt kjent med bygget veier tyngre enn ulempene Forvaltning av eiendomsmasse i eksterne selskaper For en del tilfelle har kommunen overført forvaltningen av eiendomsmasse til ulike selskaper. Dette er: Kommunens Selskapsnavn Vedtektsfestet formål eierandel Selbu Vekst AS 24,04 % lokalt utviklingsselskap som arbeider for å styrke Selbu som attraktivt bo- og arbeidsområde Selbu Næringsselskap Kf SivaSelbu Eiendom AS 100 % 33,33 % Oppføre, eie og forvalte grunn og lokaler for næringsutvikling i Selbu. Investeringer i, herunder erverv, utvikling og forvaltning av fast eiendom Haverneset Eiendom AS 4 % Kjøp, salg og utnyttelse av faste eiendommer Vedrørende selskapene har vi fra kommunen fått opplyst at ingen av disse selskapene eier eller forvalter bygg der det utøves kommunal virksomhet. Om selskapene har vi fått opplyst: Selbu Vekst AS i 2014 overførte Selbu kommune 23 kommunaleide tomter til selskapet, som kommunens andel av aksjekapital i dette selskapet. Disse tomtene skal utvikles av selskapet og selges. Selbu Næringsselskap Kf - Selbu Næringsselskap KF er eier av grunneiendom, som leies ut til Kjeldstad Trelast AS og Selbu Byggtre AS. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

21 Revisjon Midt-Norge IKS Siva Selbu Eiendom AS Selskapet har en festekontrakt for eiendom gnr 56/ bnr 40, som eies av Kjeldstad Trelast AS. Haverneset Eiendom AS selskapet er eier av eiendommen 63/220 der Selbusjøen hotell og gjestegård ligger Kommunens mål for styring av eiendomsforvaltningen Som et viktig virkemiddel for verdibevarende forvaltning av bygningsmassen bør kommunen utarbeide strategiske målsettinger for styring av eiendomsforvaltningen. 9 Målsettingene bør forankres i kommunens overordnede styringsdokumenter. De bør følges opp systematisk gjennom rapporteringer på tilstand på all bygningsmasse, med forslag til prioriteringer og beregnede utbedringskostnader. Rådmannen forteller at kommunestyret i utgangspunktet ikke har satt noen mål for vedlikehold av bygg, eller vedtatt noe konkret planverk i så henseende. Enhet for Bygg og eiendom la fra en vedlikeholdsplan for politisk behandling i januar I kommunens årsmelding for 2013 fremgår: «Den økonomiske situasjonen gjør at vedlikeholdet må begrenses til kritiske tiltak som er nødvendige for den daglige driften av bygninger og anlegg. Etterslepet på vedlikehold av kommunale bygg har heller ikke i 2013 gått ned i forhold til tidligere år. Det ene er at selve bygningskroppen forfaller, i tillegg blir det flere og flere tekniske anlegg som må skiftes ut. Ventilasjonsanlegg, avfuktingsanlegg, kjøleanlegg og alarmer er alle tekniske innretninger som har en begrenset levetid.. Flere av våre anlegg er nå 20 år eller mer, utskiftinger må derfor påregnes fremover. Vedlikeholdsregistreringene er i løpet av året lagt inn i det webbaserte systemet IK-bygg.» I Kommunens årsmelding for 2015 heter det: «Er fortsatt et stort etterslep på vedlikeholdsoppgaver på bygningsmassen. Av det totale budsjettet på avdelingen, 20,3 mill i utgifter, så er det bare 14 % som benyttes til kjøp av tjenester og materialer.» 9 KS` veileder: Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold En veileder for folkevalgte og rådmenn - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

22 Revisjon Midt-Norge IKS Det er ikke innført særskilte rapporteringsrutiner for eiendomsforvaltningen fra enheten til politisk nivå. Praksis er at nødvendige vedlikeholdsbehov blir synliggjort etter hvert som de avdekkes, for deretter å bli prioritert i handlingsprogram og budsjett som vedtas av kommunestyret. Enheten har i senere tid utarbeidet en vedlikeholdsplan, se mer om denne i pkt Verdibevarende vedlikehold Om kommunen ønsker å sikre et vedlikehold som bevarer bygningenes verdi forutsetter det at man har oversikt over byggenes tilstand og foretar vurdering av behovet for tiltak for å bevare bruksverdien av bygningene. Så må det settes av tilstrekkelige budsjettmidler i forhold til det vedlikeholdsnivå man ønsker å opprettholde, for deretter at det prioriteres de riktige tiltak innenfor foreliggende budsjettmidler Oversikt over eiendommenes tilstand Rådmannen oppgir at Selbu kommune har tilgjengelig et system for kartlegging av tilstandsgrad for eiendomsmassen. Dette ble ajourført i 2013, men har siden ikke blitt oppdatert. For øvrig har kommunen ikke foretatt en helhetlig tilstandsvurdering av kommunens eiendomsmasse. Grunnen til det er at enheten er klar over at man ikke ville fått bevilget midler til å foreta de tiltak enheten mener er nødvendig å gjennomføre. Da ser ikke enheten det som hensiktsmessig å prioritere ressurser til å foreta en helhetlig tilstandsvurdering. Enhetsleder forteller at det varierer i stor grad hvor mye som nedtegnes i forhold til tiltak som gjøres. Kunnskapen om byggene og deres tilstand forblir i mange tilfelle hos vaktmestrene. Kommunen erkjenner stor sårbarhet når det gjelder å sikre informasjon om byggenes tilstand og rapportere dette videre til politisk nivå. I spørreundersøkelse til kommunens vaktmestre bekreftes at kommunen ikke har gjennomført en fullstendig tilstandsvurdering av kommunens bygningsmasse. Samtidig vurderer vaktmestrene tilstanden på kommunens bygg som tilfredsstillende, uten at revisor har gått nærmere inn på hvilket vedlikeholdsnivå dette er sett opp mot. Vaktmestrene bekrefter videre at krav til bygningenes tekniske tilstand, i forhold til brannvern, brukerkrav med videre, er oppfylt, og oppdateres fortløpende. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

23 Revisjon Midt-Norge IKS Brukerne oppgir i spørreundersøkelse at vaktmestrene får kunnskap om vedlikeholdsbehovet ved at de er regelmessig på bygget og får samtidig melding fra brukerne om de behov brukerne opplever Avsatte budsjettmidler og konsekvenser Til informasjon inntas vedlikeholdsbudsjettet for 2016: Figur 1. Vedlikeholdsbudsjett 2016 Kilde: Selbu kommune I økonomiplanen for Selbu kommune heter det: «Reduksjon i konto 1250 Kjøp av materialer bygg og anlegg med 50% for å kompensere for økte utgifter ved konto 1180 Strømavgift og 1195 Kommunale avgifter.» Enhetsleder er i intervju klar på at det vedlikeholdsnivået kommunen forholder seg til ligger godt under det nivå det burde vært på for å sikre at verdiene bevares. Herunder oppgir enhetsleder at vedtaket i økonomiplanen medfører at enheten har mindre midler til å kjøpe inn materialer til oppgaver som utføres i egenregi. Rådmannen fremmet referatsak for Hovedutvalg for samfunnsutvikling den , med vedlikeholdsplan for kommunale bygg. Planen er utarbeidet av enhetsleder for Bygg og Eiendom og er godkjent i Rådmannens ledermøte. Figur 2. Vedlikeholdsplan i prioritert rekkefølge for Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

24 Revisjon Midt-Norge IKS Det er ikke satt inn i planen hvilke kostnader som er forbundet med de prioriterte tiltak. Man har sådan ikke beregnet hvor langt det avsatte budsjettet rekker. Enhetsleder oppgir at grunnen til at man ikke har foretatt kostnadsberegning av de enkelte tiltak er at enheten er avhengig av omfanget av uforutsette utgifter som påløper i løpet av året, og at en kostnadsberegning i så tilfelle vil ha liten verdi for enhetens arbeid. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

25 Revisjon Midt-Norge IKS I saksfremlegget er det også tatt inn en oversikt over kommunens FDV-kostnader (Forvaltning, Drift, Vedlikehold). Oversikten fremholder følgende hovedpunkter: Kommunen har m2 kommunal bygningsmasse Kommunen brukte kr ,- på FDV i 2016, Vurdert opp mot middels vedlikehold (Holte Prosjekt AS 10 ) brukte kommunen kr ,-. Dekningsgrad vedlikeholdskostnader, målt mot Holte, er 56% i 2016 og 65 % i Figur 3. Vedlikeholdsplan kommunale bygg oversikt FDV-kostnader Det bemerkes at det som kommunen har innrapportert til Kostra er at Selbu kommune bruker kr 42,- pr kvm til vedlikehold, mens oversikten over angir kr 133,-. Det har ikke latt seg gjøre å finne ut hva som ligger i differansen. Videre er det innrapportert til Kostra at kommunen besitter kvm. Differansen i kvm kommer delvis av at det bare er kommunens egne formålsbygg som registreres i Kostra, det er dermed kvm med utleide enheter og næringsbygg som ikke er med i Kostra. I referatsaken pekes det på to alternativer til å komme på et middels vedlikeholdsnivå: Øke budsjettmidlene eller Redusere bygningsmasse. Rådmannen har ikke fremmet sak for kommunestyre med forslag om økning av budsjett eller salg av overflødig eiendomsmasse. Rådmannen har imidlertid foreslått en økning av vedlikeholdsbudsjettet, inntatt i økonomiplanen for I forhold til overflødig 10 Holte Prosjekt AS har utarbeidet programvare for byggebransjen, herunder kostnadsberegninger av bygningsmessige tiltak. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

26 Revisjon Midt-Norge IKS bygningsmasse har rådmannen redegjort for dette i økonomiplan , og fremmet sak om salg av enkelte bygg. Revisjonen har forespurt vaktmestrene og brukerne av byggene om de opplever at det er avsatt tilstrekkelige budsjettmidler og eventuelt hvilke konsekvenser dette har for kommunens virksomhet. I spørreundersøkelsen rettet mot vaktmestrene oppgir samtlige av kommunens vaktmestre at det ikke er avsatt tilstrekkelige budsjettmidler for å få utført verdibevarende vedlikehold. I spørreundersøkelse rettet mot brukerne av kommunens bygninger fremkommer at enhetslederne er enig i at det ikke avsettes nok midler til verdibevarende vedlikehold. De midler som settes på budsjettet er kun tilstrekkelig til å få utført de mest nødvendige tiltak. For enkelte av enhetene skaper dette konsekvenser, eksempelvis ved klager fra brukerne. Det er i undersøkelsen nevnt at skolebygg har utette vinduer, dårlig luftkvalitet og vansker med å holde innetemperaturen. Fra barnehagen får vi opplysninger om at mangelfullt vedlikehold medfører at barnehagen ikke får styrt driften på en mest hensiktsmessig måte, samtidig som det påfører ekstra kostnader ved at de må kjøpe inn ekstra eller annet utstyr enn de ellers ville gjort. Forøvrig oppgir brukerne og vaktmestrene at de mangelfulle avsetningene til vedlikehold ikke medfører konsekvenser for utøvelsen av de kommunale tjenestene. Det bekreftes at de lovkrav som foreligger for bygningenes tekniske tilstand er oppfylt, uten at revisjonen har ettergått det Prioritering av tiltak Vaktmestrene er dedikert til hvert sine bygg. På det grunnlag kjenner de byggene godt, og har oversikt over hvilke tiltak som bør gjennomføres. Utover det melder brukerne av byggene inn de behov for tiltak som de ser til vaktmestrene. Systemet for melding varierer: På sykehjemmet har man et intranett, der ønsker og behov meldes inn, og kvitteres når det er utført. Ved andre bygg har man «vaktmesterboka», der det henger en bok, eks på lærerværelset, som brukerne kan skrive inn ønsker og behov, som vaktmestrene ser i når de er på runden sin. Kommunen erkjenner at systemet for behovsinnmelding er sårbart. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

27 Revisjon Midt-Norge IKS De mindre omfattende tiltakene utføres av vaktmestrene selv, mens større tiltak gjennomføres ved innleie av tjenester. Ved gjennomføring av anbudsarbeidet fungerer vaktmestrene som driftsledere/ byggherrerepresentant. Innmeldte behov prioriteres internt i enheten, basert på hva gruppa mener bør prioriteres høyest. Enhetsleder opplyser at kommunen følger reglene for offentlig anskaffelser ved innkjøp av utstyr og tjenester Avvikssystem Rådmannen har ansvar for betryggende kontroll med kommunens virksomhet. Systematisk dokumentering og oppfølging av avvik er en naturlig del av det å sikre betryggende kontroll. Derfor bør kommunen ha et system som dokumenterer og følger opp avvik tilknyttet bygningsmassen. På dette spørsmålet spriker den informasjonen vi har mottatt. Fra kommunens side oppgis at det er innført et avvikssystem, og at det foreligger en opplæringsmanual for bruk av systemet. Enkelte av brukerne har oppgitt at det fins et digitalt avvikssystem, men at man i tillegg benytter telefon og mail til Bygg og Eiendom. Alle brukerne oppgir å være tilfreds med samarbeidet med Bygg og Eiendom, og er fornøyd med gjennomføringstid og tilbakemeldinger som blir gitt i etterkant. Vaktmestrene har i spørreundersøkelsen svart at det ikke er innført et hensiktsmessig system for at brukerne kan melde behov om vedlikehold. Slike meldinger gis pr epost og telefon. Samtidig sier vaktmestrene at det gis tilbakemeldinger etter at tiltakene er utført, men at det ikke alltid blir gjort Oversikt over bygningsmasse til salgs For å drive med strategisk eiendomsforvaltning er det viktig at kommunen har oversikt over arealutnyttelse og bygningsmasse som ikke benyttes eller kan benyttes på annen måte. En slik oversikt gir kommunen anledning til å vurdere salg eller annen utnyttelse av bygningsmassen. Ubenyttet bygningsmasse kan ellers medføre en risiko for unødvendige vedlikeholdskostnader og verditap for kommunen. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

28 Revisjon Midt-Norge IKS I Selbu kommunes økonomiplan for heter det 11 : Salg av gammel bygningsmasse reduserer kostnader og frigjør midler til å vedlikeholde resterende bygningsmasse på en bedre måte. Enhetsleder for Bygg og Eiendom oppgir at Selbu kommune ikke har noen samlet, skriftlig oversikt over ubenyttet bygningsmasse eller arealutnyttelse på kommunens bygg. Samtidig gis det uttrykk for at de har god oversikt i praksis. Selbu kommune har vedtatt retningslinjer for gjennomføring av salg av kommunens eiendommer, jf revisjon av Myrstadbygget i Kommunen har videre gjennomført salg av eiendomsmasse som ikke benyttes, eks Innbygda skole. Kommunen har også igangsatt prosess for salg av ytterligere næringsbygg samt enkelte kommunale boliger Bygg side 47 - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

29 Revisjon Midt-Norge IKS 3.3 Revisors vurdering Om organisering av eiendomsforvaltningen: Spørsmålet om kommunen har organisert eiendomsforvaltningen på en hensiktsmessig måte er reist med bakgrunn i at Selbu kommune har vært med på å etablere enkelte selskaper som forestår forvaltning av eiendomsmasse. Angående Selbu Vekst AS har kommunestyret vedtatt å overføre et visst antall tomter til et selskap kommunen er deleier i. Hensikten med overføringen er å la selskapet utvikle eiendommene og forestå salg. Selskapet har som vedtektsfestet formål å styrke Selbu som bo- og arbeidsområde. Under forutsetning av at selskapet får utviklet eiendommene på en hensiktsmessig og lønnsom måte synes det å være lite å utsette på det valg kommunestyret har foretatt. De øvrige selskapene som er nevnt i rapporten synes å ha sin virksomhet rettet mot det lokale næringslivet, ved at de er opprettet for å sikre tomter for viktige hjørnestensbedrifter i kommunen. Det er, slik revisor ser det, helt legitimt for kommunen å legge til rette for næringsvirksomhet på denne måten, såfremt det skjer på forretningsmessige vilkår og uten å komme i konflikt med forbudet mot offentlig støtte 12. Det er viktig å understreke at kommunen står fritt til å organisere sine eiendommer og øvrige interesser i forhold til utvikling av tomter, boliger, næringsareal og formålsbygg, slik kommunen måtte finne det mest hensiktsmessig. Om kommunen har tydelige mål for styring av eiendomsmassen Denne undersøkelsen viser at kommunestyret i Selbu kommune i svært liten grad setter tydelige mål for styringen av eiendomsmassen. Kommunestyret sikrer seg heller ikke systematisk rapportering på tilstanden, slik at det kan drives langsiktig planlegging av hva slags utbedringer som skal prioriteres. En risiko ved at tilnærmingen til vedlikeholdet av kommunale bygg er så lite systematisk, er at vedlikehold av bygg kan bli en salderingspost i budsjettprosessene. Dette vil på sikt medføre at det blir vanskelig å ivareta både byggenes verdi og brukernes behov. 12 EØS-avtalens art. 61 (1) om forbud mot offentlig støtte. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

30 Revisjon Midt-Norge IKS Det er positivt at enhet for Bygg og Eiendom har fremlagt en vedlikeholdsplan for politisk behandling, og på denne måten vist at kommunen ligger etter mht vedlikehold av sine bygninger. Revisor savner at vedlikeholdsplanen inneholder kostnadsberegninger, slik at politikerne kan få innsikt i hvor mye vedlikehold budsjettet rekker til. Om kommunen sikrer verdibevarende vedlikehold Kommunen har ikke noe system for å dokumentere tilstand til bygningsmassen sin. Etter revisjonens syn er dette en mangel, som medfører at det er problematisk å forestå langsiktig planlegging av forvaltningen av eiendommene. Vaktmestrene kjenner byggene godt og forestår tiltak. Utfordringen er å få en helhetlig oversikt og prioritere å få utført tiltak som sikrer at verdien av byggene ivaretas. Alle våre informanter peker på at det ikke blir bevilget tilstrekkelige budsjettmidler til å få utført et verdibevarende vedlikehold. Vår undersøkelse svarer ikke på hvilke langsiktige økonomiske effekter et slikt valg vil påføre kommunen av fremtidige kostnader. Samtidig bekrefter informantene at tilstanden på byggene er tilfredsstillende og at det i det store og hele ikke påvirker utførelsen av de tjenester som utøves i byggene. Det kan virke som denne informasjonen fremstår noe motstridende. Om kommunen har et avvikssystem for dokumentering og oppfølging av bygningsmassen Fra revisjonens ståsted oppleves det som at man har et avvikssystem, men at systemet ikke er implementert og benyttet i tilstrekkelig grad i arbeidsprosessene. Dette kan medføre at kommunen går glipp av viktig informasjon og informasjonsflyt mellom de ulike aktørene. Om kommunen har oversikt over bygningsmasse til salgs Kommunen har ikke en samlet oversikt over hvilken bygningsmasse som kan være aktuell å selge. Det er likevel gjennomført salg av enkelte eiendommer, samtidig som det planlegges prosess for salg. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

31 Revisjon Midt-Norge IKS 4 Høring En foreløpig utgave av rapporten er sendt på høring til rådmannen. Høringssvaret er tatt inn som vedlegg til rapporten. På bakgrunn av høringssvaret har revisor inntatt oppdatert organisasjonskart, gjeldende fra , under pkt Som følge av opplysninger i høringsbrevet har revisor gjort tilføyelser i teksten i pkt , knyttet til politiske vedtak om økning av vedlikeholdsbudsjett og salg av overflødig bygningsmasse. For øvrig har revisor ikke funnet grunn til ytterligere endringer som følge av høringssvaret, og velger å opprettholde de konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i kap 5. - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

32 Revisjon Midt-Norge IKS 5 Konklusjoner og anbefalinger Revisjonens konklusjon er at Selbu kommune ikke har et tilfredsstillende system for å gi god oversikt over eiendomsforvaltningen. Kommunen mangler først og fremst en helhetlig gjennomgang og vurdering av den tekniske tilstand til byggene. Uavhengig av system er det klart at budsjettbevilgningene ikke strekker til for å holde tilfredsstillende vedlike den eiendomsmasse kommunen er eier og driver sin virksomhet fra. I forhold til kommunens organisering av eiendomsforvaltningen vil revisjonen presisere at kravene på området i liten grad følger av lov og forskrift, og at kommunen i stor grad står fritt til å velge hvordan de vil organisere eiendomsforvaltningen. Ut fra aktuelle føringer på området har vi følgende anbefaling til kommunen: Selbu kommune bør vurdere å innføre et system som kan sikre en samlet, dokumentert oversikt over tilstand og vedlikeholdsbehov ved kommunens bygningsmasse mulighet til å tenke langsiktig i planleggingen av vedlikeholdet, og se kommunens bygg under ett mer systematisk og etterprøvbar rapportering på tilstand og vedlikeholdsbehov fra vaktmestere og brukerne av byggene en mindre personavhengig og sårbar oppfølging av byggene - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

33 Revisjon Midt-Norge IKS Kilder Lovverk: Kommuneloven Forskrifter: Internkontrollforskriften NOU: Norges offentlige utredninger 2004:22, Velholdte bygninger gir mer til alle om eiendomsforvaltning i kommunesektoren Selbu kommune: Diverse dokumentasjon. Andre kilder: KS - Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold, en veileder for folkevalgte og rådmenn Statens Bygningstekniske etat God Kommunal Eiendomsforvaltning Multiconsult / PWC - Tilstanden på kommuners og fylkeskommuners bygningsmasse, (2008) KOSTRA, nøkkeltall - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

34 Revisjon Midt-Norge IKS Vedlegg 1: Høringssvar fra Rådmannen - Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

35 35

36 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf

37 Regnskap 2016 Selbu Næringsselskap KF - kontrollutvalgets uttalelse. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Selbu kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 14/75-19 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap 2016 for Selbu Næringsselskap KF oversendes kommunestyret. Vedlegg Signert regnskap og årsberetning Selbu Næringsselskap KF. Revisors beretning Kontrollutvalgets uttalelse til regnskap Selbu Næringsselskap KF. Saksframlegg fra styret til kommunestyret SN KF Saksutredning I tråd med tidligere praksis er det styret i Selbu Næringsselskap KF som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Selbu Næringsselskap KF i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er avgitt og konkluderer med at regnskapet er avgitt ihht god regnskapsskikk. Daglig leder og revisor vil være tilstede i møtet for å orientere og svare på spørsmål. Signert årsberetning og regnskap for 2016, følger som vedlegg. Regnskap og årsberetning ble vedtatt i styremøte Daglig leder har oversendt utkast til saksfremlegg til kommunestyret med styrets vedtatte innstilling om at overskuddet tilføres egenkapitalen til dekning av tidligere underskudd. Regnskap, årsberetning, revisors beretning, samt en orientering fra daglig leder i kontrollutvalgets møte, bør samlet gi nok informasjon til at kontrollutvalget kan gi en uttalelse til regnskapet. Som det er redegjort for i regnskapsdokumentene viser regnskapet for 2016 et overskudd på kr og den negative egenkapitalen er redusert til kr Årsberetningen omtaler også i 2016 selskapets risiko. Det er viktig at kommunestyret som eier er kjent med denne og får informasjon i den grad det er nødvendig og ønskelig. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet foreslår at kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet for Selbu Næringsselskap KF for

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 (Administrativt utkast) SELBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Til kommunestyret i Selbu. KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM SELBU NÆRINGSSELSKAP KF SITT ÅRSREGNSKAP FOR Kontrollutvalget har i møte , i sak 8/17, behandlet Selbu Næringsselskap KF sitt årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen, datert og vedtak i sak 2/17 i styret for Selbu Næringsselskap KF. I tillegg har revisjonen og daglig leder i selskapet supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Som det er redegjort for i regnskapsdokumentene viser regnskapet for 2016 et overskudd på kr Den negative egenkapitalen er redusert til kr Daglig leder har i utkast til saksfremlegg til kommunestyret, i tråd med vedtak i styret, innstilt på at overskuddet går til dekning av tidligere underskudd, slik det er gjennomført i regnskapet. Årsberetningen omtaler også i 2016 selskapets risiko. Det er viktig at kommunestyret som eier er kjent med risikoen og får løpende informasjon i den grad det er nødvendig og ønskelig. Kontrollutvalget mener at regnskapet og årsberetningen gir brukerne av dokumentene nødvendig informasjon om virksomheten i Kontrollutvalget har ikke merknader til Selbu Næringsselskap KF sitt årsregnskap for 2016 og anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Selbu den Arild Øien Leder av kontrollutvalget Kopi: Daglig leder i Selbu Næringsselskap KF. 49

50 Saksframlegg til kommunestyret: Selbu Næringsselskap Årsregnskap og årsberetning 2016 Styrets innstilling Årsberetning og årsregnskap for 2016 godkjennes. Selskapets positive årsresultat på kr ,- tilføres selskapets egenkapital. Saksopplysninger Styret i Selbu Næringsselskap KF behandlet årsberetning og regnskap for 2016 for det kommunale foretaket Det vises til vedlagte møteprotokoll. Revisor avga sin beretning samme dag, Kontrollutvalget behandler saken i sitt møte Vurdering Regnskapet for 2016 viser et årsoverskudd på kr ,-. Overskuddet overføres til egenkapitalen for inndekning av tidligere års merforbruk. 50

51 Årsregnskap og revisjonsberetning 2016 for Selbu kommune - kontrollutvalgets uttalelse. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Selbu kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 15/183-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Selbu kommunes årsregnskap for 2016 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssaken. Vedlegg Regnskap 2016 Selbu kommune. Årsmelding 2016 Selbu Kommune. Nummerert brev nummer 7 til kontrollutvalget. Revisors beretning Kontrollutvalgets uttalelse til regnskap Selbu kommune Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Selbu kommune i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er avgitt 5.april Revisjonen konkluderer med at årsregnskapet er avgitt samsvar med lov og forskrifter og i det alt vesentlige gir en dekkende fremstilling av resultatet og regnskapsåret og den finansielle stilling til Selbu kommune ved utgangen av Revisor har imidlertid i nummerert brev nummer 7 og i revisjonsberetningen presisert at det er betydelig merforbruk på ansvar 200 Helse- og sosial og at det ikke er redegjort for merforbruket i årsberetningen. Presisering er også gjort i forhold store budsjettavvik og manglende kommentarer i investeringsregnskapet totalt 39,7 mill kr. Kontrollutvalget har i tidligere år vært opptatt av at det fremkommer store avvik mellom budsjett og regnskap og at eventuelle større avvik ikke er kommentert i tilstrekkelig grad. Dette bedret seg i 2015, da avvikene i driftsregnskapet skyldtes at det ikke budsjetteres med sykerefusjoner. Det er verd å merke seg revisors presiseringer knyttet til regnskapet Driftsregnskapet for 2016 viser et mindreforbruk på ca 10,6 mill kr. Dette er en bedring av resultatet fra de foregående år, da regnskapet ble avlagt med et mindreforbruk på 5,2 mill kr. Økonomien har de siste 3 år hatt en god utvikling etter at det er tatt administrative og politiske grep. Brutto og netto driftsresultat er positive, 11,2 mill kr og 19,8 mill kr. Netto driftsresultat for 2016 utgjør 5,3% av brutto driftsinntekter. Fylkesmannen har signalisert at netto driftsresultat over tid bør ligge på 1,75% av driftsinntektene. 51

52 Årsberetningen inneholder oversikter og viser utviklingen i viktige økonomiske nøkkeltall over flere år. Dette gir brukerne av regnskapet og årsberetningen nyttig informasjon. Regnskapet er datert 22.februar Fristen er 15.februar. Årsberetningen er datert , som er innenfor fristen Kommunens årsmelding, som også inneholder årsberetningen, foreligger og er tilgjengelig for kontrollutvalget ved behandlingen av uttalelsen til regnskapet. Kommentarene fra de ulike sektorer er et viktig for å få bedre innsikt i driften. Årsmeldingen er ikke et obligatorisk dokumentet ved behandling av regnskapet, men kontrollutvalget har i flere år signalisert at det er ønskelig å få tilsendt årsmeldingen før kontrollutvalget avgir sin uttalelse til regnskapet. Det er svært positivt at dette nå fungerer. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kommunen har fortsatt utfordringer i forhold til økonomien, men langt mindre enn for noen år tilbake. Handlingsrommet er forbedret vesentlig. Regnskapsdokumentene viser at kommunen har oversikt over den økonomiske situasjonen ved utgangen av året og signaliserer at en fortsatt må ha fokus på økonomistyring. Sekretariatet mener at kontrollutvalget bør anbefale kommunestyret å godkjenne regnskapet for Viser til innstillingen og utkast til uttalelse til regnskapet. Kontrollutvalget må, på bakgrunn av behandlingen i møtet, foreta den endelige utformingen av kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet for

53 REGNSKAP 2016 SELBU KOMMUNE 53

54 Selbu kommune Regnskap

55 Selbu kommune Regnskap 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Økonomisk oversikt drift side 5 Økonomisk oversikt investering side 6 Økonomisk oversikt balanse side 7 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet side 8 Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet side 9 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet side 11 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet side 12 Detaljert balanse side 14 Noter: 1 Endring i arbeidskapital side 19 2 Pensjon side 20 3 Garantiansvar side 21 4 Fordringer/gjeld KF/IKS 27 side 21 5 Aksjer og andeler side 22 6 Bruk/avsetning fond side 23 7 Kapitalkonto side 24 8 Interkommunalt samarbeid 27 side 25 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital side Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper side Organisering av kommunen, org.kart side Vesentlige poster side Vesentlige transaksjoner side Avskrivbare anleggsmidler side Investeringsoversikt side Finansielle OM side Langsiktige obligasjoner side Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld side Spes. av endringer RP + regnskapsm. mer/mindreforbruk side Vesentlige forpliktelser inkl. leasing side Selvkostområder side Årsverk, 3 års utvikling lønn ledelse/revisjon side Betingede hendelser, forhold etter balansedagen side 32 Oversikt legat side

56 Selbu kommune Regnskap

57 Selbu kommune Regnskap 2016 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,15 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,14 Overføringer med krav til motytelse , , , ,92 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , , , ,40 Skatt på inntekt og formue , , , ,23 Eiendomsskatt , , , ,42 Andre direkte og indirekte skatter , , , ,00 Sum driftsinntekter , , , ,26 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,22 Sosiale utgifter , , , ,62 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,65 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,52 Overføringer , , , ,60 Avskrivninger (note 14) , , , ,00 Fordelte utgifter , , , ,38 Sum driftsutgifter , , , ,23 Brutto driftsresultat , , , ,03 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,20 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,00 Sum eksterne finansinntekter , , , ,20 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,47 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån (note 18) , , , ,00 Utlån ,00 0,00 0, ,00 Sum eksterne finansutgifter , , , ,47 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,27 Motpost avskrivninger (note 14) , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,76 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk , ,44 0, ,75 Bruk av disposisjonsfond (note 6) , ,00 0, ,00 Bruk av bundne fond (note 6) , , , ,28 Sum bruk av avsetninger , , , ,03 Overført til investeringsregnskapet 0,00 0,00 0, ,91 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond (note 6) , , , ,41 Avsatt til bundne fond (note 6) , , , ,03 Sum avsetninger , , , ,35 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,75 0,00 0, ,

58 Selbu kommune Regnskap 2016 Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 0, ,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse , ,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , , , ,75 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer , ,00 0,00 0,00 Renteinntekter og utbytte , ,00 0,00 0,00 Sum inntekter , , , ,75 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,98 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0, ,00 Overføringer , , , ,75 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0, ,00 Sum utgifter (note 15) , , , ,73 Finanstransaksjoner Avdrag på lån ,28 0,00 0, ,83 Utlån , ,00 0, ,91 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Dekning av tidligere års udekket , ,91 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond (note 6) , ,00 0,00 0,00 Avsatt til bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,74 Finansieringsbehov , , , ,72 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån ,26 0,00 0, ,90 Overført fra driftsregnskapet 0,00 0,00 0, ,91 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond (note 6) , ,00 0, ,00 Bruk av bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , , ,81 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0, ,

59 Selbu kommune Regnskap 2016 Oversikt - balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER Anleggsmidler , ,46 Herav: Faste eiendommer og anlegg (note 14) , ,91 Utstyr, maskiner og transportmidler (note 14) , ,13 Utlån , ,37 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler (note 5) , ,05 Pensjonsmidler (note 2) , ,00 Omløpsmidler , ,67 Herav: Kortsiktige fordringer (note 1 og note 4) ,42 Konserninterne kortsiktige fordringer 0, ,00 Premieavvik (note 2) , ,79 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater , ,33 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,13 SUM EIENDELER , ,13 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,48 Herav: Disposisjonsfond (note 6) , ,14 Bundne driftsfond (note 6) , ,15 Ubundne investeringsfond (note6) , ,31 Bundne investeringsfond (note 6) , ,28 Regnskapsmessig mindreforbruk (note 19) , ,44 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0, ,91 Kapitalkonto (note 7) , ,40 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) (Note 19) , ,71 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves) (note 19) , ,04 Langsiktig gjeld , ,17 Herav: Pensjonsforpliktelser (note 2) , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån ,00 0,00 Andre lån (note 18) , ,17 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,48 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld (note 1 og 4) , ,48 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik (note 2) , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,13 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,27 Herav: Ubrukte lånemidler , ,27 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 0,00 0,00 Motkonto til memoriakontiene , ,

60 Regnskapsskjema 1A drift Selbu kommune Regnskap 2016 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor tall i 1000-kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter SIO-tilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk *) avvik i justert budsjett skyldes avrunding til hele 1000-kr 8 60

61 Selbu kommune Regnskap 2016 Regnskapsskjema 1B drift (alle tall i 1000 kr) Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap tall i 1000-kr RÅDMANN POLITISKE ORGAN OG TILTAK SEKSJON ØKONOMI SEKSJON IT SERVICETORGET SEKSJON PERSONAL TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD FRIVILLIGSENTRALEN SEKTORSJEF OPPVEKST KONSULENT FRITID OG SLT SKOLESKYSS FLYKTNINGETJENESTEN SELBU VOKSENOPPLÆRING KONSULENT GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD SELBUSTRAND SKOLE BELL SKOLE ØVERBYGDA SKOLE SELBU UNGDOMSSKOLE SELBU FOLKEBIBLIOTEK KONSULENT BARNEHAGER DRAGSTEN BARNEHAGE TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER MEBONDEN BARNEHAGE ØVERBYGDA BARNEHAGE KVELLOHAUGEN BARNEHAGE PMTO SELBU KULTURSKOLE SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL HELSESTASJONSVIRKSOMHET LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN ERGO- OG FYSIOTERAPITJENESTEN SOSIALTJENESTEN/NAV AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD FELLESUTGIFTER/INNTEKTER 330 HJEMMETJENESTEN HJEMMETJENESTEN BOTILTAK B MILJØARBEIDERTJENESTEN - SONE MILJØARBEIDERTJENESTEN - SONE SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET

62 Selbu kommune Regnskap ETG. SYKEHJEMMET KJØKKENAVDELINGEN ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET NATTPATRULJE PLEIE- OG OMSORG KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER SEKTORSJEF SAMFUNNSUTVIKLING (400) BRANN OG FEIERVESEN (450) PROSJEKTLEDELSE NÆRING (410) LANDBRUK (420) KULTUR (430) NÆRINGSFOND PLAN, BYGG OG OPPMÅLING (425) VEIER, PLASSER OG GATER (445) SEKSJON VANN (460) SEKSJON AVLØP (470) BYGG (440) RENHOLD BOLIGFORVALTNING (446) VR - SEKRETRIAT VR - INNKJØP VR - LØNN REGNSKAP VR - SKATTEOPPKREVEREN VR - IT VR - PERSONALTJENESTER VR - PPT VR - DMS VR - FORVALTNINGSKONTOR VR - BARNEVERN VR - LEGEVAKT VR - SAMHANDLING VR - NAV VR - SAMFUNNSMEDISINSK ENHET SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING PENSJONER T O T A L T

63 Selbu kommune Regnskap 2016 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler , , , ,73 Utlån og forskutteringer , ,00 0, ,91 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Avdrag på lån ,28 0,00 0, ,83 Dekning av tidligere års udekket , ,91 0,00 0,00 Avsetninger , ,00 0,00 0,00 Årets finansieringsbehov , , , ,47 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,00 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 0, ,00 Tilskudd til investeringer , ,00 0,00 0,00 Kompensasjon for merverdiavgift , , , ,75 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,00 0, ,90 Andre inntekter , ,00 0,00 0,00 Sum ekstern finansiering , , , ,65 Overført fra driftsregnskapet 0,00 0,00 0, ,91 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , ,00 0, ,00 Sum finansiering , , , ,56 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0, ,

64 Selbu kommune Regnskap 2016 Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap IT-INVESTERINGER (overf.7500) NY MEBOND BARNEHAGE (overf.7400) RENOVERING UNGDOMSSKOLEN (overf.7401) MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST (overf MED. REHAB. - NY GARDEROBE (overf.7403) DRAGSTEN BOLIGFELT II (overf.7706) UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD (overf PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG (over FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDE KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING (overf OVERVIK RENSEANLEGG (overf.7002) OPPGRADERING, KOMMUNALE BYGG (overf VIDEREFØRING SANERING KLOAKK NESTA-HÅ HØYDEBASSENG, MEBONDEN (overf.7005) OPPFØLGING VERNERUNDER (overf.7601) NYTT RENSEANLEGG TØMRA (overf.7006) Infrastruktur Øystrand - Garberg (overf.7704) Gang- og sykkelvei Molia (overf.7705) Base Hjemmetjeneste (overf. 7408) INFRASTRUKTUR VANN OG AVLØP BOTNLIA SØRLIA BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFRASTR OPPGRADERING TRYGDELEILIGHETER (overf NYTT VENTILASJONSANLEGG PÅ SYKEHJEMME NY HEIS PÅ SYKEHJEMMET (overf.7503) ADGANGSKONTROLL, NESTVED 1 OG 2, SYKEH GRILLPLASSER VIKAENGENE GJELHAUGEN BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFR Valtra T 131 XK PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG ( OVERVIK RENSEANLEGG (4116) RENSEANLEGG INNBYGDA (4117) VIDEREFØRING SANERING KLOAKK NESTA-HÅ HØYDEBASSENG MEBONDEN (4125) NYTT RENSEANLEGG TØMRA (4154) VANNFORSYNING BOTN - DYRDALSLIA OMSORGSBOLIGER - BYGGING (4103) GJELHAUGEN BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFR OPPARBEIDELSE BOTN - DYRDALSLIA BOLIGFE ENØK-PROGRAM NY MEBOND BARNEHAGE (2120) RENOVERING UNGDOMSSKOLEN (2123) MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST (2124) MED.REHAB. - NY GARDEROBE (3005) UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD (4058) OPPGRADERING KOMMUNEALE BYGG (4120) BASE HJEMMETJENESTEN (4159) OPPGRADERING TRYGDELEILIGHETER (4163) UTVIDELSE SELBU KIRKEGÅRD (4146) FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDE REHAB SELBU BUGDEMUSEUM (4168) INVESTERINGER IT - VARIT (1003) SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE ( NY HEIS SYKEHJEM (4165) ADGANGSKONTROLL NESTVED 1 OG 2 (4166) INNKJØP ELEV-PC'ER SKOLE INVESTERINGER IT - LOKALE SERVERE

65 Selbu kommune Regnskap 2016 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap REGULERINGSPLAN SELBU SENTRUM (9963) LEKEAPPARATER OG AVFALLSHUS PÅ VIKAENG ETABLERING AV DIGITALE TV-SIGNALER TINGINNSKUDD SELBU TOMTESELSKAP INFRASTRUKTUR MEBONDEN - TØMRA (4096) KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING (4104) INFRASTRUKTUR ØYSTRAND - GARBERG ( GANG- OG SYKKELVEI MOLIA (4158) DRAGSTEN BOLIGFELT II (4023) OPPGRADERING MØLNÅ BRU PROSJEKTERING BOTN - DYRDALSLIA BOLIGF INNBYGDA SKOLE VIKVARVET BARNEHAGE MYRSTAD (Solgt 2015) BOGSTAD VERKSTED (solgt 2015) KVELLOVEGEN 3 (KJØP) INNKJØP UTSTYR FELLES NØDNETT (overf Innløsning av festekontrakt - Selbu prestegard SELBU FLERBRUKSHALL AS (overf.7600) BELLVEGEN 56/ BRANN- OG AMBULANSESTASJON (overf.7410) REGULERINGSPLAN SELBU SENTRUM (overf KOMMUNAL EGENANDEL SBK - KUNSTGRESS ( T O T A L T

66 Selbu kommune Regnskap 2016 Detaljert balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER Anleggsmidler , ,46 Herav: Faste eiendommer og anlegg , , BOLIGER , , SKOLER OG BARNEHAGER , , IDRETTSHALLER , , FORRETNINGSBYGG , , ADMINISTRASJONSBYGG , , ALDERSHJEM OG INSTITUSJONER , , KULTURBYGG , , TEKNISKE ANLEGG - VAR , , LEDNINGSNETT - VA , , VEGER , , PARKERINGSPLASSER, TRAFIKKLYS , , TOMTEGRUNN(NÆRING/BOLIGER) , ,00 Utstyr, maskiner og transportmidler , , PERSON-VARE OG LASTEBILER 1,00 1, ANLEGGSMASKINER , , BRANNBILER , , MASKINER,VERKTØY,INVENTAR,UTS , , IT-UTSTYR,KONTORMASKINER , ,00 Utlån , , ANSVARLIG LÅN SELBU ENERGIVERK , , FORSKUTTERING SELBUSKOGEN SKI , , TRØNDERENERGI FONDSOBLIGASJ , , UTLÅN TIL ÅRSØYA FRITIDSPARK AS ,00 0, SOSIALLÅN FAKTURERT I KOMFAKT , , STARTLÅN , ,93 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , , EGENKAPITALINNSKUDD KLP , , EGENKAPITALINNSKUDD REVISJON , , FOLKEBOKSAML OPPR ,00 12, AURSUND STUESJØ OPPR ,00 10, A/L GIMLE OPPR ,00 15, YRKESV HEMM IND A/S OPPR 500 5,00 5, VIKABJØRGVEGEN OPPR ,00 10, M-NORWAY TRAVEL MARKET (5000) 50,00 50, ASTI A/S ( ) , , SELBUSKOGEN SKISENTER (20.000) 200,00 200, SIFA A/S , , SELBU-TRYKK A/S , , KOMMUNEKRAFT A/S 1.000, , HAVERNESSET EIENDOM A/S , , SELBU ENERGIVERK A/S , , ÅRSØYA FRITIDSPARK AS , , INNHERRED RENOVASJON , , TRØNDERENERGI AS , , TYDAL SKISENTER AS , , SIVA SELBU EIENDOM A/S , , OI! TRØNDERSK MAT OG DRIKKE AS 5.000, , USMA KRAFT AS , , SELBU VEKST AS , ,00 Pensjonsmidler , , KLP TOTALE PENSJONSMIDLER , , SPK TOTALE PENSJONSMIDLER , ,

67 Selbu kommune Regnskap 2016 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Omløpsmidler , ,67 Herav: Kortsiktige fordringer , , SYKEREFUSJON , , FYLKESSKATTESJEFEN - MVA-KOMP , , FYLKESSKATTESJEFEN - MVA , , TILSKUDD HELFO ,00 0, FORSKUDD NAV VÆRNES 5.194,00 0, KOMM FAKT - BU KOMM.AVG, VANNM , , KOMM FAKT - BU PLAN OPPMÅLING , , KOMM FAKT - BU TILKOBLING , , KOMM FAKT - BU TILKNYTNING, FELL , , KOMM FAKT - BU EIENDOMSSKATT , , KOMM FAKT - OV BARNEHAGER , , KOMM FAKT - OV REFUSJONER , , KOMM FAKT - OV MUSIKKSKOLE , , KOMM FAKT - HS OPPHOLD, MAT , , KOMM FAKT - HUSLEIER , , KOMM FAKT - HALLEIE , , KOMM FAKT - SENTRALADM. DIV , , FORSKUDD LØNN 1.700,00 0, NEGATIV NETTO LØNN , , LØNN TIL INNFORDRING 0,00 562, DEPOSITUM NØKKEL NEA SMÅBÅTF 500,00 500, DEPOSITUM NØKKELBRIKKE VARMEB 300,00 0, DIVERSE DEBITORER , ,03 Konserninterne kortsiktige fordringer 0, , KOMM FAKT HUSLEIE 0, ,00 Premieavvik , , AGA AV PREMIEAVVIK KLP , , KLP PREMIEAVVIK PENSJON , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater , , ANDRE DEBITORER , ,33 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , KASSE , , SELBU SP B , , SELBU SP B STARTLÅN , , SELBU SP B BOLIGTILSK , , SELBU SP B BIBLIOTEK 3,59 0, SELBU SP B KOMM FAKT ,45 0, SELBU SP B NÆR FONDET , , SELBU SP B NASJ.PARK , , SELBU SP B SKATTETREKK , ,23 SUM EIENDELER , ,13 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,48 Herav: Disposisjonsfond , , SELBU UNGDOMSRÅD 0, , TILTAK BARN OG UNGE ,07 0, UTEGRUPPE INNBYGDA BARNEHAGE 0, , TILSKUDD PARK PLASS 0, , TILSKUDD PRIVATE VEGER 0,00 500, DISPOSISJONSFOND , ,07 Bundne driftsfond , , UBRUKT STATSTILSK. FLYKTNINGER , , SKARVAN/ROLTDALEN NASJONALPA , , FOLKEHELSEARBEID (obj.9381) , , INTEGRERINGSUTFORDRING (Objek , ,

