strategi FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 IT strategi FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

2 1.1 - Innhald Innleiing 1.2 Innleiing Strategisk del Digitalisering Profesjonell IT-drift Operativ del Innsatsområder for digitaliseringsarbeidet - «ein enklare jobbkvardag» 4 - Digitalisering 4 - Datakvalitet og dataflyt 4 - Arkiv 5 - Innovasjon 5 - Opne løysingar 5 - Programvare 5 - Opne data Innsatsområde for profesjonell IT-drift «Fornøgde brukarar» 6 - Gode driftsrutinar 6 - Brukarstøtte 6 - Organisering og styring 6 - Informasjon og kommunikasjon 6 - Drift av IT-tenestene 7 - Datatryggleik 7 - Gevinstrealisering 8 - Brukarmedverknad og kvalitetssikring 8 - Fornøgde innbyggarar 8 - Måling av kvalitet 8 - Kvalitetsarbeid 8 - Automatisk pålogging 8 - Digital samhandling 8 - Kompetanse 9 - Miljø Vedlegg Vedlegg 1: Ordforklaringar Vedlegg 2: Styrande dokument Vedlegg 3 : Handlingsplan for IT-strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune legg føringar for kor Møre og Romsdal fylkeskommunen ønsker å vere innanfor IT-området i IT er ein sentral del av kvardagen til dei tilsette. Dette gjeld om du står i klasserommet på ein vidaregåande skule, behandlar pasientar på ein tannklinikk, eller om du jobbar som saksbehandlar. IT er avgjerande for at Møre og Romsdal fylkeskommune skal løyse samfunnsoppdraget sitt. IT-strategien skal understøtte sin visjon om å vere Ein tydeleg medspelar. Strategien består av ein strategisk del som gir retning for kva vi ønsker å oppnå dei neste fire åra. Den andre delen er ein operativ del, som tar for seg kva for innsatsområde som skal bidra til at vi når desse måla. Utviklinga innanfor IT skjer raskt, og det skjer store endringar, samstundes som vi jobbar med strategien. Det er derfor valt å fokusere på framtidige mål, og mindre på kor vi er akkurat no. I tillegg til vektlegging av teknologiske føringar, ønsker IT-strategien å bygge opp under det viktige digitaliseringsarbeidet. Dette er nødvendig for å oppretthalde gode offentlege tenester i framtida. IT skal vere noko meir enn IT-tekniske verktøy. IT skal legge til rette for at kvar enkelt kan jobbe meir rasjonelt. At kvar enkelt skal jobbe meir rasjonelt, betyr at dei tilsette kan jobbe på nye måtar. Dei får lettare tilgang til nødvendig infor- 2 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

3 masjon, systema er integrerte slik at ein treng berre å lagre data ein gong. I tillegg kan du kommunisere digitalt gjennom tale, tekst og video og du kan samarbeide med andre om dokumentproduksjon. Du får gjort det same som før, men på ein enklare måte. Konkrete tiltak for korleis vi skal jobbe innanfor innsatsområda er skilt ut i ein handlingsplan der tiltaka er fordelt innanfor strategiperioden Kvart enkelt tiltak har konkrete mål og tidsfristar strategisk del IT-strategiske mål har to IT-strategiske mål. Det eine målet er å gjere fylkeskommunen meir effektiv, med å legge til rette for at dei tilsette kan jobbe på ein enklare måte. Kvar enkelt tilsett skal ha tilgang på dei verktøya som dei treng. Dette skal vi få til gjennom ei rekkje digitaliseringstiltak. Dette skjer både lokalt og nasjonalt, og gjennom samarbeid med andre fylkeskommunar. Formålet med digitaliseringsarbeidet er å bidra til betre kvalitet på offentlege tenester til næringslivet og innbyggarane. For å nå dette, må eksisterande tenester leverast meir kostnadseffektivt enn i dag. I tillegg til eit ønske om å jobbe meir effektivt, må eksisterande IT-tenester driftast profesjonelt, stabilt og sikkert. Dette må vi også ta vare på gjennom den omstillingsprosessen som digitaliseringsprosessane krev. Brukarane blir fornøgde når dei får kvalitet, og vi ønsker å ha fornøgde brukarar Digitalisering skal gjennom digitalisering forenkle tilgangen til informasjon og tenester, og bidra til at kvar enkelt tilsett kan jobbe meir effektivt Profesjionell IT-drift skal ha ein profesjonell IT-driftsorganisasjon som leverer IT-tenester med ein kvalitet, som gir fornøgde brukarar. EIN ORGANISASJON EI STEMME... 3

