Høgskolen i Buskerud BIBLIOTEKET ÅRSMELDING

Transkript

1 Høgskolen i Buskerud BIBLIOTEKET ÅRSMELDING

2 2

3 Innhold Oppsummering i tall Målsetting og målgrupper Kvalitetssikring Samlingene Dokumenter Tilvekst Elektroniske bøker Tidsskrifter Informasjonsdatabaser fellesavtaler Bruk av biblioteket Utlånstall Bruk av elektroniske tjenester Besøkstall Åpningstider Økonomi og organisasjon Økonomi Personale Studentvakter Datautstyr Undervisning/organisert veiledning Drammen Hønefoss Kongsberg Lokaler FoU-dokumentasjon FoU-publisering Skriftserier Open Access i HiBu Eksternt samarbeid Eksterne oppdrag, prosjekter og foredrag Sambibliotekprosjektet Bibliotektjenester til BI og HiT Samarbeid med Husbanken Tjenester til næringslivet Konferanser og foredrag Aktiviteter - bibliotekpersonalet Omvisninger Drammensbiblioteket Møter, kurs/kompetanseheving, seminarer, studiereiser Representasjon

4 Oppsummering i tall 2007 Tallene fra 2006 står i parentes Felles Drammen Hønefoss Kongsberg Sum Bokbestand (14.284) ( ) ( (61.930) Brutto tilvekst 1.216(1.000) 1.213(1.550) 550(925) 2.979(3.475) Netto tilvekst -204(-655) 265(583) 94(72 ) 155(0) E-bøker (28.015) (28.015) Tidsskrifter, 96 (98) 93(173) 98( (443) trykte Elektroniske tidsskrifter,ab (10.542) (10.542) Aviser 4(4) 8(7) 11(11) 23(22) El-aviser, 18(17) 18(17) abonnement Utlån (13.326) (14.391) 7.016(6.987) (34.704) Utlånsøkning 17,4% 10,3% 0,4% 11,4% Innlån 1.120(1.484) 370(456) 488(506) 1978(2.446) fra andre bibl. Fjernlån 1.136(1.290) 1.757(1.369) 1.123(1.090) 4.016(3.749) til andre bibl. Antall søk i egen katalog (64.625) (64.625) Søk i referansedatab (82.707) (82.707) Søk i fulltekstdatab (53.072) (53.072) Besøkstall * ( ) Brukerplasser 190** HiBustudenter, mix. høsten ,5 765,3 2299,8 Bibl. ansatte 1 3,0*** 3,3 3,0 10,3 HiBu-stud. pr. bibl.ansatt 247,7 239,9 255,1 Areale Mediebudsjett i 1000 NOK * besøk via inngang i 3. etasje. ** HiBu-finansierte plasser. I tillegg kommer folkebibliotekets andel av brukerplasser. ** i tillegg kommer 1/1 bibliotekar i oppdragsstilling som skal betjene BI, HiT og Husbanken, bla 470 studenter. 4

5 1 Innledning Biblioteket utarbeidet ny strategi i 2007, og Strategiplan Biblioteket ble godkjent av Bibliotekutvalget i oktober. Planen tar utgangspunkt i høgskolens strategiplan HiBus strategi er styrende for biblioteket. Planen er en konkretisering av de mål som er mest relevante for bibliotektjenestene. Høgskolens tre campusbibliotek tilpasser seg endrede undervisnings- og læringsformer i tråd med Kvalitetsreformen. Biblioteket, som del av studentenes læringsmiljø, arbeider for å integrere bibliotekets tjenester i den faglige virksomheten. Bachelor- og masterstudenter innen de forskjellige fagområdene får tilbud om tilpasset opplæring i informasjonsferdigheter. De blir dermed i stand til å søke, finne og vurdere informasjon til bruk i sine studier, og senere når de kommer ut i yrkeslivet. Elektroniske tidsskrifter og bøker i fulltekst er et satsningsområde for høgskolen både når det gjelder studentenes læring og forskeres tilgang til FoU. Biblioteket tilrettelegger databasene på nettet. HiBu har over tidsskriftabonnement i fulltekst og elektroniske bøker som er tilgjengelig via HiBu-bibliotekets hjemmeside. Det drives utstrakt opplæring i de elektroniske ressursene, både for studenter og ansatte. Biblioteket har ansvar for FoU-dokumentasjon i BIBSYS-Forskdok og for publisering av høgskolens skriftserier i elektronisk og trykt form. I 2007 ble det nedsatt en gruppe som skulle utrede Open access (elektronisk publisering og institusjonelle arkiv). Arbeidsgruppa avga sin innstilling i november. FoU-utvalget ga sin tilslutning og sak om innføring av Open Access skal styrebehandes i februar Biblioteket er et av høgskolens mest besøkte steder, og bruken av biblioteket som arbeidsplass øker. Nye arbeids- og læringsformer har krevet at biblioteket tilrettelegger for flere gruppearbeidsplasser der det er mulig. Biblioteket ved studiested Drammen ble samlokalisert og integrert med Drammen bibliotek og Buskerud fylkesbibliotek i Sambiblioteket har fått navet: Drammensbiblioteket og er med sine kvm en vesentlig del av Papirbredden Drammen kunnskapspark. HiBus andel av arealene er 872 kvm og utgjør bibliotekets læringssenterdel, tilrettelagt for læring med fleksible arbeidsplasser, grupperom, PCarbeidsplasser og teorirom for informasjonsferdigheter. Bibliotek- og IT-undervisning og veiledning av studentene kan foregå i læringssenterarealene. Som ledd i utviklingen av biblioteket til læringssenter er IT-helpdesk integrert i biblioteket på studiested Kongsberg. I Drammen ble det opprettet IT-helpdesk i biblioteklokalene ifbm nytt bibliotek på Papirbredden. De tre studiestedsbibliotekene betjener avdelingene: HiBu- Drammenbiblioteket: Avdeling for helsefag Avdeling for allmennlærerutdanning, almennlærerutdanning i Drammen Avdeling for optometri og synsvitenskap (lysdesignstudiet) Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap(visuell kommunikasjon) 5

6 Biblioteket, Hønefoss: Avdeling for allmennlærerutdanning Avdeling for økonomi og samfunnsfag Avdeling for helsefag, sykepleierutdanning på Hønefoss Biblioteket, Kongsberg: Avdeling for teknologi Avdeling for optometri og synsvitenskap Avdeling for økonomi og samfunnsfag (økonomi og statsvitenskap), Forkurs for ingeniører. 1.1 Målsetting og målgrupper Mål: Biblioteket skal tilby tjenester av høy kvalitet til HiBus studenter, ansatte og samarbeidspartnere. Biblioteket skal være en integrert del av høgskolens virksomhet innen undervisning, forskning, formidling og fagutvikling. For å støtte opp om HiBus virksomhetsidé og mål vil biblioteket fokusere på: Utadrettet virksomhet, samarbeid med eksterne aktører. Å være et utdanningsbibliotek, studie- og forskningsbibliotek. Informasjonskompetanse. Å inneha en aktiv rolle i forhold til FoU-dokumentasjon. Å inneha en aktiv rolle når det gjelder høgskolens digitale publisering. Økt satsing på elektroniske informasjonsressurser, gradvis overgang fra trykt til elektronisk materiale. 1.2 Kvalitetssikring Biblioteket driver kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid. Bibliotekets kvalitetshåndbok inneholder kvalitetssikring av bibliotekets tjenester og blir gjennomgått og revidert årlig. Vi har i kvalitetshåndboken et verktøy for å harmonisere og utvikle bibliotektjenestene i HiBu. Bibliotekets kvalitetssystem innpasses i HiBus sentrale kvalitetssystem. Biblioteket bidrar også til utarbeiding av kvalitetsprosesser for Forskning og utvikling (FoU). 2 Samlingene 2.1 Dokumenter Bokbestand; bøker rapporter mm: Studiested Drammen Hønefoss Kongsberg SUM

7 2.1.1 Tilvekst Tilvekst av bøker, rapporter med mer i rapporteringsåret: Studiested Ca. tilvekst Kassert/tapt Netto tilvekst antall bind Drammen Hønefoss Kongsberg SUM Elektroniske bøker E-bøker: Studiested Felles Biblioteket abonnerer på E-brary som er en bredt sammensatt samling i fulltekst med elektroniske bøker og dokumenter Tidsskrifter Tidsskriftabonnement 2007(tall fra 2006 står i parentes): Studiested Aviser Elektroniske Avisabonn. Tidsskrifter trykte Elektroniske tidsskrifter Felles 18(17) *(10.542) Drammen 4(4) 96(98) Hønefoss 8(7) 93 (173) Kongsberg 11(11) 98 (172) SUM D,H,K 23(22) 18(17) 287 (443) (10.542) * Hvorav er gratisabonnement Tallene i 2007 gjelder abonnement biblioteket betaler for. Gratisabonnement kommer i tillegg. Abonnement på utenlandske tidsskrifter, papirbaserte og elektroniske, bestilles hovedsakelig gjennom tidsskriftleverandøren EBSCO og ABM-Utviklings konsortieavtaler. Norske abonnement bestilles gjennom Norsk Bibliotekforening tidsskriftformidlingen. 2.2 Informasjonsdatabaser fellesavtaler Biblioteket er tilsluttet Arkiv-, bibliotek museumsutviklings (ABM-U) samarbeidsavtaler om tilgang til referansedatabaser fra OCLC/First Search, siteringsdatabasene fra Institute for Scientific Information (ISI), fulltekstdatabaser fra Elsevier Science Direct, Blackwell, Springer mfl. Vi er også tilknyttet A-tekst (Aftenposten, Dagens næringsliv, Dagbladet mm.) Andre store leverandører er OVID med helsedatabaser, bla CINAHL og EBSCO-databasene. EBSCOs baser: Academic Search Premier, Business Source Elite, Computer Source og Health Source gir tilgang til tidsskrifter I fulltekst. Gjennom E-brary får brukerne tilgang til bøker i fulltekst innen flere fagområder, med vekt på økonomi, samfunnsfag, humaniora og IT. De elektroniske ressursene er tilgjengelige for 7