68 Selbu kommune Regnskap 2016 Regnskap 2016 Regnskap KOMPETANSEUTVIKLING GRUNNSKO , , "DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN" 0, , SKOLEUTVIKLING BELL SKOLE 0, , TRAFIKKSIKRING BELL SKOLE 0, , FOND UNGE MUSIKKTALENTER , , PROSJ MIDLER MUSIKKSKOLEN , , ASYL-KOSTNADER OPPVEKST 0, , KORPS I SKOLEN (obj.9262) 9.204, , SVØMMEOPPLÆRING MIN.SPRÅKLIG , , DELTA-SAMARBEID PÅ RUSOMRÅDE ,55 0, PSYKISK HELSEVERN (objekt 9377) , , PAR-KURS HELSESTASJONEN (objekt 7.633, , GAVE FRA SELBU SANITETSFORENIN 2.728,00 0, GAVE FRA SØSKNENE RØNSBERG 1.267,43 925, INVENTAR BO-OG SERVICESENTER 0, , SLT-MIDLER (TIDL.RUSFOREBYGGE , , FRIVILLIGHETSSENTRALEN , , RUSPROSJEKTET - SAMHANDLINGS , , FORELDRESTØTTENDE TILTAK (OBJ , , HS KOMPETANSE OG INNOVASJON ( , , TILSKUDD ERNÆRING I OMSORGSTJ , , LINDRENDE BEHANDLING OG OMSO ,72 0, STYRKING AV SKOLEHELSETJENEST ,23 0, AKUTTMEDISIN (objekt 9325) ,00 0, SIO-PROSJEKT (avsetning) ,00 0, FOND KONFL.DEMP. TILTAK ROVVIL 3.000, , VILTFOND (FELLINGSAVGIFT) , , FOND KONSESJ.MIDLER TEV , , NÆRINGSFOND , , DEN KULTURELLE SPASERSTOKK , , KULTURMINNE - TATERHUSET 6.683, , RDA-MILDER 0, , FRILUFTSTILTAK (objekt 9424) ,00 0, OPPDATERING BYGDEBØKER , , DIGITAL FORMIDLING I SELBU BYGD , , TURLØYPEMERKING TRØNDELAG , , NEA-NIDELVA VANNOVERVÅKNING , , SAMFUNNSUTVIKLINGSPROSJEKTET 0, , BEKJEMPELSE FREMMEDE ARTER (o , , VETERINÆRVAKT (9426) ,20 0, SKIFOND - GRETHE I NYKKELMO , , SELVKODTFOND VANNFORSYNING , , SELVKOSTFOND KLOAKKER/RENSEA , , SELVKOSTFOND RENOVASJON , , SELVKOSTFOND FEIING ,00 0, UBRUKTE MIDLER BOLIGTILSKUDD , , TAPSFOND STARTLÅN/ETABERLING , ,52 Ubundne investeringsfond , , NÆRINGSFOND TIL KAP.FORMÅL , , KAP.FOND (LÅN TRØNDERENERGI)/u , ,89 Bundne investeringsfond , , FOND VANNFORSYNING , , FOND VANNFORSYNING - GML. VAN , ,40 Regnskapsmessig mindreforbruk , , REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBR , ,44 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0, , MERFORBRUK INV.REGNSKAP 0, ,91 Kapitalkonto , , KAPITALKONTO , ,40 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift , , ENDRING REGNSKAPSPRINSIPP DRI , ,71 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves , , ENDRING REGNSKAPSPRINSIPP INV , ,

69 Selbu kommune Regnskap 2016 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Langsiktig gjeld , ,17 Herav: Pensjonsforpliktelser , , AGA AV NTO. PENSJ.FORPL. KLP , , AGA AV NTO. PENSJ.FORPL. SPK , , KLP TOTALE PENSJONSFORPLIKTEL , , SPK TOTALE PENSJONSFORPLIKTEL , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån ,00 0, NORDEA SERTIFIKATLÅN ,00 0,00 Andre lån , , HUSBANKEN MARIENBOR , , HUSBANKEN NESTANSR , , HUSBANKEN BOL.HAUGEN , , HUSBANKEN TØMRA BHA 0, , HUSBANKEN NESTVED II 0, , HUSBANKEN MARIENB I , , HUSBANKEN MARIENB II , , HUSBANKEN NERVIK II , , HUSBANKEN NERVIK I , , HUSBANKEN ELDREBOLIG , , HUSBANKEN TRYGDEBOL , , NKB BELL NYE SKOLE , , NKB DIV INV , , KOMMUNALBANKEN (2010) , , KOMMUNALBANKEN LÅN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN , , HUSBANKEN VID UTLÅN 0, , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN 0, , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN , , KLP KOMMUNEKREDITT AS , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,48 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , , AGA AV FERIEPENGER , , AGA AV FERIEPENGER ,73 296, ANDRE KREDITORER , , ENDELIG LEVERANDØRGJELD , , SKYLDIG ARBEIDSGIVERAVGIFT (AG , , FERIEPENGER ,51 0, FERIEPENGER , , DEPOSITUM MUSIKKSKOLEN 0, , DEPOSITUM MUSIKKVERKSTED , , DEPOSITUM VARMEBASSENG NØKKE ,00 0, PÅLØPTE,IKKE FORFALTE RENTER , , MINIMUMSAVDRAG , , PERIODISERING AUTOMATISK , , SKATTETREKK , , PÅLEGGSTREKK , ,00 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik , , AGA PREMIEAVVIK SPK , , SPK PREMIEAVVIK PENSJONER , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,

70 Selbu kommune Regnskap 2016 Regnskap 2016 Regnskap 2015 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,27 Herav: Ubrukte lånemidler , , UBRUKTE LÅNEMIDLER , , HUSBANKLÅN TIL STARTLÅN , ,00 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 0,00 0,00 Motkonto til memoriakontiene , , UBRUKTE LÅNEMIDLER , , UBR LÅNEMIDL TIL STARTLÅN , ,

71 Selbu kommune Regnskap 2016 Note 1 Endring i arbeidskapitalen Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,26 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,75 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,10 Sum anskaffelse av midler , , , ,11 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,23 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,73 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,21 Sum anvendelse av midler , , , ,17 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,06 Endring i ubrukte lånemidler ,77 0,00 0, ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,94 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,88 Bruk av avsetninger , , , ,03 Til avsetning senere år 0,00 0,00 0, ,91 Netto avsetninger , , , ,06 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,21 Interne utgifter mv , , , ,21 Netto interne overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2016 Regnskap 2015 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,99 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer , ,52 Endring premieavvik , ,00 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,51 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,57 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,94 *Avvik på kr ,- skyldes retting av ubrukte lånemidler

72 Selbu kommune Regnskap 2016 Note 2 Pensjon Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden KLP SPK Andre Forventet avkastning pensjonsmidler 4,60 % 4,30 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % 2,97 % Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik

73 Selbu kommune Regnskap 2016 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Akkumulert premieavvik pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr ) Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- Estimatavvik og planendringer midler forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Note 3 Garantiansvar Oppgave over kommunens garantiansvar pr Gitt overfor Garantiansvar Garantiforpl. utgår Innherred Renovasjon Selbu-Trykk AS Sum Note 4 Fordringer og gjeld til KF og IKS-samarbeid 27 Tekst Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Stjørdal kommune Herav fordring på: Innherred Renovasjon IKS Herav fordring på: Selbu Næringsselskap KF Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til:tydal kommune Herav kortsiktig gjeld til:stjørdal kommune Herav kortsiktig gjeld til: Malvik kommune Herav kortsiktig gjeld til:innherred Renovasjon

74 Note 5 Aksjer og andeler Selbu kommune Regnskap 2016 Selskapets navn Eierandel % Likn.verdi 16 Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd Revisjon Midt-N. 3, Folkeboksamling 0, Aursund Stuesjø Veganlegg 0, Gimle BA 0, Norservice Eiendom as 0,0 5 5 Vikabjørgvegen 0, M-Norway Travek Marjet 0, Kommunekraft a/s 0, Havernesset eiendom a/s 4, Selbuskogen skisenter 14, Tydal skisenter 4, Norbit EMS Selbu (tidl. ASTI) 4, Sifa a/s 44, Selbu-trykk a/s 100, Selbu Energiverk a/s 100, Årsøya fritidspark as 38, Innherred renovasjon 4, TrønderEnergi as 1, Siva Selbu Eiendom as 33, Oi! Trøndersk mat og drikke 0, Usma Kraft AS 1, Selbu Vekst AS 24, SUM Endringer i 2016: KLP Økning i egenkapitalinnskudd SIVA Selbu Eiendom AS kapitalnedsettelse jmfr vedtak i KS 82/16 av 17/

75 Selbu kommune Regnskap 2016 Note 6 Bruk og avsetning fond Bundne driftsfond - kap Beholdning pr , ,40 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,28 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0,00 Avsetning til bundne driftsfond , ,03 Beholdning pr , ,15 Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,31 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,00 Avsetning til ubundne investeringsfond ,84 Beholdning pr , ,31 Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,28 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 Avsetning til bundne investeringsfond 0,00 Beholdning pr , ,28 Disposisjonsfond - kap Beholdning pr , ,73 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0,00 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet , ,00 Avsetning til disposisjonsfond , ,41 Beholdning pr , ,14 Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr , ,72 Avsetninger , ,44 Bruk av avsetninger , ,28 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) , ,84 Beholdning pr , ,88 Spesifikasjon: Bruk av bundne driftsfond er hovedsakelig knyttet til næringsfondet, selvkost avløp, samt prosjektmidler. Avsetningene er konsesjonsavgift, regionale utviklingsmidler, statstilskudd flyktninger og selvkost. Avsetning av midler ifm SIO-prosjektet er også en vesentlig post. Bruk av, og avsetning til ubundne investeringsfond er i hht. budsjett 2016 Bruk og avsetning til disposisjonsfond er begge i hht. budsjett

76 Note 7 Kapitalkonto Selbu kommune Regnskap Saldo (kapital) ,40 Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 maskiner og transportmidler ,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg ,00 utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Salg aksjer/andeler 0,00 Kjøp av aksjer/andeler 0,00 Nedskrivning aksjer/andeler ,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån 4 700,00 Utlån - sosiale utlån ,00 Avdrag på utlån - andre utlån ,26 Utlån - andre utlån ,00 Avskrivning på utlån - sosiale utlån 0,00 Avdrag på eksterne lån ,28 Avskrivning på utlån - andre utlån 0,00 Bruk av lånemidler ,77 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Endring pensjonsforpliktelser (økning ,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK ,00 Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP ,00 Endring pensjonsmidler andre selsk Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Avsatt minimumsavdrag ,00 Balanse (kapital) ,

77 Selbu kommune Regnskap 2016 Note 8 Interkommunalt samarbeid 27 Selbu kommune er ikke vertskommune for interkommunale samarbeid i følge KL 27. Viser til note 11 om organisering for spesifikasjon på deltakelse i vertskommunesamarbeid. Note 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital Ikke solgt finansielt anleggsmiddel i Selbu kommune i 2016 Note 10 Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som Vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året, enten de er betalt eller ikke. Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Note 11 Organisering av kommunen Kommunens administrative organisering er tre sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. Innen de enkelte sektorer er det tjenesteledere som rapportere til sektorsjefen. I 2016 har stillingen som sektorsjef SU vært ubesatt

78 Selbu kommune Regnskap 2016 Den samlede virksomheten til kommunen er i hovedsak organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, men noe virksomhet lagt til enheter som avlegger eget særregnskap eller andre rettssubjekter slik: Enheter som avlegger særregnskap Selbu Næringsselskap KF Andre rettssubjekter Værnesregionen Type virksomhet Type enhet Verts kommune Oppføre, eie og forvalte grunn og lokaler for næringsutvikling Interkommunalt samarbeid, se egen beskrivelse Innherred renovasjon IKS Renovasjon IKS Revisjon Midt-Norge IKS Revisjonstjenester IKS Kontrollutvalgssekr. Midt-Norge IKS KU-sekr.tjenester IKS IKA Trøndelag IKS Arkiv tjenester IKS Midt-Norge 110-sentral IKS 110-Sentral IKS Kommunalt foretak Vertskommunesamarbeid Stjørdal kommune Værnesregionen Pr er følgende områder lagt inn under samarbeidet i Værnesregionen: VR Helse - Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu har inngått forpliktende samarbeid på VR DMS, VR Legevakt, VR Frisklivssentral og VR Forvaltningskontor. Avtalene er utarbeidet som samarbeidsavtaler med Stjørdal kommune som vertskommune. Det er også samarbeid om Øyeblikkelig Hjelp (VR DMS). Barnevern - Værnesregionen barneverntjeneste ble etablert i 2006 og omfatter kommunene Frosta, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Hovedkontoret ligger i Stjørdal, men barnevernet har kontor i alle fem deltakerkommunene. PPT - felles tjeneste for kommunene Frosta, Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal NAV Værnes - ble etablert og består av de tidligere NAV-kontorene i Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal kommuner. Innkjøp - felles innkjøpsavdeling for kommunene i Værnesregionene som ivaretar avtaler og håndterer offentlige anskaffelser varer og tjenester inkludert IT- anskaffelser. Værnesregionen IT - VarIT - startet sitt samarbeid i I 2010 ble samarbeidet etablert som et felles tjenestesenter i Værnesregionen for kommunene Frosta, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Lønn og regnskap - Tjenestesenteret lønn/regnskap i Værnesregionen utfører lønn-, regnskap- og faktureringstjenester for kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal Skatteoppkreveren - et samarbeid mellom kommunene Malvik, Stjørdal, Frosta, Selbu og Tydal. Arbeidsgiverkontrollen - Værnesregionens kommuner og ni andre trønderske kommuner har felles arbeidsgiverkontroll. og består i dag av Kommunene Agdenes, Frosta, Hemne, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Selbu, Skaun, Stjørdal og Tydal arbeidsgiverkontroll, Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Driftsregnskapet 2016 viser at Selbu kommune kjøpte tjenester fra Værnesregionen for til sammen kr ,

79 Selbu kommune Regnskap 2016 Note 12 Vesentlige poster Selbu kommune har i 2016 fått utbetalt til sammen kr som øremerket tilskudd som deltaker i SIOprosjektet (statlig finansiering av omsorgstjenester). Størsteparten av beløpet (kr ) utlignes mot rammetilskuddet, mens kr er et rent tilskudd. Tilskuddene inntektsføres på konto 1708 SIO-prosjektet tilskudd. Tilskuddene skal dekke kommunens kostnader innen PLO-området på tjenestene 2340 Aktivisering, 253 Institusjon, 2540 Hjemmeboende og 2610 Lokaler. Dersom tilskuddene overstiger kostnaden skal overskytende avsettes og overføres neste år. Prosjektet startet opp 1. mai Det har vært diskusjoner med prosjektledelsen i SIO-prosjektet hvordan eventuell avsetning skal beregnes siden største delen av tilskuddet kun har halvårsvirkning i Konklusjonen er at også kostnadene beregnes med halvårsvirkning. Regnskap viser at tilskuddet i 2016 var på kr Årskostnaden for de aktuelle tjenestene er til sammen kr Halvparten av årskostnaden blir dermed kr Nødvendig avsetning blir dermed = tilskudd halvårskostnad = = Note 13 Vesentlige transaksjoner Det har ikke vært vesentlige transaksjoner i 2016 i Selbu kommune. Note 14 Avskrivbare anleggsmidler VARIGE DRIFTSMIDLER GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 Edb-utstyr, Anleggsmaskiner, Brannbiler,p-pl, Boliger,skoler, Forr.bygg, (Beløp i 1000 kr) kontormaskiner inventar og utstyr, tekn.anlegg (VAR) idrettshall kulturbygg, transpm. og ledningsnett sykehjem o l Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Årets ordinære avskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Avskrivingssatser 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 % 27 79

80 Selbu kommune Regnskap 2016 Det er i 2016 solgt følgende anleggsmidler: Innbygda skole Bellvegen 56/58 Tomter i Dragsten boligfelt I tillegg er det gjort grunnavståelse på et område på Tømra ihht Vedtak 78/15 i Formannskapet. Denne eiendommen var ikke registrert i balansen. Salgssummene er ført i investeringsregnskapet, og «gevinsten» eller «tapet» ved salgene er bare bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom opp- eller nedskrivning av anleggsmidlene mot kapitalkonto

81 Selbu kommune Regnskap 2016 Note 15 Investeringsoversikt Objektnr Objekt Budsjettrammer pr 1/1-16 Regnskap 2016 Justert budsjett PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG (4089) OVERVIK RENSEANLEGG (4116) RENSEANLEGG INNBYGDA (4117) VIDEREFØRING SANERING KLOAKK NESTA-HÅRSTADBAKKENE HØYDEBASSENG MEBONDEN (4125) NYTT RENSEANLEGG TØMRA (4154) VANNFORSYNING BOTN - DYRDALSLIA OMSORGSBOLIGER - BYGGING (4103) GJELHAUGEN BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR OPPARBEIDELSE BOTN - DYRDALSLIA BOLIGFELT ENØK-PROGRAM NY MEBOND BARNEHAGE (2120) RENOVERING UNGDOMSSKOLEN (2123) MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST (2124) MED.REHAB. - NY GARDEROBE (3005) UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD (4058) OPPGRADERING KOMMUNEALE BYGG (4120) BASE HJEMMETJENESTEN (4159) OPPGRADERING TRYGDELEILIGHETER (4163) UTVIDELSE SELBU KIRKEGÅRD (4146) FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDET (4097) REHAB SELBU BUGDEMUSEUM (4168) INVESTERINGER IT - VARIT (1003) SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE (4102) NY HEIS SYKEHJEM (4165) ADGANGSKONTROLL NESTVED 1 OG 2 (4166) INNKJØP ELEV-PC'ER SKOLE INVESTERINGER IT - LOKALE SERVERE REGULERINGSPLAN SELBU SENTRUM (9963) LEKEAPPARATER OG AVFALLSHUS PÅ VIKAENGENE ETABLERING AV DIGITALE TV-SIGNALER TINGINNSKUDD SELBU TOMTESELSKAP INFRASTRUKTUR MEBONDEN - TØMRA (4096) KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING (4104) INFRASTRUKTUR ØYSTRAND - GARBERG (4157) GANG- OG SYKKELVEI MOLIA (4158) DRAGSTEN BOLIGFELT II (4023) OPPGRADERING MØLNÅ BRU PROSJEKTERING BOTN - DYRDALSLIA BOLIGFELT INNBYGDA SKOLE BOGSTAD VERKSTED (solgt 2015) Innløsning av festekontrakt - Selbu prestegard BELLVEGEN 56/ KOMMUNAL EGENANDEL SBK - KUNSTGRESS (7606) T O T A L T Avvik

82 Selbu kommune Regnskap 2016 Note 16 Finansielle OM Selbu kommune har ingen finansielle omløpsmidler pr Note 17 Langsiktige obligasjoner Selbu kommune tegnet obligasjoner i Trønderenergi i Balanseverdi (anskaff.kost) Markedsverdi (VPS) Utløpsdato TrønderEnergi AS år («evig») For 2016 utgjør påløpte renteinntekter kr ,33,-. Disse er inntektsført i regnskap for Note 18 Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld tall i 1000-k r 2016 Herav flytende Herav fast Flytende r Fast r 2015 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Husbanken - formål ,51-1,79 3, Husbanken - videre utlån ,51-1, Kommunalbanken , KLP , Danske Bank ,25 0 Leasing 0 0 Kommunale foretak Selbu Næringsselskap KF - KLP , MINSTE TILLATTE AVDRAG (vekting) Forenklet metode: Sum årets avskrivninger *) x Lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap pr. 1/1 i regnskapsåret **) = Kontrollgrense *) Brutto avskrivninger i balansen **) Bokførte anleggsmidler minus ikke avskrivbare eiendeler, for eksempel tomteområder Sum avskrivninger i året Sum bokført verdi anleggsmidler pr. 1/ Ikke avskrivbare eiendeler, for eksempel tomteområder Sum lånegjeld pr. 1/ Lån til utlån og forskuttering Sum lånegjeld pr. 1/ Minste tillatte avdrag i Betalte avdrag kun ord. avdrag driftsregnskap i Kommunen har ikke betalt nok avdrag. Avsetning av kr ,- er gjort ihht. Kommunelovens

83 Selbu kommune Regnskap 2016 Note 19 Spes. av endring RP + regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Følgende posteringer fra likv.reserven er ført mot prinsippendringer ( og ) i -08 og -09 År Utgift Inntekt Utbetalte feriepenger Feriepenger til landbrukskontoret ved overtakelse Påløpte renter Kompensasjon for mva Varebeholdning Tilskudd til ressurskrevende brukere Sum bokført mot likviditetsreserve (alle tall i hele tusen) Saldo konto kr ,71 Feriepenger landbrukskontoret Kompensasjon for mva Påløpte renter Ressurskrevende brukere Varebeholdning Saldo konto kr ,04 Feriepenger 1993 Det er regnskapsført mindreforbruk i driftsregnskapet for 2016 på kr ,75. Avsetning til og bruk av disposisjonsfond er regnskapsført i hht budsjett, bruk kr ,- og avsetning kr ,84,- Investeringsregnskapet har for 2016 går i null, og ingen budsjettposter er utsatt for strykninger. Alle midler i investering, med unntak av bundne/øremerkede midler, er å betrakte som frie midler til finansiering. Dette gjelder lånemidler, årets salgsinntekter/tilskudd, bruk av ubundne investeringsfond og bruk av disposisjonsfond. Note 20 Vesentlige forpliktelser inkl. leasing. Andre vesentlige avtaler Utleier Årlig kostnad Utløpsdato Leie lokaler Øverbygda Barnehage Øverbygda IL

84 Note 21 Selvkostområder Selbu kommune Regnskap Etterkalkyle selvkost Vann Avløp Feiing Totalt Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 115,1 % 80,7 % 111,0 % 98,8 % Selvkostfond Avsetning til selvkostfond Bruk av selvkostfond Kalkulert renteinntekt selvkostfond (1,68 %) Selvkostfond (inkl. rente) Note 22 Årsverk, 3 års utvikling lønn ledelse/revisjon Ytelser til ledende personer Rådmann ( ) Rådmann ( ) Ordfører (før valg 2015) Ordfører (etter valg 2015) Årsverk/ansatte Antall årsverk 310,6 313,4 323,6 Antall ansatte Nedgang fra 2014 til 2015 skyldes at midlertidig ansatte prosjektstillinger mm er inkludert i tall i 2014 Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlet godtgjøring til revisor i 2016 er kr ,-. Godtgjøringen omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget ivaretas av KonSek Midt-Trøndelag IKS. Samlet godtgjøring til KonSek i 2016 er kr ,-. Note 23 Betingede hendelser, forhold etter balansedagen Ingen hendelser etter balansedagen i Selbu kommune

85 Selbu kommune Regnskap 2016 Legat LEGATER HVEM BESTYRER LEGATET BEHOLD- NING PR NETTO INNTEKT SISTE ÅR UTBETALT BIDRAG M.V. GEBYR O.L. TILLAGT FORMUEN Pr Erik A. Eidems legat org.nr Anders Eidems gravsted Ole Skogans legat Org.nr Velferdslegatet org.nr Ordfører, lensmann og sogneprest Ordfører, lensmann og sogneprest Lensmann, helseog sosialsjef, leder hodeutv. for helsevern og sosial omsorg Ordfører, lensmann og sogneprest ,92 928,64 853,00 75, , ,23 78,10 78, , , , , ,00-561, , , , , , , ,30 SUM , , , , , ,

86 Selbu kommune Årsmelding

87 87

88 Selbu kommune Årsmelding 2016 INNHOLD 1 INNLEDNING Kommunens overordnede mål: Visjon og verdier Mål Kommunal tjenesteproduksjon Stedsutvikling og boligtilbud Næringsutvikling Oppvekstmiljø Kultur- og fritidstilbud Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Kommunikasjon Kommunestruktur/regionalt samarbeid Organisering Politiske utvalg Råd ÅRSBERETNING Resultatvurdering Driftstiltak Vesentlige budsjettavvik - drift Inntekter Utgifter Vesentlige budsjettavvik investering Oppsummering - økonomisituasjonen Nøkkeltall Befolkningsutvikling Driftsinntekter

89 Selbu kommune Årsmelding Driftsutgifter Netto driftsutgifter pr sektor Dekningsgrader Driftsresultat Investeringer Langsiktig gjeld Renter og avdrag Likviditet Soliditet Fond Etikk Diskriminering Likestilling Folkevalgte Ansatte: Sykefravær Selbu kommune INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer Finansiering Mva-refusjon bevilgninger Status investeringer DRIFTSREGNSKAPET SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Tilleggsbevilgninger Konsesjonskraftsinntekter Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd, inntektsutjevnende tilskudd og SIO-prosjektets del av rammetilskudd

90 Selbu kommune Årsmelding Utbytte fra aksjeselskaper Eiendomsskatt Pensjonsutgifter Renter og avdrag Forvaltning av gjeldsportefølje SENTRALADMINISTRASJONEN Organisering Regnskapstall pr Rådmannens stab Ansvar 100 Rådmann Ansvar 110 Politiske organ og tiltak Status/hendelser i Ungdomsrådet Råd for eldre og funksjonshemmede Seksjon økonomi Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Servicetorget Bemanning: Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Enhetens økonomiske resultat Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Seksjon personal og organisasjon Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Frivilligsentralen Status/hendelser i

91 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat SEKTOR OPPVEKST Organisering Regnskapstall pr Sektor oppvekst i Status/hendelser i Grunnskolen SFO Barnehagene Kulturskolen Enhetens økonomiske resultat Sektorsjefens stab Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Selbu folkebibliotek Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Fritid/SLT Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Kulturskolen Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Øverbygda skole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Bell skole Status/hendelser i

92 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Selbustrand skole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Selbu ungdomsskole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Dragsten barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Tømra og Innbygda barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Øverbygda barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Kvellohaugen barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Oppfølging av politiske vedtak - Oppvekst SEKTOR HELSE OG SOSIAL Organisering Sektor HS i Sektorsjef Helse og sosial Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Hjemmetjenesten Status/hendelser i

93 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Miljøarbeidertjenesten Status/ hendelser i Enhetens økonomiske resultat Institusjon/Sykehjemmet Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Nattpatrulje PLO Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat HELSE, AKTIVITET OG SERVICE Status/hendelser i Ansvar 311 Helsestasjonen Ansvar 312 Lege og psykiatritjenesten Kommuneoverlegefunksjonen; Miljørettet helsevern, Smittevern, Psykisk helsevern, Helsemessig og sosial beredskap, Medisinskfaglig rådgiving og Folkehelsearbeid Ansvar 314 Ergo- og fysioterapitjenesten Ansvar 330 Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Ansvar 353 Kjøkken Enhetens økonomiske resultat SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING Organisering Regnskapstall pr : Sektorsjef Samfunnsutvikling Status/hendelser i Bygg, eiendom, næring og kultur Næring Kultur

94 Selbu kommune Årsmelding Næringsfond Bygg Renhold Boligforvaltning Plan, kommunalteknikk, miljø og landbruk Miljø og friluftsliv Ansvar Storviltforvaltning Ansvar Skog Ansvar Landbruk Ansvar Plan Kommunale veger og plasser - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 632 og Oppfølging av politiske vedtak SU KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Regnskapstall pr KJØP AV TJENESTER FRA VÆRNESREGIONEN Regnskapstall pr Oppfølging av politiske vedtak Samlet oversikt

95 Selbu kommune Årsmelding INNLEDNING Årsmeldingen er sammen med tertialrapportene rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året I tillegg er årsmeldingen et svært viktig grunnlag for videre rullering av økonomiplan og andre planer. Selv om den gir en detaljert sektorvis gjennomgang er det viktig å ha kommunens overordnede mål som et bakteppe. Som del av årsmeldingen legges det fram en årsberetning. Denne skal tilfredsstille kravene i regnskapsforskriftens 10. Regnskapet for 2016 legges fram og behandles samtidig med årsmeldingen. 1.1 Kommunens overordnede mål: I kommuneplanens samfunnsdel er Selbu kommunes visjon, verdiplattform og strategiske satsingsområder vedtatt. Kommunestyret har satt mål og strategier for 8 ulike satsingsområder. Disse skal være styrende for kommunens virksomhet i alle ledd. Kommuneplanens samfunnsdel er fra 2005, og iht gjeldende planstrategi skulle den ha vært revidert. Dette ble igangsatt i Visjon, verdier, mål og strategier blir gjennomgått. 1.2 Visjon og verdier Visjonen gir uttrykk for at vi gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling vil kultivere og dyrke fram rosa Selbu, slik at folk velger seg bygda og ønsker å bygge en framtid her. I Selbu kommune skal vi gjennom samspill ha fornøyde innbyggere og stolte ansatte ved å legge til grunn våre verdier. 1.3 Mål Kommunal tjenesteproduksjon Kommunen skal, innenfor de ressurser en rår over, ha servicetilbud som til enhver tid møter innbyggernes og næringslivets behov

96 Selbu kommune Årsmelding Stedsutvikling og boligtilbud Kommunesenteret og grendesamfunn skal ha lokale særpreg og estetiske kvaliteter for å skape gode møteplasser for innbyggerne og besøkende. Det skal til enhver tid være et godt og variert boligtilbud som er i samsvar med innbyggernes og tilflytternes ønsker Næringsutvikling Eksisterende bedrifter, landbruksnæringene og nyetableringer skal gis muligheter for videreutvikling Oppvekstmiljø Barnehage- og skolemiljøet skal ha trygge og gode oppvekstmiljø for barn og ungdom med høge utviklings- og læringsmål Kultur- og fritidstilbud Kommunen skal legge til rette for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud av god kvalitet Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Alle aldersgrupper skal ha et godt helse- og velferdstilbud i gode nærmiljø. Likeså at det etablerers boligtilbud ut fra brukernes ønsker Kommunikasjon Offentlige veitilbud skal være trygg og sikker for alle trafikanter. Hovedvegnettet skal ha en standard som er tilpasset trafikkbehovet. Alle innbyggerne skal ha tilgang til elektronisk nettverk som videreutvikles i tråd med teknologisk utvikling Kommunestruktur/regionalt samarbeid Selbu kommune skal bestå som egen kommune. Kommunen skal bidra til økt verdiskaping og bosetting i Trøndelagsregionen. 1.4 Organisering Politiske utvalg Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og består av 25 medlemmer. Valg av nytt kommunestyre for 4 år ble gjennomført høsten Dagens kommunestyre er sammensatt slik: Arbeiderpartiet 10 medlemmer Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre 8 medlemmer Høyre 4 medlemmer Sosialistisk venstreparti 2 medlemmer Miljøpartiet de grønne 1 medlem Ordfører/varaordfører Ordfører er Ole Morten Balstad (AP) og varaordfører er Per Røsseth (felleslista SP/Krf/V) 11 96

97 Selbu kommune Årsmelding 2016 Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som er valgt blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet er sammensatt slik: Ole Morten Balstad, Arbeiderpartiet Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Sissel Pettersen Uthus, Arbeiderpartiet Anne Kari Skotnes, Arbeiderpartiet Ingeborg Sandvik, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Arnstein Trøite, Sosialistisk Venstreparti Nils Even Fuglem, Høyre Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er opprettet 3 hovedutvalg. Dette er: Hovedutvalg for oppvekst, leder Kjell Tore Aftreth, Arbeiderpartiet Hovedutvalg for helsevern- og sosial omsorg, leder Kolbjørn Uthus, Arbeiderpartiet Hovedutvalg for samfunnsutvikling, leder Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg bestående av 3 medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og 2 fra de ansatte. Utvalget ledes av Ole Morten Balstad Råd Kommunen har i tillegg 2 råd. Dette er: Ungdomsrådet Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Statistikk over saker og møter Utvalg møter Saker møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet 1) Adm.utvalget HU oppvekst HU helse og sosial 2) HU samfunnsutvikling Planutvalget ) Fra høsten 2003 ble det faste utvalg for plansaker lagt til formannskapet. I 2008 ble det igjen opprettet et fast utvalg for plansaker. Medlemmene er de samme som i formannskapet. Det første møte i det nye planutvalget ble avholdt Antall saker i formannskapet for 2009 er således ikke helt sammenlignbare med de øvrige år i denne oversikten. 2) Inkl. saker i klientutvalget

98 Selbu kommune Årsmelding ÅRSBERETNING 2.1 Resultatvurdering Selbu kommune hadde i 2013 en ubalanse i driften på - kr Korrigert for avsetning og bruk av disposisjonsfond samt bruk av forrige års regnskapsmessige overskudd viser regnskapet for 2016 et resultat på kr Dette er en resultatforbedring på kr fr 2013 til Videre viser regnskap 2016 et mindreforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Rådmannen vil i utgangspunktet foreslå at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Dersom rådmannens forslag vedtas vil disposisjonsfondet etter avsetning få en saldo på kr Selbu kommune fikk i 2016 et netto driftsresultat på kr Netto driftsresultat er inntekter minus utgifter før interne finanstransaksjoner og er et godt uttrykk for kommunens økonomiske situasjon. Tilsvarende tall for 2015 var på kr Det er verdt å merke seg at justert budsjett ved utgangen av 2016 balanserer med et budsjettert netto driftsresultat på kr Dette innebærer at regnskapet for 2016 viser en forbedring av netto driftsresultat med kr i forhold til justert budsjett. Brutto driftsresultat er inntekter minus utgifter eksklusive finanstransaksjoner og avsetninger og bruk av avsetninger. Dette resultatbegrepet er dermed et godt uttrykk for kommunens driftsøkonomi. Som tabellen ovenfor viser er kommunens brutto driftsresultat forbedret med ca kr 26,5 mill fra 2013 til På bakgrunn av at Selbu kommune de siste fem år i tilegg har «mistet» ca 30 % av sine «lokale» inntekter (se grafen nedenfor), så sier det noe om de kraftige reduksjonene som er gjennomført i driften de senere år for å oppnå et godt positivt brutto driftsresultat

99 Selbu kommune Årsmelding Driftstiltak For å opprettholde et økonomisk handlingsrom legger rådmannen opp til at det i forkant av økonomiplanprosessen i 2017 foretas en vurdering av aktuelle tiltak med sikte på både reduksjoner og økninger av driften. Kartleggingen tar bl.a. utgangspunkt i KOSTRA-tallene for de ulike tjenestene, samt kommunens utfordringsdokument og ev. etablerte handlingsregler innenfor økonomiområdet. Undervies i prosessen vil rådmannen legge fram utfordringsdokumenetet og forslag til økonomiske handlingsregler med sikte på å få fram politiske signaler vedr ulike veivalg. Det legges videre opp til også i 2017 å gjennomføre månedlige kontroller av budsjettrammene og en kontinuerlig dialog med de enkelte enhetslederne i forbindelse med økonomistyringen. 2.3 Vesentlige budsjettavvik - drift Det er varierende samsvar mellom regulert budsjett og regnskap. Vesentlige budsjettavvik i skjemaene Økonomisk oversikt drift, Regnskapsskjema 1B drift og Regnskapsskjema 1A - drift er kommentert nedenfor Inntekter Andre salgs- og leieinntekter viser en merinntekt på ca kr 6,3 mill i forhold til regulert budsjett. Dette skyldes i hovedsak høyere avgiftspliktige gebyrer innen området vann og avløp, økte leieinntekter på kommunale bygg samt underbudsjettering av diverse tilskudd (Ungdomsskolen og Landbruk). Nivået på salg av konsesjonskraft er avhengig av spot-prisen på elektrisk kraft og er vanskelig å fastsette nøyaktig. Salg og kjøp av konsesjonskraft må sees i sammenheng

100 Selbu kommune Årsmelding 2016 Overføringer med krav til motytelse viser en merinntekt på ca kr 18,3 mill. Dette skyldes at refusjon av sykelønn på ca 10 mill ikke er budsjettert, økt tilskudd for ressurskrevende tjenester/-brukere samt ikke-budsjetterte/underbudsjetterte refusjoner fra andre. Andre statlige overføringer viser en merinntekt på ca kr 3,1 mill. Dette skyldes i hovedsak ikkebudsjetterte prosjektskjønnsmidler Utgifter Lønnsutgifter viser en økning på ca kr 8,6 mill. Regnskapet viser en ikke-budsjettert sykelønnsrefusjon på ca kr 10,5 mill. Dersom det tas hensyn til sykelønnsrefusjon er lønnsutgiftene i realiteten redusert i forhold til regulert budsjett. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen viser et merforbruk på ca 9,7 mill. Merforbruket er spredt over en rekke underposter og antas i hovedsak å skyldes akkumulert behov som følge av innkjøpsstopp i Spesielt strømutgiftene og kurs/opplæring er budsjettert for lavt. Avsatt til bundne fond viser en regnskapsmessig avsetning som ligger ca kr 5,6 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak ikke-budsjetterte avsetninger i sammenehng med det såkalte SIO-prosjektet og økt avsetning på ansvar Vann. I det store og det hele er det relativt små avvik mellom regnskap og justert budsjett på de enkelte ansvar. 2.4 Vesentlige budsjettavvik investering Vesentlige avvik i Regnskapsskjema 2A investering og Regnskapsskjema 2B investering er vist i tabellen nedenfor. Status og framdrift av investeringene blir beskrevet nærmere i årsmeldingen. Avviket på objekt 7003 skyldes at prosjektet av ulike årsaker ikke er startet opp. 2.5 Oppsummering - økonomisituasjonen Selbu kommune har en vekst i inntektene fra 2015 til 2016 på ca 7,9 %. Det er verdt å merke seg at noen av inntektene fortsatt er usikre og kan variere fra år til år

101 Selbu kommune Årsmelding 2016 Eiendomsskatten er en av inntektene som kan variere noe. Det ble i 2015 gjennomført alminnelig taksering av av verk og bruk i hht eiendomsskatteloven. Regnskapet viste at vi som en følge av dette i 2015 hadde en inntektsøkning av eiendomsskatten på ca kr 5,4 mill i forhold til Regnskapet for 2016 viser en relativt liten reduksjon i denne inntekten på ca kr i forhold til Dette skyldes i hovedsak reduksjon i takstgrunnlag som følge av klagebehandling. Konsesjonskraftsinntektene er også en inntekt som vil variere fra år til år. Pga fallende spotpriser på strøm og stadig økende innkjøpspriser ligger disse inntektene nå på kun ca kr 2,7 mill i Det er verdt å merke seg at konsesjonskraftsinntektene er redusert med ca kr 6,6 mill fra 2011 til Det gjøres oppmerksom på at Selbu kommune er i forhandlinger med Statkraft AS om innkjøpsprisen på konsesjonsksraft. Dette har så langt resultert i at Selbu kommune har tilbakeholdt betaling av konsesjonskraft på til sammen kr i påvente av at Statkraft legger fram underliggende beregninger på konsesjonskraftprisen. Pr dato ser det ut til at det uavklarte beløpet i forhold til Statkraft er på ca kr 2,3 mil. Det er foretatt en avsetning på denne summen i regnskapet for 2016 i påvente av det endelige resultatet. Utbytte fra aksjeselskaper ble i 2016 på ca 6,5 mill mill kr. Beløpet er ca kr 5,4 mill høyere enn tilsvarende inntekt i Årsaken til den kraftige økningen er at styret i Selbu Everk vedtok å ikke dele ut aksjeutbytte i I 2014 foretok Skatteetaten en stikkprøvekontroll vedrørende refusjon av moms for terminen mars/april Det viste seg at Selbu kommune ikke har godt nok dokumentasjonsunderlag for krav om momsrefusjon. Pr dato foreligger det dermed et krav fra Skatteetaten om tilbakeføring av kr av momsrefusjonen de siste tre år. Selbu kommune har oversendt klage på vedtaket og anmodet om lengere frist med sikte på å framskaffe manglende dokumentasjon. Dersom klagen ikke fører fram må beløpet på kr føres til utgift. Klagen på vedtaket ble oversendt Skatteetaten i juni Pr dato er det fortsatt ikke kommet noe svar. På tross av et relativt stort mindreforbruk i 2016 bruker Selbu kommune fortsatt det meste av inntektene til drift. Summen av mindreforbruket og budsjettert avsetning til disposisjonsfondet er på ca kr 17,2 mill. Dette utgjør ca 4,6 % av driftsinntektene på ca kr 375,4 mill. Tallene representerer en gledelig forbedring i forhold til de seneste år, men usikre rammebetingelser gjør at det fortsatt er nødvendig med prioriteringer og god økonomistyring. Gitt den fortsatt labile økonomiske situasjonen bør kommunen kontinuerlig vurdere hvordan eventuelle investeringer påvirker den årlige driftsbalansen. Kommunen har hatt en merkbar reduksjon av sine overordnede inntekter, spesielt når det gjelder salg av konsesjonskraft, utbytte fra aksjeselskaper og momskompensasjon fra investeringer. Dette er stort sett tatt høyde for i budsjett 2017 og gjeldende økonomiplan. Nøkkeltallene nedenfor viser en positiv utvikling som det er helt nødvendig å stabilisere de kommende år. For at vi skal nå målet om et stabilt positivt netto driftsresultat er vi avhengig av fortsatte merkbare endringer i prioriteringene. Dette blir en utfordring både administrativt og politisk

102 Selbu kommune Årsmelding Nøkkeltall Befolkningsutvikling Diagrammet ovenfor viser folkemengden pr 1. januar i perioden Vi ser at vi har en økning på 102 personer fra 2011 til Over hele perioden er folketallet høyest i 2016 med 4132 innbyggere og lavest i 2000 med innbyggere. Figuren nedenfor viser folkemengde etter alder Driftsinntekter Neste figur viser sammensetningen av kommunens totale driftsinntekter, som utgjør ca 375 mill kr i Sammenlignet med 2015 er dette en økning på 7,9 %

103 Selbu kommune Årsmelding 2016 Av figuren ser vi at overføringer med krav til motytelse (refusjon sykepenger, fødselspenger, merverdiavgift, øremerkede statstilskudd og andre refusjoner), salgsinntekter, rammetilskudd og skatt på inntekt for formue er kommunens viktigste inntekter Driftsutgifter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsutgifter ekskl avskrivninger som utgjør ca kr 350 mill i Sammenlignet med 2015 er dette en økning på ca 5,2 %. Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgifter. Disse utgjør ca 68 % av driftsutgiftene eks avskrivninger i Netto driftsutgifter pr sektor Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg mellom sektorene

104 Selbu kommune Årsmelding 2016 Værnesregionen er fra 2015 skilt ut som egen sektor Dekningsgrader Dekningsgraden er beregnet i forhold til kommunens driftsutgifter. Figuren nedenfor viser dekningsgrad for skatt, rammetilskudd og andre driftsinntekter (eks avskrivninger). I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre direkte og indirekte skatter

105 Selbu kommune Årsmelding 2016 For 2016 utgjør inntektene totalt 107,3 % av driftsutgiftene (eks avskrivninger). Dette betyr at driften i 2016 gir et vesentlig bidrag til dekning av renter/avdrag Driftsresultat Figuren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat gir uttrykk for handlefriheten i økonomien. Netto driftsresultat viser hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan brukes til finansiering av investeringer eller til avsetninger. Selbu kommune har et positivt netto driftsresultat på 5,3 % i Anbefalt minimum er et positivt resultat på minst 1,75 %. Figuren viser tydelig den positive endringen i kommunens driftsbalanse fra I 2016-kroner er netto driftsresultat på ca kr 19,8 mill

106 Selbu kommune Årsmelding Investeringer Figuren nedenfor viser brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. I 2016 utgjør brutto investeringsutgifter 6,3 % av brutto driftsinntekter. Anbefalt maksverdi er 15 %. Investeringsutgiftene er knyttet til både selvfinansierende og ikke selvfinansierende tjenester Langsiktig gjeld Figuren nedenfor viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser - fordelt på långiver. Totalt har vi langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) på kr 317,2 mill pr Dette er en reduksjon på ca kr 12 mill fra

107 Selbu kommune Årsmelding 2016 Status på kommunens lån er som følger: Neste figur viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser lånegjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling inngår også i indikatoren

108 Selbu kommune Årsmelding 2016 Anbefalt maksimumsverdi er %. I 2016 ligger Selbu kommune på 84,5 %. Dette viser at vi har noe mer lånegjeld enn anbefalt med vårt inntektsnivå Renter og avdrag Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter. Ekstraordinære avdrag og avdrag på videreutlån er ikke tatt med, fordi dette føres i investeringsregnskapet. En medvirkende årsak til den merkbare reduksjonen i renter og avdrag de siste tre år er at det er foretatt en refinansiering av kommunens lånemasse med sikte på lengere avdragstid. Kommunen bruker nå maksimalt tillatt avdragstid. Neste figur viser netto rente- og avdragsutgifter ført i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. For 2016 utgjør dette 3,2 %. Anbefalt maksimumsverdi er 6 % Likviditet Likviditetsgrad 1 sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har for å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Figuren nedenfor viser at likviditeten er uforandret fra 2015 til

109 Selbu kommune Årsmelding Soliditet Begrepet soliditet står for forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. God soliditet gir større handlefrihet og muligheter til å frigjøre midler til å finansiere investeringer. Figuren nedenfor viser at egenkapitalprosenten har hatt en noenlunde stabil utvikling de siste årene. Pr er den på 16,9 %, dvs en liten forbedring fra Gjeldsgraden er også et uttrykk for soliditeten. Denne viser forholdet mellom total gjeld og totalkapitalen. Soliditeten er bedre jo lavere fremmedkapitalprosenten er. Forholdstallene egenkapitalprosent og gjeldsgrad gir i realiteten uttrykk for det samme

110 Selbu kommune Årsmelding Fond Tabellen nedenfor viser saldoen på en del fond pr Disposisjonsfondet er det største fondet. Dette kan brukes fritt. Nedenfor vises utviklingen for fondet de siste 11 årene. 2.7 Etikk Selbu kommune vedtok i 2008 egne etiske retningslinjer. I retningslinjene inngår også at folkevalgte og ansatte skal registrere sine verv i styrevervregistret til KS. De etiske retningslinjer er med å sikre en høyere etisk standard i kommunen Diskriminering Selbu kommune arbeider for likeverd og likebehandling i tråd med kommunens verdier: Engasjement, positivitet, respekt, omtanke og åpenhet. I vårt tilsettingsreglement er det nedfelt at Selbu kommune har som mål at det så langt det er mulig skal innkalles minst én kandidat med fremmedspråklig/bakgrunn og én kandidat med nedsatt funksjonsevne til intervju på hver ledige stilling, dersom de er tilstrekkelig kvalifisert for stillingen Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune

111 Selbu kommune Årsmelding Folkevalgte Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 7 kvinner og 18 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og hovedutvalg oppvekst sammensatt av tre kvinner og fire menn, hovedutvalg helse og sosial av 4 kvinner og 3 menn, og hovedutvalg samfunnsutvikling av 2 kvinner og 5 menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg 2.9 Ansatte: KS (Kommunenes Sentralforbund) har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene; Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). Det er der tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Lønnssystemet som er beskrevet i HTA ivaretar lik avlønning av arbeid av lik verdi for kvinner og menn. Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte (i hovedsak kvinner) rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres. Pr var det i Selbu kommune 406 ansatte i faste stillinger, fordelt på 333 (82 %) kvinner og 73 (18 %) menn. Dette fordeles på 310,4 årsverk. Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen ellers i bedriften. I 2016 har rådmannens ledergruppe bestått av 2 kvinner og 5 menn. Kommunen hadde per til sammen 2 sektorsjefer, 2 virksomhetsledere, 13 tjenesteledere og 3 seksjonsledere. Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 8 menn, inkludert rådmannen. Tabell over ledere, fordelt på kjønn pr Kvinner Menn Sum Ant % Ant % Rådmannens ledergruppe Tjenesteledere Tj.ledere/seksj.ledere Sentraladministrasjonen , ,33 Sektor oppvekst Sektor helse og sosial Sektor samfunnsutvikling

