Elgforvaltningen i Aust-Agder 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elgforvaltningen i Aust-Agder 2009"

Transkript

1 Faun rapport Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf Fax Elgforvaltningen i Aust-Agder avskyting - bestandsutvikling - vurdering av elgbeite - anbefalinger - hjorten på Agder VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Aust-Agder Karl Gjermund S Damli

2 FORKLARING PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK Sett elg per kalvku per ku Ku/okse forhold brukes som betegnelse på registreringssystemet Sett elg. Alle observasjoner av elg under ordinær jakt registreres på eget skjema. Opplysningene samles inn årlig, bearbeides og brukes til å analysere utviklingstrekk i elgstammen. tvillingandelen blant kyr som har kalv. Hvis verdien av per kalvku er 1,20 betyr det at hver femte ku med kalv har tvillinger totalt antall kalver som er sett delt på totalt antall kyr ett år og eldre som er sett totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett delt på totalt antall okser 1,5 år og eldre som er sett Sett per jegerdagsverk totalt antall elg som er sett delt på antall jegerdagsverk. Utviklinga i sett per jegerdagsverk sier noe om bestanden av elg øker eller minker. Felt av sett elg alle felte elg delt på alle sette elg ganger hundre. Dersom felte av sette okser ligger på 33 % betyr det at vi skyter hver tredje okse vi ser. elg Felt elg/km 2. 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Aust-Agder Telemark Vest-Agder Figur: felt elg per km 2 og fylke fra 1970 til Forsidefoto (Karl Gjermund S Damli): Ku med stor kalv etter elgjakta. Slike ønsker vi flere av.

3 FORORD Kontroll, retting, kvalitetssikring og innlegging av data, samt bearbeiding og tilrettelegging av statistikk er gjennomført av Karl Gjermund S. Damli. Analyse og anbefalinger på kommunenivå, samt fellesdelen av rapporten er skrevet i et samarbeid mellom Karl Gjermund S. Damli og Lars Erik Gangsei. En spesiell takk rettes til jegere, lokale organisasjoner og kommuner som år etter år har bidratt med sett elg data samt til viltlag og kommuner som har bidratt med beitetakseringer. Med takk til Fylkesmannen i Aust-Agder for oppdraget! Evje 26. mars 2009 Karl Gjermund S Damli (s) 1

4 Faun rapport : Tittel: Elgforvaltning i Aust-Agder 2009 Forfattere: Karl Gjermund S Damli, Lars Erik Gangsei Tilgjengelighet: Elektronisk oversendt rapport, nettside FMVA og Faun Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Aust-Agder Prosjektleder: Karl Gjermund S Damli Prosjektstart: November 2008 Prosjektslutt: April 2009 Referat: Sammendrag: Nei Nei Dato: sider: 78 Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Karl Gjermund S Damli Epost: karl.damli@at.skog.no Telefon: / Telefax:

5 Innhold: FORORD...1 INNLEDNING...4 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE...5 MÅL OG ROLLER... 5 OFFENTLIG RAMMEMÅL FOR ELGFORVALTNINGEN... 5 MÅLOPPNÅELSE I ANBEFALTE BESTANDSMÅL FOR BESTANDSUTVIKLING I AUST-AGDER...8 STAMMENS STØRRELSE OG SAMMENSETNING... 8 KALVEPRODUKSJON... 8 SLAKTEVEKTER AVSKYTING UTTAKETS STØRRELSE UTTAKETS SAMMENSETNING REGIONALE VURDERINGER...15 BEITEOVERVÅKNING...17 RESULTATER Oppsummering av beitetakster Vurderinger for utvikling av beitetrykk ELGTETTHET OG TRAFIKKULYKKER...20 IRREGULÆR AVGANG...22 HJORTELUSFLUE...22 HJORTEN PÅ AGDER...23 ELG- OG HJORTEFORVALTNINGEN FREMOVER...26 KOMMUNENE...27 ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE EVJE OG HORNNES FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI

6 INNLEDNING Rapporten skal fremme en bærekraftig elgforvaltning, sammenfatte kunnskap og utarbeide faglige anbefalinger til beslutningstakere i elgforvaltningen i Aust-Agder. Målgruppe for rapporten er kommuner, grunneierlag og regionale samarbeidsordninger. Nytt fra i år er kapitlet om hjorten på Agder. Hjorten er på stadig fremmarsj i flere kommuner og er allerede en betydelig ressurs enkelte plasser. Foreløpig er ikke materialet om hjorten på langt nær så omfangsrikt som for elgen, men en kan allikevel presentere et utviklingsbilde samlet for Aust-Agder. Data fra 2008 er hentet fra sett elg skjema, kommunale fellingsrapporter (SSB), Overvåkningsprogrammet for elg (NINA) og beiteundersøkelser. Det ble høsten 2008 foretatt en overføring av sett elg data fra den lokale Elgbasen i Agder til det nasjonale registeret i Hjorteviltregisteret. Historiske sett og felt elg data og historiske slaktevekter er nå hentet fra Hjorteviltregisteret. Fra og med jaktåret 2007/2008 har Direktoratet for naturforvaltning vedtatt at kommunene skal rapportere for det jaktarealet de administrerer og ikke som tidligere år for arealet innenfor egen kommunegrense. Dette vil kunne føre til et brudd i den kommunevise statistikken for enkelte kommuner i Aust-Agder. Alle jaktlag registrerer sett og felt elg under elgjakta etter en standard prosedyre. Jaktlagene leverer rapporten til valdansvarlig før videresending til kommunen og fylkesmannen. For å opprettholde god kvalitet i tallgrunnlaget, blir alle originalskjema kontrollert, før de punches på jaktfeltnivå. Hjorteviltregisteret er fra og med 2008 benyttet for innlegging og utplukk av data. Alle data fra sett elg er tilgjengelig for innsyn via nettportalen Flere viltlag og kommuner gjennomfører årlige beitetakseringer. Faun Naturforvaltning / AT Skog har utviklet beitedatabaser for å ta vare på og forenkle tallbehandlingen fra disse beitetakseringene. Rapporten presenterer resultater fra de beiteregistreringene som er lagt inn i databasene. Sammen med data fra sett elg er målet at kunnskap om elgbeite skal styrke beslutningsgrunnlaget for den lokale og regionale elgforvaltningen. I 2007 ble det for første gang etablert et offentlig målbart bærekraftsmål på fylkesnivå i Vestog Aust-Agder. I den lokale forvaltningen er kommunen forutsatt å vedta mål og rammer for den bestandsplanbaserte forvaltningen innenfor rammen av bærekraftsmålet på fylkesnivå. Det offentlige rammemålet ligger til grunn for faglige anbefalinger i rapporten. 4