4 1.4 Operativ del : 1Innsatsområder for 1digitaliseringsarbeidet «ein enklare jobbkvardag» Møre 0 og 0Romsdal 0 1fylkeskom mune skal bidra til at kvar enkelt som brukar fylkeskommunen sine IT-tenester skal jobbe meir effektivt. Om det er ein lærar, tannlege, saksarbeidar eller ein elev på vidaregåande skole, skal dei alle ha tilgang til den informasjonen og IT-tenestene dei treng. For å lukkast med dette, må vi jobbe med fleire område for å bygge opp under digitaliseringsarbeidet. Digitalisering Fylkeskommunen skal legge til rette for å nå dei nasjonale måla om «Digitalt førsteval» og legge til rette for fulldigitale brukarvenlege sjølvbetjeningstenester. «Digitalt førsteval» tyder at «Digital kommunikasjon skal vere den primære kanalen for dialogen mellom innbyggjarar og offentlege verksemder, og mellom næringsliv og offentlege verksemder». Det tyder i praksis at fylkeskommunen må etablere elektronisk dataflyt mellom interne system og ut mot eksterne system. Vi må automatisere mange av dei manuelle arbeidsprosessane som i dag blir brukt i fylkeskommunen. Elektronisk samhandling skal erstatte papirbasert kommunikasjon, og prosessar som i dag er manuelle, skal automatiserast for å frigjere tid til tenesteproduksjon. Datakvalitet og dataflyt For å lykkast med digitaliseringa må data flyte feilfritt mellom systema. Kvart system må derfor vere tilrettelagt for å kunne integrere mot dei. Vi må forplikte leverandørane av fagsystem til å etablere gode tekniske grensesnitt for å utveksle data. I tillegg til ein god dataflyt, må ein òg behandle opplysningar etter lover og forskrifter. Gode, strukturerte data med høg kvalitet er derfor avgjerande. Strukturerte data vil også gjere det enklare å legge til rette for universelt utforma IT-tenester som er tilpassa brukarar med særskilte behov. Data skal i størst mogleg grad registrerast ein gong, og så langt det er mogleg, kunne brukast igjen i andre system. Det betyr at data bør hentast frå ein stad der dei mest sannsynleg er korrekte. Det er til dømes meir sannsynleg at data som blir registrert for at ein skal få løn, er meir riktig enn data som vert registrert inn i ein travel kvardag, utan eit bestemt formål. Vi er derfor avhengig av at vi etablerer system som knyter systema saman, og som kvalitetssikrar dataflyten mellom dei. Med data meiner ein data knytt til fagsystem som økonomisystem, personalsystem, arkivsystem og data knytt til personar, identitetsdata. Digital signatur er òg teknologi som vil gi høve til auka digitalisering, ved å fjerne manuelle prosessar med signering av dokument. 4 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

5 Arkiv Som ein del av kvalitetsarbeidet, ligg kravet om å arkivere data på ein tilfredstillande måte. Arkivering skal vere ein naturleg del av dei sentrale fagsystema. Døme på dette er arkiveringsfunksjonar i e- postprogrammet Outlook, automatisk arkivering av anbodsprosessar frå Mercell og integrerte arkivmodular i Alfresco. Innovasjon skal ha ein kultur for innovasjon. Dette inneber at vi skal vere nysgjerrige på ny teknologi og nye arbeidsmåtar som gjer oss meir effektive. Medarbeidarar skal kunne fremme innovative forslag som kan bringe fylkeskommunen framover. Vi skal ha ein kultur for utvikling som opnar for nybrotsarbeid lokalt og i samarbeid med andre einingar eller andre kommunar og fylkeskommunar nasjonalt. Gjennom å følge dei felles nasjonale IKT arkitekturprinsippa frå Difi, vil vi kunne ta i bruk felleskomponentar som vert utvikla nasjonalt. Bruk av felleskomponentar vil òg gjere det enklare å samarbeide med andre fylkeskommunar som brukar det same. For å føre innovative forslag over til konkrete løysingar, skal fylkeskommunen etablere arbeidsgrupper samansett av dei brukarane som skal ta i bruk løysingane. Opne løysingar I mange tilfelle vil bruk av fri programvare og open kjeldekode gi oss løysningar som gir betre kost/nytte enn det tradisjonell proprietær programvare kan gi oss, mellom anna funksjonalitet, stabilitet, fleksibilitet og pris. Det finst open programvare (Open source) innanfor dei fleste fagområde. Ein del av desse har stor utbreiing og høg kvalitet. ønsker at løysingar basert på open kjeldekode skal vurderast ved val av nye programvareløysingar. Programvare Bruken av mobile einingar aukar kraftig og mobile einingar vil vere førsteval for brukarar i åra som kjem. Vi ønsker derfor at IT-tenestene våre kan brukast frå mobile einingar, samt på ulike operativsystem (plattformuavhengig). Dette vil ofte kunne løysast med standardiserte webløysingar. I ein kompleks organisasjon som, vil det vere behov for ei stor mengd med applikasjonar/dataprogram. Vi ønsker likevel å unngå at vi opererer med fleire program som utfører det same, heller ikkje forskjellige versjonar av same programvare. Nokre gonger vil det vere behov for fleire program på grunn av store prisskilnader eller ulike behov for ulike brukargrupper, men i hovudsak ønsker vi ei styrt utvikling på dette området. Vi opererer derfor med «koordinert applikasjonsforvalting». Koordinert applikasjonsforvaltning skal legge til rette for uttesting av ny programvare, jamfør innovasjon. Val av programvare skal skje med bakgrunn i brukarane sine behov. Opne data produserer data som vil vere nyttig for næringsliv og andre offentlege institusjonar. vi bidra til auka digitalisering med at våre data blir tilgjengeleg for næringsliv som vil utvikle nye tenester, basert på datagrunnlag frå fylkeskommunen. 5

6 ...Operativ del Innsatsområde for profesjonell IT-drift «Fornøgde brukarar» Gode driftsrutinar For å oppnå tilfredsstillande kvalitet, må ein ha gode driftsrutinar. Gjennom IT-rammeverket ITIL, skal ein nytte beste praksis for å etablere gode driftsrutinar. ITIL-rammeverket er eit rammeverk for kvalitetssikring av IT-tenester, IT-drift og brukarstøtte. Utfordringar med stabilitet på IT-systema kjem ofte i samband med endringar. Kvalitet i ein endringsprosess kan ein berre oppnå ved god planlegging. I samband med endringar skal ein nytte eit rammeverk for risikovurdering, der ein sikrar at relevante risikoelement blir adressert. Dette kan vere m.a. opplæring, informasjon, kompetanse, kapasitet, tidspunkt for endring og kostnader. Risikovurderinga skal ikkje berre ta omsyn til datatryggleik, men òg element som er knytt til kommunikasjon, kva som skal skje og kva dette får å bety for dei tilsette. Vi skal nytte Riskmanager som system for risikovurderingar i Møre og Romsdal fylkeskommune. tilgjengelegheit som er tilpassa arbeidstakarane si arbeidstid frå 07:00 16:30. Ut over brukarstøtta skal det organiserast vaktordningar for å løyse tekniske feil i infrastrukturen. Det vil ikkje være ordinær brukarstøtte ut over 07:00 16:30. Organisering og styring Forankring av IT-prosjekta er nøkkelen til ei vellykka innføring av eit IT-system. Vi ønsker at systema vi har investert i, blir brukt. Dette kan vi berre få til gjennom ein brei og god forankring. IT-utval og IT-råd er naturlege arenaer for dette. I tillegg må forankringa skje vidare ned i organisasjonen. God forankring gjennom etablerte møteplassar er derfor svært viktig. Dette kan vere statusmøte med avdelingar, rektormøte, avdelingsmøte, seksjonsmøte og konferansar. IT-strategien blir følgt opp med eit dokument som viser roller og ansvar i høve til drift og utvikling innanfor IT-området. På denne måten vil rollene bli meir tydeleg. Dette blir knytt opp mot arbeidet med framtidig organisering av IT-funksjonen. Brukarstøtte IT-funksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha ein brukarstøttefunksjon som har ein Informasjon og kommunikasjon Informasjon og kommunikasjon Vi skal ha gode og fungerande 6 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

