Idrett med sparebankstøtte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idrett med sparebankstøtte"

Transkript

1 Nr årgang Idrett med sparebankstøtte Side 28 Ny æra for internasjonale reguleringer Side 10 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

2 Bransjeseminar om egenkapitalbevis Presentasjon av utvalgte sparebanker Onsdag 11. september 2013, Oslo Konserthus Møteleder: Ole Morten Geving, Sparebankforeningen Åpning v/ Idar Kreutzer, adm. direktør, Finans Norge Nye rammebetingelser for bankene v/ Morten Baltzersen, Direktør, Finanstilsynet Hvor solide bør norske banker være? v/ Fridtjof Berents, Analysesjef, Arctic Sec Kaffepause Hvordan vurderes egenkapitalbevismarkedet fra et investor/eierperspektiv Alf E. Erevik, daglig leder, Sparebankstiftelsen Ringerike Hans Thrane Nielsen, Leder norske aksjer, Storebrand Mindre sparebankers muligheter i EK-bevismarkedet. Adm. banksjef Jon H. Solum, Grong Sparebank Adm.banksjef Bjørn Engaas, Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg Joakim Svingen, Seniorrådgiver Norne Securities Lunsj Analyse av Sparebanken Møre og Sparebanken Vest v/ finansanalytiker Thomas Svendsen, Nordea Markets Analysene kommenteres av henholdsvis administrerende direktør Olav Arn Fiskerstrand og administrerende direktør Stein Klakegg Analyse av Sparebank 1 SMN og Sparebank 1 Nord-Norge v/ finansanalytiker Håkon Reistad Fure, DnB Markets Analysene kommenteres av henholdsvis administrerende direktør Finn Haugan og administrerende direktør Jan-Frode Janson. Påmelding til: Bransjeseminar om egenkapitalbevis og presentasjon av utvalgte sparebanker Påmeldingsfrist mandag 9. september 2013 Gratis deltakelse Sendes: NFF, Postboks 1276 Vika, 0111 Oslo, Telefax Eller e-post til Navn: Firma: 2 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

3 N Y H E T E R Nordmenn undervurderer risikoen i boligmarkedet I løpet av første halvår ble det nettotegnet verdipapirfond for 27 milliarder kroner, og forvaltningskapitalen for alle typer verdipapirfond steg til 608 milliarder kroner. Samtidig viser en undersøkelse at Kari og Ola har større tro på boligmarkedet enn aksjemarkedet. Av samlet nettotegning på 27 milliarder kroner, sto norske institusjonelle kunder for 19 milliarder kroner, mens norske personkunders direkte plasseringer i verdipapirfond sto for 2,6 milliarder kroner. Utenlandske kunder nettotegnet for 1 milliard kroner. I kategorien «pensjonsmidler med fondsvalg» (innskuddspensjon og andre pensjonsmidler der den enkelte kan foreta investeringsvalg) ble det nettotegnet for 4,2 milliarder i løpet av første halvår Det viser ny markedsstatistikk fra Verdipapirfond - enes forening (VFF). Høy avkastning medfører risiko Opinion utførte nylig en utvalgsundersøkelse for VFF som viser at nordmenn flest tror boliger vil stige mer enn aksjer de neste fem årene. Samtidig mener de at boligmarkedet ikke har nevneverdig høyere risiko enn en høyrentekonto, og vesentlig lavere risiko enn aksjer og aksjefond. Dette viser at mange nordmenn undervurderer risikoen i boligmarkedet. I mitt hode er enhver plasseringsform som har steget så mye som boligmarkedet de siste 20-årene, per definisjon er beheftet med relativt høy risiko, sier Lasse Ruud, adm. direktør i VFF. Tror bolig har steget mer enn aksjer Mange nordmenn synes å ha en oppfatning om at boliger har hatt en sterkere verdi - utvikling enn aksjer, men tall fra Norges Eiendoms - meglerforbund og VFF fra 1985 til i dag viser noe annet. Vesentlig: Det norske aksjemarkedet har hatt en vesentlig sterkere verdiutvikling fra 1985 og fram til i dag enn boligprisindeksen, sier Lasse Ruud, adm. direktør i Verdipapirfond enes forening. Det norske aksjemarkedet har hatt en vesentlig sterkere verdiutvikling fra 1985 og fram til i dag enn boligprisindeksen, avslutter Ruud. Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 18. august 2013 Besøksadresse: Layout og design: Eikli Media og INN as Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Grafisk produksjon: w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R Forsidefoto: Steinar Sund Maccompaniet AS, Oslo 3

