Refleks. Taper millioner NR Side 3. SIDE 4 - Forventer høyere lønnsomhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Refleks. Taper millioner NR.7-2006. Side 3. SIDE 4 - Forventer høyere lønnsomhet"

Transkript

1 Refleks 7 - August 2006 Vi skal ikke vinne kontrakter for enhver pris, det er resultatene som teller, sier anleggsdirektør Stein Iversen. E6 under lupen s 8-9 NR Bedre asfaltrutiner s 17 Først med fersk teknologi s 6 Tøft i anleggsbransjen s10 Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 4. ÅRGANG Taper millioner Hvert år taper Mesta flere millioner kroner fordi rammeavtalene selskapet har inngått med leverandørene ikke følges opp godt nok. Tapet skyldes blant annet kjøp av byggevarer og drivstoff fra leverandører uten rammeavtale med Mesta. Side 3 SIDE 4 - Forventer høyere lønnsomhet RETURADRESSE: Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss

2 Refleks 7 - August 2006 Refleks 7 - August 2006 LEDER Mesta blir aldri bedre enn det svakeste ledd. Slik pålegges en forpliktelse til alle ledere å ta helhetsansvar AKTUELT Dårlig avtaleutnyttelse gir milliontap 150 millioner kroner. Det er forskjellen på lojalitet til bedriftens innkjøpsavtaler, og å g jennomføre ukoordinerte lokale kjøp. Som man ganske enkelt forstår, er konsekvensene av ikke å følge opp innkjøpsavtalene dramatiske. En g jennomgang av drivstoffinnkjøpene våre, viser at Mesta har kjøpt drivstoff av flere hundre ulike forhandlere. Dette til tross for at selskapet kun har innkjøpsavtaler med tre 3 drivstofforhandlere. Hvorfor skjer dette? Gamle vaner er vonde å vende, noe disse to eksemplene understreker. Hvis man skal finne en enda mer konkret forklaring på at vi ikke innretter oss etter innkjøpsavtalene bedriften har inngått, er det mangel på praktisering av verdien helhetsansvar. Alt for mange ser ikke nytten og verdien av å opptre som representant for Mestas AS, men fokuserer i stedet på eget prosjekt og eget resultatansvar. Jeg vil ikke anklage noen for at det er blitt slik. Men tiden er inne til å ta et oppg jør med våre egne vaner; våre egne innkjøpsrutiner spesielt, og samarbeidsevnen på tvers av prosjekter og virksomhetsområder spesielt. Mestas store utfordring fremover, er å oppnå høy lønnsomhet. For å løse utfordringene, må vi samarbeide og utnytte den posisjonen vi har i markedet. Som en stor, riksdekkende entreprenør har vi fordelen av at vi har mange mennesker, maskiner og innkjøpsstyrke. Ikke å benytte seg av disse fordelene, er ødeleggende for vårt økonomiske resultat og vår konkurransekraft. REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet torsdag 31. august Helhetsansvar For tiden pågår lederutviklingsprogrammet Mestre sammen, hvor deltakerne er 18 utvalgte driftsansvarlige, prosjektledere, produksjonssjefer, regionsjefer, distriktssjefer og virksomhetsdirektører. Programmet fokuserer på å utvikle samarbeidet på tvers mellom virksomhetsområdene med utgangspunkt i E6-prosjektet i Sarpsborg, hvor alle virksomhetsområdene er representert. Programmet fokuserer også på hvilke handlinger den enkelte leder må foreta for å etablere et godt samarbeidsprosjekt til beste for selskapet. Videre tar programmet for seg hva slags dialog som må til mellom lederne, fra porteføljestyringen via kalkulasjon anbud og g jennomføring. Denne type utviklings- og samarbeidsprosjekter er og vil bli høyt prioritert i bedriften. Vi må ha ærlige diskusjoner som tjener selskapet selskapet først. På samme måte må vi utnytte ressurskoordineringen bedre. Mann og maskin må være i flyt, ikke tjoret fast til gamle rutiner og vaner. Bare ved å ha en fleksibel og fremoverlent organisasjon, kan Mesta befeste posisjonen som Norges ledende veientreprenør. Mesta blir aldri bedre enn det svakeste ledd. Slik pålegges en forpliktelse til alle ledere å ta helhetsansvar. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør MESTA akkurat nå: Prisutvikling på innkjøp i Mesta Mesta er avhengig av gode avtaler og innkjøpssystemer for å opprettholde og styrke selskapets konkurranseevne. Siden etableringen av selskapet 1. januar 2003 og fram til sommeren 2006 er innkjøpskostnadene redusert med drøyt 13 prosent. At Mesta oppnår lavere priser skyldes blant annet at selskapet har inngått omfattende rammeavtaler innen alle større varegrupper. Innen enkelte varegrupper har det vært en prisøkning, det g jelder særlig varegrupper som påvirkes av en høy oljepris. Det samme g jelder stålprodukter. Prisutviklingen fra selskapsetableringen i 2003 og fram til 2006 er knyttet til innkjøp som omfatter ulike varegrupper innen funksjonskontrakter, vei, broer, tunnel og asfalt Asfalt Funksjonskontrakter Vei Bro Tunnel Mesta totalt Utvikling i indeks i forhold til målsetning per kvartal ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: Foto: Bård Gudim Rammeavtalene Mesta har inngått med leverandører følges opp for dårlig, og gir selskapet milliontap. I distrikt Stavanger ble det handlet i 19 forskjellige byggvarehus, og i fjor var det 600 leverandører av diesel på landsbasis til tross for at avtale kun er inngått med tre. Med nærmere leverandører kan Mesta spare mye på å redusere antallet leverandører og få større rabatter. Likevel brukes det store summer på innkjøp utenfor de rammeavtalene som allerede er inngått. I tillegg til at Mesta går glipp av rabatter koster småkjøpene store summer i administrasjon. Når det mange steder handles utenom avtalene Mesta har inngått, så er det et klart brudd med selve grunnlaget for inngåtte rammeavtaler avtaler som ansatte i selskapet både skal forholde seg til og er forpliktet til å bruke. Byggmakker er ett av mange selskaper Mesta har inngått en slik rammeavtale med, og i Distrikt Stavanger ble det i 2005 brukt hele 19 forskjellige byggvarehus. - Vi kan helt sikkert bli bedre, og har mye å hente i forhold til innkjøp. Ett av målene våre er at vi skal redusere antallet leverandører. Men noen ganger må vi ta praktiske hensyn, og Byggmakker har liten dekning som g jør det vanskelig å bruke rammeavtalen, mener distriktssjef Birger Strand Clementsen i Distrikt Stavanger. Få butikker Byggmakker har kun tre varehus i distriktet, og disse Logistikk- og innkjøpsdirektør Leif L. Ludvigsen ligger i Stavanger eller i nærheten av Stavanger sentrum., noe som g jør at store deler av distriktet ligger langt fra varehusene. Distriktet er blant de største i landet, og dekke hele Rogaland, Sunnhordland og Hardanger. Distriktet avviklet også for noen år siden alle utskutte lager, og kjøper derfor varer fra gang til gang. - I de tilfellene hvor det er mulig brukes rammeavtalen. I funksjonskontraktene har vi tidsfrister vi må holde. Når det oppstår akutt behov for materiell, er det verken mulig eller lønnsomt å bruke rammeavtalen, hevder Clementsen. Dette er altså i strid med selve utgangspunktet for rammeavtalene. Ved hjelp av innkjøpsavdelingen i regionen forsøker man nå å finne frem til bedre løsninger som vil fungere i praksis. - Jeg er enig i målet om å redusere antallet leverandører. Vi vil ta initiativ til å skaffe oss avtaler med de byggvarehusene som ligger der Byggmakker ikke har dekning, sier Clementsen. Taper 10 millioner årlig Eksempelet fra Stavanger er ikke enestående. Også i andre distrikter og på andre områder enn byggvarer handles det utenom rammeavtalene. Maskinsjef i Mesta, Gunnar Berg Treidene, kan fortelle at det i fjor ble kjøpt diesel hos nærmere 600 forskjellige leverandører. - Avtalene skal brukes Logistikk- og innkjøpsdirektør Leif L. Ludvigsen er klinkende klar: - Rammeavtalene skal brukes. De dyreste kjøpene vi g jør, er småkjøp utenfor avtalene, sier han. Mesta har nesten leverandører. Dette er et antall som skal reduseres betraktelig de neste årene. Der det finnes rammeavtaler skal de brukes. Lojaliteten til rammeavtalene skal bli bedre, sier logistikk- og innkjøpsdirektør Leif L. Ludvigsen. Han mener tilfeldige kjøp er et resultat av dårlig planlegging. De aller fleste kjøpene kan planlegges og g jøres på en måte som er billigst for Mesta. - Lang avstand til de vi har rammeavtale med, er ikke noe godt argument. Vi skal ikke kjøre og hente varer, de skal leveres til oss. Varer kan de fleste steder leveres over natten, og vi må kunne planlegge én dag fremover, sier Ludvigsen. Han sier at det er dyrere å dra og kjøpe ting enn å få det levert. - I avtalene er det ofte flere trinn slik at vi får større rabatter jo mer vi Distriktssjef i distrikt Stavanger, Birger Strand Clementsen. - Vi har inngått avtale med tre store bensinstasjonkjeder. Det er alltid en av disse i nærheten, og det er rett og slett mangel på planlegging og lojalitet som g jør at avtalene ikke følges opp, sier han. For å få rabatten som er avtalt med Esso, Statoil og Shell må det brukes kort når man betaler. Alle maskiner har hvert sitt kort som skal brukes ved fylling av drivstoff. - Mesta taper opp mot 10 millioner kroner årlig på grunn av at folk ikke bruker avtalene vi har inngått. Det koster mer for drivstoffet og i tillegg kommer økte kostnader i administrasjon, sier Berg Treidene. 19,4 millioner liter Mesta bruker omtrent 19,4 millioner liter drivstoff i året. Av dette ble 3,1 millioner liter kjøpt utenfor kortavtalene. Det betyr at Mesta ikke fikk den avtalte rabatten på disse literne. I fjor sto også 28,7 prosent av leverandørene for bare 0,1 prosent av forbruket. Det betyr at de antagelig bare leverte en tankning. - Mange av disse leverandørene er sannsynligvis bensinstasjoner som er knyttet til de kjedene vi har avtale med. Men manglende planlegging og praktiske hensyn g jør at vi ikke får den rabatten vi skal ha. Det koster oss flere millioner kroner i året, sier han. handler. Derfor er det ikke alltid at den prisen som står på kassalappen er den som blir fakturert, sier han. Lojaliteten til rammeavtalene er også viktig når Mesta skal forhandle nye avtaler. Leverandørene gir Mesta rabatt ut fra forventet omsetning. - De dyreste kjøpene vi g jør er hentekjøpene som g jøres utenfor rammeavtalene. Vi får ikke bedre priser noe sted enn det vi greier å få g jennom rammeavtalene. Folk må slutte å angripe avtalene. Hvis man synes de er for dårlige, får man heller ta det opp, sier Ludvigsen. Han sier at det finnes unntak, for eksempel ved prosjektkjøp. Hvis volumet er over ett visst nivå, kan man gå utenfor rammeavtalen og be om tilbud fra andre. Foto: Mesta

3 Refleks 7 - August 2006 Refleks 7 - August 2006 AKTUELT HMS SKADER Skader juni 2006 Forventer høyere lønnsomhet Adm. direktør Kyrre Olaf Johansen tydeligg jør kravene til lederne samtidig som han forventer at hver ansatt også i fortsettelsen bidrar til økt lønnsomhet. Mikkel Friis - Utfordringene våre er ikke annerledes enn for andre entreprenører. Et høyt omsetningstall er i seg selv ikke imponerende. Det som er imponerende, og viktigst, er det som skaper og gir lønnsomhet, sier Kyrre Olaf Johansen. Selv om Mesta hele tiden har tjent penger, understreker han at lønnsomheten må bli bedre ved at prosjektene g jennomføres slik de er planlagt. Tidsskille og nye veier 1. september markerer et tidsskille i Mestas historie: Fra denne dagen er samtlige overgangskontrakter historie - hvert eneste oppdrag Mesta har, er vunnet i konkurranse. - Hva er Mestas største utfordring for å oppnå økt lønnsomhet i dag? - Alt for mange prosjekter g jennomføres annerledes enn planlagt, og med dårligere produktivitet enn forutsatt. Da oppnår ikke selskapet like høy lønnsomhet som tenkt. Vi må bli flinkere til å synligg jøre planlagt produktivitet sammenlignet med oppnådd produktivitet, sier Johansen,. Han mener Mesta har g jort mye riktig så langt. - Vi har turt å gå nye veier. Vi har en solid bedrift, et godt omdømme, god arbeidsmoral og en god etisk plattform. I tillegg har vi et marked som beveger seg oppover. Tiden er inne til å løfte blikket og se framover, sier han. Han stiller klare krav til lederne i Mesta; krav om tydelig, effektivt og godt lederskap. - På hvilken måte mener du at de ansatte bør forvente mer av lederne sine? - Skal vi lykkes i å nå målene, må vi ha ledere som tilfører organisasjonen energi og g jennomfører slik vi har planlagt. Ledere som også bidrar til å utvikle sine medarbeidere og som deler informasjon med dem, både om økonomi, kvalitet, framdrift og sikkerhet. Ledere som lytter og snakker med ikke til sine medarbeidere, sier Johansen med en klar oppfordring til samtlige ledere om å bli flinkere til å forlate kontorpulten: - Vi skal ha synlige og tydelige ledere. De ansatte skal kunne forvente at lederne tar på seg vernesko og hjelm og er ute der arbeidene utføres. Det gir bedre forståelse og styringssignaler, samtidig som det styrker nærheten til både medarbeidere og prosjekter. Industriell standard Økt lønnsomhet, og med det styrket konkurransekraft, er avg jørende for utviklingen av Mesta. Innføringen av Mesta forbedringssystem, en systematisk g jennomgang og videreutvikling av samtlige arbeidsprosesser, er det viktigste verktøyet for å nå dette målet. En g jennomgang av Mestas arbeidsoperasjoner, tilsier at rundt 85 prosent av arbeidsoppgavene kan standardiseres. Erfaringsoverføring fra prosjekt til prosjekt, fra virksomhetsområde til virksomhetsområde er avg jørende. - Forbedringssystemet innebærer at vi utvikler en industriell standard og kultur, sier Johansen - en kultur som er bygget på Mestas verdier (Fokus, endringsvilje, helhetsansvar og ærlighet) og prinsippene i Forbedringssystemet. - Vi må til enhver tid ha oversikt over hva som skal g jøres, når og av hvem. Selvfølgelig må også alt utstyr være i orden til enhver tid. I sum betyr dette at alle må vite hva de skal g jøre framover, og strategien for selskapet ligger fast. Det er rundt dette vi bygger vår industrielle kultur, sier han. Forbedring g jelder alle Mange har startet forbedringsarbeidet med lokal opprydding for å få bedre oversikt over utstyr, ressurser og oppgaver. Andre steder er man kommet lenger, og forbedringsarbeidet er i full gang over hele landet. I dette ligger SIKKERHET også en kulturbygging som involverer alle ansatte i selskapet. - Noen mener at arbeidet med Mesta forbedringssystem koster mer enn det smaker? - Å innføre forbedringssystemet er ikke et frivillig valg gitt hver enkelt leder. Forbedringssystemet er vårt svar på de utfordringene vi står ovenfor, og er i første rekke det som skal bidra til økt lønnsomhet. Ikke å jobbe systematisk med Mesta forbedringssystem, er å bryte med en av Mestas overordnede målsettinger, sier Johansen, og forutsetter at alle ansatte bidrar. - Egentlig handler Mesta forbedringssystem mye om å bruke sunn fornuft: Det er alltid mulig å få til en forbedring, og det jeg g jør i dag, kan jeg g jøre litt bedre i morgen, sier Johansen. Han legger til at alle må ta et ansvar for å påvirke både egen og andres hverdag i en positiv retning. - Vi må fortsatt forlange mye av oss selv, av kolleger og av våre ledere, sier han og understreker at dét innebærer ærlighet og mot til også å ta upopulære avg jørelser. - Jeg er ikke tilfreds med skadesituasjonen i Mesta. For å bedre situasjonen trenger vi flere ledere som tydelige rollemodeller. I tillegg må også ansatte ta fullt ansvar for egen og kollegers sikkerhet, sier adm. direktør Kyrre Olaf Johansen. - De ansatte skal både vite og forvente at det er gitt riktig opplæring og at det finnes nødvendig verneutstyr. Samtidig må det få klare konsekvenser å bryte sikkerhetsbestemmelsene, sier han. - Så langt er vi rett og slett ikke gode nok innen sikkerhet. Vi ser en forbedring, men det går for sakte. Alle må bli enda flinkere til alltid å tenke sikkerhet, og her må alle ledere gå foran som gode eksempler og ta ansvar og på samme måte forvente at også de ansatte tar ansvar, sier Johansen. Han mener ordningen med uanmeldte tilsyn i egen regi, samt krav om gransking av hendelser og ulykker i løpet av 48 timer, er viktige tiltak for å bedre sikkerheten. - Når sikkerhetsutstyret og kravene til hvordan man skal arbeide med sikkerhet er på plass, er det forbausende og uakseptabelt om noen likevel slurver med sikkerhetsarbeidet, mener Johansen. «Høyt omsetningstall er i seg selv ikke imponerende. Det som er imponerende, og viktigst, er det som skaper og gir lønnsomhet.» Foto: Bård Gudim Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR SKADE PÅ TANN Drift vest distrikt Stavanger Skade: Under vedlikeholdsarbeid skulle en ansatt ta en kost ut fra lasteplanet. Kosten satt fast, løsnet og traff den ansatte i munnen slik at han skadet en tann SKADE MED FRAVÆR FIKK STEIN PÅ TÅ Drift vest distrikt Bergen Skade: Under arbeid med rensk i forbindelse med reparasjon av platevelv i Arnanipatunnelen, stod en person på arbeidsplattform da en stein falt ned og traff en tå som ble skadet SKADE UTEN FRAVÆR SLIPEGNISTER PÅ ØYET Anlegg vest Romarheimsdalen Skade: Ved sliping av borkroner kom det slipegnister inn på øyet. Vedkommende brukte egne briller med styrke, men disse hadde ikke tildekking i nederkant SKADE UTEN FRAVÆR ØDELAGT TANN Drift sørøst distrikt Kristiansand Skade: Under kantklipp i Kvinesdal kom en armeringsmatte inn under klippehodet. Føreren skulle fjerne matta, da en sveis i armeringsmatta røk, og føreren fikk en metallstang i munnen. Dette førte til at halve fortanna ble slått av SKADE UTEN FRAVÆR KUTTSKADE I HÅND Drift vest distrikt Molde Skade: Under vedlikeholdsarbeid på fergekai skulle det skiftes ut bærelager i løftesylinder for fergelem. Under monteringsarbeidet ble en ansatt truffet i hånden av et sleggeslag. Dette førte til et kutt i hånden TRAFIKKULYKKE UTEN PERSONSKADE Drift vest distrikt Molde Under spyling av Sørnestunnelen ble spylebil påkjørt i fronten av privatbil. Ingen personskade registrert. Det vil bli iverksatt granskning SKADE UTEN FRAVÆR SKADET ARM Drift nord fjellsikring Skade: Under fjellsikringsarbeid løsnet en stein fra ura og en ansatt ble skadet i armen da den falt ned SKADE UTEN FRAVÆR KUTT I FINGER Anlegg vest Romarheimsdalen Skade: Vedkommende skulle løfte stein ut av veibanen. Taket glapp og finger kom i klem under steinen SKADE MED FRAVÆR FALLSKADE Drift nord fjellsikring Skade: To ansatte ble lettere skadet under arbeid i Grønnlifjelltunnelen på riksvei 830 i Nordland. Ulykken granskes under ledelse av regiondirektør Harald Rostad.

4 6 Refleks 7 - August 2006 Refleks 7 - August AKTUELT Først med fersk teknologi AKTUELT Skader juli Foto: Mesta Nøyaktigheten øker betraktelig når Mesta, som en av de første i verden, tar i bruk GNSS, et navigasjonssystem basert på tre satellittnettverk. Mesta er blant de aller første i verden til å ta i bruk et nytt satellittbasert navigasjonssystem, GNSS. Systemet er basert på bruk av flere satellittnettverk, er langt mer avansert enn GPS og gir større nøyaktighet. Det nye systemet er i bruk på en av de tre parsellene på E6 i Østfold. Mesta har fram til nå benyttet det amerikanske GPS-systemet, men tar nå i bruk det nye systemet GNSS. Systemet bruker tre forskjellige satellittnettverk for å bestemme nøyaktig lokalisering. Det amerikanske GPS-systemet er en del av GNSS, men også det russiske Glonass og det europeiske Galileo blir brukt. Det russiske og det europeiske satellittnettverket er fortsatt under utbygging. Ingen glipper - Fordelen med det nye utstyret vi tar i bruk er at vi ikke får noen glipper i kontakten med satellittene. Tidligere har det vært perioder på opp mot 30 minutter hvor vi ikke har dekning. Slik vil det ikke være med GNSS, sier Morgan Mattsson, geomatikkleder i Mestas anleggsvirksomhet. Det betyr at posisjoneringen er tilg jengelig hele døgnet, men også at verktøyet blir tilg jengelig i trange vestlandsdaler. I tillegg vil systemet umiddelbart være oppdatert på broer, kraftledninger og andre ting som hindrer fri sikt til satellittene. I første omgang vil ikke nøyaktigheten i systemet bli vesentlig bedre sammenlignet med GPS-systemet som brukes i dag. Men på sikt vil det bli brukt tre frekvenser for å beregne posisjon. - I dag er unøyaktigheten på høydeberegningene cirka 13 millimeter opp eller ned. Når en tredje frekvens tas i bruk av satellittene vil unøyaktigheten være på ni millimeter hver vei, sier Mattsson. Først med GNSS Mesta er de første som tar i bruk det nye GNSS-utstyret. På en av de tre parsellene Mesta bygger på E6 g jennom Østfold er utstyret allerede tatt i bruk. - Dette er helt nytt utstyr og vi er de første som kjøper det. Vi er vant til å være først i Mesta og det skal vi fortsette å være, smiler Mattsson. En rekke maskiner vil bli styrt av GNSSsystemet, og for eksempel kan hydraulikken på maskiner som freser og høvler styres slik at dybden på fresingen blir helt nøyaktig. - Systemet oppdaterer seg så mange ganger i sekundet, og gir nye signaler til hydraulikken, at en unøyaktighet på ni millimeter i utgangspunktet ikke har noen praktisk betydning. På sikt håper vi imidlertid at det blir så nøyaktig at det også kan brukes til oppmåling i forbindelse med støpearbeider, sier Mattson Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær ALVORLIG HENDELSE SPRENGSTOFF UTEN TILSYN Anlegg øst prosjekt E6 Østfold I forbindelse med tunnelarbeider på E6 i Østfold ble ett tonn bulksprengstoff stående ute uten tilsyn. Selskapet ble varslet om saken og sprengstoffet ble hentet og kjørt til godkjent lager. Illustrasjonsfoto - Skulle ikke skjedd Mesta bygger ny tunnel ved Eidet på E6 i Østfold, og rett før ferien ble et drøyt tonn sprengstoff forlatt uten tilsyn ved tunnelen. Saken fikk stor oppmerksomhet, og Mesta ble politianmeldt. - Dette skulle aldri ha skjedd og saken er en unødvendig lærepenge, sier regionsjef Ingvild Storås. Mikkel Friis Det var sent om kvelden 30. juni at Mesta først ble varslet om en ladebil, og siden om den ett tonn tunge sekken med anfo-sprengstoff, som stod uten tilsyn. Anfosprengstoff en blanding av ammoniumnitrat og diesel, og regnes som et meget sikkert sprengstoff. - Det kreves fagkunnskap for å få det til å eksplodere, sier Storås. Bilen ble fjernet av Mestas folk, og noe senere ble både bil og sprengstoffet plassert på godkjent oppbevaringssted. Regionsjef Ingvild Storås ble raskt varslet, og i løpet av natten møttes ledelsen for prosjektet og tunnelarbeiderne for å gå g jennom hendelsen og sikre at sprengstoffet var håndtert på en forskriftsmessig måte. Det ble raskt slått fast at intet sprengstoff var kommet på avveie, og en intern gransking ble umiddelbart igangsatt for å kartlegge hendelsen i detalj. Mesta varslet både politi og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om hendelsen. En ladebil og en sekk med anfo-sprengstoff ble før sommerferien g jensatt uten tilsyn ved et av Mestas anlegg i Østfold. Skjerper rutiner - Det var en hendelse som naturligvis aldri skulle ha skjedd. Mesta tar saken svært alvorlig og vi skal g jøre alt for å hindre at noe lignende skjer ig jen. Saken er en lærepenge og samtidig en påminnelse om at sikkerhet alltid må ha høyeste prioritet, sier Ingvild Storås, som understreker at Mesta i tillegg til å følge lover og regler, har gode rutiner når det g jelder oppbevaring og behandling av sprengstoff. Skriftlige prosedyrer forteller hvordan håndteringen skal foregå, og i tillegg krever transport av sprengstoff en egen godkjent bil. - Hva vil Mesta konkret g jøre for å hindre at slikt skjer ig jen? - Blant annet skal våre risikovurderinger enda tydeligere beskrive tiltak, ansvar og frister i tråd med lovens og Mestas krav. Risikovurderingene skal dessuten i detalj beskrive hvordan alle typer eksplosiver skal brukes, oppbevares og hvem som har ansvaret i de forskjellige faser, sier Storås. - I tillegg skal leverandøren av eksplosiver informeres om hvilken sprengningsbas som skal være mottaker på det enkelte sprengningssted, sier Ingvild Storås. Handler om holdninger Tunnelsjef Øystein Birkeland understreker at man i Mesta alltid er opptatt av sikkerhet og at alle både er bevisst og følger regler og rutiner. Han vil i et utvidet ledermøte g jennomgå alle forhold omkring hendelsen, og mener saken har en selvfølgelig plass på lagsmøter ute på anleggene. - Vi må aldri glemme at vi holder på med et fag med høy risiko, og i denne saken gikk ikke ting som de skulle. Hendelsen viser at vi må jobbe mye mer med holdninger tvers ig jennom hele organisasjonen. Det hjelper ikke at folk har lang erfaring hvis det svikter slik det g jorde her, sier Birkeland. - Hver og en må ta denne hendelsen inn over seg, og vi må ta lærdommen med oss i andre prosjekter og til alle andre deler av Mesta sier Birkeland, som også har satt i gang g jennomgang og revisjon av prosedyrer og sjekklister som benyttes ved håndtering av eksplosiver. Mesta ble politianmeldt av både politiet og DSB, og saken er fortsatt under etterforskning. Strengt regelverk - Sprengningsarbeidet i Mesta er underlagt noen av selskapets mest detaljerte prosedyrer, og folk er flinke til å følge lover og regler. Likevel g jøres det av og til feil. Det må vi g jøre alt vi kan for å unngå, sier HMS-rådgiver Tom Richard Olsen. Langt på vei deler han ut ros og er fornøyd med det han ser. Men unntakene finnes, og han beklager hendelsen med g jensatt sprengstoff ved Eidet i Østfold. - Det skulle naturligvis aldri ha skjedd. Både lover og våre egne regler og prosedyrer er krystallklare på hvordan sprengstoff skal håndteres. Her ble det g jort en feil, sier Olsen. Tolkes bokstavelig Reglene for håndtering av sprengstoff er absolutte og gir ingen slingringsmonn. Ett av mange krav er at man alltid skal ha full oversikt over beholdningen, og alle eksplosiver som tas ut av lager skal hele tiden være under oppsyn. - Vi skal tolke lover, regler og prosedyrer helt bokstavelig. En bil med eksplosiver skal for eksempel aldri forlates uten tilsyn selv om det «bare» er snakk om å spise lunsj på brakka. Bil og eksplosiver skal være låst og under kontinuerlig tilsyn, sier Tom Richard Olsen. I risikovurderinger og sprengningsplaner skal også den som har tilsyn med eksplosiver navngis. Reglene burde være greie å forholde seg til mener Tom Richard Olsen, som av og til opplever at ikke alle forstår dem. - Har man den minste tvil om hvordan reglene skal tolkes må dette tas opp med nærmeste leder umiddelbart, sier han. Også underentreprenører Underentreprenører som arbeider for Mesta er underlagt nøyaktig de samme lover og regler som g jelder når selskapet sprenger selv. - Det er grunn til å minne om og understreke dette. Vi bør stille krav til underentreprenøren før vi godkjenner pris på oppdraget. Bare ved å utføre vår egen risikovurdering og stille krav i forkant vet vi hva som ligger i prisen, og så må vi følge opp dette underveis. Da har vi kontroll og det må vi ha, sier Tom Richard Olsen. En ny forskrift og veiledning om oppbevaring av eksplosiver tok til å g jelde 1. januar i år, med en overgangsperiode på ett år. Lovendringen innebærer at Mesta bytter ut alle sine containere på drøyt 20 oppbevaringssteder. Dette arbeidet er i full gang, og nye lagringscontainere vil være på plass innen utgangen av året. Krav om at det skal være alarm på alle oppbevaringssteder hvor det er mer enn 250 kilo eksplosiver vil også være et viktig hjelpemiddel for å hindre at eksplosiver kommer i gale hender SKADE UTEN FRAVÆR TRUFFET I HODET/HJELM AV SKILT Drift vest distrikt Bergen Skade: Under arbeid med å flytte skilt og fundament ned fra lastebil med kran skjedde en hendelse. Skiltet var festet med slings, gled og traff en person i hjelmen. Denne kjente seg litt øm i nakken, og har vært til lege SKADE UTEN FRAVÆR VRIDNING AV FOT Asfalt faste verk Eikefet Skade: En ansatt hoppet ned på lasteluke på asfaltbåt, og vred foten. Har vært til lege og påvist liten rift på leddbånd SKADE MED FRAVÆR BRUKKET ARM Drift nord distrikt Mosjøen Skade: Under arbeid med renhold var vedkommende på 512- bilens lasteplan. På vei ned over lasteplanets venstre karm, snublet vedkommende i et kosteskaft som sto mot planet. Mistet da balansen og falt mot asfalten og brakk venstre arm like over håndleddet SKADE MED FRAVÆR FORSLÅTT HALEBEIN Drift vest distrikt Molde Skade: En lærling skadet seg i halebeinet etter et fall fra en gravemaskin. Gransking er g jennomført av distriktssjef Kjell Næss sammen med HMS-sjef i vest. Lærlingen ble borte i ca én uke SKADE UTEN FRAVÆR KUTT I FINGER Drift vest distrikt Stavanger Skade: Under arbeid i et elektrisk skap med døren åpen, holdt døren på å falle av. Skapdøren var av polyester/ glassfiber og var skadet. Den ansatte grep fatt i døren før den ramlet av, og kom da i berøring med en skarp kant av et bruddstykke. Fikk da et kutt i finger.

5 8 Refleks 7 - August 2006 Refleks 7 - August HMS Saumfarte E6 HMS Et godt helhetsinntrykk, men store variasjoner mellom anleggene. Slik opplevde HMS-folk saumfaringen av de 30 kilometerne med ny firefelts E6 som Mesta bygger i Østfold. Rapporten fra undersøkelsen viste eksempler til etterfølgelse, men også at forbedringer må til. HMS-sjef i Region sørøst Anders Mathisen og HMS-rådgiver Jon Trygve Løvik snakker med Henrik Tyriberget, Harald Brenden og lærling Frank Martinsen om forholdene på anleggsplassen. - Det kan aldri bli for mye snakk om sikkerhet, sier Tyriberget. Ved anleggsbrakka blir HMS-rådgiverne informert om utstyr som har ført til personskader. Dagen etter skal de inspisere hele den 28 kilometer lange anleggsplassen på E6. HMS-rådgiverne Bjørn Garmann Baardsen og Kristina Nordal sjekker forholdene på en ny bru på E6. HMS-rådgiver Bjørn Garman Baardsen i snakk med lærling Mikael Haslien om arbeidet med en ny bru på E6. Alle fotos: Gaute B. Iversen Den ene grønne hjelmen etter den andre kommer ut av bussen. Kvelden før inspeksjonen ble HMS-rådgivere guidet g jennom hele det 28 kilometer lange anlegget. - For meg som leder av E6-utbyggingen dreier det seg om å være sikker på at vi er på riktig vei. Jeg ville ha noen utenfra til å se med andre øyne på måten vi arbeider, sier Roar Kristiansen, prosjektleder for utbyggingen av E6 g jennom Østfold. I Vardeveien jobber Henrik Tyriberget, Harald Brenden og lærling Frank Martinsen med forskalingene. De skal utvide brua E6 går over når HMS-sjef i Region Sørøst Anders Mathisen og HMS-rådgiver Jon Trygve Løvik kommer på besøk. De to rådgiverne er ett av seks lag som denne sommerdagen er med på å inspisere arbeidsforholdene langs E6- utbyggingen. - Det er helt greit å få besøk av HMS-organisasjonen, vi er vant til at de kommer. Det g jelder å ha alt i orden, så drar de fort ig jen, spøker Hans Tyriberget, Sikkerhet Prosjektleder Roar Kristiansen bestilte en g jennomgang av hele den 28 kilometer lange utbyggingen som skal g jøre E6 til firefelts motorvei. Per dags dato er dette den største utbyggingen Mesta har, med over 300 arbeidere i sving når produksjonen er på topp. - Man kan bli litt produksjonsblind i et så stort prosjekt, det merker jeg. For meg som leder E6-utbyggingen dreier det seg om hele tiden å være sikre på at vi g jør rett. Og at vi g jør ting på en sikker måte når vi jobber så tett på en trafikkert vei, sier Kristiansen. I løpet av formiddagen ble hele anlegget inspisert av HMSorganisasjonen, og på ettermiddagen ble rapporten presentert for prosjektledelse og byggherre. - Det kom ikke fram så veldig mye som var ukjent eller overraskende. HMS-folkene er flinke til å se forbi det daglige arbeidet og påpeke ting som kan forbedres. Jeg ønsket å få noen utenfra til å se på arbeidet, sier Kristiansen. Gode rutiner Noen kilometer lenger syd er Bjørn Garmann Baardsen og Kristina Nordal i snakk med mannskaper som jobber med en ny bru på E6. - Det er litt både og på alle stedene vi besøker. Det er et stort anlegg med mye folk, sier de to HMS-rådgiverne. Til vanlig jobber de i Kristiansand og Bergen. De er fornøyd med det de ser på arbeidsplassen til Tor Olaf Koss og lærling Mikael Haslien. - De arbeider mye på rutiner, og de har gode rutiner. Også kjenner de hverandre godt og det virker som om de er flinke til å overføre erfaring til hverandre, sier Baardsen. Lærling Mikael Haslien sier han liker at HMS-rådgiverne kommer for å sjekke om ting er i orden. - Det er fint at det blir fulgt opp. Vi vil jo unngå skader, sier han. Mye g jort på kort tid Mestas KHMS-sjef Jørn-Egil Tøien liker denne type storaksjon og måten å arbeide på. - Dette er en veldig fin måte å g jøre det på. Både for de som arbeider på anlegget, men også for oss i HMSorganisasjonen. Vi treffer mange samtidig på områder ikke alle har tidligere erfaring med. Det er nyttig å dra ut og g jøre en jobb og levere rapport så raskt, sier Tøien. Det ble lagt vekt på la HMS-rådgivere med forskjellig erfaring og bakgrunn gå sammen da de ble sendt ut på inspeksjon. Dermed fikk også HMS-rådgiverne ny kunnskap og erfaring. - Flere av HMS-rådgiverne hadde ikke god nok anleggserfaring og dermed er en slik samling positiv også for dem. De lærer å spørre og tilnærme seg mannskapene på en annen måte enn de kanskje ellers g jør. Det er nyttig, sier han. Han understreker at de ikke går ut som kontrollører som skal sjekke om alt g jøres riktig, men som veiledere for mannskapene. - Vi kommer ikke som overvåkere, men som veiledere som hjelper til med å skape en sikrere arbeidsdag. På denne måten overføres også erfaringer mellom HMSrådgiverne, og det er viktig, sier Tøien. Holder trykket oppe - Samlinger og g jennomganger av denne typen er med på å holde trykket på HMS-arbeidet oppe, sier HMS-rådgiver Tom Richard Olsen. - Prosjektledelsen var usikker på om de greide å holde tilstrekkelig fokus på HMS-arbeidet. En slik omfattende g jennomgang er bra for å få et bilde av situasjonen, sier Olsen, som er HMS-rådgiver med ansvar for store anlegg. I ettertid er rapporten fra inspeksjonen brukt for å sjekke om det er g jort noe med de problemene som ble påpekt. - Vi fant veldig mye bra på anlegget langs E6, men det var også noen ting som vi trenger på jobbe med. For oss som jobber med HMS på dette anlegget hver dag var det godt å få bistand og rekke over veldig mye mer enn vi greier på en vanlig vernerunde, sier Olsen. KHMS-sjef Jørn-Egil Tøien og HMS-rådgiver Tom Richard Olsen sjekker forholdene ved lading til en ny sprengsalve på E6. HMS-rådgiver Tom Richard Olsen. Foto: Tor Heimdahl - Regelbrudd må få konsekvenser Prosjektleder for utbyggingen på E6 i Østfold, Roar Kristiansen, mener rapporten bekrefter inntrykket av at HMS-arbeidet er på rett vei, og at det etter hvert synker inn hos ledere i alle ledd. - Der det er problemer, er det ledelsen som er problemet. I en hektisk hverdag og en krevende tidsplan er det lett å la være å se ting. Det er noe vi må jobbe med fremover. Jeg har blant annet brukt rapporten aktivt og bedt mine medarbeidere om å lukke de avvikene vi hadde, sier han. Kristiansen er så fornøyd med rapporten at han har bestilt en ny g jennomgang av utbyggingen om ett år. På den måten kan han få et bilde av hvordan utviklingen er. - Vi er flinke til å fylle ut papirene men så blir ting ofte g jort slik de alltid er blitt g jort. Brudd på HMSregelverket må få konsekvenser for de som bryter det, også når det ikke går galt, mener han. KHMS-sjef Jørn-Egil Tøien og HMS-rådgiver Tom Richard Olsen liker ikke at pæleriggen hvor Bjørn Kristoffersen, Thomas Hansen og Pål Mellemsdokken jobber på står så nær E6. Prosjektleder for utbyggingen på E6 i Østfold, Roar Kristiansen. Foto: Mikkel Friis

