Møteinnkalling. Utvalg: Roan kommunestyre Møtested: Roanstua Møtedato: Tid: 19:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Roan kommunestyre Møtested: Roanstua Møtedato: Tid: 19:00 Forfall meldes til kommunens sentralbord på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Einar Eian Ordfører RO-H Erik Jakobsen Varaordfører RO-AP Synnøve T. Lauritsen Medlem RO-H Lars Jøran Øverdal Medlem RO-H Roger Sørgård Medlem RO-H Morgan Tyler Brandsø Medlem RO-H Bente Sandmo Medlem RO-AP Stian Skjærvik Hansen Medlem RO-AP Edna Skjervø Medlem RO-AP Per Bremnes Medlem RO-KRF Jan Helge Grydeland Medlem RO-SP Marianne Strøm Medlem RO-SP Ola Håvard Krogfjord Medlem RO-SP Jan Birger Sandmo Medlem RO-SP Roger Gjessing Medlem RO-SP Hanne Skjæggestad Medlem RO-V Hanne Nilsdotter Hårstad Jon Forfod Inge Monkan Andreas Forfod Henry Terning Unni Kristin Wiik Roger Tellefsen Annlaug Stene Gisle Brattgjerd Kai Tore Herfjord Geir Arne Kosberg Kari H. Larssen Hilde Nordløkken Roy-Bjarne Hemmingsen Harriet Larsen Kari Helmersen Geir Ola Aune Eldrerådet Kontrollutvalget Medlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Rådmann Sektorleder helse/sosial Sektorleder oppvekst/kultur Sektorleder teknisk/landbruk RO-V RO-H RO-H RO-H RO-AP RO-AP RO-AP RO-KrF RO-SP RO-SP RO-SP RO-V RO-V -1-

2 Kommunalt råd for funksjonshemmede Fosna-Folket -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 26/16 Roan Menighetsråd - Protokoll fra møte RS 27/16 Roan Menighetsråd - Protokoll fra møte RS 28/16 Roan Menighetsråd - Protokoll fra møte RS 29/16 Roan Menighetsråd - Protokoll fra møte RS 30/16 HU HSOK - Protokoll fra møte RS 31/16 HU-TLM Protokoll fra møte RS 32/16 Høringssvar fra kommunene Ørland - Bjugn - Åfjord - Roan - Osen vedrørende det videregående opplæringstilbudet Politisk sak PS 80/16 KST - protokoll fra møtet PS 81/16 PS 82/16 Forespørsel om videre dialog med Bjugn og Åfjord kommuner Kommunereformen - bruk av engangstilskudd til plan-/næringog arkivsamarbeid PS 83/16 Strategisk næringsplan for Fosen 2016 til 2020 PS 84/16 Kommunale avgifter 2017 Orienteringssak: Reindriftdistrikt Nord v/terje Haugen. Roan kommune Einar Eian/sign. Ordfører Roy-Bjarne Hemmingsen/sign Rådmann -3-

4 -4-

5 Referatsaker -5-

6 Referatsaker -6-

7 -7-

8 -8-

9 -9-

10 -10-

11 -11-

12 -12-

13 -13-

14 -14-

15 -15-

16 -16-

17 -17-

18 -18-

19 -19-

20 -20-

21 Møteprotokoll Utvalg: Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Møtested: Møterom 2.etg., Roan kommunehus Dato: Tid: 19:00-21:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Roger Gjessing Leder RO-SP Bente Sandmo Nestleder RO-AP Edna Skjervø Medlem RO-AP Marianne Strøm Medlem RO-SP Kari Larssen Medlem RO-V Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Morgan Tyler Brandsø MEDL RO-H Jon Forfod MEDL RO-H Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Annlaug Stene Morgan Tyler Brandsø RO-KRF Jan Ivar Strøm Jon Forfod RO-KRF Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Merknader: Ingen merknader til innkalling og sakliste. -21-

22 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 4/16 Skolebruksplan 4 - fase 3 - Høring Saker til behandling PS 35/16 HU HSOK - Godkjenning av protokoll fra møte PS 36/16 Prioritering av vedlikehold Roan bygdatun Orienteringssaker: Orientering om budsjettarbeid 2017 Sektorleder helse/omsorg og Sektorleder oppvekst og kultur orienterte hovedutvalget. Utfordringsdokument innen folkehelse Sektorleder helse/omsorg orienterte hovedutvlaget. Kulturminneplan Sektorleder oppvekst/kultur orienterte hovedutvalget. Roan kommune Roger Gjessing Leder Kari Helmersen Sektorleder oppvekst/kultur -22-

23 -23-

24 Referatsaker RS 4/16 Skolebruksplan 4 - fase 3 - Høring Roan kommune sender en høringsuttalelse der behovet for å opprettholde avdeling i Åfjord vektlegges -24-

25 Saker til behandling PS 35/16 HU HSOK - Godkjenning av protokoll fra møte HU HSOK - Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens innstilling: HU HSOK godkjenner protokollen fra møte Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Behandling: Protokoll godkjent Endelig vedtak: HU HSOK godkjenner protokollen fra møte PS 36/16 Prioritering av vedlikehold Roan bygdatun Prioritering av vedlikehold Roan bygdatun Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Behandling: Hovedutvalgets prioriteringer: 4 nye benker (2.500 pr. benk) 1 ny strømkurs i Johan Eians stua Utlys Arbeide videre med søknad spillemidler Enstemmig vedtatt Endelig vedtak: 4 nye benker 1 ny strømkurs i Johan Eians stua Utlys Arbeide videre med søknad spillemidler -25-

26 Møteprotokoll Utvalg: Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Møtested: Løaholmen, Klubbhuset til Bessaker båtforening Dato: Tid: 19:00 22:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Erik Jakobsen Jan Birger W. Sandmo Leder Nestleder RO-AP RP-SP Stian Skjærvik Hansen Medlem RO-AP Synnøve T. Lauritsen Medlem RO-H Ola Håvard Krogfjord Medlem RO-SP Hanne Skjæggestad Medlem RO-V Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Eian MEDL RO-H Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Lars Jøran Øverdal Hanne Eian RO-H Fra administrasjonen møtte: Navn Geir Ola Aune Stilling Sektorleder teknisk/landbruk I tillegg møtte: Ordfører Einar Eian Merknader: Ingen merknader til innkalling og sakliste. Ola Håvard Krogfjord fratrådte i sak 59/16. Leder Erik Jakobsen fratrådte møtet fra sak 67/16, ca.kl , nestleder Jan Birger W. Sandmo tiltrådte som leder. -26-

27 Orienteringer: Marine Harvest v/ Paul Måsvær orienterte om sine planer om landbase, kl

28 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 79/ /64/1 - Søknad om fradeling av regulert område Fjøshaugen RS 80/ /39/1 - Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel RS 81/ /63/1 - Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel RS 82/ /65/54 Bjørn Kristiansen og Bjørn Ivar Opheim - Søknad om tillatelse til oppføring av hytte RS 83/ /58/3 - Søknad om spesielle miljøtiltak i j ordbruket (SMIL) RS 84/ /46/55 - Lisbeth Terning/Kai Tore Herfjord - Søknad om tillatelse til tiltak - Påbygg RS 85/ Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel RS 86/16 Søknad om midlertidig brukstillatelse RS 87/ /51/3 Agnar Tjugen - søknad om bygging av landbruksvei RS 88/ /65/113 - Vidar Larsen - søknad om tillatelse til bygging av carport RS 89/ /48/3 - Vedtak - Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel RS 90/ /65/69 - Elbjørn Bremnes - Søknad om tillatelse til tiltak - Enebolig og garasje RS 91/ /1-2 - Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel RS 92/ /63/1 - Fradeling av grunneiendom RS 93/ /63/1 - Fradeling av grunneiendom RS 94/ /58/2 - Olav Ramsøskar - Søknad om fradeling av 10 nausttomter RS 95/ /58/110 - Søknad om fradeling Saker til behandling PS 56/ Lokal forskrift om frist for spredning av husdyrgjødsel i Roan kommune PS 57/ /59/4 - John Kristiansen - Søknad om deling av grunneiendom PS 58/ /41/55 - Bj.Søreng/Svein Søreng - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning-fradeling av grunneiendom. PS 59/ /72/1 - Edgar Sumstad - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom. PS 60/ /54/11 - Heidi Aspeggen - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom. PS 61/ /58/6 - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning PS 62/ /63/1 - Einar Eian - Søknad om deling av grunneiendom PS 63/ /63/1 Einar Eian - søknad om fradeling - tilleggsareal til gnr. 63/12 PS 64/ /63/1 - Einar Eian - Søknad om fradeling av grunneiendom PS 65/ /77/130 Per Madsen - byggesak PS 66/ /75/7- Roger Kristiansen - Søknad om tillatelse til tiltak

29 Sjøhus PS 67/ /77/122 - Tormod Bakken - Fritidsbolig i Matsteinsvingen PS 68/ /63/22 - Einar Eian - Søknad om tillatelse til tiltak - Nybygg med garasje -29-

30 Referatsaker RS 79/ /64/1 - Søknad om fradeling av regulert område Fjøshaugen Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 80/ /39/1 - Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 81/ /63/1 - Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 82/ /65/54 Bjørn Kristiansen og Bjørn Ivar Opheim - Søknad om tillatelse til oppføring av hytte Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 83/ /58/3 - Søknad om spesielle miljøtiltak i j ordbruket (SMIL) Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: -30-

31 Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 84/ /46/55 - Lisbeth Terning/Kai Tore Herfjord - Søknad om tillatelse til tiltak - Påbygg Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 85/ Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 86/16 Søknad om midlertidig brukstillatelse Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 87/ /51/3 Agnar Tjugen - søknad om bygging av landbruksvei Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: -31-

32 RS 88/ /65/113 - Vidar Larsen - søknad om tillatelse til bygging av carport Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 89/ /48/3 - Vedtak - Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 90/ /65/69 - Elbjørn Bremnes - Søknad om tillatelse til tiltak - Enebolig og garasje Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 91/ /1-2 - Søknad om utsatt spredning av husdyrgjødsel Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 92/ /63/1 - Fradeling av grunneiendom Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: -32-

33 Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 93/ /63/1 - Fradeling av grunneiendom Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 94/ /58/2 - Olav Ramsøskar - Søknad om fradeling av 10 nausttomter Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: RS 95/ /58/110 - Søknad om fradeling Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ikke behandlet. Endelig vedtak: -33-

34 Saker til behandling PS 56/ Lokal forskrift om frist for spredning av husdyrgjødsel i Roan kommune Rådmannens innstilling: Hovedutvalg Teknisk, landbruk og miljø stiller seg bak forslag til lokal forskrift om frist for spredning av husdyrgjødsel på eng. Forskriften sendes på høring. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Enstemmig som innstilling. Endelig vedtak: Hovedutvalg Teknisk, landbruk og miljø stiller seg bak forslag til lokal forskrift om frist for spredning av husdyrgjødsel på eng. Forskriften sendes på høring. PS 57/ /59/4 - John Kristiansen - Søknad om deling av grunneiendom Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra Pbl 1-8 og fra arealformålet i kommuneplanen, og tillater med hjemmel i Pbl 20-1m og 26-1 at omsøkt parsell fradeles som tilleggsareal til 59/16. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. Endelig vedtak: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. PS 58/ /41/55 - Bj.Søreng/Svein Søreng - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning-fradeling av grunneiendom. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra Pbl 1-8 og fra arealformålet i kommuneplanen, og tillater med hjemmel i Pbl 20-1m og 26-1 at omsøkt parsell fradeles som tilleggsareal til 41/118. Begrunnelse: Fradelingen gjelder uendret bruk. -34-

35 Fradelingen er ikke i strid med prinsippene i Naturmangfoldloven Fradelingen er ikke i strid med de forhold i Jordloven som skal vektlegges. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. Endelig vedtak: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. PS 59/ /72/1 - Edgar Sumstad - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir med hjemmel i Konsesjonsloven 2 Edgar Sumstad konsesjon for erverv av hele eiendommen gnr 72/1 og 72/2 i Roan kommune. Begrunnelse: De forhold som er nevnt i Konsesjonsloven 9 er vektlagt, og en har funnet at vilkårene for å gi konsesjon er til stede. Vilkår: Det forutsettes at kjøper bosetter seg på eiendommen innen ett år fra den dato konsesjon blir gitt. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Enstemmig som innstilling. Endelig vedtak: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir med hjemmel i Konsesjonsloven 2 Edgar Sumstad konsesjon for erverv av hele eiendommen gnr 72/1 og 72/2 i Roan kommune. Begrunnelse: De forhold som er nevnt i Konsesjonsloven 9 er vektlagt, og en har funnet at vilkårene for å gi konsesjon er til stede. Vilkår: Det forutsettes at kjøper bosetter seg på eiendommen innen ett år fra den dato konsesjon blir gitt. PS 60/ /54/11 - Heidi Aspeggen - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom. Rådmannens innstilling: -35-

36 Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir med hjemmel i Konsesjonsloven 2 Heidi Aspeggen konsesjon for erverv av hele eiendommen gnr 54/11 i Roan kommune. Begrunnelse: De forhold som er nevnt i Konsesjonsloven 9 er vektlagt, og en har funnet at vilkårene for å gi konsesjon er til stede. Vilkår: Det forutsettes at kjøper bosetter seg på eiendommen innen ett år fra den dato konsesjon blir gitt. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Enstemmig som innstilling, samt tilleggsforslag. Tilleggsforslag: Det skal ikke ustedes gebyrer for behandlingen da saken ikke krever konsesjonsbehandling. Endelig vedtak: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir med hjemmel i Konsesjonsloven 2 Heidi Aspeggen konsesjon for erverv av hele eiendommen gnr 54/11 i Roan kommune. Begrunnelse: De forhold som er nevnt i Konsesjonsloven 9 er vektlagt, og en har funnet at vilkårene for å gi konsesjon er til stede. Vilkår: Det forutsettes at kjøper bosetter seg på eiendommen innen ett år fra den dato konsesjon blir gitt. Tilleggsforslag: Det skal ikke utstedes gebyrer for behandlingen da saken ikke krever konsesjonsbehandling. PS 61/ /58/6 - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra Pbl 1-8 og fra arealformålet i kommuneplanen, og tillater med hjemmel i Pbl 20-1m og 26-1 at omsøkt parsell fradeles til selvstendig eiendomstomt. Begrunnelse: Fradelingen gjelder uendret bruk. Fradelingen er ikke i strid med prinsippene i Naturmangfoldloven Fradelingen er ikke i strid med de forhold i Jordloven som skal vektlegges. Vilkår: Parsellen må gis rett til adkomst, samt rett til å legge ledningsnett for vann, avløp og strøm over avgivereiendommen. -36-

37 Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. Endelig vedtak: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. PS 62/ /63/1 - Einar Eian - Søknad om deling av grunneiendom Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra Pbl 1-8 og fra reguleringsplanens bestemmelser, og tillater med hjemmel i Pbl 20-1m og 26-1 at omsøkt parsell fradeles som tilleggsareal til gnr 63/31. Begrunnelse: Fradelingen gjelder uendret bruk. Fradelingen er ikke i strid med prinsippene i Naturmangfoldloven Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. Endelig vedtak: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. PS 63/ /63/1 Einar Eian - søknad om fradeling - tilleggsareal til gnr. 63/12 Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra Pbl 1-8 og fra reguleringsplanens bestemmelser, og tillater med hjemmel i Pbl 20-1m og 26-1 at omsøkt parsell fradeles som tilleggsareal til gnr 63/12. Begrunnelse: Fradelingen gjelder uendret bruk. Fradelingen er ikke i strid med prinsippene i Naturmangfoldloven Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Enstemmig som innstilling. -37-

38 Endelig vedtak: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra Pbl 1-8 og fra reguleringsplanens bestemmelser, og tillater med hjemmel i Pbl 20-1m og 26-1 at omsøkt parsell fradeles som tilleggsareal til gnr 63/12. Begrunnelse: Fradelingen gjelder uendret bruk. Fradelingen er ikke i strid med prinsippene i Naturmangfoldloven PS 64/ /63/1 - Einar Eian - Søknad om fradeling av grunneiendom Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra Pbl 1-8 og fra reguleringsplanens bestemmelser, og tillater med hjemmel i Pbl 20-1m og 26-1 at omsøkt parsell fradeles som tilleggsareal til gnr 63/32. Begrunnelse: Fradelingen gjelder uendret bruk. Fradelingen er ikke i strid med prinsippene i Naturmangfoldloven Kopi av vedtaket sendes til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. Endelig vedtak: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. PS 65/ /77/130 Per Madsen - byggesak Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Miljø og Landbruk innvilger søknaden om dispensasjon fra reguleringsplan for Flyhaugen hyttefelt for bygging av hytte på eiendommen 77/130 i Roan kommune, og gir dispensasjon etter 19-2 i plan- og bygningsloven. Dette under følgende forutsetning: - Det tillates ikke bygging av uthus på eiendommen 77/ Teknisk kontor kontaktes for plassering av hytta. -Det må innsendes komplett byggesøknad for godkjenning før byggetillatelse blir gitt. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Omforent forslag framsatt i møtet: -38-

39 Hovedutvalg for TLM innvilger ikke søknaden om dispensasjon fra reguleringsplan for Flyhaugen hyttefelt for bygging av hytte på 155 m2 på eiendommen 77/130 i Roan kommune. Dette begrunnes med at reguleringsplanen for hyttefeltet nylig ble endret, og omsøkte tiltak går ut over ny arealnorm, samt at mønehøydens bestemmelser fravikes. Endelig vedtak: Hovedutvalg for TLM innvilger ikke søknaden om dispensasjon fra reguleringsplan for Flyhaugen hyttefelt for bygging av hytte på 155 m2 på eiendommen 77/130 i Roan kommune. Dette begrunnes med at reguleringsplanen for hyttefeltet nylig ble endret, og omsøkte tiltak går ut over ny arealnorm, samt at mønehøydens bestemmelser fravikes. PS 66/ /75/7- Roger Kristiansen - Søknad om tillatelse til tiltak - Sjøhus Rådmannens innstilling: HTLM innvilger med hjemmel i Pbl 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, (LNF-område) for oppføring av sjøhus ved eiendommen 75/7 i Roan kommune. Hovedutvalget gir også dispensasjon fra forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, Pbl 1-8. Hovedutvalget gir samtidig byggetillatelse til tiltaket som omsøkt med hjemmel i Pbl 20-1, bokstav a), under følgende forutsetninger: Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK-10). Sjøhuset plasseres i samsvar med søknad/plantegning. Det forutsettes at avfall sorteres og leveres til godkjent mottak. Jfr. Forurensningsloven 48. Denne godkjenningen kan betraktes som byggetillatelse, og det omsøkte tiltaket kan oppstartes. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Enstemmig som innstilling med tilleggspunkt. Tilleggspunkt: Alle vinduer i brygga reduseres til maksimalt mål 80 x80 cm. Endelig vedtak: HTLM innvilger med hjemmel i Pbl 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, (LNF-område) for oppføring av sjøhus ved eiendommen 75/7 i Roan kommune. Hovedutvalget gir også dispensasjon fra forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, Pbl 1-8. Hovedutvalget gir samtidig byggetillatelse til tiltaket som omsøkt med hjemmel i Pbl 20-1, bokstav a), under følgende forutsetninger: Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK-10). Sjøhuset plasseres i samsvar med søknad/plantegning. Det forutsettes at avfall sorteres og leveres til godkjent mottak. Jfr. Forurensningsloven 48. Denne godkjenningen kan betraktes som byggetillatelse, og det omsøkte tiltaket kan oppstartes. -39-

40 Alle vinduer i brygga reduseres til maksimalt mål 80 x80 cm. PS 67/ /77/122 - Tormod Bakken - Fritidsbolig i Matsteinsvingen Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Miljø og Landbruk innvilger søknaden om dispensasjon fra reguleringsplan for Matsteinsvingen hyttefelt for bygging av hytte på eiendommen 77/122 i Roan kommune, og gir dispensasjon etter 19-2 i plan- og bygningsloven. Hovedutvalget gir samtidig byggetillatelse til tiltaket som omsøkt med hjemmel i Pbl 20-1, bokstav a), under følgende forutsetninger: - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK-10). - Bygningen plasseres i samsvar med søknad/plantegning - Det må for bygninger for varig opphold (med rom for bl.a overnatting) iverksettes tiltak mot eventuell radon i grunnen, jfr. TEK 13-5, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig. - Det må monteres røykvarslere ved alle soverom, samt forefinnes slokkeutstyr; husbrannslange som dekker alle rom, eller pulverapparat (min. 6 kg ABC). I bygg over flere etasjer bør røykvarslere være seriekoblet. - Bygningen tilknyttes kommunalt vann. Det etableres privat avløpsanlegg som omsøkt. - Denne godkjenningen kan betraktes som byggetillatelse, og det omsøkte tiltaket kan oppstartes. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. Endelig vedtak: Saken returneres til administrasjonen for ytterligere utredning. PS 68/ /63/22 - Einar Eian - Søknad om tillatelse til tiltak - Nybygg med garasje - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK-10). -40-

