Planen skal være et levende dokument som skal oppdateres underveis etter hvert som nye problemstillinger dukker opp.

Transkript

1 YM- PLAN FOR REGULERINGSPLAN E6 ULSBERG - VINDÅSLIENE Formålet med YM-planen på reguleringsplannivå er å klargjøre hvilke miljøpåvirkninger tiltaket vil få og sikre at miljøtiltak innarbeides slik at disse videreføres til byggeplanen og konkurransegrunnlaget. Føringer fra kommunedelplanen ivaretas i YM-planen. Planen skal være et levende dokument som skal oppdateres underveis etter hvert som nye problemstillinger dukker opp. UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Reguleringsplan - E6 Ulsberg - Vindåsliene Utarbeidet av: Aslaug T. Nastad, Sweco Norge AS Dato: 21. desember 2015 Godkjent av: Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-planen. Alle parter involvert i prosjektet har plikt til å følge planen og melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av:

2 STØY OG STØV Ambisjonsnivå / tiltak fra tunnelriggene og andre riggområder (f.eks. steinknuseverk) kan påvirke nærliggende støyfølsom bebyggelse (mindre enn 300 m). T-1442/2012 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging kan tilfredsstilles med planlagte tiltak langs vei, samt lokale fasade og skjermingstiltak. Grenseverdiene i retningslinje T-1442/2012 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn og overholdes i anleggsfasen. Det bør kartlegges om enkelte hus blir spesielt støyutsatt, og om det er behov for avbøtende tiltak. Støv Graving, sprenging, mellomlagring og transport av masser kan forårsake støvplager i nærmiljøet. En del boliger som i dag ikke opplever støy fra E6 vil få en betydelig økning i støynivå. Vanskelig å komme fram til gode, avbøtende tiltak enkelte steder. Støv Støv i anleggsperioden skal håndteres av entreprenøren. Eksempler på slike tiltak er spylestasjoner for maskiner og biler, vanning av anleggsveger og i knuseanlegg og tildekking av støvende masser under transport. skjermingstiltak skal bidra til å overholde grenseverdiene for støy (jf. T-1442). Der ikke støyskjermingstiltak langs vei er tilstrekkelig, må det vurderes lokale tiltak for skjerming av uteplass og/eller tiltak på fasade for å tilfredsstille grenseverdi til innendørs støynivå. For lokale tiltak på fasade og privat oppholdsareal må det utføres befaring for støyutsatt bebyggelse. Detaljutforming av støyforebyggende tiltak (lokal skjerming av uteplass og fasadetiltak) bestemmes i byggeplanen. RYSTELSER Ambisjonsnivå / tiltak Rystelse ved sprengningsarbeider Krav til vibrasjoner fra sprengnings og annen anleggsvirksomhet fastsettes av NS8141:2001 og NS8141-1:2012+A1:2013/A2:2014. Grenseverdiene for vibrasjoner vil registreres kontinuerlig på nærliggende bebyggelse og tunneler. I prosjekteringsfasen vil det fastsettes restriksjoner for sprengningsarbeider for å unngå evt. skader på bygg og infrastruktur grunnet rystelser/vibrasjoner. Inspeksjon av nærliggende jernbanetunnel ved Ulsberg for fastsettelse av rystelseskrav. Bygningsbesiktigelse av nærliggende bebyggelse innenfor en radius på 100 meter i forhold til sprengningsstedet.