112 Selbu kommune Årsmelding Sykefravær Selbu kommune Sykefraværsstatistikken er hentet fra Selbu kommunes lønns- og personalsystem Visma HRM Tabell 1: Sykefravær 2016 i prosent (inklusive legemeldt sykefravær og egenmeldinger) Fraværsperioder 1. kvartal 2.kvartal 3. kvartal 4. kvartal Totalt Sektor % fravær % fravær % fravær % fravær % fravær Sentraladministrasjonen 2,8 1,8 8,9 7,2 5 Sektor Oppvekst 6,2 5,9 6,8 9,3 7,1 Sektor Helse og sosial 8,5 10,6 10,4 9,4 9,7 Samfunnsutvikling 7,7 8,7 11,7 9,3 9,2 Totalt for Selbu kommune 7,2 8,1 9,1 9,2 8,4 Tabell 2: Oversikt over korttids og langtids sykefravær i : Egenm./sykm dager Egenm./sykm dager Egenm/sykm over 40 dg Egenykm totalt År Dagsv Prosent Dagsv Prosent Dagsv Prosent Dagsv Prosent ,9 2,1 795,5 1,0 6303,1 8,0 8752,4 11, ,0 2,0 565,3 0,7 4410,9 5,8 6524,2 8, ,5 1,9 505,3 0,7 4079,5 5,4 6023,3 7, ,2 2,1 608,2 0,8 4119,9 5,4 6325,3 8,4 Tabell 3: Utvikling av sykefravær fordelt på sektorer fravær % 2015 fravær % 2016 Sentraladministrasjonen 2,1 5,0 Sektor Oppvekst 7,1 7,1 Sektor Helse og sosial 9,4 9,7 Samfunnsutvikling 8,0 9,2 Totalt for Selbu kommune 7,9 8,4 Alle yrkesgrupper og alle aldre er representert i oversikten ovenfor. Sykefraværet økte litt i 2016 sammenlignet med Selbu, Stig Roald Amundsen rådmann

113 Selbu kommune Årsmelding INVESTERINGSREGNSKAPET I investeringsregnskapet skiller vi mellom bevilgninger dvs den totale rammen som er bevilget til hvert prosjekt og budsjettrammer dvs det budsjetterte forbruk på hvert prosjekt for et gitt budsjettår. Punkt 3.1 viser en oversikt over de bevilgninger som er vedtatt pr dato, mens statusoversikten under punkt 3.3 viser forbruk og budsjett for de enkelte investeringer i Foruten ovenstående skiller vi også mellom netto investeringer- dvs investeringer eksklusive antatt mva-refusjon og brutto investeringer dvs investeringer inkl antatt mva-refusjon. Beløp i punkt 3.1 er netto investeringer. I punkt 3.3 er oppgitt samlet beregnet mva-refusjon for alle investeringsprosjekter. 3.1 Investeringer Kommunestyret vedtok et netto investeringsbudsjett (eks mva-refusjon) på kr , fordelt på 10 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Pr 1/ utgjør netto (eks mva-ref) ubrukte bevilgninger kr fordelt på 35 objekter. Videre er følgende tiltak bevilget av Kommunestyret i løpet av året: Alle beløp i 1000-kr eks mva-ref Dato Sak Tiltak Bevilgning 14/3 17/16 Lekeapparat og avfallshus, Vikaengene /2 9/16 Etablering av digitale TV-signaler /6 59/16 Gjelhaugen boligfelt, utbygging av infrastruktur, tilleggsbev /9 72/16 Tilleggsfinansiering Nye renseanlegg Tømra og Overvik SUM Dette gir følgende totale netto bevilgninger eks mva pr : Vedtatte investeringer øplan Ubrukte bevilgninger pr 1/ Bevilget i løpet av året SUM Finansiering Investeringene er vedtatt finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Statstilskudd (objekt 7100 Omsorgsboliger) Bruk av ubundne investeringsfond (objekt 7706 Dragsten boligfelt, objekt 7602 EK tilskudd KLP og objekt 7410 Brann- og ambulansestasjon) Bruk av næringsfond til kapitalformål (objekt 7702 Utbedring farlig kurve Flønes og objekt 7604 Lekeapparat og avfallshus, Vikaengene) Anleggsbidrag (objekt 7101 Gjelhaugen boligfelt og objekt 7102 Botn Dyrdalslia boligfelt) Refusjon fra andre (objekt 7604 Lekeapparat og avfallshus, Vikaengene SUM

114 Selbu kommune Årsmelding Mva-refusjon bevilgninger Beløp i punkt 7.1 er angitt netto uten mva-andelen som refunderes. Beregnet mva som refunderes for alle bevilgningene er kr Status investeringer Pr er det totalt utgiftsført kr 22,34 mill på ulike objekter i investeringsregnskapet. Status og avvik på de enkelte prosjekter er vist og kommentert nedenfor

115 Selbu kommune Årsmelding

116 Selbu kommune Årsmelding

117 Selbu kommune Årsmelding

118 Selbu kommune Årsmelding

119 Selbu kommune Årsmelding DRIFTSREGNSKAPET Selbu kommune hadde i 2013 en ubalanse i driften på - kr Korrigert for avsetning og bruk av disposisjonsfond samt bruk av forrige års regnskapsmessige overskudd viser regnskapet for 2016 et resultat på kr Dette er en resultatforbedring på kr fra 2013 til Videre viser regnskap 2016 et mindreforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Rådmannen vil foreslå at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Dersom rådmannens forslag vedtas vil disposisjonsfondet etter avsetning få en saldo på kr Vesentlige budsjettavvik er forklart under eget avsnitt i årsberetningen og i årsmeldingen for sektorene. Avviket på ansvar 8 er forklart i neste hovedavsnitt. Se også rådmannens årsberetning foran i dokumentet

120 Selbu kommune Årsmelding SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Nedenfor kommenteres en del av postene under ansvarsområde 820 sentral økonomi. Noen av postene er kommentert i årsberetningen og gjentas derfor ikke her. 5.1 Tilleggsbevilgninger Under tilleggsbevilgninger er det avsatt midler til lønnsøkning og til generelle tilleggsbevilgninger. Generelle tilleggsbevilgninger disponeres av formannskapet. Posten for generelle tilleggsbevilgninger var i opprinnelig budsjett på kr Ved utgangen av året står kr udisponert. Dermed er det ført kr på kontoen i Dette fordeler seg som følger: PS 92/16 Anke høyesterett eiendomsskatt nettanlegg PS 116/16 Utgifter - kongebesøk SUM I opprinnelig budsjett 2015 var det avsatt kr til lønnsøkninger. Det er til sammen justert kr til lønnsøkninger. Dermed er kr udisponert. 5.2 Konsesjonskraftsinntekter Netto inntekt på konsesjonskraft ble på kr 2,74 mill for Konsesjonsavgifter Selbu kommune mottok i 2016 kr i konsesjonsavgifter fra Statkraft Energi AS og kr fra Selbu Energiverk AS. Konsesjonsavgiftene avsettes i sin helhet til næringsfondet. 5.4 Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt viser en total inntekt på kr Dette er kr over budsjett. 5.5 Rammetilskudd, inntektsutjevnende tilskudd og SIO-prosjektets del av rammetilskudd En del av rammetilskuddet er øremerket til det såkalte SIO-prosjektet (forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester). Totalt viser disse postene en inntekt på kr Dette er kr over budsjett. 5.6 Utbytte fra aksjeselskaper Vi har mottatt følgende utbytte fra aksjeselskaper i Opprinnelig budsjett var på kr Selbu Energiverk Trønder-Energi AS Gjensidige Sum Eiendomsskatt Pr er det utskrevet eiendomsskatt på verker og bruk på kr 14,65 mill. Budsjettnivået er på kr 14,5 mill

121 Selbu kommune Årsmelding Pensjonsutgifter Under ansvar 850 avstemmes pensjonstrekk, pensjonsinnbetalinger til KLP/SPK samt beregnet premieavvik mv. Resultatet av disse kostnadene er vanskelig å fastsette. Satsene for pensjonstrekk på lønnsmassen ble lagt på det nivå KLP/SPK anbefalte. I tillegg ble det avsatt kr 1,0 mill som uforutsett i budsjettet. Ved endelig avregning ved årsslutt kom likevel dette ansvaret ut med kr i mindreforbruk. 5.9 Renter og avdrag Til sammen betalte kommunen kr i renter og avdrag på løpende lån. Dette er kr mindre enn budsjettert Forvaltning av gjeldsportefølje Kommunens totale lånegjeld utgjorde pr kr 317,2 mill. Foruten refinansiering av et sertifikatlån på kr 63,4 mill er det ikke tatt opp lån i Pr har vi følgende låneportefølje: Selbu har et ansvarlig lån til Selbu Energiverk på kr og til Årsøya Fritidspark AS på kr

122 Selbu kommune Årsmelding SENTRALADMINISTRASJONEN Sentraladministrasjon består av Rådmannens stab, politisk område, seksjonene Økonomi, Servicetorg og Personal og organisasjon, samt Frivillighetssentralen. Hvert område er kommentert i årsmelding og gir en oversikt over driften i 2016 og oppgaver som gjennomført i Større oppgaver (foruten daglig drift) som er påstartet og gjennomført i 2016 er: Utredningsarbeid kommunereform Anbudskonkurranse hovedbankavtale Overordna styring og ledelse av omorganisering Sektor Samfunnsutvikling Kongebesøk Organisering

123 Selbu kommune Årsmelding Regnskapstall pr

124 Selbu kommune Årsmelding Rådmannens stab Ansvarlig: Ansvarsområder: Stig Roald Amundsen 100 RÅDMANN 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Ansvar 100 Rådmann Her inngår rådmannen og to rådgivere, til sammen 2,9 årsverk. Rådmannen har overordnet ansvar for koordinering av kommunens virksomhet. I dette inngår ansvar for overordnet planlegging, økonomistyring, administrasjon og saksbehandling. Rådmannen gjennomfører lønnsforhandlingene med arbeidstakerorganisasjonene og er fast medlem i arbeidsmiljøutvalget. Rådmannen er medlem i arbeidsutvalget i Værnesregionen. Rådmannen har i hele 2016 hatt den overordnede ledelsen av sektor Samfunnsutvikling Ansvar 110 Politiske organ og tiltak Området består av utgifter til politisk styring og kontroll, herunder lønn ordfører og varaordfører samt øvrige utgifter til politisk ledelse. I tillegg føres utgifter tilknyttet valg, Ungdomsrådet, kontroll og revisjon, samt Eldreråd. Årsmelding for Ungdomsråd og Eldreråd legges frem som del av årsmelding (se neste punkt) Status/hendelser i Samfunnsmedisinsk enhet Samfunnsmedisinsk enhet har kommet i gang i interkommunal funksjon. I etableringsåret har enheten igangsatt intern og ekstern opplæring og definering av arbeidsoppgaver, og tatt utgangspunkt i grunnlagsdokumentene for opprettelse av enheten. Kommuneoverlege og folkehelsekoordinator bidrar med strategisk rådgivning til kommunens ledelse og tjenester innen alle sektorer. Gjennom ledelse av folkehelsegruppa har kommunen sammenfattet skriftlig oversikt over folkehelse og påvirkningsfaktorer - til bruk som kunnskapsgrunnlag for kommunens planverk framover. Gjennom veiledning og tilsyn bidrar enheten med miljørettet helsevern overfor oppvekstsektoren, planmyndigheten og ulike virksomheter. Frisklivssentralen tilbyr grupperettede og individuelle tiltak for å forebygge helseproblem og bedre helserelatert atferd Beredskap Selbu kommune har kun hatt 1 større hendelse der det ble besluttet samling av kommunens kriseledelse i Det var den 5. desember da vegen ble stengt en periode pga. ras ved Vikastøa, Vikvarvet og befolkningen var isolert. Vegen ble heldigvis ryddet og åpnet innen kl. 14:00 samme dag etter at geolog hadde besiktiget området. Selbu kommune har gjennomførte 8.desember i 2016 en beredskapsøvelse i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Beredskapsenheten. Vi ble øvet på varslingsrutiner, bruk av kommunens nettbaserte krisestøtteverktøy CIM, loggføring, stabsmetodikk samt på om vårt planverk er oppdatert og fungerer. Samtlige ledere samt Kriseledelsens medlemmer deltok

125 Selbu kommune Årsmelding Kommunereformen Arbeidet med Kommunereformen ble avsluttet i 2016 med følgende vedtak i Kommunestyret: Vedtak i Kommunestyret Selbu kommune skal bestå som egen kommune med fortsatt interkommunalt samarbeid. 2. Selbu kommune vil jobbe for at samarbeidet i Værnesregionen styrkes og utvikles. 3. Kommunestyret mener at Selbu som egen kommune med et fortsatt interkommunalt samarbeid kan tilby innbyggerne gode tjenester, på en god måte ivareta de lokalpolitiske mål og være en god samfunnsutvikler. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjorde ingen endringer på vårt vedtak overfor departementet Selbu Martna n Selbu kommune deltok med bod på stand i år 2016 også. Tema i 2016 var sentrumsplan. Vi hadde med kart, plansjer, roll-ups m.m. Og som tidligere utfordret vi besøkende; Vi hadde en plansje der besøkende skrev opp hvilke synspunkter de hadde om hva som var bra med Selbu sentrum, og hva som kunne bli bedre. Vi ser det som viktig at administrasjon og politikere sammen er tilstede for å få en god anledning til å møte våre innbyggere /hyttefolk m.fl Kongebesøk Hans Majestet Kongen besøkte kommunene Malvik og Selbu i Sør-Trøndelag tirsdag 25.oktober Kongen ankom Peder Morset Folkehøgskole på Selbustrand i Selbu i strålende sol på ettermiddagen. Både gamle og unge var samlet for å hylle kongen vår! Følgende program gjaldt for den store dagen: Blanke Mezzingen og Vikvarvet Musikkorps spilte ved kongens ankomst. Skolebarn og barnehagebarn var til stede med flagg, og Selbusangen ble sunget! Velkomsttale ved ordfører Ole Morten Balstad Kong Sverre (spilt av Narve Rognebakke) holdt tale; Konge møter konge Kulturskoleinnslag v/henrik Fuglem og Martin Aas Peder Morset Folkehøgskole (PMF): Kort historikk (40 år i år) presentasjon av sentrale personer og elever, samt 1 sanginnslag fra elever/ansatte på PMF. Selbuvotten/selbusttrikk: Kort historikk ved Solveig Borseth m/fire strikkedamer som strikker. Servering av kakakaku. Kulturskoleinnslag v/mi 4 Migrasjon i perspektiv - Kort foredrag Inger Granby, leder av Granby gård Dans / Kulturinnslag ved flyktninger fra Eritrea Sjokoladeprodusentene Jentene på tunet og Meium Sjokolade samt Tine Selbu presenterte sine produkter og historien rundt. Avslutning: Selbu Felebyggerlag Kongen foretok en signering av plakett

126 Selbu kommune Årsmelding Ungdomsrådet Ansvarlig: Tove Storhaug Selbu ungdomsråd består av ti medlemmer, sju faste og tre vara. I tillegg sitter det to representanter fra Kommunestyret Status/hendelser i 2016 Ungdomsrådet har vært medarrangør på UKM, vært representert i styret for Frivilligsentralen, deltatt på Ungdommens Fylkesting (UFT), vært representert i ulike arbeidsgrupper, gitt økonomisk støtte til ulike ungdomsarrangement, diskutert tema som bl.a. mobbing, kommunereform, ekskursjon med Hvite busser, mobilfri skole, ny ungdomsskole, Årsøya og dens muligheter m.m. I desember arrangerte ungdomsrådet en filmkveld med uteaktiviteter, servering av grøt og visning av julefilmer. For 2017 er det planer om å arrangere en felles samling for alle ungdomsråd i Værnesregionen, samt ha paneldebatt med kommunestyret Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik Ungdomsrådet Ungdomsrådet har et mindreforbruk, noe som skyldes at filmkvelden ble billigere enn først antatt Råd for eldre og funksjonshemmede Årsmelding Råd for eldre og funksjonshemmede Medlemmer: Personlige Varamedlemmer: Leder: Karen Jorid Uthus Sverre Balstad Nestleder: Ingebrigt Garberg Ola Engan Medlem: Ingebjørg Solvang Karin Julie Fjellhammer Seim Medlem: Ingar Lien Gunn Marit Bondal Medlem: Ole Morten Balstad Sigrid Dyrdal Sekretær: Karin Brattgjerd Langseth Møter i 2016 Det har i løpet av 2016 vært avholdt 6 møter. Rådet har uttalt seg i behandling av: - PLO prosjektet - Budsjett og økonomiplan Årsmelding og regnskap Sentrumsplanen Rådet har fått orienteringer om følgende tema: - PLO prosjektet - Transporttjenesten for funksjonshemmede tildeling og kriterier

127 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 100 RÅDMANN POLITISKE ORGAN OG TILTAK Mindreforbruk på ansvar 100 Rådmann knyttes i hovedsak tilskudd ifb utredning kommunereform. På ansvar 110 Politiske organ og tiltak er der mindreforbruk bla på inventar og utstyr samt for utgifter til kontroll og revisjon. 6.4 Seksjon økonomi Ansvarlig: Kolbjørn Ballo Ansvarsområder: 120 ØKONOMI (overordnet ) 121 Seksjon IT Seksjon Økonomi har pr to årsverk. Seksjonen har det faglige ansvaret for kommunens overordna økonomiske planlegging (budsjett og økonomiplan), økonomisk rapportering til rådmannens ledermøte/formannskap/kommunestyre, låneopptak, forvaltning av kommunens låneportefølje og finanskapital. Funksjonen som eiendomsskattekontor i kommunen er også tillagt seksjonen. Seksjonen har det faglige ansvaret for fakturering, lønn, innkjøp, økonomi og regnskap. Tjenester vedr disse områdene kjøpes av Værnesregionen. Det er regnskapsfaglige ansvaret ligger i Værnesregionen. Seksjonen skal være en ressurs for sektorene og tjenesteområdene på økonomisida. Seksjonen er tillagt det faglige ansvaret ift offentlige anskaffelser og innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen. En ansatt er fast medlem av fagrådet for Værnesregionen innkjøp. Det økonomiske overordna ansvaret for datautstyr og IT-tjenstester er tillagt seksjonen Status/hendelser i 2016 Budsjettrapportering: I tillegg til 2 rapporter til politisk behandling er det kjørt faste budsjettkontroller hver måned med rapportering til Rådmannen. Det er lagt vekt på en kontinuerlig dialog med de enkelte enhetslederne i forbindelse med økonomistyringen, og det er lagt vekt på riktig periodisering og bruk av riktig art og tjeneste. Budsjettrevidering: Som følge av budsjettrapportering og tett oppfølging i økonomistyringen har det vært behov for noen budsjettjusteringer gjennom året. Disse er fortløpende blitt fremlagt til behandling. Eiendomsskatt: Klagebehandling etter alminnelig taksering 2015 ble sluttført i Hovedbankavtale: Det er i 2016 gjennomført anbudskonkurranse og ny hovedbankavtale ble tildelt Selbu Sparebank. Øvrig: Det er gjennom året fokusert på gjennomgang, kontinuerlig kontroll og oppfølging ved månedlig rapportering. Det «ryddes» aktivt i budsjettet med tanke på å få et riktig budsjett ift til riktig

128 Selbu kommune Årsmelding 2016 konto, periodisering, tjeneste og ansvar. Det er viktig å avdekke avvik tidlig for å kunne sette inn tiltak slik at vedtatte budsjett holdes Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 120 Økonomi Seksjon IT Mindreforbruket skyldes i hovedsak mindreforbruk på en rekke poster. I tillegg er bla post for andre avgifter, lisenser og gebyrer på ansvar 120 Økonomi gjennomgått og redusert med ca kr ift Servicetorget Ansvarlig: Gerd Fuglem Ansvarsområder: 130 SERVICETORGET Bemanning: Etter noen år med vikariater i 2 stillinger ble disse fast tilsatt i Vi fikk overført 0,20 årsverk fra seksjon personal. Det er nå en total bemanning på 4,6 årsverk fordelt på 5 personer. I oktober fikk vi en person i praksisplass 2 dager per uke Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Sentralbordtjenester Postbehandling. Sortering og registrering. Ansvarlig for postlista med kvalitetssikring av dokumenter. Servicemedarbeidere både for eksterne og interne brukere Sekretariat for politiske utvalg med unntak av ungdomsrådet Kassefunksjon for økonomiavdelingen Arkivledelse for hele kommunen Oppdatering av internett, innsida og facebook Superbrukere og systemansvarlige for saksbehandlersystemet ephorte som medfører opplæring av nytilsatte. Behandling av salgs- og skjenkebevillingssaker Bilagsforbereder for rådmann og ordfører Superbruker for tidsregistreringssystemet Tid Bank Fraværsregistrering sentraladministrasjon og sektor oppvekst Sentral rolle i beredskapsarbeidet Saksbehandler og sekretær for valgnemnda Saksbehandler for startlånssøknader og bostøtteordningen Ansvarlig for kontingent barnehage Utarbeidelse av arkivplan, bevarings- og kassasjonsplan I forbindelse med tilsyn på arkivet som går på arkivlokalene, oppdatert arkivplan, katalogisering og avlevering av eldre arkiv og uttrekk fra avsluttet perioden av elektronisk journal for deponering, ser vi at arbeidet er meget tidkrevende. Vi har kommet ett godt stykke på vei, men ettersom arbeidet skrider fram dukker det stadig nye ting vi må ta fatt på

129 Selbu kommune Årsmelding 2016 Vi har startet med SvarUt som er en elektronisk forsendelse av dokumenter via Altinn. Det har vært store problemer i starten, men det ser ut som det fungerer bedre etter hvert. Det har vært ekstra ressurskrevende for Servicetorget med våre nye landsmenn både når det gjelder språk og forståelse av vårt system Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 130 SERVICETORGET Mindreforbruket gjelder i hovedsak mindreforbruk på kontorrekvisita, kopipapir, leasing kopimaskin (ny avtale) og inventar Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Skjenkebevillingskontroller NOKAS har utført 23 skjenkebevillingskontroller i Det har også i år vært spesielt mye fokus på skjenkestedenes håndtering av alder og beruselse til gjester under kontrollene. De aller fleste kontrollene er derfor utført sent fredag og lørdag for å få til en best mulig kontroll av dette. Det har blitt gjennomført kontroll av stedenes internkontroll etter alkohollovens forskrift. De fleste stedene har dette på plass. Det vil bli fulgt opp også i Fokus på dialogen med de ansvarlige og kontinuerlig dialog angående rutinene rundt skjenkingen av alkoholholdig drikke. Ingen spesielle merknader til kontrollene som er gjennomført i løpet av året Salgsbevillingskontroller: Det er gjennomført 18 salgsbevillingskontroller, uten at lovbrudd er avdekket. Hovedhensikten ved kontrollen har vært å sette fokus på butikkens rutiner rundt alder og legitimasjon ved salg av alkoholholdig drikke under 4,7 v%. Det er gjennomført 6 kontrollrunder med fokus på plassering av alkoholholdig drikke, da det her skal være et klart skille mellom alkoholholdig og alkoholfritt drikke. Det har blitt gjennomført kontroll med salgs- og skjenkestedenes internkontroll etter alkohollovens forskrift. De fleste stedene hadde nå denne på plass Kontroll av tobakkskadeloven 6 Det er også gjennomført kontroll av tobakkskadeloven 6 samtidig med skjenkebevillingskontrollene. Det er ikke observert tilfeller hvor gjester har røyket inne i lokalene, eller andre avvik i henhold til tobakkskadeloven. 6.6 Seksjon personal og organisasjon Ansvarlig: Anita Røset Ansvarsområder: 170 PERSONAL OG ORGANISASJON 171 TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Kommunens Personal- og organisasjonsenhet består av 2,7 årsverk; leder og 2 personalkonsulenter. Leder for Personal og organisasjon har på vegne av rådmannen det administrative personalansvaret i kommunen

130 Selbu kommune Årsmelding Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Kontinuerlig oppdatering av kunnskap om lov- og avtaleverk innen personalområdet Utarbeidelse av nye og revidering av eksisterende rutiner, retningslinjer og reglement for Selbu kommune som arbeidsgiver Bistand til sektorsjefer og tjenesteledere i enkeltsaker Videreutvikling av samarbeid med tillitsvalgte og verneombud i henhold til Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven Opplæring/kurs/informasjon Tilsettingssaker Ajourhold av stillings-/årsverk-oversikter for Selbu kommune Lokale lønnsforhandlinger Pensjon Personforsikringer Inkluderende arbeidsliv (IA) Sykefraværsarbeid Seniorpolitikk Erkjentlighetsgaver og jubileer Telefonreglement Status/hendelser i 2016 Seksjon Personal skiftet navn til Personal og Organisasjon i Dette for å synliggjøre enhetens ansvar, oppgaver og rolle i organisasjonen på en bedre måte. Enheten har hatt ansvaret for gjennomføring av lederutviklingsprogrammet som ble startet på slutten av 2015, med samlinger til og med oktober Det var Senter for Ledelse som hadde det faglige ansvaret for programmet. NAV Værnes ble etablert i Personalleder i Selbu kommune ledet prosessen som gjaldt virksomhetsoverdragelse og de ansattes rettigheter og plikter i den forbindelse. Personal og organisasjon bistod nærmeste leder i forberedelser til og gjennomføring av hovedforhandling i en arbeidsrettssak der resultatet endte med forlik. På slutten av 2016 stod Personal og organisasjon for planlegging og praktisk gjennomføring av 10- faktor medarbeiderundersøkelse for medarbeidere i hele kommunen. Resultatet var oppløftende, og gir et godt grunnlag for å jobbe videre med faktorer som vi vet har stor betydning for arbeidsmiljø, trivsel og godt tjenestetilbud Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 170 SEKSJON PERSONAL TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Ansvar 170 Seksjon Personal hadde et underforbruk i Dette skyldtes hovedsakelig lavere utgifter til bedriftshelsetjeneste enn tidligere år. I tillegg fikk Selbu kommune tilskudd fra KS i form av OU-midler i forbindelse med lederutviklingsprogrammet. Disse to postene til sammen utgjorde et mindreforbruk på ,-. Enheten har også hatt et underforbruk på lønn på grunn av en medarbeiders overgang til gradert AFP i løpet av året. Ansvar 171 Tillitsvalgte/verneombud gikk i balanse i

131 Selbu kommune Årsmelding Frivilligsentralen Ansvarlig: Ansvarsområder: Karin Galaaen 180 FRIVILLIGSENTRALEN Selbu Frivilligsentral eies av Selbu kommune. Rapportering skjer til rådmann. Formannskapet er Årsmøte for Frivilligsentralen. Frivilligsentralen har i tillegg et styre med representanter fra kommune og frivilligheten. De frivilliges representanter velges på Årssamling for frivillige. Ellen Overvik er styrets leder. Nestleder er Anne Kari Skotnes fra formannskapet. Hovedmålene er: Utvikle samarbeidet mellom sentralen og frivillige. Utvikle aktiviteter i og utenfor lokalene. Være en støttespiller og samarbeidspartner for lag og organisasjoner. Få til gode samarbeidsformer med kommunens tilbud. Målet er å få til flere og bedre tilbud til folk fra alle alderslag i bygda. Få flere engasjerte frivillige, og bli et naturlig kontaktpunkt for alle grupper av innbyggere i Selbu. Sentralen skal bli en god samhandlingsarena mellom innflyttere, utenlandske innbyggere og lokale innbyggere. Sentralen skal også bidra til positiv integrering av flyktninger. Sentralen er bemannet med 1 lønnet årsverk. Vi har også hatt arbeidskraft gjennom NAV, og flere av flyktningene har hatt språkpraksis ved sentralen. Ca. 100 frivillige som har bidratt gjennom året Status/hendelser i 2016 Frivilligsentralen har mange tiltak for eldre. Mange frivillige gjør en stor innsats for trivsel på sykehjem og for hjemmeboende, f.eks. turgruppe, kiosktralle, underholdning og besøksvenn. Datakaféen og Frivillig veiledning benyttes stort sett også av eldre var første året med «Sykkeldrosje». Denne ble tilbudt for bruk for pårørende og ansatte. Responsen var ikke så god, men sykkelen ble brukt av turgruppa ved sykehjemmet og noen andre frivillige. Det har vært en økning i behov for ledsager til sykehus ol. Integrering av flyktninger har vært en viktig del av arbeidet i Det arbeides spesielt med lag og organisasjoner, slik at en kan få til varige møteplasser. Det er mest idrett, men noen deltar også i andre organisasjoner. Vi har fått litt ekstern støtte, og det gjør at vi kan bidra med skyss, treningsavgifter og utstyr. Frivilligsentralen har også arrangert språk-kafé hver mnd. Vi har prøvd å koble flyktningene sammen med Selbufamilier. Selv om vi har noen gode eksempler, har vi ikke lyktes godt nok i dette arbeidet. Innflyttervert-ordningen fungerer greit. Alle innflyttere til Selbu får besøk av en innflyttervert. Det ble arrangert tilstelning for innflyttere på Camp Eggen. Ungdomsklubben på mandagskvelder var aktiv i første halvår. Interessen var etter hvert veldig liten, og en valgte å ta en pause

132 Selbu kommune Årsmelding 2016 Nattevandrer-ordninga organiseres gjennom frivilligsentralen, og vi samarbeider med ungdom gjennom «Livsglede for eldre» og noen elevbedrifter. Torsdagskaféen er en nyttig møteplass for mange. Her kommer både nye og gamle selbygger, flere med barn. Mange nasjonaliteter er representert. Eksempler på andre oppgaver og tiltak: Felles julaften, åpen langfredag, turer med eldre på martnan, Kulturelle spaserstokken, TV-aksjonen, ryddedag i sentrum, aktivitetskveld på Årsøya, dugnad på Storbrygga osv. Mye skjer i samarbeid med lag og organisasjoner. Høsten 2016 arrangerte Sektor HS og Frivilligsentralen et samarbeidsmøte med humanitære lag og organisasjoner. Dette vil bli et årlig møte. Det gjøres en enorm frivillig innsats i Selbu, - både av frivillige lag og enkeltstående frivillige. I desember arrangerte frivilligsentralen en hyggekveld for frivillige på Selbusjøen Hotell og Gjestegård. En god sponsing fra hotellet gjorde dette mulig. Frivllighetsprisen ble i 2016 tildelt Anne og Geir Ove Rønsberg for deres enorme arbeid for Selbu Taekwon-Do Klubb Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 180 FRIVILLIGHETSSENTRALEN

133 Selbu kommune Årsmelding SEKTOR OPPVEKST Årsmeldinga for sektor oppvekst inneholder regnskapstall, bemanningsoversikt og hovedinnhold i tjenestene. Årsmeldinga gir en oversikt av drifta i 2016 og oppgaver som er løst, bl.a. oppfølging av politiske vedtak. Årsmeldinga omfatter grunnskolen, skolefritidsordningen, barnehagene, PMTO foreldreveiledning, kulturskolen, flyktningetjenesten, voksenopplæring, biblioteket, konsulent fritid og SLT, og oppvekstetatens administrasjon. Sektor oppvekst er organisert med sektorsjef, stabsfunksjon og tjenesteledere. Sektoren har også ansvar for flyktningetjeneste og voksenopplæring etter opplæringslovens kap. 4A opplæring spesielt organisert for voksne, og etter introduksjonsloven rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. I tillegg kommer tjenesteområdet konsulent fritid og SLT. Alle disse tjenesteområdene er direkte underlagt sektorsjefen. 7.1 Organisering

134 Selbu kommune Årsmelding Regnskapstall pr

135 Selbu kommune Årsmelding

136 Selbu kommune Årsmelding Sektor oppvekst i Status/hendelser i 2016 Tallene på elever i grunnskolen, grunnskole for voksne, og kulturskolen, spesialundervisning og SFO er hentet fra GSI grunnskolenes informasjonssystem, telledato er Tallene på barnehagebarn er hentet fra BASIL barnehagenes innrapporteringssystem, med telledato Tallene for grunnleggende norsk er hentet fra NIR, nasjonalt introduksjonsregister Grunnskolen Det var 498 elever i grunnskolen pr Det er 13 færre elever enn på samme tidspunkt året før SFO 49 elever benyttet seg av SFO-tilbudet per Det er 15 færre enn i Barnehagene Det var 158 barn med plass i barnehagene pr Det er 12 færre barn enn året før Kulturskolen Det var i gjennomsnitt 270 elevplasser ved skolestart i august Det er 40 elevplasser mer enn forrige skoleår. Alle skolene i Selbu er med i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Det overordnede målet for satsingen har vært at skoleeier og skoler skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har best mulig læring som mål. Satsingen delfinansieres ved hjelp av midler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), og pedagogisk konsulent er koordinator og ressursperson for kommunen slik at prosjektet er forankret hos skoleeier. Den nasjonale satsingen avsluttes i 2017, men det lokale arbeidet skal videreføres. Det har vært gode erfaringer med læringsnettverk med erfaringsutveksling på tvers av skolene og ved oppstart av nettbrett i skolen skal også læringsnettverk videreføres. Det ble i 2016 gjennomført en felles planleggingsdag for alle skolene i Selbu sammen med skolen i Tydal. Tilstandsrapport for grunnskolen med påfølgende temadebatt ble gjennomført i kommunestyret i november Kommunene i Nea-regionen deltar i et felles kompetanseløft innenfor satsingsområdet Et godt språkmiljø for alle barn. Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet og alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser, sammen med andre barn og voksne. En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. Som et ledd i dette arbeidet, jobber alle barnehagene med «Språkløyper», et kompetansehevingsprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Strategidokumentet «Kompetanse for fremtidens barnehage i Nearegionen » underbygger barnehageeiers ansvar for kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Planens intensjon og implementering avhenger av et tett foreldresamarbeid omkring språkstimulering

137 Selbu kommune Årsmelding 2016 Selbu kommune startet i 2016 opp et samarbeidsprosjekt med Coperio bedriftshelsetjeneste og NAV Arbeidslivssenter, kalt «Barnehageløftet». Prosjektet er todelt med fokus på ergonomi- og psykososialt arbeidsmiljø. Formålet er å skape en mer helsefremmende arbeidsplass for medarbeiderne med mål om å øke nærværet og redusere sykefraværet over tid. 5 pedagoger i barnehagen tar videreutdanning i regi av Udir og 11 fagarbeidere/assistenter deltar i kompetanseprogrammet KompAss (Kompetanse for assistenter) i barnehageåret lærere tar etterutdanning i regi av Udir og to rektorer tar rektorskolen i skoleåret Utredning i forhold til bygging av ny Selbu ungdomsskole ble startet opp i 2015 og arbeidet vil fortsette i Enhetens økonomiske resultat Sektor oppvekst har totalt et samlet mindreforbruk på kr ,- for regnskapsåret Det er god økonomisk styring totalt på sektoren. Tjenestelederne viser i sin rapportering at de har god kontroll selv om noen ansvarsområder har et overforbruk. Det vil alltid være uforutsette utgifter som kommer i løpet av et driftsår. Dette er spesielt utfordrende for skolene og barnehagene som har et driftsår som går over to budsjettår. Det har i løpet av året kommet uforutsette utgifter knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. 7.4 Sektorsjefens stab Ansvarlig: Geir Håvard Mebust Ansvarsområder: 200 SEKTORSJEF OPPVEKST 203 FLYKTNINGETJENESTE 210 KONSULENT GRUNNSKOLE 211 DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD 270 KONSULENT BARNEHAGE 280 PMTO Foreldreveiledning Sektorsjefens stab består av 3,4 årsverk med følgende stillinger; sektorsjef oppvekst 1 årsverk, konsulentstilling for skole- og barnehageområdet 1 årsverk, flyktningekoordinator 1 årsverk, konsulent SLT 1 årsverk og terapeut PMTO 0,4 årsverk. Merkantile oppgaver blir utført av sentraladministrasjonen Status/hendelser i Flyktningetjeneste Flyktningetjenesten har ansvaret for opplæring, etablering og bosetting, og skal arbeide med veiledning og integrering av de bosatte flyktningene. Flyktningetjenesten er kommunens mottaksapparat for flyktninger som kommer til Selbu. Tjenesten har kommunikasjon mot IMDI og kommunens tjenesteområder, og sikrer at flyktninger knyttes til opplæring og språkpraksis. Flyktningetjenestens virksomhet reguleres i hovedsak av lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet

138 Selbu kommune Årsmelding 2016 At deltakerne skal bli boende i Selbu etter introduksjonsperioden er et viktig mål for flyktningetjenesten. Samarbeid med næringsliv og andre aktører er viktig for å integrere flyktningene i samfunnet og bidra til måloppnåelse med tanke på arbeid og utdanning. Inkludering av innvandrere er ikke bare et kommunalt ansvar men må skje i tett samarbeid med frivillighetssentralen, frivillige lag og organisasjoner, næringsliv og bygdas befolkning. I Selbu bor det nå 47 flykninger fra Eritrea og Syria og i løpet av 2017 har kommunen et vedtak om å bosette 10 personer i tillegg til eventuell familiegjenforening. Flere av de bosatte er barn som går i barnehage og skole. Flere av de først ankomne flyktningene vil i første halvdel av 2017 bli ferdig med introduksjonstilbudet og vil forhåpentligvis gå over i videregående opplæring, praksis eller jobb Selbu voksenopplæring Selbu voksenopplæring er lokalisert på Selbu videregående skole. Skoleåret 2016/17 går det i underkant av 40 elever fordelt på norskopplæring og grunnskole for voksne. Grunnskole for voksne ble startet opp høsten 2016, og er et nytt område for enheten. Vi har i dag 4 egne ansatte fordelt på 2,75 årsverk, og i tillegg kjøper vi tjenester inkludert lærerkrefter fra Selbu videregående skole. De fleste flyktningene er pr i dag deltakere i språkpraksis i både kommunale og private bedrifter i Selbu, der hovedmålet er å lære norsk, men samtidig komme i kontakt med andre innbyggere og lære litt om norsk arbeidsliv. At voksenopplæringen er lokalisert på Selbu videregående skole er et godt integreringstiltak der flyktningene blir en del av et felleskap med jevnaldrende ungdommer. Selbu videregående skole er en god samarbeidspartner for kommunen PMTO foreldreveiledning Ved årsskiftet hadde Selbu kommune en PMTO-terapeut og fire PMTO rådgivere. (Parent Management Training Oregon) I løpet av 2016 ble det gjennomført 5 rådgiversaker og 2 terapeutsaker. En rådgiver har hatt permisjon fra stillingen sin i 2016 og derfor ikke hatt rådgiversaker i løpet av året. Rådgiverne gjennomførte opplæring i PMTO konsultasjon i uke og januar Disse har gjennomført to øvelsessaker hver i løpet av 2016 og de siste avsluttes i løpet av våren. Dette utgjør til sammen 5 konsultasjonssaker, der skoler og barnehager har fått veiledning fra PMTO konsulent. Terapeut har gitt veiledning til rådgiverne og konsulentene i henhold til kravene fra Atferdssenteret. I 2016 har en av PMTO-rådgiverne hatt en liten prosjektstilling for å bistå terapeut med implementeringsarbeidet. Gjennom året er det avholdt 3 møter i styringsgruppa for implementeringen av TIBIR/PMTO i Selbu. Implementeringsarbeidet er drevet kontinuerlig gjennom året. Rullering av implementeringsdokumentet for ble gjennomført som planlagt. Det har vært et samarbeid med Tydal kommune gjennom hele Tydal har ingen terapeut og kjøper derfor disse tjenestene av Selbu. Samarbeidet ivaretas gjennom felles styringsgruppe. Tydal har egen rådgiver/konsulent og denne deltar i veiledningsgruppe sammen med rådgivere/konsulenter i Selbu. Det er opprettet et felles PMTO-team for begge kommunene. Dette har hatt kun to møter, før sommeren

139 Selbu kommune Årsmelding 2016 Når det gjelder informasjonsarbeid ble det høsten 2016 informert om PMTO i ulike foreldremøter i skoler og barnehager. Dette ble gjennomført av styrere og rektorer som del av den generelle informasjonen. Det ble videre laget et intervju med et foreldrepar som har mottatt foreldrerådgivning. Dette intervjuet ble publisert i Selbyggen sammen med et intervju med terapeut og en rådgiver. Det er også laget plakater og nye brosjyrer som er felles for Selbu og Tydal, og som skal spres rundt i kommunene på aktuelle steder. Det er bestemt at alt informasjonsmateriell, logo, Facebookside og lignende skal være felles for de to kommunene. Arbeidet med rutiner for et arkivsystem ble gjort i samarbeid mellom Selbu og Tydal og arkivansvarlige i begge kommuner deltok i dette. Det har vært et samarbeid med Atferdsenteret v/ Terje Sliper gjennom året. Viktige problemstillinger videre: - Gjennomføre fagdag for ansatte i skoler og barnehager. - Utdanne ferdighetstrenere. - Fortsatt fokus på implementering- og informasjonsarbeid. - Fortsatt fokus på god organisering av PMTO og TIBIR i Selbu Nearegionen Selbu kommune har et formelt og veletablert samarbeid med Nea-regionen. Nea-regionen er et samarbeid mellom Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu kommuner innenfor områdene barnehage og skole. Vi samarbeider om etter- og videreutdanning for ansatte i barnehager, grunnskoler og kulturskoler, ekstern vurdering i barnehager og skoler, tilsyn i barnehager, muntlig eksamen på 10.trinn og kulturskoletilbud. I 2016 har samarbeidet omfattet videreføring av skolebasert kompetanseutvikling ved ungdomsskolene, etterutdanningstilbud i form av et språkutviklingsprosjekt til barnehageansatte, erfaringsutvekslinger gjennom nettverkssamlinger for skoleledere og styrere, ekstern vurdering og sensorsamlinger for lærere på ungdomstrinnet i forbindelse med muntlig eksamen. Klæbu kommune har regionlederansvaret har en regionkonsulent ansatt i 50 % stilling. Stillingen finansieres gjennom tildeling av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og kommunale andeler fordelt mellom Tydal, Klæbu, Malvik og Selbu. Fylkesmannen legger noen føringer for innholdet i regionkonsulentordningen knyttet til informasjon, koordinering og tilrettelegging av kompetanseutviklingstiltak i barnehage, grunnskole og PPT og å bidra til utviklingen av kommunale kompetanseplaner bygd på statlige føringer og lokale satsninger. Siden Klæbu kommune går inn i Trondheim fra og med 2020, og Malvik signaliserer at de ønsker å samarbeide mer mot Trondheimsregionen, så er det mye som tyder på at Nearegionsamarbeidet vil opphøre i løpet av få år. Vi må da finne andre løsninger for å løse de oppgavene som i dag blir løst gjennom Nearegionen Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 200 SEKTORSJEF OPPVEKST SKOLESKYSS FLYKTNINGETJENESTEN Selbu voksenopplæring KONSULENT GRUNNSKOLE

140 Selbu kommune Årsmelding DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD PMTO (Foreldreveiledning) Det ble i løpet av året foretatt budsjettjustering i forhold til skoleskyss, Dragsten grunnskoletilbud, voksenopplæring og flyktningetjenesten. Voksenopplæringen er styrket i løpet av Grunnskoletilbud for voksne, som inkluderer norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag, ble startet opp høsten 2016 og her selger kommunen også skoleplasser til Tydal. Kommunen fikk tilført ekstratilskudd for flyktninger ut over opprinnelig vedtak om bosetting. I tillegg har kommunen fått tilskudd for personer som ankom gjennom familiegjenforening ut over budsjettert tilskudd. Kommunen har plikt til å fatte vedtak om introduksjonsordning for flyktningene innen 3 måneder etter bosetting. Utgifter til introstønad er derfor lavere enn budsjettert da dette er avhengig av når bosetting og oppstart i introprogrammet trer i kraft. Et mindreforbruk på konsulent grunnskole skyldes lavere utgifter knyttet til lønn for lærlinger samt ubenyttede midler på kontogrp varer og tjenester kommunal produksjon. 7.5 Selbu folkebibliotek Ansvarlig: Oddbjørg Øiberg Ansvarsområder: 240 BIBLIOTEKET Folkebiblioteket er en lovpålagt oppgave og i formålsparagrafen står det at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og en arena for offentlig samtale og debatt. Folkebiblioteket skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Selbu folkebibliotek har pr ,63 årsverk fordelt på hhv 13%, 50% og 100% stillinger. Biblioteket har åpent 24 t/uke fordelt på alle dager unntatt søndager, men åpningstidene varierer litt for å nå flest mulig. Det er reduserte åpningstider om sommeren og i høytidene. Folkebiblioteket har også ansvar for biblioteksystemet i grunnskolen og tilbyr hjelp og rettledning både i forhold til det og litteratur- og skolebibliotekspørsmål Status/hendelser i 2016 Biblioteket har arrangert «Sommerles» for grunnskoleelevene i kommunen i regi av fylkesbiblioteket. Vi har også deltatt på det årlige brukermøtet til biblioteksystemet MikroMarc, noe som oppleves svært nyttig. Biblioteket har fortsatt et godt og nyttig samarbeid med biblioteksjefene i Værnesregionen. Året ble preget av mye vikarbruk pga. permisjoner og en langtidssykemelding. Prioriteringen har vært å holde den daglige driften i gang med minst mulig ulempe for våre brukere. Det var en liten økning i utlån på 2,2% til enheter dvs. 9,05 utlån pr innbygger. I 2015 var utlånet på dvs. 9 utlån pr innb. som for øvrig var det beste i Sør-Trøndelag. Landsgjennomsnittet for 2015 var 4,4 utlån pr innbygger. Besøket har sunket med 5,8 %, fra til , noe som tilsvarer 4,78 besøk pr. innbygger. Landsgjennomsnittet for 2015 var 4,

