Anbefaling fra nasjonalparkstyret for Forollhogna vedrørende forskriftsendringer om sykling på sti og andre endringer i verneforskriften

Transkript

1 Anbefaling fra nasjonalparkstyret for Forollhogna vedrørende forskriftsendringer om sykling på sti og andre endringer i verneforskriften Bakgrunn Miljødirektoratet sendte et brev til alle landets nasjonalpark- og verneområdestyrer og informerte om en forestående endring i verneforskriftene om blant annet sykling og organisert ferdsel, på bakgrunn av forslag i den nye Stortingsmeldingen om friluftsliv 1. I dag har verneforskriftene ofte et generelt forbud mot sykling, med åpning for sykling på definerte stier, for eksempel beskrevet i en forvaltningsplan. Slik er det også i Forollhogna nasjonalpark. På bakgrunn av Stortingsmeldingen tilrår Miljødirektoratet en generell åpning for sykling på vei, kjørespor og sti i nasjonalparker og landskapsvernområder, samtidig som det kan foreslås områder/stier hvor sykling er forbudt. Da verneforskriftene ofte har samme reguleringsbestemmelse for sykling og organisert ridning, skal det også gjøres egne vurderinger mht. om det er områder hvor det ikke bør åpnes for organisert ridning. Miljødirektoratet legger til grunn at sykling og organisert ridning ikke nødvendigvis skal reguleres på samme måte. I henhold til rundskriv T2/15 Saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven er det Fylkesmannen som forbereder, gjennomfører høring og tilrår endringer i verneforskrifter ovenfor Miljødirektoratet. På grunn av nasjonalparkstyrets lokalkunnskap er styret bedt om å lage en anbefaling om hvilke forskriftsendringer som bør sendes på høring. Det er også åpnet for at forslag til andre mindre forskriftsendringer også kan sendes på høring, når man nå skal ha en slik prosess. Kunnskapsgrunnlag Når nasjonalparkstyret skal vurdere hvorvidt det er stier og veier i nasjonalparken der det av hensyn til verneverdiene ikke er ønskelig å tillate sykling og organisert bruk av hest, har Miljødirektoratet bedt om at rapporten Sårbarhetsvurdering i verneområder 2 legges til grunn. Kriteriene som bør inngå i vurderingen er forekomst av sensitiv vegetasjon ved de aktuelle stiene, og forekomst av sensitive arealer for dyreliv i nærområdet til stien/veien, særlig med hensyn til funksjonsområder (f.eks yngleområder og trekkveier for villrein). Verneformål I motsetning til majoriteten av nasjonalparkene i Norge har ikke Forollhogna nasjonalpark friluftsliv som en del av verneformålet. Derimot er et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme listet som en av verneverdiene som nasjonalparken er opprettet for å beskytte. Dette tilsier at i Forollhogna har villrein et fortrinn fremfor friluftsliv når interessemotsetninger oppstår. 2. Formål Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er: - å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme, - å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag» 1

2 Urørt og uten tilrettelegging Nasjonalparken skiller seg fra de fleste andre nasjonalparker i fastlands-norge ved at det er lav grad av tilrettelegging. Det finnes ingen merkede DNT-stier, og den eneste merkede stien i nasjonalparken er Pilegrimsleden. Brukerundersøkelser viser at dette er en av hovedkvalitetene som trekkes frem for de besøkende i nasjonalparken, dette er et område som preges av lite tilrettelegging, stillhet og ro. Villrein I Stortingsmeldingen påpekes det at selv om Regjeringen i utgangspunktet ønsker at det skal være tillatt å sykle på eksisterende veier, stier og kjørespor i nasjonalparkene, vil det være noen områder hvor det er viktig at ferdsel reduseres eller unngås av hensyn til villreinen. Det skal derfor særlig vurderes ved gjennomgangen av de enkelte verneforskriftene om dagens reguleringer av bruk av sykkel skal videreføres helt eller delvis i de områdene som er viktige for villrein. I disse vurderingene skal det blant annet legges vekt på føre-var-prinsippet (s. 33). Ved behandlingen 3 av Stortingsmeldingen i Stortinget understreket et flertall at hensynet til villrein må veie tungt og særlig vurderes i gjennomgangen av verneforskriftene, og at føre-var-prinsippet er førende. Komiteen som behandlet stortingsmeldingen understreket betydningen av de regionale planene for forvaltning av villrein følges, og at det ikke tillates aktiviteter som kan påvirke villrein negativt i områder som er definert som nasjonale villreinområder (s. 18). Forollhogna er et av 10 villreinområder i Norge som har status som nasjonalt villreinområde. Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har utarbeidet en regional plan for Forollhogna villreinområde 4. Den regionale planen er kun retningsgivende, og for at planens intensjoner skal oppnås, må både lokale og regionale myndigheter følge opp føringene som er gitt i planen. I denne sammenhengen er følgende delmål og retningslinjer i den regionale planen for Forollhogna villreinområde relevante: Delmål 5. Legge til rette for idrett, friluftsliv og rekreasjon som grunnlag for bolyst og gode opplevelser, men menneskelig ferdsel og aktivitet skal styres og kanaliseres utenom sårbare perioder og viktige funksjonsområder for villreinen. (s. 23) 4.3 Retningslinjer for regional plan for Forollhogna villreinområde (s. 39) Felles retningslinjer for alle sonene Punkt 3. Temakart a) Temakart villrein (NINA-rapport 528/2010) og andre temakart som hører til denne planen skal tillegges vekt ved behandling av relevante søknader og tiltak innen planområdet. b) Tiltak skal konkret vurderes opp mot villreinens områdebruk til ulike tider av året. Særlig viktig er vurdering av tiltak som kan påvirke kalvingsområder, vinterbeiteområder og viktige trekkområder. Punkt 7. Friluftsliv og ferdsel f) Ferdselsformer som kiting, hundekjøring, sykling og lignende skal styres til områder uten konflikt med villreinens behov. Sykling bør fortrinnsvis skje etter seter- og utmarksveger og stier, framfor i terreng Spesielle retningslinjer for sone 2 - randområder Punkt 17. Friluftsliv og ferdsel c) I områder uten vinterbeite for villrein er tilrettelegging for ferdsel og aktiviteter vinterstid uproblematisk i forhold til villrein. Tilsvarende gjelder mer perifere sommerområder med lite tilhold, sjelden eller avgrenset bruk som beiteområde for villrein. Kunnskap om områdebruken legges til grunn i vurderingene. 2

3 Temakart villrein - arealbruk Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utarbeidet kart over funksjonsområder for villreinen i Forollhogna 5. Disse kartene viser biologisk ytre grense for villreinen, kalvingsområde, helårsbeite, barmarksbeite, vinterbeite, trekkområder og hovedtrekkretning de siste 30 år. Innen villreinområdet ser en ofte at det er en blanding av ulike årstidsbeiter. Dette er betinget av naturgitte forhold som topografi, berggrunn og nedbør. Kartene viser at det er den sentrale delen og den vestlige delen av nasjonalparken som utgjør villreinens viktigste funksjonsområder i barmarkperioden når stisykling vil være aktuelt. Dette utgjør dermed et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne tegne soner der nasjonalparkstyret mener at sykling langs sti fortsatt bør være forbudt av hensyn til villrein. Figur 1. Funksjonsområder og biologisk ytre grense i Forollhogna villreinområde. Fra NINA-rapport 528a/

4 Figur 2. Hovedtrekkmønster i Forollhogna. Fra NINA-rapport 528a/2010. Villrein sårbarhet for forstyrrelse NINA har undersøkt hvordan villreinen reagerer på økende ferdsel i villreinområdene Snøhetta, Rondane og Nordfjella ved hjelp av ferdselstellere på stiene og gps-merking av villreinen. Studien er gjengitt i rapporten Sårbarhetsvurdering i verneområder 2 (s. 30). Undersøkelsen viste at hvordan villreinen responderer på ferdsel langs stiene i landskapet varierer med forekomst av «refugieområder», intensitet i bruk av stien og om det er jakt eller ikke. Refugieområder ble definert som områder med lav tetthet av veier og stier eller lav bruk, enten ved at det er mer enn 5 km fra nærmeste sti, eller at det på stien er mindre enn 0 3 passeringer per dag den enkelte dag eller som gjennomsnitt for hele sesongen. Resultatene viste at dersom forstyrrelsen på stier øker fra 3 til 30 passeringer per dag vil reinsdyrene beveges seg videre vekk fra stien. I områder med lav tetthet av stier vil dyrene stå mer i ro, mens de i områder med høy tetthet av stier vil de øke bevegelseshastigheten. Dersom ferdselen på stiene øker til over 30 passeringer per dag vil villreinen holde seg vekk fra stiene og krysse sjeldnere. Krysningsfrekvensen avtok med økende ferdsel på stien, og med mer enn 220 passeringer per dag ble det ikke registrert at reinsdyr krysset stien. Stien ble da en ferdselsbarriere. Under jakta oppfører villreinen seg annerledes, beveger seg mer og krysser oftere stier med høyere ferdsel. Ferdselsregistrering i Forollhogna NINA har gjennomført et prosjekt knyttet til villrein og ferdsel i Forollhogna 6 i perioden , der også ferdselsregistrering i barmarksesongen med automatiske ferdselstellere inngikk. Resultatene er gjengitt i tabell 1. Merk at det kun er tall for den indre delen av veien til Grøntjønnan, da telleren som ble plassert ytterst ikke fungerte. Ferdselen langs denne veiaksen er dermed sannsynligvis større enn det som er oppgitt. 4

5 Tabell 1. Totalt antall passeringer (inn/ut) fra 18 ulike innfallsporter i Forollhogna de enkelte år og middeltall i perioden 1. juli til 1. oktober, samt gjennomsnitt per døgn i samme periode. (NINA, upublisert) Det konkluderes i studien at resultatene fra de automatiske ferdselstellerne viser at ferdselen på aksen Budalen Vangrøftdalen er av et omfang i dag som er innenfor nivåer hvor en må regne med at ferdselen har negativ betydning for villreinens trekk og vandringsmuligheter i barmarksesongen. Vegetasjon sensitiv eller sjelden Ifølge NINAs metodikk om sårbarhetsvurdering i verneområder 2, er vegetasjonens sensitivitet knyttet til to forhold: 1. slitestyrke, altså hvor mye påvirkning tåler vegetasjonsdekket før det oppstår effekter eller slitasje, og 2. evne til gjenoppretting, altså i hvor stor grad et område eller en natur- /vegetasjonstype er i stand til å gjenopprette funksjoner og utforming etter at det har oppstått slitasje. Noen typer vegetasjon kan ha lav slitestyrke, men er raske til å reetablere seg, mens andre har høy slitestyrke, men bruker lang tid på reetablering dersom vegetasjonen først blir skadet. Og atter andre kan ha både lav slitestyrke og ha svak evne til reetablering, i slike tilfeller vil sannsynligheten for negative effekter av ferdsel være størst. Noen naturtyper og arter står oppført på Rødlista. Det vil si at de er sjeldne eller i sterk tilbakegang, og dermed har en større sannsynlighet for å dø ut eller ødelegges, men de er ikke nødvendigvis spesielt sensitive for tråkk og slitasje. Forekomst av rødlistede arter eller naturtyper har betydning for forvaltningen av verneområdene, og er derfor relevant å inkludere når man skal sårbarhetsvurdere et område. Det er ikke gjennomført sårbarhetsvurderinger i felt langs stier i sonen hvor nasjonalparkstyret subsidiært foreslår at sykling kan tillates. Det er derfor benyttet eksisterende kartmateriale og innhenting av lokalkunnskap for å identifisere eksisterende stier hvor vegetasjonen kan ha høy sensitivitet, i praksis myr og fuktige områder. I tillegg er tilgjengelige databaser sjekket for rødlistearter og naturtyper langs stier i sonen. Det er ikke funnet registreringer av rødlistearter inntil stiene i sonen som subsidiært er foreslått tillatt for sykling. Registreringer av enkeltforekomster av rødlistearter kan ha stor feilmargin når det gjelder geografisk plassering, dessuten kan det finnes forekomster av rødlistearter som ikke er registrert, det kan dermed ikke utelukkes at forekomster av rødlistearter kan forekomme inntil stiene. Dette bør verifiseres i felt. 5