41 - Bygningen tilknyttes kommunalt vann. Det etableres privat avløpsanlegg som omsøkt. - Det er en forutsetning at foretak som har erklært ansvarsrett for flere fagområder benytter kvalifiserte utøvere for de oppgaver de ikke utfører selv. - Bygningen plasseres i samsvar med søknad/plantegning - Det må for bygninger for varig opphold (med rom for bl.a overnatting) iverksettes tiltak mot eventuell radon i grunnen, jfr. TEK 13-5, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig. - Det må monteres røykvarslere ved alle soverom, samt forefinnes slokkeutstyr; husbrannslange som dekker alle rom, eller pulverapparat (min. 6 kg ABC). I bygg over flere etasjer bør røykvarslere være seriekoblet. - Denne godkjenningen kan betraktes som byggetillatelse, og det omsøkte tiltaket kan oppstartes. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Enstemmig som omforent forslag til vedtak. Omforent forslag til vedtak: Det er i reguleringsplanen ikke satt arealbegrensning på bolig i felt C og det kreves derfor ikke dispensasjon. Hovedutvalget gir byggetillatelse til tiltaket som omsøkt med hjemmel i Pbl 20-1, bokstav a), - under følgende forutsetninger: - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK-10). - Bygningen tilknyttes kommunalt vann. Det etableres privat avløpsanlegg som omsøkt. - Det er en forutsetning at foretak som har erklært ansvarsrett for flere fagområder benytter kvalifiserte utøvere for de oppgaver de ikke utfører selv. - Bygningen plasseres i samsvar med søknad/plantegning - Det må for bygninger for varig opphold (med rom for bl.a overnatting) iverksettes tiltak mot eventuell radon i grunnen, jfr. TEK 13-5, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig. - Det må monteres røykvarslere ved alle soverom, samt forefinnes slokkeutstyr; husbrannslange som dekker alle rom, eller pulverapparat (min. 6 kg ABC). I bygg over flere etasjer bør røykvarslere være seriekoblet. -41-

42 - Denne godkjenningen kan betraktes som byggetillatelse, og det omsøkte tiltaket kan oppstartes. Endelig vedtak: Det er i reguleringsplanen ikke satt arealbegrensning på bolig i felt C og det kreves derfor ikke dispensasjon. Hovedutvalget gir byggetillatelse til tiltaket som omsøkt med hjemmel i Pbl 20-1, bokstav a), - under følgende forutsetninger: - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK-10). - Bygningen tilknyttes kommunalt vann. Det etableres privat avløpsanlegg som omsøkt. - Det er en forutsetning at foretak som har erklært ansvarsrett for flere fagområder benytter kvalifiserte utøvere for de oppgaver de ikke utfører selv. - Bygningen plasseres i samsvar med søknad/plantegning - Det må for bygninger for varig opphold (med rom for bl.a overnatting) iverksettes tiltak mot eventuell radon i grunnen, jfr. TEK 13-5, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig. - Det må monteres røykvarslere ved alle soverom, samt forefinnes slokkeutstyr; husbrannslange som dekker alle rom, eller pulverapparat (min. 6 kg ABC). I bygg over flere etasjer bør røykvarslere være seriekoblet. - Denne godkjenningen kan betraktes som byggetillatelse, og det omsøkte tiltaket kan oppstartes. -42-

43 -43-

44 -44-

45 -45-

46 Politisksak -46-

47 Politisksak -47-

48 ROAN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 80/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Iren Aronsen Viken KST - PROTOKOLL FRA MØTET Vedlegg 1 KST - Protokoll fra møte Sakens bakgrunn og innhold: Protokoll følger vedlagt Rådmannens innstilling: Roan kommunestyre godkjenner protokoll fra møte

49 Møteprotokoll Utvalg: Roan kommunestyre Møtested: Roanstua Dato: Tid: 19:00-20:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Erik Jakobsen Varaordfører RO-AP Synnøve T. Lauritsen Medlem RO-H Lars Jøran Øverdal Medlem RO-H Roger Sørgård Medlem RO-H Morgan Tyler Brandsø Medlem RO-H Bente Sandmo Medlem RO-AP Stian Skjærvik Hansen Medlem RO-AP Edna Skjervø Medlem RO-AP Jan Helge Grydeland Medlem RO-SP Ola Håvard Krogfjord Medlem RO-SP Jan Birger Sandmo Medlem RO-SP Roger Gjessing Medlem RO-SP Hanne Skjæggestad Medlem RO-V Hanne Nilsdotter Hårstad Medlem RO-V Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Eian ORD RO-H Per Bremnes MEDL RO-KRF Marianne Strøm MEDL RO-SP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Andreas Forfod Einar Eian RO-H Annlaug Stene Per Bremnes RO-KRF Olaf Viken Marianne Strøm RO-SP Fra administrasjonen møtte: Navn Forfall Roy-Bjarne Hemmingsen For rådmannen møtte: Harriet Larsen Iren Aronsen Viken Stilling Rådmann Sektorleder helse/sosial Sekretær -49-

50 Merknader: Ingen merknader til innkalling og sakliste Synnøve Lauritsen ble valgt til setteordfører -50-

51 Saksnr Sakstittel Lukket Politisk sak PS 76/16 Kontrollutvalget - Protokoll fra møte PS 77/16 Valg av meddommere for perioden PS 78/16 Vedtak om høring av planprogram - kulturminneplan PS 79/16 KST - Offentlig protokoll fra møte Ikke utsendt ved møteinnkalling, framlegges i møte Orienteringssaker: Kystnorge AS (tidligere Kystkulturveien) v/laila Støen presenterte hva de gjør, og hva de har oppnådd så langt. Orientering om kommunereformen. Referat oppsummering fra felles administrasjonsutvalg, Roan og Åfjord, Møtedato Roan kommune Erik Jakobsen/sign Varaordfører Harriet Larsen Sektorlder helse/sosial -51-

52 -52-

53 Politisk sak PS 76/16 Kontrollutvalget - Protokoll fra møte Rådmannens innstilling: Roan kommunestyre tar protokoll fra kontrollutvalgets møte til orientering Saksprotokoll i Roan kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstilling Endelig vedtak: Roan kommunestyre tar protokoll fra kontrollutvalgets møte til orientering PS 77/16 Valg av meddommere for perioden Rådmannens innstilling: Valgnemndas forslag til medlemmer framlegges i kommunestyremøtet Saksprotokoll i Roan kommunestyre Behandling: Valgnemndas forslag framlagt i møtet: Hilde Nordløkken Bente Sandmo Synnøve Lauritsen Jan Birger Sandmo Roger Tellefsen Tore Jenssen Framsatte forslag ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Hilde Nordløkken Bente Sandmo Synnøve Lauritsen Jan Birger Sandmo Roger Tellefsen Tore Jenssen -53-

54 PS 78/16 Vedtak om høring av planprogram - kulturminneplan Rådmannens innstilling: Planprogrammet for Kulturminneplan Roan kommune legges ut på høring i 6 uker fra Oppstart av planprogrammet annonseres på hjemmesida og i Fosna Folket. Saksprotokoll i Roan kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstilling Endelig vedtak: Planprogrammet for Kulturminneplan Roan kommune legges ut på høring i 6 uker fra Oppstart av planprogrammet annonseres på hjemmesida og i Fosna Folket. PS 79/16 KST - Offentlig protokoll fra møte Rådmannens innstilling: Roan kommunestyre godkjenner protokoll fra møte Saksprotokoll i Roan kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstilling Endelig vedtak: Roan kommunestyre godkjenner protokoll fra møte

55 ROAN KOMMUNE Arkiv: 026 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 81/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Roy-Bjarne Hemmingsen FORESPØRSEL OM VIDERE DIALOG MED BJUGN OG ÅFJORD KOMMUNER Vedlegg 1 Kommunereform - videre dialog 2 Intensjonsavtale - Politisk plattform for etablering av en ny kommune med utgangspunkt i Bjugn - Åfjord - Roan kommuner Sakens bakgrunn og innhold: Roan kommune har mottatt et brev fra ordførerne i Bjugn og Åfjord kommuner, se vedlegg. Kommunestyret i Roan har tidligere to ganger behandlet spørsmålet omkring det som i utgangspunktet var en henvendelse fra Bjugn kommune til Roan og Åfjord kommuner om samtaler rundt en etablering av en ny kommune utgått fra disse tre kommunene. Det som er nytt siden kommunestyret i Roan behandlet dette forrige gang, 1.september 2016, er at Fylkesmannen har gitt sin anbefaling for et nytt kommunekart i Sør-Trøndelag. I følge denne anbefalingen som går inn til kommunaldepartementet anbefales det at bl.a. Roan kommune ikke kan bestå som egen kommune. Samtidig signaliserer Fylkesmannen i Sør- Trøndelag at Fosen bør bli en 1 kommune bestående av dagens 6 Fosenkommuner. Osen er akkurat her holdt utenfor, visstnok med bakgrunn i at de kan ha et ønske om å søke samarbeid nordover i stedet for inn i et kommende Fosensamarbeid. En etablering av Fosen kommune ble her anbefalt fra året I ettertid har representanter fra stortingets kommunalkomite v/leder Helge Andre Njåstad i et møte med ordførerne på Fosen, signalisert at en slik sammenslåing ikke er tilrådelig allerede fra Dette med bakgrunn i at de nå vedtatte kommunesammenslåingene må mulighet til å få «satt seg». I tillegg, som nytt siden 1.september 2016, har vi nå mottatt vedlagte brev fra ordførerne i Bjugn og Åfjord kommuner. Roan kommune blir her invitert med i nye drøftinger for å kunne se på en mulig kommunesammenslåing der både Bjugn, Roan og Åfjord kommuner inngår. Kommunen må besvare denne henvendelsen, og kommunestyret må derfor vurdere sitt gjeldende standpunkt opp mot den informasjon som her foreligger. -55-

56 Oppsummering: Rådmannen la fram et saksframlegg i forbindelse med behandlingen av samme spørsmål i samme fora den 1.september Jeg kan ikke se at jeg har flere innspill å legge fram for kommunestyret enn hva jeg hadde den gang, sammen med det som er nevnt under «Sakens bakgrunn og innhold» ovenfor her i dette dokumentet. Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i tidligere behandlinger i kommunestyret, og de vedtak som allerede er fattet, legges saken fram for politisk behandling uten innstilling. -56-

57 7Wit iw Åfjord kommune Rådmannen Roan kommune Julie Næss vei ROAN 38542/2016/ Kommunereform videre dialog Åfjord kommune viser til gjensidige vedtak om samrnenslaing i kommunereformen behandlet av Roan og Åfjord kommunestyrer den 16. juni Som det fremgår av Åfjord kommunestyre sitt vedtak av 16. juni, ønsket kommunestyret å gå i dialog for å utrede en mulig sammenslåing også med Bjugn kommune. Dette med bakgrunn i en henvendelse fra Bjugn av 7. juni 2016, der kommunestyret i Bjugn ba ordføreren å rette en formell henvendelse til Roan og Åfjord kommuner om å bli med i videre prosess om eventuell kommunesammenslaing. Henvendelsen fra Bjugn ble presisert i et nytt vedtak i Bjugn kommunestyre den 28. juni 2016: Prosessen med Ørland kommune om evt. kommunesammenslåing avsluttes. Kommunestyret ber rådmannen innlede prosess med Åfjord og Roan kommuner om evt. kommunesammenslåing. Notat av 28. juni 2016 legges til grunn for dette arbeidet. I medhold av kommunestyrets vedtak har Bjugn kommune fått utsettelse av fristen for endelig vedtak i forbindelse med kommunereformen til utgangen av Felles kommunest irem te mellom Åf ord oo B'uon 1den påfølgende dialogen mellom Åfjord og Bjugn kommuner ble det gjennomført et felles kommunestyremøte mellom de to kommunene den 15. september Etter felles drøftinger i plenum fattet begge kommunestyrene følgende vedtak: Kommunestyret ber om at rådmannen fremmer en sak med forslag til intensjonsawale i god tid før 1. Oktober, som bygger den politiske plattformen som ble lagt frem i felles kommunestyremøte i dag. Intensjonsavtale Intensjonsavtale (vedlagt) om sammenslåing av Åfjord, Bjugn og Roan ble fremmet for kommunestyrene i Bjugn og Åfjord i møte den 22. september Kommunestyrene i Åfjord og Bjugn har respekt for at kommunestyret i Roan ikke ønsker å gå i dialog for å utrede en eventuell sammenslåing med Bjugn, samtidig har det vært et uttalt ønske å ivareta Roan sine interesser i disse drøftingene. Derfor har man ved utformingen av intensjonsavtalen med Bjugn bygd på de ønskene som Roan kommune fremmet i forbindelse med etableringen av intensjonsavtalen mellom Roan og Afjord. I tillegg er det forsøkt å særskilt ivareta utfordringene på vei og infrastruktur som er særlig krevende i Roan. Postadresse Øvre Ames 7 Telefaks Afjord E-post postmonak (.4afjord kommune no Besoksadresse Afjord radhus Internett www afjord konunune no Telefon Bankgiro

58 Etter felles møte mellom administrasjonsutvalgene i Roan og Åfjord den 18. oktober, oppsummerte Åfjord kommunestyre veien videre i møte den 27. oktober Åfjord kommunestyre ønsker å fortsette dialogen med Bjugn kommune ut fra en oppfatning om «at befolkningen både i Ållord og Roan er tjent med å utrede mulighetene som ligger i å gå sammen i en større kommune sammen med Bjugn. Dette gir muligheter for å samordne forvaltningen og utviklingen av felles ressurser langs kysten, det samler vindkraftutbyggingen på Fosen innenfor én og samme kommune, og det gir større kraft til å løse santferdselsutjordringene som særlig ligger i Roan». Videre peker kommunestyret på at «en sammenslått kommune bestående av Bjugn, Roan og Åfjord kommuner med hovedsete i Åfjord, vil også sikre Åfjord som regionalt senter, og bidra til viktige kompetansearbeidsplasser i et felles arbeidsmarked på Nord-Fosen». Videre dr ftin er I drøftingene som har vært i kommunestyrene i Åfjord og Bjugn har ønsket om å inkludere Roan i de videre samtalene vært uttalt gjentatte ganger, noe som også er nedfelt i vedtaks form. Selv om det er utarbeidet en intensjonsavtale mellom Bjugn og Åfjord, som også søker å ivareta Roan kommune sine interesser, er kommunene samtidig innforstått med at Roan sine ønsker og mål for å kunne gå med i en større kommune vil utvikle seg over tid. Med dette som utgangspunkt vil Åfjord og Bjugn kommuner invitere Roan med i nye drøftinger, for både å sikre at Roan kommune sine interesser blir tilstrekkelig ivaretatatt, og ikke minst for at Roan kommune kan få et best mulig beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere en mulig kommunesammenslåing der både Bjugn, Åfjord og Roan kommuner inngår. Vibe esijern ordfører eigne Undertun ordfører e Vedlegg: Intensjonsavtale: Politisk plattform for etablering av én ny kommune med utgangspunkt i Bjugn Åfjord Roan kommuner. -58-

59 Intensjonsavtale Side 1 INTENSJONSAVTALE POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT BJUGN- AFJORD - ROAN KOMMUNER Maten Kunnskapen Kraften FORSLAG TIL PLATTFORM FOR ETABLERINGEN AV EN NY KOMMUNE -59-

60 Intensjonsavtale Side 2 Bakgrunn og mandat Den 28. januar 2016 vedtok kommunestyrene i Roan og Afjord intensjonsavtale med henblikk på å slå sammen Roan og Afjord til en ny kommune. Den 7. juni 2016 gjorde Bjugn kommune en formell henvendelse til Roan og Afjord med ønske om dialog for å utrede muligheten for å kunne bli med i en fremtidig kystkommune. Bjugn kommunestyre fulgte opp henvendelsen gjennom vedtak i møte den 28. juni 2016, med ønske om å bli med i videre prosess, og vedtok i tilknytning til saken et notat av samme dag som skulle legges til grunn for videre arbeid. Afjord kommunestyre har vedtak av 16. juni åpnet for dialog med Bjugn med henblikk på videre prosess, mens kommunestyret i Roan har tatt henvendelsen fra Bjugn til orientering men vil foreløpig ikke åpne for å gjøre endringer i vedtatt prosessløp, jf sak KST-63/16. Med dette som utgangspunkt har kommunene Bjugn og Afjord utarbeidet en politisk plattform som bygger på tidligere avtale mellom Roan og Afjord, samt Bjugn kommune sine forespørsler om dialog. Formålet er se på hvordan kommunene i fellesskap kan utnytte hverandres fortrinn og muligheter for å skape en attraktiv kommune for næring og bosetting på Fosen. Basert på gjensidige vedtak om kommunesammenslåing mellom Åfjord og Roan den 16. juni 2016, er det lagt til grunn at Roan kommune fortsatt er med som partner i den nye kommunen. Bjugn og Afjord er innforstått med at sammenslåing av kommuner er en krevende prosess, og en forutsetning for en avtale med henblikk på sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan, er at de tre kommunene kan bruke nødvendig tid for å jobbe seg sammen til en kommune. Partene er enig om at man i denne perioden ikke vil gå inn i andre prosesser knyttet til kommunesammenslåinger, eller ta øvrige kommuner inn i denne kommunen. Det vil først være aktuelt når den nye kommunen er i funksjon og i ordinær drift, og som ledd i en «Kommunereform del 2», tidligst fra Dersom de kommer nye enkeltkommuner inn i samarbeidet, så vil kommunale tjenester ut over barnehage, skole og sykehjemstjenester betjenes fra administrasjonssenteret på Arnes og kommunekontorene fra Botngård og Roan, alt etter hva som er geografisk mest hensiktsmessig. Ambisjoner og muligheter i en større kommunene som utgår fra Bjugn, Afjord og Roan Med store muligheter knyttet til utnyttelse av en lang felles kystlinje, et variert næringsliv og den forestående vindkraftutbyggingen har Bjugn, Åfjord og Roan historiske muligheter for å skape fremtidig vekst og utvikling. Ny aktivitet og samordning av felles ressurser gir muligheter for å løse mange av dagens utfordringer knyttet til å skape nye arbeidsplasser, sikre bosetting og løse problemene knyttet til dårlig veistandard, rasfare og mangelfull bredbåndsdekning. «Broen symbol på samarbeid og kommunikasjon» En bru er det naturlige symbolet for arbeidet med å forene kommunene Bjugn, Afjord og Roan, et folk som tidligere var tett knyttet til hverandre da kommunikasjonene gikk langs kysten. Kommunene har fortsatt uløste oppgaver innenfor samferdsel, og som er til hinder for å utløse vekstpotensialet langs kysten, blant annet i forhold til mobilitet i arbeidskraften. For å kunne reetablere relasjonene langt kysten og å skape et felles arbeidsmarked basert på veksten knyttet til havet, vil den nye kommunen arbeide for å etablere veiforbindelse mellom Selnes og Tiltrem via en bruforbindelse over Afjordsstraumen. Dette vil skape tilgang til, og nødvendig mobilitet av, arbeidskraft som er nødvendig for at næringslivet skal tørre og satse langs kysten. Videre knytter dette næringslivet nord for Afjordsstraumen tettere til den sivile lufthavna på Ørlandet, som også er viktig i reiselivssammenheng. En bro over Mordsstraumen knytter sammen tidligere Jøssund kommune med de ytre delene av Åfjord. Gode kommunikasjoner, stort vekstpotensial innen fiske og havbruk, og et felles boog arbeidsmarked i de ytre delene av Bjugn og Afjord, kan bidra til å skape ny vekst på lik linje med den tiden da sjøen var hovedferdselsåren. En slik forbindelse kan også forene Fosen i en kystkulturvei fra Kysten Arv, bryggene i Råkvåg, Mølnargården, kystkulturmiljøet i Lysøysund, bygdeutvikling på Stokkøya, og de historiske båtbyggertradisjonene i Afjord. Steder som representerer håndverkertradisjoner, entreprenørskap, hardt arbeid og evnen til nytenking, - verdier som kjennetegner kystens folk og som må verdsettes i en fremtidig kystkommune. -60-