141 Selbu kommune Årsmelding 2016 Vårt mål er å fortsette og videreutvikle et godt og attraktivt bibliotektilbud til alle våre brukere både i og utenfor egen kommune. Utfordringer fremover er å drive i tråd med gjeldene lover, retningslinjer og handlingsplan med tanke på økonomi. Arrangement og forfatterbesøk koster en del, noe det er lite rom for i dagens rammer. Likeledes muligheten til å delta i utviklingsprosjekt og nødvendig kursing. Bygningsmassen er gammel og uhensiktsmessig med tanke på moderne og hensiktsmessig bibliotekdrift Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 240 BIBLIOTEKET Mindreforbruket skyldes i store trekk refusjon ved permisjon og langtidssykemelding og at det ikke har vært brukt vikar fullt ut. Vi arbeider kontinuerlig med å finne besparende løsninger i vår hverdag noe vi synes vi har lyktes med på mange områder. Vi mener også at vi har en god økonomistyring. 7.6 Fritid/SLT Ansvarlig: Tove Storhaug Ansvarsområder: 201 FRITIDSKONS./SLT Ett årsverk, hvorav 50 % til SLT (Samordning av Lokale kriminalitets- og rusforebyggende Tiltak) i Selbu og Tydal (Tydal betaler 1/3 av lønnen). De resterende 50 % går til arbeid for barn og unge når det gjelder uorganiserte fritid- og aktivitetstilbud. Funksjoner som i tillegg er lagt til SLT-koordinator/Fritidskonsulent er bl.a. ansvar for ungdomsrådet, foreldreveiledning (PMTO og ICDP), MOT-koordinator, loggansvarlig i kriseberedskap, UKM, evt. andre arrangement, trafikksikkerhet, folkehelse m.m Status/hendelser i 2016 Ansvarsområder for ansvar 201 har i løpet av 2016 vært bl.a.: Samordning og koordinering av forebyggende tiltak og samarbeidsstrukturer, videreføring av tilbudet Kjør for livet, PMTO (foreldreveiledning), ungdomsrådet, ulike ungdomsaktiviteter, musikkverkstedet i Selbuhallen, MOT m.m. Fritidskonsulent har ansvar for gjennomføring av UKM (Ung Kultur Møtes), selv om det organisatorisk ligger til sektor Samfunnsutvikling. Fritidskonsulent/SLT-koordinator har også vært representant i ulike utvalg, som f.eks. Politiråd, folkehelsegruppa, arbeidsgruppa for trafikksikkerhet, arbeidsgruppa for lavterskeltilbud i Værnesregionen, Den kulturelle skolesekken (DKS), implementeringsteam for PMTO, styret for Frivilligsentralen og SLT-nettverk for Værnesregionen og Sør-Trøndelag m.m Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 201 FRITIDSKONS./SLT Alle planlagte aktiviteter for ansvar 201 er gjennomført i løpet av budsjettåret

142 Selbu kommune Årsmelding Kulturskolen Ansvarlig: Frode Fredriksen Ansvarsområder: 290 KULTURSKOLEN Selbu kulturskole er en lovpålagt kommunal, selvstendig skole med egne lærere og elever. Hovedaktiviteten er organisering og gjennomføring av kulturskolens opplæringstilbud i kunstfag for barn og unge i alderen 5 19 år. Kunstfagene som tilbys er innen hovedområdene musikk og visuell kunst. Deltakelse for elevene er frivillig, og utløser krav om egenbetaling Status/hendelser i 2016 Ved elevopptaket i juni ble det besluttet å gjøre en ekstrainnsats for å få bukt med ventelistene, ved at hele 270 elevplasser ble etablert, mot 230 forrige år. Dette ble gjort uten kostnadsøkning, ved at gruppestørrelsen ble økt på visse begynnertilbud både innen musikk og visuell kunst, i forståelse med berørte lærere. Utadrettet virksomhet er planlagt for å ivareta bredde og gi tilbud til alle kategorier av elever. Alle ansatte er engasjert i utadrettet virksomhet. Ung kultur møtes (UKM) ble gitt ekstra oppmerksomhet av kulturskolen, og resulterte i ekstra stor deltakelse (januar). Kulturskolens dager arrangerer kunstutstilling og konserter på alle skolene i skoletida (mars). Felles korpsprosjekt støtter opp om skolekorpset og gir korpselevene fokus (april). Bandkonsert på musikkpaviljongen gir en arena for bandelevene, og skaper liv i sentrum (mai). Sommerkonserter i Bell Amfi er en viktig arena for alle kategorier elever. Også de yngste (lek og rytme) og funksjonshemmede elever deltar på konsertene, sammen de øvrige elevene (juni). Eventyrstien i samarbeid med Stjørdal kulturskole samler mye publikum og er et annerledes prosjekt (september). Kulturskolen var sentral ved Bell skoles jubileum i Selbuhallen (oktober), og ved Selbustrand skoles juleforestilling (desember). Kulturskolens egne julekonserter i Bell Amfi i desember samler mange. Kulturskoleelevene deltar ved skolenes samlingsstunder og liknende hele året, da som ordinære skoleelever. Kulturskolen tilbyr innhold til den kulturelle skolesekken (musikk og kunst) for alle grunnskolene. Kulturskolen tilbyr underholdning og kunstneriske innslag ved ulike arrangementer i dalføret gjennom hele året, på forespørsel ganger pr år. Det ble I 2016 sammen med oppvekstkontoret gjennomført et krafttak for innkjøp av musikkfremføringsutstyr ved alle skolene unntatt ungdomsskolen. Talenttilbud i form av samspilltilbud ble etablert som permanent ordning og fellestid for lærerne til samspillundervisning ble tatt vekk fordi behovet ikke lenger er stort nok. Samspill foregår i økende grad integrert i undervisningen Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 290 KULTURSKOLEN Avviket er 5,8% i positiv retning

143 Selbu kommune Årsmelding 2016 Nye behov: Dersom det ikke bygges kulturskole i tilknytning til ny ungdomsskole, bør det foretas en gjennomgang av tilgjengelige lokaler på Bell, da kulturskolen har for få undervisningsrom. Skolen ble bygd med tanke på at toppetasjen bare skulle romme kulturskole og undervisning i estetiske fag ved Bell skole, men har over tid blitt en del av Bell skoles ordinære undervisningsareal. Dette byr på utfordringer med tanke på timeplanlegging og gjennomføring av undervisning for begge parter. Det er uklare ansvarsforhold vedrørende beredskap i kulturskolen, for eksempel ved brann etter kl Øverbygda skole Ansvarlig: Gunn Heidi Dyrdal Ansvarsområder: 215 ØVERBYGDA SKOLE Øverbygda skole hadde pr , 67 elever. 12 av disse går i SFO. Skolen har i alt 13 ansatte. 8 lærere fordelt på 7,3 årsverk, 2 barne- og ungdomsarbeidere og 1 assistent fordelt på 1,5 årsverk elevassistent, 1 kontormedarbeider i 0,15 årsverk og 1 rektor med 0,8 årsverk til ledelse Status/hendelser i 2016 Øverbygda skole har nå i snart to år hatt utviklingsarbeidet «vurdering for læring» som sitt satsningsområde, dette i samarbeid med de andre skolene i Selbu. Det overordnede målet for satsningen er å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Elevundersøkelsen ble sist høst tatt på 7. klasse. Resultatet viser at elevene trives og har det bra på skolen. Likevel er det viktig at vi har høyt fokus på forebyggende arbeid. Vi har dette skoleåret startet opp med opplæringsprogrammet «Mitt valg», et opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid, dette i samarbeid med Selbustrand skole. Skolen arbeider også for å få utarbeidet sin egen plan for sosiale ferdigheter. Resultatene på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk 5. trinn viser at skolen ligger rundt landsgjennomsnittet. Vi har her et mål å få et noe bedre læringsresultat. Veien videre for vår skole i det kommende året blir å fortsette det gode arbeidet vi har startet med i utviklingsarbeidet «vurdering for læring», det er nå vi skal få dette implementert i skolehverdagen. Vi skal bruke tid på opplæringsprogrammet «Mitt valg», skolen er opptatt av elevenes læringsmiljø, redusere problematferd og fremme sosiale ferdigheter. Skolen går en spennende tid i møte der skolen skal innføre nettbrett til elevene Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 215 ØVERBYGDA SKOLE Regnskapet for 2016 viser et mindreforbruk på kr Dette skyldes først og fremst innleide vikarer som har lavere lønn enn den læreren de går i stilling for

144 Selbu kommune Årsmelding Bell skole Ansvarlig: Kristin Balstad Ansvarsområder: 214 BELL SKOLE Bell skole hadde pr elever. Skolen er i utgangspunktet bygd for 200 elever og alle slags rom benyttes til undervisning. Skolen har totalt 37 ansatte. 23 lærere, 1 vernepleier, 6 barne- og ungdomsarbeidere, 1 assistent, 1 lærling, 1 rektor, 1 inspektør og en sekretær. I løpet av 2016 har det begynt 5 flyktningebarn ved skolen. De følger klassene sine samtidig som de i noen timer får opplæring i norsk for minoritetsspråklige i grupper. 27 elever fordelt på 1.-4.trinn har benyttet seg av SFO-tilbudet Status/hendelser i 2016 Elevundersøkelsen ble gjennomført på 6. og 7. trinn og de fleste elevene trives på skolen. Men noen elever svarer at de ikke har det bra på skolen og dette tar vi på alvor og det jobbes forebyggende i forhold til klassemiljø hele skoleåret. LP modellen er et nyttig verktøy som vi bruker. Vi har nulltoleranse for mobbing. Et samarbeid med foresatte rundt temaet mobbing er viktig, og det er tema på foreldremøter. Skolen har fått på plass en ny plan for sosiale ferdigheter, som det arbeides med gjennom hele året. Skolemiljøutvalget ved skolen inkluderes også i arbeidet med klassemiljø og trivsel på skolen. Resultat på de siste nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk lesing 5. trinn viser at skolen ligger under landsgjennomsnittet. Skolen er ikke fornøyd med resultatet. Elever og foresatte har fått tilbakemelding på prøvene, og vi benytter resultatene for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Samtidig vil vi som skole se på andre tiltak som vil/ kan forbedre resultatet. Skolen deltar med alle lærerne i et nettkurs i vurdering for læring, Massive Open Online Course (MOOC), i regi av Høgskolen på Lillehammer. Det overordnede målet for satsingen er å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Prosjektet varer ut Bell skole har tilbud om skolekantine for sine elever, noe som er positivt trivselstiltak for elever og voksne på skolen. Fra tok skolen selv over ansvaret for kantinen, etter at Selbu IL håndball sa opp avtalen med skolen. 27. oktober feiret skolen 10 årsjubileum. Det ble markert med åpen skole på dagtid, og med en jubileumsforestilling i Selbuhallen på kvelden Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 214 BELL SKOLE Bell skole er fornøyd med regnskapet. Regnskapet viser et merforbruk på kr Selbustrand skole Ansvarlig: Eirin Wik Ansvarsområder: 212 SELBUSTRAND SKOLE Skolen har totalt 15 ansatte, 9 lærere, rektor,1 barne- og ungdomsarbeider,1 assistent og 1sekretær. Vi har også lærling dette skoleåret. Per er elevtallet ved skolen 70 elever

145 Selbu kommune Årsmelding Status/hendelser i 2016 Selbustrand skole er med i satsningsområdet «Vurdering for læring» sammen med de andre skolene i kommunen. Vi har hatt 6 planleggingsdager, der en av planleggingsdagene ble gjennomført sammen med Bell skole, Øverbygda skole og Selbu ungdomsskole. Sammen arbeidet vi med kommunens felles satsningsområde, Vurdering for læring. Vi har også revidert skolens plan for sosiale ferdigheter dette året. Planen ble tema på høstens Samarbeids/skolemiljøutvalgsmøte. Planlegging av innføring av nettbrett i skolene i Selbu har også vært et område vi har hatt fokus på dette året. I 2017 starter opplæringen av ansatte og elever i bruk av nettbrett. På Selbustrand skole er vi opptatt at nettbrettene skal være et pedagogisk verktøy i opplæringa til elevene. Resultat fra Nasjonale prøver for 2016 viser at vi ligger litt over gjennomsnittet i engelsk, lesing og regning. Dette er en forbedring fra Elever og foresatte har fått tilbakemelding på prøvene, og vi benytter resultatene for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Resultatene fra Elevundersøkelsen er gode og viser at elevene trives på skolen. Likevel svarer noen få at de ikke har det bra på skolen, dette tar vi på alvor og det skal jobbes forebyggende i forhold til klassemiljø hele skoleåret. Vår reviderte plan for sosiale ferdigheter slår fast at skolen skal ha «nulltoleranse» når det gjelder mobbing og utestengning. Vi jobber bevisst hele tiden for å avdekke utestenging og «usynlig» mobbing. Bruk av sosiale medier elevene imellom har også vært et område som har vært mer i fokus dette året. Dette er en utfordring vi kommer til å møte mer av i framtiden og holdningsskapende arbeid rundt bruken av sosiale medier vil komme jevnt på banen på Selbustrand skole. LP modellen er et nyttig verktøy som vi bruker på slike utfordringer. «Mitt valg» er et forebyggende opplegg i forhold til relasjoner i klassene og på skolen. Ansatte er kurset og vi kommer til å implementere «Mitt valg» i løpet av dette skoleåret Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 212 SELBUSTRAND SKOLE Budsjettet har gått etter planen dette året. Mesteparten av budsjettet er gått til lønn for å opprettholde et godt pedagogisk tilbud på Selbustrand skole Selbu ungdomsskole Ansvarlig: Nils T. Kjøsnes Ansvarsområder: 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Pr 31. desember 2016 har skolen 154 elever og 21 ansatte. De ansatte består av 16 lærere, 2 assistenter, sekretær, inspektør og rektor Status/hendelser i 2016 Klasseledelse og lesing er fortsatt satsningsområder ved skolen, og i 2016 har vurdering for læring hatt hovedfokus. Vurdering for læring er en del av arbeidet med klasseledelse. Skolen deltar med alle lærerne i et nettkurs i vurdering for læring, Massive Open Online Course (MOOC), i regi av Høgskolen på Lillehammer. Dette blir vi ferdig med våren 2017, men arbeidet med vurdering for læring vil fortsette noen år framover. For å sette fokus på hva som skjer i klasserommet og for å få bedre læring, benytter vi kollegaveiledning (lærerne) og skolevandring, der ledelsen er med lærerne og observerer undervisningen, en gang i året. Tema for kollegaveiledningen og skolevandringen har i år vært elevinvolvering, som er en viktig del av arbeidet med vurdering for læring

146 Selbu kommune Årsmelding 2016 Foreldrene er skolens viktigste samarbeidspartner, og dette samarbeidet er svært viktig for læringen til den enkelte elev. Grunnskolens uke ble i høst markert med temakveld om nettvett for elevene på 8. trinn, rus på 9. trinn og åpen skole på 10. trinn. For 8. og 9. trinnet var det blant annet gruppearbeid der både elever og foreldre deltok. Selbu ungdomsskole er MOT skole. Gjennom MOT deltar vi i et holdningsskapende- og forebyggende program som skal bidra til at elevene lærer å ta gode og bevisste valg og å stå opp og si fra når det blir begått urett mot andre. Det siste er også hovedmålet med temaarbeidet menneskerettigheter og demokratiforståelse, som det blir jobbet med gjennom alle tre åra elevene går på ungdomsskolen. Som høydepunkt og avslutning på dette arbeidet gjennomføres ekskursjonen med Hvite busser til blant annet konsentrasjonsleirene Auschwitz, Sacsenhausen og Ravensbrück i Polen og Tyskland. Ekskursjonen i 2016 ble gjennomført i mars. En lærer tar videreutdanning innen engelsk. Omfanget på studiet tilsvarer 30 studiepoeng Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Regnskapet for 2016 viser et mindreforbruk på kr ,-. Det så ut til å gå mot et overforbruk, men innleide vikarer med lavere lønn enn faste ansatte har bidratt til et lite mindreforbruk totalt sett. Gruppekonti 11 og 12 varer og tjenester kommunal produksjon og 13 kjøp av varer og tjenester utenom kommunal tjenesteproduksjon er fortsatt for lav til å dekke nødvendig drift og bør tilbakeføres til normalsituasjonen vi hadde før innføring av innkjøpsstoppen noen år tilbake Dragsten barnehage Ansvarlig: Vigdis Warmdal Ansvarsområder: 271 DRAGSTEN BARNEHAGE Dragsten barnehage er en en-avdelings barnehage med 18 plasser beregnet på barn i alderen 0-6 år. Styrer er ansatt i 100% med 35% administrasjonstid Status/hendelser i 2016 Et godt språkmiljø for alle barn, lærende organisasjoner og pedagogisk ledelse har siden høsten 2014 vært fokus. Alle ansatte har vært på kurs i forbindelse med temaet språkmiljø. Vi har mottatt veiledning fra DMMH. På personalmøter har vi hatt fokus på refleksjon over egen praksis ved bruk av case. Høsten 2016 gikk satsingen over til bruk av «Språkløyper» som er et strukturert opplegg fra Lese- og skrivesenteret som handler om språkstimulering ved å benytte bøker på ulike måter. Vi har jobbet med «Mitt valg», som er et pedagogisk opplegg for barnehagen med vekt på utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus på forbyggende arbeid. Vi har gjennomført samlinger 4 dager i uka med de ulike tema som opplegget beskriver: vi vil ha et godt miljø, Vi arbeider sammen, vi tar beslutninger, vi tar vare på kroppen vår, vi tar vare på hverandre. Vi har ellers fokus på sundt kosthold og ernæring med varmmat en gang i uka. Vi har i tillegg satset på å være mye ute og brukt den flotte naturen vi har rundt oss. Bedriftshelsetjenesten har vært inne i barnehagen og observert i forhold til ergonomi i forbindelse med prosjektet «barnehageløftet». Det ble anskaffet en del ergonomiske hjelpemidler i forbindelse med

147 Selbu kommune Årsmelding 2016 dette. Prosjektet forsetter i 2017 med fokus på psykososialt arbeidsmiljø. Vi har i lengre tid fokusert på dette og medarbeiderundersøkelsen som ble utført i slutten av 2016 viste et bra resultat. Satsinger som fortsetter i 2017 er: Prosjektet et godt språkmiljø for alle barn, lærende organisasjoner og pedagogisk ledelse. Sunt kosthold og ernæring. Bruk av uterommet. Sosial og emosjonell utvikling «Mitt Valg». Ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 271 DRAGSTEN BARNEHAGE Dragsten barnehage har et mindreforbruk og årsaken til dette er at refusjoner fra NAV har vært større enn utgifter til vikar ved sykmelding. Vi har et samlet sykefravær på 9,4% Tømra og Innbygda barnehage Ansvarlig: Beathe Skogmo Ansvarsområder: 272 Tømra og Innbygda barnehage Det er 5 avdelinger i barnehagen, 3 på Tømra og 2 i Innbygda. Pr hadde barnehagen 18,1 årsverk. Til sammen 22 ansatte, i hele og delte stillinger, hvorav 10 med barnehagelærerutdanning, 8 fagarbeidere og 4 assistenter. Barnehagen hadde i tillegg en lærling fra august Fra mai 2016 var 1,8 årsverk avsatt til administrasjon og ledelse. 0,9 årsverk var avsatt til spesialpedagogisk hjelp fra januar til august, og 0,1 årsverk var avsatt til spesialpedagogisk hjelp fra august. Antall barn pr var 59, hvorav 18 småbarn, 41 storbarn og 3 minoritetsspråklige barn Status/hendelser i 2016 Fra fikk Tømra barnehage utvidet åpningstid, for å kunne legge til rette for pendlere. Barnehagen har fulgt satsingsområdene i Nearegionen; Et godt språklig miljø for alle barn, og pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon. Dette har vært tema på ulike møter, og barnehagen startet opp med det nettbaserte opplegget språkløyper høsten Det ble jobbet en del med ny årsplan, som ble basert på et nytt grunnsyn, og der 5-årsplanen ble inkludert. Barnehagen deltok i «barnehageløftet», et samarbeid med Coperio bedriftshelsetjeneste og NAV arbeidslivssenter. Første del ble gjennomført høsten 2016, med temaet ergonomi. Kompetanseutvikling har vært i fokus på flere måter. Bl.a. har 8 assistenter /fagarbeidere deltatt på KompAss (kompetanseutvikling for assistenter), og 3 pedagogiske ledere har tatt videreutdanning. Sykefraværet var på 11,8 %, en økning fra året før som i hovedsak skyldes langtidssykmeldinger. Erfaring viser at barnetallet svinger stort mellom august og januar, noe som preger organiseringen av avdelingene. Det vil variere hvor mange ansatte som trengs på de ulike avdelingene, og ansatte flyttes internt for å få en best mulig ressursutnyttelse

148 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 272 Tømra og Innbygda barnehage Avviket skyldes økte utgifter p.g.a. endringer i ledelse. Avviket kunne vært større, men mer inntekt i form av brukerbetaling, mindre vikarutgifter enn behovet tilsier, samt god budsjettdisiplin på de andre postene forhindret dette Øverbygda barnehage Ansvarlig: Cathrine Fuglem Ansvarsområder: 277 ØVERBYGDA BARNEHAGER Øverbygda barnehage har felles ledelse med Kvellohaugen barnehage. Noe som gir gode mulighet for at ressurser og kompetanse kan brukes mellom barnehagene. Øverbygda barnehage hadde fram til sommeren totalt 29 barn, 1 barn på halvplass. Barnehagen hadde 7,3 årsverk fordelt på 11 ansatte. 5 førskolelærere (inkludert styrer og assisterende styrer som også er regnet inn på Kvellohaugen), 4 fagarbeidere og 2 assistenter. Ved nytt barnehageår sommeren 2016 gikk barnetallet mye ned. Det var ved årsslutt 22 barn, 2 barn på halvplass. 4,5 årsverk fordelt på 8 ansatte. 4 førskolelærere (inkl. styrer og ass.styrer), og 4 fagarbeidere. Gjennom hele året har barnehagen hatt verneombudet for barnehagene Status/hendelser i 2016 Fra nytt barnehageår startet vi opp med «Språkløyper». Dette er en kompetanseutviklingspakke utviklet av Lesesentret ved Universitetet i Stavanger. Forskning viser at lesing og samtaler rundt bøker har stor verdi for barns språkutvikling. «Språkløyper» gir ansatte økt kunnskap om barns språklæring, og hvordan man kan lese på ulike måter for barn og hvordan lykkes med lesing for alle barn. Barnehagen arbeider med «Mitt Valg», et holdningsskapende program i forhold til sosial og emosjonell kompetanse. På personalmøter og planleggingsdager har vi sett nærmere på barnehagens formålsparagraf. Vi har sett på teori knyttet til verdier og begrep, hatt refleksjon rundt verdier i forhold til egen praksis. Dette for å ha et felles grunnlag når vi skal forankre og uttrykke barnehagens pedagogiske grunnsyn. Medarbeiderundersøkelse er gjennomført høsten % svarprosent og et positivt resultat. Etterarbeidet blir koblet sammen med «Barnehageløftet» og pedagogisk grunnsynarbeid. «Barnehageløftet» er et samarbeidsprosjekt med Coperio bedriftshelsetjeneste og NAV Arbeidslivssenter. Formålet er å skape en mer helsefremmende arbeidsplass for medarbeiderne. Målet er å øke nærværet og redusere sykefraværet over tid. I 2016 har vi hatt fokus på ergonomi. Barnehagen har fått veiledning på arbeidsmåter og organisering. Ergonomi og pedagogikk er to sider av samme sak. Det er fokus på hva barna kan lære og hva de kan klare selv, for å redusere belastning og få en lettere fysisk arbeidshverdag for ansatte. Ansatte får hjelp til å se på organisering for å redusere støy og stress blant annet

149 Selbu kommune Årsmelding 2016 Våren 2016 ble omstillingsprosessen i barnehagene avsluttet og ny assisterende styrer ble ansatt for Øverbygda og Kvellohaugen barnehage. På grunn av færre barn i barnegruppa, ble det overført 2,8 årsverk til Kvellohaugen barnehage ved nytt barnehageår. Barnehagen i Øverbygda har i gjeldende barnehageår vært en liten og sårbar enhet. Der ansatte har arbeidet mye med organisering, da små- og storbarn har måttet være sammen pga. få barn. Sykefraværet var på 9,3 %, korttidsfravær var på 1,8 %. Dette er noe lavere enn forrige år Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 277 ØVERBYGDA BARNEHAGE Et lite mindreforbruk skyldes at en del utgifter på forbruk og lønn er belastet Kvellohaugen barnehage i stedet for Øverbygda barnehage 7.15 Kvellohaugen barnehage Ansvarlig: Cathrine Fuglem Ansvarsområder: 278 Kvellohaugen barnehage Kvellohaugen og Øverbygda barnehage har felles ledelse. Regnskapsmessig er de fordelt på to ansvar, men det er gode muligheter til å utnytte ressurser og kompetanse på tvers. I vårhalvåret hadde vi 81 barn hvorav 6 barn på halvplass, 20,2 årsverk fordelt på 26 ansatte. 10 førskolelærere (inkl. styrer og ass.styrer), 8 fagarbeidere og 8 assistenter. 1,6 årsverk var knyttet opp mot barn med ekstra behov. Pr var det 76 barn hvorav 3 på halvplass. 22,2 årsverk fordelt på 29 ansatte, 11 pedagoger (inkl. styrer/ass.styrer), 10 fagarbeidere og 8 assistenter. 2,9 årsverk er knyttet opp mot barn med ekstra behov. Barnehagen har også en lærling Status/hendelser i 2016 Kvellohaugen barnehage er fortsatt ny og vi arbeider med kultur og få det organisatoriske og fysiske miljøet til å fungere best mulig. Fra nytt barnehageår startet også Kvellohaugen opp med «Språkløyper» og arbeider også med «Mitt Valg». På personalmøter har vi sett nærmere på barnehagens formålsparagraf. Vi har sett på teori knyttet til verdier og begrep, hatt refleksjon rundt verdier i forhold til egen praksis. Dette for å ha et felles grunnlag når vi skal forankre og uttrykke barnehagens pedagogiske grunnsyn. Barnehagen har hatt medarbeiderundersøkelse høsten Her fikk vi 92 % svarprosent. Resultatet var bra. Etterarbeidet blir koblet sammen med «Barnehageløftet» og pedagogisk grunnsyn. På grunn av flere barn i barnegruppa og økende behov for spesialpedagogisk hjelp, ble det overført 2,8 årsverk fra Øverbygda barnehage ved nytt barnehageår. Fra høsten har vi mange ansatte som tar videreutdanning. Det er positivt at vi har ansatte som er opptatt av å være faglig oppdatert. 3 pedagogiske ledere, 4 fagarbeidere og 3 assistenter går skole dette

150 Selbu kommune Årsmelding 2016 barnehageåret. Sykefraværet var på 12 %, med et korttidsfravær på 2,9 %. Sykefraværet er noe lavere enn forrige år, men fortsatt høyt. Det er ulike årsaker til sykefraværet Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 278 KVELLOHAUGEN BARNEHAGE Årsregnskap viser et merforbruk på Merforbruk skyldes økt bemanning i 100 % stilling på ei småbarnsavdeling fra januar til juli, uten at det er foretatt budsjettjustering på dette. I tillegg skyldes det økt bemanning på spesialpedagogiske tiltak fra april til desember, uten budsjettjustering. Til sammen ekstra lønnsutgifter på rundt På brukerbetaling fikk barnehagen en merinntekt på Forøvrig små avvik Oppfølging av politiske vedtak - Oppvekst

151 Selbu kommune Årsmelding SEKTOR HELSE OG SOSIAL Årsmelding med regnskapstall, bemanningsoversikt og nøkkeltall for tjenestene presenteres nedenfor. Mer utfyllende beskrivelse fremkommer under hvert enkelt tjenesteområde. Værnesregionen (VR) Legevakt, Barneverntjeneste, Distriktsmedisinsk Senter (DMS) og Forvaltningskontor har utarbeidet egen årsmelding. Årsmeldingen gir et bilde av driftsåret 2016, med resultater og utfordringer organisasjonen har hatt. 8.1 Organisering

152 Selbu kommune Årsmelding 2016 Regnskapstall pr

153 Selbu kommune Årsmelding

154 Selbu kommune Årsmelding Sektor HS i 2016 Selbu kommune ble innvilget deltakelse i forsøksordning med statlig finansierte omsorgstjenester (SIO) fra Dette er et prosjekt som går over 3 år. Dette medfører at de regnskapsførte midlene til omsorgstjenester for 2015, pluss justering for lønns- og prisvekst, er øremerket til omsorgstjenester i forsøksperioden. I tillegg kommer et eget inntektspåslag som i 2016 utgjorde 2,7 mill. Disse midlene er også øremerket omsorg. Sektoren hadde i 2016 et samlet overskudd på 4, 3 mill. SIO- prosjektmidlene har i høy grad bidratt til dette. Av SIO- midlene er 2,6 mill. ubrukt i 2016 og overført til fond for bruk senere i prosjektperioden. Det resterende mindreforbruket skyldes at vikarutgifter ble godkjent tatt med i beregningen av ressurskrevende tjenester, og dermed at beregning på denne posten for året før også ble regnskapsført i I forbindelse med budsjettjustering der inntektspåslaget i SIO-prosjektet og justering på grunn økt tilskudd for ressurskrevende brukere i 2015 ble lagt inn, ble også tilskuddet for ressurskrevende brukere fordelt på ansvarsområdene som utfører tjenestene. Dette gjør at disse områdene har et stort mindreforbruk. Fondsavsetningen for ubrukte SIO- midler er i sin helhet ført på ansvar 300 og gir et merforbruk her. Regnskapsført mindreforbruk for sektoren som helhet er på 1,7 mill. Som ledd i deltakelsen i SIO- prosjektet er det rapportert inn til Helsedirektoratet på utførte tjenester, pleietyngde og økonomi tertialvis. Disse rapportene sammen med annen tilgjengelig statistikk er nå samlet i en egen statistikkbank for sektoren.. Det utarbeides en følgeevaluering for SIO- prosjektet, og det er publisert en 0-rapport som viser status i alle kommunene ved prosjektets begynnelse. Gjennom tiltak fastsatt i virksomhetsplan er det arbeidet med oppfølging av PLO-prosjektet på flere områder. I 2016 har det vært arbeidet spesielt med dokumentasjon og bruk av fagsystem, samt tiltak som bidrar til å snu ressursbruken mot brukere med mer omfattende behov. Som ledd i dette er det utarbeidet tjenestebeskrivelser. Sektoren ble for 2016 tildelt kr i skjønnsmidler, som i tråd med kriteriene, er brukt til arbeidet med oppfølging av PLO-prosjektet. I tillegg er det arbeidet med prosjekt innen lindrende behandling, ernæring og hverdagsrehabilitering. Sektoren har mottatt midler fra Helsedirektoratet og fylkesmannen til disse prosjektene. I 2016 har det i stor grad vært stabilitet og utvikling på ledernivå i sektoren, men skifte av tjenesteleder og koordinator samtidig på institusjon og nattpatrulje høsten 2016 ga en noe utfordrende driftssituasjon. Sykefraværet har økt fra året før. Dette er en uønsket utvikling som skjer på tross av fokus på dette området. Sykefraværet er allikevel lavere enn landsgjennomsnittet for sektoren.. Det vil i 2017 bli arbeidet med tiltak som oppfølging av medarbeiderundersøkelsen, prosjekt «større stillinger» og andre tiltak som forventes å kunne virke positivt også på sykefraværet. Sektor HS samlet 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Totalt Sykefraværs-prosent ,4 9,9 7,8 7,7 9,3 Sykefraværs-prosent ,3 10,2 9,0 9,4 9,7 Det har også i 2016 vært en betydelig satsing på kompetanseheving i sektoren. Systematisk internundervisning er gjennomført. Sektoren fikk tildelt kr gjennom kompetanse- og

155 Selbu kommune Årsmelding 2016 innovasjonstilskuddet som forvaltes av fylkesmannen. I tillegg gjensto ca kr fra året før. Midlene er brukt til fagskoleutdanning rehabilitering/ habilitering for 3 helsefagarbeidere, prosjekt hverdagsrehabilitering, prosjekt ernæring, lederutdanning 4 personer, kurs psykisk utviklingshemming og aldring, Demensomsorgens ABC og videreutdanning aldring. I tillegg er prosjektet lindrende behandling videreført. Det gjenstår midler som søkes overført til 2017, og det vil bli søkt om tilskudd også i Sektoren vil ha fokus på å følge med på og søke om alle aktuelle tilskudd som kan bidra til fagutvikling og styrking av tjenestene i årene framover. Samarbeidet innen Værnesregionen har blitt videreført gjennom fagråd helse og de ulike delprosjekt i samhandlingsprosjektet. Arbeidet i fagrådet har i 2016 vært påvirket av prosessene rundt kommunereformen. Selbu har som året før representert Værnesregionen i det som nå heter fagråd kunnskap knyttet til avtale med St.Olavs hospital. I 2017 vil det være representanter fra Selbu også i fagråd innleggelse og utskrivning, samt i fagråd rus og psykisk helse. Det har i 2016 som tidligere vært et godt samarbeid med Frivilligsentral og frivillige organisasjoner som bidrar opp i mot tjenestene og sektorens brukere. For å ivareta og utvikle samarbeidet er det nå etablert årlige møter med disse samarbeidspartnerne. Det vil også i året som kommer bli arbeidet med tiltak knyttet til funnene i PLO-prosjektet og behovet for omstilling som ble avdekket. Her er bygging av nye boliger med heldøgns omsorg for eldre og bofellesskap i miljøarbeidertjenesten de klart viktigste tiltakene. 8.3 Sektorsjef Helse og sosial Ansvarlig: Ragnhild Wesche Kvål Ansvarsområder: 300 Administrasjon Status/hendelser i 2016 Staben bestod fra årsskiftet av rådgiver, sekretær og 60 % stilling knyttet til systemansvar fagsystem og velferdsteknologi. Sekretær yter tjenester for hele sektoren, og har bl.a. oppgaver som tidligere lå til økonomi og servicetorg. Fra 1. august ble staben utvidet med rådgiver i 100 % stilling. Økningen ble finansiert ved skjønnsmidler tildelt for oppfølging av PLO- prosjektet. På grunn av skifte av tjenesteleder på institusjon og nattpatrulje, og at man her ikke fikk ansatt ny tjenesteleder før , ble rådgiver konstituert som tjenesteleder fra til og med Oppfølging av PLO-prosjektet har vært en av stabens viktigste oppgaver gjennom året. Det har vært arbeidet mye med kvalitet på dokumentasjon, og i tillegg til tjenestebeskrivelser og statistikk har det vært arbeidet med samhandling med forvaltningskontoret, med mål om riktige tjenester med fokus på å bygge opp under egen mestring. Dette er et langsiktig arbeid som også innebærer endring av holdninger Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 300 Administrasjon Sektoradministrasjonen har i 2016 et merforbruk på 2277`. Dette skyldes fondsavsetning av ubrukte midler i SIO- prosjektet på 2, 6 mill. som i sin helhet er ført her

156 Selbu kommune Årsmelding Hjemmetjenesten Ansvarlig: Kristin Østbyhaug Ansvarsområder: 331 HJEMMEBASERT (SONE 1) Hjemmetjenesten er hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenesten i Selbu kommune. Tjenesten endret navn til Hjemmetjenesten i Tjenesten bistår innbyggere i Selbu kommune som har behov for helsehjelp og praktisk bistand. Hjemmetjenesten håndterer også trygghetsalarmene i Selbu kommune. Trygghetsalarmer og alarmmottakstjeneste leies av DORO trygghetssentralen Status/hendelser i 2016 Hjemmetjenesten har i 2016 hatt et aktivt og spennende år. Statistikken viser at antall innbyggere som får vedtak på helsehjelp er økende, samt at brukerne har et stadig større hjelpebehov. Ved bruk av prosjektmidler, er det kjørt et prosjekt i palliasjon i Hjemmetjenesten i Det har vært kjørt omfattende internundervisning, utformet prosedyrer for lindring, samt arrangert en vellykket fagdag i Bell amfi. Det ble benyttet både lokale og innleide forelesere, og det var stor deltagelse fra alle Værnesregion-kommunene. Dagtilbud for hjemmeboende demente er opprettholdt, og det ses et stadig større behov for denne type tjeneste. Det er vedtatt en utvidelse av tilbudet i Høsten 2016 ble Demensomsorgens ABC startet opp med 7 deltagere fra Hjemmetjenesten og Institusjon. Demensomsorgens ABC er kompetanseheving og refleksjonsarbeid som går over 1 år, med lokale samlinger og fagdager sammen med andre kommuner. Satsingen på velferdsteknologi er også utvidet. Det ble i 2016 ansatt en person i 20% stilling med ansvar for å holde trykk på bruk av ulik teknologi i tjenesten. Værnesregionen IT har kjørt et opplegg med Velferdsteknologiens ABC, som flere ansatte i sektor HS har deltatt på

157 Selbu kommune Årsmelding 2016 Selbu kommune har startet med prosjekt i Hverdagsmestring. Dette er et stort arbeid som innebærer mye samarbeid mellom Hjemmetjenesten og Ergo- og fysiotjenesten. Prosjektgruppa deltar i KS sitt erfaringsnettverk, og har stort utbytte av dette. Målet er at tjenesten skal inn i ordinær drift høsten «Prosjekt større stillinger» hadde også sin oppstart i Det handler om å arbeide for en heltidskultur i Selbu kommune, og med en målsetting om at det ikke skal være stillinger under 50% størrelse i Sektor HS i Selbu kommune. Prosjektet er estimert til å vare i 3 år, og prosjektgruppa består av tre tillitsvalgte og to tjenesteledere. Sykefraværet i Hjemmetjenesten har gått relativt kraftig opp i Langtidsfraværet har i liten grad vært arbeidsrelatert, og det har vært aktiv bruk av tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne. Korttidsfraværet i Hjemmetjenesten ligger høyt, og noe av dette kan skyldes at det i perioder har vært tøft arbeidspress. Nøkkeltall ansatte Hjemmetjenesten Årsverk inkl. hjemmehjelp i turnus 23,8 23,8 24 Årsverk administrasjon 2 2 1,5 Årsverk hjemmehjelp 6,2 6,2 6,7 Antall ansatte Sykefravær i % 1-16 dager 3,1% 1,8% 2,2% Totalt sykefravær 12,2% 8,7% 10,1% Nøkkeltall trygghetsalarm Antall brukere pr Antall alarmer utløst* Antall utrykninger Antall utrykninger dagtid Antall utrykninger kveld Antall utrykninger natt Antall brukere med multidose Selbus innbyggere benytter trygghetsalarmen mye i forhold til sammenlignbare kommuner. Tallene viser også en økning i bruken fra 2015 til Det er få personer som benytter trygghetsalarmen mye, og disse genererer mange alarmer. Den jevne trygghetsalarmbruker, benytter alarmen for å tilkalle akutt hjelp Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 331 HJEMMETJENESTEN Regnskapstallene for Hjemmetjenesten viser et mindre-forbruk på kr Budsjettet ble revidert med bakgrunn i at de vedtatte nedskjæringene for Hjemmetjenesten i 2016 ikke ble gjennomført. Et positivt avvik på kr, viser det at Hjemmetjenesten har fulgt bemanningsplanen godt

158 Selbu kommune Årsmelding Miljøarbeidertjenesten Ansvarlig: Elin Barbro Fossen/ Heidi Bente Stokke Ansvarsområder: 323 AKTIVITET (DAGSENTER) 340 NESTANSRINGEN 341 RØDBERG/VI 3 Enheten består av følgende tjenester: Heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk og fysisk funksjonshemming som bor i egne leiligheter. Aktivitet og dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske ledelser. Administrering og oppfølging av støttekontakter. Tjenestene er organisert i 3 ulike personalgrupper knyttet til boligene i Rødbergveien 2-4, Nestansringen 61 65, og Vi 3. I tillegg kommer Dag- og aktivitetssenteret, hvor det gis dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og lavterskeltilbud innen psykiatri. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Antall tjenestemottakere Nestansringen Antall tjenestemottakere Rødbergveien Antall tjenestemottakere Vi Antall tjenestemottakere Botiltak B 1 1 Antall oppdragsavtaler støttekontakt 42*/ 37** 37*/34** 31 / Antall brukere dagtilbud psykisk utviklingshemmede Antall brukere lav-terskel dagtilbud psykiatri Nøkkeltall ansatte: Årsverk ansvar 340 og 341 inkl. tjenesteleder 31,36 32,77 36,9* 38,4* Årsverk ansvar 323 2, *1 Årsverk er flyttet fra ansvar 323 til 340 fra 1. mars ,50% økning i årsverk pga arbeidstakers rettigheter i forhold til AML 14-4a. Sykefravær dager Over 17 dager Totalt Ansvar 340 2,3 % 7,1% 9,4 % Ansvar 341 1,4 % 9,2 % 10,6 % Totalt 10,0 % Status/ hendelser i En tjenestemottaker er overflyttet fra Rødbergvegen til Nestansringen og en ny tjenestemottaker er kommet til på Rødbergvegen Klubben ble startet opp i januar. Et aktivitetstilbud på kveldstid på onsdager med forskjellige tema. Fra 1. mars ble personalressursen ved Dagsenteret (ansvar 323) overført til Nestansringen. Dagsenteret driftes nå av miljøarbeidere som er med sine tjenestemottakere. Det er nedsatt ei

159 Selbu kommune Årsmelding 2016 dagsentergruppe bestående av en representant fra hver bolig og koordinator fra Nestansringen.som legger planer og organiserer aktiviteten. Dagsenteret er pusset opp, fjernet vegger, malt og ryddet. Fra 1. mars ble støttekontaktordningen tillagt tjenesteleder. Elin Barbro Fossen var konstituert som tjenesteleder i januar. Heidi Bente Stokke ble tilsatt i vikariatet til Sissel Nesvold fra 1. februar til 31.desember Sissel Nestvold sa opp sin stilling i mai og Heidi Bente Stokke ble tilsatt fast fra 1. oktober Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik AKTIVITET 323 (DAGSENTER) NESTANSRINGEN RØDBERG/VI : Mindreforbruk på oppdragsavtaler støttekontakter og kjøp av transporttjenester. 340/ 341: Merforbruk på ekstrahjelp på grunn av økt behov. Mer inntekt enn budsjettert på ressurskrevende brukere. 8.6 Institusjon/Sykehjemmet Ansvarlig: Marit Hernes/ Anne Carlsen Ansvarsområder: 350 FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER SYKEHJEM 351 BRA-AVDELING (1.ETG SYKEHJEM) ETG. SYKEHJEM 354 ENHET FOR DEMENTE Tjenesteområde Institusjon består langtidsavdelingen (25 plasser), demensavdelingen (8 plasser siste halvdel av 2016 redusert til 7 plasser) og korttidsavdelingen (16 plasser). Tjenesteområde Institusjon tilbyr heldøgns pleie og omsorg, behandling og observasjon., Selbu sykehjem har 40 % legeressurs og fysioterapitjeneste tilknyttet. Betalingssatser for opphold (vederlagsberegning) reguleres gjennom Forskrift for egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Inntekt for opphold i institusjon fremkommer under ansvar 350. I tillegg til langtidsplass, korttidsplass og avlastningsplass har sykehjemmet også et begrenset antall dagplasser. Selbu sykehjem har i 2016 hatt 10 nye vedtak om langtidsplass, 127 vedtak om korttidsplass og 12 vedtak om avlastningsplass. Sykehjemmet har hatt en total beleggsprosent på 87,38% %, dvs. ledig kapasitet tilsvarende 12,62 %. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft, stilles det stadig større krav til kommunens mottaksapparat når det gjelder ressurser og kompetanse, kapasitet og fleksibilitet. Tjenesteområde Institusjon har et totalt sykefravær på 9,9 % i 2016, i 2015 var det på 8,8%. Ansvar/ tjeneste Ant. pas. Ant. Årsverk Ant. Ansatte fom / , / ,

160 Selbu kommune Årsmelding / (7) 5, /2530 7, Status/hendelser i 2016 Tjenesteområde Institusjon ble styrket med 0,5 årsverk koordinator i august 2015, og har nå 1 årsverk tjenesteleder og 1 årsverk koordinatorfunksjon/fagleder. Tjenesteleder Marit Hernes sluttet og rådgiver Anne Carlsen ble konstituert i stillingen fram til årsskiftet. Samtidig ble det skifte av koordinator. Dette ga en krevende driftssituasjon, men ble løst tilfredsstillende gjennom konstituering og tett samarbeid med koordinator i hjemmetjenesten. Selbu kommune søkte og fikk tilslag på midler til prosjektet «Kost og ernæring ved Selbu sykehjem i Midlene ble også innvilget i 2016 og det er fortsatt med bla. ernæringsscreening og forandring av måltidsrytme første halvdel av Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER 350 SYKEHJEM BRA-AVDELING ETG. SYKEHJEM ENHET FOR DEMENTE Året 2016 bar også preg av fokus på økonomistyring. For å sikre faglig forvarlighet har det under ferieavvikling vært leid inn vikar fra bemanningsbyrå Nattpatrulje PLO Ansvarlig: Marit Hernes/ Anne Carlsen Ansvarsområder: 360 NATTPATRULJE PLEIE- OG OMSORG Tjenesteområde Nattpatrulje pleie- og omsorg tilbyr helsehjelp og tilsyn på natt til tjenestemottakere ved Institusjon/Sykehjemmet og Hjemmetjenesten Status/hendelser i 2016 Lønnsutgifter for Nattpatruljen i pleie- og omsorg blir av praktiske årsaker adskilt fra tjenesteområdene Institusjon og Hjemmetjenesten under driftsåret. Ved årets slutt, tilbakeføres budsjett- og regnskapstallene til de fire ansvarsområdene 351, 352, 354 og 331. Det ble konkludert i fjor etter et års drift at dette var en hensiktsmessig organisering. Nattpatruljen har eget rom i basen til hjemmesykepleien der aktuell informasjon er samlet Enhetens økonomiske resultat 360 NATTPATRULJE Mindreforbruket som framkommer skyldes en budsjettertingsfeil der justering ble lagt på feil tjeneste, og er ikke reelt for ansvaret. I 2016 har det vært i perioder en stor arbeidsmengde for nattpatruljen. Flere tjenestemottakere i hjemmesykepleien trenger tilsyn og helsehjelp, og pleietyngden på sykehjemmet øker. Det har derfor vært nødvendig med å innleie ekstra i perioder, noe som også er lagt inn i inneværende budsjettår

