VARSEL OM IGANGSETTING AV DETALJREGULERINGSARBEID FELTENE Cb3, Cb5 OG Cb6 I VEDTATT REGUELRINGSPLAN FOR BENESTAD, KRISTIANSAND

Transkript

1

2

3

4 BASIS ARKITEKTER AS - VESTRE STRANDGATE KRISTIANSAND TLF FAKS FORETAKSREGISTRE T : NR Sendt: Eldrerådet v/ernst-henry Eriksen, Nygata 8, 4614 Kristiansand S og Vest-Agder Fylkeskommune, Regionalavdelingen, pb. 517, 4605 Kristiansand Kristiansand, den 19. april 2013 VARSEL OM IGANGSETTING AV DETALJREGULERINGSARBEID FELTENE Cb3, Cb5 OG Cb6 I VEDTATT REGUELRINGSPLAN FOR BENESTAD, KRISTIANSAND I henhold til Plan- og bygningsloven 12-3 og 12-8 annet ledd gjøres med dette kjent at følgende planarbeid er igangsatt: Detaljreguleringsplan for feltene Cb3, Cb5 og Cb6, slik disse er vist i vedtatt reguleringsplan for Benestad. Planområdet omfatter eiendommene gnr. 67, bnr. 3, bnr. 12, bnr. 13, bnr. 15, bnr. 16, bnr. 17, bnr. 18, bnr. 27 og bnr. 28 og fremgår av kartutsnittet under: (under planarbeidet kan planområdet kan bli mer avgrenset)

5 Formålet med detaljplanarbeidet er å legge til rette for utbygging av boligområdene Cb3, Cb5 og Cb6 etter retningslinjene i den allerede vedtatte reguleringsplan for Benestad. Det er avholdt oppstartsmøte for planarbeidet med kommunale instanser, og kommunen anbefaler oppstart. Det foreligger referat fra dette møtet. Det varsles samtidig om at det er utarbeidet utbyggingsavtale for det aktuelle området. Denne skal til politisk behandling og godkjenning. Avtalen gjelder mellom berørte parter (utbygger eller grunneier og kommunen) og avklarer forhold omkring utbygging av området. Intensjonene i utbyggingsavtalen vil bli fulgt opp og evt, justert i det videre planarbeidet. Eventuelle kommentarer, merknader, opplysninger m.v. som kan ha betydning eller interesse for planarbeidet, kan sendes skriftlig til: BASIS arkitekter AS Vestre Strandgate KRISTIANSAND e-post: johan@basis-ark.no Frist for uttalelse til planarbeidet er torsdag 20. mai Det er ikke nødvendig å sende kopi til kommunen. Innspill til planarbeidet vil følge saken som vedlegg når den sendes over til kommunen. Kommunen vurderer og kommenterer innspillene når planen legges ut til offentlig ettersyn/ høring. Det blir normalt ikke gitt skriftlig svar på innspillene utover dette. Spørsmål om planarbeidet kan rettes til planlegger: BASIS arkitekter AS v/ Johan Koren Hauge, tlf Med vennlig hilsen For B A S I S arkitekter AS Johan H Koren Hauge Sivilarkitekt MNAL Kopi sendt: Byutviklingsstyret v/hovedutvalgssekretær, Postboks 417 Lund, 4604 Kristiansand S

6

7 BASIS ARKITEKTER AS - VESTRE STRANDGATE KRISTIANSAND TLF FAKS FORETAKSREGISTRE T : NR Innkomne merknader til varsel om oppstart av detaljreguleringsplanarbeide Detaljreguleringsplan for delområdefeltene Cb3, Cb5 og Cb6 av reguleringsplan for Benestad Planarbeidet er lagt opp med utgangspunkt i Plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Allmennheten og berørte fikk i første omgang informasjon om planarbeidet ved varsling av oppstart. Informasjonen om det endelige planforslaget gis gjennom offentlig ettersyn. Det er avholdt oppstartsmøte 19. mars 2013 med kommunen med representant fra tiltakshaver til stede. Planarbeidet ble varslet med brev 12. mars og med annonse i avis 16. mars 2013 med frist for å inngi merknad satt til 16. mai Under følger innkomne merknader til varsel av oppstart av planarbeid, samt våre kommentarer til merknadene: Innkomne merknader: Merknad: Kommentarer: Fylkesmannen i Vest- Agder Vest-Agder fylkeskommune e-poster/tlf 1. Fylkesmannen viser til rundskriv og tar opp barn og unges interesser og at planleggingen tar hensyn til funksjonshemmedes interesser. 2. Fylkesmannen viser til forskrift og retningslinje og tar opp hensyn som skal tas ved utbygging hvor det er forurenset grunn, og hensyn som skal tas slik at nye boliger ikke blir utsatt for støy utover fastsatte grenseverdier. 3. Fylkesmannen viser til naturmangfoldloven, og ber om at hensyn blir tatt til grovstammet furuskog ved boligfelt Cb3. Fylkesmannen påpeker at det ved lov kreves at vurderinger som blir gjort skal gå frem av plandokumentet. 4. Fylkesmannen viser til lov og påpeker krav om at det gjennomføres sikkerhets- og sårbarhetsanalyse med tilhørende sikring av arealer der dette måtte være en konsekvens av analysen. Fylkeskommunen har ikke uttalt seg skriftlig i høringsperioden. Etter høringsperioden har Basis arkitekter 1. Tas til orientering. Detaljplanarbeidet bygger videre på reguleringsplanens løsninger og krav til gode løsninger for tilgjengelighet og gode løsninger for barn og unge. Ved utforming av utearealer for lek og grøntstruktur er det lagt vekt på å gi området kvaliteter som sikrer barn og unges oppvekstsvilkår og å utforme området så det gir tilgjengelighet for alle. 2. Området har ikke forurenset grunn. Det foreligger en ny støyrapport som redegjør for at det vil bli tilfredsstillende støyforhold for de nye boligene i planen. Planen regulerer tiltak som sikrer dette. 3. Ved felt Cb3 er det sikret et større naturområdet som både gir vern av den ønskede biotop og gir boligområdet mer skog, markant og opprinnelig terreng i sin randsone. 4. Det er gjennomført en ny sikkerhets og sårbarhetsanalyse for boligfeltene. Denne legger særlig vekt på at det fremtidige boligområdet blir sikret m h t farlige terrengformasjoner som stup og steinblokker. Tas til orientering

8 NVE e-post Statens vegvesen Ole Chr Benestad e-post AS i samråd med Kristiansand kommune tatt kontakt med fylkeskommunen, som fylkeskonservator, for å klargjøre vern av registrert «heller» i felt Cb3. Basert på flere befaringer har vi mottatt e-post som bekrefter at helleren ikke er automatisk fredet og kan fjernes. NVE uttaler at de ikke har registrert særlige opplysninger om det aktuelle planområdet. Uttalelsen inneholder også en sjekkliste for å eliminere mulige farer knyttet til NVE`s fagfelt. Statens vegvesen har ingen merknader til oppstartmeldingen. Ole Chr Benestad tar opp viktigheten av at parseller, som han har interesser i, og som ligger nord for felt Cb3 får avkjørsel til/via feltets adkomstvei. Avkjørsel ønskes for i fremtiden å kunne ha en tilgang til eiendommen(e). Tas til følge, og er sjekket ut Tas til orientering Vår vurdering er at den ønskede løsning vil kunne komme i konflikt fremtidig beboeres ønsker om et sikkert og trygt boområde. Behov for tilgang og avkjørsel til friluftsområdene anses som vi i denne omgang å være løst i reguleringsplanen for Benestad. Vedlegg, innkomne merknader: Fylkesmannen i Vest-Agder, av Vest-Agder fylkeskommune, e-poster/tlf NVE, e-post Statens vegvesen, Ole Chr Benestad, e-post

9 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen 1 orra11 03 MAr 2013 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Tlf.: Deres ref.: Vår ref.: 2013/2089 Vår dato: Arkivkode: Basis arkitekter AS Vestre strandgate KRISTIANSAND S Benestad - uttalelse til varsel om igangsetting av detaljreguleringsplan Vi viser til melding om oppstart av detaljregulering av felt Cb3, Cb5 og Cb6 i reguleringsplanen for Benestad. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for boligbebyggelse med tilhørende infrastruktur. I gjeldende plan er det gitt detaljerte føringer for hva som skal inngå i detaljreguleringen av de enkelte områdene. Det er blant annet gitt flere konkrete rekkefølgekrav. Vi forutsetter at reguleringsarbeidet skjer i samsvar med arealutnyttelsen vist i overordnet plan, og at rekkefølgekravene følges opp. Dersom planforslaget avviker vesentlig fra overordnet plan, må forslagsstiller utrede hvilke konsekvenser avvikene medfører, jf. pbl 4-2, annet ledd. Planbeskrivelsen må. vise hva planen vil medføre for de interesser og hensyn som gjør seg gjeldende i området. Miljøvirkningene av en utbygging må vurderes grundig, fremtidsrettet og i en helhetlig sammenheng. Mangler ved planbeskrivelsen kan være en saksbehandlingsfeil. Barn og unge og tilgjengelighet Vi minner om at barn og unges interesser skal ivaretas i planarbeidet. Barn og unge skal ha mulighet til å medvirke i planprosessen og en skal i planen sikre at barn i alle aldre har tilgang til gode utearealer. Vi viser til Miljøverndepartementets rundskriv T-2/08 om barn og planlegging og rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Planarbeidet skal også legges opp slik at funksjonshemmede gis anledning til å delta. Det vises i denne sammenheng til de vurderinger/beskrivelser som skal følge planer etter plan- og bygningsloven med hensyn til konsekvenser for funksjonshemmede, jf. rundskriv T-5/99B om tilgjengelighet for alle. For å følge opp dette bør planen inneholde bestemmelser som sikrer at området utformes etter prinsippene om universell utforming. Forurensing og støy Dersom det skal gjøres inngrep i grunnen må det vurderes i forhold til bygge- og graveforskriften (forurensningsforskriften, kap. 2), som kommunen har fått delegert. Kommunen bør kartlegge/vurdere om det er områder som kan være forurenset. Videre minner vi om at grenseverdier for støy må overholdes. Nye boliger bør plasseres slik at de ikke blir liggende støyutsatt. Detaljert informasjon vedrørende dette står i retningslinje T-1442, utgitt av Miljøverndepartementet, juli Besøksadr. Postadr. Telefon Tordenskjoldsgate 65 Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Telefaks E-post postmottak@fmva.no Hjemmeside Org.nr. N

10 Side 2 av 2 Naturmangfold og landskap Vi minner om at det tidligst mulig i planprosessen skal tas hensyn til naturmangfoldet. Innenfor Cb3 er det registrert et område med gammel barskog - lokalt viktig. Det framgår av bestemmelsene til reguleringsplanen for Benestad at forekomsten skal tas hensyn til så langt det er mulig. I vurderingen av hvilke deler av forekomsten som skal bevares bør det legges vekt på å bevare områder med grovstammet furuskog og områder med mye død ved. I 8 til 12 i naturmangfoldloven framgår det hvilke prinsipper kommunene må ivareta i arealplanleggingen. I planprosessen må disse prinsippene sikres ved at kunnskap om naturmangfoldet i planområdet og om effekten av planlagte påvirkninger foreligger føre-var-prinsippet følges. Mangel på kunnskap skal eksempelvis ikke brukes som begrunnelse for nedbygging av områder. påvirkninger av økosystemet (definert i 3 punkt t) vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver det benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved bruk av areal I henhold til 7 i loven skal vurderingene gå fram av plandokumentet. Planområdet er relativt kupert og en bør i planarbeidet forsøke å bevare markante landskapselementer og knytte disse sammen med den overordna grønnstrukturen. For å skape et variert bomiljø gir vi råd om at en i planprosessen har fokus på å tilpasse bebyggelsen til landskapet framfor å tilpasse landskapet til ønsket bebyggelse. Risiko og sårbarhet Ved utarbeidelse av planer for utbygging foreligger et generelt krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. jf. phi Risiko- og sårbarhet kan knytte seg til naturgitte forhold ved arealet, f. eks at det er utsatt for flom, skred eller radonstråling. Men det kan også være virksomhetsbaserte risikoforhold i området eller forhold som følge av arealbruken, f. eks ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre. Analysen er et viktig grunnlag for planarbeidet. De arealer det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til avmerkes i planen som hensynssone med bestemmelser, jf. phi og Med hilsen lkd&k ~o~~ Vibeke Wold Sunde pl koordinator seniorrådgiver Kopi til: Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S

11 Johan Koren Hauge Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Gollwitzer, Martin 23. oktober :39 Johan Karen Hauge Bueklev, Ann Monica J SV: Heller (fornminne?) i boligfelt Cb3 - Reguleringsplan for Benestad Følg opp Flagget Hei! Min kollega Ann Monica Bueklev har hatt flere befaringer i området angående helleren. Etter befaringene har vi ingen merknader. Helleren er ikke automatisk fredet og kan fjernes. Med vennlig hilsen Dr. Martin Gollwitzer Arkeolog Vest-Agder fylkeskommune V-A fylkeskommune, Postboks 517 Lund, 4605 Kr.sand Tel.: martin.gollwitzer@vaf.no Fra: Johan Karen Hauge [mailto:johan@basis-ark.no] Sendt: 20. september :50 Til: Gollwitzer, Martin Kopi: Silke Skovsholt; Line Fogedgaard Jønsson Emne: Heller (fornminne?) i boligfelt Cb3 - Reguleringsplan for Benestad Hei Jeg viser til tlf-samtale nå i dag og ønsker svar på hva det er som ønskes vernet ved denne lokasjonen. Vi har registrert store steinblokker som er forvitret/rast ut og ligger over hverandre på stedet. Topografisk er området svært krevende og transformasjon til et boligfelt krever betydelig bearbeiding. Hva har vernemyndigheten sett for seg skal vernes og i hvilken sammenheng eller kontekst har vernemyndigheten sett for seg at objektet skal fremstå i det fremtidige boligområdet. Vedlagt følger kart med «heller» avmerket med rødt på detaljkartdelen. Johan H Koren Hauge SIVILARKITEKT M N A L BZØD'Ø ARKITEKTER AS 1

12 Johan Henrik Koren Hauge Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Eide Frederik 7. mai :46 Sverdrup Anne Cathrine Innspill til varsel om igangsetting av detaijreguleringsarbeid - Reguleringsplan for Benestad - Feltene Cb3, CbS og Cb6 - Kristiansand kommune Til: Basis Arkitekter AS Vår ref: Deres ref: Innspill til varsel om igangsetting av detaljreguleringsarbeid - Reguleringsplan for Benestad - Feltene Cb3, CbS og Cb6 - Kristiansand kommune Vi viser til varsel datert NVE er forvatningsmyndighet for vassdrag og energianlegg, samt forebygging av flom- og skredfare. NVE skal som høringspart bistå kommunen med opplysninger, råd og veiledning innenfor disse temaene, og hvordan dette kan vurderes og innarbeides i planer etter plan- og bygningsloven. NVE har ikke registrert særskilte opplysninger om det aktuelle planområdet. Vedlagt føler en sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder: Tema Vurderinger Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i Styring av arealbruken bort Byggegrense til vassdrag Karttjenesten NVE Atlas planområdet? fra vassdragene er det beste virkemiddelet for åta vare på Alle vassdrag med ArealQlanlegging og vassdragsmilill! Er planområdet vassdragsmiljø og begrense årssikker vannføring skal innenfor 20- vassdragsrelatert fare. merkes tydelig i Verne12lan for vassdrag metersbeltet langs plankartet, med formålet Dersom det planlegges tiltak bekk eller 100- bruk og vern av sjø og RPR for vernede vassdrag som berører vassdrag, må metersbeltet langs vassdrag, jf pbl 12-5 nr. konsekvensene av dette elv? 6. beskrives, som grunnlag for Vannressursloven ev. vurdering etter Er vassdraget Verna vassdrag bør vises vannressursloven og vernet? som hensynssone med vannforvaltningsforskriften. retningsliner for Hvis det er muligheter for forvaltningen. å restaurere vassdrag, kan Bistand til miljøtiltak i vassdrag det søkes om bistand fra NVE. Kan området være Sjekk om det Flomutsatte areal skal Flomsonekart utarbeidet av NVE flomutsatt? finnes flomsonekart i vises som hensynssone og planområdet. tilknyttes bestemmelser Retningslinje nr. 2L2011 Flaum- og som ivaretar sikkerheten skredfare i areal12lanar. Utenfor kartlagte soner gitt i TEKlO 7-2. kan en første vurdering Krav til flomsikkerhet i TEKlO baseres på observasjoner fra --

13 tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Eventuelle bekkelukkinger som kan oversvømmes bør kartlegges. Alternative flomveier bør vises som hensynssone i planen Retningslinjer for flomberegninger Kan området være Sjekk om det finnes fare-/ Skredutsatte områder skred utsatt? aktsomhetssoner for skred vises som hensynssone i NGUs løsmassekart eller marine avsetninger i planen og tilknyttes planområdet: i slike områder bestemmelser som Retningslinje nr. 2L2011 Flaum- og må det gjøres en fagkyndig ivaretar sikkerheten gitt i skredfare i arealqlanar. vurdering av skredfaren. TEK Kartlegging og vurdering av Utenfor kartlagte soner kan skredfare i arealqlaner en første vurdering baseres Vurdering av områdestabilitet ved på lokal informasjon om utbygging Qå kvikkleire og andre grunn- og terrengforhold. jordarter med Ved tvil benyttes fagkyndig. SQrøbruddegenskaQer Hvis det ikke er tilstrekkelig Ansvar for fremtidig tilsyn sikkerhet må avbøtende og vedlikehold av St.meld. nr. 15 { ) kaq. tiltak beskrives. sikringstiltak må avklares. 7.6 Sikring i forbindelse med nybygging Kan NVE forventer økt Byggegrense til vassdrag, Hvordan ta hensyn til klimaendringer flomvannføring med minst eventuelt hensynssone klimaendringer i påvirke 20% i små nedbørfelt og dersom flom-, erosjons- arealqlanleggingen planområdet? kystvassdrag. eller skredfare. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte masseførende vassdrag. Er det konsesjoner Det må ikke planlegges ny Anlegg for energiforsyning Planloven og energianlegg for vassdrags- eller arealbruk i konflikt med og -overføring skal energianlegg i etablerte eller planlagte reguleres som teknisk Oversikt over konsesjoner som er området? kraftlinjer, trafoanlegg, infrastruktur etter Pbl 11 gitt eller under behandling dammer, rørgater eller andre 7 nr.2, med unntak av Er anleggseier anlegg for energiforsyning og kraftledninger i sentral og Bebyggelse nær høysqentanlegg varslet? -overføring. regionalnettet som skal vises som hensynssone. Dersom det kan svares nei på disse spørsmålene er det ikke nødvendig å sende planen på høring til NVE. Dersom planarbeidet berører noen av disse temaene skal NVE ha planen på høring. For å lette høringsprosessen ber vi om at det kommer tydelig frem av plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. NVE skal ha tilsendt planbeskrivelse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til rs@nve.no. NVE vil kun gi uttale til planen dersom disse temaene ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Forhold som kan medføre innsigelse fra NVE er blant annet manglende innarbeiding av hensynssoner for flom- eller skredfare. Ta gjeme kontakt på e-post eller telefon dersom det er spørsmål om ovennevnte tema undervegs i planprosessen. Med hilsen Frederik Eide Avdelingsingeniør 2

14 Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: eller direkte: epost: eller direkte: _ web: 3

15 MOTJAJr I 6 MAI 20Ø Statens vegvesen Basis Arkitekter AS Vestre Strandgate KRISTIANSAND S 0 Behandlende enhet: Region sør Saksbehandler/innvalgsnr: Inger Egeland Vår referanse: 20 I 0/ Deres referanse: Vår dato: u Varsel om igangsetting av detaljreguleringsarbeid feltene Cb3, Cb5 og Cb6 Benestad Kristiansand Viser til oversendelse datert Vi har ingen anmerkninger til oppstartsmeldingen. Vegavdeling Vest-Agder Seksjon for plan- og forvaltning Med hilsen OJ,Jo/±A Anne Grete Tofte Seksjonsleder \ b~\q(\cl Inger Egeland Kopi: Kristiansand kommune Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Rigedalen 5 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 4626 KRISTIANSANDS Regnskap ' Postboks 723 Stoa Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

16 Johan Henrik Koren Hauge Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Benestad A/S 16. mai :06 Johan Karen Hauge Benestad, Sven J. BENESTADOMRÅDET - Detaijreguleringsarbeid - Feltene Cb3, CbS og Cb6 Hei! Jeg viser til telefonsamtale for et par uker siden samt mottatt informasjon om detaljreguleringsarbeid for overnevnte felter, datert 15. april På vegne av Tove Benestads dødsbo, Sven Jørgen Benestad samt undertegnede (heretter for alle og/eller de enkelte av oss, benevnt Familien), informeres det om at det er en del hensyn som må ivaretas i forbindelse med detaljreguleringsarbeidet/detaljreguleringsplanen. Familien er eier av en parsell (67/1) mellom planområdet og Drangsvannet. I tillegg har Familien i den senere tid ervervet, fra Drangsvann A/S, hele parsellen (67 /3, tidligere tilhørende Rønnekleiv) vest for vår engen eiendom/parsell grensende til planområdet. Også denne parsellen beliggende mellom planområdet og Drangsvannet. Dette ervervet er kommet i stand som en egen overenskomst i og med at Familien blant annet har avgitt områder til offentlige formål vederlagsfritt til Drangsvann A/S. Eiendommene representerer et stort areal og det er av stor viktighet at dere i detaljplanleggingen legger til rette for hensiktsmessige og praktiske avkjørsler til de aktuelle eiendommene våre fra planområdet hensyntatt topografien. Dette slik at Familien på en praktisk måte har tilgang til alle deler av eiendommene våre gjennom planområdet og slik at Familien ikke blir utestengt fra eiendommene. I forbindelse med våre krav til avkjørsler, forventer vi at jeg blir kontaktet slik a~ vi kan være delaktig i detaljreguleringsarbeidet med å etablere hensiktsmessige avkjørsler/adkomster fra planområdet til eiendommene våre. Det har i den senere tid foregått en del endring av tidligere gårds- og bruksnumre, oppdelinger, etc., uten at jeg har den fulle oversikt over disse endringene. Dersom det skulle være tvil om de eiendommene som jeg har beskrevet, ber jeg om å bli kontaktet slik at det ikke blir noen misforståelser. For ordens skyld ber jeg om en tilbakemelding på at vår uttalelse er mottatt rettidig. Med vennlig hilsen Ole Chr. Benestad

17