REGIONALT HANDLINGSPROGRAM FOR KUNST- OG KULTURFORMIDLING I FINNMARK

Transkript

1 REGIONALT HANDLINGSPROGRAM FOR KUNST- OG KULTURFORMIDLING I FINNMARK

2 2 fylkeskommune / Finnmárkku fylkkagielda Fylkeshuset, 9815 Vadsø Tlf / faks e-post: postmottak@ffk.no Forsidebilde: Veggmaleri laget under gatekunstfestivalen Komafest i Vardø 2012 Foto: Pøbel Lay-out: To Typer AS

3 INNHOLD 1.0 Innledning Bakgrunn Formål fylkeskommunes ansvar og rolle Status det flerkulturelle Statistikk Statistikk for de enkelte kategoriene Mål Handlingsprogram med mål, strategier og tiltak Litteraturliste

4 1.0 INNLEDNING I desember 2014 vedtok fylkestinget i sak 45/14 Reg ionale kulturstrategier for Kulturstrategiene gir overordnede og kulturpolitiske føringer for strate gier og tiltak i. I de regionale kulturstrategiene fremgår det at fylkeskommune har påtatt seg an svaret med å utarbeide et regionalt handlingsprogram for kunstog kulturformidling. 1.1 Bakgrunn Regionalt handlingsprogram for kunstog kulturformidling tar utgangspunkt i følgende overordnede dokumenter og planer: Regionale kulturstrategier for Kulturloven Første utkast av handlingsprogrammet ble presentert for kommunene under kommuneforum i september I februar 2016 ble det avholdt to prosessmøter i henholdsvis Alta og Kirkenes. Kulturinstitusjoner, kommuner, museer og organisasjoner som jobber med kunstog kulturformidling i ble invitert til møtene. Innspill og tilbakemeldinger ble tatt med videre i arbeidet med å utarbeide handlingsprogrammet. 1.2 Formål Formålet med et regionalt handlingsprogram for kunstog kulturformidling er en felles, regional innsats for å redegjøre for og foreslå forbedringstiltak for de ulike kunstog kulturaktørene i fylket. Dokumentet har et hovedfokus på rammebetingelsene, mulighetene og utford ringene en møter som kunstog kulturformidler i. Handlings programmet skal være et styringsverktøy for å gjennomføre regional politikk. Dette innebærer at handlingsprogrammet skal danne grunnlag for vurderinger, prioriteringer og politiske vedtak som fattes. 1.3 Fylkeskommunes ansvar og rolle En vellykket oppfølging og iverksetting av strategiene og tiltakene i dette dokumentet er avhengig av at alle aktører i s kunstog kulturliv samler sine ressurser og «drar i samme retning». Kommunene, Staten, Sametinget og fylkes kommune må ta ansvar og sammen mobilisere sine øko nomiske og menneskelige krefter til felles innsats. Som regional utviklingsaktør har fylkeskommune et særlig ansvar for å følge opp overordnede kulturpolitiske mål og initiere til samarbeid på tvers av kommunegrenser. Utstillingen «Aibbas Rabas» på Samisk senter for samtidskunst/sámi Dáiddaguovddáš i Karasjok Foto: Liv Engholm 4

5 2.0 STATUS DET FLERKULTURELLE FINNMARK Kunst- og kulturformidlere i er en mangfoldig gruppe av kommunale, fylkeskommunale, statlige og private aktører. Organisering, finansiering, kulturuttrykk og arbeidsmåter er ulike, men alle jobber med kulturformidling og deler mange av de samme utfordringene knyttet til finansiering, geografi, klima, lokaliteter og lokal arrangørkompetanse. Det samiske er en naturlig del av finnmarkskulturen og er ikke behandlet separat i dette handlingsprogrammet. Duodji, joik og samisk språk og kultur generelt er en viktig del av finnmarkskulturen og utgjør, sammen med kvenkulturen, en del av det flerkulturelle. Kunst- og kulturformidlere med aktivitet i kan pr. i dag kategoriseres slik: Teater og revy Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš/Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Riksteatret, Håloga land Teater (HT), Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS), Samovarteateret, Fylkesrevyfestivalen (BLØGG), lokale teater- og revylag, kulturskolene Musikk Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO), Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge (LINN), Festspillene i Nord-Norge (FINN), Nordnorsk Jazzsenter, Scene, Oppstryk, musikkråd, Nordnorsk viseforum, Nordnorsk Jazzforum, lokale kor, kulturskolene, diverse festivaler Dans Dansearena nord, Stellaris Dans Teater, Dansefestival Barents, Forum for nordnorske dansekunstnere, kulturskolene Billedkunst / design / kunsthåndverk Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS), Pikene på Broen, Samisk senter for samtidskunst/sámi Dáiddaguovddáš (SDG), Se Kunst i Nord-Norge (SKINN), Den Nordnorske Kunstutstilling (Nordnorsken), Trastad Samlinger, Gjeste atelieret i Vadsø, Norske kunst håndverkere Nord-Norge, Nordnorske bildende kunstnere, Samiske kunstneres forbund, Husflids konsulenten i Finn mark, kulturskolene, lokale kunstforeninger, museer. Film Filmfond Nord, Nordnorsk Filmsenter, Nordkapp Filmfestival, Norsk filmforbund, avd. Nord-Norge, lokale filmklubber, lokale kinoer, Filmveksthuset Tvibit, Inter nasjonalt Samisk Filminstitutt Litteratur fylkesbibliotek, kommunale bibliotek, internasjonale litteraturfestival (i regi av fylkesbibliotek), Nordnorsk forfatterlag Barn / ungdom Ung Kultur Møtes (UKM), kommunale fritidsklubber, festivalen Sommerfeber (i regi av ungdomstjenesten i Hammerfest), musikkprosjektene Gigant og Ung Artist (i regi av Scene ), Den kulturelle skolesekken (DKS), kulturskolene Integrering Sisa kultursenter Museer Museene for kystkultur og gjenreisning IKS, Varanger Museum IKS, Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum IKS, Stiftelsen Tana og Varanger Museumssiida, Stiftelsen RiddoDuottarMuseat I denne oversikten er ikke private næringsdrivende og fri villige organisasjoner tatt med. I har vi et mangfold av nasjonale, regionale, nordnorske og lokale kunstog kulturformidlere. De frivillige organisasjonene i utgjør en stor ressurs og mange av dem jobber innen feltet kunstog kulturformidling. Private næringsdrivende innen kunst, håndverk, design, film, musikk, dans, teater og litteratur er også viktige kulturformidlere i. Mange av museene i er viktige arenaer for visning og formidling av kunst og gjør dette arbeidet ved siden av sine vanlige driftsoppgaver., og fylkeskommuner samarbeider gjennom Den nordnorske kulturavtalen om en felles, langsiktig satsing på kultur. Kultur- og organisasjonslivet i er dynamisk og det vil til enhver tid forekomme en viss grad av endringer. 5

6 2.1 Statistikk Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner utarbeidet av Telemarksforskning. Telemarks forskning er et selvstendig, regionalt forankret forsk ningsinstitutt som jobber på oppdrag fra departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner. Norsk kulturindeks 2014 er basert på tall fra «Norsk kulturindeks 2014 resultater for» er laget på bestilling av fylkeskommune. Rapporten er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Rapporten beskriver kulturtilbudet og kulturaktiviteten i med utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, musikk, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken, sentrale til delinger og frivillighet. Innen hver kategori finnes en rangering som skal fortelle noe om kulturnivået på området. Når man samler rangeringene i alle kategoriene, får man en totalrangering som beskriver det totale kulturnivået. Statistikken som presenteres her er kun utdrag. Den fullstendige utgaven av «Norsk kulturindeks 2014 resultater for» ligger på fylkeskommunes hjemme side (se lenke i litteraturlista s. 18). Da det alltid vil være ulike variabler som det ikke kan tas høyde for i arbeid med statistikk må kulturindeksen leses med et kritisk blikk. I følgende statistikker sammenlignes fylke med 4 utvalgte referansefylker:,, Nord- Trøndelag og. s rangering (av 19 fylker) i de 10 kategoriene sammenlignet med de utvalgte referansefylkene: Fylke Kunstnere Kulturarb. Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole + DKS Sentrale tildelinger Frivillighet Total I totalrangeringen blant Norges 19 fylker ligger som nr. 9. Vi scorer høyt på kulturarbeidere og museer, hvor vi rangerer som nr. 2 i begge kategoriene. Også på sentrale tildelinger og kulturskole og DKS (Den kulturelle skolesekken) scorer forholdsvis høyt med 4 og 5 i rangering. oppnår middels rangering i kategoriene scenekunst og kino (8 og 11), og scorer lavest i kategoriene bibliotek, konserter, frivillighet og kunstnere (14 16). Ronja Lindbach fra Vadsø på UKM-festivalen (Ung Kultur Møtes) i Trondheim Foto: UKM Media/Felix Tello 6

7 2.2 Statistikk for de enkelte kategoriene Kunstnere: Totalt er det 158 kunstnere bosatt i. Dette tilsvarer 2,1 kunstnere pr. tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 47 % under landsgjennomsnittet. Andelen kunstnere i har økt med 9 % de siste tre årene. På landsbasis har det stått tilnærmet stille. Av de 158 kunstnerne er 108 musikere eller kompo nister, 24 scenekunstnere, 23 visuelle kunstnere og 3 forfattere. Sett i forhold til den totale kunstnerbefolkningen er musikere og komponister overrepresentert i, mens visuelle kunstnere og forfattere er underrepresentert. Antall kunstnere pr. tusen innbyggere i, hele landet og utvalgte fylker i 2013: Kulturarbeidere: I jobber 931 personer innenfor ulike kulturyrker. 420 av disse jobber innen media (inkludert NRK), 162 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 349 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bib lioteksansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i er 12,4 ansatte pr innbyggere. Dette er 18 % høyere enn landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest sysselsatte innen disse yrkene i de større byene, særlig i Oslo. Kulturarbeidere pr innbyggere i, hele landet og utvalgte fylker i 2013: Norland Kunstnerisk produksjon Kulturformidling Media Dær Fastlandet Flyt av Solveig Leinan-Hermo ved Stellaris DansTeater i Hammerfest Foto: Zbigniew Ziggi Wantuch 7

8 Museum: Totalt brukte kommunene i i 2013 litt over 13,5 millioner kroner på museumsformål. fylkeskommunes tilskudd til museene i 2015 var på 4,3 millioner kroner. Dette tilsvarer omlag 180 kroner pr. innbygger og er over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Om vi følger tallene i denne utgiftsposten fra 2006 til 2013, finner vi at kommunene i i gjennomsnitt har økt beløpet med 1 %. Økingen på landsbasis har vært 28% i samme periode. I samtlige utvalgte fylker var økningen større enn i. Konserter: Totalt har TONO registrert 238 konserter i i Dette utgjør 3,2 konserter pr innbyggere og er 25 % lavere enn landsgjennomsnittet. Antall TONO-registrerte arrangement pr innbyggere i, hele landet og utvalgte fylker i 2013: 3.2 Netto driftsutgifter til muséer i, hele landet og utvalgte fylker i 2013 i kroner pr. innbygger: Trommeslager Aleksander Kostopoulos i aksjon under Scene s årlige Lyd i Mørketid -turné. Foto: Scene 8

9 Kino: Totalt ble det vist 7240 kinoforestillinger i i Dette utgjør 96,3 forestillinger pr innbygger og er 44 % over landsgjennomsnittet. I løpet av 2013 ble det vist 903 ulike filmer fra 15 ulike land på kinoer i. Kinoer i viste en høyere andel amerikanske filmer enn landsgjennomsnittet. 73 % av filmene var amerikanske, mot 67 % på landsbasis. Totalt ble kinoene i besøkt ganger i Dette gir et besøk på 1,9 pr. innbygger, noe som er 17 % lavere enn landsgjennomsnittet på 2,3 besøk pr. innbygger. Det har vært en dobling i antall kinoforestillinger i de siste sju årene, fra 48,8 til 96,3 forestillinger pr innbyggere. Det er særlig mellom 2006 og 2008 at økningen skjedde. Trolig skyldes dette åpning av ny(e) kino(er). Kinobesøket i har etter 2008 i stor grad fulgt de samme trendene som vi finner i landet for øvrig der antallet publikumssuksesser i stor grad bestemmer det totale besøket. Kinobesøket i har økt med 52 % fra 2006 til Det er den sterkeste økningen blant de utvalgte fylkene. Antall kinobesøk pr. innbyggere i, hele landet og utvalgte fylker i 2013: Reinkappløp på Påskefestivalen i Karasjok Foto: Festivaler Karasjok Sondre Justad på Aronnesrocken i Alta Foto: Mads Suhr Pettersen 9

10 Bibliotek: Samlet registrert besøk ved folkebibliotekene i var i Dette tilsvarer 3,8 besøk pr. innbygger og er om lag 4 % lavere enn landsgjennomsnittet. Bibliotekbesøket på landsbasis har vært svakt dalende de siste årene med en samlet nedgang på 16 % fra 2006 til har hatt en sterkere nedgang enn resten av landet. Vi finner en nedgang på 22 % i samme periode. Bibliotekbesøk pr. innbygger i, hele landet og utvalgte fylker i 2013: Det totale utlånet for alle medier i var i Av disse var bøker. Voksenlitteratur utgjorde utlån, mens barnelitteratur utgjorde utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Det vil si at det ble lånt ut 3,8 eksemplarer pr. innbygger, et resultat som ligger 18 % under landsgjennomsnittet på 4,7. Det samlede utlånet i har hatt en nedgang på 27 % siden For landet i sin helhet har det vært en nedgang på ca. 9 % denne perioden. Utlånet i har hatt en klar nedadgående tendens siden Utlån av barnelitteratur, voksenlitteratur og andre medier pr. innbygger i folkebibliotekene i 2013 for utvalgte fylker og hele landet: Barnelitteratur Voksenlitteratur Andre medier «Usynlig» av Katma/Bugge på fylkesbibliotek i Vadsø Forestillingen var et tilbud i Den kulturelle skolesekken. Foto: Hannele Fors 10

11 Einy Åm Sparks under arbeidet med forestillingen Drypp som ble laget under residensopphold hos Dansearena nord i Hammerfest Foto: Tyler Sparks Scenekunst: Frivillighet: Totalt ble det vist 127 forestillinger i 2013 i. 86 av disse var teater-/operaforestillinger og 41 var danse forestillinger. Det samlede besøket på teaterforestillinger i for 2013 var Dette utgjør 0,13 besøk pr. innbygger, noe som er 61 % under landsgjennomsnittet på 0,34 besøk pr. innbygger. Blant fylkene som er plukket ut for sammenligning er det bare som har lavere besøk enn. Mva.-refusjon er utledet av brutto driftsutgifter eller faktiske mva.-utgifter for frivillige lag og organisasjoner. Tallene sier derfor noe om den frivillige aktiviteten på kulturfeltet. Fra mva.-refusjonsordningen er det plukket ut organisasjoner som jobber innen kunst og kultur. Aktører i mottok om lag kroner i mva.refusjon i Dette utgjør 10,1 kroner pr. innbygger og er 12 % under landsgjennomsnittet. Økningen fra fjoråret var på 55 %, det vil si langt mer enn den totale økningen på landsbasis (21 %). Antall teater og operaforestillinger pr innbyggere (blått) og antall danseforestillinger pr innbyggere (grønt) i 2013 for utvalgte fylker og hele landet: Mva.-refusjon til frivillige lag innen kunst og kultur i 2013 i kroner pr. innbygger for utvalgte fylker og hele landet:

12 Kulturskole og Den kulturelle skolesekken (DKS): I går 2343 elever i de kommunale kulturskolene. Dette utgjør 0,26 elever pr. barn i grunnskolealder (6-15 år) og er 43 % over landsgjennomsnittet. Utviklingen de siste seks årene viser en oppgang på 21 %. Kulturskolene i tilbyr årstimer hvert år. Dette utgjør 4,1 timer pr. barn i grunnskolealder. Antallet årstimer pr. barn er 71 % over landsgjennomsnittet (2,4). Totalt antall elever i kulturskolen (6-15 år) i 2013 for utvalg te fylker og hele landet: Årstimer i kulturskolen pr. barn i grunnskolealder (6-15 år) for, hele landet og utvalgte fylker i 2013: Silje Solheim Johnsen i forestillingen «Oppdageren» vist under Barnas Verdensdager hos Dansearena nord i Hammerfest i Foto: Zbigniew Ziggi Wantuch 12

13 Det totale besøket for DKS-forestillinger i grunnskolen i var i Dette tilsvarer et besøk på 4,4 pr. barn i grunnskolealder (6-15 år). Dette er 5 % lavere enn landsgjennomsnittet på 4,6. I disse tallene inngår både kommunale og fylkeskommunale forestillinger. Antall besøk pr. barn i har gått ned med 7 % det siste året. I landet for øvrig finner vi en økning på 5 %. Antall publikum på DKS-forestillinger pr. barn i grunnskolealder (6-15 år) i 2013 for utvalgte fylker og hele landet: Vlad Timonin og Turid Skoglund i «Simmering Point, 61 degrees north 34 east» Petrozavodsk Et samarbeidsprosjekt mellom Samovarteateret i Kirkenes og Det Karelske Nasjonalteateret. Foto: Julia Utisheva Ingá-Máret Gaup-Juuso i stykket «Den rimhårede og drømmeseeren» i regi av Det Samiske Nasjonalteateret Beaivvás i Foto: Aslak Mikal Mienna 13

14 3.0 MÅL fylkeskommunes visjon er: - der drømmer blir virkelighet Visjonen og følgende tre hovedmål er hentet fra Regionale kulturstrategier for Hovedmål 1: Kulturen er en drivkraft for regional utvikling, vekst og det gode liv i bygder og byer Hovedmål 2: Kulturlivet er mangfoldig, inkluderende og med høg kvalitet Hovedmål 3: Kulturen preges av grensesprengende samarbeid I 2012 arrangerte kunstneren Pøbel og Nordnorsk Kunstner senter gatekunstfestivalen Komafest i Vardø. 12 kunstnere fra 10 nasjoner deltok noe som resulterte i blant annet dette kunstverket. Foto: Pøbel 14

15 3.1 Handlingsprogram med mål, strategier og tiltak Strategiene bygger på Regionale kulturstrategier for Mål 1: Alle innbyggere i skal ha tilgang til kunstog kulturopplevelser Strategi Ved å tilby kulturopplevelser der folk bor Ved å øke bolyst og attraksjonsverdi i de enkelte kommunene Regionale tiltak Utvikle produksjoner tilpasset infrastrukturen i. Gi driftstilskudd til utvalgte regionale kunstog kulturformidlere. Gi tilskudd til frivillige organisasjoner, festivaler, kunstnere og filmarbeidere. Ha god infrastruktur for kunstog kulturformidling. Det gjelder tekniske og faglige krav. Tilrettelegge forholdene for frivillige organisasjoner, som gratis lokaler til kurs og øvelser i tråd med voksenopplæringsloven. Bidra til forutsigbart driftsgrunnlag for frivillige organisasjoner via søkbare tilskuddsordninger. Ivareta og tilrettelegge for «ildsjelers» dugnadsinnsats i lokalsamfunnet. Stimulere til aktivitet og utvikling av bibliotekene og museene som naturlige ressurs- og læringsarenaer. Utvikle produksjoner rettet mot alle aldersgrupper samt ivareta personer med nedsatt funksjonsevne. Ansvar Regionale og nasjonale kulturaktører i * fylkeskommune fylkeskommune Kommunene og museene Kommunene fylkeskommune og kommunene Kommunene Kommunene, museene og fylkesbiblioteket Regionale og nasjonale kulturaktører i * *Riksteateret, Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš/Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Hålogaland Teater, Hålogaland Amatørteaterselskap, Samovar teateret, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Nordnorsk Jazzsenter, Festspillene i Nord-Norge, Stellaris DansTeater, Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, Scene, Se Kunst i Nord-Norge, Nordnorsk Kunstnersenter, Sámi Dáiddaguovddás/Samisk senter for Samtidskunst, Nordnorsken, Pikene På Broen, Dansearena nord, Nordnorsk Filmsenter, fylkesbibliotek, fylkeskommune Kunstinstallasjon laget av finske Anna Roos under hennes opphold på fylkeskommunes gjesteatelier i Vadsø i Foto: Ekaterina Golitsyna 15

16 Mål 2: Kunst- og kulturlivet i skal være grenseoverskridende og inkluderende Strategi Ved å vektlegge kulturdimensjonen og folk- tilfolk samarbeidet Ved å jobbe aktivt for utvikling av internasjonalt kultursamarbeid for ungdom Ved å legge til rette for kompetanseutvikling og voksenopplæring Ved å finne plass til nye befolkningsgrupper innenfor våre kulturuttrykk og formidle kunnskap om s kultur og historie Regionale tiltak Opprettholde og videreutvikle pågående internasjonalt kultursamarbeid, med vektlegging av folk-til-folk samarbeidet. Gi tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid. Prioritere internasjonale prosjekter med involvering av barn og unge. Gi driftstilskudd til Voksenopplæringsforbundet i. Satse på flere konkrete prosjekter der kultur er et integreringsvirkemiddel. Jobbe med inkludering av nye befolkningsgrupper gjennom utlån av medier, digital tilgang for alle og bruk av lokaler. Ansvar Alle som jobber med kunst-og kulturformidling i Barentssekretariatet fylkeskommune, Barentssekretariatet, kommunene, kulturskolene, Scene, Ung Kultur Møtes (UKM) fylkeskommune Kommunene spesielt de som tar imot flyktninger og asylsøkere, Sisa kultursenter, bibliotekene Sølvring laget av Philipp Spillmann, kunsthåndverker bosatt i Kautokeino. Foto: Philipp Spillmann 16

17 Mål 3: Det må bygges sterke fagmiljø og arenaer tilrettelagt for kunstog kulturformidling Strategi Ved å videreutvikle arenaer for samarbeid mellom frivillige og profesjonelle Ved å utvikle sterke kompetansemiljø innen kultur Ved å bidra til økt samarbeid på tvers av sjangre, geografi og alder Ved å utvikle kulturarenaer for opplevelser og aktivitet med høyde for flerbruk og samarbeid Ved å styrke arrangørkompetansen i alle kommuner Regionale tiltak Bygge regionale fagmiljø innen kunst og kulturformidling som kan være ressurs og kompetansesenter for aktører i hele fylket. Legge til rette for etablering av møteplasser som fremmer samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom ulike kulturaktører i fylket. Tilpasse lokale kulturarenaer slik at de oppfyller kunst og kulturformidleres faglige og tekniske behov. Dette gjelder både faste og turnerende virksomheter. Jobbe med arenautvikling av bibliotekene for å gjøre dem til en møteplasser og arenaer for flere kulturuttrykk. Utvikle et kompetent arrangørapparat i. Ansvar fylkeskommune, Scene, fylkesbibliotek og kommunene Kommunene Bibliotekene og fylkesbibliotek Kommunene, fylkeskommune v/ Scene og Ung Kultur Møtes (UKM) «The Promised Land» av Morten Traavik på festivalen Barents Spektakel Barents Spektakel arrangeres årlig av Pikene på Broen i Kirkenes. Foto: Mikhail Slavin 17

18 4.0 LITTERATURLISTE Norsk kulturindeks Resultater for fylkeskommune Telemarksforskning v/ Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Bård Kleppe Lenker: Kulturloven: Regionale kulturstrategier for : Norsk kulturindeks 2014 Resultater for :