61 Intensjonsavtale Side 3 «Pilarene symbol på 3 kommuner og 3 satsingsområder» Ved å la den symbolske broen være fundert på 3 pilarer, kan man både illustrere at den nye kommunen utgår fra tre tidligere kommuner (Bjugn Afjord Roan), men også symbolisere ambisjonene fremover knyttet til tre hovedområder: mat kunnskap kraftproduksjon. Maten Befolkningen langs Trøndelagskysten har gjennom tidene livnært seg på jordbruk og fiske, gjerne i kombinasjon. Matproduksjon kommer til å bli svært vikfig fremover, både for å sikre nok mat og dermed fred i en verden med økende befolkning og for å sikre vekst og sysselsetting i den nye kommunen. Med et moderne jordbruk, fiske og havbruk har den nye kommunen store forutsetninger for å skape ytterligere vekst innen matproduksjon, der hele verdikjeden allerede er representert. I tillegg kommer utnyttelse av nye arter fremover, særlig i våre nære kystfarvann. Kunnskapen Fremtidens vekst er i stadig større grad kunnskapsbasert. Den nye kommunen vil satse på skole som et vikfig område både for kunnskapsdeling, både for å skape trygge oppvekstmiljø og gode lokalsamfunn. Den nye kommunen vil arbeide for å videreføre dagens opplæringstilbud innenfor videregående opplæring i Botngård og Afjord, og som i størst mulig grad speiler næringslivet og satsingene på kysten. Den nye kommunen vil også søke samarbeid med næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøene for å danne et «Grønt kompetansesenter», som skal være et foretrukket og anerkjent utgangspunkt for forskning og utdanning innen produksjon og bruk av ny fornybar energi. Et slikt forsknings- og utdanningssenter skal ha tette relasjoner til de videregående skolene i Bjugn og Afjord, og særlig fokusere på utnyttelse og bruk av energien fra vindkraftproduksjonen i kommunene. Formålet er å finne løsninger som bidrar til å kunne bli et lavutslippssamfunn og nå klimamålene. Kraften: Afjord, Bjugn og Roan har en vesentlig del av vindkraftsatsingen i Midt-Norge med Fosenvind Da og Statkraft i førersetet. Prosjektet, som er Europas største landbaserte vindkraftsatsing vil gi stor aktivitet, økt sysselsetting og stor fremtidig kraftproduksjon. Tilgang til energi vil i seg selv gi muligheter for ny utvikling og vekst langs kysten. I tillegg vil ny ren fornybar energi gi potensiale for avledede næringer, blant annet i et klimaperspektiv. For eksempel kan forskning og etter hvert kommersiell produksjon av hydrogen gi muligheter for å lagre energien fra vindkraftproduksjonen slik at dagens fossile brennstoff i biler og båter kan erstattes med fornybar energi fra vindkraftproduksjon. 3. Mål for sammenslåing av Bjugn, Afjord og Roan kommuner En offensiv og målrettet forvaltning av disse mulighetene vil gi grunnlag for en betydelig vekst i hele den sammenslåtte kommunen. Dette krever samarbeid og ressurser for å bygge infrastruktur, legge til rette for at bedrifter kan etablere og utvikle seg, og sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Ulike steder må utvikle hver sine fortrinn basert på naturg itte forutsetninger. Den nye kommunen ønsker god dialog med forsvaret. Forsvaret har tilstedeværelse i kommunen gjennom installasjoner og forhåndslagring av utstyr. Forsvaret har også skytefelt på øygruppen Tarva og de båndlegger store havområder til øvingsaktivitet. Den nye kommunen ønsker å utvikle dialog med forsvaret for å sikre en hensiktsmessig sambruk av havarealer som ivaretar forsvarets øvingsbehov og øvrige næringsaktivitet. Mange av kommunens innbyggere er ansatt i forsvaret og vi har mange veteraner som utgjør en ressurs i vår kommune. Komm unen vil følge opp arbeidet med den nylig vedtatte veteranplanen for fosenkommunene. -61-

62 Intensjonsavtale Side 4 Den nye kommunen skal utvikles i samarbeid mellom polifikere, innbyggere, tillitsvalgte og administrasjon. Hovedmål: Etablere en livskraftig og attraktiv bo-, og næringskommune på Trøndelagskysten. Arbeide for utbygging av vei, bredbånd og mobildekning i hele den nye kommunen. Sikre og videreutvikle kvaliteten på tjenestene til innbyggerne. Sikre politisk deltakelse i et aktivt lokaldemokrati, for eksempel gjennom geografisk spredte lokalutvalg som har åpne kanaler til ordfører. Den n e kommunen: Er god å leve i, i alle livets faser. Ivaretar en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Viderefører det beste i alle tre kommuner inn i den nye kommunen. Fyller rollen som samfunnsutvikler og sørger for verdiskaping og vekst. Utvikler attraktive nærmiljø, trygge oppvekstvilkår og gode omsorgstjenester. Sikrer et omforent skatte- og avgiftsnivå i den nye kommunen. Er en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. En samlet kommune må legge til rette for bosetting i hele kommunen. Dette innebærer at dagens kommunesentre i Botngård og Roan må fortsatt stimuleres for å legge best mulig til rette for næringsrettet vekst og god tilgang til kommunale tjenester i hele den nye kommunen, kommunesentret i Arnes må utvikles som administrasjonssenter, mens bygdene sikres utviklingsmuligheter ved filrettelegging i form av gode kommunikasjoner og trygge bo- og oppvekstmiljø. Kommunesenteret i Arnes og de to kommunekontorene i henholdsvis Botngård og Roan skal utgjøre lokale tyngdepunkt for sitt omland i den nye kommunen. Rammer for gjennomføring Inndelingslova av 2001 ligger til grunn for hvordan sammenslåingen skal gjennomføres. Det opprettes en Fellesnemnd som har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring. Det operative arbeidet skal utføres av en prosjektorganisasjon og beskrives i en prosjektplan. Politikere, administrasjon og fillitsvalgte skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen. Administrasjonssenter I kommunesenter Den nye kommunen skal ha en enkel, styringsdyktig og kostnadseffektiv administrativ struktur med sterk gjennomføringskraft og med god politisk forankring. Dette innebærer samordning av sentrale funksjoner. Kommunesenteret / administrasjonssenteret skal ligge i Afjord, og vil i henhold til kriteriene i kommunereformen utgjøre et regionsenter. Den nye kommunen skal legge til rette for, og sikre, at kommunesenteret har utviklingspotensial i konkurranse og samarbeid med andre sentra i regionen og i et sammenslått Trøndelag. Et sterkt kommunesenter skal hevde og tjene alle deler av den nye kommunen. Kommunesenteret er sete for ordfører, rådmann, samt øverste ledere for oppvekst, helse og velferd, tekniske tjenester, økonomi, personal og organisasjon mv. Videre vil sentrale funksjoner knyttet til overordnet planlegging og drift av den nye kommunen, herunder plankontoret legges til kommunesenteret. Kommunene er innforstått med at samling av sentrale funksjoner både kan utløse behov for økt areal og ombygging av dagens arealer for å sikre en mest mulig hensiktsmessig drift av kommunesenteret i den nye kommunen

63 Intensjonsavtale Side 5 Kommunenavn og kommunevåpen Fosen kommune brukes inntil videre som arbeidstittel på den nye kommunen. Innbyggerne involveres i prosessen med nytt kommunenavn. Alle tre kommuner har kommunevåpen som representerer kysten og kystkulturen i de tre kommunene. I likhet med kommunenavn legges det opp tuen bred prosess med innbyggerinvolvering i valg av kommunevåpen. Prinsipper for organisering av den nye kommunen Det er et mål å lage en enkel, styrinqsdvktiq og kostnadseffektiv administrativ struktur med sterk "ennomførin skraft og som har god politisk og demokratisk forankrinq. Dette innebærer samling av sentrale funksjoner i Arnes som kommunesenter, samtidig skal den nye kommunen ha et desentralisert tjenestetilbud som sikrer at viktige kommunale tjenester ytes der folk bor. Nærmere definerte administrative funksjoner legges til kommunekontorene i Botngård og Roan, jf punkt 8. Administrativ tilstedeværelse i dagens kommunesentra Den nye kommunen skal ha et desentralisert tjenestetilbud som sikrer at viktige kommunale tjenester ytes der folk bor. Dette innebærer at den nye kommunen fortsatt skal være administrativt til stede i Botngård og Roan for å yte nødvendige tjenester til befolkningen i disse sentra og dets omland, for å legge til rette for vekst i hele den nye kommunen. Roan I Roan skal det etableres et kommunekontor som ivaretar innbyggernes behov for kontakt med kommunale fienester i førstelinjen. Foruten publikumsmottak skal kommunekontoret være bemannet ut fra lokale behov med nødvendig kompetanse og kapasitet for å sikre fremtidig samfunnsutvikling, noe som typisk vil være innenfor tjenester som landbruk, byggesaksbehandling mv. For øvrig skal kommunekontoret i Roan ha nødvendige kontor- og møteromfasiliteter slik at innbyggerne kan møte øvrige deler av kommunen nært der man bor. Bluqn I kommunekontoret i Botngård etableres det et næringslivets hus der både den nye kommunen og næringsapparatet i dagens Bjugn kommune kan samordnes og dermed bli lett tilgjengelig for publikum. Næringslivets hus vil inneholde kontorene til næringsapparatet i Bjugn, som Næringsforeningen, Kopparn Utvikling mv. Den nye kommunen vil arbeide for at hovedkontor for NAV i den nye kommunen legges til Bjugn slik at man kan forløse synergier fra felles kunnskap for arbeids- og næringsliv. Kommunens tilstedeværelse vil være basert på lokale behov for nødvendig kompetanse og kapasitet for å sikre fremtidig samfunnsutvikling, noe som typisk vil være innenfor fjenester som landbruk, byggesaksbehandling mv. For øvrig skal Næringslivets hus i Bjugn ha nødvendige kontor- og møteromfasiliteter slik at innbyggerne kan møte øvrige deler av kommunen nært der man bor. -63-

64 Intensjonsavtale Side 6 9. Tjenestetilbudet og utvikling av de kommunale tjenestene Barnehaqe Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingen i seg selv vil ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen vil legge vekt på å ha en desentralisert barnehagestruktur, og ser på dette som viktig for å kunne skape attraktive bomiljø og gode oppvekstvilkår i alle deler i den nye kommunen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning og foreldrene vil stå fritt til å søke et barnehagefilbud der de måtte ønske. Skole I den nye kommunen skal skolene være et inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Skolene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjøre dette mulig. Botngård skal videreutvikles som skolesenter. Den nye kommunen vil videreføre og samordne fagmiljøene innenfor PPT og skolehelsetjeneste og ser på dette om viktig for å skape gode rammer rundt den enkelte elev sitt læringsmiljø. En felles kommune vil prioritere arbeidet med å sikre hensiktsmessige og fremtidsrettede skolebygg, som både skaper gode læringsmiljø og som sikrer tilgang til viktige arenaer for lek og idrett der folk bor. Dette innebærer at den nye kommunen skal arbeide for en fortsatt desentralisert skolestruktur, men innenfor rammer som er faglig forsvarlig sett i forhold til det å skape et godt læringsmiljø for den enkelte elev. Sett i lys av den sterke elevtallsveksten i Botngård, og at dagens skolebygg står overfor et betydelig behov for oppgradering, vil den nye kommunen utrede mulighetene for å supplere dagens bygningsmasse med nybygg. Helse oq velferd Den nye kommunen skal ha tilbud innen pleie og omsorg som er plassert nært innbyggerne. Kommunesammenslutningen skal i seg selv ikke føre til endringer i strukturen innen pleie og omsorg. Pleie- og omsorgstjenester skal fortsatt tilbys i Stokksund, og det skal være sykehjemstilbud i Botngård, Roan og Arnes. I den nye kommunen skal det være legekontor i Botngård og Arnes, samt at legetjenesten skal ha kontordager i Roan. Den nye kommunen skal legge til rette for at utviklingsarbeidet velferdstjenestene i Afjord videreføres og utvikles ytterligere. innenfor helse- og Det skal legges vekt på at innbyggerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Tekniske tienester Tekniske tjenester vil si landbruks- og skogforvaltning, arealplanlegging, natur- og miljøforvaltning, byggesak, oppmåling, eiendoms- og kartdata, vann og avløp, vei og trafikk og kommunal eiendom. I den nye kommunen er overordnede forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse samles i et større fagmiljø, dette for å sikre tilgang til gode kvalifisert arbeidskraft og for å kunne skape utviklende fagmiljøer. Publikumsrettede tjenester knyttet til byggesaksbehandling, oppmåling, landbruk mv. videreføres i Botngård, Roan og Arnes. Forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmasse, veier, vann og avløpsanlegg foregår lokalt der byggene og anleggene ligger, og med utgangspunkt dagens driftsbaser i den enkelte kommune. -64-

65 Intensjonsavtale Side 7 Kultur Kultur og opplevelser spiller en viktig rolle for bolyst, fellesskapsfølelse lokalsamfunnet. og tilhørighet i Den nye kommunen skal ha et bredt, lokalt kulturtilbud med et levende og aktivt foreningsliv der folk bor. Kultursektoren blir styrket gjennom å samordne fagressursene. Den nye kommunen skal satse på Botngård som et regionalt kultursenter på Fosen. Kommunekontor I den nye kommunen vil en vesentlig del av de oppgavene som innbyggerne i dag må oppsøke kommunen for å få utført, gjøres filgjengelig på nett. Innbyggere som ikke har anledning til å bruke de digitale løsningene skal fa den hjelpen de trenger nært der de bor. Innbyggerne skal møte den nye kommunen både digitalt og ved publikumsmottak, både i næringslivets hus / kommunekontoret i Bjugn, på kommunekontoret i Roan og I kommunesenteret i Afjord. Den nye kommunen vil ha ett felles sentralbord. Interkommunale samarbeidsordnin er Bjugn, Roan og Afjord kommuner deltar i dag i en rekke interkommunale samarbeidsordninger, både gjennom Fosen regionråd og i andre samarbeidskonstellasjoner. Dette gjelder blant annet innenfor regnskap, lønn, IKT, helse, brann og redning mv. På noen områder er dagens kommuner med i ulike samarbeid, for eksempel innenfor renovasjon. Den nye kommunen vil gjennomgå de ulike interkommunale samarbeidsordningene med henblikk på å kunne gi et best mulig tjenestetilbud og ressursutnyttelse tilpasset den nye kommunestrukturen på Fosen. Den nye kommunen vil gå i dialog med andre kommuner om et godt tjenestesamarbeid på tvers av felles kommunegrenser. Som det fremgår av punkt 1 er Bjugn, Roan og Afjord kommuner enig om at man ikke vil gå inn i andre prosesser knyttet til kommunesammenslåinger, eller ta øvrige kommuner inn i denne kommunen, før den nye kommunen er i funksjon og kommet i ordinær drift, det vil si tidligst fra Videregående opplæring Tilbudet innenfor videregående opplæring ivaretas av nye Trøndelag fylkeskommune. Sammenslåing av Bjugn, Roan og Afjord kommuner gjør at to videregående skoler havner innenfor samme kommunegrense. En vikfig premiss for en slik kommunesammenslåing er at dette ikke påvirker skolestrukturen innenfor videregående opplæring i den nye kommunen. Bjugn, Roan og Afjord kommune legger til grunn at ungdommene i den nye kommunen fortsatt skal ha tilbud om videregående opplæring innenfor en reiseavstand som gjør at man kan bo hjemme. Det innebærer at det fortsatt skal tilbys videregående opplæring ved Afjord videregående skole. Den nye kommunen skal arbeide for å sikre Fosen videregående skole som største lærested for videregående opplæring på Fosen. Samtidig skal den nye kommunen arbeide for at dagens desentraliserte modell for videregående opplæring i Trøndelag videreføres. Dette kan medføre at linjetilbudet for videregående opplæring på Fosen må samordnes og struktureres i større grad enn hva som er tilfellet i dag, speile næringslivet i omlandet og knyttes tett opp i mot et fremtidig FoU-miljø i et nytt «Grønt kompetansesenter», jf punkt 2. Den nye kommunen vil arbeidet for at den nye kommunen og de videregående skolene på Fosen, knyttes godt sammen gjennom et hensiktsmessig kollektivtilbud. -65-

66 Intensjonsavtale Side 8 Samferdsel Hensiktsmessige og trygge veier er vikfig for å utnytte det fremfidige næringspotensialet som ligger langs kysten og i havet. Bjugn, Roan og Afjord kommuner står overfor store vekstmuligheter fremover. Med et av verdens mest produktive sjøområder langs kysten, vil kommunene med utgangspunkt i lange tradisjoner innenfor fiskeri og havbruk være viktige bidragsytere for å sikre fremtidens matproduksjon. Store deler av verdikjeden innenfor oppdrett er allerede representert fra forproduksjon, stamfiskanlegg, settefiskanlegg, oppdrett, slakterivirksomhet og avfallshåndtering. Den nye kommunen vil arbeide for, og prioritere følgende tiltak innenfor infrastruktur og samferdsel: Rassikrinq i Roan Videreføre arbeidet med rassikring og fremkommelighet på FV 14 mellom Sumstad og Roan sentrum, herunder støtte bygging av tunnellene «Hellfjord Beskelandsfjorden» og «Beskelandsfjorden Roan». Bru over Af ordsstraumen Arbeide for knytte kommunikasjonene langs kysten bedre sammen, med bru over Afjordsstraumen som et viktig satsingsområde. Bru over Trondheimsf orden o St ørnf orden Den nye kommunen vil støtte en ny Fosenpakke 2, som inkluderer blant annet bru over Trondheimsfjorden og Sfiørnfjorden. Samfunns - og næringsutvikling Den nye kommunen vil i kraft av sin størrelse være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør og stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter, enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framfidige utfordringer, og skal legge til rette for at ønsker, mål og drømmer kan realiseres for menneskene som bor her. Den nye kommunen skal ha lokalsamfunn som gir gode oppvekst- og levekår, preget av sunne levevaner, gode opplevelser, fellesskap, trygghet og deltakelse. Den nye kommunen skal: arbeide videre med å styrke sin posisjon innen landbruk, fiskeri og havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur og reiseliv, og legge til rette for nye kompetansearbeidsplasser i den nye kommunen. Legge til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger og næringsetablering. Arbeide etter prinsippet om å fremme folkehelse i all sin virksomhet. La samfunnssikkerhet prege det daglige arbeid, og beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser. legge til rette for, og samarbeide aktivt med, frivillige organisasjoner næringslivet og enkeltpersoner. -66-

67 Intensjonsavtale Side 9 Ansatte En viktig målsetting med kommunesammenslåingen er en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. For å nå dette målet blir det avgjørende å utvikle en løsningsorientert og fleksibel organisasjon. Nedbemanning forsøkes løst gjennom omplassering og naturlig avgang. Ingen skal sies opp som en konsekvens av kommunesammenslåingen. I perioden frem mot endelig vedtak om sammenslåing, søkes oppgaver løst i samarbeid mellom kommunene. Begge kommunene informerer hverandre før utlysing av lederstillinger (rådmenn, sektorsjefer, virksomhets-/avdelingsledere) og vurdere samarbeid der det er mulig. Formålet er å unngå å dublere funksjoner som senere skal løses av en sammenslått kommune Kommunestyret Den nye kommunen legger vekt på å ha god demokratisk forankring med et aktivt kommunestyre og gode arbeidsforhold for de folkevalgte. Kommunestyrets medlemmer skal være ombud for innbyggerne og skal ta opp saker som den enkelte innbygger er opptatt av, og tale deres sak overfor kommunen og i de kommunale beslutningsprosessene. De folkevalgte skal være synlige og tilgjengelige i hele den nye kommunen. Samtidig skal kommunestyret ta strategiske valg for kommunen som helhet med fokus på overordne linjer i et lengre perspektiv. Ombudsrollen taler for et kommunestyre med mange medlemmer der ansvar og oppgaver fordeles på representantene. Muligheten for å kunne ta langsiktige og strategiske beslutninger krever dypere involvering i flere fagfelt, dette taler for færre representanter med større grad av frikjøp av tid for den enkelte representant. En ny kommune som utgår fra Bjugn, Roan og Afjord kommuner vil ha om lag innbyggere, og kommuneloven setter krav om minimum 19 representanter i kommunestyret. For å sikre best mulig representasjon fra alle deler av kommunen, skal kommunestyret i den nye kommunen bestå av 27 representanter i kommunestyret. Investeringer og bruk av disponibel formue i de to kommunene Disponibel formue, blant annet i form av eierandeler i TrønderEnergi AS der Bjugn, Roan og Afjord eier henholdsvis 5,15 %, 0,94 % og 3,84 % av selskapet, skal disponeres til beste for innbyggerne i den nye kommunen. De tre kommunene er enig om å unngå større investeringer i inneværende valgperiode som binder opp et fremtidig felles kommunestyre. Det vil si å unngå å sette i gang prosjekter som ikke allerede ligger inn i gjeldende budsjett og økonomiplan for valgperioden. Alle tre kommune forplikter seg til å være ute av Register Om Betinget godkjenning og Kontroll (ROBEK) før tidspunkt for formell sammenslåing, det vil si innen Kommunene er også enig om kun å ha eiendomsskatt på verker og bruk i den nye kommunen, det vil si at øvrig eiendomsskatt på hus, hytter, næringseiendommer mv avskaffes før tidspunkt for sammenslåing. I perioden frem til endelig sammenslåing skal de to kommunene orientere hverandre så tidlig som mulig gjennom en fremtidig fellesnemnd om aktuelle nye investeringsprosjekter som kommunene arbeider med. -67-

