MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR"

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: DOKKA UNGDOMSSKOLE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 15/12 16/12 17/12 18/12 19/12 20/12 21/12 22/12 FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFORMER ORIENTERINGER DELEGERTE SAKER SOSIAL KOMPETANSEPLAN OG TRIVSELPLAN FOR NORDRE LAND-SKOLEN REVIDERING AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE SFO ENDRING AV VEDTEKTENE FOR BARNEHAGENE 2012 SAMHANDLINGSREFORMEN - STATUS FORPROSJEKTER ÅPEN POST NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. april Monica Andersson leder

2 Lnr.: 4602/12 Arkivsaksnr.: 12/898 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFORMER Sammendrag: Forprosjektet Ulike Boformer er gjennomført i perioden august 2011 mars I tråd med anbefalingene i forprosjektets fagrapport foreslår rådmannen at fase 2 av forprosjektet startes, og at det igangsettes regulering av området ved Landmo til formål å kunne bygge heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Samtidig må det iverksettes arbeid for å sikre leie/kjøp av arealet. Forprosjekt fase 2 skal utrede bygning som er universelt utformet og som er tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi, som en antar det blir stor utvikling av og økt bruk av i fremtiden. Kostnader ved bygg og bemanning innarbeides i kommunens økonomiplan. Rådmannen foreslår ikke annen bygging nå. Vedlegg: Fagrapport for forprosjektet fase 1, Ulike boformer. Kartutsnitt over Landmoområdet med forslag til plassering Kartutsnitt over Korsvollområdet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformen trådde i kraft 1. januar i år. Rådmannen har gitt prosjektleder som ble tilsatt i den forbindelse, blant annet et oppdrag med slik målsetting: Hvilke boformer er det nødvendig å tilby kommunens befolkning ut fra at vi vet at det i fremtiden vil bli flere kronikere, flere eldre, samt flere pasienter med sammensatte lidelser, livsstilsykdommer, rus og psykiatri. Disse må hjelpes til å best mulig mestre sykdommen sin. Fagrapporten som er vedlagt, er utarbeidet i en arbeidsgruppe bestående av: - Kjetil Holmen, enhetsleder, omsorg - Mary E. Gjefle, avdelingsleder, psykisk helsearbeid - Tine Pedersen, avdelingsleder, Soltun - Nina Lille-Homb, leder, tildelingskontoret

3 - Grethe Bjørke, fagleder, NAV - Astrid Kringli Hagen, avdelingsleder, eiendom - Frøydis Fretheim, prosjektleder Samhandlingsreformen Prosjektgruppa har jobbet i perioden oktober 2011 mars Flyktningetjenesten, miljøarbeidertjenesten og tilrettelagte tjenester har vært konsultert underveis. Samfunnsutviklingen vil sannsynligvis gi et økende behov innenfor helse- og omsorgstjenestene i årene fremover. Vi får en befolkning som blir eldre, samtidig som det kan se ut som mennesker med ulike livsstilssykdommer og psykiske vansker/lidelser også vil øke i antall. Samtidig vet vi at stadige medisinske fremskritt og forebyggende tiltak kan ha positiv påvirkning på befolkningens helsetilstand. Gjennom samhandlingsreformen videreføres og utvides kommunens ansvar og oppgaver. Samhandling mellom kommuner og helseforetak fremmes ved bestemmelser om lovpålagte samarbeidsavtaler, kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Lovverket Kommunens plikter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven som erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Pasientenes/brukernes rettigheter reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven. Yrkesutøvelsen reguleres i helsepersonelloven. Folkehelseloven pålegger kommunen et helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Lov om sosiale tjenester i NAV har som formål å; bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I 15 sier loven at; kommunen i Nav skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette medfører at egenansvaret for egen boligsituasjon er plassert hos den enkelte innbygger, kommunen har ikke plikt til å skaffe alle med behov for omsorgsboliger dette, men skal bidra til at alle personer skal ha et tilbud om bolig. I 27, om midlertidig botilbud heter det; Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. I tillegg må da kommunen bidra til at disse personene raskt får tilbud om varig bolig. Hvem som ikke selv kan ivareta sine interesser er en vurdering, og hva og hvem som tilbys kommunal bolig varierer noe fra kommune til kommune. Sannsynlige utfordringer fremover Antall innbyggere i Nordre Land kommune over 67 år med et mulig hjelpebehov, vil sannsynligvis øke betydelig i årene fremover Levealderen vil øke og aldersdemens blir den største helsemessige utfordringen innen eldreomsorgen, antallet antas fordoblet frem til Ca 80 % av de som er på sykehjem i dag er demente. Om lag 50% av de som er demente, bor utenfor institusjon. Antall mennesker med livsstilssykdommer vil øke (KOLS, diabetes, overvekt, rus).

4 Det er mange som har lite støtte i familie og nettverk Det er noen som vokser opp uten å lære seg det mest basale for å fungere i egen husholdning, slik som matlaging, renhold og økonomistyring. Disse er sårbare i forhold til å utvikle rus/psykiatriproblemer. Det er sannsynlig at det blir færre frivillige omsorgsytere Økt behov for tjenester, men nedgang i arbeidsdyktig del av befolkningen kan skaffe økt konkurranse om kompetanse og det kan bli vanskeligere å skaffe kvalifisert og nok personale Morgendagens brukere vil stille større krav til individuelt tilpasset tjenestetilbud Samfunnet internasjonaliseres både med hensyn til arbeidskraft og innhenting av tjenester. Tjenestetilbudet Boformene til omsorgsformål har endret seg fra aldershjem med to- eller flersengsrom, felles kjøkken og bad i korridoren, til moderne sykehjem med enerom og eget bad, samt omsorgsboliger, ofte i form av leiligheter bygd sammen i tun eller blokkbebyggelse med base for hjemmetjenester og andre servicefunksjoner i umiddelbar nærhet. Folk ønsker som regel og skal få bo i egen bolig så lenge som mulig, og tjenester ytes på individuelt grunnlag som hjemmetjenester. For demente er det viktig med spesiell tilrettelegging med få hindringer og hvor de kan få være med å delta i dagliglivets oppgaver som er med og stimulerer sanser og funksjoner. De har også behov for tilrettelagt uteområde der de trygt kan ferdes. Mange av dagens beboere på sykehjemmet vil kunne klare seg i en slik bolig, som har et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Det er sannsynlig at det vil bli en stadig utvikling av teknologiske hjelpemidler som vil gi hjelpetrengende stadig større grad av selvstendighet, og for mange større verdighet. Boliger må legges til rette for slikt. Regjeringen legger gjennom investeringstilskuddet i Husbanken til rette for at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med tilskudd, blir universelt utformet og tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det er grunn til å tro at boliger som er gode for mennesker med demens og kognitiv svikt å bo i, også er gode for de aller fleste i forhold til at den kommunale omsorgstjenesten nå dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike problemer, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Trender og forskning tilsier at vi må tenke annerledes rundt hjelpetrengende og morgendagens eldre enn vi har gjort til nå, de vil antagelig ikke bosettes på et rolig sted, men være i tett interaksjon med resten av samfunnet. Sentrumsnærhet og lett tilgang til offentlig kommunikasjon er viktig både for de som skal bo og for de som skal arbeide her. Vurdering:

5 I framtida bør det bli like vanlig å forberede boligen sin på egen alderdom, som å tilrettelegge boligen slik som vi gjerne gjør i andre livsfaser. Fremtidas seniorgenerasjon kommer til å ha betydelige ressurser og kommer til å sette krav til å ha et aktivt liv som deltagere selv. Ved å ta i bruk ny teknologi og hjelpemidler kan en klare å mestre dagliglivet på egenhånd, og være mest mulig uavhengig. Det er sannsynlig at ny teknologi vil bli avdramatisert og normalisert og at mange eldre vil ha de mulighetene som finnes her for å øke selvhjulpenhet, og dermed verdighet. Det er viktig å ta del i fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter og i opplæring, opptrening og rehabilitering selv om en opplever funksjonsfall. Vi har mye kunnskap om at folk i hovedsak ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig og at rehabilitering gir raskest fremgang når det foregår hjemme. Likevel vil vi ha behov for å tilby kommunale boliger til noen. I Nordre Land kommune er det mange boliger som er gode å bo i for eldre med noe bistandsbehov, men en vesenlig mangel i tjenestetilbudet er heldøgnsbemannede boliger som er spesielt tilrettlagt for demente. I forbindelse med Samhandlingsreformen er det et behov for å øke kapasiteten på korttidsplasser på rehabiliteringsavdelingen vår. De siste månedene har det vært et betydelig overbelegg. På sikt vil sannsynligvis behovet for korttidsplasser til både forebygging og rehabilitering øke, og kommunene får ansvar for et øhjelps-/observasjonstilbud fom Samtidig har vi heller ingen boliger med bemanningsmuligheter å tilby til unge voksne som av ulike årsaker har dårlig boevne eller til mennesker med rus og/eller psykiatrivansker/lidelser. Prosjektleder anbefaler i fagrapporten at det i Nordre Land kommune igangsettes et forprosjekt fase 2 der det utarbeides konkrete planer med tegninger og kostnadsberegninger for regulering, prosjektering, bygging og opparbeidelse av uteareal/sansehage av 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger ved Landmo. Ordningen med tilskuddene til bygging fra Husbanken er tidsbegrenset til ut 2013, vi har en sannsynlig økning på 10 demente i løpet av 7 år, en ytterligere rask stigning i antall deretter. Vi har hatt overbelegg på dagens omsorgssentra i den siste tiden. Vi vil også trenge flere korttidsplasser som en følge av Samhandlingsreformen. Det er en forutsetning at bygget blir for heldøgns pleie- og omsorg, at det blir universelt utformet og at det blir tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi. Under forutsetning av at bruken av teknologi avdramatiseres og normaliseres, vil dette gi nye muligheter for at eldre vil kunne øke grad av selvhjulpenhet i fremtiden. For mange vil dette ses på som et bidrag til å beholde mer verdighet. De som har utviklet en sterk grad av demens vil likevel også ha behov for særskilt tilrettelagt bolig og heldøgns pleie og omsorg. De som har sterk grad av psykiske vansker/lidelser og/eller dårlig boevne vil som oftest ha sterk øking av livskvalitet ved å få anledning til å bo i et bofellesskap. Begrunnelse for å legge boligene på Landmo er sentrumsnærheten med: - I og med at de nye heldøgnsbemannede omsorgsboligene på sikt skal frigjøre plass til korttidsplasser og rehabiliteringsplasser (og kanskje Ø-hjelps-plasser på lengre sikt) vil det være hensiktsmessig å etablere disse plassene i nærhet av det allerede etablerte tilbudet.

6 - Vi må sannsynligvis tenke annerledes rundt morgendagens eldre enn vi har gjort til nå, de vil antagelig ikke bosettes på et rolig sted, men være i tett interaksjon med resten av samfunnet. (Jfr anbefalinger fra Norsk Form) - størst mulighet for å skape høyt og tverrfaglig kompetansenivå - eventuelt lærings- og mestringssenter for brukere og pårørende, treningsgrupper, selvhjelpsgrupper vil sannsynligvis utvikles her - tettest til alle servicefunksjoner - best offentlig kommunikasjonstilbud - muligheten for å skape aktivitet i samarbeid med barnehager, skoler og frivillige lag og foreninger er omtrent lik, men Dokka har den videregående skolen - pårørende fra hele kommunen er sannsynligvis oftere i nærheten av Dokka og kan kombinere besøk med andre ærend, enn pårørende fra Dokka eller andre av grendene er i nærheten av Korsvold av ulike årsaker. Anslåtte kostnader ved ulik bygging Tradisjonell bygging Modulbygg Tilskudd fra Husbanken Kr x 840 = 28 mill Kr x 840= 21 mill Ca 25 % = ca 7 mill eller ca 5 mill Kr må avsettes til regulering av området Videre anbefaler prosjektleder at det prosjekteres et bygg ala boligene vi har i Rudsgata for mennesker med rus og/eller psykiatridiagnoser. Institusjonsplassene i spesialisthelsetjenesten er sterkt redusert de siste årene, men økningen i antall personer med disse lidelsene er økende. Byggekostnader i 2011 var kr. 7 mill, en kan regne med tilskudd fra Husbanken på ca. 30 % til dette formålet= 2,1 mill. Dette vil være et bygg som er lett å bruke til andre grupper/personer som trenger bolig også. Trenger ikke heldøgnsbemanning. Det anbefales til slutt fra prosjektleder å utrede bruk av 2 av leilighetene i Nybovegen for å utvikle et botilbud for unge voksne med dårlig boevne. Rådmannen ser at prosjektleder anbefaler videre utredning av botilbud til tre brukergrupper (i prioritert rekkefølge): demente rus/prykiatri unge voksne Rådmannen bestrider ikke behovet for disse boligene, men vil likevel, i denne omgang, kun anbefale å gå videre til forprosjekt fase 2 med heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente. Det er flere grunner til dette. Av argumenter nevnes; økonomisk investeringsnivå, kapasitet på gjennomføring av investeringsprosjekter, en mer grunnleggende diskusjon om hvem som skal dekke bobehov. Botilbud for rus/psykiatri og unge voksne kan tas opp på et senere tidspunkt, når det er gjort ytterligere avklaringer rundt rådmannens umiddelbare argumentasjon.