4 L E D E R Økonomiopplegg for unge voksne Når dagens unge debuterer i arbeidslivet er de stort sett opptatt av hva de vil få i lønn. Svært få, om noen, er opptatt av sin hva de vil få utbetalt den dagen de slutter å jobbe og blir pensjonister. De vet lite om hvilke forsikrings - ordninger arbeidsgiver har inngått for sine ansatte og hvilke offentlige ordninger som gjelder i tilfelle de skulle kommet ut for ulykker eller rammes av yrkeskader. Både Sparebankforeningen og Finans Norge og deres medlemsbedrifter har gjennom lang tid brukt store ressurser på å drive informasjon om hverdagsøkonomi i klasserommene til barn og ungdom. Næringen har bidratt på en lang rekke områder som eksempelvis ren klasseundervisning, utarbeidelse av undervisningsmateriell, engasjere unge for å finne frem til opplegg omkring økonomi på deres premisser. Ikke minst har næringen hatt et stort engasjement og spilt en viktig rolle i samarbeid med i Ungt Entreprenørskap i det omfattende arbeidet med å etablere elevog ungdomsbedrifter på skoler landet rundt. Det å være med å skape et bevisst forhold og forståelse hos barn og ungdom om hvordan dagligøkonomien fungerer er et viktig arbeid som nå pågår kontinuerlig. Tilbakemeldingene er entydige, både elevene selv, lærere og foreldre er godt fornøyd med det arbeidet finansnæringen gjør på dette området. Det har imidlertid vært mindre engasjement mot det man gjerne kaller yngre voksen, altså dem som er i ferd med å etablere seg med egen økonomi som følge Kortsvindel mer enn halvert Nye overvåkingssystemer gjør at DNB har redusert tap på kort svindel med 55 prosent sammenlignet med i fjor, forteller divisjonsdirektør Morten Guldhaug i DNB Finans. Tren - den har holdt seg gjennom sommeren, en tid som vanligvis har vært ekstra utsatt. 6 Hvordan skapes tillit? Vår visjon er «å skape verdier gjennom kunsten å møte kunden». Kundene er de aller viktigste for oss, og gode kunderelasjoner bygger på tillit, sier Ellen Kjos-Kendall, etikksjef i DNB. Tillit vet alle hva er, men hvordan skapes den? 14 INNHOLD Motsyklisk buffer Den økonomiske politikken har nylig blitt tilført et nytt virkemiddel i form av motsyklisk buffer. Virkningene av bufferen er usikre. Norske myndigheter ville stått på stødigere grunn hvis de støttet seg mer til internasjonale anbefalinger skriver Erik Johansen i sin Økonomisk politisk kommentar. 16 Finans og lokalmiljøet Gode lokalsamfunn skapes først og fremst av innbyggerne selv, men tradisjonelt har også finansnæringen vært en positiv kraft i lokalmiljøet. Tom Anders Stenbo beskriver tre initiativ som viser bredden i næringens satsing og tilnærming til bærekraftige lokalsamfunn N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 «Siktemålet er at de unge skal få økt sin kompetanse, få bedre oversikt og kontroll over egen økonomi, slik at de skal kunne takle overgangen til voksenog arbeidslivet på en bedre måte» at de er kommet i jobb, unge som skal skaffe seg sin første bolig eller er i ferd med å stifte familie. Med dette får de et langt større økonomisk ansvar. Det krever økt forståelse for økonomi og mye ny kunnskap om hvordan ting fungerer i voksenlivet. Derfor er det all grunn til å fremheve at Finans Norges nå har tatt denne gruppens utfordringer på alvor. Det er nå utviklet et informasjonsopplegg på nett som tar for seg de temaene vi har nevnt ovenfor. Siktemålet er at de unge skal få økt sin kompetanse, få bedre oversikt og kontroll over egen økonomi, slik at de skal kunne takle overgangen til voksen- og arbeidslivet på en bedre måte. Vi har stor tro på at informasjonsopplegget som nå presenteres kan bli et viktig verktøy for unge som står på trappene til en ny, krevende, men også spennende livsfase. 3 Nordmenn undervurderer risikoen i boligmarkedet forsikret mot helsekø Kortsvindel mer enn halvert Råd og tips ved reise i utlandet Liten nedgang i gjeldsveksten En ny tidsalder for internasjonale reguleringer Nå kan de unge ta Økonomilappen Alle vet hva tillit er, men hvordan skapes den? ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR: Motsyklisk buffer må praktiseres på en varsom måte ØKONOMISK PERSPEKTIV: Den uvillige og den overivrige TSM Nordic: Putter bankkortet i mobilen 50-års jubileum for Bankenes sikringsfonds høstkonferanse Legger kunstsamling på internett Idrett med sparebankstøtte Videreutdanning for finansielle rådgivere Finansnæringen og lokalmiljøet Nytt informasjonsmateriell til unge om pensjon og forsikring w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 A K T U E L T Kortsvindel mer enn halvert Nye overvåkingssystemer gjør at DNB har redusert tap i forbindelse med kort svindel med 55 prosent sammenlignet med i fjor. Trenden har holdt seg gjennom hele sommeren, en tid som vanligvis har ført til at feriereisende nordmenn har vært ekstra utsatt for svindlere. «det vi gjør er å ha en sanntidsovervåking av alle korttransaksjoner» Samtidig har DNB opplevd en eksplosiv økning i antall korttransaksjoner denne sommeren. Omsetningen på DNBs kredittkort var i juli 23 prosent høyere enn juli i fjor. Omsetning i utlandet økte mer enn 30 prosent. Det er divisjonsdirektør i DNB Finans, Morten Guldhaug, som forteller dette. Reduserer kortsvindel DNB har oppnådd en reduksjon på 55 prosent i kortsvindel sammenlignet med samme tid i fjor. Vi har innført et nytt system for svindelovervåking som kjenner igjen brukermønsteret til kundene. Dermed kan vi avvise mistenkelige autorisasjonsforespørsler, sier Guldhaug. Svindelovervåkings systemet ble innført for debetkort mot slutten av 2011, og på slutten av 2012 ble systemet innført for kredittkort. Det vi gjør er å ha en sanntidsovervåking av alle korttransaksjoner. Ser vi for eksempel at et kort blir brukt to steder i samme periode, så går alarmen. Det er fysisk umulig for en kunde å være både i USA og i Norge samtidig, og hvis vi ser dette, kontakter vi kunden. Ofte kan det da være slik at noen har stjålet kortdata fra vedkommende. Hvis kunden bekrefter at han ikke er for eksempel på det stedet hvor den mistenkelige transaksjonen fant sted, får vi sperret kortet og hindret videre svindel, sier Guldhaug. Tidligere ble autorisasjonene analysert i etterkant, så da lå banken noen minutter etter svindlerne. Med økende profesjonalitet fra svindlerne måtte vi komme i forkant. Når kortdata blir stjålet eller tappet ett sted, og brukt i et land som ikke har innført chip&pin, som for eksempel USA, vil systemet automatisk avvise transaksjonen, sier han. Det virker Første kvartal i år stoppet DNB cirka 80 prosent av alle svindelforsøk. Tallet har holdt seg like høyt gjennom hele sommeren til tross for den økte kortbruken. Systemet begrenser sjansene for at kundene eksponeres for kjøp de ikke vedkjenner seg. Nå er det ikke slik at svindel er et kjempeproblem. Dette er noe de aller færreste blir utsatt for, men for dem som rammes, betyr det naturligvis ulemper, og for DNB økonomisk tap og mye saksbehandling. Vi har lite tap og svindel i forhold til omsetningsvolum. Det er likevel snakk om noen millioner, og da betyr 80 prosent avvergede svindelforsøk veldig mye, sier Guldhaug. Kundene takker Systemet avdekker også mistenkelige transaksjoner som bryter med kundens tradisjonelle bruksmønster. Det lages profiler på bruksmønster, og uvant bruk blir varslet slik at bankens personell kan se på dem. Virker det mistenkelig, blir kunden kontaktet. Dette er sjekket ut med Datatil - synet. Det det går på er at vi får noen mennesker til å se på transaksjonen. Det er ikke slik at hvis en kunde plutselig bruker penger på en pornoside, så ringer vi til vedkommende. Det er summen av mistenkelige hendelser som får oss til å skjerpe overvåkingen og eventuelt kontakte kunden. Tilbakemeld - ingene vi får er bare positive. Takk 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 I forkant: Med økende profesjonalitet fra svindlerne måtte vi komme i forkant, sier divisjons direktør Morten Guldhaug i DNB Finans. for at dere følger med, er en vanlig tilbakemelding, og det gjelder også dem som ikke har blitt utsatt for svindelforsøk, men som likevel følte det var trygt at vi varslet om noe vi kunne føle var et forsøk på det, sier Guldhaug. Anbefaler SMS-varsling Han anbefaler alle å ha SMS-varsling når du bruker kortet. Da får kunden en SMS hver gang kortet er brukt, og kunden kan selv følge med om kortet blir brukt uten at han er klar over det. Personlig har jeg SMS-varsling på kredittkortet og ikke bankkortet. Bankkortet bruker jeg til småkjøp og det vil bli plagsomt om jeg skulle få et varsel hver gang jeg betalte for en parkering eller melk i butikken. Du kan også legge inn beløpsgrense slik at du for eksempel blir varslet om alle uttak over en viss størrelse, sier han. Nye trender Guldhaug mener også å se noen nye trender innen kortsvindel. Av nye trender kan det nevnes at vi har hatt en del saker der kortene ser ut til å stamme fra datainnbrudd i diverse afrikanske land, deriblant Nigeria og Ghana. Kortene er kopiert med pin, og de blir misbrukt i USA. Vi har også hatt en del skimming i norske og svenske bensinpumper. Her misbrukes kortene stort sett i Sør- Amerika, Asia og USA. Skimming på tyrkiske vekslingskontorer ser også ut til å være tilbake. Det meste av misbruket kommer fra Asia. Trenden er den samme som i fjor, sier han. Når det gjelder kort kopiert uten PIN, så er det stadig noen hendelser fra datainnbrudd i diverse land og nettverk. Misbruket på disse kortene kommer stort sett fra USA. Det er fortsatt mye testing og misbruk på internett. Testing skjer på mange ulike nettsteder, og fortsatt kommer mye av svindelen fra reiseselskaper, flyselskaper og gam - bling. Til tross for alle media oppslag om lur er og luretelefoner ser vi fortsatt at kunder lar seg lure til å gi fra seg kortnummer og annen sensitiv informasjon. Opp ford - ringen om å aldri gi fra deg kortnummer og pin til noen du ikke stoler på, gjelder som aldri før. Dette gjelder også fysisk kortbruk. Ikke slipp kortene ut av syne. Ikke legg igjen kort i baren, eller på noen annen måte slipp det utenfor synsvidde. Da unngår du at dataene i kortet risikerer å bli kopiert på bakrommet, sier Morten Guldhaug. E ddy Grønset w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 VISA har laget denne listen over råd til nordmenn med tanke på kortbruk i utlandet: Råd og tips ved reise i utlandet Visa-kortet blir gjenkjent nesten uansett hvor i verden du befinner deg og kan benyttes stort sett over alt. Det er enkelt å planlegge turen når du har et Visakort. Det er like enkelt å bruke Visa-kortet på reise som hjemme. Du kan bruke kortet i de fleste butikker, på hoteller, restauranter og andre brukersteder over hele verden. Det er derfor ikke nødvendig å kjøpe utenlandsk valuta på forhånd. Hold styr på pengene Med et Visa-kort er det enklere å holde styr på pengene når du er i utlandet. Hvis du har et debetkort, trekkes pengene du bruker, direkte fra bankkontoen. Hvis du har et kredittkort, kan du spre betalingene over tid mot å betale et ekstra beløp. Pugg PIN-koden: Lær PIN-koden utenat hvis du har tenkt å ta ut lokal valuta fra minibank, og forsikre deg om at ingen har deg under oppsikt når du tar ut penger. Mange finansinstitusjoner som utsteder Visa-kort, tilbyr ekstra fordeler som kan være svært nyttige når du er i utlandet. Finn ut om du har gratis reiseforsikring eller en «pengene tilbake»-garanti hvis noe går galt med et kjøp. Betal på forhånd Noen kortutstedere tilbyr forhåndsbetalte Visa-kort som du kan fylle med et forhåndsbestemt pengebeløp perfekt hvis du vil holde deg innenfor et budsjett. Sikkerhetstips for utenlandsreiser Visa-kort er trygge, praktiske og enkle å bruke. Nedenfor finner du ti enkle reisetips for trygg bruk av kort. 1. Før du drar: Kontroller utløpsdatoen for kortet og forsikre deg om at du har nok penger på kontoen eller er à jour med kortbetalingene 2. Ta kopi av kortet og passet. Oppbevar kopiene på et separat og sikkert sted 3. Skriv ned telefonnumrene du må ringe hvis du mister eller blir frastjålet Visa-kort. 4. Ikke oppbevar kort og kontanter på samme sted da kan du unngå å miste alt samtidig 5. Hold vesker og lommebøker nær kroppen når du befinner deg på folksomme steder. Bruk pengebelte hvis det er mulig 6. Kontroller informasjonen på kvitteringen når du betaler med Visa-kort. Du er ansvarlig for totalbeløpet, så forsikre deg om at totalbeløpet er fylt ut før du signerer 7. Bruk sikre oppbevaringsbokser eller safen på rommet på hoteller 8. Ta vare på alle kvitteringer, og kontroller dem mot kontoutskriften 9. Lær PIN-koden utenat hvis du har tenkt å ta ut lokal valuta fra minibank, og forsikre deg om at ingen har deg under oppsikt når du tar ut penger Bruk av kort i land med ustabil valuta Dersom du skal reise til et fremmed land der du er usikker på de politiske og økonomiske forholdene, vil det være smart å sjekke Utenriksdepartementets landsider Dersom valutaen er ustabil og inflasjonen høy samtidig som valutaen ikke er konvertibel med vestlig valuta, vil vi anbefale å betale med vestlig valuta eller US dollar som du tar med inn i landet. Denne offisielle amerikanske siden gir reisetips om alle land i hele verden Den er svært nyttig også når det gjelder bruk av kort. 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 A K T U E L T Liten nedgang i gjeldsveksten Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tolvmånedersveksten i samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum var 6,3 prosent ved utgangen av juni, ned fra 6,4 prosent i mai. Veksttakten har dermed falt to måneder på rad. Gjelds veksten i husholdningene falt noe, mens veksten i kreditt til ikke- finansielle foretak steg i perioden. Ved utgangen av juni utgjorde samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum milliarder kroner. Tolvmånedersveksten i kreditt til ikke-finansielle foretak var 4,3 prosent i juni, opp fra 4,2 prosent i mai. Gjeldsveksten til foretakene har dermed steget de tre siste månedene, etter å ha falt hver måned fra oktober 2012 til april i år. Veksttakten er fortsatt på et lavt nivå. Ved utgangen av juni utgjorde den samlede innenlandske bruttogjelden til ikke-finansielle foretak milliarder kroner. Veksttakten i husholdningene faller videre På tolvmåneders basis var kredittveksten til husholdningene 7,3 prosent i juni, ned fra 7,4 prosent måneden før. Husholdningenes bruttogjeld var milliarder kroner ved utgangen av juni, mot tilsvarende tall på milliarder kroner i mai. Husholdningenes kredittvekst har ligget rundt 7 prosent siden mars i fjor, men er fremdeles større enn inntektsveksten. Dermed øker fortsatt husholdningenes gjeldsbelastning, men i et lavere tempo enn på midten av 2000-tallet. Gjeldsveksten i husholdningene må i all hovedsak sees i sammenheng med den sterke prisveksten i boligmarkedet. Stabil utlånsvekst fra banker og kredittforetak Sett under ett var tolvmånedersveksten i bankene og kredittforetakenes utlån til publikum 4,2 prosent i juni, uendret fra måneden før. Samlet utgjorde publikums gjeld fra banker og kredittforetak milliarder kroner, noe som tilsvarer drøyt 80 prosent av publikums samlede bruttogjeld. L ine A s ker Finans Norge Boligprisene: Gjeldsveksten i husholdningene må i all hovedsak sees i sammenheng med den sterke prisveksten i boligmarkedet, skriver Line Asker. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 A K T U E L T En ny tidsalder for internasjonale reguleringer I kjølvannet av finanskrisen har regulering bank og finans blitt et internasjonalt tema. Vi ser at regelverk som påvirker vår næring i økende grad utformes av internasjonale institusjoner, med velsignelse fra G 20. Det kommende G 20-toppmøtet 5. til 6. september vil bli et svært viktig. Her skal de internasjonale institusjonene rapportere om fremdriften i de svært så ambisiøse G 20-prioriteringene for finanssektoren, som har som mål å øke tilliten gjennom effektiv regulering. Det er ikke noe nytt at G 20 drøfter de store utfordringer for verdensøkonomien, men dagens fokus på regulering av finanssektoren, som er forståelig utfra et ønske om å forhindre en ny finanskrise, har vi aldri sett tidligere. Vi som aktører i bank- og finanssektoren må være klar over dette fokuset, og fremme våre forslag og synspunkter på et tidlig tidspunkt, før de globale lederne konkluderer. Internasjonale institusjoners innflytelse kan sees stadig tydeligere i flommen av regelverk som nå innføres av regionale (som EU) og/eller nasjonale bindende myndigheter. Tar vi en nærmere titt på dagens internasjonale initiativer, ser vi at internasjonale reguleringsmyndigheter søker å takle problemstillinger innen bank og finans ved å innføre strenge og gjennomgående regler. Basel III Øverst på listen står selvsagt arbeidet med Basel III som skal håndtere de negative virkningene de store internasjonale investmentbankene hadde på verdensøkonomien under finanskrisen. Basel III stiller krav til større og mer kvalitativ kapital og bedret likviditet, og har en enorm innflytelse, ettersom reglene skal innføres så å si over hele verden. Reglene blir ikke bare gjeldenede for storbankene, men også små, regionale og tradisjonelle banker som ikke er involvert i komplekse eller risikofylte aktiviteter. Og det er mer i vente. Ikke bare når det gjelder likviditet, i form av «sikkerhetsnettet strammes til, men på en måte som respekterer nasjonale myndigheters evne til å tilpasse lovverket» LCR og NSFR kravene, men også bankenes risikovektede aktiva, som vil bli revurdert grunnet for store forskjeller mellom de ulike institusjonene. Dette bør være til stor bekymring da det vil bringe med seg en rekke endringer både for kunder (mindre utlån og større kostnader), og for banker. Utover Basel III-kravene, har Baselkomiteen utviklet prinsipper for identifisering av internasjonale systemviktige banker (G-SIFI) og nasjonale systemviktige banker (SIFI). Baselkomiteen har ilagt begge ytterligere kapitaldekningskrav for å begrense internasjonale og nasjonale negative eksterne virkninger på det globale finanssystemet og økonomien. Det ventes at dette vil bli innført i januar 2016 og bli etterfulgt av en tett oppfølging av den enkelte institusjon. Når det gjelder nasjonale SIFI-banker har Baselkomiteen landet på en prinsippbasert tilnærming som åpner for en betydelig grad av nasjonalt skjønn for å kun- 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 Administrerende direktør i den Europeiske Sparebank foreningen ESBG, og den verdensomspennende interesse organisasjonen WSBI, Chris de Noose ser i denne artikkelen nærmere på de utfordringer sparebankene får som følge av nye internasjonale reguleringer og innstramninger. ne ta hensyn til forholdene i hvert land. Kort sagt, det internasjonale sikkerhetsnettet strammes til, men på en måte som respekterer nasjonale myndigheters evne til å tilpasse lovverket til sitt lands virkelighet. Et annet tema som kan ha store konsekvenser for bankinstitusjoner er bankstrukturreformene som for tiden diskuteres eller utarbeides i en rekke regioner og land: Volcker Rule i USA, Vickers-rapporten i Storbritannia, oppfølgingen av Liikanen-rapporten i EU og nasjonale initiativer i Frankrike og Tyskland. Baselkomiteen følger nøye med på disse initiativene, noe som kommer til syne i komiteens «skattebetalerne ikke lenger har råd til å redde hver eneste finansinstitusjon som måtte komme i problemer» første arbeidsdokument utgitt i april. Her er fokus rettet mot sannsynlige følger av de ulike initiativene for finansiell stabilitet og systemrisiko, bankenes forretningsmodeller og globale bankers internasjonale aktiviteter. Selv om dette er et arbeidsdokument som ikke gir uttrykk for hverken et positivt eller negativt syn, men snarere ulike konklusjoner som understreker fordelene og ulempene med reformer i bankstrukturen, kan vi forvente at Baselkomiteen vil være langt mer aktive på dette området. Fra et næringspolitisk perspektiv reiser dette særlig to spørsmål: I) tidspunktet og behovet for en slik reform, særlig når man tenker på det omfattende lovverket banksektoren må innføre de neste månedene som følge av finanskrisen, og II) hva slags bankmodeller ønsker vi i fremtiden. Er det fornuftig med en og samme tilnærw w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 ming for hele verden, eller om nasjopnal og regional tilpassing særegenheter kan vise seg å være en fordel i krisetider? Banker i krise Nye internasjonale tiltak for banker som kommer i vanskeligheter eller går over ende, også kjent som recovery and resolution regimes er under oppseiling. Tankegangen bak dette er at skattebetalerne ikke lenger har råd til å redde hver eneste finansinstitusjon som måtte komme i problemer. Selv om dette tradisjonelt har vært et nasjonalt anliggende, har Baselkomiteen og FSB siden 2010 jevnlig utgitt framdriftsrapporter som vurderer i hvilken grad anbefalingene de har kommet med har blitt innført. Vi venter nå at FSB vil revidere sin veiledning for konkursstrategier og vurdere den gjeldende Key Attributes-metodikken. En utvikling på dette området er avgjørende for å gjenopprette tilliten til banksektoren. Vi må forutsette at man i det videre arbeidet hensyntar spesifikke trekk ved banksektoren, noe som vil gi sparebanker muligheten til å videreutvikle sitt særpreg, særlig med tanke på de beskyttelsesordningene som allerede er i funksjon i ulike land. «å kanalisere kapitalen for å skape vekst gjennom å lette tilgangen til kapital både for små og mellomstore bedrifter» Få i gang veksten I tillegg til strømmen av reguleringsinitiativer har vi også nylig sett at det har utviklet seg en systematisk gjennomgang av virkemidler som har som mål å få i gang igjen veksten internasjonalt. G 20 (som leder an internasjonalt) og EU (som har utgitt sin rapport om langsiktig finansiering) viser til behovet for tiltak som styrker tilgangen på langsiktig finansiering og drøfter hvordan formidling av langsiktig finansiering bør skje. Målene for disse initiativene er blant annet å skape og tiltrekke seg sparing, og å kanalisere kapitalen for å skape vekst gjennom å lette tilgangen til kapital både for små og mellomstore bedrifter og for personmarkedet samt å sikre god avkastning for både investorer og samfunnet for øvrig. FSB og OECD oppmuntrer sparebanker til å dele sine vurderinger for hvordan man kan gjenopprette investorenes tillit og sørge for en tilfredsstillende tilgang til kapital. Det underliggende spørsmålet er hvordan en kan sikre at banksektoren fungerer effektivt og i tråd med kundenes og investorenes forventninger. Vi burde tenke oss om to ganger før vi går fra en formidlingsmodell til en kapitalmarkedsmodell, særlig fordi innskudd forblir i bankenes regnskap og risiko må håndteres. Det er det banker som er best i stand til å håndtere. Avslutningsvis ser vi at hele tilsynsrammeverket også har havnet i siktet til de internasjonale institusjonene, som illustrert av Core Principles for Effective Banking Supervision, som regelmessig gjennomgås og forbedres av Baselkomiteen. Disse overordnede prinsippene blir i økende grad omgjort til konkrete regler på områdene for tilsyn og krisehåndtering. Det er nødvending med den aller største årvåkenheten for å garantere at proporsjonalitetsprinsippet, som er så viktig for sparebanker og retailbanker, overholdes. Vi ser nå at en ny tidsalder for internasjonale reguleringer er i emning. Vår oppgave er å hjelpe lovgiverne å unngå tidligere feil. Vi må minne de på at Basel III-rammeverket i utgangspunktet ble utviklet for store, grenseoverskridende, internasjonalt aktive institusjoner, og at denne opprinnelige utformingen utgjorde en potensiell trussel mot mangfoldet i den europeiske banksektoren. ESBG har påvirket, og fortsetter å påvirke, rammeverket for Basel III og den videre lovgivning for å inkludere sparebankers interesser nettopp for å hegne om mangfoldet i banksektoren. Likeledes er det ikke sikkert at G 20 er oppmerksom på sparebankene og den viktige rollen disse spiller i verdensøkonomien. Vi må gjøre dem klar over dette før de gjentar feilen med et ensidig fokus på store, grenseoverskridende, globale institusjoner. Mindre, regionalt fokuserte banker utgjør en stor drivkraft i realøkonomien. En stabil, bærekraftig økonomisk utvikling internasjonalt kan kun oppnås gjennom stabile, bærekraftige nasjonale økonomier, og disse kan igjen kun oppnås gjennom stabile nasjonale finanssystemer, noe det er umulig å oppnå uten sparebanker. Nasjonale finanssystemer er vårt domene. Vi er den viktige forbindelsen mellom dem og en sunn, stabil, bærekraftig verdensøkonomi. Derfor er det som nå diskuteres i hovedkontoret til den Inter nasjonale Oppgjørsbanken (BIS) på Centralbahnplatz 2 i Basel din fremtid. Vær en del av den. Når våre medlemmer fra hele verden kommer med høringsuttalelser og deltar i denne debatten er de aktivt med på å utvikle og styrke WSBI- ESBGs standpunkter som blir delt med G 20, og dermed gjør dem klar over den viktige rollen sparebanker spiller for mangfoldet i banksektoren. La oss gjøre dette sammen for å sikre at interessene til uunnværlige aktører i finansieringen av realøkonomien ikke forblir på sidelinjen, og at våre forretningsmodeller ikke blir utsatt for urettmessige tilpasninger som forhindrer dem i å spille sin viktige rolle i økonomien. Chris de Noose Administrerende direktør, WSBI-ESBG 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 A K T U E L T Nå kan de unge ta Økonomilappen Forbrukerombudet og Finans Norge har sammen utviklet «Økonomilappen», en digital test av basiskunnskaper om personlig økonomi for unge voksne. Testen kan brukes som grunnlag for dialog mellom bank og unge, til undervisning i skolen og som bakgrunn for diskusjon mellom unge og foreldre, sier Hilde E. Johansen, fagsjef i Finans Norge. Ideen til Økonomilappen kommer fra de unge selv; på Finans - næringens dag 2012 anbefalte nemlig et ungdomspanel finans - næringen å utvikle et «trafikalt grunnkurs» om personlig økonomi. I desember samme år presenterte Forbrukerombudet og Finans Norge dokumentet «På egne ben», en veiledning med nødvendig basisinformasjon om personlig økonomi som unge mennesker bør ha oversikt over når de blir myndige, flytter hjemmefra og etter hvert skal stå på egne ben. Neste etappe er altså lanseringen av kunnskapstesten Økonomilappen. De rundt 80 spørsmålene som ligger i Økonomilappens spørsmålsdatabase tar utgangspunkt i «På egne ben». Selve testen, som er tilpasset mobil og PC, består av 20 spørsmål fordelt på hovedområd - ene sparing, lån og dagligøkonomi. Ungdommene var svært engasjert i arbeidet med å teste ut spørsmålene som er lagt inn og som må besvares riktig før man får Økonomilappen. En stor endring Hilde Johansen påpeker at særlig overgangen fra umyndig til myndig representerer en stor endring i rettigheter og plikter. Du blir «voksen», men ikke moden, over natta når du blir 18! Du kan med ett inngå ulike typer avtaler: Telefonabonnement, skolekontrakt, leiekontrakt for bolig, forsikringsavtaler og andre betalingsavtaler. Boligetablering begynner å nærme seg, og du får tilbud om kredittkort og kan ta opp forbrukslån. Mye kan gå galt. Derfor oppfordrer vi unge mellom 16 og 25 år til å ta Økonomilappen. Målet med testen er å gi økt innsikt i personlig økonomi, og på den måten sette unge bedre i stand til å håndtere egen økonomi på en god og fornuftig måte, fremholder Johansen, og legger til: Økonomilappen er på ingen måte endestasjonen i vår satsing på unge og økonomi. Vi tar sikte på å videreutvikle og tilpasse pensum til de unges ønsker og behov, både hva gjelder innhold, form og kanaler. Kunnskap er nøkkelen til god privatøkonomisk kontroll, til glede for den enkelte, finansnæringen og samfunnet Økonomilappen er utviklet med støtte fra Finans - markedsfondet, og lenke til testen finnes på hjemme - sidene til Forbrukerombudet og Finans Norge. Rolf Mæhle Finans Norge w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

14 A K T U E L T Alle vet hva tillit er, men hvordan skapes den? Vår visjon er «å skape verdier gjennom kunsten å møte kunden». Kundene er de aller viktigste for oss, og gode kunderelasjoner bygger på tillit, sier Ellen Kjos-Kendall, etikksjef i DNB. Tillit vet alle hva er, men hvordan skapes den? «vi som håndterer Andre Menneskers Penger må hele tiden være opptatt av tillit» Etikksjefen synes det er nyttig å bryte ned tillitsbegrepet og jobbe konkret med både det som bygger og det som bryter ned. Med et glimt i øyet kaller hun finansnæringen for AMP-bransjen: Vi som håndterer Andre Menneskers Penger må hele tiden være opptatt av tillit. Autorisa - sjons ordningen for finansielle rådgivere er et godt eksempel på at bransjen tar dette på alvor. Vi arbeider nå mer systematisk enn tidligere. Våre medarbeidere er godt forberedt til kundemøtene, og vi jobber iherdig med å ta etikk på alvor. Vi prøver å lære av våre feil. På formel Ellen Kjos-Kendall mener at begrepet tillit kan gjøres om til en brøk med tre faktorer i telleren og én i nevneren: Kundene må oppfatte det vi sier som troverdig. Det har med kompetanse å gjøre. De må ha trygghet for at opplysningene de får er riktige. Kundene må videre oppleve oss som pålitelige, dvs. at våre handlinger må være til å stole på. De må også vurdere oss som oppriktige. Da snakker vi om evnen til å få andre mennesker til å føle seg trygge. Det fordrer en nærhet som ofte kan ha dårlige kår i profesjonelle sammenhenger. Det koster større innsats, men det er her slaget står. Dette kan settes opp i en formel: Holdninger og handlinger over streken bygger tillit, mens for stor dose av «me, myself and I» under streken ødelegger. Både bedriften og medarbeideren kan komme i skade for å være i overkant selvopptatte, presiserer Ellen Kjos-Kendall. Tillit: Troverdig + Pålitelig + Oppriktig Selvopptatt «Kundene må oppfatte det vi sier som troverdig. Det har med kompetanse å gjøre» Spennende Det spennende med formelen er at den konkretiserer hva jeg må gjøre for å skape tillit. Jeg må ha selvinnsikt, jeg må våge å være personlig, og jeg må våge å formidle de dårlige nyhetene også. Jeg kan nevne et selvopplevd eksempel fra en tid tilbake: Temaet var lån til en varmepumpe. Jeg mente det var riktig å opplyse kunden om at offentlige ordninger ville være gunstigere enn lån i banken. Kollegaen min var uenig. I dag tror jeg vår organisasjon er kommet lenger i sin tenkning. Dilemmaer Ingen som arbeider med kunder kommer utenom situasjoner der de må vurdere å anbefale kunden å benytte en annen leverandør. Når vi gjør det, viser vi hva «kunsten å møte kunden» betyr. Å forstå hvor grensene går beviser at vi har kompetanse, at vi kjenner 14 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 kundens behov og at vi vil kunden vel. Kunden på sin side forstår at han kan stole på oss. Hvis kunden har større nytte av et produkt fra en annen leverandør, mener jeg det styrker kundeforholdet å si fra. Selv om det kan slå feil enkelte ganger, er dette en strategi som i det lange løp tjener bunnlinjen. Noen ganger må det også stilles spørsmål ved kunder. Å markere grensen for hvem man ønsker å ha forretningsforbindelse med er av og til nødvendig, sier Kjos-Kendall. Dette har vi alltid fokus på, men vår internasjonale virksomhet gir oss spesielle utfordringer når det gjelder bærekraft. Grensen går ved korrupsjon. Vi ønsker ikke kunder som for eksempel bestikker eller begår andre lovbrudd. Det kan noen ganger være krevende for oss å si nei takk til lukrative kunder, men DNB ønsker å gå i front og bidra til en positiv samfunnsutvikling, sier Ellen Kjos-Kendall. Fire pilarer Bærekraftig kundebehandling i finansnæringen bygger på fire pilarer, mener Kjos-Kendall. Den første er høy bevissthet om hva som står på spill og hvilke hensyn som må ivaretas. Dette er en viktig del av etikken. Kunden risikerer dårlig rådgivning med mulige store konsekvenser for sin økonomi. For banken er det yrkesstolthet og omdømme som står på spill. For det andre må det jobbes kontinuerlig med rammer, lover og regler. Grensene for rådgivningen må være tydelige: Den tredje pilaren er trening og kompetanseutvikling. Selv om de fleste av oss vil hverandre vel, har fått god oppdragelse og vet å oppføre oss, kan en rådgiver komme i nye og krevende dilemmaer i møte med kunden. Slike situasjoner er det viktig å trene bevisst på. Dette jobber vi med kontinuerlig, understreker Kjos-Kendall. Ansvarliggjøring Den siste pilaren dreier seg om å kunne innrømme sine feil og lære av de tilbakemeldingene kundene gir. Ansvarliggjøring er et viktig stikkord for Ellen Kjos-Kendall. Den enkelte har et individuelt ansvar og må settes i stand til å aksle dette. Å skylde på sjefen, kredittkomiteen eller andre er ingen farbar vei: Jeg tror at folk alltid gjør så godt de kan, men det er viktig å sørge for at deres faglige og moralske bekymringer blir håndtert. For meg er det om å gjøre å legge til rette for at viktig informasjon også kan flyte oppover. De som sier fra, må bli hørt. Her tror jeg vi er på rett vei. Ansvarliggjøring alene er ikke nok. Incentivsystemer, målesystemer og opplegget for kundemøtene påvirker rådgivningen, sier Kjos- Kendall: Rådgiveren må ha god nok opplæring og tilstrekkelig tid til å avdekke kundens behov i henhold til God rådgivningsskikk. Det er viktig å vurdere om produktet eller tjenesten passer. Noen produkter er velegnet for de fleste, men ikke for alle i alle situasjoner. Kredittkort er et eksempel. For mange er kortet godt å ha på reiser og når de handler på internett. For andre er den tilgjengelige kreditten en altfor stor fristelse. Vi ser at noen unge kan ende opp med betalingsanmerkninger og miste mulighet for lån i fremtiden på grunn av kredittkortgjeld. I slike tilfeller er det viktig ikke å anbefale kredittkort. Oppsummert kan bærekraftig kunderådgivning beskrives slik, avslutter Ellen Kjos-Kendall: Vit hva du snakker om, hold hva du lover, vær oppriktig interessert i kunden, og la deg ikke styre av kortsiktig gevinst. Marit Sagen Åstvedt Finans Norge «den enkelte har et individuelt ansvar og må settes i stand til å aksle dette» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

16 Ø K O N O M I S K P O L I T I S K K O M M E N T A R Motsyklisk buffer må praktiseres på en varsom måte Den økonomiske politikken har nylig blitt tilført et nytt virkemiddel i form av motsyklisk buffer. Virkningene av bufferen er usikre, og en forsiktig praktisering er derfor påkrevet. Norske myndigheter ville stått på stødigere grunn hvis de støttet seg mer til internasjonale anbefalinger. Motsyklisk kapitalbuffer ble vedtatt i sommer som del av lovendringen om nye og skjerpede kapitalkrav i Norge. Loven etablerer fire nye og ulike buffere utover det generelle minstekravet til ansvarlig kapital. Mens bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og systemviktighetsbuffer alle er permanente og innført for å øke bankenes tapsbærende evne, skal motsyklisk buffer variere over tid. 16 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17 Fremskritt: Internasjonalt har det blitt gjort betydelige fremskritt i å skape en skjerpet og mer enhetlig bankregulering på tvers av land, fastslår Erik Johansen, Finans Norge. Dessuten er formålet med bufferen mer sam mensatt. Hva er motsyklisk buffer? Den teoretiske begrunnelsen for motsyklisk buffer er at det skal strammes til når kredittveksten i husholdningene og bedriftene er særlig sterk, og reduseres eller settes til null når kredittveksten er normal eller svak. Dermed kan virkemidlet virke dempende på kredittveksten når den er sterk, og samtidig gi bankene en buffer de kan trekke på i en nedgangskonjunktur, slik at kreditt - ytingen da ikke stopper opp. Buf - ferkravet skal med andre ord både utgjøre et virkemiddel mot særskilt sterk kredittvekst og ta høyde for risiko som følge av sterk kredittvekst. Vil Norge avvike fra internasjonal «best praksis»? Dessverre synes det som om norske myndigheter vil avvike fra internasjonal «best praksis», ettersom Norges Bank har signalisert at den i sine råd til Finansdepartementet også vil vektlegge tidligere tiders kredittvekst når kravet fastsettes. Buffer kravet kan derfor bli liggende på et nær permanent høyt nivå kun redusert ved sjeldne finanskriser. I så fall blir ikke bufferen et motsyklisk og fleksibelt virkemiddel, slik den internasjonale intensjonen er. Den nylig vedtatte norske loven gir adgang til at den motsykliske bufferen første gang kan skrus på 1. juli Normalt skal den utgjøre mellom null og 2½ prosent av bankenes risikovektede balanse, men kan ved tilfelle av ekstraordinær kredittvekst også være høyere. Sett under ett med øvrige kapitalkrav vil større norske banker om mindre enn tre år kunne stå overfor et kapitalkrav på 18 prosent, hvorav hele 14,5 må bestå av ren kjernekapital, mot tidligere åtte prosent samlet ansvarlig kapital. Det er grunn til å forvente at markedets krav vil bli at alle banker minst må være kapitalisert som de største aktørene. På toppen av dette tilkommer kapitalpå - slag som følge av «pilar 2» foruten bufferen bankene har for å sikre økonomisk handlingsrom. Samlet sett står vi altså foran en særdeles kraftig skjerpelse, med virkninger som redusert utlånskapasitet og økte lånerenter. Finans Norge har i nylig avlagt høringssvar kommet med flere kritiske merknader til Finansdeparte - mentets forslag til detaljert regelverk for motsyklisk buffer. Det er, slik vi ser det, ikke bare formålet norske myndigheter utvanner. Heller ikke det norske rammeverket for virkemidlet ser ut til å skulle samsvare med internasjonale anbefalinger. EUs regelverk slår fast at det enkelte medlemsland skal ta utgangspunkt i det samme beslutningsgrunnlaget, for å sikre en mest mulig konsistent politikkutøvelse mellom medlemslandene. Det faktiske bufferkravet vil selvsagt på et gitt tidspunkt variere mellom EUlandene avhengig av nivået på indikatoren, men virkemidlet bør benyttes på like premisser, slik at det blir lettere å vurdere forskjeller i risiko på tvers av land. Særnorsk praksis har en pris Norges Bank har gitt signaler om at det trolig vil benytte et annet beslutningsgrunnlag enn det som anbefales internasjonalt. Norges Bank mener deres tilnærming er noe bedre egnet til å måle oppbygging av risiko i det finansielle systemet i Norge, og det betviler vi ikke. Pro - blemet er at fremgangsmåten har en potensielt stor kostnad når det internasjonale sammenlikningsgrunnlaget smuldrer opp. Kost na - den kan altså være vesentlig større enn gevinsten Norges Bank argumenterer for. Norske kredittinstitusjoner er helt avhengige av utlandet for fin ansiering av sin virksomhet, og deres nettogjeld overfor utlandet er om lag milliarder kroner. Dette tilsvarer hele 50 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Internasjonalt har det blitt gjort betydelige fremskritt i å skape en skjerpet og mer enhetlig bankregulering på tvers av land. For utenlandske investorers risikovurdering vil det være vesensforskjellig om de oppfatter at norske myndigheter strammer inn kapitalkrav for å gjøre bankene ekstra robuste, eller om de tror at innstrammingen skjer fordi risikoen er større i Norge. Usikkerhet om bakgrunnen for beslutningene dempes når ulike land bruker like og kjente spilleregler. At norske myndigheter på en del områder velger egne særnorske løsninger, istedenfor å følge internasjonal best praksis, gir trolig bankene dyrere funding. Samlet sett skaper det usikkerhet for norske bankers kapitalplanlegging, vanskeliggjør deres kommunikasjon i internasjonale kapitalmarkeder og svekker konkurranseevnen. Dermed påføres trolig også norske låntakere unødvendige kostnader. Kostnadene ville vært lavere om myndighetene våre hadde anvendt en internasjonal best praksis for bankregulering og makrotilsyn. «norske kreditt - institusjoner er helt avhengige av utlandet for fin ansiering av sin virksomhet» Erik Johansen Finans Norge w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

18 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Den uvillige og den overivrige At Tyskland ikke viser noen interesse for bruk av militær makt, burde ikke være til hinder for at tyskerne kunne utvise et mer aktivt lederskap i Europa. Om kinesernes iver etter å skulle bestemme over andre går ned, vil trolig frykten de mindre nabolandene i Asia har for Kina også bli mindre. «ved Sovjet - unionens oppløsning ble forholdene lagt til rette for Tysklands samling» Siden den andre verdenskrigens slutt i 1945 har USA vært den dominerende stormakten eller hegemon, det vil si, landet som i stor grad bestemmer reglene for samkvem og relasjoner mellom land, og som også ser til at disse reglene etterleves. Rett nok med konkurranse fra Sovjetunionen frem til desember Da brøt Sovjet - unionen sammen, ganske enkelt ved at Russlands president Boris Jeltsin tok Russland ut av unionen. Tyskland og Kina kommer på banen De siste årene har imidlertid to andre land gjort seg stadig sterkere gjeldende på den internasjonale arena, nemlig Tyskland og Kina. Ved Sovjetunionens oppløsning ble forholdene lagt til rette for Tysklands samling. I oktober 1990 ble de fem delstatene som Øst- Tyskland bestod av, ganske enkelt innlemmet i Vest-Tyskland. Et nytt eller egentlig gammelt Tyskland fremstod. Vel 80 millioner tyskere kunne nå fylke seg under samme flagg. Heldigvis gjør de ikke det fylker seg i betydningen å stille opp militært og å opptre aggressivt overfor andre lands innbyggere, eller egne, for den saks skyld. To ganger i forrige århundre gjorde de det. Og begge ganger med ødeleggende konsekvenser både for seg selv og andre. Fra Europas «syke mann» til en økonomisk stormakt Så sent som i 1999 ble Tyskland betegnet som Europas «syke mann». Innlemmelsen av Øst-Tyskland viste seg utrolig mye vanskeligere og dyrere en noen hadde tenkt seg. I 2003 la Gerhard Schöder, Tysk - lands forrige kansler, frem «Agenda 2010» et økonomisk program der siktemålet var et mer konkurransedyktig Tyskland. Et viktig element her var et bedre fungerende arbeidsmarked. For å få fagforeningene med på laget, ble et system med medbestemmelse etablert der valgte representanter for de ansatte ble med i bedriftens styrende organer. Konsekvensen ble en meget moderat lønnsvekst. I gjennomsnitt steg lønningene i Tyskland med bare 1,1 prosent pr. år for perioden Med euro som felles mynt fra 1999 innebar dette at tyske bedrifter fikk stadig bedre konkurransekraft enn bedrifter i andre euroland, der lønnsveksten kunne være både to- og tre-ganger så sterk. At Tyskland ikke viser noen interesse for bruk av militær makt, burde ikke være til hinder for at tyskerne kunne utvise et mer aktivt lederskap i Europa. Det er konklusjonen i en egen rapport i The Economist av 15. juni i år, «Europas uvillige hegemon». Når konkurransekraften til tyske bedrifter drar så kraftig i fra andre eurolands, synes tiden moden for å utøve lederskap. Det har ikke Angela Merkel, som overtok som kansler i 2005, i tilstrekkelig grad gjort. men med liten villighet til å bruke sin makt Et Tyskland som var fastere i klyp - ene, ville sørget for at finanssektoren, både i eget og andre euroland, tidlig tok de tapene uvettig kredittgivning har ført til. En viktig grunn til at USA er kommet gjennom finanskrisen på langt bedre vis enn Europa, er nettopp villigheten til å la banker gå konkurs og på andre måter å fordele tapene på. Videre kunne tyskerne brukt noe mer penger selv, fått inflasjonen opp et par hakk, og dermed lettet trykket for foretak i andre land som sliter med større lønnsøkninger. En slik politikk kunne kombineres med klare krav til andre land hva gjelder ikke bare statsfinansene, men også strukturelle problemer som arbeidsmarkedenes virkemåte, innsamling av skattepenger, og byråkratisk sendrektighet. Men tyskerne er ikke slik. De liker bedre å se seg selv som et stort Sveits snarere enn som et lite USA. Man holder orden i eget hus, som sveitsere, og så får andre holde ord - en i sine. 18 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøy skolen BI. Kina viser muskler I Kina, på den andre siden av kloden, er bildet et annet. I løpet av de siste par-tre årene har Midtens Rike vist stadig mer muskler. Det har ført til stadig nye konflikter mellom India, Vietnam, Japan, Filippinene, Thailand og Sør-Korea på den ene siden og Kina på den andre. Særlig Kinesisk utfordring: Bedre miljøpolitikk koster i form av lavere økonomisk vekst. har Kinas krav og kinesisk atferd i Sør-Kinahavet vært en kilde til uro og bekymring. Når kineserne oppfører seg truende og aggressivt, søker nabolandene seg naturlig nok mot USA for beskyttelse og støtte. En form for ulikevekt oppstår: Mens Kina blir stadig viktigere som økonomisk partner for land i Asia, fremstår USA for noen av dem som stadig viktigere rent sikkerhets - politisk. I boken The Rise of China vs. the Logic of Strategy, fremholder Edward N. Luttwak at Kinas voldsomme økonomiske fremgang i seg selv virker truende på de mindre nabolandene. Uansett hvor «snille» og «fredelige» kineserne oppfører seg, vil denne fremgangen på det økonomiske område skape motreaksjoner i nabolandene. Det eneste som på sikt kan hindre en slik reaksjon, er at den voldsomme økonomiske veksten i Kina stanser opp. I så fall vil Midtens Rike fremstå som mindre truende. En utvikling i retning av demokrati vil også kunne virke beroligende på nabolandene, mener Edward Luttwak, som er forsker ved Center for Strategic and International Studies i Washington D. C. Hva med veksten fremover som Brasil eller som Sør-Korea? Hva er så sannsynligheten for at den årlige økonomiske veksten i Kina halveres fra 7-8 prosent til 3-4 prosent i løpet av ikke altfor mange år? Slik at trusselen Kina utgjør blir tatt ned. Interne utfordringer står i kø: Forurensing, fordeling og demografi er tre viktige stikkord. I en fersk studie foretatt i fellesskap av forskere fra mange land, konkluderes det med at levealderen nord for Huai River er fem og et halvt år kortere enn sør for denne elven. Hvor - for? Fordi utdeling av gratis kull til fyring i nord har gitt så mye dårligere luftkvalitet. Ta vekk gratis kull og veksten går ned. Bedre miljøpolitikk koster i form av lavere økonomisk vekst. Fordelingspolitikken er en annen anstøtsstein. Om den skal bli jevnere, og det bør den om veksten i forbruket skal stige, må de med makt være villige til å la de fattige få større stykker av kaka. Hvor sannsynlig er det at noe slikt skjer? Til sist, Kina blir gammelt før det blir rikt. Om noen ganske få år vil andelen av mennesker i arbeidsfør alder ta til å synke samtidig som antallet pensjonister fortsetter å vokse kraftig. Det vil legge en demper på den økonomiske veksten. Med et bruttonasjonalprodukt pr. innbygger på vel seks tusen dollar er Kina i dag på nivå med Brasil i 1974 eller med Sør-Korea i Hvordan vil utviklingen fremover arte seg? Vil kineserne følge brasilianerne eller sør-koreanerne? Oppgjør med egen fortid Til forskjell fra Tyskland, som har gjort opp med sin egen, nære historie, og nettopp derfor er uvillig til å ta på seg jobben som hegemon, har ikke kineserne gjort det. Om fors - kere i Kina sto fritt til å studere og å vurdere Maos eksesser som Kinas fremste leder fra 1949 til 1976, og å legge frem sine vurderinger i det offentlige rom, ville det kanskje hatt som konsekvens at Kina la større vekt på utviklingen i eget land. Imid lertid er et oppgjør med Maotiden uforenlig med Det kinesiske kommunistpartiets bibehold av sitt monopol på makten. Kanskje Europa ville være tjent med et noe mer selvsikkert og markant Tyskland, med større villighet til å ta et begrenset lederskap. Om kinesernes iver etter å skulle bestemme over andre går ned, vil trolig frykten de mindre nabolandene i Asia har for Kina også bli mindre. Men om de kinesiske ledere er usikre på hvor stabilt systemet egentlig er, kan det være greit å spille på nasjonalismen for på den måten å skaffe seg legitimitet. Det er en farlig vei å gå. Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI «kanskje Europa ville være tjent med et noe mer selvsikkert og markant Tyskland» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

