Rv. 2 Nybakk Kongsvinger Konsekvensutredning av alternative vegstandarder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rv. 2 Nybakk Kongsvinger Konsekvensutredning av alternative vegstandarder"

Transkript

1 Rv. 2 Nybakk Kongsvinger av alternative vegstandarder Mai 2007

2 Side 2

3 Side 3 Forord Planleggingen av rv. 2 startet tidlig på 1990-tallet med utredning av alternativer for tofeltsveg basert på vegnormalen som gjaldt da. Det ble godkjent konsekvensutredning i to omganger, i 1999 og i 2000 med tofeltsveg i tre hovedalternativer. I etterkant av dette ble firefeltsveg aktualisert som følge av ny normal for utforming av stamveger, som kom i 2002 Som oppfølging av konsekvensutredningene fra 1999 og 2000 ble det utarbeidet kommunedelplan for Rv 2 gjennom Sør-Odal. Miljøverndepartementet har i innsigelsessak angående kommunedelplan for ny riksveg 2 (rv. 2) gjennom Sør-Odal, gått inn for at rv. 2 bygges etter nordre trasealternativ, jf. brev av 6. oktober 2003 til Fylkesmannen i Hedmark. Kommunestyret i Sør-Odal fulgte dette opp med å vedta nordre korridor som grunnlag for videre planlegging. I innsigelsessaken ble det blant annet reist spørsmål om utredningene for tofeltsveg var tilstrekkelig grunnlag for å avklare trase også for en firefeltsveg. Miljøverndepartementet sluttet seg til Vegdirektoratets vurdering om at den mest åpenbare konsekvensen ved utvidelse fra to til fire felt ville være økt arealforbruk, og at de gjennomførte utredningene var tilstrekkelige til å avklare vegtrase i kommunedelplanen(e). Dette var grunnlaget for at det ble utarbeidet Melding etter plan- og bygningsloven kapittel VII-a om konsekvensutredning for planlegging av ny riksveg 2 som firefelts veg som ble lagt ut til offentlig ettersyn fra 1. februar 2005 til 1. april Etter de nye bestemmelsene om konsekvensutredninger som fikk virkning fra 1. april 2005, er det i utgangspunktet kommunen som er ansvarlig myndighet, og som derfor skal fastsette planprogrammet. Siden den aktuelle strekningen berører fire kommuner og to fylkeskommuner, har imidlertid Miljøverndepartementet i brev av 1. september 2005 bestemt at Vegdirektoratet skal være ansvarlig myndighet for planprogrammet. På grunn av at sentrale høringsinstanser, Jernbaneverket og Fylkesmannen i Hedmark, hadde innvendinger til forslaget til utredningsprogram, ble programforslaget forelagt Miljøverndepartementet i samsvar med forskriften 7. Miljøverndepartementets svar forelå 6. februar 2007 og ga grunnlag for at Vegdirektoratet i mars 2007 fastsatte det planprogrammet 1 som denne konsekvensutredningen er utarbeidet etter. Statens vegvesen Region øst, som er tiltakshaver for vegprosjektet, har utarbeidet forslaget til konsekvensutredning for Rv 2 mellom Nybakk i Ullensaker kommune og Kongsvinger by i Kongsvinger kommune. Nærmere omtale av forholdet mellom konsekvensutredningen og reguleringsplaner for aktuelle delstrekninger følger i kapittel I henhold til Forskrifter om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens 33-5 skal forslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Tidspunkt for utlegging og frist for å sende inn merknader vil framgå av oversendingsbrev og annonser i lokalaviser. Eventuelle merknader til forslaget sendes Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Kontaktpersoner er prosjektleder Erik Furuseth, e- post erik.furuseth@vegvesen.no eller sjefsingeniør Ola Kroken, e- post ola.kroken@vegvesen.no 1 Riksveg 2 Nybakk Kongsvinger, Planprogram for utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplaner for ny veg. Fastsatt av Vegdirektoratet, mars 2007, Vegdirektoratet

4 Side 4 Etter at forslag til planprogram har vært på høring, vil Statens vegvesen sammenfatte og vurdere innkomne merknader. Sammendrag av merknadene med Statens vegvesens anbefalinger oversendes til sluttbehandling i de fire kommunene. Statens vegvesen Region øst mai 2007

