VAREFORTEGNELSE UTENRIKSHANDELEN

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 173 Statistisk VAREFORTEGNELSE for UTENRIKSHANDELEN 1981 STATISTISK SE N TRAL BY RA OSLO 1980 ISBN

3

4 FORORD Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen blir trykt særskilt og vedlagt årspublikasjonen Utenrikshandel, hefte I og januarheftet av publikasjonen Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Varefortegnelsen for 1981 er utarbeidd etter samme retningslinjer som tidligere. Ved utformingen av varefortegnelsen er det tatt omsyn til FN's Standard International Trade Classification ( Rev. 2) og den felles nordiske statistiske varefortegnelse. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 29. desember 1980 Arne Oien Leif Skaug

5

6 INNHOLD Side 1. Formål 7 2. Statistikkens omfang 7 3. Det statistiske materialet 9 4. Definisjoner Varegrupperingen Mengdetall Verditall Landgrupperingen 9 Statistisk landliste Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 16 Alfabetisk vareregister med henvisning til posisjonsnummer (CCCN) 100 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 129 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 136

7

8 7 1. FORMAL Formålet med statistikken over utenrikshandelen er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Statistikken skal såvidt mulig dekke bedriftenes behov for data til planlegging av produksjon, salg og markedsføring. Den gir dessuten en viktig del av datagrunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige etater, forskningsinstitusjoner osv. Internasjonale organisasjoner, som FN's statistiske kontor og andre, gjør stor bruk av de opplysninger som de enkelte lands utenrikshandelsstatistikk gir. Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og nyttes ogsa ved oppstillingen av nasjonalregnskap og utenriksregnskap. Det er således av stor betydning at statistikken følger internasjonalt vedtatte definisjoner og standarder for gruppering av varer og land. 2. STATISTIKKENS OMFANG Omfanget av statistikken er i det alt vesentlige fastlagt etter de retningslinjer som er trukket opp av FN's statistiske kommisjon. Fra og med 1959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen, mot i årene spesialhandelen. For 1939 ble varene også registrert etter generalhandelsprinsippet. Forskjellene mellom spesialhandelen og generalhandelen består hos oss vesentlig i forskjellig behandling av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. I tidsrommet ble hare den del av importen som ble tatt inn i den frie omsetning fra slike lager, registrert som innførsel, samtidig som gjenutforsel fra lagrene ikke ble tatt med i utførselsstatistikken. Fra 1959 blir, som i årene for 1939, med enkelte unntak alle fremmede varer som passerer transittopplag eller frilager tatt med i statistikken. Når en ser bort fra tobakksvarer, øl og enkelte andre provianteringsvarer, betyr endringen i registreringsmåten lite for sammenlikningen av statistikken for 1959 og seinere med tidligere statistikk. I årene ble den indirekte importen registrert på fortollingstidspunktet, mens registreringen fra 1959 skjer på tidspunktet for innleggingen på lager. En del motorkjøretøyer ble imidlertid i perioden fortsatt tatt med i statistikken ved uttaket fra lager, men fra 1976 skjer registreringen som for andre varer ved innlegging på lager. Den del av importen som blir fortollet direkte, blir registrert på samme måte som tidligere. Innførselen omfatter således de varer som innføres direkte til bruk herilandet og varer som legges inn på transittopplag og frilager. Innførselen av varer direkte til faste installasjoner på den norske kontinentalsokkelen er hittil ikke tatt med i statistikken over utenrikshandelen. Samlede anslag for denne importen er imidlertid tatt inn i driftsregnskapet overfor utlandet. Varer til sokkelen via norsk tollsted blir registrert på vanlig måte. Ustabilisert råolje som blir transportert i rør fra norsk område til Teesside og etter bearbeiding der til dels blir innført til Norge som stabilisert råolje og våtgasskomponenter blir registrert som innførsel fra Storbritannia. Følgende varer er for øvrig ikke tatt med i innførselen: a) Varer i direkte transitt b) Fiskefartøyers og fangstekspedisjoners fangst under norsk flagg c) Norske varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.1.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Lån f) Vareposter (varelinjer på innførselsangivelsen) av verdi under kr 500 g) Reiseutstyr, flyttegods o.l. h) Varer bestemt for det Kongelige hus eller til bruk for fremmede makters representasjoner i) Krigsmateriell til Forsvaret i henhold til militæravtaler