161 Selbu kommune Årsmelding HELSE, AKTIVITET OG SERVICE Ansvarlig: Robert Michael Mulelid Ansvarsområder: 311 HELSESTASJON 312 LEGE OG PSYKIATRITJENESTEN 314 MEDISINSK REHABILITERING 330 FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER HJEMMEBAS. TJEN. 353 KJØKKEN SYKEHJEM Status/hendelser i 2016 Det er ikke gjort større organisatoriske endringer på dette området i 2016, men på ansvar 312 har det i løpet av 2016 skjedd en større bemanningsøkning knyttet til rustjenester Ansvar 311 Helsestasjonen Helsestasjonen hadde pr totalt 3,3 årsverk, hvorav 0,3 årsverk var knyttet til jordmortjenester. Pr var dette økt til 3,5 årsverk, inkl. 0,4 årsverk til jordmortjenester og 10% prosjektstilling. Det har i 2016 vært periodevis noe redusert bemanning pga. langtidssykemelding. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Helsestasjonsvirksomhet 0-5 år: Antall nye gravide Svangerskapskontroller * 203 Foreldreforberedende kurs Barseltreff Antall fødte Hjemmebesøk til nyfødte Konsultasjoner ved helsesøster og lege Konsultasjoner voksne 87** Konsultasjoner flyktninger Merkantile oppgaver (brev inn/ut, reg. av vaksiner) Skolehelsetjenesten, barne- og ungdomsskolen: Samtale / konsultasjon v/ helsesøster og lege Helsestasjon for ungdom

162 Selbu kommune Årsmelding 2016 Skolehelsetjenesten, videregående skole: 2013 Konsultasjoner (herav målrettede helsesamtaler) 138(64) 80 (34) 101 (47) *Fravær i jordmorstillingen fra oktober påvirker antall svangerskapskontroller i oversikten for **Økning pga. HPV-vaksinering Privat avlastning: Antall vedtak Antall døgn i mnd. pr ,5 10,5 12,5 17,5 Da ny jordmor ble ansatt i august 2016 ble også stillingsressursen økt til 0,4 årsverk. I tillegg har jordmor 0,1 årsverk i Tydal. Dette har gjort det mulig å både øke jordmors deltakelse på hjemmebesøk til nyfødte og ta opp igjen arbeidet med å bli ammekyndig helsestasjon. I skolehelsetjenesten gis mange elever bistand med samtaler og oppfølging, ikke minst knyttet til psykisk helse. Tallene fra Helsestasjon for ungdom varierer fra år til år. I 2016 ble tilstedeværelsen på videregående skole økt fra en halv til en hel dag i uka. Dette har vært mulig pga. prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Værnesregionsamarbeidet for helsesøstre har vært aktivt også i Det er tilført 20 % helsesøsterressurs til helsestasjonen i forbindelse med mottak av flyktninger, og i 2016 opplevde helsestasjonen en markant økning i henvendelsene fra flyktningene. Helsestasjonen ser dette i klar sammenheng med bemanningssituasjonen innen flyktningetjenesten. HPV-vaksine tilbys fra november 2016 og to år fremover alle kvinner født i 1991 og senere. Dette innebærer 3 doser vaksine over en periode på 6 måneder. Arbeid med overgang til elektronisk journal og arkiv ble påbegynt i Sluttføres i Ansvar 312 Lege og psykiatritjenesten Lege- og psykiatritjenesten har i 2016 hatt fire fastlegehjemler, og alle har vært besatt i I tillegg har det i 2016 vært turnuslege gjennom hele året. Turnuslegene har 6 måneders funksjonstid ( / ). Det ytes legeressurser tilsvarende 60% stilling til kommunale oppgaver i sykehjem og helsestasjon. Legekontoret har i tillegg 1 sykepleier og 2 helsesekretærer, alle i 100% stillinger. I psykiatritjenesten er det totalt 1,5 årsverk fordelt på to personer. Ved utgangen av 2016 var det også 1,6 årsverk knyttet til rustiltak. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Legetjenesten: Legekonsultasjoner Sykebesøk Telefonkonsultasjoner lege

163 Selbu kommune Årsmelding 2016 E-meldinger* Annen korrespondanse* Enkle konsultasjoner (lab/skiftestue + e- resept) Psykiatritjenesten: Konsultasjoner (inkl. samtaler med pårørende, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten) Hjemmebesøk KID (kurs i depresjonsmestring) Dialogmøter, samarbeidsmøter 41 27** VIP-gjennomføringer Selbu Vgs. (veiledning/informasjon psykisk helse) Antall brukere i rustiltak pr *nytt journalsystem med mulighet for mer detaljert statistikk. ** kun tall for èn av to stillinger. Legekontoret har hatt to medisinstudenter i praksis i To legestudenter ble også brukt som sommervikarer i Gunnar Melhuus overtok ledig fastlegehjemmel fra Felles kommuneoverlege i Værnesregionen fra Angelina Lied gikk ut i permisjon fra juni 2016, og Birgitte Kvaal har vært vikar for henne fra august Psykiatritjenenesten har gjennom hele 2016 hatt et aktivt og gjensidig samarbeid med Stjørdal DPS. Stjørdal DPS bistår også med veiledning overfor psykiatritjenesten. Helsedirektoratet har også i 2016 bistått med midler til kommunalt rustiltak. Ruskonsulent i 100% stilling sa opp sin stilling i juni 2016, og ny ruskonsulent (Janne Paulsby) startet i 80% stilling fra Fra ble det også ansatt miljøterapeut i 80% stilling (Tina M. Mathisen), slik at det pr var totalt 1,6 stilling knyttet til rustjenesten. Rus og psykiatri er i praksis en felles tjeneste, og omtales som Rus- og psykiatritjenesten. Brukerplan ble også i 2016 gjennomført i Selbu kommune. Dette er et verktøy som både kartlegger livssituasjonen til den enkelte rusmiddelmisbruker og russituasjonen generelt i kommunen. Kartleggingen i 2016 avdekket at alle typer rusmidler brukes i Selbu

164 Selbu kommune Årsmelding Kommuneoverlegefunksjonen; Miljørettet helsevern, Smittevern, Psykisk helsevern, Helsemessig og sosial beredskap, Medisinskfaglig rådgiving og Folkehelsearbeid Fra har kommeoverlegefunksjonen vært ivaretatt gjennom felles Samfunnsmedisinsk enhet i Værnesregionen. Leif Edvard Muruvik Vonen er kommuneoverlege i full stilling, og Ulf Asting Solberg er assisterende kommuneoverlege i halv stilling. Folkehelse er med Lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft ikke lenger et helseansvar, men et tverrsektorielt ansvar. Folkehelsegruppa i Selbu kommune i samarbeid med samfunnsmedisinsk enhet har ansvaret for å bidra til at det holdes fokus på dette i alle sektorer og i alt arbeid der dette er relevant. I 2016 har Selbu legekontor satt 285 influensavaksiner på pasienter og helsepersonell. Dette er på samme nivå som i 2015 (290), men noe under tallene for 2013 og Selbu er fortsatt langt unna å nå WHO`s anbefaling om 75% dekning av influensavaksiner hos den eldre del av befolkningen. Meningkokkvaksinasjon av avgangselever ved Selbu videregående skole: Oppslutningen rundt HPV-vaksine blant jenter på 7. trinn: Vaksinerte * 27 Ikke-vaksinerte *tallet for 2014 inneholder sannsynligvis tall for to årskull Ansvar 314 Ergo- og fysioterapitjenesten Enheten består av følgende tjenester: Behandling og (re)habilitering Forebyggende tiltak Syns og hørselskontakt Hjelpemiddelformidling (i samarbeid med lokal hjelpemiddeltekniker) Skolehelsetjenester i samarbeid med helsestasjonen Systemansvarlig for Individuell plan i SamPro Frisklivssamtaler i samarbeid med Frisklivssentralen i Værnesregionen. Tjenesten har hatt stabil bemanning på 4,25 årsverk fordelt på 5 ansatte de siste årene

165 Selbu kommune Årsmelding Fysioterapi: Antall konsultasjoner voksne/eldre Antall konsultasjoner med barn # Gruppetrening voksne (inkl. bass.) (ant. gr/antall pers) 288/ / / /1183 Gruppetrening barn (inkl. basseng) (ant.gr/pers) 57/99 34/73# 94/ /264 Konsultasjoner utenfor avdeling - alle aldersgrupper Sykehjem individuelle behandling Hjelpemiddel (timer) Hørsel- / synskonsultasjoner Forebyggende på helsestasjon, barnehage, grunnskole, (Vend/Risk, Folkehelsearbeid og FYSAK *) 95 74* Ergoterapi: Konsultasjoner (antall) Konsultasjoner utenfor avdeling alle aldersgrupper 183## (15 barn) Individuelle konsultasjoner- barn 9## Hjelpemidler (timer) 187,3 191,5 167,5 96 Gruppe med barn (antall gr/antall pers) 1/7 0/0 0/0 2/15 Sykehjem konsultasjoner ## Fysio-/ og ergoterapeut: Møter tilknyttet til brukere 216 timer 193 timer 200 timer 241 timer Nøkkeltall tjenesteproduksjon: # Endring i definisjon på hva som er gruppe med barn og hva som er individuell. ## I 2016 er også konsultasjoner sykehjem tatt med under Konsultasjoner utenfor avdeling. Det samme gjelder konsultasjoner barn utenfor avdeling. *Redusert aktivitet Vend Risk/FYSAK i Ingen ungdomsgruppe på ungdomsskolen

166 Selbu kommune Årsmelding 2016 En av fysioterapeut har frem til august 2016 hatt redusert stilling med 40%. Det ble ikke satt inn vikar, og det har derfor vært en rèell kapasitetsreduksjon i perioden. Prosjekt om oppstart med Hverdagsrehabilitering ble igangsatt i Ergoterapeut er prosjektleder for dette arbeidet, og hun ble også i november/desember frikjøpt i 10% stilling til dette arbeidet. Det ytes et spekter av tjenester, inkludert bassengtilbud for gravide, barseltreff og trimtilbud til beboere på Nestved (Eldre/funksjonshemmede). Kommunen gir også driftstilskudd til tre privatpraktiserende fysioterapeuter (3 x 20%) i Selbu. Dette er Anne Marit Norland Lerstad, Lisbeth Borelly og Jonny Aftret. I 2016 har Frode Fuskeland vikariert for Jonny Aftret. Mens Lerstad og Borelly i 2016 også hadde praksis i andre kommuner, har Fuskeland hatt all sin praksis i Selbu. I 2016 fikk 141 (130) menn og 256 (218) kvinner behandling hos de privatpraktiserende fysioterapeutene i Selbu. Tallene i parantes er fra All økning har skjedd innenfor praksisen til Fuskeland. Borelly har fra oktober 2016 vikariert i et 50% driftstilskudd i Stjørdal. Det er for øvrig variasjoner mellom fysioterapeutene både når det gjelder andel pasienter med refusjon fra folketrygden og ventetid. Generelt er imidlertid ventetiden kort både hos de kommunale og de privatpraktiserende fysioterapeutene i Selbu Ansvar 330 Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Det er ansatt ambulant vaktmester i 100% stilling. Han skal yte tjenester knyttet til tekniske hjelpemidler, og samarbeider tett med både hjemmetjenester og Ergo- og fysioterapitjenesten. Han har også det daglige ansvaret for bilparken til sektor helse og sosial. I 2016 ble det bestemt å endre stillingsbenevnelse til kommunal hjelpemiddeltekniker, da dette er mer beskrivende i forhold til arbeidsoppgavene i stillingen Ansvar 353 Kjøkken Kjøkkenet har totalt 4,7 stillinger fordelt på 6 personer. På grunn av en oppsigelse sommeren 2016 er det både kommet inn ny fagarbeider og gjort noen mindre justeringer i turnus til annen ansatt. Driften av kjøkkenet krever også bruk av tilkallingsvikarer ved behov, men det har vært utfordrende å skaffe nok vikarer i Kjøkkenets hovedoppgave er å sørge for matserveringen ved Selbu sykehjem, men det lages også mat for salg på eldresenteret og matombringing (se tabellen nedenfor). Hjemmetjenesten er en viktig samarbeidspartner for både matombringing og servering på eldresenteret. I 2016 ble det også startet med produksjon og levering av brød til barnehagene i kommunen. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Salg av middag, antall porsjoner Hjemmeboende Eldresenteret SUM

167 Selbu kommune Årsmelding 2016 Matombringing til eldre har hatt lite fokus de siste årene, men økt fokus på viktigheten av ernæring har satt dette på agendaen igjen. Vi forventer derfor en videre økning i salg av middag til hjemmeboende de nærmeste årene. Salg av middag på eldresenteret har hatt en nedadgående kurve de siste årene, men denne tendensen ble stoppet i Kjøkkenet deltok mer aktivt i middagsserveringen på eldresenteret i første halvdel av året, og det ble også vedtatt å innføre et to-pris system (normal og liten porsjon) på middagsserveringen. Dette tror vi har hatt positiv innvirkning på salgstallene. Alle listeriaprøver tatt fra mat og utstyr har vært negative. Kjøkkenet har i 2016 bidratt med levering av mat og kaker til kommunale møter m.m. Det er gjort relativt store investeringer i utstyr (brødkuttemaskin og ny platetopp til komfyr) på kjøkkenet i Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2016 Revidert budsjett Avvik 311 HELSESTASJON LEGE OG PSYKIATRITJENESTEN ERGO- OG FYSIOTERAPITJENESTEN SUM FELLESUTGIFTER/- INNTEKTER HJEMMEBASERTE TJENESTER KJØKKENAVD. VED SELBU SYKEHJEM HELSE AKTIVITET OG SERVICE Tjenesteområdet Helse, Aktivitet og Service, har et samlet mindreforbruk (positivt avvik) på kr. Mens Ergo- og fysioterapitjenesten og lege- og psykiatritjenesten har gått tilnærmelsesvis i balanse, var det et klart mindreforbruk på Helsestasjonen. Dette handler mye om reduserte lønnskostnader pga. sykefravær, samt manglende tilgang til aktuelle vikarer. Overforbruket på kjøkkenet var i hovedsak knyttet til stort behov for innleie av vikarer/ekstravakter, men også større utgifter til kjøp av inventar/utstyr enn budsjettert Psykososialt team Psykososialt team ble aktivert to ganger i løpet av Antall aktiveringer har ligget mellom to (2014 og 2016) og tre (2015) de siste årene

168 Selbu kommune Årsmelding Familieverntjeneste Familieverntjenesten i Sør-Trøndelag hatt utekontor i Selbu kommune en gang pr. måned i I tillegg har ansatte i kommunen tilbud om veiledning i brukersaker eller i form av generell kompetanseheving. Veiledningen koordineres av helsestasjonen. Tjenesten er gratis både for Selbu kommune og for den enkelte bruker

169 Selbu kommune Årsmelding SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING 9.1 Organisering Sektoren har fungert med en midlertidig organisering i 2016, mens permanent organisasjonsmodell ble utredet. Det overordnede ansvaret for sektoren har vært utøvd i samarbeid mellom to tjenesteledere, hvor tjeneste-enhetene har hatt følgende tilhørighet: Plan, kommunalteknikk, miljø og landbruk, tjenesteleder Ove Mogård Bygg, eiendom, næring og kultur, tjenesteleder Marius Sørensen Brann og redning, og prosjektledelse har i 2016 vært direkte underlagt rådmannen

170 Selbu kommune Årsmelding Regnskapstall pr :

171 Selbu kommune Årsmelding Sektorsjef Samfunnsutvikling Ansvarlig: Stig Roald Amundsen Ansvarsområder: 600 ADMINISTRASJON SU 610 BRANN OG FEIERVESEN 611 PROSJEKTLEDELSE Status/hendelser i ADMINISTRASJON SU Det har vært administrative utfordringer knyttet til mangel på sektorsjef, eksempelvis oppfølging av overordnet av vedtak, personaladministrasjon og overordnet oppfølging av investeringer. Foruten sektorlederstilling (vakant i 2016) er det er tilknyttet 0,6 årsverk som saksbehandler/sekretariatsfunksjon. Ansvaret ble utvidet med 20% medio 2015 i forbindelse med at utfakturerings oppgaver ble flyttet hit ved naturlig avgang i sentraladministrasjon BRANN OG FEIERVESEN Ansvar 610, brann og feiervesen hadde et mindreforbruk på forbruk på 47 i forhold til budsjett. I 2016 er det feid 951 piper og det er registrert 86 avvik på fyringsanlegg. Tilsyn på særskilte objekter ble i 2016 gjennomført som informasjon om den nye forebyggendeforskriften

172 Selbu kommune Årsmelding 2016 Brannvesenet har i 2016 hatt 41 utrykninger, noe som ligger på samme nivå som i 2016, men som oversikten viser hadde vi hele 5 bygningsbranner der 3 var bolighus som ble totalskadet, samt en industribrann og en låvebrann som vi fikk stoppet. 2 av bygningsbrannene har ukjent årsak, mens 3 av brannene hadde utvendig antennelse som årsak. Ellers er vi også med på en del helseoppdrag. Utrykningene fordelte seg slik: 6 stk. Automatiske alarmer, brukerfeil 3 stk. Automatiske alarmer, teknisk årsak eller ukjent årsak. 7 stk. Avbrutte utrykninger 1 stk. Beredskapsoppdrag 1 stk. Berging av verdier 1 stk. Annen brann 5 stk. Brann i bygning 1 stk. Brann i gress/kratt 1 stk. Brann i motorredskap/maskiner 1 stk. Brann i personbil 1 stk. Brann i skog/utmark 2 stk. Pipebrann 2 stk. Brannhindrende tiltak, komfyr 1 stk. Falsk automatisk alarm 5 stk. Helseoppdrag/Hjertestans 5 stk. Trafikkulykke Av øvelser i 2016 hadde vi 2 hus som vi foretok nedbrenning av som en øvelse for røykdykking. 2 mann sluttet ved årsskiftet og 2 nye ble ansatt. Fra overtok Bengt Ødegård som brannsjef. Eller har vi gjennom året stadig vekk meldt inn avvik på nødnettet da vi i mange områder har veldig varierende dekning. DNK vil se på problemet med sier at de må få tilført mer midler fra staten først. Det foregår en utredning i Værnesregionen om et felles brannvesen mellom Stjørdal, Selbu Tydal og Meråker. Dato for når/om det blir en realitet er ennå ikke fastsatt PROSJEKTLEDELSE Det er 2 prosjektledere tilknyttet ansvaret. Ansvaret fremkommer med et mindreforbruk på kr. Ansvaret er et selvfinansierende ansvar som fordeler kostnader mot investeringer. Det henvises til investeringsoversikten for å vise hvilke prosjekter det har blitt arbeidet med i Bygg, eiendom, næring og kultur Ansvarlig: Marius Sørensen Ansvarsområder: 620 NÆRING 622 KULTUR 623 NÆRINGSFOND 640 BYGG 641 RENHOLD 642 BOLIGTJENESTEN

173 Selbu kommune Årsmelding Næring Selbu kommune har også i 2016 hatt ansvaret for førstelinjetjenesten på næringsutvikling i tillegg til forvaltning av næringsfondet og tildelte fonds- og RDA midler fra STFK. Fra Sør Trøndelag Fylkeskommune ble det i 2016 gitt klare signaler om store reduksjoner i tildeling av Fylkeskommunale næringsfond og RDA midler i fremtiden. Dette vil gi store reduksjoner i ressurser for utvikling i Selbu. Bemanningen i 2016 har vært en stillingsressurs på 50% Rådgiver Næring gjennom hele året. Stillingen har delvis vært vakant ved langtidssykemelding. Selbu kommune har samarbeidet tett med Selbu Næringsforum og Selbu Tomteselskap om utviklingsarbeid i 2016, og det ble igangsatt og fullført et Samfunnsutviklingsprosjekt som dannet grunnlag for ny organisering av utviklingsarbeidet i kommunen. Samfunnsutviklingsprosjektet ble initiert og styrt av Hovedutvalg for Samfunnsutvikling, og favnet bredt i deltakelse fra tillitsvalgte i hele bygda. Dette arbeidet ligger i bunn for den nye organiseringen også i kommunen. Selbu kommune har i 2016 videreført et godt samarbeid med Selbu Næringsforum gjennom gjeldende samarbeidsavtale, SNF har fungert godt i 2016, og dette har bidratt positivt i næringsarbeidet i Selbu kommune både kapasitetsmessig og på kompetanse. Resielivssamarbeidet som ble etablert som prosjekt av Selbusjøen Båtcruise ble avviklet i 2016, og koordinatorfunksjonen på reiseliv ble overtatt av Selbu Næringsforum. Næringsavdelingen har også i 2016 bidratt som døråpner for lokale bedrifter hos Innovasjon Norge. Samarbeidet med Visit Trondheim ble avviklet i Næring var i hele 2016 organisatorisk underlagt Bygg og eiendom, som en midlertidig løsning. Saksbehandling og kundebehandling har i 2016 vært tilfredsstillende både på tid og kvalitet. Overordnet målsetting om minimum 0,5% folketallsøkning ble nådd også i Kultur Kulturavdelingen er organisert politisk under hovedutvalg Samfunnsutvikling og administrativt under Bygg og eiendom i Kulturaktiviteten i Selbu er alltid stor og 2016 ble et nytt aktivt kulturår, spesielt i regi av frivillige lag og organisasjoner. Dugnadsånden lever fortsatt og Selbu kommune vil rette en stor takk til de som legger ned frivillig arbeid i lag og organisasjoner gjennom året. Selbu Bygdemuseum Museet ble meget godt besøkt i 2016 og guidene får gode tilbakemeldinger på innhold og utstillinger. En del store arrangementer har trukket mye folk. Besøket ellers er stabilt, også Taterutstillingen i Vikvarvet besøkes jevnlig. Det ble kjøptmuseumskonservatortjenester av Museene i Trøndelag fra mars og ut året. Aktiviteter i 2016: Anne Bårdsgård. Boklansering og storstilt utstillingsåpning «Selbuvotter» Strikkeseminar med kåseri av Anne Bårdsgård Musikk-kveld på Bjørkhov i regi av Selbu Bygdemuseum og Selbu og Tydal historielag. Reportasje om selburosa/åttebladsrosa i flymagasinet Korean Air. Julemartna i samarbeid med Selbu Bygdekvinnelag Nytt informasjonsskilt utenfor bygdemuseet

174 Selbu kommune Årsmelding 2016 Idrett og anlegg. Selbu kommune har fortsatt stor søknadsmasse til spillemidlene. Totalt ble det fremmet 11 ordinære søknader og en søknad for nærmiljøanlegg. Dette utgjør ca. 14 mill. spillemiddelkroner til bygda i løpet av en 4-5 års periode. Ved spillemiddeltildelingen 2016 fikk anlegg i Selbu innvilget til sammen ca kr. 2.1 mill. Det er Selbuskogen skisenter og Selbu Fleridrettshall som har størst andel av søknadene De tradisjonelle idrettsarrangementene ble gjennomført i løpet av året. Arbeidet med ny «anleggsplan» ble startet, dette i samarbeid med konsulentfirmaet VKS Norge. Priser Grete Ingeborg Nykkelmos idrettsfond ble tildelt Malin Bårdsgård Kulsth Idrettens hederspris gikk til Oddveig og Bjørn Fagervold Selbus frivilligpris ble tildelt Anne og Geir Ove Rønsberg Den kulturelle spaserstokken Totalt fikk kommunen kr i statsmidler for Tilskudd ble brukt til diverse underholdningstilbud ved Selbu Eldresenter og på Sykehjemmet, buss til Hell Blues festival og Seniorkino (filmen Kongens Nei vist i Bell Amfi). Romboleden. Konfirmantene i Selbu og Tydal bruker leden i konfirmantundervisningen. Det var noen få som gikk hele leden sist sommer. Hilde Kirkvold fra Kirkvollen pilegrimsgård tok seg av hele opplegget. Selbu O-klubb forsetter samarbeidet med kommunen når det gjelder vedlikeholdet. UKM Fritidskonsulent er ansvarlig for gjennomføring av UKM. I 2016 opprettet fritidskonsulent samarbeid med valgfag fritidsledelse på PMF. UKM er en forkortelse for Ung Kultur Møtes (tidligere kalt Ungdommens kulturmønstring). UKM 2016 for Selbu og Tydal ble arrangert i Bell amfi med 110 deltakere, fordelt på 37 innslag. Økonomisk resultat: Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 622 UKM Tydal kommune betaler 50 % av utgiftene til lokalmønstringen. Selbu mottok tilskudd fra UKM Norge på kr ,- for samarbeidsprosjektet med PMF

175 Selbu kommune Årsmelding Næringsfond Næringsfondet er forvaltet etter gjeldende regler. Rapport på STFKs midler er levert i henhold til krav fra STFK. Utgifter Revidert BUDSJETT 2016 Regnskap pr Avvik Reiselivssatsing (inkl. prosjekt Selbusjøen) Guiding museet Utviklingsprosjekt Landbruk (melkproduksjon) Driftstilskudd SNF Søknadsbaserte prosjektmidler næringsfond Bolyst - MF og Omdømmebygging Stillingsressurs næring Samarbeid skole - næringsliv Prosjekt Museum Næringsrettede administrative tiltak Næringsrettede politiske tiltak Inntekter Revidert BUDSJETT 2016 Regnskap pr Avvik Kons. Og reg. avgifter Statkraft Kons og reg. avgifter SEV Fondsmidler fra STFK RDA - midler STFK Renter Sum Merforbruket på «Driftstilskudd SNF» er på grunn av at det ble holdt tilbake utbetalinger i 2015 som ble betalt ut i Bygg Avdelingen har brukt 2016 til et år for å sette status på videre investeringer og vedlikehold. Det er fortsatt et for lavt budsjett til å kunne ta etter etterslepet på vedlikehold på en del bygg. Etter at Kvellohaugen barnehage ble tatt i bruk har man kunne solgt Vikvarvet barnehage og Innbygda barnehage, noe som er positivt for vedlikeholdsbehovet. Det utføres et løpende vedlikehold og reparasjoner av kommunens bygningsmasse av egne vaktmestere og innleide entreprenører. Utredninger og planlegging av ny ungdomsskole og oppfølging av mulighetsstudien i PLO-rapporten var tidkrevende prosjekter i 2016, realisering av disse prosjektene blir viktig fra 2017 og frem til Figur 1 viser fordelingen av vedlikeholdsmidler pr bygg og totalt sett opp i mot et kalkulasjonsprogram for bygg (Holte prosjekt)

176 Selbu kommune Årsmelding 2016 Figur 1 FDV-kostnader 2016 Hovedpunkter som utregningen viser: Selbu kommune har m2 kommunal bygningsmasse Selbu kommune brukte i 2016 kr ,- på FDV, da er ikke renhold, strøm, og forsikringer inkludert Sett i forhold til hva Holte anbefaler som middels vedlikehold på denne bygningsmassen så brukte vi kr ,- for lite i 2016, dette gir en dekningsgrad på 56 % For 2017 så er budsjettet økt til kr ,-, dette gir en dekningsgrad på 65 % Overforbruket i 2016 skyldes i hovedsak overskridelse på konto 1180 Strøm, Selbu kommune hadde i 2016 fastpris på strøm levert av Trønderenergi. Fra er ny strømleverandør Energisalg Norge, innkjøpet er gjort av Værnesregionen Innkjøp. Budsjettet ble holdt helt frem til siste kvartal noe som grafen under viser, strømforbruket totalt er også redusert i forhold til

177 Selbu kommune Årsmelding Renhold Rekrutering av nye renholdere har vært i fokus i gjennom året. Fortsatt et for høyt langtids-sykefravær, men en stor del av dette fraværet skyldes slitasjeskader og lignende grunner som det tar tid og få endret på. Fokus på redusert bruk av vikarer ved sykdom og større fleksibilitet av ansatte har ført til at ansvaret har holdt budsjett Boligforvaltning En stor del av arbeidet ved Boligkontoret går ut på å følge opp flyktninger med boveiledning og å arbeide aktivt med å skaffe nok boliger til flyktninger. Samarbeidet med Forvaltningskontoret som tildeler omsorgsboliger og trygdeboliger går bra. Mindreforbruket skyldes at 40 % av stillingsressursen har vært lønnet av Flyktningetjenesten og utført arbeid for det ansvarsområdet. 9.5 Plan, kommunalteknikk, miljø og landbruk Ansvarlig: Ansvarsområder: Ansvarsområdet viser et regnskapsresultat 160 lavere enn budsjettert. Avvikene er i all hovedsak tilknyttet lavere gebyrinntekter enn forutsatt i budsjettet på alle de tre tjenesteområdene som ansvar 630 består av. Tjenesteområdet omfatter plansaksbehandling og intern planlegging, byggesak, og kart og oppmåling. Bemanning Ove Mogård 621 LANDBRUK, MILJØ 630 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING 631 VEIER, PLASSER OG GATER 632 SEKSJON VANN 633 SEKSJON AVLØP Ansvarsområdet har i 2016 hatt 16,7 årsverk fordelt på 20 personer. Stillingen som fagansvarlig miljø har vært dekket med vikariat som rådgiver miljø, fra Miljø og friluftsliv Ansvar 621 Lørdag 10. september ble det arrangert frilufts dag på Peder Morset folkehøgskole for 6. år på rad. Friluftsdagen ble arrangert av Selbu kommune, Peder Morset folkehøgskole og Trondheimsregionens friluftsliv i samarbeid med flere lag og foreninger i Selbu. Over 400 deltakere av både stort og smått. Det ble opparbeidet lekeplass/apparater på stranda på Vikaengene, og installert flere lafta benker, avfallsskur og satt opp infoskilt. I tillegg ble den eksisterende rullestolstien utbedret. Flere turløyper ble sluttført i forbindelse skiltprosjektet som har foregått over flere år med skilting etter den nasjonale skiltstandarden. Arbeid med fremmede arter (uønskede arter) bekjempelse og hindring av spredning ble utført på 3 lokaliteter på de ulike plantene Parkslirekne (staude), kjempeslirekne og kjempespringfrø. Arbeid med konsekvensutredning av fremtidig rekreasjonsløyper for snøscooterkjøring ble påbegynt. Utover dette er det gjennomført ordinær oppfølgning på miljøsaker

178 Selbu kommune Årsmelding Storviltforvaltning Ansvar 621 Fellingstall 2016 tildelt Kalv hann Kalv hun 1 ½års okse 1 ½års ku Eldre okse Eldre ku Totalt felt Elg Hjort tildelt Kalv Kalv hun 1 ½års 1 ½års Totalt hann okse ku felt Rådyr Våren og forsommeren 2016 ble det påvist CWD (skrantesjuke) på to elgkyr i Selbu. Dette er første gangen denne sykdommen er påvist på elg utenfor Nord Amerika. Dette førte til en stor mobilisering og innsamling av elghoder under jakta, det ble for øvrig ikke påvist flere tilfeller av CWD i denne omgang. Oppfølging med prøvetaking går nå fortløpende på alt fallvilt av hjortevilt innen kommunen, Selbu kommune samarbeider tett med NINA, mattilsynet og Miljødirektoratet når det gjelde denne saken Skog Ansvar 621 Det ble i 2016 avvirket ca m 3 tømmer registrert gjennom skogfondssystemet. Medregnet ved og hustømmer ligger den totale avvirkningen på ca m 3. Etter et par år med høy avvirkning grunnet mye vindfellinger og stormvirke, er avvirkningen i år tilnærmet normal. Angrep av barkbiller på stående skog var i 2016 heller ikke faretruende. Dette har vært et fokusområde for kommunen de senere årene, og forvaltningen vil fortsatt følge nøye med utviklingen framover. Innen skogkulturarbeid har det vært et middels år skogplanter er nedsatt og dekar ungskogpleie er utført. På grunn av at store arealer etter hogst skal forynges, forventes det høye plantetall også i årene fremover. I 2016 ble et skogsbilveganlegg ferdigstilt, Nåldalsvegen. To skogsbilveganlegg er i dag under arbeid med ombygging; Sørungvegen og Børdalsvegen. Tømmerdalsvegene planlegges det oppstart med både ombygging og nybygging i løpet av året. Samarbeidet i Skogforum Nidaros fortsetter som tidligere. Skogforumet har en pådriver som hovedsakelig jobber med vei og ungskogpleie. Ungskogpleieprosjektet der lokale ungdommer rydder skog om sommeren har gjennomført sitt sjette driftsår. Seks til åtte personer deltar på dette hvert år. Skogfag til 10-trinn på ungdomskolen videreføres. Dette er et samarbeid mellom ungdomsskolen og landbruksavdelinga i kommunen. Utfordringene til skognæringen ligger innenfor følgende tema: Nybygging og ombygging av eksisterende skogsbilvegnett for å sikre tilgangen til hogstmoden skog. Fokus på skogkultur for å sikre store skogressurser av god kvalitet i framtida

179 Selbu kommune Årsmelding Landbruk Ansvar 621 Landbruket i Selbu er i positiv utvikling. Selv om antall brukere går litt ned, jfr antall søknader om produksjonstilskudd, holdes produksjonen stabil og den er litt økende. Det har vært generasjonsskifte på flere bruk og det er flere unge og interesserte bønder som har overtatt gård eller står på terskelen til å overta. Dette er veldig positivt for næringa. Det er flere som har starta med driftsutvidelser innen melkeproduksjon og flere planlegger driftsutvidelser. Noen få som satser nå på ren kjøttproduksjon på storfe. Arealtallene er også stabile, ca dekar eng og beite og ca dekar korn. Det har det siste året vært veldig minimalt med omdisponering av jordbruksjord til andre formål. Samtidig som det ble godkjent 71 da for nydyrking. Antall vinterfôra sau har gått litt ned det siste året ble på nytt et år med store tap av sau på utmarksbeite. Det ble dokumentert både ulv og bjørn. I tillegg ble det gjort observasjoner av jerv, gaupe og kongeørn i beiteområdene for sau Plan Kommuneplanens arealdel Gjeldende kommuneplans arealdel ble vedtatt i KS-sak 45/14. Vedtaket ble gjort med omfattende unntak fra rettsvirkning på grunn av mange uavklarte innsigelser fra sektormyndighetene. Etter vedtaket den ble det gjennomført et innledende møte med Fylkesmannen som meglingsinstitusjon, høsten 2014 for å avklare det videre arbeidet. Det ble videre utover høsten 2014 og vinteren 2015 arbeidet på administrativt nivå i dialog med fylkesmannens respektive fagavdelinger for å avklare detaljer i forbindelse med innsigelsene.det ordinære meglingsmøtet ble gjennomført den , etter at det i forkant var avholdt et dialogmøte mellom partene for å avklare hvilke innsigelser som forelå. Den la Rådmannen frem en innstilling kommunestyre om at det fremforhandlede resultatet etter megling ble lagt til grunn, og at hele planen kunne få rettsvirkning. Under samme kommunestyremøte anbefalte administrasjonen at områder som det ikke ble oppnådd enighet om under meklingsmøtet ble oversendt til KMD for endelig avgjørelse. KMD vil komme med en endelig avgjørelse i løpet av Egne reguleringer I mai 2015 egengodkjente Selbu kommune områdereguleringen Øystrand Garberg, et større areal som i kommuneplanen var avsatt til fremtidig boligformål. Områdereguleringen er utført av Selbu kommune som forslagsstiller med bistand fra konsulentfirmaet tegn_3. Våren 2017 er en privat detaljreguleringsplan innenfor planområdet til Øystrand Garberg under utarbeidelse, varsel om planoppstart gikk januar Reguleringsplan for Selbu sentrum er fortsatt under utarbeidelse, og planforslaget vil mest sannsynlig bli 2.gangs behandlet politisk i 2.kvartal

180 Selbu kommune Årsmelding 2016 Private reguleringsforslag I 2016 ble det ferdigbehandlet 5 private reguleringsplanforslag. 4 av disse var detaljreguleringer for fritidsbebyggelse (2 ved Hersjøen, 1 ved Sjøbygda og 1 ved Sørungen), og 1 av de vedtatte reguleringsplanene i 2016 var boligfeltregulering i Innbygda. De 2 hytteplanene ved Hersjøen var lavstandard område (ikke innlagt strøm og tilhørende VA-planer). Planene ved Sjøbygda og Tomashaugen var i motsetning av høystandard karakter med medfølgende VA-planer for hele feltet. Boligfeltet i Innbygda er en plan med totalt opp til 20 nye eneboliger, og er å anse som en utvidelse av eksisterende Molia boligområde Vedtatte planer Mindre reguleringsendringer Flere plansaker er fortsatt under arbeid ved utgangen av 2016, og på bakgrunn av innkomne meldinger om oppstart av planarbeid forventes det at antall reguleringsplaner til behandling fortsatt vil være høyt i Kommunale veger og plasser - Ansvar 631 Bemanning Ansvarsområdet har i 2016 hatt 1 årsverk fordelt på 2 personer. Budsjettet for vinterdrift av kommunale veger ble overskredet pga. vanskelige forhold med vekslende snø og regn. Vintervedlikehold utført av entreprenører fungerer godt og iht. kontraktene. Nytt av året er loggføring av brøyting: Kontraktørene har fått utdelt hver sin telefon som benyttes til logging av vedlikeholdet. Loggen fungerer som en trygghet både for kommunen og kontraktørene. Vedlikeholdsplanene for sommervedlikehold er fulgt. Av aktiviteter forøvrig kan nevnes: Kantstopp på Balstad og ensidige busslommer på Stamnes og Rønsberg er prosjektert og anlagt med midler gjennom Aksjon Skoleveg Ferdigstilt prosjektering av fortau langs Almåvegen Ca. 35 nye vegnavn ble vedtatt. Alle fastboende vil nå innen kort tid ha fått sine offisielle adresser. Forberedelser for oppsetting av vegnavnskilt Oppfølging av fylkets overtakelse av veglys langs fylkesvegene i bygda Tett kontakt med vegvesenet for å synliggjøre behov langs fylkesveger Arbeidsgruppa for trafikksikkerhet har hatt 2 møter igjennom året, i mars og i august. Møtet i august omfattet en busstur rundt om i bygda sammen med Nettbuss der medlemmene i arbeidsgruppa ble gjort oppmerksomme på ulike behov ifm. skolekjøring

181 Selbu kommune Årsmelding VAR- områdene - Ansvar 632 og 633 Vannverk Vann- og avløpsområdet er egne selvkostområder. Selvkostkalkyle er utarbeidet som grunnlag for budsjettering av kommende aktivitet både på vedlikehold og investeringssiden. Regnskapsmessig kommer vannverk ut med mindreforbruk på 149 i Avviket skyldes større inntekter enn budsjettert. På produksjon av vann har det anleggene fungert tilfredsstillende med ordinær drift og utskifting av enkeltkomponenter som del av vedlikeholdet. Distribusjon, dvs. nett og pumpestasjoner, har vedlikeholdet forløpt tilnærmet som planlagt med mindre uforutsette hendelser, som for eksempel lekkasjer. For vannverket for øvrig er det gjennomført oppgaver i henhold til driftsplan. Av større investeringer er nytt høydebasseng i Mebonden gjort klart for å settes i drift. Det er registrert 1 avvik i vannkvaliteten i Dette gjeldt utslag e-coli på vannprøve ved Nekåbjørgen vannverk. Tiltak er iverksatt. Anleggsmassen trenger stadig utbedringer, arbeidet med rehabilitering av pumpestasjoner og kummer må intensiveres. Det ble forutsatt at vedlikeholdsplanen for anleggene skulle rulleres i løpet av Dette arbeidet er noe forsinket pga. manglende kapasitet. Oppknytting av flere funksjoner inn i driftsovervåkinga gjør at vi lettere og raskere får oversikt over eventuelle driftsavvik. Ut fra forbruksdata holdt opp mot forventet/normert forbruk vil fokus måtte settes på forbruksmønster/lekkasjer. Produsert vannmengde ut fra vannverk er følgende: Avløp Dragsjø m3. Storøra m3 Dragsten m3 Flora m3 Nekåbjørga m3 Totalt m3 Regnskapsmessig fremkommer avløp med et merforbuk på 546. Merforbruket skyldes store vedlikeholdsarbeider som er gjennomført på Mebonden renseanlegg, med ombygging av luftrensesystemet der. På nettsida er behovet for rehabilitering av pumpestasjoner økende og det samme gjelder flere ledningsstrekk. I 2016 er sanering av avløpsnettet i Hårstadbakkene I ferdigstilt

182 Selbu kommune Årsmelding 2016 Det er i året startet bygging av nye renseanlegg ved Tømra og Overvik. Disse settes i drift 1.halvår 17. Det er også starte fororarbeider for bygging av nytt renseanlegg i Innbygda, til betjening av både kommunalt avløp fra boligområdene, og industrielt påslipp fra Tine SA. Selbu kommune må være forberedt på høyere rensekrav for en del av utslippene. Det gjenstår fortsatt behov for flere avløpsrenseanlegg, og utskiftning av eksisterende anlegg. Bemanning Ansvarsområdene har i 2016 hatt 7,4 årsverk fordelt på 8 personer. 9.6 Oppfølging av politiske vedtak SU

183 Selbu kommune Årsmelding KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER 10.1 Regnskapstall pr Det er utbetalt kr i tilskudd til kirkene i Det er dessuten utbetalt kr til andre religiøse formål, budsjettert kr Utbetalingen er skjedd etter ajourførte lister fra Brønnøysundregistrene og rundskriv fra Kulturdepartementet vedr. tilskudd til tros- og livssynssamfunn

184 Selbu kommune Årsmelding KJØP AV TJENESTER FRA VÆRNESREGIONEN 11.1 Regnskapstall pr

185 Selbu kommune Årsmelding Oppfølging av politiske vedtak Samlet oversikt En komplet liste over vedtak fra Formannskap og Kommunestyret 2016 er lagt ved som vedlegg til årsmeldingen. Under hver sektor i årsmeldingen er status på de oppfølgingssakene som er vurdert som viktigst kommentert nærmere. Vedlegg Vedtaksoppfølging Formannskap Vedtaksoppfølging Kommunestyret

186 186

187 187

188 188

189 (Administrativt utkast) SELBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Til kommunestyret i Selbu KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM SELBU KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR Kontrollutvalget har i møte , sak 9/17, behandlet Selbu kommunes årsregnskap for Regnskapet er avlagt 22.februar Formell frist for regnskapsavleggelse er 15.februar. Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, årsberetning, årsmelding, revisjonens brev nummer 7, samt revisjonsberetning datert I tillegg har revisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Selbu kommunes driftsregnskap for 2016 er avlagt med et mindreforbruk på ca 10,6 mill kr, som er en klar bedring fra tidligere år. Utvalget har merket seg at revisor i revisjonsberetningen, og i nummerert brev nummer 7 til kontrollutvalget, har presisert at det er betydelig merforbruk på ansvar 300 Helse- og sosial og at det ikke er redegjort for merforbruket i årsberetningen. Presisering er også gjort i forhold store budsjettavvik og manglende kommentarer til investeringsregnskapet totalt 39,7 mill kr. Kontrollutvalget har i tidligere år vært opptatt av at det fremkommer store avvik mellom budsjett og regnskap og at eventuelle større avvik ikke er kommentert i tilstrekkelig grad. Dette bedret seg i 2015, da avvikene i driftsregnskapet i hovedsak skyldtes at det ikke budsjetteres med sykerefusjoner. Det er verd å merke seg revisors presiseringer knyttet til regnskapet 2016, uten at dette har betydning for hovedkonklusjonen i kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet Etter flere år med negative driftsresultater og tapping av disposisjonsfond snudde utviklingen i Den positive trenden er forsterket i 2015 og Dette er viktig for at kommunen skal makte å opprettholde økonomisk handlefrihet i årene fremover. Ut over det som fremgår av uttalelsen har kontrollutvalget ikke merknader og kommentarer til Selbu kommunes årsregnskap for

190 Kontrollutvalget mener at regnskapet, årsberetningen, årsmeldingen og revisjonsberetningen gir politikerne et tilstrekkelig grunnlag for å få innblikk i den økonomiske virksomheten og ta stilling til behandling av regnskapet for Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Selbu den Arild Øien Leder i kontrollutvalget Kopi: Formannskapet 190

191 Orientering om rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Selbu kommune. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Selbu kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 11/ Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Vedlegg Rutine for varsling av kritikkverdige forhold i Selbu kommune Varslerekspert - Har sett skrekkelige eksempler: Kommunal Rapport Møte om varslingsrutiner må være åpent: Kommunal rapport Saksutredning I henhold til bestemmelsene om kontroll og tilsyn i kommuneloven skal kontrollutvalget føre tilsyn med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne. For å få bedre innblikk i den kommunale virksomheten inviterer kontrollutvalget administrasjonen for å orientere om ulike områder. Dette bidrar til kunnskap og bedre grunnlag for å kunne prioritere kontrollutvalgets bruk av ressurser til tilsynsarbeid. Dette gjelder i forhold til forvaltningsrevisjon, men også om kontrollutvalget ønsker å få gjennomført undersøkelser som ikke krever ressurser i samme størrelsesorden som et tradisjonelt forvaltningsrevisjonsprosjekt. Varsling av kritikkverdige forhold er for tiden mye fremme i media og også vært tema på samlinger for kontrollutvalgsmedlemmer. Vedlagt følger 2 artikler i Kommunal rapport om temaet. Kontrollutvalget ønsker å få en oppdatert status rundt Selbu kommunes rutiner på dette området og hvordan disse fungerer og følges opp i praksis. Varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten - rutiner for Selbu kommune, følger som vedlegg i saken. Rutinene ble revidert siste gang i september Personalsjef Anita Røset vil på vegne av rådmannen orientere og svare på spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalget må på bakgrunn av gjennomgangen i møtet vurdere om det er behov for videre oppfølging eller om redegjørelsen tas til orientering. 191