5 Side 5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning en formål og behandling Planprosess, tidligere planer Kommunedelplaner og valg av trasé Kommunedelplanprosessen i Sør-Odal etter endring av standard: Tiltakshaver Rv. 2. Dagens situasjon Forutsetninger for planleggingen Beskrivelse av tiltaket. Alternativer og standardvalg Hovedprinsipp Tverrprofil for tofelts- og firefeltsveg Forholdet til annen planlegging Mål Konsekvenser Generelt Trafikkforhold Dagens trafikk Trafikkprognoser Prissatte konsekvenser Anleggskostnader Nytte/ kostnad Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Konsekvenser for naturressurser Landbruk Vannressurser Samfunnsmessige konsekvenser Lokalt utbyggingsmønster Virkninger for næringslivet Transportkvalitet Kollektivtransport Gående og syklende Konsekvenser i anleggsperioden, deponier og bruk av eventuelle overskuddsmasser Sammenstilling Anbefaling Trafikk Kostnader Arealbeslag Andre forhold Anbefaling Oppsummering av avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser

6 Side 6 Sammendrag Formål Hovedmålet er å bygge ny rv. 2 med en standard som tilfredsstiller vegens funksjon som stamveg, med kortere og mer forutsigbar reisetid, bedre trafikksikkerhet og reduserte trafikk - og miljøulemper for vegens naboer. Formålet med konsekvensutredningen er å gi: grunnlag for vurdering av vegstandard langs den tidligere vedtatte veglinja for ny rv. 2 mellom Nybakk og Kongsvinger kommunene et bedre grunnlag for å se de enkelte reguleringsplanene i sammenheng på hele vegstrekningen fra Nybakk til Kongsvinger en oversikt over virkningene av å bygge en veg med bedre standard på hele strekningen Nybakk Kongsvinger Tiltakshaver Tiltakshaver er Statens vegvesen Region øst Dagens situasjon Riksveg 2 mellom Nybakk og Kongsvinger har varierende og tildels dårlig horisontal- og vertikalkurvatur, og for liten vegbredde. På store deler av strekningen er det randbebyggelse, stor avkjørselstetthet og blandet trafikk. Lokaltrafikken, med fotgjengere, syklister og landbruksmaskiner, avvikles på samme vegareal som fjerntrafikken. Trafikkmengden i 2005 varierer mellom ca (ved Nybakk) og ca (vest for Skarnes) kjøretøyer pr døgn, med stor andel tungtrafikk (10-15%) og mye arbeids- og næringstrafikk. Fra var årlig trafikkvekst ca 3,5 %. Fra har veksten vært noe lavere varierende fra ca 1,6% - ca 2,2%. I årene var det gjennomsnittlig ca 20 ulykker pr år på strekningen Nybakk Kongsvinger. I denne perioden er 9 personer drept i ulykker og 35 personer har blitt alvorlig eller meget alvorlig skadd. Ved utredning av konsekvenser er metodikken i Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser benyttet. Som grunnlag for konsekvensutredningene er det utarbeidet tekniske planer for veganleggene. I utredningen er det sett på konsekvenser av følgende alternativer for vegbredder: 1. firefeltsveg med vegbredde min 19 meter 2. firefeltsveg med vegbredde 16,5 meter 3. tofeltsveg med midtrekkverk med minst tre forbikjøringsfelt pr 10 km i hver retning. Forbikjøringsfeltene bør ha en lengde på minst 1 km Sammenstilling av prissatte konsekvenser Nettonytte er sammenlignet mellom breddealternativene langs den allerede fastsatte traseen, og med det tidligere utredede alternativ (tofeltsveg uten midtdeler) som basis.