9 j) Varer til vitenskapelig bruk, uten handelsverdi k) Prover, gaver, reklamemateriell m.v. av mindre verdi 1) Monetært gull 8 m) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker 0.1., gyldige i Norge; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjonep og liknende verdiparirer; sjekkhefter og -blanketter n) Bunkers o) Proviant fra norske skip og fly p) Varer innført til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsok, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk Utførselen omfatter utførsel av norske og fremmede varer fra den frie omsetning og fra kredittopplag, transittopplag og frilager. Fra 1957 er fiske- og fangstprodukter levert direkte fra fangstfeltene, tatt med i statistikken. Utførselen omfatter ogsa raoljeog gass levert direktefra den norske del av kontinentalsokkelen. Fra oktober 1975 blir oljen fra den norske del av kontinentalsokkelen, som transporteres i rørledning til Teesside, i sin helhet registrert som eksport til Storbritannia. Oljedirektoratet gir månedliae oppgaver over de kvanta norsk naturgass som er eksportert til Storbritannia og Vest-Tyskland fra Nordsjøen. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i utførselsstatistikken. (Når skipene og flyene overtas, blir dette utstyret regnet med i innførselsverdien som skal svare til den fulle verdi.) I utførselen holdes følgende varer utenfor statistikken: a) Varer i direkte transitt b) Varer fra tollpakkhus eller tollager c) Forsendelser av varer til Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen og Hopen d) Varer til midlertidig bruk (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.) i inntill 12 måneder i utlandet og varer i retur etter tilsvarende bruk i Norge e) Varer i retur etter reklamasjon mot erstatningsleveranser, varer i retur etter gratis reparasjon (garanti) i Norge, gratis erstatningsleveranser fra Norge, gratis reparasjon (garanti) i utlandet for gjeninnførsel til Norge f) Varer til skip, luftfartøyer og oljeplattformer registrert i Norge i utenriks fart g) Varer til reparasjon i utlandet for norsk regning og seinere gjeninnførsel h) Varer i retur etter reparasjon i Norge for utenlandsk regning i) Kommisjons- og konsignasjonsvarer i retur eller som annen overføring, eller reeksport j) Returemballasje k) Reiseutstyr, flyttegods o.l. 1) Varer til eget bruk ved norske stasjoner i utlandet m) Krigsmateriell fra forsvaret i henhold til militæravtaler n) Prover, reklamemateriell mv. av mindre verdi o) Gaver av verdi under kr 500,- p) Proviant, bunkers og utstyr til norske og utenlandske skip eller fly i norsk havn q) Monetært gull r) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker og liknende, gyldige i bestemmelseslandet; papir forsynt med slike merker, pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter For 1936 ble reparasjons- og foredlingshandelen tatt med i statistikken over utenrikshandelen med den "tillagte verdi", dvs. at bare selve reparasjons- og foredlingskostnadene ble tatt med i innførsels- og utførselsverdien. I årene gikk reparasjons- og foredlingshandelen inn i statistikken med sin "fulle verdi", dvs. den verdi varen hadde ved innførselen eller utforselen. På grunn av vansker med a få inn pålitelige oppgaver ble reparasjonsog foredlingshandelen helt holdt utenfor statistikken i årene I 1946 og 1947 ble den på ny registrert med den tillagte verdi". Fra 1948 inngår reparasjons- og foredlingshandelen i statistikken med den fulle verdi. Fra 1972 er reparasjonshandelen holdt utenfor statistikken, mens foredlingshandelen fortsatt inngår med sin "fulle verdi" (se hefte II).

10 9 3. DET STATISTISKE MATERIALE Statistikken over utenrikshandelen bygger på gjenparter av de administrative oppgaver som Tollvesenet innhenter med hjemmel i tollovens 32 og 40 og tollovforskriftenes kap. 5. Ved innførsel og utførsel av varer mottar Byrået således kopi av henholdsvis Tolldeklarasjon ved innførsel av varer, og Tolldeklarasjon ved utforsel av varer. Disse dokumenter fylles ut av henholdsvis importører og eksportører og blir kontrollert ved tollekspedisjonsstedene. Oppgaver over import til og eksport fra Norge, men utenfor Tollvesenets virkeområde, f.eks. import til norsk kontinentalsokkel, kjøp og salg av skip, elektrisk strøm m.m. blir hentet inn ved bruk av spesielle spørreskjemaer med hjemmel i lov av 25. april 1907 nr. 2 med tillegg av 1. juni 1934 nr. 11 (statistikkloven). Noen fullstendig oversikt over importen direkte til norsk kontinentalsokkel foreligger imidlertid ikke. Norskprodusert olje som blir eksportert fra oljefeltenei Nordsjøen,blir registrert på grunnlag av månedlige mengdeoppgaver mottatt fra Oljedirektoratet. Det samme gjelder eksporten av norskprodusert gass til St.Fergus og Emden. Verdien av oljeeksporten blir beregnet ved hjelp av blant annet "normpriser" fastsatt kvartalsvis av Olje- og energidepartementet. Verdien av gasseksporten blir foreløpig anslått med grunnlag i ailment tilgjengelige opplysninger (se aysnitt 4.3.) 4. DEFINISJONER 4.1. Varegrupperingen I årene bygde varegrupperingen på Minimum List of Commodities for International Trade Statistics utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk. Fra 1953 ble Standard International Trade Classification () utgitt av FN's statistiske kontor, lagt til grunn ved grupperingen. I følges -Rev., og fra Rev. 2. (Se Statistical Papers, Series M, No. 34.) Fra 1959 følger den mest detaljerte varegrupperingen Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer følger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. Den statistiske varefortegnelse er trykt i serien Norges offisielle statistikk (NOS)og er også tatt inn i tolltariffen. I Utenrikshandel, hefte I, er varene gruppert etter denne. I Utenrikshandel, hefte II, er varene gruppert etter Standard International Trade Classification Mengdetall Mengdetallene gjelder for innførte varer belagt med vekttoll, den fortollede mengde. For andre innførte varer og for utførte varer er nettomengden oppgitt Verditall Verdien av innførselen er oppgitt cif og verdien av utførselen fob norsk havn eller grensestasjon, eventuelt henholdsvis cif og fob ved operasjonsområdet innenfor den norske del av kontinentalsokkelen. Verdi en ay norskprodu s ert olje eksportert fra oljefeltene i Nordsjoenblirberegnet vedhjelp av admi nistrati vt fastsette "normpriser" korrigert for frakt- ogterminalkostnader. Når det gjelder prisen på gass eksportert i rørledninger til St.Fergus og Emden blir denne ay Byrået foreløpig anslått på grunnlag av allment tilgjengelige data, blant annet i mottakerlandenes offisielle importstatistikk, publiserte meldinger om transportkostnader for naturgass og anslag på terminalkostnader Landgrupperingen I alle tabeller med landfordeling er innførte varer fordelt etter produksjonsland og utforte varer etter forbruksland. I tabell 18 (hefte II) er innførselen fordelt både etter produksjonsland og innkjøpsland og utførselen både etter forbruksland og salgsland.