6 10 Refleks 7 - August 2006 Refleks 7 - August ANLEGG DRIFT Sterkt press Opp av bølgedalen i tøft marked I et hett anleggsmarked med mange konkurrenter kjemper Mesta en tøff kamp. - For oss er kombinasjonen av store og små prosjekter avg jørende. Økt lønnsomhet krever at vi hele tiden prioriterer ut fra hva som gir det beste konkurransefortrinn, sier anleggsdirektør Stein Iversen. Mikkel Friis - Vi trenger både små og store prosjekter for å lykkes. Der vi etablerer oss med store, langvarige og stabile prosjekter, er vår strategi å g jøre dette i kombinasjon med mindre prosjekter. På den måten kan vi få maksimalt ut av vår virksomhet, sier Iversen vel vitende om at det for enhver bedrift alltid vil være bunnlinjen som teller altså hva man sitter ig jen med som økonomisk resultat. - En sunn bedrift som viser god g jennomføringsevne og ser hvordan man best mulig kan utnytte egen virksomhet, vil alltid tjene penger, sier han. Kan bli bedre Siden etableringen av Mesta i 2003 er det er g jort flere grep for å styrke anleggsvirksomheten. Prosjektorganisering med vekt på en sterk prosjektledelse er ett eksempel. Et annet er sterk satsing på fag. - Ved å bygge opp vår fagkompetanse innen våre produksjonsfag som Betong, Tunnel og Vei, skaper vi sterke fagmiljøer samtidig som vi styrker virksomhetsområdet, sier Iversen. I tillegg understreker han viktigheten av planlegging i kombinasjon med sikker og presis prosjektg jennomføring. - Vi har lagt stor vekt på dette, og har en god utvikling. Men vi er fortsatt ikke gode nok og kan ikke på noen måte hvile. På sett og vis kan vi si at det er nå det begynner, sier han. Skape konkurransefortrinn Framover skal både omsetning og aktivitet økes, samtidig som Anlegg skal ha fokus på både pågående og nye prosjekter samt eksisterende og nye markeder. Aktiv bruk av Prosjekthåndboken blir svært viktig for å nå målene. - Prosjekthåndboken beskriver hvordan vi skal løse våre oppgaver på beste måte. Den skal bidra til å industrialisere og standardisere anleggsvirksomheten, som ig jen skal bidra til økt lønnsomhet, sier Iversen. - Det er ikke antall kontrakter vunnet og omsetningstallet som forteller om man lykkes, men lønnsomheten, sier han, og mener en tøffere prioritering i forhold til hvilke prosjekter det skal regnes på er helt nødvendig. - Vi har en meget solid ordrereserve og et godt marked. Men vi må gå etter de oppdragene som vi vet vil gi oss konkurransefortrinn, sier Iversen. Fleksibilitet nødvendig Færre prosjekter har vært en klar målsetting for Anlegg, og antallet er redusert fra rundt 250 i 2003 til rundt 60 i Samtidig er g jennomsnittsverdien på prosjektene økt fra rundt 10 millioner kroner til rundt 40 millioner kroner per prosjekt. - Prosjektorganiseringen av Anlegg, som gir økt fleksibilitet, bedre kontroll og g jennom-føringsevne, har vært hovedverktøyet for å nå målet, sier Iversen. - Vi har etablert en solid posisjon, men det er hard konkurranse og små marginer. Desto viktigere er det at vi g jennomfører våre prosjekter i tråd med kalkulasjon og plan Anleggsdirektør Stein Iversen. 12 Det krever stor fleksibilitet og at alle må være innstil på å flytte på seg fra tid til annen. - Vi skal ikke vinne kontrakter for enhver pris, det er resultatene som teller. Rett mannskap og maskinpark på rett plass er helt avg jørende. Det betyr at vi må styre våre ressurser dit det er hensiktsmessig og til prosjekter som gir oss et fortrinn. Hvis alle tar dette innover seg er jeg overbevist om at det vil bli vanskelig å måle krefter med oss, sier anleggsdirektør Stein Iversen. 13 De største prosjektene i Anlegg, målt i kontraktsverdi og fordelt på landsbasis: 1. Farsund (Kjørefjord-Ulland) Tønsbergpakken 1, 2 og E18 Koptad-Solerød E6 Østfold (3 parseller) E18 Frydenhaug-Eik (Drammen) Ringvei Vest (Bergen) Romarheimsdalen Eiksundsambandet Helgehorn og Morkaås Atlanterhavstunnelen LOFAST Arnøya Nordkyn 105 NORDHORDLAND: Høsten 2004 vant Mesta funksjonskontrakten for Nordhordland, men kontrakten var økonomisk stram. Budsjettet ble en tung utfordring, og de økonomiske resultatene lite tilfredsstillende. To år etter ser det lysere ut: På ett år er 3 millioner kroner i minus g jort til historie. Nå er butikken i balanse. Kjetil Ekkeren Dette er forbedringsarbeid i praksis, og arbeidskarene i Nordhordland har lagt en tøff periode bak seg. En tid som har gitt alle store utfordringer. Nordhordland ble omtalt som tapsprosjektet, noe som gikk på motivasjonen løs. Men i januar 2005 fikk driftslaget besøk av distriktssjef i Bergen, Roger Skoglie et besøk som skulle få konsekvenser. Klar og tydelig Maskinfører og distriktstillitsvalgt Jan Smørdal husker godt møtet og hvilke inntrykk Skoglie etterlot: - Han formidlet virkeligheten slik den var der og da på en klar og tydelig måte. Skoglie ga beskjed om at det var opp til oss å g jøre noe med situasjonen, sier Smørdal. Han forteller om en stemning og holdning som var preget av maktesløshet og frykt for egne jobber. Én ting var imidlertid sikkert: Kontrakten var som den var, og fra da av måtte de jobbe på en annen måte. Utfordringene ble møtt med systematisk forbedringsarbeid. En mental prøve Etter distriktssjefens besøk var det tid for å brette opp ermene og sette endringer ut i livet. For å kunne gå løs på arbeidsprosessene, måtte de få orden og system på utstyr og verktøy. Driftsingeniør Finn Guldbrandsøy har det daglige ansvaret på kundesenteret på Gjervik i Nordhordland. - Vi kvittet oss med ting vi ikke trengte, ting som bare var i veien. Hver torsdag i fem uker, la vi til sammen ned mellom 70 og 80 timers arbeid på dugnad etter arbeidstid, forteller han. Det var mange, og til dels opphetede diskusjoner underveis, og endringsprosessen som var i gang utløste et stort engasjement. Ikke alle hadde like stor tro på det man la opp til, og både Jan Smørdal og en del andre, var skeptiske. Kontrakt og kalkyle Resultatet ble likevel at man fikk orden i sakene, deretter startet arbeidet med å gå ned i kontrakten. Målet var å skape en felles forståelse for hvordan virkeligheten, kontrakten og kalkylen var. - Vi måtte sørge for at hver og en forstod hva kunden skal ha og hva det innebar for den som skulle utføre jobben. Vi analyserte hver enkelt prosess. I forhold til kalkylen, så klarte vi å etablere enighet om at vi måtte utføre arbeidet i henhold til kontrakten. Verken mer eller mindre, sier Finn Guldbrandsøy. Arbeidet medførte at de delte kontrakten inn i hovedprosesser og delprosesser, med detaljerte tidsplaner for når, hvor og hvem som skal utføre arbeidet. Nå opererer de med årsplaner, månedsplaner, ukeplaner og dagsplaner. Hvis oppgaver ikke blir utført i henhold til plan, blir det merket rødt. I motsatt fall med grønt. - Vi vet til enhver tid hvor mye skift vi har tilg jengelig og hvilke oppgaver som skal g jøres. Når vi nå har kontroll på oppgaver som er utført og ikke, så betyr det at vi får utnyttet tiden bedre og at alle til enhver tid har noe å g jøre, sier Finn Guldbrandsøy. Det viktige grepet Arbeidet med å bryte ned kontrakten førte til at 800 kilometer vei ble fordelt på fire veimestere. I dag utfører disse fire den samme jobben som åtte mann g jorde for ett år siden, og det er kun veimesterne som kan belaste kontrakten. - Kun veimesterne kan skrive timer på kontrakten, slik var det ikke før. Dette medfører at kontrakten ikke kan belastes med utgifter som ikke er knyttet til arbeidet. Det er også et maskinlag og en bas tilhørende Gjervik, men disse er nå knyttet opp mot virksomheten i Rådalen i Bergen. Veimesterne betjener funksjonskontrakten, mens de andre skal leve av tilleggsarbeid og annet arbeid knyttet til distrikt Bergen, sier Guldbrandsøy. Så kom resultatene I juni 2005 lå man 3 millioner kroner under budsjett på Nordhordlandskontrakten. I august Finn Guldbrandsøy, Jan Smørdal og Odd Steinar Viksøy. samme år viste månedsresultatet en halv million kroner i minus. Ett år senere ligger august-tallene i pluss og totalbudsjettet i null. I 2005 var det en streng vinter i Nordhordland, en vinter som kostet drøyt halvannen million kroner mer enn 2006-vinteren. Likevel er tallenes tale klar: Det harde og systematiske forbedringsarbeidet har nyttet. - Takket være hardt og systematisk arbeid, og god hjelp fra forbedringsleder Odd Steinar Viksøy, har vi nå mye bedre kontroll på ressurser, kostnader og arbeidet som utføres. Nå må de stramme planene følges. Hvis vi klarer det, så skal vi tåle en kilevink fra Kong vinter også, sier Guldbrandsøy. Lærer av kriser Distriktssjef Roger Skoglie legger ikke skjul på at situasjonen var alvorlig. - Dette var en kontrakt hvor vi slet voldsomt med lønnsomheten, men vi hadde tro på at det var mulig å g jøre tingene annerledes og bedre. Det er ofte i kriser at man klarer å få til forbedringer, og her var det krise rent økonomisk. De som jobber på kontrakten tok utfordringene, og resultatene så langt viser at det har lykkes, sier Skoglie. Han legger til at de på ingen måte er ferdige, men fra nå av kan man begynne å høste frukter av arbeidet. Foto: Kjetil Ekkeren Foto: Erik Norrud

7 12 Refleks 7 - August 2006 Refleks 7 - August Nytt system INNKJØP NOTISER TRONDHEIM Gangbro i Trondheim Mesta bygger gangbro over Jonsvannsvegen i Trondheim på oppdrag fra Trondheim kommune. Prislappen er på 6 millioner kroner. I tillegg til selve gangbrua skal Mesta også bygge gangvei og ramper. Selve broa blir 15 meter lang og 7,5 meter bred. Gangveien vil bli 420 meter lang. - Vi startet arbeidet i slutten av august og skal være ferdig i løpet av november, sier prosjektleder Lars Bjørgård i Mesta. Foto: Erik Norrud skal gi bedre kontroll Hærverk skapte problemer En halv dag gikk tapt for et asfalutleggerlag etter hærverk i begynnelsen av august. Vandaler hadde kuttet ledninger og slanger på en utlegger og arbeidene kunne derfor ikke starte for utpå ettermiddagen. Asfaltlaget skulle legge ny asfalt på strekningen Kilen-Bakka i Hordaland. AUSTRHEIM - Jeg er sikker på at innkjøpssystemet WorkMate både vil spare oss for tid og gi oss bedre kontroll på kostnadene i prosjektene, sier Roar Kristiansen, prosjektleder på E6 i Østfold. En stor del av Mestas omsetning er basert på innkjøp og innleie av varer og tjenester. Etter en periode med uttesting i ulke deler av organisasjonen, skal nå innkjøpssystemet WorkMate innføres i hele Mesta. Systemet skal brukes Systemet øker kontrollen på innkjøpskostnadene, blant annet ved å bidra til å sikre korrekte priser og mengder i forhold til inngåtte avtaler. I tillegg vil det forenkle avregning og periodisering og redusere tiden som brukes til fakturabehandling. - Tilbakemeldingene viser at vi har et system som vil bidra til de forbedringene vi ønsker. Den store utfordringen ligger nå i å sikre at systemet tas i bruk, sier logistikksjef Arild Løtveit i Mesta. - Det tar alltid tid før man vender seg til en ny måte å jobbe på. Derfor ønsker vi å g jennomføre opplæring lokalt i forbindelse med at systemet tas i bruk, samtidig som prosjektene vil få tett oppfølging i oppstartsfasen. Rett faktura Etter å ha vurdert flere systemer falt valget på WorkMate, blant annet på grunn av gode referanser fra oljebransjen. I anleggsbransjen er Mesta tidlig ute på dette området sammenlignet med konkurrentene. - Mesta skal ha de laveste kostnadene i bransjen, og innføringen av WorkMate er ett av flere viktige tiltak for å oppnå dette, sier Arild Løtveit. Pilotprosjektene har vist at innføringen systemet i stor grad handler om å endre rutiner og organisering av prosjektene. - Vi unngår at fakturaen fra leverandøren er på noe annet enn det vi har avtalt. Det gir oss bedre kontroll på kostnadene. Et eksempel er kummer. Vi ber om, og får, prisen på en kum av en type, men når fakturaen kommer er den spesifisert i alle sine deler. Da må vi bruke tid på å regne sammen og sjekke at det er riktig fakturert. Nå må leverandøren fakturere en kum, akkurat som de har gitt tilbud på, sier Roar Kristiansen, prosjektleder for E6- utbyggingen g jennom Østfold. Kristiansen har vært med på å tilpasse WorkMate til Mestas behov g jennom pilotprosjekter på de tre parsellene på E6 i Østfold. - Det har vært noen barnesykdommer under utviklingsfasen, men det jobbes det med. WorkMate vil både spare oss for tid, og gi bedre kontroll på kostnadene i prosjektene, sier Kristiansen. Sikrer marginene WorkMate er basert på standard programvare, men erfaringene fra pilotprosjektene har medført Avdekker tillegg til kontraktene - WorkMate har hjulpet oss til å holde kontrollen på tillegg til kontrakten og gir oppdaterte kostnadstall, sier produksjonsleder vei, Espen Andersen, ved E6-utbyggingen. Andersen var med på utprøvingen og tilpassingen av WorkMate. For Andersen har systemet betydd nye rutiner, men også gitt gevinster. WorkMate hjelper til å holde orden på tillegg som ikke er spesifisert i kontrakten med byggherren. - I alle kontraktene med byggherren er det nøyaktig spesifisert hva som skal g jøres. Ganske ofte dukker det opp ting som ikke står i kontrakten. For eksempel kan vi komme over en stikkrenne som ikke står i kontrakten. For at leverandøren skal kunne fakturere dette tillegget, må dette registreres og godkjennes av prosjektleder eller anleggsleder i forkant, sier Espen Andersen, produksjonsleder på vei i Østfold. Mange av disse tilleggene har ofte tidligere forsvunnet i den store mengden. WorkMate holder kontroll på arbeid som er innenfor og utenfor kontrakten, og g jør at leverandørene bidrar til å identifisere tilleggene underveis. Dokumentasjonen kan benyttes når tilleggsarbeidet skal faktureres byggherren. Når varer eller tjenesten er levert får Andersen en e-post hvor han kan godkjenne at avropet i WorkMate stemmer med det som er blitt levert. - I praksis betyr det at jeg godkjenner leveransen og fakturaen samtidig, og jeg slipper å gå inn i EBASYS for å godkjenne senere, sier Andersen. Her rulles WorkMate ut I pilotfasen har WorkMate vært i bruk på flere anlegg og i noen driftsområder på vinterdrift. Fra i høst skal systemet rulles ut i hele anleggsorganisasjonen, samtidig som systemet vil tilrettelegges for oppfølging av vinterdriften fra kommende sesong. I tillegg til de stedene WorkMate allerede er i bruk, vil systemet før nyttår blant annet være i bruk på Ringvei Vest i Bergen, prosjektet Måløy Raudeberg og på Tønsbergpakke 3b. Nøyaktig tidspunkt for når dette vil skje i det enkelte prosjekt, er foreløpig ikke fastsatt. Utrullingsprosjektet jobber i tillegg tett sammen med de ulike distriktene for å planlegge omfanget og framdriften i tilretteleggingen av WorkMate for oppfølging av underentreprenørene på vinterdriften. tilpasninger slik at systemet fungerer best mulig i Mesta. - Systemet g jør at vi har oversikt over kostnadene på prosjektene på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ved at leverandørene kun kan avrope på avtalte poster med en gitt enhetspris, reduserer vi også risikoen for at leverandørene benytter feil pris ved fakturering, sier Løtveit. Tilbakemeldingene så langt er at de fleste leverandører og LESERBREV underentreprenører er godt fornøyde, blant annet fordi de nå mottar et forhåndsgodkjent grunnlag for fakturering av Mesta. Dette vil bidra til at man unngår unødvendige misforståelser og at betalingen fra Mesta kommer som forventet. - Marginene har tradisjonelt ikke vært store i denne bransjen. God kontroll over kostnadene bidrar til å sikre marginene i de enkelte prosjektene og for Mesta totalt sett, sier Løtveit. Pensjonistforening i Mesta 31. mai møttes arbeidsgruppa for etablering av pensjonistforening på Lysaker. Vi fikk blant annet lære hvordan vi kan opprette og oppdatere en nettside, noe som vil bli viktig for å nå ut til medlemmene i pensjonistforeningen. Selvsagt vil informasjon også bli sendt ut via post, telefon og bedriftsavisen. Før sommeren hadde 60 personer hadde meldt sin interesse for å være med i pensjonistforeningen. Vi kan nå danne kontaktgrupper i alle regionene, og etter sommerferien vil vi samle de påmeldte der hvor konsentrasjonen var størst for så å opprette en lokal pensjonistforening. Så langt er det vestfoldingene som har sluttet sterkest opp om pensjonistforeningen. Ellers er påmeldingene godt spredd, og dette gir arbeidsgruppa en skikkelig utfordring i tiden framover. Vi tror interessen vil øke etter hvert som foreningen blir kjent. Samtidig undres vi over at veldig få tidligere ledere og kontoransatte har vist interesse for å melde seg inn. Vi har kontaktet de sentrale tillitsvalgte for organisasjonene for å få hjelp til å spre budskapet om pensjonistforening g jennom sine fagblader. Det har gitt liten respons til nå, men vi vil vi ta en ny runde. Dersom vi skal nå målet om en landsdekkende pensjonistforening, så trenger vi hjelp fra alle som kan bidra. Vi mener at Mesta som Norges største entreprenør fort kan bli en bedrift uten historie hvis man ikke har en pensjonistforening. Viktig er det også at pensjonistene har et møtested for felles sosial hygge. Spørsmål om etablering av egen pensjonistforening i Mesta rettes til: Tore Andersen Olav Lien Hans Thv. Kittelsen Hilsen Tore, Olav og Hans-Thv. - Det var veldig ergerlig å komme på jobb og se at ledninger og slanger på utleggermaskinen er kuttet av. I tillegg var vinduer knust, sier bas John Larsen. Til sammen 15 personer måtte derfor stå uvirksomme en halv dag. Å få utbedret skadene regner Larsen med har kostet rundt kroner. LEBESBY Utbedrer veier for Surnadal kommune På oppdrag for Surnadal kommune skal Mesta utbedre en rekke kommunale veier. Arbeidet vil koste 6,9 millioner kroner. I hovedsak dreier oppdraget seg om å forsterke og asfaltere veistrekninger rundt om i kommunen. Arbeidene skal være ferdig i løpet av juni Det er gledelig at vi har vunnet denne kontrakten. Det er viktig for oss å markere oss i kommunen og det styrker vår tilstedeværelse, sier driftsansvarlig Nils Erling Skålvik. Han regner med at tre Mesta-ansatte vil være involvert i arbeidet. Utvider Rv 888 Mesta skal utvide Rv 888 mellom Bekkarfjord og Ørretvatna i Lebesby kommune i Finnmark. Prislappen på arbeidet er på 12,3 millioner kroner. Veien skal bygges om fra en felts sommervei med møteplasser til helårsvei. Den totale veilengden er på meter. Prosjektet skal overleveres Statens vegvesen i juli I tillegg til eget mannskap vil Mesta leie inn underentreprenør til blant annet masseflyttingsoppgaver. SURNADAL

8 14 Refleks 7 - August 2006 Refleks 7 - August MESTAS FORBEDRINGSSYSTEM AKTUELT Ny container-standard sparer tid og penger Fra venstre: anleggsleder Dag Sveinung Liven, Bas Alex Nielsen og Maskinkoordinator Bjørn Seigerud Anleggsarbeid betyr flytting fra prosjekt til prosjekt. Arbeidsoppgavene er ofte like, men fram til nå har ikke verktøycontainere i Mesta vært det. Nå tas standard verktøycontainere i bruk. Kjetil Ekkeren Foreløpig er det tatt i bruk sju containere som skal prøves ut på tre forskjellige prosjekter i Anlegg og betong. Dette er verktøycontainere, sagcontainere, miljø/kjemikaliecontainere og lagercontainere. Å samle på ting som man kanskje vil få bruk for, er godt forankret i den norske folkesjelen. Det er imidlertid lite forenlig med å jobbe med industrialisert veibygging. Mange baser har hatt sin container og har stått fritt til å innrede og for eksempel merke hyller og utstyr. Dette g jøre det vanskelig for andre å bruke og finne fram i containerne. Nå er dette snart historie. Nøkkelferdig En viktig del av forbedringsarbeidet i Mesta er å standardisere arbeidsmetoder og utstyr. Nå er det altså bestilt containere som er ferdig innredet med verktøy, som leveres på prosjektet. Dette g jør at en fagarbeider som flytter fra et prosjekt til et annet skal kjenne seg ig jen i containeren, uansett hvem som er bas på det bestemte anlegget. I dag brukes det mye tid ved oppstart av et anlegg på å kjøpe inn og klarg jøre verktøy og utstyr. Med standardiserte containere skal man både spare tid og forenkle riggingen. Forutsigbarhet Mandag 19. juni ble en standard verktøycontainer levert til Mestas anlegg på E 18 Frydenhaug Eik i Drammen. Prosjektene har ansvaret for å erstatte ødelagt utstyr, og én person bærer hovedansvaret for å opprettholde standarden i hver container. Dette vil bidra til å skape forutsigbarhet i prosjektene. Sparer masse tid Alex Nielsen er bas på Mestas anlegg i Drammen og har allerede g jort noen erfaringer med bruken av den nye containeren. - I oppstartfasen på et prosjekt vil jeg anslå at vi sparer en time per dag i cirka to uker. Når anleggsarbeidet er godt i gang sparer vi nok en til halvannen time hver uke. Tid spart er penger tjent, sier Alex Nielsen. Etter to måneders bruk av den nye verktøycontaineren, er barnesykdommene borte. - Vi har rettet opp de få feilene vi fant i starten. Nå vet vi hvor ting ligger og at vi har det verktøyet vi trenger til enhver tid, sier Nielsen. Foto: Mesta Navn: Reid Lien Alder: 43 år Stilling: Formann Raske beslutninger Foto: Tor Heimdahl NYTT EMULSJONSVERK Emulsjonsverk åpnet i Sarpsborg SARPSBORG: Mesta tok nylig i bruk det nye emulsjonsverket på Greåker utenfor Sarpsborg. Samtidig er kapasiteten til bitumenanlegget utvidet. Emulsjon brukes til klebing ved asfaltering, ved stabilisering av grusdekker og ved legging av overflatebehandlingsdekke. Emulsjonsverket er av strategisk betydning for Mesta og skal levere emulsjon til hele Sør-Norge. I tillegg til å dekke eget behov, ønsker prosjektleder Gunnar Flemmen også å selge eksternt. - Vi skal først og fremst dekke Mestas behov, men vi ser at det er et marked, sier Flemmen. Topp moderne I tillegg til verket i Greåker har Mesta et verk i Mo i Rana, som dekker Trøndelag, Troms og Finnmark. Grunnarbeidene på Greåker-anlegget er utført av mannskap fra Mesta, mens selve emulsjonsverket er satt opp av eksterne leverandører. - Det har vært viktig for oss å få emulsjonsverket på plass. Det er avg jørende logistikkmessig og kapasitetsmessig, sier direktør for asfalt- og materialproduksjon, Erik Storhaug. Det nyinnstallerte emulsjonsverket på Greåker erstatter verket på Kongsberg, som var modent for utskiftning. Nå har Mesta fått et topp moderne anlegg som gir sikker og effektiv produksjon. - Med dette anlegget viser vi vei også på dette området, sier Storhaug. To Mesta-ansatte vil være sysselsatt ved det topp moderne anlegget som har strenge krav til sikkerhet og miljø. Ny tank I tillegg til det nye emulsjonsverket har Mesta utvidet bitumenanlegget på Greåker. Nå er kapasiteten utvidet og anlegget skal dekke Mestas asfaltverk i sørøst. Med den tredje tanken på plass er Mesta sikret leveranse av bitumen. I tillegg til å bygge ut lagringskapasiteten, er også fyllingskapasiteten ved anlegget doblet. Sikkerhet i sentrum I forbindelse med byggingen av det nye emulsjonsverket og utvidelsen av bitumenanlegget på Greåker, har Mesta fokusert på sikkerheten. Kun én skade uten fravær er resultatet. Totalt har 25 eksternt ansatte vært involvert i arbeidet med å sette i stand det nye anlegget. Alle har g jennomført sikkerhetskurs, og bruk av korrekt verneutstyr er blitt fulgt opp under byggeperioden. Det har til enhver tid vært registrert hvem som har jobbet på anlegget og det er g jennomført vernerunder. I tillegg er risikovurderinger utført. - En skade er en for mye, og vi skulle g jerne vært den ene foruten. Men jeg synes tross alt vi har lykkes godt med sikkerhetsarbeidet, sier bas Gunnar Holm. Asfaltdirektør Erik Storhaug og bas Gunnar Holm er svært godt fornøyd med sikkerheten i forbindelse med byggingen av emulsjonsverket og utvidelsen av bitumenanlegget. Foto: Tor Heimdahl Reid Lien har lang erfaring med anleggsvirksomhet i Mesta og fra konkurrerende entreprenører. Som formann i Mesta må du takle presset og kunne lede laget i det daglige arbeidet. Mange beslutninger må tas på sparket og endringer i planene skjer hele tiden. Den erfarne brobyggeren jobber nå på LOFAST-prosjektet og mener det prosjektet er spesielt utfordrende. Reid Lien vet hva han snakker om. 25 år i bransjen g jør at man lytter til hva Lien sier og mener. - Her på LOFAST har det vært komplisert og vanskelig å utføre jobben uten vei til anlegget. Jeg tror ikke jeg har vært med på et lignende prosjekt, sier han. Alt av mannskap og utstyr er blitt fraktet med båt ut til anlegget. Dette som har g jort arbeidet ekstra krevende. Nå kan anleggsveien brukes, noe som g jør arbeidet litt enklere. Byggingen av de to broene over Øksfjorden er forsinket, men likevel har han tro på at de skal klare å hente inn det tapte. De enorme stålkassene ble heist på plass før ferien og nå er Mestas mannskap i gang med å utføre støpejobben. For å få utført jobben er det i følge Lien to ting som g jelder: Dyktige medarbeidere og godt utstyr. - Skal vi klare å få g jennomført våre oppgaver, er vi avhengig av godt mannskap og profesjonelt utstyr, sier han. En viktig oppgave som formann er å få hele arbeidslaget til å trekke i samme retning. I tillegg må man kunne ta raske beslutninger slik at arbeidet blir utført. Solid fagkunnskap og en evne til å lede laget er avg jørende når Lien og resten av mannskapet bygger broene over Øksfjorden. Broene skal overleveres byggherren innen mai I Mesta jobber mennesker med et felles mål: Å få folk fram. Hverdagsheltene viser Mestas mangfold ulike ansatte i ulike roller. H V E R D A G S H E L T E N E

9 16 Refleks 7 - August 2006 Refleks 7 - August Rv4 på Raufoss åpnet 8. juli ble det roligere i Raufoss sentrum. Da åpnet nye riksvei 4 fra Hunndalen til Reinsvoll. Mesta har vært hovedentreprenør på den nye veien. ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON Karl Ove Dalberg styrer fresen som jobber seg 10 centimeter ned i asfalten. Bak kommer nok en fres som graver seg hele 30 centimeter ned i grusen under asfalten. Alle fotos: Gaute B. Iversen Hovedparsellen på veien var på nesten 13 kilometer og hadde en kontraktsverdi på 205 millioner kroner. I tillegg til riksvei 4 er det bygget øvrige riks- og fylkesveier, gang- og sykkelveier, samt andre veier - til sammen er det bygget 23,5 kilometer vei. - Jeg er spesielt glad for at for at vi på dette prosjektet har lykkes så godt i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Det er svært gledelig å registrere at det ikke har vært noen alvorlige skader eller ulykker til tross for at rundt arbeidstimer er utført, sa regionsjef Ingvild Storås i sin tale ved åpningen av veien. Johnny Henriksen (t.v.) og Jan Salomonsen følger godt med på utleggingen av asfalt. - Vi har vært med på å brøyte veien før vi legger asfalt, men i dag går det jo fint, sier de. Bygger broer i Østfold Mesta skal på oppdrag for Statens vegvesen bygge to broer over E18 mellom Momarken - Sekkelsten. Morenen bro blir 59 meter og Kjeserud bro 45 meter lang. Prislappen er på 9,1 millioner kroner. Begge broene skal bygges i betong og byggearbeidet starter opp i begynnelsen av oktober. Etter planen skal broene overleveres Statens vegvesen i juli For oss er det viktig å komme i gang med byggearbeidene så snart som mulig, for at vi skal bli ferdig i juli neste år, sier prosjektleder i Mesta, Lars Frode Christiansen. Han regner med at på det meste vil sju Mesta-ansatte jobbe på prosjektet. I tillegg vil underentreprenør leies inn til enkelte arbeidsoppgaver. Siste fres før vinteren Bedre rutiner skal løse startproblemer Asfaltsesongen i nord fikk en tung start. Flere verk fikk ikke i gang produksjonen i tide og blant annet er ferie flyttet til vinteren for å ta ig jen etterslepet. Foto: Yvonne Holth Gjør klart for 80 hytter på Tyin I juli startet Mesta arbeidet med å bygge vei og legge vann- og avløpsrør til Gudbrandslie hyttegrend øvre del. Det nye hyttefeltet på Filefjell i Vang kommune vil få plass til 80 hytter. Kontrakten med Jotunheimen eiendomsutvikling innebærer at Mesta skal bygge tre kilometer med vei og legge 3,6 kilometer med vannog avløpsrør. I tillegg skal det bygges en skiløypetrasé på to kilometer. - Dette er en meget viktig kontrakt for oss som g jør at vi får godt fotfeste i et marked vi har stor tro på i de kommende årene, sier driftsansvarlig Frank Harald Moen. Moen skal lede prosjektet, og regner med at arbeidet vil sysselsette mellom seks og åtte Mesta-ansatte. I tillegg vil underentreprenører bli leiet inn til enkelte arbeidsoppgaver. Vann- og avløpsrørene skal være på plass i løpet av høsten 2006 og veien skal ferdigstilles i løpet av Moen regner også med at det vil bli utført en rekke oppgaver i forbindelse med utbyggingen av tomtene. - Vi har allerede fått noen oppdrag og prisforespørsler, sier han. Driftsansvarlig Frank Harald Moen. HEIA: Fresen spiser seg g jennom mange tiår gammel asfalt. De siste meterne av E6 over Heia i Troms spyttes ut av båndet og opp på lastebilen. - Det var det. Nå er vi ferdige for i år, sier Tor Jørgensen. Det nordnorske været er ofte ustabilt. Tåka ligger langt ned i fjellsida, men skylaget sprekker og tåka letter. Himmelen blir blå og Troms-fjellene viser seg i all sin prakt. - Når vi freser for å legge nytt må vi passe nøye på. Her er det mer tut og kjør. Vi skal helst ikke g jennom dekket, og ikke skal vi ta for lite. Vi skal ta akkurat passe, sier Tor Jørgensen der han går bak og passer på dybden. Han er ute på den siste jobben med fresen for i år. Etterpå blir utstyret kjørt til Nordkjosbotn og vinteropplag, selv om kalenderen ennå ikke har tippet over i september. Asfaltsesongen i Nord-Norge er mye kortere enn i Sør-Norge, og allerede 15. september skal Mesta være ferdige med kontraktene som ble vunnet i Troms og Vesterålen. «Ny» vei Over Heia på E6 i Troms freses et ti centimeter dårlig asfaltlag vekk. Veien er sporet og trenger en opprustning. Etterpå kommer en større fres og jobber seg 30 centimeter ned i gruslaget før det legges på ti centimeter ny pukk. Mesta har kontrakt på legging av asfalt på 21 kilometer av E6 fordelt på 21 punkter. To av disse er gang- og sykkelvei. Av dette blir ti kilometer av veien frest og anriket med bitumen. - Vi bygger så og si veien på nytt. Det gamle dekket og gruslaget som lå her må stabiliseres. Derfor legger vi ny pukk som vi freser inn sammen med den gamle grusen. I tillegg blandes det inn bitumen som er blandet med vann slik at den skummer. På den måten får vi det til å feste på alt, ikke bare den finkornede massen, sier Max Hansen, anleggsleder i Mesta. På strekningen over Heia er asfalten blitt ustabil av mange års trafikk som har knust steinene i asfaltlagene. Til slutt tyter veien ut på sidene og det blir dype spor. Vanskelig sesong Sesongen i Nord har vært vanskelig. Flere asfaltverk kom ikke i gang i tide og ga tungt etterslep, og Mesta måtte kjøpe asfalt fra konkurrenter for å utføre oppdrag. - Vi har fortsatt et etterslep. I tillegg til problemer med verkene, har vi hatt problemer med å få asfaltbåter i tide. Vi skal greie å få uført oppdragene våre, men det blir noen hektiske uker på slutten, sier Hans Henrik Hellandsjø, prosjektleder i Troms og Vesterålen. Nesten all asfalttransport skjer med båt til den kaia som er nærmest den aktuelle jobben. Avstandene g jør at det ikke er praktisk eller lønnsomt å frakte asfalten på veien, for en båt får med seg alt fra noen hundre tonn til over tonn asfalt. - Vi har en kortere sesong, men kanskje med den samme oppdragsmengden som lenger sør. Logistikken er vanskelig med båter og biler. Neste år må vi sørge for at verket er overhalt og klart for produksjon når sesongen starter, sier Hellandsjø. I alt har hans distrikt i år lagt tonn asfalt til en verdi av 42 millioner kroner på 78 kilometer vei. Høstsol Noen mil sør for Heia er utleggerlaget til bas Arne Solheim i full gang med å legge ny asfalt på fylkesveien g jennom Sørreisa. På en 4,2 kilometer lang strekning legger de sju punkter med asfalt. Også her freses veien og anrikes før asfalten legges. Kontrakten på fylkesveien har en verdi på ti millioner kroner og omfatter 24 kilometer vei. - Det har ikke vært mye sommer i år. Men dårlig sommer til tross, vi har ikke hatt en eneste stopp på grunn av været, sier Solheim. Når sola bryter g jennom kaster asfaltleggerne jakka og tar på seg vesten. - Man kan aldri vite med det nordnorske været. Mot slutten av sesongen har jeg vært med på at vi har måttet brøyte veien før vi la asfalten, men i dette været blir det bra, sier John Kåre Karlsen i utleggeren. Seks biler går fram og tilbake til kaia ved den nedlagte sponplatefabrikken i Sørreisa. Der ligger båten med asfalt til fylkesveien. Om noen uker er det slutt for i år. Den korte sesongen og det lunefulle klimaet har tidligere ført til at laget har gått rett fra utleggeren til brøytebilen. Etter endt økt reiser laget tilbake til egne campingvogner som de drar med seg til de forskjellige jobbene. - Det er lange avstander her oppe. Vi har alltid bodd i egne campingvogner. Vognene blir satt så nær prosjektet som mulig. Da slipper vi å pendle lange avstander hver dag, sier Ivar Henriksen før han hopper opp i valsa og sletter ut asfalten. - En av grunnene til problemene er etterslep på vedlikeholdet på verkene. Det periodiske vedlikeholdet har sviktet på det eldste utstyret, sier Knut Sigvartsen, sjef for mobile verk i Mesta. Han understreker at det er det gamle utstyret i nord som har sviktet. I tillegg til sviktende vedlikehold har det vært store utskiftninger blant mannskapene. - Dette er utstyr som står ytterst på en kai i havgapet i Nord- Norge, i tøffe forhold. Det g jør at vi må være ekstra påpasselige med vedlikeholdet. Vi skal også jobbe for å beholde folkene våre fra sesong til sesong, sier Sigvartsen. For å bøte på problemene starter man i september et prosjekt som skal utarbeide nye rutiner for vedlikehold. Det skal lages vedlikeholdsplaner for alt utstyr, ansvarsforhold skal avklares og Knut Sigvartsen, sjef for mobile asfaltverk i Mesta. tiltak for å redusere utskiftningen av ansatte på asfalt skal vurderes. - Vi må ha oversikter over hva som skal g jøres og når. Så må vi få klarhet i hvem som skal g jøre hva, og hvem som skal ta grep dersom vi ikke kan ordne ting på egne verksteder, sier Bjørn Aage Innstrand, plan og ressurssjef i Asfalt og materialproduksjon i Mesta. Vedlikeholdskultur Gjennom høst og vinter vil Mesta vurdere hvordan man best mulig kan møte neste års sesong, og i den forbindelse vil maskinparken i Nord bli g jennomgått. - Et planlagt vedlikeholdsstopp koster mye mindre enn en uforutsett produksjonsstopp. Vi må bygge en vedlikeholdskultur der vi kontinuerlig sørger for at alt utstyret er i så god stand som mulig, sier Innstrand. Bjørn Aage Innstrand, plan og ressurssjef i Asfalt og materialproduksjon i Mesta.

10 18 Refleks 7 - August 2006 Refleks 7 - August ANLEGG HMS Bygger Atlanterhavstunnelen HMS-PRISEN 2005: I midten av august signerte Mesta prestisjekontrakten med Statens vegvesen om bygging av Atlanterhavstunnelen. Kontrakten har en verdi på 354 millioner kroner og arbeidet starter opp i september. Mesta skal etter planen overlevere tunnelen til Vegvesenet i desember Atlanterhavstunnelen vil erstatte fergesambandet Kristiansund Bremnes. - Dette er en prestisjekontrakt for oss. Vi takker Vegvesenet for tillitten og ser fram til å starte opp arbeidet, sier tunnelsjef i Mesta, Øystein Birkeland. Han regner med at rundt 40 Mesta-ansatte vil være involvert i arbeidet på det meste. Tunnelen blir meter lang og det laveste punktet blir 250 meter under havoverflaten. Tunnelsjef Øystein Birkeland og utbyggingssjef Knut Stokkeland signerte kontrakten om byggingen av atlanterhavstunnelen for Statens vegvesen. Bak står prosjektleder i Statens vegvesen Hallgeir Brudseth. Foto: Tidens Krav Regionsjef Stian Råmunddal ser fram til å sette i gang arbeidet på Listerpakken. Listerkontrakt signert I begynnelsen av august signerte Mesta kontrakten med Vegvesenet om byggingen av den nye parsellen Rv 465 Hanesund Sande utenfor Farsund. Foto: Mikkel Friis Foto: Tor Heimdahl Avtalen innebærer bygging av 6,8 kilometer vei, hvorav tunnelen g jennom Ravneheia utg jør 3,3 kilometer. Oppdraget er en del av Listerpakken og vil koste 181 millioner kroner. - Dette er en type prosjekt som involverer flere av våre sterke Aga-parsellen overlevert i juni fagmiljøer og vi drar nytte av vår brede erfaring fra tidligere prosjekter i dette oppdraget. Vi har satt sammen en prosjektorganisasjon som ser fram til å sette i gang arbeidet, sier regionsjef Stian Råmunddal i Mesta. Prosjektet skal overleveres Statens vegvesen i november 2008 og Råmunddal regner med at rundt I juni overleverte Mesta Aga-parsellen på rv 550 til Statens vegvesen. Overleveringen ble flere måneder forsinket. Mikkel Friis - Dårlig fjell skapte problemer for oss ved byggingen av tunnelen, sier prosjektleder Lars Espen Osland i Mesta. I tillegg til vanskelig fjell har det også vært andre utfordringer. Parsellen ligger ved det verneverdige Regionsjef Terje Mjøen. Aga-tunet der fruktdyrkingen har lange tradisjoner og er vesentlig for næringsgrunnlaget. Det krevde blant annet spesielle miljøhensyn for å dempe støvet i blomstringsperioden. Parsellen ligger på rv 550 mellom Odda og Utne. Hovedelementene i entreprisen var bygging av 3,9 km vei, 595 meter tunnel med installering av 30 Mesta-ansatte vil være involvert i prosjektet på det meste. I tillegg vil underentreprenører leies inn til enkelte arbeidsoppgaver. Listerpakken består av ni utbygningsprosjekter i Listerregionen i Vest-Agder, og har en total kostnadsramme på 1,6 mrd. kroner. Tidenes største anleggskontrakt i nord Mesta startet i slutten av august arbeidet med å bygge rassikringstunnel og rasvoller på Fv 347 Langfjorden Øst Arnøya i Skjervøy kommune. Storjobben vil på det mest hektiske gi arbeid til 30 Mesta-ansatte. Arbeidet vil koste 106,7 millioner kroner og oppdraget med den 2,3 kilometer lange veistrekningen innebærer bygging av et 775 meter langt rasoverbygg i betong, ledevoller og rasvoller. Etter planen skal arbeidet elektrisk utstyr, 850 meter sideveier og asfaltering og bygging av én bru. Den endelige regningen for veien kommer på rundt 80 millioner kroner. Vanskelig fjell skapte problemer under arbeidene med Aga-parsellen i Hardanger, men i juni ble prosjektet overlevert. være ferdigstilt i juni I tillegg til egen ansatte vil Mesta benytte underentreprenører til enkelte arbeidsoppgaver. - Dette er en viktig jobb for oss. Vi har fått på plass en dyktig prosjektorganisasjon med prosjektleder Reidulf Broderstad i spissen, og vi har store forventninger til g jennomføringen, sier Terje Mjøen, regionsjef i Mesta. Storkontrakten med Statens vegvesen ble signert i juli og er den største kontrakten Mesta Anlegg har vunnet i Nord-Norge. - Med denne kontrakten markerer vi oss som en betydelig aktør i regionen, sier Mjøen. Viser vei i HMS-arbeidet Verneombud Oddgeir Indrebø, verneombud Bjarne Sandal, administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen, SAMU-leder Jens-Petter Hermansen, distriktssjef Kjell Asbjørn Næss og verneombud Jon Linde. Distrikt Leikanger er tildelt HMS-prisen for Det sentrale arbeidsmiljøutvalget (SAMU) mener distrikt Leikanger g jennom systematisk arbeid med å skape sikre arbeidsplasser er en foregangsenhet i selskapet. Distriktet har med sitt HMS-arbeid fokusert på det enkle i hverdagen - hva hver enkelt kan bidra med for å g jøre sin arbeidsplass sikrere og bedre. Dette er helt i tråd med Mestas plan for HMS-arbeid, og man ser at det gir gode resultater å følge denne visjonen, skriver AMU i region vest i begrunnelsen for å gi prisen til distrikt Leikanger. - Vi er stolte og høyt oppe i dag, men vi vet at ting kan forandre seg om vi ikke hele tiden har fokus på HMS-arbeidet, sa distriktssjef Kjell Asbjørn Næss ved overrekkelsen av prisen 17. august. Han takket alle ansatte i distriktet for de gode HMS-resultatene distriktet kan vise til dager uten fraværsskade Distrikt Leikanger har levert gode HMSresultater over tid og har fokusert på oppfølging av uønskede hendelser, forbedringsforslag og g jennomføring av risikovurderinger. - Distriktet har jobbet langsiktig med HMS-arbeidet. De gode resultatene viser at det er god kommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte i distriktet, sa SAMU-leder og selskapstillitsvalgt Jens-Petter Hermansen. 17. august var det imponerende 1025 dager siden distriktet hadde en skade med fravær. Alle ansatte har vært flinke til å rapportere nestenulykker over lang tid og oppfatningen om at det er entydig sammenheng mellom økt rapportering av nestenulykker og reduksjon av antall skader, står sterkt i hele distriktet. - Lederne har gått foran som gode eksempler og etterspør sikkerhet til enhver tid. Vi bruker også risikoanalysene aktivt og påser at nødvendig sikkerhets- og verneutstyr er på plass, sier Kjell Asbjørn Næss. Tar ikke signalene på alvor HMS-utviklingen i Mesta er positiv og en rekke enheter har vært skadefrie i 12 måneder eller mer. Men ikke alle tar signalene om fokus på sikkerhet i selskapet alvorlig. K-HMS-sjef Jørn-Egil Tøien mener det er svært langt ig jen før selskapet er der det bør være og for å nå målene som er satt for HMS-arbeidet. Holdningene til sikkerhet må utvikles videre. Tøien trekker fram etablering av praksis rundt det å kreve overordnede og detaljerte risikovurderinger og ledelsens uttrykte vilje til å endre resultater og holdninger, som de viktigste årsakene til den positive trenden Mesta opplever. Samtidig mener Tøien at ikke alle tar alle signalene på alvor. - Det er fremdeles slik at en del aktiviteter, som ledere bestiller eller krever på annen måte, ikke g jennomføres. Det er også negativt at etterlevelsen av det som er beskrevet i risikovurderingene ikke alltid er på plass. Det vil si at vi først beskriver hvordan et arbeidsmoment skal utføres, og at vi så lar være å g jøre det vi skal når det kommer til stykket, sier Tøien. Han mener at de som har orden på HMS-resultatene, ofte også har bra kontroll på andre forhold i sin virksomhet: På kunder, marked, økonomi og medarbeidere. HMS-resultatene skapes ute Distriktet har i mange år hatt g jennomgang av nestenulykker som fast post på alle møter. Hver måned har de hatt spesiell fokus på g jengangere og trender i skadebildet. - Det er med de økonomiske resultatene som med HMS-resulatene: De skapes ute på veien eller på anlegget, sa administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen ved overrekkelsen av prisen. Han mener at alle ansatte i distriktet burde være stolte å bli tildelt HMSprisen for 2005, men understreket at selskapet fortsatt har for mange skader. - Ledere må gå foran som forbilder. I Mesta skal vi aldri ta sjanser, sier Johansen. Mesta HMS-pris HMS-prisen har som mål å stimulere til økt innsats og engasjement i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Prisen tildeles organisasjonsenheter eller ansatte som har vist spesiell interesse og engasjement i sikkerhets-, miljøog trivselskapende arbeid innen selskapet. Prisen kan også tildeles ansatte som har satt fram forslag til forbedringer eller nykonstruksjoner som blir vurdert som spesielt verdifulle sett ut fra et helse-, miljø- og sikkerhetssynspunkt. Tidligere tildelinger av HMS-prisen: HMS-prisen for 2004: Arvid Nygård HMS-prisen for 2003: Arvid Øygård Foto: Tor Heimdahl

11 20 Refleks 7 - August 2006 Sistesiden Hytta ved Harborg ved Røros er en av Mestas 43 hytter. Fylkesvis fordeling av hyttene: Akershus 1 Hedmark 5 Oppland 5 Buskerud 4 Vestfold 1 Telemark 4 Vest-Agder 1 Aust-Agder 1 Sogn- og Fjordane 3 Hordaland 3 Rogaland 2 Møre- og Romsdal 1 Sør-Trøndelag 3 Nord-Trøndelag 4 Nordland 4 Troms 1 Foto: Mesta Hyttedeling klar Ved etableringen av Mesta var det også en del hytter som skulle fordeles mellom Mesta og Statens vegvesen (SVV). Fordelingen er nå g jort, og av til sammen 86 hytter overtok Mesta 43 hytter fra 1. juni TAKK for oppmerksomheten! Jeg vil takke for oppmerksomheten i forbindelse med min 60-årsdag Sten Olav Ringstad, Asfalt- og materialproduksjon Takk til Mesta og arbeidskolleger i Ryfylkekontrakten og Hardangerkontrakten for gaver på 60-årsdagen min. Jon Magnar Jensen For å få til en tilnærmet likeverdig fordeling er følgende kriterier lagt til grunn ved delingen: Verdi, geografisk beliggenhet, bruksfrekvens og sommer/vinterhytter. Hytter tilhørende lokale velferdslag er ikke fordelt. Hyttene vil bli organisert under Eiendom, og Cecilie Berger er tiltrådt stillingen som hyttekoordinator. - Hyttene skal være ett velferdstilbud til alle ansatte og det kreves ikke medlemskap i Mestaklubben for å leie. Så lenge Mesta og SVV har en felles pensjonistforening er det besluttet at pensjonister som tidligere arbeidet i Vegvesenet og siden i Mesta, inntil videre skal ha anledning til og leie hytter både av SVV og Mesta, sier Cecilie Berger, som er i full gang med å kartlegge hyttenes standard og beliggenhet. Det tas sikte på og få laget ett elektronisk bookingsystem via intranett hvor informasjon om hyttene også vil være tilg jengelig. Hyttene vil bli leid ut til selvkost, men foreløpig er ikke tildelingskriterier for leie fastsatt. - Hyttene har variabel standard og enkelte har ett betydelig vedlikeholdsetterslep. Vi vil derfor legge ut hyttene fortløpende etter hvert som de er klarg jort for utleie, sier Cecilie Berger. Hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for oppmerksomheten i forbindelse med min 60-årsdag. Olaf Andreassen, Drift, Nordkynkontrakten Hjertelig takk til Mesta og arbeidskolleger for gaver og hilsninger i forbindelse med min 50-årsdag. Bjørn N. Kalhagen Hjertelig takk til Mesta og arbeidskolleger for gaver og hilsninger på min 60-årsdag. Reidar Randal, Drift Førde Tagger var fra Mesta Man skal ikke alltid tro det man ser eller tro at man ser det man ser: Slik var det i sommer da bilister meldte fra til politiet på Karmøy om det de trodde var en tagger. Men virkeligheten var en helt annen. Det var en mandag formiddag i august at politiet fikk henvendelser fra folk som mente de hadde sett en tagger i Eidetunnelen ved Kopervik. I tillegg var mannen til hinder for trafikken, mente enkelte. Dermed rykket politiet ut for å ta taggeren på fersken, men enden på visa ble en helt annen: - Det viste det seg at taggeren var en arbeider fra Mesta. Han arbeidet med å fjerne tagging, fortalte operasjonsleder Thor Gunnar Westlye ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til Haugesunds Avis. Hjertelig takk til arbeidskollegaer og Mesta for oppmerksomheten på min 60-årsdag. Rolf Njøs, Verksted nord Hjertelig takk for oppmerksomheten ved runding av 60årsbøyen! Og langt der ute skimter jeg faktisk flere bøyer. Leif Østmo Hjertelig takk til kolleger og Mesta for oppmerksomheten på min 50-års dag. Takk også for samarbeidet i de 3 årene jeg har arbeidet i Mesta. Kåre Nygård, salgsleder/kalkulatør Drift, Region Nord I FOKUS Odd Steinar Viksøy, forbedringsleder Aktuell som: Pådriver i forbedringsarbeidet Foto: Kjetil Ekkeren - Hvilke erfaringer har du g jort deg som forbedringsleder så langt? - Vi trenger ledere med klare bestillinger, som stiller opp og viser eierskap til Mesta forbedringssystem. Jo klarere bestilling, desto raskere og bedre resultat oppnås. I all hovedsak har vi truffet ledere og ansatte som har tro på Mesta forbedringssystem for å redusere kostnader og få bedre flyt i arbeidsdagen. - Hvilke er de største utfordringene i forbedringsarbeidet? - En utfordring er å prioritere arbeidet med Mesta forbedringssystem, samtidig som kundene betjenes. Men sammen har vi funnet gode løsninger. Det er viktig å avstemme produksjonsplaner mot kalkyle og kontrakt og sikre god ressursdisponering. Denne første fasen bør går raskest mulig, slik at vi kan ta systemene i bruk og bli mest mulig kostnadseffektive. Vi får mange gode forbedringsforslag om hvordan vi kan bli mer effektive og gjøre bedre innkjøp. - Hvor langt har Mesta kommet i forbedringsarbeidet ett år fra nå? - Da høster vi gevinstene fra arbeidet ved framtidsarenaene. Vi har arbeidsplasser som er ryddige og organiserte, vi har redusert sløsing, og forhåpentligvis fungerende uke- og dagsplaner. Ikke minst håper jeg vi har analysert og standardisert mange av arbeidsprosessene våre. - Hva kan enheter som skal ta fatt på forbedringsarbeidet lære av de som har jobbet med dette en stund? - Viktigheten av å ha en ryddig og systematisert arbeidsplass, da unngår vi sløsing med tid og får en triveligere og mer effektiv arbeidsdag. Videre er detaljplanlegging av arbeidet og utnyttelse av ressurser lett synlig på de nye fremtidsarenaene.

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 Utvikling av forretningskultur Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 1 2 Reklamefilm Dette er Mesta Landets største veientreprenør Inndelt i fire forretningsområder

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

HVORDAN TA UT EFFEKTEN AV GODE INNKJØP I

HVORDAN TA UT EFFEKTEN AV GODE INNKJØP I HVORDAN TA UT EFFEKTEN AV GODE INNKJØP I PROSJEKTGJENNOMFØRINGSFASEN NAVN: LARS G. GULLAKSEN STED: OSLO DATO: 22. OKTOBER 2009 1 AGENDA 1. KORT OM BELIEFS ERFARING I ANLEGGSBRANSJEN 2. HVORFOR ER INNKJØP

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

02 www.blastmanager.no

02 www.blastmanager.no 02 NY NETTBASERT DOKUMENTASJONS OG PLANLEGGINGSTJENESTE FOR BERGSPRENGERE OG ALLE SOM ER INNVOLVERT I SPRENGNINGSARBEID. KNYTTER AKTØRENE SAMMEN BYGGHERRE / KONSULENT HOVEDENTREPRENØR UTFØRENDE ENTREPRENØR

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Hvordan gå en god befaring? Tom-Erik von Krogh-Martinsen

Hvordan gå en god befaring? Tom-Erik von Krogh-Martinsen Hvordan gå en god befaring? Tom-Erik von Krogh-Martinsen Forenklingsevangelist og daglig leder Kunne du tenke deg å bruke 20 minutter mindre på hver befaring? Eller hva med å slippe å sitte i timevis for

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Kapittel 3, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Leyla har lyst på en jobb. Hun har god tid, og hun kjeder seg litt hjemme. Barna hennes går på skole, og mannen

Detaljer

Oslo, 19. oktober 2009 v/ Alf Erstad

Oslo, 19. oktober 2009 v/ Alf Erstad Oslo, 19. oktober 2009 v/ Alf Erstad Veidekke Entreprenø ør AS Presentasjon Alf Erstad, 50år, fra Bergen Arbeidet i Veidekke siden -88 Fagarbeider HVO / Tillitsvalgt HMS sjef i Veidekke Entreprenør AS

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 212 Desember 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Sterk omsetningsvekst i anleggsbransjen Bedret lønnsomhet blant MEF-bedriftene Anleggsbransjen vurderer fortsatt betydelig grad av permittering

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com ENKLERE E-HANDEL symbrio.com Vi gjør det enklere Symbrio forenkler innkjøpene og effektiviserer fakturahåndteringen. Vi hjelper våre kunder med å senke sine kostnader og minske tiden til administrasjon.

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

www.lillehammer.kommune.no

www.lillehammer.kommune.no Kontinuerlig forbedring bdi med LEAN Sidsel Brath Fagenhetsleder Økonomi, Informasjon og service Lillehammer kommune Fellesenheten Økonomi Samarbeid på lønns- og regnskapstjenester mellom Gausdal, Øyer

Detaljer

Nasjonal IKT prosjekt 37

Nasjonal IKT prosjekt 37 Nasjonal IKT prosjekt 37 Anskaffelse og implementering av felles nasjonalt Forvaltning, Drift og Vedlikeholdssystem med MedisinskTeknisk Utstyr og BehandlingsHjelpeMidler Geir-Erlend Myhre Johansen, St

Detaljer

Evy B. Jaksland. Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus

Evy B. Jaksland. Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus Evy B. Jaksland Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus NS-INSTA 800: Første utgave: Oktober 2000 Andre utgave: Juli 2006 Tatt i bruk allerede i 1999 av noen brukere Solgt i ca. 3000 eksemplarer Ny

Detaljer

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine 21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på

Detaljer

Her hviler halve Bispelokket

Her hviler halve Bispelokket Bilag 51 16.000 tonn betong- og armeringsjern fra Bispelokket endte på ulovlig vis her hos Herstua Grus på Maura i Nannestad. Grustaket hadde ikke lov å ta imot betongavfall. Det er påvist olje- og PCB-forurenset

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

NA-rundskriv 2005/16. Tiltak for å unngå sprengningsulykker. Senioringeniør Arild Neby Statens vegvesen Region øst

NA-rundskriv 2005/16. Tiltak for å unngå sprengningsulykker. Senioringeniør Arild Neby Statens vegvesen Region øst NA-rundskriv 2005/16 Tiltak for å unngå sprengningsulykker Senioringeniør Arild Neby Statens vegvesen Region øst NA-rundskriv 2005/16 Namsosulykken skjerpede rutiner og krav som etterspill Senioringeniør

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet

Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet HMS-faglig forum Vinterkonferansen 2008 Morten Hjerpbakk Risk Management Consultants AS En liten sikkerhetssjekk før vi starter Consultants AS 2 Jeg har tenkt å snakke

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Refleks. Saltbruken skal ned NR.9-2006. Side 4-5. SIDE 3 Fra MFS til Mesta produksjonssystem

Refleks. Saltbruken skal ned NR.9-2006. Side 4-5. SIDE 3 Fra MFS til Mesta produksjonssystem Refleks 9 - Oktober 2006 1 - Det har bekymret meg hvordan folk har betraktet oss slik det tidligere har sett ut her, sier Asbjørn Opedal på Stord. Ryddesjau i nord s 10-11 NR.9-2006 Rensker fjellet til

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2-211 Anleggsbransjen fakta og analyse Juni 211 Lav ledig kapasitet som før finanskrisen God periodisering av prosjekter Over 7 prosent melder om fulle ordrebøker Mange bedrifter vil ansette

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Teko print & kopi AS

Teko print & kopi AS 6.1.215 Statistikk Teko print & kopi AS Miljøfyrtårn Teko print & kopi AS Miljørapport for 214 Du har levert miljørapporter for årene: 29 21 211 212 213 214 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 25 2 21 %

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Utfordringer i HMS arbeidet sett fra utførendes side. HMS-sjef Nils-Ivar Larsen / Infratek Entreprenør AS 2011-05-04

Utfordringer i HMS arbeidet sett fra utførendes side. HMS-sjef Nils-Ivar Larsen / Infratek Entreprenør AS 2011-05-04 Utfordringer i HMS arbeidet sett fra utførendes side HMS-sjef Nils-Ivar Larsen / Infratek Entreprenør AS 2011-05-04 1 Vi bygger, drifter og sikrer kritisk infrastruktur 2 Kort om Infratek Ledende totalleverandør

Detaljer

RYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen

RYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen RYDDE MANUAL eva isachsen rom for sjelen 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har gjort

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Bye-bye, manuell attestering

Bye-bye, manuell attestering Rapport Bye-bye, manuell attestering En rapport om automatisk fakturamatching og innkjøp-til-betaling-system. 15 ganger billigere å håndtere leverandørfakturaer digitalt enn manuelt. Les mer på visma.no/proceedo

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

INFOSKRIV FRA A-KRIM ROGALAND TIL KUNDER/BYGGHERRE. UNNGÅ KJØP AV BYGGETJENESTER FRA KRIMINELLE AKTØRER

INFOSKRIV FRA A-KRIM ROGALAND TIL KUNDER/BYGGHERRE. UNNGÅ KJØP AV BYGGETJENESTER FRA KRIMINELLE AKTØRER INFOSKRIV FRA A-KRIM ROGALAND TIL KUNDER/BYGGHERRE. UNNGÅ KJØP AV BYGGETJENESTER FRA KRIMINELLE AKTØRER Innhold 1. Velg seriøs arbeidskraft 3 1.1.Innledning 3 2. Reduser risiko ved å stille krav til dine

Detaljer

EVALUERING AV ENTREPRENØROPPDRAG

EVALUERING AV ENTREPRENØROPPDRAG EVALUERING AV ENTREPRENØROPPDRAG Opplysninger om oppdraget Oppdragets navn: Oppdragsgivers navn: Entreprenørens navn: Utført i perioden (fra mnd i år til mnd i år) Oppdragets totale verdi i mill. kr eks.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

A- standard: The Statoil Way. Vi setter standarden når vi er på vårt

A- standard: The Statoil Way. Vi setter standarden når vi er på vårt A- standard: The Statoil Way Vi setter standarden når vi er på vårt beste Sikker og effektiv drift Muligheter Vår atferd: A- standard Metoder: -Lederskap -Trening Etterlevelse i praksis Arbeidsprosesser

Detaljer

Noen refleksjoner etter ca 30 år som leder i industribedrifter og de åtte siste som leverandør i byggebransjen.

Noen refleksjoner etter ca 30 år som leder i industribedrifter og de åtte siste som leverandør i byggebransjen. Noen refleksjoner etter ca 30 år som leder i industribedrifter og de åtte siste som leverandør i byggebransjen. 1982 «Byggherreerfaring» 2012 2015 Hvorfor er det så mye tullball i byggebransjen? Hvorfor

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 213 Juni 213 Anleggsbransjen fakta og analyse Mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. God ordreserve hos anleggsentreprenørene. Anleggsbransjen har tilpasset kapasiteten

Detaljer

Rutiner for innrapportering

Rutiner for innrapportering Rutiner for innrapportering Hvem innrapporterer? Fungerer rapportering for underleverandører? Eksempel på innrapportering Granskning Oppfølging Leading Indicators Spørsmål/diskusjon 1 Erkjennelsen Det

Detaljer

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Treffpunkt Kviven 2010 Trond Johannesen Adm. direktør Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Maskinentreprenørenes

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015 PK15 rapport evaluering og oppfølging VSV 4. februar 2015 Agenda Deltakernes evaluering av PK 15 Hovedpunkter fra PK 15 Drøfting Oppfølging PK 15 - Formål Økt kunnskap Inspirasjon og engasjement Synliggjøre

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Utplassering Rapport og presentasjon

Utplassering Rapport og presentasjon Utplassering Rapport og presentasjon Hva sier læreplanen? Prosjekt til fordypning (formål) Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer

Detaljer

Planlegging av arbeidet.

Planlegging av arbeidet. Planlegging av arbeidet. Ver.2 Før flykapteinen kan starte har han og styrmannen hatt et drøyt stykke arbeid med å gå gjennom et antall sjekklister som skal sikre at alt som trengs er med og at alt fungerer

Detaljer

Kompetansespredning i offentlig sektor: Leankompetanse i NAV Drammen Raufoss, 12. mai 2016

Kompetansespredning i offentlig sektor: Leankompetanse i NAV Drammen Raufoss, 12. mai 2016 Et samarbeidsprosjekt mellom NAV Drammen & Vestre Toten og Bærum kommune Kompetansespredning i offentlig sektor: Leankompetanse i NAV Drammen Raufoss, 12. mai 2016 Kari Bjørnerud Børthus Karianne Fjeldstad

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse

Anleggsbransjen Fakta og analyse MEF-notat nr. 5 Desember Anleggsbransjen Fakta og analyse Store regionale forskjeller i aktivitetsbildet Mest negativt i Nord- og Midt-Norge Få vil ansette, mange vurderer oppsigelse eller permittering

Detaljer

Refleks 4 - April 2006. Pangstart i Drammen s 6 7 Brakkeliv i Eiksund s 8 9 På rett vei i sør s 10 11

Refleks 4 - April 2006. Pangstart i Drammen s 6 7 Brakkeliv i Eiksund s 8 9 På rett vei i sør s 10 11 Refleks 4 - April 2006 1 - Det er godt å se folk i gult som jobber langs veien, sier Glen Allan Eikeland, ny distriktssjef i Kr.sand. Vinterdriften kan bli bedre s 4 5 NR.4-2006 Pangstart i Drammen s 6

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. er et universelt rollespillsystem som er designet for å være enkelt og raskt å bruke. Reglene er få og fleksible, og

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Ekstraordinært styremøte sentralledelsen 24-04- 2014. Referat. Styremøte 24.04.2014 Sentralledelsen

Ekstraordinært styremøte sentralledelsen 24-04- 2014. Referat. Styremøte 24.04.2014 Sentralledelsen Referat Styremøte 24.04.2014 Sentralledelsen 1 Innholdsfortegnelse Sak 40-14 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 41-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent Sak 42-14

Detaljer

Refleks. Har bestått prøven NR.2-2006. Side 4-5. SIDE 7 Basen en viktig leder

Refleks. Har bestått prøven NR.2-2006. Side 4-5. SIDE 7 Basen en viktig leder Refleks 2 - Februar 2006 1 - Dette er en stor utfordring, sier ny regiontillitsvalgt i sørøst, Jan Eriksen. Godt likt reklamefilm s 3 NR.2-2006 Sparer tid med Mestarigg s 8-9 Egenkontroll av sikkerhet

Detaljer

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Jeg var veldig spent. Beina mine var litt støle etter en joggetur sent søndag kveld. Været var så fint og kaldt, at jeg tenkte at denne testen kom til å bli perfekt. Pulsen var passe lav,

Detaljer