7 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å råde formannskapet til å fremme saken til kommunestyre med slik forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar igangsettelse av et forprosjekt fase 2, der det utarbeides konkrete planer med tegninger og kostnadsberegninger for regulering, prosjektering, bygging og opparbeidelse av uteareal/sansehage av 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger ved Landmo. Til forprosjektet fase 2 vedtas en bevilgning på kr ,- samt kr ,- til regulering av vedtatt areal, totalt kr ,-, finansiert fra disposisjonsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. april Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

8 Utskrift Page 1 of

9 Utskrift Page 1 of

10 Lnr.: 3981/12 Arkivsaksnr.: 12/784 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Barnehageopptak v/camilla Gjerdalen 2. Barnehageutbygging status v/camilla Gjerdalen 3. SLT v/tore Mikkelstuen NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. mars 2012 Bente Øverby Kommunalsjef Liv Furuseth

11 Lnr.: 4037/12 Arkivsaksnr.: 12/796 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 12/ DS 11/12 KULTUR//SVL 223 C21 Torpa Fotball, jenter 14 Søknad innvilget SØKNAD FRA TORPA FOTBALL JENTER 14 OM STØTTE TIL DELTAKELSE I DANA CUP 2012 Unntatt offentlighet ofl / DS 12/12 SIF//ROK Q50 &70 ********************* Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet ofl / DS 13/12 VO//MMR F30 ************************** Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - DELTAKELSE I INTRODUKSJONSORDNINGEN Unntatt offentlighet ofl / DS 14/12 SIF//ROK C00 &70 *********************** Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS Unntatt offentlighet ofl / DS 15/12 SIF//ROK Q50 &70 ********************************* Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE - FORNYELSE 12/ DS 16/12 KULTUR//SVL 223 C21 Hanne Mali Slettum Søknad avslått SØKNAD FRA HANNA MALI SLETTUM OM ØKONOMISK HJELP TIL KVALIFISERING FOR PL- LONDON / DS 17/12 KULTUR//SVL 242 U Nordre Land hagelag Søknad innvilget SØKNAD FRA NORDRE LAND HAGELAG OM DA MIDLER TIL HAGEFESTIVAL SOMMEREN 2012

12 Unntatt offentlighet ofl / DS 18/12 VO//MMR F30 ************************* Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - SØKNAD OM DELTAKELSE I INTRODUKSJONSPROGRAM Unntatt offentlighet ofl / DS 19/12 VO//MMR A02 &73 **************** Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - LÆREPLAN I NORSK - SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet ofl / DS 20/12 VO//MMR A02 &73 ************************* øknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - LÆREPLAN I NORSK - SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet ofl / DS 21/12 VO//MMR A02 &73 ******************* Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - LÆREPLAN I NORSK - SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet ofl / DS 22/12 VO//MMR F30 ***************** Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - SØKNAD OM DELTAKELSE I INTRODUKSJONSORDNINGEN 12/ DS 23/12 KULTUR//SVL 223 C Dokka barnehage Søknad innvilget SØKNAD FRA DOKKA BARNEHAGE OM STØTTE TIL TUR TIL VITENSENTERET PÅ GJØVIK Unntatt offentlighet ofl / DS 24/12 DBS//ESH FNR ************ Søknad innvilget ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING Unntatt offentlighet ofl / DS 25/12 VO//MMR F30 ************************* Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - SØKNAD OM DELTAKELSE I INTRODUKSJONSPROGRAM Unntatt offentlighet ofl / DS 26/12 VO//MMR F30 ******************** Søknad innvilget

13 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - SØKNAD OM DELTAKELSE I INTRODUKSJONSORDNINGEN NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. april 2012 Bente Øverby Kommunalsjef Liv Furuseth

14 Lnr.: 4583/12 Arkivsaksnr.: 12/891 Arkivnøkkel.: A20 Saksbehandler: LAG Utskrift til: SOSIAL KOMPETANSEPLAN OG TRIVSELPLAN FOR NORDRE LAND- SKOLEN Sammendrag: To av målområdene i prosjektet «Sosialfaglige stillinger i skolen» fra har vært å få på plass en sosial kompetanseplan og en trivselsplan for skolene i kommunen. Begge dokumenter skal være styringsdokument for hvordan trening av sosial kompetanse skal foregå i Nordre Land skolen, og hvordan det skal jobbes for å forebygge mistrivsel, utestenging og mobbing. Å utvikle prososiale ferdigheter er en nødvendighet for å kunne forebygge og stoppe uønsket atferd. Tiltak for å utvikle sosial kompetanse må være en gjennomgående komponent i hele skolens faglige og sosiale virksomhet Trivsel er en viktig komponent i elevers læringsmiljø. Uten god trivsel vil ikke elevene være tilgjengelig for læring. I tillegg til disse to planene er det viktig at det er fokus på lærer-elev relasjoner. I grunnskolens satsning på prosjektet Lære å lære er det fokus på kompetansehevingen i klasseledelse, relasjonskompetanse og vurderingskriterier for alle ansatte i skolen. Disse komponentene er viktig grunnlag i arbeidet med elevers læringsmiljø, der sosial kompetanse og trivsel inngår. Vedlegg: Sosial kompetanseplan for og trinn Sosial kompetanseplan for ungdomsskolen (8.-10.trinn) Trivselsplan for Nordre Land-skolen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Oversikt over forebyggende programmer i Nordre Land skolen Saksopplysninger: Den sosiale kompetanseplanen og trivselsplanen er deler av Nordre Land-skolens systemer for å oppfylle sentrale krav i Opplæringsloven:

15 - 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet - 9a-1 «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» - 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Kunnskapsløftet, Stortingsmelding nr. 30 (03/04) og Generell del av læreplanverket gir skolene i oppgave å sette sosial kompetanse i system. Skolens fagplaner har mange gode og konkrete kompetansemål innen de ulike egenskaper som gjør at et barn kan opptre og bli betraktet som sosialt kompetent. Dette er egenskaper som empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet. Den sosiale kompetanseplanen er en måte å konkretisere skolens sosiale oppgaver på. Det å trives på skolen og ha et godt læringsmiljø rundt seg, og oppleve lek, glede og humor er viktig for å kunne lære. Det å ha en positiv personlighetsutvikling og lære seg gode samspillsregler kommer ikke av seg selv, men må trenes på. Ut fra de øvrige fagplanene, har det i de tre siste årene vært arbeidet med å få på plass en plan som kan være et metodisk opplegg for utvikling av ulike sosiale ferdigheter og som viser hvordan ferdigheter kan integreres i skolens fag, prosjekter og aktiviteter. Siden sosial kompetanse først og fremst uttrykkes gjennom handling, har skolen tatt i bruk flere praktiske verktøy som gir elevene mulighet til å trene på disse handlingene (jf.vedlegg forebyggende tiltak). Vurdering: Et sosialt kompetent barn vil oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. De klarer å etablere og holde på vennskap, oppleve å bli likt og ønsket som venn og som et resultat av dette vil de oppleve trivsel og utvikling. Den sosiale kompetanseplanen blir da en handlingsplan på hvordan skolen skal gi elevene kunnskaper, holdninger og ferdigheter for å kunne delta aktivt i samfunnet og i felleskap med andre. For å bli en aktiv deltaker er det også viktig å være i et miljø der man trives. Verktøyene er i seg selv ikke tilstrekkelig for å få et godt læringsmiljø der man trives. For å trives er det viktig å være i et miljø hvor man blir akseptert slik man er og der man blir møtt med respekt. Dette må kombineres med lærere som representerer og demonstrerer positive holdninger og handlinger knyttet til dagliglivets situasjoner. Lærerens evne til å utøve klasseledelse er kanskje den viktigste suksessfaktoren for å kunne fremme prososiale ferdigheter hos barna. Det innebærer at det i tillegg til den sosiale kompetanseplanen og trivselsplan må fokuseres på klasseledelse og relasjonskompetanse hos de ansatte. God klasseledelse innebærer også at læreren klarer å forplikte og ansvarliggjøre elevene ovenfor hverandre og samtidig gjennomfører en anerkjennende praksis overfor elevenes arbeidsinnsats, atferd og prestasjoner. Alle elever er tjent med god klasseledelse, anerkjennelse og undervisningsdifferensiering innenfor fellesskapet. Forskning viser at det ikke er tilstrekkelig å ha fokus på den enkelte elevs særlige utfordringer. Klasseledelse og relasjonskompetanse er to av komponentene som nå vektlegges i kompetansehevingen sin er i gang i Nordre Land-skolen. Sosial kompetanseplan og

16 trivselsplan må derfor ses i sammenheng med det øvrige utviklingsarbeidet som er i gang i skolen, og bli en del av tiltakene for totalt sett å øke læringsutbytte for alle elever i skolen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å fatte slikt vedtak: Trivselsplan og sosial kompetanseplan tas til etterretning. NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. arpil 2012 Bente Øverby Kommunalsjef Laila Gladbakke kolerådgiver

17 Nordre Land kommune OVERSIKT OVER FOREBYGGENDE PROGRAMMER PROGRAMMER MÅL TRIVSELSPLAN med rutine mot mobbing Sammenfatter alle tiltak som forebygger mobbing og fremmer god trivsel. TRYGG OPPVEKST Je vil trives Fortrinnsvis grupper i ungdomsskolen. ART (Aggression Replacement Training) - multimodalt program for trening av sosial kompetanse som består av 3 komponenter; sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering PALS (positiv adferd-støttende læringsmiljø og samhandling). Benyttes som et skolesystem ved Torpa barneskole ORDENSREGLENE Være med på å skapa et positivt og trivelig miljø Ta avstand frå alle typer mobbing, rasisme og krenkende omtale av andre Reagere når mobbing blir oppdaget Å gi elevene sosial kompetanse slik at de kan mestre hverdagen sin ved å ta ansvar for egne valg og vise respekt for sine medmennesker gjennom å: sette ord på egne følelser få kunnskap om forsvarsmekanismer og hva som er normale ungdomsreaksjoner ta stilling i ulike valgsituasjoner lytte til andre utvikle positive mestringsstrategier Kunnskap om katastrofehemmeligheter Målet med ART er å øke deltakernes sosiale kompetanse gjennom systematisk opplæring av sosiale ferdigheter, sinnekontroll og evne til moralsk resonnering. Målet er at deltakerne gjennom observasjon og deltakelse i øvelser lærer å utvikle empatisk evne, håndtere eget sinne og ta i bruk hensiktsmessige sosiale ferdigheter som kan erstatte aggresjon og bygge positive nettverk. Å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer på skolen. Dette vil gi: Bedre læringsmiljø og trivsel for elever og ansatte felles verdier og normer Felles ansvar for problemløsning av vanskelige situasjoner Mindre bråk og uro mer tid til læring Bedre læringslyst og motivasjon Økt kompetanse og mestringslyst Bedre samarbeid mellom skole hjem Formålet med ordensreglementet er å bidra til et godt samarbeid, trivsel, respekt og omsorg for hverandre. Reglementet skal fremme god orden og gode arbeidsvaner slik at læringsmiljøet blir best mulig. Formålet 1

18 ÖPP (Ørebro prevensjons/forebyggende program). Foreldres holdning til alkohol, rus og andre normbrudd, påvirker elevens valg og prestasjoner INDIVIDSAMTALER Temaer i samtalene kan være: o konflikthåndtering o den vanskelige samtalen o å stå ved sine egne grenser o gruppeprosesser o implementering av nye perspektiver SNAP (stop now and plan) Gjennomføres ofte i de små klassetrinnene. Er et verktøy i PALS, men kan benyttes på skoler som ikke deltar i PALS prosjekt. DET ER MITT VALG benyttets oftest i mellomtrinnet ved barneskolen. Ungdomsskolen vurderer programmet for sitt alderstrinn. med vurdering i orden og atferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og kommunisere om eleven sin orden og atferd. Reglementet er også et viktig pedagogisk hjelpemiddel i arbeidet med å realisere Nordre Land skolenes helhetlige mål, slik de er nedfelt i opplæringsloven, Kunnskapsløftet og Kommunedelplan for grunnskolen. I tillegg er det samarbeid med buss selskapene om ordensregler og konsekvenser tilpasset denne arenaen. Dette er et foreldreintervensjonsprogram som har til hensikt: forebygge tidlig alkoholdebut redusere alkoholbruk og andre normbrudd blant ungdommer gjennom å påvirke foreldres holdning till at unge drikker alkohol Hensikten er at barn og ungdom får mulighet til å: Språksette egen hverdag Avdekke katastrofetanker Ha en voksenkontakt Avdekke helsesvikt og omsorgssvikt Det inngår som ett av flere tiltak i en individuell atferdsstøtteplan for å fremme barns sosiale ferdigheter gjennom å lære kognitiv problemløsning og sinnekontroll. å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og avhjelpe problematferd i skolens læringsmiljø gjennom pro-aktive strategier. Å være problemforebyggende og legge vekt på proaktive tiltak framfor reaktive tiltak. Å være et proaktive læringsmiljø som kjennetegnes av tydelige forventninger til positiv atferd og sosial kompetanse At ansatte legger vekt på positiv involvering, oppmuntring og umiddelbare forutsigbare reaksjoner ved negativ atferd og regelbrudd. Hjelpe barn og unge til å utvikle en positiv sosial atferd. Hjelpe barn og unge til personlig vekst og utvikling, samt hjelpe dem til å ta selvstendige valg. 2

19 OBSERVASJONER RASISME et proaktivt arbeid for å avdekket negative holdninger ift rasisme, homofili og fremmedfrykt. SKOLETEAM Rektor sitt møte, der lærer representant fra små-, mellom- og ungdomsstrinn er representert. Videre sitter representanter fra BVT(Barneverntjenesten) PPT, skolehelsetjenesten, psykisk helse sammen med en fra sosialfaglig veiledningstjenesten. RELASJONSKOMPETANSE- er en måte å arbeide relasjonsbasert, der man anvender instituttets (INREL) likeverdiget og fagpersonlige måte å arbeide på i veiledning MOTIVERENDE INTERVJU (MI). MI er et samtaleverktøy som har som mål å øke en persons vilje til å endre sin atferd basert på antagelsen om at den sterkeste motivasjonen mer sannsynlig vil lede til atferdsendringer. Utviklet av Karolinska Institutets folkhälsoakademi STEG FOR STEG benyttes i fra 3-4 klasse Steg for steg har til hensikt å lære barn prososiale ferdigheter og redusere impulsiv og aggressiv atferd. Støtte hjem og skole i det generelle forebyggende arbeid når det gjelder problematferd. Gi læreren et konkret metodisk verktøy for utvikling av elevmiljøet som ledd i det forebyggende arbeidet. Observere og registrere sosial samhandling eller atferd. Observere læringsmiljøet Systematisere arbeid for å oppfylle likestillingsloven 8 a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 6 og diskrimineringsloven 5 Styrke tverrfaglig samarbeid En arena der vi har åpne kanaler for å kunne gi elever tidlig hjelp. En arena der det gis mulighet til å drøfte konkrete saker hvor det er nødvendig for å få en rask løsning for barn som sliter. Det er i dag ca 40 ansatte i kommunen som innehar kompetanse på dette området. Individsamtalene som gjennomføres på skolene av sos.fag, benytter prinsippene i relasjonsbasert ledelse. Det er avtalt veiledning av personell fra Institutt for relasjonsbasert ledelse for lærergrupper i småskolen Å hjelpe elever med både å UTFORSKE og å BEARBEIDE ambivalens overfor atferdsendring Å øke motivasjon til forandring når det gjeller risikofylte levevaner, livsstil eller situasjoner målsettinger: 1. Øke barns evne til å forstå egne og andres følelser ta andres perspektiv vise medfølelse og omtanke for andre 2. Redusere barnas impulsive og aggressive atferd ved å: bruke en metode for problemløsning i sosiale situasjoner trene på sosiale ferdigheter 3

20 ZIPPYS VENNER. Benyttes i klasse SOSIAL KOMPETANSE PLAN Planen skal innarbeides i skolens årsplaner. De ulike fagplanene vil definere klare mål for å styrke og trene på de egenskaper som elevene har behov for, for å bli sosial kompetent. Et sosialt og emosjonelt barn har følgende egenskaper: 1. Samarbeid dele med andre, hjelpe og følge beskjeder 2. Selvhevdelse - han en positiv oppfatning av seg selv 3. Selvkontroll kunne vente på tur, utsette behov og inngå kompromisser, samt kontrollere følelser 4. Ansvarlighet Ta ansvar for egne handlinger og viser respekt for andres eiendeler og arbeid 5. Lek, glede og humor kunne føle glede, spøke og gå ut og inn av lekerammen samt respektere regler 6. Empati klare å se ting fra andres synsvinkel, sette seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ha innsikt om seg selv ØVRIGE TILTAK Prosjektet sosialfaglig veileder i skolen 3. Dempe barnas sinnereaksjon ved å få barna til å bli oppmerksomme på hva som gjør dem sinte få dem til å legge merke til hvordan sinnet føles lære dem å bruke teknikker for å dempe sinnet Programmet har som hovedmål å forebygge emosjonelle vansker ved å stimulere til bedre mestring/takling av dagliglivets problemer (stressmestring). Konkrete mål er å utvikle barnas sosiale ferdigheter, gjøre dem bedre i stand til å identifisere og snakke om følelser, bedre deres kommunikative evner, utvikle vennskapsferdigheter og konfliktløsningsferdigheter samt lære dem å takle forandringer og tap og støtte andre barn som har det vanskelig. Målsettingen med planen er at elevene skal: Kunne mestre og oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. Etablere og holde på vennskap Oppleve å bli likt og ønsket som venn Oppleve trivsel og utvikling. Mål med prosjektet er å sette sosial kompetanse i system i grunnskolen i Nordre Land kommune Prosjektet Lære å lære - Vektlegge klasseledelse - 4

21 Elevrådsarbeid knytta til utvikling av trivselsplan Elevundersøkelse om trivsel i og ungdomstrinnene Invitasjon til foresatte å delta på foreldreundersøkelse Invitasjon til lærere å delta på lærerundersøkelse Konferansetimer 2 ganger årlig der trivsel, mobbing tas opp sammen med elev og foresatt Allmøter for elever der mobbing/trivsel er tema Personalmøter der trivsel /mobbing er tema Utdeling av info brosjyre Elevens skolemiljø Skolehelsetjenesten - Skolevei / inspeksjon. Tilsyn med elever til og fra buss stasjon Samarbeid med buss selskap om ordensregler på buss. Fast treffpunkt med selskapene relasjonskompetanse Videreføre plan for systematisk kompetanseheving hos skolens ansatte. Det stilles faglige kvalitetskrav til undervisningen. Tid til kollega veiledning Konkurranse om tegninger og slagord Oppsummering og evt etterarbeid i samråd med personaleet, elevråd, FAU, Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalget Forskrift om kommunens helsefremmede og forebyggende arbeid i skolehelsetjenesten formål er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skade. 5

22 Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig. 1

23 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes. Pålegg: Opplæringslova 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet og opplæringslova 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør pålegger skolene å gi elevene anledning til å trene på sosiale ferdigheter. Målsetting. Elevene skal: Kunne mestre og oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. Etablere og holde på vennskap Oppleve å bli likt og ønsket som venn Oppleve trivsel og utvikling. Egenskaper: 1. Samarbeid dele med andre, hjelpe og følge beskjeder 2. Selvhevdelse - han en positiv oppfatning av seg selv 3. Selvkontroll kunne vente på tur, utsette behov og inngå kompromisser, samt kontrollere følelser 4. Ansvarlighet Ta ansvar for egne handlinger og viser respekt for andres eiendeler og arbeid 5. Lek, glede og humor kunne føle glede, spøke og gå ut og inn av lekerammen samt respektere regler 6. Empati klare å se ting fra andres synsvinkel, sette seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ha innsikt om seg selv Evaluering: Evalueres årlig i sosialfaglig arbeidsgruppe. Første gang høsten Evalueringen sendes skolelederne. 2

24 1.-4. trinn Emne Mål Ferdighet Tiltak Empati Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter Å lytte til andre og gi respons til andre i samtaler Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. Innsikt i andres levemåter Ta hensyn til andre Kunne sette seg inn i andres situasjon Sette ord på egne følelser Gi ros og oppmuntring Å være bevisst sine følelser Å forstå andres følelser Å lytte Å gi et kompliment Å vise at du liker noen Å hjelpe andre PALS Fadderordning Benjaminpris Vennegrupper Samarbeid Kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og kunne ta imot beskjeder Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Selvhevdelse Kunne be om informasjon, kunne presentere seg sjøl og sine meninger, og forholde seg aktivt til andres handlemåte og meninger Å kunne uttrykke egne tekster og opplevelser gjennom ord, tegning, bilder etc Fortelle fra egne opplevelser ift ulike aktiviteter Være deltakende i ei gruppe Å være hjelpsom (få hjelp og gi hjelp) Å kunne arbeide sammen med alle i gruppen Eleven kan følge regler i en lek. Være trygg sammen med andre Tørre å være seg selv Våge å være ærlig og innrømme feil Å dele noe Å hjelpe andre Å delta Å stille et spørsmål Å si takk Å håndtere frykt Å gi instruksjoner Å fremføre en klage Å svare på en klage Å takle å mislykkes Å belønne deg selv Grunnlovsjubileet Zippys venner Konflikthåndtering Uteaktiviteter Individuelle samtaler Flerkulturell kunst Delta i ulike religioners feiring 3

25 Emne Mål Ferdighet Tiltak Selvkontroll/ Samhandling Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Utsette egne behov ved å vente på tur og kunne inngå kompromisser Delta i undring og refleksjon over likheter mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål Ta kontakt med andre på en god måte Vise vennlighet. Respektere når andre sier nei. Eleven lytter til andre Å reagere på erting Å vise at du liker noen Å forhandle Å håndtere å bli flau Å bruke selvkontroll Å starte en samtale Å føre en samtale SNAP på bestilling ART på bestilling Markere den internasjonale Holocaust dagen (27.januar) Ansvarlighet Ta ansvar for egne eiendeler og eget arbeid. Vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Ta ansvar for å løse oppgaver. Ta ansvar for å følge gruppens/skolens regler Kan samarbeide med andre og rette seg etter flertallet Å vite hva som er mitt og ditt Ta ansvar for skolearbeidet Uttrykke glede Vise glede Å lytte Å følge instruksjoner Å stille et spørsmål Å be om unnskyldning Å sette seg et mål Flerkulturell kalender fra antirasistisk senter Lek Humor og glede Vise glede over egen og andres mestring. Kunne leke med andre. Kunne le og more seg sammen med andre Å si takk Å gi ett kompliment Å forstå andres følelser Å uttrykke sine følelser Andre eksempler Vi vil at ingen skal være utenfor, Trinnregler, Ordensregler, Stoppregelen, Arbeid mot mobbing, Fadderordning, Temadager,, Hjem skole samarbeid,elevråd, Elevsamtale 4

26 trinn Emne Mål Ferdighet Tiltak Empati Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter Si hyggelige ting til hverandre Godta at andre er annerledes enn meg Å forstå at alle er like verdifulle Å lytte Å forstå andres følelser Å dele noe Å hjelpe andre Å være bevisst sine følelser Det er mitt valg Samarbeid Kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og kunne ta imot beskjeder Samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer Diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Å ta initiativ Fremheve det positive i hverandre Utnytte hverandres egenskaper i ei gruppe Å følge instruksjoner Å gi ett kompliment Å konsentrere seg om en oppgave Å bestemme seg for hva man skal gjøre Individuelle samtaler Verdigrupper (TO) Selvhevdelse Kunne be om informasjon, kunne presentere seg sjøl og sine meninger, og forholde seg aktivt til andres handlemåte og meninger Trygg på seg selv Gjøre egne valg Være bevisst egne følelser Å presentere seg selv. Å gi ett kompliment Å belønne deg selv Å være bevisst sine følelser Å uttrykke sine følelser Å sette seg et mål 5

27 Emne Humor og Mål Kjenne glede når andre gjør Ferdighet Å uttrykke sine Tiltak glede det bra følelser Selvkontroll/ Vise glede over egen og andres mestring. Kunne Kjenne Å vise vanlig glede høflighet når andre Å håndtere ta en beslutning å bli Samhandling leke med andre. Kunne le og more seg sammen med lykkes Å tåle motgang flau Å bruke ART på Kunne andre tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til Å Løse kunne konflikter le av seg med selv, ord og selvkontroll Å dele noe bestilling andre. Utsette egne behov ved å vente på tur og selvironi hjelpe andre når de trenger Å håndtere å bli kunne inngå kompromisser det holdt utenfor Pals Skal kunne forklare hva som skjer under puberteten og ha en samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Å håndtere gruppepress Å være bevisst sine følelser Å ta en beslutning Lekegrupper Følge regler og prinsipp for samhandling og fair play Å føre en samtale Snap på Å unngå bråk med bestilling andre Ansvarlighet Vente på tur Ta ansvar for egne eiendeler og eget arbeid. Vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Ta ansvar for å løse oppgaver. Å bidra til at alle i gruppen trives Føle ansvar for fellesskapet Ta ansvar for egne handlinger i faglige og Sosiale sammenhenger Å takle å mislykkes Å dele noe Å gi ett kompliment Å hjelpe andre Å unngå slagsmål Å be om hjelp Å stille et spørsmål Å be om unnskyldning 6

28 Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. 1

29 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes. Pålegg: Opplæringslova 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet og opplæringslova 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør pålegger skolene å gi elevene anledning til å trene på sosiale ferdigheter. Kunnskapsløftet og stortingsmelding nr 30 (03/04) Målsetting. Elevene skal: Kunne mestre og oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. Etablere og holde på vennskap Oppleve å bli likt og ønsket som venn Oppleve trivsel og utvikling. Egenskaper: 1. Samarbeid dele med andre, hjelpe og følge beskjeder 2. Selvhevdelse - han en positiv oppfatning av seg selv 3. Selvkontroll kunne vente på tur, utsette behov og inngå kompromisser, samt kontrollere følelser 4. Ansvarlighet Ta ansvar for egne handlinger og viser respekt for andres eiendeler og arbeid 5. Lek, glede og humor kunne føle glede, spøke og gå ut og inn av lekerammen samt respektere regler 6. Empati klare å se ting fra andres synsvinkel, sette seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ha innsikt om seg selv Evaluering: Evalueres årlig i sosialfaglig arbeidsgruppe. Første gang høsten Evalueringen sendes skolelederne. 2

30 trinn Emne: Mål Ferdighet Tiltak Empati Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter Samtale om oppgaver i familien og om variasjoner i familieformer Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Samarbeid Kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og kunne ta imot beskjeder Utforme praktiske regler for samspill med andre og være med på å ta demokratiske avgjørelser Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling Selvhevdelse Kunne be om informasjon, kunne presentere seg sjøl og sine meninger, og forholde seg aktivt til andres handlemåte og meninger Beskrive roller i egen hverdag og undersøke hvilke forventninger det er til disser rollene Samtale om hva er identitet Utrykke egne opplevelser og begrunne egne synspunkter Å forstå at alle er like verdifulle Respektere andres synspunkt Kunne leve seg inn i andres situasjon Utnytte hverandres egenskaper i ei gruppe Kunne ta initiativ Være bevisst egne følelser Eleven kan grunngi egne standpunkt Å være bevisst sine følelser Å forstå andres følelser Å lytte Å gi ett kompliment Å vise at du liker noen Å hjelpe andre Å gi instruksjoner Å følge instruksjoner Å be om hjelp Å dele noe Å konsentrere seg om en oppgave Å håndtere selvmotsigende beskjeder Å bruke selvkontroll Å håndtere frykt Å fremføre en klage Å svare på en klage Å takle å mislykkes Å belønne deg selv Å håndtere gruppepress Å hevde dine rettigheter Verdigrupper (TO) 5 timer Empati på klassens time Valg og verdier (RLE) Dialog om ulike livssynsspørsmål Samfunnsfag- drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering Reflektere over mellom menneskelige relasjoner Vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk (fag) Uttrykke egne meninger og opplevelser(norsk) Jobbe med selvbilde Grunnlovsjubileet Konflikthåndtering Flerkulturell kunst Delta i ulike religioners feiring 3

31 Emne Humor og Å Mål kunne le av seg selv, Ferdighet Å uttrykke sine følelser Tiltak glede selvironi Å håndtere å bli holdt Vise glede over egen og andres mestring. utenfor Samhandling Kunne leke med andre. Kunne le og more seg Å hevde gi ett kompliment dine ART på bestilling Kunne sammen tilpasse med andre seg fellesskapet og ta Løse konflikter med ord rettigheter Å vise at du liker noen hensyn Gjøre sitt til andre. til trivsel Utsette i samband egne med behov ved å vente måltider på tur og kunne inngå kompromisser Drøfte Planlegge spørsmål og gjennomføre kring en rus fest og misbruk sammen Redegjøre med andre for i forbindelse en konflikt med og kunne høytid drøfte og eller mulige en annen løsninger markering Gjøre rede for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte forebygging av slike skader Gjøre rede for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse og hjelpe andre når de trenger det Å bruke selvkontroll Å reagere på erting Å be om lov Å håndtere å bli flau Å håndtere gruppepress Drøfte å se sammenheng mellom årsak og virkning (konsekvenser) Ta ansvar for egne handlinger. Viser respekt for andres eiendeler, arbeid og standpunkt. Skoletur Ansvarlighet Vente på tur Ta ansvar for egne eiendeler og eget arbeid. Vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Ta ansvar for å løse oppgaver. Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner Ta ansvar for egne handlinger i faglige og Sosiale sammenhenger Å stille et spørsmål Å be om unnskyldning Å sortere problemer etter hvor viktige de er Å sette seg er mål Å finne ut årsaken til et problem Å ta en beslutning Å lytte Individuelle samtaler Jobbe med ordensregler Utvikle klasseregler Individuelle samtaler Trivselsplan i klasse Psykisk helse i skolen Verdigrupper (TO) 5 timer 4

32 Andre eksempler Vi vil at ingen skal være utenfor, Trinnregler, Ordensregler, Stoppregelen, Arbeid mot mobbing, Fadderordning, Temadager,, Hjem skole samarbeid,elevråd,, Elevsamtale 5

33 Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS

34 Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning: Shabbir Ali Zade 9A DUS 2

35 1. MÅL Utgangspunkt opplæringslova 9a-1. Alle barn har rett til å trives på skolen 2. SLAGORD «Bra for alle» 3. DEFINISJON OG AVKLARING OM MOBBING En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer (Olweus) I forarbeidet til opplæringslova 9a sies det at alle former for krenkende ord eller handling skal undersøkes. Krenkende handling gjelder også utestenging. Elevens rett til å ha det bra på skolen er absolutt. Kjennetegn for trivsel: Ros og støtte Respekt Orden og arbeidsro Trivsel for elevene i Nordre Land skolene kjennetegnes ved: Bli sett og få ros og støtte fra lærere og medelever, og å bli godtatt som den du er. Vise respekt ved å si hyggelige ting- og å gjøre hyggelige ting mot hverandre. Orden og arbeidsro. Feks ha orden på bøkene sine, være stille. Aktiviteter som f. eks bygge hytte i skogen, skateboard rampe, lekestativ, paradis, spill og forskjellige leker. Inkludering og samhandling. Dvs at alle skal ha noen å være sammen med, og vi skal gjøre hverandre gode. Rettferdighet. F eks å bli tatt på alvor når noe skjer Omsorg ved å trøste hverandre 3

36 Kjennetegn ved mobbing kan være: Når man blir utsatt for negative handlinger som - Når noen sier vonde, ekle ting eller truer deg. - Når noen slår, dytter, sparker deg eller stenger deg inne eller lignende. - Når du blir stengt ute fra kameratflokken. - Når noen ler eller latterliggjør det du sier, eller konsekvent neglisjerer/ stiller spørsmål ved alt du sier. Mobbing er krenkinger satt i system. Erting Utestegning Maktkontroll Trakassering og plaging 4. FOREBYGGENDE PLAN Systematisk arbeid i skolemiljø: Si hyggelige ting Lære seg å dele Respekt Trivselsregler i klassene Ordensregler (Link til ordensreglement overordnet og lokalt) Trening av sosiale ferdigheter (Link til sosial kompetanseplan) 4

37 5. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hva skal vi gjøre når noen blir mobbet? Si ifra til en voksen Fortelle hva som skjer Samtale med mobber Observasjon Vi følger med Rutine ved mobbing - skal beskrive hvilke tiltak vi setter i verk når en alvorlig mobbesak skal løses. Se rutine mot mobbing. Rutinen som følger er ment som veiledende. Det er viktig at skolen selv kommer fram til et egnede tiltak som bygger på de prinsippene som er beskrevet i rutinen. Det viktige er at systematikk og ansvar er tydelig, og at skolen tar kontroll over saken. 5

38 Nordre land kommune RUTINE VED MOBBING Utarbeidet av: Sos.fag.veileder prosjektgruppe Rutine ved mobbing Godkjent Verson: 1 Revidering: Årlig Ansvar: Skoleleder 1. KVALITETSMÅL/ HENSIKT Sikre at skolen oppfyller krav i henhold til opplæringslova 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 2. GENERELT Skolen har ansvar for å sette på plass tiltak som er i tråd med regjeringens manifest mot mobbing anno Gjennomgås etter årlig revidering. 3. ANSVAR Rektorgruppa har ansvar for årlig revidering og gjennomgang av rutinen ved oppstart av nytt skoleår. Rektor har ansvar for at rutinen implementeres blant alle ansatte og elever. Rektor har ansvar for at det gjennomføres gjennomgang og evt øvelser med ansatte og elever Kontaktlærer har ansvar for å i verksette tiltak umiddelbart der det er mistanke om eller uttrykt mobbing i sin klasse / kontaktgruppe. Dette skal utføres sammen med de andre lærerne på trinnet. 4. UTFØRELSE Jamfør sjekkliste 5. EVALUERING/REGISTRERING 6

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. 2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse 2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger

Detaljer

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 13.05.2009 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler». Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE KARLSØY KOMMUNE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE KARLSØY KOMMUNE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE KARLSØY KOMMUNE mail:postmottak@karlsoy.kommune.no, tlf 77746000 1 INNLEDNING Karlsøy kommune Plan for sosial kompetanse er laget i samarbeid mellom kommunens skoler, og planen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 23.11.2011 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøter: kl. 09.00. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplanenes hensikt og mål: Handlingsplanen skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 09.05.2012 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 12.06.2009 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 Kunnskapsløftet 2006 For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeid med fagene og i virksomheten ellers,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 26.04.2018 BARNEHAGENE I RISKA BYDEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at: Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER INNLEDNING: Alle vi ved Thyra barnehager ønsker i samarbeid med barnas foreldre, økt bevissthet og aktiv innsats mot mobbing i barnehagen. Forebygging av

Detaljer

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial

Detaljer

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan. T r akassering. mobbing Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Arbeid med et inkluderende læringsmiljø bygger på: Opplæringsloven Skolens ordensregler Handlingsplan mot mobbing Klasseregler Sosialkompetanse plan Elevrådsarbeid Klasseledelse og gode relasjoner Tilsyn

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt

Detaljer

Godkjent Siste revideringsdato:

Godkjent Siste revideringsdato: Nordre Land kommune Utarbeidet av: Sos.fag.veileder prosjektgruppe Godkjent 20.04.2010 Siste revideringsdato: 13.11.2013 Rutine ved mobbing Versjon: 1 Revidering: Årlig Ansvar: Skoleleder 1. KVALITETSMÅL/

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE 1 Innledning «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE TID: 15.04.2015 kl. 08.30 STED: DOKKA UNGDOMSKOLE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune

Detaljer

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. SOSIAL LÆREPLAN RÅKOLLEN SKOLE Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. Utviklings Hovedmål Delmål

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE

MØTEINNKALLING FOR RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE TID: 16.04.2012 kl. 12.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE SØNDRE LAND KOMMUNE side 1 INNHOLD SIDE TEMA 3 Forord ved statsministeren 4 Definisjon av mobbing 5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land 6 Planens fire deler/prinsipp

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Gjelder for barnehagene i Roan kommune «VED VÅR BARNEHAGE ANNERKJENNES DET ENKELTE BARNET, OG TAS PÅ ALVOR I ALLE SITUASJONER. DETTE GJØR VI MED TYDELIGE GRENSER OG TRYGGE VOKSNE;

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjon på mobbing: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer.

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage 1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 02.09.2014 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSAL, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18 ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 18.01.2018 Handlingsplan Ørmelen skole 2017/18 Mot mobbing, krenkelser og andre faktorer som pa virker om elevene har det trygt og godt pa

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune Sammen skaper vi Sarpsborg - der barn og unge lykkes - Rådmannens forslag til revidering av forskrift til ordensreglement

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN SMØRÅS SKOLE

SOSIAL LÆREPLAN SMØRÅS SKOLE SOSIAL LÆREPLAN SMØRÅS SKOLE Januar 2011 1 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Skolens visjon skal realiseres gjennom: Kompetanse, medansvar, trivsel og tilhørighet. Kompetanse

Detaljer

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø fritt for mobbing. Barn og unge skal oppleve

Detaljer

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage. Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til

Detaljer

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage Sosial plan Bolga oppvekstsenter-barnehage Innhold 1.0 Forord 2.0 Innledning 3.0 Barnehagens mandat 4.0 Lovhjemmel 5.0 Begrepsavklaring - Sosial kompetanse - Empati - Samarbeid - Selvhevdelse - Selvkontroll

Detaljer

Manifest mot mobbing

Manifest mot mobbing Manifest mot mobbing Ved Ringebu skole Vår visjon: Godt å være med lyst til å lære. Hva er mobbing: Mobbing er et begrep som benyttes ulikt i ulike sammenhenger. Begrepet mobbing benyttes ofte om alt fra

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste

Detaljer