3 FORURENSNING AV JORD OG VANN Hindre forurensning av jord og vassdrag under anleggsarbeidet. Behandle forurensede masser forsvarlig. Forurenset grunn i form av uregistrerte fyllinger eller ulovlig nedgravd, miljøfarlig avfall kan bli avdekket under anleggsarbeidene og bidra til spredning av forurensning Planområdet er undersøkt med tanke på forurenset grunn. Det må søkes til Fylkesmannen om tillatelse til utslipp av vann fra tunneldriving og tunnelvaskevann. Forurensede masser Dersom det avdekkes mulig forurenset grunn som ikke er avdekket i tidligere undersøkelser, skal oppdragsgiver varsles umiddelbart og tiltak skal settes i verk for å hindre spredning av forurensningen. Forurensning av vann Drensvann fra tunnel samles i lukkede sedimenteringsbasseng med oljeutskiller og renses før utslipp til vassdrag (jf. krav i utslippstillatelse). Vannkvalitetsmålinger gjennomføres før utslipp til resipient. Forurensede masser Tiltaksplan for forurensede masser skal utarbeides. Forurensning av vann Det må søkes om tillatelse til utslipp av drifts- og vaskevann fra tunnel (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag) Utslipp fra anleggsområder, slik som uhellsutslipp av tunnelvann, drivstoff/olje, vann fra verkstedsområder osv. skal ikke forekomme. Avfallshåndtering Avfall som asfalt, bygningsmaterialer, skifer, trevirke, vinduer osv. skal sorteres ut og kjøres til godkjent mottak/gjenvinning Tunnelvaskevann samles i lukkede sedimenteringsbasseng med oljeutskiller og renses før utslipp til vassdrag (jf. krav i utslippstillatelse). Vannkvalitetsmålinger gjennomføres før utslipp til resipient. Avfallshåndtering Det er gjennomført prøvetaking på industriområdet på Berkåk og ved profil Resultatene viser forurensing i tilstandsklassene 1 og 2. Mye avfall, asfalt, stein, maskiner osv. må fjernes. LANDSKAPSBILDE Rotete anleggsområder kan forstyrre trafikken og virke skjemmende. Det er utarbeidet en arkitektur- og formingsveileder for delstrekningen Ulsberg Vindåsliene. Det skal utarbeides en detaljert landskapsplan som viser utforming av framtidig terreng og istandsetting i henhold til prinsipper for naturlig revegetering før tiltaket gjennomføres. Sideterreng tilpasses stedet der vegen går gjennom med avrundede overganger mellom nytt og eksisterende terreng. Fyllinger eller skjæringer skal skråninger tilsås med gress. Naturlig revegetering skal benyttes langs vassdraget. Det skal være klare skiller mellom anleggs- og riggområder. Områdene skal holdes ryddige. Ny E6 får betydelig større omfang enn dagens E6, og vil framstå som mer dominerende i landskapet enn dagens vei. Flere høye skjæringer og fyllinger vil bli fremtredende i landskapet.

4 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Ny E6-trase kan oppleves som en ny barriere mellom Buvatnet og Halland, ved Garli og Bjørset. Temaet er utredet for Rennebu kommune i kommunedelplan for E6 Ulsberg-Berkåk-Løklia Adkomst til Buvatnet i anleggsperioden må søkes ivaretatt. Adkomst til friluftsområder skal opprettholdes. KULTURMINNER OG MILJØ De automatisk freda kulturminnene jernvinningsanlegg ved Sollia og fangstgroper ved Løklia kan bli skadd eller ødelagt som følge av graving, fylling, anleggstrafikk, masseforflytning m.m. SEFRAK-bygg på Varsegg kan bli skadd som følge av rystelser ved tunneldriving. Nye, automatisk freda kulturminner kan bli skadet under anleggsarbeidene. Følge krav i kulturminneloven. Reguleringsplanbestemmelsene 5.6 Dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Det er viktig at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd. Forebygge at rystelseskader SEFRAK-bygg på Varsegg (som beskrevet under tema «Rystelser»). Jernvinneanlegg ved Sollia og fangstgropene ved Løklia, med sikringssone som markert i plankartet, gjerdes inn mot anleggsområde slik at det er godt synlig hvor disse er slik at de ikke skades under anleggsgjennomføringen. Avklare om eldhus på Toset og basstu på Skamferhaugen skal rives eller kan flyttes. SEFRAK-bygg eldhus på Toset og basstu på Skamferhaugen må rives eller flyttes som følge av veganlegget. SEFRAK-bygg fra før 1850 er meldepliktig ved riving eller vesentlig endring etter kulturminneloven 25. SEFRAK-bygningene er forutsatt innløst, men kan vurderes flyttet. Lokalt kulturminne som tjærebrenningsanlegg sør for Buvatnet går delvis tapt. Tjærebrenningsanlegget sør for Buvatnet er båndlagt etter kulturminneloven i reguleringsplan for Buvatnet planid

5 NATURMILJØ Inngrep i bekkekløfter, myr, andre våtmarksområder og vernet vassdrag. Kryssing av vassdrag kan danne vandringshinder for fisk. Fare for spredning av fremmede arter (svartelistearter). Naturmangfoldloven Det er gjort utredninger på kommunedelplannivå og utarbeidet egen naturmiljørapport. Nye opplysninger er innhentet i forbindelse med dette. Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 er vurdert. Kravet til kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være oppfylt. Naturtyper/vegetasjon og vassdrag Anleggsbelte ved vassdrag og myr skal minimaliseres og en skal unngå unødig drenering av myrområder. Inngrep i kantvegetasjon langs vassdragene skal minimaliseres. Transport i vassdrag skal minimaliseres med hensyn til fisk. Det skal ikke foregå arbeid i elv i gyteperioden. Rigg- og marksikringsplaner skal sikre at viktige naturområder blir ivaretatt gjennom anleggsfasen. Bruk av siltgardin vurderes ved arbeid i elv for å begrense utslipp av skadelige partikler. Effektive rensemetoder for tunnelvann skal benyttes for å redusere skadevirkninger på fisk og andre akvatiske organismer. Svartelistearter Kartlegging av svartelistearter gjennomføres før anleggsarbeid starter. Det skal utarbeides en plan for bekjempelse av svartelistearter og sikker håndtering av jordmasser som inneholder slike arter. Metodene beskrives i YM-planen og innarbeides i konkurransegrunnlaget. Økt barrierevirking for vilt med ny veitrase, høyere fartsgrense, bredere vei og midtdeler. Naturtyper/vegetasjon og vassdrag Fjernet eller ødelagt elvekantvegetasjon som fjernes skal revegeteres. Det skal kun benyttes stedegne arter som finnes naturlig i området i forbindelse med revegetering. Bjørbekken restaureres slik at elveløp og bunnforhold framstår som naturlig. Kulverter med naturlig bunn og helning brukes der veien krysser gytebekker for ørret (profilnr , motsatt side av Ila for Løklimoen). Hjorteviltkryssinger Veirekkverk og midtdeler skal være av en slik utforming at hjortevilt kan passere over, og småvilt under. Hjorteviltkryssing under bruer utformes med tilstrekkelig bredde og høyde. Hjorteviltkryssinger Viltgjerder settes opp ved tunnelportaler for å redusere sannsynlighet for viltpåkjørsler der det er dårligst sikt. Vurdere behov for bruk av viltgjerder og andre sikringstiltak i forhold til hjortedyrpåkjørsler.

6 NATURRESSURSER LANDBRUK Minimere arealbeslag på dyrket mark. Plantesykdommer og planteskadegjørere kan spres med jord med frø og plantedeler som fester seg til hjul, belter og graveutstyr og gjøre skade på avlinger. Produksjonen på enkelte arealer vil bli berørt i anleggsperioden i form av graving, anleggsvei, riggplass og anleggstrafikk Kvaliteten på matjord kan bli forringet når man graver, mellomlagrer og legger tilbake matjorden. Matjord kan bli forringet ved «pakking» som følge av ved bruk av tunge anleggsmaskiner. Det har vært lagt vekt på å minimere beslag på dyrket mark i planleggingen av ny E6 (jf. nasjonal transportplan ). Matjord skal så langt som mulig tilbakeføres til den eiendommen den tas fra. Mindre volumer matjord kan disponeres i veganleggene (jf. planbeskrivelse). Avbøtende tiltak som skal innarbeides i konkurransegrunnlaget: -Hjul, belter og graveutstyr skal rengjøres for jord og plantedeler på stedet før det forflyttes og benyttes på annen dyrkamark. -Anleggsarbeid på fylldyrka mark skal holdes på et minimum og må kun foregå på en tid da jorda ikke er for våt. Faste, midlertidige kjøreveier benyttes der transport må foregå over dyrkamark. -Slam fra dyrkamark som samles i container eller sedimentasjonsdam skal tilbakeføres til jordbruksarealet. -Dreneringssystemer må ivaretas og reetableres på en god måte under arbeidet. -Informasjon om jordbehandling skal spres helt ned til de som utfører arbeidet, slik at en sikrer at de som utfører arbeidet har forstått hva som er de kritiske faktorene i arbeidet, og kan finne en praktisk måte å legge opp arbeidet på. -Matjord som tas av midlertidig og skal legges tilbake skal behandles på følgende måte: Topplaget tas av og lagres for seg. Det må ikke blandes med underliggende jord med mindre moldinnhold. Underliggende lag (B-sjikt) legges tilbake i samme dybde. B-sjiktet skal ikke blandes med jord fra dypereliggende jordlag uten særlig struktur. Stor, beltegående gravemaskin og ikke bulldoser skal brukes til tilbakelegging av matjord for å unngå stor spordekning og dyptgående komprimeringsskader. Kartlegge tykkelse på A og B-sjikt før anleggsstart. Skaffe oversikt over dreneringssystemer. På eiendom 82/18 ved Barstad er det tillatt å deponere rene masser og etablere jordbruk som erstatning for dyrkamark som går tapt til vegformål på eiendommen. Prinsipper for oppbygging av jordlag beskrevet av Bioforsk (2012) anbefales fulgt.