192 ! " # $! % & ' ( ) * +, - *., / 0 ) -, , * + ) ',. * ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' : 2 ' ( ) * +, 9. 2,, ) 0 & ' ( ) * +, 5 *. ; <. 4 6 ) 0, = A = >? B 4 7 = C? D E 4 ' * 0 7,. 4 6 ) 0 F 1 1 ) 0 -. ) G ) ', /, 0 * 0 7,. 4 6 ) 0 H ) - ) ' 6 * 3 - * ) + 2 ' ( ) * + ) ' ), ) 3 3 ) ' 3 ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' ). + ) ' 1 ' ) - - ) I J ). ( K K 0 ) < 0, 3 ) ' :, - * 5 K. ) ' ) - *. : 9 ) 0 8 ) ) / - ' * 0 7, 3. * < 0, 3 ) ' 2-5 ) + 2 ' ( ) * + ) ' 0 ), K 0 0 ) ' , 2 3 ) ', K ' + ) ' ),, ' * - * ) ' + * 7 ) A,. * *,, ) *, 3 K - ) ' ), : ) 0. <, 0 * 0 7 I E 4 ' 5 :. ) - 5 ) + ' K - * 0 ) 0 ) ' :. ) 7 7 ) 1 4 ' ) 0 ) - *. ' ) - - ) 1 4 ',. * 3 : 9 ) 0 8 ) *.. * - * J ). ( K K 0 ) A, * 6 ) *. ) + 0 * *. 5 ) + 2 ' ( ) * + ) ' ), 4 5 < 0, 3 ) ' : 6 2 ',. ) ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' : 2 ' ( ) * +, 9. 2,, ) 0 I L K - * 0 ) 0 7 ; ). + ) ' 1 4 ' 2.. ) 2 ' ( ) * +, ) ' ) * J ). ( K K 0 ) I M ) ',. * ) 0 ), 8 ) ' 2-2 ' ( ) * +, ) ', * ) ' * 1 ' ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' * K 0 ) 0 A *, 2 5, 6 2 ' 5 ) + ' ) 7. ) 0 ) * & ' ( ) * +, 5 *. ; <. 4 6 ) 0 N & M O P = I & ' ( ) * +, 5 *. ; <. 4 6 ) 0, 6 2 ',. * 0 7, ' ) 7. ) ' ) ' 2.. ) - *. 1 ).. ) ' + ) ' ) 0 2 ' ( ) * +, ) ', * ) ' 1 ' ' , ' ( ) * +, ) ' ) 0 (. * ' 3 ; ) 0-5 ) + 7 ; ) ' ( ) * +, 1 4 ' ) - 4 7, 4 5 ) ' ( ' K :. 4 6 ) ' A * 0 - ) ' 0 ) ' ) 7. ) ' Q ' ) - 0 * 0 7,. * 0 ; ) ' ).. ) ' ) 0-2 3, ) 9 - ) ' - ) ) - *, 3 ) 0 4 ' 5 ) ' I R # S! # T "! $ U V # W M ) + * 0 - ) ' ',. * ) 0 ), - *. 1 ).. ) ' + ) ' 2 ' ( ) * +, ) ', * ) ' 1 ' 2 - *. ' ) 9 ' ), ) '. ) + )., ) 0 A 6 ) ' 0 ) 4 5 ( K + A - *.. * -, ) ).. ) ' ' ) * 6 * ' 3, ) - ) 0 I X Y $ S! # T "! $ U V # W M ) + ) 3, - ) ' ',. * ) 0 ), K )., ) ' A /, 0 * 0 7 ) ' A K 5 ) 0 - ) ' 4, 6, *, - *. 5 ) + * 2 A * 7 ) 1 4 ' K 5 A - *., / 0, 5 / 0 + * 7 8 ) - ) ' N ) 3, & ' ( ) * +, - *., / 0 ) - A Z ' * 5 A [ K ' ' 2 0, ) - *., / 0 ) - A H *., / 0 ) - A \ )., ) - *., / 0 ) - A ).. ) ' J ) 0, 1 4 ' K ' ) 0, 0 * 0 7, - *., / 0 P A 4 I, I 6 I K - ) ' 6 * ' 3, ) - ) 0 I & ' ( ) * +, ) ' 8 2 ' * & M O = 1 : - - ) ), - ) -! S S - *. : 6 2 ',. ) ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' A + ) - - ) 5 ) + 1 < ' ) ' 0 4 ' * 0 7 ) 0 9. * *. : 6 2 ',. ) I M ) + 2 ' ( ) * + ) ' ) * J ). ( K K 0 ) ' + ' ),. * 3 ) 6 ). - *. : 6 2 ',. ) + ) ', ) ) 3 3 ) ' ).. ) ' 8 2 ' 5 *, ) ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' I & ' ( ) * +, ) ' 8 2 ' * 5 * +. ) ' - * + ] U V Y S - *. : 6 2 ',. ) ' * 5 * 0 ).. ) 1 4 ' N, 4 5 K 0 + ) ',. 2 7 A - / 6 ) ' * A ( ' K : - 2 K, 8 ) -, 9. * 3 - P A 5 4 ( ( * 0 7 Q - ' 2 3 2,, ) ' * 0 7 ).. ) ' + *, 3 ' * 5 * 0 ) ' * : 2 ' ( ) * +, 9. 2,, ) 0 A

193 e e e ' ) '. * )., ) ) ' * 1 2 ' ) A ; 1 ' I 1 ) 3, & M O = >? C N > P ( A ) A, ) 0 K ), - ) + ). 4 ; 2. * - ) -, 9. * 3 - ) 0 I ^! _ V ` $ W V T! 8 2 ' 9. * *. :. ) 7 7 ) 1 4 ' ) 0 ) - *. ' ) - - ) 1 4 ' V # S! # T "! $ U V # W A & M O = C? D I a - ' * 0 7 ) ' ' , 4 5 ) ' ) 0-3 ; ) 0 - ' ) 7 0 ), * 3 3 ), ',. * 0 7 I b 2 ',. * 0 7, 4 ' + 0 * 0 7 ) 0 ) ' ) 0 + ) ) + )., ) 0, 2 0, 6 2 ', 4 5 ' : + ) I H ) - ) ' ) -. ) + )., ), 2 0, 6 2 ' : ' ) + ) *, 3 ) 1 4 ' * 6 ) ' 3, ) - - ) - * * 1 4 ' *. 3 ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' , ) 3 3 ), 6 ) ',. * 0 7 I H ) ) ' 4 ' + 0 ) + ) 2 0, 6 2 ' ) -. * 7 7 ) ' 8 4, ' : ) 0 I & ' ( ) * +, 7 * 6 ) ' 8 2 ' 2 0, 6 2 ' 1 4 ' :, < ' 7 ) 1 4 ' : 9 ) 0 8 ) * 0 - ) ' K 0 * 3 2, ; 4 0 * 6 * ' 3, ) - ) 0 I & ' ( ) * +, 7 * 6 ) ', * 6 - ( * + ' 2 - *. 2 - / - ' * 0 7, 1 ' * 8 ) ',. * 0 7 (. * ' ) K '. * 7 + ) K 0 ) 0, 2 ' ( ) * +, 5 *. ; < 2 ' ( ) * + I G :, ) ' ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' c ' ) ) 0 ( ). 2, - 0 * 0 7 ( : + ) 1 4 ' + ) 0 + ) ',. ), 4 5 A ' ) 7 ) ' *. ; < ) - 9 : 2 ' ( ) * +, 9. 2,, ) 0 I E 4 ' 6 * ' 3, ) - ) 0 6 *. K ( ) 7 ' K 0 0 ) + ) 6 2 ',. * 0 7 ) ' 3 K 0 0 ) 1 < ' ) - *., - 4 ' , 3 ; ) K ' ) - - ). * 7, ) I b 2 ',. * 0 7, ) ' 1 4 ', 3 ; ) 9 : ) ', 6 2 '. * 7 5 : - ) I H ) - - ) ( ) - / ' ) 0, ',. ) ', *., - ' ) 3 3 ). * 7 7 ' K ' 3 ' * - * 3 3 ) ) -, , - *. ( < '. * 7 8 ) 0, / 0 - * K 0 ) 0,, 2 3. * 7 ) * 0 - ) ' ),, ) ' I & ' ( ) * +, ) ' ( < ', 9 < ' ' ), ) 7, ). 6 d \ 2 ' ; ) 7 7 ' K ' 3 ' * - * 3 3 ) 0 f \ 6 4 ' ( < ' ; ) 7 7 : 1 ' 2 5 f \ 6 ) 5 ( < ' ; ) 7, * 1 ' 2 - *. f & ' ( ) * +, 7 * 6 ) ' * 3 3 ) 9 : ( ) ' 4 9 ), ) ', 6 2 '. * 7 8 ) -, 3 ' 2 6 ) ' : ( ), 3 / - - ) ).. ) ', 3 ; K. ), - ' ( 2 ' A. 4 6, - ' * + * 7 A K ) - *, 3 ).. ) ', ). * 7 6 * ' 3, ) - I g , 9 K ) - ) ' 2-3 ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' : 2 ' ( ) * +, 9. 2,, ) 0 1 < ', -, ',. ), T V " S h # $ S T V - *. 0 c ' 5 ), - ). ) + ) ' I H ) ', ',. * 0 7 ) 0 7 ; ). + ) ' 0 c ' 5 ), - ). ) + ) ' A ).. ) ' ' 7 ' K *. : - ' ',. * * 2 - ; ) 0 ), - ) 6 ) * * 3 3 ) ) ' - *., - ' ) 3 3 ). * 7 A ( < ' 0 c ' 5 ), - ). ) + ) ', 4 6 ) ' 4 ' + 0 ) + ) 6 2 ',. ), I b 2 ',. * , 3 ; ) 6 * 2 - ). ) A 6 ) + 9 ) ', 4 0. * < - ) A 6 * 2 )? 9 4, - ).. ) ' 4 ' + * 0 c ' 9 4, - I & 0, ',. ) / 5 - A 5 ) ) 0, / 0 - * <. 7 * , 2 3 ) 0 A ' + ' ), 6 2 ',. ) ' ) 0 - *. : *, * 0 * + ) 0 - * - ) - I &. - ) ' * ' ( ) * +, ) ' 8 ) 0 6 ) 0 + ), ) 7 - *. T! # i j _ k ` l S V U U V S $ T " U W S, 4 5 * 7 ; ) ',. ) ' 0 c ' 5 ), - ). ) + ) ' N ).. ) ' 0 c ' 5 ), - ). ) + ) ', 4 6 ) ' 4 ' + 0 ) + ) P I H ) ', ) ' 0 ) 4 5 ( K + Q - *.. * -, ) - - ) ' ) 7 ) -, 3 ; < ) 0 ) ' + ) - * 3 3 ) ) ' 7 ' K ' : 6 2 ',. ) ' ) - A ( < ' 2 ' ( ) * +, ) ' ) 0 1 : ( ) 7 ' K 0 0 ) - - *. ( 2 3 ) 5 ). + * ) - - ) I & ' ( ) * +, ) ' 8 2 ' 4 7, : 5 K. * 7 8 ) - - *. : 6 2 ',. ) 5 ) + * 2 A ).. ) ' 9 : ' ) 5 : - ) ' 7 ; < ' ) /, 0 * 0 7 ) 0 ) - *. 7 ; ) 0 7 ). * ' ) 0 -. * 7 8 ) - ) 0 I E < ' ) 0 2 ' ( ) * +, ) ' 7 : ' - *. 5 ) + * 2 5 ) /, 0 * 0 7 ) ' ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' , ' ( ) * +, ) ', c ', 3 *. - 6 K ' + ) ' ) d ' + ) - 7 ' K *. : - ' ) *, ' ). * 7 7 ) ' 3 ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' f m 193

194 ' + ) - 8 ) 0, * 3 -, 5 ),, * 7 :, * 1 ' 2 * 0 - ) ' 0-1 < ', - f m \ 2 ' ' ) K - ) ' 6 * ' 3, ) - ) 0 ( ) ' ) - - * 7 ) - * 0 - ) ' ),, ) 2 6 : 1 : 6 * - ) ' ) 0 ) f n o p! # i! T "! $ U! # q T! # j i S W h # W h U ` U $ H ) ' + ' ), - *. : 6 2 ',. ) 5 ) + 1 K I J ) ',. ) ' ) 0, * + ) 0 - * - ) - ) ' 1 4 ' - ' 4. * 7 A 6 *. * + ) 0 - * - ) - ) 0, ) + ' ) 7 ) ), 2 6 ' ) 7. ) 0 ) ' -, * 0 0, / ' + ) 0 9 ) ', 4 0 ) 0, ', ). ) - ' ) - - ) ', ) I I b 2 ',. ) ' ) 0 6 *. (. * * 6 2 ' ) * & M O = >? B A, ) ' 0 ) ' ; ) 0 7 ; ). + )., ) 6 ) ',. * 0 7 I b 2 ',. ) ' ) 0, * + ) 0 - * - ) -, 3 2. ( ) ),, 4 5 ) ' - ' 4. * /, 0 * 0 7 A 4 7 ( < ' + ) ' 1 4 ', : ) - ) ' 5 K. * 7 * 3 3 ) 2 6,. < ' ), 1 4 ' + ) 0 + ) ',. ), 4 5 A. ) + )., ) 0 ).. ) ' ) 7 ) ' I H ) - - ) ( * + ' 2 - * ) ' ) - < ' : 6 2 ',. ) 4 7, : K - ) 0 : 6 c ' ) / 5 ) 4 6 ) ' 1 4 ' + ) 0, ' 5 ). + * 0 7 ) 0 I H ) ', * 3 3 ) ( ), 3 / - - ) 6 2 ',. ) ', * + ) 0 - * - ) - A, ',. ) ' 7 ; < ' ), 3 ; ) 0-5 ) + + ) - - ) I b 2 ',. * , : 7 ; < ' ), / 5 - I r o S S $ V Y Y! s S i W ]! $ i # T! # i! ` # ` S T "! $ U $ i j H ) 0 + ) ',. ), - *., , : 9 :, ) 2 - ' ) - -,, * 3 3 ) ' 8 ) - ) 0 - *. + ) 0 + ) - ) 6 - (. * ' 6 2 ',. ) (. * ' * 6 2 ' ) I t u o v " Y $ _ s " # ` U V # W $! W U! V T "! $ U V # W $ $ " Y! &.. ) 6 2 ',. ) ', , 9 : ' 4 7 K 0 + ) ', < 3 ), [ ' * - * ) ' + * 7 ) 1 4 ' , 3 2. ) 0 + ' ), ).. ) ', ), H ) 1 4 ' ) ',. ), : 3 K 0 0 ), 2 0 0, / 0. * 7 7 ; < ' ), ).. ) ' K 5 ) 0 - ) ' ), H ) 0 + ) ',. ), - *. 8 2 ' 2 0, 6 2 ' 1 4 ' <. 7 * ', ). ) - I H ) -, *, - *. ( 2 3 ) 5 ). + * *. 6 2 ',. ) ' ', 2 3 ) 0, - : ' : ' + ) ' 6 ) 0 - ), 1 ) ' + * 7 ( ) ) - I J. * 3 - *. ( 2 3 ) 5 ). + * 0 7, *,, : ' 2, 3 -, K. * 7 I J * + * 7 ( < ' ) ',. ) ' 1 4 ' 6 ) 0 - ) : 1 : 3 4 ' ' * 7 ) ' ) 0 + ) /, 0 * 0 7 ) ' 1 ' 2 2 ' ( ) * +, 7 * 6 ) ' + ) ' + ) - ) ' 0 < + 6 ) 0 + * 7 A (. I *, K 0 + ) ', < 3 )., ) 0 6 *, ) ' ' ) - * 3 3 ) 6 2 ' 3 ' * - * ) ' + * 7 I t t o w " k $ s S $ ] U V Y S L ) 7. ) ' 4 5 (. I 2 I - 2 K, 8 ) -, 9. * c ' ) 3 ' ) 0 3 )., ) * ' ). 4 6 ) ' ( ) 7 ' ) 0, ) ' ) - - ) 0 - *. : 6 2 ',. ) ) - - ) ' & ' ( ) * +, 5 *. ; <. 4 6 ) 0 I J. * 3 ) ' ) 7. ) ' 6 *. ) - - ) ' 4 5, - ) 0 + * 7 8 ) - ) 0 ) ( ) - / 2-2 ' ( ) * +, ) ', ',. ) ' * 3 3 ), * + * 7, 3 2. ' < 9 ) 1 4 ' ' ) - 0 * 0 7, 8 ) 5 5 ). * 7 8 ) - ) ' A 9 ) ', /, 0 * 0 7 ) ' ).. ) '. * 7 0 ) 0 + ) I t x o ^ T $ U k S # V # W " T # T "! $ U V # W $ $ " Y y : ', 2 3 ) 0 2 6,. K - - ),, ',. * 0 7,, 2 3 A, ) 0, ', 2 3, ( ) ) ', ). ) - K - 2 ' ( ) * + ) ) - 2 6,. K - - ) 0 + ) *. ' : ) 0 I y ) -, 3 2. * 0 0 ) ) * ' 5 2, ; *. 3 ) K 0 + ) ', < 3 )., ) ', 4 5 ) ' 1 4 ' ) ) ) 0 + ) * 0, - 2 0, 2 0 ( ) 1 2. ) ' ( < ' 7 ; < ' ), 6 * + ) ' ) ).. ) ' 8 6 *. 3 ) - * , 4 5 ) ' 7 ; ) < ' - I J 2 3, ( ) * 0 7, ' ) 7. ) 0 ) * E 4 ' * 0 7,. 4 6 ) 0 A G ) ', /, 0 * 0 7,. 4 6 ) F 1 1 ) 0 -. ) , <. 7 ), 6 ) + ( ) * , 2 3 ) ' ',. * 0 7 I 194

195 Varslerekspert: Har sett skrekkelige eksempler 28. februar 2017 Advokat og varslingsekspert Birthe Eriksen har noen klare råd om hva som er viktig i granskninger av varslingssaker. Hun har sett «skrekkelige eksempler» på hvordan Eriksen har skrevet doktoravhandling om ansattes rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Hun praktiserer i dag som advokat, og sitter i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal gjennomgå varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og hvordan disse praktiseres. Hun har fulgt undersøkelser av varslinger flere steder i landet. Når sakene blir komplekse og gjerne har foregått over lang tid, er det en fare for å miste oversikten over helheten. Dette kan særlig skje når ulike aktører får i oppdrag å undersøke ulike deler av ett og samme sakskompleks, mener hun. Og nettopp oversikt er viktig i varslingssaker, fordi de ofte er så komplekse, mener advokaten. Påstander ikke undersøkt Som Fredrikstad Blad nylig omtalte er Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig tildelt oppdraget med å granske varslinger om påstått mobbing, trakassering og gjengjeldelse i teknisk drift i Fredrikstad kommune. Avtalen undertegnes etter planen 1. mars. Påstander om gjengjeldelse har vært fremmet en rekke ganger og fra flere personer, men de fleste av dem har ikke vært undersøkt. Advokatfirmaet skal etter planen være ferdig med undersøkelsene omkring 1. juni. Parallelt jobber også den eksterne lederen i kommunens eget varslingssekretariat, advokat Gunnar Holm Ringen i PwC, med en sak som handler om samme tematikk. Denne saken ble meldt inn til kommuneledelsen som et avvik i april Flere avgjørende elementer Birthe Eriksen har klare synspunkter på hva hun mener er viktig å ha med seg i en granskning i varslingssaker: Granskernes mandat må være solid forankret på begge sider for å sikre legitimiteten til prosessen og utfallet av den. Tverrfaglig kompetanse hos granskerne. I tillegg til jus må man ha kompetanse på organisasjonspsykologi. Å se til relevant historikk ved påstander om gjengjeldelse etter varsling. Det kan være avgjørende å se til de opprinnelige varslene: Hva gjaldt de, og hvem rammet kritikken? At gransker har integritet til å ta opp forhold som oppdages underveis, og som man mener er relevant for forståelse av saken. Det er viktig å ha tverrfaglig kompetanse i en granskning. Man må forstå psykologien og dynamikken som en varslingsprosess kan skape i en organisasjon for å kunne analysere slike saker, sier hun til FB, og viser til hvor komplekse de ofte er. Advokaten har gjentatte ganger fremholdt at rettsvesenet ikke alltid fanger opp kompleksiteten, fordi psykologien i arbeidsmiljøet etter hennes oppfatning i for liten grad tas med i vurderingene. 195

196 Historikk viktig VARSLINGSEKSPERT: Birthe Eriksen er advokat og har doktorgrad på ansattes rett til å varsle. Hun er opptatt av at granskninger og undersøkelser må være godt forankret på begge sider i en sak. Hun mener også det er nødvendig å se tidslinjer i sakene. Vi vet det er en sammenheng mellom hva det varsles om, hvor i organisasjonen kritikkverdige forhold er forankret og risikoen for gjengjeldelse etter varslingen, fremholder hun. Man er nødt til å se på hva det opprinnelig ble varslet om. Hvem rammet disse varslene, hvem ble det rettet kritikk mot? Slike bakenforliggende forhold er avgjørende å se i sammenheng med hendelser som finner sted i etterkant for å forstå dem, sier hun. Advokaten mener også at private granskninger stiller krav til høy integritet hos den som får slike oppdrag. Dersom det dukker opp forhold underveis som man mener bør undersøkes, men som ikke er omfattet av det opprinnelige mandatet, må dette tas opp, sier hun. Skrekkelige eksempler Hun er opptatt av hvordan granskeres oppgave blir utmeislet: Hun sier hun kjenner til «skrekkelige eksempler» på at man lager mandat for rene arbeidsmiljøundersøkelser i saker hvor det i realiteten er hele arbeidsmiljø som har blitt ødelagt fordi varslinger og varslere ikke er ivaretatt på en lovmessig og forsvarlig måte. Det blir som å gi en hodepinetablett til en person med en alvorlig hjernesvulst. Man undersøker ikke det saken i realiteten handler om, og resultatet blir at den opprinnelige saken blir omdefinert til noe annen enn det den er. I amerikansk forskning er misbruk av granskninger definert som en effektiv måte å pulverisere innholdet i alvorlige varslingssaker på. Det er derfor det er så viktig å forankre mandatet på forhånd hos samtlige parter, og underveis strengt etterleve alle krav til saksbehandlingen som advokatforeningen og relevant lovgivning stiller, fremholder Eriksen. Rita Holberg (H) leder ad hoc-utvalget som har i oppdrag å holde dialogen med granskerne. Det er viktig for oss at alle føler seg ivaretatt, sa Holberg til FB nylig og understreket at det gjaldt både varslere og de som er omvarslet. 196

197 Møte om varslingsrutiner må være åpent Kommunal Rapport Et formannskapsmøte må være åpent når politikerne og rådmannen skal ha «en dialog» om arbeidet med nye etiske retningslinjer og varslingsrutiner, sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Med utgangspunkt i sak om ulovlige innkjøp nedsatte rådmannen en prosjektgruppe for å videreutvikle kommunens etiske retningslinjer og varslingsrutine. Etter at prosjektgruppen var satt i gang, ble det rettet kritikk mot sammensetningen av gruppen, i første rekke fordi ett av medlemmene hadde vært med på å foreta ett av de ulovlige innkjøpene, og arbeidet i gruppen ble stanset. Ordfører varsler nå at rådmannen på neste formannskapsmøte skal ha «en dialog» med politikerne om det videre arbeidet med denne saken, idet han signaliserer at prosjektgruppen bør nedlegges og erstattes med en ny, under ledelse av rådmannen. Han mener møtet skal lukkes når formannskapet debatterer dette. Er det hjemmel for det, hvis hensikten med å ta opp saken er å nedsette en ny prosjektgruppe? Bernt svarer I og med at denne prosjektgruppen er nedsatt av rådmannen, må den anses som en arbeidsgruppe innen administrasjonen, og ikke et folkevalgt organ etter kommuneloven. Formannskapet må imidlertid kunne ta opp spørsmålet om gruppens mandat og sammensetning er forsvarlig og hensiktsmessig, og gi instruks til rådmannen om hvordan det videre arbeid med denne saken bør legges opp, eventuelt selv oppnevne en komité etter kommuneloven 10 nr. 5, for å fortsette arbeidet med de etiske retningslinjene. Formannskapets møter er som utgangspunkt og alminnelig regel åpne, se kommuneloven 31 nr. 1. Møtet kan bare lukkes i saker som går inn under unntakene i denne bestemmelsens nr. 2 5 om skjerming av visse typer opplysninger. Det er vanskelig å tenke seg at en slik generell sak om organiseringen av arbeidet med etiske retningslinjer vil gå inn under noen av disse unntakene. Møtet må da være åpent når denne saken behandles. 197

198 Referatsaker til kontrollutvalgets møte den Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Selbu kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/52-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Korrigert protokoll representantskapet Konsek Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Protokoll fra representantskapsmøte Konsek Kommunestyrets behandling av sak 9/17 den , Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport - Mobbing i grunnskolen. 3. Kommunestyrets behandling av sak 10/17 den , Plan for forvaltningsrevisjon Kommunestyrets behandling av sak 20/17 den , Sammenslåing av sekretariatselskaper. 5. Kommunestyrets behandling av sak 11/17 den , Nytt revisjonsselskap. 198

199 Korrigert møteprotokoll - Representantskapet Møtedato/tid: kl 11:30-14:00 Møtested: Scandic Hell, Stjørdal Møtende medlemmer: Bjørg Reitan Bjørgvik Jahn Harry Kristiansen Vibeke Mehlum, nestleder Aina Bogen Berit Ingeborg By Jon P. Husby, leder John Lernes Arnstein Trøite Kristian Torve Odd Gulbrandsen Jostein Tetlie Forfall: Berit Flåmo Gunnar Krogstad Pål Terje Bekken, vara Stine Estenstad, vara Hitra Malvik Meldal Midtre Gauldal Orkdal Skaun Snillfjord Selbu STFK Tydal Hemne Frøya Melhus Frøya Melhus Andre møtende: Arvid Hanssen, daglig leder Helge Bjørn Bæverfjord, styremedlem Inga Balstad, styreleder Jan Ole Sund, nestleder Sverre B. Midthjell, medlem arbeidsgruppe Torbjørn Berglann, styremedlem Følgende eierkommuner var ikke tilstede i møtet: Melhus, Frøya, Agdenes og Klæbu. Arkivsak: 17/31 Merknader: Det fremkom ingen merknader til innkalling og saksliste. 11 av 15 deltakerkommuner og 77,4 % av stemmene var tilstede. Representantskapet var vedtaksdyktig. Aina Bogen fra Midtre Gauldal kommune og Jahn Harry Kristiansen fra Malvik kommune ble valgt til å skrive under protokollen sammen med møteleder. 199

200 Sakliste: Saksnr. Saktittel 01/17 Forslag til sammenslåing av sekretariatsselskaper 02/17 Ressursbruk i Konsek Det ble avholdt felles møte med representantskapet for KomSek Trøndelag IKS i forkant av representantskapsmøtet i Konsek. Daglige ledere i KomSek og Konsek orienterte om de respektive selskaper. Styreleder i KomSek, Gunnar Alstad, presenterte arbeidsgruppens rapport. Styrene i begge selskap har behandlet rapporten og sluttet seg til innholdet. 200

201 Sak 01/17 Forslag til sammenslåing av sekretariatsselskaper Saken behandlet i Møtedato Saknr Representantskapet /17 Innstilling til representantskapet Representantskapet anbefaler en sammenslåing av virksomheten til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Komsek Trøndelag IKS (Komsek), med følgende forutsetninger: 1. Konsek endrer navn til Konsek Trøndelag IKS, og ansatte og arbeidsoppgaver fra Komsek overføres til dette selskapet. 2. Deltakerne i Komsek, samt Trøndelag fylkeskommune, inviteres som deltakere i Konsek Trøndelag IKS. 3. Sammenslåingen gjennomføres for øvrig i tråd med anbefalingene i arbeidsgruppas rapport. Representantskapet oversender forslag til ny selskapsavtale til behandling i deltakerkommunene, og ber om at deltakerne oppnevner medlemmer til det nye representantskapet. Representantskapet foreslår XXX og YYY som medlemmer av ny valgkomité. Behandling: Arnstein Trøite foreslo Jon P Husby og Vibeke Mehlum som medlemmer av ny valgkomité. Innstillingen med foreslåtte medlemmer av ny valgkomité ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Representantskapet anbefaler en sammenslåing av virksomheten til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Komsek Trøndelag IKS (Komsek), med følgende forutsetninger: 1. Konsek endrer navn til Konsek Trøndelag IKS, og ansatte og arbeidsoppgaver fra Komsek overføres til dette selskapet. 2. Deltakerne i Komsek, samt Trøndelag fylkeskommune, inviteres som deltakere i Konsek Trøndelag IKS. 3. Sammenslåingen gjennomføres for øvrig i tråd med anbefalingene i arbeidsgruppas rapport. Representantskapet oversender forslag til ny selskapsavtale til behandling i deltakerkommunene, og ber om at deltakerne oppnevner medlemmer til det nye representantskapet. Representantskapet foreslår Jon P. Husby og Vibeke Mehlum som medlemmer av ny valgkomité. 201

202 202

203 Orientering om sammenslåing av interkommunale selskaper for sekretariatstjenester for kontrollutvalg og revisjonsselskaper. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Selbu kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode Arkivsaknr 11/ Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Informasjon om sammenslåing av revisjonsselskap og sammenslåing av sekretariatselskap for kontrollutvalg tas til orientering. Vedlegg RMN - saksfremlegg sammenslåing Beslutningsgrunnlag nytt revisjonsselskap oppdatert. Brev Sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat - Konsek og Komsek - videre behandling. Utredningsdokument sammenslåing KomSek og Konsek - uten selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS. Saksutredning Kontrollutvalget har tidligere blitt orientert om pågående arbeid med utredning av sammenslåing av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og Komsek Trøndelag IKS og sammenslåing av Revisjon Midt-Norge IKS og Komrev Trøndelag IKS. I begge disse sammenslåingsprosessene er det nå lagt frem forslag til gjennomføring av sammenslåingen. For sekretariatene er det foreslått en sammenslåing gjennom at Konsek videreføres under navnet Konsek Trøndelag IKS og at de nordtrønderske kommunene tas opp som medlemmer i dette selskapet. Forslaget er enstemmig vedtatt i selskapenes representantskap og er sendt ut til behandling i kommunene. For revisjonsenhetene er det foreslått å legge ned de eksisterende interkommunale selskapene og opprette et samvirkeforetak med navn Revisjon Midt-Norge SA. Forslaget ble enstemmig vedtatt i selskapenes representantskap Dokumenter angående begge sammenslåinger ligger vedlagt. Kommunestyret i Selbu behandler endringer for selskapene som egen saker den Kontrollutvalgssekretariatets vurdering Begge sammenslåingene representerer i all hovedsak en videreføring av de samme tjenestene til kommunene med en ny eiersammensetning. Sekretariatet vurderer det ikke som sannsynlig at dette vil medføre endringer av betydning for kontrollutvalget. Sammenslåingene har blitt behandlet som en ren eiersak og er ikke oversendt til behandling i kontrollutvalgene. Etter som Revisjon Midt-Norge SA er et nytt selskap vil det være behov for en sak i kontrollutvalget senere for å velge dette selskapet som ny revisor for kommunen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet oppfordrer kontrollutvalget til å sette seg inn i informasjonen og ta saken til orientering. 203

204 204

205 205

206 Revisjon Midt-Norge SA UTREDNING SAMMENSLÅING AV SELSKAPENE REVISJON MIDT-NORGE IKS KOMREV TRØNDELAG IKS 206

207 REVISJON MIDT-NORGE SA Utredning om Sammenslåing av selskapene Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS Forord Dette er en utredning om sammenslåing av de 2 revisjonsselskapene Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS. Utredningen er foretatt etter vedtak i representantskapene i april/mai I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningsarbeidet er gjennomført av en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to revisjonsselskapene. I tillegg har en referansegruppe bestående av representanter fra eierkommunene og KS gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av ledergruppen i de 2 selskapene. En tillitsvalgt fra hvert av selskapene har deltatt i gruppen. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. Styringsgruppen vil rette en stor takk til alle ansatte og tillitsvalgte som har bidratt positivt i det store omstillingsprosjektet. Steinkjer/Orkanger, Revisjon Midt-Norge SA Arnt Robert Haugan og Inge Storås Prosjektledelse 1 207

208 FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN OG MANDAT MULIGHETER OG UTFORDRINGER VURDERING AV SELSKAPSFORM ØKONOMI OG EIERFORPLIKTELSER ORGANISERING OG LOKALISERING FORHOLDET TIL DE ANSATTE TJENESTER HVORDAN GJENNOMFØRE EN PROSESS MED ETABLERING AV NYTT SELSKAP? Revisjon Midt-Norge SA

209 1. Sammendrag I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene uten noe spesifikt mandat. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningen har særlig vurdert sammenslåing i forhold til selskapsform, eierskap, økonomi og forpliktelser. I forbindelse med en mulig sammenslåing av de to selskapene har det blitt vurdert hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Tre aktuelle selskapsformer har blitt vurdert. Det er interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. Konklusjonen er at en organisering i et samvirkeforetak i størst grad vil ivareta de behov både eiere og selskap vil ha for styring og drift av et nytt selskap. For en nærmere gjennomgang og begrunnelse for dette valget vises det til vedlegg 1 og 2 i tillegg til rapporten. De to selskapene er i stor grad sammenlignbare når det gjelder økonomi, eierforpliktelser og tjenestene som tilbys dagens eierkommuner. Det foreslås derfor at både aktiva og passiva flyttes med inn i nytt selskap. Honorarene for dagens kommuner foreslås også videreført på samme nivå inn i et nytt selskap. På bakgrunn av forslaget om å etablere et nytt selskap som et samvirkeforetak, er det foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. Det vises her til vedlegg 3. Når det gjelder antall stemmer på årsmøtet foreslås det at omsetning (honorar) er det kriteriet som legges til grunn. Dagens tjenester videreføres i nytt selskap. Revisjon Midt-Norge SA Begge revisjonsselskapene har i dag KLP som sin pensjonsleverandør. Dette foreslås videreført i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. Det foreslås at dagens pensjonsforpliktelser videreføres inn i et nytt selskap. Navnet på nytt selskap blir Revisjon Midt-Norge SA. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres i et nytt selskap. Ved etablering av selskapet legges det til grunn at kapitel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse

210 2. Bakgrunn og mandat I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. Den nye Trøndelag fylkeskommune skal være etablert fra og fellesnemda/fylkestinget skal formelt velge revisor for den nye fylkeskommunen i oktober/ desember I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene uten noe spesifikt mandat. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Kommunene blir stadig mer profesjonelle og tjenestene blir mer komplekse og spesialiserte. Det tas i bruk ulike organisasjonsformer og samarbeidsmodeller i den kommunale virksomhet. Dette krever økt kompetanse og kapasitet også i revisjonsenhetene. Opprettelsen av KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS var begge framtidsrettet og riktig i forhold til de utfordringene man sto ovenfor i Selskapene var og er blant de største interkommunale selskapene innenfor revisjon i Norge. Kommuneloven ble endret i 2004 og åpnet blant annet opp for konkurranse innenfor kommunale revisjonstjenester. Det ble etablert et tydelig skille mellom bestiller og utfører av revisjonstjenester og vi fikk opprettelsen av nye kontrollutvalgssekretariat. KomRev Trøndelag IKS ble stiftet av 21 kommuner samt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har i dag geografisk tilhørighet i Nord-Trøndelag, i tillegg til sørlig og indre del av Helgeland og er valgt revisor i 30 kommuner. Selskapet har 29 ansatte, med kontorsteder i Steinkjer (hovedkontor), Stjørdal, Namsos, Brønnøysund og Mosjøen. Revisjon Midt-Norge IKS ble stiftet og har 15 kommuner inkludert Sør-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har geografisk tilhørighet i Sør-Trøndelag, med unntak av Trondheim, Fjellregionen og Fosen. Selskapet har 15 ansatte, med kontorsteder på Orkanger (hovedkontor) og i Trondheim. De siste 10 årene har det skjedd en rivende utvikling innen kommunal revisjon i Norge med økt bruk av forvaltningsrevisjon og selskapskontroller. Det er tatt ut synergier ved bedre metodebruk i regnskapsrevisjonen, samtidig som revisjonsenhetene er blitt utfordret på sin faglighet på Revisjon Midt-Norge SA

211 metodebruk og kommunikasjon. I tillegg ble begge selskapene pålagt økonomiske effektiviseringskrav i oppstarten som er innfridd. Nord-Trøndelag fylkeskommune har største eierandel i KomRev Trøndelag IKS med 15 %. I Revisjon Midt-Norge er Sør-Trøndelag fylkeskommune den største eieren med eierandel på 30 %. I august 2016 ble det i allmøte med ansatte etablert en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to selskapene; Prosjektledelse (2) Daglig lederne Styingsgruppe (9) Ledergruppene + 2 tillitsvalgte Referansegruppe (6) Arbeidsgruppe 1 (3) Selskapsform og avtale Arbeidsgruppe 2 (3) Eierskap og økonomi Arbeidsgruppe 3 (3) Administrative ordninger Arbeidsgruppe 4 (4) Tjenester Styringsgruppen har bestått av ledergruppene i de to selskapene pluss en tillitsvalgt fra hvert selskap. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. I tillegg ble det etablert en referansegruppe bestående av ordførere/rådmenn fra eierkommunene. I referansegruppen deltok følgende: Revisjon Midt-Norge SA Rådmann i STFK Rådmann i Melhus Leder i fylkesstyret KS Sør-Trøndelag Rådmann i Levanger Fylkesordfører i NTFK Leder i fylkesstyret KS Nord-Trøndelag Odd Inge Mjøen Katrine Lereggen Ståle Vaag Ola Stene Pål Sæther Eiden Marit Voll 5 211

212 3. Muligheter og utfordringer KS la i januar 2003 fram rapporten Omorganisering av kommunale revisjon. Her ble det anbefalt en modell med fylkesvise eller regionale enheter med en nasjonal overbygning. I utredningene som lå til grunn for opprettelsen av dagens to selskap i 2004, ble det både i Nord og Sør Trøndelag pekt på en trøndelagsenhet som en aktuell løsning. Den gang ble det et for stort steg å gå for ett selskap i Trøndelag, og man konkluderte med at det fikk være opp til det nye selskapet å vurdere en større enhet. Argumentene for sammenslåing den gangen fokuserte på at utvikling og endring i kommunal forvaltning medførte nye utfordringer for kommunerevisjonen. En større enhet ga større kompetansemiljø, bedre mulighet for faglig spesialisering og ville være mer robust i forhold til vakanser og turnover. Dette er fortsatt aktuelle argument for en sammenslåing. I tillegg vil det også være økonomiske stordriftsfordeler innenfor de administrative områdene i en sammenslått enhet. Det er vedtatt kommunesammenslåinger blant eierkommunene både i KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS. Endringene vil komme fra 2018 ved fylkeskommunenes sammenslåing, og fra 2020 når det gjelder de kommunesammenslåingene som nå er vedtatt. Når det gjelder kommunesammenslåinger kan det være at noen av disse kommer tidligere enn Stortinget vil i løpet av året og kommende år drøfte «nye runder» med kommunesammenslåinger. Færre kommuner betyr reduserte inntekter. Et større selskap vil lettere kunne tilpasse seg endrede rammebetingelser i form av reduserte inntekter enn hva de enkelte selskapene kan hver for seg. Reduksjon i antallet kommuner krever også færre ressurser. Dette gjør det nødvendig for selskapene å se på mulighetene for å samordne ressurser og kompetanse. Sammenslåing av kommuner vil også gi noe merarbeid til revisjonen i forkant og etterkant av sammenslåingstidspunktet. En større enhet vil lettere kunne håndtere denne arbeidsøkningen innenfor de ressursene man har til rådighet. Det er også utfordringer knyttet til en sammenslåing av de to revisjonsselskapene. En utfordring vil være å knytte sammen to kulturer til en felles bedriftskultur. Dette vil ta noe tid og må jobbes aktivt med for at det skal lykkes. Et sammenslått selskap vil dekke et stort geografisk område. En desentralisert kontorstruktur som det nye selskapet vil få, gir også noen styringsutfordringer internt. Dette handler om kommunikasjon og informasjonsflyt mellom kontorene. Det er også et spørsmål om større geografiske enheter og eventuelt nye selskapsformer utfordrer eierfølelsen kommunene har til selskapet. Revisjon Midt-Norge SA

213 Målsettingen er å bevare og videreutvikle en offentlig revisjonsenhet som har høy kompetanse innen kommunal revisjon, kommunalt regnskap og kommunal forvaltning. Selskapet skal levere kostnadseffektive tjenester til eierkommunene. For å kunne gi et best mulig beslutningsgrunnlag for en eventuell sammenslåing, er det særlig nødvendig å utrede temaene selskapsform, eierskap og økonomi. For disse temaene utgjør vedleggene som følger med rapporten en viktig del av vurderingene. KS Bedrift har bistått i utredningen om valg av selskapsform og kvalitetssikring av forslag til vedtekter. 4. Vurdering av Selskapsform Dagens to selskap er begge organisert som interkommunale selskap. I forbindelse med en eventuell sammenslåing er det viktig å vurdere hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Utredningen følger som vedlegg 1 til denne rapporten. En oppsummering og anbefaling er gjengitt nedenfor. For en mer utfyllende vurdering anbefales det å lese vedlegget. Denne utredningen tar utgangspunkt i følgende tre aktuelle selskapsformer 1 : Interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og samvirkeforetak (SA). Her følger en kort, generell redegjørelse for de ulike selskapsformene. Revisjon Midt-Norge SA Interkommunalt selskap. Begge selskapene driver i dag sin virksomhet i tråd med lov om interkommunale selskap av nr. 6. Selskapsformen kjennetegnes ved at den har deltagere framfor eiere, og at det kun er kommuner, fylkeskommuner og andre IKS som kan være deltagere. Deltagerne har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og selskapet kan ikke gå konkurs. Selskapsformen er tilpasset en tett, offentlig eierstyring, ved blant annet at selskapsavtalen (tilsvarer vedtekter i AS) og endringer av denne, skal vedtas i alle deltagernes kommunestyrer, medlemmer i representantskapet (som tilsvarer generalforsamling i AS) velges personlig av kommunestyrene, og at representantskapet har enkelte oppgaver som i et AS ligger til styret. Aksjeselskap reguleres av lov om aksjeselskaper nr. 44 og lov om allmenaksjeselskaper nr. 45. Eierne betegnes som aksjonærer (eier av aksjer), som skyter inn kapital i selskapet ved stiftelsen (aksjekapital). Eiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til kapitalinnskuddet, og aksjeselskaper kan gå konkurs. Eierandeler skifter eier ved salg av aksjer. Samvirkeforetak opprettes etter reglene i lov om samvirkeforetak nr. 81. Eierne av et samvirkeforetak betegnes som medlemmer i foretaket. Samvirkeforetaksformen kjennetegnes av at den typisk brukes der medlemmer ønsker å løse en oppgave i fellesskap. 7 1 Et samvirkeforetak er strengt tatt ikke et selskap, men et foretak. Vi bruker likevel gjennomgående begrepene «selskap» og «selskapsform» i denne utredningen. 213

214 Samvirkeforetaksformen kjennetegnes videre ved at medlemskapet er fleksibelt, ved at medlemskap som utgangspunkt er åpent for alle som kan få sine økonomiske interesser ivaretatt av foretaket, og at det er kort frist for utmelding. Begge deler kan imidlertid, med visse begrensninger, reguleres i vedtektene. Forenklet oversikt aktuelle selskapsformer: 2 Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) Eierskap Deltagere - eierandeler Aksjonærer - aksjer Medlemmer - medlemskap Begrensninger i hvem som Kommuner, fylkes-kommuner Styret samtykker Kan begrenses i kan delta/eie? og andre IKS nektelse ved saklig vedtekter - saklig grunn grunn Hvordan avgjøres Likelydende vedtak i samtlige Kjøp/salg av aksjer Styret godkjenner innmelding? kst. innmelding etter søknad Lovens utmeldingsfrist Ett års skriftlig varsel Ingen. Tre måneder. Eiernes ansvar og risiko Ubegrenset - konkursforbud Begrenset til aksjeinnskudd Begrenset til andelsinnskudd Styringsdokument Selskapsavtale Vedtekter Vedtekter Øverste styringsorgan Representantskap Generalforsamling Årsmøte Hvem vedtar/ endrer styringsdokumentet? Krav til beslutnings-dyktig eierorgan Alle kst 3 «selv» Generalforsamling Årsmøte 2/3 av alle Flertall av de møtende Flertall av de møtende Hvem representerer i eierorgan? Hvem vedtar budsjett og økonomiplan? Personlig valgte medlemmer. Fullmakt/valgt av kst. Fullmakt/valgt av kst. Representantskap Styret Styret Oppsummering og anbefaling om selskapsform Utredningen om selskapsform viser at det er fordeler og ulemper med alle de aktuelle selskapsformene. Det er likevel noen fordeler og ulemper som veier tyngre enn andre. Revisjon Midt-Norge SA Denne oversikten er svært forenklet, og det er nyanser på flere av områdene. Disse framkommer av utredningen i det følgende. Oversikten er kun ment å gi en oversikt. 3 Kommunestyrer 8 214

215 For en del av punktene som er vurdert er det arbeidsgruppas syn at disse ikke har særlig betydning for valg av selskapsform. Dette gjelder ansattrettigheter, virkeområdet for offentligrettslig lovgivning, revisors uavhengighet, og eierkommunenes økonomiske ansvar. Arbeidsgruppa mener at kommunenes adgang til å kjøpe tjenester fra selskapet i egenregi kan opprettholdes uavhengig av selskapsform. IKS-loven er likevel i seg selv klart best egnet til å oppfylle kravene kjøp i egenregi, og SA er bedre egnet enn AS. Med kommende endringer innenfor kommunestruktur har det vært viktig å se på hvordan fleksibilitet på eiersiden kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. For aksjeselskapsformen ligger en særlig ulempe i at inn- og uttreden forutsetter et fungerende marked for kjøp og salg av aksjer. Arbeidsgruppa er skeptisk til hvordan dette vil fungere for en interkommunal revisjonsenhet, og dette er alene et argument som gjør at vi anser aksjeselskapsformen for å være lite aktuell. For IKS er det en kjensgjerning at reglene for inn og uttreden kan oppleves som tungvinte. Det gjelder særlig kravet om likelydende vedtak i alle kommunestyrer. For et selskap som vil få over 40 eiere, sier det seg selv at det vil være hensiktsmessig med en mer fleksibel ordning. Arbeidsgruppas klare vurdering er at samvirkeforetaksformen er best egnet til å ivareta fleksibilitet på eiersiden, ved at en kommune enkelt kan melde seg inn og et medlem kan gå ut av foretaket ved utmelding innen en gitt frist. Vi mener at det er grunnlag for å sette en lengre utmeldingsfrist enn samvirkelovens hovedregel om tre måneder for dette selskapet, og at vedtektene bør sette begrensninger på hvem som kan bli medlemmer. Arbeidsgruppen har lagt betydelig vekt på at man ikke kjenner utfallet av det pågående lovarbeidet i EU angående regelverket om offentlig støtte i tilknytning til selskapsformen IKS. Revisjon Midt-Norge SA I vurderingen er det også tatt hensyn til at det i IKS stilles krav om personlig oppmøte av minst 2/3 av representantskapsmedlemmene, mens det i SA ikke stilles tilsvarende krav. Dette gir SAformen en fleksibilitet som vil komme til nytte i et nytt selskap med mange eiere spredt over et stort geografisk område. Arbeidsgruppa ser i all hovedsak ett tydelig argument mot samvirkeforetaksformen, og det er rett og slett at den er relativt lite utprøvd som foretaksform for revisjonsvirksomhet, eller andre tjenester som kan sammenlignes med kommunal revisjon. Det er en risiko for at det kan oppstå problemstillinger som ingen har tenkt på. Vi mener likevel at fordelene ved å velge denne selskapsformen er så store, at dette momentet har mindre betydning i avveiningen. KS advokatene har gjort en vurdering av om samvirkeforetak kan være en aktuell organisasjonsform når kommuner skal drive en virksomhet i samarbeid med andre (oktober 2014). Konklusjonen i denne utredningen er at samvirke er en mulig organisasjonsform for kommunal revisjon

