Homøopraktikeren. Norges Landsforbund av Homøopraktikere.

Transkript

1 Homøopraktikeren Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere. Norges Landsforbund av Homøopraktikere Nr årgang De syv søstre ved Helgelandskysten. Norges Landsforbund av Homøopraktikere

2 Prevensjon uten bivirkninger PFC - Personlig FruktbarhetsComputer tar vare på data fra syklusen din og forteller deg når du ikke kan bli gravid. PFC viser grønt lys på sikre dager og rødt lys når du er fruktbar. Bruken er enkel: Du måler temperaturen i munnen når du våkner og registrerer menstruasjon når du har det. Alle data lagres og tolkes av et avansert dataprogram. Sikkerhet: 99,3%. Og det beste av alt: PFC er helt uten bivirkninger. Ønsker du å vite mer: send SMS <AD JA NLH navn adresse>til 1986 eller gå inn på PFC leveres i 3 forskjellige utgaver og prisklasser: BabyComp PFC, LadyComp PFC og Pearly PFC. Alle 99.3% sikre. Du kan også ringe oss på tlf.: PFC Nordic AS salg service rådgivning siden Homøopraktikeren - 3/2009

3 Innhold Hovedartikler 4 Saborgsidene 8 Må alternative behandlere stille diagnose? 12 Svineinfluensa - Hva nå? 16 Er soling farlig? 19 NLH advarer mot STUD NET 27 Forkjølelsessykdommer Raimo Heino 34 Foreningsnytt John Hetlelid Kjære Kollega! Det er en glede å fortelle at NLH er blitt godkjent av Helsedirektoratet som utøver organisasjon for terapiformene Fysiopati og Massasje. Godkjennelsen kom den 22. juli Det betyr at NLH nå har fått godkjent de 12 terapiformene vi har søkt for. De som er ferdig utdannet innen disse fag og oppfyller NLH faglige krav kan nå registrere seg i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysund. Dere kan da titulere dere med Reg. Homøopraktiker MNLH og med undertittel Fysiopati eller Massasje, alt etter hva dere driver med. Dere vil også da bli momsfrie på terapiformer som er helserelaterte (nærmere om registrering i Brønnøysundregistrene, se Foreningsnytt på side 34 i dette bladet). Svineinfluensa er et hett tema om dagen. NLH har sett litt på faktainformasjonen rundt tema. Informasjonen vi får spriker fra det mest dramatiske til det mer nøkterne. Hvordan bør syke forholde seg, kan vi alternative behandlere bidra med noe terapi eller skal vi alle spise tamiflu eller ta vaksine. Du får mer informasjon på sidene i dette bladet. I forrige nummer av Homøopraktikeren tok vi opp problemer rundt Metamedisin. Det har tydeligvis engasjert en del terapeuter. Det er vi i NLH glad for. De fleste reaksjoner har vært positive og vi i NLH er glad for at vårt budskap om å holde seg innenfor norsk lovverk har blitt forstått. Helsedirektoratet har pålagt NLH en rekke plikter som vi må forholde oss til. Både fagkrav og ikke minst det å verne om pasientsikkerheten. Denne saken viser hvor lett det er å komme i situasjoner som kan være brudd på norsk lovverk. NLH tror ikke Metamedisinere ønsker å skade noen og intensjonene kan være gode, men det er nå en gang slik at det er resultatene som teller. Når noen pasienter velger bort skolemedisin etter råd eller bare det å fortelle, så er det brudd på loven om alternativ behandling. Lite skolerte terapeuter kan gi farlige råd til sine pasienter. NLH har derfor innført obligatorisk VEKS fag, hvor en av dagene er viet til norsk lovverk for alternative behandlere. Saborg har i over 2 år arbeidet med et klageorgan. Det er på det meste ferdig. På kontaktforum i Helsedirektoratet lanserte John Hetlelid en ide om at dette klageorgan burde bli et alternativt medisinsk helsetilsyn, som har tilsyn både med 3/ Homøopraktikeren 3

4 registrerte og uregistrerte utøvere av alternativ behandling. Dette slo svært godt an hos representanten fra Helsetilsynet som vil overbringe saken til Helse og Omsorgsdepartementet og sitt eget Helsetilsyn. Må alternative behandlere stille diagnose? I de 3 neste nummer av Homøopraktikeren vil vi ta opp spørsmålet i stor bredde. Disse artikler bør ses på som viktig kunnskap til de av dere som bare behandler og ikke selv undersøker pasienten godt nok på forhånd. Hvor syk er egentlig pasienten du har foran deg? Hvordan kan du kontrollere evt. forandringer fra gang til gang? Her vil du får svar på mange spørsmål som mange terapeuter sliter med. Første artikkel finner du på side 8. Soling er det sunt? Noen mener det er svært skadelig, andre sier det er sunt. Hva skal vi tro på? Er det forskjell på vanlig sol og solarium? NLH har sett litt på hva det skrives om saken. Du finner saken omtalt på side 16 i dette bladet. 11. juni var representanter fra NLH i Helsedirektoratet og fikk siste informasjon derfra, men også informasjon fra NIFAB, NAFKAM og Brønnøysundregistrene. Formann i NLH hadde innlegg om Metamedisin og foreningen FELO presenterte problemer rundt de el. overfølsomme. Mer om dette finner du på SABORG sidene. Husk dato for neste kurs og årsmøte i Stavanger april Du kan bestille allerede nå. Ønsker dere alle en fortreffelig høst. John Hetlelid Formann Nyheter fra SABORG Rita Agdal Kontaktforum Kontaktforum ble avholdt 11. juni i Helsedirektoratet, som informerte om tilstanden rundt registerordningen. Helsedirektoratet er pålagt mange oppgaver, og derfor blir det stadig utsettelser på godkjenninger som nå har lagt i over et halvt år. NAFKAM, NIFAB og Brønnøysundregistrene ga hver sin informasjon om fremdrift. Blant annet kom det frem at NIFAB blir lagt under NAFKAM og universitetet i Tromsø. Det er imot tidligere vedtak i OT prp 27. Saborg har skrevet brev om saken til NAFKAM for om mulig å reversere saken. Leder i NLH foreleste om hvordan man skal håndtere behandlingsmetoder og litteratur som strider mot norsk lovgivning. Metamedisin og den nye medisinen ble nevnt som skrekkens eksempler. John Hetlelid nevnte 4 det arbeid SABORG hadde gjort i forbindelse med et overordnet klageorgan og ba myndighetene få fortgang i finansieringen. Han lanserte også tanken om at dette kunne bli et Alternativt medisinsk Helsetilsyn som med en ny forskrift hjemmel kunne være et overoppsyn både for seriøse og useriøse behandlere. Dette ble godt mottatt av representanten fra Statens Helsetilsyn. Saborg hadde AU Møte juni fra referatet sakser vi følgende: 18/09 Oppsummering siden sist: Oppsummering av Kontaktforum: Møtet ble arrangert av Helsedirektoratet i samarbeid med SABORG. Møtet oppsummeres som po- Homøopraktikeren - 3/2009