68 Intensjonsavtale Side 10 Informasjon og medvirkning Innbyggere og ansatte i de to kommunene gis god informasjon mens prosessen pågår og frem til ny kommune er etablert. Det utarbeides en felles informasjonsstrategi frem til kommunesammenslåingen er gjennomført. Det etableres en aktiv strategi for hvordan informasjon skal gis til ansatte, blant annet felles interne retningslinjer for intern kommunikasjon. Denne strategien skal utvikles i samråd med tillitsvalgte og behandles i partssammensatt utvalg. Kommunestyrene i Bjugn, Roan og Afjord tar selv stilling til hvordan innbyggerne skal høres med sikte på om de tre kommunene skal slås sammen eller ikke. Samhandling Samhandling med andre kommuner vil fortsatt være viktig for den nye kommunen. Pågående samarbeid med andre aktører og kommuner vil fortsette, og videreutvikles. Den nye kommunen ønsker å være åpen og ha en bred kontaktflate med andre kommuner og organisasjoner. Vedtak om sammenslåing Kommunestyrene behandler en sak om sammenslåing av Bjugn og Afjord kommuner i løpet av.201 Bjugn og Åfjord 22. september 2016 Ogne Undertun Vibeke Stjern Ordfører i Bjugn Ordfører i Åfjord -68-

69 ROAN KOMMUNE Arkiv: 026 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 82/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Roy-Bjarne Hemmingsen KOMMUNEREFORMEN - BRUK AV ENGANGSTILSKUDD TIL PLAN-/NÆRING- OG ARKIVSAMARBEID Vedlegg 1 Intensjonsavtale - Roan og Åfjord kommuner 2 Referat felles adm.utvalg Roan og Åfjord kommuner Sakens bakgrunn og innhold: Administrasjonsutvalgene i Roan og Åfjord gjennomførte felles møte i Roan den 18. oktober Av saker som ble drøftet i møtet var blant annet: Felles planverk Felles næringssamarbeid Avslutning av arkiv Roan og Åfjord kommuner fattet gjensidige vedtak om sammenslåing i de respektive kommunestyrene den 16. juni Selv om kommunene fortsatt har en del uavklarte forhold knyttet til prosessen frem mot sammenslåing, deriblant forholdet til Bjugn kommune, var administrasjonsutvalgene i de to kommunene i møte den 18. oktober 2016 enige om å utvikle et snarlig og tett samarbeid knyttet til områdene plan, næring og arkiv. Plan- og næringssamarbeid I intensjonsavtalen om sammenslåing av de to kommunene, som ble endelig vedtatt i de to kommunestyrene den 18. januar 2016 er samfunns- og næringsutvikling sterkt vektlagt, og under punkt 9 i intensjonsavtalen heter det blant annet: Legge til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger og næringsetablering. -69-

70 For å kunne legge til rette arealer for næring og bosetting er det viktig med en gjennomgående og god planfunksjon i den nye kommunen. En viktig premiss for fremtidig utvikling i den nye kommunen vil legges i utarbeidelsen av felles planverk, og ikke minst gjennom en felles kommuneplan med samfunns- og arealdel. Plan- og næringsarbeidet hører således tett sammen, samtidig som kommunen innenfor planområdet utøver myndighet, er man innenfor næringsområdet tilrettelegger. I Roan ivaretas næringssamarbeidet av Roan kommune og samarbeid med Roan næringsforening. Planfunksjonen ligger i den kommunale forvaltningen, men Roan kommune mangler noe ressurs innenfor planfunksjonen pr. i dag. I Åfjord ligger planområdet som en del av den kommunale forvaltningen, mens næringsarbeidet er skilt ut og lagt til Åfjord Utvikling AS. Administrasjonsutvalgene ble i møtet enig om å samordne planarbeidet i de to kommunene etter hvert, herunder å få inn en plan for selve sammenslåingsprosessen i planstrategien. Når det gjelder næringsarbeidet ble det enighet om å be rådmennene i de to kommunene om å fremme en sak til kommunestyrene om et felles næringsprosjekt, der man foreslår å bevilge to millioner kroner til en slik satsing i perioden Arkiv Når to kommuner slås sammen blir begge kommunene i arkivlovens forstand lagt ned, og det etableres én ny kommune. Det vil si at alle arkiv i Roan og Åfjord kommuner skal avsluttes og deponeres. Mye arkivverdig materiale står i dag i fysiske arkiv rundt omkring i kommunene. Foruten behovet for riktig og trygg deponering, er dette materialet noe som bør gjøres søkbart og tilgjengelig gjennom skanning og katalogisering. Både Roan og Åfjord kommuner er medlemmer i Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS, som kan bistå kommunene med dette arbeidet, som både er omfattende og ikke minst kostnadskrevende. Erfaringer fra andre kommuner er at arbeidet med avslutning av arkiv bør tas over tid, slik at arbeidet både kan planlegges godt og slik at kostnadene kan fordeles over flere år. Administrasjonsutvalgene ble i møtet enig om at Roan og Åfjord kommune setter i gang et eget prosjekt knyttet til avslutning av arkiv, og at kommunene avsetter til sammen kr til formålet i Finansiering I henhold til premissene i kommunereformen får kommuner tilskudd til dekning av engangskostnader, avhengig av antall kommuner og hvor mange innbyggere som inngår i sammenslåingen. En sammenslåing av Roan og Åfjord kommuner utløser 20 millioner kroner til dekning av denne typen engangskostnader. Roan og Åfjord kommuner har ikke disponert midler fra denne potten tidligere. Dersom til sammen ,-kr. bevilges til nærings- og arkivsamarbeid i denne omgangen, vil det fortsatt gjenstå 17,5 millioner kroner som udisponert. Forutsetninger En forutsetning for å kunne disponere midler til dekning av engangskostnader i kommunereformen er at Stortinget faktisk fatter vedtak om sammenslåing av Åfjord og Roan kommuner våren Åfjord utreder som kjent også en mulig sammenslåing med Bjugn kommune, en utredning som Roan kommunestyre har sagt nei til at Roan kommune skal delta i. Dersom Bjugn kommune også skulle bli sammenslått med Roan og Åfjord kommuner vil det utløses ytterligere 10 millioner kroner til dekning av engangskostnader over kommunereformen. I så fall vil det være naturlig å invitere også Bjugn kommune med i et tilsvarende samarbeid innenfor plan, næring og arkiv. -70-

71 Vurdering: Rådmannen viser til omtale ovenfor. Oppsummering: Saken vurdert i et folkehelseperspektiv Saken har ingen direkte betydning i et folkehelseperspektiv. Tilrettelegging for næringsutvikling og bosetting er imidlertid viktig for å skape vitale samfunn med livskvalitet og bolyst Et vedtak om disponering av midler som utløses gjennom kommunereformen vil måtte gjøres med forbehold om Stortingets vedtak om kommunesammenslåing. Videre må Åfjord kommunestyre gjøre tilsvarende vedtak, da dette er midler som tilfaller kommunene i felleskap. Det vil si at det ikke kan benyttes midler til formålet enda, men det er samtidig formålstjenlig å legge frem saken overfor kommunestyret for avklaring slik at det er mulig å starte planleggingen av fremtidige gjøremål. Kommunestyret i Åfjord behandler denne saken i møte den 17.november 2016, og utfallet derfra bør derfor være kjent når dette behandles i vår møte. Rådmannens innstilling: Roan kommunestyre viser til felles møte i administrasjonsutvalgene i Roan og Åfjord den 18. oktober 2016 og slutter seg til etableringen av et samarbeid innenfor plan, næringsutvikling og avslutning og deponering av kommunale arkiver mellom Roan og Åfjord kommuner. Under forutsetning av at Stortinget vedtar sammenslåing av Roan og Åfjord kommuner i 2017, godkjenner kommunestyret at det disponeres 2 millioner kroner til et næringssamarbeid over 2 år mellom de to kommunene, og at det bevilges kr til et arkivsamarbeid mellom kommunene i Kommunestyrets vedtak om bevilgning av til sammen 2,5 millioner kroner over potten for dekning av engangstilskudd i kommunereformen er videre betinget av at kommunestyret i Åfjord fatter et tilsvarende vedtak. -71-

72 INTENSJONSAVTALE FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER STYRINGSGRUPPAS FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE FOR ETABLERINGEN AV EN NY KOMMUNE -- «Bjørnørkommune -- side 1 av 5-72-

73 Utkast til intensjonsavtale Roan 14. desember 2015 Innledning Den 19. november2015 møttes formannskapenei Roan og Afjord kommunerder det ble enighet om å se på hvordan Roan og Afjord sammen, kan utvikledet kommunaletjenestetilbudet,bygge ut viktig infrastruktur,sikre bedre resultater i arbeidet med næringsutviklingog bli mer attraktiv for bosetting. Med dette som utgangspunktfikk rådmennenei de respektivekommunenei oppgave å utarbeide utkast til intensjonsavtalefor sammenslåingav kommunene. Mål for sammenslåing av Roan og Åfjord kommuner Den nye kommunenskal utvikles i samarbeidmellom politikere, administrasjon,tillitsvalgteog innbyggere. Hovedmål: Etablereen livskraftig og attraktiv bo- og næringskommunepå Nord-Fosen. Arbeidefor utbygging av infrastruktursom vei, bredbåndog mobildekningi hele den nye kommunen. Sikre og videreutvikle kvaliteten på tjenestenetil innbyggerne. Sikre politisk deltakelse i et aktivt lokaldemokrati. Den n e kommunen: Er god å leve i, i alle livets faser. Ivaretaren balansert utvikling i alle deler av kommunen. Videreførerdet beste i begge kommunerinn i den nye kommunen. Fylle rollen som samfunnsutviklerog sørger for verdiskapingog vekst. Utviklerattraktive nærmiljø,trygge oppvekstvilkårog gode omsorgstjenester. Sikre et omforent skatte- og avgiftsnivåi den nye kommunen. Er en utviklende og attraktiv arbeidsplassfor de ansatte. 3. Muligheter i en storre kommune på Trøndelagskysten Roan og Afjord kommuner står overfor store vekstmuligheterfremover. Med et av verdens mest produktive sjøområderlangs kysten, vil kommunenemed utgangspunkti langetradisjoner innenforfiskeri og havbruk være viktige bidragsyterefor å sikre fremtidens matproduksjon.som base for nasjonalsatsing på økt produksjonav fornybar energi innen vindkraft, vil kommunen kunne skape kompetansearbeidsplasserog avlededenæringer som kan bidra til å løse fremtidens økende behovfor miljøvennligog fornybar energi. Medflere reiselivsdestinasjonerog lange tradisjoner innenfor entreprenørvirksomhetog jordbruk vil den nye kommunenha gode forutsetningerfor å kunne utvikle arbeidsplasserinnenforeksisterende næringer. Dersomdisse muligheteneforvaltes godt kan dette gi grunnlagfor en betydeligvekst i hele den sammenslåttekommunen. Dette krever samarbeidog ressurserfor å bygge infrastruktur,legge til rette for at bedrifterkan etablere og utvikle seg, og sikre tilgang på kompetentarbeidskraft.ulike steder må utvikle hver sine fortrinn basert på naturgitteforutsetninger. En samlet kommune må legge til rette for bosetting i hele kommunen.kommunesentretmå utvikles som administrasjonssenter,mens bygdenesikres utviklingsmuligheterved tilretteleggingi form av gode kommunikasjonerog trygge bo- og oppvekstmiljø. «Bjørnørkommune» side 2 av 5-73-

74 Utkast til intensjonsavtale Roan 14. desember 2015 Rammer for gjennomføring Inndelingslovaav 2001 liggertil grunn for hvordan sammenslåingenskal gjennomføres.det opprettes en Fellesnemndsom har overordnetansvarfor planleggingog gjennomføring.det operative arbeidet skal utføres av en prosjektorganisasjonog beskrivesi en prosjektplan. Politikere,administrasjonog tillitsvalgte skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen. Kommunesenter Kommunesenteretskal ligge i Afjord. Det leggestil grunn at dette på sikt vil tjene alle deler av den nye kommunen.et sterkt kommunesentervil ha utviklingspotensiali samarbeidog konkurransemed andre sentra i regionen. Det etablereset servicekontori Roan som ivaretar innbyggernesbehov for kontakt med kommunaletjenester i førstelinjen. Hvilke oppgaverog funksjoner som inngår i et slikt kontor, blir en del av den fremtidige utredningen. Kommunenavn og kommunevåpen Bjørnørkommune brukes inntil videre som arbeidstittel på den nye kommunen.innbyggerneinvolveresi prosessenmed nytt kommunenavn. Som kommunevåpenvelges inntil videreåfjordsbåten, siden dette representererkystkulturenog lange håndtverkertradisjoneri begge kommunene. Prinsipper for organisering av den nye kommunen Det er et mål å lage en enkel og kostnadseffektivadministrativ struktur, med politisk demokratisk forankring. Tjenestetilbudet og utvikling av de kommunale tjenestene Barnehaoer Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingeni seg selv vil ikke føre til endringer i barnehagestrukturen.den nye kommunen skal ha full barnehagedekningog foreldrenevil stå fritt til å søke et barnehagetilbudder de måtte ønske. Skoler I den nye kommunen skal skolene være et inkluderendefellesskap hvor alle elevenefår brukt evnene sine. Skoleneskal ha ressurser, kompetanseog lokaler som gjøre dette mulig. Kommuneneer innforstått med at Roan er i gang med debatt om fremtidig skolestruktur.en felles kommunevil følge opp dette arbeidet, blant annet i form av å sikre hensiktsmessigeog fremtidsrettede skolebygg,som både skaper gode læringsmiljøog som sikrer tilgang til viktige arenaerfor lek og idrett også innenfor dagen Roan Kommune. Helse og velferd Den nye kommunenskal ha tilbud innen pleie og omsorg som er plassert nært innbyggerne. Kommunesammenslutningenskal i seg selv ikke føre til endringer i strukturen innen pleie og omsorg. Pleie- og omsorgstjenesterskal fortsatt tilbys i Stokksund, og det skal være sykehjemstilbudi Roan og Årnes. Det skal legges vekt på at innbyggerneskal kunne bo hjemme så lenge som mulig. «Bjørnør kommune» side 3 av 5-74-

75 Utkast til intensjonsavtale Roan 14. desember 2015 Teknisketjenester Tekniske tjenester vil si landbruks- og skogforvaltning, arealplanlegging, natur- og miljøforvaltning, byggesak, oppmåling, eiendoms- og kartdata, vann og avløp, vei og trafikk og kommunal eiendom. I den nye kommunen er forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse samlet i et større fagmiljø, mens drift og vedlikehold foregår lokalt der bygg og anlegg ligger. Kultur Kultur og opplevelser spiller en viktig rolle for bolyst, fellesskapsfølelse og tilhørighet i lokalsamfunnet. Den nye kommunen skal ha et bredt, lokalt kulturtilbud med et levende og aktivt foreningsliv der folk bor. Kultursektoren blir styrket gjennom å samle fagressursene. Servicetor o servicekontor I den nye kommunen skal en vesentlig del av de oppgavene som innbyggerne i dag må oppsøke kommunen for å få utført, gjøres tilgjengelig på nett. Innbyggere som ikke har anledning til å bruke de digitale løsningene skal få den hjelpen de trenger nært der de bor. Dette betyr at det etableres et kommunalt servicekontor i Roan. Hvilke oppgaver og funksjoner som inngår i et slikt kontor, blir en del av den fremtidige utredningen, jf pkt Samfunns- og næringsutvikling Den nye kommunen vil i kraft av sin størrelse være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør og stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer, og skal realisere mål, ønsker og drømmer for menneskene som bor her. Den nye kommunen skal ha lokalsamfunn som gir gode oppvekst- og levekår, preget av sunne levevaner, gode opplevelser, fellesskap, trygghet og deltakelse. Den nye kommunen skal: arbeide videre med å styrke sin posisjon innen landbruk, fiskeri og havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur og reiseliv. Legge til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger og næringsetablering. Arbeide etter prinsippet om å fremme folkehelse i all sin virksomhet. La samfunnssikkerhet prege det daglige arbeid, og beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser. legge til rette for, og samarbeide aktivt med, frivillige organisasjoner. næringslivetog enkeltpersoner. 10. Ansatte En viktig målsetting med kommunesammenslåingen er en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. For å nå dette målet blir det avgjørende å utvikle en løsningsorientert og fleksibel organisasjon. Nedbernanning forsøkes løst gjennom omplassering og naturlig avgang. Ingen skal sies opp som en konsekvens av kommunesammenslåingen. I perioden frem mot endelig vedtak om sammenslåing, søkes oppgaver løst i samarbeid mellom kommunene. Begge kommunene informerer hverandre før utlysing av lederstillinger (rådmenn, sektorsjefer, virksomhets-/avdelingsledere) og vurdere samarbeid der det er mulig. Formålet er å unngå å dublere funksjoner som senere skal løses av en sammenslått kommune. «Bjørnør kommune» side 4 av 5-75-

76 Utkast tii intensjonsavtale Roan 14. desember 2015 Kommunestyret Dersomdet blir sammenslåingav kommunenefør neste ordinære kommunestyrevalgvil de valgte kommunestyrene(til sammen 38 medlemmer),utgjøre det nye kommunestyreti en overgangsperiode. Deretter fortsetter det nye kommunestyretmed 27 medlemmer. Investeringer og bruk av disponibel formue i de to kommunene Disponibelformue, blant annet i form av eierandeler i TrønderEnergiAS der Afjord og Roan eier henholdsvis4,27 % og 1,05 % av selskapet,skal disponerestil bestefor innbyggernei den nye kommunen. De to kommuneneer enig om å unngåstørre investeringer i inneværendevalgperiodesom binder opp et fremtidigfelles kommunestyre.det vil si å unngå å sette i gang prosjektersom ikke allerede ligger inn i gjeldende budsjettog økonomiplanfor valgperioden. I periodenfrem til endelig sammenslåingskal de to kommuneneorientere hverandreså tidlig som mulig gjennom en fremtidig fellesnemnd om aktuelle nye investeringsprosjektersom kommunenearbeider med. Informasjon og medvirkning Innbyggereog ansatte i de to kommunenegis god informasjonmens prosessenpågår og frem til ny kommuneer etablert. Det utarbeidesen felles informasjonsstrategifrem til kommunesammenslåingener gjennomført. Det etableresen aktiv strategi for hvordan informasjonskal gis til ansatte, blant annet felles interne retningslinjerfor intern kommunikasjon.denne strategien skal utviklesi samråd med tillitsvalgte og behandlesi partssammensattutvalg. Kommunestyrenei Roan og Afjord tar selv stilling til hvordan innbyggerneskal høres med sikte på om de to kommuneneskal slås sammen eller ikke. Samhandling Samhandlingmed andre kommunervil fortsatt være viktig for den nye kommunen.pågåendesamarbeid med andre aktører og kommunervil fortsette, og videreutvikles. Den nye kommunenønsker å være åpen og ha en bred kontaktflate med andre kommunerog organisasjoner. Vedtak om sammenslåing Kornmunestyrenebehandler en sak om sarnmenslåingav Roan og Afjord kommuneri løpet av juni 2016, Roan og Åfjord Einar Eian Ordfører i Roan Vibeke Stjern Ordfører i Åfjord «Bjørnør kommune» side 5 av 5-76-

77 ÅFJORD KOMMUNE Felles a dministrasjonsutval g, R o an og Åfjord R eferat oppsummering fra møte Møte : Administrasjonsutvalgene i Roan og Åfjord Tid / sted: Tirsdag kl Til stede: Per O. Johansen Roy Bjarne Hemmingsen Vibeke Stjern Einar Eian Erik Jakobsen Hanne Skjæggestad Per Bremnes Marianne Strøm Bente Sandmo Anne Turid Strøm Sigrun Hansen Ri chard Hansen Jon Husdal Tone Bårdli Håkan Berdahl Bjørn Hosen Liv Hugdal Gunnar Si ngsaas B jørg Markanes Kim Roger Asphaug Kopi : Referent : Arkivsaknr.: Vedlegg: Neste møte : Møtedeltakerne Kim Roger Ingen Sakliste : V i dere arbeid med kommunereform en Rådmann Per Johansen gikk gjennom kort h i storikk og status på prosessen. Sak 1: Felles planverk Utvalget drøftet hvorvidt planarbeidet i kommune ne på kort sikt skal samordnes. Det anbefales at k ommunene snarest utarbeide r en felles plan for sammenslåing. Denne legges inn i begge kommunenes planstrategier. Rådmennene legger fram sak til kommunestyrene, der man drøfter videre planarbeid. Blant annet med tanke på tilgjengelige ressurser. Åfjord er i prosess med å ansette en Besøksadresse: Postadresse: Telefon: +47 Telefaks: +47 Postmottak: Bank: Org.nr: -77-