216 Styringsgruppas anbefaling er derfor at det nye selskapet etableres som et samvirkeforetak (SA). I vedtektene som er foreslått er det forsøkt ivaretatt de behov vi mener eierne (kommunene) har når det gjelder styring av et selskap av denne type, og som ikke er ivaretatt i selve samvirkeloven. Se vedlegg 2 for forslag til vedtekter med utfyllende kommentarer. Vedtektene er gjennomgått av advokatene i KS for kvalitetssikring. 5. Økonomi og eierforpliktelser Selskapene har i dag etablert avtaler og honorar for de tjenestene kommunene får utført. Denne oversikten viser at det ikke er store forskjeller mellom selskapene når det gjelder honorar for sammenlignbare kommuner. Et nyetablert selskap må innrette sin driftsmodell slik at alle relevante kostnader ved driften reflekteres i selskapet og dermed i honoraret kommunene betaler. Organiseringen vil dermed ikke være i strid med støttereglene i EØS-avtalen. Dette er også tilfellet for dagens organisering. Forslagene som følger i vedlegget om fordeling av eierandel og stemmerett er basert på samvirkeforetak som selskapsform for et nytt selskap. I vedlegg 3 gis en samlet oversikt på økonomi og eierforpliktelser. Selskapenes regnskaper Status for selskapenes driftsinntekter/utgifter, eiendeler, gjeld og egenkapital i regnskapet for 2015 er gjengitt i en tabell i vedlegg 3. KomRev Trøndelag IKS følger kommunale regnskapsprinsipper, mens Revisjon Midt-Norge IKS følger regnskapsloven. Regnskapsloven gjelder for samvirkeforetak. Det foreslås at både aktiva og passiva flyttes med fra begge selskapene og inn i nytt selskap. Kostnadsfordeling Det foreslås at honorarene for dagens kommuner videreføres på samme nivå inn i et nytt selskap. Ut fra forslaget om å etablere selskapet som et samvirkeforetak er det i vedlegg 3 foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. I forslaget til vedtekter er det foreslått at omsetning (honorar) er det kriteriet som skal legges til grunn for antall stemmer på årsmøtet. Her er det lagt inn 6 ulike intervall for omsetning og fordeling av stemmer basert på dette. Denne modellen gir flere stemmer til medlemmer (kommuner) som har en forholdsvis større andel av omsetningen enn medlemmer som har en mindre andel av omsetningen. Innskudd Innskuddskapitalen i begge selskapene overføres til nytt selskap som en del av den generelle overføringen av aktiva og passiva. Revisjon Midt-Norge SA

217 Dagens innskuddskapital i de to selskapene utgjør samlet kr I et nytt sammenslått selskap foreslås det et andelsinnskudd fra deltakerne som i sum gir en kapital på kr Andelsinnskuddet foreslås fastsatt med 6 ulike intervall med bakgrunn i innbyggertall. Basert på denne fordelingen er det behov for en justering av innskuddet for den enkelte kommune i forhold til dagens situasjon. Av praktiske årsaker foreslås det at denne endringen, som gjelder økning og reduksjon av eksisterende innskudd, løses med de aktiva som i dag er i selskapene. Se vedlegg 3 for forslag til ny fordeling av innskudd. Differansen for den enkelte kommune, mellom dagens innskudd og forslag til nytt innskudd, utlignes mot honoraret i løpet av en treårs periode. I et samvirkeforetak hefter eierne eller medlemmene for innskutt andelsinnskudd. I tillegg har medlemmene og foretaket en gjensidig rett til å gjøre opp kontraktrettslige retter og plikter som har oppstått i tilknytning til medlemskapet. Pensjon Begge revisjonsselskapene har KLP som sin pensjonsleverandør. Ansattes pensjonsordning er en ytelsesbasert pensjonsordning som gir en avtalt utbetaling ved oppnådd pensjonsalder. Det foreslås at medlemskapet i KLP videreføres i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. KLP har beregnet engangspremien i de to selskapene til sikringsordningen ved en eventuell avvikling. Ut fra en beregning per 1 oktober 2016 utgjør dette for KomRev Trøndelag IKS et premiebeløp på netto kr , mens for Revisjon Midt-Norge IKS er nettobeløpet kr For virksomheter som er tilsluttet avtalen om overføring og samordning av pensjonsrettigheter (overføringsavtalen), skal det i forbindelse med avvikling kreves en engangspremie for forventede framtidig tilleggspremie til sikringsordningen. Det foreslås at dagens forpliktelser videreføres i et nytt selskap. Revisjon Midt-Norge SA Organisering og lokalisering Navnet på nytt selskap blir Revisjon Midt-Norge SA. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer. I dagens selskaper er ikke administrative eller faglige stillinger (ledelse) eller funksjoner bundet til forretningssted eller hovedkontor. Det er god erfaring i begge selskapene med en fleksibel organisering, der styret til enhver tid vurderer kontorer, ansatte og funksjoner til beste for selskapet. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres inn i det nye selskapet

218 7. Forholdet til de ansatte I utredningen har tillitsvalgte fra begge selskapene sittet i den interne styringsorganisasjonen for prosjektet. Dette for å sikre en best mulig prosess mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstakerorganisasjonene i begge selskapene har gitt sin uttalelse, jf. vedlegg 4. Ved etablering av et nytt selskap legges det til grunn at kapittel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. En virksomhetsoverdragelse gir alle ansatte tilbud om stilling i den nye revisjonsenheten med samme lønns- og arbeidsvilkår som de har i dag. De ansatte beholder sine individuelle arbeidsavtaler. Eventuelle behov for harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte må skje gjennom prosesser mellom arbeidstakere og arbeidsgiver i nytt selskap. Eksisterende pensjonsordninger gjøres gjeldende for de overførte arbeidstakerne. Det nye selskapet meldes inn i arbeidsgiverorganisasjonen KS Bedrift, slik tilfellet er for de to selskapene i dag. Dette sikrer at dagens avtaleverk på selskapsnivå også kan videreføres i nytt selskap. 8. Tjenester Innholdet i de tjenestene eierkommunene får fra dagens to selskapene er i all hovedsak sammenfallende. Utgangspunktet er derfor at de tjenestene som selskapene i dag utfører for sine eierkommuner videreføres i nytt selskap. Dette betyr at eierkommunene vil få levert tjenester innenfor regnskapsrevisjon, attestasjoner, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og rådgivning innenfor de avgrensninger som gjelder. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge selskapene har sett nærmere på tjenester og arbeidsform i de to selskapene. Innenfor alle arbeidsområdene er oppgaver, praksis og arbeidsverktøy kartlagt. Ut fra denne kartleggingen vil det arbeides videre med å bestemme beste praksis og samordning av tjenesteproduksjonen. Kartleggingen viser at det i arbeidsmetodikk og arbeidsverktøy er mye som er felles for begge selskap. Tiltak for å bidra til en bedre samhandling er allerede iverksatt i form av et tettere samarbeid. Dette handler om gjensidig kvalitetskontroll av hverandres arbeid, samarbeid om prosjekter og bistand til oppgaveløsning ved behov. Dagens leveranseavtaler som de to selskapene har med sine eierkommuner videreføres inn i nytt selskap. En eventuell gjennomgang og vurderinger av innholdet i leveranseavtalene er det naturlig å foreta etter en sammenslåing. Revisjon Midt-Norge SA

219 9. Hvordan gjennomføre en prosess med etablering av nytt selskap? Forutsatt positive vedtak i favør av forslaget om sammenslåing av de to selskapene vil prosessen for gjennomføring av sammenslåingen se slik ut: 1. Stiftelse av et nytt SA Stiftelse av foretaket følger reglene i samvirkeloven kap 2. Det skal vedtas et stiftelsesdokument, med forslag om styremedlemmer, vedtekter og åpningsbalanse. Styret må deretter ansette en daglig leder. Det er en klar fordel om ansettelsen skjer i god tid før Avtale om overføring av aktiva og passiva («innmat») Det må utferdiges en avtale om overføring av de to selskapers aktiva og passiva til det nye selskapet. Der overføringen innebærer et debitorskifte, må det sikres samtykke fra kreditor. For avtaler om leie av lokaler gjelder husleieloven 8-4, om samtykke fra utleier. Ift de ansatte bør det klargjøres virkningen av at overføringen går inn under reglene i arbeidsmiljøloven kap 16 om virksomhetsoverdragelse. 3. Det nye selskapet må velges som revisor hos kundene. Det nye selskapet er et nytt rettssubjekt, og må formelt velges som revisor hos sine kunder/ medlemskommuner. 4. Avvikling av de gamle IKS-selskapene De gamle selskapene oppløses i tråd med reglene i IKS-loven. VEDLEGG: Revisjon Midt-Norge SA Utredning om valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 2. Forslag til vedtekter med kommentarer 3. FaktaArk andelsinnskudd stemmerett 4. Uttalelsene arbeidstakerorganisasjonene 5. Vedtekter

220 NOTATER Revisjon Midt-Norge SA

221 Utredning fra KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS: Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Rapport fra den interne arbeidsgruppa 221

222 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Forord Denne rapporten oppsummerer en intern arbeidsgruppes utredning av selskapsform/ organisasjonsform for et nytt, felles revisjonsselskap for eierkommunene og -fylkeskommunene (heretter «eierkommunene») i KomRev Trøndelag IKS (KRT) og Revisjon Midt-Norge IKS (RMN). Rapporten er del av et større, pågående utredningsarbeid i anledning sammenslåing av de to selskapene, og er utarbeidet på oppdrag fra styringsgruppa for denne utredningen. Rapporten er skrevet av Johannes Nestvold (KomRev Trøndelag IKS), Gard S. G. Lyng (Revisjon Midt- Norge IKS) og Frode Singstad (Revisjon Midt-Norge IKS) høsten Rapporten er bygget opp etter følgende struktur: Først en presentasjon av mandatet vi har jobbet etter, og en generell gjennomgang av aktuelle selskapsformer (kapitlene 1 og 2). Deretter følger en redegjørelse for de fleste punktene i mandatet (kapittel 3-10), der målet er å vurdere hvilken betydning selskapsformen har for disse punktene. På bakgrunn av dette kommer arbeidsgruppas anbefaling for valg av selskapsform (kapittel 11). Som vedlegg ligger en redegjørelse for prosessen med etablering av nytt selskap og nedlegging av de gamle, samt vårt forslag til vedtekter for det nye selskapet. Innhold 1. Mandat Aktuelle selskapsformer Fleksibilitet på eiersiden Gjennomføring av møter i eierorgan Økonomisk ansvar og risiko som eier Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi Ansattes rettigheter Revisors uavhengighet og betydningen av dette ved valg av selskapsform Forbudet mot offentlig støtte Betydning for diverse offentligrettslige regler Oppsummering og arbeidsgruppens anbefaling Vedlegg 1: Gjennomføring av prosessen KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 2 222

223 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 1. Mandat Arbeidsgruppen har jobbet ut fra følgende mandat, gitt av styringsgruppen: Det nye selskapet vil ha fylkeskommunen og mange kommuner som eiere, og det må utredes alternative selskapsformer. Det anses som strategisk viktig å velge en selskapsform som gir fleksibilitet på eiersiden. Det er videre en pågående debatt om forvaltningens mulighet til å drive i markedet og hvordan dette skal håndteres i forhold til lov om offentlige anskaffelser. I utredningen må følgende forhold drøftes: gjennomføring av prosessen: nedlegging og nyetablering eller fusjon og omdannelse? en fleksibilitet med hensyn til inn- og uttreden av eiere ansattrettigheter pensjon og skatt (må avgrenses mot gruppe 2) gjennomføring av møter i eierorgan: har selskapsform betydning for virkeområde til offentlighetslova, forvaltningsloven eller regler om taushetsplikt? har selskapsform betydning for hvordan revisors uavhengighet vurderes eller oppfattes? hvordan skal en «kjøpe seg inn» i det nye selskapet, innskutt kapital økonomisk ansvar og risiko som eier økonomisk oppgjør ved uttreden en vurdering av egenregi vs næringsrettet virksomhet, sett i lys av forslag til endringer i lov om offentlige anskaffelser i samme selskap i eget selskap Utarbeide forslag til selskapsavtale. Viktig at det foreligger en kortversjon av utredningen som eventuelt kan ligge som vedlegg til beslutningsdokumentet. Selskapsavtalen kan og bør kvalitetssikres av eksterne ressurser, gjerne KS Bedrift eller KS Advokatene. Frist til prosjektledergruppa: KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 3 223

224 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 2. Aktuelle selskapsformer Denne utredningen tar utgangspunkt i følgende tre aktuelle selskapsformer 1 : Interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og samvirkeforetak (SA). Her følger en kort, generell redegjørelse for de ulike selskapsformene. Interkommunalt selskap. Begge selskapene driver i dag sin virksomhet i tråd med lov om interkommunale selskap av nr. 6. Selskapsformen kjennetegnes ved at den har deltagere framfor eiere, og at det kun er kommuner, fylkeskommuner og andre IKS som kan være deltagere. Deltagerne har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og selskapet kan ikke gå konkurs. Selskapsformen er tilpasset en tett, offentlig eierstyring, ved blant annet at selskapsavtalen (tilsvarer vedtekter i AS) og endringer av denne skal vedtas i alle deltagernes kommunestyrer, medlemmer i representantskapet (som tilsvarer generalforsamling i AS) velges personlig av kommunestyrene, og at representantskapet har enkelte oppgaver som i et AS ligger til styret. Aksjeselskap reguleres av lov om aksjeselskaper nr. 44 og lov om allmennaksjeselskaper nr. 45. Eierne betegnes som aksjonærer (eier av aksjer), som skyter inn kapital i selskapet ved stiftelsen (aksjekapital). Eiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til kapitalinnskuddet, og aksjeselskaper kan gå konkurs. Eierandeler skifter eier ved salg av aksjer. Samvirkeforetak opprettes etter reglene i lov om samvirkeforetak nr. 81. «Eierne» av et samvirkeforetak betegnes som medlemmer. Samvirkeforetak velges ofte der stifterne har en oppgave de vil løse i fellesskap. For at en virksomhet skal være et samvirkeforetak, må den oppfylle tre sentrale vilkår i samvirkeforetakslovens 1: vilkåret om økonomisk hovedformål (formålskriteriet), vilkåret om omsetning mellom foretak og medlem (omsetningskriteriet), og vilkåret om at avkastningen kan fordeles etter omsetning (fordelingskriteriet). Forenklet oversikt aktuelle selskapsformer: 2 Interkommunalt selskap Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) (IKS) Eierskap Deltagere - eierandeler Aksjonærer - aksjer Medlemmer - medlemskap Begrensninger i hvem som kan delta/eie? Kommuner, fylkeskommuner og andre IKS Styret samtykker nektelse ved saklig grunn Kan begrenses i vedtekter - saklig grunn Hvordan avgjøres innmelding? Likelydende vedtak i samtlige kst. Kjøp/salg av aksjer Styret godkjenner innmelding etter søknad Lovens utmeldingsfrist Ett års skriftlig varsel Ingen Tre måneder Eiernes ansvar og risiko Ubegrenset - Begrenset til Begrenset til konkursforbud aksjeinnskudd andelsinnskudd Styringsdokument Selskapsavtale Vedtekter Vedtekter Øverste styringsorgan Representantskap Generalforsamling Årsmøte Hvem vedtar/ endrer styringsdokumentet? Krav til beslutningsdyktig eierorgan Hvem representerer i eierorgan? Hvem vedtar budsjett og økonomiplan? Alle kst 3 «selv» Generalforsamlingen Årsmøtet 2/3 av stemmene Flertall av de møtende Flertall av de møtende Personlig valgte Fullmakt/valgt av kst. Fullmakt/valgt av kst. medlemmer med vara Representantskap Styret Styret 1 Et samvirkeforetak er strengt tatt ikke et selskap, men et foretak. Vi bruker likevel gjennomgående begrepene «selskap» og «selskapsform» i denne utredningen. 2 Denne oversikten er svært forenklet, og det er nyanser på flere av områdene. Disse framkommer av utredningen i det følgende. Oversikten er kun ment å gi en innledende oversikt. 3 Kommunestyrer KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 4 224

225 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 3. Fleksibilitet på eiersiden Bakgrunn Begge dagens selskaper er organisert som IKS; en selskapsform som av mange er opplevd å være lite fleksibel når det gjelder muligheten for at en kommune kan melde (kjøpe) seg inn i selskapet eller melde (selge) seg ut. Problemstillingen er aktualisert gjennom kommunereformen og de strukturendringene som kommer. I en situasjon med et kommunelandskap i endring, vil det være en stor fordel for både eierkommuner og selskapet med en noe enklere ordning for inn- og utmelding av kommuner. Dette er bakgrunnen for at fleksibilitet på eiersiden er et av punktene denne utredningen skal drøfte. Ulike selskapsformer Her redegjøres det for ulikheter knyttet til reglene for inn- og uttreden for de ulike selskapsformene. IKS I et IKS er det kun kommuner, fylkeskommuner eller andre IKS som kan være deltagere, jf. IKS-loven 1. Inntreden forutsetter endring av selskapsavtalen. 4 For kommuner er myndigheten til å godta endringer av selskapsavtalen lagt til kommunestyret. Det innebærer at inntreden av et nytt medlem i et IKS betinger positivt og likelydende vedtak i kommunestyrene til samtlige eierkommuner. 5 Uttreden skjer normalt med ett års skriftlig varsel, med mindre annet er regulert i selskapsavtalen, jf. 30 første ledd. Ifølge forarbeidene er det ikke anledning til å avtale en lenger alminnelig oppsigelsesfrist, men i tredje punktum er det åpnet for at det kan avtales at avtalen i en viss tid kan gjøres uoppsigelig. 6 Også ved uttreden må selskapsavtalen endres, noe som innebærer at kommunestyrene i de gjenværende deltakerkommunene må vedta den på nytt. AS Utgangspunktet i et aksjeselskap er at enhver kan bli aksjonær, med mindre annet er bestemt i vedtektene. Man blir aksjonær ved å delta ved stiftelsen av selskapet, eller ved senere kjøp av aksjer fra andre aksjonærer. Kjøp av aksjer betinger selvsagt at noen ønsker å selge. Kjøpet betinger videre samtykke fra selskapets styre, med krav om saklig grunn for ev. å nekte å godta aksjonæren, jf. asl annet ledd. Generalforsamlingen kan også vedta nytegning av aksjer ved kapitalforhøyelse, slik at nye eiere kan komme til, jf. aksjeloven SA Samvirkeforetaksformen kjennetegnes ved at medlemskap er fleksibelt. I et samvirkeforetak skal medlemskap være åpent for de som kan få sine økonomiske interesser ivaretatt av foretaket. 8 Det kan inntas begrensninger for medlemskap i vedtektene, såfremt det er saklig grunn for dette. I et SA 4 Andeler i selskapet kan bare overdras dersom det foreligger samtykke fra de øvrige deltagerne, jf. 26 første ledd. 5 Et alternativ til inntreden er eierskifte av eierandel hvor ny eier trer inn i tidligere eiers rettsstilling med hensyn til rettigheter og forpliktelser, jf. 26 andre ledd. Dette vil si at ny eier vil måtte akseptere den allerede etablert rettsstilling og et eventuelt forutgående gjeldsansvar som står i forhold til dennes eierandel. Dette er erfaringsmessig mindre aktuelt for dette type selskap. 6 Ot.prp. nr. 53 ( ), avsnitt Aksjeloven har bestemmelser om forkjøpsrett og fortrinnsrett til nye aksjer, jf flg og 10-4 flg. Bestemmelsene om forkjøpsrett ved eierskifte kan settes til side i vedtektene, mens fortrinnsretten ved nytegning som hovedregel ikke kan det, se. imidlertid I forarbeidene er det uttrykkelig sagt at kommuner kan være medlemmer i et samvirke. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 5 225

226 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap skjer innmelding ved en søknad til og behandling av styret. Styret kan nekte innmelding ved saklig grunn. Uttreden av selskapet skjer skriftlig og det kan som utgangspunkt ikke fastsettes en lengre frist i vedtektene enn tre måneder. Fristen kan forlenges utover tre måneder, dersom det foreligger «tungtveiende, saklige grunner». jf. 22 andre ledd. Se nærmere om denne problemstillingen under «drøfting og anbefaling». Drøfting og anbefaling Inntreden En hovedforskjell mellom selskapsformene er at det i et AS og SA er styret som avgjør spørsmål om innmelding, mens det i et IKS krever positivt og likelydende vedtak i samtlige eierkommuners kommunestyrer. Sett fra eiersiden vil inntreden i et IKS derfor fremstå som en tyngre prosess enn inntreden i et AS eller et SA, og slik begrense fleksibiliteten på deltagersiden. Når man skal veie hensynet til fleksibilitet, bør man ikke glemme at deltagernes medbestemmelse i spørsmålet om hvem som skal være eiere, trolig styrker deltagernes eierfølelse. For inntreden i AS forutsetter det at aksjer er å få kjøpt. For SA foreligger det ingen tilsvarende begrensning. Arbeidsgruppas syn er derfor at SA er den selskapsformen som i størst grad ivaretar hensynet til fleksibel inntreden i foretaket. Uttreden Som aksjonær i et AS trer man ut av selskapet ved å selge aksjene. Øvrige aksjonærer har forkjøpsrett, altså rett til å tre inn i salgsavtalen. Ved salg av aksjer i et kommunalt revisjonsselskap får man fort spørsmål om det foreligger et fungerende marked for kjøp og salg av disse aksjene. Det kan vise seg vanskelig å få solgt aksjene, hvilket indikerer at selskapsformen er mindre fleksibel med tanke på uttreden. Uttreden fra et SA og et IKS har ikke samme begrensning som AS. For disse selskapsformene vil utmeldingen som hovedregel anses gjennomført ved utløpet av utmeldingsfristen. For IKS kommer det i tillegg krav om at alle gjenværende kommuner må vedta ny selskapsavtale, som i praksis vil gjøre at utmeldingsprosessen kan oppleves som tungvint for øvrige eiere. Særlig om utmeldingsfristen for SA Samvirkeloven har som utgangspunkt at det skal være enkelt å melde seg ut og inn i foretaket. Derfor er utmeldingsfristen som hovedregel satt til 3 måneder. Om foretaket ønsker å ha en lengre frist, forutsetter det «tungtveiende, saklige grunner». Spørsmålet her er om hva som kreves for å sette lengre frist for utmelding av et kommunalt revisjonsselskap enn det hovedregelen tilsier. Det er her to hensyn som må veies opp mot hverandre: Medlemmets ønske om fleksibel og rask uttreden, mot selskapets behov for stabile forhold og effektiv ressursutnyttelse i markedet. Stabilitet i denne forbindelse indikerer trygghet for omsetning av tjenestene som foretaket skal levere. Også sett fra arbeidstakersiden vil behov for stabilitet, i form av kontinuitet på eiersiden, være viktig. Selskapets behov for «stabile leveranser og en viss kontinuitet på medlemssiden», er relevant ved vurderingen av fristens lengde, og er i lovens forarbeider trukket fram som et tungt argument for å forlenge fristen. Forarbeidene peker også på at forholdet til utmeldingsfristen kan være viktigere for mindre selskaper enn for større igjen fordi en utmelding i et lite selskap kan ramme «urimelig hardt». I vårt tilfelle vil det sammenslåtte selskapet bli å anse som et av Norges største kommunale revisjonsselskaper, men sammenlignet med foretak som Coop, Tine og Felleskjøpet, er det åpenbart likevel snakk om et KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 6 226

227 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap mindre selskap. Hovedregelen om tre måneders utmeldingsfrist vil også kunne ramme mellomstore selskap tungt dersom en gruppe medlemmer bestemmer seg for å melde seg ut i samme periode. Forarbeidene åpner opp for at fristen i enkelte tilfeller bør kunne utvides eller settes til en bestemt dato i året ut fra et «planleggingshensyn». Dette er svært relevant for et revisjonsselskap som i stor grad baserer sin produksjon på et fast årshjul, med avleggelsen av revisjonsberetninger om våren som en sentral milepæl. Et tilleggs argument er at private selskaper som hovedregel velger revisor på den ordinære generalforsamlingen om våren (en gang per år). Også dette taler for at utmeldingsfristen bør tilpasses revisjonens årshjul, slik at en unngår utmeldinger for eksempel midt i årsoppgjøret(februar-april). Etter arbeidsgruppas vurdering viser denne gjennomgangen at mange av de hensynene departementet vektlegger som argument for å forlenge fristen utover lovens regel, i høyeste grad er til stede for vår virksomhet. Med andre ord foreligger det tungtveiende, saklige grunner for å legge til grunn en lengre utmeldingsfrist en samvirkelovens utgangspunkt. Arbeidsgruppas syn er at en utmeldingsfrist på 12 måneder, eventuelt konkretisert til en fast dato på forsommeren, harmonerer godt med de planleggingshensynene forarbeidene viser til. Arbeidsgruppas vurdering er derfor at SA også er den selskapsformen som i størst grad ivaretar hensynet til fleksibel uttreden. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 7 227

228 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 4. Gjennomføring av møter i eierorgan Bakgrunn Bakgrunnen for at gjennomføring av møter i eierorgan er tatt opp som et eget punkt i mandatet, er at mange IKS har opplevd at IKS-lovens krav til personlig oppmøte kan gjøre det utfordrende å sikre at representantskapet er beslutningsdyktig. Her vil vi derfor redegjøre for hvordan dette stiller seg for de ulike selskapstypene. Ulike selskapsformer IKS IKS-loven 9 bestemmer at representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Møter i representantskap kan kun gjennomføres ved fysisk oppmøte fra de valgte representantene, 9 og bruk av fullmakt til stedfortreder er i strid med IKS-loven. 10 AS Aksjelovens hovedregel er at generalforsamlingen treffer beslutninger ved alminnelig flertall av de fremmøtte/avgitte stemmene, jf. asl Loven oppstiller ingen nedre grense for hvor stor andel av aksjene som må være representert for at organet skal være beslutningsdyktig, såfremt innkalling er lovlig eller godkjent. En aksjonær har anledning til å bemyndige en annen, ved fullmakt, til å møte og stemme for seg i generalforsamlingen, jf. asl Endring av vedtekter krever to tredjedeler av de avgitte stemmer og av aksjekapitalen som er representert, jf første ledd. Aksjeloven åpner for at det kan vedtektsfestes andre flertallskrav, jf tredje ledd. SA For samvirkeforetak er reglene tilsvarende som for aksjeselskap. Hovedregelen er alminnelig flertall av de avgitte stemmene, men dette kan endres i vedtektene, jf. samvirkeloven 53 første og tredje ledd. Også for samvirkeforetak krever vedtektsendring to tredjedeler av de avgitte stemmene, jf. 54. Et medlem har som utgangspunkt anledning til å gi fullmakt til en annen til å møte og stemme på sine vegne i årsmøtet, såfremt annet ikke er fastsatt i vedtektene, jf. samvirkeloven 36. Drøfting og anbefaling IKS-modellen stiller langt større krav til deltakelse på møter i eierorgan enn AS og SA. På den ene siden kan man anse IKS-modellen som en garanti for at eierkommunene må følge opp sitt eierskap i selskapet, ved bla. å møte i eierorganet, noe som må ses på som positivt. På den andre siden er det erfaringsmessig en til dels stor utfordring å sikre at representantskapet i det hele tatt er beslutningsdyktig. Utfordringen er ofte større jo flere eiere man har, og jo større geografisk område de er spredt over. Arbeidsgruppas vurdering er at AS og SA på dette området innebærer en fleksibilitet som det nye selskapet vil kunne ha stor nytte av. Vi begrunner dette særlig med at det nye selskapet vil få mange eierkommuner spredt over et stort geografisk område. Den fleksibiliteten AS eller SA gir, vil sikre at 9 Jf. Brev fra KMD til KS Bedrift, datert Det skyldes at IKS-lovens ordning er at representantene skal velges personlig av kommunestyret selv, jf. iksl. 6. Det er stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i sak 05/3032. For å sikre representasjon på møter i representantskap, velger derfor de fleste kommuner en personlig vara til kommunens representant. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 8 228

229 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap eierorganet uansett er beslutningsdyktig, uavhengig av hvor mange av selskapets aksjonærer/ medlemmer som møter. Dette får som konsekvens at man ikke vil ha den samme garantien som etter IKS-loven, for at en viss andel av eierne er nødt til å møte opp. Fra selskapets side kan det være negativt, for eksempel i tilfeller der selskapet har behov for å drøfte viktige strategiske spørsmål med sine eiere/medlemmer. Etter arbeidsgruppas syn kan dette avhjelpes ved å jobbe på andre måter for å sikre at kommunene skal være representert ved politisk ledelse på de viktige møtene i eierorgan, ev. på uformelle eiermøter. Dette kan for eksempel nedfelles i en felles eierstrategi som kommunene vedtar i sine kommunestyrer, og som gjennom dette forplikter kommunene i større grad enn hva som følger av loven. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 9 229

230 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 5. Økonomisk ansvar og risiko som eier Bakgrunn Spørsmålet om eiernes ansvar og risiko for selskapets drift og forpliktelser blir satt på prøve i forbindelse med gjeldsforfølgning fra kreditorene. Der selskapets likvide midler ikke er tilstrekkelige til å gi dekning for de krav selskapet har rettet mot seg, kommer dette særlig på spissen. Ulike selskapsformer I dette avsnittet vil vi redegjøre for ulikheter med hensyn til reglene for eiernes økonomiske ansvar og risiko knyttet til de ulike organiseringsformene: Interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. IKS Interkommunale selskaper skiller seg fra aksjeselskap og samvirkeforetak når det gjelder ansvarsform. Til sammen har deltagerne i et IKS økonomisk ansvar for selskapets totale forpliktelser. På den måten er ansvaret ovenfor kreditorene ubegrenset, jf iks-loven 3. Derimot er den enkelte deltagers ansvar begrenset til en prosent- eller brøkdel av forpliktelsene. Det innebærer at den enkelte kreditor må forholde seg til hver enkelt deltager for den forholdsmessige del av forpliktelsen. Det ubegrensede ansvaret deltagerne har i IKS forsterkes ved at lovens 23 oppstiller et konkursforbud for interkommunale selskaper. Se nærmere om dette i utredningens kapittel 9. AS For aksjeselskap har ikke eierne (aksjonærene) ansvar for selskapets forpliktelser, jf. aksjeloven 1-2 første ledd. Utgangspunktet er at eierne kun er økonomisk ansvarlig, og dermed kan tape sitt aksjeinnskudd (aksjekapital). Kreditorene må derfor forholde seg til selskapet for dekning av sine krav. Aksjeselskap kan gå konkurs. SA Medlemmene i et samvirkeforetak forplikter seg eventuelt til å betale inn et innskuddsbeløp i foretaket og vil i likhet med aksjonærer i et aksjeselskap være økonomisk ansvarlig for dette beløpet, jf. 16 første ledd nr. 2. Utover dette har ingen av medlemmene et personlig ansvar for de forpliktelser et samvirkeforetak pådrar seg jf. samvirkeloven 1 andre ledd nr. 2. Foretaket kan gå konkurs. Drøfting og anbefaling Sett fra en eiers ståsted vil fordelene ved å organisere virksomheter i et aksjeselskap eller et samvirkeforetak være at den økonomiske risikoen i større grad er forutsigbar, vurdert opp mot et interkommunalt selskap, der ansvaret er ubegrenset. Uten direkte styring og kontroll med virksomheten vil ansvarets omfang kunne være uoversiktlig. Vurderingen av risiko må naturlig nok - ses på bakgrunn av den virksomhet som drives og det formål denne skal tjene. Kommunal revisjon må anses som en virksomhet der den økonomiske risikoen kan anses som lav: lav økonomisk risiko inntektene er i all hovedsak styrt av deltakerne forutsigbar drift oppgavene er kjente og kostnadene varierer i liten grad over tid lite kapitalkrevende virksomhet - ikke behov for å ta opp lån ut over det som er knyttet til daglig drift KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

231 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Fordi risikoen knyttet til eier- eller medlemskap i et selskap som driver med kommunal revisjon er såpass begrenset, er arbeidsgruppens syn at dette spørsmålet ikke bør ha avgjørende betydning for valg av selskapsform. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

232 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 6. Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi Her redegjør vi for om valg av selskapsform har betydning for kommunenes mulighet til å kjøpe tjenester direkte fra selskapet uten å følge anskaffelsesregelverket, på grunn av unntak for såkalt utvidet egenregi (heretter bare «egenregi») 11. Bakgrunn/regelverk Uansett selskapsform vil den nye revisjonsenheten være et selvstendig rettssubjekt, og ikke del av noen kommune. Når kommuner og fylkeskommuner går utenfor sin egen organisasjon for å få utført tjenester, er hovedregelen at de skal sikre konkurranse om det aktuelle oppdraget. Regelverket for offentlige anskaffelser har imidlertid et viktig unntak fra denne regelen: Utvidet egenregi. Dette unntaket kommer til anvendelse når oppdragsgiver og leverandør er så tett knyttet opp til hverandre, ofte gjennom eierskap og omsetning, at det er naturlig å anse leverandøren som en forlengelse av oppdragsgivers virksomhet. For at det nye selskapet skal kunne utføre revisjonstjenester i utvidet egenregi, altså uten konkurranse, må følgende kriterier være oppfylt: 12 a) oppdragsgiver må utøve en kontroll over selskapet som svarer til den kontroll han utøver over sin egen virksomhet b) selskapet må utføre mer enn 80 prosent av sin aktivitet for oppdragsgiver eller andre rettssubjekter som oppdragsgiver kontrollerer c) det kan ikke være privat deltakelse i selskapet Relevante særtrekk ved de ulike selskapsformene IKS Det er flere kjennetegn ved IKS-formen som gjør at den er meget godt egnet til å oppfylle vilkårene for egenregi. Det skyldes at IKS i sin form er tilpasset offentlig sektor, med særregler for å ivareta hensynene til en tett, offentlig eierstyring, og har nær sammenheng med at deltakerne i et IKS er ansvarlige for selskapets forpliktelser fullt ut. Blant særreglene for IKS kan vi nevne at det er eierne, gjennom representantskapet, som vedtar selskapets budsjett, der dette ligger til styret i aksjeselskap og samvirke. Videre må endringer i selskapsavtalen i et IKS vedtas av alle kommunestyrene i deltakerkommunene, der det i et AS gjøres endringer i vedtektene i generalforsamlingen. Reglene om når eierorganet er beslutningsdyktig er et annet eksempel, fordi det medfører at kommunene i større grad er forpliktet til å møte opp og utøve eierstyring. Alt dette er forhold som medfører at kommunenes kontroll med virksomheten styrkes. I tillegg kommer at et IKS ikke kan ha private eiere/deltakere, noe som gjør problemstillinger knyttet til vilkår c) uaktuelle. AS Aksjeselskapsformen har ikke de samme kjennetegn som IKS, når det gjelder eierstyring og kontroll. Derimot kjennetegnes aksjeselskap av at det typisk vil ha som formål å skaffe avkasting på innskutt 11 «Egenregi» eller «klassisk egenregi» er egentlig arbeid som kommunen utfører med egne ressurser. «Utvidet egenregi» er arbeid som kommunen får utført av andre, men der visse vilkår gjør at det likevel anses som egenregi. Det er dette som er aktuelt her. For enkelhets skyld benevner vi likevel «utvidet egenregi» med «egenregi» i denne rapporten. 12 Unntaket for utvidet egenregi har lenge vært en del av den ulovfestede EU-retten, og er mange ganger stadfestet av EU-domstolen og KOFA. Unntaket ble kodifisert ved et EUs Direktiv 2014/24/EU, og gjennomføres i norsk rett i 3-1 og 3-2 i den nye forskriften om offentlige anskaffelser som vil gjelde fra KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

233 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap kapital. Det er likevel grunn til å tro at også et aksjeselskap, med de rette tilpasningene i vedtektene, kan oppfylle alle vilkårene for utvidet egenregi. SA I forarbeidene til lov om samvirkeforetak er det fremhevet at samvirkeforetak er en egen organisasjonsform, og «ikke en variant av selskap eller forening». 13 Dette gjør at den innflytelsen medlemmene har i et SA, ikke uten videre er den samme som en eier i et selskap kan utøve. I forhold til selskaper er for eksempel deltakernes økonomiske rettigheter i et samvirkeforetak begrenset. Dette gjelder likevel først og fremst innskrenkede muligheter til å utnytte foretaket til kapitalformål, noe som kan gjøre det mindre interessant å utnytte foretaket for kommersielle formål. Det i seg selv bør heller være et argument for at kontrollkriteriet kan være oppfylt (på grunn av mindre markedsorientering), enn det motsatte. Et annet kjennetegn ved SA er at det i motsetning til AS typisk ikke vil ha som formål å skaffe avkastning på innskutt kapital, men at medlemmene skal hente ut sine fordeler gjennom samhandling og omsetning med foretaket. Dette er i seg selv et moment som taler for at kontrollkriteriet kan være oppfylt. KS-advokatene har i rapporten «Samvirkeforetak for kommuner» (2014), konkludert med at det ikke er noe til hinder for at samvirkeforetaksformen kan oppfylle kriteriene for egenregi. Drøfting og anbefaling Så langt vi kan se, er det liten grunn til å problematisere oppfyllelsen av vilkårene b) og c) over i relasjon til valget av selskapsform. Vilkår b) (omsetningskriteriet) vil være det samme uavhengig av selskapsform. Det sentrale for oppfyllelse av dette vilkåret er at selskapet, uavhengig av selskapsform, sikrer at det har minst 80% av sin omsetning rettet mot eierkommunene. Vilkår c) (ingen private eiere) kan løses ved en tydelig angivelse i vedtektene for SA eller AS av at kun kommuner og fylkeskommuner kan være eiere/medlemmer. For IKS er det som nevnt ingen aktuell problemstilling. Hva gjelder vilkår a) (kontrollkriteriet) viser vår gjennomgang at IKS-formen har noen særregler som gjør at deltakerkommuner i et IKS, uten videre regulering, må sies å ha større kontroll med IKS-et enn eierkommuner i et AS eller medlemmer i et SA. Vi ser likevel ikke at dette kan være avgjørende. I den grad det er ønskelig, kan man vedtekts regulere flere forhold som vil bidra til å styrke kommunenes kontroll også med AS eller SA. Eksempler på forhold som kan bidra til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt (uavhengig av selskapsform), er: at vedtektene innskrenker styrets myndighet til fordel for eierorganet at kommunenes representanter i eierorgan er sentrale personer i kommunens ledelse Det er videre et særtrekk med den virksomheten revisjonsenheten driver, som antagelig også vil bidra til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. Det er at kommunene, gjennom kontrollutvalgene, også er gitt ansvar for en annen form for kontroll med revisjonen. Kontrollutvalget skal blant annet uttale seg om budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen/fylkeskommunen, og kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyre. Videre er revisjonens tjenester, som forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, basert på bestillinger fra kommunens kontrollutvalg, gjerne med spesifisering av ressursramme og frister. Kommunene har på denne måten en relativt direkte kontroll med planleggingen og finansieringen av flere av selskapets aktiviteter. Disse forholdene bidrar til å begrense selskapets muligheter til å forfølge andre interesser enn kommunenes, og reduserer selskapets selvstendighet betraktelig 13 NOU 2002: 6 s KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

234 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap sammenlignet med andre virksomheter. Så lenge det vedtektsfestes at selskapets hovedformål er å drive revisjon av kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon, jf. kommuneloven 78, mener vi at dette er et viktig bidrag til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. Arbeidsgruppas konklusjon er at valg av selskapsform ikke er avgjørende for om kommunene kan kjøpe tjenester direkte fra revisjonsenheten etter unntaket for egenregi. Arbeidsgruppas syn er at det er visse særtrekk ved IKS-formen som gjør at den uten videre tilpasninger er bedre egnet enn de andre til å oppfylle kriteriene for egenregi, men at også AS og SA kan tilpasses på en slik måte at kriteriene blir oppfylt. Forskjellen mellom AS og SA i dette henseende er noe mindre, men antagelig kan man legge til grunn at det er større rom for å vedtekts regulere forhold som vil gi eiere tettere kontroll med virksomheten i et SA enn i et AS. 14 Videre kan det være et argument at der AS typisk har som formål å skaffe avkastning på innskutt kapital, har SA som formål at medlemmene skal hente ut sine fordeler gjennom samhandling med foretaket. Det innebærer at et samvirkeforetak etter sin art sjeldnere er egnet til å forfølge andre interesser enn eiernes. Arbeidsgruppas syn er at disse forholdene til sammen gjør at SA er noe bedre egnet til å oppfylle kravet til egenregi enn AS. Arbeidsgruppa anbefaler på grunnlag av drøftingene over å vedtekts regulere visse forhold som bidrar til å sikre at vilkårene for egenregi er oppfylt: selskapets hovedformål skal være å drive revisjon av kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon etter kommuneloven 78 begrensninger i hvem som kan være eiere/medlemmer: kun kommuner/fylkeskommuner begrensninger i styrets myndighet til fordel for eierorgan: 15 o årsmøtet/generalforsamling vedtar budsjett o årsmøtet/generalforsamling fastsetter 4-årig økonomiplan o årsmøtet/ generalforsamling vedtar selskapets strategier selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere, men kun så lenge hovedaktiviteten (80%) er rettet mot eierne I tillegg bør selskapet sikre seg at eierkommunene i størst mulig grad blir representert ved politisk ledelse i eierorgan. Dette er et viktig bidrag til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. 14 Se «Samvirkeforetak for kommuner», KS advokatene på oppdrag fra KS bedrift 15 Det kan antagelig problematiseres om en slik begrensning av styrets myndighet strider med aksjelovens ansvarsdeling i en slik grad at vedtekter som går langt i så henseende må sies å ikke være i tråd med aksjeloven. På grunn av arbeidsgruppens konklusjon i kap. 11 har vi ikke vurdert dette fullt ut. For SA er de neppe noe problem, da samvirkeloven i større grad må sies å åpne for frihet til å vedtekts regulere den type forhold. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

235 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 7. Ansattes rettigheter Her redegjør vi for om valg av selskapsform har betydning for de ansattes rettigheter. Ivaretagelse av de ansatte må anses som en vesentlig forutsetning for at etableringen av et nytt felles selskap skal bli vellykket. Bakgrunn/regelverk Virksomhetsoverdragelse Etableringen av et nytt felles revisjonsselskap kan enten gjennomføres som fusjon, der ett selskap overtar det andre, eller som overføring til nyetablert selskap, med påfølgende avvikling av de gamle selskapene. I begge tilfellene vil endringen innebære at arbeidsforholdet overføres til et nytt rettssubjekt (for samtlige eller for flere av de ansatte). Arbeidsmiljøloven (aml) kap. 16 har regler om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Ved fusjon innebærer fusjonsavtalen at virksomheten til det selskap som innfusjoneres, overdras til det overtagende selskap. En nyetablering forutsetter at innholdet (samtlige posisjoner) i de gamle selskapene overdras til det nye selskapet. Aml 16-1 fastsetter at reglene om virksomhetsoverdragelse gjelder for alle kategorier ansatte. I dette tilfellet er ikke kravet til videreføring av aktivitetens identitet problematisk, i det virksomheten skal fortsette å utføre revisjonstjenester også etter endringen. Etter aml 16-2 overføres alle rettigheter og plikter som tilligger arbeidsforholdet til ny arbeidsgiver ved en virksomhetsoverdragelse. Overføringen gjelder først og fremst selve arbeidsforholdet, som da videreføres på samme vilkår. Overføringen omfatter alle rettigheter og plikter som omfattes av arbeidsforholdet, som lønn, bonus, forsikringer, feriepenger, diett/reiser. Også forhold som innvirker mer indirekte på arbeidsforholdet overføres, som ansiennitet. Ny arbeidsgiver blir også som utgangspunkt bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver har inngått; for vår del gjelder det Hovedtariffavtalen, 16 som også omfatter bestemmelser om pensjon. Pensjonsrettigheter skal som hovedregel føres videre i det nye selskapet, jf. aml (3). Ansattes medbestemmelse og involvering i prosessen Ansattes medbestemmelse og involvering i prosessen ved sammenslåing av de to virksomheter, hviler både på reglene i arbeidsmiljøloven kap. 16, se 16-5, og på Hovedavtalen KS , del B, 1.4 Omstilling og utvikling. I begge regelsett forutsettes at arbeidstakernes tillitsvalgte informeres og tas med i drøftelser om omorganiseringen som følger av virksomhetsoverdragelsen. Arbeidsgivers styringsrett Selv om de ansatte har rett til å delta i drøftelsen, er det likevel et rom for arbeidsgiver til å utøve sin styringsrett. Styringsretten har arbeidsgiver i kraft av nettopp å være arbeidsgiver. Blant annet omfatter styringsretten fordelingen av arbeidsoppgaver blant de ansatte, opprettelse eller nedleggelse av kontorsteder. Ulike selskapsformer. Drøfting. Slik arbeidsgruppen ser det vil valget av selskapsform ikke innvirke på de ansattes opparbeidede rettigheter og plikter i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen (nyetablering eller fusjon). 16 Hovedavtalen, særtrykk for bedriftene og Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