6 Kartstudier alene vil ikke være tilstrekkelig for å avgjøre om en sti krysser områder med sårbar vegetasjon. Den forestående høringen og annen kunnskapsinnhenting vil kunne føre til endringer med hensyn til hvor sykling bør tillates i fremtiden. Når det gjelder rødlistede naturtyper er et område rundt og langs elva Forda fra Dalbussjøen via Meiåvollan til Øyavollan registrert som naturtype «kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti» i Naturbase. «Kroksjøer, meandere og flomløp» har kategori EN (sterkt truet) i Norsk rødliste for naturtyper Se faktaboks på neste side om denne registeringen. Som årsak for denne vurderingen oppgis det at forekomstene av denne naturtypen på nasjonalt nivå har små arealer og ligger i områder som er attraktive for bebyggelse og jordbruk. Mange er påvirket av eutrofiering, og flere er utsatt for nedbygging. Dette området langs Forda sammenfaller helt eller delvis med tre ulike stier: stien fra Øyavollan til Meiåvollan hvor sykling i dag er tillatt i henhold til forvaltningsplanen, en del av stien nordøstover fra Dalbusjøen hvor nasjonalparkstyret vurderer at sykling fortsatt bør være forbudt, og første del stien fra Meiåvollan og sørover, som ligger innenfor sonen som foreslås å åpne for sykling dersom ikke nasjonalparkstyrets primære standpunkt om å beholde dagens regulering etterkommes. Det vurderes at sykling på sti ikke vil utgjøre en trussel for forekomsten av denne naturtypen, da mulige negative effekter av sykling vil være av en helt annen karakter enn de trusselfaktorene for naturtypen på nasjonalt nivå som oppgis i rødlista for naturtyper. Områdenavn: Forda Registreringsdato: Del av landskapsvernområde i Fordalen. Uvanlig artsrik og interessant flora med kontinentalt særpreg. Småvassoleie, dvergvassoleie, rusttjønnaks, hjertetjønnaks, grastjønnaks, sylblad, vanlig tusenblad og hesterumpe, som alle er sjeldne i Holtålen. Området ved Meiåan peker seg ut som særlig viktig. Registreringen er gjort for relativt lang tid siden. Lokaliteten har også mangler i områdebeskrivelsen. Lokaliteten bør undersøkes nærmere for å oppdatere status på området, samt gi en bedre beskrivelse av naturforholdene og begrunnelse for verdisettingen (fra Miljødirektoratets Naturbase). Figur 3. Kart over område med status «viktige naturtyper» i Naturbase. 6

7 Vei, kjørespor og sti hvor sykling er tillatt i dag Forollhogna er et fjellområde der det stort sett er mulig å sykle over alt dersom man benytter moderne terrengsykler. På grunn av den uheldige virkningen slik aktivitet ville hatt på markslitasje og verneformålet, er sykling kun tillatt på eksisterende veier eller på traséer utpekt av forvaltningsmyndigheten jf. verneforskriftens punkt punkt 4.3 Sykling, organisert bruk av hest, eller kjøreturer med hest, er bare tillatt på eksisterende veger eller traseer som er særskilt utpekt av forvaltingsmyndigheten. I forvaltningsplanen for Forollhogna 8 er traséene listet nedenfor åpnet for sykling, eventuelt også organisert bruk av hest/kjøring med hest (s. 23): - Bilveien til Grøntjønnan (også lovlig for organiserte rideturer) - Traséen fram til Dalbusjøen, fra Falksetra til Dalbusetra (også lovlig for organiserte rideturer) - Traséen fram til Hiåsjøen, fra nasjonalparkgrensen til nordenden av sjøen og videre til fjellstyrets hytte på vestsiden av sjøen (også lovlig for organiserte rideturer) - Fjellveien til Forollsjøen (også lovlig for organiserte rideturer) - Stien/leden gjennom nasjonalparken mellom Øyungen landskapsvernområde og Forddalen landskapsvernområde fra Meiåvollen til Øyavollen - Kjøresporet fra Såttåhaugen inn til Forollsjøen Disse traséene er åpnet for skykling/organisert ridning på bakgrunn av eksisterende veistatus, i praksis vil det si at det er et kjørespor eller en vei. Det er ikke gjort vurderinger med hensyn til forstyrrelse av villrein når disse traséene ble åpnet for sykling/organisert ridning, men i både besøksstrategien og i den regionale villreinplanen trekkes to områder frem hvor det er konflikt mellom villreinens arealbruk og bruk av vei/kjørespor. Dette er bilveien til Grøntjønnan og kjøresporet til Forollsjøen. Besøksstrategi for Forollhogna De viktigste målene og prinsippene for besøksstrategien for Forollhogna ble vedtatt våren 2016 etter omfattende lokale prosesser. Man ønsker blant annet å skjerme nasjonalparken, og i stedet legge til rette for ferdsel og aktiviteter i seterdalene (de tilgrensende landskapsvernområdene) og i randsonen. Dagens forvaltningspraksis der sykling i nasjonalparken som utgangspunkt er forbudt, mens sykling er tillatt i alle landskapsvernområdene støtter et slikt prinsipp. I landskapsvernområdene finnes det mange stier i fjellområdene og flotte seterveier i seterdalene som egner seg godt for sykling. Det arbeides også med et større prosjekt for å legge til rette for langtursykling med overnatting og lokal verdiskaping i disse seterdalene. Som en del av besøksstrategien vil det bli utarbeidet temakart for blant annet sykling, som vil vise verneområdet som en helhet, og der man vil fremheve områder i randsonen og seterdalene hvor sykling både er vurdert som uproblematisk for verneverdiene, og traseene egner seg for sykling. Slik kan ferdselen kanaliseres dit man ønsker den, man kan tilrettelegge for sykling der naturen tåler det, og det gir samtidig muligheter for lokal verdiskaping. Å fastlegge hvilke områder som er tillatt for sykling og ikke i verneforskriften fremstår som lite fleksibelt, og nasjonalparkstyret anbefaler at for at man i tiden fremover også skal kunne vurdere hvilke områder hvor sykling bør tillates, bør dagens forvaltningspraksis beholdes. Definisjon av sti I arbeidet har nasjonalparkstyret tatt utgangspunkt i de stier som fremkommer på turkart i målestokk 1: med kartdata fra Statens kartverk. 7

8 Vurdering Sykling Alternativ 1: Selv om det er ønsket å speilvende prinsippet om sykling i nasjonalparker, er føringer i både Stortingsmeldingen om friluftsliv og kommentarene gitt av Stortinget under behandlingen av meldingen tydelige på at forstyrrelse av villrein skal unngås, og forvaltningen skal benytte føre-var-prinsippet. Nasjonalparkstyret for Forollhogna mener derfor at dagens forvaltningspraksis bør bestå, og at de stier, kjørespor og veier hvor man etter en gjennomgang mener at sykling kan tillates, bør fremkomme i forvaltningsplanen og besøksstrategien for Forollhogna. Alternativ 2: Dersom ikke nasjonalparkstyrets syn på dette spørsmålet tas til følge, er styrets subsidiære forslag å innføre soner der sykling er tillatt og ikke tillatt basert på dagens kunnskapsgrunnlag. For Forollhogna nasjonalpark er kunnskapsgrunnlaget med hensyn til villreinens arealbruk godt, og man har godt kartgrunnlag over villreinens arealbruk i de ulike delene av året. Det er i tillegg tydelige retningslinjer i den regionale planen for Forollhogna villreinområde om at sykling skal styres til områder uten konflikt med villreinens behov (kap , punkt 7., bokstav f) og at i områder uten sommerbeite for villrein er tilrettelegging for ferdsel og aktiviteter sommerstid uproblematisk med hensyn til villrein (kap , punkt 17., bokstav c). Det vil i praksis være reinens barmarksbeite, helårsbeite og kalveområder som vil være utsatt for forstyrrelser fra stisykling når snøen forsvinner på våren/forsommeren. Når snøsmeltingen vil skje vil variere fra år til år med hensyn til både snømengder og lokale værforhold. Figur 4. Sonekart som viser hvor sykling er tillatt og ikke tillatt i Forollhogna nasjonalpark og tilliggende landskapsvernområder. 8

9 Sonekartet som viser hvor sykling er tillatt tar utgangspunkt i villreinens arealbruk på barmark. Kalvingsområder, barmarksbeiteområder og helårsbeiteområder som fremkommer på NINAs arealbrukskart 5 er slått sammen til én sammenhengende sone hvor sykling fortsatt er forbudt, med enkelte unntak. Unntakene fremkommer også på kartet, og er de samme traséene hvor sykling tidligere også har vært tillatt, beskrevet i forvaltningsplanen for Forollhogna. Den østlige delen av nasjonalparken, i praksis vinterbeiteområdene for villrein, åpnes for sykling på sti i henhold til det subsidiære forslaget. Med bakgrunn i sårbarhetsvurderingene beskrevet av NINA, og innhentet lokalkunnskap har én sti, fra Dalbusjøen til grensen mellom nasjonalparken og Øyungen landskapsvernområde fortsatt forbud mot sykling på grunn av at stien krysser mange myrer og områder med våt vegetasjon. Disse områdene vurderes til å være sårbare for økt slitasje i form av stisykling, og forbudet opprettholdes. Det kan gjennom både høringen og senere kunnskapsinnhenting fremkomme opplysninger som tilsier at også andre stier i denne sonen bør ha et fortsatt forbud mot sykling. Slike endringer vil føre til nye revideringer av forskriften. I henhold til forvaltningsplanen for Forollhogna var det bare stien til Dalbusjøen og stien som krysser nasjonalparken langs Forda hvor sykling er tillatt i dag i dette østlige området av nasjonalparken. Organisert bruk av hest Når det gjelder organisert bruk av hest og kjøreturer med hest vurderes det at dagens regler bør beholdes. I forvaltningsplanen er åpnet for sykling på flere stier/kjørespor/veier, enn for organisert ridning/kjøreturer med hest. Nasjonalparkstyret vurderer at denne differensieringen bør beholdes, da organisert ridning med mange ekvipasjer på samme tid og kjøreturer med hest og vogn vil representere større sannsynlighet for slitasje på stiene enn sykling. Organisert ferdsel kommersiell/ikke-kommersiell I verneforskriften har det vært skilt mellom organisert ferdsel i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger, og annen organisert ferdsel, som i praksis vil si kommersielle, guidede turer og liknende. I Stortingsmeldingen om friluftsliv heter det at Regjeringen mener det bør være likebehandling av kommersiell og ikke-kommersiell aktivitet, og at oppmerksomheten bør rettes mot i hvilken grad ulike aktiviteter kan påvirke verneverdiene i det enkelte tilfelle (kap. 5.3). Nasjonalparkstyret støtter en slik forskriftsendring, der det ikke lenger skilles på hvorvidt den organiserte ferdselen er i regi av kommersiell eller ikke-kommersiell aktør, men at det bør være hvorvidt ferdselen kan ha risiko for å påvirke verneverdiene negativt som bør være avgjørende for om ferdselen/aktiviteten skal være søknadspliktig. Nasjonalparkstyret ser likevel at det kan være utfordrende for publikum å selv skulle avgjøre om den planlagte ferdselen er søknadspliktig eller ikke. Forvaltningsplan og besøksstrategi for Forollhogna må oppdateres med retningslinjer og veiledning om hva som vurderes å være søknadspliktig ferdsel og ikke. I tillegg må det informeres om dette på nasjonalparkstyrets hjemmesider, turappen Outtt og andre steder hvor folk henter informasjon om Forollhogna. Anbefaling fra nasjonalparkstyret Som redegjort for ovenfor, mener Nasjonalparkstyret for Forollhogna primært at dagens forvaltningspraksis bør bestå, og at de stier, kjørespor og veier hvor man etter en gjennomgang mener at sykling kan tillates, bør fremkomme i forvaltningsplanen og besøksstrategien for Forollhogna. Dersom ikke nasjonalparkstyrets syn på dette spørsmålet tas til følge, er styrets subsidiære forslag å innføre soner der sykling er tillatt og ikke tillatt basert på dagens kunnskapsgrunnlag. En slik endring vil føre til følgende endringer i verneforskriften (forskrift med innrykk og kursiv, og endring i rødt og overstrekning): 9

10 3 punkt 4.3 Bakgrunnen for forslaget til endring er beskrevet ovenfor. Sykling på barmark er kun tillatt på veier, stier og i kjørespor. Det er ikke tillatt å sykle på stier i forbudssonen for sykling, vist på kart A. Sykling, Oorganisert bruk av hest, eller kjøreturer med hest, er bare tillatt på eksisterende veger eller traseer som er særskilt utpekt av forvaltningsmyndigheten. 3 punkt 1.3 bokstav a. Miljødirektoratet har åpnet for at også andre mindre endringer i verneforskriften kan sendes på høring. I forvaltningsplanen for Forollhogna er følgende beskrevet i kap. 4.9: Intensjonen med bestemmelsen var å navnsette de tekniske anleggene som fortsatt skal kunne vedlikeholdes. Det finnes imidlertid flere damanlegg enn de som er nevnt i Fisktjønnområdet (hvor det er 3 damanlegg), disse er: Jordfylling i Sandfjelltjønna i Soknedal statsallmenning, damanlegg i Damtjønna i Budal statsallmenning. Disse damanleggene bør tas inn i verneforskriften (punkt 1.3) ved revidering av denne. [ ] Ved revidering av verneforskriften må det også vurderes å innarbeide Fjellveien i opplistingen av tekniske anlegg i punkt 1.3. Årsaken til det siste punktet er at man gjennom arbeidet med forvaltningsplanen, etter forskriften ble laget, har bestemt at dette kjøresporet er det som skal benyttes inn til Forollsjøen ved dispensasjoner for motorisert ferdsel. Kjøresporene fra Såttåhaugen har mye turgåere på vei opp og ned fra Forollhogna, og man ønsket å skille denne ferdselen. a) Nødvendig vedlikehold uten standardheving av følgende eksisterende tekniske anlegg: Kommunikasjonsanlegget på Forollhogna, inntaksanlegget for Ya, bilvegen til Grøntjønnan, traktorvegen til Hiåsjøen, kjøresporene til Dalbusjøen, og Fjellveien til Skalltjønnan og kjørespor videre til Forelsjøen fra Såttåhaugen, og damanleggene i Fisktjønnområdet, jordfylling i Sandfjelltjønna i Soknedal statsallmenning og damanlegg i Damtjønna i Budal statsallmenning. 4 - fjernes Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 4 ble erstattet med dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48. Dermed bør hele 4 fjernes. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig verdi og i andre særlige tilfeller, når dette ikke strider mot formålet med vernet. Vedlegg 1. Kart med oversikt over forbudssone for sykkel 10

11 1 Meld. St. 18 ( ). Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet. 118 s. 2 Eide, N.E. m.fl Sårbarhetsvurdering i verneområder. Utvikling av metodikk for å vurdere sårbarhet for vegetasjon og dyreliv knyttet til ferdsel i verneområder i fjellet. NINA Rapport s. + vedlegg. 3 Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet. Innst. 26 S ( ) 25 s. 4 Regional plan Forollhogna villreinområde Planbeskrivelse, plankart med retningslinjer og handlingsprogram Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. 73 s. 5 Jordhøy, P. (red) m.fl Villreinen i Forollhogna. Status og leveområde. NINA-Rapport 528a. 64 s. + vedlegg. 6 Gundersen, V. m.fl Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde. NINA-Rapport XX s. Ikke publisert. 7 Lindegaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim 8 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Kommunene Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen i Sør- Trøndelag, kommunene Os, Tolga og Tynset i Hedmark. 32 s. 11