78 egen person på planområdet, mens Roan har utfordringer med å finne ressurser i egen organisasjon. Det anbefales at man utpeker dedikerte personer til å fortsette prosessen med felles planarbeid. Sak 2: Felles næringssamarbeid Det er etterspørsel etter et felles utviklingsprosjekt for næring i Roan og Åfjord. Det er ønskelig at arbeidet starter så raskt som mulig. Rådmennene vil fremme sak for sine kommunestyrer, med mål om å opprette prosjektet. Finansiering kan skje ved bruk av reformstøtten på 20 millioner kroner, som skal gå til nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen. Man ser for seg at det settes av en million kroner i hvert av årene 2017 og Sak 3: Avslutning av arkiv Arkivene til kommunene må avsluttes når dagens kommuner avvikles. Dette er et svært omfattende og kostbart prosjekt. Rådmennene vil fremme sak for sine kommunestyrer, der de drøfter mulige løsninger for å få gjennomført arbeidet. Finansiering kan skje ved bruk av reformstøtten på 20 millioner kroner, som skal gå til nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen. NB: Om sak 1-3: Rådmennene vil legge fram felles sak til kommunestyrene, som omhandler både planverk, næringsarbeid og avslutning av arkiv. Sak 4: Forholdet til Bjugn kommune Rådmann Per Johansen redegjorde for status på den regionale kommunereformen, med utgangspunkt i Fylkesmannens innstilling. Ordfører Vibeke Stjern fortalte om historikken som inkluderte Bjugn i prosessen. Utvalgene diskuterte fordeler og ulemper med en løsning med tre kommuner. Samt veien videre for prosessen. Roan har to kommunestyrevedtak som ikke ønsker dialog med Bjugn. Åfjord har vedtak på å fortsette prosessen med både Roan og Bjugn. Dato: Side 2 av 2-78-

79 ROAN KOMMUNE Arkiv: U01 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 83/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Roy-Bjarne Hemmingsen STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FOSEN 2016 TIL 2020 Vedlegg 1 Strategisk Næringsplan for Fosen 2016 til Næringsalliansen Fosen til kommunene på Fosen vedr strategisk næringsplan for 2016 til behandling i kommunene Sakens bakgrunn og innhold: Næringsalliansen på Fosen har i brev datert 12.september 2016 sendt oss forslag til Strategisk næringsplan Fosen for behandling i kommunene. Dokumentet er behandlet i styret for Fosen regionråd den 10.juni 2016, der det ble fattet slikt vedtak: «Strategisk næringsplan for Fosen 2016 til 2020 vedtas av styret i Fosen Regionråd med følgende endringer: 1. Eksisterende næringsliv endring, innovasjon og utvikling gjøres til et eget mulighetsområde på lik linje med mulighetsområdene Forsvar, Energi og Marin. 2. Mulighetsområde marin utvides og kalles Havrommet. 3. NA Fosen får i mandat å utarbeide forslag til omarbeiding av strategidokumentet jfr.pkt.1 og 2. Endringsforslaget legges fram til behandling høsten Næringsalliansen behandlet strategidokumentet på nytt i møte 7.september 2016, der endringene vedtatt av styret i Fosen regionråd er innarbeidet. Rådmannen har fått oversendt bakgrunnsinformasjon knyttet til saken fra Næringsalliansen selv, og denne legges fram slik: -79-

80 HISTORIKK: a) Etablering av Næringsalliansen på Fosen: Styret i Fosen Regionråd behandlet i møte den 14. desember 2012 oppfølging av tidligere vedtak vedr. utarbeidelse av felles strategisk næringsplan for regionen. I sak 29/12 gjorde styret følgende enstemmige vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd vedtok i sak 16/11 prosjektplan for utarbeidelse av Strategisk Næringsplan for Fosen. 2. Sett i lys av Stortingets vedtak om å plassere Norges nye kampflybase på Ørland samt forventninger om andre store utbyggingsprosjekt i regionen de neste åra, mener styret i regionrådet at det mer enn noen gang er viktig å utvikle felles Strategisk Næringsplan for regionen. 3. Styret ber sekretariatet om snarest å invitere næringsforeningene i regionen (det vil si: Roan Næringsforening, Åfjord Næringsforening, Bjugn Næringsforum, Ørland Næringsforum, Leksvik og Rissa Industriforum samt en næringslivsrepresentant fra Osen) og den kommunale 1. linjetjenesten, samt Austrått Innovasjon, til et møte hvor næringsforeningene gjennom dannelsen av en felles næringsallianse utfordres til å påta seg prosjektledelsen for utarbeidelse av plana. Planprosessen gjennomføres slik det er beskrevet i den vedtatte prosjektplanen. Næringsalliansen i Fosen ble etablert den 24. april Det ble i den forbindelse signert en samarbeidsavtale mellom deltakerne i Næringsalliansen. I avtalen står det: b) Behandling og vedtak av «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013»: Styret i Fosen Regionråd behandlet i møte den 20. desember 2013 dokumentet «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013». I sak 19/13 gjorde styret følgende enstemmige vedtak: 1. Fosen Regionråd vedtar det framlagte forslag til strategidokument for regionalt næringssamarbeid på Fosen. Dokumentet er et viktig verktøy for økt verdiskaping og bærekraftig næringsliv i regionen. 2. Overordnet mål, delmål og tilhørende strategier (tiltak) legges til grunn for å konkretisere handlingsplaner og tiltak. Oppfølging og gjennomføring av strategiene forutsetter at hvert enkelt tiltak beskrives i en egen prosjektplan med kostnadsoppsett og hvem som er initiativtaker (hvilken/ hvilke organisasjoner i Næringsalliansen). Hvert enkelt prosjekt legges fram til Fosen Regionråd for behandling i styret. 3. Næringsalliansen i Fosen utfordres til å organisere arbeidet med konkretisering av prosjektplaner og iverksetting av tiltak med utgangspunkt i de ressurser som stilles til rådighet av kommunene, regionrådet, fylkeskommunene og eventuelt andre finansieringskilder. -80-

81 4. Næringsalliansen i Fosen utarbeider hvert år en melding til regionrådets styre og kommunestyrene i medlemskommunene som omtaler iverksatte tiltak, oppnådde resultater og ressursbruk. 5. Regionrådets styre ber kommunestyrene og Sør-Trøndelag fylkeskommune om å ta stilling til forslaget om at midler, tilsvarende det som årlig t.o.m blir bevilget til Kysten er klar, omdisponeres og stilles til rådighet for Næringsalliansen i Fosen for bruk i arbeidet med å iverksette tiltak i hht. Strategidokumentet. 6. Saken oversendes medlemskommunene i Fosen Regionråd for videre politisk behandling. Svarfrist settes til 28. februar I en note til Handlingsplana som er knytta til strategidokumentet står det: Oppfølging og gjennomføring av strategiene forutsetter at hvert enkelt tiltak beskrives i en egen prosjektplan med kostnadsoppsett og hvem som er initiativtaker (hvilken/ hvilke organisasjoner i Næringsalliansen). Hvert enkelt prosjekt legges fram til Fosen Regionråd for behandling i styret. Samtlige kommunestyrer sluttet seg til strategidokumentet og handlingsplana, men det ble knyttet litt forskjellige forutsetninger til vedtakets punkt 5 økonomi. c) Oppfølging av strategidokumentet i Næringsalliansen I 2014 ble det jobbet en god del i Næringsalliansen med å organisere samarbeidet og ikke minst utvikle form og innhold. Medlemmene av alliansen fordelte oppgaver seg imellom, og de la fram forslag til prosjektplaner (jfr. vedtakets pkt. 3 i sak 19/13) som medlemmene i forskjellige konstellasjoner hadde vært med på å utarbeide. I den forbindelse ble det nedfestet som et prinsipp at ingen av prosjektene som Næringsalliansen vil jobbe med skal ha mindre enn 2 av medlemmene som prosjektansvarlige. d) Rapportering og evaluering Prosjektene som ble initiert gjennom dokumentet «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013» var også sentrale i forhold til Fosen sin deltakelse i By- og regionprogrammet (ByR) fase 1. I møtene i Næringsalliansen er det redegjort for framdriften i prosjektene og resultat. Videre ble det i desember 2015 utarbeidet en omfattende årsmelding for Næringsalliansens virksomhet. Denne samt møtebøkene ble sendt regionrådet. Leder av Næringsalliansen har i tillegg vært i møter med styret i regionrådet hvor det er redegjort for aktivitetene i regi av alliansen. Næringsalliansen har levert og fått godkjent av KMD påkrevde rapporter vedr ByR fase 1. REVISJON AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FOSEN a) Søknad om deltakelse i ByR fase 2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet fulgte opp ByR fase 1 med å lyse ut muligheten til å søke om deltakelse i ByR fase 2. Næringsalliansen utviklet søknad, og tilrådde styret i regionrådet og medlemskommunene å støtte søknaden. Bjugn kommune sto som søker på vegne av de øvrige Fosenkommunene. Følgende vedtak ble fattet av styret i Fosen Regionråd den 15. mai 2015 sak 07/15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet søknad fra Fosen om tilskudd fra utviklingsprogrammet for byregioner (ByR) fase 2 1. Styret i Fosen Regionråd støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: ByR FOSEN fase 2 ( ). 2. Fosen Regionråd vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Det forutsettes at prosjektet skal drives fram av Næringsalliansen i Fosen. 3. Forutsatt egenandel fra Fosen Regionråd på samlet kr finansieres av bundet driftsfond Regional utvikling. -81-

82 4. Fra regionalt næringsfond for Fosen finansieres kr Saken sendes over til kommunene med anmodning om politisk behandling innen 18. juni (KMD sin frist). Samtlige kommuner på Fosen vedtok å støtte søknaden. b) Revisjon av strategisk næringsplan for Fosen Innsatsområde nr. 1 i ByR Fosen fase 2 har overskriften «Bli gode på å ta ut utviklingspotensialene i regionen», og revisjon av Strategisk Næringsplan for Fosen er et av de viktigste tiltakene i ByR-prosjektet. Arbeidet med revisjon av SNP Fosen 2016 til 2020 ble startet opp med at det ble gjennomført en workshop den 18. og 19. januar 2016 hvor styret i regionrådet, rådmennene på Fosen, daglig leder i regionrådet og medlemmene av Næringsalliansen deltok. I workshopen ble det særlig fokusert på følgende spørsmålsstillinger: a) Hvordan utvikler vi Fosen-regionens næringsliv de neste 3-5 årene? b) Hvordan greier vi å ta ut regionens vekst- og verdiskapingspotensialer? c) Hvordan gjør vi dette sammen? De tema og spørsmål som ble diskutert i workshopen er lagt til grunn for arbeidet med å utarbeide revidert SNP for Fosen 2016 til c) Overordnet målsetning og valg av strategiske satsingsområder Overordnede målsetting for utviklingsarbeidet i perioden : Styrke konkurransekraften til næringslivet på Fosen gjennom endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Dette skal skje gjennom å legge til rette for økt kompetanse, økt samarbeid med undervisnings- og FoU-aktører, styrket produkt- og teknologiutvikling, styrket finansiering og tilgang til større nettverk. Dette skal bidra til mer robuste arbeidsplasser, flere kompetanse-arbeidsplasser og en rekke andre positive synergier. Fosen regionen står foran store offentlige investeringer innenfor områdene forsvar og energi. Samtidig er regionens kystlinje allerede et attraktivt område for de marine næringene, og mange pågående utviklingsprosesser er knyttet til land- og havbasert oppdrett. Dersom det etablerte næringslivet i regionen skal greie å ta ut potensialer fra disse utviklingsprosessene må dette skje gjennom tilpasning og endringsvilje, gjennom innovasjon og utvikling. Valg av strategier innebærer å gjøre prioriteringer og spisse innsatsområdene. SNP for Fosen tar utgangspunkt i de fire mest framtredende mulighetsområdene og fortrinn Fosen har: Mulighetsområde Endring og innovasjon i EKSISTERENDE NÆRINGSLIV Mulighetsområde ENERGI Mulighetsområde HAVROMMET Mulighetsområde FORSVAR Hvert mulighetsområde beskrives nærmere i strategidokumentet. Strategier og aktiviteter knyttes direkte til hvert område, for å gjøre aktivitetene så relevante som mulig for deltakerne (se Trippel Helix). -82-

83 Rådmannens vurderinger Strategisk Næringsplan for Fosen(SNP) er utarbeidet av Næringsalliansen på Fosen, i samarbeid med kommunene Roan, Osen, Åfjord, Rissa, Leksvik, Bjugn og Ørland. Planen er forankret både gjennom prosessene som er gjennomført og gjennom behandling og vedtak i Næringsalliansen på Fosen og i styret i Fosen regionråd. Planen må vedtas i hvert enkelt kommunestyre på Fosen. Styret i Fosen regionråd behandlet planforslaget i møte 10. juni 2016 og det ble vedtatt med enkelte endringer. Næringsalliansen på Fosen omarbeidet deretter strategidokumentet og behandlet det i møte 7. september 2016, med følgende vedtak: 1. SNP Fosen vedtas. 2. Dokumentet sendes styret i Fosen Regionråd til orientering og kommunene i regionen til behandling. I forbindelse med behandlingen av dokumentet i kommunene, tilbyr Næringsalliansen seg å møte i kommunestyrene for å orientere om strategidokumentet. Saken vurdert i et folkehelseperspektiv Saken har ingen direkte innvirkning på folkehelsen til innbyggerne, men vekst og utvikling er viktig for å sikre arbeidsplasser i Roan, og dermed velstand og trygghet i hverdagen. Rådmannens innstilling: Roan kommunestyre vedtar Strategisk Næringsplan for Fosen som framlagt. -83-

84 SNP FOSEN (versjon ) Strategisk Næringsplan for Fosen Del 1-4 Behandlet av Næringsalliansen på Fosen Næringsalliansen på Fosen 0-84-

85 SNP FOSEN (versjon ) Innholdsfortegnelse 1 SNP FOSEN : SAMMENDRAG SNP FOSEN : STATISTIKK OG FAKTA Befolkning og demografi Sysselsetting, næringsliv og pendling Om næringslivet på Fosen Infrastruktur Samferdselsstrategi for Fosen Arealer SNP FOSEN : STRATEGIER Bakgrunn og prosess Faglig tilnærming hva skal til for å lykkes? Trippel Helix samarbeid Suksessfaktorer Regionens styrker og svakheter Overordnet målsetning og valg av strategiske satsingsområder Mulighetsområde Eksisterende næringsliv - endring, innovasjon og utvikling Mulighetsområde Forsvar Mulighetsområde Energi Mulighetsområde Havrommet Organisering av arbeidet Ressurser og kompetansegrunnlag SNP FOSEN : HANDLINGSPLAN

86 SNP FOSEN (versjon ) FORORD Felles mål og strategier for næringsutvikling er et godt grunnlag for å skape en mer dynamisk region. En felles r egional S trategisk N æringsplan (SNP) er derfor et godt utgangspunkt for felles handling. Dersom hele regionen tar planen i bruk, blir result atet den utviklingen vi alle ønsker. Følgende kommuner står bak SNP Fosen : Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ø rland, Rissa og Leksvik. Plan en er forankret både gjennom prosessene som er gjennomført, og som konsekvens av behandling og vedtak i Næringsalliansen på Fosen, styret i Fosen Regionråd, samt i kommunestyrene på Fosen (og i fylkeskommunene). SNP bygger på dokumentet «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013». Regionen har siden dette dokumentet ble vedtatt, deltatt i - og gjennomført Byregionprogrammet (ByR) Fase 1 i regi av Kommunal - og moderniseringsdepartementet (KMD). ByR Fase 2 sta rtet i 2015 og varer et stykke inn i I tilknytning til regionens deltakelse i ByR har Trøndelag Forskning og Utvikling i oktober 2014 utarbeidet dokumentet «Regional vekstkraft på Fosen evaluering av regionale strategier». Videre utarbeidet SINTEF i mars 2015 dokumentet «Strategier for Fosen». Begge disse er lagt til grunn for utarbeidelsen av Strategisk Næringsplan for Fosen (SNP Fosen ). F or å lykkes med næringsliv sutvikling og verdiskaping på Fosen, må viktige oppgaver lø ses i fellesskap på tvers av kommunegrensene, samtidig som kommunene er aktive innenfor egne grenser. Det er også viktig at forsknings - og utviklingsmiljøene og næringslivet er aktive i utviklingsarbeidet. Strategisk Næringsplan for Fosen er delt i 4 deler: 1) Sammendrag av SNP ) Statistikk og fakta Statistikk og faktagrunnlaget beskriver situasjonen på Fosen i 2016, og ligger til grunn for både strategivalgene og handlingsplanen 3) Strategier for Strategidokumentet inkluderer beskrivelse av prosess, faglig tilnærming, SWOT som grunnlag for valg av strategier og beskrivelse av organisering av arbeidet 4) Handlingsplan for Handlingsplanen konkretiserer strategiene ned på aktiviteter ( ) og tiltak (2016). Handling splanen rulleres årlig. Del 3 og 4 bygger på henholdsvis 2 og 3, men kan leses og brukes hver for seg. S amfunnsutvik ling og næringsutvikling er langsiktig arbeid. Vi tilhører en region der det vil skje mye spennende de nærmeste år ene. Å ta ut potensiale ne som skapes vil kreve stor innsats både av kommune ne og av det regionale felleskapet. Vi har imidlertid sterk tro på at r egioner som evner å møte utfordringene samlet, med framtids b likk og fokusert innsats, over tid vil være i stand til å ta ut vekstpote nsi alet. Vi står foran en spennende tid på Fosen. FOSEN, den 7 / Arbeidsgruppen SNP Fosen 2016 til 2020 Arnt - Ivar Kverndal Bjørn Damhaug Marianne Brøtten Harald S. Jensen 2-86-

87 SNP FOSEN (versjon ) 1 SNP FOSEN : SAMMENDRAG Næringsalliansen har som ambisjon å styrke konkurransekraften til næringslivet på Fosen gjennom endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Dette skal skje gjennom å legge til rette for økt kompetanse, økt samarbeid med undervisnings- og FoUaktører, styrket produkt- og teknologiutvikling, styrket finansiering og tilgang til større nettverk. Bakgrunn for felles SNP Regionalt samarbeid har lang tradisjon på Fosen. Fosen Regionråd ble etablert så tidlig som i Siden har en rekke avtaler om deling av stabsfunksjoner og samarbeid om offentlige tjenester blitt iverksatt til sammen ca. 35 ordninger. Næringsalliansen (NA) ble etablert i 2013 og består av 7 næringsforum/foreninger og 7 utviklingsselskap/kommunal næringsfunksjon fra kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Formålet med NA er å være et felles organ for helhetlig næringsutvikling på Fosen, og målsettingen er å løfte næringsutviklingsarbeidet fra et kommunalt til et regionalt perspektiv. Status Fosen 2016 Befolkningen har vokst langsomt de siste årene ( ), noe som i hovedsak skyldes tilflytting. Det har vært en svak sysselsettingsvekst i perioden, hovedsakelig innen offentlig tjenesteyting og innen innenfor fiskeri, havbruk og fiskeforedling. Andre næringer har hatt tilbakegang. Næringslivet består i stor grad av små bedrifter som i begrenset grad driver FoU-aktivitet. Det generelle utdanningsnivået på Fosen er lavt sammenlignet med landet for øvrig. Fosen har flere nærings- og befolkningssentra i en spredt struktur. Trondheimsfjorden skiller området geografisk fra resten av Sør-Trøndelag. Dette bidrar til at Fosen-området er avhengige av flere og til dels krevende samferdselsløsninger. Mulighetsområder Fire store mulighetsområder peker seg ut som grunnlag for felles satsing i SNP for Fosen: Eksisterende næringsliv endring, innovasjon og utvikling. Den store utbyggingen og aktiviteten rundt Ørland hovedflystasjon som blir Norges nye kampflybase fra Europas største vindkraftprosjekt som bygges ut på Harbakfjellet, i Roan, på Storheia og på Kvenndalsfjellet. Den store utviklingen og veksten i marin næring langs hele Trøndelagskysten. NA ser potensial for økt næringsaktivitet og verdiskaping knyttet til alle disse områdene. SNPs strategier og aktiviteter Strategier i SNP er direkte knyttet til hvert enkelt mulighetsområde, for å sikre størst mulig relevans for deltakerne, og det samme gjelder tilhørende aktiviteter. Gjennomgående handler aktivitetene om å øke næringslivets kompetanse om markeder og mulighetsrom, øke kundefokuset, legge til rette økt samarbeid med undervisnings- og FoU-aktører, bidra til styrket produkt- og teknologiutvikling, bidra til styrkede finansieringsmuligheter og bidra til større nettverk. Organisering Kommunene og Fosen Regionråd vedtar SNP og NA har samlet ansvar for rullering av planen hvert år. NA er ansvarlig for arbeidet med gjennomføring av SNP Fosen. Det etableres team innenfor hvert mulighetsområde i SNP, med deltakere fra NA og eventuelt andre ressurspersoner. Teamene har ansvar for konkretisering og gjennomføring av aktiviteter, og teamleder rapporterer til SNP-leder og til NA og Regionrådet ved behov. Organiseringen er i henhold til team-modellen som ble utviklet i ByR-programmet Fase