7 Side 7 Basisalternativ Alt 1 Fire felt 19 m bredde Alt 2 Fire felt 16, 5 m bredde Alt 3 to/tre felt 12, 5 m bredde Aneggskostnad Endring på sentrale parametre i forhold til basisalternativ i 2017: Endring i anleggskostnad (mill. kr, 0=basisalt.) Endring i antall personskadeulykker Endring i antall drepte og hardt skadde 0-5,8-3,8-3,8 Endring antall lett skadde 0-24,4-17,6-17,6 Endring i utslipp av CO2 (tonn) Endring på transport- og ulykkeskostnader i ft. basisalternativ, nediskontert (mill. kr): Endring i ulykkeskostnader (mill kr diskontert) Endring i kjøretøykostnader (mill kr diskontert) Endring i tidskostnader (mill kr diskontert) Endret nettonytte (mill kr diskontert) De prissatte konsekvensene viser naturlig nok at kostnadene øker med økt vegbredde. Det viser også at den økonomiske nytten er best for det bredeste alternativet. Dette skyldes høyere kjørehastighet og dermed innsparte tidskostnader, og lavere ulykkestall for dette alternativet. Ved å øke investeringen ca 11 % øker nettonytten ca 83 % mellom alternativ 2 og 1. Sammenstilling av ikke prissatte konsekvenser Sammenstillingen er avledet av de samlede vurderingen for hvert enkelt tema, og gjelder derfor for hele utredningsstrekningen. Oppdelt kommunevis kan verdivurderingen bli en annen, men i sammenligningen mellom de tre utbyggingsalternativene vil dette gi liten effekt. Fagtema Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Dagens veg Fire felt 19 m bredde Fire felt 16,5 m bredde to/tre felt 12, 5 m brede Nærmiljø Friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Landbruk Lokalt utbyggingsmønster Virkninger for næringslivet Transportkvalitet Kollektivtransport Gående og syklende Det er marginale forskjeller mellom de tre breddealternativene med hensyn til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Samlet kan en si at konsekvensene for naturmiljø, kulturmiljø, landskapseffekt og landbruk får større negativ effekt jo bredere vegen bygges, mens konsekvensene for lokalt utbyggingsmønster, virkninger for næringslivet,

8 Side 8 transportkvalitet og kollektivtrafikken får større positiv effekt jo høyere trafikkhastigheten på den nye vegen blir. Anbefaling Planprogrammet for denne konsekvensutredningen angir at tre ulike vegbredder skal utredes, med sikte på å kunne bestemme utbyggingsstandard før reguleringsplanen for Slomarka - Kongsvinger blir sluttbehandlet. Denne planen blir nå regulert med vegbredde 20 m, slik at det ikke skal være nødvendig med omregulering for å skaffe ytterligere areal. Utredningen viser at det i stor grad er vegtiltaket i seg selv som utløser de viktigste konsekvensene når det gjelder miljø, naturressurser og samfunn. De ulike vegbreddene gir i beste fall marginale endringer i konsekvenser. Dersom trafikkprognosene i NTP legges til grunn, ligger prosjektet så vidt i underkant av kravene til firefeltsveg. Usikkerhet i prognosene, relativt store merkostnader ved trinnvis utbygging, samt forventninger om utbygging av firefeltsveg nå, gjør at tiltakshaver vil foreslå at vegen bygges som firefeltsveg. For å imøtekomme kravene om innskjerping av jordvernet, jf brev fra Miljøverndepartementet med merknader til planprogrammet, og på grunn av de gode erfaringer og tilbakemeldinger på allerede åpnet delstrekning Kløfta - Borgen, vil tiltakshaver etter en helhetlig vurdering tilrå planprogrammets alternativ 2 (motortrafikkveg med sammenhengende forbikjøringsfelter) for ny veg mellom Nybakk og Kongsvinger. Vegen bygges som firefeltsveg med bredde 16,5 m, og med rundkjøringer som kryssløsning. Tiltakshaver vil søke Vegdirektoratet om fravik fra vegnormalen dersom høringsinstansene gir sin tilslutning til anbefalingen.

9 Side 9 1. Innledning 1.1. en formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi: grunnlag for vurdering av vegstandard langs den tidligere vedtatte veglinja for ny rv. 2 mellom Nybakk og Kongsvinger ( se også kapittel 1.2 og 2.1) kommunene et bedre grunnlag for å se de enkelte reguleringsplanene i sammenheng på hele vegstrekningen fra Nybakk til Kongsvinger en oversikt over virkningene av å bygge en veg med bedre standard på hele strekningen Nybakk - Kongsvinger Sett på bakgrunn av utfordringene med endring i stamvegnormalen sent i planprosessen, mener Vegdirektoratet at det ikke ville ha vært tilfredsstillende å basere seg på lovens minstekrav om konsekvensutredning bare knyttet til den enkelte reguleringsplanstrekning. Vegdirektoratet mener derfor at det bør utarbeides en konsekvensutredning som dekker hele strekningen mellom Nybakk og Kongsvinger. Miljøverndepartementet er i henhold til planprogrammet enig i det. I tråd med planprogrammet innebærer dette at det i denne utredningen er lagt vekt på å finne og å beskrive eventuelle forskjeller i konsekvenser mellom de tre alternative vegstandardene. Utredningen må betraktes som et supplement til tidligere utførte utredninger. Det understrekes at arbeidet i henhold til planprogrammet derfor i hovedsak benytter disse tidligere utredningene som grunnlag, og at det bare i liten grad er utført nye undersøkelser. Det er ønskelig at denne utredningen skal kunne leses som et selvstendig dokument. I denne rapporten er det derfor gitt en oppsummering av tidligere utredede konsekvenser for det valgte trasealternativet. For enkelte tema kan mer detaljert informasjon finnes i de ulike rapporter som er nevnt i oversikten bakerst i dokumentet. For den enkelte reguleringsplanen vil det i tillegg bli gjennomført beregninger og utredninger som er spesifikke for strekningen planen omfatter, og som mer detaljert klargjør virkningene av tiltaket. Eksempler er arealberegninger og støyberegninger. Etter de nye bestemmelsene om konsekvensutredninger datert 1. april 2005, er konsekvensutredning formelt mer knyttet til planbehandlingen. Det er for eksempel ikke lenger krav om at ansvarlig myndighet skal godkjenne konsekvensutredningen gjennom utarbeidelse av et sluttdokument. I Miljøverndepartementets brev av 1. september 2005 er det lagt til grunn at sluttbehandlingen skal skje gjennom den enkelte kommunes behandling av reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning, og at Vegdirektoratet ikke lenger har oppgaver som ansvarlig myndighet etter at planprogrammet er fastsatt. Siden konsekvensutredningen for hele strekningen mellom Nybakk og Kongsvinger ikke er knyttet til noen formell plan, oppstår det spørsmål om hvordan sluttbehandlingen skal skje. Vegdirektoratet legger til grunn at det skal gjennomføres høring og offentlig ettersyn etter forskriften 9. Tiltakshaver pålegges deretter å utarbeide et dokument som oppsummerer

10 Side 10 høringsuttalelsene og som klargjør hvordan tiltakshaver vurderer uttalelsene, men det er ikke nødvendig med egne godkjenningsvedtak i kommunene for konsekvensutredningen og oppsummeringen. en og oppsummeringen skal foreligge før sluttbehandling av det reguleringsplanforslaget som legges fram først (Slomarka Kurudsand). en og oppsummeringen inngår derfor som grunnlagsdokumenter for denne reguleringsplanen. Tilsvarende vil også gjelde for de etterfølgende reguleringsplanene på strekningen, så langt regionvegkontoret og kommunene mener dette er hensiktsmessig Planprosess, tidligere planer I forkant av denne konsekvensutredningen og tilhørende reguleringsplaner har det vært gjort et omfattende planarbeid. Her gis et kortfattet sammendrag av denne prosessen Planleggingen av riksveg 2 startet tidlig på 1990-tallet med utredning av alternativer for tofelts veg, basert på de vegnormalene som gjaldt da. en omhandlet derfor tofelts veg i tre hovedalternativer. Nevnte konsekvensutredning for Rv2 Kløfta - Kongsvinger som tofelts veg ble godkjent av Vegdirektoratet i to omganger, i 1999 og i Kommunedelplaner og valg av trasé Det foreligger egengodkjente kommunedelplaner for ny tofelts rv. 2 i de berørte kommunene Ullensaker og Nes i Akershus fylke og i Kongsvinger i Hedmark fylke. Kommunestyret i Sør-Odal vedtok i februar 2004 at den videre planlegging av riksveg 2 skal foregå med nordre korridor som grunnlag (se pkt nedenfor) Kommunedelplanprosessen i Sør-Odal Arbeidet med kommunedelplan for riksveg 2 i Sør-Odal startet opp våren Det ble da utarbeidet et planprogram som bl.a. beskrev hvilke alternative vegtraseer som skulle utredes. Planprogrammet lå ute til offentlig høring rundt årsskiftet 2000/2001 og ble vedtatt av kommunestyret 22. februar Etter dette ble forslag til kommunedelplan utarbeidet og lagt ut til offentlig ettersyn. For traseen forelå det tre hovedalternativer; kalt sør, midt og nord. (I tillegg var det utredet to alternativer for koblinger mellom hovedalternativene og en variant av alternativ nord.) Sør-Odal kommunestyre vedtok i møte 28. november 2002 å legge hovedalternativ sør til grunn for den videre planleggingen. Vedtaket kom etter en rådgivende folkeavstemning, der snaue 40 % av de stemmeberettigede deltok. Hovedalternativ sør fikk marginalt flest stemmer, litt under en tredjedel av avgitte stemmer. Statens vegvesen hadde innsigelse til valget av alternativ sør. Hovedbegrunnelsen for dette var at Statens vegvesen mente hovedalternativ sør ville føre til at ca. halvparten av trafikken fortsatt ville gå på eksisterende veg, slik at dette alternativet ville medføre behov for relativt tunge tiltak også på og langs dagens veg. Vegvesenet la også vekt på muligheten for mer hensiktsmessige utbyggingsetapper ved valg av nordre korridor.