5 Kontaktforum avholdt 11. juni. Helsedirektoratet informerte om tilstanden rundt registerordningen. sitivt. Det var god stemning for samarbeid om utfordringer som ulike aktører står overfor. Helsedirektoratet orienterte om status for Registeret for Alternative Behandlere under Brønnøysund, og behandling av søknader. 6 søknader behandles. Tidligere ble to søknader avslått, men det ene avslaget er nå omgjort, mens det andre fremdeles er under behandling. SABORG orienterte kort om aktuelle prosjekter, og noe redusert aktivitet fordi organisasjonssekretær har vært sykemeldt. NAFKAM orienterte om konferanse i mai 2010 og oppfordret til deltagelse. NIFAB orienterte om utfordringer med kritikk fra forskere som mener NIFAB presenterer KAM for positivt. Foreningen for El-følsomme orienterte om sitt arbeid, og John Hetlelid (leder NLH) stilte spørsmål om hva som kan gjøres i forhold til aktører som utnytter mennesker med desperat behov for hjelp, og foreslo til slutt at det planlagte klageorganet bør få et utvidet mandat. 19/09 Utdanning: Per-Gunnar og Berit har hatt 2 møter med utdanning som tema, og drøftet dette med Christel og Rita for videre arbeid. SABORG kan jobbe med utgangspunkt i forskjellige nivåer som terapeutene jobber med (eksempelvis; fysisk, psykisk, mentalt og åndelig). SABORG ønsker å utarbeide en fagplan for VEKS-fag. Rita tar tidligere sett på rammeplaner og pensum for helseutdanninger på ulike nivå, både videregående og høyere utdanning. En del tematikk er felles for konvensjonelle helseutdanninger og aktuelt for utdanning innen KAM. Vi har tatt kontakt med ulike fagpersoner for å knytte til oss kompetente folk til dette arbeidet. Vi vil helst ha med veteraner som har bidratt til å bygge opp eksisterende helsefagutdanninger. Det overveies å danne et fagråd. Mye av møtetiden ble brukt på å snakke om utdanning i forhold til utfordringer og veien videre. Etter vedtaket på representantskapsmøtet ble det sendt brev til HOD om at det er enighet om å knytte krav om utdanning innen VEKS fag til KAM-registeret. 3/ Homøopraktikeren 5

6 John Hetlelid foreslo at nytt klageorgan blir kalt et alternativmedisinsk helsetilsyn. Joan Kristina S. Totlandsdal fra Statens Helsetilsyn. Hun likte ideen om et alternativmedisinsk helsetilsyn og skulle ta saken med seg til HOD og Statens Helsetilsyn. 6 Homøopraktikeren - 3/2009

7 27/09 SABORGS fremtid: Ellers snakket vi også om hvordan SABORGS fremtid og vei videre vil bli. Per-Gunnar oppsummerer noen momenter fra diskusjonen: SABORG ble etablert på initiativ av helsemyndighetene i august Mye har skjedd på 6 år. KAM som bransje er i ferd med å finne en form, registerordning er etablert, utdanning til og praktisering av AB er gitt premisser som ikke var der i Fra 2003 til i dag har SABORG vært den modererende instansen som har bidratt til at myndighetenes behov for regulering har vært til å leve med for utøvere av AB. I tiden som ligger foran oss vil nye premisser legges for utøvere av AB. Med hensyn til forsvarlighet og pasientsikkerhet vil forbrukerinteresser og myndigheter se til at bransjen er regulert til det beste for samfunnet og den enkelte pasient. (for eksempel fagkrav ved registrering, kvalitetssikring av utdanning og kompetanse krav til utdanningsinstitusjonene, osv.) Hvordan kan SABORG, tilsluttede organisasjoner og utdanningsinstitusjoner ligge i forkant av, og være med på å utforme fremtidens spilleregler for bransjen? SABORG har siden 2003 vært utøvernes talerør mot myndigheter og samfunnet for øvrig. Men SABORGs eksistensgrunnlag ligger i et samlet AB-miljø. De samlede kreftene som SABORG representerer må brukes utover i et samarbeid med premissgivere og marked, ikke innover mot enkeltutøvere og organisasjoner som ikke finner seg til rette i SABORGs formålsparagrafer. Når SABORG nå i august fyller 6 år er tiden inne for å ta diskusjonen om hvilken form og funksjon sammenslutningen skal ha i de neste 6 årene. På siste representantskapsmøte ble det reis en slik sak: Skal alle organisasjoner uavhengig av medlemsmengde (og dermed bidrag til SABORG) - ha samme stemmevekt? Vil konsensus som forutsetning for vedtak undergrave muligheten til å være med å legge viktige premisser for fremtiden? Hvordan kan SABORG på best mulig måte bruke mulighetene til innflytelse, være i forkant i forhold til viktige beslutninger og samtidig sørge for at interndemokratiet fungerer? SABORG står overfor et generasjonsskifte. Sentrale personer i SABORG har flagget avgang, og nye koster vil forvente å komme til et bord med konkrete målsettinger som SA- BORGs representantskap har vedtatt. Siste nytt om SABORG: (skrevet av NLH) 1. september 2009 fikk NLH beskjed om at leder Christel Gundelach og organisasjonssekretær Rita Agdal trekker sitt kandidatur i Saborg. Christel legger ned sin praksis og går over i annet arbeid. Rita føler seg utbrent. Hun sitter mye alene og gjør oppgaver hun ikke er satt til. Hun har kunnskap til å være strategen og planleggeren, istedenfor må hun foreta timelig arbeid andre burde utført. Hun har heller ikke den oppbakking av AU som hun burde fått. NLH forstår hun er frustrert og NLH vil strekke seg langt og foreslå omstrukturering av Saborg for å kunne beholde henne. Hun savner kolleger som hun kan samarbeide med. Homøopraktikeren Utgis av: Spesmedico, Nymannsveien Stavanger, Telefon Sats, redigering, annonser: kim@spesmedico.no Innsendte artikler og annonser blir trykket på innsenders ansvar. Trykkeri: Spesialtrykk A/S 3/ Homøopraktikeren 7