88 SNP FOSEN (versjon ) Ressurser Det økonomiske ressursgrunnlaget baserer seg først og fremst på midlene i det regionale næringsfondet på Fosen. Her går kommunene sammen med Sør-Trøndelag Fylkeskommune inn med årlige beløp som tilsammen bidrar med fondsmidler i størrelsesorden 2 mill. NOK. For perioden 2016 til medio 2018 vil regionen tilføres utviklingsmidler fra Byregionprogrammet gjennom årlige bevilgninger med NOK. I tillegg finnes det i dag ubenyttede midler i det regionale næringsfondet, som vil være tilgjengelig for bruk i gjennomføringen av handlingsplanen. Gjennom Byregionprogrammets fase 2 har regionen delvis ressurser tilgjengelig fram til medio Siden etableringen av NA Fosen i 2013 har utviklingsaktørene i alliansen bidratt med stor grad av entusiasme og egeninnsats. Skal arbeidet i NA videreutvikles, med utgangspunkt i status for samarbeidet i dag, må ansvar og roller gjøres mer forpliktende

89 SNP FOSEN (versjon ) 2 SNP FOSEN : STATISTIKK OG FAKTA 2.1 Befolkning og demografi Fosen regionen har ved inngangen til 2016 ca innbyggere. Figur 1 viser at regionen har hatt et jevnt økende antall innbyggere siden 2008 og fram til i dag. Selv om det er vekst, er veksten betydelig lavere sammenlignet med Sør-Trøndelag og landet. Fremdeles er det slik at de store byene vokser raskere enn resten av landet. Relativt sett blir derfor Fosen en region med stadig færre innbyggere i forhold til fylket og landet. Samtidig er situasjonen på Fosen slik at veksten fordeler seg ulikt. Mens innbyggertallet i Leksvik har vært rimelig stabilt siden 2005, ser en at den nordlige delen av regionen med Osen, Roan og Åfjord har en negativ utvikling. Veksten de siste årene har først og fremst kommet i Rissa, Bjugn og Ørland Befolkningsutvikling Fosen pr Figur 1. Befolkningsutvikling på Fosen (pr ) Fremdeles er fødselstallene lavere enn dødstallene, og dette er gjennomgående i alle kommunene. Det betyr at regionen har et fødselsunderskudd som gjør at befolkningen stadig blir eldre. Hovedårsaken til veksten de siste årene skyldes derfor innflytting. Figur 2 viser fordelingen mellom kommunene på Fosen, der en ser at Roan og Osen har et betydelig fødselsunderskudd, samtidig med netto utflytting. Ørland kommune kompenserer netto utflytting med fødselsoverskudd (som den eneste kommunen på Fosen). Rissa, Bjugn og Åfjord har innflytting som kompenserer for fødselsunderskuddet. I Leksvik er det omtrent status quo

90 SNP FOSEN (versjon ) Fig ur 2. Innflyttin g og fødselsoverskudd fordelt mellom kommu nene på Fosen, sammenlignet med hele landet og Sør - Trøndelag 2.2 Sysselsetting, næringsliv og pendling De siste årene viser en styrking av sysselsettinga på Fosen. Fra et lavpunkt i 2010 har sysselsettinga styrket seg med om lag 500 sysselsatte fram til 2014, jf. figur 3. Om en tar en titt bak tallene (tabell 1) ser en at et par av de tradisjonelle næringene opplever en ganske betydelig tilbakegang. I jordbruk og skogbruk er det 295 færre sysselsatte i 2014 enn i 2008, en tilbakegang med 27%. For industri, kraft og vannforsyning er det 218 færre enn i 2008, en tilbakegang med 16,5%. Figur 3. Utvikling i sysselsettinga på Fosen fra 2008 til 2014 Prosent vis har tilbakegangen likevel vært størst innenfor bygging av skip og oljeplattformer. Det er 96 færre sysselsatte i 2014 enn i 2008, som utgjør en reduksjon med 30,4%. Dette handler for en stor del om svingninger i aktiviteten ved Fosen Yards i Rissa. Vinteren 2016 er verftet restartet med nye eiere, og nye kontrakter e r signert bla med Hurtigruten. Situasjonen ser derfor lysere ut nå! 6-90-

91 SNP FOSEN (versjon ) Sysselsetting etter næring Fosen Endring Jordbruk og skogbruk ,1 % Fiskeri, havbruk, fiskeforedling ,1 % Industri, kraft, vannforsyning ,6 % Bygging av skip og oljeplattformer ,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,8 % Varehandel ,4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,7 % Transport og kommunikasjon ,1 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting ,9 % Offentlig tjenesteyting ,6 % Uoppgitt ,7 % Sum ,1 % Tabell 1. Sysselsetting etter næring på Fosen, utvikling fra 2008 til Ikke overraskende er det i offentlig tjenesteyting av veksten er størst. Her er det 444 flere sysselsatte i 2014 enn i Prosentvis er likevel veksten størst innenfor fiskeri, havbruk og fiskeforedling. Årsaken til dette skyldes nok i hovedsak etableringen av Marine Harvest Fish Feed sin fôrfabrikk på Valsneset i Bjugn, som startet full produksjon sommeren Ellers er økningen i sysselsatte betydelig innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, der både utbygging av Fosenvegene og kampflybasen på Ørlandet er relevante forklaringer. Varehandelen har styrket seg med 105 flere sysselsatt i perioden, mens overnatting- og serveringsvirksomhet har styrket seg nesten 20%. Det er i kommunene Bjugn, Ørland og Åfjord at sysselsettingsveksten har vært sterkest, med hhv 183, 165 og 116 flere sysselsatte. Overraskende er det at Rissa Leksvik regionen erfarer såpass dramatisk reduksjon, den er til sammen på 175 sysselsatte. Roan har svak vekst i perioden, mens Osen har en negativ trend. Sysselsatte Fosen Endring Ørland ,8 % Rissa ,3 % Bjugn ,0 % Åfjord ,5 % Roan ,7 % Osen ,0 % Leksvik ,7 % Sum Fosen ,6 % Tabell 2. Kommunevis sysselsettingsutvikling på Fosen for perioden Kommunene utgjør i liten grad et per definisjon felles bo-, arbeids- og servicemarked. Regionen består derimot av flere delområder; Åfjord Roan Osen, Rissa Leksvik og Bjugn Ørland. Tabell 3 viser at Bjugn Ørland er felles bo- og arbeidsregion der 385 pendler fra Bjugn til Ørland og 269 den motsatte vegen i I 2014 pendlet dessuten 1013 personer fra Fosen til Trondheim, med Rissa og Leksvik som de to største pendlerkommunene. I tillegg pendlet 1090 personer til arbeidsplasser andre steder i landet, også det et betydelig antall. Til sammen bosetter Rissa og Bjugn nesten halvparten av disse arbeidstakerne

92 SNP FOSEN (versjon ) Tabell 3. Pendling internt og til fra Fosen i 2014 Pendling 2014 INNpendling til UTpendling fra Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Leksvik Trondheim Resten av landet Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Leksvik Trondheim Resten av landet Om næringslivet på Fosen En gjennomgang i Brønnøysundregisteret av Fosen-virksomheter som er registrert som AS eller ASA, samt registrert i foretaksregisteret og i MVA-registeret, viser følgende 2014-tall: Kommune Antall virksomheter 0ver 50 ansatte ansatte 1-10 ansatte Osen Roan Åfjord Ørland Bjugn Rissa Leksvik TOTALT Tabell 4. Fordeling av virksomheter på Fosen fordelt på størrelse og kommune I tillegg til ovennevnte virksomheter kommer virksomheter som har avdeling på Fosen (konserner), men hvor hovedkontoret er registrert et annet sted. Det er ikke hentet ut tall på dette. Fosen har totalt 744 registrerte AS/ASA. Dette er alle typer virksomheter, f. eks.; frisører, caféer, energiselskap, bilverksteder, oppdrettsselskap, bygg- og anleggsentreprenører, reiselivsaktører, samt en rekke produksjonsvirksomheter innen f. eks. dyner og puter, plastprodukter, sensorer, butikkinnredning, osv. Hele 655 av de 744 virksomhetene har 1-10 ansatte. Dette utgjør 88 %. Fosen har også en rekke registrerte enkeltpersonforetak, fortrinnsvis innen landbruk og reiseliv/opplevelsesnæring. Disse er ikke tatt med i oversikten, men bidrar til å understreke at næringslivet på Fosen i hovedsak består av små bedrifter. Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. I følge rapporten Trøndelag i Tall (2015) skårer Sør-Trøndelag fylke godt på utdanningsnivå (relatert til øvrige Norge), men Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn Nord-Trøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, og en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som her i større grad tilbyr arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. Tabell 5 under viser tall for Fosen kommunene, sammenlignet med Sør- og Nord-Trøndelag og Norge

93 SNP FOSEN (versjon ) Tabell 5. Oversikt over utdanningsnivå i befolkningen på Fosen for delt kommunevis og sammenlignet med Sør - og Nord - Trøndelag og hele landet. I en «regional selvangivelse» forklarer kommunene at utdanningsnivået «speiler» kompetanse - kravene i det lokale næringslivet. Bortsett fra offentlig virksomhet er det i dag få bedrifter som etterspør arbeidskra ft i særlig grad ut over videregående skolenivå. Flere av kommunene peker på at det forholdsvis lave utdanningsnivået til innbyggerne er en utfordring i forhold til at man i regionen kan se for seg etablering av kompetansearbeidsplasser. I næringslivet er u tdanningsnivået viktig i forhold til evnen til å innovere, bestille forskning og utvikling og drive egne FoU - prosjekter. Dette gjelder særlig for virksomheter som har -/ønsker seg inn på et nasjonalt/globalt marked. På Fosen er det mange virksomheter som i kke har ambisjoner om annet enn et lokalt/regionalt marked. Når de gjelder de mer ambisiøse virksomhetene, møter de ofte utfordringer knyttet til rekruttering. Folk med høy kompetanse velger seg gjerne mer urbane strøk fremfor utkant. Dette betyr at selv o m virksomhetene ønsker å løfte seg, kan det være vanskelig å få det til. Det er registrert relativt lav FoU - aktivitet i bedriftene på Fosen i perioden Sør - Trøndelag og Nord - Trøndelag ligger i Norgestoppen når det gjelder antall skattefunnbevil gninger. Alle Fosen kommunene unntatt Osen har fått bevilget Skattefunnsøknader i 4 - årsperioden. Særlig i Leksvik er dette virkemidlet godt mottatt av virksomhetene. Virksomhetenes evne til å utvikle og drive FoU - prosjekter kan synes generelt lav. Likevel finnes det unntak, og ut fra samtaler med - og erfaringer fra NA - aktørenes eget arbeid, kan man si at virksomheter som driver forsknings - og utviklingsprosjekter gjerne: Har ledelse som tenker langsiktig og følger med på markedstrender Driver utvikling, pr oduksjon og salg av egne produkter/tjenester/systemer Har nasjonalt/internasjonalt marked (selger ut av regionen) Har egen FoU - avdeling/egne dedikerte folk til F orsknings - og/eller utviklings arbeid Er aktive brukere av utdanningsmiljø, utfordrer studenter på bachelor - og master nivå med studentoppgaver, bruker studenter i sommerjobb etc

94 SNP FOSEN (versjon ) Regionforstørring skjer i dag først og fremst gjennom økt mobilitet i befolkningen, samt endringer i arbeidslivet som gjør at flere av de sysselsatte har stedsuavhengige a rbeidsplasser. Tabell 6. A lle bevilgninger fra Innovasjon Norge i perioden , som omfatter tilskudd, lån og rentestøtte for landbruket. I følge Innovasjon Norge, ligger tyngden ganske klart på landbruksinvesteringer og prosjekter. 2.4 Infrastru ktur Samferdselsstrategi for Fosen Bolyst og næringsutvikling på Fosen står og faller på gode samferdselsløsninger både innad i Fosen - regionen og inn/ut av Fosen - regionen. Fosen er en stor og viktig del av Trøndelagsfylkene, og spenner ov er et stort geografisk område. Fosen har flere nærings - og befolkningssentra i en spredt struktur. Trondheimsfjorden skiller området geografisk fra resten av Sør - Trøndelag og det er til dels lange strekninger som må tilbakelegges før man kommer inn til rik sveinettet og større befolkningssentra i Nord - Trøndelag. Dette bidrar t il at Fosen - området er avhengig av flere og til dels krevende samferdselsløsninger. God konkurransekraft i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt marked krever gode kommunikasjonskana ler. Et fremtidsmål er en ferjefri forbindelse over Trondheimsfjorden. En slik forbindelse kan skape muligheter for vekst og utvikling både for Trondheimsregionen og Fosen regionen. En ferjefri forbindelse over Trondheimsfjorden må ses i sammenheng med en videre direkte forbindelse over Stjørnfjorden mot Ørland. Prosjektene er lansert på Fosen og forankret i Fosen Regionråd. V idere utvikling av veinett og infrastruktur på Fosen må være forankret i Fosen - kommunenes egne ønsker og prioriteringer. Det organi serte samarbeidet gjennom Fosenvegene har så langt vært en viktig arena og et viktig organ og instrument for å få til vellykkede felles løft. Muligheter for videre satsing gjennom en lignende organisering bør derfor vurderes. Fylkestinget i Sør - Trøndelag vedtok i 2015 at det skulle utarbeides en egen samferdselsstrategi for Fosen. Arbeidet førte til at Fylkestinget i Sør - Trøndelag i møte den 2. m ars 2016 vedtok Samferdselsstrategi for Fosen Dokumentet er en viktig premissleverandør til Strate gisk Nærings plan for Fosen , ikke minst som et regionforstørrende tiltak. 2.5 Arealer Selv om folketettheten i Norge er lav sammenlignet med andre land i Europa, med bare 14 innbyg gere pr. kvadratkilometer, er det bare fire prosent av landet som er dyrkbart. B osettingen er i stor grad konsentrert

95 SNP FOSEN (versjon ) rundt disse arealene, og her vil det naturlig oppstå konflikter om arealbruk. Å avveie mellom ulike interesser krever en gjennomtenkt planlegging for hvordan arealene skal brukes. I et langsiktig perspektiv er det en viktig offentlig oppgave å ivareta interessene for arealer til næringsformål av ulik karakter. Samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor er viktig for å kunne tilby eksisterende og nytt næringsliv den rette lokaliseringen både for å kunne utvikle eksisterende virksomheter og tilrettelegge for nye aktører. Kartutsnitt: Eksempel på bruk av kystsonen i Sør-Trøndelag. Økende press på sjøarealer skaper nye arealkonflikter. På Fosen finnes det i dag ikke en helhetlig oversikt over hvilke arealer som er tilgjengelig, og om eventuelle tilgjengelige arealer svarer til- eller kan tilpasses til de behov som regionen har framover. I regi av «Kysten er klar» prosjektet ble det i perioden utarbeidet et forslag til en interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag. Bakgrunnen for og starte arbeidet med planen var et særlig behov for a se kystsonen i regionen under ett, og a finne fram til prinsipper som ivaretar de interkommunale interessene pa en hensiktsmessig måte. Planen er ikke juridisk bindende, men fungerer som et veiledende dokument overfor forvaltningsapparatet. En god oppfølging fra kommunene og øvrige aktører er nødvendig for og ivareta de interkommunale interessene pa best mulig ma te

96 SNP FOSEN (versjon ) Kystsoneplan Skulle den interkommunale kystsoneplan ha vært en juridisk bindende plan etter Plan- og bygnings-loven måtte den har blitt en kommuneplan med plankart og bestemmelser som omfatter alle kommunene. En slik felles kommuneplan vurderes som et ganske komplisert redskap, både politisk og juridisk. Det er derfor vurdert som hensiktsmessig å behandle den interkommunale kystsoneplan som et dokument som vedtas av hver kommune som grunnlag for å utarbeide/revidere enkeltvise kommune(del)planer som så vedtas som juridisk bindende planer. Da er det ikke selve kystsone-planen som blir juridisk bindende, men den oppfølgende implementering i hver enkelt kommune. Etter Plan og bygningsloven er en juridisk bindende plan en plan som er bindende for arealbruken, også for byggesaker. De juridisk bindende planene er kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og regional planbestemmelse. Øvrige planer er ikke juridisk bindende. Retningsgivende kystsoneplan for Sør-Trøndelag, utarbeidet i

97 SNP FOSEN (versjon ) 3 SNP FOSEN : STRATEGIER 3.1 Bakgrunn og prosess Første generasjon felles næringsplan for Fosen, «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013», ble utarbeidet høsten 2013 og vedtatt av kommunene og styret i Fosen regionråd tidlig i Det er en rekke forhold som gjør at situasjonen i dag er forskjellig fra høsten 2013, noe som bidrar til å understreke behovet for at den strategiske næringsplanen rulleres. Noen av disse forholdene er: - Byregionprogrammet for Fosen Fase 1 er gjennomført - Byregionprogrammet for Fosen Fase 2 er igangsatt - Næringsalliansen på Fosen har tatt en posisjon siden etableringen i mars Kommunereformen 2014/2015/2016; Rissa og Leksvik blir Indre Fosen kommune, Bjugn, Ørland samt Åfjord og Roan arbeider med avtaler om sammenslåing. - Kommunevalget 2015 og ny politisk og administrativ ledelse flere av kommunene - Fosenvegene AS gir synlige resultater, samtidig som ny samferdselsstrategi for Fosen utarbeides - Nedgangen i oljepris med påfølgende redusert aktivitet nasjonalt gir ringvirkninger - Etableringen av Marine Harvest Fish Feed på Valsneset gir ringvirkninger - Etableringen av kampflybasen på Ørlandet er nå i gang og gir ringvirkninger - Vindkraftutbyggingen på Fosen er vedtatt og igangsatt Allerede i søknaden til ByR Fase 2 ble behovet for rullering av «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013» beskrevet. Høsten 2015 ble det derfor i regi av Næringsalliansen på Fosen nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for å gjennomføre en slik prosess. Denne gruppen har bestått av: Harald Jensen, prosjektleder i ByR Fase 2, Fosen Innovasjon AS/ Fosen Regionråd Arnt-Ivar Kverndal, Kopparn Utvikling AS Bjørn Damhaug, leder NA Fosen, Fosen Innovasjon AS Marianne Brøttem, Fosen Innovasjon AS Den 18. og 19. Januar 2016 ble det gjennomført en strategisamling på Fosen Fjordhotell i Åfjord i regi av Næringsalliansen på Fosen og Fosen Regionråd. Her deltok ordførere og rådmenn fra Fosenkommunene, aktørene i NA Fosen, regionrådets administrative ledelse, samt inviterte innledere. Oppsummeringen fra samlingen er lagt til grunn både for valg av strategier og tiltak i handlingsplanen, og vil bli tatt med videre i arbeidet. Bilde: Fra strategisamlingen i Åfjord februar,

98 SNP FOSEN (versjon ) I Byregionprogrammet for Fosen fase 2 foreligger det en prosjektbeskrivelse og tiltaksplan med arbeidspakker, som er godkjent av K ommunal og Moderniseringsdepartementet (KMD) (vedlegg 1). Programmet varer til medio Det er viktig at dette arbeidet samkjøres med den operative gjennomføringen av SNP Fosen I handlingspl anen (dokument 2) er dette ivaretatt. 3.2 Faglig tilnærming hva skal til for å lykkes? Hvordan løfter vi utviklingsarbeidet på Fosen fra et kommunalt til et regionalt nivå? Hvilke merverdier kan skapes? Hvordan sørger vi for at arbeidet fungerer godt nok, sl ik at vi greier å ta ut regionens potensialer og muligheter? Trippel Helix samarbeid En sentral oppgave for eierne av region en (Fosenkommunene og Fosen regionråd) er å stimulere til at samarbeidet i regi av NA Fosen videreutvikles. Eierne må sammen ta en s trategisk lederrolle, og bidra til at det viktige, operative «mellomromsarbeidet» får de ressurser og den kompetanse som trengs. Samtidig må næringslivsaktørene i regionen oppleve aktivitetene i det regionale samarbeidet så relevant at de er v illig e ti l å involvere seg i utviklingsprosjekter sammen med lokale myndigheter og kunnskapsmiljøene. Utviklingssamarbeid mellom det offentlige, næringslivet og kunnskapsmiljø kan beskrives gjennom Trippel Helix modellen. Modellen b esk river de ulike aktørene s roller og oppgaver (figur 1 ): Bedrifter og offentlige aktører samarbeider med kunnskapsaktører (ofte forsknings institusjonene (FoU), om utvikling av ny kunnskap som kan utnytte s og bruke s til utvikling av nye produkter og tjenester. Utviklingsprosesser støttes av virkemiddelapparat et (f.eks. Innovasjon Norge) og gode hjelpere (f.eks. utviklingsselskaper), og av rammebetingelser som de lokale myndigheter er med på å bestemme. Systemet som sådan påvirkes og utvikles av formelle og uformelle aktiviteter og praksise r i regionen, samt av makrotrender nasjonalt og internasjonalt. Samtidig eksisterer det koblinger ut av regionen i form av kunnskapsflyt og markeder man til enhver tid jobber med. Figur 1. Trippel - helix samarbeid krever at alle parter involverer seg. I tillegg må det tas et ledelses ansvar i mellomrommet slik at interaktive prosesse r mellom aktørene stimulere s og igangsettes. På Fosen er NA Fosen i ferd med å utvikle denne rollen

99 SNP FOSEN (versjon ) Det pågår kontinuerlig en rekke interaktive prosesser i dette systemet; ledelse, koordinering, prosjektutvikling, kobling, strategi, taktikk, kommunikasjon og pådrivervirksomhet. På Fosen er det Næringsalliansen på Fosen (NA Fosen) som er nav eller motor i systemet og som siden 2013 har utviklet samarbeidet og relasjonene mellom aktørene. Dette er gjort ved at konkrete tiltak og prosjekter er utført gjennom en samarbeidsmodell der utviklingsaktørene har fordelt ansvar og oppgaver seg imellom. Arbeidet har vært støttet finansielt gjennom deltakelse i Byregionprogrammet i regi av Kommunal og Moderniseringsdepartementet. Når det gjelder kunnskapsmiljøenes rolle, er erfaringene fra de siste årene at både universiteter og høgskoler ønsker å gå mer direkte inn i regionale partnerskap, for eksempel gjennom prosjektsamarbeid med bedrifter og næringsaktører eller med regionen som sådan. Kunnskapsmiljøene kommer på den måten tettere på både myndigheter og næringsliv, noe som medfører lettere tilgang til kunnskapsdeling og samarbeid mellom partene. Universiteter og høgskoler utvikler gjennom slikt samarbeid nye utdanninger og forskningsbasert kompetanse som regionens næringsliv har behov for. Næringsliv og offentlig sektor får på den måten stadig tilførsel av arbeidskraft med kompetanse tilpasset egne behov. I sum styrker dette regionens mulighet for å ta ut verdiskaping basert på regionens fortrinn. Næringsaktørenes engasjement og mot er avgjørende for at Trippel Helix samarbeidet skal fungere på en hensiktsmessig måte. NA Fosen vil ha ansvar for å involvere næringslivet gjennom relevante prosjekter og tiltak Suksessfaktorer Internasjonalt og i Norge finnes det en rekke erfaringer når det gjelder å organisere utviklingsarbeid i nettverk, klynger og ulike former for regionalt samarbeid. Erfaringene viser at følgende fire forhold er avgjørende for om en lykkes med regionalt samarbeid: 1. En overordnet plan som beskriver regionens ambisjoner, mål, strategier og tiltak 2. Evne til samarbeid og utnytting av komplementære kompetanser og ressurser 3. Et kompetent regionalt lederskap som kan omsette strategier til praktisk handling 4. Økonomiske ressurser til å gjennomføre de konkrete tiltakene Det første punktet handler om at aktørene er enig om situasjonen; hva er fortrinnene og hvor er utfordringene, og at en på dette grunnlaget er enige om viktige valg mht felles ambisjoner, mål, strategier og tiltak. Dette må nedfelles i et plan- eller strategidokument som har den nødvendige legitimitet og forankring. I motsatt fall vil en stadig kunne oppleve interne diskusjoner om både mål og strategier som kan påvirke gjennomføringskraften negativt. På Fosen er SNP Fosen andre generasjon felles utviklingsplan. Dette har regionen dermed på plass. Det andre punktet handler om å bygge gode relasjoner, slik at de ulike aktørene jobber tett sammen og over tid. I slike prosesser utvikles tillit og relasjoner som gjør at felles kompetanse og kunnskap utnyttes på en ny og mer effektiv måte. Resultatet er gjerne mer åpen innovasjon, sterkere verdiskaping, større engasjement og et positivt omdømme som kan gi regionen en sterkere utviklingskraft. NA Fosen ble etablert i 2013 og har siden da utviklet samarbeidet, først og fremst i forbindelse med gjennomføringen av ByR Fase 1. NA Fosen har utviklet en felles møteplass for utviklingsaktørene, det er utviklet en modell for gjennomføring av konkrete samarbeidstiltak, samt at relasjoner og tillit mellom aktørene er på plass. Det tredje punktet handler om organiseringa av utviklingsarbeidet. Samarbeid er utfordrende. Det er gi og ta. Det er ulike syn og synspunkter. Det er ulike interesser ikke minst i forhold til geografi og lokaliseringsspørsmål. Samtidig er det en rekke ulike typer aktører som skal samarbeide; politikere,

100 SNP FOSEN (versjon ) rådmenn, markante ledere fra næringslivet, samt konsulenter og kunnskapsleverandører. Skal en ly kkes i dette samarbeidet er en derfor avhengig av et godt lederskap, et management som kan håndtere de mange utfordringene på en god måte og sørge for at ambisjoner og strategier omsettes til praktisk handling og resultater. På Fosen er det regionale sam arbeidet organisert i to strukturer; Fosen regionråd der det kommunale og regionale lederskapet samles, og i NA Fosen der utviklingsaktørene er samlet. Framover vil det være behov for å ta en helhetlig gjennomgang av denne organisering en og etablere en b ærekraftig og framtidsrett et organisering. Det fjerde og siste punktet handler om ressurser og økonomi. Eierne av regionen, dvs kommunene, må se på gjennomføring av felles tiltak som en investering i regionens framtid. Regionalt utviklingsarbeid handler om langsiktighet, tålmodighet, mot og vilje. Gjennomføring av felles tiltak vil gi ringvirkninger langt utover de konkrete resultatene av det enkelte tiltak ( jf. figur 2); bla styrker de samhørighet og samarbeid internt, de bidrar til å involvere eksterne aktører og de profilerer regionen som offensiv og samstemt. Alternativet til slik samhandling vil være en fraksjonert og utydelig Fosen - region, der samarbeid og fellesprosjekter blir ad - hoc preget og tilfeldig. Fremover er det behov for å ta en helhetlig g jennomgang av finansieringen av felles, regionale næringsrettede tiltak, og etablere en bærekraftig og framtidsr ettet finansieringsløsning. Figur 2. En felles regional medfinansiering av SNP Fosen har så langt gitt en rekke positive ringvirkninger, både ihht økonomi og utviklingskraft. 3.3 Regionens styrker og svakheter Fosen regionens situasjon når det gjelder befolkning og demografi, sysselsetting, arbeidsmarked og pendling, næringsstruktur, infrastruktur og samfer d sel, og arealbruk er beskrevet i SNP D el 2 statistikk og fakta. Situasjonen oppsummeres kort gjennom følgende SWOT - analyse for Fosen (se under). SWOT - analysen bygger på statistikk - og faktagrunnlaget, innspill fra strategiseminaret i Åfjord i januar 2016, samt aktørene i NA Fosen sine bidrag b asert på erfaringer og praktisk virke i regionen

101 SNP FOSEN (versjon ) Styrker (i dag) Lang erfaring fra regionalt samarbeid Næringsalliansen på Fosen er etablert Kompetente utviklingsaktører i regionen Kampflybase Ørland er vedtatt og igangsatt Fosen vind er vedtatt og igangsatt Nærhet til kunnskapsmiljøene i Trondheim Havbruksnæring er etablert i regionen og er i sterk vekst Er ikke en olje- og gassavhengig region Regionen har industrielle kompetansemiljøer Stabil arbeidskraft som er robust og kompetent Muligheter (framover) Svakheter (i dag) Mange små bedrifter Lavt utdanningsnivå Lav befolkningsvekst Lav sysselsettingsvekst Lite erfaring med bruk av FoU Lite samarbeid om utviklingsprosjekter NA Fosen ikke godt nok forankret i kommunene Mangler bærekraftig organisering av NA Fosen «Vi» på Fosen forståelsen er lite utviklet Polarisering mellom nord og sør Trondheimsfjorden er en ulempe (reisetid + reisekostnad) Tradisjonell og sårbar industri Svak egenkapitaltilgang, lav inntjening Trusler (framover) Står foran store offentlige investeringer Ringvirkninger fra kampflybaseetablering Ringvirkninger fra vindkraftutbygging Ringvirkninger fra havbruk Ringvirkninger fra NA Fosen samarbeidet Videreutvikle et godt regionalt lederskap Kommunereformen Utvikle samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og regionens næringsliv NA Fosen samarbeidet kan kollapse Ikke sterk nok forankring av strategier og vegvalg Balansering av arbeidet i hele regionen Kommunereformen Tilliten mellom kommuner og aktører svekkes 3.4 Overordnet målsetning og valg av strategiske satsingsområder Næringsalliansen har følgende overordnede målsetting for utviklingsarbeidet i perioden : Styrke konkurransekraften til næringslivet på Fosen gjennom endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Dette skal skje gjennom å legge til rette for økt kompetanse, økt samarbeid med undervisnings- og FoUaktører, styrket produkt- og teknologiutvikling, styrket finansiering og tilgang til større nettverk. Dette skal bidra til mer robuste arbeidsplasser, flere kompetanse-arbeidsplasser og en rekke andre positive synergier. Fosen regionen står foran store offentlige investeringer innenfor områdene forsvar og energi. Samtidig er regionens kystlinje allerede et attraktivt område for de marine næringene, og mange pågående utviklingsprosesser er knyttet til land- og havbasert oppdrett. Dersom det etablerte næringslivet i regionen skal greie å ta ut potensialer fra disse utviklingsprosessene må dette skje gjennom tilpasning og endringsvilje, gjennom innovasjon og utvikling. Valg av strategier innebærer å gjøre prioriteringer og spisse innsatsområdene. SNP for Fosen tar utgangspunkt i de tre mest framtredende mulighetsområdene og fortrinn Fosen har:

102 SNP FOSEN (versjon ) Figur 3. Valg av strategiske satsingsområder Hvert mulighetsområde beskrives nærmere under. Strategier og aktiviteter knyttes direkte til hvert område, for å gjøre aktivitetene så relevante som mulig for deltakerne (se Trippel Helix) Mulighetsområde Eksisterende næringsliv - endring, innovasjon og utvikling Overordna perspektiver og utfordringer En viktig målsetting for kommunene på Fosen er å stimulere til økt verdiskaping gjennom næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Avstandene er for store til å kalle hele Fosen en felles bo- og arbeidsmarkedsregion i dag. Likevel er det viktig å fortsette arbeidet med å forstørre bo- og arbeidsmarkedsregionene internt på Fosen. Dette skjer gjennom økt mobilitet, bedre kommunikasjoner ikke minst digitalt - og gjennom et forsterket fokus på å utvikle et tillitsfullt regionalt samarbeid. Fosen betrakter vi som en flerkjerneregion, med godt utvikla kommunesentra i hhv Ørland, Bjugn, Rissa og Åfjord. Hele regionen forventer sterk vekst i åra framover, hovedsakelig på grunn av utbygging av Norges kampflybase på Ørland, store vindkraftutbygginger i Åfjord, Bjugn og Roan samt, sterke industrimiljø i Rissa og Leksvik. Kjennetegn ved næringslivet i regionen Generelt sett preges næringslivet på Fosen av mange små bedrifter, som har sitt primære marked i egen kommune. I følge Regional selvangivelse for Fosen (2013) beskriver kommunene dette som en styrke. Bedriftene har god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. I Leksvik ser vi en framvekst av kompetansebedrifter, som har knytta gode kontakter opp mot FoU miljøene i Trondheim. Ut over det er det få eller ingen innslag av kompetansebedrifter i de øvrige kommunene. Dette gjør seg blant annet utslag i at det er få bedrifter i regionen som etterspør i særlig grad arbeidskraft som har utdanning ut over videregående skole. Regionen har likevel flere hjørnesteinsbedrifter som krever kompetanse ut over det som er hovedbildet på Fosen. I Rissa er det tre større virksomheter; Fosen Yard AS, ITAB AS, PMC Servi AS. Fosen Yard AS har et sterkt kompetansemiljø som er sterkt relatert til FoU-miljøene i Trondheim. Åfjord er kjent for sine bedrifter innenfor bygg og anlegg; Syltern AS, Stjern AS og Tore Løkke AS. I Bjugn har Marine Harvest Fish Feed invester vel kr. 1,5 milliarder i en ny fôrfabrikk som gir en sysselsetting med totalt ca. 100 årsverk. Scanbio Bjugn AS i Bjugn er i dag en dominerende aktør i Norge innen prosessering av ensilerte biprodukter fra fiskeoppdrettsnæringen. På Ørland er det tre større industribedrifter; Mascot Høie, Grøntvedt Pelagic og Uthaug Skips- og industriservice. I tillegg har flere av de store oppdrettsselskapene, bla Salmar og Marine Harvest, betydelig virksomhet i regionen både innen stamfisk,

103 SNP FOSEN (versjon ) settefisk, rensefisk og matfiskanlegg. Til denne næringen utvikles det samtidig en økende andel servicebedrifter. Valg av strategier Fokuset på nyetableringer og det å tiltrekke seg bedrifter, ny kompetanse og folk er et krevende og svært langsiktig arbeid. Selv med nyetableringer og enkeltnæringer i høy vekst tar det mange år å endre næringsstrukturen i betydelig grad. Om en legger dette til grunn, bør man derfor ta utgangspunkt i det eksisterende næringslivet i næringsstrategiene for regionen (TFoU 2014). De siste tiårene har flere kommuner og regioner hatt et økende fokus i lokalt og regionalt utviklingsarbeid på endogene strategier, dvs. hvordan lokalsamfunn og regioner utvikler interne mekanismer og faktorer for ønsket utvikling (Sand et al. 2010). Med en større grad av systematisk gjennomgang av det eksisterende næringslivet, ressursgrunnlaget og tilhørende barrierer og forbedringsområder, kan man her få fram flere konkrete tema for videre tiltak i næringslivet. Da kan man også få et bedre grunnlag for å vurdere framtidig vekstkraft i regionen. En mulig framtidig strategi er a satse pa de styrker man har, og a dyrke denne til en lokal ("smart") spesialitet som er konkurransedyktig selv internasjonalt. Dette vil imidlertid kreve at man har en klar, entydig fordel næringsmessig. En slik fordel har ikke Fosen i dag! Et alternativ til en strategi rettet mot spesialisering er å satse på og forsøke å komplettere det eksisterende næringslivet. Dette er på mange måter en enklere strategi å enes om, selv om det også her kan komme til debatter rundt lokalisering. En strategi basert på komplementering består i å understøtte lokal næringslivsaktivitet ved å fremme og satse på næringer som regionen i en eller annen forstand mangler eller har for lite av. Strategier for mulighetsområde Eksisterende næringsliv endring, innovasjon og utvikling: 1. Sørge for at NA Fosen er tett på og relevant for eksisterende næringsliv på Fosen. 2. Kartlegge kunnskap- og kompetansebehov i eksisterende næringsliv på Fosen. 3. Komplementere (supplere) eksisterende næringsliv med aktører regionen har for få eller for lite av. 4. Forstørre regionen gjennom økt samarbeid, gode relasjoner og smarte digitale løsninger Mulighetsområde Forsvar Stortinget vedtok 14. juni 2012 at Norges fremtidige kampflybase legges til ØHF på Fosen. Det er stipulert militære investeringer på ca 8 milliarder kroner, og som hjemmebase for Norges flåte av F35 kampfly blir Ørland tyngdepunktet i Luftforsvaret. De første flyene lander i ØHF blir en av landets største og viktigste militære installasjoner med rundt 1500 ansatte og en unik konsentrasjon av luftoperativ og teknisk kompetanse. Flystasjonen er jevnlig vertskap for øvinger med deltakelse fra en rekke nasjoner, og de største taktiske luftøvingene i NATO foregår på Ørland. Baseforsvartaktisk skole er også etablert på Ørland. Flystasjonen har pt. i underkant av gjestedøgn pr år, og antallet vil øke. Store norske leverandører til Forsvaret og forsvarsindustrien, f.eks. AIM Norway, Kongsberg Defence & Aerospace og NAMMO Raufoss utreder fysisk tilstedeværelse på Ørlandet. Det vil bli stort behov for mange typer leveranser til den økte aktiviteten ved ØHF. Forsvarets nye forsvarsindustrielle strategi 1 peker på behov for økt strategisk samarbeid mellom militær og sivil sektor, forankret i nasjonale sikkerhetsbehov, herunder krav til beredskap og forsyningssikkerhet. Dette gir sivilt næringsliv store muligheter for innovasjon, forretningsutvikling og vekst. 1 Meld. St. 9: Nasjonal forsvarsindustriell strategi

104 SNP FOSEN (versjon ) Få midtnorske virksomheter har oppnådd rammeavtaler med Forsvaret/forsvarsindustrien, og kun 0,56% av verdien av internasjonale industrielle samarbeidsavtaler (gjenkjøp) har havnet i Midt-Norge. Pr. i dag er forpliktelser til en verdi av ca 10 milliarder ikke kontraktfestet, og representerer et stort mulighetsrom. For å utnytte potensialene som oppstår gjennom forsvarsutbyggingen er det allerede to regionale prosesser i gang: 1. Forsvarskoordinatorfunksjon: Funksjonen skal bidra til å koordinere aktiviteter i sjiktet mellom flystasjonen og det sivile samfunnet (handel, tjenesteyting, skole, bosetting mm) på Fosen. 2. Base Ørland Industrial Cluster: En midtnorsk industriklynge under utvikling, med utspring fra Fosen. Klyngen vil utnytte den regionale tilknytningen og det markedsmessige og forsvarspolitiske mulighetsrommet til å utvikle en sterk, profesjonell leverandørklynge som bidrar til utvikling av teknologier og virksomheter rettet mot forsvarsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Strategiene i SNP Fosen er valgt for å støtte opp under- og bygge videre på disse pågående prosessene. Strategier for mulighetsområde Forsvar 1. Øke næringslivets kunnskap om Ørland hovedflystasjon som kunde, om Forsvarets innkjøpsregime og om kvalitetskrav til leveranser 2. Bidra til profesjonalisering av bedriftenes møte med en krevende kunde (det personlige møtet, pitchen, websiden, brosjyren, forretningskulturen, etc) 3. Benytte Base Ørland Industrial Cluster sitt klyngeapparat i forbindelse med innovasjons- eller utviklingsprosjekter relatert til forsvarssektoren 4. I samarbeid med Forsvarskoordinatorfunksjon, lære av andre forsvarskommuners strategier og tiltak for utvikling i næringslivet (Åmot, Midt-Troms etc.) Mulighetsområde Energi 23. februar 2016 ble det besluttet at en av fastlands Norges største investeringer, og Europas største vindkraftprosjekt, blir bygd på Fosen. 11 milliarder kroner skal investeres i seks vindparker på til sammen 1000 MW. Anleggsarbeidene starter i andre kvartal 2016 og alle parkene vil være ferdigstilt i I tillegg kommer investeringer i sentralnettet. Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA står bak satsingen. Vindparkene bygges på Fosen halvøya, Hitra og i Snillfjord i et område med noen av de beste forholdene for vindkraftproduksjon i hele Europa. Med sine 1000 MW er prosjektets omfang større enn den samlede norske vindkraftkapasiteten i dag. Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere 3,4 TWh fornybar energi i året. Utbyggingen inkluderer vindparkene Harbakfjellet, Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet på nordsiden av Trondheimsfjorden (ca. 750 MW), samt vindparkene Geitfjellet og Hitra 2 sør for Trondheimsfjorden (ca. 250 MW). De første vindmøllene vil bli levert og montert i Prosjektet omfatter 278 vindturbiner, hver med en effekt på 3,6 MW (Vestas V MW og V MW, begge oppgradert til 3,6 MW). Som ledd i utbyggingen skal det bygges 160 kilometer vei, m2 skal tilrettelegges til logistikkformål, 209 turbiner skal tas i land på Monstad kai i Åfjord og skal fraktes videre med til sammen 2000 spesialtransporter. På det meste vil 600 personer være involvert i utbyggingen, og i driftsfasen vil det være i størrelsesorden 40 arbeidsplasser direkte tilknyttet vindkraftverkene. I tillegg kommer indirekte sysselsetting. Selve utbyggingen av vindparkene ivaretas av de store utbyggerne, men det er klare potensialer for økt verdiskaping hos regionalt næringsliv i randsonen til utbyggingen. SNP for Fosen fokuserer på disse