20 A K T U E L T er for - sikret mot helsekø Stadig flere bedrifter forsikrer sine ansatte mot helsekø nordmenn har ved utgangen av juni 2013 en eller annen form for forsikring mot helsekø, ifølge statistikk fra Finans Norge (FNO). Det er en økning på 15 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i Så sent som i 2003 var det bare rundt nordmenn som hadde en slik ordning. Det har i flere år vært klar vekst i behandlingsforsikring som et ansattgode i bedrifter. Det har blitt stadig mer vanlig å forsikre samtlige ansatte i bedriften, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Bedriftene tegner behandlingsforsikring for å redusere sykefraværet, redusere ventetiden for ansatte som står i helsekø, og for å ta vare på ansatte som blir syke, sier Kreutzer. Behandlingsforsikring er et viktig supplement til offentlige helsetjenester. Sykefravær og ventelisteproblematikk opptar pasienter, arbeidsgivere og behandlingsinstitusjonene. Det er sannsynlig at dette også vil bli en utfordring i fremtiden, sier Kreutzer. Antall forsikrede mot helsekø pr. 30. juni godt supplement: Det private markedet er et godt supplement til det offentlige, sier Idar Kreutzer. Slitasjeskader har individuelle ordninger, noe som utgjør under ni prosent av totalen. Mange opplever en lengre periode med sykefravær som følge av problemer med rygg, nakke, skuldre og knær. Behandlingsforsikring tilbudt av forsikringsselskap garanterer rask behandling ved private sykehus i utlandet og i Norge, sier Kreutzer. 20 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Markedet for verdipapirfond. 1. halvår 2013. Pressekonferanse. Verdipapirfondenes forening 11. juli 2013. Administrerende direktør Lasse Ruud

