Hvordan arbeide videre med barnekonvensjonen på ulike nivåer i Buskerud: Mulige opplegg, rammer og organisering

Transkript

1 Hvordan arbeide videre med barnekonvensjonen på ulike nivåer i Buskerud: Mulige opplegg, rammer og organisering Yngve Carlsson, KS-BTV Vikersund 21/ Ps: En lett revidert versjon som tar opp i seg poenger som kom fram under selve seminaret

2 Implementering av BK i Buskerud: Et prosjekt som er grundig behandlet i ulike lokale fora vinter/vår 2013 Vår 2012: Tatt opp på FM s ordfører og rådmannssamling November 2012: FM Kirsti Kolle Grøndahl kontakter hhv. leder av Rådmannsutvalg og fylkesstyre i KS Buskerud for å konkretisere et prosjekt Des. 2012: Arbeidsgruppe etablert: 2 fra FMBU, en fra Røyken og en fra KS Jan. 2013: KS Strategikonferanse for Bu (informasjon) Febr. 2013: Rådmannsutvalg Bu Mars 2013: Fylkesstyre Bu April 2013: FM s samling for ordførere og rådmenn Aksept for å bruke 1 mill. kr. pr. år i 3 år fra FM s skjønnsmiddelpott En klar og positiv tilslutning til prosjektet. Prosjektet er godt forankret blant ordførere og rådmenn.

3 KS skeptisk til «unødvendig» statlig styring av kommunene. BK ikke i denne kategorien. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov av et enstemmig Storting Omhandler menneskerettighetene til en gruppe som kommunene har et betydelig ansvar for Kommunene må forholde seg til BK BK kan brukes som inspirasjon for å skape gode oppvekstmiljøer, livskvalitet for barn generelt og utsatte barn spesielt Den enkelte kommune må gjerne «overoppfylle» BK s bestemmelser gjennom bevisste lokale prioriteringer. Viktig for at BK er godt kjent ute i kommunene Viktig at kommunene vet når de er innenfor og når de er utenfor BK s bestemmelser

4 Prosjektets innretning: Ikke bruke midlene på en prosjektleder, men kunnskap om. 1. Juridiske problemstillinger som BK aktualiserer 2. Faglige problemstillinger: Hvordan f.eks få til god medvirkning fra barn og unge generelt og i saker av betydning for den enkelte motvirke fattigdom i verdens rikeste land? sikre funksjonshemmede barn et verdig liv og aktiv deltakelse i samfunnet? forebygge psykiske lidelser blant barn og unge? motvirke tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse? Etc. Det dreier seg mye om arbeidsmetoder, rutiner og god praksis (men også lokale politiske prioriteringer)

5 FN s barnekomité som overvåker arbeidet med Barnekonvensjonen i Norge, peker på stor variasjon i kommunenes arbeid med å implementere BK. Og trolig stor variasjon mellom virksomheter i samme kommune. Noen har kommet langt og noen har kommet kort. Ikke alle trenger tilførsel av kunnskap Kommunene må selv definere hva de trenger av kunnskap og hva de bør delta på. Frivillig deltakelse et tilbud Andre faginstanser gir også kunnskap: Hvis mulig bør vi forsøke å samordne oss med: Bufdir, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen Fylkeskommunen (jf. folkehelsesatsingen) mm.

6 Fire prinsipper/temaer Njål Høstmælingen: BK hviler på fire prinsipper 1. Barnets beste 2. Deltakelse 3. Ikke-diskriminering 4. Liv og utvikling «Barnets beste» er grunnbestemmelsen. Det skal gjennomsyre alle avgjørelser som har konsekvenser for barn De andre tre favner artikler som naturlig hører sammen. Arbeidsgruppen foreslår: En fokuserer på et prinsipp pr. halvår

7 Høst «Barnets beste» (mye juss) Samling for kommunalsjefer og virksomhetsledere 21/8: En overordnet innføring i BK????: Arbeidsseminar: Hvordan arbeide med BK i egen kommune Samling for fagpersoner innen planlegging, saksbehandling og tjenesteyting (november/desember) Felles innledning om «Barnets Beste» 3 verksteder: Hvordan legge opp arbeiderformer og rutiner som sikrer at «barnets beste» blir vurdert i relevante saker? Kommunevise grupper: Hva gjør vi når vi kommer «hjem»?

8 Vår 2014: Medvirkning (noe juss, men mye fag) Prof. Schulz Jørgensen: Utover «barnets beste» er bestemmelsene om barns deltakelse og innflytelse det mest grunnleggende særlig i de nordiske land hvor så mange primærbehov er tilfredsstilt Fokus på to temaer: 1. Innflytelse på lokale forhold som har betydning for barn som gruppe (skole, fritid, kommunale avgjørelser) 2. Om barnets rett til å bli hørt i saker hvor barnet er berørt som part. Om disse to temaene skal bakes inn i et og samme seminaropplegg, eller om de bør tas separat, må en komme tilbake til

9 Høst 2014: «Ikke-diskriminering» (en god del juss) Samling 1. Hvordan sikre at barn ikke diskrimineres ut i fra rase, kjønn, religion o.l. Samling 2: Funksjonshemmede barns rett til særlig omsorg Hvordan sikre det? Og hvor går nå grensen for særlig omsorg?

10 Vår 2015 : Liv og utvikling (noe juss, men mye fag: Hvordan kan en.) Fellestema: Hva betyr det at kommunen er forpliktet til å beskytte barnets liv og utvikling? Hvordan henger temaer som fattigdom, psykisk helse, fysisk helse, meningsfull fritid sammen? Hva viser Ungdataundersøkelsene og andre datakilder om situasjonen i Buskerudkommunene (forutsetter at mange kommuner har gjennomført Ungdata-undersøkelsen) Separate tema-samlinger (bør samordnes med kunnskapsformidling fra andre «problemeiere» som BUF-dir, Helse-dir, Utdanningsdir. Fylkesmann, fylkeskommune planlegger overfor Buskerudkmommunene) Fattigdom Psykisk helse Fysisk helse (fedme, kosthold mm.) Meningsfull fritid mm.

11 Et opplegg basert på samlinger Må være enkelt å organisere og arrangere Frivillig deltakelse: fordel at mange deltar for å stimulere erfaringsutveksling Vi har råd til å hente inn det ypperste av foredragsholdere Vi har råd til å dekke opphold og evt. overnatting Enkeltkommuner og regioner kan få økonomisk støtte: Til gode foredragsholdere og prosesser i egen kommune/region hvor BK er hovedtema. Enkelt søknadsregime (Dilemma: Kan undergrave viljen til å delta på fellessamlinger) Arbeidsgruppen ønsker synspunkter og innspill både på arbeidsform og temaer.