7 informasjonskanalar gjennom intranett, der saker frå IT-området blir lagt ut, og der tilsette kan komme med innspel. Alle tilsette i fylkeskommunen skal ha enkel tilgang til intranettet. I tillegg til intranett skal varsling skje på SMS til relevante brukargrupper. skal ha ein aktiv porteføljestyring. Med porteføljestyring meiner vi prosessen med å velje ut og prioritere prosjekt. Aktiv porteføljestyring vil seie at fylkeskommunen skal kjenne til den totale mengda av IT-prosjekt som går føre seg og omfanget av dei, sjølv om det er forskjellige avdelingar i fylkeskommunen som eig prosjektet. IT-systema vert meir og meir integrerte og ein er avhengig av kapasitet, kompetanse og yting på tvers av systema. Aktiv porteføljestyring inneber at ein evnar å prioritere på tvers av einingane i fylkeskommunen. Drift av IT-tenestene For å tilby gode IT-tenester til brukarane våre må organisering av IT-funksjonen vere tilpassa dei behova som drifta av moderne IT-infrastruktur krev. Drift av IT-tenestene vil vere ein kombinasjon av internt drifta IT-tenester og skytenester. IT-marknaden går mot større bruk av tenester som vert drifta i eit datasenter og som bli gjort tilgjengeleg via Internett. Det vil i åra som kjem komme ei rekke slike tenester, som vi kan velje å setje ut i «skya». I praksis er dette ei form for «outsourcing» og må vurderast med grunnlag i ein «sourcingstrategi». IT-seksjonen skal etablere ein «sourcingstrategi» som legg føringar for kva ein skal drifte internt og kva ein skal sette ut til eksterne leverandørar. For intern drift av IT-tenestene skal det etablerast eit prosjekt med mål om å bygge ein driftsmodell som samlar dei tekniske IT-ressursane i ein felles driftsorganisasjon. Driftsorganisasjonen skal ha ansvar for drift av alle felles IT-systema i fylkeskommunen. Datatryggleik Profesjonell IT-drift føreset kvalitet på alle nivå i verdikjeda. Kvalitet på IT-tenester vil seie at IT-tenestene er tilgjengelige når brukarane vil bruke dei. Data skal sikrast slik at berre dei som skal sjå dei får tilgang og kvaliteten skal sikrast slik at dei ikkje blir endra av andre enn dei som eig dei. EIN ORGANISASJON EI STEMME... 7

8 DELI Operativ del Gevinstrealisering av 0dette 0rammeverket 0 1 ligg 0 òg Ved 1 innføring 1 0 av nye 1 IT-tenester innføring 0 0av nye 0 tenester, 1 0samt eller større endringar i eksisterande tenester, skal gevinstrealisering nyttast for å sikre at fylkeskommunen får mest mogleg ut av IT-investeringane. Det er ikkje berre økonomiske, men òg gevinstar i form av betre arbeidsprosessar, meir målretta arbeidsoppgåver og mindre administrasjon. Formålet med gevinstrealisering er å sikre at vi får tatt ut alle gevinstane av ein IT-prosjekt. Gevinstar kan vere sparte kostnader, raskare behandling av saker, betre kvalitet eller større måloppnåing. Prosessen med gevinstrealisering definerer òg kven som er interessentar og kven som får ut gevinsten av gjennomføringa av eit IT-prosjekt. ITIL-rammeverket. Som ein del bruk av risikovurderingar ved god forankring og brukarmedverknad. For risikovurderingar skal vi bruke risikovurderingsmodulen i Riskmanager. Fornøgde innbyggarar skal legge til rette for at all dialog med fylkeskommunen kan gå føre seg digitalt, «Digitalt førsteval». Løysingane skal vere universelt utforma slik at alle kan ta i bruk tenestene på like vilkår. Tenestene skal òg vere tilpassa mobile einingar og i størst mogleg grad nytte dei nasjonale påloggingstenestene der det er formålstenleg. vere gjennomsnittleg responstid og påloggingstid. Nivå på tenestekvaliteten blir sett i ein tenestenivåavtale (SLA). Denne skal nyttast for å sette av riktig ressursar og yting på kvar enkelt teneste. Gjennom desse målingane vil ein sjå utvikling over tid og kan sette inn ressursar på riktig stad for å sikre fornøgde brukarar. Kvalitetsarbeid Avvikssystemet «Riskmanager» skal nyttast ved hendingar der forventa kvalitet ikkje blir oppnådd. Avviksmeldingane skal behandlast så raskt som mogleg, på lågaste mogleg nivå. For avvik i IT-tenestene i dagleg drift, skal vi bruke fylkeskommunen sitt brukarstøttesystem. Brukarmedverknad og kvalitetssikring For at vi skal få fornøgde brukarar, må dei delta i dei foruma der avgjersler blir tatt. IT-seksjonen skal ha tett samhandling med brukarane for å etablere optimale lysingar. Programvare og IT-tenester skal ikkje implementerast utan at dei er testa hos brukarane. Brukarane skal ha god opplæring i bruk av program og i optimal bruk av IT-systema. Innføring, endring og utfasing av IT-tenester skal gå føre seg på ein strukturert måte. Rutinar for dette ligg som ein del av Måling av kvalitet For å sikre kvalitet på IT-tenestene skal dei målast gjennom brukarundersøkingar og tekniske målingar. Brukarundersøkingar vil seie noko om korleis brukarane opplever IT-tenestene, mens dei tekniske målingane vil seie noko om kvaliteten på definerte målepunkt. Ved måling av til dømes IT-tenesta «Servicedesk» (brukarstøtte), kan døme på slike målepunkt vere innkomande saker, eskaleringar, responstid, løysningstid. For andre tenester som «Arbeidsstasjon tynnklient», kan dette Automatisk pålogging All erfaring viser at system med automatisk pålogging blir meir brukt enn system utan. I tillegg bidreg automatisk pålogging til å minske mengda av brukarnamn og passord. Vi må jobbe mot leverandørar av fagsystema våre, slik at leverandørane får støtte for teknologiar som gir automatisk pålogging i systema sine. Digital samhandling Møre og Romsdal er ein kompetanseorganisasjon. Vi er derfor 8 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