Markedet for verdipapirfond. 1. halvår 2013. Pressekonferanse. Verdipapirfondenes forening 11. juli 2013. Administrerende direktør Lasse Ruud Markedet for verdipapirfond 1. halvår 213 Pressekonferanse Verdipapirfondenes forening 11. juli 213 Administrerende direktør Lasse Ruud Totalmarkedet for verdipapirfond første halvår 213 Relativ høy nettotegning

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE 15/2972 DERES REFERANSE DATO 25.03.2015 Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Markedet for verdipapirfond 2014

Markedet for verdipapirfond 2014 Markedet for verdipapirfond 214 Pressekonferanse Verdipapirfondenes forening 22. januar 214 Administrerende direktør Lasse Ruud Avkastningen i de ulike fondsgruppene i 214 underbygget lærerbokens tese:

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Markedet for verdipapirfond. 1. halvår 2008. Adm. dir. Lasse Ruud

Markedet for verdipapirfond. 1. halvår 2008. Adm. dir. Lasse Ruud Markedet for verdipapirfond 1. halvår 2008 Adm. dir. Lasse Ruud Overblikk 1. halvår 2008 I løpet av 1. halvår er det nettoinnløst for 1 mrd. kr. samlet sett i alle fondstyper +1,5 mrd. kr. i pengemarkedsfond

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014 Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge Oslo 4. juni 2014 Vi har i dag hør gode innlegg som gir rom for refleksjon Kapitalkrav, konkurranse og konsekvenser sett

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Visjon, strategi og mål for DNB Utfordringer på veien Foretaksrapportering i DNB

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER

FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER Konferansen Kjøp nå - betal senere 21. November 2011 Direktør Jan Digranes, FNO 21.11.2011 Finansnæringens Fellesorganisasjon Representerer

Detaljer

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 Adm. Direktør Idar Kreutzer Finans Norge Stortinget, 21. mai 2013 Gjeldsvekst i husholdningene Gjeldsbetjeningsevnen øker med realinntektsvekst Dekomponering av gjeldsvekst

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7 Versjon mars 07- Side 1 av 7 Innhold Innledning...2 Kommisjoner...3 Forvaltningsgebyr...4 Månedlig avgift...5 Års Avgift...6 Time Avgift...6 Sucsess avgift...6 Blanding...6 Konklusjon....7 Copyright FinanceCube

Detaljer

UTFORDRINGER FOR BANKENE

UTFORDRINGER FOR BANKENE UTFORDRINGER FOR BANKENE Kapitalkrav bremser Norge? Finans Norges seminar om kapitalkrav - 214 Adm. direktør Idar Kreutzer Internasjonal kapitalkravsreform Finansnæringen i Norge støtter den internasjonale

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

Finansielt utsyn 2015

Finansielt utsyn 2015 Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

OMF DYNAMISK INSTRUMENT MED NASJONAL BETYDNING

OMF DYNAMISK INSTRUMENT MED NASJONAL BETYDNING OMF DYNAMISK INSTRUMENT MED NASJONAL BETYDNING Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge OMF-forum, 20. januar 2016 Viktige forhold nå og fremover Rentenivå OMFregulering OMF Kapital- og likviditetsregulering

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3.

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3. Finansielle utviklingstrekk og utfordringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, Disposisjon Den internasjonale finansuroen hvordan påvirkes vi? Husholdningenes

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF. Første halvår 2011

Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF. Første halvår 2011 Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF Kort oppsummering: Forstatt vekst på innskudd Fortsatt kundevekst og fornøyde kunder Vekst i brutto fondssalg Økt mobilsatsing God likviditet Skandiabanken

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes Disposisjon Bankenes rolle i boligmarkedet Attraktive boliglån Tøff kamp om kundene

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent MATEMATIKK: 2 Likninger 2 Likninger 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent Ulike problemer kan løses på ulike måter. I den gamle folkeskolen brukte man delingsregning ved løsning av enkelte oppgaver. Eksempel

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Penger til besvær Finansnæringens samfunnsansvar

Penger til besvær Finansnæringens samfunnsansvar Penger til besvær Finansnæringens samfunnsansvar Tone Lunde Bakker Country Manager Danske Bank Radisson Blu Plaza Hotel, Onsdag 30. oktober 2013 Innhold Nordmenn og privatøkonomi Samfunnsansvar hva legger

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Markedet for verdipapirfond 2013

Markedet for verdipapirfond 2013 Markedet for verdipapirfond 213 Pressekonferanse Verdipapirfondenes forening 21. januar 214 Administrerende direktør Lasse Ruud Avkastningen i de ulike fondsgruppene i 213 underbygget lærerbokens tese:

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer