Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden

Transkript

1 FORORD Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlag for fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Handlingsprogrammet vedtas årlig av fylkestinget jfr kommunelovens 44. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med handlingsprogrammet, blir bindende for virksomhetenes drift så fremt ikke andre vedtak fattes gjennom året. Det vises til fylkeskommunens budsjettreglement (vedleggsdelen). I årets statsbudsjett forutsettes det at Buskerud fylkeskommune skal drive sin tjenesteyting 13% rimeligere enn gjennomsnittsfylket sett ut i fra fordelingen i inntektssystemet. Utvikling i aldersgruppen år, andel søkere til yrkesfag og antall elever i statlige og private skoler er alle faktorer som gir Buskerud en svakere inntektsandel enn antatt i mai. I kommuneproposisjonen i mai ble det antatt en realvekst for Buskerud fylkeskommune på vel 39 mill kr. Fasit i forslag til statsbudsjett er kun 11 mill kr. Fylkesrådmannen forholder seg vanligvis til de statlige prognoser for skatt og rammetilskudd i sitt budsjettforslag. Samtidig har vi sett at Finansdepartementet de siste årene har undervurdert skatteinngangen, og fylkeskommunen har hatt høyere skatteinngang enn prognosen. Fylkesrådmannen har derfor i dette handlingsprogrammet valgt å legge til grunn noe høyere inntekter framover enn statsbudsjettets prognose. Dette gir en inntektsramme som kan sikre, og på noen områder, styrke dagens nivå på tjenestetilbudet. Fylkesrådmannen må understreke at det dermed også ligger en større risiko enn vanlig i budsjettet. Forventede økte skatteinntekter må brukes til å sikre det budsjetterte aktivitetsnivået. I budsjettforslaget ligger også forslag om betydelig bruk av oppsparte midler. Handlingsprogrammet vil bli behandlet av fylkesutvalget november og av fylkestinget desember Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF fremmer eget budsjett. Drammen 24. oktober 2012 Linda Verde fung fylkesrådmann

2

3 INNHOLD 1. FORSLAG TIL VEDTAK HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET... 7 VERDIER OG VISJON... 7 STRATEGISKE MÅL OG TJENESTETILBUD ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER STATUS ØKONOMISKE FORUTSETNINGER DEMOGRAFI STATSBUDSJETTET DRIFTSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT DRIFTSINNTEKTER Fylkesskatt Sektorinntekter Finansinntekter Momsrefusjon (investering) DRIFTSFOND POLITISK HANDLEFRIHET INVESTERINGSPROGRAMMET PROSJEKTOMTALE FINANSIELL UTVIKLING LÅNEGJELD RENTER OG AVDRAG PENSJON AVKASTNING OG EIERSKAP I VARDAR AS RAMFOSS KRAFTLAG TJENESTETILBUD I BUSKERUD UTDANNING Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Mål og tiltak Ressursinnsats UTVIKLING Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Mål og tiltak Ressursinnsats SAMFERDSEL Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Mål og tiltak Ressursinnsats SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER Kort omtale av tjenestene Situasjonsbeskrivelse Mål og tiltak Ressursinnsats TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF Drifts- og investeringsrammer... 69

4 VEDLEGG BUDSJETTREGLEMENT FULLMAKTSSTRUKTUR VEGINVESTERINGER FINANSREGLEMENT KOSTRA-NØKKELTALL PR SEKTOR HOVEDOVERSIKTER SAMMENDRAGSTABELLER PR. ANSVAR

5 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget innbyr fylkestinget til å gjøre slikt vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med slike budsjettrammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2013-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 1225,9 1308,8 1378,1 1385,0 1391,9 1398,8 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 51,2 54,4 109,6 Rammetilskudd 1025,3 1067,0 1073,4 1078,8 1084,2 1089,6 SUM DRIFTSINNTEKTER 2302,4 2430,2 2561,1 2463,8 2476,1 2488,5 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 124,5 139,5 123,6 122,2 122,2 122,1 Utdanning 1292,3 1329,1 1339,6 1338,4 1337,5 1335,7 Tannhelseforetak 110,9 104,6 106,3 106,3 106,3 106,3 Utviklingsavdelingen 111,4 139,8 122,8 122,7 121,7 123,2 Samferdsel Avdeling 7,3 9,2 7,6 7,6 7,6 7,6 Kollektivtransport 279,7 290,7 301,6 301,6 301,6 301,6 Fylkesveger 291,6 272,9 282,4 280,1 277,8 273,2 Pensjon (reg.premie og premieavvik) 0,0 0,0 6,7 6,7 6,7 6,7 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2217,6 2285,8 2290,6 2285,5 2281,2 2276,3 Renteutgifter 58,0 64,0 69,5 81,0 97,0 120,3 Renteinntekter 16,7 20,0 19,3 22,7 24,5 27,7 Renterefusjon skoleanlegg 6,7 5,0 5,4 6,9 8,6 9,9 Renterefusjon fylkesveger 3,8 5,0 6,4 10,4 15,1 20,6 Aksjeutbytte Vardar AS 58,0 53,7 40,1 52,4 54,4 48,0 Salg av kraft 6,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Renter Vardar AS 18,9 22,0 18,1 21,5 21,5 25,0 Utviklingsmidler fra Vardar AS 8,0 9,2 7,6 9,0 9,0 10,5 Avdrag 52,1 58,1 65,1 76,3 87,2 96,1 Avdrag elevpc'er 6,7 6,4 6,6 6,6 6,6 6,6 Tilbakebetaling av forskutterte veger 7,5 57,0 66,5 0,0 18,1 22,5 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2223,8 2354,5 2399,4 2324,7 2355,2 2378,1 Motpost avskrivninger 116,3 NETTO DRIFTSRESULTAT 194,8 75,7 161,7 139,1 120,8 110,3 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) -16,4-26,7 1,1-7,1 5,4 23,9 Avsatt realvekst 0,0 12,3 24,6 37,0 Interne finansieringstransaksjoner 4,9 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overført fra året før 98,6 101,0 0,0 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 271,6 71,8 162,8 119,7 101,6 97,2 Mva av investeringer - overført inv.regn 170,6 71,8 109,6 0,0 0,0 0,0 Del av rammetilskudd - tiltenkt veginvest. 53,2 119,7 101,6 97,2 IKKE DISPONERT 101,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftsfond Ordinært 99,0 124,8 93,7 50,8 45,4 21,5 - Pensjon 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Investering 0,0 0,0 50,0 100,0 100,0 100,0 - Veger 60,1 60,1 60,1 60,1 60,1 Sum driftsfond 204,9 203,8 210,9 205,5 181,6 3

6 Investeringsprogrammet Beløp i 1000 kr TOTALT FELLESPROSJEKTER INVESTERINGS TIDL. KAP. BELØP BUDSJ. BEH. AV VIRKSOMHET FORMÅL IKT felles infrastruktur FRÅD Alle bygg Ombygging FRÅD Inneklima FRÅD Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Utdanningssektoren Utstyr IKT FRÅD Elevpc-er FRÅD Særlig kostnadskrevende utstyr HUU Ny investeringsstrategi skolebygg HUU Ringerike folkehøgskole - teatersal FRÅD Sum - utdanningssektoren TANNHELSEFORETAKET Til styrets disposisjon Styret Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger HUS Investeringer m/renterefusjonsordning HUS Øvre Sund Bru - bidrag fra Kjellstadbommen HUS - Sum - samferdselssektoren TOTALSUM FINANSIERING Elevrefusjoner - elevpc Bruk av vegpakkemidler Reduksjon i investeringsnivå Bruk av ubrukte lånemidler Overført fra driften Mva-refusjon Låneopptak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond) Renter Avdrag Avdrag elevpc Sum renter og avdrag Det vises til obligatoriske oversikter 1a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om årsbudsjett. 2. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 4

7 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor 2013-budsjettets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Revidert finansreglement godkjennes (vedleggsdelen). Ramme for gjennomsnittlige rentebindingstid på gjeld økes fra 1-4 år til 1-6 år for i større grad å kunne utnytte dagens lave rentenivå. 6. Trekklimiten i DnB NOR på 100 mill kr videreføres i 2013 i hht. bankavtalen. 7. Dersom skatteinngangen i 2013 blir høyere enn forutsatt i budsjettet, benyttes merinntekten i første rekke til å gi full priskompensasjon på sektorene (fra 0% til 1,8%). 8. Buskerud fylkeskommunes andel av budsjett til PPOT Kongsberg ( 27 samarbeid) vedtas med 4,4 mill kr. Fylkestinget ber styret sørge for at driften skjer innen de økonomiske rammer for samarbeidet. Fylkestinget forventer at styret påser at tjenesteomfanget til videregående opplæring skjer i samsvar med bevilgningens størrelse. Fylkesrådmannen bes reforhandle avtalen med PPOT Kongsberg for å sikre fremtidig samsvar mellom bevilgning og mottatte tjenester. 9. Hovedutvalget for utdanning vedtar, innenfor den årlige budsjettrammen, oppretting, nedlegging eller konvertering av hele utdanningsprogram i regionene. Fylkesrådmannen får fullmakt, innenfor den årlige budsjettrammen, til å opprette, nedlegge, konvertere og gjøre skoletilbud søkbare innenfor de utdanningsprogram som er vedtatt i regionene i Buskerud. 10.Fylkestinget ber hovedutvalget for utdanning styre investeringsprosjektene innenfor total ramme for skoleinvesteringer gitt av fylkestinget. 11.Fylkestinget ber om at årlige, ekstraordinære midler til lærebedriftene på 8,9 mill kr brukes til å etablere så mange læreplasser som mulig. Dersom antall klasser økes fra høsten 2013, må dette finansieres med de samme midlene. Fylkestinget tar endelig stilling til dette i disponeringssaken i april. 12.Fylkestinget forutsetter at fylkeskommunal ressursbruk i Kongsbergprosjektet KKP prioriteres inn mot vårt eget skolebehov. 13.For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. Fylkestinget vil i revidert handlingsprogram komme tilbake til økonomiske konsekvenser av endret klinikkstruktur i Drammen. 14.Buskerud Kollektivtrafikk AS gis følgende handlingsrom for å nå målsettingen om 3 % økning i passasjertall (prioritert rekkefølge): - Innsparinger ved konkurranseutsetting benyttes til å forbedre kollektivtilbudet. - Belønningsmidler gjennom Buskerudbyen benyttes blant annet til å forbedre kollektivtilbudet i Buskerudbyområdet. 5

8 - Takstene kan økes med inntil 5% (inkl. indeksregulering) - Takstene på ungdomskortet kan ved behov økes med inntil 50 kr pr mnd (fra 300 kr til 350 kr). Søknad om dispensasjon fra kravene om fri skoleskyss etter opplæringsloven 7.2 behandles av hovedutvalg for samferdsel før den sendes fylkesmannen i Buskerud for avgjørelse. 15.Fullmaktsstruktur for veginvesteringer godkjennes (se vedleggsdelen). 16.Fylkesordfører/fylkesrådmann bes snarest avklare med Drammen kommune om "Kjellstadmidlene" kan benyttes til finansiering av Øvre Sund bru. Dersom Drammen kommune motsetter seg slik bruk, bygges ikke Bjørnstjerne Bjørnsonsgate for fylkeskommunale midler. Budsjett forutsatt brukt til Bjørnstjerne Bjørnsonsgate benyttes da til finansiering av Øvre Sund bru. Fylkestinget ber om tilbakemelding i revidert handlingsprogram 2013 hvor det tas endelig stilling til dette. 6

9 2. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET VERDIER OG VISJON I løpet av våren 2012 har Buskerud fylkeskommune gjennom bred organisatorisk forankring arbeidet med utvikling av nye verdier og ny visjon som ledd i et omfattende og langsiktig organisasjonsutviklingsarbeid. Den nye visjonen og verdiene ble vedtatt av fylkestinget i juni i sak 48/12. VERDIER De nye verdiene skal legge grunnlaget for å innfri visjonen. Våre verdier er: Mot, Entusiasme, Raushet og Åpenhet Mot: Våge å satse, tenke nytt og ta initiativ. Entusiasme: Skape engasjement, arbeidsglede og kreativitet om arbeidsoppgaver og organisasjon. Raushet: Åpenhet: Toleranse, generøsitet og skape kultur for å gi av seg selv. Utøve og utvikle delingskultur internt og eksternt. Være en åpen og tilgjengelig organisasjon. VISJON "Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling" Vi skal skape resultater som betyr noe for dem vi er satt til å tjene: Befolkningen i Buskerud. Det viktigste vi leverer er våre tjenester og deres kvalitet og mengde. Resultater skapes gjennom grundig arbeid der fylkestinget tar de politiske valgene. Administrasjonen følger opp ved å produsere tjenestene med sin fagkunnskap, kapasitet, samhandling på tvers av organisatoriske grenser og i godt samspill med alle våre samarbeidspartnere. STRATEGISKE MÅL OG TJENESTETILBUD STRATEGISKE MÅL I forrige handlingsprogram presenterte fylkesrådmannen tre strategiske mål som retningsgivende for Buskerud fylkeskommunes tjenesteproduksjon. Målene skal være de overordnede i et gjennomgående målhierarki, noe det er arbeidet mye for å oppnå i dette handlingsprogrammet. Innen alle sektorer er det utformet mål og tiltak som direkte kan 7

10 knyttes til ett, eventuelt to, av de strategiske målene. På denne måten er også sektoromtalene nå bygget opp mer ensartet enn før. Sektorene har fire til ti mål hver. De tre strategiske målene er i prinsippet de samme som sist, men med noen justeringer: 1. Buskerud skal være et attraktivt sted for bosetting og arbeid, der fylkeskommunen bidrar med gode tjenester til befolkningen 2. Fylkeskommunen skal stimulere til bærekraftig utvikling av Buskerudsamfunnet 3. Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv organisasjon som kjennetegnes av godt arbeidsmiljø og samspill STRATEGISKE MÅL OG TJENESTETILBUD FRA SEKTORENE Felles strategiske mål danner et sentralt fundament for å samordne tjenestetilbudet i de ulike sektorene i organisasjonen. Ikke minst på oppgavefelt der tiltak er spredd på flere sektorer, for eksempel folkehelse, er dette viktig. Nedenfor er noen målformuleringer valgt ut sammen med ett av flere tiltak fra sektorene. Dette kan illustrere sammenhengen. Strategisk mål 1: Buskerud skal være et attraktivt sted for bosetting og arbeid, der fylkeskommunen bidrar med gode tjenester til befolkningen Eksempler på sektormål og tiltak: Mål: Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag (utdanning, mål 2) Tiltak: Iverksette kompetansetiltak for lærere, skoleledelse og instruktører med vekt på ledelse av læringsprosesser, herunder pedagogisk bruk av IKT. Mål: Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltagelse i arbeids- og yrkesliv (utdanning, mål 4) Tiltak: Dimensjonere tilbudet med vekt på god balanse mellom samfunnets behov for kompetanse og den enkelte elevs ønske basert på god karriereveiledning. Mål: Buskerud fylkeskommune skal styrke konkurransekraften i fylkets næringsliv (utvikling, mål 1) Tiltak: Styrke evnen til innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. (Også presentert konkret forslag til fordeling av tilskuddsmidler for 2013) Mål: Ta igjen forfallet på fylkesvegnettet med 90 mill kr i 2012 (samferdsel, mål 1). Tiltak: 75 km fylkesveg asfalteres i

11 Strategisk mål 2: Fylkeskommunen skal stimulere til bærekraftig utvikling av Buskerudsamfunnet Eksempler på sektormål og tiltak: Mål: Buskerud fylkeskommune skal bidra til en bærekraftig areal- og ressursforvaltning (utvikling, mål 3) Tiltak: Være en ressurs for kommunene i deres arbeid med å utvikle gode steder. (Også presentert konkret forslag til fordeling av tilskudd på tilhørende temaer) Mål: Antall kollektivreiser i Buskerud skal øke med 3% i 2013 (samferdsel, mål 4). Tiltak: Tilbudsnivået skal opprettholdes i distriktene og forsterkes der potensialet for økning i reiser er størst. Strategisk mål 3: Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv organisasjon som kjennetegnes av godt arbeidsmiljø og samspill Eksempel på mål og tiltak: Mål: Legge til rette for god og effektiv samhandling og kompetansedeling i organisasjonen. (administrasjon, mål 9) Tiltak: Utvikling av ny ansattportal for kommunikasjon, deling og samhandling. MEDARBEIDERE SKAL BLI INVOLVERT OG HØRT Utforming av verdier, visjon og målstruktur henger nøye sammen med den pågående organisasjonsutviklingen (se fylkesutvalgssak 27/12). Det er igangsatt omfattende prosesser for å bidra til at Buskerud fylkeskommune skal bli en mer styrkebasert organisasjon, det vil si bruke sine sterke sider til å oppnå de beste resultater og kvalitet i tjenester for befolkningen, for eksempel i opplæringen i skole og i bedrift. Dette skjer i en systematisk prosess etter metoden Appreciative Inquiry, som blant annet er brukt med suksess gjennom flere år i Arbeidsinstituttet i Buskerud, både med elever og ansatte. Hovedprosessen rundt utvikling av visjon og verdier fant sted på BFK-konferansen i mars med 270 engasjerte medarbeidere. Fylkesrådmannen ga på en samling i oktober sin tilbakemelding på hvordan innspillene var bearbeidet til visjon og utvalgte verdier, og også om prosessen videre. Organisasjonsutviklingen er fortsatt i sin begynnelse. Det styrkebaserte tenkesettet må manifistere seg i alle deler av organisasjonen. Vi skal ha fokus på hva vi lykkes med og hva som fungerer godt, systematisk løfte de gode eksemplene fram. På den måten kan vi løfte kompetansen og engasjementet hos alle ansatte. Også i 2013 planlegges en BFK-konferanse. Her vil erfarings- og kompetansedeling skje, og vi lærer av suksesshistorier og gode resultater. Organisasjonsutviklingen har et langsiktig perspektiv fram mot Her inngår også lederutviklingsprogrammer og plan for strategisk kompetanseutvikling for medarbeidere. Et nettverk av medarbeidere bidrar til kontinuerlig framdrift i prosessene. 9

12

13 3. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER STATUS Buskerud fylkeskommune har de siste årene hatt økonomi til å finansiere pålagte oppgaver og aktiviteter vedtatt av fylkesting og hovedutvalg. Økonomien har gitt handlefrihet til å kunne takle usikkerhet og endringer underveis. Skatteinngangen har vært bedre enn forutsatt de siste årene, og rentenivået har vært lavt. Fylkestinget har vært bevisst på å sette av økte inntekter til fond. Det har vært god realvekst i frie inntekter, særlig i perioden I 2010 fikk fylkeskommunene ansvar for statlige riksveger, noe som medførte betydelig overføringer fra staten. For 2012 er det budsjettert med høyere vekst i inntektene enn utgiftene. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Realvekst i driftsutgifter og -inntekter B 2012 Pr 2. tertial 2012 varslet sektorene om en samlet besparelse på 31 mill kr. Budsjett for skatt ble økt med 21,2 mill kr. Samlet ligger det an til et positivt resultat i 2012 som bedrer økonomisk handlingsrom i Driftsutgifter Driftsinntekter ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Fylkesrådmannens forslag til budsjett bygger på inntektsforutsetninger i statsbudsjettet (omtalt senere i kapittel 3). Ved siden av skatt og rammetilskudd har Buskerud fylkeskommune store finansinntekter blant annet fra vårt kraftselskap Vardar AS. I tillegg mottar fylkeskommunen spesifikke statstilskudd og andre inntekter som føres direkte på sektorenes regnskaper. Øvrige inntekter; 572; 18% Aksjeutbytte; 40; 1% Kapitalinntekter ; 59; 2% Inntektsarter i mill kr og prosent Fylkesskatt; 1378; 44% Figuren viser budsjetterte inntekter i 2013 fordelt på type inntekt. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) utgjør grunnfinansieringen. De frie inntekter blir Rammetilskudd ; 1073; 34% fordelt mellom fylkeskommunene etter kriterier i inntektssystemet og ved fastsettelse av skattøret. Kapitalinntekter, som renteinntekter og utbytte, kommer i tillegg til skatt og 11

14 rammetilskudd. Følgelig vil eksempelvis store kraftinntekter utgjøre en stor forskjell for en fylkeskommune. Veksten i frie inntekter for 2013 er ment å dekke endret demografi og økte pensjonskostnader. Flere innbyggere gir økte kostnader i undervisning, tannhelse mm. Buskerud fylkeskommune fikk en realvekst på ca 11 mill kr i statsbudsjettet (forventet 39 mill kr). Forventet realvekst i frie inntekter fra 2014 er ikke disponert i budsjettet. Fremtidig realvekst i frie inntekter vil avhenge av regjeringens satsing. Inntektsrammen til Buskerud fylkeskommune gjenspeiler at vi, etter Oslo, er forutsatt å være landets rimeligste fylke å drive tjenesteyting i. Forutsetningen er basert på objektive kriterier i inntektssystemet. Buskerud fylkeskommune har tidvis hatt problemer med å tilpasse utgiftssiden til disse forutsetningene og vært helt avhengig av inntekter som utbytte mm. Vekst i frie inntekter kan disponeres til drift, investering eller avsetning til fond/reserve. I fylkesrådmannens budsjettforslag er realveksten disponert til å bedre/opprettholde tjenestetilbudet. Figuren viser sektorenes bruttobudsjetter i kroner og prosent av totale sektorutgifter for Svak vekst i frie inntekter er erstattet med betydelig bruk av driftsfond, også for å kompensere for lavere utbytter fra Vardar AS. Samferdsel; 721; 26% Utvikling; 229; 8% Andel brutto driftsutgifter i mill kr og prosent Tannhelse; 106; 4% Sentraladmini strasjon; 140; 5% Utdanning; 1549; 56% Investeringsprogrammet blir videreført som tidligere vedtatt, men med noe faseforskyvning over tid som følge av faktisk forventet fremdrift. Fylkesrådmannen har vært opptatt av at de totale investeringsrammer ikke skal øke av hensyn til rente- og avdragsbelastningen i driften. Vi har i dag historisk lave renter som før eller siden vil stige. Fylkesrådmannen benytter dagens lave rentenivå til å delvis sikre lave renter på fremtidige låneopptak. Ytterligere varsomhet har vært påkrevet siden investeringsbudsjettets inntektsside er usikker når det gjelder bruk av vegpakkemidler (Kjellstadmidlene) samt fremtidig salgssum for Strømsø vgs. Problemstillingen ved bruk av Kjellstadmidlene er blant annet beskrevet i kapittel 5 om investeringsprogrammet og i samferdselskapitlet. Det har ikke vært mulig å lukke alle åpne budsjettspørsmål. Vi må leve med usikkerhet på flere områder. Derfor er det viktig å opprettholde et visst nivå på driftsfondet for å takle fremtidige svingninger. Følgende forhold knytter det seg særlig økonomisk usikkerhet til: Fremtidige pensjonskostnader Prosjektkalkyler og inntekter i investeringsprogrammet Resultatutvikling i Vardar; utbytte til fylkeskommunen Fremtidig realvekst i frie inntekter Renteutvikling Utdanning: Gjesteelevoppgjør med andre fylker, privatisteksamen og fagopplæring, økt husleie St.Hallvard hallen, oppgjør med eiendomslegatet ved Lier vgs, 12

15 driftskostnader ved evt kjøp av Lerberg, utvidelse bilskade/lakk ved Åssiden vgs, KKP-prosjektet, driftsutgifter med ny stall og ridehall på Rosthaug vgs, konsekvenser av vedtak om kunnskapsskolen. Flere av disse forhold vil bli fulgt opp i revidert handlingsprogram Økonomisk handlingsrom - styringstall For å ivareta nødvendig økonomisk handlefrihet, har fylkesrådmannen særlig oppmerksomhet på følgende nøkkeltall i budsjettet: Netto driftsresultat Finansiell styrke i kommuneregnskapet måles tradisjonelt ved netto driftsresultat. Teknisk beregningsutvalg har tidligere anbefalt at dette bør være minst 3 prosent over tid for at ikke formuesverdien i sektoren skal svekkes. I de siste årene er det særlig to forhold som forstyrrer måltallet. Investeringsmidler til "nye fylkesveger" inntektsføres i driften før de overføres til investeringsregnskapet. Refusjon av investeringsmoms inntektsføres i driften (opphører fra 2014) før de overføres til investering. Disse forhold blåser opp netto driftsresultat. Netto driftsresultat i budsjettforslaget er 6,3 % i 2013 og 5,0% i perioden Dersom man korrigerer for nevnte forhold, vil netto driftsresultat være ca 2% lavere i 2013 og dermed nær anbefalt minimumsnivå. Egenfinansiering i investering Overføringene fra drift til investering skal være på minst samme nivå som refusjonen av investeringsmoms. I tillegg overføres investeringsmidler, inntektsført i driften, til fylkesveger (ordning etter forvaltningsreformen). Dette gir da en egenfinansiering i investering på 36% i 2013 og noe høyere utover i budsjettperioden. Målet er minst 40%. Det tas ikke ut avdrag på ansvarlig lån i Vardar AS. Driftsfond for å takle usikkerhet og endringer i løpet av året Det er budsjettert med et driftsfond på 93,7 mill kr i 2013, synkende til 21,5 mill kr i I tillegg er det satt av totalt 100 mill kr i 2013 og 2014 som buffer til investeringsbudsjettet samt avsatte investeringsmidler til veg i 2012 på 60,1 mill kr. DEMOGRAFI Teknisk beregningsutvalg (TBU) har beregnet at hele kommunesektoren kan få merkostnader knyttet til demografiske endringer på 3,3 mrd kr i Antall innbyggere, bosettingsmønster, areal, fylkesveglengde med mer er faktorer som påvirker inntektsgrunnlaget til fylkeskommunen. Befolkningsutviklingen i Buskerud vil ha betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester, særlig utdanningstilbudet, og for inntektene gjennom skatte- og inntektssystemet. Buskerud har hatt en relativt stor befolkningsvekst i løpet av de siste 40 årene, en vekst på over 31% mot ca 26% for hele landet. 13

16 Figuren viser at takten i befolkningsveksten øker igjen etter et par år med avtakende vekst fra 2008 til For 2012 forventes det en vekst på ca 1,6%. I følge seneste befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyrå (middels nasjonal vekst) vil befolkningen i Buskerud gjennomsnittlig øke med 1,45% årlig i perioden, mens tilsvarende vekst for åringer er kun 0,4%. Dette påvirker inntektsrammen negativt da veksten er lavere enn landsgjennomsnittet. Samtidig øker antallet særlig ressurskrevende elever, noe som må håndteres innenfor inntektsrammen (er ikke et kriterium i inntektssystemet). Antall personer 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2 % Befolkningsutvikling i Buskerud År 1,80 % 1,60 % 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Relativ befolkningsutvikling i Buskerud Antall personer Endring i % 0-5 år 6-15 år år år 67 år eller eldre STATSBUDSJETTET 2013 Hovedtrekk i forslag til statsbudsjett I forslag til statsbudsjett for 2013 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Det planlegges med en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd kr (1,8%) i forhold til inntektsnivå i 2012 anslått i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Nivået på de frie inntektene øker med 5 mrd kr (1,7 %), herav 800 mill kr for fylkeskommunene. Av dette holdes tilbake 100 mill kr som fordeles etter skjønn dersom det skulle oppstå særlig krevende situasjoner i fylkene (eks flom) eller etter innbyggertall ved årets slutt dersom intet spesielt skulle skje. 14

17 Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,0 prosent (fra RNB 2012) i 2013, som er 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,8 prosent. Realvekst for Buskerud med en deflator på 3,3% er da kun 0,7% mot 1,5% for landet. Buskerud fylkeskommune trekkes ca 28 mill kr av rammetilskuddet pga lavere vekst i åringer, flere elever i private og statlige skoler samt relativt færre elever som søker yrkesfag. Utgiftsbehovet til Buskerud er beregnet å synke med knapt 1% fra 2012 til 2013 ifht gjennomsnittsfylket. Buskerud er forutsatt å være landets billigste fylke å drive tjenesteyting i etter Oslo. Trekket i rammetilskuddet er så stort at Buskerud blir fanget opp av inntektsgarantitilskuddet (INGAR) med et tilskudd på 11,9 mill kr. INGAR skal sikre at ingen fylkeskommune får lavere vekst enn 100 kr pr innbygger målt ifht gjennomsnittlig vekst på landsbasis. Lønns- og prisvekst Lønns- og prisveksten fra 2012 til 2013 er anslått til 3,3%, herav lønn 4,0% og pris 1,8%. Skattøret Det fylkeskommunale skattøret foreslås uendret; 2,65% i Skatteandelen av totale inntekter utgjør om lag 40%. Regional utvikling midlene til regional utvikling økes med 2 mill kr til 34,5 mill kr. Beløpet inkluderer kommunale næringsfond med vel 4 mill kr og 2,5 mill kr til deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (tidligere Interreg). Rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak Ordningene videreføres ved at det fases inn nye 1 mrd kr til rentekompensasjonen for skolebygg og nye 2 mrd kr til ordningen for veginvesteringer. Buskerud fylkeskommune søker om maksimal utnyttelse av refusjonsordningene. 15

18 4. DRIFTSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram tar utgangspunkt i de rammene som fylkestinget vedtok i juni 2012 i forbindelse med Regjeringens fremleggelse av Kommuneproposisjonen Oversikten viser hvilke endringer som er innarbeidet i driftsbudsjettet for 2013 i forhold til justerte rammer vedtatt av fylkestinget i juni. Regnskap Årsbud. Ramme Lønns- og Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2013-priser) (justert) (pr. juni 12) Endr. priskomp. ramme for Fylkesskatt 1225,9 1308,8 1308,5 69,6 1378,1 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 51,2 54,4 66,9 42,7 109,6 Rammetilskudd 1025,3 1067,0 1084,9-11,5 1073,4 SUM DRIFTSINNTEKTER 2302,4 2430,2 2460,2 100,9 0,0 2561,1 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 124,5 139,5 119,7 0,7 3,3 123,6 Utdanning 1292,3 1329,1 1276,5 28,4 34,7 1339,6 Tannhelseforetak 110,9 104,6 102,2 1,4 2,8 106,3 Utviklingsavdelingen 111,4 139,8 121,5-2,0 3,3 122,8 Samferdsel Avdeling 7,3 9,2 6,6 0,8 0,2 7,6 Kollektivtransport 279,7 290,7 280,7 13,3 7,6 301,6 Fylkesveger 291,6 272,9 273,4 1,6 7,4 282,4 Pensjon (reg.premie og premieavvik) 0,0 0,0 0,0 6,7 6,7 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2217,6 2285,8 2180,5 50,9 59,3 2290,6 Renteutgifter 58,0 64,0 81,8-12,3 69,5 Renteinntekter 16,7 20,0 19,3 0,0 19,3 Renterefusjon skoleanlegg 6,7 5,0 9,7-4,3 5,4 Renterefusjon fylkesveger 3,8 5,0 11,3-4,8 6,4 Aksjeutbytte Vardar AS 58,0 53,7 42,9-2,8 40,1 Salg av kraft 6,0 2,0 2,0 0,0 2,0 Renter Vardar AS 18,9 22,0 24,8-6,7 18,1 Utviklingsmidler fra Vardar AS 8,0 9,2 10,4-2,8 7,6 Avdrag 52,1 58,1 65,1 0,0 65,1 Avdrag elevpc'er 6,7 6,4 6,6 0,0 6,6 Tilbakebetaling av forskutterte veger 7,5 57,0 66,5 0,0 66,5 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2223,8 2354,5 2280,1 60,0 59,3 2399,4 Motpost avskrivninger 116,3 NETTO DRIFTSRESULTAT 194,8 75,7 180,1 40,9-59,3 161,7 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) -16,4-26,7-17,6 18,7 1,1 Avsatt realvekst 39,2-39,2 0,0 Interne finansieringstransaksjoner 4,9 1,0 0,0 0,0 Overført fra året før 98,6 101,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 271,6 71,8 123,3 98,8-59,3 162,8 Mva av investeringer - overført inv.regn 170,6 71,8 66,9 42,7 109,6 Del av rammetilskudd - tiltenkt veginvest. 56,4-3,2 53,2 IKKE DISPONERT 101,0 0,0 0,0 59,3-59,3 0,0 Driftsfond Ordinært 99,0 124,8 93,7 - Pensjon 0,0 20,0 0,0 - Investering 0,0 0,0 50,0 - Veger 60,1 60,1 Sum driftsfond 204,9 203,8 16

19 Kommentarer til hovedoversikten Endringer 2013 Kolonnen viser hvilke endringer som er gjort i sektorrammene som følge av nye tiltak og prioriteringer eller tekniske korreksjoner. Endringene er nærmere beskrevet i de respektive sektorplanene i kapittel 7. Fylkesrådmannen har prioritert styrking av budsjettet på områder hvor demografiske forhold (blant annet befolkningsutvikling/- endring) gir økt press. I tillegg er fylkestingsvedtak fulgt opp samt økte pensjonskostnader. Mill kr 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 Budsjett pr sektor 2013 og vekst i % 4,6 % 2,7 % 2,2 % 1,3 % 0,5 % 0,6 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Figuren viser budsjett pr sektor og prosentvis vekst i rammene (ifht fylkestingets planleggingsrammer fra juni 2012). Høy vekst for kollektivtransport skyldes at opprinnelig budsjettramme for 2013 innebar en nedgang fra 2012 på ca 11 mill kr. Dette er rettet opp. Lønns-, pris- og andre budsjettforutsetninger Alle sektorer er gitt en lønnskompensasjon på 4%, men ingen annen priskompensasjon. Deflatoren er i statsbudsjettet oppgitt til 3,3% (lønn 4% og pris 1,8%). I fylkesrådmannens budsjettforslag blir deflatoren 2,7%. Med den skissert løsning håndteres at fylkeskommunen fikk ca 28 mill kr mindre realvekst i statsbudsjettet enn forutsatt i kommuneproposisjonen. Underkompensasjonen av priselementet i budsjettforslaget utgjør 12,6 mill kr. Det ligger med dette en viss risiko i budsjettopplegget. Risikoen foreslås håndtert ved at skatteinngang i 2012 utover budsjett, i første rekke må gå til å kompensere faktisk prisvekst. Fylkesrådmannen peker også på at skatteinngangen har blitt klart høyere enn prognosene i noen år nå. Også sentralisering av innkjøp kan gi bakgrunn for å hente inn innsparing, se "bedre innkjøp"- prosjektet omtalt i tidligere handlingsprogram. Øvrige forutsetninger for 2013: Kommunal deflator Lønnsvekst Prisvekst Kostnadsnøkkel/utgiftsutjevning i inntektssystem 3,3 % (2,7% i budsjett) 4,0 % 1,8 % (0% i budsjett) -0,58% Arbeidsgiveravgift 14,1 % Arbeidsgivers andel av pensjonspremie: Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse, ansatte *) Statens pensjonskasse 13,2 % + 2,0 % (AFP) 13,09 % inkl AFP Rentesatser: Innskudd 3,0 % Lån 2,9 % *) Reguleringspremie for 2013 og premieavvik vil bli ført på sentralt ansvar. 17

20 Forslag til rammer for 2013 Kolonnen viser til driftsbudsjett for Forslaget gir et resultat før investeringer på 162,8 mill kr. Netto driftsresultat er 161,7 mill kr (6,3 %). Et positivt netto driftsresultat i perioden skyldes i hovedsak: Investeringsmidler til nye fylkesveger inntektsføres i driften med overføring til investeringsbudsjettet. Fylkesrådmannen har budsjettert med årlig forventet realvekst på 0,5% i frie inntekter fra og med Veksten er ikke disponert og er kun en prognose for fremtiden som må avstemmes mot de årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Reell vekst i fylkeskommunens inntekter i årene fremover vil ha nær sammenheng med befolkningsutviklingen; særlig endring i årsgruppen. Etter regelverket skal all investeringsmoms inntektsføres i driftsregnskapet i 2013 og, som en overgangsordning, overføres til investeringsregnskapet med minst 80% i Dette gir betydelig bidrag til netto driftsresultat. Fom 2014 skal all investeringsmoms inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. I forslag til handlingsprogram blir all investeringsmoms i 2013 overført til investeringsbudsjettet. Fra er det moms på alle deler av veginvesteringer som også øker momsrefusjonen ytterligere. Resultatgraden svekkes av at kommunenes forskutteringer på veginvesteringer tilbakebetales over driftsbudsjettet (forskriftskrav. Dette gjelder kommuneforskutteringer samt lån fra Motorvegfinans BA (Kjellstadmidler). DRIFTSINNTEKTER FYLKESSKATT Mill kr 1 600,0 Utvikling i fylkesskatten 1 400, ,8 1378, , , , , ,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, Justert budsjett 2012 Prognose 2013 Basert på regjeringens vekstforutsetninger anslår fylkesrådmannen skatteinngangen i 2013 til 1378,1 mill kr. Det er lagt inn en realvekst på de frie inntekter fom 2014 på 0,5%. 18

21 Skatteveksten i 2013 er beregnet fra nivå i Revidert nasjonalbudsjett Skattøret holdes uendret på 2,65% i Finansdepartementet har de siste årene undervurdert skatteinngangen i sine prognoser i statsbudsjettet. Buskerud fylkeskommune har mottatt flere 10-talls millioner mer i skatt enn opprinnelig budsjettert. Også for 2013 kan det være en oppside i skatteanslaget. Fylkesrådmannen følger departementets prognoser for frie inntekter, men har i tillegg forutsatt at Buskerud får 5% av tilbakeholdte 100 mill kr i skjønn (rammetilskudd). Hvis skatteveksten for fylkeskommunene endres med +/- ett prosentpoeng, vil dette utgjøre ca +/- 12 mill kr på de frie inntekter for Buskerud fylkeskommune. SEKTORINNTEKTER Av fylkeskommunens totale brutto driftsinntekter ekskl. renter på 3,02 mrd kr, disponerer sektorene store beløp i øremerkede tilskudd og andre inntekter. (mill kr.) Forslag til budsjett 2013 Sentraladministrasjonen 16,4 Utdanning 209,8 Tannhelseforetak 1) 0,0 Utviklingsavdelingen 106,3 Samferdsel 2) 129,9 Totalt 462,4 1) I fylkeskommunens budsjett/regnskap føres kun et netto overføringsbeløp til foretaket, mens inntektene vises i foretakets eget regnskap. 2) Vegvesenet disponerer mva-refusjoner FINANSINNTEKTER I tabellen gis en oppstilling over de viktigste finansinntekter som Buskerud fylkeskommune budsjetterer med i Det er benyttet en budsjettrente på 3% for ordinære renteinntekter, mens renten på ansvarlig lån til Vardar AS er anslått til 5,1% for 2013 (fastsettes ). (mill kr.) Inntektstype Forslag til budsjett 2013 Renteinntekter 19,3 Statlig renterefusjon for inv. i skoleanlegg 5,4 Statlig renterefusjon for inv. i veg 6,4 Salg av kraft (Ramfoss) 2,0 Renteinntekter på ansvarlig lån hos Vardar AS 18,1 Aksjeutbytte Vardar AS 40,1 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,6 Totalt 98,9 19

22 MOMSREFUSJON (INVESTERING) Etter regelverket skal all investeringsmoms inntektsføres i driftsregnskapet frem til og med 2013 og med minimum 80% overføres til investeringsregnskapet, som siste år i en overgangsperiode. Fra 2014 skal all investeringsmoms inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. I overgangsperioden er den overførte momsen (minimumskravet) unntatt fra strykningsbestemmelsene ved regnskapsunderskudd. Fylkesrådmannen har foreslått å overføre all investeringsmoms i DRIFTSFOND Fylkesrådmannen budsjetterer med et ordinært driftsfond på 93,7 mill kr i 2013, synkende til 21,5 mill kr i I tillegg er det satt av totalt 100 mill kr i 2013 og 2014 som buffer til investeringsbudsjettet, samt satt av investeringsmidler til veg i 2012 på 60,1 mill kr. Tidligere pensjonsfond er benyttet til å dekke økte pensjonskostnader i perioden. Fondet er ment som en buffer for å takle usikkerhet og endringer. Fylkesrådmannen vil særlig vise til usikkerhet ved følgende forhold: Fremtidige pensjonskostnader Prosjektkalkyler og inntekter i investeringsprogrammet Resultatutvikling i Vardar; utbytte til fylkeskommunen Fremtidig realvekst i frie inntekter Renteutvikling Utdanning: Gjesteelevoppgjør med andre fylker, privatisteksamen og fagopplæring, økt husleie St.Hallvard hallen, oppgjør med eiendomslegatet ved Lier vgs, driftskostnader ved evt kjøp av Lerberg, utvidelse bilskade/lakk ved Åssiden vgs, KKP-prosjektet, driftsutgifter med ny stall og ridehall på Rosthaug vgs, konsekvenser av vedtak om kunnskapsskolen. Flere av disse forhold vil bli fulgt opp i revidert handlingsprogram POLITISK HANDLEFRIHET I forbindelse med fylkesutvalgets strategikonferanse i juni ble fylkesrådmannen bedt om å vurdere hvordan han kan synliggjøre politisk handlefrihet i sitt budsjettforslag. Konkret ble det spilt inn et ønske om at 1-2% (20-40 mill kr) av driftsbudsjettet ikke ble båndlagt. Fylkesrådmannen skisserte tre mulig måter å gjøre dette på: 1) Realvekst disponeres ikke, men ledsages av en meny med tiltak/faglige prioriteringer som fylkesrådmannen på forhånd har vurdert. 2) Definerte budsjettområder detaljeres ikke, men står åpen for nærmere prioriteringer. 3) Alternative budsjettforslag på enkelte områder 20

23 Fylkesrådmannen er pliktig til å legge frem et godt faglig vurdert budsjettforslag med økonomiske prioriteringer. Normalt er det lite udisponerte midler i budsjettet, og økte inntekter brukes nærmest utelukkende til å finansiere demografiske konsekvenser og bindinger som følge av tidligere vedtak og avtaleforhold. Dette er situasjonen også denne gang, ikke minst etter at statsbudsjettet ga mindre inntekter til Buskerud over inntektssystemet enn forespeilet i kommuneproposisjonen i mai. For delvis å imøtekomme forslaget samt tydeliggjøre hvor fylkesrådmannen har styrket budsjettet, vises til følgende: Alle endringer på sektorene fremkommer detaljert i egen tabell i de respektive omtaler av sektorbudsjettet. Eksempelvis er utdanningsbudsjettet styrket slik: Fylkesrådmannens forslag til endringer Økt AFP-uttak avsetn fra 1,4% til 2,0% 1,255 1,255 1,255 1,255 1) Økt premie (BFP) fra 12% til 13,2% 2,468 2,468 2,468 2,468 1) Økt folkevalgtgodtgjøring (ft juni 2012) 0,118 0,118 0,118 0,118 1) Arb.tids avtale (KS) - økt byrdefull ressurs 4,900 4,900 4,900 4,900 1) Erstatning for terminering av leie Bergseminaret 0,779 0,779 0,779 0,779 1) KKP-planlegging (jfr 1T 12) 0,500 1) Mobbeombud (2 år) 0,400 0,900 1) Rosthaug paviljong (leie) - alt opplæring 1,792 1,792 1,792 1) Styrking spes.ped på virksomhetene 2,500 2,500 2,500 2,500 2) AI-Buskerud (tapt statstilskudd). Komp.senter ann 2,000 2,000 2,000 2,000 2) Lerberg - Buskerud-elever i andre fylker (ref 2012) 4,756 4,756 4,756 4,756 2) Åssiden vgs - minorklasse 0,280 0,280 0,280 0,280 2) PPOT 2,500 2,500 2,500 2,500 2) Voksenopplæring 2,700 2,700 2,700 2,700 2) Påbyggingsklasse Rosthaug 1,440 2) Delsum 28,388 26,948 26,048 24,256 Bevilgninger med fotnote 1) er krevende å omdisponere da de følger av enten avtaleforhold (eks pensjon) eller tidligere politiske vedtak. Fylkesrådmannen har ikke foreslått ending i tidligere vedtak. Bevilgninger med fotnote 2) er foreslått med demografisk og/eller kvalitetsmessig begrunnelse. Dette er forhold fylkestinget i større grad kan ta stilling til om er den beste ressursanvendelsen utfra en politisk vurdering. Noen områder i budsjettet er rammebudsjettert og kan detaljeres av hovedutvalg eller fylkesting. Dette gjelder særlig: - utviklingsmidlene og vurdering av regionmidler - ekstraordinære midler til lærlinger fra "finanskrisen 2008" kan vurderes benyttet alternativt ut fra at krisen ikke er overhengende lenger (8,9 mill kr), vedtak er foreslått foran - Videreutdanning av lærere (2 mill kr) - Leksehjelp (0,4 mill kr) - Styrke gjennomføring i vgs (2 mill kr) - Utstyrsbudsjett på investering (3,1 mill kr) - Strakstiltak for trafikksikkerhet/kollektivtrafikk (investering, 5 mill kr) 21

24 Det største handlingsrommet var ment å ligge i driftsfondet. Som beskrevet under omtale av statsbudsjettet, er fylkeskommunens handlingsrom betydelig redusert ved at realvekst i frie inntekter ble lavere enn antatt. Det står fortsatt penger på fondet og fondets investeringsdel. Eventuell ytterligere bruk av disse pengene må vurderes opp i mot behovet for å takle fremtidig usikkerhet. Usikkerhet i budsjettet er omtalt under eget avsnitt om driftsfond. Driftsfondet består av "engangspenger" slik at økt bruk ikke bør knyttes til varig drift. Fylkestinget står fritt til å omprioritere mellom sektorene eller pålegge effektiviseringstiltak. Slik tiltak eller omprioriteringer må dog være basert på konkrete forslag med utgifts- og inntektsendringer. 22

25 5. INVESTERINGSPROGRAMMET Generelt Forslag til investeringer i undervisningsbygg er basert på investeringsstrategi for skolebygg, vedtatt av fylkestinget i desember 2010 samt vedtak av fylkestinget om naturbruk i juni Forslag til investeringer i fylkesveger er basert på handlingsprogram for fylkesveger i Buskerud vedtatt av fylkestinget desember Fylkesrådmannens forslag er dessuten basert på ny kunnskap om prosjektene fremkommet i løpet av året, samt eventuelle nye behov som er synliggjort i perioden. Det vises til nevnte strategi og handlingsprogram for fullstendig oversikt og beskrivelse av de enkelte behov. Omfanget av investeringer på andre avdelinger foreslås videreført på omtrent samme nivå som tidligere. Prisjusteringer Med unntak av fylkesveger er investeringsbudsjettet lønns- og prisjustert med full deflator (3,3 %). De fleste beløp er så avrundet til nærmeste 0,1 mill kr. Gjeldende handlingsprogram for fylkesveger er fra 2010, og gjeldende investeringsstrategi for skolebygg er fra De prosjektsummer som står i disse planene blir ikke løpende prisjustert. F.eks er kostnadsanslaget for Ringerike vgs ombygging/utbygging på 350 mill kr fra Dette blir justert når det er naturlig å lage ny kostnadsvurdering for prosjektet, f.eks når forprosjekt er ferdig. Rammen for sektoren blir imidlertid økt hvert år. Hovedutvalgene har derfor mulighet til å justere de enkelte prosjekter med prisstigning. Vedlikehold/ombygginger Vedlikehold Fylkesrådmannen har avsatt 8,9 mill kr i sentraladministrasjonens driftsbudsjett for vedlikehold av alle fylkeskommunale bygg. Potten fordeles til virksomhetene etter innmeldte behov. I hovedsak forbrukes posten til nødvendig større vedlikehold som virksomhetene ikke har mulighet til å dekke innenfor eget budsjett. Diverse ombygginger Beløpet på 10,7 mill kr brukes i hovedsak til oppgradering av brannvern (brannvarslingsanlegg, sikre rømningsveier, branntetting av bygg), sikre tette bygg (vinduer og tak), samt utskifting av tekniske anlegg. Fylkesrådmannen ser at disse postene har hatt mindreforbruk hvert år. Dette skyldes i hovedsak at det tar opptil 2 år å få gjennomført større tiltak etter vedtak er fattet om igangsetting. Fylkesrådmannen vil derfor tillate at det igangsettes flere prosjekter enn bevilgningen tilsier, slik at forventet gjennomføring i et regnskapsår tilsvarer bevilgningen. Fylkeskommunen vil 23

26 da hele tiden ha igangsatte prosjekter som kan gjennomføres med en gang det kommer ny bevilgning. Det vil da for 2013 bli vedtatt nye tiltak for ca 3 mill kr mer enn budsjettert. Energiøkonomisering og klimatiltak Fylkestinget vedtok ny energi- og klimahandlingsplan 2030 i desember Energiplanen legges til grunn for egne investeringer så langt dette passer. Nye skolebygg bygges med energiklasse B eller bedre Fylkeshuset ble koplet til fjernvarme høsten Åssiden vgs forventes tilkoplet høsten Fylkesrådmannen arbeider med å energimerke alle bygg. De fleste skolebygg vil få energiklasse mellom C og E (snitt på D). Fylkeshuset kommer dårlig ut med karakteren F. I energiattestene utarbeides det en liste over anbefalte tiltak som vil kunne gi byggene en høyere energistandard. PROSJEKTOMTALE (jfr. hovedoversikt for investeringsprogrammet side 4) Fellesprosjekter IKT felles infrastruktur Bruken av informasjons- og kommunikasjonstjenester i fylkeskommunen viser fortsatt stor vekst. Hovedmålene er å fortsatt sikre stabilitet og tilgang til alle tjenester, samt å gjøre tjenestene mer robuste og mindre avhengige av enkeltpersoner. Det vil også bli videreutviklet ledelseskompetanse for å følge opp leveransekvalitet, særlig på de kritiske tjenestene. Midlene innenfor investeringsposten «IKT felles infrastruktur» er i hovedsak planlagt brukt til følgende: Kjøp av administrativ basis-programvare («Office-produkter m.m.) Teknisk infrastruktur og sikkerhet for å takle økt bruk av IKT Avslutning av prosjektet for Ny webløsning og delingsportal for fylkeskommunen Forbedret overvåkning av den tekniske infrastrukturen Andre tiltak som dokumenthåndteringsprosjekt, integrasjonstiltak, enklere tilgang til styringsinformasjon m.m. Utdanningssektoren Utdanningssektoren - Utstyr IKT Midlene innenfor investeringsposten «Utdanningssektoren - utstyr IKT» er i hovedsak planlagt brukt til følgende: Utskifting av hele løsningen for trådløse nettverk i skolene Fornyelse av PC-utstyr til pedagogisk personell Noen andre mindre tiltak 24

27 Ny løsning for trådløse nettverk i skolene er et stort prosjekt. Fylkesrådmannen foreslår derfor å øke budsjettet for 2013 til 7 mill kr. Elev-pc-er Det er satt av midler til å videreføre ordningen med bærbar pc for alle elever i videregående skoler. Både utgiftssiden og inntektssiden er økt. Dette skyldes at pc-ene har gått noe opp i pris, men satsen for elevenes egenbetaling har økt omtrent like mye. I anskaffelseskriteriene må tekniske spesifikasjoner ikke overdrives men ses i lys av elevenes behov. Spesielt kostnadskrevende utstyr Det vises til FT sak 34/10, punkt 9 hvor fylkestinget ber om at det i handlingsprogrammet sikres budsjettrutiner for bevilgning til særlig kostnadskrevende utstyr. Fylkesrådmannen foreslår at det bevilges 3,2 mill kr til dette. Hovedutvalget for utdanning fordeler midlene etter behovsvurdering ved den enkelte skole. Inneklima De største gjenstående tiltakene innenfor inneklima i undervisningsbyggene løses i hovedsak gjennom tiltak i revidert investeringsstrategi for skolebygg. For 2013 og 2014 reserveres investeringssummen i hovedsak til tiltak på fylkeshuset. Det skal gjøres forbedringer både med ventilasjons- og varmeanlegg. KKP (Kultur og kunnskapspark i Kongsberg) Fylkeskommunen har inngått en samarbeidsavtale med Kongsberg kommune oghøgskolen i Buskerud. Innen KKP pågår det flere delprosjekter hvor det er sterk forventning om at fylkeskommunen deltar utover fylkeskommunens eget behov og utover forpliktelser i samarbeidsavtalen. For tiden gjelder dette bl.a.: Vestsiden Bolten eiendom/kongsberg kommunen holder nå på med planlegging av nybygget. Når planleggingen er gjennomført, kan endelig forslag til leiekontrakt utformes. Leiekontrakt forventes fremlagt for politisk behandling senest i april. I planleggingsfasen legges det til grunn at fagskolen flytter til Vestsiden. Kommunen har forventning til at fylkeskommunen deltar på eiersiden i selskapet. Exploria Kongsberg kommune har i sine kommunestyrevedtak forventninger om at fylkeskommunen deltar med ca 35 mill kr i finansiering av bygg. Det vises til egen sak i FT oktober 2012 Kultursal/Kulturhus Muligheter og løsninger er under debatt i Kongsberg kommune. Også her er det ytret forventninger om at fylkeskommunen bidrar med finansiering. Det er i dette handlingsprogrammet ikke lagt inn budsjettposter som møter forventningene skissert over, utover det som kan påregnes via spillemidler og eventuelle andre faste støtteordninger. 25

28 Fylkesrådmannen mener det må være en klar forutsetning for samarbeidet om KKP at forslag om økonomisk bidrag fra fylkeskommunen tas opp med fylkeskommunen i egne henvendelser slik at disse eventuelt kan følges opp av politisk behandling. Fylkesrådmannen mener at fylkeskommunens økonomi krever en stram prioritering opp mot egne skoler. Det vises også til fylkestingets vedtak i oktober i sak om Exploria. Tinius-området Fylkesrådmannen er i gang med å utarbeide masterplan for mulig utvikling av Tinius-området. Dette arbeidet forutsettes ferdigstilt ca påske En eventuell utvikling av egne bygninger er satt opp på prioriteringslisten først etter 2018 i revidert investeringsstrategi. Kommunen håper på tidligere realisering. Det vises også til omtale av Flåtaløkka på side 30. Fylkesrådmannen mener at eventuelle mer omfattende tiltak på Kongsberg vgs i denne handlingsprogramperioden må finansieres enten ved omprioritering innen investeringsprogrammet eller ved bruk av reserveavsetningen til investeringer. Fylkesrådmannen vil ikke anbefale at låneopptaket økes i perioden. Låneopptaket er allerede meget høyt, og fylkeskommunen blir meget sårbar hvis rentenivået øker. Masterplanen vil avdekke eventuelle andre muligheter. Prosjekter underlagt hovedutvalget for utdanning Forslag til nye prosjekter følger fylkestingets og hovedutvalgets vedtak om investeringsstrategi for skolesektoren. Fylkesrådmannen foreslår at planen justeres noe basert på ny informasjon fra prosjektarbeidet i 2012, herunder behov for oppgradering og kapasitetsutvidelser ved enkelte skoler for elever med store tilretteleggingsbehov. Videre kan det om noen år bli behov for kapasitetsutvidelse ved Røyken vgs. Disse forholdene tas nærmere opp i rullering av investeringsstrategien. For detaljert beskrivelse av de enkelte prosjekt vises det til vedtatt investeringsstrategi. Hovedutvalget har fullmakt til å fordele investeringsrammen hvert år på de aktuelle prosjektene ihht investeringsstrategien. På grunn av forsinkelser i en del prosjekter, foreslår fylkesrådmannen at det flyttes midler fra 2013 til 2014/15. Hønefoss vgs Utbygging Det skal bygges en helt ny skole til erstatning for dagens skole. Planleggingen av skolen er godt i gang. Det er valgt arkitekt og entreprenør. Disse, i samarbeid med fylkesrådmannen og brukerne, utarbeider for tiden et omforent forslag til løsning som vil bli presentert for fylkestinget på nyåret. Prosjektet inkluderer også ny veg forbi skolen, ny rundkjøring ved Kvernbergsund bru, og deltakelse i planlegging av ny flerbrukshall i Schongslunden, hvor all kroppsøvingsaktivitet skal foregå. Revidert budsjett er 475 mill kr (2013 kr), og planlagt ferdigstillelse er i St. Hallvard vgs Musikk, dans og drama Nytt bygg skal huse all aktivitet for musikk og danseundervisning ved St. Hallvard vgs. På grunn av for liten tomt ved St. Hallvard, plasseres bygget på tomten til Lier vgs. Hovedutvalget har godkjent romprogram, og fylkestinget har godkjent byggestart. Byggebudsjettet er på 73,5 mill kr, og bygget forventes stå ferdig høsten