INFORMASJON I FORBINDELSE MED ELEKTRISKE ANLEGG

Transkript

1 INFORMASJON I FORBINDELSE MED ELEKTRISKE ANLEGG Oversikt: Bruk av elektrisk utstyr Samsvarserklæring og dokumentasjon El-anlegget Sikringsskapet Brannfellene Barnas rom Overspenningsvern Brannvarsling, slukkeutstyr og rømningsveier (Trykk på link over for å komme til siden) Innovasjon Elektro AS - Stasjonsveien 31, 1940 Bjørkelangen / post@innovasjonelektro.no

2 Bruk av elektrisk utstyr For at du skal kunne være trygg i hjemmet ditt, er det viktig at elektrisk utstyr blir brukt riktig. Her får du noen gode tips og råd! I over 40% av alle boligbranner er elektrisk feil eller feil bruk av elektrisk utstyr årsaken. Her er noen gode råd for bruk av dine elektriske produkter: - Bruk kun CE-merkede produkter - Følg alltid bruksanvisningen på elektriske apparater når det gjelder både bruk og vedlikehold - Slå helt av elektriske apparater som ikke er i bruk. Ikke la dem stå i «standby» - Trekk alltid ut støpselet i termostatstyrte apparater når de ikke er i bruk - Ikke bruk lyspærer med større effekt enn det lampen er beregnet for - Ikke dekk til varmeovnen din - Ikke bruk vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin om natten eller når ingen er hjemme - Ikke lad mobiltelefonen din på natta. ELEKTRISKE PRODUKTER: Alle elektriske produkter som omsettes i Norge skal være sikre for mennesker, husdyr og eiendom. Det er produsenten eller importørens ansvar at et produkt tilfredsstiller kravene til sikkerhet. Likevel er det viktig at du som forbruker er bevisst på innkjøp, bruk og vedlikehold av produktene. UTRYGGE PRODUKTER: Det er ikke alle elektriske produkter som er trygge å bruke. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fører oversikt over produkter som det er funnet feil på. DSB jobber for at elektriske produkter og forbrukertjenester på markedet skal være trygge for oss. Hvis du har opplevd farlige hendelser i forbindelse med bruk av et produkt, bør du informere DSB om dette ved å fylle ut en elektronisk bekymringsmelding.

3 POTENSIELT FARLIGE PRODUKTER: Følgende produkter har vært ansett som potensielt farlige: Oljefylte ovner Oljefylte ovner har vært en gjenganger innen markedskontrollen av elektriske produkter de senere år. Det er blitt et svært utbredt produkt som er lett å flytte på og enkelt å bruke. Det har imidlertid skjedd en del uheldige episoder med denne typen produkt. Det er i stor grad oljetanken som etter en tids bruk kan forårsake lekkasje av varm olje som igjen kan ødelegge gulv o.l. Det er meldt inn noen tilfeller hvor ovnene har eksplodert, og disse sakene følger Kripos og DSB opp overfor produsenten av produktene. DSB har gitt klare råd om at man ikke bør bruke denne typen produkter som hovedoppvarmingskilde og ikke lenger enn 5 år. Man må være til stede når disse benyttes. Bord- og stålamper Det er funnet mange forskjellige type stå- og bordlamper som har for dårlig stabilitet og kan velte hvis man bøyer bevegelige lampearmer med fare for at lyskilden kommer nær brennbart materiale. Man bør sjekke stabiliteten før man kjøper produktene. Steamdusjer og boblekar Steamdusjer og boblekar har blitt populære innslag på baderommene. Problemene med denne type produkter har vært kombinasjonen effekt over 3000W og støpsel som tilkobling. Her har varmgang vært svært utbredt, og disse produktene skal ikke leveres med støpsel som tilkobling. Hvis man har denne løsningen hjemme, skal man kontakte elektriker for å få produktet fast tilkoblet Varmtvannsbeholdere Det har blitt vanlig å installere større varmtvannsbeholdere opp til 300 l. Det har vært samme problem med disse siden effekten ofte er på 3000W og med tilkobling med støpsel. I likhet med steamdusjer og boblekar bør man sørge for at slike produkter tilkobles det elektriske anlegget uten bruk av støpsel. På nye boliger bygget etter 2010 er denne løsningen heller ikke lovlig. Alle produkter med et kontinuerlig langvarlig strømtrekk (1t eller mer) burde være fast tilkoblet dersom disse er på 1500W eller høyere. Led-produkter Led-belysningen er kommet for fullt og har mange fordeler med hensyn til energibehov og varme for omgivelsene. Det er imidlertid en del problematikk rundt typen lysrør som skal kunne erstatte eksisterende lyskilde og på grunn av konstruksjonen kan det være berøringsfare ved innsetting av de nye led-lysene FINN FAGFOLK: Alt arbeid på elektriske anlegg skal utføres av en elvirksomhet som er registrert i myndighetenes sentrale register. Hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan du søke opp fagfolk. Tast inn kommunenavn og/eller postnummer, så får du opp en liste å velge fra.

4 Samsvarserklæring og dokumentasjon En samsvarserklæring er et dokument som viser at et elektrisk anlegg er utført i samsvar med forskriftens krav. Hvis du har fått utført elektrisk arbeid på boligen etter 1999, plikter du å ha en samsvarserklæring der den ansvarlige for jobben bekrefter hva som er gjort og går god for at alt er utført i tråd med forskriftene: Samsvarserklæringen utstedes av installasjonsvirksomheten som har utført arbeidet og overleveres til eier av det elektriske anlegget. Dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftenes krav skal også følge med samsvarserklæringen. Eier av det elektriske anlegget plikter å ta vare på denne type dokumenter i hele anleggets levetid. Dokumentene skal være tilgjengelige ved senere endringer på anlegget, ved eiendomsoverdragelse og ved Det lokale elektrisitetstilsynsets (DLE) kontroll av anlegget. Samsvarserklæringen er eiers garanti for at planlegging, utførelse og endring av et elektrisk anlegg er i henhold til gjeldende sikkerhetskrav. Eier har krav på en slik garanti både for nye elektriske anlegg og der det blir foretatt endringer på et eksisterende anlegg. Samsvarserklæringen skal inneholde følgende opplysninger: 1. Anleggsadresse 2. Hvilken installasjonsvirksomhet som har forestått arbeidet. 3. Om arbeidene gjelder nyanlegg, utvidelse eller endring av det elektriske anlegget. 4. En beskrivelse av de utførte arbeidene. 5. Hvilke normer og spesifikasjoner som ligger til grunn for arbeidet. 6. En erklæring om at de utførte arbeidene oppfyller forskriftens sikkerhetskrav. 7. Dato, navn og underskrift til ansvarlig eller bemyndiget person i installasjonsvirksomheten. I tillegg til samsvarserklæringen skal installasjonsvirksomheten utarbeide underlagsdokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftenes krav. Omfanget av dokumentasjonen vil være avhengig av type anlegg, omfanget av installasjonsarbeidene og på hvilke tidspunkter arbeidene er utført. Generelt vil dette kunne omfatte følgende dokumentasjon: Rapport fra risikovurdering er en beskrivelse av hvilke forutsetninger som ligger til grunn for prosjektering og utførelse av arbeidene. Rapporten skal i tillegg beskrive spesielle forhold ved installasjonen og begrunne eventuelle avvik fra normal praksis og anvendte normer. Krav til å gjennomføre risikovurdering finnes i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16. Rapport fra sluttkontroll er dokumentasjon på at de utførte installasjonsarbeidene er kontrollert visuelt og gjennom målinger og tester. Kursfortegnelse i sikringsskapet er en beskrivelse av hvilke deler av anlegget de ulike kursene forsyner. Det skal opplyses om tekniske spesifikasjoner for kursene slik som f.eks. anvendte sikringsstørrelser, ledningstverrsnitt etc. Dokumentasjon på skjulte oppvarmingssystemer inkluderer varmekabler og varmefolie. Dokumentasjonen skal inneholde teknisk informasjon om varmelementene, plassering av disse og en brukerveiledning for oppvarmingssystemet.

5 Dokumentasjon på lavvolt innfelt belysning inkluderer informasjon om plassering av transformatorer. Utstyrsdokumentasjon kan være montasje- og brukerveiledninger på det utstyret og materiellet som er benyttet i anlegget som f.eks. termostater, varmeovner og lamper. For større anlegg kan det være nødvendig med tavledokumentasjon, installasjonstegninger, dokumentasjon på jordingsanlegg etc. 5 sikre - boligdokumentasjon Bransjeforeningen NELFO har utviklet et sett med skjemaer som angir minimumskravet til denne typen dokumentasjon. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har akseptert fem sikre dokumentasjoner som tilfredsstillende dokumentasjon for boliginstallasjoner. De fem sikre omfatter følgende forhold: Samsvarserklæring Rapport fra risikovurdering Rapport fra sluttkontroll Kursfortegnelse Utstyrsdokumentasjon* *Utstyrsdokumentasjon kan i denne sammenheng være tavledokumentasjon, dokumentasjon for varmeanlegg, dokumentasjon for lysanlegg, dokumentasjon for styringssystemer, montasje- og brukerveiledninger etc. For nye boliger skal det også finnes en bruksanvisning for den elektriske installasjonen som beskriver bruk, vedlikehold og mulige begrensinger for bruken. Eier av anlegget plikter til enhver tid å bevare samsvarserklæringer og dokumentasjon helt til anlegget måtte bli fysisk fjernet. Dette er beskrevet i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 13. Det er derfor viktig at eier av anlegget påser at denne typen dokumenter blir mottatt og ivaretatt når elektrikeren er ferdig med sine arbeider. På nye anlegg vil eier normalt få dokumentene overlevert direkte fra elektriker eller utbygger. For mindre jobber er det vanlig at installasjonsvirksomheten sender ut dokumentene med posten, f.eks. sammen med fakturaen eller per epost, minnepenn e.l. Dokumentene kan også lagres på en nettside som eier har tilgang til som f.eks. boligmappa.no. Det kan også være at dokumentasjonen ligger i en plastlomme på innsiden av skapdøren på sikringsskapet. Informasjon som er spesielt viktig for eier/bruker, og som er avgjørende for å ivareta sikkerheten i anlegget, skal gjøres kjent for eier/bruker på en hensiktsmessig måte. Dokumentene skal uansett format være tilgjengelige ved senere endringer på anlegget, ved eiendomsoverdragelser og ved Det lokale elektrisitetstilsynets kontroll av anlegget. Dokumentasjonen kan også legges til grunn ved eventuelle reklamasjoner på de utførte installasjonsarbeidene.

6 El-anlegget Et elektrisk anlegg består av ledninger, koblingsbokser, stikkontakter, sikringer, sikringsskap mm. Dette kalles "installasjonsmateriell" på fagspråket. Hvis det slurves med vedlikeholdet av dette, kan det føre til varmgang og brann. OM ELANLEGGET: Ditt elektriske anlegg er dimensjonert for strømforbruket som var den gangen det ble installert. Dimensjoneringen av et eldre elektrisk anlegg gjenspeiler derfor ikke dagens kraftige økning i strømforbruk. Alle de elektriske apparatene du har koblet til ditt elektriske anlegg krever mer strøm enn hva dette er bygget for i utgangspunktet, og du risikerer dermed varmgang, som er brannfarlig. Heller ikke ledninger, stikkontakter og sikringsskap mm. er evigvarende, men vil få redusert funksjon over tid. De kan også bli påvirket av oppussingsarbeid. Ledninger kan skades, bøyes der hvor isolasjonen er blitt sprø eller på en annen måte få redusert kvalitet uten at du er klar over det. Vær oppmerksom på varme ledninger, koblingsbokser og stikkontakter! En av hovedårsakene til brann er varmgang i koblinger (f.eks. støpsel til stikkontakt). Dårlig kontakt kan utvikles over tid og forårsake høy temperatur som kan antenne andre materialer i nærheten. Trekk ut og kontroller alle støpsler du normalt ikke trekker ut minst én gang i året! Tegn på varmgang i støpsler er misfarging, brunsvidde merker og deformert plast. JORDING: Alle elektriske installasjoner skal ha et jordingsanlegg for å beskytte mennesker og dyr mot farlige elektriske strømmer som kan oppstå ved feil på det elektriske anlegget eller på tilkoblet utstyr. Alle ledende rørsystemer og bygningskonstruksjoner skal tilkobles jordingsanlegget. Dette kan omfatte vannrør, avløpsrør, ventilasjonsrør, stålkontruksjoner osv. Hvordan og hvor kan jordfeil opptå? Metalliske deler av lamper, utstyr og apparater som ved en feil kommer i kontakt med spenningsførende deler kan føre til jordfeil. Feilmontering, slitasje eller feil/skade på materiellet kan føre til jordfeil i selve anlegget. Jordfeil kan forekomme i varmekabler, lysarmaturer, varmtvannsberedere, komfyrer, frysere, utvendige skjøteledninger etc. En jordfeil kan oppstå i mange ulike deler av det elektriske anlegget og det tilkoblede utstyret. Slike feil kan også komme og gå avhengig av hva slags utstyr som til enhver tid er i bruk, termostater som kobler ut og inn, fuktighet som varierer med temperaturer, vær og årstider etc. Det gjør at jordfeil kan være utfordrende å lokalisere. Hvis du har mistanke om jordfeil, ta kontakt med elektrikeren! Hvilke konsekvenser kan jordfeil medføre og hvordan beskytter jeg meg mot det? Jordfeil kan i verste fall føre til brann og/eller berøringsfare (strømstøt). Berøringsfaren er størst i våtrom og utenførs fordi strømmen der kan finne en lett forbindelse gjennom en våt menneskekropp til jord. For å begrense skadevirkningene av en jordfeil utstyres elektriske anlegg med jordledninger frem til utstyr og apparater i tillegg til jording av rørsystemer og bygningskonstruksjoner. Best beskyttelse mot jordfeil oppnås ved bruk av jordfeilbrytere som automatisk kobler ut strømmen ved en jordfeil. Dersom du får støt eller merker at det kiler litt ved berøring av vasker, kraner eller elektriske apparater, kan dette skyldes jordfeil. Dette er i så fall alvorlig og må snarest undersøkes nærmere av en elektriker!

7 Sikringsskapet Sikringsskapet er selve hjertet i det elektriske anlegget. All strømmen du bruker går gjennom sikringsskapet. Sikringsskapet er et knutepunkt med store belastninger og risiko for varmgang dersom det oppstår en feil. SIKRINGSSKAP MED SKRUSIKRINGER: Dårlige kontaktpunkter og varmgang er spesielt aktuelt i eldre sikringsskap med skrusikringer. Dersom du har et slikt sikringsskap bør du derfor være oppmerksom på følgende forhold: Du må minst én gang i året skru til sikringslokkene. Disse har lett for å løsne litt over tid. Du må aldri sette inn større sikringer enn det som står i kursfortegnelsen. Bruk av for store eller falske sikringer kan føre til overbelastning av ledningen. Dette har ført til en rekke branner. Sjekk at bunnskruen (porselensring) er intakt slik at det ikke er mulig å sette inn en for stor sikring. Du må følge med på at sikringene ikke er unormalt varme. Sjekk det om vinteren når strømforbruket er størst. Hvis de er så varme at du ikke kan holde hånden på dem, må du kontakte en elektriker som kan undersøke forholdene nærmere. Unngå å skru sikringene ut eller inn mens det er stor belastning på kursen. Det kan føre til lysbuer/gnister som lager sveisepunkter i sikringslokket og i bunnen av sikringselementet. Slike sveisepunkter vil igjen føre til dårlig kontakt og øke risikoen for varmgang. Skru derfor av de apparatene som er tilkoblet kursen før du skrur ut eller inn sikringen. Følg også med på at det ikke ser brent ut i sikringslokket eller i bunn av sikringselementet. Du skal ikke ta på ledninger eller koblinger inne i sikringsskapet. Hvis du ser ledninger som har blitt misfarget, eller at isolasjonen rett og slett har begynt å smelte, må elektriker kontaktes snarest! Det er ikke lenger tillatt med skrusikringer i nye boliger. Imidlertid finnes det ingen direkte krav om å skifte ut gamle sikringsskap. Hvis du har et sikringsskap med skrusikringer, tyder dette på at det elektriske anlegget ditt begynner å bli gammelt og sannsynligvis ikke er tilpasset dagens bruk. SIKRINGSSKAP MED AUTOMATSIKRINGER: Det kan også forekomme feil og varmgang i nyere sikringsskap. Det skyldes gjerne at sikringsmateriellet ikke fungerer som det skal, at det er en overspenning eller at det har skjedd en feil ved montering eller arbeid i sikringsskapet. Vær klar over at slike feil kan utvikle seg over tid og først bli alvorlige etter lang tid; kanskje flere år. Det er imidlertid begrenset hvor mye du selv får kontrollert i et nyere sikringsskap. Du bør likevel regelmessig ta en titt i sikringsskapet. Legg hånda utenpå dekselet og kjenn etter varme sikringer. Rare lukter og lyder eller blinking i lyset kan også være tegn på at noe er galt. Ta kontakt med en elektriker dersom du er i tvil. INNTAKSSIKRINGER Mange eldre boliger har et sett med skrusikrninger der hvor strømmen kommer inn i huset (inntaket). Inntaksbokser med skrusikringer ble i hovedsak benyttet frem til slutten av tallet. Disse er gjerne plassert på loftet eller i kjelleren avhengig av om strømmen kommer via luftledninger eller kabel i bakken. Mange er rett og slett ikke klar over at de har slike sikringer bortgjemt på loftet. Derfor blir de sjelden ettersett også. Erfaringer viser imidlertid at det ofte oppstår dårlig kontakt, korrosjon og varmgang i disse inntaksboksene, noe som lett kan medføre brann. Det er derfor viktig at også disse sikringene blir ettersett, fortrinnsvis av en fagmann. Du kan kjenne utenpå sikringene at de ikke er for varme og hvis de er det, må du straks kontakte en elektriker.

8 Jordfeilbryter En jordfeilbryter skal automatisk koble ut strømmen dersom det oppstår en jordfeil i det elektriske anlegget eller i noen av de tilkoblede apparatene. På denne måten beskyttes du mot støt og strømgjennomgang ved jordfeil. Jordfeilbryteren vil også beskytte mot brann som kan oppstå dersom jordfeilstrømmen blir stor. I løpet av de siste tiårene har det gradvis blitt stilt strengere krav om bruk av beskyttelsestiltak for å unngå jordfeil, og jordfeilbrytere er det mest vanlige tiltaket. Om ditt anlegg inneholder jordfeilbryter, avhenger av hvilke krav som gjaldt da anlegget var nytt. I en ny bolig vil det i hovedsak være en jordfeilbryter på hver kurs. Slik er det ikke nødvendigvis på eldre anlegg. Dersom du ikke har jordfeilbrytere i ditt sikringsskap, bør du vurdere en ombygging av sikringsskapet. Det er ikke noe formelt krav om å ettermontere jordfeilbrytere, men det vil absolutt øke sikkerheten til det elektriske anlegget. Vær for øvrig oppmerksom på at endringer eller utvidelser på det elektriske anlegget kan utløse krav om bruk av jordfeilbryter. Dette kan bl.a. gjelde ved rehabilitering av bad, opplegg av nye kurser, installasjon av nye varmekabler eller nye utvendige stikkontakter. Elektrikeren din kan fortelle mer om dette! Jordfeilbrytere og automatsikringer med integrert jordfeilbryter (jordfeilautomater) finnes i ulike utførelser og har ulike egenskaper avhengig av bruksområde. Jordfeilvarsler Jordfeilvarsleren skal varsle med lyd- og lyssignal hvis det oppstår jordfeil. Slik får du beskjed om at det finnes en feil. Jordfeilvarsleren kobler ikke ut strømmen ved feil slik jordfeilbryteren gjør. Du kan slå av lyden på de fleste jordfeilvarslere, men feilen forsvinner ikke av den grunn! Det var mange som ignorerte varslingen tidligere, og jordfeilvarsler er ikke lenger tillatt brukt i boliger. I stedet er de erstattet av skjerpede krav til bruk av jordfeilbrytere. Jordfeil kan utgjøre en stor brann- og berøringsfare. Dersom du har en jordfeilvarsler i anlegget ditt som varsler om feil, må du snarest gjøre følgende: 1. Slå av alle kurssikringer. Hvis jordfeilvarsleren overvåker bare deler av installasjonen slår du kun av de kursene som varsleren overvåker. Enkelte varslere kan få strømtilførsel fra en av kurssikringene. Den kursen må stå på for at varsleren skal virke. Informasjon om dette skal fremkomme av kursfortegnelsen. 2. Jordfeilvarsleren skal nå slutte å varsle om jordfeil. 3. Vipp opp en og en kurs til jordfeilvarsleren på nytt begynner å varsle om feil. 4. Den siste kursen du vippet opp igjen har antagelig en feil. Slå denne kursen av igjen. 5. Vipp deretter opp de gjenværende kurssikringene med unntak av den med feil på. 6. Se på hva som er tilkoblet den kursen du har feil på. Trekk ut støpselet på alle tilknyttede apparater, skjøteledninger etc. og skru av eventuelle varmekabler, varmeovner, lamper etc. som er tilkoblet denne kursen. 7. Prøv deretter å vippe opp kurssikringen igjen. Hvis jordfeilvarsleren ikke varsler om feil nå, har du feil på noe av det du skrudde av eller trakk ut. Plugg inn eller skru på igjen ett og ett apparat til jordfeilvarsleren igjen varsler om feil. Det apparatet du sist plugget inn eller skrur på har feil. 8. Det apparatet eller de delene av installasjonen som har feil må ikke benyttes før feilen er utbedret. 9. Dersom overnevnte tiltak ikke hjelper og jordfeilvarsleren fremdeles varsler om feil, er feilen sannsynlig i den faste installasjonen. Du må i så fall tilkalle elektriker for å få rettet feilen. Vær oppmerksom på at en jordfeil ofte kommer og går, noe som kan gjøre letingen etter feil både vanskelig og tidkrevende. En oppgradering av sikringsskapet, med bruk av nyere type automatsikringer og jordfeilbrytere med fordeling av belastningen over flere kurser vil definitivt øke sikkerheten. Vær også klar over at et sikringsskap med automatsikringer av eldre modell kan være like brannfarlig som et sikringsskap med skrusikringer. Enkelte typer automatsikringer kan være installert helt ifra 1980-tallet for lengst utdatert. Kontakt fagfolk og be om et tilbud, kanskje det til å med kan gi deg lavere forsikringspremie!

9 Brannfellene Vi tenker ofte at kaffetrakter eller TV-er er årsaken til de fleste brannene. Slikt utstyr utgjør stadig en risiko, men det er kanskje andre forhold som burde få større oppmerksomhet? Komfyrbranner Tørrkoking og antenning av olje/fett på komfyrer og platetopper er de vanligste årsakene til boligbranner. Det dreier seg ofte om uforsiktighet, uoppmerksomhet og glemsomhet ved matlaging. Kjøp komfyrvakt som sikrer at ovn og/eller stekeplater ikke blir stående på. Ikke bruk komfyren når du er trøtt eller full. Last heller ned nattmatappen som viser deg veien til nærmeste nattåpne spisested. Den er gratis og lastes ned til din smarttelefon fra AppStore eller GooglePlay. Oppvarming Varmeovner, og lignede utstyr beregnet til oppvarming, ligger høyt i statistikken over utstyr som forårsaker branner. Disse problemene forekommer spesielt hyppig i Norge hvor vi i større grad enn i andre land baserer oss på elektrisk oppvarming. De fleste av brannene relatert til varmeovner skyldes tildekking av utstyret. Brennbare materialer, som møbler, gardiner, sengetøy og dører, kan (kanskje ubevisst) komme for nærme varmeovnene. Brennbare materialer kan bevisst være nærme varmeovnene for å varme kalde føtter under skrivebordet, tørke klær, varme opp frosne vannrør etc. Belysning Lyspærer kan ha høy overflatetemperatur. Når disse tildekkes, feilmonteres eller kommer for nært brennbart materiale, kan det oppstå brann. Pass på at du bruker riktig lyspære og vær spesielt forsiktig med løse lamper på barnerommet. Vaskemaskin og tørketrommel Disse maskinene utpeker seg i brannstatistikken som de mest utsatte av husholdningsapparatene. Det er flere ulike årsaker til dette, men påkjenninger som varme, fuktighet, vibrasjoner og støv/lo er medvirkende faktorer. Bruk derfor disse maskinene kun når du er hjemme og ikke om natten når du sover. Husk også å tømme lofilteret! Feil på det elektriske anlegg Hver fjerde brann i norske hjem skyldes feil på det elektriske anlegget. Gamle sikringsskap med skrusikringer er som regel ikke dimensjonert for et moderne strømforbruk. Du vil oppleve at sikringene stadig ryker. Gamle skrusikringer kan være brannfarlige, og høy belastning på sikringskursen øker brannfaren. Gamle sikringsskap bør derfor oppgraderes! Varmgang og brann starter ofte med en gnistring (serielysbue) på grunn av dårlig kontakt eller jordfeil. Varmen fra gnistringen kan komme bli opptil rundt grader Celsius. Hvis du ser det gnistrer i det du setter inn, eller tar ut av en kontakt, gjør noe med det! Dårlig kontakt i stikkontakt forårsaker gnistring som igjen kan starte brann. Blunker det i taklampa, eller lukter det svidd? Da er det på tide å undersøke dette nærmere. Det er ofte begynnelsen på det som av og til kan resultere i brann.

10 Barnas rom Selve ordet "barnerommet" oser av varme og trygghet, men slik er det dessverre ikke alltid. Voksne bør bli bedre til å passe på hvilke elektriske produkter barna våre har rundt seg og hvordan disse brukes. Dette gjelder både lamper, varmeovner, skjøteledninger, leketøy og elektronikk. Her får du noen tips som kan forbedre elsikkerheten på barne- og ungdomsrommet. En god regel er at alle lamper i et barnerom skal være fastmonterte. En taklampe med godt lys, en fastmontert leselampe (helst av metall) over sengen og fastmonterte vegglamper er en god løsning. Pass på at det ikke settes sterkere pærer i lampen enn det den er beregnet på. Et problem er også at det finnes høye, smale og dermed også ustøe lamper på altfor mange barns nattbord. Husk at en lampe som kan velte er en potensiell brannfelle! Et barnerom skal ikke ha lamper som kan velte eller falle ned slik at lyspæren kan komme i kontakt med dyne, pute eller annet brennbart materiale. Klypelamper av plast har gjentatte ganger forårsaket branner og branntilløp fordi de lett løsner og faller ned. Generelt anbefaler vi deg å bytte ut brannfarlige halogenpærer med LED-lys og sparepærer. Overflatetemperaturer på lamper med slike pærer blir aldri høy. Flyttbare varmeovner som vifteovner og oljefylte ovner hører ikke hjemme på et barnerom. Faren med frittstående ovner er at de lett kan velte eller tildekkes av tekstiler, som dyner eller klær, og føre til brann eller branntilløp. Ved siden av luftbåren og vannbåren sentralfyring er den eneste akseptable varmekilden på et barnerom elektriske panelovner fastmontert på vegg. Det er selvsagt viktig at disse ikke tildekkes. Skjøteledninger er ingen akseptabel permanent løsning og skal ikke benyttes på barnerom. Skjøteledninger skal heller aldri gå igjennom dører eller føres gjennom inner- eller yttervegger Det er også stor varmeutvikling fra PC-er og spillkonsoller som du bør være oppmerksom på. Slikt utstyr trenger godt med luft og må derfor ikke settes på senga. Da kan de bli overopphetet og ta fyr. Vær også oppmerksom på at oppladbare leker kan medføre brannfare. Enkelte leker har begrenset ladetid som f.eks. en halv time e.l. Lading utover denne tiden medfører, for noen av lekene, overoppheting og brann eller branntilløp. Ille la barna lade lekene på egenhånd! Sørg for at lading av leker utføres av voksne og for all del; les bruksanvisningen! En kveldskontroll for å sjekke at elektriske apparater er avslått kan være lurt.

11 Overspenningsvern Overspenninger som kommer inn fra strømnettet kan gjøre store skader på det elektriske anlegget og det du har koblet til dette. Disse spenningene kommer fra lynnedslag i eller i nærheten av kraftledninger (atmosfæriske overspenninger). De kan også komme ved inn- og utkobling av store belastninger i strømnettet (koplingsoverspenninger). Skader etter overspenninger er ofte store og tydelige, men de kan også føre til mindre skader på installasjoner og utstyr som du ikke oppdager umiddelbart. Dette kan på et senere tidspunkt føre til mer alvorlig skade, varmgang og branntilløp. Et overspenningsvern skal beskytte det elektriske anlegget og det elektriske utstyret du har tilkoblet mot overspenninger. Vernet plasseres i sikringsskapet og skal føre overspenningene til jord i stedet for at de fortsetter innover i installasjonen og forårsaker skade. Dette skal være montert i alle nye boliger. Tidligere var det opp til huseier og elektriker å vurdere behovet i hvert enkelt tilfelle, og de fleste eldre anlegg har derfor ikke beskyttelse. Det kan være fornuftig å ettermontere overspenningsvern og flere forsikringsselskaper tilbyr rabatt på boligforsikringen dersom du har det. Utstyr som inneholder mye elektronikk er spesielt følsomt for overspenninger. TV, radio, PC, modem, telefon, fryser, kjøleskap o.l. blir ofte skadet i forbindelse med overspenninger. Vær oppmerksom på at et overspenningsvern i sikringsskapet ikke nødvendigvis vil beskytte denne typen utstyr fullt ut. Derfor er det alltid fornuftig å trekke ut en del av disse apparatene hvis det brygger opp til tordenvær, eller når du reiser på ferie. Husk at overspenninger også kan komme inn gjennom svakstrømskabler som telefonlinjer og kabel-tv. Disse må derfor også trekkes ut. Lynnedslag om sommeren kan gi brann til jul Risikoen for overspenninger er størst om sommeren, og da er mange bortreist over lengre perioder. For å sikre seg best mulig mot skade på elektrisk utstyr forårsaket av overspenninger, anbefales det å montere ekstra overspenningsvern ute i det elektriske anlegget i tillegg til et overspenningsvern i sikringsskapet. Slike overspenningsvern kalles finvern og kan være pluggbare. De kan plugges inn i stikkontakten eller monteres som en del av den faste installasjonen. De må plasseres i umiddelbar nærhet av det utstyret som skal beskyttes. Finvernet beskytter mot siste rest av overspenninger som overspenningsvernet i sikringsskapet kan slippe gjennom. Det finnes et stort utvalg av slike pluggbare overspenningsvern på markedet, men det er nok ikke alle som har like god kvalitet og funksjonsevne. For å finne ut hvordan du kan beskytte akkurat ditt anlegg og utstyr mot overspenninger bør du derfor søke råd hos en elektriker. På denne måten kan du få ulike overspenningsvern som passer sammen for å gi best mulig beskyttelse. Dersom du har montert overspenningsvern i anlegget, må du følge litt med på dette. Ved kraftige overspenninger, eller gjentatte overspenninger, kan de bli defekt og ikke lenger gi beskyttelser. Alle overspenningsvern har en indikator som varsler om det er defekt. Hvordan dette vises vil variere avhengig av type og produsent, men det er gjerne et felt eller lampe som skifter farge. Etter et tordenvær bør du derfor kontrollere at overspenningsvernet ikke er defekt.

12 Brannvarsling, slukkeutstyr og rømningsveier BRANNVARSLING Det mest forebyggende man kan gjøre for å sikre for at branner ikke oppstår er å ha gode rutiner på kontroll og vedlikehold, og å ha en bevisst holdning og praksis rundt bruk av elektrisk utstyr. Dersom man allikevel skulle være så uheldig at det skulle oppstå en brann, er et varslingsanlegg en god sikkerhet. Et godt eksempel på dette kan være et sammenkoblet brannvarslingsanlegg hvor branndetektorene snakker sammen. Hvis én branndetektor registrerer branntilløp og alarmerer, vil de andre detektorene også begynne å alarmere. Dette vil gi god varsling og sikre at alle i bygget blir varslet slik at de kan slukke brannen eller komme seg ut i sikkerhet. Alt brannvarslingsutstyr må testes med jevne mellomrom enten med testknapp eller ved å simulere brann med testgass etc. SLUKKEUTSTYR Sørg for å ha gode alternativer til slukkeutstyr og at disse oversees og evt. vedlikeholdes med jevne mellomrom. Sjekk også at de er hensiktsmessig plassert og lette å få tak I ved et branntilløp. Man kan med fordel ha forskjellige typer egnet slukkeutstyr på forskjellige områder. F.eks kan man ha brannslange, brannteppe, eller et lite skumapparat på kjøkkenet. Skum- eller pulverapparat i nærheten av inngansparti, og eget slukkeutstyr i hver etasje. På brannslukkingsapparater (eks. pulver) må det årlig kontrolleres at pilen i instrumentet peker mot det grønne området og at apparatet snus opp ned noen ganger slik inneholdet ikke pakker seg. Dette burde gjøres minimum med årlig intervall. RØMNINGSVEIER Man burde i hovedsak alltid ha to muligheter til rømning i vanlige oppholdsrom dersom det skulle oppstå en brann. Det er viktig at disse holdes ryddet og at de ikke er sperret av møbler etc. I etasje høyere enn bakkeplan er f.eks en brannstige utenfor vindu/terrassedør et godt alternativ. Husk at jevnlige brannøvelser kan være et godt utgangspunkt for å sikre at alle i boligen er bevisst og opplyst om hvilke rømningsveier man kan bruke, og hvordan man eventuelt betjener disse. For ytterligere informasjon: ANSVAR: Husk at det alltid er eier og bruker av det elektriske anlegget sitt ansvar å vedlikeholde dette, og betjene utstyr på en forsvarlig og trygg måte. Eier må til enhver tid sørge for at anlegget er i henhold til regelverket.