Overvekt, kost & mosjon. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog Ullevål universitetssykehus mette.svendsen@uus.no

Transkript

1 Overvekt, kost & mosjon Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog Ullevål universitetssykehus

2 Regulering av kroppsvekt Kroppsvekten er nøye regulert (jfr BT) Endringer i vekten motvirkes av en rekke fysiologiske mekanismer, noen virker over kort tid, andre over lengre tid Vekten har ikke ett bestemt set point men et omfang av mulige stoppesteder (avhengig av livsstil) Hirsch Curr Opin Clin Nutr Met Care 1999; 2: 101

3 Appetitt regulering i hypothalamus Leptin,, insulin Nevropeptid Y Agouti relatert protein Glucagon-like like peptide 1 Ghrelin,, PYY Oreksin MCH (melanokortin) Sult Alpha-MSH (melanocytt stimulerende hormon) CART (kokain- og amfetamin- regulert transkript POMC (proopiomelano- cortin) CRH (kortikotropin frigjørende faktor) Metthet Matinnak Energiforbruk

4 Paraventricular nucleus Y1R Thyrotropin-releasing, corticotropinreleasing, and melanin-concentrating hormones produced in different neurons of the paraventricular nucleus and lateral hypothalamic area. To forebrain and pituitary and adrenal glands. Ingestive and autonomic responses. MC4R Y2R + Lateral hypothalamic area PYY GHsR NPY AgRP Y1R POMC (α-msh) Arcuate nucleus Nucleus of the solitary tract LEPR Ghrelin INSR Insulin Leptin Pancreas Large intestine Stomach Adipose tissue Small intestine PYY

5 Fettvev Matinntak Reproduksjons- funksjoner Energi- omsetning Vekttap Leptin Hypothalamus Reaksjon på sult Parasympatisk aktivitet Temperatur Matinntak Vektøkning Leptin Hypothalamus Reaksjon på fedme Energi-omsetning Sympatisk aktivitet

6 Det endokannabinoide system Viktig funksjon i regulering av appetitt og energibalanse Består av endocannabinoider (endogene lipider) som binder seg til og aktiverer endocannabinoide reseptorer (CB1) økt matinntak, akkumulering av fett i adipocytter, indusert lipogenese i lever, forlenget retensjon av næringsstoffer i tarmen redusert energiforbruk Involverer det mesolimbiske system (belønning)

7 Stoppesteder for kroppsvekt Sedat livsstil Energitett mat Uregelmessig måltidsmønster «Set point» omfang Fysisk aktivitet Næringsrik kost med volum Medikamentell drahjelp

8 Behandlingsmål 5-15% vektreduksjon Vekt Behandling Tid

9 Metabolske fordeler Redusert blodtrykk Redusert kolesterol og triglyserider Økt HDL kolesterol Bedret glykemisk kontroll Redusert fettlever, urinsyre, C- reaktivt protein

10 Den metabolske pasienten Livvidde > 102 cm menn, > 88 cm kvinner Triglyserid >1.69 mmol/l HDL kolesterol < 1.03 mmol/l menn, < 1.29 kvinner BT > 130 mmhg/ > 85 mmhg Fastende glukose > 6.1 mmol/l

11 Vektreduksjon i Diabetes Prevention Program Vektreduksjon (kg) År Placebo Metformin Livsstil DPP. N Engl J Med. 2002; 346:

12 Forekomst av diabetes I DPP 40 Kumulativ insidens av diabetes (%) Placebo Metformin Livsstil RR* 31% RR* 58% År *Reduction in risk of progressing to type 2 diabetes versus placebo DPP.N Engl J Med. 2002; 346:

13

14 Hvilken diett er best? Mye SKRIK Atkinsdietten Dr. Lindbergs diett Montignac, the Zone 4 M klinikken Helsedirektoratets anbefalinger Grete Roede Libra Din kost

15 Ingen forskjell Atkins Zone Weight Watcher Ornish N=40 N=40 N=40 N=40 Vekttap 1 år, kg 2 (5) 3 (6) 3 (5) 3 (7) Fullførte 21 (53%) 26 (65%) 26 (65%) 20 (50%) Dansinger et al. JAMA 2005;293:43-53