236 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 8. Revisors uavhengighet og betydningen av dette ved valg av selskapsform Bakgrunn/regelverk Det stilles krav til at revisor skal være uavhengig og da uavhengig av den virksomhet som revideres. Andre ord som benyttes for det samme er objektiv, nøytral, saklig og upartisk. Det motsatte er gjerne betegnet som vilkårlig, partisk og subjektiv. Kravet om uavhengighet er helt sentralt for at omverdenen kan ha tillit til resultatet av revisjonen; med andre ord er revisors troverdighet helt avhengig av at revisor er uavhengig. Kommuneloven 79 bestemmer at en revisor ikke kan revidere noen han/hun har slik tilknytning til at det kan svekke revisorens uavhengighet eller objektivitet. Revisor kan heller ikke revidere revisjonsenheten i de tilfelle det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet ved gjennomføring av oppgavene. Reglene i kommuneloven om uavhengighet, og reglene i forvaltningsloven om inhabilitet, gjelder for alle som utøver revisjon ovenfor kommuner og fylkeskommuner, uten tanke på om revisors ansettelsesforhold er direkte i kommunen selv, i et kommunalt foretak eller et kommunalt eid selskap. Ulike selskapsformer Spørsmålet er om valget av selskapsform vil innvirke på allmennhetens opplevelse av revisors uavhengighet, og dermed på troverdigheten av revisjonsresultatet (for eksempel en revisjonsberetning eller en forvaltningsrevisjonsrapport). IKS Selskapsformen IKS er ansett som kommunenes eierform og er spesialtilpasset kommunenes virksomhet. Her har regelverket lagt til rette for en mer direkte eierstyring, gjennom blant annet at det er lagt mer beslutningsmyndighet i representantskapet enn det er til en generalforsamling i et aksjeselskap. Det innebærer i teorien en mer direkte involvering fra eiernes side, samtidig som formålet for revisjonsselskapet nettopp er å revidere sine eiere. Det kan gi grunn til å stille spørsmål ved om allmenheten oppfatter at revisor i et kommunalt eid IKS er tilstrekkelig uavhengig av sine eiere. AS For et aksjeselskap er selskapets overlevelse i markedet avhengig av omsetning og overskudd. Selskapet vil i all hovedsak ha kommunale aksjonærer som kunder. 17 Det innebærer at selskapet selv vil kunne oppfatte seg som avhengig av en «god tone» ovenfor sin eier, nettopp for å sikre videre omsetning. Dette kan noen i allmennheten oppleve som grunnlag for at revisor ikke er tilstrekkelig uavhengig. SA For samvirkeforetaket vil vi foreslå at omsetningen, i form av bestilling av revisjon fra medlemmenes side, fastsettes i vedtektene. Det kan da hevdes at foretaket er mindre avhengig av sine medlemmer i forhold til videre drift. 17 Det følger av kravet om at minst 80% av omsetningen må være rettet mot eiere, jf. kap Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

237 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Drøfting Valget av selskapsform vil juridisk sett ikke spille noen rolle for revisors uavhengighet. Det er imidlertid vår oppfatning at både IKS og AS har elementer ved seg som av allmenheten kan oppleves som mindre uavhengig av eierne enn samvirkeforetak. Arbeidsgruppens syn er likevel at disse forskjellene neppe kan være avgjørende for valg av selskapsform. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

238 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 9. Forbudet mot offentlig støtte Bakgrunn/regelverk EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte 18 skal hindre at offentlige myndigheter gjennom ulike former for støtte gir enkelte aktører en bedre konkurranseposisjon enn aktører som ikke nyter godt av slik støtte. Støttebegrepet favner vidt, og kan omfatte alt fra direkte tilskudd til fritak fra avgifter, billig husleie eller salg av rimelige tomter. Regelverket om offentlig støtte er generelt, og gjelder uavhengig av organisasjonsform. Men spørsmålet om offentlig støtte kan oppstå i ulike varianter, avhengig av hvordan virksomheten er organisert. For virksomheter som er egne rettssubjekt (ikke del av en kommune), kan spørsmålet om offentlig støtte bli aktualisert i to varianter: For det første kan det være spørsmål om det er særlige trekk ved organisasjonsformen som gjør at den i seg selv er problematisk i forhold til støtteregelverket. For det andre kan det oppstå spørsmål om hvorvidt kommunen som eier opptrer i tråd med det såkalte markedsinvestorprinsippet overfor virksomheten, eller på annen måte gir virksomheten et økonomisk gode som den ellers ikke ville fått. Her gjennomgår vi først særtrekk ved de aktuelle organisasjonsformene, og drøfter i hvilken grad de har betydning for spørsmålet om offentlig støtte. Deretter gjennomgår vi de generelle begrensningene som følger av markedsinvestorprinsippet, og som må legges til grunn for den nye virksomheten uavhengig av valgt selskapsform. Ulike selskapstyper IKS Eierne/deltagerne i et IKS har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og loven inneholder et forbud mot at IKS kan gå konkurs. Ifølge departementet har EFTAs overvåkningsorgan ESA gått langt i å antyde at dagens IKS-lov er i strid med offentlig støtte-regelverket, nettopp på grunn av ansvarsreglene, og bør endres. 19 Med dette som bakgrunn sendte Kommunal og moderniseringsdepartementet høsten 2014 ut et forslag på høring om endringer i IKS-loven. 20 Forslaget gikk ut på at ansvarsformen ble endret til begrenset ansvar og at konkursforbudet ble opphevet. De fleste høringssvarene til forslaget var negative, og departementet gikk ikke videre med det. Departementet har i etterkant sagt at endringer i IKS-loven må ses i sammenheng med «andre pågående saker og prosesser». 21 Blant annet har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter, herunder fremme alternative forslag til måter det offentlige kan organisere sin økonomiske aktivitet på, slik at offentlig eid virksomhet drives i samsvar med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Utvalget skal legge frem en rapport høsten Vi antar at det vil neppe bli fremmet forslag om endringer i IKS-loven før dette arbeidet er ferdigstilt. I det tidligere nevnte høringsnotatet hadde KMD skissert alternative forslag til å bringe de norske reglene i samsvar med regelverket om offentlig støtte. Blant annet ble det foreslått å begrense IKS- 18 EØS-avtalen art. 61(1), jf. Lov om offentlig støtte 19 HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER, KMD, HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER, KMD, Kommuneproposisjonen for 2017 KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

239 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap loven til å gjelde selskaper som driver ikke-økonomisk aktivitet. I kommuneproposisjonen for 2017 skriver departementet følgende: Departementet har vurdert innspillene fra høringsrunden (IKS-loven) og utredet nærmere løsningsalternativet om å begrense bruken av selskapsformen til såkalt ikke-økonomisk aktivitet. Ved å forby IKS-ene å drive med såkalt økonomisk aktivitet, vil ikke selskapene være omfattet av regelverket om offentlig støtte. Departementets foreløpige vurdering er at en lovendring som avskjærer IKS-ene fra å utføre økonomisk aktivitet i statsstøtterettslig forstand har flere fordeler. Dette løsningsalternativet fikk også klart mest støtte blant høringsinstansene. Økonomisk aktivitet er i offentlig støtte-regelverket definert som all aktivitet som drives i et marked, i konkurranse med andre. Motsatsen til økonomisk aktivitet er offentlig myndighetsutøvelse. Dersom IKS-loven skulle bli endret slik at den forbeholdes ikke-økonomisk aktivitet, vil det bringe noen nye problemstillinger på banen for det nye revisjonsselskapet. Vi legger til grunn at det nydannede selskapet uansett kommer til å drive med økonomisk aktivitet i offentlig støtte-regelverks betydning. De tjenestene selskapet selger i et marked i mer eller mindre reell konkurranse med andre, er uten tvil «økonomisk aktivitet». Et vanskeligere spørsmål er om de ordinære revisjonstjenestene selskapet yter til sine eierkommuner etter koml. 78 er å anse som «økonomisk aktivitet». EU-retten utvikler seg stadig på dette området, og det er ikke lett å komme med noen klar konklusjon. Hvis man kunne forutsette at hovedaktiviteten (revisjon av kommuner og fylkeskommuner) ikke var økonomisk aktivitet, kunne en løsning ha vært at denne aktiviteten ble beholdt i et IKS, mens de markedsorienterte tjenestene kunne ytes av et datterselskap organisert som aksjeselskap(as). I så fall måtte man ha vært oppmerksom på kryssubsidieringsproblematikk. Etter arbeidsgruppas syn er det ikke grunn til å gå lenger i en drøftelse av slike eventualiteter per i dag, når det uansett ikke er klart hvordan en ny IKS-lov vil se ut. AS Det er ingen særtrekk ved aksjeselskapsformen som i seg selv skulle gjøre den mindre egnet til å drive virksomhet i tråd med forbudet mot offentlig støtte. I et aksjeselskap har ingen av eierne økonomisk ansvar for mer enn innskutt kapital, og ingen av eierne har ansvar for selskapets forpliktelser. Man kan dermed ikke sette spørsmålstegn ved om eierne gir noen form for garanti eller offentlig støtte til virksomheten gjennom selskapsformen i seg selv. SA Det er på samme måte som for aksjeselskap vanskelig å se at det er trekk ved samvirkeforetaksmodellen som gjør at den i seg selv skal innebære særlige problemer opp mot støtteregelverket. Heller ikke i et samvirkeforetak har noen av deltakerne økonomisk ansvar for mer enn de har skutt inn, og ingen av deltakerne har ansvar for virksomhetens forpliktelser. Det kan dermed ikke reises spørsmål ved om samvirkeforetak som foretaksform nyter godt av garantier fra kommunene som medlemmer. Drøfting og anbefaling Etter arbeidsgruppas syn, er den usikkerheten som hefter ved IKS-formen og forholdet til offentlig støtte-regelverket isolert sett et argument for å velge en annen selskapsform. Men som vi så vidt skisserer over, kan det godt tenkes at det vil finnes løsninger for å fortsette virksomheten også i et IKS, noe avhengig av hvilke lovendringer som eventuelt måtte komme. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

240 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap I det videre redegjør vi for hvilke føringer som på grunn av offentlig støtte-regelverket uansett må ligge til grunn for opprettelsen og driften det nye selskapet, uavhengig av valgt selskapsform. Ved avgjørelsen av om det foreligger offentlig støtte fra for eksempel en kommune til et selskap det har eierandeler i, er det i praksis lagt avgjørende vekt på det såkalte markedsinvestorprinsippet. I dette ligger det at dersom det offentlige yter støtte til sin egen virksomhet i større utstrekning enn en privat investor ville gjøre, kan det foreligge ulovlig offentlig støtte. Dette prinsippet vil ha betydning for hvordan kommunene kan opptre overfor selskapet som medlem, garantist, långiver osv., og dermed hvordan selskapet bør innrette sin virksomhet. Det finnes en mengde føringer for disse problemstillingene i litteratur, rettspraksis, praksis i ESA og ESAs retningslinjer. Her nøyer vi oss med å trekke opp et viktig prinsipp: det nyetablerte selskapet bør innrette sin driftsmodell slik at alle relevante utgifter ved driften reflekteres i selskapet, og slik at selskapet i minst mulig grad bør ha fordeler knyttet rimelige tjenester fra kommunene. Det gjelder alt fra lav husleie eller billig kjøp av tomt, til rimelig tilgang til tekniske tjenester (internett osv.) fra kommunene. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

241 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 10. Betydning for diverse offentligrettslige regler Bakgrunn I det følgende vil vi se nærmere på om valget av selskapsform har innvirkning på virkeområdet for offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven. Offentlighetsloven Offentlighetsloven har visse bestemmelser som har relevans for alle som utfører revisjon for kommuner og fylkeskommuner, i kraft av den rollen de har som revisor. Et eksempel på det er regelen om utsatt innsyn for rapporter i lovens 5 andre ledd. Disse bestemmelsene gjelder uavhengig av hva slags selskap revisor er ansatt i. Det som er spørsmålet her, er om valg av selskapsform har betydning for om det nye selskapet som sådan er omfattet av lovens virkeområde. Offentlighetsloven 2 bestemmer at loven gjelder: a) staten, fylkeskommunane og kommunane b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift, c) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet, og d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet. Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private. For verksemder som etter offentleg oppkjøp eller liknande kjem inn under bokstavane c eller d, gjeld lova frå og med fjerde månadsskiftet etter den månaden da vilkåra vart oppfylte» Som det fremgår av kapittel 6 foran, kan det nye selskapet ikke ha innslag av private eiere. Det innebærer at selskapet vil oppfylle vilkårene c) og d) over, uavhengig av selskapsform, fordi kommuner/fylkeskommuner vil ha flertallet av stemmene på generalforsamlingen og rett til å velge samtlige medlemmer i disse organer. Dette gjelder likevel ikke hvis selskapet skal drive næring i direkte konkurranse med, og på like vilkår som, private. Etter arbeidsgruppens vurdering er kommunerevisjon, i fullt ut kommunalt eide selskap, ikke å anse som «næring i direkte konkurranse med og på like vilkår som private». 22 Arbeidsgruppen legger dermed til grunn at det nye selskapet, uavhengig av valgt selskapsform, vil omfattes av virkeområdet for offentlighetsloven. Forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder ifølge 1 «den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov». Som forvaltningsorgan regnes «et hvert organ for stat eller kommune.» Utgangspunktet er at organisering av foretak som AS, SA eller IKS vil være egne rettssubjekter og at forvaltningsloven dermed ikke gjelder. Avgjørende for om virkeområdet allikevel kommer til 22 Det er i tråd med Sivilombudsmannens praksis for eksempel i sak 2998/1203 Karmøy Havnevesen KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

242 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap anvendelse vil være om organet utøver offentlig myndighet eller ikke. Dersom det er tilfelle vil loven komme til anvendelse for denne delen av virksomheten 23. Som et utgangspunkt vil ikke revisjonsselskaper utøve offentlig forvaltning i form av vedtaksmyndighet. Å gjennomføre revisjon vil heller ikke komme inn under legalitetsprinsippet på en slik måte at en direkte vil gripe inn i borgernes rettigheter og plikter. Revisor har med andre ord ingen myndighet til å kunne pålegge en kommune å rette sine mangler, men bare påpeke og avdekke avvik. Arbeidsgruppen finner ut fra dette at det nye selskapet ikke kommer til å utøve offentlig myndighet og vil dermed heller ikke komme inn under virkeområdet for forvaltningsloven. Særlig om forholdet til revisors taushetsplikt og habilitet Kommunelovens regler om revisors taushetsplikt ble endret med virkning fra 1. januar Endringene medførte at revisor ikke lenger hadde taushetsplikt om «det de får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen eller fylkeskommunen», noe som ble tolket som en nokså altomfattende taushetsplikt. Bestemmelsen henviser nå i stedet til forvaltningsloven 13 til 13 e, og innebærer at revisor har samme taushetsplikt som alle andre etter forvaltningsloven altså i hovedsak begrenset til personlige forhold og forretningshemmeligheter. Uansett følger taushetsplikten rollen som revisor, og vil gjelde uavhengig av valget av selskapsform. På samme måte vil forvaltningslovens habilitetsregler utfylle kravene til uavhengighet i kommunelovens 79, som gjelder for revisor. For IKS gjelder i tillegg habilitetsreglene for ansatte og styret, jf. IKS-loven 15, kommuneloven 40 nr. 3, se forvaltningslovens kapittel II. Arkivloven Plikten til å etablere arkiv følger av arkivloven. Av arkivlovens 6 fremgår det at: «Offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal vera ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid». Kulturdepartementet har i brev av til NKRF (Norges kommunerevisorforbund) fastslått at arkivloven ikke gjelder for interkommunale revisjonsselskap organisert som IKS. I brevet heter det likevel: [S]elv om et organ ikke er omfattet av arkivloven etter gjeldende regelverk, tas det sikte på å harmonisere arkivlovens og offentlighetslovens virkeområder, slik at de rettssubjekter som har journalføringsplikt etter offentlighetsloven også skal ha arkivplikt etter arkivlova med tilhørende forskrifter. Med andre ord er kommunale revisjonsselskaper organisert som IKS ikke å anses som arkivpliktige etter arkivlova kapittel II per i dag, men de kan komme til å bli det. Arbeidsgruppen antar at de samme hensyn gjelder for kommunale revisjonsselskap organisert som AS og SA, slik at vi kan legge til grunn den samme forståelsen for disse. Arbeidsgruppen anbefaler at det tas stilling til om arkivlovens kapittel II på grunn av departementets uttalelser i brevet over skal legges til grunn for det nye selskapet. I en omstillingsfase hvor interne rutiner og struktur uansett skal gjennomgås, kan det være ressursbesparende å innlemme en slik 23 Ot.prp. nr. 53 ( ) avsnitt og 6.8. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

243 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap arkivpraksis fra begynnelsen av. Dette er også påpekt i anbefalinger gitt av NKRF, uavhengig av selskapsformen 24. Arbeidsgruppa presiserer at plikten til å føre journal uansett vil gjelde for det nye selskapet, fordi denne plikten følger offentlighetslovens virkeområde. 25 Oppsummering og anbefaling Gjennomgangen viser at offentlighetsloven vil gjelde for det nye selskapet uavhengig av selskapsform. Dette medfører også at selskapet vil få journalføringsplikt. Forvaltningsloven vil ikke komme til direkte til anvendelse overfor kommunale revisjonsselskaper, men indirekte gjennom vurderingen av habilitet og taushetsplikt. Arkivplikten etter arkivlovens kapittel II får ikke anvendelse overfor noen av selskapsformene. En tilpasning kan vurderes med tanke på at nye regler vil kunne tre i kraft. 24 einfo 13/2 - Arkivplikt og organisasjonsform, side Jf. arkivforskriftens 2-6, jf. offentlighetsloven 10 KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

244 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 11. Oppsummering og arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppas gjennomgang av de enkelte punktene i mandatet viser at det er fordeler og ulemper med alle de aktuelle selskapsformene. Det er likevel noen fordeler og ulemper som veier tyngre enn andre. For en del av punktene i mandatet, er arbeidsgruppas syn at disse ikke har særlig betydning for valg av selskapsform. Dette gjelder ansattrettigheter, virkeområdet for offentligrettslig lovgivning, revisors uavhengighet og eierkommunenes økonomiske ansvar. Arbeidsgruppa mener at kommunenes adgang til å kjøpe tjenester fra selskapet i egenregi kan opprettholdes uavhengig av selskapsform. IKS-loven er likevel i seg selv klart best egnet til å oppfylle kravene kjøp i egenregi, og SA er bedre egnet enn AS. I mandatet understrekes viktigheten av å sikre fleksibilitet på eiersiden. For aksjeselskapsformen ligger en særlig ulempe i at inn- og uttreden forutsetter et fungerende marked for kjøp og salg av aksjer. Arbeidsgruppa er skeptisk til hvordan dette vil fungere for en interkommunal revisjonsenhet, og dette er alene et argument som gjør at vi anser aksjeselskapsformen for å være lite aktuell. For IKS er det en kjensgjerning at reglene for inn og uttreden kan oppleves som tungvinte. Det gjelder særlig kravet om likelydende vedtak i alle kommunestyrer. For et selskap som vil få over 40 eiere, sier det seg selv at det vil være hensiktsmessig med en mer fleksibel ordning. Arbeidsgruppas klare vurdering er at samvirkeforetaksformen er best egnet til å ivareta fleksibilitet på eiersiden, ved at en kommune enkelt kan melde seg inn og et medlem kan gå ut av foretaket ved utmelding innen en gitt frist. Vi mener at det er grunnlag for å sette en lengre utmeldingsfrist enn samvirkelovens hovedregel om tre måneder for dette selskapet, og at vedtektene bør sette begrensninger på hvem som kan bli medlemmer. Et punkt som arbeidsgruppen har tillagt betydelig vekt, er betydningen av det EØS-rettslige forbudet mot offentlig støtte. Vi kjenner ikke resultatet av det lovarbeidet som pågår, og det medfører en reell usikkerhet for IKS-formens framtid. Det ligger uløst om det blir mulig å drive revisjonstjenester i et IKS i fremtiden. Arbeidsgruppa mener at dette er et tungtveiende argument mot å benytte IKS som selskapsform for det nye selskapet. Et annet punkt som taler mot IKS, er IKS-lovens krav til gjennomføring av møter i representantskapet. Der IKS-loven krever fysisk oppmøte av minimum 2/3 av de personlig valgte medlemmene for å være beslutningsdyktig, holder det etter samvirkeloven med flertall av de møtende medlemmene, og disse kan møte med fullmakt. På dette punktet innebærer samvirkeforetaksformen en fleksibilitet som vil komme til stor nytte i et nytt selskap med mange eiere spredt over et stort, geografisk område. Arbeidsgruppa ser i all hovedsak ett tydelig argument mot samvirkeforetaksformen, og det er rett og slett at den er relativt lite utprøvd som foretaksform for kommunal revisjon. Det er en risiko for at det kan oppstå problemstillinger som ingen har tenkt på. Vi mener likevel at fordelene ved å velge denne selskapsformen er så store, at dette momentet har mindre betydning i avveiningen. Samvirkeforetaksformen er skreddersydd for medlemmer som ønsker å løse en oppgave i fellesskap, og det er akkurat hva kommunal revisjon i egenregi handler om. Arbeidsgruppas anbefaling er at det nye selskapet etableres som et samvirkeforetak (SA). KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

245 Vedlegg 1: Gjennomføring av prosessen Ved den prosessen som de to IKS-selskapenes styrer og representantskap har satt i gang, vil et eventuelt positivt vedtak innebære at de to selskapene skal smeltes sammen og bli til ett. Spørsmålet i dette kapittelet er hvordan sammensmeltingsprosessen må gjennomføres. Vi tar her utgangspunkt i arbeidsgruppens forslag om at det nye selskapet organiseres som samvirkeforetak. Ved en slik sammensmelting kan man se for seg to ulike alternativer for å komme frem til det endelige resultatet: A. Fusjon av to IKS-selskaper, for etterfølgende omdannelse til SA, eller B. Stiftelse av ett nytt SA, overføring av «innmat» fra de to eksisterende IKS, og deretter nedleggelse av de gamle IKS. Omdannelse av selskaper krever positiv lovhjemmel. Slik lovhjemmel foreligger ikke for omdannelse fra IKS til SA (eller AS, for den del). Av den grunn er alternativ 1. ovenfor ikke aktuell. Prosessen ved sammensmelting må derved foretas i følgende etapper: 1. Stiftelse av et nytt SA Stiftelse av foretaket følger reglene i samvirkeloven kap 2, der stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse er de sentrale dokumenter i prosessen. Som vedlegg til nærværende utredning ligger et forslag til vedtekter. I stiftelsesdokumentet skal det opplyses om hvem som er medlemmer i styret i foretaket ved stiftelsen, jf samvirkeloven 9. Det betyr at styrevalg må foretas i forbindelse med stiftelsen av foretaket. Foretaket meldes Foretaksregisteret etter stiftelse. Styret vil deretter, som en av sine viktigste oppgave, ansette en daglig leder. Ansettelsen må komme i tid etter at foretaket er stiftet. 2. Avtale om overføring av samtlige posisjoner («innmat») Dagens selskaper besitter både positiv og negativ formue, og sitter i en rekke rettslige posisjoner. Det er viktig at alt det vi kaller for «innmat» overføres samlet til det nye selskapet, som er stiftet ift pkt 1. En slik avtale baseres på ordinær avtalerett. For de tilfeller en overføring av rettslig posisjon innebærer et debitorskifte, må det sikres samtykke fra den som innehar kreditorposisjonen. Relatert til de ansatte bør (må) det fremgå klart av avtalen at overdragelsen er å anse som en virksomhetsoverdragelse, i tråd med reglene i aml kap 16. Grunnen til det er at prosessen har godt av klarhet i forhold til hva de ansatte har å forholde seg til og at det ikke etterlates noe tvil om at alle ansatte beholder alle de rettigheter (og plikter) som de hadde i forhold til den tidligere arbeidsgiveren. Ved overføring er det nye selskap i drift. Det er sentralt i prosessen at det det nye selskapet, som er et nytt rettssubjekt med nytt org.nr, må formelt oppnevnes som ny revisor hos samtlige kunder/ medlemskommuner. 245

246 3. Avvikling av de gamle IKS-selskapene Etter at overføringen som nevnt i pkt 2 er gjennomført, fremstår de gamle selskapene som «tomme». Selskapene har da ingen verdier tilbake, foruten det som trengs for avviklingsprosessen, og de har heller ingen avtaleposisjoner tilbake. Det ligger da an til at selskapene oppløses, jf iks-loven 32, forutsatt enighet blant deltagerne. Oppløsningsvedtaket krever godkjennelse av departementet. Selve prosedyren mht. avvikling/ oppløsning beskrives i iks-loven 33 og 34, der det valgte avviklingsstyret har kompetanse til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet. Sluttført avvikling meldes Foretaksregisteret 246

247 VEDTEKTER FOR REVISJON MIDT-NORGE SA - kommentarutgave Om kommentarutgaven: Kommentarenes hensikt er å fremheve på hvilke områder vedtektene skiller seg fra samvirkelovens minstekrav (og standardvedtekter), og begrunne hvorfor de gjør det. Selve vedtektene står i vanlig skrift, alle kommentarer står i kursiv. Innledende om samvirkeforetak: Valget av samvirkeforetak som foretaksform for det nye revisjonsselskapet er grundig utredet og drøftet i en egen rapport. Vedtektene er utformet med tanke på å ivareta de hensynene som melder seg ved opprettelse og drift av et kommunalt eid revisjonsselskap i denne foretaksformen. Det er også sett hen til EØS-regler og forventet utvikling for disse. Det gjelder særlig regelverket for offentlige anskaffelser og muligheten for at foretaket kan selge tjenester innenfor unntaket for utvidet egenregi, og forbudet mot offentlig støtte. For at en virksomhet skal være et samvirkeforetak, må den oppfylle tre sentrale vilkår i samvirkeforetakslovens 1: vilkåret om økonomisk hovedformål (formålskriteriet), vilkåret om omsetning mellom foretak og medlem (omsetningskriteriet), og vilkåret om at avkastningen kan fordeles etter omsetning (fordelingskriteriet). Formålskriteriet innebærer at samvirkeforetaket må ivareta medlemmenes interesser enten som tilbyder eller etterspørrer av varer eller tjenester. Foretakets formål må være å dekke felles ønsker og behov for medlemmene. Det innebærer at det normalt er medlemmene selv som er den største kundegruppen/brukergruppen. Omsetningskriteriet innebærer at det må finne sted en form for samhandling eller aktivitet mellom samvirket og medlemmet, og at denne samhandlingen eller aktiviteten må ha en økonomisk verdi. Hvordan kravet til omsetning eller samhandling med foretaket blir realisert, bør fremgå av vedtektene. Med andre ord bør vedtektene beskrive hvordan omsetningen med foretaket skal finne sted. Fordelingskriteriet bygger på prinsippet om at former for utdeling fra foretaket skal skje etter omsetning. Det skyldes at tanken med et samvirke, er at medlemmenes økonomiske deltagelse skal komme medlemmene til gode i forhold til deres bruk av samvirket. Derfor kan utdeling enten skje ved at overskuddet forblir i samvirket, eller at det bestemmes at det skal betales utbytte til medlemmene etter deres omsetning med samvirket. 1 Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn Revisjon Midt-Norge SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. Kommentar: Dette punktet er som etter loven. Et samvirkeforetak er en begrenset ansvarsform. Det betyr at medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser begrenser seg til det andelsinnskuddet de har innbetalt, jf. 4. Se rapporten «utredning av selskapsform» for mer om hva denne ansvarsformen innebærer sammenlignet med for eksempel IKS. 247

248 2 Forretningssted Forretningskontoret er i Steinkjer kommune. Kommentar: Det skal alltid gå fram av vedtektene i hvilken kommune foretaket har sitt forretningskontor. Foretaket står fritt til å vedtektsfeste ev. andre kontorsteder. 3 Virksomhet Foretaket skal drive revisjon av de kommuner og fylkeskommuner som har medlemskap i foretaket, i tråd med den til enhver tid gjeldende kommunelov. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Foretaket forplikter seg til å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, og medlemmene forplikter seg til å kjøpe hoveddelen av sine revisjonstjenester fra samvirkeforetaket. Foretaket kan selge tjenester til andre rettssubjekter som eies helt eller delvis av et eller flere av medlemmene, eller til andre, så lenge den totale andelen av denne omsetningen ikke overstiger 20 % av foretakets totale omsetning. Foretaket kan inngå på eiersiden i andre foretak eller selskap der dette er hensiktsmessig for oppfyllelsen av foretakets hovedformål. Medlemskap er ikke åpent for andre enn kommuner og fylkeskommuner beliggende i Trøndelag og nærliggende områder. Foretaket skal være medlem i KS Bedrift. Foretakets ansatte skal ha offentlig tjenestepensjon i KLP. Medlemmenes kontrollutvalg og valgte revisor har rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, fra selskapets daglige leder, styre og foretakets valgte revisor. Kommentar: Her er det inntatt flere presiseringer sammenlignet med lovens minstekrav. For at en sammenslutning skal kunne være et samvirkeforetak, er det et krav om en omsetning mellom medlemmene og foretaket (omsetningskriteriet). Kravet om at medlemmene kjøper hoveddelen av sine revisjonstjenester fra foretaket, sikrer en slik omsetning. Begrunnelsen for å begrense foretakets adgang til å selge tjenester til andre enn medlemmene til 20% av den totale omsetningen, er kommunenes mulighet til å kjøpe tjenester fra foretaket i egenregi (jf. ny forskrift om offentlige anskaffelser 3-1(1) bokstav b). Begrensningen i hvem som kan bli medlem er nødvendig fordi det i en SA-modell ellers er vid adgang til å kreve å bli medlem. For det nye revisjonsselskapet vil det være naturlig å holde medlemskapet åpent for andre kommuner enn de som er medlem på stiftelsestidspunktet, så lenge disse ligger i et geografisk område som gjør det forretningsmessig gunstig å levere revisjonstjenester til dem. Derfor er det geografiske området begrenset til Trøndelag og 248

249 områdene rundt. Det nye foretaket vil ha mulighet til å selge tjenester til både slike og andre kommuner uten at de trer inn i foretaket som medlemmer, så lenge ikke denne omsetningen overstiger 20 %. Innmeldinger skal etter SA-loven vedtas innen 2 mnd. fra søknad er mottatt. Dette er utslagsgivende for at det ikke er foreslått å legge myndigheten til å vedta innmeldinger til årsmøtet. Siste avsnitt om medlemskap i KS Bedrift og offentlig tjenestepensjon i KLP er tatt inn etter innspill fra arbeidstakerorganisasjonene i de to fusjonerende enhetene. Kommuneloven 80 fastsetter innsynsrett i interkommunale selskaper, interkommunale styrer og aksjeselskaper for kommunenes og fylkeskommunenes kontrollutvalg og revisor. Etter bestemmelsens ordlyd er det ikke fastsatt innsynsrett i samvirkeforetak. Slik rett til innsyn bør være på det rene og fastsettes her i vedtektene. 4 Andelsinnskudd Hvert medlem skal betale andelsinnskudd etter følgende fordeling, basert på innbyggertall: Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Årsoverskudd skal ikke benyttes til å bygge opp kapitalkonti for enkeltmedlemmer. Utover dette gjelder bestemmelsene i vedtektenes punkt 5 om anvendelse av årsoverskudd. Medlemmene skal ikke betale medlemskontingent. Kommentar: Loven stiller i liten grad krav om/til andelsinnskudd. En fordeling ut fra innbyggertall synes hensiktsmessig. Målet ved beregning av og fordeling av andelsinnskudd har vært å sikre en mest mulig smidig overføring og konvertering av medlemskommunenes eierandeler i de gamle IKS-ene til andelsinnskudd i det mye foretaket. I praksis vil andelsinnskuddet avregnes mot egenkapitalen i dagens IKS-er. Se beregningsgrunnlaget for fordelingen av andelsinnskudd i dokumentet «faktaark andelsinnskudd stemmerett». Det er opp til foretaket om det vil kreve inn medlemskontingent. Slik kontingent anses ikke hensiktsmessig for dette foretaket. 249

250 5 Anvendelse av årsoverskudd Overskudd skal som hovedregel forbli i virksomheten og komme medlemmene til gode gjennom gode og effektive revisjonstjenester. Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling til medlemmene basert på omsetning, jf. samvirkeloven 27 Kommentar: Foretakets formål er å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, ikke å aggregere inntekter til medlemmene gjennom overskudd. Medlemmene bør likevel ha anledning til å bestemme at hele eller deler av årsoverskuddet skal gå til etterbetaling til medlemmene. Etter samvirkeloven, og det såkalte omsetningsprinsippet som er redegjort for over, skal i så fall fordelingen av etterbetalingen baseres på omsetning med foretaket, ikke størrelsen på andelsinnskuddet. Utover dette blir etterbetalingen i praksis å sammenligne med utbetaling av utbytte i et aksjeselskap eller «Utdeling av selskapets midler» i et IKS. 6 Årsmøtet Årsmøtet velger fast møteleder med vara på det første møtet etter kommunevalg. På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd. 2. Budsjett for kommende år etter forslag fra styret. 3. Økonomiplan for de fire neste budsjettår etter forslag fra styret. 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften. 5. Valg til valgkomite og styre etter vedtektenes 8 6. Valg av revisor 7. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet. Kommentar: Første ledd bestemmer at det skal velges en fast møteleder med vara for årsmøtet. Disse velges for kommunevalgperioden (altså fram til det første møtet etter neste kommunevalg), og har ansvaret for å lede årsmøtene. Etter samvirkeloven er det styret som kaller inn årsmøtet, jf. lovens 48, men den faste møtelederen for årsmøtet vil lede det. Valg av møteleder med vara skal skje etter innstilling fra valgkomiteen, jf. 8. Bestemmelsens andre ledd gir årsmøtet tre oppgaver som etter loven ligger til styret: vedta budsjett, økonomiplan og strategier. (I tillegg presiseres at årsmøtet skal velge valgkomite.) Begrunnelsen for denne endringen i myndighet er at kommunenes kjøp av tjenester i egenregi forutsetter at kommunene har kontroll med foretaket (kontrollkriteriet). Kommunenes kontroll med foretaket øker når medlemmene gjennom årsmøtet blir tillagt myndighet som ellers ville ha ligget til styret. 250

251 7 Stemmerett på årsmøtet Medlemmenes stemmerett på årsmøtet er basert på fjorårets omsetning med foretaket etter denne modellen: Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 Kommentar: Etter SA-loven kan stemmegivningen på årsmøtet enten baseres på én stemme per medlem, eller på omsetning med foretaket. Det er ikke adgang til å basere stemmegivning på for eksempel innbyggertall. Se beregningsgrunnlaget for denne fordelingen av stemmer i dokumentet «faktaark andelsinnskudd stemmerett». Ingen medlemmer kan ha flertall alene. I et samvirkeforetak kan medlemmene representeres ved fullmakt, men ingen kan være fullmektig for mer enn et medlem, jf. samvirkelovens Styre, valgkomite og daglig leder Foretaket skal ha et styre med 6 medlemmer med numeriske varamedlemmer som velges av årsmøtet, og 1 medlem med varamedlem som velges av og blant de ansatte. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet. Styret skal sammensettes ut fra selskapets behov for kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Av styremedlemmene som velges av årsmøtet, skal det være tre av hvert kjønn. Styresammensetningen skal så langt som mulig gjenspeile medlemskommunenes geografi. Foretaket skal ha en valgkomite, med 3 medlemmer. Valgkomiteen avgir en begrunnet innstilling til valg av medlemmer til styret. Årsmøtet skal fastsette retningslinjer for komiteens arbeid. Valgkomiteen innstiller også på valg av møteleder med vara til årsmøtet, jf. 6. Årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Styret har myndighet til å inngå tjenesteavtaler med det enkelte medlem som tjenestemottaker. Slik myndighet kan delegeres til daglig leder. Dersom denne myndigheten delegeres, skal styret fastsette prinsipper for avtalenes innhold som sikrer behandling av medlemmene i tråd med samvirkelovens likhetsprinsipp, dog slik at forskjellsbehandling er tillatt dersom dette er saklig begrunnet i tråd med samvirkeloven. Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Kommentar: Lovens minstekrav er et styre med tre medlemmer. I foretak med mer enn 30 ansatte kan et flertall av dem kreve at styret skal ha en ansattrepresentant. Et styre med syv medlemmer, herunder én ansattrepresentant, vil være godt rustet til å ivareta foretakets 251

252 behov for kompetanse, samt legitimitet blant medlemskommuner og ansatte. Nærmere krav til rekruttering til styret vil kunne stilles i retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Krav til sammensetning av styret og bruk av valgkomite følger ikke av loven. Dette er likevel uttrykk for god, kommunal eierstyring, og dermed naturlig å vedtektsfeste for et slikt foretak. Det samme er kravet om at årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Samvirkelovens likhetsprinsipp krever en viss likebehandling av medlemmene som benytter seg av foretakets tjenester. Derfor bør foretaket ha rutiner som sikrer at tjenesteavtalene inngås i tråd med dette prinsippet. 9 Uttreden Uttreden kan foretas med ett års varsel. Utmelding skal skje skriftlig. Ved utmelding har medlemmet krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd. Innskuddet utbetales på uttredelsestidspunktet. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Ved uttreden skal det foretas en beregning av pensjonsforpliktelsen ved opphør (engangspremie) per dato. Medlemmer som trer ut av selskapet må innbetale sin andel av foretakets engangspremie. Kommentar: Lovens hovedregel er 3 mnd. utmeldingsfrist. Ett års utmeldingsfrist er satt med begrunnelse i behovet for kontinuitet og forutsigbarhet for revisjonsselskapet, samt det årshjulet revisjon naturlig følger. SA-loven 22 (3) slår fast at «Medlemmene og foretaket har ved utmelding ein gjensidig rett til å gjere opp kontraktsrettslege rettar og plikter som har oppstått i tilknyting til medlemskapen.» Pensjonsforpliktelser overfor ansatte må kunne sies å være en slik plikt. Dermed er det kurant å regulere hvordan denne delen av oppgjøret skal finne sted i vedtektene. Dette er avklart med KS Bedrift. 10 Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av foretaket Foretakets medlemmer har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Gjenværende midler utover dette skal tilfalle dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet. Fordelingen av midlene skal skje på grunnlag av deres omsetning med foretaket de siste tre årene. Kommentar: Som etter loven. 252

253 Generelle kommentarer: Ansvar og oppgaver for styret og daglig leder reguleres i en styreinstruks, jf. og er derfor i liten grad regulert i vedtektene. Etter samvirkeloven er det ikke krav om at årsmøtet skal vedta noen låneramme. Det skyldes at medlemmene i et SA ikke har ansvar for selskapets forpliktelser, og at det dermed er lite naturlig for medlemmene å regulere hvilke lån foretaket bør ta opp. I et samvirkeforetak ligger beslutninger om låneopptak naturlig til styrets ansvar. Dette skiller seg med andre ord fra et IKS, der medlemskommunene hefter fullt ut for selskapets forpliktelser, og dermed gjennom loven er gitt større innvirkning på selskapets mulighet til å ta opp lån. 253

254 Faktaopplysninger om selskapene Revisjon Midt-Norge KomRev Trøndelag Nytt selskap Antall ansatte 15 (13) RR revisorer 7 (6) FR revisorer 6 (5) 8 13 Andre Sum driftsutgifter - budsjett Skjulte kostnader Innskudd eierkapital Frie fond - Regnskap Sum egenkapital - regnskap per Pensjonskostnad - budsjett Beregnet engangspremie KLP - per Premiefond per Nto engangspremie per

255 Beregning av andelsinnskudd Basert på innbyggertall per 07/2016 Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Intervall Under over Fylkeskommuner Agdenes Frøya Klæbu Vefsn Steinkjer Trøndelag Tydal Hemne Midtre Gauldal Verdal Stjørdal Snillfjord Hitra Skaun Levanger Høylandet Meldal Nærøy Namsos Lierne Selbu Inderøy Orkdal Namsskogan Overhalla Brønnøy Melhus Røyrvik Grong Malvik Fosnes Snåsa Leka Verran Flatanger Frosta Namdalseid Meråker Bindal Sømna Vega Vevelstad Grane Hattfjelldal Antall kommuner Innskudd Total per gruppe Sum Dagens kapital Endring

256 Forslag til fordeling av stemmerett på årsmøtet. Basert på budsjettert 2017-omsetning (honorar) Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 Intervall Under 0.5 mill mill 1-2 mill 2-3 mill 3-5 mill Mer enn 5 mill Agdenes Frøya Malvik Trøndelag Snillfjord Hemne Melhus Tydal Hitra Orkdal Høylandet Klæbu Namsos Lierne Meldal Steinkjer Namsskogan Midtre Gauldal Levanger Røyrvik Selbu Verdal Fosnes Skaun Stjørdal Leka Overhalla Brønnøy Flatanger Grong Vefsn Namdalseid Verran Snåsa Nærøy Frosta Inderøy Meråker Bindal Vega Sømna Vevelstad Grane Hattfjelldal Antall medlemmer Antall stemmer

257 257

258 258

259 259

260 260

261 VEDTEKTER FOR REVISJON MIDT-NORGE SA 1 Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn Revisjon Midt-Norge SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. 2 Forretningssted Forretningskontoret er i Steinkjer kommune. 3 Virksomhet Foretaket skal drive revisjon av de kommuner og fylkeskommuner som har medlemskap i foretaket, i tråd med den til enhver tid gjeldende kommunelov. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Foretaket forplikter seg til å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, og medlemmene forplikter seg til å kjøpe hoveddelen av sine revisjonstjenester fra samvirkeforetaket. Foretaket kan selge tjenester til andre rettssubjekter som eies helt eller delvis av et eller flere av medlemmene, eller til andre, så lenge den totale andelen av denne omsetningen ikke overstiger 20 % av foretakets totale omsetning. Foretaket kan inngå på eiersiden i andre foretak eller selskap der dette er hensiktsmessig for oppfyllelsen av foretakets hovedformål. Medlemskap er ikke åpent for andre enn kommuner og fylkeskommuner beliggende i Trøndelag og nærliggende områder. Foretaket skal være medlem i KS Bedrift. Foretakets ansatte skal ha offentlig tjenestepensjon i KLP. Medlemmenes kontrollutvalg og valgte revisor har rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, fra selskapets daglige leder, styre og foretakets valgte revisor. 4 Andelsinnskudd Hvert medlem skal betale andelsinnskudd etter følgende fordeling, basert på innbyggertall: Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner

262 Årsoverskudd skal ikke benyttes til å bygge opp kapitalkonti for enkeltmedlemmer. Utover dette gjelder bestemmelsene i vedtektenes punkt 5 om anvendelse av årsoverskudd. Medlemmene skal ikke betale medlemskontingent. 5 Anvendelse av årsoverskudd Overskudd skal som hovedregel forbli i virksomheten og komme medlemmene til gode gjennom gode og effektive revisjonstjenester. Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling til medlemmene basert på omsetning, jf. samvirkeloven 27 6 Årsmøtet Årsmøtet velger fast møteleder med vara på det første møtet etter kommunevalg. På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd. 2. Budsjett for kommende år etter forslag fra styret. 3. Økonomiplan for de fire neste budsjettår etter forslag fra styret. 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften. 5. Valg til valgkomite og styre etter vedtektenes 8 6. Valg av revisor 7. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet. 7 Stemmerett på årsmøtet Medlemmenes stemmerett på årsmøtet er basert på fjorårets omsetning med foretaket etter denne modellen: Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill

263 8 Styre, valgkomite og daglig leder Foretaket skal ha et styre med 6 medlemmer med numeriske varamedlemmer som velges av årsmøtet, og 1 medlem med varamedlem som velges av og blant de ansatte. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet. Styret skal sammensettes ut fra selskapets behov for kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Av styremedlemmene som velges av årsmøtet, skal det være tre av hvert kjønn. Styresammensetningen skal så langt som mulig gjenspeile medlemskommunenes geografi. Foretaket skal ha en valgkomite, med 3 medlemmer. Valgkomiteen avgir en begrunnet innstilling til valg av medlemmer til styret. Årsmøtet skal fastsette retningslinjer for komiteens arbeid. Valgkomiteen innstiller også på valg av møteleder med vara til årsmøtet, jf. 6. Årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Styret har myndighet til å inngå tjenesteavtaler med det enkelte medlem som tjenestemottaker. Slik myndighet kan delegeres til daglig leder. Dersom denne myndigheten delegeres, skal styret fastsette prinsipper for avtalenes innhold som sikrer behandling av medlemmene i tråd med samvirkelovens likhetsprinsipp, dog slik at forskjellsbehandling er tillatt dersom dette er saklig begrunnet i tråd med samvirkeloven. Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. 9 Uttreden Uttreden kan foretas med ett års varsel. Utmelding skal skje skriftlig. Ved utmelding har medlemmet krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd. Innskuddet utbetales på uttredelsestidspunktet. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Ved uttreden skal det foretas en beregning av pensjonsforpliktelsen ved opphør (engangspremie) per dato. Medlemmer som trer ut av selskapet må innbetale sin andel av foretakets engangspremie. 10 Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av foretaket Foretakets medlemmer har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Gjenværende midler utover dette skal tilfalle dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet. Fordelingen av midlene skal skje på grunnlag av deres omsetning med foretaket de siste tre årene. 263

264 Mottakere ifølge liste Vår saksbehandler: Arvid Hanssen, tlf E-post: Deres ref.: Vår ref.: 16/ Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Sammenslåing av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og Komsek Trøndelag IKS- videre saksbehandling. Viser til brev fra Konsek til kommunene, datert , hvor det orienteres om vedtak i representantskapene om å utrede en sammenslåing av selskapene. Videre har kommunene og fylkeskommunen fått oversendt saksdokumenter og protokoll fra representantskapsmøtet i Konsek , hvor det enstemmig ble vedtatt å gå for sammenslåing. Representantskapet i Komsek Trøndelag IKS vedtok også enstemmig å gå for sammenslåing i sitt møte Vedlagt følger forslag til saksfremlegg, forslag til selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS og utredningsdokumentet som ligger til grunn for vedtak om sammenslåing. Forslaget til selskapsavtale inngikk i utredningsdokumentet, men er skilt ut som eget vedlegg i oversendelsen. Vedlagte saksfremlegg med vedlegg kan benyttes til sak om sammenslåing av sekretariatsselskap for kontrollutvalg. Dersom annet saksfremlegg benyttes er det viktig at vedtak i alle kommunestyrer er likelydende, med unntak av innskuddskapital og valg av representant/vararepresentant(er). Det er et absolutt krav om at selskapsavtalen vedtas uendret for å få godkjent registrering i Brønnøysundregistrene. Inntreden av Trøndelag Fylkeskommune som eier skjer etter vedtak i Fellesnemda. Informasjonen i vedlagt utkast kan benyttes som innspill, men er ikke spesielt tilrettelagt for fylkeskommunens saksbehandling. Vi ber om å bli informert om når saken behandles i kommunestyret. Ved spørsmål, ta kontakt med Arvid Hanssen. arvid.hanssen@konsek.no tlf KonSek vil så langt det er mulig stille opp i møter, dersom dette er ønskelig. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Arvid Hanssen daglig leder Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Vedlegg: Forslag til saksfremlegg kommunestyrer Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS. Utredningsdokument sammenslåing KomSek og Konsek - uten selskapsavtale. Kopi til: Styreleder Adresse: Kongensgt. 9, 4.etg Trondheim Telefon: Bank: Org.nr: