Geografi; Makten og Humaniora
|
|
- Anton Hansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Geografi; Makten og Humaniora Betydningen av geografi for studiet av et område (Neumann: En geografi for enhver anledning ) Makten og Humaniora,kapittelet i læreboken Humaniora
2 Geografi hvorfor det? Ved siden av språk er kanskje geografi det mest grunnleggende elementet i studiet av et område Alle områdestudier forholder seg til et geografisk territorium eller landområde på et eller annet vis (Selv om dette ikke nødvendigvis behøver å være et sammenhengende geografisk territorium, samt at området ikke behøver å være definert av geografien, som vi har sett tidligere) Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til geografi, og hvilken betydning den har eller kan ha for studiet av et område? Og da også utover selve avgrensningen eller definisjonen av området 2 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
3 Geografi en definisjon SNL: Geografi, fag og vitenskap som beskriver og analyserer fenomener på jordoverflaten, særlig ulikheter fra område til område. Både som fag og vitenskap har geografien et vidt omfang, og grensene mot en rekke nabovitenskaper er uskarpe. Det karakteristiske for geografien er den romlige (territorielle, regionale, areelle) innfallsvinkel og arbeidsmåte. Dette er en av grunnene til at kartet er et viktig hjelpemiddel i geografien. Osv. Etymologi: Gresk: geo- (jord, men i sammensetning med andre ord); -grafi: å skrive (som er skrevet eller tegnet) Geografi synes mao å handle om grunnen, eller i ytterste forstand selve Jorda, og det fysiske rommet over bakken, og om nedtegninger av dette - altså kart 3 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
4 Geografi flere kategorier Faget geografi deles igjen gjerne inn i: Naturgeografi fokusert mot den fysiske verden Samfunnsgeografi (tidl. Kulturgeografi) fokusert mot mennesket i det fysiske rommet Hvor kommer geografien fra / hva er opprinnelsen? Særlig knyttet til utformingen av kart, og historisk sett har disse først og fremst vært knyttet til militære formål Ok, så langt ordboksdefinisjonen(e) Vår påstand i dag: Geografi er en sosial konstruksjon 4 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
5 Oppfatninger av geografi En ganske vanlig oppfatning har vært at det romlige / det fysiske rom og derav det geografiske, er objektivt gitt Stalin: geografi forhandler man ikke om I en forstand må dette trolig være riktig: Det eksisterer et fysisk rom uavhengig av oss (som befolker dette rommet) Det var der før vi ble født, det vil være der etter at vi er døde, må vi anta Men betyr det også at vår oppfatning av og forhold til dette rommet er objektivt gitt? Neppe 5 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
6 Og geografien lager vi Påstand: Når vi skal observere den fysiske virkeligheten rundt oss, og når vi skal forholde oss til det fysiske rommet vi befinner oss i, er vi avhengige av sosialt konstruerte begreper Dette kan gå på naturgitte fenomener som fjell, elver, skoger osv, eller menneskeskapte som byer, veier og kulturlandskap (samt at naturlige fenomener kan være påvirket av mennesker) Eksempel: Min oppfatning av å ha gått tur i åsene ved Waterford i Irland Men de er klassifisert som fjell The Englishman who went up a hill but came down a mountain 6 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
7 Og geografien lager vi, forts. Eller det kan handle om ting som avstand, høydeforskjeller og lign. (Eks. Neumanns eksempel med mbuti-folket i Afrika) Mao: Hvordan vi tenker om geografi er ikke nøytralt eller objektivt gitt Hvordan er det relevant for områdestudier? Det geografiske territoriet/ene området viser til er på et eller annet vis avgrenset fra andre områder (nødvendigvis siden vi ikke beskjeftiger oss med hele jordkloden Og det å trekke opp grenser er en sentral side ved geografi 7 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
8 Geografiske grenser Å trekke opp grenser mellom ulike verdensdeler er den kanskje eldste øvelsen innenfor geografien Hva er Europa, og hvor går grensen til Asia f.eks.? Peter den store av Russland som ønsket å føre Russland inn i Europa Neumann: Den sentrale europeiske ideen/oppfatningen av geografi i moderne tid (særlig fra ca tallet av) var tanken om det tomme rom Grunnlaget (eller et viktig grunnlag) for den europeiske ekspansjonen tilegnelsen av kolonier og imperier 8 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
9 Kunstige vs. naturlige grenser? I prinsippet kan man si at alle grenser som mennesker trekker opp er kunstige de har ikke noe med det fysiske rom i seg selv å gjøre (selv om de kan være høyst reelle i forhold til å skille mellom mennesker) Samtidig finnes det et begrep naturlige eller sogar naturgitte grenser hva tenker vi på da? Eksemplet USA: 9 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
10 Delstatsgrenser i USA 10 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
11 Four corners 11 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
12 Er naturlig også sosialt konstruert? Snorette linjer trukket opp på et kart slår oss umiddelbart som kunstige, noe menneskene har påført naturen Geografi i denne betydningen fremstår derfor klart som sosial konstruert eller menneskeskapt Men også det som fremstår som naturlige grenser kan konstrueres til å få en bestemt betydning Ta eksemplet den engelske kanal: 12 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
13 Wogs begin at Dover Storbritannia er åpenbart en øy adskilt fra kontinental-europa av vann Tradisjonell oppfatning: britene hadde en identitet som en øynasjon, med blikket rettet utover mot havene, ikke mot kontinentet og derav fulgte: Storbritannia var den naturlige hersker over et verdensomspennende imperium holdt sammen av havene og av sjøfart Man var følgelig grunnleggende ulik det europeiske og landfaste Europa Men konstrueres ikke da en kunstig europeisk enhetlighet, og britisk særegenhet? Hva da med f.eks. Portugal den verdensomspennende sjøfartens opprinnelsesland? 13 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
14 Geografi og nasjonen Det britiske eksemplet viser kanskje hvordan oppfatninger om geografi kan spille en rolle i dannelsen av/konstruksjonen av en nasjonal identitet Tilsvarende Neumanns eksempel om hvordan oppfatningen av Russland som en landmakt la føringer på hva som ble oppfattet naturlig russisk politikk For de av dere som ikke skal studere de britiske øyer eller Russland, engelsk eller russisk, hvilken rolle tror dere geografi spiller for deres område? 14 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
15 Humaniora og makten Humaniora eller humanvitenskapene kjennetegnes ved at de har mennesket i sentrum og som sitt hovedfokus Men det har jo også andre disipliner som medisin, så hva er det spesielle ved humanioras tilnærming til mennesket? Toril Moi i Aftenposten, 31 mars 2011: Forsvar for humaniora : Felles for de humanistiske fagene er at de har eller kan ha en historisk komponent. De humanistiske fagene tar vare på og holder liv i kunnskapen om menneskets kultur, menneskets uttrykk og ytringer, og menneskets verdier og normer gjennom tidene Videre, sier Moi, søker humaniora å besvare spørsmål av en bestemt type: Humanistisk forskning tar opp grunnleggende spørsmål om eksistens, bevissthet, erfaring, mening og verdier. 15 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
16 Toril Moi om humaniora Disse spørsmålene kan gå på: Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker? Hvordan har disse verdiene endret seg over tid og i forskjellige typer samfunn? Hvilke verdier har mennesker vært villige til å kjempe og dø for? Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommende generasjoner? Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen, samfunnet, livsformene, verdiene, og om hva kunst er? Hvordan vil vi bli forstått, som enkeltmennesker, som gruppe, som nasjon? Hvilke faktorer har formet vår identitet? Hvilke myter og ideologier bygger vi opp, om oss selv, om nasjonen, om verdensordenen? Og hva leder så dette frem til? Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart på slike spørsmål gjennom tidene. Humaniora gir oss vår historiske hukommelse, vår bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hvem er vi? 16 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
17 Perspektivet Sentralt for en vitenskap som søker å finne ut hvem menneskene er, er spørsmålet om hvilket perspektiv vi legger til grunn Hvem er det som ser, og hvem er det som blir sett? Historieforskningen gir noen gode eksempler her: Det klassiske europeiske perspektivet på verdenshistorie: Den overordnete fortellingen var fremveksten av den moderne verden, hvor Europa gikk i spissen Historien var en historie om fremskritt, men for hvem? Andre verdensdeler ble først interessante når de kom i berøring med det europeiske, eller nærmere bestemt: med det moderne Europa 17 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
18 Perspektivet i historien Et annet godt eksempel er norsk historieskriving på 1800-tallet: Historikerne fokuserte på spørsmålet: hva er det norske, og hvem er de egentlige nordmennene? > hva er den norske nasjonens identitet? Passet fortreffelig godt sammen med det politiske nasjonsbyggingsprosjektet Var humanioras forhold til makten i dette tilfellet å gå i dens tjeneste? Det ble tette bånd mellom historikerne og den politiske eliten? Samtidig var det tiden for humanioras vitenskapeliggjøring, så resultatene var kanskje mer etterrettelige enn før, men perspektivet var ikke objektivt gitt Mye av det samme kan kanskje gjenfinnes i Republikken Irland etter selvstendigheten fra 1921/1949: Fokus på det opprinnelige og ekte irske fra før engelsk/britisk påvirkning gjorde seg gjeldende F.eks. at irsk er førstespråket foran engelsk, selv om engelsk er dominerende 18 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
19 Nasjonsorientering, eller ikke? Samtidig som nasjonorienteringen har vært sterk i historieskriving, er den ikke like påtakelig i andre disipliner/fag F. eks. klassiske studier eller fremmedspråk er jo nettopp ikke studiet av oss selv, slik nasjonsstudiet er det Men likevel er det snakk om et vi som ser eller studerer de andre, og da er vi fremme ved et annet viktig humanistisk problem: Hvem er det som ikke er oss? Hvem er de andre? Fra et tradisjonelt europeisk ståsted var det Asia, eller Orienten Denne ble sett på som geografisk diffus men kulturelt enhetlig, og, må vi vel si, underlegen 19 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
20 Vi og de andre Mer generelt er altså humaniora nært knyttet til problemstillingen vi og de andre, eller oss og dem Vi er subjekter som vet, og de er objekter som vi vet om Denne subjekt-objekt-relasjonen er sentral, kan særlig sees i humanioras forhold til to ting : Menneskekroppen Kjønn Kroppen: Etiske dilemmaer knyttet til å skulle forske på mennesker: Hva med rettighetene til de menneskene som blir objekter er de utsatt for en tingliggjøring, blir de forsvarsløse, og uten mulighet til å tale sin sak? Rent konkret: Er det nå så bra å lese den private korrespondansen til for lengst avdøde mennesker? slik jeg gjør 20 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
21 Kjønn Kjønnsforskning har blitt et stort og kanskje vanskelig forskningsfelt utgangspunktet her var: Kvinnen som den andre I den vestlige tradisjonen var mannen subjektet og kvinnen objektet således også i humaniora Mannen representerte det universelle og snakket på vegne av både menn og kvinner: Kvinnen kjønner rommet, eller kvinnen er kjønn mens mannen er nøytral Det underforståtte vitenskapelige perspektivet var mao: Mannlig, hvitt, vestlig, heteroseksuelt og middelaldrende Gir det det sanneste bildet av verden? 21 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
22 Reaksjonen Den feministiske reaksjonen på det tradisjonelle perspektivet søkte å sette kvinnen inn i subjektrollen Men påberoper ikke den feministiske forskeren seg da en universalitet på vegne av sitt kjønn? Hvite vestlige kvinner taler på vegne av sine søstre i den tredje verden Og gir andre perspektiver nødvendigvis noe sannere bilde enn det vi har kalt det tradisjonelle vestlige (mannsorienterte)? Mao, må vi alltid velge, eller er vi alltid låst i et perspektivt, og vil dette alltid være førende for hva vi kommer frem til? Kan humaniora frigjøre seg fra det mektige vi? 22 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
23 Nye tilnærminger Kan humaniora frigjøre seg fra perspektivet? Iherdige forsøk blir gjort F.eks. Globalhistorie et forsøk på å favne alt? Underforstått: Det skal ikke være noe priviligert ståsted vanskelig å få til Alternativt: Ikke etterstrebe én sammenhengende kunnskap, men erkjenne begrensningene i egen posisjon, samt: Være seg bevisst, og tilkjennegi hva som er ens egen posisjon Kunnskap er også viten om at kunnskap springer ut fra et sted Den vestlige kunnskaps- og vitenskapstradisjonen er ulik den asiatiske, f.eks. de gamle grekerne som filosoferte 23 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
24 Eksemplet Nord-Irland, igjen Hvordan studerer man en konflikt som Nord-Irland? Er det i det hele tatt mulig å nærme seg den på en nøytral, objektiv eller ikke-partisk måte? Eller vil alle fremstillinger nødvendigvis ha en slagside på et eller annet vis? Evt: Vil en genuint ikke-partisk tilnærming bli helt tannløs (alle er like bra/ille, konflikten er like mye alles skyld eller fortjeneste osv) Alternativt: Går det an å nærme seg konflikten med klare sympatier, men likevel nå frem til et etterrettelig/allmenngyldig/ akademisk respektabelt resultat, dvs: Noe som gir genuin innsikt i temaet? Vil vil mene ja, det sentrale er bevisstheten om egen posisjon, og en akademisk agenda om å søke innsikt / sannhet 24 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi
Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi Tekster (i kompendium): Per Arne Tufte: Hvordan forklare samfunnsfenomener?, og Iver Neumann: En geografi for enhver anledning Samfunnsvitenskapelig metode På
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:
DetaljerHistorie. Kap: Historie, i Humaniora Men først skal vi si litt om områdestudiene som fagdisiplin
Historie Kap: Historie, i Humaniora Men først skal vi si litt om områdestudiene som fagdisiplin Om områdestudier Hva er områdestudier? Åpenbart er det studiet av et område, men hva mener vi med det? Området
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerEXFAC03-EURA H2011. Litteraturdelen. 29. september. Humanioras historie. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2011 Litteraturdelen 29. september Humanioras historie Christian Janss Dagsorden Presentasjon Målene for litteraturdelen Undervisningsplan Forelesning om humanioras historie Om den obligatoriske
DetaljerLederskap i hjemmetjenesten
Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt
DetaljerPrivatistinformasjon for historie. Onsdag
Privatistinformasjon for historie. Onsdag 27.02.19 S.2: Rammer for muntlig eksamen i samfunnsfagene privatister 2018 S.3: Vurderingskriterier til muntlig eksamen i samfunnsfagene S.4-7: Læreplaner i historie
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerOmrådestudier og historie
Områdestudier og historie Til tross for at begrepet kulturkunnskap av mange oppfa:es som avlegs (pga dets assosiasjoner med folkesjel, nasjonalkarakter ), brukes det. Fransk kulturkunnskap, briask kulturkunnskap
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerEXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 23. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Allmenne og praktiske: Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerArv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus
Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva
DetaljerNasjon, etnisitet og identitet
Nasjon, etnisitet og identitet Eller i omvendt rekkefølge: Identitet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme Tekst: Thomas Hylland Eriksen: Ethnicity and Nationalism, kap. 1 & 6 Vi skal se på Neumann: En geografi
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerHva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.
Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin
DetaljerOpplevelsen av noe ekstra
Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerEXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 28. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags objekter eller fenomener
DetaljerÅrsplan NSM 2. trinn Høst-2018 og Vår-2019 Uke Tema: Innhold i timene:
Årsplan NSM 2. trinn Høst-2018 og Vår-2019 Uke Tema: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Arbeidsmåter: 34-3 5 Bær og grønnsaker Gjenkjenne og beskrive noen bærog grønnsakstyper. Lære om forskjellige
DetaljerLast ned Geografiens makt - Tim Marshall. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Geografiens makt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Geografiens makt - Tim Marshall Last ned Forfatter: Tim Marshall ISBN: 9788282115520 Antall sider: 285 Format: PDF Filstørrelse: 17.42 Mb Alle statsledere blir påvirket av geografi. Valgene de
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerInnenfor hvilket fagområde har du din høyeste grad?
# Norske Latin-Amerika-forskere og norsk Latin-Amerika-forskning (id 66513) - 16.11.2015 10:24 # Variabel Etikett alder Når er du født? 1 1931-1935 2 1936-1940 3 1941-1945 4 1946-1950 5 1951-1950 6 1951-1955
DetaljerAMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs
AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir
DetaljerKULTURFORSKJELLER I PRAKSIS
THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold
DetaljerInnhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37
1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver
Detaljerkapittel 8 fremtidens skole Å se bakover i historien Å se inn i fremtiden Å se med hjertet litteratur...
Innhold 5 forord... 9 kapittel 1 utdanningshistorie for lærere... 11 Å lære av historien... 11 Leseveiledning... 12 300 år på tre minutter... 12 Historiske epoker... 13 Den gode skole før og nå... 15 kapittel
DetaljerMusikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås
Musikkfeltet som arena for makt og herredømme MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Disposisjon: Teorier om kunst og makt Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Symbolsk makt og ordensproblemet
DetaljerLokal læreplan 10. Trinn
Lokal læreplan 10. Trinn Lærebok: Matrix Antall uker 3 Befolkning To-veis dialog, diskusjoner s. 4-25 Toklonne med nye begreper Samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling,
DetaljerHistorie tre tekster til ettertanke
Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det
DetaljerEr medier merkevarer?
Er medier merkevarer? Morten Micalsen Strategidirektør Mindshare Norway Norsk Redaktørforening 15. Oktober 2007 Da merkevaren kom til Norge og litt om idégrunnlaget grunnlaget. Merkevaren er et renommé
DetaljerSynet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?
Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det
DetaljerFortellinger som sprenger grenser
Fortellinger som sprenger grenser 1 / 5 Med «parasittisk» språk og humor forsøker Donna Haraway å utfordre sementerte forståelser av relasjonen mellom natur og kultur. Virkeligheten består av en «naturkultur»,
DetaljerÅrsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerHermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger
Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:
DetaljerInnhald. Føreord Russiske imperium... 13
Føreord... 11 1 Russiske imperium... 13 2 Eit ortodokst imperium (1550 1700)... 29 Moskovittiske ideologiar... 29 Tsarar og tatarar... 30 Moskva og Bysants... 33 Imperiets fortid... 35 Det tredje Roma?...
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerLast ned USA - Ole O. Moen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk USA Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned USA - Ole O. Moen Last ned Forfatter: Ole O. Moen ISBN: 9788292870204 Antall sider: 415 Format: PDF Filstørrelse: 12.23 Mb I sin nye bok analyserer professor Ole O. Moen USA slik verdens eneste
DetaljerAndøya Mission Control Rapporter og etterarbeid
Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene
Detaljer«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»
044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerIntroduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner
Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen
DetaljerHI Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver
HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat 7017 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 01/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 HI-116
DetaljerUdødelighetens historie
Dag Øistein Endsjø Udødelighetens historie Fra Jesus oppstandelse til zombier, antioksidanter og barn i ilden Til Dimitar og Knut Olav Innhold Forord 1 I begynnelsen var de udødelige De guddommelige kroppene
DetaljerNASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006.
NASJONALISMETEORI Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. VIKTIG! Dette er bare notater til bruk i undervisningsøyemed for HIS2351/Gr. 1. Notatene er ikke ment som vitenskapelig
DetaljerTeorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del
Teorien om indre og ytre empiri Teorien om den indre og ytre empiri Introduksjon Funksjon i nanopsykologi og nanoterapi Manuset inngår i det teoretiske grunnlaget for nanopsykologi og nanoterapi og for
DetaljerMarte Blikstad-Balas
Marte Blikstad-Balas 19.10.2017 Å snakke om skole I den offentlige samtalen er det ingen grenser for hva skolen skal ta ansvar for. Det må ta slutt. Påskelabyrinten burde vært pensum i skolen. Turn burde
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
DetaljerLæreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerGjerdrums særpreg og identitet
Gjerdrums særpreg og identitet Undersøkelser gjennomført som del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommunestyret, 15. mars 2017 Aktiviteter 4 gruppeintervjuer (nov - des 2016)
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerET SOSIOLOGISK BLIKK PÅ Aldring og DEMENS: LIVETS GANG, HISTORIENS GANG OG SLEKTENS GANG. Gunhild O. Hagestad
ET SOSIOLOGISK BLIKK PÅ Aldring og DEMENS: LIVETS GANG, HISTORIENS GANG OG SLEKTENS GANG Gunhild O. Hagestad gohagestad@gmail.com Generasjon: Ett ord, tre fenomen/ begreper **Samfunn: -Aldersgruppe (f.eks.
DetaljerRefleksjonsnotat Neptun Oktober 2017
Refleksjonsnotat Neptun Oktober 2017 September var preget av mye jobbing med venner, og det har vi også gjort i oktober. Vi prøver å ha et jevnt fokus på dette i hverdagen. Vi synger vennesanger, snakker
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016
Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
DetaljerLast ned Roald Amundsen - Alexander Wisting. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Roald Amundsen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Roald Amundsen - Alexander Wisting Last ned Forfatter: Alexander Wisting ISBN: 9788248911111 Antall sider: 572 Format: PDF Filstørrelse: 24.32 Mb Gjennom 30 år erobret Roald Amundsen jordklodens
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerHøgskolen i Telem mark
Høgskolen i Telem mark EKSAMEN 5902 TVERRKULTURELL KOMMUNIKASJON Bali 15. Mai 2010 09:00 13:00 Målform: Sidetal: Hjelpemiddel: Merknader: Bokmål/nynorsk 5 (inklusive forside) Ingen Alle skal besvare oppgave
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerIdéhistorie i endring
Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør
DetaljerBøker: Mylder og skrivebok
½ ÅRSPLAN Våren 2017 NATURFAG/SAMFUNNSFAG 2. TRINN Bøker: Mylder og skrivebok Uke Hva Kompetansemål Læringsmål Elevmål 1-5 Mylder Kap 3 s. 48-63 etter 2 trinn - Beskrive og illustrere hvordan jorda, månen
DetaljerJuledag 25. desmber Åseral kyrkje 26. desember Konsmo kirke Johannes 1, 1-14
Juledag 25. desmber Åseral kyrkje 26. desember Konsmo kirke Johannes 1, 1-14 Gud ble menneske, og det skjedde i et land langt herfra for 2000 år siden. Det er jo noe underlig at Gud valgte seg ut akkurat
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerEXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 7. oktober. Humanioras historie. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 7. oktober Humanioras historie Christian Janss Dagsorden Presentasjon Målene for litteraturdelen Undervisningsplan Forelesning om humanioras historie Spørsmål om kvalifiseringsoppgaven
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.
DetaljerVelkommen til NUFHSkonferanse
Velkommen til NUFHSkonferanse Bergen 9. 10. november 2011 Aud Larsen Leder i NUFHS Målet med konferansen: Lage en årlig møteplass for interessenter av fagskoleutdanning Samle: Arbeidsgivere Arbeidstakere
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid
DetaljerLast ned Den fortapte sønn - Torbjørn Hovde. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Den fortapte sønn Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Den fortapte sønn - Torbjørn Hovde Last ned Forfatter: Torbjørn Hovde ISBN: 9788292268155 Antall sider: 126 Format: PDF Filstørrelse: 10.22 Mb Det er om heltene eller de store menn og kvinner
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerKompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan Årstrinn: Lærer: Samfunnsfag 2015 2016 5. årstrinn Kjetil Kolvik og Eli Aareskjold Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerKULTURFORSKJELLER OG BEVISSTHET
KULTURFORSKJELLER OG BEVISSTHET Målsetningen er at kunden skal få et positivt inntrykk av deg som person og bedriften. Det skal etableres en positivt, profesjonelt og hyggelig atmosfære grunnmuren for
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 2. trinn
Årsplan i samfunnsfag 2. trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 En regel: - Utforme og praktisere regler for samspill med andre og
DetaljerJAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år
JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet
DetaljerSamfunnsfag 2011-2012
Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra
DetaljerLast ned En fremmed ved mitt bord - Ivo de Figueiredo. Last ned
Last ned En fremmed ved mitt bord - Ivo de Figueiredo Last ned Forfatter: Ivo de Figueiredo ISBN: 9788203361111 Antall sider: 372 Format: PDF Filstørrelse: 23.71 Mb «Hvor begynner fars historie? Hvor begynner
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 11. forelesning: identitet og forskjellighet en postmoderne sosiologi? Oversikt over forelesningen 1) Et postmoderne samfunn? 2) En postmoderne sosiologi 3) kritikk av
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerKJØNNSPERSPEKTIVET I PSYKISK HELSE
Læring og mestring 2018 Oslo Plaza, fredag 19. oktober ARE SAASTAD: KJØNNSPERSPEKTIVET I PSYKISK HELSE ARE SAASTAD, REFORM RESSURSSENTER FOR MENN ER DET GREIT AT MENN DØR, MENS KVINNER LIDER? Hva jeg skal
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerINNHOLD. Innhold. Forord 11
INNHOLD Innhold Forord 11 Innledning: Kristendom i vår tid 13 Hva er kristendom? 17 Kristendom som praksis og identitet på samfunnsnivå 18 Problemer med tall 19 Strukturen i boka regional framstilling
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
Detaljer