16 ALT virker hvis Energi inntaket Mat Drikke Energi givende næringsstoffer Fett 9 kcal/g Alkohol 7 kcal/g Karbohydrat 4 kcal/g Protein 4 kcal/g Energiforbruket Hvilestoffskifte Muskelmasse Fysisk aktivitet Termisk effekt av mat Øker hvilestoffskifte 5-10%

17 Vedlikehold av vekttap Opprettholde 10% vekttap i 1 år 20% (BMI>25) National weight control registery (1994), N=4000 Opprettholde vekt tap 1. Fysisk aktivitet 1 time/dag 2. Energi- og fettredusert DIETT 3. Frokost 4. Regelmessig vektlogg 5. Liten forskjell på hverdag og ferie/helgespising 6. Tilbake i fokus så fort som mulig etter utskeielser Kilde: Wing RR, Phelan S. Am J Clin Nutr 2005;82:222S-224S.

18 Velg en plan for vektreduksjon Hurtig ned i vekt, strikt kontroll; 2-12 uker, kcal Pulver, erstatningsprodukter, Dr. Atkins Grete Roede, Libra, Nettslanking (Dinkost, VG, Dagbladet), Dr. Lindberg, 4 M klinikken, Slankebøker (Thommessen, Arsky) Langsom vektnedgang, moderat endring; 1-5 år, kcal Kartlegging Hva spiste du i går? Matdagbok Kostråd for å redusere energiinntaket: 1. Minst 3 hovedmåltider 2. Mer grønnsaker og frukt på bekostning av mer energitett mat 3. Mindre snop 4. Valg magre meieriprodukter og rene kjøttvarer 5. Hvis aktuelt, redusere energi fra alkohol/drikke

19

20 Daglig drikke Vitamin B12 Kalsium Vann Riboflavin, B2 Jod ml Niacin, B3 Sink Usukret te/kaffe Kalium Magnesium ml Tiamin, B1 Skummet eller ekstra lettmelk Vitamin B6 Selen ml Vitamin A Folsyre Ikke energiholdig søtet drikke Vitamin E Jern ml Vitamin D Vitamin C Energiholdig drikke med næringsstoffer 100% fruktjuice ml Alkohol Kvinner 0-1 alkoholenheter Menn 0-2 alkoholenheter 350 ml øl, 150 ml vin, 45 cl brennevin Fosfor % av anbefalt inntak (kvinner år)

21 Kartlegging Hva er problemet? 1. Validerings studie ved Ullevål 50 kvinner og menn, BMI= 35 Mer enn 50% rapporterte for lite mat Ekstra brødskiver Mengde SNOP kaker, sjokolade, is, snacks Antall måltider Kilde: Svendsen M, Tonstad S. J Brit Nutr 2006;95: Svensk studie (N=4259) Oftere kaker/kjeks/sjokolade/drops/dessert Kilde: Bertéus Forslund H et al. Int J Obes 2005;29:711

22 En ukentlig SNACK 200 kcal 3 salte kjeks med ost 1 liten neve peanøtter ¼ pose potetchips ½ wienerpølse med brød 1 liten pommes frites 1 liten hamburger 3 glass vin ½ l pils 1 drink/rusbrus 150 g is 150 g sjokoladepudding med ½ dl vaniljesaus 3 havrekjeks 50 g sjokolade 70 g gelefrukter 1 lite stk sjokoladekake 1 vaffelplate 1 stor hvetebolle

23 Varighet av ulike aktiviteter tilsvarende 150 kcal (630 kj) Aktivitet Intensitet Varighet på aktivitet (antall minutter) Kroppsvekt 64 kg Kroppsvekt 82 kg Kroppsvekt 100 kg Gå 3,2 km/time Ganske lett Danse (vals) Lett Vann aerobics Litt anstrengende Sykle 16 km/time Litt anstrengende Bordtennis Litt anstrengende Rake løv Litt anstrengende Gå 6,4 km/time Anstrengende Aerobics, low-impact Anstrengende Sykling 21 km/time Meget anstrengende Gå trapper (opp) Meget anstrengende Løpe 9,6 km/time Meget anstrengende Høyere kroppsvekt gir høyere energiforbruk pr tidsenhet ved lik absolutt intensitet