7 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE ELGFORVALTNINGEN I AUST-AGDER 2009 Mål og roller Den offentlige og den private forvaltning har ulike roller i hjorteviltforvaltningen. Innenfor offentlig sektor er kommunen tillagt ansvaret for å gjøre vedtak om målsetting for forvaltning av hjorteviltet i kommunen. Kommunale forvaltningsmål skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Innenfor den offentlige forvaltning er det kommunene som har ansvaret for å regulere størrelsen på hjorteviltbestanden ut fra en avveining av ulike interesser og hensyn. Stortingets intensjon bak å styrke kommunenes og jaktrettshavernes rolle (endring av viltloven ) var å øke det lokale handlingsrommet for å løse lokale utfordringer og sikre de verdier hjorteviltet representerer. Det private ansvaret for det praktiske forvaltningsarbeidet ble styrket ved at jaktrettshaverne fikk ansvaret for den detaljerte bestandsplanlegging med årlig avskytningsplan og andre tiltak i valdet. Som konsekvens av dette ble den statlige reguleringen av hjorteviltforvaltningen mindre detaljerte og fylkesmannens rolle endret til veiledning, tilrettelegging, koordinering og ivaretakelse av rettssikkerhet. Agderfylkene har etablert en forvaltningstradisjon hvor Fylkesmannens miljøvernavdeling på grunnlag av overordnede mål samt kunnskap om elgen og elgstammens utvikling, årlig har anbefalt konkrete, tidsbestemte, etterprøvbare og realiserbare mål knyttet til elgstammens utvikling på fylkesnivå. Tilsvarende er det årlig gjennomført evaluering av måloppnåelse som ledd i arbeidet med å utforme nye mål. I vedtatt ny forvaltningsreform er det bestemt en overføring av enkelte viltforvaltningsoppgaver fra Fylkesmannen til Fylkeskommunen fom Dette vil bli nærmere gjennomgått på fellesmøtet 2. april Måloppnåelse vil være betinget av i hvilken grad lokale aktører i hjorteviltforvaltningen (kommuner og rettighetshavere) innarbeider overordnede anbefalinger i sine kommunale og private vedtak. Offentlig rammemål for elgforvaltningen I 2007 ble det foretatt en vurdering og justering av målformuleringene. I samsvar med endringene i den offentlige viltforvaltning er det lagt vekt på lokalt ansvar og handlingsrom. Det er også lagt vekt på at målformeleringen skal være konkret, tidsbestemt, etterprøvbar og realistisk. Det langsiktige målet for den offentlige elgforvaltningen i Aust-Agder er: Innen år 2012 skal Aust-Agder ha en sunn og bærekraftig elgstamme med gjennomsnittlig slaktevekter på kalv på minst 55 kilo og gjennomsnittlig slaktevekter på 1 ½ åringene på minst 120 kilo. Gjennomsnittsvekt beregnes av slaktevekter i perioden Målet er langsiktig og reflekterer en ramme for hva den offentlige viltforvaltning kan akseptere av hensyn til naturens produktivitet, artsrikdom og andre samfunnsinteresser. Innenfor denne rammen er det opp til kommunene og den planbaserte forvaltningen i regi av rettighetshaverne å definere mer presise mål. 5

8 MÅLOPPNÅELSE I 2008 I fjorårets rapport ble det definert et sett av konkrete delmål knyttet til elgstammens utvikling. Hvordan var utviklingen i forhold til disse delmålene? Jaktuttaket i 2008 skal sikre at elgstammen i Aust-Agder reduseres med minst 5 % i fylket som helhet og innenfor den enkelte region. Sett per dagsverk ble redusert med 5 % fra nivå i Sett per dagsverk er redusert med 55 % fra nivået i 1993 for fylket som helhet. Jaktuttaket innenfor den enkelte kommune og region må gjennomføres med vekt på lokal tilpasning. Sett per dagsverk ble reduserte med 11 % i kystregionen og 1 % i skogbeltet mens Setesdalen økte med 3 %. Nærmere omtale av regionene og kommunene kommer senere i rapporten. Jaktuttaket i 2008 skal bidra til at de beste produksjonsdyrene inngår i vinterstammen. Andelen tunge kyr (over 180 kg slaktevekt) i jaktuttaket skal holdes under 25 % av det samlede uttaket av kyr to år og eldre. Det ble tatt ut nesten 21 % eldre kyr og 23,4 % av disse hadde slaktevekt over 180 kg. Uttaket av eldre okser ble opprettholdt på 25 %, og ungdyruttaket økte til 54 %. Samlet hanndyruttak økte til 55 %. Ku/okse-forhold i sett elg anbefales stabilisert innenfor 1,5:1 til 2,0:1 i Aust-Agder. Registrert ku/okse forhold økte litt til 1,7:1 på fylkesnivå. Alle de tre regionene og alle kommunene utenom to i Aust-Agder ligger innenfor målet på under 2,0:1 i ku/okse forhold. Innen kommunene varierer nivået fra 1,2:1 til 2,2:1. ANBEFALTE BESTANDSMÅL FOR 2009 Elgforvaltningen på Agder har mye kunnskap i flere ledd, men en må likevel erkjenne at mye kunnskap fortsatt mangler. Summen av den kunnskap vi har, viser at næringsbegrensninger som følge av høy bestandstetthet over tid, er den absolutt mest sannsynlige hovedårsaken til nedgangen i reproduksjon og kondisjon. Det viktigste virkemidlet for å snu den negative utviklingen er å redusere antall dyr. Deretter vil effektene av en gitt bestandsreduksjon variere med hvilke dyr en velger å sette på til videre avl. Det vil også være en tidsforsinket effekt i utviklingen av dyre og plantematerialet før en vil se forbedringene. 55 % nedgang i sett pr dagsverk i perioden 1993 til 2008 har enda ikke gitt forventet positiv respons på kalveproduksjon eller kondisjon i Aust-Agder. Heller ikke i Vest-Agder der bestandsreduksjonen er på 65 %. eproduksjonen målt i kalv pr ku økte svakt fra 2007 til 0,56, mens kalv pr kalvku viser en nedgang til historisk bunnivå på 1,09. Slaktevekt på kalv er samlet økt til 52,1 kg. Hele økningen ligger hos hannkalv, mens hokalv har rekordlav vekt på snitt 49,7 kg. Åringsvektene er økt med 0,4 kg til 116,1 kg. Ved å se på sammenlignbare områder som har gjennomført en sterkere reduksjonsavskytning, kan en med rimelig stor sikkerhet anta at elgstammen må ytterligere ned i Aust-Agder for å snu den negative utviklingen. Tilsvarende kan en også sammenligne produksjon og kondisjon i skogregionen av Aust-Agder men områder som ikke har gjennomført tilsvarende bestandsreduksjon, for eksempel skogområder i Telemark. En vil da finne at disse områdene har hatt enda sterkere nedgang i slaktevekter og kalveproduksjon. Tilsvarende sammenligninger kan gjøres med områder som over lang tid har hatt lavere bestandstetthet av elg en Aust-Agder (Østfold er et svært godt eksempel). 6

9 Siste års beiteregistreringer viser et historisk hard belastet beite, men med flere lyspunkter enn tidligere. I enkelte områder blir nå beitebelastningen lavere. Det er viktig å understreke at dette ikke gjelder alle områder, andre kan fortsatt ha negativ utvikling. Målet med bestandsreduksjonen har vært å redusere næringskonkurransen og derved bedre kondisjon og produksjon i elgstammen. Her er det fortsatt en jobb å gjøre. Delmålene er derfor i hovedsak videreført fra de to siste år. Delmålene representerer faglige anbefalinger basert på den kunnskap som er tilgjengelig om elgstammen i Aust-Agder: Jaktuttaket i 2009 skal sikre at elgstammen i Aust-Agder reduseres med minst 5 % i fylket som helhet og innenfor den enkelte region. Jaktuttaket innenfor den enkelte kommune og region må gjennomføres med vekt på lokal tilpasning. Setesdal bør redusere med 15 %. Jaktuttaket i 2009 skal bidra til at de beste produksjonsdyrene inngår i vinterstammen. Andelen tunge kyr (over 180 kg slaktevekt) i jaktuttaket skal holdes under 25 % av det samlede uttaket av kyr to år og eldre. Ku/okse-forhold i sett elg anbefales stabilisert innenfor 1,5:1 til 2,0:1 i Aust-Agder. Områder med ku/okse-forhold over 2,0 skal gjennom jaktuttaket i 2009 bidra til å bedre ku/okse forholdet. 7

10 BESTANDSUTVIKLING I AUST-AGDER STAMMENS STØRRELSE OG SAMMENSETNING Gjennom data fra sett elg kan vi se visse strukturelle endringer i stammens sammensetning. Frem mot midten av 90-tallet økte den oberverte andelen ku ett år og eldre til rett under 50 %. Tilsvarende sank den observerte andelen okser og kalv noe. Siden årtusenskiftet er det observert visse endringer i struktur i stammen. Andel observerte okser er økt fra 22 til 28 %, mens andelen observert kalv er redusert fra nesten 30 til 25 %. Andel % Andel observert dyr av ulike kategorier kalv okse ku observert ku er i samme periode redusert fra 49 til 46 %. Nedgang i kalveproduksjon kommer frem ved at den reduserte andelen kyr er mindre enn for kalv. Sett elg pr dagsverk (figur neste side) viser en nedgang på 5 % siden Samlet er indeksen redusert med 55 % fra nivået i Ku/okse forholdet (figur neste side) økte litt sammenliknet med 2007 til 1,7:1. Fra 2001 til 2005 indikerer felt av sett okse (figur neste side) økt vilje til å spare på oksene. De siste tre årene har jaktpresset på oksene økt noe igjen. Stadig flere områder har de siste årene fredet oksene i første del av jakta. Dette forholdet kan bidra til at den reelle forbedringen ikke er fullt så stor som felt av sett okse viser. Det er fortsatt mye farligere å være okse enn ku og kalv i elgskogen. Ca hver tredje sette okse felles i motsetning til hver niende ku og hver tiende kalv. KALVEPRODUKSJON Samlet sett har under halvparten av kyrne kalv de siste 6 årene. pr ku (figurer neste side) økte litt til 0,56 i Tvillingandelen, kalv pr kalvku, gikk ytterligere ned til 1,09, hvilket er like lavt som nivå i Siden slutten av 80- tallet er nedgangen i andel kyr med kalv i størrelsesorden 25 % mens andelen av kyr med kalv som har tvillinger er mer enn halvert. Nivået på kalveproduksjonen registrert i sett elg er svært lav i Agder. Fortsatt lave slaktevekter gir liten grunn til optimisme på kort sikt. 8

11 Aust-Agder Sett elg pr jegerdagsverk 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 sett pr. ku 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Ku sett pr okse 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 sett pr. kalvku 1,18 1,16 1,14 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 1,02 1,00 %-andel felt elg av sett elg 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Okse Ku 9

12 SLAKTEVEKTER Mange faktorer påvirker slaktevekt hos elg. Noen faktorer kan mennesker påvirke direkte, noen indirekte, mens andre er klimastyrte. De viktigste faktorene er i prioritert rekkefølge: Tilgang til beite - Direkte i forhold til tilgang på beite (bestandstetthet) - Indirekte i forhold til tilgang på nytt beite (avvirkning og oppslag av nytt plantemateriale) Avskyting - Direkte i forhold til bestandstetthet - Jegerseleksjon Klimatisk påvirkning - Direkte effekt på dyrene (varme, snø) - Indirekte effekt på dyrene ved påvirkning av beiteplantenes vekstsyklus Slaktevektene måles på felte dyr. Ved tolkning av slaktevektutvikling må en hensynta dette. Vektene gir nødvendigvis ikke et fullstendig bilde av kondisjonen i bestanden, og i områder med vektgrenser i avskytningen kan gjennomsnittsvektene påvirkes på dyr eldre enn 1,5 år. For eldre dyr gir slaktevektene også informasjon om jegernes holdninger dvs. hvilke dyr man velger å felle. Vekter på kalv og åringer er de som i minst grad påvirkes av jegerseleksjon. Jaktuttaket er forholdsvis høyt på disse årsklassene samtidig som vektgrenser har liten innvirkning på hvilke dyr som skytes. evektene mer påvirket av sesongvariasjoner i beitet enn vekten på åringer og eldre dyr. En antar derfor at åringsvektene gir den beste indikasjonen på kondisjonsutviklingen i stammen. Det er registrert mer enn slaktevekter i Aust-Agder siden Fra 1999 ligger ca vektdata nå i Hjorteviltregisteret, og av disse utgjør kalv ca 3300 stk og åringer ca 8000 stk. Før 1988 er det relativt få registreringer. Disse eldste registreringene tyder på at både kalv og åringer allerede i 1988 hadde merkbart reduserte slaktevekter. Det er kraftig nedgang i slaktevekter fra slutten av 80-tallet og til Fra midten av 90-tallet så det ut til at nedgangen i slaktevekter på kalv og åringer var i ferd med å flate ut og snu, men siden årtusenskiftet har imidlertid nedgangen fortsatt. Kilo Slaktevekter på er i Aust- Agder Kilo Slaktevekter på kalv i Aust-Agder okse 1½ ku 1½ oksekalv kukalv Slaktevektene økte litt i Snittet for kalv økte fra 51,2 kg til 52,1 kg. Hele økningen har i år skjedd blant oksekalvene, mens hokalvene er gått ytterligere ned til nivå med 10

13 2006 (laveste registrerte verdi) 49,7 kg. For åringene økte slaktevektene med 0,4 kg til 116,1 kg. Blant åringene er det kvigene (hodyrene) som står for vektøkningen, mens åringsoksene er gått til lavest registrerte verdi noensinne. Regionalt har vi slaktevektdata bearbeidet tilbake til 1999 i Aust-Agder. For oksekalv (se figurer under) hadde alle regioner en liten økning i slaktevekt i 2008, mens for kukalv var det kun i skogregionen vektene ble beholdt på nivå med For kviger (1½ år) går vektene opp i alle regioner siste år, minst i skogregionen. Skogregionen opprettholdt vektene på åringsokser, mens de gikk ned i kystregionen og Setesdal. Setesdal ser ut til å ha de høyeste kalvevektene og åringsvektene gjennom perioden. 70,0 Regionvis utvikling av slaktevekter, oksekalv 70,0 Regionvis utvikling av slaktevekter, kukalv 65,0 65,0 60,0 60,0 55,0 55,0 50,0 45, Skog Kyst Setesdal 50,0 45, Skog Kyst Setesdal 130,0 Regionvis utvikling av slaktevekter, 1½ årige kyr 130,0 Regionvis utvikling av slaktevekter, 1½ årige okser 125,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105, Skog Kyst Setesdal 120,0 115,0 110,0 105, Skog Kyst Setesdal Vektutviklingen i Vest-Agder viste en økning fra 2007 til evektene gikk opp fra 52,9 kg i 2007 til 55,5 kg i Også ligger all økningen hos oksekalvene. Slaktevekter for åringene økte fra 122,5 kg til 122,9 kg. OPPSUMMERING VEKTPÅVIRKNING Hovedgrunnen til at vi fremdeles har lave vekter og lav kalveproduksjon, er at elgens tilbud av kvalitetsbeite har vært, og i mange områder fortsatt er, for dårlig i de områder elgen velger å beite. Forvaltningen har ikke evnet å regulere bestandstetthet tilstrekkelig ned og tidsnok. 11

14 AVSKYTING 2008 % hann ELGFORVALTNINGEN I AUST-AGDER 2009 De offisielle fellingstallene fra SSB er gjengitt på rapportomslaget. Det er noe forskjell på SSB tallene, hva som er gjengitt i rapporten og felt elg rapportert i sett elg. Forskjellene skyldes at tall rapporteres gjennom to uavhengige systemer. Forskjellen består stort sett i kondemnert elg og elg felt utenom ordinær jakttid/trafikkdrept som er belastet fellingskvoten. Forskjellene er små men går både på samlet antall og kjønn/alder. Enkelte kommuner glemmer også å sende inn kopi av eventuelt justerte fellingsrapporter til SSB. Totalt sett for fylket ser det ut til at registrert avgang er 32 elg færre i sett elg enn i SSB rapportene UTTAKETS STØRRELSE Totalt ble det felt 1439 dyr, en nedgang på 185 dyr fra 2007 (se figurer neste side). tildelte dyr ble redusert med 74 til Fellingsprosenten gikk ned 4 % til 62 %. Sett per dagsverk indikerer at avskyting i 2008 bidrog til en reduksjon av elgstammen i Aust-Agder på 5 %. Under toppåret i 1993 ble det felt felte dyr i sist år var på tilsvarende nivå som på tidlig på 80-tallet. UTTAKETS SAMMENSETNING Andel eldre okser ble oppretthold på samme nivå som i fjor på 25 %. Uttaket av eldre kyr gikk ned 2 % til 21 % i Uttaket av unge dyr økte med 2 % til 54 %. Av dette var andel kalv 15,6 % og andel åringer 38,3 %. Siden 2004 har gjennomsnittet av unge dyr (kalv og åringer) vært 54 %. Dersom man ønsker et høyt årlig utbytte av stammen anbefales uttak av ca 60 % unge dyr (kalv og åringer). Uttaket av unge dyr i Aust-Agder er kjennetegnet av et lavt kalveuttak og et høyt uttak av åringer. Kjønnsfordeling i uttaket Ved felling av kalv skytes det kjønnsnøytral. En kan derfor anta at kjønnsfordelingen av felte kalver gjenspeiler hva som faktisk rekrutteres Kjønnsfordeling felte kalver inn i elgstammen. finner vi igjen i nasjonale data (NINA). ho I en elgstamme i balanse fødes det gjerne et overskudd på % hanndyr. Om en ser på kjønnsfordelingen i uttaket av kalv i perioden finner vi også i Aust- Agder. Fra midten av 90-tallet til 2001 ble det i snitt felt omtrent like mange kalver av hvert kjønn, mens det de siste årene har vært en overvekt av felt hokalv. Tilsvarende trekk Denne endring i kjønnsfordeling på felt kalv er ikke tilfeldig. Det er funnet sammenheng mellom redusert kvalitet på dyrene i en elgbestand og synkende andel oksekalver. Det er videre vist at lav andel eldre okser fører til at det blir født færre oksekalver (NINA). Begge disse årsakene er til stede i Aust-Agder. De senere års bedring av okseandelen, samtidig med redusert andel hanndyr av felte kalver, gir en tydelig indikasjon på at årsakssammenhengen i hovedsakelig ligger i næringsbegrensning for elgen, og på at den negative trenden enda ikke er snudd. 12

15 SETT ELG I AUST-AGDER Dag pr. lag dyr sett Sett dyr pr. dagsv. Ku sett pr. okse sett pr. kalvku %ku m/kalv av alle kyr sett pr. ku FELT ELG I AUST-AGDER Hanndyr Hunndyr Hodyr År ,91 2,09 1,15 54,1 0, ,85 2,24 1,13 55,3 0, ,81 2,30 1,14 54,2 0, ,76 2,20 1,10 49,4 0, ,78 2,28 1,14 52,0 0, ,78 2,26 1,12 52,6 0, ,67 2,24 1,10 48,0 0, ,63 2,1 1,11 51,1 0, , ,60 2,3 1,12 51,3 0, , ,60 1,9 1,11 50,0 0, , ,57 1,9 1,11 48,7 0, , ,52 1,7 1,09 47,8 0, , ,47 1,7 1,11 49,7 0, , ,43 1,7 1,10 45,0 0, , ,43 1,6 1,10 46,6 0, , ,41 1,7 1,09 48,4 0, totalt felt tildelt fellings % % hanndyr felt felt elg fordelt på alder og kjønn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Felt elg fordelt i % på alder og kjønn 13

16 Kjønnsfordelingen i jaktuttaket er kraftig endret i perioden etter Tradisjonelt var elgjakta på Sørlandet en oksejakt. Figuren til venstre under viser at fram til 1992 ble det felt nesten dobbelt så mange eldre okser som kyr. Denne avskytingsprofilen endret seg gradvis utover på 90 tallet ettersom en fikk økt kunnskap om betydningen av både totalt antall og antall eldre okser i elgstammen. Siden midt på 90-tallet er det i gjennomsnitt felt 1 % flere eldre kyr enn eldre okser. Sett elg viser at det fortsatt er vesentlig flere kyr enn okser i bestanden. De siste 5 årene er forholdet noe endret, og viser bla at andel okser øker. % Kjønnsfordeling felte eldre dyr % Kjønnsfordeling felte åringer hann ho hann ho Frem til begynnelsen av 90 tallet ble det felt mange flere åringsokser enn kviger (fig. over). Også dette ble endret utover på 90 tallet. Siden 1993 har det bare blitt felt litt flere hanndyr blant åringene (52 %). Endringen henger sammen med endret kjønnsrate blant fødte kalver. Ser en figurene som viser kjønnsfordeling av felt kalv og åringer under ett indikerer resultatene at en i Aust-Agder under ett ikke har greid å spare åringsokser til fordel for kviger. Det er kun i 2004 og 2006 at antall felte hodyr har vært større enn andel felte hanndyr i fylket. Vektfordeling felte eldre kyr Jamfør data fra Overvåkningsprogrammet for hjortevilt, øker kalveproduksjonen med kuas vekt og alder. I Aust-Agder har ku uttaket ligget relativt stabilt mens andelen tunge kyr i jaktuttaket er redusert siden Vektregistreringene i 2008 viser at ca 23 % av felte eldre kyr var over 180 kg (se figur under). Av det totale uttaket av dyr i 2008 utgjør kyr over 180 kg 4,5 %. Dette er omtrent på nivå med de siste år 4,2 % i 2007 og 4,4 % i Lokalt er det store variasjoner (fra 0 til 15 %). Sett bort fra reduksjon av bestandstetthet, er redusert uttak av tunge kyr ett av de mest effektive tiltakene for å øke fremtidig kalveproduksjon og kjøttutbytte Vektfordeling felte kyr, Aust-Agder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % > 180 kg kg < 150 kg 14

17 Det er store lokale variasjoner i jaktuttaket: Det er store årlige lokale variasjon i jaktuttakets sammensetning på kjønns- og aldersgrupper. I Risør, Arendal, Birkenes, Åmli og Bygland ble 60 % eller mer av kvoten tatt ut som kalv og åringer, mens i Tvedestrand, Lillesand og Valle var andel unge dyr under 40 %. I Risør, Birkenes og Valle ble det nesten ikke felt eldre kyr over 180 kilo, mens andel av totaluttaket tilsvarende var nesten 15 % i Grimstad, og nesten 11 % i Tvedestrand og Bykle. Mens jegerne i Grimstad, Arendal, Gjerstad og Froland felte mer enn hver tredje, felte jegerne i Lillesand og Iveland færre enn hver femte sette okse. Variasjonene viser også at det i mange områder er mulig å oppnå bedring av uttakets sammensetning. Det er viktig at en lokalt setter egne mål tilpasset overordnede fylkesvise- og kommunale målsettinger. Samtidig viser variasjonene behovet for samordning av mål og virkemidler innenfor et regionalt forvaltningsnivå. REGIONALE VURDERINGER Data på fylkenivå vil i de fleste tilfeller være for grovt til å fange opp bestandsutvikling på kommunalt og lokalt nivå. Samtidig er kommunene administrative enheter hvor bestandsutviklingen i tilgrensende områder kan ha stor betydning. Samtidig er datamengden i mange kommuner for liten til å tolke sett elg materialet. Vurderinger knyttet til utviklingstrekk i relativt ensartede regioner kan da være en støtte for vurderingene lokalt. Nedenfor er det gjort en grov inndeling av relativt ensartete "elgregioner". For å vise at utviklingen har vært, og er forskjellig i deler av fylket, er enkelte sett elg resultater analysert og sammenlignet. Følgende inndeling er brukt i Aust-Agder: Setesdal med kommunene Bygland, Valle og Bykle Skog med kommunene Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes, Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad Kyst med kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør Den enkelte kommune / viltlag kan med fordel sammenligne verdiene for sin kommune / viltlag med verdiene for den regionen den tilhører. Bestandsstørrelse. Sett pr dagsverk er redusert i alle regioner sammenliknet med nivå i Samlet for Aust-Agder er sett pr dagsverk redusert med 5 % fra 2007 til I Setesdal økte med 3 %. Reduksjonen i skogbeltet var 1 % og i kystregionen reduserte de med 11 %. 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Sett pr. jegerdagsverk I skog- og kystregionen har nedgangen frem til årtusenskiftet vært parallell, men med større reduksjon i skogregionen. Kyst Skog Setesdal Setesdal skiller seg ut med å nesten ha opprettholdt sett per dagsverk frem til Fra å ha historisk lavest bestandstetthet, har de nå den høyeste. 15

18 Verdiene i sett per dagsverk kan ikke sammenlignes mellom områder. I høyereliggende strøk er skogen åpnere og det er lettere å se elgene. Jaktform (drivjakt postering - løshund) kan også påvirke verdiene mye. Trendutviklingen gir imidlertid et godt grunnlag for sammenligning mellom områdene. Man merker seg også at for alle regionene ligger sett per dag svært nær 0,4 elg observert per jegerdag i Dette indikerer nok at elgtettheten er relativt lik i de ulike deler av fylket i motsetning til tidlig 90-tall hvor man hadde en klar gradient med høy elgtetthet ved kysten lavere tetthet dess lenger inn i landet man kom. eproduksjon. Verdiene for kalv sett per ku viser en svak positiv utvikling i skog- og kystregionen i fra 2007 til Setesdal går litt ned, og ligger lavest med en verdi for kalv sett pr ku på 0,52. Verdiene for kalv pr kalvku viser klare nivåforskjeller mellom regionene. Innen den enkelte region har bildet vært relativt stabilt de siste 10 årene. eproduksjonen er gått mye tilbake siden 80-tallet, og er i dag svært lav i alle regioner. pr. kalvku pr. ku 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1, Kyst Skog Setesdal 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Kyst Skog Setesdal Setesdal skiller seg fra de andre regionene ved å ha en lavere tvillingrate og en lavere og noe mer varierende verdi for kalv per ku. Dette skyldes trolig at snødybden normalt er større i høyereliggende strøk enn ute med kysten. Snødybde og vinterens lengde påvirker kuenes vekt og dermed deres evne til å både produsere og bære frem kalv. Ku sett per okse. Utviklingen i ku/okse forholdet har vært relativt likt i skog- og i kystregionen. Verdiene var høye rundt midten av 90-tallet pga stort jakttrykk på oksene og totalt sett høy avskyting i forhold til tilveksten. På grunn av utstrakt oksesparing er ku/okse forholdet betydelig forbedret i perioden etter Bedringen har stoppet de siste årene. I Setesdal har ku/okse forholdet historisk vært betydelig lavere enn i de to andre regionene. Dette kan skyldes innvandring av hanndyr, samt det faktum at tettheten i Ku sett pr. okse 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1, Kyst Skog Setesdal lang periode der kalvene rekruttert inn i bestanden utgjorde et langt større antall enn dyra tatt ut av bestanden gjennom jakt. En klar (relativ) overvekt i jaktuttaket spilte derfor en liten (absolutt) rolle for situasjonen i bestanden. Etter hvert som denne innvandringen / tetthet har avtatt, har utviklingen vært negativ. Siden 2005 har Setesdal hatt omtrentlig samme okseandel som i skogbeltet, rundt 1,7:1. Situasjonen er svakt bedret de siste tre år, men for å unngå ytterligere forverring, bør det vises varsomhet med uttak av okser i Setesdal de kommende år. 16

19 Jaktpresset på oksene har variert noe, men har jevnt over ligget på et høyt nivå i alle regioner. Fra 2001 startet en bevisst oksesparing i skog- og kystregionen. Den positive utviklingen i ku/okse forholdet her er et resultat av dette. Fra 2005 er jaktpresset på okser økt noe i alle regionene. I 2008 ble omtrent hver 3. sette okse felt. Fram til midt på 90-tallet var jaktpresset på okse lavest i Setesdal, men siden 2000 har de hatt det høyeste jaktpresset på okser. Felt av sett okse Kyst Skog Setesdal Jaktpresset ble imidlertid noe redusert i 2008, i tråd med anbefalinger. Etter hvert som antall dyr i stammen reduseres, forventes redusert effekt av innvandring fra yngre okser fra andre regioner. Det er derfor grunn til å være dette forhold bevisst i Setesdal fremover. Jaktinnsatsen har de siste 8 årene vært rimelig stabil innen hver region. I skogregionen bruker lagene i snitt ca 8 dager hver høst, mens lagene i kystregionen bruker i underkant av halvparten. Setesdalen legger ned mest innsats med rundt 9 dager pr lag. Siden avskytingen var på sitt høyeste i 1993 har altså skogregionen og Setesdal opprettholdt jaktinnsatsen, mens kystregionen har redusert denne med ca 2 dager pr lag (33 %). Dager pr. lag 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Kyst Skog Setesdal BEITEOVERVÅKNING Gjennom Elgbeiteprosjektet i Agder og Telemark ble metodikk tilpasset for å gjennomføre systematisk overvåking av beitene. Metoden tar utgangspunkt i metodikk utviklet av Skogbrukets kursinstitutt (Knut Solbraa) beskrevet i Veiledning i Elgbeitetaksering SKI, men er tilpasset sommerbeiteproblematikken. Metoden er beskrevet i heftet Veileder i elgbeitetaksering Agder og Telemark (AT Skog), og er benyttet av alle taksatorer siden Resultater fra de fleste beitetakstene er systematisert og lagret i en database hos Faun Naturforvaltning. Her ligger data fra Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og en rekke andre plasser i Norge. De fleste takstene på Agder er de siste årene gjennomført personell fra lokale viltlag. Alle taksatorene bør ha gjennomgått takseringskurs og gjerne deltatt på årlig kalibreringskurs. Dataene gir et godt statusbilde av beitesituasjon og beitetrykk lokalt. I de områder der en har gjentatte takster over flere år, gir takstene et bilde av utviklingen av elgbeitet lokalt. 17

20 Databasen omfatter ca prøveflater à 12,5 m 2, fordelt på nesten 900 bestand i hogstklasse 2 i VA og AA. Omfanget av takseringer på viltlagsnivå er noe større i Aust-Agder enn i Vest-Agder. Dessverre har omfanget av takster vært noe avtakende de siste årene. I tabellen nedenfor fremgår hvor og når takstene er gjennomført. Oversikt over takserte bestand / flater Agder - Telemark Område År Ant. bestand Ant. prøveflater Taksator Aust-Agder NLH - hovedoppg AA VA TE Prosjekt/Faun AA VA Prosjekt/AT Skog/Faun/viltlag AA VA Prosjekt/AT Skog/viltlag AA VA Viltlag AA VA Viltlag AA VA Viltlag Totalsum Prosjekt/AT Skog/Faun/viltlag Repetisjon av kriterier for vurderinger av beite Siste års beiting angir hvor mye av siste års produksjon som er beitet (siste års skudd). Historisk beite / beitegrad totalt angir samlet beitebelastning over tid (sum av alle tidligere års sommer og vinterbeite). Trehøydene angir høyde i 10 cm intervaller. Trær lavere enn 4 dm tas ikke tatt med i resultatene dersom de ikke tidligere er beitet. Treantall angir antall trær innenfor takseringsflata (antall rotfester telles). Trær lavere enn 4 dm tas ikke tatt med i resultatene dersom de ikke tidligere er beitet. Det er vanskelig å angi eksakt nivå på tålt beitegrad. Forskjellige plantearter har ulik respons på beitingen. Forsker Knut Solbraa antyder et nivå på under 35 % (bestandsnivå) uttak av årlig kvistproduksjon som bærekraftig. Belastes plantene hardere enn dette, vil fremtidig skudd- og bladproduksjon bli redusert innen bestandet. Det er logisk sammenheng mellom trehøyde og beitegrad. Et hardt beitetrykk gir lave trehøyder, mens et noe mindre beitrykk gir økende trehøyde. Lave trehøyder kan indikere at trærne holdes godt nede av elgbeitingen. Som en tommelfingerregel kan man regne med at trærnes produksjonsevne (tilgjengelig mat) dobles for hver halvmeter plantene vokser inntil de blir for høye for elgen. Ved å øke gjennomsnittshøyden på kvalitetsbeite fra f.eks 0,5 til 1,5 meter, vil forproduksjonen kunne firedobles. Treantallet per dekar viser et mulig beitepotensiale dersom plantene ikke svekkes av den beitingen som skjer. Under takst vurderes nivået skjønnsmessig av taksatorene. Vurderinger av beitegrad (siste års beiting og historisk beite) er det som krever mest skjønn. Trehøydene og treantallet måles og telles, og vil derfor være mindre utsatt for skjønnsvurderinger. På grunn av disse skjønnsvurderingene er det vanskelig å trekke noen eksakte konklusjoner av enkelttakster for gitte år. RESULTATER 2008 Det er i år taksert på 5 områder i Aust-Agder. Materialet er samlet inn fra Iveland viltlag, Hornnes Nord viltlag, Hornnes Sør viltlag, Risør viltlag og Gjerstad viltlag. Som eksempel på siste års takster viser vi kun figuren over registreringene av siste års beiting (hvor mye av siste års produksjon som er beitet) for de takserte områder i Det kan nå 18

21 virke som om beitebelastningen målt i siste års beiting er innenfor tålegrensen bjørk i de takserte områdene. Med unntak av i Iveland ser ROS+vier fortsatt ut til å ha et hardt beitetrykk. Der eik forekommer ser den ut til å være fortsatt hardt belastet. flater i de forskjellige områdene varierer. Der antallet er lavt, er også usikkerheten mht. representativitet størst. Siste års beiting Aust-Agder Beitegrad 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Iveland 08 Risør 08 Gjerstad 08 Hornnes Nord 08 Furu Bjørk ROS + Vier Eik Einer OPPSUMMERING AV BEITETAKSTER Grunnet usikkerhet knyttet til hvor egnet nåværende registreringsmetodikk er som styringsverktøy har en ønsket å få tidsserier som gjør at vi kan måle endringer i beitetrykket (tilsvarende som sett elg brukes). Det foreligger tidsseriedata for sju avgrensende områder i Agderfylkene hvorav tre i Aust- Agder. Vi har i oppsummeringen valgt å ta med områder i begge fylkene. Det er ikke kjørt noe statistisk behandling av resultatene utover at registreringsdata er veid på bestands- og områdenivå. Etter hvert når materialet blir mer omfattende, bør det gjennomføres mer omfattende analyser. I tabellen nedenfor er forsøkt satt opp sammenstilte data for hvert område og gitt en oppsummering. I vurderingene er tatt med utviklingen av årets beite, historisk beite og trehøyder innenfor takstintervall for det enkelte område, f.eks er vurderingene for Iveland vl knyttet til utviklingen de siste 5 år. Område / lag Tabell over utviklingen av elgbeitet Fylke Ant år Siste takst Årets beite Historisk beite Trehøyde Oppsummert Austheia vl VA /- + Svak bedring Finsland vl VA Bedring Bjelland vl VA /- + + Svak bedring Vennesla komm VA /- +/- + Svak bedring Iveland vl AA /- + Bedring Risør vl AA /+ +/(-) +/- Uendret og fortsatt betydelig Tvedestrand vl AA /+ +/- -/+ Uendret og fortsatt betydelig 19

22 VURDERINGER FOR UTVIKLING AV BEITETRYKK Statusbildet i Aust-Agder sammenfaller med beiteregistreringer i Vest-Agder og Telemark som har hatt sammenlignbare tettheter av elg. Statusbildet viser tidligere kraftig overbeiting av de antatt viktigste beiteplantene i alle områder. Noen områder har fremdeles for høyt beitetrykk (eks Risør). Tidsseriematerialet er trolig for lite til å kunne dokumenter endringer med tilfredsstillende krav til sikkerhet. I tillegg er det noe variasjon mellom områder. Resultatene kan derfor ikke regnes for allmenngyldige, men vil ha en referanse til taksert område. Hovedkonklusjoner endringsbilde er: Beitetrykk ikke entydig, men ser ut til avta innen flere av de takserte områdene. Sammenlignet med områder lenger øst er beitetrykket på furu lavt. Gjennomsnittshøyden og det registrerte beitetrykket på ROS viser at fôrproduksjonsevnen til denne gruppa fremdeles er sterkt hemmet av beiting. Trehøyde øker noe (med unntak av Tvedestrand og Risør). - Trehøyde for furu øker mer enn for lauvtreslagene. Dette indikerer at utviklingen hos bjørk, ROS + vier og eik fortsatt holdes nede av beitetrykket. Mye variasjon i nivå mellom områder Omfanget av årlige registreringsbestander bør økes. Dette vil kreve opplæring av flere taksatorer og at de som har gjennomført kurs også er ute og takserer. Takstdata bør fortsatt samles inn for registrering i en felles beitedatabase. Det bør defineres ansvar og rutiner knyttet til utvikling, formidling og vedlikehold. Det er lite kunnskap om tidsforsinkede effekter på plante- og dyrematerialet og konsekvenser av langvarig overbeiting av takserte arter. Tilsvarende gjelder konsekvenser av overbeitingen for andre arter og naturmiljøet. Forskning og overvåkning innenfor dette temaet bør prioriteres. Et forskningsprosjekt i regi av NINA kommer til å analysere data samlet inn fra beitetakseringer, sammen med andre faktorer. I denne sammenheng har vi (Faun) bedt om å få benytte data. Vi ønsker å takke alle viltlag/ kommuner for velvillig respons på disse henvendelsene.. ELGTETTHET OG TRAFIKKULYKKER Trafikkulykker som involverer elg er en stor kostnad. I tillegg til betydelige materielle kostnader kommer også kostnader ved alvorlige skader på mennesker, av og til også ved at liv går tapt. Alle er klar over at snøforhold har mye å si for antall trafikkulykker med elg involvert. Som det går frem av figuren under synes det imidlertid som om antall trafikkulykker først og fremst er styrt av elgtettheten. Hele 85 % av variasjonen i årlig antall trafikkulykker i Agderfylkene perioden 1991 til 2007 kan forklares ut fra endring i elgtetthet målt som sett per dag. Dersom noen ønsker å gjøre lignende beregninger på kommunenivå/ andre regioner er nå alt av data tilgjengelig ned til kommunenivå på henholdsvis (Hjorteviltregisteret) og (Statistisk sentralbyrå). 20

23 Disse resultata er helt i tråd med resultat som kommer frem i NINA-Rapport 380 Hjortevilt Årsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt 1. Rapporten er svært lesverdig. Sammendraget fra rapporten er med i Skitt jakt som alle medlemmer i jegerregisteret får sammen med jegeravgifta. Man kan laste ned rapporten i sin helhet fra A n t a l l Elgtetthet - Trafikkulykker med bil e l g d r e p t 100 R² = 0,853 a v 50 b i l 0 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 Sett per dag Figuren viser sammenhengen mellom årlig antall elg registrert drept av bil ( og elgtetthet målt som sett per dag for Vest- og Aust-Agder samlet. Et punkt per år for perioden drepte med bil oppgis hos ssb i årlige perioder fra 1. April til 31. Mars året etter. I figuren er sett per dag for 1991 plotta mot antall trafikkdrepte i perioden 1. April 1991 til 31. Mars 1992 osv. Figuren indikerer at man må forvente at antall trafikkulykker med elg involvert dobles dersom man dobler elgtettheten og halveres dersom man halverer elgtettheten osv. Selvfølgelig vil enkelte områder/ kommuner være mer utsatt enn andre. Enkeltår vil selvsagt også snøforhold spille inn. Man kan likevel med stor grad av sikkerhet fastslå at for Agderfylkene samlet sett har man redusert forventet antall trafikkulykker mellom elg og bil hvor elgen blir drept fra i overkant av 150 stk tidlig på 90-tallet til rundt 50 stk per dato. Dette er ikke det totale antall trafikkulykker hvor elg er involvert, siden bare drepte elg er registrert hos Statistisk Sentralbyrå. Ulike undersøkelser viser noe ulik kostnad ved trafikkulykker med elg involvert, de fleste operer med tall mellom 150- og ,- kroner i gjennomsnitt per ulykke. Dersom man tar høyde for at ikke alle elger som er involvert i trafikkulykker blir registrert som irregulær avgang hos Statistisk Sentralbyrå (en del blir friskmeldt ), kan man regne med en årlig forventet innsparelse på rundt 20 millioner kroner i Agder-Fylkene som følge av redusert elgtetthet. 1 Solberg, E. J., Veiberg, V., Strand, O., Andersen, R., Langvatn, R., Heim, M., Rolandsen, C.M., Holmstrøm, F. & Solem, M.I Hjortevilt 2007 Årsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport s. 21

24 IRREGULÆR AVGANG Det er vanlig å regne med en naturlig dødelighet i norske elgbestander på 5 % årlig, dvs. at en elg har 5 % sjanse for å stryke med fra jaktslutt ett år til jaktstart neste år. Den naturlige dødeligheten kjenner vi selvsagt ikke nøyaktig. Imidlertid kan man få visse indikasjoner på den naturlige dødeligheten ut fra registrert irregulær avgang og ut fra merkeprosjekter av elg. Under et merkeprosjekt på Vegårshei ble det merket 25 elg i februar Etter 3 år var 12 av disse døde av naturlige årsaker, dvs. ingen har blitt skutt under ordinær jakt. Dette tilsvarer en naturlig dødelighet på tett opp under 20 % årlig. Selv om noe kan skyldes statistiske tilfeldigheter har der dødd så mange elg på Vegårshei at det er statistisk sikkert på 95 % nivå at den naturlige dødeligheten er over 5 %. Under andre merkeforsøk, blant annet i Fyresdal i Telemark, har den naturlige dødeligheten vært svært lav. Dette tyder derfor på at der er betydelige forskjeller i naturlig dødelighet mellom ulike områder. I tillegg til resultatene fra Vegårshei har vi fått inn en del rapporter i Agder-fylkene om at der blir funnet en del død elg, blant annet fra Tvedestrand og Vennesla. Det må understrekes at vi på ingen måte har gjennomført systematiske undersøkelser av dette. Man har antatt at redusert bestandskondisjon først vises ved reduserte kalvrater og slaktevekter. Videre har det vært en vanlig antagelse at økt naturlig dødelighet først vil inntreffe i ekstremsituasjoner. Resultata fra blant annet Vegårshei gir grunn til å vurdere disse antagelsene nærmere. Vi understreker at man langt fra har noe bevis på økt irregulær avgang i hele Agder-regionen. Resultata gir oss imidlertid en mistanke om at den irregulære avgangen i deler av Agder-fylkene kan være noe høyere enn vi tidligere har regnet med. På Hjorteviltregisteret ( kan den som er ansvarlig i de enkelte kommuner registrere seg og legge inn data for irregulær avgang av vilt. Vi synes det hadde vært interessant om man i de enkelte kommuner i Agder - fylkene hadde gjort dette systematisk. Det vil da også være viktig å oppfordre jaktlagene til å melde fra om hjortevilt som blir funnet i løpet av jaktåret. Med en noe mer aktiv registrering vil man ha et bedre grunnlag for å kunne vurdere størrelsen på den irregulære avgangen. HJORTELUSFLUE For mer informasjon om flått og flue viser vi til nettstedet Vetrinærinstituttet som driver denne nettportalen er svært interesserte i registreringer av disse parasittene. Der finnes en rekke eksempler på at sammenhengen mellom tetthet av vertsdyr og tettheten av parasitter er vanskelig og modellere og er avhengig av en rekke forhold. I mange modeller finner man frem til terskelverdier ; dvs. ved en gitt tetthet av vertsdyret vil tettheten av parasitten eksplodere. Som det går frem av teksten er disse sammenhengene mellom forekomstene av hjortelusflue/ flått og tettheten av hjortevilt i Norge i alt for liten grad kjent. Det er på ingen måte sikkert at der er proporsjonalitet; dvs. at forekomsten av flått/ hjortelusflue øker eller minker i nøyaktig takt med tettheten av hjortevilt, man kan med stor grad av sikkerhet påstå at dette ikke er tilfellet! Likevel er det svært sannsynlig at der er en sammenheng mellom tettheten av hjortevilt og forekomsten av flått/ hjortelusflue. Dersom der skulle være terskelnivå vil dette være av stor betydning å kartlegge siden man da vil kunne begrense forekomsten av disse plagsomme parasittene ved å holde hjortevilttettheten under en slik terskel. 22

25 HJORTEN PÅ AGDER Nytt i årets rapport er avsnittet om hjorten på Agder. I nasjonal sammenheng ble hjortejakta for første gang større enn elgjakta i 2008 (se ). Totalt hjort og elg ble felt på landsbasis. Sogn og Fjordane er landets største hjortefylke med hele felte hjort. Også på Agder er det nye fellingsrekorder i begge fylker, men tallene representerer kun promiller av de nasjonale uttaket. Alle jaktlag registrerer sett hjort på sett elg skjema under elgjakta etter en standard prosedyre. Jaktlagene leverer rapporten til valdansvarlig, før videresending til kommunen og fylkesmannen. Noen kommuner med allerede betydelig hjortestammer vurderer å innføre egne sett hjort skjema. Det anbefales allikevel å videreføre sett hjort på sett elg skjema for å følge den historiske utviklingen. Data som gir utviklingsbildet av hjortestammen på Agder er hentet fra sett hjort på sett elg skjema og kommunale fellingsrapporter / SSB. Det ble høsten 2008 foretatt en overføring av sett elg data fra den lokale Elgbasen i Agder og Telemark til det nasjonale registeret i Hjorteviltregisteret. Data for sett hjort er fra og med 2008 registrert inn i Hjorteviltregisteret på jaktfeltnivå. Dessverre kan man ikke hente frem disse data via innsynsløsningen i Hjorteviltregisteret foreløpig. Det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder forvaltning av hjorten. Fastsetting av konkrete mål for forvaltningen vanskeliggjøres ofte av svært ulikt syn blant rettighetshavere og politiske organ til hjorten som ressurs. De kommuner og viltlag som har hatt lokale hjortestammer over tid, begynner å få en del praktisk erfaring. Her er det gjerne satt konkrete mål for hjortestammens utvikling, og bevisste fellingskvoter gis ut fra dette. I andre områder gis hjortekvotene mer tilfeldig og ut fra andre mål. Sammenliknet med tall fra elgjakt er fellingsprosentene veldig lave: 45 % i Aust-Agder og 21 % i Vest-Agder i En målstyrt hjorteforvaltning krever at mange handler kollektivt i forhold til tilgjengelig kunnskap om hjorten. Sett hjort Utvikling av hjortestammen på Agder viser at den er i betydelig vekst. Foreløpig er den for det meste klumpvis fordelt på gode hjortebiotoper, men dette vil trolig kunne endre seg noe med tiden. I figuren under vises antall observert hjort under elgjakten i Aust-Agder. Det vises to kurver der Ant observerte hjort under elgjakta AA obs AA viser de faktisk 1200 observerte hjorter i antall. I Ant obs.aa kurven med Justert AA 1000 Justert AA vises antall sette hjort Utvikling Vest-Agder 800 justert for jegerinnsats under elgjakten siden år Sistnevnte gir nok 400 beste estimatet for vekst i sette hjort Da det ikke er historiske tall fra Aust-Agder, har en lagt til utviklingen i Vest- 23

Elgforvaltningen i Aust-Agder 2008

Elgforvaltningen i Aust-Agder 2008 Faun rapport 15-28 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Elgforvaltningen i Aust-Agder 28 - avskyting - bestandsutvikling - vurdering av elgbeite - anbefalinger

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Elgforvaltningen i Vest-Agder 2008

Elgforvaltningen i Vest-Agder 2008 Faun rapport 16-28 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Elgforvaltningen i Vest-Agder 28 - avskyting - bestandsutvikling - vurdering av elgbeite - anbefalinger

Detaljer

Elg og hjort i Agder. Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland. Kristiansand, 13. mars 2018

Elg og hjort i Agder. Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland. Kristiansand, 13. mars 2018 Elg og hjort i Agder Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland Kristiansand, 13. mars 2018 Innhold i presentasjonen Innhold i presentasjonen Status for elg og hjort i Agder-fylkene Nye jakttider blir den

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Elg og hjort i Agder. Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland. Kristiansand, 14. mars 2019

Elg og hjort i Agder. Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland. Kristiansand, 14. mars 2019 Elg og hjort i Agder Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland Kristiansand, 14. mars 2019 Innhold i presentasjonen Innhold i presentasjonen Endring i sett elg/hjort instruksen Status for elg og hjort

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse.

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. 1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. Driftsplanområdet omfatter Risør viltlag med jaktområdene: Hope/Sandnes/Fie, Dalsvann/Svart, Gjernes/Hødnebø/Husaas, Akland/Lindland Viltlaget består av

Detaljer

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Dato... 07.06.2018 Vår Ref... ES-5908/18 Arkiv... K46 Saksnr... 18/743 Deres Ref... SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Dato... 31.05.2019 Vår Ref... ES-6150/19 Arkiv... K46 Saksnr... 19/933 Deres Ref... SAK 02/2019 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning

Detaljer

Hjorteviltrapport 2017

Hjorteviltrapport 2017 Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6

Detaljer

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012?

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012? Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer Utviklingen i perioden 2003 2012 Hva er spesielt i 2012? Samlet status 7. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7

Detaljer

Vurdering av elgbestandene i Troms

Vurdering av elgbestandene i Troms Vurdering av elgbestandene i Troms 1990- Mai 2018 Bodil Haukø Ane Johansen Tangvik Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Erling Solberg utarbeidet en bestandsvurdering

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET RAPPORTUTGAVE

Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET RAPPORTUTGAVE Faun Fxx-2008 Faunrapport 2008 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene

Detaljer

Aktuelle saker fra fylkeskommunen

Aktuelle saker fra fylkeskommunen Samling for kommunal viltforvaltning 2012 Aktuelle saker fra fylkeskommunen Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder. Kommunale planer for hjorteviltforvaltning. Kommunale viltfond og økonomi.

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Elg- og hjorteforvaltningen i Telemark avskyting - bestandsutvikling - anbefalinger

Elg- og hjorteforvaltningen i Telemark avskyting - bestandsutvikling - anbefalinger Elg- og hjorteforvaltningen i Telemark 27 - avskyting - bestandsutvikling - anbefalinger Rapport 3/27. FORKLARING PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK Sett elg brukes som betegnelse på registreringssystemet Sett elg.

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning Dato... 07.06.2016 Vår Ref... ES-6361/16 Arkiv... K46 Saksnr... 16/956 Deres Ref... SAK 004/2016 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2016

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:   Et produkt fra Naturdata as sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 02.06.2015 Vår Ref... ES-6029/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/866 Deres Ref... SAK 004/2015 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2015 Forslag

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, 1991-2011 Trender og dagens status Elg

Detaljer

Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen

Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett elg-

Detaljer

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Rapport fra jakta på hjort og rådyr i Averøy kommune 2018 Utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 23.01.2019

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2013 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 215/425-7 Arkiv: K46 Saksbeh: Frode Lindland Dato: 27.3.215 Endring av minsteareal for elg i Risør Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Vilt- og innlandsfiskenemnda

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 23 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 22 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt for Vest-Torpa

Bestandsplan hjortevilt for Vest-Torpa Bestandsplan hjortevilt 2017-2021 for Vest-Torpa 8. april 2017 FORORD 2 Historisk utvikling: Tilbake i 1955 ble det skutt kun 18 elger i Nordre Land kommune. I siste halvdel av forrige århundre økte elgstammen

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2019 FAUN RAPPORT R Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2019 FAUN RAPPORT R Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 29 FAUN RAPPORT R7 29 Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Foto: Birgith R. Lunden, Faun Kolofon Tittel Elg og hjort i Aust-Agder 29

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG

RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG RINGEBU FJELLSTYRE RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG 2018 2021 1. Område/areal: Driftsplanen for elg omfatter følgende områder og areal: Statsallmenning Totalareal

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer