Arkivkode: Styresak: 39a114 Sak nr.: Møte:

Transkript

1 Universitetsstyret Universitetet Arkivkode: Styresak: 39a114 Sak nr.: Møte: Regnskap for Universitetet første tertial 2014 Bakgrunn Regnskapet for første tertial legges med dette frem for universitetsstyret til godkjenning. Tertialregnskapet er satt opp etter fastsatte oppstillingsplaner mottatt fra departementet og omfatter resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømsoppstilling og noter. Universitetets vurdering av økonomien finnes i ledelseskommentarene. Hovedtrekk ved første tertial Regnskapet viser et driftsunderskudd etter første tertial på 1 mill, kroner og er 22 mill, høyere enn budsjettert på minus 23 mill. Dette skyldes at driftskostnadene ble lavere enn planlagt. Etter første tertial er overføringen av KD-midler 104,5 mill, kroner, som er 41,2 mill, kroner lavere enn første tertial Overføringen er nær uendret siden , det er en liten nedgang på 1,3 mill, kroner i forhold til fjoråret. De samlede inntektene på bidrags- og oppdragsaktiviteten (BOA) viser en nedgang og er 3,7 % (9 mill, kroner) lavere enn 1. tertial Innenfor denne kategorien er inntekter fra tilskudd og overføringer fra andre (bidragsaktivitet) redusert med nær 11 mill. kroner (4,5 %). Salgsinntekter fra oppdrag fra andre (oppdragsaktivitet) har økt med 2 mill. kroner. Balansen og kontantstrømsanalysen viser at universitetets likviditet er god. Innskuddet på universitetets konsernkonto og øvrige bankkonti er 883 mill, kroner, en nedgang på 39 mill. kroner siste år, og en nedgang 23 mill, kroner fra Virksomhetskapitalen er uendret fra årsregnskapet Samlet vurderes den økonomiske situasjonen som solid i regnskapsmessig forstand etter første tertial, og det er god kontroll i økonomistyringen for institusjonen samlet. Med disse kommentarene fremmes følgende forslag til Vedtak: Styret godkjenner tertialregnskapet for 1. tertial Kathrine Levin / Kari Eidsheim Vedlegg: Tertialregnskap for 1. tertial

2 Universitetet Universitetet Regnskap 1.tertial Side 1

3 Universitetet Innholdsfortegnelse LEDELSESKOMMENTARER 3 REGNSKAPSPRINSIPPER 9 RESULTATREGNSKAP 13 BALANSEREGNSKAP 14 NOTER 17 LIKVIDITET KONTANTSTRØMANALYSE 37 OPPSTILLINGAV BEVILIGNINGSRAPPORTERING 38 PERIODISERTBUDSJETT 39 EU- FINANSIERTEPROSJEKT(EKSKLUSIVUTDANNINGER) 40 Regnskap1. tertial 2014 Side 2

4 Universitetet LEDELSESKOMMENTARER Universitetet er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet med forskning, forskningsbasert utdanning og forskerutdanning i alle fagmiljøene. Regnskapet for første tertial 2014 er avlagt i samsvar med reglene i relevante statlige regnskapsstandarder, jf. kapittel 2. Resultatoppstillingen for inntekter og kostnader følger Kunnskapsdepartementets (KD) mal. Økonomien ved Universitetet er solid, og det er ikke vesentlige utfordringer ved økonomistyringen. Tabe111: Hovedtall for Universitetet, inntekter og kostnader inkl. finansposter - I. Inntekter ,6 % Kostnader ,2 % Driftsresultat Inntekter Tabell 2: Inntekter fordelt på grunnbevilgning (GB) og bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) ' i I I I, GB ,8 % BOA ,7 % Sum ,4% Inntektene på grunnbevilgningen er 3,8 % høyere (39 mill, kroner) enn i første tertial 2013 og 1,6 % lavere (21 mill, kroner) enn periodisert budsjett. Inntektsøkningen fra 2013 skyldes stort sett lønnsog priskompensasjon (3,5 %), samt økning i bevilgninger. Inntektene for bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) bokføres når aktiviteten gjennomføres. Inntektsutviklingen viser altså en nedgang i aktivitet. Den samlede bidrags- og oppdragsaktiviteten er 3,7 % (9 mill, kroner) lavere enn 1. tertial Innenfor denne kategorien har inntekter fra tilskudd og overføringer fra andre (bidragsaktivitet) blitt redusert med nær 11 mill. kroner (4,5 %). Salgsinntekter fra oppdrag fra andre (oppdragsaktivitet) har økt med 2 mill. kroner. I hovedsak skyldes nedgangen forsinkelse og det er ventet høyere aktivitet i 2. og 3. tertial. Side 3

5 Universitetet Tabell 3 viser utviklingen i inntekter fra bidragsaktivitet fordelt på bidragsyter. Tabell 3: Bidragsaktivitet fordelt på type bidragsyter. I Andre statl ige forvaltningsorgan 30,3 34,6 109,1-12,5% NFR 114,5 112,4 306,9 1,8 % Kommunale og fylkeskommunale etater 2,4 0,8 11,1 211,4 % Organisasjoner og stiftelser 19,8 24,6 74,0-19,6% Næringsliv og private 22,7 23,3 75,3-2,4 % EU-tilskudd til rammeprogram 17,0 14,7 47,7 15,6 % EU-tilskudd til undervisning og annet 0,4 0,3 0,6 44,5 % Andre 1,8 4,9 12,8-62,6 % Gaver og gaveforsterkning 18,2 22,3 59,3-18,2% Sum bidragsaktivitet 227,1 237,8 696,9-4,5 % Oppdragsinntekter og salgsinntekter 8,3 6,5 28,0 26,8 % Sum bidrags- og oppdragsaktivitet 235,4 244,4 724,9-3,7% Innen bidragsaktivitet er NFR den største bidragsyteren, de står for 50 % av aktiviteten. Fra første tertial 2013 til første tertial 2014 har aktiviteten økt. Det er også en økning i aktivitetsnivå fra Kommunale og fylkeskommunale etater og EU. Andre statlige forvaltningsorgan, organisasjoner og stiftelser, næringsliv og private, andre tilskudd, samt gaver og gaveforsterkning viser en lavere aktivitet etter første tertial 2014 sammenlignet med første tertial For 2014 er budsjettet for tilskudd fra andre og oppdragsinntekter satt 23 mill. kroner høyere enn den faktisk bokførte inntekten i Prognosen per første tertial 2014 tilsier at inntektene vil være 62 mill. kroner (8 %) høyere enn budsjettmålet. En samlet økning på 85 mill, kroner fra Innbetalingene fra bidragsytere er lavere enn per første tertial 2013, jamfør note 21 og 22. I 2014 er det ventet å bruke deler av overførte BOA-midler fra 2013, lavere innbetaling fra bidragsytere vil dermed ikke nødvendigvis føre til betydelig lavere aktivitet i Fortsetter trenden med synkende innbetalinger gjennom 2014 er det en risiko for det kan redusere inntekter fra resultatbasert omfordeling i Inntektsoverheaden, som skal dekke indirekte kostnader for universitetet i BOA-prosjekter, er i første tertial 31 %. Dette er litt høyere enn første tertial i fjor og på samme nivå som første tertial i Inntektsoverhead i 2013 totalt var 30 %. Side 4

6 Universitetet Kostnader Tabell 4: Kostnader til lønn og drift I I I I, Lønn ,0 % Drift ,0 % Sum ,9 % Andel lønn 63,4% 65,2 % 65,5% 66,2% Andel drift 36,6% 34,8 % 34,5% 33,8% Kostnadene økte med 2,9 % fra første tertial 2013 til første tertial 2014, der lønnskostnadene økte mest. Samlet var kostnadene 3,2 % lavere enn budsjettert. Lønnsutgiftene er de dominerende kostnadene og utgjorde om lag 66 % av kostnadene i første tertial. Lønn har over tid økt sin andel av både kostnadene og inntektene. Det siste året har lønn som andel av inntekt gått noe ned, se figur 1. Veksten i regnskapsførte lønnsutgifter var 4,0 % i første tertial. Det skyldes i noen grad effekten av lønnsoppgjøret, men i hovedsak skyldes det vekst i årsverk. 66,0% Lønn som andel av Inntekt og kostnad (12-mnd snitt ) 64,0% 62,0% 60,0% 58,0% 56,0 icaa 12mnd-snittlønn/inntekt 12 mndsnitt lønn/kostnad 54,0% 52,0% I Figur 1: Andel lønn av hhv totale kostnader/kostnader per måned. Snittberegnet Side 5

7 Universitetet Figur 2 og 3 viser fordelingen av årsverk finansiert gjennom GB og BOA som månedsgjennomsnitt for hvert år fra 2011 til emeelantallårsverk per april, GB emellantallårsverk per april, BOA, - GjennomsnittlIg antall årsverk Januar-desember,GB, Gjennomsnittlig antall årsverk januar-desember, BOA Figur 2: Utvikling antall årsverk GB Figur 3: Utvikling antall årsverk BOA Figur 2 viser at årsverkene på grunnbevilgningen har økt siden 2011 og frem til første tertial For bidrags- og oppdragsaktivitet var det en reduksjon i antall årsverk i perioden , mens det øker i første kvartal Antall årsverk per april i år er Dette er 83 årsverk flere enn på samme tid i fjor. Av dette er økningen 31 (6,5 %) på BOA og 52 (1,8 %) på GB. Posten for avskrivning er tilnærmet uendret (ned 1 %) fra samme periode i lnvesteringene var 671 mill, kroner lavere i første tertial 2014 enn første tertial Nedgangen er grunnet regnskapsføringen av 675 mill, kroner for investeringen i nytt odontologibygg i første tertial Sett bort fra denne faktoren har investeringene steget med 4 mill, kroner fra Tabell 5 viser forholdet mellom investering i eiendeler og det regnskapsmessige verdifallet på eiendelene, forholdstallene sier noe om det investeres tilstrekkelig for å opprettholde verdien på de aktiverbare eiendelene til universitetet. Opprettholdelsesgrad over 1 indikerer at det ble investert mer enn verdifallet. I perioden er forholdet mellom investering i bygg 1, samlet for alle UiB sine aktiverte eiendeler er forholdstallet 1,1. Odontologibyggets verdi ble aktivert i UiB sitt regnskap i 2013, noe som har hatt en stor effekt på nøkkeltallet for opprettholdelsesgrad. Forholdstallene kan være til hjelp for vurderinger av om investeringsnivået for de forskjellige eiendelsgruppene er riktig. Ut fra tallene fra de siste 9 år kan det se ut som om det investeres tilstrekkelig, med unntak av bygningsinstallasjoner, som ventilasjonsanlegg og el-anlegg, som har et forholdstall på 0,7. Side 6

8 Universitetet Tabell 5: Forholdet mellom investeringer og verdifall - 1, Bygninger 1,5 0,2 1,5 Bygningsinstallasjoner 0,7 0,1 0,7 Delsum bygg 1,0 0,2 1,0 Teknisk-vitenskapelig utstyr 1,3 0,5 1,3 Datautstyr, lisenser og kontorrnaskiner 1,1 0,8 1,1 Inventar 1,2 0,5 1,2 Annet 0,3 0,0 0,3 Delsum andre eiendeler 1,2 0,6 1,2 Totalt 1,1 0,3 1,0 Resultat o over ørin er Etter første tertial er overføringen av KD-midler 104,5 mill, kroner, som er 41,2 mill, kroner lavere enn første tertial Overføringen er nær uendret siden , det er en liten nedgang på 1,3 mill. kroner. Tabell 6 under viser utviklingen i overføringene slik de er presentert i note 15 i regnskapet. Tabell 6: Overføringer knyttet til bevilgninger (mill. kroner) , I KD Utsatt virksomhet 124,1 148,9 122,5 KD Strategiske formål/sparing 50,6 127,6 55,2 KD Imesteringer (9,1) 27,1 (10,1) KD Annet (forskutteringer) (61,0) (160,2) (61,8) Andre dep - utsatt virksomhet og imesteringer 2,2 - Sum bevilgningsfinansiert aktivitet 104,5 145,7 105,8 Forskutteringsnivået for bygg er redusert kraftig i forhold ti I første kvartal Årsaken er at overførte midler i forsinkede byggprosjekter har blitt vekslet inn mot midler som er forskuttert til byggformå I. Dette har dempet postene for strategiske formål/sparing, investeringer og annet (forskutteringer). Balansen Innskuddet på universitetets konsernkonto og øvrige bankkonti er 883 mill. kroner. Det er 39 mill. lavere enn første tertial 2013, mens det er 23 mill. kroner lavere enn Side 7

9 Universitetet Avregningen med statskassen viser en forpliktelse på 352 mill. kroner. Avregningen består av 104 mill, kroner for bevilgninger, 128 mill. i gave-/gaveforsterkningsinnbetalinger og 120 mill, i forskuddsinnbetalinger for bidragsprosjekter. Nedgangen er 78 mill. kroner siste år, mens reduksjonen er 55 mill. kroner siden nyttår. C'ennom ørin av årets buds'ett Universitetet gjennomfører oppdraget KD har gitt i tildelingsbrevet for 2014: Det gjennomføres grunnleggende forskning, gis forskerutdanning og gjennomføres forskningsbasert undervisning med forventet omfang og kvalitet. Overføringene til universitetet har tidligere ligget på et høyt nivå, men har blitt bygget ned. Det er en målsetning å holde overføringene på et forsvarlig nivå. Regnskapet per 1. tertial 2014 tilsier at det er lavere aktivitet ved universitetet enn budsjett, noe som tilsier at fokus på å holde overføringene lave må opprettholdes. Bidrags- og oppdragsaktivitet utgjør en stor del av universitetets budsjett, og er viktig for aktiviteten ved universitetet. Det er en målsetning at denne aktiviteten skal økes over tid, noe det vil bli satset på i Det vil blant annet være større fokus på støtteaktiviteter og økonomistyring. Regnskapet per 1. tertial 2014 viser at et slikt fokus er nødvendig, aktiviteten er noe lavere enn 1. tertial 2013 og lavere enn budsjettmålet for Det er viktig for universitetets virksomhet å sikre vedlikehold og investeringer i bygg og infrastruktur. Dette har høy prioritet, og det allokeres betydelige midler til dette formålet. Dette arbeidet fortsetter og økte investeringer og driftskostnader innenfor byggområdet vil ventes å kreve større del av universitetets budsjetter i årene fremover. Det er viktig med sunn økonomistyring for å kunne legge til rette for dette arbeidet. Bergen Dag Rune Olsen rektor Kjell Bernstrøm konst. universitetsdirektør Side 8

10 Universitetet REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS) og de tilhørende veiledningsnotater er som er utarbeidet av Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert Side 9

11 Universitetet som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskriving til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi avforpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å Side 10

12 Universitetet være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. lnternhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell overeller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Kunnskapsdepartementet har innført ny føringskontoplan fra Sammenligningstall er omarbeidet til ny føringskontoplan. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Side 11

13 Universitetet Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd / utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontoordningen er presentert på linje Andre bankinnskudd i avsnitt IV i balanseoppstillingen Side 12

14 Universitetet RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Note Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter 1 o Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosial e kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4,5 o o o Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekterog finonskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum ovregninger Periodens resultat Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen ti I tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre oveiføringer fra staten o o o Side 13

15 Universitetet BALANSEREGNSKAP EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler s Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Ill Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører Il Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Side 14

16 Universitetet Beløp ; 1000 NOK VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital Il Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Sum avsetning for langsiktige forpliktelser III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger Sum ovregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld Side 15

17 Universitetet Bergen, Dag Rune Olsen rektor Peter M. Haugan Kjersti Fløttum Katharina Wolff Synnøve Myhre Heidi Fuglesang Mathias Ulrik Seip Bratz-Queseth Anne Kverneland Bogsnes Johan Fredrik Odfjell Joakim Palme Oddny Miljeteig Kjell Bernstrøm konst. universitetsdirektør Side 16

18 Universitetet NOTER. ' Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet * brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-)* utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+)* utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* o Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet * Periodens bevilging fra kunnskapsdepartementet, brutto benyttet til investeringformål og utsott inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer inkluderer overdrogelse ov odontologibygget fro Statsbygg i 2013 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement Sum tilskudd og ovetføringer fra andre departement Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Periodens tilskudd /overføring Periodens tilskudd /overføring fra NFR utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) Sum tilskudd og ovetføringer fra andre statlige fotvaltningsorganer Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Periodens tilskudd/overføring fra andre Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd fro gaver og gaveforsterkninger Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Sum tilskuddfra gaver og gaveforsterkninger Sum tilskudd og ovetføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskopet) Side 17

19 Universitetet Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater Kommunale ogfylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/priyat Andre Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Andre salgs- og Ieieinntekter Leieinntekter Pasientinntekter Andre inntekter Sum andre salgs- og lereinntekter Sum salgs- og lereinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) Sum driftsinntekter Side 18

20 Universitetet I W: Beløp i1000 NOK Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepe nger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet): Pensjoner kostnadsfores i resultatregnskapet basert på laktisk pålopt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2014 skal være 13,15 prosent. Pretniesats.for 2013 bar vært 12,16 prosent. Side 19