24 Helsegevinster og fysisk aktivitet Helseparameter Levealder Koronar hjertesykdom Slag Blodtrykk Hemostase-fibrinolyse HDL kolesterol LDL kolesterol Triglyserider Overvekt/vedlikehold Sentral fedme Sammenhen g Sikre holdepunkter for en gunstig effekt Tyder på effekt Inkonsistente data Helseparameter Insulinfølsomhet Type 2-diabetes (foreb.) Type 2-diabetes (beh.) Tykktarmskreft Brystkreft Immunforsvar Funksjonsdyktighet Muskel-og skjelett Depresjon Angst Sammenhen g

25 Fysisk aktivitet kroppsvekt Endringer etter 12 mnd (kg/cm) Kroppsvekt (kg) Mageomkrets (cm) Kontroll Kost Trening Kost + trening Anderssen SA et al. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 5; , 1995

26 Fysisk aktivitet - kroppssammensetning Kroppsvekt Fettvev Fettfri masse 0 Endring etter 3 mnd (kg) Kontroll Diett Diett + uth. trening Diett + uth.+ styrketrening Kraemer WJ et al. Med Sci Sports Exerc. 31; , 1999

27 Hvilket FA-nivå er nødvendig for å hindre en helsemessig ugunstig vekt(re)oppgang? For mange personer er det nødvendig å øke den daglige aktiviteten utover 30 min moderat fysisk aktivitet for å forebygge vekt(re)oppgang. Det er studier som tyder på at fysisk aktivitet tilsvarende min/dag er nødvendig for å hindre vektoppgang. Saris, et al. Obesity reviews. 4; , 2003

28 Anbefalinger for fysisk aktivitet Styrketrening/vekttrening 3 ganger i uken anbefales da dette fører til økning i muskelmasse som igjen gir økt hvilestoffskifte. For personer som ønsker vektreduksjon, anbefales en kombinasjon av regelmessig fysisk aktivitet og restriksjoner i energiinntak. SEF/Shdir 2000

29 Look AHEAD Formål Sammenlikne effekten av vektreduksjon og økt fysisk aktivitet på forekomst av kardiovaskulære hendelser 5000 T2DM følges i 11.5 år Intervensjon 4 år Energireduksjon ved hjelp av måltidserstatninger» energi redusert kost kcal» 1-2 måltider per dag erstattes av energireduserte, næringsberikede drinker, supper, små retter» 1 energikontrollert snack (bar)» 1 måltid skal bestå av vanlig mat Controlled Clinical Trials (2003);24:610

30 Intervensjon Ukentlige møter første 6 måneder 3 møter per måned neste 6 måneder 2 kontakter per måned neste 3 år 2 kontakter per år de neste 7-8 år

31 Ullevålmodellen 1. Risikovurdering hos lege 2. Kostkartlegging hos ernæringsfysiolog 24 timers kostintervju Matdagbok 3. Gruppebehandling 17 møter i løpet av 1 år 90 minutter; vektlogg, arbeidsoppgaver, rundt bordet, matdagbok Åpne møter om motivasjon (psykolog), kroppsbildet (pedagog), skadeforebygging (fysioterapeut), stavgang (Ingrid Kristiansen) Matlagningskveld

32 Tema for gruppebehandlingen Spis mer 3 porsjoner grønnsaker + 2 porsjoner frukt Måltidsrytme 3 hovedmåltider mellommåltider Tallerkenmodellen Utarbeide oppskriftshefte Fysisk aktivitet Kartlegging, planlegging, gjennomføring Hvor står vi og hvor går vi? Mat, medisin og fysisk aktivitet Realistiske vektmål Motivasjon Sult og sug, risikosituasjoner, handlingsrekke, supportere Barrierer Lykke, tilfreds og mestre

33 Tenk SMART Spesifikke Matvarevalg Målbare Vekt Matdagbok Attraktive / oppnåelige Ros & belønning Tilpasset i spisesituasjonen

34 Overvekt, kost & mosjon Det er ingen kunst å hjelpe de som klarer det Kunsten er å vite hvordan vi kan hjelpe de som ikke klarer det