Folke- og boligtelling Hele landet

Transkript

1 'fe D316 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway 5* l 0 z vi 0 i/j IO Folke- og boligtelling ro s +* c IM a *>

2

3 NfM D316 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Folke- og boligtelling 2001 :^fekev Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger

4 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskaps systemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Statistisk sentralbyrå, desember 2004 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon Emnegrupper Befolkningsstruktur Utdanningsnivå Utdanningsinstitusjoner Bolig, boforhold Yrkesdeltaking Forsidefoto: Kollage av innsendte bilder fra flere kommuner Trykk: Statistisk sentralbyrå /100 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn

5 Folke- og boligtelling 2001 Forord Statistisk sentralbyrå gjennomførte 3. november 2001 en landsomfattende folke- og boligtelling i Norge (FoB2001). Hovedformålet med denne undersøkelsen er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et viktig formål med en felling er å gi statistikk for geografiske områder som fylker, kommuner og deler av kommuner. For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. For de fire største kommunene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, gis det i tillegg ut et hefte for hver bydel. Det utgis videre et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene samt et sammendrag for hele landet. Resultatene for FoB2OOl vil i tillegg være tilgjengelig elektronisk på Statistisk sentralbyrås hjemmeside på Internett ( All statistikk legges ut i Statistikkbanken, en database der brukeren kan komponere og ta ut sine egne tabeller. Disse tabellene kan lagres på egen pc i en rekke formater for videre bearbeiding. Heftene vil også være tilgjengelig som pdf-filer på Internett. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 25. februar 2003 Svein Longva Paul Inge Severeide Statistisk sentralbyrå 3

6

7 Folke- og boligtelling 2001 Innhold Register 6 1. Formål 7 2. Opplegg og gjennomføring Statistikkens omfang Datakilder og datainnsamling Kontroll og revisjon 8 3. Begreper, kjennemerker og grupperinger 3.1. Enheter Kjennemerker Feilkilder og usikkerhet 4.1. Frafallsfeil Målefeil Tabeller over frafallsfeil og målefeil Sammenliknbarhet og sammenheng Sammenliknbarhet med tidligere tellinger Sammenheng med annen statistikk Publisering Kommentarer til tabeller og kart Tabellnummerering 7.2. Kommentarer til kartene Kart 25 Figur 27 Tabeller 28 Vedlegg A: Skjema for folke- og boligtelling 55 B: Rettledning for utfylling av skjema 59 Statistisk sentralbyrå 5

8 Folke- og boligtelling 2001 Register Kart Fylkesinndelingen i Norge 25 Bosettingsmønster 26 Figur Folkemengde, etter kjønn og alder og Prosent 27 Tabeller 1. Folkemengde ved folketellingene Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november Folkemengde, etter kjønn, alder og husholdningstype. 3. november Personer år, etter sysselsetting, kjønn og høyeste fullførte utdanning. 29. oktober-4. november Antall og prosent Personer år, etter aktivitetsstatus, alder, kjønn, husholdningstype og utdanningsnivå 29. oktober-4. november Sysselsatte år, etter kjønn, alder, næring, yrkesstatus, avtalt/vanlig arbeidstid per uke, sektor og antall sysselsatte i bedriften. 29. oktober-4. november Utgår, se tekstdelen pkt Sysselsatte år, etter kjønn og næring. 29. oktober-4. november2ool. Antall og prosent Sysselsatte år, etter kjønn, arbeidstid, pendlerstatus og arbeidssted. 29. oktober-4. november Utgår, se tekstdelen pkt Sysselsatte år, etter pendlerstatus, næring og utdanningsnivå. 29. oktober-4. november Prosent Elever og studenter år, etter sysselsetting, kjønn, alder, skoleslag, elever/studenter og skolested. 29. oktober-4. november Antall og prosent Personer år sysselsatt minst 100 timer i året, etter arbeidstid i året, alder, kjønn, husholdningstype og utdanningsnivå Antall og prosent Personer år sysselsatt minst 100 timer i året, etter arbeidstid i året, næring, yrkesstatus og sektor Antall og prosent Boliger, bosatte og rom, etter bygningstype. 1980, 1990 og Antall og prosent Boliger, etter bygningstype og antall rom. Bosatte i alt og per bolig, etter antall rom. 3. november Antall og prosent Boliger, etter antall rom og antall bosatte. 3. november Antall og prosent Boliger, etter eie-/leieform, bygningstype, bruksareal og husholdningstype. 3. november Boliger, etter byggeår, bygningstype, bruksareal, eie-/leieform og system for oppvarming. Bosatte i alt og per bolig. 3. november Boliger i alt og bosatte i ulike aldersgrupper, etter bygningstype, antall rom, byggeår, sanitærutstyr, eie-/leieform, tilgjengelighet for rullestolbruker og antall bosatte. 3. november Privathusholdninger, etter husholdningstype, antall familier i husholdningen, eie-/leieform, antall rom, disponering av personbil og sysselsetting. Personer i privathusholdninger, etter husholdningstype. 3. november Privathusholdninger, etter eie-/leieform og alder på eldste person i husholdningen og Antall og prosent Personer i privathusholdninger og privathusholdninger, etter husholdningsstørrelse og husholdningstype. 3. november Antall og prosent Privathusholdninger, etter husholdningstype, alder på eldste person i husholdningen, bygningstype, byggeår, eie-/leieform, antall etasjer/heis, tilgjengelighet for rullestolbruker, disponering av personbil og tilgang til fasiliteter. 3. november Prosent Par og personer i par. Hovedtall. 3. november Barn 0-17 år, etter alder, familietype og mors/fars sysselsetting i uka 29. oktober-4. november Personer 67 år og over i privathusholdninger, etter alder, antall personer i husholdningen, bygningstype, antall rom, byggeår, eie-/leieform, antall etasjer/heis, tilgjengelighet for rullestolbruker og system for oppvarming. 3. november Folkemengde, etter alder, kjønn, bostedsstrøk og fylke. 3. november Sysselsatte år, etter kjønn, næring, bostedsstrøk og fylke. 29. oktober-4. november Prosent Privathusholdninger. Utvalgte bolig- og husholdningskjennemerker, etter bostedsstrøk og fylke. 3. november Prosent 53 6 Statistisk sentralbyrå

9 Folke- og boligtelling Formål Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte 3. november 2001 en folke- og bolig telling i Norge (FoB2001). Hensikten med denne landsomfattende tellingen er å beskrive hvordan folk bor i Norge, og å gi informasjon om befolkningssammen setning og levekår i det norske samfunnet. Formålet med denne publikasjonen er å gi statistikk for hele landet som sammen likningsgrunnlag for beskrivelsene av de enkelte fylker, kommuner og bydeler. 2. Opplegg og gjennomføring 2.1. Statistikkens omfang Folke- og boligtelling 2001 (FoB2001) omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november Tellingen omfatter alle privathusholdninger og privatboliger der minst én person var registrert bosatt 3. november For borteboende studenter er det i tillegg hentet inn opplysninger om husholdning og bolig på studiestedet. Det er ikke innhentet opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, sykehjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Det er imidlertid samlet inn opplysninger om institusjonsadresse for beboere på alders- og sykehjem Datakilder og datainnsamling I FoB2OOl er data hentet inn på to mater: Fra administrative og statistiske registre og ved hjelp av spørreskjema (boligtellingen). Personkjennemerker og geografiske kjennemerker kommer fra registre. Kjennemerker for par, familier og hushold ninger er basert på kopling av data fra registre og fra boligtellingen. Bolig- og bygningsdata er i hovedsak hentet fra boligtellingen, men er også supplert med registerdata. Registerdata De registerdata som nyttes i FoB2OOl er de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder har SSB bygd opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB. Demografiske opplysninger og opplysninger om bosted og innvandringsbakgrunn hentes fra SSBs befolkningsstatistikksystem som i hovedsak er basert på Det sentrale folkeregister (folkeregisteret). SSB har bygd opp et system for samlet utnytting av registerbaserte arbeids markedsdata. Systemet omfatter konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold, beregning av arbeidstid i året og klassifisering som sysselsatt. Arbeidstakerregisteret er hovedkilden til data om lønnstakere, men Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) utgjør et viktig supplement. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig nærings drivende. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) gir opplysninger om bedriftene (arbeidsstedene), mens SOFA-søkerregisteret gir data om arbeids ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak. Registre over vernepliktige og sivil arbeidere inngår også. I tillegg nyttes supplerende data fra flere andre kilder. Utdanningsdata hentes fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning som er basert på opplysninger fra de enkelte læresteder og statlige og fylkes kommunale datasystemer. Registeret inneholder opplysninger om høyeste fullførte utdanning og igangværende utdanning (elever og studenter). Statistisk sentralbyrå 7

10 Folke- og boligtelling 2001 Data om pensjoner hentes fra SSBs forløpsdatabase FD-Trygd, som igjen nytter data fra månedsfiler i Rikstrygdeverket. Data om personbiler og førerkort hentes primært fra Kjøretøyregisteret og Førerkortregisteret. Det nyttes også data fra LTO-registeret om personer som disponerer bil gjennom arbeidsforholdet. Opplysninger om bygningstype hentes fra bygningsdelen av Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret). Andre data fra dette registeret brukes også som supplerende informasjon. Opplysninger om adresser for bosatte, boliger og bedrifter hentes fra adressedelen av GAB-registeret. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, delområde, kommune og fylke adressen tilhører, og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk. Boligtellingen Det er gjennomført en fullstendig boligtelling der boligskjema ble sendt i posten til en kontaktperson i hver familie (samboere uten felles barn ble i utsendingen regnet som to familier). Navn og adresse fra folkeregisteret var påført skjemaet på for hand. Kontaktpersonene skulle svare på om den oppgitte adressen stemte med adressen der de bodde 3. november Videre fulgte en del spørsmål om bolig en. Skjemaet inneholdt også en navneliste over de personer som var registrert som tilhørende samme familie. Kontaktpersonen skulle markere hvilke av disse person ene som bodde i boligen, og supplere navnelisten med eventuelle andre personer som bodde der. Kontaktpersonen skulle returnere skjemaet i en vedlagt svarkonvolutt eller besvare det via Internett. De som ikke hadde sendt inn boligtellingsskjemaet til rett tid, fikk tilsendt inntil to påminnelser. Det ble innhentet opplysninger om faktisk bosted for studenter ved universiteter eller høgskoler og for skoleelever 16 år og over. Alle som våren eller høsten 2001 hadde søkt Statens lånekasse for utdanning om utdanningsstipend for borteboende studenter, fikk tilsendt et eget skjema. Dette skulle fylles ut for boligen på studie stedet når studenten bodde borte fra foreldrene Kontroll og revisjon Registerdata Registerdata blir kontrollert og revidert som en del av det løpende arbeidet med de enkelte sektorstatistikkene. Kjennemerker som ikke finnes direkte i de administra tive kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Boligtellingen Spørreskjemaene ble skannet og avkrysningene lest optisk. Tall som var skrevet i klartekst ble tolket maskinelt. Fødselsnummer til personer som var oppført på skjemaene som bosatt i husholdningen, ble funnet ved oppslag i folkeregisteret. Nye adresser som var påført skjemaene ble kontrollert mot folkeregisteret. SSB har ikke kontaktet oppgavegivere dersom det ble funnet feil eller mangler ved utfyl lingen. Materialet har imidlertid gjennomgått maskinelle kontroller og opprettinger. Det er beregnet verdier der enkeltspørsmål ikke er besvart (partielt fråfall), og der hele skjemaer er übesvart (enhetsfrafall). Se avsnitt Statistisk sentralbyrå

11 Folke- og boligtelling Begreper, kjennemerker og grupperinger Der ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene 3. november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge 3. november Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av «Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970» (med seinere endringer) og forskrifter til denne. Par Som par regnes to personer som er registrert bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, registrerte partnere eller samboere, det vil si er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene, i tillegg til å være registrert bosatt i samme bolig, enten ha felles barn og/eller ha oppgitt på boligskjemaet at de er samboere. Separerte som er registrert bosatt i samme bolig, regnes ikke som par med mindre de har oppgitt på boligskjemaet at de er samboere. Familie En familie består av personer som er registrert bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere eller som for eldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gift eller samboere og/eller bor sammen med egne barn, ikke kan tilhøre foreldrenes familie. Når personer som tidligere har vært gift bor sammen med sine foreldre, regnes dette som to familier. Som familie regnes også enkeltpersoner, slik at alle personer er med i en familie, enten sammen med andre eller alene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme privat bolig eller institusjon. En slik husholdning kalles en bohusholdning. FoB2OOl gir ingen informasjon om kosthusholdninger, det vil si personer som er bosatt i samme bolig og i tillegg har felles kost. En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme privatbolig. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er bosatt i/ved en felles husholdning, blir regnet som bosatt i privathusholdning. FoB2OOl gir ikke statis tikk for felleshusholdninger, men statistikken gir tallet på personer bosatt i andre husholdninger, det vil si personer bosatt i felleshusholdninger samt personer uten fast bopel. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. For at personer som ikke tilhører samme familie skal utgjøre én husholdning, må de være registrert på samme adresse i folkeregisteret og ha oppgitt på boligskjemaet at de bor i samme bolig. Dette betyr at ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Bare personer som er registrert bosatt på en institusjon, regnes å tilhøre en felleshusholdning. Mange personer som faktisk bor på institusj oner, for eksempel alders- og sykehjem, er registrert som bosatt i privat bolig (sammen med ektefellen). I dette heftet er alle husholdingstall basert på bostedsadressen i folkeregisteret, men i FoB2OOl kan det også lages statistikk etter adresse på studiestedet for borte boende studenter og institusj onsadresse for personer som bor på alders- og sykehjem. Statistisk sentralbyrå 9

12 Folke- og boligtelling 2001 Bolig En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig er da for eksempel en enebolig, rekkehus leilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet eller hybel leilighet. En hybel i privathus regnes som en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, seiv om kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militær forlegninger og liknende, regnes alltid som egne boliger. Fordi begrepet bohusholdning blir brukt, blir antall boliger det samme som antall privathusholdninger. Bygning Bygning er ikke en egen enhet i datainnsamlingen eller statistikken, men statis tikken omfatter noen kjennemerker som gjelder bygningen som boligen ligger i. I denne sammenheng er bygning definert som en fast og frittstående konstruksjon med en eller flere boliger. En bygning skal ha tak og omsluttende vegger Kjennemerker Bostedsadresse Personkjennemerker Hovedregelen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. De viktigste er at ugifte skoleelever og studenter skal være registrert der de bodde før de flyttet til studie stedet (ifølge forskriftene for folkeregistrering som gjaldt fram til 1. november 2001), og at gifte personer som bor på alders- og sykehjem normalt registreres sammen med ektefellen når denne bor i privatbolig. Ukependlere som er gift og/eller har husholdning sammen med egne barn, skal være registrert sammen med ektefellen og/eller barna. En del personer er uten fast bopel, det vil si at de ikke kan knyttes til en bestemt bostedsadresse. Dette kan være personer som bor i båt eller husvogn, som bor midlertidig hos venner og familie eller helt mangler et sted å bo. Disse personene regnes som bosatt i den kommunen der de hadde sitt siste faste bosted. I fordel inger etter grunnkrets, delområde, bydel og bostedsstrøk regnes de med i gruppen uoppgitt. Folkemengde Folkemengden er det totale antall personer som er registrert bosatt i et område. Alder Alder er regnet per 31. desember Samlivsform Høyeste fullførte utdanning Samlivsform viser til om en person er gift, registrert partner, samboer eller ikke inngår i et par (som definert i avsnitt 3.1). I tabellene er gifte og registrerte partnere gruppert sammen. Det gis opplysninger om høyeste fullførte utdanning for personer som er 16 år eller over, samt for 15-åringer som har avsluttet grunnskole eller tar en utdanning ut over grunnskole. Opplysningene om utdanning gjelder per 1. oktober For personer med flere fullførte utdanninger, er det bare den høyeste som er angitt. 10 Statistisk sentralbyrå

13 Folke- og boligtelling 2001 Utdanningens art er basert på Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2OOO). Utdanningen er gruppert i fire nivå: Grunnskoleutdanning. Videregående utdanning (inkl. Påbygging til videregående utdanning som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning). Universitets- og høgskoleutdanning, kort (høyere utdanning t.o.m. 4 år). Universitets- og høgskoleutdanning, lang (høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning). Fagfelt angir utdanningens faglige innhold. For om lag personer er høyeste fullførte utdanning uoppgitt, eller de er registrert med ingen fullført utdanning. Relativt mange av disse har innvandret til Norge etter oktober Elev/student på tellingstidspunktet Opplysningene gjelder personer som var under utdanning per 1. oktober 2001 og omfatter alle elever/studenter som har avsluttet grunnskolen. Gruppen elever omfatter personer i videregående utdanning og elever ved folke høgskolen Personer på arbeidsmarkedskurs er også inkludert. Innenfor videre gående utdanning er inkludert elever som deltar i en utdanning som normalt har en varighet på minst 300 undervisningstimer per år. Lærlinger regnes ikke med i gruppen elever i FoB2OOl. Gruppen studenter består av personer innenfor høyere utdanning, det vil si studenter ved høgskoler, universiteter og vitenskapelige høgskoler som er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet. I tabellene i dette heftet inngår kun elever eller studenter som er registrert ved utdanningsinstitusjoner i Norge. FoB2OOl har i tillegg opplysninger om hvem som er studenter i utlandet og hvilket land de studerer i. Skoleslag Skolested Sysselsatte i tellingsuka Ved gruppering av skoleslag nyttes følgende inndeling: Folkehøgskoler. Videregående skoler (inkl. personer på arbeidsmarkedskurs, ekskl. lærlinger). Høgskoler (statlige, militære og andre). Universiteter (universiteter og vitenskapelige høgskoler). Dette er beliggenhetskommune og -fylke for skole/utdanningsinstitusjon. For militære skoler er skolekommune ikke oppgitt. I SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) er sysselsatte definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller liknende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatt. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatt. I FoB2OOl og annen registerbasert statistikk, er målet å lage en klassifisering av sysselsatte som ligger så nær opp til denne definisjonen som mulig. Det viktigste registeret for å identifisere sysselsatte er Arbeidstakerregisteret som har data som viser hvilke arbeidsforhold som var aktive i referanseuka. De andre hoveddata kildene, Lønns- og trekkoppgaveregisteret og Selvangivelsesregisteret har ikke slike data. Hvilke personer som skal klassifiseres som sysselsatte i referanseuka er da beregnet ut fra opplysninger om lønn og næringsinntekt, samt supplerende informasjon fra andre registre og statistikksystemer. Metoden gir tall på sysselsatte i alt som stemmer overens med tilsvarende tall fra AKU. Siden AKU omfatter Statistisk sentralbyrå 11

14 Folke- og boligtelling 2001 aldersgruppa år, gjelder registerstatistikken for sysselsatte også kun personer i denne aldersgruppa. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i tellingsuka (29. oktober-4. november 2001), fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes arbeidssted (bedrift), yrkesstatus og arbeidstid gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Arbeidstid i uka Personer sysselsatt minst 100 timer året For lønnstakere er dette avtalt arbeidstid i uka i det viktigste arbeidsforholdet, det vil si det antall arbeidstimer per uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. For selvstendig næringsdrivende er det beregnet vanlig arbeidstid per uke ut fra tilgjengelige registeropplysninger. I FoB9O ble sysselsatte i året definert som personer som hadde inntektsgivende arbeid minst 100 timer i året. Alle arbeidsforhold skulle regnes med, også bijobber. Sykefravær, ferie, permisjon med lønn og så videre skulle også regnes med. I FoB2OOl er målet ved hjelp av tilgjengelige registerdata å lage en klassifisering av sysselsettingen i tellingsåret (kalenderåret 2001) som ligger så nær opp til denne definisjonen som mulig. Med utgangspunkt i kontantlønn i året, varighet av arbeidsforhold og arbeidstid i uka, beregnes antall timer i året for hvert enkelt lønnstakerforhold. For selvstendig næringsdrivende brukes opplysninger om næringsinntekt samt arbeidstidsopplysninger fra AKU. Samlet arbeidstid beregnes da som summen av arbeidstida i de enkelte arbeidsforholdene, men det foretas visse justeringer i forhold til hvor mange arbeidsforhold hver person kan ha på samme tid. Beregningene gjøres bare for personer i alderen år. Ut fra samlet arbeidstid fastsettes hvilke personer som er sysselsatte minst 100 timer i løpet av året. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i året fastsettes ett som det viktigste; det forholdet der det er utført flest timer i løpet av året. Opplysninger om personenes arbeidssted (bedrift) og yrkesstatus gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Arbeidstid i året Yrkesstatus Arbeidstida beregnes som beskrevet ovenfor. Datagrunnlaget setter begrensninger for hvor eksakt arbeidstida kan beregnes. Arbeidstida oppgis derfor kun i inter valler: timer, timer, timer og timer og over. Lønnstakere, eller ansatte, omfatter også medeiere i aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar. Selvstendig næringsdrivende er personer som driver næringsvirksomhet for egen regning (alene eller sammen med andre). I FoB9O og AKU skilles det også ut en tredje gruppe, familiearbeidere (familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift). I registerbasert statistikk er det ikke mulig å identifisere denne gruppa. Næring Sektor Næring beskriver typen produksjon eller aktivitet på arbeidsstedet (bedriften). Næring blir kodet etter Standard for næringsgruppering fra 1994 (NACE). Kjennemerket tar utgangspunkt i Institusjonell sektorgruppering som er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN (SNA 93). I statistikken grupperes foretak/juridiske enheter i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. I tabellene i dette heftet er det nyttet en inndeling i tre grupper: Statlig forvaltning. Kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Privat sektor og offentlige foretak (omfatter foretakssektoren, husholdningssektoren og ideelle organisasjoner samt sysselsatte med uoppgitt sektor). 12 Statistisk sentralbyrå

15 Folke- og boligtelling 2001 Antall sysselsatte i bedriften Arbeidsstedets beliggenhet Pendling Bedriftens størrelse er målt i antall sysselsatte ved bedriften i tellingsuka. Alle sysselsatte er regnet med, også de som har sitt viktigste arbeidsforhold i en annen bedrift. Arbeidsstedskommune er den kommunen bedriften ligger i. For sysselsatte der det ikke finnes opplysninger om arbeidsstedskommune, eller der denne åpenbart ikke gir informasjon om den sysselsattes arbeidssted, er arbeidsstedskommune satt lik bostedskommune. Dette gjelder hovedsakelig sjøfolk og ansatte i Forsvaret, vernepliktige og sivilarbeidere samt en del selvstendig næringsdrivende. Det er i FoB2OOl ikke samlet inn egne data om arbeidsreiser, men det lages statis tikk der en sammenholder den enkelte persons bosted og arbeidssted i tellingsuka. Dette gir en indikasjon på omfanget av arbeidsreiser eller pendling mellom regioner. Pendling slik det her er definert, er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltidssysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. Med innpendlere til en region (fylke, kommune, bydel) mener vi personer som har arbeidssted i regionen, men bosted i en annen region. Med utpendlere mener vi personer som bor i regionen, men har sitt arbeidssted i en annen region. Aktivitetsstatus i tellingsuka Kjennemerket skiller mellom personer i og utenfor arbeidsstyrken. Personer i arbeidsstyrken er enten sysselsatte eller arbeidsledige. Personer utenfor arbeidsstyrken deles inn i gruppene under utdanning, pensjonister og andre. Sysselsatte i tellingsuka er definert som ovenfor. Personer som ikke er sysselsatte i løpet av tellingsuka og som er registrert som helt ledige, klassifiseres som arbeids ledige. Personer som er både ledige og sysselsatte i løpet av uka, regnes alltid som sysselsatte. Det foretas videre en konsistensbehandling av de data som finnes i de aktuelle registrene. Dette fører til at tallet på arbeidsledige i FoB2OOl blir lavere enn det offisielle tallet fra Aetat for arbeidsledige ved utgangen av oktober Personer som er utenfor arbeidsstyrken, klassifiseres som pensjonister dersom de i november 2001 mottok en av følgende ytelser fra folketrygden: alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon eller avtalefestet pensjon (førtidspensjon). Personer utenfor arbeidsstyrken som ikke regnes som pensjonister, klassifiseres som under utdanning dersom de var elever/studenter per 1. oktober Også studenter i utlandet er regnet med. Personer på kvalifiseringstiltak som er registrert i SOFA-søkerregisteret, regnes også med til denne gruppa. Personer utenfor arbeidsstyrken som ikke er pensjonister eller under utdanning, tilhører gruppa andre. Gruppa omfatter blant annet personer som har husarbeid som sin viktigste aktivitet. Antall barn i familien/husholdningen Kjennemerker for par, familier og husholdninger Som barn [familien regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Som barn i husholdningen regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i husholdningen til minst én av foreldrene. Barn under 18 år som er registrert bosatt sammen med andre voksne enn sine foreldre, for eksempel fosterbarn, regnes ikke med som barn i husholdningen. Antall barn i husholdningene er derfor ikke alltid det samme som antall personer under 18 år i husholdningen. Familietype Inndelingen tar utgangspunkt i Standard for begreper og kjennemerker knyttet til familie- og husholdningsstatistikken. Det skilles mellom enpersonfamilier og fler personfamilier. Familier med flere personer grupperes primært etter om det er et par i familien, om det er barn i familien og alder på yngste barn. I en mer detaljert Statistisk sentralbyrå 13

16 Folke- og boligtelling 2001 gruppering deles enpersonfamilier inn etter personens alder, det skilles mellom gifte par og samboende par, og par uten barn fordeles etter alder på eldste person. Husholdningstype Husholdningsstørrelse Antall personbiler som disponeres av husholdningen Eie-/leieforhold til boligen Bosatte Bruksareal Antall rom i boligen Kjøkken Sanitærutstyr Tilgjengelighet for rullestolbruker Inndelingen tar utgangspunkt i Standard for begreper og kjennemerker knyttet til familie- og husholdningsstatistikken. Det er primært skilt mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger. For enfamiliehusholdninger skilles det videre mellom aleneboende og husholdninger med flere personer. Sistnevnte gruppe deles inn etter om det er et par i husholdningen, om det er barn i husholdningen, og alder på yngste barn. Flerfamiliehusholdninger deles inn etter om det er barn i hushold ningen eller ikke. I en mer detaljert gruppering deles enpersonfamilier inn på samme måte som for familietype. Antall personer som er bosatt i husholdningen. Utgangspunktet er antall personbiler som er registrert på husholdningens medlemmer. Mindre varebiler og kombibiler er også regnet med. Personer som disponerer fri bil gjennom arbeidsforhold regnes å ha én bil i tillegg. Som eiere regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller aksjeselskap. Eie av obligasjon i obligasjonsselskap regnes som leie av boligen. Det er oppgitt type leieforhold (av privatperson, boligselskap, kommunen, som tjenestebolig mv.). Husholdningen regnes som eier av boligen dersom minst én av personene i husholdningen står som eier. Bolig- og bygningskjennemerker Bosatte er personer som bor i privatboliger. Antall bosatte i boligen er da det samme som antall personer i husholdningen. Tallet på bosatte i en region er noe lavere enn antall personer i alt (folkemengden), som også omfatter personer som bor i felleshusholdninger eller er uten fast bopel. Bruksareal er et mål for areal innenfor boligens omsluttende vegger. Alle typer rom, også oppbevaringsrom, regnes med. Arealet av hybel eller hybelleilighet som leies bort, rom som en må gå ut av boligen for å komme til og loft som en må bruke stige for å komme til, er ikke regnet med. Som rom regnes beboelsesrom på seks kvadratmeter eller mer, som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang og liknende regnes ikke med, og heller ikke rom som bare nyttes til næringsvirksomhet. Kjøkkenet er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, men åpne kjøkkenløsninger er også regnet med. Dersom flere boliger har felles kjøkken, for eksempel hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. Bad er rom der det er installert badekar og/eller dusj. Bare vannklosett som finnes inne i selve boligen er medregnet. Dersom en rullestolbruker skal kunne komme inn i boligen ved egen hjelp, kreves det blant annet at det ikke må være trapper som hindrer ferdsel inn i boligen, og at inngangsdøra er minst 80 cm bred. En rullestolbruker kan nytte alle viktige rom i boligen dersom vedkommende ved egen hjelp kan nytte bad, toalett, minst ett soverom, kjøkken og stue i boligen. Dette er vurdert uavhengig av om en rullstolbruker kan komme inn i boligen ved egen hjelp. Systemer for oppvarming Kjennemerket angir hva slags ovner eller systemer for oppvarming som finnes i boligen, uavhengig av om disse faktisk er i bruk. I statistikken er boliger også gruppert etter kombinasjoner av oppvarmingssystemer. 14 Statistisk sentralbyrå

17 Folke- og boligtelling 2001 Garasje/carport/ parkehngsplass Hage Balkong/veranda/terrasse Bygningstype Kjennemerket viser om boligen har egen garasje eller carport. For boliger som ikke har dette, er det angitt om de har egen parkeringsplass. Dersom beboere leier garasje/carport/parkeringsplass som ikke tilhører boligen, er dette ikke regnet med. Kjennemerket angir om de bosatte i boligen har tilgang til egen hage eller felles hage med naboer. Kjennemerket angir om boligen har egen balkong, veranda eller terrasse. Kjennemerket viser hvilken type bygning boligen ligger i. Det er skilt mellom følgende typer: Frittstående enebolig eller våningshus tilknyttet gardsdrift. Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig. Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn tre etasjer. Blokk, leiegård eller annet boligbygg med tre etasjer eller mer. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning eller liknende. Gruppen frittstående enebolig mv. omfatter også enebolig med hybelleilighet. Bygningen regnes å tilhøre gruppen forretningsbygg mv. dersom mindre enn halvparten av bruksarealet brukes som privatbolig. Byggeår Antall etasjer Heis Kommune og fylke Bostedsstrøk Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes det året da minst halvparten av boligene var klare til innflytting. For hus som er ombygd, er opprinnelig byggeår oppgitt. Kjennemerket angir hvor mange etasjer det totalt er i den bygningen boligen ligger, uavhengig av hvilken etasje/hvilke etasjer boligen ligger i. Kjeller eller underetasje regnes ikke med seiv om de er helt eller delvis innredet til boligformål. Loft er bare regnet med dersom det er innredet til boligformål. Som heis regnes personheis, ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig. Geografiske kjennemerker Det er kommuneinndelingen per 1. januar 2002 som er nyttet. De tidligere kommunene Våle og Ramnes i Vestfold ble da slått sammen til Re kommune. Ølen kommune ble flyttet fra Hordaland til Rogaland fylke. Bostedsstrøk gir en inndeling i tettbygde og spredtbygde strøk. Tettbygde strøk er områder som ligger innenfor et tettsted, spredtbygde strøk er alle områder utenfor tettsteder. Et tettsted defineres som en hussamling hvor det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillått med skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tett stedskjernen. I FoB2OOl brukes avgrensingen per 1. januar Statistikk for de enkelte tettsteder finnes i kommuneheftene. Rutenett På bosettingskartet er det vist antall bosatte per rute i et regelmessig rutenett med m x m rutestørrelse. Rutenettet følger km-linjene i UTM-nettet, sone 33 (EUREFB9). Statistisk sentralbyrå 15

18 Folke- og boligtelling Feilkilder og usikkerhet Tallene som publiseres vil være usikre på grunn av flere typer feilkilder. Det er her lagt mest vekt på å beskrive usikkerhet som skyldes frafalls- og målefeil. Frafalls feilene betyr mest for kjennemerker som helt eller delvis er basert på boligskjema ene, det vil si tall for par, familier, husholdninger og boliger. Målefeil betyr noe for kvaliteten på alle typer kjennemerker, men omfanget og betydningen av målefeil ene vil variere mellom de forskjellige tabellene Frafallsfeil Enhetsfrafall For 7 prosent, i underkant av , av de familiene som det ble sendt skjema til, har SSB ikke mottatt noe utfylt skjema. Om lag skjemaer ble returnert av Posten. Videre er drøyt skjemaer ikke besvart seiv etter andre påminnelse. De resterende er tilfeller der kontaktpersonen bor på institusjon, er student i utlandet eller av ulike grunner har blitt fritatt for å svare. Når skjemaet ikke er mottatt, eller hele skjemaet er übrukelig fordi det er dårlig utfylt, kalles dette enhetsfrafall. Fråfallet er kjennetegnet ved at det var en stor overvekt av familier med kun én person, få ektepar og samboere med felles barn og fa barnefamilier. Fråfallet er også lavere blant familier som bor i enebolig enn blant familier som bor i andre typer boliger. Et enhetsfrafall på 7 prosent er lavt sammenliknet med skjemaundersøkelser i sin alminnelighet. Seiv om beregningene som er gjort for fråfallet fører til visse feil (se nedenfor), betyr dette derfor relativt lite for kvaliteten på tallene i tabellene over husholdninger og boliger. Beregninger for par, familier, husholdninger og boliger I de tilfellene der skjemaopplysninger mangler, er tall for par, familier og hus holdninger beregnet ut fra opplysninger i folkeregisteret. Hovedproblemet er da at det ikke er mulig å identifisere samboere uten felles barn. Fråfallet fører altså til at det i statistikken blir for få samboerpar og for mange enslige. Forfamilier blir tallet på ektepar (med og uten barn) av god kvalitet, mens en kan gå ut fra at antallet i gruppene aleneboende og mor/far med barn blir noe for høyt på bekostning av tallet på samboere (med og uten barn). Fråfallet har videre ført til at noen hushold ninger som består av samboerpar uten felles barn og husholdninger som består av flere familier, ikke er blitt identifisert. Disse blir da i statistikken regnet som to eller flere husholdninger. Fråfallet fører altså til at tallet på husholdninger, og dermed også bebodde boliger, blir noe for høyt. Det blir for mange «små» husholdninger (aleneboende og mor/far med barn) og for få «store» (samboere med eller uten barn). Siden boligopplys ningene for de som ikke har besvart skjemaet er beregnet ut fra husholdningstypen, er det grunn til tro at vi på dette viset har fått for mange små og for få store boliger. Feilene er størst i områder og aldersgrupper der det er et betydelig innslag av sam boere uten felles barn og/eller personer som bor sammen uten at de tilhører samme familie, og dessuten der fråfallet er større enn gjennomsnittet. For de husholdningene der boligskjema mangler, har det også vært nødvendig å beregne boligopplysninger. Dette skjedde ved at opplysninger fra en annen husholdning ble trukket ut og nyttet. Denne husholdningen måtte ligge i samme grunnkrets, bo i samme type bygning og ha samme familietype. I tillegg skilte en ut ikke-vestlige innvandrere som en egen gruppe i beregningene. Hvor store feil dette fører til i boligtallene er både avhengig av hvor stort fråfallet var, og i hvilken grad fråfallet var tilfeldig innenfor hver gruppe som ble laget ut fra kriteriene nevnt ovenfor. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Folke- og boligtelling 2001 Partielt fråfall På en del skjemaer er enkelte boligspørsmål ikke besvart (partieltfråfall). Stort sett er dette fråfallet forholdsvis lavt, men det varierer mye fra spørsmål til spørsmål (se eksempler i tabell 4.5). Forskjellene har trolig sammenheng med hvor vanskelig oppgavegiveren synes det er å gi et svar. I noen tilfeller kan det også være at oppgavegiver ikke ønsker å gi denne typen opplysninger. For spørsmål som ikke er besvart, er det beregnet verdier ut fra svaret på andre spørsmål eller ved å bruke opplysninger fra GAB-registeret. Seiv om det partielle fråfallet for enkelte kjennemerker er høyt, er effekten trolig relativt liten, siden beregningene som gjøres er rimelig sikre. Persontabeller Persontabellene bygger stort sett på opplysninger hentet fra ett eller flere registre. Fråfall av informasjon må her forstås som at opplysninger om personen mangler i ett eller flere registre. Fråfallet er redusert ved å utnytte opplysninger fra flere registre i kombinasjon, for eksempel vil Lønns- og trekkoppgaveregisteret fange opp en del arbeidsforhold som mangler i Arbeidstakerregisteret. Et eksempel på fråfall er at ikke alle de registrene som brukes for å lage syssel settingstall, har opplysninger om bedriften der den enkelte arbeider. Når bedrifts opplysninger mangler, må kjennemerker som gjelder arbeidsstedet beregnes ut fra andre registerdata. I disse beregningene vil det være en tendens til at for mange får opplysninger som gjelder foretaket (hovedkontoret) og ikke den bedriften der de faktisk arbeider. Kvaliteten vil altså variere med andelen av sysselsatte i en gruppe som en har mattet beregne bedriftsopplysninger for. For noen grupper, for eksempel sysselsatte i jordbruk, er grunnlaget for beregningene bedre enn for andre grupper. Et annet eksempel er at opplysninger om utdanning mangler, særlig for personer som har innvandret etter oktober For dette kjennemerket er det ikke gjort beregninger, og fråfallet er vist direkte i tabellene som uoppgitt eller ingen fullført utdanning Målefeil For alle typer tabeller må vi regne med målefeil i betydningen at oppgavegiver har svart feil på boligskjemaet eller at opplysningene i registrene er beheftet med feil. I tillegg kommer at det kan oppstå feil i bearbeidingen av skjemaene, og at sam menstillingen av informasjon fra flere kilder kan tolkes feil. Folkemengde Befolkningstallene som publiseres i FoB2OOl følger den løpende befolknings statistikken. Det betyr at bostedet er bestemt av adressen i folkeregisteret per 3. november En del personer vil reelt sett ha flyttet uten å sende flytte melding. Dette er en feilkilde som for eksempel vil føre til at en del personer som i virkeligheten er samboere (uten felles barn), ikke blir regnet som samboere i statistikken. Borteboende studenter er i stor grad registrert på foreldrenes adresse. Dette er korrekt ifølge reglene for folkeregistrering. Men sammenliknet med det som er bqfoxtenmgqns faktiske bosted på tellingsdagen, fører dette til at statistikken gir for få husholdninger og boliger i Norge. I kommuner med høgskoler og universitet må en regne med for få personer og husholdninger i de aktuelle aldersgruppene (hovedsakelig år). I kommuner uten slike utdanningsinstitusjoner viser statistikken for mange personer. Effekten for boligene er at de i statistikken gjennomsnittlig er bebodd av litt for store husholdninger. Statistisk sentralbyrå 17

20 Folke- og boligtelling 2001 Bolig kjennemerker Sammenlikning av svar på de ulike spørsmålene på boligskjemaet tyder på at spørsmål er besvart feil i en del tilfeller. Dette gjelder særlig spørsmålene om antall rom, bruksareal og oppussing av boligen. For antall rom og areal har en forsøkt å korrigere feil ved å utnytte generelle sammenhenger mellom disse to størrelsene og i tillegg utnytte informasjonen fra GAB-registeret. Det er likevel klart at en for disse to kjennemerkene må regne med tilfeldige målefeil, det vil si at det er oppgitt både for høye og for lave tall på boligskjemaet. Sammenlikninger av resultatene fra boligtellingen med resultatene fra boforholdsundersøkelsen høsten 2001, viser betydelige tilfeldige avvik. For antall rom svarte kun 40 prosent likt i de to under søkelsene. Langt mer alvorlig ville klare systematiske målefeil være, altså at oppgavegivere gjennomgående oppga for høye eller for lave tall. Det viser seg å være en svak tendens til at antallet rom er blitt noe høyere i boligtellingen sammen liknet med boforholdsundersøkelsen. Når det gjelder arealet er det vanskeligere å sammenlikne siden spørsmålsstillingen ikke er identisk. Sysselsetting og pendling For personkjennemerkene er det også målefeil. Antall sysselsatte totalt for tellings uka er bestemt av arbeidskraftundersøkelsene (AKU) i 4. kvartal. Det samme gjelder antallet lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Klassifiseringen som sysselsatt eller ikke-sysselsatt i FoB2OOl er sammenliknet med hva de samme personene svarte i AKU. Sammenlikningen viser at det er tilfeldige målefeil. Det er altså ulik klassifisering for en del personer, men stort sett er det god sammenheng for de fleste grupper. For de yngste (16-24 år) og de eldste (55-74 år) er det imidlertid grunn til å regne med at både tilfeldige og systematiske målefeil slår ut i sysselsettingstabellene. For hele landet betyr dette at FoB2OOl gir for mange sysselsatte i disse aldersgruppene. For fylker og store kommuner vil tendensen være den samme, mens for små kommuner vil tallene være usikre på grunn av tilfeldige feil. Et annet moment, som også betyr noe for kvaliteten på sysselset tingstallene, er forholdet mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i kommunen/fylket, siden kvaliteten på lønnstakeropplysningene jamt over er bedre enn for de selvstendig næringsdrivende. Generelt kan det sies at kvaliteten på tallene er klart best for de som er stabile i arbeidsmarkedet, det vil si de som arbeider fast og på heltid. En type målefeil som går igjen i flere typer registerdata, er unøyaktighet i dateringen. Dette kan særlig bli en betydelig feilkilde når data fra ulike kilder kombineres. I FoB2OOl gis opplysninger om skoleelever og studenter som også er sysselsatte. Ikke alle som er registrert ved en høgskole eller et universitet, er aktive studenter i tellingsuka. For en del arbeidsforhold er også dateringene usikre. Det gjelder særlig den type arbeidsforhold som elever og studenter ofte har. Det er for eksempel en mulighet for at en del studenter som har sommerjobber, feilaktig kan bli klassifisert som sysselsatt også i tellingsuka. I sum fører dette til at sysselset tingen blant elever og studenter i tellingsuka kan være noe overvurdert i statistikken. Målefeil kan slå særlig sterkt ut for statistikk som viser strømmer, som for eksem pel pendlingstall. Bedriftens beliggenhet er ikke alltid det samme som den enkelte persons oppmøteplass på arbeid. Sysselsatte uten fast arbeidssted eller med arbeidssted hjemme, er registrert med den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innenfor bygge- og anleggsvirksom heten og transportnæringen, men også andre grupper. Videre vil borteboende studenter normalt være registrert som bosatt på foreldrenes hjemstedsadresse. Dersom disse har en jobb på studiestedet, vil de bli regnet som pendlere. I sum fører disse faktorene til at pendling inn mot større byer og regionale sentre blir noe overvurdert i statistikken. For personer som mangler opplysninger om arbeidssted, er arbeidsstedskommune satt lik bostedskommune, noe som fører til en viss undervurdering av pendlingen for disse gruppene. 18 Statistisk sentralbyrå

21 Folke- og boligtelling Tabeller over frafallsfeil og målefeil I tabellene er usikkerheten i de publiserte tallene beskrevet ved hvor stor feil en kan risikere på grunn av henholdsvis frafallsfeil og målefeil. I disse beregningene er det kun de tilfeldige frafalls- og målefeilene som er tallfestet. Når en tar hensyn til eventuelle systematiske skjevheter i tillegg, må en regne med noe større faktiske feil i de publiserte tallene. Frafallsfeilene og målefeilene som er beregnet må tolkes som øvre grenser for avvik i forhold til det publiserte tallet dersom fråfallet og målefeilene er tilfeldige. Beregningene forutsetter at kvaliteten på dataene fra boligskjemaene og registrene for regioner eller grupper er som for landet i gjennomsnitt. I tabell 4.5 er det gitt en oversikt over fråfallet for noen utvalgte kjennemerker. Frafallsfeil Tabell 4.1 tar utgangspunkt i folkemengden i en region. «Tallet i tabellen» er da det antall personer som har en viss egenskap, for eksempel bor i enebolig. Tabell 4.2 tar utgangspunkt i antall husholdninger/boliger i regionen. «Tallet i tabellen» kan da for eksempel være antall husholdninger som eier boligen. Tabellene kan også brukes for grupper av personer eller husholdninger, for eksempel bosatte i tettbygde strøk eller personer i en aldersgruppe. Tabell 4.1 Frafallsfeilen, etter folkemengden i regionen og frafallsprosent. Absolutte tall Folkemengden Frafallsprosent 1 prosent 2 prosent 5 prosent 10 prosent 20 prosent Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Statistisk sentralbyrå 19

22 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 4.2 Frafallsfeilen, etter antallet husholdninger/boliger i regionen og frafallsprosent. Absolutte tall Antall husholdninger/boliger Frafallsprosent 1 prosent 2 prosent 5 prosent 10 prosent 20 prosent 500 Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er Tallet i tabellen er I en tenkt region med husholdninger kan for eksempel hushold ninger eie boligen («tallet i tabellen»). Med et fråfall på 10 prosent er da den tilfeldige frafallsfeilen 91. Når som i dette eksempelet halvparten av alle personer eller husholdninger har en viss egenskap, er feilen størst. Dersom svært få eller nesten alle personer eller husholdninger i regionen har denne egenskapen, vil feilen være langt mindre. Feilen øker også med frafallsprosenten og med folkemengden eller antallet husholdninger/boliger i regionen. For å bruke tabellene på andre tall enn de oppgitte, kan en sette inn tall i formelen (1) FEIL-11-J T{N~ T) der / er frafallsprosenten T er «tallet i tabellen» N er folkemengden eller antallet husholdninger/boliger i regionen Målefeil I tabellene 4.3 og 4.4 er effekten av tilfeldige målefeil beregnet for to utvalgte kjennemerker: sysselsatte etter alder og boliger etter antall rom. Disse størrelsene må tolkes som hvor store målefeil en kan forvente i tallene dersom sammensetningen av de sysselsatte i en region (eller gruppe) er som for hele landet, og tilsvarende at sammensetningen av boliger etter for eksempel bygningstype er som landsgjennomsnittet. Målefeilene øker med folkemengden eller antallet husholdninger i regionen på en slik måte at når dette tallet blir fire ganger større, blir målefeilen dobbelt så stor. 20 Statistisk sentralbyrå