8 Må alternative behandlere stille diagnose? Alternative behandlere skal ikke stille en skolemedisinsk diagnose, men både den tidligere såkalte kvakksalverlov og loven om alternativ behandling sier klart at du ikke kan behandle pasienter, du selv ikke har undersøkt. 8 Vi alternative behandlere må altså stille en diagnose før vi kan behandle våre pasienter. Noen pasienter har allerede en skolemedisinsk diagnose når de oppsøker oss. Da må vi forholde oss til den, men ettersom vår oppgave er å styrke immunsystemet og evt. å lindre plager, så må vi stille en diagnose for å få en oversikt hvordan vi best mulig kan nå vårt mål med pasienten. I tre artikler fremover skal vi se på en rekke muligheter for å undersøke pasienten og stille en alternativmedisinsk diagnose. Denne gang begynner vi med noen grunnleggende prinsipper: En diagnose må si noe om sykdomsårsaken, dermed kan den gi en pekepinn i retning av terapi. Medisinske diagnoser er ofte kun beskrivelser av forandringer eller symptomer uten å si noe om årsaken og er derfor ofte uten betydning for terapien. En tidlig diagnose og terapi er viktig, før det har inntruffet materielle forandringer, da er behandlingen enklest og mest effektiv. Det er mange veier til rom. Man må velge de faktorer som synes å være viktigst, og den behandlingsmåte man derved kommer frem til. Om anamnesen så er det homøopraktikeren som stiller spørsmålene, disse blir påvirket av pasientens svar, hans opptreden, hans stemme, ansikts- og kroppsbevegelser mens han svarer, og hvilke ord disse bevegelser ledsager. Det er også mulig at kropps- og håndbevegelser er uttrykk for noe pasienten nettopp da undertrykker, fortier, og slike detaljer kan være spesielt viktige å få frem nettopp fordi pasienten ønsker å fortie dem. Man må legge merke til stemmen, måten å snakke på; klagende, nøktern, forsøk på å bagatellisere, forsøk på å gjøre størst mulig inntrykk, snakker i angst eller redsel og mange andre detaljer. Til oss som har maskiner: ingen maskin er bedre enn det menneske som står bak. Diagnostikk er å følge komponenter: Å se, å høre, å spørre, å føle. Å se: Er det samme som kalles medisinsk «inspeksjon», å se på pasienten, hans kropp, ansikt, hans holdning, hans bevegelser. For en erfaren homøopraktiker vil allerede dette fortelle en hel del. I visse tilfeller er diagnosen allerede stilt, idet man har sett pasientens ansikt. Pasienter med verbal intelligens, som er vant til å lese, vil gjerne fortelle alt med ord og trenger lite eller ingenting av gestikulering Homøopraktikeren - 3/2009

9 for å uttrykke seg; andre vil gjerne uttrykke seg med synlige tegn. Ansiktet har gjerne fargeforandringer av huden. Disse kan gi verdifulle diagnostiske tegn. Å høre: Her dreier det seg om å høre pasientens stemme, hans åndedrag, å lytte på hjertet og ofte også på magen. Å spørre: Det er en kunst man ikke kan lese seg til, selv om man også må gjøre det. Men utspørring om pasientens sykdom er meget viktig og vanskelig, og man må vite atskillig. Man må være meget observant. Man må ikke bare lytte til det pasienten sier, men også det han ikke sier; i hvert fall må man legge merke til om han fortier noe, og haler det ut. Bare det faktum at pasienten fortier noe, betyr at saken må ha stor betydning for ham på en eller annen måte. Slagord: en god sykehistorie er en halv diagnose, den kan også være hele diagnosen (Grüger). Kvinne, 36 år, hadde vært plaget av kvalme og isjiassmerter i ca. 6 måneder og sykmeldt i tre måneder på grunn av sykdommen. Ingen forklaring var funnet på noen av symptomene; derfor ble isjiassmertene oppfattet som psykisk betinget, spesielt fordi de ble ledsaget av kvalme. For å finne årsaken og dermed veien til en effektiv behandling, var det nok å stille spørsmålene på en annen måte. Da viste det seg at smertene alltid kom ca. kl. 01:30 og 13:30, dvs. i tynntarm meridianens tid for minimum og maksimum energi. Det viste seg også at hun alltid fikk kvalmen først, og det talte mot en psykisk opprinnelse til kvalmen. Smertene viste seg å opptre langs blæremeridianen, som har sin minimums og maksimumstid umiddelbart etter tynntarmen, og det er også andre forbindelser mellom de to. Dermed hadde man diagnosen: Det gjaldt et tynntarmsproblem, som også førte til problem langs blæremeridianen. Behandling: MRK 1, MRA 8 og PEK behandling. Sykehistorien sammen med svarene på riktige hjelpespørsmål ga en komplett og riktig diagnose, som ble bekreftet ved undersøkelsesresultatene, og endelig viste at terapien fungerte. De spørsmål man først og fremst må stille og som har meget stor betydning, er slike som plasserer symptomer i forhold til energiene i og utenfor oss: Organuret, årsrytme, døgnrytmen osv. I mange tilfeller kan disse data være tilstrekkelige til å avsløre sykdomsmekanismen. De kan også vise at «forskjellige» sykdommer hos samme pasient, samtidig eller til forskjellige tider, kan stå i forbindelse med hverandre; de kan til og med være samme sykdom. En pasient hadde en sykdom som medførte at han til visse tider hadde blod i urinen om natten. Han hadde også en annen og uavhengig plage: Han fikk kramper i armer og ben om ettermiddagen. Årsaken til begge tilstander var ukjent. På spørsmål kunne han opplyse at hans kramper alltid kom omkring kl Heldigvis hadde han såpass blæreirritasjon at han måtte late vannet 8-10 ganger hver natt, slik at man kunne fastslå med sikkerhet at urinen med blod kom mellom kl. 03 og 05. 3/ Homøopraktikeren 9

10 Nå har blæremeridianen sin maksimumstid kl og sin minimumstid kl Dette betyr at hans kramper var en del av hans generelle sykdom og måtte behandles som sådan. Etter kort tid var han kvitt krampene, men det var såpass forandringer i blæren at urinplagene ikke ga seg samtidig. Å føle: Dette innebærer noe som kalles palpasjon. Behandling med PEK og bruk av de såkalte SHU eller alarmpunkter som spontant blir smertefulle eller trykkømfintlige ved visse sykdommer, kan en diagnostisere. På den måten kan man få en god og rask orientering om organismen, men den er ikke tilstrekkelig alene, kun som et tillegg til andre metoder. Man må kunne vurdere riktig en del andre ting, tildels slike som skolemedisinen undersøker. Man må kjenne på musklene, bedømme deres konsistens og eventuelle stramning. Man må kjenne på hevelser på kroppen, på deres konsistens, temperatur, trykkømhet. I det hele tatt må man kunne trekke slutninger fra hudtemperaturen. Det er også viktig å vite om pasienten svetter og om svetten er varm eller kald. Det er fire faktorer som er nødvendig for å undersøke en pasient: 1. Bestemme hva som er normalt og hva som er unormalt (sykelig). 2. Analysere og sammenligne de kliniske tegn for å finne en ledetråd. 3. Avgjøre hvordan sykdomsprosessen forløper. 4. Undersøke kroppens egen energi og den angripende energi. En del av undersøkelsen er å bestemme pasientens type. Den er nemlig en vesentlig del av diagnosen. De forskjellige typer blir syke på forskjellig måte og må behandles deretter. Enkelte hevder til og med at pasientens type og hans konstitusjon og kondisjon i behandlingsøyeblikket er viktigere enn sykdommens art; det er jo terrenget (det forandrede miljø) vi behandler først og fremst. Det finnes flere typer, fem hovedtyper ifølge 5 elementsloven, men også en inndeling i to som går igjen i alle typer: 1. «For mye»-typen 2. «For lite»-typen. Den første har for meget energi, den andre for lite. Dette er av den største betydning for bedømmelsen av diagnosen. På en HRV test ser en vital kraft som uttrykk for energinivået. Yin/Yang motsetningen er den grunnleggende. Yin kvaliteter er indre, kulde og tomhet. Yang kvaliteter er ytre, varme og fylde. En pasient med en Yang-sykdom vil vise symptomer som svarer til Yang: Han vil snu seg utover, mot rommet, mot lyset, han vil søke selskap, vil føle en letthet i kroppen, han vil ligge urolig, bevege seg en del i sengen, vil være pratsom. Hans kropp vil være varm, han vil foretrekke kjølig temperatur, han vil puste dypt og kraftig, og pulsen vil være overfladisk og rask. En pasient med en Yin-sykdom vil derimot snu seg mot veggen, isolere seg fra omverdenen, vil helst være alene, søke mørke eller halvmørke, snakke minst mulig, han vil ligge rolig og gjerne med bena trukket opp, kroppen vil føles tung, pusten overfladisk, pulsen dyp og langsom, han vil søke varme, drikke lite og helst varmt, armer og ben vil være kalde. Den generelle Yin/Yang balanse har også stor betydning for prognosen, dvs. for utsiktene for behandlingen, sykdomsutviklingen og dermed for pasientens skjebne. Vi vet at Yin og Yang betinger hverandre, og at livet kun er mulig så lenge begge to er tilstede. En total mangel, eller en ekstrem svakhet i en av dem vil bety at tilstanden er meget alvorlig. 10 Homøopraktikeren - 3/2009

11 En sykdom kan ligge overfladisk, i huden, underhuden, muskulaturen og den kan trenge dypere inn til selve organene. De som er forårsaket av ytre påvirkninger, kommer til kroppen på overflaten og kan bli avverget før de kommer dypere. De kan også trenge inn, men bli avverget før de kommer altfor dypt. En sykdom kan også være forårsaket av indre faktorer. Oftest vil disse være psykiske, og da blir deres primære angrepspunkt organene selv. Deres utvikling blir da innenfra og utover, mot kroppsoverflaten. Organsykdommen kommer først, og energiubalansen følger etter. Kulde og varme som sykdomsårsaker vil altså forårsake kulde eller varme i kroppen. Dette gjelder spesielt i sykdommens første fase; senere kan kulde gå over til varme. Det kinesiske ord for kulde betyr sammentrekning, krampe, hvile, nedkjøling og stivne. Ordet for varme betyr brennende, rødt, etsende, opphetende og oppadstigende. Falsk varme kan egentlig være kulde. Da må tilstanden behandles med de midler som man ellers hadde anvendt for kulde. Franskmannen Chamfrault gir en metode til å skille mellom ekte og falsk varme: En person med en kuldesykdom vil avsky kulden, søke varme og ønske å drikke varm væske, en med en varmesykdom vil ønske det motsatte. Slagord: Hvis man har en pasient med en varmesykdom og lurer på om det egentlig er kulde som er blitt til falsk varme, og som ønsker noe kaldt å drikke, kan man gi ham et glass kaldt vann. Hvis han drikker det og føler vel, er det en ekte varmesykdom. Hvis han derimot drikker det kalde vannet med glede, men blir kvalm eller uvel like etterpå, er det falsk varme og må behandles som kuldesykdom. Individet Slagord: Glem ikke at enhver pasient er syk på sin egen måte. Slagord: Behandling av pasienter med samme sykdom er forskjellig. Dette innebærer en individualisering av sykdommen, både når det gjelder diagnostikk og terapi. Det betyr at arvelige egenskaper, hva som nylig har skjedd og som bestemmer øyeblikkets energisituasjon hos den enkelte, videre kjønn, alder, yrke m.m. spiller inn i sykdomsprosessen. Derfor må man ta individet i betraktning og ikke bare sykdommen. Sykdom er ikke noe som kommer inn i kroppen som et ondt vesen og må bekjempes, men er en funksjonsforstyrrelse som hører til organismen. Både normale og unormale funksjoner hører til organismen. At det er slik, fremgår klart når en funksjonsforstyrrelse har vart så lenge at det ikke lenger er hensiktsmessig å oppheve den helt. Pasienteksempel: En pasient som har gått med høyt blodtrykk lenge, vil man selvsagt forsøke å redusere blodtrykket, men ikke til det nivå som man anser som normalt. Det vil i så fall være meget ubehagelig for pasienten og kunne være farlig. Hans organisme har nemlig innstilt seg på et høyt blodtrykk, og et normalt blodtrykk vil for ham virke slik et for lavt blodtrykk virker hos et friskt menneske. Energier er forskjellige hos mennesker. Små barn har mye energi. Syke kan ha lite energi også eldre. Tar man ikke hensyn til dette, er det duket for en dårlig behandling. Det vi her snakker om, er pasientens energisituasjon, hans samlede energimengde. Det er jo denne energi vi alltid arbeider med. Er man usikker, gjelder som alltid den gode, gamle regel Nil nocere, ikke skade dvs. å holde seg på den sikre side og heller bruke det svakeste av alternativene (svake medisiner - lav dosering). Tilrettelagt av John Hetlelid 3/ Homøopraktikeren 11

12 Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus. Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker. Svineinfluensa A(H1N1) Svineinfluensa Svineinfluensa er et hett tema om dagen. NLH har sett litt på faktainformasjonen rundt tema. Informasjonen vi får spriker fra det mest dramatiske til det mer nøkterne. Hvordan bør syke forholde seg, kan vi alternative behandlere bidra med noe eller skal vi alle spise tamiflu eller ta vaksine. Fakta om Svineinfluensa Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert. Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A (H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere. 12 Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa. Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste Homøopraktikeren - 3/2009

13 måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre. Kilde: Folkehelseinstituttet Hvilke symptomer er de mest vanlige, 5 smittede svarer: Mann 23 år. Det startet som helt vanlig influensa. Så begynte jeg å hoste og forsto at dette var noe mer. Jeg fikk veldig høy feber i forhold til vanlig influensa, og var nesten opp i 40 grader. Kvinne 18 år. Slapphet, vondt i hode, vondt i halsen, svimmel og feber. Kaldsvetter mye, er slapp og trøtt. Mann 20 år. Ganske høy feber 39,5 grader, ellers vanlige influensa symptomer, verking i kroppen, vondt i halsen, hoste som gikk veldig på brystet. Kvinne 24 år. Oppkast første dagen og en del feber. Kaldsvetting og veldige smerter i ledd og muskler. Veldig trøtt og hostet og nøs mye. Mann 20 år. Vondt i hode, vondt i alle ledd, oppkast, diaré, feber, snufsete, vond hals og noe neseblødning. En lege sa om medisinen Tamiflu til en pasient: Du må gjerne få den. Den eneste fordel er at du blir frisk en dag før. Bivirkninger kan være ubehag i kroppen, oppkast og kvalme. De vanligste symptomene ser ut til å være: Feber, vond hals, vondt i ledd, kaldsvette og tretthet, hoste. Varighet ca. en uke. Kvalme og oppkast er rapportert. Det kan skyldes bivirkninger fra Tamiflu. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forsterke en underliggende kronisk sykdom. Fra Mexico rapporterte de en del lungebetennelser. Fagseminar april 2010 Påmelding: Ring Linn tlf: Hvordan kan vi Homøopraktikere styrke immunsystemet eller lindre plagene ved svineinfluensa? Feber og vond hals Belladonna HA Frysninger og tretthet Echinacea comp S Kvalme og oppkast Vomitus Heel Hodepine Gripp Heel Hoste Aconitum Leddverk Gripp Heel Hoved- og forebyggende middel Engystol (antiviralt middel) Hvor alvorlig er Svineinfluensa i Norge? Det vet vi ikke ennå. Det er allerede mange som er smittet. Når skoler, barnehager og fritidsskoleordninger kommer i gang etter ferien er dette potensielle smittesteder. Det verste senarioet er jo at halve Norge stopper opp. Derfor har Norge bestilt inn til massevaksinasjon. Denne vaksinen er ikke utprøvd. Vaksinen som skaper immunitet produseres i hønseegg. Adjuvanstilsetningen (hjelpestoffer) styrker vaksinen. Det ser ut som vaksinen vil virke hvis svineinfluensavirus skulle endre seg og mutere. Vaksinen må tas 2 ganger for å virke effektivt. Norge har betalt 650 mill. kroner for 9,4 mill. brukerdoser. Skulle det være store bivirkninger ved vaksinen slipper vaksinefirmaet erstatningsansvar, det må skattebetalerne ta selv. 3/ Homøopraktikeren 13

14 Noen kommentarer fra pressen: Pandemi-hysteri I løpet av sommeren og høsten 1918 regner vi med at det omkom ca. 40 millioner mennesker under den såkalte Spanskesyken. Ganske mange, for eksempel ble det drept til sammen ca.11 millioner soldater i den første verdenskrigen fra 1914 til Nå har vi fått en såkalt Svineinfluensa. Hittil i Norge med små tap av menneskeliv. I skrivende stund har faktisk ingen i Norge bukket under for denne til nå dyktig oppblåste farsott. Hva med høstinfluensaen som vanligvis tar livet av hundrevis av eldre og svekkede nordmenn? Hvorfor har denne siste syken fått så mye presse? Kan det være at farmasøytindustrien har så mye mer å tjene på å utvikle en ny vaksine enn å forbedre en gammel? Denne industrien gir et stort antall dollar til en utenlandsk mediegigant, og markedsføringen er i gang. Innenlandske medier lar seg rive med og deretter politikerne. Hastebevilgningene foretas og forbrukerne lar seg innsprøyte med vaksine. Ingen skriver senere om at vaksinens bivirkninger kanskje tar flere liv enn selve pandemien. Dette er dårlig markedsføring. Noen kunne huske det til neste gang en hysteribølge smitter over landegrensene. (Arvid Tunholt, Horten, SA). Mediene skremmer folket Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, refser mediene, og mener de bruker skremselspropaganda om svineinfluensaen. Fugelli er fast bestemt på at det er to ansvarshavende faktorer som skaper hysteriet rundt svineinfluensa: Helsemyndighetene og mediene. Mediene fortjener virkelig juling denne gang, sier Per Fugelli, lege og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Fugelli er kjent som en ivrig samfunnsdebattant, og har siden tidlig på 90 tallet deltatt i en rekke debattprogrammer, både på TV og 14 radio. Pressen bør være til stede for å opplyse og få fram fakta, men de må slutte å bygge opp skrekkbildet av svineinfluensaen. Det er faktisk et folkehelsetiltak at de roer seg ned nå, sier han. Unødig bekymret Fugelli understreker at Helsemyndighetene har gjort en god jobb siden viruset ble kjent. De har jevnlig informert publikum, og de er flinke til å legge fram fakta, sier han og legger til: Fakta er at denne influensaen ikke er mer farlig enn en vanlig influensa. Helsemyndighetene har selv opplyst at de fleste vil oppleve det å bli smittet som en vanlig influensa, som betyr en til to uker i sengen med en dårlig bok eller film, sier Fugelli. Et godt poeng Professoren forstår at mediene ønsker å selge aviser, men han ønsker en stopper for medienes krigsoverskrifter. Dette er ikke tiden for å tenke på hva som selger på forsiden. De bærer ved til fryktens bål, sier han. Helsesjef i Stavanger kommune, Egil Bjørløw, sier seg enig i Fugellis ytring. Homøopraktikeren - 3/2009

15 Han har et godt poeng. Jeg vil tro at det ikke like lett å finne saker i disse agurktider, derfor blåser de svineinfluensaen opp. Det er faktisk enkelte oppslag, spesielt i de landsdekkende mediene, som har gått for langt, sier Bjørløw. Bortskjemt folk Fugelli er i den tro at svineinfluensahysteriet også er et bevis på at det norske folk er bortskjemt. Vi har det så forbanna trygt i dette landet, dermed hisser vi oss opp over det som i en verdenssammenheng er en ufarlig sykdom. Epidemiens historie viser at vi har panikk for smittsomme sykdommer og det er tydelig at vi ikke finner oss i noen risiko lengre, sier han. Bjørløw mener også at folk frykter viruset mer enn nødvendig. Noen ganger bør man spørre seg selv om vi er redde og bekymret for de riktige tingene. Folk må ta i bruk sine rasjonelle evner i disse tider. Bjørløw mener likevel at folk skal ta forbehold. Det virker som et mildt virus, men man vet aldri, sier han. (Artikkel hentet fra Rogalands Avis) Om vaksinen Det er skremmende at norske helsemyndigheter i kampen mot svineinfluensa vil tillate vaksinering med tungmetallet kvikksølv og andre stoffer som squalen, aluminium med mer. Det finnes en overveldende og grundig vitenskapelig dokumentasjonsom som viser at thimerosal (kvikksølvforbindelse) volder nevrologisk skade, blant annet autisme. Dette vet den farmasøytiske industrien og har derfor forlangt erstatningsfrihet ved denne vaksinasjonen som ikke er skikkelig testet. (Naturopat og fysioterapeut Gunnar Espedal, SA-debatt). Neste årsmøte og fagseminar april VESTFOLD AKUPUNKTURSKOLE MINERAL CARE D Ø D E H A V S P R O D U K T E R 3-årig UNDERVISNING I TRADISJONELL KINESISK AKUPUNKTUR STARTER I TØNSBERG 22. AUGUST For mer informasjon se URTEPRODUKTER Hud og kroppspleie med urter, dødehavsmineraler, eteriske oljer og greentea ekstrakt. Spesialprodukter mot hudproblemer. For klinikker og naturterapeuter - for både behandlinger og salg Amoraz AS - Postboks Stavanger post@amoraz.no Liv Di Sansimone tlf Norges Landsforbund av Homøopraktikere Wenche Kjølner tlf Godkjent av Norges Landsforbund av Homøopraktikere NLH 3/ Homøopraktikeren 15

16 Soling kan forlenge livet? Etter en regnfull sommer drar nordmenn til Syden eller legger seg i solarium, er dette sunt? Etter mange år med advarsler fra professor og hudlege Ole Fyrand kommer en annen professor Johan Moan ved Radiumhospitalet med oppsiktsvekkende forskning om soling og vitamin D. Statens strålevern går til angrep på Johan Moans solprising, men forskeren står på sitt og viser til flere nye forskningsresultater. Det er dumt man skal gå løs på den frie formidlingen av forskningen på denne måten, sier professor Johan Moan ved Radiumhospitalet. Han har i flere sammenhenger frontet solens helsebringende effekter, og nylig mottok ledelsen ved Radiumhospitalet et klagebrev signert direktøren i Statens strålevern. I brevet står det at enkelte forskere ved Radiumhospitalet stadig kommer med uttalelser til media som er stikk i strid med helsemyndighetenes forebyggende arbeid mot solingsrelaterte skader. Jeg respekterer Moans forskning, men jeg opplever at folk oppfatter budskapet hans som mer oppmuntrende til soling enn hva det er ment som. Samtidig blir Radiumhospitalet stående som en slags garantist for soling i solarier, sier direktør Ole Harbitz i Statens strålevern til VG. Moan sier at han aldri har gått ut media og anbefalt omfattende soling. Det er snakk om moderat soling, forsvarer professoren, som har tidligere tatt til orde for at dette reduserer faren for flere krefttyper. I en kronikk i VG forsvarer han enda flere helseeffekter av soling. 16 Mot blodpropp Moan finner støtte i ny forskning fra Karolinska universitetssykehus i Sverige som dokumenterer at svenske kvinner som jevnlig går i solarier, reduserer risikoen for blodpropp med 30 prosent i forhold til dem som ikke bedriver jevnlig soling. Samtidig viser studien at risikoen for å få blodpropp er 50 prosent høyere om vinteren enn ellers i året, opplyser professor Pelle Lindqvist, som er hovedmannen bak forskningsprosjektet. Om man har høyere risiko for å få blodpropp, da tror jeg at det er bra at man ikke unngår solen, fortsetter Lindqvist. Selv om han presiserer at solbrenthet ikke er bra, mener Lindqvist at vi er for mye opptatt av de negative konsekvensene av soling i forhold til de positive. Moan er ikke overrasket over funnene. Solen er den viktigste kilden til vitamin D, å ha rikelig med D-vitamin i kroppen er viktig for å unngå sykdom, sier forskeren. Men også Moan presiserer at overdreven soling kan være farlig. Solbrenthet er en slags klokke. Hvis man vet at man blir solbrent på en halvtime, så holder det med 15 minutter i solen. Det samme gjelder solarium, sier han. Ifølge forskeren er folk som har lys hud, rødt hår eller fregner spesielt utsatt for solbrenthet og hudkreft. Men tross for dokumentasjon på at UV stråler kan skade huden, kan solen også være avgjørende for et langt liv. Forskere ved King s Col- Homøopraktikeren - 3/2009

17 lege London har nemlig funnet ut at kvinner med høye nivåer av vitamin D er biologisk yngre. Teamet, ledet av Dr. Brent Richards, har studert 2160 kvinner mellom 18 og 79 år ved å se på endende på kromosomene deres. Disse blir nemlig kortere etter hvert som man blir eldre. Det oppsiktsvekkende med denne studien, er at kvinnene med et høyt vitamin D-nivå hadde lengre kromosomender enn kvinnene med et lavt vitamin D-nivå. Aldringen går saktere fordi D-vitamin gjør kromosomene litt mer stabile. Mer sol gir mer D-vitamin, og mer D-vitamin kan gi et lengre liv, kommenterer Moan. Mot MS En studie publisert i America Academy of Neurology i 2004 konkluderte med at kvinner som tar vitamin D-tilskudd har 40 prosent mindre sannsynlighet for å utvikle MS enn kvinner som ikke gjør det. Siden antallet tilfeller av multippel sklerose (MS) øker jo lenger du kommer fra ekvator, er en hypotese at eksponering for sollys og høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for MS, sa Kassandra Munger ved Harvard School of Public Health i Boston da studien ble publisert. Informasjonsleder i MS-forbundet i Norge, Olav Førde, kjenner til studier som denne. Så vidt jeg vet er ikke studiene store nok til at man kan trekke endelige konklusjoner, men vi mistenker at det er en sammenheng, og at vitamin D kan virke både preventivt og hemmende på utviklingen av MS. Ekspertene strides om bruk av solarium Solarium om vinteren? Ja, sier professor. Nei, sier Kreftforeningen og Statens stråleven. For å få opp vitamin D-nivået om vinteren mener professor Johan Moan at noen minutter i Fornuftig soling er sunt hevder professor Johan Moan ved Radiumhospitalet. 3/ Homøopraktikeren 17

18 solarium hver uke bare er lurt for å holde D- vitaminlagrene oppe. Vi har gjennomført studier som viser at solarium fungerer på samme måte som solstråler, sier han. Både Statens strålevern og Kreftforeningen er sterkt uenige i professorens anbefaling. Jeg tror ikke at 17 år gamle jenter går i solarium i 3 min for å bygge opp D-vitaminlageret sitt, sier direktør i Statens strålevern Ole Harbitz. En undersøkelse TNS Gallup har utført for Kreftforeningen, viser at få tar sol i kun noen minutter. I aldersgruppen år tar 83 prosent av solariumsbrukerne sol i minutter. 2 prosent blir liggende i minutter. Solarium gir økt risiko for kreft. Det finnes et sunt og helt ufarlig alternativ: Nyt solen forsiktig i løpet av sommeren, og ellers spis fet fisk, ta tran eller annet vitamin D-tilskudd, anbefaler generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel. Moan presiserer at han slett ikke motstander av D-vitamin i kosten, men solen er likevel vår beste kilde, sier han. Solariebrunfarge gir ikke den samme herdingen som naturlig solstråling, og som bedre beskytter mot solbrenthet, innvender Ryel. Generalsekretæren fremhever at hun ikke er uenig i at litt vanlig sol er sunt. Men det er viktig at ikke de som allerede er mye i solen bruker det som argument for å være enda mer i solen. Vitamin D Dannes i huden når den utsettes for sollys Sollyset er som regel mer betydningsfullt enn kosten for å dekke behovet Når soleksponeringen blir for liten, er vitamin D-inntak fra kosten viktig (fet fisk, tran, vitamintilskudd) 18 Helseeffektene I en kronikk av professor Johan Moan ved Radiumhospitalet lister han opp en rekke helseeffekter som skal følge med D-vitaminet: redusert sjanse for blodpropp redusert sjanse for livmorhalskreft redusert sjanse for kreft i indre organer redusert sjanse for influensa redusert sjanse for diabetes redusert sjanse for multippel sklerose (MS) redusert sjanse for beinskjørhet redusert sjanse for hjerte og karsykdommer redusert sjanse for å få barn med schizofreni lavere kolesterol lavere blodtrykk saktere aldringsprosess Kilde: Helsedirektoratet, VG Green Magma - DET GRØNNE PULVERET Supernæring Superenergi Superkraft for immunforsvaret Råpresset, tørket saft av bygg-gress. Korngress overgår alle de andre av nesten 200 planter i bredspektret næring undersøkt av Dr.Yoshihide Hagiwara. Høyt innhold av klorofyll bidrar til en svært rensende effekt. Mange problemer forårsakes av mangel på bredspektret næring. Prøv GREEN MAGMA mange terapeuters favoritt for å styrke kroppen. Distrubueres av Vitalkost AS, 3157 BARKÅKER, Tlf: Importeres og markedsføres av: Norsk Barley Juice Import, 3114 Tønsberg Tlf: Mob: Fax: Homøopraktikeren - 3/2009

19 NLH advarer sine medlemmer mot STUD NET (EMERIO Media A/S) STUD NET tilbyr nettbaserte annonser til flere bransjer og markedsfører ditt foretak til tusenvis av studenter i hele Norge. Så langt virker alt svært forlokkende. Får de deg på kroken, står problemene i kø, med mareritt og søvnløse netter og tilslutt en tom lommebok. Flere NLH medlemmer har blitt offer og lurt av Stud Net. Fremgangsmåten til Stud Nets annonse selgere er å love deg gull og grønne skoger, du føler du blir godt ivaretatt og at dette er et prospekt som vil gi deg bedre inntjening. Alt de lover deg, får du muntlig i telefonen. Når Stud Nets selger har deg på kroken ber han deg bekrefte ordren på telefonen som han sier blir tatt opp på bånd. De fleste kundene tror på at det selgeren sier muntlig er avtalt og å stole på. De fleste terapeuter reagerer ikke på at båndopptaket kun tar opp avtalt kontraktstid og pris for ett års markedsføring. All muntlig avtale tas ikke opp. Etter at du har bekreftet din bestilling blir du i ettertid gjort oppmerksom på Generelle betingelser og vilkår for annonseplass hos studnet.no Disse generelle betingelser er kun laget for mest mulig å dekke selger. Generelle vilkår inneholder 41 punkter totalt for å kjøpe en annonse. Hvor andre plasser må du godta 41 punkters avtalevilkår for å kjøpe en annonse? Disse vilkår får du ikke vite om før du muntlig på bånd har kjøpt annonsen. De fleste kundene leser ikke alle detaljene i de generelle betingelser. Ett år senere får de seg en overraskelse, de får en ny regning i posten noe høyere enn året før. Om du prøver å protestere og sier du ikke har bestilt for ytterligere ett år, viser Stud Net til 15 i Generelle betingelser som sier at avtalen løper inntil du skriftlig sier den opp. Betaler du ikke, sender de deg til inkasso, og firma PayEx videresender informasjon til de fleste inkassoselskap som registrerer deg som dårlig betaler. De gir seg ikke med det, de videresender kravet til forliksrådet. Det sier seg selv hvilket mareritt det blir. Her kommer et utdrag av en terapeut som føler seg lurt av Stud Net: Jeg ble kontaktet av Stud Net s selger Øyvind Nakken 13. mars Han fortalte at det har pågått en markedsundersøkelse blant studenter som søkte akkurat mine tjenester, først og fremst healing. I mitt nærområde var det akkurat meg de ville ha hjelp av! Stud Net skulle ta seg av videreformidling, oppfølging og utsendelse av brosjyrer da studentene først og fremst henvendte seg til dem. Jeg skulle få utsettelse med å betale fakturaen til jeg har fått inn pengene selvfølgelig! (Iflg. Nakken). Jeg fortalte at jeg ikke kunne ta imot mange klienter, da jeg hadde flust opp fra før, men det hørtes ut som om det stod om liv om jeg bare kunne hjelpe noen få!! Jeg fikk alternativ om å være disponibel i mitt nærområde (Midt- Norge) eller landsdekkende. Da svarte jeg at nærområdet var mer enn nok for meg, og prisen skulle bli et par tusen kroner. Det hastet visst, og da båndopptaker ble satt på måtte jeg bekrefte. Her er det noe som jeg virkelig lurer på, da jeg presiserte at nærområdet var mer enn nok for meg, og på båndet har han fått med landsdekkende? På fakturaen også. Jeg ringte straks fakturaen kom, og ville si opp avtalen men det var for sent - jeg måtte betale! Nakken som ringte meg 13. mars var forduftet, han var ikke å få tak i. 3/ Homøopraktikeren 19

20 Historien ble et mareritt for terapeuten. Det som skulle koste ett par tusen kroner ble for året 2008 kroner 12201,25. Ettersom de ikke aksepterte hennes oppsigelse av 1. april 2008 hvor hun skriver Jeg ønsker ikke å være med på dette, men allikevel! Takk for tilbudet, måtte kunden betale for Stud Net svarer 3.april 2008 at angrefristloven ikke gjelder for næringskjøp. Videre at hun måtte betale for 2008, men hun kunne godt si opp avtalen slik at den ikke løper videre til neste år. Kunden mente at hennes mail av 1. april var god nok oppsigelse, men den gang ei. Den aksepterte ikke Stud Net og i april 2009 fikk terapeuten en ny regning for ett nytt år som nå er på nesten kroner 12000,-. Da tok terapeuten kontakt med NLH. NLH har vært i både telefon og mail kontakt med Stud Net. Nå etter nesten 3 måneder er regningen som ligger til inkasso foreløpig stoppet. NLH har fått reversert inkasso anmerkninger. Bakgrunnen er at Stud Net ikke aksepterer oppsigelsen i hh. til 15. Dette er kun vrangskap hos Stud Net. De må da forstå at kunder som klager ved første gangs kontraktsinngåelse absolutt ikke vil fornye sin avtale. En annen terapeut har måttet ut med kroner 26400,-. NLH vet om 32 terapeuter innen forskjellig terapier og velvære som føler seg lurt. I disse dager arbeider de med felles søksmål mot Stud Net. 26% av kundene til Stud Net kommer fra alternativmedisin og velvære. Hvilke rettigheter har Næringsdrivende? På nettstedet finner dere en rekke tips, her kommer noen: Er bindende avtale inngått? Et grunnleggende spørsmål er om det overhode er inngått en bindende avtale som gir grunnlag for noe krav. Det er partenes totale forståelse av kommunikasjonen dem i mellom som avgjør dette. 20 Har du skrevet under på et kontraktsdokument, er dette et tungt bevis for at bindende avtale er inngått. Likevel er ikke et underskrevet dokument alltid avgjørende. Dersom f.eks. leverandøren har gitt kunden misvisende opplysninger på telefonen i forkant, eller har utformet avtaledokumentet på en måte som er egnet til å misforstås, er det gode argumenter for at kunden ikke er bundet av dokumentets tekst selv om han har signert. Men husk at det i utgangspunktet forventes at næringsdrivende leser og forstår avtaledokumenter før man underskriver. Forliksrådet For å tvangsinndrive kravet må kreditor få en dom for kravet i forliksrådet. Det er svært vanlig i ordinære inkassosaker at det blir avsagt en uteblivelsesdom, fordi den som angis å være skyldig å betale, ikke møter i forliksrådet. Hvis man vil unngå at forliksrådet avsier en slik uteblivelsesdom utelukkende basert på saksfremstillingen (faktagrunnlag) til den som krever betaling, må man møte frem i forliksrådet og gi sin oppfatning av saken. Man kan ha bistand av advokat i forliksrådet, men motparten må varsles særskilt om dette på forhånd. Før kravet oversendes forliksrådet til behandling, må fordringshaveren ha sendt et inkassovarsel. Dernest må inkassofirmaet sende en betalingsoppfordring, før de kan iverksette selve inkassoen, og det er da inkassosalerene begynner å påløpe. Betalingsanmerkning Hvis et krav mot en næringsdrivende ikke betales innen 30 dager etter betalingsoppfordring, kan et kredittopplysningsfirma registrere en betalingsanmerkning. Dette er det imidlertid ikke adgang til dersom det kan dokumenteres at kravet er omtvistet. Det er derfor viktig at man snarest mulig sier ifra om at man er uenige i kravet. Dette må gjøres skriftlig, slik at man kan dokumentere det i ettertid. Homøopraktikeren - 3/2009