105 SNP FOSEN (versjon ) Strategier for mulighetsområde Energi 1. Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om vindkraftutbyggingen 2. Avdekke potensial for- og legge til rette for utvikling av leveranser fra regionalt næringsliv 3. I samarbeid med regionale energiselskap, kartlegge og eventuelt følge opp nye industrielle muligheter knyttet til vindkraftutbyggingen Mulighetsområde Havrommet Verdens befolkning vokser hurtig. Det er et økende behov for produksjon av mat. Ulike analyser og rapporter peker på at denne veksten må komme fra økt produksjon av marine arter. Fosen er sammen med den øvrige kystsonen i Trøndelag et geografisk område som er et av verdens viktigste områder for villaks og har lange tradisjoner innenfor fiskeri. Trøndelagsregionen er et tyngdepunkt for moderne lakseproduksjon, og trøndersk sjømatnæring representerer et stort volum for eksport. Havbruksnæringen i Sør-Trøndelag omsatte for 16 mrd. kr i 2013 og sysselsatte personer. I 2014 økte antall ansatte med 13 % til Selskapene leverte et driftsresultat på 3,7 mrd. kr i 2013 og hadde 6,5 mrd. kr i samlet verdiskaping. Troen på innovasjonskraft og evne til utvikling av marin næring i Trøndelag er stor, og deltakerne i strategiprosessen trekker fram følgende faktorer som avgjørende: Geografi, topografi, strøm og temperatur gjør at forholdene ligger til rette for stor produksjon av høykvalitets sjømat i regionen. Faglig dokumentasjon og praktisk erfaring gjennom flere tiår understreker at Trøndelagskysten er særdeles velegnet for oppdrett og produksjon av laks og ørret. Trøndelag kan by på et bredt spekter av ville arter fra sjøen, er en av landets viktigste regioner for produksjon av atlantisk laks, og den viktigste regionen for dyrking av blåskjell. Trøndelag har en differensiert næringsstruktur innenfor både fiskeri og havbruk. Selskapene har stor vilje til å samarbeide om utviklingsprosjekter, og satser på utvikling av nye driftsformer, teknologiske løsninger og produkter. Trøndelag har et sterkt forsknings- og utviklingsmiljø, med NTNU og SINTEF i spissen, som er viktig for både utvikling av næringen og utdanning av folk som er og har vært viktige for utviklingen av marin sektor i Trøndelag. Forbedring og effektivisering av driftsformer, ny teknologi, støtte i utvikling av nye næringsgrener og satsing på nye arter er eksempler som ofte trekkes frem. En stor havbruksklynge, Aquatech Cluster, er under utvikling i Midt-Norge, basert på bedriftsklyngene akvarena og Smart Water Cluster og havbruksnettverket Blue Industry. Aquatech Cluster har en rekke Fosen-virksomheter på laget. Klyngens medlemmer er fra alle deler av verdikjedene knyttet til land- og havbasert oppdrett. Klyngen fokuserer på økt verdiskaping i leverandørindustrien, særlig gjennom tilrettelegging for teknologiutvikling og verdikjedeleveranser. Regionen har et forvaltningsapparat med tradisjon for samarbeid mellom offentlige og private aktører, som har resultert i en rekke prosjekter og samarbeidsarenaer Med dette som utgangspunkt velges to tilnærmingsmåter for styrking av verdiskapingen innenfor det vi omtaler som Havrommet: 1. Styrking av den økonomiske bærekraften hos allerede etablerte aktører som har lykkes og som har strategier for videre utvikling 2. Etablere nye aktiviteter basert på utnyttelsen av våre fortrinn

106 SNP FOSEN (versjon ) Strategier for mulighetsområde Havrommet: 1. Arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser for havbruksnæringene på Fosen 2. Økt kunnskap i næringslivet på Fosen om hva havbruksnæringene har behov for og hvem som kan levere 3. Nye ressurser i havet kartlegging, vurdering og eventuelt oppfølging av muligheter på Fosen 4. Samarbeide tett med midtnorske klynger innen havbruk for å dra synergieffekter til Fosen 3.5 Organisering av arbeidet Organiseringen av arbeidet videreføres etter samme modell som NA Fosen har lagt til grunn ifm Byregionprogrammet for Fosen fase 1. Dette innebærer at det for hvert mulighetsområde etableres et kjerneteam med deltakere fra NA Fosen, som får ansvar for å gjennomføre konkrete aktiviteter og tiltak knyttet til mulighetsområdene. For hvert mulighetsområde vil det være behov for en prosjektleder med et overordnet ansvar. Figur 4. Organisering av det operative arbeidet Samtidig vil det være behov for å få på plass en dedikert, overordnet prosjektledelse med et helhetlig ansvar for gjennomføringen av SNP for Fosen. Fra Byregionprogrammet for Fosen (ByR Fase 1) har vi gode erfaringer med å koordinere utviklingsarbeidet i et prosjektlederteam. Prosjektledelsen kan derfor være et sammensatt team som innehar komplementær kompetanse. I praksis kan dette gjøres ved at prosjektledere og prosjektteam frikjøpes for dedikert arbeid med prosjekter og prosjektledelse

107 SNP FOSEN (versjon ) 3.6 Ressurs er og kompetansegrunnlag Gjennomføringen av handlingsplanen krever økonomiske ressurser o g tilgang til riktig kompetanse. En videreføring av organiseringen fra ByR Fase 1 innebærer at medlemmene av NA Fosen utgjør den nødvendige kjernekompetanse, samtidig som det for hvert enkelt prosjekt eller til tak kan bli behov for spesialkompetanser. Spesialkompetanser kan hentes inn i hvert enkelt tilfelle fra kunnskapsnettverkene til NA Fosen. Skal arbeidet i NA videreutvikles, med utgangspunkt i status for samarbeidet i dag, må ansvar og roller gjøres mer f orpliktende. Siden etableringen av NA Fosen i 2013 har utviklingsaktørene i alliansen bidratt med både entusiasme og stor grad av e geninnsats. Fordelingen av engasjement og innsats har ikke vært likt fordelt mellom aktørene, og d et har kanskje ikke v ært så viktig i denne fasen. Men skal samarbeidet løftes til et nytt nivå, kan det ikke lenger fundamenteres på entusiasme og egeninnsats. Det må derfor u tarbeides avtaler mellom Fosen Regionråd og Næringsalliansen når det gjelder kostnadsdekning, arbeidsinnsats og forventede resultater. Ved videreføring gjennom en løs ere og mer uforpliktende organiser ing, vil det være høy risiko for at samarbeidet i NA forvitrer og etter hvert dør ut. Det økonomiske ressursgrunnlaget baserer seg først og fremst på midlene i de t regionale næringsfondet på Fosen. Her går kommunene sammen med Sør - Trøndelag Fylkeskommune inn med årlige beløp som tilsammen bidrar med fondsmidler i størrelsesorden 2 mill. NOK. For perioden 2016 til medio 2018 vil regionen tilføres utviklingsmidler fr a Byregionprogrammet gjennom årlige bevilgninger med NOK. I tillegg finnes det i dag ubenyttede midler i det regionale næringsfondet, som vil være tilgjengelig for bruk i gjennomføringen av handlingsplanen. Midlene som det regionale fondet bidrar med må sees på som regionens såkor nmidler, som kan utløse tilsvarende eksterne virkemidler. Om en tar med egeninnsats fra næringsliv, kommuner og utviklingsaktører for øvrig, vil såkornmidlene bidra med aktivitet tilsvare nde en faktor på 3. Figur 5. Finansieringen fra det regionale fondet skal økes gjennom aktiv utløsing av eksterne virkemidler, samt være utløsende for betydelig egeninnsats blant utviklingsaktørene. Ulike typer resultater og effekter skapes hele veien

108 SNP FOSEN (versjon ) 4 SNP FOSEN : HANDLINGSPLAN Tiltakene i handlingsplanen er utarbeidet på basis av kunnskap og erfaringer beskrevet i del 2 og 3. PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE EKSISTERENDE NÆRINGSLIV - endring, innovasjon og utvikling STRATEGI 1. Sørge for at NA Fosen er tett på og relevant for eksisterende næringsliv på Fosen 2. Kartlegge kunnskap- og kompetansebehov i eksisterende næringsliv på Fosen 3. Komplementere (supplere) eksisterende næringsliv med aktører regionen har for få eller for lite av 4. Forstørre regionen gjennom økt samarbeid, gode relasjoner og smarte digitale løsninger STRATEGI 1. Arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser for havbruksnæringene på Fosen TILTAK a) Arrangere Fosenkonferansen årlig b) Øke antall SkatteFUNN søknader i næringslivet. Ansvar for gjennomføring ligger hos den enkelte aktør i NA c) Øke antall VRI-kompetansemeglingsprosjekter. Deltakelse på prioriterte regionale og nasjonale arenaer d) Profilering gjennom Fosenportalen e) Deltakelse på prioriterte regionale og nasjonale arenaer a) Gjennomføre kartlegginger a) Kartlegge næringsaktører som vil komplementere regionen. b) Jobbe proaktivt med de som er aktuell med sikte på å få dem etablert i regionen. a) Utvikle gode og relevante regionale samarbeidsprosjekter i NA-Fosen b) Utvikle gode samarbeidsarenaer der utviklingsaktørene møtes og utvikler nye relasjoner og koblinger TILTAK a. Arrangere myndighetsmøter og møter med virkemiddelapparat b. Felles innspill fra regionen til relevante myndigheter c. Arbeide for utvikling av felles kystsoneplan for Fosen d. Jobbe fram utdannings- og rekrutteringstiltak av betydning for næringene 24 PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE HAVROMMET -108-

109 SNP FOSEN (versjon ) PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE STRATEGI 2. Økt kunnskap i næringslivet på Fosen om havbruksnæringens behov og hvem som kan levere 3. Avdekke nye ressurser i havet 4. Samarbeid med midtnorske klynger innen havbruk for å dra synergieffekter til Fosen STRATEGI 1. Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om ØHF som kunde, om Forsvarets innkjøpsregime og kvalitetskrav til leveranser 2. Profesjonalisering av leverandørbedriftens møte med krevende kunder 3. Utvikling av regionale leveranser mot ØHF 4. Lære av andre forsvarskommuners strategier og tiltak (Åmot, Midt-Troms etc.) 5. Avdekke potensial for- og legge til rette for utvikling av leveranser fra regionalt næringsliv TILTAK a. Arrangere B-B møter b. Tilrettelegge for mobilisering av bedriftsprosjekter, FoU- eller fellesprosjekter a. Kartlegging og vurdering av muligheter på Fosen b. Tilrettelegge for konkretisering av nærings- /markedsrettede prosjekter a. Tilrettelegge for at havbruksklyngene legger arrangementer til Fosen b. Kunnskapsutveksling (erfaringer, FoU mm) c. Samarbeide om studentbesøk/-prosjekter TILTAK a. Seminarer/workshops om formelle krav, anbudsprosesser, innkjøpsordninger etc b. Utnytte forsvarskoordinatorfunksjonen som et kontaktledd mellom ØHFs behov og leveranser fra regionalt næringsliv c. Samarbeide med BASE ØRLAND klyngen for å utnytte klyngens kompetanse og nettverk a. Seminarer/workshops: Økt kundefokus hva innebærer dette? Bevisstgjøring og trening. b. Markedsføring gjennom web og sosiale medier seminar, bevisstgjøring og profesjonalisering Tilrettelegge for prosjekt- og produktutvikling hos bedrifter, sammen med ØHF Invitere og besøke andre relevante regioner og forsvarskommuner til Fosen for seminar og workshop om felles utfordringer og interesser, som utgangspunkt for et samarbeid opp mot FLO og Forsvarsdepartement Arrangere idédugnader og workshops basert på interesse/behov, ref. aktiviteter under strategi 1 25 PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE FORSVAR -109-

110 SNP FOSEN (versjon ) PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE ENERGI STRATEGI 1. Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om vindkraft-utbyggingen, og om potensial for leveranser 2. Avdekke potensial for- og legge til rette for utvikling av leveranser fra regionalt næringsliv 3. I samarbeid med regionale energiselskap, se på nye industrielle muligheter knyttet til vindkraftutbyggingen TILTAK Seminarer/workshops om markedet, formelle krav, anbudsprosesser, innkjøpsordninger etc Arrangere idédugnader og workshops basert på interesse/behov, ref. aktiviteter under strategi 1 26 Utrede/avdekke potensialet for hydrogensatsing på Fosen a. Gjennomføre mulighetsanalyse for produksjon og bruk av hydrogen på Fosen b. Bidra til NFR søknad om å etablere testvindmølle på Valsneset som forskningsinfrastruktur -110-

111 SNP FOSEN (versjon ) Viktige dokumenter for SNP Fosen 2016 til 2020: 1) Samarbeidsavtale av 24. april 2013 Næringsalliansen i Fosen 2) Regional selvangivelse ) Regionalt næringssamarbeid på Fosen STRATEGIDOKUMENT ) ByR fase 1 søknad om deltakelse og prosjektplan 5) ByR fase 2 søknad om deltakelse og prosjektplan 6) Samferdselsstrategi for Fosen ) Regional Vekstkraft på Fosen - Evaluering av regionale strategier, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), oktober ) NOTAT - Strategier for Fosen, SINTEF, ) Analyse/vurdering av Smart Spesialisering som metode i det regionale utviklingsarbeidet. Her er det flere referanser, men to av de viktigste er: Guide on Research and Innovation Strategies for Smart Specialisation (European Commision, RIS3 Guide 2012), og Ida Kallmyr Lerheim «Et smartere Trøndelag?» Trøndelagregionens forutsetning for deltakelse i Smart Spesialisering Masteroppgave i Europastudier Trondheim, våren ) Regionalt Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping (Sør-Trøndelag) 11) FoU-strategi for Trøndelag ) Trøndelag i tall. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi (Sør- og Nord- Trøndelag Fylkeskommuner, januar 2015)

112 Næringsalliansen på Fosen Til kommunene på Fosen ved ordførerne og rådmennene Til Fosen Regionråd ved daglig leder Vidar Daltveit Vår referanse: Deres referanse: Dato: Harald Strategisk Næringsplan for Fosen 2016 til 2020 behandling i kommunene Det vises til brev fra Næringsalliansen på Fosen til styret i Fosen Regionråd datert 30. mai 2016 vedlagt Næringsalliansens utkast til Strategisk Næringsplan for Fosen 2016 til Styret i Fosen Regionråd behandlet planforslaget i møte den 10. juni 2016 sak 07/2016, hvor følgende vedtak ble fattet: Strategisk næringsplan for Fosen 2016 til 2020 vedtas av styret i Fosen Regionråd med følgende endringer: 1. Eksisterende næringsliv endring, innovasjon og utvikling gjøres til et eget mulighetsområde på lik linje med mulighetsområdene Forsvar, Energi og Marin. 2. Mulighetsområde Marin utvides og kalles Havrommet. 3. NA Fosen får i mandat å utarbeide forslag til omarbeiding av strategidokumentet jfr. pkt. 1 og 2. Endringsfo rslaget legges fram til behandling høsten Næringsalliansen på Fosen har omarbeidet strategidokumentet slik det ble bestemt av styret i regionrådet den ved at det er lagt inn et nytt kapittel Mulighetsrommet EKSISTERENDE NÆRINGSLIV endring, innovasjon og utvikling samt at kapittel er utvidet til å omfatte «Mulighetsrommet HAVROMMET». Handlingsplana er også omarbeidet i hht disse endringene. Næringsalliansen på Fosen behandlet strategidokumentet pånytt i møte den , og følgende vedtak ble fattet: 1. SNP Fosen 2016 til 2020 vedtas. 2. Dokumentet sende styret i Fosen Regionråd til orientering og kommunene i regionen til behandling. I forbindelse med behandlingen av dokumentet i kommunene tilbyr Næringsalliansen seg å møte i kommunestyrene for å orientere om strategidokume ntet. 3. Arbeidet med å følge opp SNP Fosen 2016 til 2020 organiseres slik: -112-

113 Overordna prosjektledelse: Leder av Næringsalliansen på Fosen Bjørn Damhaug 1. Mulighetsområde eksisterende næringsliv endring og innovasjon Prosjektleder: Arne Martin Solli Team: Bjørn Damhaug, Veronica Næss, Olbert Aasan, Benjamin Schei 2. Mulighetsområde Forsvar Prosjektleder: Erling Eriksen 3. Mulighetsområde Energi Prosjektleder: Rolf Øia Team: Tor Langvold, Silje Nesset, Torbjørn Dahle Team: repr fra Roan, Arnt-Ivar Kverndal 4. Mulighetsrommet Havrommet Prosjektleder: Arnt-Ivar Kverndal Team: Olbert Aasan, repr fra Roan, Jørn Gjerdingen Pedersen, Rolf Øia, Bjørn Damhaug 4. a) Det er viktig at SNP Fosen 2016 til 2020 sees i sammenheng med vedtatte innsatsområder og arbeidspakker i prosjektet ByR Fosen Fase 2 og vedtatt finansiering for dette prosjektet. b) Prosjektlederne har ansvar for at det utarbeides årlige prosjektplaner og budsjett for mulighetsområdene. Disse legges fram til behandling og godkjenning i Næringsalliansen i løpet av 4. kvartal før budsjettåret. Prosjektplaner og budsjett for 2017 legges fram til behandling i neste møte i næringsalliansen den 1. november c) I løpet av 1. kvartal etter budsjettåret har prosjektlederne ansvar for å legge fram til behandling og godkjenning i Næringsalliansen årsmeldinger for hvert av mulighetsområdene. I styremøte i Fosen Regionråd den forsto vi det slik at styret ikke ønsker å behandle de endringer som Næringsalliansen ble pålagt å gjøre. Dokumentet oversendes derfor til Fosen Regionråd til orientering og kommunene til behandling. Pkt. 3 og 4 i Næringsalliansens sitt vedtak forutsettes det ikke at kommunene skal ta standpunkt til. NÆRINGSALLIANSEN PÅ FOSEN Med hilsen Bjørn Damhaug Leder Harald S. Jensen Prosjektleder -113-

114 ROAN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 84/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Roy-Bjarne Hemmingsen Kommunale avgifter 2017 Vedlegg 1 Kommunale avgifter 2017 Sakens bakgrunn og innhold: Vedlagt er heftet med forslag til kommunale avgifter og gebyrer for 2017 i Roan kommune. De aller fleste satsene er økt med deflatoren oppgitt i «grønt hefte» (Forslaget til statsbudsjett) på 2,5%. Noen få satser innenfor oppvekstsektoren og helsesektoren er fastsatt av overordnede myndigheter. Vannavgiften foreslås satt ned med 15% i forhold til satsene for Satsene i vedlagte hefte er lagt til grunn i rådmannens forslag til Roan kommunes driftsbudsjett for 2017, likeså er de innarbeidet i Formannskapets fremlagte forslag til driftsbudsjett for Vurdering: Flere av de kommunale avgifter og gebyrer er fastsatt av eksterne. Eksempelvis ulike avgifter innen Fosensamarbeidet, ulike IKS slik som Fosen Helse IKS og Fosen Brann- og redningstjeneste IKS. Innenfor f.eks. vann og avløp er reglene slik at det skal være et «nullsumspill». Inntekter og utgifter skal være tilnærmet like. Dette er bakgrunnen til at vi nå foreslår å redusere vannavgiften ut til brukerne med 15%. Kommunen har imidlertid et relativt stort etterslep på vedlikehold innenfor området, noe som fører til at vi ikke foreslår en ytterligere senkning. Med andre ord ser vi for oss å få økt aktivitet på disse områdene, selv om vi nå foreslår en redusering på avgiftsnivået. Rådmannens innstilling: Roan kommunestyre legger ut vedlagte forslag til kommunale avgifter og gebyrer for 2017 på høring fram til endelig behandling i kommunestyret den 15.desember

115 -115-

116 KOMMUNALE AVGIFTER