23 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 4.3 Målefeil for sysselsatte, etter alder og folkemengden i regionen. Absolutte tall Folkemengden I alt år år år år Sysselsatte Målefeilen Sysselsatte Målefeilen Sysselsatte Målefeilen Sysselsatte Målefeilen Sysselsatte Målefeilen Sysselsatte Målefeilen Beregningene forutsetter at fordelingen av sysselsatte i regionen er som for hele landet. I en tenkt region med innbyggere i alt, vil en forvente at det er sysselsatte og at av disse er i aldersgruppa år. En tilfeldig målefeil på 75 betyr at en med 95 prosent sikkerhet kan påstå at det sanne tallet for sysselsatte ligger innenfor en feilmargin på 75 i forhold til det publiserte tallet, det vil si mellom og Dersom det publiserte tallet for sysselsatte i en region er større enn det tallet vi har beregnet målefeilen på grunnlag av, er målefeilen noe større enn det som her er oppgitt. Når tallet på sysselsatte er mindre, er også målefeilen mindre. Tabell 4.4 Målefeil for antall rom i boligen, etter tallet på boliger i regionen. Absolutte tall Antallet boliger i alt 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom eller flere Målefeil Målefeil Målefeil Målefeil Målefeil Målefeil Beregningene forutsetter at fordelingen av antall rom i boligene er som for landet totalt. I en tenkt region med boliger i alt vil en forvente at av disse har to rom. En tilfeldig målefeil på 42 betyr i dette tilfellet at en med 95 prosent sikkerhet kan påstå at det sanne tallet på boliger med to rom ligger innenfor en feilmargin på 42 i forhold til det publiserte tallet, det vil si mellom og boliger. Dersom det publiserte tallet for boliger i en region er større enn det tallet vi har beregnet målefeilen på grunnlag av, er målefeilen noe større enn det som her er oppgitt. Når tallet på boliger er mindre, er også målefeilen mindre. Statistisk sentralbyrå 21

24 Folke- og boligtelling 2001 Frafallsprosenter Tabell 4.5 Frafallsprosenter for noen utvalgte kjennemerker Frafallsprosent Enhetsfrafall for husholdninger/boliger 7,1 Partielt fråfall Antall rom i boligen Bruksareal 18,4 2,1 Sysselsatte uten bedriftsopplysninger i registrene 6,7 Partielt fråfall er regnet i prosent av besvarte boligskjemaer. Antall rom i boligen er basert på flere spørsmål på boligskjemaet. Det regnes som fråfall dersom minst ett av disse spørsmålene er übesvart. 5. Sammenliknbarhet og sammenheng 5.1. Sammenliknbarhet med tidligere tellinger Hovedvekten her er lagt på sammenlikning med forrige telling (FoB90). Utdan ni ngskjennemerker Utdanning er i FoB2OOl kodet ut fra siste utgave av Norsk standard for utdannings gruppering (NUS2OOO). I FoB9O ble forrige utgave av standarden nyttet (NUSB9). Arbeidsmarkedskjennemerker Arbeidsmarkedsdata i FoB9O ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, mens det i FoB2OOl nyttes registerdata. Seiv om definisjonene som er lagt til grunn er de samme, kan denne endringen i datainnsamlingsmetode likevel føre til en del endringer i statistikken. I FoB9O ble betegnelsen yrkesaktive brukt om det som i FoB2OOl kalles sysselsatte. I FoB9O ble det i tillegg til avtalt/vanlig arbeidstid spurt om utførte timer i uka. Dette kjennemerket inngår ikke i FoB2OOl. I FoB2OOl er arbeidstid i året oppgitt i intervaller som i FOBBO. I FoB9O finnes opplysninger om antall måneder i heltid og deltid, men ikke timeintervaller. Næring er i FoB2OOl kodet ut fra siste utgave av Standard for næringsgruppering, SN94, også kalt NACE (basert på FNs standard ISIC, rev. 3). I FoB9O ble forrige utgave av standarden nyttet (basert på FNs standard ISIC, rev. 2). Til FoB2OOl ble det forsøkt å framskaffe yrke ved bruk av registerdata. Data grunnlaget for årgang 2001 ble ikke tilfredsstillende, og kjennemerket inngår derfor ikke i FoB2OOl. Det forventes imidlertid at den registerbaserte arbeids markedsstatistikken for årgang 2002 vil omfatte opplysninger om yrke. I FoB9O ble det spurt om oppmøtested på arbeid. Et svaralternativ var ikke fast oppmøtested, og i tillegg var oppmøtested uoppgitt for relativt mange. Dette førte til at om lag 16 prosent av de sysselsatte i tellingsuka manglet opplysninger om oppmøtested. I FoB2OOl har alle sysselsatte fatt opplysninger om arbeidsstedets beliggenhet, men dette er bedriftens beliggenhet, noe som ikke nødvendigvis er det samme som den enkelte persons oppmøteplass på arbeid. I FoB9O finnes i tillegg til opplysninger om pendling, tre kjennemerker som gjelder arbeidsreiser: reisetid på arbeid, reisefrekvens i uka (antall reiser til arbeidsstedet) 22 Statistisk sentralbyrå

25 Folke- og boligtelling 2001 og reisemåte (transportmiddel). Disse kjennemerkene er det ikke mulig å få registeropplysninger for, og de er derfor ikke med i FoB2OOl. Familier og husholdninger I forhold til FoB9O er det særlig definisjonene av familie som er endret. I FoB9O ble samboere regnet å tilhøre hver sin familie, også samboere med felles barn. Dette betyr at antall familier i FoB9O blir høyere enn om metoden i FoB2OOl var blitt brukt. Dette påvirker også grupperingen av husholdninger, da særlig inndelingen i enfamilie- og flerfamiliehusholdninger. SSBs Standard for begreper og kjenne merker knyttet til familie- og husholdningsstatistikken er fra Grupperingen av familier og husholdninger i FoB9O avviker noe fra denne. Antall personbiler som husholdningen disponerer Dette kjennemerket ble i FoB9O samlet inn ved hjelp av spørreskjema, mens det i FoB2OOl er basert på registerdata. Tallene viser en nedgang i andelen hushold ninger som disponerer bil fra 1990 til 2001, noe som neppe er reelt. Dette henger sammen med at en del husholdninger disponerer biler som er registrert på personer utenfor husholdningen, for eksempel foreldre. Leasingbiler kommer heller ikke med. Det er også grunn til å regne med at en del personer har anledning til å bruke arbeidsgivers bil i et slikt omfang at de på et spørreskjema ville svare at de disponerer bil, men uten at dette faller inn under regler om fordelsbeskatning. Boliger og bygninger I FoB9O og tidligere tellinger ble boligareal brukt som mål på boligens størrelse. I FoB2OOl blir bruksareal nyttet. Forskjellen mellom boligareal og bruksareal er at boder, oppbevaringsrom, vaskerom, fyrrom og liknende ikke blir tatt med i bolig areal. Begrepet som nyttes i 2001 gir altså for de fleste typer boliger et større areal enn det som ble nyttet i FoB9O. Bygningstype (i tidligere tellinger kalt hustype) er i FoB2OOl hentet fra GAB registeret. Dersom bygningstype i GAB-registeret er uoppgitt, er opplysningene hentet fra boligskjemaet. Overgangen til å bruke GAB-registeret som hovedkilde kompliserer sammenlikningen med tidligere tellinger. På landsnivå viser tallene en klar økning i antall boliger i gruppen forretningsbygg, byggforfelleshusholdninger el fra FoB9O til FoB2OOl (ca boliger). Deler av dette skyldes at om lag hybler som har uoppgitt bygningstype i GAB-registeret er plassert i denne gruppen. Det er sannsynlig at i hvert fall deler av den resterende økningen skyldes overgangen til ny datakilde Sammenheng med annen statistikk Sysselsetting Tallet for sysselsatte i tellingsuka i alt er i registerstatistikken det samme som i arbeidskraftundersøkelsen. Det samme gjelder fordelingen på lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Fordelt på andre kjennemerker som kjønn, alder, næring, arbeidssted og arbeidstid vil det imidlertid være forskjeller grunnet de ulike datakilder og metoder som er nyttet. Den årlige, regionale sysselsettingsstatistikken er fra og med årgang 2001 basert på samme grunnlag som statistikken som publiseres i FoB2OOl. Det er for tidligere årganger publisert årlig arbeidstakerstatistikk med fordeling på henholdsvis bosteds- og arbeidsstedskommune. Denne statistikken var basert på data fra Arbeidstakerregisteret og omfattet rundt 80 prosent av sysselsatte i alt. I den løpende arbeidsmarkedsstatistikken gis det ikke opplysninger om personer sysselsatt 100 timer eller mer i året. Statistisk sentralbyrå 23

26 Folke- og boligtelling 2001 Familier og husholdninger Den løpende familiestatistikken som nå publiseres, er kun basert på registerdata og gir derfor ingen mulighet for å identifisere samboere uten felles barn. Disse regnes dermed som hver sin familie og grupperes under annen familietype. I FoB2OOl identifiseres samboere uten felles barn ved hjelp av data fra boligskjemaet. Samboere regnes derfor som en familie så sant de er registrert bosatt i samme bolig. Den løpende husholdningsstatistikken er basert på intervju av et utvalg av befolkningen. Her nyttes kosthusholdning og ikke bohusholdning som i FoB2OOl. Som barn i husholdningen regnes i denne statistikken alle personer i hushold ningen under 20 år med. I FoB2OOl regnes kun barn under 18 år med som bor sammen med minst en av sine foreldre. Boliger og bygninger I byggearealstatistikken og FoB2OOl nyttes bruksareal som størrelsesmål for boliger. Dette gir et avvik i forhold til levekårsundersøkelsene som bruker boligareal. 6. Publisering Statistikken fra FoB2OOl publiseres også elektronisk på SSBs hjemmeside på Internett ( Hver frigivning av statistikk fra FoB2OOl markeres ved en artikkel i «Dagens statistikk» og et sett med tabeller. All statistikk legges også ut i Statistikkbanken, som er en database der brukeren kan komponere og ta ut sine egne tabeller. Disse tabellene kan lagres på egen pc i en rekke formater for videre bearbeiding. Det vil også foreligge noen papirpublikasjoner. I tillegg til hefter for de enkelte fylker, kommuner og bydeler og et sammendrag for hele landet, blir det også publisert hovedtall i serien Norges offisielle statistikk. Alt som blir publisert på papir vil også være tilgjengelig som pdf-filer på Internett. En oversikt over alle kjennemerker som er tilgjengelig i FoB2OOl er publisert i en egen Handbok for FoB2OOl (Notater 2004/23). 7. Kommentarer til tabeller og kart 7.1. Tabellnummerering Tabellene i landssammendraget er i utgangspunktet de samme som i kommune- og fylkesnettene. Tabeller der sysselsatte er fordelt etter henholdsvis bosted og arbeidsted vil for hele landet bli like. Dette gjelder tabellene 6 og 7 samt 9 og 10 i kommune- og fylkesnettene. I landssammendraget er derfor tabellene 7 og 10 fjernet. For å lette sammenlikningen er imidlertid tabellnummereringen beholdt. Dette betyr at tabellnummer 7og 10 mangler i dette heftet Kommentarer til kartene I dette heftet er det to typer kart. Det første kartet viser fylker og administrasjons steder. Kart som viser alle tettsteder finnes i kommuneheftene. Bosettingskartet viser bosettingsmønsteret som antall bosatte per m-rute. På kartene er dataene klassifisert i fem klasser. Av hensyn til kartets målestokk er klasseinndelingen noe annerledes enn på de tilsvarende kartene i fylkesnettene. Befolkningsdataene er tilgjengelige på forespørsel til SSB. Kartene er lagt ut som nedlastbare pdf-filer. Kartene kan her forstørres slik at flere detaljer kommer tydeligere fram. 24 Statistisk sentralbyrå

27 Folke- og boligtelling 2001 Fylkesinndelingen i Norge Kartet viser fylkesinndelingen i Norge per 1. januar Det er totalt 19 fylker. De enkelte fylkers administrasjonssteder er vist med navn og symbol på kartet. Datakilde: Folke- og boligtelling 2001 Kartgrunnlag: SSB og Statens kartverk 5mt mww Stattttlcs Statistisk Norway sentralbyrå Statistisk sentralbyrå 25

28 Folke- og boligtelling 2001 Norge - bosettingsmønster Antall bosatte per rute 1000 m x 1000 m. Ikke fargelagte ruter/områder er uten bosetting. Befolkningsdata per 3. november i km ~\^)~ Datakilde: Folke- og boligtelling 2001 Kartgrunnlag: SSB og Statens kartverk BB Statistisk sentralbyrå WmmW Stattatlc» Norway 26 Statistisk sentralbyrå

29 Folke- og boligtelling 2001 Folkemengde, etter kjønn og alder og Prosent Menn Kvinner I 90ar + H år I HB år år I år år IHI ;.fe,.feoy «HB år år 5-9 år fe'-;fefeo Prosent 0-4 år ' Prosent Statistisk sentralbyrå 27

30 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde ved folketellingene Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug l.feb l.des des apr des nov des nov des des nov des nov des nov des nov des nov des Tallet for folkemengden er trolig om lag for lavt. 2 Tall fra nybearbeidingen av feilingen i Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001 Menn Kvinner Alder I alt I par I par I alt Ikke i par I alt : Ikke i par Gifte 1 Samboende Gifte 1 Samboende I alt år år år år år år år år år år år år år år år år år år årogover år sår år år år år år år år år år år årogover år år år år år årogover år år år år år og over Inkluderer registrerte partnere. 28 Statistisk sentralbyrå

31 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 3. Folkemengde, etter kjønn, alder og husholdningstype. 3. november 2001 Menn Husholdningstype I alt... Under. on = on cc. 67 ar at 16.«ar ar ar og over w->. Kvinner... Under HC or.. ori ac. 67 ar at ar ar ntiar 16 ar og over alt Privathusholdninger Enfamiliehusholdninger Aleneboende Par uten hjemmeboendebarn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehushold ninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdninger Flerfamiliehus holdninger uten barn 0-17 år Flerfamiliehus holdninger med barn 0-17 år Andre husholdninger Statistisk sentralbyrå 29

32 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 4. Personer år, etter sysselsetting, kjønn og høyeste fullførte utdanning. 29. oktober-4. november Antall og prosent I alt I alt Menn Kvinner Antall Sysselsatte Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,8 74,7 66,9 Grunnskolenivå ,8 52,9 39,4 7-årig folkeskole ,4 33,0 18,7 Ungdomsskole ,8 60,9 52,2 Annet ,9 66,1 48,5 Videregående-skole-nivå ,5 77,1 69,7 Allmennefag ,5 70,6 65,3 Humanistiske og estetiske fag ,6 64,3 63,4 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ,3 74,7 63,1 Samfunnsfag og juridiske fag ,4 70,5 61,5 Økonomiske og administrative fag ,5 78,3 74,1 Naturvitenskapelige fag, handverksfag og tekniske fag ,3 80,4 72,0 Helse-, sosial- og idrettsfag ,8 71,8 71,8 Primærnæringsfag ,2 79,9 70,9 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag ,8 74,2 73,0 Uoppgitt fagfelt ,2 38,5 26,9 Universitets- og høgskolenivå, kort Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, handverksfag og tekniske fag Helse-, sosial-og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Universitets- og høgskolenivå, lang Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, handverksfag og tekniske fag Helse-, sosial-og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,5 85,5 83, ,6 78,9 75, ,4 85,6 85, ,1 81,9 78, ,6 89,0 88, ,8 85,0 83, ,6 90,9 85, ,9 88,1 80, ,5 90,0 86, ,2 75,7 72, ,1 89,7 87, ,0 88,3 83, ,9 82,6 86, ,4 90,2 90, ,2 88,5 79, ,4 90,4 90, ,9 91,0 88, ,7 88,4 89, ,5 85,4 87, ,5 78,2 71, ,3 51,0 37,3 Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 2 Universitets- og høgskolenivå, kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 3 Universitets- og høgskolenivå, lang, omfatter høyere utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. 30 Statistisk sentralbyrå

33 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 5. Personer år, etter aktivitetsstatus, alder, kjønn, husholdningstype og utdanningsnivå. 29. oktober-4. november 2001 I alt I arbeidsstyrken Utenfor arbeidsstyrken Andel syssel- 'alt" sysselsåtte Arbeidsledige utdanning Under pensjonister Andre ' såtte Antall Prosent ,8 Alder 16-19år år år år år år Kjønn og alder Menn år år år år år år Kvinner år år år år år år Husholdningstype Privathusholdninger Enfamiliehusholdninger Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 årogover) Flerfamiliehusholdninger Flerfamiliehusholdninger uten barno-17år Flerfamiliehusholdninger med barno-17år Andre husholdninger Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående-skole-nivå Universitets-og høgskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 67, , , ,8 68,3 19, , , , ,3 1 1nkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå 31

34 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 6. Sysselsatte år, etter kjønn, alder, næring, yrkesstatus, avtalt/vanlig arbeidstid per uke, sektor og antall sysselsatte i bedriften. 29. oktober-4. november 2001 lalt Menn Kvinner Andel av syssellalt år år år lalt år år år satte lalt ,0 Antall Prosent Næring Jordbruk, skogbruk og fiske 11 Utvinning av råolje og naturgass 10, Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning 45 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 75 Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring 80 Undervisning 85 Helse- og sosialtenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt , , ,3 13,1 0,7 6,7 18,2 7,3 2,1 10,3 7,6 7,7 3,8 0,6 Yrkesstatus Lønnstakere ,4 Selvstendig næringsdrivende ,6 Avtalt/vanlig arbeidstid per uke 1-19timer timer 30 timer og mer ,9 8,9 72,2 Sektor Statlig forvaltning Kommunal og fylkeskommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak ,3 23,0 70,7 Antall sysselsatte i bedriften Uoppgitt ,7 9,7 12,8 18,3 13,1 10,9 19,3 4,2 Tabell 7. Utgår, se tekstdelen pkt Statistisk sentralbyrå

35 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 8. Sysselsatte år, etter kjønn og næring. 29. oktober-4. november Antall og prosent Næring Antall sysselsatte Andel av sysselsatte lalt Menn Kvinner lalt Menn Kvinner Antall Prosent lalt ,0 100,0 100, Jordbruk, skogbruk og fiske Jordbruk og skogbruk 05 Fiske, fangst og fiskeoppdrett ,7 3,0 0,8 5,2 3,9 1,3 2,1 1,9 0,1 11 Utvinning av råolje og naturgass ,3 2,0 0,5 10, Industri og bergverksdrift 10, Bergverksdrift Mat og nytelsesmidler Tekstil, klær og sko 20 Trevarer 21 Treforedling 22 Forlag og grafisk industri Oljeraffinering, kjemisk, gummi og plast 26 Mineralprodukter Metaller og metallvarer 29 Maskiner o.l Elektro og optikk Transportmidler Møbler og annen industri ,1 0,2 2,5 0,3 0,7 0,4 1,4 1,1 0,4 1,6 1,1 1,0 1,7 0,7 18,4 0,3 2,9 0,3 1,1 0,6 1,7 1,5 0,6 2,6 1,8 1,4 2,9 0,9 7,1 0,0 2,1 0,4 0,2 0,2 1,2 0,6 0,2 0,4 0,3 0,6 0,4 0, Kraft-og vannforsyning ,7 1,1 0,3 45 Bygge- og anleggsvirksomhet ,7 11,5 1, Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 50 Motorkjøretøytjenester 51 Agentur- og engroshandel 52 Detaljhandel og reparasjon av varer 55 Hotell- og restaurantvirksomhet ,2 2,4 4,7 7,7 3,4 16,9 3,5 6,3 4,8 2,3 19,6 1,2 2,9 10,9 4, Transport og kommunikasjon 60 Landtransport og rørtransport 61 Sjøtransport 62 Lufttransport 63 Tjenester tilknyttet transport 64 Post og telekommunikasjoner ,3 2,7 1,0 0,6 1,3 1,8 9,9 4,4 1,5 0,6 1,5 1,9 4,4 0,7 0,4 0,5 1,0 1, Finansiell tjenesteyting ,1 1,9 2, Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 70 Eiendomsdrift 71 Utleievirksomhet 72 Databehandlingsvirksomhet 73 Forskning og utviklingsarbeid 74 Annen forretningsmessig tjenesteyting ,8 7,0 6,6 10,3 1,0 0,2 1,7 0,5 11,5 1,2 0,3 2,4 0,6 9,0 0,8 0,2 0,9 0, Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 75 Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring 80 Undervisning 85 Helse- og sosialtenester 91 Interesseorganisasjoner 92 Kulturell tjenesteyting og sport 90, 93, 95, 99 Annen tjenesteyting ,9 7,6 7,7 16,8 1,0 1,5 1,2 21,0 7,3 5,0 5,4 1,0 1,5 0,8 52,8 7,8 10,7 29,8 1,1 1,6 1,8 Uoppgitt ,6 0,6 0,7 Statistisk sentralbyrå 33

36 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 9. Sysselsatte år, etter kjønn, arbeidstid, pendlerstatus og arbeidssted. 29. oktober-4. november 2001 I alt. orv.. 30 timer I alt 1-29 timer nn mar og mer I alt Menn 1-29, nr... timer 30 timer og mer Kvinner timer I alt 1-29 timer n ar og mer I alt Pendlerstatus Arbeidssted i bostedskommunen Arbeidssted utenfor bostedskommunen I bostedsfylket I andre fylker Arbeidssted 01 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 12 Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Finnmårku ,22 Svalbard og Jan Mayen 23 Kontinentalsokkelen Tabell 10. Utgår, se tekstdelen pkt Statistisk sentralbyrå

37 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 11. Sysselsatte år, etter pendlerstatus, næring og utdanningsnivå. 29. oktober-4. november Prosent Med arbeidssted i Med arbeidsted utenfor bostedskommunen ysse sa ei a bostedskommunen j bostedsfylket ios I andre fylker :er lalt, antall I alt, prosent 100,0 100,0 100,0 100,0 Næring Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass, industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Offentlig administrasjon og forsvar, helseog sosialtenester, undervisning m.m Uoppgitt 3,7 14,4 7,4 18,2 7,3 12,4 35,9 0,6 4,8 12,8 6,8 17,5 6,5 10,7 40,1 0,8 1,9 19,8 10,4 18,9 7,9 11,0 29,8 0,2 0,9 15,8 7,1 20,3 10,2 21,4 23,9 0,4 Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående-skole-nivå 1 Universitets- og høgskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 11,0 59,4 28,1 1,6 11,8 59,0 27,5 1,7 10,2 63,6 25,2 1,1 8,1 56,5 33,8 1,6 Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå 35

38 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 12. Elever og studenter år, etter sysselsetting, kjønn, alder, skoleslag, elever/studenter og skolested. 29. oktober-4. november Antall og prosent I alt I alt Menn Kvinner Antall Sysselsatte Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,4 53,6 60,5 Alder år ,0 31,4 36, år ,6 63,2 72, år ,9 75,1 71, år ,0 72,2 66,7 35 år og over ,1 72,2 73,5 Skoleslag Videregående skoler og folkehøgskoler ,2 35,2 40,9 Høgskoler ,0 76,2 77,5 Universiteter ,3 71,9 74,4 Elever/studenter og skolested Elever ,2 35,2 40,9 I bostedsfylket ,3 34,5 40,0 Utenfor bostedsfylket ,9 42,4 49,0 Studenter ,5 74,2 76, Oslo ,8 79,2 78, Bergen ,1 71,8 74, Trondheim ,8 66,4 71, Tromsø ,0 76,1 77, Stavanger ,5 78,3 76, Bærum ,0 90,5 89, Kristiansand ,5 74,4 71, Bodø ,2 70,9 73, Halden ,8 73,7 78, Lillehammer ,2 76,5 80,2 1519Volda ,5 74,6 75, Tønsberg ,4 79,8 79, Sogndal ,5 73,3 81,3 0214ÅS ,2 68,0 68, Levanger ,2 74,5 72, Alta ,4 72,4 72, Notodden ,4 73,5 70, Elverum ,1 76,4 80, Gjøvik ,2 69,8 80,2 0429Åm0t ,7 79,1 80, Bø ,4 66,1 70, Hamar ,9 74,4 72,4 0904Grimstad ,2 63,9 73, Molde ,2 64,4 75,2 1504Ålesund ,2 73,4 78, Nesna ,1 75,3 78, Harstad ,3 77,9 71, Fredrikstad ,6 86,6 81, Horten ,8 69,5 78, Steinkjer ,5 75,7 75, Porsgrunn ,3 70,7 76,7 1106Haugesund ,4 72,6 67, Drammen ,9 90,5 87, Stord ,3 75,2 67, Narvik ,1 54,0 72, Ringerike ,2 74,9 78, Kongsberg ,2 70,7 77, Arendal ,8 90,7 79, Skedsmo ,3 88,5 91, Lørenskog ,0 90,5 78,1 I annen kommune ,2 77,2 77,2 1 1nkludert Uoppgitt skolested. 36 Statistisk sentralbyrå

39 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 13. Personer år sysselsatt minst 100 timer i året, etter arbeidstid i året, alder, kjønn, husholdningstype og utdanningsnivå Antall og prosent I alt I alt Antall Arbeidstid i året Prosent timer timer timer timer timer og mer timer timer timer og mer ,0 100,0 100,0 100,0 Alder år år år år år år ,0 8,9 3,0 0, ,0 17,0 12,4 5, ,5 33,4 40,0 37, ,0 21,7 29,1 40, ,9 15,0 14,6 15, ,6 4,0 0,9 0,6 Kjønn og alder Menn ,3 38,9 39,7 60, år ,1 4,6 1,9 0, år ,0 7,3 6,4 3, år ,7 11,7 15,9 22, år ,6 6,8 9,3 23, år ,8 5,8 5,7 9, år ,0 2,7 0,6 0,4 Kvinner ,7 61,1 60,3 39, år ,9 4,3 1,1 0, år ,0 9,7 6,0 2, år ,8 21,7 24,1 14, år ,4 14,9 19,9 16, år ,0 9,2 8,9 5, år ,6 1,3 0,4 0,1 Husholdningstype Privathusholdninger Enfamiliehusholdninger Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdninger Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år Flerfamiliehusholdninger med barn 0-17 år Andre husholdninger Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående-skole-nivå Universitets-og høgskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,9 99,9 99,9 99, ,4 94,4 94,8 95, ,4 14,5 14,0 16, ,2 18,4 18,4 19, ,2 15,9 18,6 17, ,4 19,0 20,5 21, ,7 4, ,8 21,8 19,0 17, ,5 5,5 5,1 4, , ,6 2,3 2,2 1, ,1 0,1 0,1 0, ,5 13,5 12,0 9, ,1 62,4 59,1 58, ,2 21,2 26,4 30, ,2 1,5 3,3 3,2 2,8 1,2 3,2 2,9 2,5 0,6 2,9 2,6 1,0 11nkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå 37

40 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 14. Personer år sysselsatt minst 100 timer i året, etter arbeidstid i året, næring, yrkesstatus og sektor Antall og prosent timer timer Antall timer Arbeidstid i året timer og mer timer timer Prosent timer timer og mer lalt ,0 100,0 100,0 100,0 Næring Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass , Industri og bergverksdrift Kraft-og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt ,6 5,4 1,8 3, ,3 10,4 0,5 4,3 28,2 5,5 0,9 10,4 7,2 4,3 16,7 5,2 0,6 0,4 9,5 0,4 4,4 23,4 5,7 1,1 9,7 6,7 7,6 19,9 4,4 1,4 1,0 11,1 0,4 4,4 19,2 6,9 1,7 10,6 6,9 8,3 23,9 3,4 0,4 1,6 14,7 0,9 7,7 14,7 8,1 2,5 9,9 8,6 8,2 15,2 3,4 0,6 Yrkesstatus Lønnstakere Selvstendig næringsdrivende ,9 0,1 92,3 7,7 97,7 2,3 91,5 8,5 Sektor Statlig forvaltning Kommunal og fylkeskommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak ,0 3,6 4,3 7, ,5 76,6 25,8 70,6 29,9 65,9 21,7 70,4 38 Statistisk sentralbyrå

41 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 15. Boliger, bosatte og rom, etter bygningstype ,1990 og Antall og prosent Bygningstype Frittliggende Hus ilkjede, Horisontaldelt B, åfd I alt enebolig eller rekkehus,tomannsbolig eller. annet Forretningsbygg våningshus i terrassehus eller annet boligbygg boliabvaa med mv e" er by" for tilknytning til gardsdrift vertikaldelt tomannsbolig med mindre enn 3 etasjer 3 etasjer ener mer J felleshusnoldnin9 Boliger i alt Bosatte i alt Bosatte per bolig ,7 3, , , ,4 2,7 2,4 2,0 1,6 1, ,3 2,6 2,4 1,9 1,7 1,7 Rom per bolig ,9 4,6 3, ,7 3, ,0 4,7 3,8 3,2 2,7 3, ,1 4,8 4,1 3, ,9 Bosatte per rom ,7 0, ,8 0,8 0, ,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0, ,6 0,5 0,6 0,6 0,6 0.6 Boliger i alt ,0 52,9 10,7 8,7 17,9 1, ,0 58,1 14,3 7,4 18,8 1, ,0 57,1 12,7 8,5 18,4 3,4 Bosatte i alt ,0 60,4 11,8 7,5 13,6 1, ,0 65,7 14, ,8 1, ,0 63,8 13,2 7,2 13,4 2,5 Antall Prosent 11 sumtallene er inkludert boliger med uoppgitt bygningstype og bosatte i boliger med uoppgitt bygningstype. Statistisk sentralbyrå 39

42 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 16. Boliger, etter bygningstype og antall rom 1. Bosatte i alt og per bolig, etter antall rom november Antall og prosent Boliger Bosatte Bygningstype t-.... Hus i kjede, Horisontaldelt Blokk, c ^ ; Fnttliggende toma nnsbolig leiegård eller F ZfZ^ I ait enebolig eller terrassenus eller annet annet J^ vån,ngshus. er bo j b boligbygg fe 9g tilknytning bl vertikalde t med mindni med 3 etasjer. f r *"esqardsdrift..... husholdning M tomannsbolig enn 3 etasjer eller mer M Antall I alt Per bolig , , Antall rom 1. Kjøkken 1 rom Med eget kjøkken Uten eget kjøkken rom Med eget kjøkken Uten eget kjøkken rom rom srom rom rom rom eller flere , , , , , , , , , , , , ,5 Prosent ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall rom 1. Kjøkken 1 rom 5,0 2,3 3,4 7,1 12,1 15,0 3,0 Med eget kjøkken... 4,4 1,9 3,0 6,3 10,9 12,0 2,7 Uten eget kjøkken 0,6 0,3 0,4 0,8 1,3 3,0 0,4 2 rom 13,2 6,5 10,5 21,8 28,1 32,3 8,3 Med eget kjøkken... 12,9 6,4 10,3 21,3 27,6 31,0 8,1 Uten eget kjøkken 0,3 0,2 0,2 0,5 0,5 1,3 0,2 3 rom 19,5 13,4 18,5 32,5 32,8 23,3 15,7 4 rom 22,5 22,7 30,1 19,9 19,5 14,1 23,2 5 rom 20,0 25,5 24,8 10,6 6,1 8,9 22,9 6 rom 10,6 15,4 8,7 4,1 1,0 3,4 13,7 7 rom 5,4 8,3 2,7 2,3 0,2 1,5 7,5 8 rom eller flere 3,8 5,9 1,4 1,7 0,1 1,5 5,8 1 Antall rom på 6 m 2eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. 2 Boliger i alt inkluderer boliger med uoppgitt bygningstype Tabell 17. Boliger, etter antall rom1 og antall bosatte. 3. november Antall og prosent Antall rom1 Antall bosatte I alt _ 6 rom 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom b rom.. eller flere I alt bosatt bosatte bosatte bosatte bosatte bosatte eller flere Antall Prosent I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 bosatt 37,7 78,9 71,5 49,9 31,1 23,0 15,0 2 bosatte 27,3 12,3 19,3 30,2 32,3 31,2 24,0 3 bosatte 13,7 4,4 5,3 10,7 15,8 18,2 17,9 4 bosatte 13,6 2,7 2,5 6,4 14,0 19,0 24,9 5 bosatte 6,0 1,1 1,0 2,2 5,4 6,9 14,0 6 bosatte eller flere 1,7 0,7 0,5 0,7 1,5 1,7 4,2 Antall rom på 6 m 2eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. 40 Statistisk sentralbyrå

43 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 18. Boliger, etter eie-/leieform, bygningstype, bruksareal og husholdningstype. 3. november 2001 Eies Selveier Gjennom I a t alene boretts- Av Av Av Som På I alt eller lag eller I alt privat- bolig- kom- tjeneste- andre gjennom sameie aksjeselska person selskap munen bolig vilkår I alt Bygningstype Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gardsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning Bruksareal Under3om m m m m m m m m 2eller mer Husholdningstype Enfamiliehusholdninger Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdninger Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år Flerfamiliehusholdninger med barn 0-17 år Leies Statistisk sentralbyrå 41

44 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 19. Boliger, etter byggeår, bygningstype, bruksareal, eie-/leieform og system for oppvarming. Bosatte i alt og per bolig. 3. november 2001 Byggeår lalt iyuu ig2q IQ4O 1Q45 IQ6O 197 Q go Bygningstype Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gards drift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg mv. eller bygg forfelleshusholdning Bruksareal Under3om m m m m m m m m 2eller mer Eie-/leieform Eiesialt Selveier alene eller gjennom sameie Gjennom borettslag eller aksjeselskap Leiesialt Av privatperson Av boligselskap Av kommunen Som tjenestebolig På andre vilkår System for oppvarming Ett system i alt Elektriske ovner/varmekabler e.l Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Ovner for fast brensel Ovner for flytende brensel Et annet system for oppvarming To eller flere systemer i alt Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og ett eller flere andre systemer Andre kombinasjoner Bosatte lalt Perbolig 2,3 2,0 2,1 2,1 2, ,1 2,4 2,7 2,4 Inkludert boliger med uoppgitt byggeår. 42 Statistisk sentralbyrå

45 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 20. Boliger i alt og bosatte i ulike aldersgrupper, etter bygningstype, antall rom1, byggeår, sanitærutstyr, eie-/leieform, tilgjengelighet for rullestolbruker og antall bosatte. 3. november 2001 Boliger i alt Bosatte Alder 0-19 år år år år år år f[ og over lalt Bygningstype Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gardsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrasse hus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3etasjer Blokk, leiegård eller annet bolig bygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning Antall rom 1. Kjøkken 1-2rom Med eget kjøkken Uten eget kjøkken 3-4 rom rom eller flere Byggeår Sanitærutstyr Har både bad og WC Har enten bad eller WC Har verken bad eller WC Eie-/leieform Eierialt Selveier alene eller gjennom sameie Gjennom borettslag eller aksjeselskap Leier i alt Av privatperson Av boligselskap Avkommunen Som tjenestebolig På andre vilkår Tilgjengelighet for rullestolbruker Kan komme inn i boligen ved egenhjelp Kan ikke komme inn i boligen ved egenhjelp Antall bosatte 1 bosatt bosatte bosatte bosatte sbosatte bosatte eller flere Antall rom på 6 m 2eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. Statistisk sentralbyrå 43

46 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 21. Privathusholdninger, etter husholdningstype, antall familier i husholdningen, eiefeleieform, antall rom 1, disponering av personbil og sysselsetting. Personer i privathusholdninger, etter husholdningstype. 3. november 2001 Flerpersonhusholdninger uten barn 0-17 år Enperson- I alt hushold- ninger lalt2personer r 3 eller Pfrs;ner flere Privathusholdninger i alt Flerpersonhusholdninger med barn 0-17 år I alt 1 barn 2 barn 3 sam5am eller flere Antall familier i husholdningen 1 familie familier familier eller flere Eie-/leieform Eierialt Selveier alene eller gjennom sameie Gjennom borettslag eller aksjeselskap Leierialt Av privatperson Av boligselskap Av kommunen Som tjenestebolig På andre vilkår Antall rom 1. Kjøkken 1-2 rom Med eget kjøkken Uten eget kjøkken rom rom srom rom rom rom eller flere Disponering av personbil Ikkebil bil biler eller flere Sysselsetting Husholdninger uten sysselsatte Husholdninger med 1 sysselsatt timer og mer Under3otimer Husholdninger med 2sysselsatte Begge 30 timer og mer En 30 timer og mer Begge under 30 timer Husholdninger med 3sysselsatte Alle 30 timer og mer To 30 timer og mer En 30 timer og mer Alle under 30 timer Husholdninger med 4 eller flere sysselsatte Personerialt Antall rom på 6 m eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. 44 Statistisk sentralbyrå

47 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 22. Privathusholdninger, etter eie-/leieform og alder på eldste person i husholdningen og Antall og prosent Alder eldste person lalt Eier Leier lalt Under2sår år år år år årogover lalt 100,0 100,0 78,2 76,7 21,8 23,3 Under 25 år 100,0 100,0 41,2 33,5 58,8 66, år 100,0 100,0 68,6 60,8 31,4 39, år 100,0 100,0 84,6 78,4 15,4 21, år 100,0 100,0 86,2 85,8 13,8 14, år 100,0 100,0 79,1 83,8 20,9 16,2 80årogover 100,0 100,0 68,1 71,2 31,9 28,8 Antall Prosent Tabell 23. Personer i privathusholdninger og privathusholdninger, etter husholdningsstørrelse og husholdningstype. 3. november Antall og prosent Personer Privathusholdninger Antall Prosent Antall Prosent lalt , ,0 Husholdningsstørrelse 1 person , ,7 2personer , ,3 3personer , ,7 4 personer , ,6 5 personer eller flere , ,7 Husholdningstype Enpersonhusholdninger Personens alder Under 25 år år år år år 80 år og over , , , ,8 1, ,4 3,1 2, ,0 7,1 5,6 Flerpersonhusholdninger uten barn , ,7 Alder eldste person Under 25 år , år , år , , år , , år , ,6 80 år og over , ,7 Flerpersonhusholdninger med barn , ,6 Alder yngste barn 0- sår , ,7 6-17år , ,9 Antall barn i husholdningen 1 barn , ,4 2barn , ,6 3barn , barn eller flere , ,0 11 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet med i flerpersonhusholdninger uten barn. Statistisk sentralbyrå 45

48 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 24. Privathusholdninger, etter husholdningstype, alder på eldste person i husholdningen, bygningstype, byggeår, eiefeleieform, antall etasjer/heis, tilgjengelighet for rullestolbruker, disponering av personbil og tilgang til fasiliteter. 3. november Prosent Privathus- Privathusholdninger uten barn 0-17 år... holdninger Alder eldste person med barn 0-17 år I alt Under 80 år u" or Qfr tj-tt år ai tj-u3 år ai i \j-i o år ai ou ar 25 ar og over Privathusholdninger i alt, antall Privathusholdninger i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Bygningstype Frirtliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gardsdrift 57,1 65,6 53,5 41,4 37,1 61,0 60,1 53,7 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 12,7 15,3 11,6 9,4 10,9 12,7 11,2 10,3 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3etasjer 8,5 7,0 9,1 14,6 12,5 7,1 7,8 9,6 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 18,4 10,2 21,8 27,6 34,9 16,5 17,4 19,7 Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning 3,4 1,9 4,0 7,0 4,7 2,7 3,5 6,7 Byggeår ,9 8,7 11,8 17,4 15,9 9,4 10,1 9, ,8 21,3 27,6 27,4 29,1 21,4 34,4 27, ,4 70,0 60,6 55,2 55,0 69,2 55,5 35,3 Eie-/leieform Eierialt 76,7 83,2 73,9 33,1 56,2 84,7 83,9 71,1 Selveier alene eller gjennom sameie 62,5 72,6 58,3 22,5 36,5 70,6 68,7 55,3 Gjennom borettslag eller aksjeselskap 14,1 10,6 15,6 10,6 19,7 14,1 15,3 15,8 Leier 23,3 16,8 26,1 66,9 43,8 15,3 16,1 28,9 Antall etasjer i huset. Heis 1 etasje 29,3 26,6 30,5 18,9 18,4 37,6 33,8 27,6 2etasjer 46,3 56,6 42,0 40,6 38,6 41,3 45,0 47,8 3-4etasjer 17,8 13,9 19,5 29,2 29,3 15,4 15,4 17,4 Ihusmedheis 1,7 0,4 2,3 1,7 1,8 1,6 3,1 4,8 I hus uten heis 16,1 13,4 17,3 27,5 27,5 13,8 12,3 12,5 5 etasjer eller flere 6,5 2,9 8,0 11,3 13,7 5,7 5,8 7,3 Ihusmedheis 4,2 1,7 5,2 6,7 7,7 3,8 4,6 5,8 I hus uten heis 2,3 1,2 2,8 4,7 6,0 1,9 1,3 1,5 Tilgjengelighet for rullestolbruker Kan komme inn i boligen ved egen hjelp 17,1 17,0 17,2 15,3 16,4 16,2 17,4 22,9 Kan ikke komme inn i boligen ved egenhjelp 82,9 83,0 82,8 84,7 83,6 83,8 82,6 77,1 Disponering av personbil Ikke bil 29,7 12,1 37,1 78,1 42,2 20,4 39,7 69,5 1 bil 46,3 50,6 44,5 19,3 46,4 48,5 50,8 27,3 2 biler eller flere 24,0 37,4 18,4 2,5 11,4 31,1 9,4 3,2 Tilgang til fasiliteter (andel av alle) Egen hage 70,4 83,0 65,1 39,5 43,6 75,8 74,0 65,7 Ikke egen hage, men felles hage med naboer 16,3 10,0 18,9 29,3 31,2 13,2 14,2 18,5 Egen balkong, veranda eller terrasse 66,7 74,7 63,3 46,9 58,8 67,3 65,3 60,9 Egen garasje eller carport 58,0 64,6 55,3 29,4 35,0 67,1 64,7 48,7 Ikke egen garasje eller carport, men egen parkeringsplass 24,7 25,9 24,1 35,2 32,3 20,4 19,0 24,6 46 Statistisk sentralbyrå

49 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 25. Par og personer i par. Hovedtall. 3. november 2001 Gifte1 Samboende lalt I alt Uten barn2 Med barn2 I alt Uten barn2 Med barn2 Parialt Antall barn i familien Ingen barn 1 barn barn barn barn barn eller flere Parets sysselsetting i uka 29. oktober-4. november Ingen sysselsatt En sysselsatt Mann Kvinne Begge sysselsatt Personer i par i alt Alder Under2oår år år år år år årogover Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående-skole-nivå Universitets-og høgskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning nkluderer registrerte partnere. 2I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av par. Par som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som par uten barn. Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Tabell 26. Barn år, etter alder, familietype og mors/fars sysselsetting i uka 29. oktober-4. november 2001 I alt Statistisk sentralbyrå 47 Alder 0-2 år 3-5 år 6-12 år år år Barn i alt Ektepar med barn Ingen voksen sysselsatt En voksen sysselsatt timerogmer Under 30 timer Begge voksne sysselsatt Begge 30 timer og mer En 30 timer og mer Begge under 30 timer Samboerpar med barn Ingen voksen sysselsatt En voksen sysselsatt timerogmer Under3otimer Begge voksne sysselsatt Begge 30 timer og mer En 30 timer og mer Begge under 30 timer Mor/far med barn Ingen voksen sysselsatt En voksen sysselsatt timerogmer Under3otimer Uoppgitt familietype Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 år i alt. Se tekstdelen pkt. 3.2

50 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 27. Personer 67 år og over i privathusholdninger, etter alder, antall personer i husholdningen, bygningstype, antall rom 1, byggeår, eiefeleieform, antall etasjer/heis, tilgjengelighet for rullestolbruker og system for oppvarming. 3. november år 80 år og over lalt Bor med Bor med lalt Bor alene lalt Bor alene andre andre lalt Bygningstype Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gardsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning Antall rom 1. Kjøkken 1-2 rom Med eget kjøkken Uten eget kjøkken 3-4 rom 5 rom eller flere Byggeår Eie-/leieform Eier Leier Antall etasjer i huset. Heis 1 etasje 2 etasjer 3 etasjer eller flere I hus med heis I hus uten heis Tilgjengelighet for rullestolbruker Kan komme inn i boligen ved egen hjelp Av dette: Kan benytte alle viktige rom2 Kan ikke komme inn i boligen ved egen hjelp Av dette: Kan benytte alle viktige rom System for oppvarming Ett system i alt Elektriske ovner/varmekabler e.i Radiatorer eller vannbåren varme i gulv... Ovner for fast brensel Ovner for flytende brensel Et annet system for oppvarming To eller flere systemer i alt Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og ett eller flere andre systemer Andre kombinasjoner Antall rom på 6m2 eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. 2 Med viktige rom menes baderom, toalett, kjøkken, stue og minst ett soverom. 48 Statistisk sentralbyrå

51 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 28. Folkemengde, etter alder, kjønn, bostedsstrøk og fylke. 3. november 2001 Alder lalt år år år år år år år år år år år og over lalt Menn Kvinner Bostedsstrøk og kjønn Tettbygde strøk Menn Kvinner Spredtbygde strøk Menn Kvinner Uoppgitt Menn Kvinner Fylke og bostedsstrøk 01 Østfold Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Akershus Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Oslo Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Hedmark Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Oppland Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Buskerud Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Vestfold Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Telemark Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Aust-Agder Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Vest-Agder Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Rogaland Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Hordaland Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Statistisk sentralbyrå 49

52 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 28 (forts.). Folkemengde, etter alder, kjønn, bostedsstrøk og fylke. 3. november 2001 Alder lalt år år år år år år år år år år år og over 14 Sogn og Fjordane ettbygde strøk ipredtbygde strøk Joppgitt Møre og Romsdal ettbygde strøk Ipredtbygde strøk oppgitt Sør-Trondelag Tettbygde strøk... Spredtbygde strøk Uoppgitt Nord-Trøndelag Tettbygde strøk... Spredtbygde strøk Uoppgitt 8 Nordland Tettbygde strøk... Spredtbygde strøk Uoppgitt 9 Troms Tettbygde strøk... Spredtbygde strøk Uoppgitt!0 Finnmark Finnmårku Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Uoppgitt Statistisk sentralbyrå

53 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 29. Sysselsatte år, etter kjønn, næring, bostedsstrøk og fylke. 29. oktober-4. november Prosent lalt Antall Menn Kjønn Kvinner Næring Tjenestenæringer Varehandel hotell, ~... Primær- Sekundær- restaur., Offentlig næringer næringer samferdsel! forvaltning Uoppgitt (01-05) (10-45) finanstjen.;, 9 annen forrten rorr.ijen eiend. (75.99) v ' 50-74) lalt ,1 46,9 3,7 21,8 37,9 35,9 0,6 Bostedsstrøk Tettbygde strøk ,4 47,6 1,2 20,7 40,5 37,0 0,6 Spredtbygde strøk ,5 44,5 12,5 25,7 28,9 32,3 0,6 Uoppgitt ,6 42,4 8,1 25,0 32,9 32,7 1,2 Fylke og bostedsstrøk 01 Østfold ,2 46,8 2,6 26,6 36,0 34,2 0,6 Tettbygde strøk ,7 47,3 0,9 26,6 36,8 35,1 0,5 Spredtbygde strøk ,3 44,7 10,2 26,7 32,0 30,2 0,9 Uoppgitt ,0 39,0 2,2 27,6 39,6 29,2 1,3 02 Akershus ,0 48,0 1,2 15,0 48,8 34,4 0,6 Tettbygde strøk ,7 48,3 0,5 14,5 49,8 34,8 0,5 Spredtbygde strøk ,7 45,3 6,7 18,9 41,7 31,9 0,7 Uoppgitt ,4 41,6 3,8 17,9 46,2 30,3 1,8 03 Oslo ,9 48,1 0,2 11,7 51,2 36,0 0,9 Tettbygde strøk ,8 48,2 0,2 11,7 51,2 36,0 0,9 Spredtbygde strøk ,1 45,9 7,1 14,5 44,7 33,1 0,6 Uoppgitt ,2 38,8 0,1 13,9 49,1 32,8 4,2 04 Hedmark ,0 47,0 6,4 22,5 32,4 38,1 0,6 Tettbygde strøk ,4 48,6 1,5 20,6 35,4 42,0 0,5 Spredtbygde strøk ,8 45,2 12,0 24,7 29,0 33,7 0,6 Uoppgitt ,3 43,7 10,3 25,2 30,4 33,2 0,9 05 Oppland ,2 46,8 7,6 23,2 32,4 36,2 0,6 Tettbygde strøk ,8 48,2 1,7 22,7 35,3 39,7 0,6 Spredtbygde strøk ,8 45,2 14,4 23,7 28,9 32,4 0,6 Uoppgitt ,7 46,3 7,6 22,0 38,5 31,6 0,4 06 Buskerud ,9 47,1 2,5 24,2 38,9 33,7 0,6 Tettbygde strøk ,5 47,5 0,9 23,4 41,2 34,0 0,6 Spredtbygde strøk ,3 45,7 8,2 26,9 31,4 32,8 0,8 Uoppgitt ,5 41,5 3,8 26,0 38,5 29,4 2,3 07 Vestfold ,1 46,9 2,4 24,8 37,5 34,7 0,6 Tettbygde strøk ,7 47,3 1,0 24,3 38,7 35,4 0,6 Spredtbygde strøk ,1 44,9 9,1 27,0 31,9 31,4 0,7 Uoppgitt ,7 44,3 4,5 24,6 36,2 33,8 0,9 08 Telemark ,5 46,5 2,4 28,7 32,0 36,2 0,6 Tettbygde strøk ,0 47,0 0,8 28,9 33,0 36,8 0,6 Spredtbygde strøk ,8 45,2 7,1 28,3 29,4 34,7 0,6 Uoppgitt ,3 43,7 4,0 29,0 30,3 36,1 0,7 09Aust-Agder ,9 46,1 2,7 26,4 33,6 36,8 0,6 Tettbygde strøk ,7 47,3 0,9 24,8 35,5 38,2 0,5 Spredtbygde strøk ,1 43,9 6,4 29,7 29,4 33,8 0,7 Uoppgitt ,0 43,0 5,4 27,8 31,7 34,7 0,5 10Vest-Agder ,2 45,8 2,6 26,4 34,4 35,9 0,7 Tettbygde strøk ,5 46,5 1,0 24,7 36,3 37,3 0,6 Spredtbygde strøk ,6 43,4 8,4 32,3 27,4 31,2 0,7 Uoppgitt ,1 40,9 5,3 31,0 33,5 29,2 0,9 11 Rogaland ,1 45,9 4,7 29,4 33,9 31,3 0,7 Tettbygde strøk ,6 46,4 1,5 29,7 35,6 32,5 0,7 Spredtbygde strøk ,1 43,9 20,5 28,1 25,5 25,4 0,6 Uoppgitt ,0 40,0 11,4 29,8 31,7 25,8 1,4 12 Hordaland ,4 46,6 2,6 24,3 36,4 36,1 0,6 Tettbygde strøk ,6 47,4 1,0 22,5 38,4 37,6 0,6 Spredtbygde strøk ,0 44,0 8,3 30,7 29,5 31,0 0,5 Uoppgitt ,5 41,5 4,5 28,9 32,0 33,5 1,1 Prosent Statistisk sentralbyrå 51

54 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 29 (forts.). Sysselsatte år, etter kjønn, næring, bostedsstrøk og fylke. 29. oktober-4. november Prosent lalt Antall Menn Kjønn Kvinner Næring Tjenestenæringer Varehandel hotell, ~... Primær- Sekundær- restaur., ffentl 9 næringer næringer samferdsel! forvaltnin 9 Uoppgitt (01-05) (10-45) finanstjen., 9 tar\nen forrten tjenesteytmg Torr.ijen eiend. (75.99) v ' 50-74) 14 Sogn og Fjordane ,7 46,3 9,1 27,4 27,8 35,1 0,6 Tettbygde strøk ,5 47,5 2,6 28,3 29,7 38,8 0,5 Spredtbygde strøk ,2 44,8 17,2 26,0 25,5 30,7 0,6 Uoppgitt ,8 45,2 10,3 31,0 27,8 30,5 0,4 15 Møre og Romsdal ,6 45,4 6,6 29,0 31,5 32,4 0,6 Tettbygde strøk ,5 46,5 3,0 27,7 34,4 34,3 0,6 Spredtbygde strøk ,7 43,3 13,8 31,3 25,5 28,8 0,6 Uoppgitt ,4 41,6 10,2 34,4 27,3 27,2 0,8 16Sør-Trøndelag ,3 46,7 4,5 19,8 37,2 37,9 0,6 Tettbygde strøk ,4 47,6 0,9 17,8 40,7 40,0 0,6 Spredtbygde strøk ,8 44,2 15,5 25,9 26,6 31,4 0,5 Uoppgitt ,3 42,7 9,7 26,9 27,7 34,4 1,3 17 Nord-Trøndelag ,8 46,2 10,1 22,4 28,9 38,1 0,4 Tettbygde strøk ,3 47,7 2,1 22,9 32,2 42,4 0,4 Spredtbygde strøk ,8 44,2 20,1 21,8 24,7 32,9 0,5 Uoppgitt ,9 43,1 10,9 25,3 30,4 32,4 1,0 18 Nordland ,3 46,7 6,8 19,5 32,2 40,9 0,5 Tettbygde strøk ,1 47,9 2,8 18,6 35,0 43,1 0,5 Spredtbygde strøk ,7 44,3 15,2 21,6 26,5 36,2 0,6 Uoppgitt ,3 43,7 16,8 19,7 27,1 35,4 1,0 19 Troms ,0 47,0 5,6 15,4 33,8 44,7 0,5 Tettbygde strøk ,7 48,3 2,4 13,7 36,7 46,8 0,5 Spredtbygde strøk ,7 44,3 12,4 19,0 27,8 40,2 0,6 Uoppgitt ,5 42,5 10,5 17,7 27,1 43,9 0,7 20 Finnmark Finnmårku ,8 47,2 7,0 17,7 29,5 45,1 0,7 Tettbygde strøk ,9 48,1 4,4 18,3 30,8 46,0 0,6 Spredtbygde strøk ,3 44,7 14,6 15,9 25,8 42,7 1,0 Uoppgitt ,3 36,7 15,1 19,9 21,1 42,8 1,2 Prosent 52 Statistisk sentralbyrå

55 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 30. Privathusholdninger. Utvalgte bolig- og husholdningskjennemerker, etter bostedsstrøk og fylke. 3. november Prosent _ ~ -, ~ Boligen har Hushod- Hushold- D.. Boligen Boligen er a *a. Privathus- Enperson- ni nj Bohgen er vannes pp tilgjengelig ' holdninger hushold- J disponlrer med fast for rullestol- Z^nnnt ialt mn9er boligen bil 197 brensel bruker Antall lalt ,7 76,7 70,3 48,2 59,6 17,1 82,7 Bostedsstrøk Tettbygde strøk ,1 76,3 68,3 49,3 52,6 18,0 80,5 Spredtbygde strøk ,2 78,5 77,9 44,7 85,0 13,9 90,8 Uoppgitt ,5 67,7 63,6 44,5 69,9 17,1 82,6 Fylke og bostedsstrøk 01 Østfold ,9 78,2 73,5 43,9 57,2 14,8 87,8 Tettbygde strøk ,0 78,7 71,8 45,6 52,4 15,5 86,9 Spredtbygde strøk ,4 76,1 82,5 35,5 82,6 11,6 93,0 Uoppgitt ,4 70,8 63,7 36,3 60,8 13,8 85,7 02 Akershus ,1 80,3 77,7 54,3 54,2 16,8 91,8 Tettbygde strøk ,9 81,3 77,4 57,0 50,8 17,6 91,6 Spredtbygde strøk ,5 74,1 80,2 35,4 78,2 11,1 93,1 Uoppgitt ,5 69,6 71,4 46,2 60,5 15,8 90,6 03 Oslo ,0 70,5 51,0 36,0 26,0 19,1 55,5 Tettbygde strøk ,9 70,8 51,1 35,9 25,9 19,0 55,4 Spredtbygde strøk ,0 50,6 72,1 52,9 69,1 12,3 89,5 Uoppgitt ,1 30,7 24,1 59,2 15,9 32,6 42,5 04 Hedmark ,5 78,8 76,3 45,1 73,5 15,0 91,2 Tettbygde strøk ,7 78,7 73,5 52,6 62,0 18,3 90,3 Spredtbygde strøk ,4 79,2 79,9 36,3 87,4 11,1 92,3 Uoppgitt ,7 71,4 71,9 34,4 79,5 11,1 89,7 05 Oppland ,9 77,0 75,5 47,0 77,5 16,3 90,6 Tettbygde strøk ,9 76,5 73,1 51,8 68,7 17,8 90,1 Spredtbygde strøk ,1 77,9 78,8 41,1 88,3 14,6 91,3 Uoppgitt ,0 69,8 68,1 40,2 78,7 16,5 85,6 06 Buskerud ,1 77,8 75,0 49,6 64,5 16,7 89,9 Tettbygde strøk ,9 78,3 73,7 52,4 58,9 17,5 89,2 Spredtbygde strøk ,8 76,4 80,1 40,0 84,3 13,7 92,4 Uoppgitt ,5 66,1 64,9 43,8 70,1 16,4 86,0 07 Vestfold ,4 78,2 74,7 46,6 59,7 17,4 89,5 Tettbygde strøk ,4 78,4 73,3 48,8 55,6 18,2 88,9 Spredtbygde strøk ,4 77,4 82,1 34,9 82,1 13,2 92,9 Uoppgitt ,4 66,4 65,8 45,6 60,3 15,4 87,9 08 Telemark ,2 79,8 73,6 42,1 71,8 14,4 87,6 Tettbygde strøk ,1 80,1 72,1 42,5 66,0 15,3 86,7 Spredtbygde strøk ,9 79,2 78,7 40,9 89,3 11,8 90,4 Uoppgitt ,8 72,7 69,4 38,3 81,3 10,1 87,4 09Aust-Agder ,8 79,0 75,3 51,0 74,3 15,5 87,8 Tettbygde strøk ,2 78,1 73,2 54,8 67,8 17,1 86,1 Spredtbygde strøk ,9 81,5 80,5 43,1 89,0 11,9 91,8 Uoppgitt ,9 71,1 66,8 38,7 80,7 12,9 86,3 10Vest-Agder ,2 79,4 72,7 49,7 67,4 19,0 86,0 Tettbygde strøk ,2 78,6 70,7 50,8 62,2 20,3 84,1 Spredtbygde strøk ,7 83,2 81,1 46,1 87,6 13,9 93,2 Uoppgitt ,6 75,6 69,6 40,6 80,8 18,2 90,0 11 Rogaland ,1 79,2 74,6 55,2 61,7 18,5 88,6 Tettbygde strøk ,9 79,4 73,9 56,3 58,2 19,2 88,0 Spredtbygde strøk ,9 78,4 79,0 49,4 81,0 14,9 92,1 Uoppgitt ,2 69,1 63,5 46,7 65,4 17,6 85,8 12 Hordaland ,5 75,9 67,3 49,1 59,1 18,3 76,9 Tettbygde strøk ,2 75,0 65,2 48,3 53,1 18,5 73,8 Spredtbygde strøk ,6 79,6 76,0 52,3 82,5 17,3 89,0 Uoppgitt ,6 66,2 59,8 47,3 67,9 20,8 79,4 14 Sogn og Fjordane ,0 76,1 71,9 56,2 78,6 19,1 85,5 Tettbygde strøk ,8 75,1 71,2 60,5 71,6 20,4 85,4 Spredtbygde strøk ,4 77,6 73,0 50,7 87,9 17,2 85,8 Uoppgitt ,4 70,6 64,9 53,1 74,6 22,3 82,0 Prosent Statistisk sentralbyrå 53

56 Folke- og boligtelling 2001 Tabell 30 (forts.). Privathusholdninger. Utvalgte bolig- og husholdningskjennemerker, etter bostedsstrøk og fylke. 3. november Prosent,- L,... Hushold-.. Boligen Boligen er ~ Privathus- Enperson- Hushold- Boligen er.... a.. egen garasje, u u u u u ningen. a.. vannes opp tilgjengelig 3 fefe holdninger ~ hushold- ningen djs UloUUl _ on Icicl rer bygget aetter r\~7 r\ I I IGU Idol for lui rullestol- IUMCoIUI carport eller i alt ninger a eier boligen a K... bil brensel. bruker. parkenngs K.a plass Antall 15 Møre og Romsdal ,3 76,3 74,0 50,6 72,8 17,9 87,0 Tettbygde strøk ,8 75,0 72,5 52,3 66,2 19,0 85,0 Spredtbygde strøk ,5 79,2 77,6 47,2 86,9 15,6 91,3 Uoppgitt ,0 72,1 69,4 45,2 77,0 17,4 85,7 16 Sør-Trøndelag ,8 75,6 70,6 49,7 62,7 17,3 82,2 Tettbygde strøk ,4 75,0 68,6 49,9 55,3 18,1 79,6 Spredtbygde strøk ,1 77,8 77,8 49,2 87,7 14,8 90,7 Uoppgitt ,7 71,8 66,6 43,0 77,3 16,2 88,2 17 Nord-Trøndelag ,5 77,0 77,3 53,4 79,7 18,1 91,0 Tettbygde strøk ,5 76,8 74,8 58,1 71,8 20,6 90,2 Spredtbygde strøk ,5 77,3 80,9 47,4 90,2 14,7 92,3 Uoppgitt ,6 68,5 72,2 41,7 84,4 18,1 86,9 18 Nordland ,1 77,6 71,1 50,8 69,6 14,5 86,6 Tettbygde strøk ,6 75,8 70,8 51,9 63,2 15,1 86,2 Spredtbygde strøk ,6 81,6 72,0 48,7 83,0 13,2 87,6 Uoppgitt ,4 75,7 66,3 44,9 76,2 14,6 83,8 19 Troms ,8 73,1 70,2 56,9 62,2 16,8 87,8 Tettbygde strøk ,7 69,3 68,6 59,7 52,3 18,4 87,2 Spredtbygde strøk ,6 80,7 73,6 52,0 81,5 13,7 89,2 Uoppgitt ,9 71,4 63,6 46,2 74,4 14,6 85,5 20 Finnmark Finnmårku ,9 71,4 67,5 51,0 63,3 12,1 80,7 Tettbygde strøk ,9 69,8 66,6 50,3 58,2 12,0 79,7 Spredtbygde strøk ,8 76,1 70,0 52,8 77,6 12,4 83,7 Uoppgitt ,9 51,7 59,1 52,8 61,9 13,1 72,7 Prosent 54 Statistisk sentralbyrå

57 Folke- og boligtelling 2001 Vedlegg A fe Statistisk sentralbyrå J^pS Lov om offisiell statistikk gir Statistisk sentralbyrå rett til å kreve svar i undersøkelser som er av stor samfunnsmessig betydning. Folke- og boligtellingen er så viktig at alle som har fått skjemaet, er pliktig til å svare. Du kan svare på Internett eller fylle ut dette papirskjemaet. H Velger du å svare på Internett, er internettadressen f Velger du å fylle ut papirskjemaet, bruk blå eller svart penn. Skriver du feil, sverter du ut svaret som ikke gjelder, slik:? Har du spørsmål om skjemaet, ring vår svartelefon Do you need help with the questionnaire in your own language, please see the endosed leaflet for more information or call our helpdesk on phone no EI Vennligst svar innen fristen, så slipper du å få tilsendt en påminnelse. Svarfristen er: A Spørreskjemaet handler om den boligen du bodde i 3. november Vi vil derfor gjerne vite om du bodde på den adressen som er ført opp nedenfor denne dagen: Ja, jeg bodde på denne adressen 3. november 2001 Nei, men jeg var bare borte for en kort stund og har ikke flyttet Gå til Q Gå til Nei, jeg bodde borte i forbindelse med studier eller arbeid seiv om jeg ikke har meldt flytting Nei, jeg hadde flyttet til en annen adresse 1 Q Vennligst fyll inn så mange opplysninger du kan om den adressen du bodde på 3. november BRUK STORE BOKSTAVER. Gatenavn, husnummer og bokstav: Postnummer Poststed Dersom du ikke har en gateadresse, ber vi deg om å oppgi gards- og bruksnummer. Oppgi også festenummer dersom du bor på festet tomt. Gårdsnummer Q De neste spørsmålene dreier seg om hvordan du bor a) Har du oppgitt en ny adresse i spørsmål 2, skal du svare for denne boligen. b) Alle andre skal svare for boligen på den adressen som er ført opp i spørsmål 1. 1 Bla om til side 2. Statistisk sentralbyrå 55

58 Folke- og boligtelling 2001 tø Hva slags hus eller leilighet bor du i? Bor i... frittstående enebolig våningshus, kårbolig eller annet hus tilknyttet gardsbruk kjedet enebolig, rekkehus, tomannsbolig eller generasjonsbolig leilighet i blokk eller bygård, i terrassehus eller i annet flerbolighus Eller bor på... hybel eller i hybelleilighet med egen inngang hybel eller hybelleilighet uten egen inngang Eller bor i..., annen type hus eller leilighet - oppgi: Alle som bor i en bygning eller et hus med flere boliger i, skal ha fått et brev fra Statens kartverk med et adresse merke. Merket har et bolignummer med bokstavene H, L, U eller K pluss fire tall. Har du fått et slikt adressemerke med bolignummer for den boligen du bodde i 3. november 2001? Ja Vennligst før inn bolignummeret fra adressemerket her: I Nei, jeg bor i bygning eller hus med bare én bolig Nei, seiv om jeg bor i bygning eller hus med flere boliger ± Bor du på en eiendom hvor det ligger flere bolighus uten gateadresse, har din kommune tildelt hvert hus et undernummer i tillegg til gards- og bruksnummeret. Har du mottatt et slikt undernummer, vennligst oppgi nummeret. Ikke mottatt undernummer Mottatt undernummer Oppgi undernummer: tø Hvor mange etasjer har bygningen eller huset du bor i? Kjeller eller underetasje skal ikke regnes med. Bare loft som er innredet til boligformål, skal regnes med. "2 En etasje "Jl To etasjer Tre til fire etasjer ]] Fem etasjer eller flere Er det heis i bygningen? Ja Nei tø Hva slags eier- eller leieforhold har du eller dere til huset eller leiligheten du bor i? Er du/dere... selveiere alene eller gjennom sameie eiere gjennom borettslag eller aksjeselskap eiere av obligasjon i obligasjonsselskap Eller leier du/dere... av privatperson av boligselskap av kommunen gjennom arbeidet / har gratis tjenestebolig annet - oppgi: Nå følger noen spørsmål om antall rom og størrelsen på huset eller leiligheten du bor i. Du skal bare regne med rom som du disponerer. a) Leier du bort en hybel eller hybelleilighet, skal den ikke regnes med. b) Bor du på hybel eller i hybelleilighet, er det bare den som skal regnes med. 1 tø Når ble bygningen eller huset du bor i bygd? 1900 eller tidligere _J J 1991 eller senere J Vet ikke I tø Har boligen eget kjøkken eller tekjøkken? Ja Nei Har du tilgang til felleskjøkken? JJa Nei tø Hvor mange soverom på 6 kvadratmeter (2 m x 3 m) eller mer har boligen din? Ingen Antall rom tø Kan du også oppgi et mer nøyaktig byggeår? HJa HNei - Oppgi byggeår: ' ' ' ' ' tø Har bygningen eller huset kjeller eller underetasje? Kjeller Underetasje Ja Nei tø Hvor mange andre oppholdsrom på 6 kvadratmeter eller mer har boligen din? Ingen Antall rom tø Er det noen av rammene som du regnet med i spørsmål 15, som bare blir brukt til næringsvirksomhet? Ja * Antall rom: Nei 2 56 Statistisk sentralbyrå

59 Folke- og boligtelling 2001 tø Hvor mange rom med badekar eller dusj er det i boligen din? Ingen Antall rom tø Har boligen sentralfyr, eller er den knyttet til fjernvarmeanlegg? Sentralfyr Fjernvarmeanlegg Ja Nei tø a) Hvor stor er boligen din? Ta med alle typer rom (også oppbevaringsrom) som du disponerer innenfor husets eller leilighetens vegger. Ta ikke med: - Loft som du må bruke stige for å komme til - Rom som du må ut av boligen for å komme til - Hybel eller hybelleilighet som du leier bort U Under 30 kvadratmeter kvm ] kvm kvm U kvm ] kvm kvm ' 249 kvm kvm ]] kvm kvm 2 30 ' 349 kvm kvm 2 35 kvm eller større b) Kan du også gi et mer nøyaktig tall innenfor det intervallet du krysset av i spørsmål 18a? Ja» Oppgi antall kvadratmeter: Nei Kan en rullestolbruker komme inn i boligen ved egen hjelp? For at en rullestolbruker skal komme inn, må blant annet inngangsdørene være minimum 80 centimeter brede. Ja, kan komme inn i boligen ved egen hjelp Nei, vil trenge hjelp for å komme inn i boligen tø Etter å ha kommet inn i boligen, kan en rullestol bruker ved egen hjelp benytte... tø Hvilke energikilder brukes til å varme opp boligen? Her kan du sette flere kryss. H Elektrisitet 2 Ved, flis, kull eller annen type brensel 2 Parafin, olje eller annen type flytende brensel UGass QAndre energikilder- oppgi: J Vet ikke tø Hvor mange vannklosett er det i boligen? Ingen Antall vannklosett tø Hvilken type kloakkanlegg er boligen din knyttet til? Offentlig kloakknett Privat kloakkanlegg, bare for min bolig Privat kloakkanlegg som dekker flere boliger Ikke knyttet til noen type kloakkanlegg Vet ikke tø Er det utført omfattende utbedring eller oppussing etter at boligen var ferdig for innflytting? Nei Ja Vennligst U 1970 eller tidligere oppgi årstall: ]] eller senere Vet ikke J_ baderom toalett... tø Har du tilgang til... Ja Nei minst ett soverom kjøkken stue. egen hage felles hage med naboer egen balkong, veranda eller terrasse tø Hva slags ovner eller systemer for oppvarming har boligen? Her kan du sette flere kryss. I I Panelovner, varmekabler, andre elektriske ovner 2 Radiatorer eller vannbåren varme i gulv 2 Apen peis 2 Lukket peis eller andre ovner for ved, kull eller annen type fajl brensel 2 Kamin eller andre ovner for parafin, olje eller annen ± type flytende brensel 2 Varmepumpe 2 Annet -oppgi: f Har boligen... egen garasje eller carport egen parkeringsplass 3 Bla om til side 4. Statistisk sentralbyrå 57

60 Folke- og boligtelling 2001 Til slutt har vi noen spørsmål om dem du bor sammen med. I Folkeregisteret er de familiemedlemmene som er listet opp nedenfor, registrert på samme adresse som deg. a) Vi vil gjerne vite hvem av disse som 3. november 2001 bodde i den boligen du har svart for i dette spørreskjemaet. b) For dem som bodde et annet sted på dette tidspunktet: Vi vil gjerne vite om de bodde i en annen bolig, eller om de bodde i militærleir, på sykehus, aldershjem eller på en annen institusjon. Navn 1 a) b) Bodde i Bodde Bodde i militærleir, boligen som i annen sykehus, aldershjem eller er svart for bolig på annen institusjon tø Er det andre som 3. november 2001 bodde i boligen du har svart for, men som ikke står på lista i spørsmål 28? i DJa UNei -* Gå til tø tø Før opp fornavn, etternavn, fødselsdato og hvilken tilknytning du har til disse personene BRUK STORE BOKSTAVER Fornavn skal du skrive på første linje, Fødselsdato sam. Annen etternavn skal du skrive på andre linje i feitene nedenfor. dag måned år boer tilknytning J_1 tø Skjemaet er ferdig utfylt. Vennligst send det tilbake i den vedlagte svarkonvolutten innen Takk for innsatsen! JL 4 o 2 58 Statistisk sentralbyrå

61 Folke- og boligtelling 2001 egg C «f* 1 * > c tel rø O?< * > rø m_ «i Ba fli jtj / v- Y \ le (M <FS mv&m r*i nn \b%r*,»> i :[ I j t E9HH i avæ~~1 P ~ ~~~T BB!, <fe!yl ' ' SBaSSBEi.^H cd; ^ v>!b: sg c mm& :o -ffe^: s _ MW A W IMnHRHBHi B HHl P-* \ -fl 1>T,N> c~i ffl QED s IS.. "i K 0 fe j SøplE ir; st gjjfl EBcfe = i fe^i Pr/ /J il j* j l*i fej (:?T --' j M-Li JH Aejvuc i Asa sv\ :- R i -. n 01 * J. 1 jmu i[ i> 1 fefe~3 v fe» MHHMMpMM^H?!»si*e»s r^ rr>-*t SemfDetigr* W. BoQunlflHiritréSjonef tr,xjve Skogrand 9 *~ s " *> 4 fe 1-1 i? \ Vi- H ' fe» f «i is? J sl 9 * " 6? Ja i e > J1 J S J3 2 «c c o «j Is s. i s j m lp s 5 s I 7? 1 - i Srsi _} < a, nn ~3 -* o z> m.o -fe CrMtrM r:^^r^l t/, on ImO»0 o -J -O i TO.«"i :<o ra co? L J 3. X - oo c nn 2 g? c c c -g * 3, «i l 91 1>B g "3- Jg SM -a- f1! > c ] -S»" IS il-sa*a 11 -Sc JL li I i J >. 11 «?. t-g.! I i > g A Folke- og boligtellingen o >- «n c 1? t: rå! e-s?- i s - i» «u ir a* fc o taioj. '"«'oe c t=; l?!g-oi1lj!ij c CQ._-n g ai >.9* J-Q * m?ri f g fe 00Z S-o45_0_2 Q.O) o C E R S,, q. L V«VB9HH F.. «n al ts i _v_ Fisker fra Hordaland. OretrlSOt DrerertSOl foro A/i)hft-**w og bibliotek Statistisk sentralbyrå 59

62 06 -l?^}<2. Folke- og boligtelling 2001 $ E & fe *5 ",_ S =6 20 d >^ * E E i I C ftcor S C =. 4; -* ra Q e c «3i o> *- E en 45 O 1? q a,. f -.S g ra O. fesil Is «sess Sf!l*.l IfsSli l sfe». 1 ls«l 5 l i f«s sglis-s- -e e5 ff fe»fel SJfrifl I "S a 5 SSSfg? ifsscs «V» ro O h- "71 oi,3i ifj *3 ro fe fs 5T 0) *-5d SS S**iK y 1 S a; 0^3 «w., * * * fc - e S a g I 2 5 fl c fr a -S ",i H=d=3s=/ I, c c en ro *~,_ln^=e +_aj = t c o oj ein * -4 A E5sro 5Ba^i? 1 I \ ~ i/» lu >is <_jot75br o.._ o H- a. < ;S.o ;* o > / ro on Utsnitt fra sk/ema OJ L t c'o2 -p E c d E I E 0 - m ~ Q. =? o u en * c E SJ f -S.9. g aj en g g ro «> i a, = -g E a. a a -E^E.51 -^v^ ié - 3 x> a; V c: * E -g t J E ~ J2 g I «QO -sis* Ils 5*.é. l^ l Q) fe -* «_ «- *- 0 «ro w3«n - z - <F «m E,_ f ga " c I &ife^ 0 oim dc O"*- c "S---Æ gi P c ai E,_ - oi E D.y «-.SL 5r co j2 i*nl Uli s 2 ***J.-I Iflli lis.»i iiii ii isiui X>4=!-Q>a' >>X3a»Q. >^Q.>oo_+-(a^ c -P S & ofn *- l/> TO.SL. ry, &> Ol CT & 3 ro v & " E 3 = «ro.si. 13 ai (U P P 9i «oo c ui *j Jn c a«_> -o aj a c ai ro *i T3 ai _ C g W -3 t/l _ cc 3 -o Q l/j +Z lu on Q. O C ai 1 4_ «OJ r- C 5l a» c c o S J> += "Efo losi h *<- E cf" c 'fe ro w (u r «P.S ac CT E oect-- ajo^fe S/ -CS S LL r± T3«a Cai Q.-H J*g?i lin il sl SJlJ il Us rt -^to - >TO>L5ai ujc r = S.5 l/iajc ** a ti o = * -n ra n TO cosc' E uic.."o S-^^ curo-j.a 1^ «- S,fe O fe-,.- O T'^^^o 1 -. >_, ro «- m. «- "SB cr^-ix-^jo t * 01% 22-ro* 2!E ai a> c ro ai o 3 "O c oi ro ro o o. rn <- o oj o J2 o E a- E 1 -»1n -t 3&01S? Q jaj 2r U Ol & Q o»"0 E Q o <v Q..E?i lu cn 60 Statistisk sentralbyrå

63

64 BRøtt irarirprica Depotbiblioteket 06sd Folke- og boligtelling Publikasjonen kan bestillesfra: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon Pris kr 100,- inkl. mva. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway II V67062