8 alle studenter og ansatte fra HiBus maskiner på campus. De fleste basene kan også søkes via passord hjemmefra. På tampen av 2007 fikk studenter også VPN-tilgang til basene hjemmefra. Når VPN er installert på bærbar PC kan man få direkte kontakt med basene uten passord, selv om man er utenfor campus. For rask kontakt med basene: Benytt bibliotekets hjemmeside: 8

9 3 Bruk av biblioteket 3.1 Utlånstall Totalt utlån: Studiested Økning Drammen * Hønefoss Kongsberg SUM * Av dette utgjør utlån til Drammens befolkning. I 2006, før etablering av Drammensbiblioteket, var utlån til andre enn studenter og ansatte 309. Mao en formidabel økning. Utlån av bøker Antall Drammen Hønefoss Kongsberg Sum Utlånsøkningen fra 2006 til 2007 er på totalt 11,4%, Drammen øker mest med 17,4%, dernest Hønefoss med 10,3%. Kongsberg hadde omtrent samme utlånstall i 2006 og Innlån utsendte bestillinger fra HiBu: Studiested Bøker m.m. Kopier Sum innlånsbest Drammen Hønefoss Kongsberg SUM

10 Biblioteket bestilte færre lån fra andre bibliotek i 2007 enn i Nedgangen er størst når det gjelder artikkelkopier, dette skyldes at HiBu i større grad dekker artikkelbehovet via elektroniske tidsskrifter som biblioteket abonnerer på. Se også kap 3.2. Fjernlån innkomne bestillinger fra andre bibliotek: Studiested Bøker og kopier Bøker Kopier Drammen Hønefoss Kongsberg * 629* SUM *Økningen i kopibestillinger skyldes kopi fra felles e-tidsskrifter, disse blir bestilt fra Kongsberg. Fjernlånet, dvs lån fra Hibu til andre bibliotek, økte i Bruk av elektroniske tjenester Søkestatistikk, el-tidsskrifter, aviser, bøker i fulltekst og referansedatabaser: Databaseleverandør Atekst Retriever, fulltekst aviser BIBSYS bibliotekbase BIBSYS emneportal BIBSYS Forskpro BIBSYS Forskpub Blackwell, fulltekst artikler Ebrary, fulltekst bøker Ebsco Academic Search Premier, fulltekst artikler Idunn.no, fulltekst artikler (norske) Institute of Physics (IOP), fulltekst art ISI Web of Science + JCR Johanna Briggs Institute ca 1000 JSTOR OCLC First Search OVID ProQuest, fulltekst artikler Ravn Brønnøysundregisteret Science Direct Elsevier, fulltekst artikler Springer, fulltekst artikler Basene som øker mest er BIBSYS bibliotekbase, Idunn med norske artikler i fulltekst, OVID med helseinformasjon og Science Direct Elsevier, som er en svært viktig base for HiBus forskere. Science Direct inneholder vitenskapelige tidsskriftsartikler. Det tas stadig ut flere artikler i fulltekst fra tidsskriftdatabasene. 10

11 Oppsummering Antall søk 2006 Antall søk 2007 Økning Antall søk i egen bibliotekkatalog ,5% Referansedatabaser ,4% Fulltekstdatabaser ,3% 3.3 Besøkstall Biblioteket på Hønefoss fikk ikke registrert besøket i 2007 pga feil med telleren. Biblioteket på Kongsberg hadde besøk mot året før. Drammensbiblioteket, som HiBu er en del av, har tre inngangsdører. Vi velger å bruke besøkstall via døra i 3.etasje der HiBus skranke ligger. Tallet her var Det er umulig å få korrekt tall i Drammen fordi Drammensbiblioteket i tillegg til HiBu betjener både Drammens befolkning, BI, HIT og andre. 3.4 Åpningstider Drammen man tors 08:30-19:30 fre 08:30-15:30 lør 10:00-15:00* * folkebibliotekets personale betjener hele biblioteket lørdager og to uker i juli. Hønefoss Åpningstiden i studieåret: man tors 08:30-20:00 fre 08:30-15:00 Kongsberg Åpningstiden i studieåret: man tors 08:00-20:00 fre 08:00-15:30 lør 10:00 14:00 i eksamensperiodene. lør 09:00 11:00 i forbindelse med mastersamlinger optometri. 4 Økonomi og organisasjon 4.1 Økonomi Tabellen gjelder budsjett og regnskap for: Bøker, tidsskrifter, informasjonsdatabaser. Medier Budsjett 2005 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Regnskap 2007 Felles Drammen Hønefoss Kongsberg SUM * Merforbruk medier ble dekket innen bibliotekets budsjettramme. 11

12 Bibliotekets budsjettfordelingsnøkkel ble omgjort av Bibliotekutvalget i sak 3/07. Nøkkelen baserer seg på studenttall ved det enkelte studiested. Dette medførte at Hønefoss fikk en spesielt stor nedgang i mediebudsjettet fra 2006 til Organisasjon Organisasjonskart: Adm. direktør adm. avdeling Biblioteksjef stab Bibliotekleder Drammen Bibliotekleder Hønefoss Bibliotekleder Kongsberg Personale Stillinger, biblioteket: Bakkemo, Karin bibliotekar (D) Fagerjord, Kari hovedbibliotekar (biblioteksjef, stab) Hegland, Rolf Petter bibliotekar, Kongsberg (K) Johnsen, Tove Haavi bibliotekar (H) Kittelsrud, Torun konsulent 70% (H) Løken, Frøydis bibliotekar (K) Myrvold, Jana bibliotekar (D) Otterstad, Turi hovedbibliotekar (bibliotekleder) (K) Råmunddal, Gro Heidi bibliotekar, fra (D) Riste, Marianne bibliotekar, 60% (H) Stenhammer, Anne hovedbibliotekar (bibliotekleder) (D) Stensli, Ingeborg hovedbibliotekar (bibliotekleder) (H) Engasjement og praktikanter: Engasjement: Merete Strandos, bibliotekar, Husbanken, fra Praktikanter fra Høgskolen i Oslo, avdeling for journalist-, bibliotek- og informasjonsfag : Kristin Hoelstad (H) 12

13 Sarah Judith Hovelstad (K) Studentvakter Drammen Vår: Guro Nystuen Tale Fjellanger Latif Aynte Hønefoss Vår: Azizi, Awin Chang, Jiang Zagozda, Jan Kongsberg Vår: Hasan Tufan Tonje Onshus Ida Karoline Kristiansen Erik Lystad Samia Farah Hassan Høst: Mahwash Iftikhar Jeanette Amper Latif Aynte Høst: Babic, Nerma Jacobsen, Knut Lund Wang, Peng Høst: Frozandeh Eskandari Ida Karoline Kristiansen Ubah Hussein Samia Farah Hassan 5 Datautstyr Til sammen har bibliotekene 105 PC-er, seks printere mm. Datautstyret må stadig fornyes grunnet utvikling av programmer og tjenester. Det ble kjøpt inn 60 nye PCer ifbm nytt bibliotek i Drammen og noe fornyelse på Hønefoss og Kongsberg, ellers ble det kun foretatt nødvendige reparasjoner og oppgraderinger. 6 Undervisning/organisert veiledning Den største utfordringen i brukeropplæringen er å få til et godt samarbeide med faglærerne. De gangene vi lykkes, blir undervisningen lagt til timeplanfestede timer og med konkrete oppgaver hvor studentene faktisk trenger litteratur. I Drammen samarbeider biblioteket tett med fagpersonalet på helsefag om timeplanfestet bibliotekundervisning. Det foregår også god læring i biblioteket når studentene får prøve ut ferdighetene i praksis. 6.1 Drammen Biblioteket i Drammen hadde 90 timer opplæring/undervisning i I tillegg kommer selvsagt forberedelsestid. Mye undervisning tilpasses emneområdet med aktuelle søkeeksempler, etter 13

14 ønske fra lærer i emnet. Vi holdt også 4 kurs (2 timers) i bruk av EndNote for lærere og for masterstudenter. Bibliotekarene har hatt 12 timer en-til-en-veiledning ( bestill en bibliotekar ). Tilbudet om en-til-en-veiledning opphørte høsten 2007 pga mangel på tid ifb flyttingen til Papirbredden, men blir tatt opp igjen i HiBu-Drammen startet høsten 2007 opp ikke mindre en ni nye videreutdanninger. Opplæringsbehovet for disse kursene var dårlig synkronisert, og dette resulterte i unødig tidsbruk for bibliotekarene. Hvert kurs fikk en til to timer opplæring hver. Vi samarbeider nå med koordinator for videreutdanningskursene om større grad av sammenslåing av opplæring neste høst. 6.2 Hønefoss Alle studentene var ved studiestart innom biblioteket sammen med faddere. De fikk en kort informasjon om bibliotekets tilbud. Mastergradstudentene fikk informasjon om biblioteket og demonstrert flere baser i auditoriet. Foreleser hadde i forkant gitt biblioteket oppgaven studentene skulle jobbe med og undervisningen fra biblioteket ble lagt opp i forhold til denne oppgaven. En bibliotekansatt var til stede utover ettermiddagen for å veilede. Det ble gitt brukeropplæring til 1.års studentene på Jus og ledelse, Engelsk og Norsk årsenhet. Etter henvendelse fra foreleser ga biblioteket brukeropplæring til studentene ved ALU og PPU. Hvilke baser som demonstreres er avhengig av hvor langt studentene er kommet i studiene og etter avtale med foreleser. Foreleserne har vært til stede ved bibliotekundervisningen og kommet med innspill underveis. Biblioteket var med på et møte for ansatte på avd. for lærerutdanningen og demonstrerte tidsskriftbaser. Biblioteket har hatt brukeropplæring i EndNote for noen ansatte som tidligere. Dette har vært opplæring på kontoret til den enkelte. Flere studenter har også fått opplæring i bruk av EndNote. En medarbeider deltar i Ønskebokprosjektet som er en ny og intuitiv måte å finne bøker på: og hun har fortalt ALU2 om ønskebok. Hun deltok i en norsktime, og snakket om aktuelle nettsteder for barne- og ungdomslitteratur. Annonserte kurs : Ansatte: Kurs i Ebscobasene og bruk av databaselista Studenter: Bibsyssøk og bruk av databaselista. 6.3 Kongsberg Undervisningen i informasjonskompetanse (IK) følger stort sett det tradisjonelle mønsteret med mest undervisning tidlig om høsten. Alle undervisere har tilbud om å legge undervisning inn i sine timer, men det er som alltid et stort sprik i interessen og behovet. Som vanlig er det optometri- og økonomistudiet som er mest aktive, mens det er vanskelig å få til avtaler med grunnstudiet på statsvitenskap og på Avdeling for teknologi (ATEK). Nytt av året er at Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) har ønsket at biblioteket skal undervise/orientere om fusk (P29). For bachelorstudiet har dette vært et tema i den ordinære undervisningen i IK, mens vi har vært inne spesielt for temaet i videreutdanningene. Ordningen har vært vellykket, særlig fordi undervisningen har vært obligatorisk for studentene. Det betyr at for første gang har alle optometristudentene fått undervisning. 14

15 1.årsstudenter Økonomi og administrasjon gjennomgikk et totimers innføringskurs i informasjonssøking. Deltidsstudiet Menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering fikk ved studiestart vår- og høstsemester opplæring i å bruke biblioteket hjemmefra. I likhet med tidligere år var det også i 2007 vanskelig å nå frem med bibliotekundervisning for studenter i Statsvitenskap. I forbindelse med disse studentenes oppgaveskriving 3. år ble det i februar arrangert et totimers kurs i databasesøking. Det møtte opp én student. Kurs i EndNote holdes ved behov og på forespørsel. I november fikk 3. årsstudenter Optometri et kurs. Det ble avholdt to databasepresentasjoner for ansatte. Den ene tok for seg Science Direct, (bra oppmøte), den andre Blackwell Synergy. 7 Lokaler Biblioteket rår over til sammen 1792 m2 på de tre studiestedene. Størst areale er det i Drammen der HiBus andel av det nye Drammensbiblioteket er 872 m2 av 5500m2. Studiestedsbibliotekene i Hønefoss og Kongsberg er på hhv 500m2 og 420m2. Det er totalt ca 350 sitteplasser for brukerne i biblioteket. Biblioteket ved studiested Drammen ble samlokalisert og integrert med Drammen bibliotek og Buskerud fylkesbibliotek i I Drammensbiblioteket er det i læringssenterdelen (deler av 2. og 3. etasje) tilrettelagt for læring med fleksible arbeidsplasser, grupperom, PCarbeidsplasser og teorirom for informasjonsferdigheter. Bibliotek-, IT-undervisning og veiledning av studentene kan foregå i læringssenterarealene. Som ledd i utviklingen av biblioteket til læringssenter er det også opprettet IT-helpdesk samlokalisert med skranken i bibliotekets 3.etasje. HiBus IT-tjeneste har ansvar for IT-hjelpen. Biblioteket ved studiested Hønefoss har innbydende og sentralt plasserte lokaler. Utlånsarealet er stort med mange brukerplasser. Lesesal er tilgjengelig for studentene annet sted i bygget, uavhengig av biblioteket. Biblioteket ved studiested Kongsberg sentralt plasserte lokaler med gruppearbeidsplasser og fleksible arbeidsplasser for studentene. IT-helpdesk som bemannes av HiBus IT-tjeneste er samlokalisert med biblioteket. En liten lesesal er tilgjengelig annet sted i bygget. 15

16 8 FoU-dokumentasjon Biblioteket har ansvaret for registrering av HiBus forskningsdokumentasjon i Forskdok, forskningsdatabasene i BIBSYS. FoU-publisering, både vitenskapelig og ikke-vitenskapelig, registreres i Forskpub, publikasjonsdelen av BIBSYS/Forskdok. I Forskpub registreres artikler, bøker, rapporter, konferansebidrag med mer. Den totale mengden FoU-publisering i HiBu har økt jevnt fra FoU-publisering Resultatene av rapporteringen av vitenskapelige publikasjoner er tilgjengelig via Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Publiseringspoeng i DBH danner grunnlag for tildeling fra Kunnskapsdepartementet (KD) til institusjonene. Høgskolen har økt antall vitenskapelige publiseringer i godkjente publiseringskanaler med 159,2% fra 2006 til Høgskolen har mer enn oppfylt eget resultatmål for 2007 når det gjelder publikasjonspoeng. Målet var 0,15 publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling, i 2007 ble resultatet 0,32 publikasjonspoeng pr stilling. HiBu øker gradvis andelen av ansatte med førstekompetanse. Dette er med på å øke antall publiseringer. Publikasjonspoeng DBH Poeng Optometri Øk/samf Teknologi ALU Helsefag SUM År Diagrammet viser utviklingen i publikasjonspoeng pr avdeling for vitenskapelig publisering i HiBu fra , kilde: Forskpub 16

17 Vitenskapelig publisering høgskoler Høgskole Endring poeng Rangering 2007 HiAkershus 16,7 16,4-1,5 % 21 HiBergen 38,4 70,8 84,6 % 5 HiBodø 118,2 88,5-25,2 % 3 HiBuskerud 15,7 40,6 159,2 % 11 HiFinmark 21,0 20,2-3,9 % 20 HiGjøvik 37,4 38,9 3,9% 13 HiHarstad 6,2 8,9 43,8 % 24 HiHedmark 34,9 64,1 83,9 % 6 HiLillehammer 62,5 94,1 50,4 % 2 HiMolde 38,5 42,3 9,8 % 9 HiNarvik 26,5 25,7-3,3% 19 HiNesna 9,4 11,6 24,1 % 23 HiNord-Trøndelag 25,1 41,4 64,9 % 10 HiOslo 151,4 212,0 40,1 % 1 HiSogn og Fjordane 40,7 27,7-31,9 % 17 HiStord/Haugesund 12,9 35,5 174,8 % 15 HiSør-Trøndelag 36,2 37,4 3,2 % 14 HiTelemark 54,5 73,0 34,1 % 4 HiTromsø 4,6 25,8 460,5% 18 HiVestfold 36,3 61,3 68,7 % 7 HiVolda 46,0 44,0-4,4 % 8 HiØstfold 29,2 39,8 36,2 % 12 HiÅlesund 7,6 12,1 59,7 % 22 Samisk Høgskole 16,2 33,9 109,0 % 16 Tabellen viser publikasjonspoeng pr høgskole. Kilde DBH HiBu ligger på 11. plass når vi rangerer de statlige høgskolene i Høgskolen har dermed rykket opp fra en 20. plass i FoU-publikasjoner HiBu Antall Optometri Øk/samf Teknologi ALU Helsefag Avdeling Diagrammet over viser all registrert publisering og formidling ved fagmiljøene fra , både vitenskapelig og ikke-vitenskapelig publisering. Kilde: Forskpub 17

18 Søk i prosjekter og publikasjoner som er registert i BIBSYS-Forskdokbasene, Forskpub og Forskpro, gjøres via BIBSYS: Skriftserier Biblioteket, Kongsberg koordinerer utgivelsene i HiBus skriftserier: Arbeidsnotater fra Høgskolen i Buskerud og Rapporter fra Høgskolen i Buskerud. Det ble utgitt 1 hefte i seriene i Biblioteket sørger for avlevering av 7 eksemplarer til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Fra 2003 foreligger alle utgivelser i seriene også elektronisk på høgskolens websider. Se regler for kvalitetskontroll og utgivelse: Open Access i HiBu Bibliotekutvalget tok initiativ til å opprette et prosjekt angående Open Acess åpent institusjonelt i HiBu våren Retningslinjene for forprosjektet var: Arbeidet består i å lage forslag til organisering, innhold og bruk av HiBus institusjonelle arkiv. Vi må ha et hierarki som er lett å finne fram i, og som kan overleve eventuelle omorganiseringer i HiBu. Det må avklares hva som skal legges inn i arkivet. Aktuelle dokumenter er studentarbeider (master- og/eller bacheloroppgaver), vitenskapelige arbeider fra ansatte, hefter i rapport- og arbeidsnotatserien osv. Opphavsrett og avtaler skal det også sees på. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som hadde sitt første møte 14. juni Arbeidsgruppen besto av: Høgskolelektor Agnete Bueie, Avdeling for lærerutdanning Biblioteksjef Kari Fagerjord (leder) 1.amanuensis Per Lundmark, Avdeling for optometri og samfunnsvitenskap Bibliotekar Frøydis Løken Dekan Arvid Sigveland, Avdelig for teknologi Hovedbibliotekar Ingeborg Stensli Høgskolelektor Ståle Vikhagen, Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap 1. konsulent Anne Marie Øverland, studiestedsadm. Kongsberg FoU-utvalget ble jevnlig informert om arbeidet og arbeidsgruppen leverte sin sluttrapport med anbefalinger12.november Sak om Open Access skal styrebehandles 1.kvartal Eksternt samarbeid Biblioteket deltar i det nasjonale biblioteksamarbeidet. Våre samlinger stilles til disposisjon for andre bibliotek via BIBSYS og Norsk samkatalog. Tidsskriftholdet, både det papirbaserte og det elektroniske, innrapporteres til Norsk samkatalog og BIBSYS. Dermed kan andre institusjoner bestille artikkelkopier fra HiBus bibliotek. Tilgang til andre bibliotek gjennom BIBSYS o.a. gjør indirekte våre brukere til brukere av tjenester ved andre høgskoler, universitet og fagbibliotek. Leder av HiBus bibliotek er nestleder i Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg (UHR-B) deltok i BIBSYS styringsgruppe for Forprosjekt modernisering i

19 Biblioteket ved studiested Hønefoss deltar i samarbeidsmøter med bibliotekarer på Ringerike, de hadde et møte i Biblioteket på Kongsberg samarbeider med bibliotekene i Kongsbergregionen. Biblioteket i Drammen inngår i et landsdekkende nettverk for bibliotek innen medisin og helsefag. Ekstern deltakelse gir nyttig input til HiBus bibliotek. I forbindelse med Drammensbiblioteket i Papirbredden Drammen Kunnskapspark foregår det et integrert samarbeid mellom de tre bibliotekene som er samlokalisert der: Drammen bibliotek, Buskerud fylkesbibliotek og HiBus bibliotek i Drammen. Ansatte fra alle tre studiestedsbibliotekene i HiBu har deltatt i prosjektarbeidet som førte til sambiblioteket i Drammen. 9.1 Eksterne oppdrag, prosjekter og foredrag Sambibliotekprosjektet Drammen bibliotek, Buskerud fylkesbibliotek og HiBus bibliotek ble tildelt kr fra ABMutvikling i Midlene ble benyttet til arbeidet med integrering av biblioteksystemene og en rekke samarbeidsprosjekter for å utvikle et enhetlig bibliotek, som er et samarbeid mellom tre forvaltningsnivåer. Prosjektperioden, med støtte fra ABM-utvikling, Fylkesmannen i Buskerud og Biblioteksentralen, gikk fra ABM-U er største bidragsyter og har støttet sambibliotekprosjektet med 1.58 mill. over tre år. Sluttrapporten for prosjektet kan leses på bibliotekets websider: Det ble etablert et samarbeid mellom Drammensbiblioteket og Høgskolen i Oslo, avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI) i mai 2006, hvor JBI utfører forskning som kan være nyttig i forbindelse med prosjektet på Papirbredden. Forskningssamarbeidet resulterte i at tre studenter valgte å skrive mastergradsavhandlinger om forskjellige sider ved Drammensbiblioteket: Drammensbiblioteket som læringsarena. Ved Lene Nybakk Akerholt (avsluttes i 2008). Markedsføring av bibliotek. Bilder av biblioteket En kvalitativ undersøkelse av Drammensbibliotekets brukere og ikke-brukere. Av Sunniva Evjen (2007). Kulturforskjeller mellom bibliotek. Folkebibliotekets og fagbibliotekets verdigrunnlag forenes de i Drammensbiblioteket? Av Clara Hagtvedt Nilsen (2007). Drammensbiblioteket er så langt involvert i tre viktige prosjekter: Trafikktelling : Dette prosjektet skal synliggjøre hva som gjøres i biblioteket. Dette kan igjen danne grunnlag for nye indikatorer til bruk i statistikk for bla. Kostra og bibliotekstatistikken til ABM-utvikling. Volare - voksenlæring med bibliotek som arena : Prosjektet skal utvikle og utprøve en tverrfaglig modell for bibliotekstøttet voksenopplæring. Dette skal gjennomføres i en serie korte kursmoduler - for formidling av grunnleggende ferdigheter i informasjonssøking til voksne personer. Dette er et samarbeid mellom Drammensbiblioteket, HiBu, Høgskolen i Oslo, avd. bibliotekutdanningen, VOX og ABM-utvikling. Læring, kunnskap og kulturformidling: Prosjektet skal utvikle bruk av biblioteket som læringsarena og sosial møteplass i den flerkulturelle byen. Prosjektet skal initiere, utvikle, etablere og dokumentere forpliktende samarbeid mellom folkebibliotek, skoler og lærerutdanning. Prosjektet vil utvikle metoder og virkemidler som bidrar til å utvikle tjenester til grunnskolen fra biblioteket. Dette er et samarbeid mellom Drammensbiblioteket, 19

20 Høgskolen i Oslo avd. lærerutdanningen, HiBu og to skoler i Drammen Bibliotektjenester til BI og HiT HiBus bibliotek gir tjenester til Handelshøyskolen BI BI Drammens studenter (ca 350) og ansatte samt Høgskolen i Telemarks studenter (ca 120) og ansatte. Det er inngått samarbeidsavteler mellom HiBu og de andre høyskolene. Avtalene skal revideres i BI har bidratt med en 50% bibliotekarstilling og HiT med 10% stilling fra I tillegg betaler BI og HiT for del av drift og husleie for bibliotekarealer. Høgskolens bibliotek har kontakt og samarbeid med BIs administrasjon i Drammen, Bis bibliotek i Nydalen og HiTs studiestedsbibliotek på Notodden Samarbeid med Husbanken Høgskolens bibliotek har inngått samarbeidsavtale med Husbanken om bibliotektjenester. Tjenestene omfatter støtte i forbindelse forskning og formidling, referansetjenester, samlingsutvikling, samarbeid og støtte vedrørende Husbankens overgang til BIBSYS. Husbanken finansierer en 40% bibliotekarstilling på Papirbredden fra , i tillegg har HiBu arbeidsgiveransvar for en bibliotekar i engasjement som gjør oppgaver for Husbanken Tjenester til næringslivet Biblioteket tilbyr informasjonstjenester til industri og næringsliv. Eksterne kunder kan kontakte biblioteket for å få utført søkeoppdrag mot betaling. Næringslivet bestiller også lån og tidsskriftkopier gjennom HiBus bibliotek Konferanser og foredrag Biblioteket som medarrangør: september var det erfaringskonferanse i Drammen med tema: Kan vi lære noe av Drammensbiblioteket?. 100 deltakere fra bibliotek i Norge og utlandet deltok og fikk høre om erfaringene de tre bibliotekene har gjort i løpet av dette første halve året på Papirbredden. ABMutvikling, som har bevilget 1,58 mill til sambibliotekprosjektet de siste tre årene, var også tilstede. Folke-, fylke- og høgskolebiblioteket presenterte sine erfaringer, de viste til at arbeidet er og har vært både krevende, utfordrende og morsomt. Foredrag: Frøydis Løken holdt innlegg om Lisensadministrasjon (LISA) på Bibsys brukermøte i Oslo i april. 10 Aktiviteter - bibliotekpersonalet 10.1 Omvisninger Drammensbiblioteket Fra åpningen i februar 2007 har biblioteket hatt ca. 120 gruppeomvisninger. Interessen har vært stor både fra norske bibliotek, kommuner og byplanleggere, samt utenlandske kommuner og bibliotek. Spesielt fra andre land i Europa har interessen for Drammensbiblioteket vært stor. Men også fra Russland, Amerika og Australia har det kommet forespørsler. De har blitt kjent med konseptet Drammensbiblioteket på nettsiden Youtube, 20