11 10 Følgende definisjoner er brukt: Produksjonsland (opprinnelsesland) er for råvarer det land hvor varen er frambrakt, og for bearbeidde (herunder raffinerte) varer det land hvor varen har fått den form som den har ved innførselen. Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet som bearbeiding (unntatt blanding av te). Fra 1972 blir biler satt sammen ved samlefabrikk regnet som produsert i det land sammensetningen foregår. Forbruksland er det land hvor varen vil bli brukt til det formål den er produsert for, eller hvor den vil bli bearbeidd. I noen tilfelle er som forbruksland regnet det sist kjente bestemmelsessted. Ompakking, sortering eller blanding regnes ikke som bearbeiding. Innkjøpsland er det land hvor selgeren av varen har sin forretning, eller - hvis varen er kjøpt gjennom agent, kommisjonær e.l., som ikke selger for egen regning - det land hvor den egentlige selger bor. Salgsland er det land hvor den utenlandske kjøper har sin forretning, eller - hvis varen er solgt gjennom agent, kommisjonær e.l., som ikke kjøper for egen regning - det land hvor den egentlige kjøper bor. Landkoden er tresifret og er bygd opp slik at 1. siffer fra venstre angir verdensdelen. Ellers er landene gruppert alfabetisk innen hver verdensdel.

12 11 STATISTISK LANDLISTE 1981 Europa 101 Danmark (Gronland se nr. 631) 102 Færøyane 103 Finland 105 Island 106 Sverige 111 Albania 112 Belgia; Luxembourg 113 Bulgaria 117 Frankrike; Monaco; Andorra 118 Gibraltar 119 Hellas 121 Irland (Eire) 123 Italia; Vatikanstaten; San Marino 125 Jugoslavia 126 Malta (med Gozo og Comino) 127 Nederland 131 Polen 132 Portugal (med Azorene og Madeira) 133 Romania 135 Sovjetunionen 137 Spania (med Balearene og Kanariøyene) 139 Storbritannia og Nord-Irland (med Kanaløyene og Man) 141 Sveits; Lichtenstein 142 Tsjekkoslovakia 143 Tyrkia 144 Tyskland, Vest- (Forbundsrepublikken Tyskland) 151 Tyskland, Ost- (Den Tyske Demokratiske Republikk) 152 Ungarn 153 Osterrike Afrika 203 Algerie 204 Angola (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 205 Botswana (tidl. Bechuanaland) 209 St.Helena, herunder Ascension og Tristan da Cunha 213 Britiske områder i Indiske hav (Amirante, Chagos m.m.) 216 Burundi 229 Benin (tidl. Dahomey) 231 Comorene 235 Ekvatorial-Guinea, herunder Fernando Po (tidl. Spansk Guinea) 239 Elfenbenskysten 246 Etiopia 249 Den Arabiske Republikk Egypt 250 Djibouti (tidl. Franske Afar- og Issaområdet) 254 Gabon 256 Gambia 260 Ghana 264 Guinea 266 Guinea-Bissau (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 270 Kamerun 273 Kapp Verdeøyene (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 276 Kenya 278 Kongo (Brazzaville) 279 Zaire (tidl. Kongo-Kinshasa) 281 Lesotho (tidl. Basutoland) 283 Liberia 286 Libya 289 Madagaskar 296 Malawi (tidl. Nyasaland) 299 Mali (tidl. Fransk Sudan) 303 Marokko (med Ifni) 306 Mauritania 307 Mauritius 319 Mozambique (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 308 Namibia (tidl. Sørvest-Afrika) 309 Niger 313 Niaeria 319 Mozambique (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 322 R6union og Mayotte 326 Zimbabwe/Rhodesia 329 Rwanda 333 Sao Tomå og Principe (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 336 Senegal 337 Sentralafrikanske republikk 338 Seychellene 339 Sierra Leone 346 Somalia (tidl. Britisk og Italiensk Somaliland) 349 Spanske områder i Afrika (Ceuta, Melilla mfl. ) unntatt Kanariøyene 356 Sudan 357 Swaziland (Ngwana) 359 Sør-Afrika 369 Tanzania (Tanganyika og Zanzibar med Pemba) 373 Tchad 376 Togo 379 Tunisia 386 Uganda 279 Zaire 389 Zambia (tidl. Nord-Rhodesia) 393 Ovre Volta Asia 404 Afghanistan 409 Bahrein 410 Bangladesh 412 Bhutan 416 Brunei 420 Burma 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 426 Unionen av Arabiske Emirater (Abu Dhabi, Ajman, Dubai, Fujairah, Ras al-khaymah, Sharjah og Um-al Qaiwain) 428 Filippinene 432 Formosa (Taiwan) 436 Hong Kong 444 India (med Andamanene, Lakkadivene, Nikobarene, Minicoy og Aminidivene) 448 Indonesia, herunder Vest-Irian (den vest l. halvdel av Ny-Guinea) 452 Irak 456 Iran 460 Israel 464 Japan, unntatt Ryukyu-øyene 476 Jordan 478 Kampuchea (tidl. Cambodia) 484 Kina, Folkerepublikken 488 Korea, Nord- (Den Demokratiske Folkerepublikk Korea) 492 Korea, Sør (Republikken Korea) 496 Kuwait 500 Kypros 504 Laos 508 Libanon 510 Macao 512 Malaysia (Malaya -føderasjonen, Sarawak og Sabah) 513 Maldivene 516 Mongolia 520 Oman (tidl. Maskat og Oman) 528 Nepal 534 Pakistan 537 Timor, Ostre 540 Qatar 544 Saudi-Arabia (herunder Nøytralsonen) 546 Sikkim

