Hva skjer etter et dødsfall i familien? Slik går du frem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva skjer etter et dødsfall i familien? Slik går du frem"

Transkript

1 Hva skjer etter et dødsfall i familien? Slik går du frem Når en av de nærmeste dør, er det mange praktiske spørsmål som dukker opp. Hva må ordnes? Hvem gjør hva? Denne orienteringen er ment som en hjelp til de pårørende, slik at de skal kunne føle seg trygge i de praktiske gjøremålene som nødvendigvis må tas hånd om; midt i sorgen. Hva skjer først? Dersom et dødsfall skjer på institusjon, finnes det betjening som hjelper til rette med å melde fra til riktige instanser (lege, politi, og begravelsesbyrå). Dersom dødsfallet skjer ved en ulykke, vil politiets og hjelpemannskapenes rutiner følges. Skjer dødsfallet i hjemmet eller i annen privat sammenheng, tilkalles lege. Legen utsteder en dødsattest, der det bekreftes at vedkommende faktisk er død og hva dødsårsaken var. Hvem gjør hva? Det er nærmeste pårørende som tar ansvar for det som så skjer. Noe av det første som må avklares, er derfor hvem som skal være ansvarlig for gravferden. Dette er en viktig person, fordi vedkommende tar avgjørelsene i spørsmål som har med avdødes ferd mot det siste hvilested å gjøre. Gravferdsloven foreskriver i hvilken rekkefølge nærmeste familie kan ta ansvar for den som er død og tilrettelegge for seremoni og gravlegging. Dette er: ektefelle, barn (ikke nødvendigvis i aldersrekkefølge), foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Den ansvarlige må være over 18 år. Dersom det er uenighet mellom familiemedlemmer (med lik rett) om hvem som skal være ansvarlig for gravferden, tar kommunen (ved rådmannen) den endelige avgjørelsen. Dersom det skulle skje at ingen kan ta ansvar for gravferden (eksempelvis at det ikke finnes nære gjenlevende familiemedlemmer), må kommunen besørge denne. Kommunen kan da kreve utgiftene dekket av dødsboet. Hvilken rolle har begravelsesbyrået? I utgangspunktet kan familien selv ordne alt som har med stell av den avdøde og gravferdsseremonien å gjøre. Begravelsesbyråene er imidlertid etablert som private foretak med sikte på å bistå de pårørende i deres arbeid med å gi avdøde en verdig gravferd, og følge opp formaliteter knyttet til dødsfallet. Det er såpass mye å passe på i forbindelse med et dødsfall at de fleste i praksis benytter de tjenestene begravelsesbyråene gir. Byrået kontaktes normalt umiddelbart etter at dødsfallet er inntrådt, og stiller opp til samtale for å gå gjennom alle formaliteter og drøfte praktiske forhold rundt seremonien. Vanligvis har begravelsesbyrået på forhånd hatt kontakt med kirkevergens kontor for å klarlegge når gravferden kan foregå. Begravelsesbyrået noterer opp de vesentligste opplysninger om den som er død; navn, adresse, fødselsdata, nærmeste pårørende/ansvarlig for gravferden, ønsket tid for gravlegging, hvor avdøde ønskes gravlagt, om det skal være begravelse eller bisettelse med kremasjon, om det skal søkes om tillatelse til askespredning, om det ønskes kirkelig medvirkning til gravferden, om det ønskes medvirkning fra annet