9 heilt avhengig av at vi har gode verktøy for digital samhandling internt i organisasjonen og ut mot eksterne samarbeidspartnerar. Digitale samhandlingsverktøy skal vere integrerte og brukarvennlege og alle tilsette i fylkeskommunen skal ha riktig kompetanse for å ta i bruk desse verktya. Samordna kommunikasjonsløysingar skal samordne løysingar for melding om nærvær, tale, video, tekst og deling av innhald (deling av skjerm eller applikasjonar). Dette inneheld også overgangen til IP-telefoni og integrasjon av mobiltelefoni. Kompetanse Riktig kompetanse er nøkkelen for å ta i bruk IT-tenester på ein effektiv måte. Møre og Romsdal fylkeskommune skal arbeide for å etablere gode kulturar for læring og utvikling, der medarbeidarane har kompetanse til å bruke IT-verktøy på ein tilfredsstillande måte. Gjennom e-læring, fylkesakademiet, ein kultur for deling og tilpassa informasjonssystem, skal fylkeskommunen forsøke å nå desse målsettingane. I tillegg til informasjonssystem, skal det også etablerast analyseverktøy for å støtte leiarar for å gi betre analysegrunnlag for å kunne ta riktige val. Miljø Gjennom val av teknologi skal ha eit mål om å redusere IT-relatert energiforbruk. Dette kan gjennomførast med hjelp av konsolidering av maskinvare, virtualisering av serverar, effektiv utnytting av maskinrom, større bruk av videokonferanse og bruk av miljøkrav i anbodskonkurransar. For å minske papirforbruket blir det innført løysingar for å avgrense papirforbruket, mellom anna kvoter og løysingar for å unngå at brukarane skriv ut dokument som ikkje blir henta på skrivaren. Fylkeskommunen er ein stor innkjøpar og behandlar ei stor mengde utstyr. Det må etablerast felles rutinar for avfallshandtering, gjenvinning og gjenbruk, samt lagerstyring og logistikk for gjenbruk. EIN ORGANISASJON EI STEMME... 9

10 DELI 1.5 Vedlegg vedlegg 1 - ordforklaringar Applikasjonsforvaltning Ein styrt prosess for kva for dataprogram (applikasjonar) som blir nytta i fylkeskommunen Automatisk pålogging Teknologi som gjer at ein brukar berre må logge på arbeidsstasjonen sin ein gong, deretter vil ein få tilgang til andre IT-tenester utan ytterlegare pålogging. Brukarmedverknad Felles arkitekturprinsipp Involvering av dei tilsette i testing av programvare for å sikre at programvaren dekker dei behova som dei tilsette har. Nasjonale, overordna prinsipp som skal fungere som eit sett med felles retningslinjer for alt arbeid med IT i offentleg sektor. Dei skal bidra til at IT-løysingane heng godt saman med oppgåveløysing, og legge til rette for betre og meir heilskaplege digitale tenester. Felleskomponent Offentleg sektor har etablert ei rekkje opne, gjenbrukbare løysingar som dekker typiske behov på digitaliseringsfeltet, slik som innlogging, autentisering, register, osb. Gevinstrealisering Integritet i data Eit omgrep som nyttast for å skildre kva for gevinstar ein forventar av eit IT-prosjekt. Ein gevinst kan vere ressurssparingar og/eller kvalitetsforbetringar ved ein teneste. ITprosjekt kan gi ulike gevinstar både for organisasjonen, brukarane og samfunnet. Å sikre at informasjon og informasjonssystem er korrekte, gyldige og fullstendige ITIL-rammeverket ITIL (Information Technology Infrastructure Library) er eit strukturert rammeverk for kvalitetssikring av leveranse, drift og support av IT-tenester. Konfidensialitet Nasjonale påloggingstenester Persondata Å sikre at informasjon og informasjonssystem berre er tilgjengeleg for dei som skal ha tilgang. Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) tilbyr felles påloggingstenester for offentlige ITtenester i Norge. Desse påloggingstenestene kan òg nyttast til relevante IT-tenester i Møre og Romsdal fylkeskommune. Data om tilsette, elevar og innbyggarar 10 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

11 Plattformuavhengig Ei IT-teneste som gjer det mogleg å nytte ulike operativsystem. F.eks. ei webteneste som kan nyttast på Windows, Mac og Linux og på fleire ulike nettlesarar. Porteføljestyring Proprietær programvare Porteføljestyring er ein metodikk for å sikre riktig ressursprioritering og riktig merksemd. Porteføljestyring samlar prosjekta til verksemda og har program for å sikre ei heilskapleg styring, oppfølging og ressursprioritering. Porteføljestyring gjer det òg enklare å knyte prosjekta opp mot strategien til verksemda. Proprietær programvare er «produsenteid programvare» og er programvare der opphavsretten vert brukt til å verne produsenten sin eigarskap til programvaren. Risikovurdering Samordna kommunikasjon Skybaserte IT-tenester Sourcingstrategi Tenesteorientert systemarkitektur Ved risikovurdering av IT-tenester tar ein først ein vurdering av moglege hendingar og ein vurdering av sannsyn, deretter ein konsekvensvurdering. Ein ser på totalen og finn risiko for løysninga. Samordna Kommunikasjon integrerer telefon, videokonferanse, chat og skjermdeling i éi felles løysing. IT-tenester på ulike nivå som ein når via Internett, dette kan t.d. vere applikasjonar, lagring, serverkapasitet m.m. Sourcingstrategien skal seia noko om kva for vurderingar som vert gjort før ein vel driftsmodell for ei IT-teneste. Vil det vere formålstenleg for Møre og Romsdal fylkeskommune å drifte tenesta sjølv eller bør tenesta setjast ut, anten ut i ein «skyteneste» eller at driftspersonell driftar IT-tenesta lokalt i fylkeskommunens datasenter. Tenesteorientert arkitektur er ein arkitekturstil for programvaredesign der applikasjonar er lausare knytt enn tradisjonell programvare. Noko som gjer integrasjonar lettare. Tilgjengelegheit Universell utforming Å sikre at informasjon og informasjonssystem er tilgjengeleg innanfor dei krav som er sett. Med universell utforming meiner ein utforming eller tilrettelegging av hovudløysinga i dei fysiske tilhøva, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at den alminnelege funksjonen til verksemda kan nyttast av flest mogleg. EIN ORGANISASJON EI STEMME... 11

12 ...vedlegg vedlegg 2 - Styrande dokument Offentleg IT-politikk Lovgiving Delstrategiar er knytt til nasjonale lover, planer og føringar. Innan IT-området er offentleg IT-politikk nedfelt i fleire styrande dokument: Digital Agenda Norge - Regjeringas digitaliseringsprogram - «På nett med innbyggjarane» «St.meld. nr. 23 ( ) Digital Agenda Norge IT for vekst og verdiskaping» «Digitaliseringsstrategi for kommunar og fylkeskommunar» Fleire lover har innverknad på korleis informasjonssystem skal utformast og nyttast: Personopplysningslova Forvaltingslova (Forskrift om IT-standardar for offentleg forvalting) Offentleglova Opplæringslova Helseregisterlova Arkivlova «IT-strategi » er ein overordna IT-strategi for Møre og Romsdal. Strategiområda i denne strategien er førande for heile. I tillegg til denne strategien blir det utarbeidd delstrategiar for pedagogisk bruk av IT innanfor utdanningsområdet og strategi for ITS (Intelligent transportation systems) innanfor samferdselsområdet. Kommunikasjonsstrategi for MRfk inneheld òg område knytt til IT, men da avgrensa til verktøy for kommunikasjon. Datatryggleik Alle tilsette i MRfk skal ha tilfredsstillande kompetanse og medvit i datatryggleik og forvalting av personopplysningar i samsvar med personopplysningslova. Alt arbeid innanfor IT skal vurderast opp mot konfidensialitet, integritet og tilgjenge og følge dei krava som personopplysningslova stiller til lagring av persondata. Innanfor tannhelse skal ein ivareta krava i Norm for datatryggleik (Normen). 12 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

13 1.5.3-vedlegg 3 - Handlingsplan for Digitalisering : jobbe meir effektivt Område Digitalisering 80% av alle fylkeskommunale tjenester som kan digitaliseres skal være digitalisert innen 1.januar 2020 MRfk skal legge til rette for å nå dei nasjonale måla om «Digitalt førsteval» og legge til rette for fulldigitale brukarvenlege sjølvbetjeningstenester. Digital signatur skal brukast for å etablere ein gjennomgåande digital arbeidsprosess Innbyggjarane skal kunne bruke nasjonale påloggingstenester. Kvalitet på data Persondata skal være konsistent i alle MRfk sine datasystem. Data skal i størst mogeleg grad bli registert ein gong. Data som er registrert skal brukast igjen i andre system Leggje til rette for automatisk pålogging for IT-systema i fylkeskommunen Kreve at leverandørar tilbyr standardiserte grensesnitt for utveksling av data. MRfk skal følge dei felles nasjonale IKT arkitekturprinsippane Etablere integrerte løysingar mellom meldingar, tale og video (samordna kommunikasjon). Samarbeid om innovasjon MRfk skal samarbeide med kommunar og fylkeskommunar om felleskomponentar for å utvikle nye og betre IT-tenester for tilsette og innbyggjarar. MRfk skal legge til rette for ei utviklingsorientert tilnærming til bruk av IT-baserte verktøy og informasjonsteknologi. Opne data MRfk skal gjere data tilgjengeleg, som kan igjen kan bli brukt av næringsliv og privatpersonar. Webportalar Infrastruktur Webportalar Identitetsforvaltning 90% av alle IT-teneste som nyttar persondata skal vera ein del av identitetsforvaltingssystemet Integrasjonsplattform Identitetsforvaltning Innkjøp og kontraktar Infrastruktur Infrastruktur Samarbeid Innovasjon Opne data 95% av alle tenester som fylkeskommunen gir til publikum skal kunna gjerast digitalt via mrfylke.no Arkitektur for bruk av digital signatur skal etablerast innan 1.januar 2018 MRFK skal innføre innlogging via ID-porten på minimum ein IT-teneste innan % av alle IT-teneste som kan integrerast skal integrerast med integrasjonsplattform 95% av alle IT-tenestene skal ha automatisk innlogging (føresett at lover og forskrifter gjer løyve til dette) Alle IT-innkjøp skal ha krav til standardiserte grensesnitt for utveksling av data. 80% av alle IT-tenester skal følgje dei nasjonale arkitekturprinsippane for offentleg sektor: Alle tilsedde i MRfk skal nytte samordna kommunikasjonsløysingar innan MRFK skal delta i minimum to felles utviklingsprosjekt med andre fylkeskommunar i perioden Etablere minimum to arbeidsgrupper per år for utvikling av tilpassa IT-løysingar for tilsette, elevar eller publikum Innan 2019 skal MRFK tilby minimum tre datasett som kan brukast av nærlingsliv eller organisasjonar utanfor fylkeskommunen Framhald på neste side... EIN ORGANISASJON EI STEMME... 13

14 Område Programvare og system MRfk skal ha ei koordinert applikasjonsforvaltning Det skal berre vere eitt system for ein type oppgåver eller fagområde. MRfk skal leggje til rette for at tilsette og innbyggjarane kan bruke mobile einingar for å bruke MRfk sine digitale tenester. Ved val av nye system skal løysingar basert på open kildekode bli vurdert. MRfk skal leggje til rette for plattformuavhengigheit (gjere det mogeleg å bruke ulike operativsystem på ulike tekniske einingar). MRfk skal nytte system som i størst mulig grad er webbaserte (webgrensesnitt). Miljø Grønn IT Organisering av IT Applikasjon Infrastruktur Innkjøp Infrastruktur Infrastruktur MRFK skal innan 2018 ha ein organisasjonell og teknisk forvalting av programvare (kven avgjer kva for programvare som skal brukast og korleis vi distribuerer desse programma) Innan 2018 skal det berre vere eit system eller applikasjon for 80% av dei områda der ein brukar IT-verktøy. Innan 2016 skal MRFK ha mobiltilpassa nettstader Etter behovanalyse skal løysingar basert på open kjeldekode vurderast før vi går inn i ein anbudsrunde for kjøp av IT-løysingar 90% av alle IT-tenestene i MRFK skal innan 1.januar 2020 kunne nyttast på ulike plattformer 90% av alle IT-tenestene skal vere webbaserte innan 1.januar 2020 Videokonferanse/telepresence skal være lett tilgjengeleg for alle tilsette via videorom eller PC/mobil. MRfk skal redusere bruk av papir til eit minimum ved effektive og tilgjengelege IT-verktøy og løysingar MRfk skal redusere energiforbruk gjennom val av tekniske løysningar, mellom anna konsolidering av maskinvare, virtualisering og effektiv utnytting av maskinrom. MRFk skal etablere felles rutiner for avfallshandtering, gjenvinning og gjenbruk, samt lagerstyring og logikk for gjenbruk Miljø Miljø Miljø Miljø 70% av alle møte internt i organisasjonen med personar frå ulike einingar skal føregå via videokonferanse og Jabber. MRFK skal kutte utskriftsvolumet med 40% innan 1.januar 2020 MRFK skal kutte det IT-relaterte energibehovet med 20% innan 2020 Innan 1.januar 2019 skal det bli etablert ein felles rutine for avfallshandtering, gjenvinning og gjenbruk, og dessutan lagerstyring og logikk for gjenbruk. Profesjonell IT-drift: Fornøgde brukarar 90% Tilfredsheit hos brukarane (målt kontinuerleg pr sak) Område Drifsrutinar ITIL-rammeverket skal vere styrande for kvalitetsarbeidet. MRfk skal ha ein brukarstøttefunksjon som har ein tilgjengelegheit som er tilpassa arbeidstakarane si arbeidstid frå 07:00 16:30. Risikovurderingar skal ligge til grunn for innføring eller endring av IT-tenester. Systema skal støtte krav om universell utforming. Driftsrutinar Servicedesk Prosjektarbeid Webportalar Innføre ITIL-prosessane request fulfillment, incident, event, problem og change i heile IT-organisasjonen. Innan 2018 skal IT-seksjonen ha ein bemanning som gjer det mogleg å etablere ein servicedesk med åpningstid frå 07:00 16:30 Risikovurdering av 100% av alle IT- prosjekt i Riskmanager 95% av MRFKS sine webportalar skal støtte krav om universell utforming, i samsvar med gjeldande krav satt av Difi 14 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

15 MRfk skal sikre tilfredstillande rutinar og prosessar for langtidsbevaring av arkivverdig materiale, samt sletting i samsvar med lover og forskrifter. MRfk skal bruke rammeverk og rutinar for gevinstrealisering Måling av kvalitet Område Arkiv Prosjektarbeid Det digitale arkivet skal bruke NOARK 5-kjerne innan 1.januar 2017 MRFK skal ha eit system for gevinstrealisering innan 1.januar 2018 Kvalitet på IT-tenestene i MRfk skal målast opp mot ein definert SLA per IT-tjeneste Drift av IT-tenester Driftsrutinar I løpet av 2017 skal det vere etablert eit prosjekt med mål om å byggja ein driftsmodell som samlar dei tekniske IT-ressursane i ein felles driftsorganisasjon Skybaserte IT-tenester skal vurderast der det er relevant. Det skal etablerast eit prosjekt med mål om å bygge ein driftsmodell, som samlar dei tekniske IT-ressursane i ein felles driftsorganisasjon. Etablere eit felles dokument som beskriv roller og ansvar for tilsette som jobbar med drift og utvikling innenfor IT-området. Forankring og samhandling Organisering av IT Organisering av IT Organisering av IT Det skal innan 1.januar 2017 blir etablert ein sourcingstrategi for I løpet av 2017 skal det vere etablert eit prosjekt med mål om å byggja ein driftsmodell som samlar dei tekniske IT-ressursane i ein felles driftsorganisasjon I løpet av 2017 skal det utarbeidast eit dokument som viser roller og ansvar for alle tilsette som jobbar med drift og utvikling innanfor IT-området. MRfk skal sikre brei forankring for val av IT-løysingar. På strategisk nivå gjennom ITutvalet og på taktisk nivå gjennom IT-råd. MRfk skal ha ei aktiv porteføljestyring IT skal ha samhandlingsarenaer for alle einingane i fylkeskommunen. All ny programvare skal kvalitetssikrast gjennom brukarmedverknad IT skal sikre at intranettet er tilgjengeleg for alle tilsette, og intranettet skal sikre at relevant informasjon blir gitt til kvar enkelt tilsett. Kompetanse Organisering av IT Organisering av IT Organisering av IT Prosjektarbeid Webportalar Alle nye IT-system skal adresserast gjennom IT-råd og IT-utval frå og med 2017 Innan 2018 skal alle IT-prosjekt vere ein del av ei formell porteføljestyring Innan 2016 skal det vera samhandlingsarenaer for å drøfte It-spørsmål med alle einingane i fylkeskommunen, inkludert arbeidstakarorganisasjonene Brukerinvolvering skal implementerast i rutinar for alle nye IT-prosjekt innan 1.august 2016 Innan juni 2017 skal alle tilsette ha intranett som startside og få tilpassa informasjon. E-læring skal være det sentrale verktøyet for kompetansebygging i fylkeskommunen MRfk skal ved hjelp av IT-løysingar tilby leiarstøtte på alle nivå i organisasjonen og dermed gi betre analysegrunnlag for å kunne gjere val. Kompetanse Kompetanse Alle IT-system som er i bruk for sluttbrukarar, skal ha eit elæringsopplegg innan 2017 MRFK skal etablere eit system for støtte til avgjerder (Bussiness Intelligence) innan 2019 EIN ORGANISASJON EI STEMME... 15

16 Fylkeshuset, 6404 Molde Telefon E-post: post@mrfylke.no LAYOUT OG PRETRYKK: v Informasjonsseksjonen TRYKK: Skipnes kommunikasjon