Generell tiltaksplan for graving i og håndtering av forurensede masser

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Ny havneterminal, Prostneset DOKUMENTKODE RIGm-NOT-001 EMNE Generell tiltaksplan for graving i og håndtering av forurensede masser TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER PEAB - Bjørn Bygg AS OPPDRAGSLEDER Karen K. Forseth Åpen KONTAKTPERSON Anne Cathrine Arnesen SAKSBEHANDLER Kristine Hasle KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG På oppdrag for Tromsø Havn KF og Prostneset Utvikling prosjekterer PEAB-Bjørn Bygg AS ny havneterminal ved Prostneset i Tromsø. Det er planlagt å benytte stålkjernepeler for terminalbygget og Bygg B som skal plasseres på strandkantdeponiet som inneholder forurensede sjøbunnssedimenter. Bygg A skal etableres på antatt forurenset byjord. Fundamenteringen for Bygg A er ikke avgjort. Foreliggende notat inneholder generell informasjon og prosedyrer for graving i og håndtering av forurensede masser og vann i forbindelse med planlagte fundamenterings- og gravearbeider i strandkantdeponiet. Når prosjekteringen er ferdig, vil en mer utfyllende tiltaksplan bli utarbeidet. Miljøgeolog fra Multiconsult skal gjennomgå den utfyllende tiltaksplanen med utførende entreprenør før oppstart. 1 Innledning 1.1 Generell informasjon Søknaden gjelder Tittel på søknaden Kommune Tiltakseier Kontaktperson tiltakshaver Kontaktperson prosjektledelse Kontaktperson miljørådgiver Tillatelse til peling eller direktefundamentering og graving i forurensede masser i strandkantdeponi ved Prostneset. Tromsø Tromsø Havn KF og Prostneset Utvikling Halvar Pettersen for Tromsø Havn KF Nils Opsahl for Prostneset Utvikling Anne Cathrine Arnesen, Bjørn Bygg AS Tlf: , e-post: anne.cathrine.arnesen@bjorn.no Kristine Hasle, Multiconsult AS Tlf: , e-post: krh@ Kristine Hasle Karen K. Forseth Elin O. Kramvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

2 1.2 Formål På oppdrag fra Tromsø Havn KF og Prostneset Utvikling prosjekterer PEAB-Bjørn Bygg AS ny Havneterminal ved Prostneset i Tromsø. Tiltaksområdet utgjør ca m 2 og omfatter eiendommene med gnr./bnr. 200/666 og 200/4049. Området avgrenses av sentrums-/ næringslokaler i nord og vest samt Tromsøysundet i sør og øst. Den nye havneterminalen skal bestå av totalt tre bygg, Terminalbygget, Bygg A og Bygg B, se Figur 1. Selve havneterminalen utgjør størstedelen. Bygg B er et to-etasjers bygg som bygges på dekket over godsdelen av terminalbygget. Terminalbygget og Bygg B planlegges fundamentert med borede stålkjernepeler, disse byggene vil heretter nevnes som «Havneterminalen». For Bygg A er det ikke avgjort om det vil bli direktefundamentering eller boring av stålkjernepeler. Foreliggende tiltaksplan vil generelt omfatte både boring av stålkjernepeler og direktefundamentering samt instrukser for håndtering av forurensede overskuddsmasser. Formålet med tiltaksplanen er å hindre at forurensning spres og at arbeiderne utsettes for miljøgiftene. Tiltaksplanen må godkjennes av Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen før arbeidene kan igangsettes. Detaljprosjekteringen er ikke påbegynt. Når detaljene foreligger vil disse bli ettersendt Fylkesmannen. 2 Bakgrunn 2.1 Områdebeskrivelse og planlagte tiltak Den nye havneterminalen skal etableres på Prostneset i Tromsø. I forbindelse med oppryddingsarbeidene av forurensede sedimenter i Tromsø havn, ble disse massene deponert i og bak cellespunter. Havneterminalen skal etableres over store deler av deponiet, Figur 1. Bygg A Terminalbygget Bygg B Figur 1: Oversiktskart for plassering av bygg A og den nye Havneterminalen (Bygg B og Terminalbygget) på Prostneset. Tiltaksområdet er markert med blå stiplet strek. (kilde: tegning mottatt av Bjørn Bygg) RIGm-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 8

3 2.2 Strandkantdeponiet I perioden ble det utført opprensking av forurensede sedimenter i Tromsø havn [1]. I den forbindelse ble ca m 3 sjøbunnsedimenter mudret og lagt i strandkantdeponiet på Prostneset, Figur 2. I tillegg ble omtrent m 3 rene sand- og grusmasser lagt i det samme deponiet. Profilspunt Cellespunt Figur 2: Tegning med angivelse av cellespunt og profilspunt (Multiconsults tegning rev-Z). I og bak cellespuntene ble det fylt inn forurensede sjøbunnssedimenter opp til ca. kote 2,0 (LAT) og deretter et ca. 2-3 m tykt bærelag av sprengstein. En fiberduk skiller de forurensede sedimentene fra sprengsteinsmassene. Toppdekket på kaia ligger i dag på ca. kote 4,0. Massene i deponiet er konsolidert. Undersøkelser før mudring viste at forurensningsgraden til de deponerte sjøbunnsedimentene tilsvarer opp til Miljødirektoratets tilstandsklasse V [2] for tungmetaller, Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16 ) og Polyklorerte bifenyler (PCB 7 ). Det er ikke påvist forurensning over grenseverdiene for farlig avfall. De deponerte mudringsmassene kan beskrives som en blanding av leir- til grusfraksjon. 2.3 Byjord Bygg A er planlagt etablert i områder som er antatt lett forurenset byjord, og vil ikke komme i konflikt med strandkantdeponiet. Området har vært brukt til blant annet parkeringsplass og veiareal. Dette område er ikke kartlagt for miljøgifter, men erfaringsmessig kan byjord karakteriseres som lett forurenset RIGm-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 8

4 3 Alternativer for fundamentering Det vil bli boret stålkjernepeler under Havneterminalen. Fundamenteringen for Bygg A er ikke avgjort. 3.1 Borede peler Ved borede peler vil stålkjernepeler føres ned til berg. Deretter skal det støpes pelehoder over stålkjernepelene. I tillegg skal det etableres fundamentdragere mellom pelehodene. Boringen for stålkjernepelene vil berøre fiberduken og de forurensede sjøbunnssedimentene i deponiet. Det er ikke avgjort hvilke koter fundamentdragerne og pelehodene skal etableres på. Dersom disse blir etablert over kote 2 vil de ikke komme i berøring med fiberduken eller sjøbunnssedimentene i deponiet. Det vil være entreprenørens ansvar å påse at pelearbeidene ikke kommer i konflikt med spuntveggen eller inspeksjonskummer i spunt. 3.2 Direktefundamentering Ved direktefundamentering vil det graves ned til en gitt kote før det legges et avrettingslag som en såle. Deretter etableres fundamentene. Gravingen vil mest sannsynlig ikke berøre fiberduk eller de forurensede massene under fiberduken. I det området hvor heissjakten skal etableres, vil man komme i direkte kontakt med de forurensede massene i strandkantdeponiet. Disse oppgravde massene må kjøres til godkjent deponi. Tiltak for å hindre eventuell gass inn i bygg vil være å legge luftesløyfe under alle bygg. Det skal i tillegg etableres radonsperre i alle nye bygg iht. TEK10. Disse tiltakene vil hindre gassinntrenging i bygg. 4 Håndtering av forurensede masser i Strandkantdeponiet 4.1 Graving i forurensede masser Graving ned til de forurensede sjøbunnssedimentene skal utføres varsomt for ikke å skade eksisterende fiberduk mer enn nødvendig. Eventuelle forurensede sjøbunnssedimenter som graves opp skal legges direkte på tett dekke eller i tette beholdere, og fortløpende fraktes til godkjent mottak. Når ønsket gravedybde er nådd skal det legges ny fiberduk i bunnen og langs veggene av gravegropa hvor sjøbunnssedimentene er eksponert. Overlapp fiberduk skal være minimum 0,5 m. Fiberduken mellom sjøbunnssedimentene og bærelaget av sprengstein ble etablert på ca. kote 2,0 (LAT). Sprengsteinslaget som ligger over fiberduken og de forurensede massene kan behandles som rene masser RIGm-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 8

5 4.2 Boring av foringsrør til stålkjernepeler Nedsetting av stålkjernepeler Arbeidsprosessen for nedsetting av stålkjernepeler er som følger: Først bores det ned et foringsrør gjennom strandkantdeponiet og antatt 1 m ned i berg. Borehullet i berg renspyles ved bruk av vann. Stålkjernepeler føres ned gjennom foringsrøret og støpes deretter inn i betong Håndtering av forurensede masser og vann Boringen for foringsrøret vil medføre at boreslam følger innsiden av røret opp til overflaten. Boreslammet vil være en blanding av forurensede mudringsmasser og ren sprengstein, og disse massene må derfor betraktes som forurenset. For å kunne samle opp boreslammet vil det bli gravd en liten forsenkning og satt ut en kasse på omtrent 30 cm. Det vil også bli lagt ut filter i form av to lag med fiberduk i bruksklasse 2 rundt hvert borehull. Filterduken vil bli lagt over bunnen, over kassen og tilslutt over beltet på boremaskinen. Fiberduken vil i stor grad hindre at forurensede partikler renner ned i sprengsteinsfyllingen, mens vann kan renne gjennom duken. Det tas høyde for at metoden må justeres dersom det oppstår situasjoner hvor filtrering ved hjelp av fiberduk ikke fungerer optimalt. Bruk av vann under boringen skal begrenses. Det vil hovedsakelig bli benyttet vann for rengjøring av borehullet når det er ferdig innboret i berg. Foringsrøret er da etablert ned til berg slik at dette vannet ikke vil være i kontakt med deponimassene under boringen. Entreprenøren skal så langt som mulig påse at vann som når overflaten ikke renner utenfor fiberduken og ned i sprengsteinsfyllingen. Avrenning direkte ut i sjøen skal heller ikke forekomme. Det er viktig at entreprenøren sørger for at arbeidene utføres på en slik måte at partikler ikke spres med vind til sjø og at evt. fuktige masser blir tatt hånd om slik at det ikke foregår direkte avrenning til sjø. Indirekte avrenning til sjø ved at deponimassene trenger ned i sprengsteinslaget, vil bli begrenset til et minimum. I forbindelse med etablering av strandkantdeponiet ble det prosjektert et 2 m tykt lag av sprengstein over fiberduken og de forurensede sedimentene. For å hindre spredning av forurensede sedimenter under boringen, anbefales det å legge en fiberduk tett rundt foringsrøret. Området er ferdig konsolidert, og det anbefales derfor å utføre dette før boringen har nådd 1 m under terreng. Peleentreprenøren skal tilpasse fiberduken rundt foringsrøret slik at overgangen er tettest mulig. Entreprenøren skal føre logg for hver boring. Pelnr., synkhastighet, dybde og vannforbruk noteres for hver pel. 4.3 Levering av forurensede masser Boreslam som ansamles på fiberduken skal tas opp sammen med fiberduken og legges i lukkede containere før de fraktes videre til godkjent deponi. Levering av forurensede masser skal dokumenteres i form av veiesedler eller tilsvarende fra et godkjent deponi RIGm-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 8

6 5 Generelle krav ved gravearbeider for lett forurenset byjord Bygg A vil bli etablert vest for strandkantdeponiet. Dette området er antatt lett forurenset byjord. Dersom alternativet blir direktefundamentering bør grunnen kartlegges med hensyn på tungmetaller og organiske miljøgifter før anleggsarbeidet starter opp iht. krav gitt i Miljødirektoratets veileder [2]. Eventuelt kan jordprøver samles inn for analyse fortløpende under anleggsarbeidet. De oppgravde massene mellomlagres på godkjent deponi eller på tiltaksområdet fram til analyseresultatene foreligger. 5.1 Graving Dersom massene er forurenset stilles det følgende generelle krav til grunnarbeidene: All graving skal skje forsiktig og så langt det er mulig foregå tørt, slik at det ikke oppstår fare for spredning av evt. forurensning. Gravingen skal utføres lagvis slik at forurensede masser ikke blandes med rene masser. Dersom det i forbindelse med gravearbeidet påtreffes masser som er tydelig forurenset (f.eks. misfargede masser eller masser med oljelukt), skal arbeidet stanses inntil miljøgeolog har vurdert situasjonen. Dersom det under graving påtreffes olje i fri fase skal miljøgeolog tilkalles, og det skal iverksettes tiltak (for eksempel sugebil og/eller bruk av bark). Skrot skal sorteres ut og fraktes til godkjent mottak. Dersom noe av dette klassifiseres som farlig avfall (f.eks. impregnert trevirke) skal dette fraktes til mottak som er godkjent for denne typen avfall. Dersom massene er tørre og det er fare for støvflukt, må massene vannes for å hindre dette. Miljøgeolog vil fortløpende vurdere behov for tiltak under gravearbeidet Sortering Grove jordmasser (kornstørrelse > 50 mm), f. eks grov grus, stein og blokk uten oljelukt eller synlig forurensning, betraktes som rene og kan disponeres fritt. Sortering av masser skal foregå på tett dekke innenfor tiltaksområdet. Mellomlagring og transport Dersom det er nødvendig med mellomlagring over flere dager skal dette foregå forsvarlig i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Masser skal lagres på et egnet sted på tiltaksområdet eller på mellomlager som er forhåndsgodkjent av Fylkesmannen. Massene må da legges med tett presenning under og over for å hindre avrenning. Ved transport av forurensede masser, skal spredning ved støvflukt og avrenning unngås. Forurensede gravemasser som kan avgi forurenset vann skal transporteres i lastebiler med tette lastekasser. 5.4 Levering av forurensede masser til deponi Forurensede masser skal fraktes til godkjent deponi. Levering av forurensede masser skal dokumenteres i form av veielapper eller tilsvarende fra deponiet RIGm-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 8

7 5.5 Håndtering av forurenset vann Dersom det oppstår behov for lensepumping skal vann i utgangspunktet infiltreres i grunnen inne på tomta. Dersom Tromsø kommune gir tillatelse, kan vannet eventuelt slippes på kommunalt spillvannsnett. Dersom det er mye vann i massene som graves opp, skal massene legges ved siden av gravegropa slik at vannet renner tilbake i gropa før massene flyttes, eller lastes på bil etc. 6 Helse - miljø sikkerhet 6.1 Beredskap Dersom boringen genererer partikkelholdig vann som er vanskelig å filtrere skal arbeidene stanses og miljøgeolog varsles for å vurdere aktuelle tiltak. Dersom det påtreffes synlig forurensning som for eksempel oljesøl, skal miljøgeolog varsles. Dersom det avdekkes områder med fri fase olje, skal arbeidet stanses inntil miljøgeolog har vurdert situasjonen. Behov for sugebil vil bli vurdert. Entreprenøren bør ha ekstra fiberduk tilgjengelig dersom denne skades under arbeidene Sikkerhetsopplegg for personell Mennesker kan bli eksponert for forurensning via hudkontakt eller ved innånding av støvpartikler og gass. For personer som kommer i kontakt med forurensede masser er det derfor viktig med god personlig hygiene. Dette innebærer blant annet håndvask før måltider/røyking, og at tilsølt hud vaskes. I tillegg anbefaler vi at følgende verneutstyr benyttes: Arbeidstøy av tettvevd stoff Støvmaske dersom det er fare for støvflukt Vernebriller dersom det er fare for sprut Hansker av olje-/kjemikalieresistent materiale For øvrig er det entreprenørens ansvar å overholde de yrkeshygieniske krav arbeidstilsynet setter. For egne arbeider skal entreprenøren utarbeide en HMS-plan iht. internkontroll-forskriften. Nærmiljø Entreprenøren skal påse at de forurensede massene fra grunnarbeidene ikke kan spres pga. vind eller nedbør. Under pele- og gravearbeidene skal forurensede masser fortløpende tas hånd om og lagres i egnede beholdere/geobags eller på tett dekke med presenning over. Under transport skal søl, støvflukt og avrenning fra borekaks/jordmasser unngås. Forurensede masser som kan avgi forurenset vann skal transporteres i lastebiler med tette lastekasser. Overvåking og etterkontroll Behov for overvåking/etterkontroll vil bli vurdert i etterkant av tiltaket RIGm-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 8

8 7 Sluttrapport Det skal utarbeides en sluttrapport som sendes til kommunen senest 3 mnd. etter at arbeidene er avsluttet. Sluttrapporten skal inneholde: Beskrivelse av hvilke grunnarbeider som er utført. Dokumentasjon på deponering av forurensede gravemasser og avfall ved godkjent mottak (veiesedler). Evt. avvik fra tiltaksplanen og håndtering av disse. Referanser [1] Multiconsult AS, rapport /1. «Sluttrapport Miljøprosjektet Tromsø havn,», [2] Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter», RIGm-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 8