2 tros- eller livssynssamfunn mv. I samtalen drøftes det også enkelte detaljer knyttet til selve seremonien; hvilke sanger som skal synges, om det skal innhentes ekstra musikalske krefter (solosang eller -spill). Også valg av grav (om en ny grav eller en festet grav skal benyttes) eller ønske om gravstedets beliggenhet blir gjerne meldt her. Begravelsesbyrået melder så de aktuelle opplysningene videre til rette instanser: Tingretten i Kristiansand, som utsteder formell dødsmelding. Kirkevergens kontor i Mandal. Det tros- eller livssynssamfunn som familien ønsker bistand fra i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av seremonien. I Mandal er dette vanligvis: Adventistene, Den norske kirke, Human-Etisk Forbund, Jehovas Vitner, Pinsemenigheten Filadelfia, Salem. Hvem fastsetter tidspunktet for gravferdsseremonien? Gravferd skal etter gravferdsloven foregå innen åtte dager, og det er Mandal kirkelige fellesråd ved kirkevergen som tar avgjørelse når det gjelder tidspunktet. Men dette skjer på bakgrunn av den kontakt begravelsesbyrået har med de pårørende. I Mandal opereres det med noen få unntak fra denne såkalte åttedagersregelen. Det er dersom nærmeste pårørende ikke rekker å komme hjem fra utlandet (grunnet rutetider eller manglende kommunikasjonsmidler) eller dersom en av de nærmeste pårørende er i en livsviktig situasjon, der gjøremål ikke kan forskyves (forberedt operasjon, avgjørende eksamen osv). Bekvemmelighetsgrunner, som ukedag/ukeslutt, avbrutt ferie eller omkostninger generelt, vurderes ikke som tilstrekkelig til å fravike lovens tidsfrist. Dersom avdøde blir kremert, skal gravlegging (urnenedsettelse) skje innen seks måneder etter dødsfallet. Hvor kan gravferdsseremonien foregå? Det normale i tidligere tider var at begravelser foregikk fra hjemmet, noe som fortsatt er både lovlig og mulig. Seremonien kunne og kan også foregå ute på kirkegården, dersom pårørende ønsker det. Det vanligste i våre dager er imidlertid å gjennomføre seremonien fra et verdig offentlig lokale, tilrettelagt for anledningen. Fra 1920-og 30-tallet er det i Mandal kommune lagt til rette for å benytte Mandal gravkapell og kirkene til gravferd. I dag er det slik at Mandal gravkapell vanligvis benyttes til seremonier i Mandal. Gravkapellet står til rådighet også for andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke, dersom disse ikke heller velger å benytte egne eller andre lokaler. Dersom det forventes over ca 250 i gravfølget ved en kirkelig seremoni, kan man anmode om at Mandal kirke stilles til rådighet. I Holum og Harkmark benyttes kirkene til kirkelige seremonier. Valg og feste av grav Et av de første spørsmålene som må avklares, er hvor i kommunen den avdøde skal begraves. Normalt skjer dette der vedkommende hadde bosted (Mandal, Holum eller Harkmark). Man kan ta i bruk en ny grav, som kirkevergen anviser (evt etter ønske fra pårørende). Eller man kan benytte en grav som er festet fra før. Det er to typer festede graver. Det ene er grav som er festet ved siden av en annen grav (eksempelvis at én ektefelle er gravlagt for noen år siden, og det er reservert en grav ved siden av for den andre ektefellen). Det andre er at en festet grav har vært ubrukt i over 20 år. Da kan den benyttes til en ny gravlegging. Det er den som er formell fester av en grav

3 som tar avgjørelsen om en grav kan benyttes eller ikke, og tillatelsen bør gis skriftlig til kirkevergekontoret. Er det avdøde selv som var fester av den aktuelle graven, er saken normalt avklart da er graven reservert for ham/henne. Var avdøde fester av flere graver, og en av dem tenkes brukt, er det den som er ansvarlig for gravferden som tar avgjørelse om hvilken av dem som skal benyttes. Alle som dør og blir gravlagt i Mandal kommune har krav på fri grav i 20 år. Deretter kan graven festes i 10 år av gangen. Men dersom det reserveres grav ved siden av til senere bruk (eksempelvis for ektefelle), betales det for den graven som reserveres. 20 år etter første gravlegging betales det så for begge, og da for 10 år av gangen. Besøk av prest eller annen ansvarlig for seremonien Etter at kirkevergens kontor har fått melding om dødsfallet, samt anmodning om kirkelig medvirkning, kontaktes nærmeste pårørende av en av de lokale prestene. Dersom pårørende har ønsket medvirkning fra et annet tros- eller livssynssamfunn, kontaktes pårørende av den som skal forrette i seremonien. I sørgesamtalen bearbeides dødsfallet, man samtaler om minneordene over avdøde, - og om andre forhold som gjelder selve seremonien. Graven - etter seremonien Når en begravelse er over, blir graven fylt igjen av kirkegårdsbetjeningen, og kranser og blomster lagt oppå graven. Slik blir graven liggende noen dager, inntil kranser og blomster begynner å visne. Da er det festeren som har ansvaret for at kranser og blomster blir fjernet. Kirkegårdsbetjeningen markerer også midlertidig med navn på graven hvem som er lagt i den, inntil gravminne (igjen) blir oppsatt på graven. Dette kan først skje seks måneder etter begravelsen har funnet sted, av hensyn til stabiliteten i grunnen. Kremasjon og urnenedsettelse Der det velges kremasjon, avsluttes gravferdsseremonien i seremonilokalet; og kisten fraktes til Kristiansand der avdøde blir kremert. Etter en tid blir urnen med asken etter avdøde brakt tilbake til Mandal og levert kirkevergens kontor. Der oppbevares den forsvarlig mens den ansvarlige for gravferden blir kontaktet med tanke på urnenedsettelse. Det blir så avtalt tid og sted for urnenedsettelsen, der de nærmeste gjerne er tilstede. Det er vanligvis kirkevergen som sammen med pårørende foretar urnenedsettelsen ved en enkel høytidelighet. Det skal alltid være minimum to personer tilstede ved en urnenedsettelse. Hvem skal være fester av graven? Det skal alltid være en fester av graven, og festeren må være en person (altså ikke en institusjon eller en familie i fellesskap). Festeren er en juridisk person som kirkevergens kontor forholder seg til når det gjelder gravens bruk og vedlikehold. Etter at gravferden er gjennomført, blir den som var ansvarlig for gravferden kontaktet av kirkevergekontoret skriftlig, med tilbud om å være fester av graven. Dette skjer med mindre det allerede er gitt melding om at det er en annen som skal være fester av graven eller at det allerede er en fester av graven fra før. Når det er behov for ny fester av en grav, er det de pårørende som seg i mellom avklarer hvem som skal være fester, på linje med andre spørsmål som avklares i forbindelse med dødsfall og evt arv. Ved uenighet innen familien om hvem som skal være fester, tar kommunen (ved rådmannen) endelig beslutning.

4 Hva er festeavgiften, og hvor lenge kan graven festes? Festeavgiften er fastsatt av bystyret, og justeres hvert år i forhold til den alminnelige prisstigningen. Pr 2010 er festeavgiften kr 107,50 pr år for en enkeltgrav. Når man reserverer en grav ved siden av en ny grav, er festetiden 20 år (total pris for hele perioden blir da kr 2150,-). Ved fornyelse av festet er festetiden kun 10 år. En grav kan i Mandal kommune festes i til sammen 40 år. Etter den tid kan kun nærmeste familie feste graven for ytterligere 10 år. Det gjelder ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, oldebarn, oldeforeldre, søsken og like nær inngifte. Når det er gått 50 år etter siste gravlegging, er det kun barn i første ledd, foreldre, ektefeller og søsken som kan feste den videre; og disse kan feste graven så lenge de selv lever. Gravminnet Det er anledning til å sette opp gravminne på graven (evt oppdatere gravminnet med nytt navn). Gravminne bestilles hos et steinhoggerfirma, som kan ta seg av inngravering og montering. Det er også anledning til å benytte naturstein som gravminne, eller gravminner av annet materiale enn stein. Det er forskjellige regler for gravminnenes dimensjoner på kirkegårdene i Mandal kommune, regler som firmaene er godt kjent med. På urnegraver kan gravminner settes opp umiddelbart etter gravlegging, da grunnen som regel er stabil også etter en urnenedsettelse. Men etter at det er gravlagt mennesker i kiste, gjelder altså en regel om å vente seks måneder før gravminnet settes opp, for at gravminnet ikke skal helle eller velte. Alle gravminner må imidlertid godkjennes for oppsetting av kirkevergen før oppmåling og utsetting kan foretas. Vedlikehold av graven Den som er fester av en grav, har ansvaret for at denne graven blir holdt i hevd. Det er altså anledning til å montere gravminne på graven, noe de aller fleste gjør. Graven skal være stelt og i orden; gravminnet være stødig, teksten lesbar osv. Om festeren faktisk steller graven selv, er opp til ham/henne. På tillatelse fra festeren kan hvem som helst stelle graven. Det er også ordninger for at tilsatte på kirkegården kan ta seg av det praktiske gravstellet, mot at festeren betaler for stellet til kirkelig fellesråd, enten fra år til år, eller ved at det avsettes midler på fond for en lengre periode. Registrering Kirkevergen i Mandal fører register over alle som blir gravlagt på kirkegårdene i Mandal. Og det føres register over festere av graver i kommunen. I tillegg fører det lokale prestekontoret register over alle seremonier som foregår i regi av Den norske kirke. Tilsvarende register føres også i andre tros- og livssynssamfunn. Registrene er ikke alment tilgjengelige grunnet personopplysninger som er unntatt offentlighet. Men opplyninger om hvor navngitte personer er gravlagt, vil man normalt kunne få ved henvendelse til kirkevergens kontor. Årlig blir antall gravlegginger og seremonier meldt til sentrale myndigheter og Statistisk Sentralbyrå, til bruk i offentlige statistikker. Kostnader Å ta hånd om en avdød, fra dødsfallet til vedkommende er gravlagt, innebærer en kostnad også økonomisk. Som nevnt kan en familie velge å ta det hele og fulle ansvaret for den avdøde selv; stelle vedkommende, klargjøre for gravlegging, ta kontakt med kirkevergens kontor og følge opp alle formaliteter i forhold til andre myndigheter; uten begravelsesbyrå

5 involvert. Der det hentes inn bistand fra begravelsesbyrået, betales det for disse tjenestene etter de takster begravelsesbyråene opererer med. Den kirkelige medvirkningen til seremonien, samt arbeidet på kirkegården, betales det ikke for, såfremt avdøde hadde bosted i Mandal kommune. Eneste unntak er om man ønsker ekstra musikk. Da betales det for såkalt ventemusikk/forspill. Eventuelle solister som engasjeres eksternt, honoreres direkte. Andre tros- og livssynssamfunn får også statlig støtte til sin virksomhet, og disse følger på tilsvarende eller annen måte opp sine medlemmer og andre som ønsker deres medvirkning ved gravferden. Kostnader til kremasjon og/eller askespredning påhviler pårørende; mens urnenedsettelsene etter kremasjon er gratis for dem som hadde bosted i Mandal kommune. Betaling for gravminne skjer til det steinhoggerfirma en velger å engasjere, for kjøp av gravminne samt navnsetting på dette. Flere avklaringer Dersom det er behov for det, kan kirkevergen i Mandal kontaktes for å avklare andre forhold knyttet til dødsfall og gravferd i Mandal kommune enn det som er tatt opp i denne informasjonen. Kirkevergen vil også kunne utdype forskjellige forhold som er nevnt ovenfor.... Denne informasjonen er utarbeidet på bakgrunn av Gravferdsloven av 1996, forskriftene til denne loven, kirkegårdsvedtektene for Mandal, Holum og Harkmark og de lokale rutinene i Mandal. Utfyllende opplysninger kan fås ved henvendelse til kirkevergens kontor ( ) på Kirkesenteret (Marnaveien 20), epost: kirkevergen@mandal.kirken.no. Det er også anledning til å stille spørsmål og komme med problemstillinger som kan besvares (bedre) i en senere utgave av denne orienteringen. Orienteringen er à jour i forhold til lovverk og rutiner pr januar Hva må du huske på når en av de nærmeste er død? En kort huskeliste Melde fra til lege. Avklare hvem som skal være ansvarlig for gravferden (nærmeste pårørende). Kontakte begravelsesbyrå., og i samtale med begravelsesbyrået avklare følgende: - ønsket tid og for gravferdsseremonien, - om det skal legges til rette for syning, - om en ønsker begravelse eller kremasjon, evt askespredning, - ønske om kirkelig eller annen medvirkning ved seremonien, - spesielle ønsker om sanger og musikk, - ønske om grav/bruk av festet grav, - at fester av den grav som skal benyttes, godkjenner at den blir brukt. Den som skal forrette ved gravferdsseremonien, kontakter nærmeste pårørende/den som er ansvarlig for gravferden og avtaler tid for sørgesamtale. Sørgesamtalen foregår normalt i hjemmet.

6 I nærmeste familie avklares det om det skal være minnesamvær, og rammene knyttet til dette. Gravferdsseremonien avsluttes når kisten er senket; der kirkegårdsbetjeningen i etterkant fyller graven igjen og pynter med blomster og kranser som fulgte med båren ut på kirkegården. Rydde graven for blomster og kranser når disse ikke lenger er friske. Avklare hvem som skal være fester av graven, om dette ikke er avklart tidligere (det kommer brev om dette fra kirkevergen). Besørge betaling av regningene knyttet til gravferden. Kontakte steinhuggerfirma for bestilling av gravminne. Gravminne kan settes opp tidligst seks måneder etter gravleggingen, etter forhåndsgodkjennelse av kirkevergen. For urnegraver kan oppsetting skje tidligere, etter godkjennelse av kirkevergen. Sørge for beplantning av graven.

Veiledning ved dødsfall

Veiledning ved dødsfall Kirkegårdskontoret Veiledning ved dødsfall Til etterlatte ved dødsfall: Å miste noen kan være vanskelig. I tillegg til sorgen er det også mange praktiske spørsmål som må avklares. Det er ofte lettere å

Detaljer

Ungdom og sorg. Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader

Ungdom og sorg. Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader Ungdom og sorg Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader Dette informasjonsheftet er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen vi som har et barn for lite, Kreftforeningen,

Detaljer

Håndbok for verger. Statens sivilrettsforvaltning

Håndbok for verger. Statens sivilrettsforvaltning Håndbok for verger Statens sivilrettsforvaltning Gjeldende fra 1. juli 2013 1 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Lokal og sentral vergemålsmyndighet... 5 1.2 Vergemålsreformens verdiplattform... 5 1.3 Individtilpasning...

Detaljer

Når et lite barn dør. i mors liv, ved fødselen eller i sine første leveår

Når et lite barn dør. i mors liv, ved fødselen eller i sine første leveår Når et lite barn dør i mors liv, ved fødselen eller i sine første leveår Å miste et barn er kanskje den største katastrofen som kan ramme et menneske. At et barn dør er meningsløst, det gjør forferdelig

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

Foto: Anita Sælø. Til deg som har mistet noen i selvmord

Foto: Anita Sælø. Til deg som har mistet noen i selvmord Foto: Anita Sælø Til deg som har mistet noen i selvmord Foto: Anita Sælø Innhold Introduksjon... 3 Reaksjoner etter selvmord... 4 Sørgende med ulike reaksjoner og behov.... 8 Hvordan kan venner, kollegaer

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune 2005 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hemne kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

En god start. Veileder til bruk i diagnoseprosessen ved funksjonshemning hos foster og barn

En god start. Veileder til bruk i diagnoseprosessen ved funksjonshemning hos foster og barn En god start Veileder til bruk i diagnoseprosessen ved funksjonshemning hos foster og barn Forord Når det oppdages funksjonshemninger hos foster og barn vil det være avgjørende for foreldrene hvorledes

Detaljer

som psykiatrisk pasient eller pårørende?

som psykiatrisk pasient eller pårørende? Hva har du rett til som psykiatrisk pasient eller pårørende? Psykiske problemer? Du har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. øyeblikkelig hjelp hvis det

Detaljer

Veileder. Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen

Veileder. Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen Veileder Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen s U Y Veileder Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker

Detaljer

Foreldreansvar. samværsrett

Foreldreansvar. samværsrett Foreldreansvar og samværsrett Råd og hjelp Familievernkontorer Fylkesmannen NAV lokalt Sosialtjenesten Prest PP-tjenesten, BUP Barnevernet Advokat Fri rettshjelp Familievernet gir et gratis lavterskeltilbud

Detaljer

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser Forsvarets Personellhåndbok Del F Fellesbestemmelser RETTELSER OG TILLEGG... 3 1MEDARBEIDERSAMTALE... 3 1.1Innledning...3 1.2Veiledning i bruk av medarbeidersamtalen... 3 1.2.1Historikk...3 1.2.2Definisjon...4

Detaljer

t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t

t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t Pasientrettigheter t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t Rett til pasientansvarlig lege t Samtykke

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437. Du er valgt til verneombud

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437. Du er valgt til verneombud Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437 Du er valgt til verneombud Innhold Gratulerer... 3 Opplæring... 3 Du skal ha tid til å gjøre skikkelig jobb... 4 Dine oppgaver som verneombud... 4 Kartlegging

Detaljer

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2007 Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: 71 56 60 10 - Telefax: 71 56 60 11 Org.nr.: 974 780 240

Detaljer

Veileder. Godkjenning av barnehager

Veileder. Godkjenning av barnehager Veileder Godkjenning av barnehager Innhold 1. Innledning 5 2. Lovgrunnlaget 7 2.1. Bestemmelser i barnehageregelverket 7 2.2. Bestemmelser i annet regelverk 9 3. Ansvarsforhold 11 3.1. Barnehageeierens

Detaljer

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9:

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Til 9-1 Virkeområdet for bestemmelsene er innsyn i arbeidstakers e-postkasse mv. Mv viser til 9-1 2. ledd, der det er nærmere angitt hvilke elektroniske

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Kapittel 1: Politiavhør

Kapittel 1: Politiavhør Politiavhør Kapittel 1: Politiavhør Denne boken handler mest om hva som skjer under soningen, men vi mener det også er viktig å si noe om det som skjer før soningen starter. Denne første delen vil derfor

Detaljer

Spør Altinn når du driver bedrift

Spør Altinn når du driver bedrift Spør Altinn når du driver bedrift Arbeids- og velferdsetaten Arbeidstilsynet Brønnøysundregistrene Skatteetaten Statistisk sentralbyrå Oppdatert 15.03.2009 > 1.1 Hva består regnskapsplikten i? Kravet

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER -

FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER - FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER - 1 FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss. Brosjyren er ment som en lettfattelig innføring i regelverket om forliksrådet.

Detaljer

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Når sorgen rammer en av dine ansatte Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Heftet Når sorgen rammer en av dine ansatte er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød. Hovedforfatter er dr. philos Atle Dyregrov

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 2. utgave 2011 2 Forord både plikter

Detaljer

Resultatet av arbeid med oppfyllelse av pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 24. november 2014

Resultatet av arbeid med oppfyllelse av pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 24. november 2014 Resultatet av arbeid med oppfyllelse av pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 24. november 2014 Oslo katolske bispedømme 16. mars 2015 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 GENERELT OM SITUASJONEN FOR DEN

Detaljer

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Rapport IS-XXXX Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Utredning av forholdet mellom utdanningskravene i kapittel 9 og kompetansesituasjonen ved bruk av tvang

Detaljer

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder 02 / 2015 TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM / BUFDIR 1 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET 02 /2015 Postadresse Postboks 2233 3103 Tønsberg Besøksadresse Stensberggaten

Detaljer

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Et veiledningshefte om planprosess, organisering, medvirkning og erstatning Forord Hvert år skjer det en rekke inngrep i grunneieres

Detaljer