13 12 Asia (forts.) 548 Singapore 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 556 Se Yemen 564 Syria 432 Taiwan (Formosa) 568 Thailand 571 Ryukyu-øyene 575 Vietnam (Den Sosialistiske Republikk Vietnam) 578 Yemen, Den Arabiske Rebuplikk 556 Yemen, Den Folkedemokratiske Republikk (tidl. Sør-Arabia og Aden) Nord-Amerika og Mellom-Amerika 602 Barbados 604 Belize (tidl. Britisk Honduras - jfr. 644 Honduras) 607 Bahamaøyene, Caymanøyene, Turks- oq Caicosoyene, Montserrat, brit. Virginoyer; Bermudaoyene; Antigua, Dominica, Grenada, St.Kitts-Nevis Anguilla, St.Lucia, St. Vincent 612 Canada 616 Costa Rica 620 Cuba 624 Domingo-republikken 628 Franske Antiller (Guadeloupe, Martinique, Marie-Galante, Les Saintes, La Nsirade, Petite Terre, St.Barth6lemy og fransk del av St.Martin) 631 Grønland 632 Guatemala 636 Haiti 644 Honduras (jfr. 604 Belize) 648 Jamaica 652 Mexico 656 Nederlandske Antiller (Aruba, Bonaire, CuraÇao, Saba, St. Eustatius og nederlandsk del av St. Martin) 664 Nicaragua 668 Panama (unntatt Panamakanalsonen - se 688) 672 Salvador (El Salvador) 676 Saint-Pierre og Miquelon 680 Trinidad og Tobago 684 USA (med Puerto Rico) 688 Panamakanalsonen og amerikanske Virginoyer (USA's områder) Sr-Amerika 705 Argentina 710 Bolivia 715 Brasil 720 Guyana (tidl. Britisk Guiana) 725 Chile 730 Colombia 735 Ecuador (med Galapagosøyene) 740 Falklandsoyene; Sor-Georgia 745 Frans Guiana (Cayenne) 755 Paraguay 760 Peru 765 Surinam (tidl. Nederlandsk Guiana) 770 Uruguay 775 Venezuela Oseania 804 Austral-Sambandet med besittelser (Christmasoya, Cocos. P.(eeliqoyene, Norfolkøya og austr. Salomonoyer) 806 Papua - Ny Guinea med Bismarckarkipelet 810 Britiske besittelser i Oseania (Brit. Salomonoyer,Pitcairn); Kiribaki (tidl. Gilbertøyene) 811 Fiji 812 Vanuatu (tidl. Ny Hebridene) 813 Tonga 814 Tuvalu (tidl. Ellisoyene) 815 Franske besittelser i Oseania (Fransk Polynesia, Ny Kaledonia, Wallis- og Futuna -øyene) 818 Nauru 820 New Zealand med besittelser (herunder Campbelløya, Cookoyene, Kermadecoyene, Niue, Tokelau) 825 USA's besittelser i Oseania (amerikanske Samoaoyer, Guam, amerikanske tilsynsøyer og amerikansk-kontrollerte øyer i Stillehavet, herunder Marianene, Karolinene og Marshalloyene) 830 Vest-Samoa 900 Internasjonale organisasjoner

14 3 FORTEGNELSE OVER KAPITLER KAP. Levende dyr; animalske produkter 1 Levende dyr 2 Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall 3 Fisk, krepsdyr og bløtdyr 4 Mjølk og meieriprodukter; fugleegg; naturlig honning; spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 5 Produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 Vegetabilske produkter 6 Levende trær og andre planter; loker, røtter og liknende; ayskårne blomster og blad til pryd 19 7 Grønnsaker, rotter og knoller, spiselige Spiselige frukter og notter; skall av sitrusfrukter og meloner 9 Kaffe, te, maté og krydderier 10 Korn 11 Molleprodukter; malt; stivelse ; gluten; inulin 12 Oljeholdige fro og frukter; forskjellige andre fro og frukter; planter til industriell eller medisinsk bruk; halm og forplanter Naturlige gummier, harpikser og andre vegetabilske safter og ekstrakter Vegetabilske materialer til fletting; produkter av vegetabilsk opprinnelse,ikke nevnt eller innbefattet annet sted 23 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefelt; animalsk og vegetabilsk voks 15 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav ; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks.. 23 Produkter fra næringsmiddelindustrien; drikkevarer, etylalkohol og eddik; tobakk SIDE Varer av kjøtt, flesk, fisk, krepsdyr og blotdyr Sukker og sukkervarer Kakao og varer derav Produkter av korn, mjøl eller stivelse ; bakverk Produkter av grønnsaker, frukter og andre plantedeler Forskjellige tilberedte næringsmidler Drikkevarer, etylalkohol og eddik KAP. SIDE 23 Reststoffer og avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyref6r Tobakk 28 Mineralske produkter 25 Salt; svovel; jord og stein; gips, kalk og sement 26 Malm, slagg og aske 27 Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminøse staffer; mineralsk voks Produkter fra kiemiske og nærstående industrier Kjemiske grunnstofier; uorganiske kjemiske forbindelser; organiske og uorganiske forbindelser av edle metaller, sjeldne jordmetaller, radioaktive stoffer og isotoper Organiske kjemiske forbindelser Farmasøytiske produkter Gjødsel Garvestoff- og fargestoffekstrakter; tannin.er og derivater derav; fargestoffer, farger, maling og lakker; kitt, sparkelmasse og liknende; trykkfarger, blekk og tusj Flyktige vegetabilske oljer og resinoider; parfymer, kosmetikk og toalettpreparater. 34 Såpe, organiske overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilberedt voks, polërmidler og skuremidler, lys og liknende varer, modell6rmasse og dentalvoks Proteiner; klebemidler; enzymer Krutt og sprengstoffer; pyrotekniske produkter; fyrstikker; pyrofore legeringer; visse brennstoffpreparater Varer til fotografisk og kinematografisk bruk Diverse produkter fra den kjemiske industri 33 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav; gummi, naturlig og syntetisk, /aktis samt varer derav 39 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav Gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 42 huder og skinn, Z,Tr, peleskinn o(7 varer derav; salrnakerarbeider; reiseeffekter.,.40.ndvesker og liknende; varer av tamer (unntatt av Lio_rmciut) 41 Huder, skinn (unntatt pelsskinn) og lær

15 KAP. 42 Varer av lær; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) Pelsskinn (også kunstig) og varer derav SIDE KAP. SIDE 66 Paraplyer, parasoller, spaserstokker, sveper, ridepisker og deler dertil Bearbeidde fjær og dun samt varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår 64 Tre og trevarer; trekull; kork og korkvarer; kurvmakerarbeider og andre varer av /kwmaterialer 44 Tre og trevarer; trekull 45 Kork og korkvarer 46 Kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer; keramiske produkter; glass og glassvarer 68 Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer Keramiske produkter Glass og glassvarer 66 Materiale til framstilling av papir; papir, papp og varer derav 47 Materiale til framstilling av papir 48 Papir og papp; varer av papirmasse, papir og papp 49 Bøker, aviser, bilder og andre trykksaker; håndskrevne eller maskinskrevne arbeider samt arbeidstegninger Naturperler, edle steiner, edle metaller, metaller plettert med edelt metall og varer derav; bijoute- 40 rivarer; mynter 71 Naturperler, edle steiner, edle metaller, me- 48 taller plettert med edelt metall og varer derav; bijouterivarer Mynter Tekstilmaterialer og varer derav 50 Silke Endeløse syntetiske og kunstige tekstilfibrer Tekstilvarer i forbindelse med metall Ull og andre dyrehår Lin og rami Bomull Korte syntetiske og kunstige tekstilfibrer Andre vegetabilske tekstilfibrer; garn av papir og vevnader derav Tepper, matter og liknende varer; fløyel-, plysj- og chenillevevnader; bånd; possement; tyll og andre nettstoffer; blonder, kniplinger og broderier Vatt og filt; hyssing, snorer, liner og tau; spesielle tekstilstoffer; tekstilstoffer med impregnering eller belegg; tekstilvarer egnet til bruk i industrien Trikotasje Klær og tilbehør dertil, av tekstilstoff, unntatt trikotasje Andre ferdige tekstilvarer Brukte klær og andre brukte tekstilvarer; filler 62 Fo. ttoy, hodeplagg, paraplyer, parasoller, sveper, ridepisker og deler dertil; bearbeidde fixr og varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår; vifter 64 Fottøy, gamasjer og liknende samt deler dertil Hodeplagg og deler dertil 63 Uedle metaller og varer derav 73 Jern og stål og varer derav Kopper og varer derav Nikkel og varer derav Aluminium og varer derav Magnesium og beryllium og varer derav Bly og varer derav Sink og varer derav Tinn og varer derav Andre uedle metaller og varer derav Verktøy, redskaper, kniver, skjeer og gafler, av uedelt metall samt deler dertil 83 Forskjellige varer av uedelt metall 77 Maskiner, apparater og mekaniske redskaper; elektrisk materiell; deler dertil 84 Kjeler, maskiner, apparater og mekaniske redskaper samt deler dertil Elektriske maskiner og apparater samt elektrisk materiell; deler dertil 86 Transportmidler 86 Lokomotiver, vogner og annet materiell for jernbaner eller sporveier samt deler dertil; trafikkreguleringsutstyr (ikke elektrisk drevet) Kjøretøyer og deler dertil, unntatt kjøretøyer for jernbaner og sporveier Luftfartøyer og deler dertil; fallskjermer; katapulter og liknende startutstyr for luftfartøyer; stasjonære flytreningsmaskiner Skip, båter og annet flytende materiell 92

16 KAP. SIDE Instrumenter og apparater til optisk, totogralisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; ur; musikkinstrumenter.; apparater for opptak og giengivelse av lyd; apparater for opptak og gjengive ise av bilder og lyd for fjernsyn; deler dertil 90 Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; deler dertil Ur og urdeler Musikkinstrumenter; apparater for opptak eller gjengivelse av lyd; apparater for opptak eller gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler og tilbehør til slike instrumenter og apparater 95 5 KAP. Våpen og ammunision samt deler dertil SIDE 93 Våpen og ammunisjon samt deler dertil Forskjellige forarbeidde varer 94 Møbler og deler dertil; sengebunner og sengeutstyr, såsom madrasser, puter og liknende varer Varer av utskjærings- eller formematerialer Koster, børster, pudderkvas ter, sikter og såld Leketøy, spill og sportsartikler samt deler dertil Forskjellige forarbeidde varer 99 Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter 99 Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter

17 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen Varerir.Vareslag \iarenr. Vareslag ) Uspesifiserte varer, tollbare kg )Uspesifiserte varer, tollfrie Svin, levende Sauer op geiter, levende sauer geiter Hons, ender, gjess, katkuner og perlehøns, levende hems: av vekt pr. stk. høyst 185 g andre ender gjess kalkuner perlehons Andre levende dyr dyr som hovedsakelig skal brukes til menneskefode: reinsdyr fasaner andre pelsdyr: mink blå.rev,solvrev og platinarev andre andre kg KAPITTEL 2. KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall av dyr som hører under pos , ferskt, kjøl t eller fryst kjøtt av hest, esler, muldyr eller mulesler kjøtt av storfe: - med bein: - ferskt eller kjølt: av kalv ellers - fryst: av kalv ellers - utbeinet: ferskt eller kjølt fryst kjøtt av svin (flesk): - hele eller halve skrotter: ferske eller kjølte fryste - annet: skinker ellers kjøtt av sau eller geit spiselig slakteavfall: tunger annet Slaktet fjerfe ow 3005e -1-7.(j slakteavfall(unntatt lever), av dyr som 120rer under pos , ferskt, kjølt fryst slaktet fjærfe,ikke oppdelt: hems ender, gjess, kalkuner og perlehons 931:00 KAPITTEL 1. LEVENDE DYR Hester, esler, muldyr op mulesler, levende hester over år kg/stk ellers Storfe, levende til avl andre Svinefett reint for kjøtt samt :90 011;12 011; : slaktet fjærfe, oppdelt: hems kg ender, gjess, kalkuner og perlehøns spiselig slakteavfall Lever av fjtrfe, fersk, kjølt, fryst, saltet eller i salt- Lake Annet kjøtt og spiselig slakteavfall, ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av rein kjøtt av skogsfugl og ryper kjøtt av hval 04)4.305 annet kjøtt spiselig slakteavfall: tunger annet fjcerfefett (ikke utpresset, utsmeltet eller ekstrahert med løsningsmiddel), ferskt, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake, tørket eller røykt ister annet: røykt ellers 92.06kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall (unntatt lever av 941;00 fjcerfe), saltet eller i saltlake, tørket eller røykt kjøtt av svin (flesk): saltet eller i saltlake: skinker annet tørket: skinker annet røykt kjøtt av sau: tørket, saltet eller i saltlake røykt kjøtt av rein kjettpulver annet kjøtt: tørket, saltet eller i saltlake 011: røykt spiselig slakteavfall: tunger annet KAPITTEL 3. FISK, KREPSDYR OG BLOTDYR Fisk, ferek (levende eller død), kjølt eller fryst ferskvannsfisk: - fersk eller kjølt: - laksefisk: - - laks: oppdrettet laks annen aure annen laksefisk Al akvariefisk annen ferskvannsfisk - fryst: - laksefisk: - laks: oppdrettet laks annen aure annen laksefisk ål annen ferskvannsfisk 1) Forenklet tollbehandling av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost ; :10 012:90 034:10 034:20 11

18 - saltvannsfisk (unntatt fileter): - størje (tunfisk): makrellstørje annen - annen saltvannsfisk: - - fersk eller kjølt: - - sild: storsild vårsild feitsild småsild banksild (nordsjøsild) annen sild brisling, ansjos og sardiner - flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite 'annen flyndrefisk - - torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell lodde annen saltvannsfisk - fryst: - - sild: storsild vårsild feitsild småsild banksild (nordsjøsild) annen sild D - - brisling, ansjos og sardiner - flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite annen flyndrefisk - - torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell lodde annen saltvannsfisk "farsen - blokker fileter av saltvannsfisk: - ferske eller kjølte: av flyndrefisk - av torskefisk: av hyse 034:20 034:10 034: Varenr. Vareslag av torsk kg 034: av sei av annen torskefisk av sild av annen fisk fryste: - av flyndrefisk: av blåkveite 034: av annen flyndrefisk - - av torskefisk: av hyse av torsk av sei av annen torskefisk av sild av steinbit av uer av annen fisk rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk 03, Fisk, saltet eller i saltlake, torket eller røykt (også varmrøykt) fisk (unntatt fileter), saltet eller i saltlake eller tørket: - sild: storsild 035: vårsild feitsild og småsild banksild (nordsjøsild): sukkersaltet ff ellers islandssild annen sild - torskefisk: - - saltet eller i saltlake: brosme hyse torsk sei lange annen tørrfisk: brosme 035: hyse torsk, rotskjær torsk, finnmarksrundfisk torsk, lofotrundfisk torsk, annen rundfisk sei, rotskjær sei, rundfisk annen - - klippfisk: brosme hyse torsk sei lange annen - annen fisk: laks, saltet 035: makrell annen fileter, saltede eller tørkede (ikke røykte) fisk, røykt (også varmrøykt): laks 035: sild annen rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk fiskemjol egnet til menneskeføde

19 03-05 Mengde- enhet Krepsdyr og bløtdyr, med Bust av svin eller villsvin, eller uten skall, ferske, grevlinghår og annet hår (levende eller døde), til borstebinderarbeider; kjølte, fryste, tørkede, avfall av slik bust og hår saltede eller i saltlake; bust av svin eller villsvin, krepsdyr med skall, kokt avfall av slik bust i vann ellers hummer 036 : kreps Tagl og avfall derav, også i reker: fnyste andre krabber 18!g 291:92 plater, med eller uten støttemateriale krollhår 268: ellers andre krepsdyr Tarmer, blerer og mager av blotdyr: andre dyr enn fisk, hele østers, levende, med innpakning tarmer eller i stykker andre blærer og mager Fiskeavfali KAPITTEL 4. NOLK OG MEIERI- PRODUKTER; FUGLEEGG; NATUR- LIG HONNING; SPISELIGE PRO- DUKTER AV ANIMALSK OPP- RINNELSE, I.E.N silderisp sundmager fiskehoder og avskjær, torkede, også revne (cuts) ellers Mjølk og fløte, frisk, ikke Skinn og andre deler av fugler, med påsittende fjer konsentrert eller sukret sterilisert 022:30 eller dun, fjer og deler ellers av fjer (også med klipte Mjølk og fløte, konservert, kanter) samt dun, ubearbeidd eller bare renset, konsentrert eller sukret mysepulver desinfisert eller konservert; pulver og avfall av tørrmjølk: med høyst 1,5 vektprosent fjer eller av deler av fjer fett sengefjær og dun: med over 1,5 vektprosent urerset fett flee i pulverform eller som granulat: ellers andre fjær ellers usukret Bein og hornkjegler, avfettet, ellers syrebehandlet eller befridd mjølk og flee i annen form: for gelatin, ubearbeidd usukret 022 : 49 eller enkelt bearbeidd, ellers men ikke tilskåret; mjøl Smør og avfall av bein og hornkjegler Ost og ostemasse fersk ost og ostemasse smelteost mysost og geitost muggoster andre Fugleegg og eggeplommer, friske, tørkede eller preserverte på annen måte, også sukrede egg med skall: - hønseegg: tjenlig til menneskeføde ellers - andre fugleegg: tjenlig til menneskeføde ellers andre: tjenlig til menneskeføde ellers Honning, naturlig Spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 024 : : ; Elfenbein, skilpaddeskall, horn, gevirer, kzover, negler, klør og nebb, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret, samt mjøl og avfall derav; hvalbarder o.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret samt bardefrynser og annet avfall derav Koraller o.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd; skall av bløtdyr, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl og avfall av skall av bløtdyr skjellsand ellers 291; : : :15 KAPITTEL 5. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, i. e. n Menneskehår, ubearbeidd også vasket eller avfettet; avfall av menneskehår

20 05.13 Svamper, naturlige Ambra, bevergjel, civet og moskus; spanske fluer; galle, også tørket; animalske produkter, ferske, kjølte, fryste eller på annen måte midlertidig konservert, som hovedsakelig brukes til framstilling av farmasøytiske preparater Animalske produkter, i. e. n ; døde dyr av de slag som hører under kapitlene 1 eller 3 utjenlige til menneske føde blodpulver, utjenlig til menneskeføde kjøtt samt annet blod saltet rogn, utjenlig til menneskeføde industrifisk (kolmule, tobis, elyepal o.1.) andre KAPITTEL 6. LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LOKER, ROTTER AVSKARNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD Løker, rotknoller, stengelknoller og rotstokker i hvilende tilstand, i vekst eller i blomst blomsterlok: i blomst i vekst - i hvilende tilstand: til bruk i gartnerier ellers rotknoller og stengelknoller: - i blomst: begonia (Begonia), fagerblomst (Sinninga) og georginer (Dahlia) andre - i vekst: kapkonvall (Freesia) andre - i hvilende tilstand: kapkonvall (Freesia) andre rotstokker Andre levende planter, hvorunger trær, busker, røtter, stiklinger og podekvister grunnstammer og podekvister: av planter etc nevnt under varenr , 12 og andre nellik (Dianthus) andre: - med klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (Chamaecyparis), barlind (Taxus), blodbøk og vanlig bøk (Fagus), blågran (Picea pungens), einer (Juniperus), poselyng (Erica), tuja (Thuja) alperoser/hageasalea (Rhododendron), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), trollhassel (Hamamelis), vinterpryd (Aucuba) Kalmia, Pieris, Pyracantha og Stranvaesia kg Varenr :99 292:61 292; Vareslag - - stueasalea (Azalea indica) - - urteaktige planter - ellers - uten klump av jord eller annet vekstmedium: - - amerikansk sypress (Chamaecyparis), alperoser/ asalea (Rhododendron), barlind (Taxus), blodbok og vanlig bek (Fagus), blågran (Picea pungens), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), einer (Juniperus), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), poselyng (Erica), trollhassel (Hamamelis), tuja (Thuja), vinterpryd (Aucuba) urteaktige planter ellers 06.03Avskårne blomster og blomsterknopper til buketter eller pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte friske: syrin, mimosa, genista, orkidéer, anemoner og ranunkler andre ellers Lauvverk, blad, greiner og andre plantedeler (unntatt blomster og knopper), gras, mose og lay til buketter eller pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte friske eller bare tørkede: reinlav Adianthum og Asparagus andre ellers: av innenlandske lauvtrær og av konglepalme (Cycas), laurbærtre (Laurus), magnolia (Magnolia), ruskus (Ruscus), silkeeik (Grevillea) og vinterpryd (Aucuba) av andre vekster KAPITTEL 7. GRØNNSAKER, ROTTER OG KNOLLER, SPISELIGE Grønnsaker, friske eller kjølte poteter røtter og knoller: gulrotter knollselleri - reddiker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars andre lok, purre og gresslok: sjalottløk hvitlok purre gresslok annen Mengde- ITC enhet 1,(ig :71 292; :59 054:51

21 07-08 ka1: hvitkål og rodkål kg - blomkål: i tiden 15. juni til 30. nov i tiden 1. des. til juni aspargeskål (broccoli) - rosenkål - annen be erter og!donner andre sapper: sjampinjonger andre tomater: i tiden 1. juni til 31. okt i tiden 1. nov. til 31. mai asparges: i tiden 1. mai til 14. nov i tiden 15. nov. til 30. april agurker: - slangeagurker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars andre agurker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars salat, herunder endevie (Witloof): - issalat: i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars endevie (Witloof): i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars - annen salat: i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars kruspersille stangselleri artisjokker: i tiden 1. juni til 30. november i tiden 1. des. til 31. mai spansk humle oliven kapers paprikafrukt: i tiden 1. juni til 30. november i tiden 1. desember til 31. mai spinat dill, portulakk, gresskar og rabarbra andre Grønnsaker (også kokte), i fryst tilstand asparges, artisjokker, erter og bønner blomkål kruspersille sapper andre 07.03Grønnsaker, midlertidig konservert i sattlake, svovelsyrlingvann e.l. oppløsninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk :61 20 i saltlake: oliven andre ellers: gulrotter tomater og sapper lok knoll- og stangselleri blomkål og oliven erter og!donner kapers andre Grønnsaker, torkede, dehydrerte eller evaporerte, hele oppdelte, knuste eller pulveriserte, men ikke videre tilberedt poteter 0704,002 hvitlok dndre Belgfrukter, tørkede, avskallede, også skrelte eller splittede erter bønner andre Manioka-, arrow- og salepprot, jordskokker, søtpoteter og andre liknende rotter og knoller med høyt stivelseseller inulininnhold, friske eller tørkede, hele eller oppdelte; sagomarg manioka- og arrowrot andre: friske tørkede KAPITTEL 8. SPISELIGE FRUKTER OG NOTTER; SKALL AV SITRUS- FRUKTER OG MELONER 8. 01Dadler, bananer, ananas, mangos, mangostan, avokatp,crer, guavas, kokosnøtter, paranøtter, akajunøtter, friske eller tørkede, med eller uten skall dadler bananer ananas mangos, mangostan, avokatpwrer og guavas kokosnetter kokosmasse paranøtter akajunotter (cashew -netter) Sitrusfrukter, friske eller tørkede appelsiner grapefrukt sitroner mandariner (herunder tangeriner og satsumas); klementiner, wilkings o.l. krysninger av sitrusfrukter andre sitrusfrukter Fiken, friske eller tørkede friske tørkede Vindruer, friske eller tørkede friske: i tiden 1. aug. til 28/29. febr i tiden 1. mars til 31. juli tørkede: rosiner korinter 054:62 kg :10 054: : :52

22 Mengde- enhet Nøtter som ikke hører under po , friske eller tørkede, med eller uten skaii mandler hasselnetter 1.g (i hasselnottkjerner valnøtter val nottkjerner Varenr. Vareslag Frukter, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e. i. opplosninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk sitrusfrukter kirsebær og moreller aprikoser og ferskener andre kastanjer Frukter, tørkede, som ikke blandinger som vesentlig hører under pos består av twitter (herunder kjerner) som hører under epler pos andre utter og pærer nøttekjerner aprikoser Epler, parer og kveder, ferskener friske epler: i tiden 1. aug. til 15. febr plommer (svisker) blandede frukter blåbær andre i tiden 16. febr. til It Ska7,1 av sitrusfrukter og meloner, friske, fryste, It tørkede, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e.l oppløsninger 15. mars i tiden 16. mars til 31. juli pærer: i tiden 1. aug. til 15. jan i tiden 16. jan. til 14. febr i tiden 15. febr. til 31. juli KAPITTEL 9. KAFFE, TE, MATE OG KRYDDERIER kveder Kaffe, rå eller brent, også 08.07Steinfrukter, friske moreller og kirsebær: i tiden 15. april til 30. juni i tiden 1. juli til 31. okt i tiden I. nov. til 14. april aprikoser: i tiden 16. mai til 15. aug i tiden 16. aug. til Te Maté 15. mai ferskener og nektariner: i tiden 16. mai til 15. aug i tiden 16. aug. til VI 15. mai plommer: i tiden 15. april til juni Varr'lje i tiden 1. juli til 15. sept i tiden 16. sept. til 31. okt i tiden 1. nov. til 14. april andre koffeinfri; skall og hinner av kaffe; kaffeerstatninger med innhold av kaffe, uansett blandingsforhold ubrent kaffe brent kaffe kaffeerstatninger med innhold av kaffe skall og hinner av kaffe Pepper av slekten Pipe, ; kryl2erier av slektene Capsicum og Pimento svart og hvit pepper allehånde andre Kanel og kanelblomster Nellik og nellikstilker Muskat, muskatblomme og kardemomme muskat og muskatblomme kardemomme Bar, friske bringebær, stikkelsbær, rips Anis, stjerneanis, fenni 7:el, og solbær koriander, spisskommen, hagejordbær: karve og einebar i tiden 15. april til karve 30. juni einebmr: i tiden 1. juli til umalt okt malt i tiden 1. nov. til andre: 14. april umalte multer malte tyttebær Timiln, safran og laurb.crblad; andre krydderier andre Andre friske frukter ingefær meloner 057:98 safran: andre umalt malt Frukter (også kokte), i fryst timian, karri, laurbær, tilstand, uten tilsetning laurbærblad og sellerifro av sukker andre: jordbær 058: umalte tyttebær og multer malte andre 21!(i g :63 057: : : :28

23 Havre Mais Ris uavskallet og avskallet gryn og bruddris: til menneskeføde ellers Bokhvete, hirse, kanarifro, sorghum; annet korn sorghum hirse kanarifro andre Gryn og gravy mjøl av korn; annet bearbeidd korn (f.eks. valset, bearbeidd til flokker eller perlegryn, polert eller grovknust, men ikke videre bearbeidd), unntatt ris som horer under pos ; kornkimer, hele, valsede, bearbeidde til flokker eller malte gryn og grovt mjøl (herunder i form av pellets): av hvete av annet korn korn, bearbeidd på annen måte kornkimer, hele, valsede, bearbeidde til flokker eller malte Mjol av belgfrukter som horer under pos eller av frukter som hører under kapittel 8; malt sago og malte rotter og knoller som hører under Poe Pulver, Pokker og korn av poteter Malt, også røstet Sukkerroer, også oppsnittede, friske, tørkede Stivelse; inulin maisstivelse 592:11 eller pulveriserte; potetstivelse sukkerrør strykeristivelse annen stivelse; inulin Gluten av hvete, også tørket Menodeenhet : Mjol, ikke avfettet, av oljeholdige fro og frukter, unntatt KAPITTEL 11. MOLLEPRODUKTER; sennepsmjøl MALT; STIVELSE; GLUTEN; Fro, frukter og sporer av INULIN 11:01 Finmalt mjøl av korn hvetemjøl blandingsmjøl av hvete ogrug 292: rugmjøl 047: byggmjøl havremjøl annet KAPITTEL 10. KORN KAPITTEL 12. OLJEHOLDIGE Hvete og blandinger av FRO OGFRUKTER; FORSKJELhvete og rug durumhvete (hard hvete) kg annen LIGEANDREFROOGFRUKTER; PLANTER TIL INDUSTRIELL ELLER MEDISINSK BRUK; HALM OG FORPLANTER Rug Oljeholdige fro og frukter, Bygg også knuste jordnøtter jordnottkjerner kopra palmenetter og palmekjerner soyabønner linfro bomullsfrø ricinusfro rapsfrø sennepsfrø solsikkefrø sesamfrø andre det slag som brukes som såvarer av engbelgvekster: blå lucern alsikkekløver rodkløver annen kløver (f.eks. hvitklover) andre av enggras: rappgras hundegras svingel timotei vein raigras og revehale andre av andre grønnförplanter: vikker ellers av rotvekster og grønnsaker: ftrbete (herunder forsukkerroe) sukkerroe kålrot og turnips gulrot rødbete blomkål, lok, agurk og salat kal, unntatt blomkål persille ellers av skogstr&r: furu (Pinus sylvestris) gran (Picea excelsa, Picea abies) ellers andre slag (herunder av prydplanter) Humle oghumlemjøl (Zupulin) humle humlemjøl (lupulin) Planter, plantedeler, fro og frukter somvesentlig brukes til framstilling avparfymer, til farmasoytiske preparater, tilinsekt- og soppdrepende midlere. i., friske, tørkede., skårne, knuste eller pulveriserte :84