11 Side 11 Etter at megling hos Fylkesmannen i Hedmark ikke ga resultat ble saken sendt til Miljøverndepartementet til avgjørelse, med Fylkesmannens anbefaling om å velge en midtre korridor. Miljøverndepartementet gjorde følgende vedtak, meddelt i brev datert 6. oktober 2003 til Fylkesmannen i Hedmark: I medhold av 20-5, femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, finner ikke departementet å kunne godkjenne kommunestyrets vedtak i møte om valg av hovedalternativ sør som kommunedelplan for ny Rv. 2. I brevet konkluderes det med følgende: Miljøverndepartementet går inn for at ny rv. 2 bygges etter nordre trasealternativ. Etter en oppklaringsrunde mot Miljøverndepartementet vedtok kommunestyret i Sør-Odal i februar 2004 at den videre planlegging av riksveg 2 skal foregå med nordre korridor som grunnlag etter endring av standard: I tiden etter at kommunedelplaner og beslutning om korridor ble tatt er det utarbeidet nye vegnormaler for utforming av stamveger. Bygging av ny rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger som firefelts er derfor blitt aktualisert. I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan står det bl.a.: Med utgangspunkt i nullvisjonen for trafikksikkerhet, er det hensiktsmessig å bygge ut de mest høytrafikkerte stamvegene til firefelts veg. Det legges derfor opp til at det bygges firefelts veg på en del strekninger i løpet av en års periode. Videre står: På strekninger som forventes å ha en årsdøgntrafikk mellom og kjøretøy, er det behov for smal firefelts veg. Beregnet trafikk på riksveg 2 i prognoseåret (20 år etter antatt åpningsår) overstiger kjøretøy pr. døgn på mesteparten av strekningen mellom Kløfta og Kongsvinger. Med bakgrunn i dette ble det, iht. forskrift T-1281, utarbeidet Melding om konsekvensutredning med utredningsprogram for bygging av rv. 2 som firefelts veg, datert 1. februar I meldinga var det lagt opp til at det skal utarbeides reguleringsplanforslag med tilhørende konsekvensutredning for delstrekninger i hver enkelt kommune, samt at Vegdirektoratet (som ansvarlig myndighet for stamveger etter daværende forskrift) skulle fastsette endelig program for plan- og utredningsarbeidet 2. Meldingen ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn fra 1. februar til 1. april Forslag om at Vegdirektoratet innehar rollen som ansvarlig myndighet fram til planprogrammet er fastsatt, ble forelagt berørte kommuner, som sa seg enig i forslaget. Departementet har i brev av 1. september 2005 meddelt beslutning om at Vegdirektoratet i henhold til forskriften 15 er ansvarlig myndighet for fastsetting av planprogrammet for rv. 2 Kløfta - Kongsvinger

12 Side 12 På grunn av at noen sentrale høringsinstanser hadde innvendinger til forslaget til utredningsprogram, ble forslaget forelagt for Miljøverndepartementet i samsvar med forskriften 7. I møte i Miljøverndepartementet den 16. september 2005 ble det avklart at det etter Plan- og bygningsloven ikke er krav om nye overordnede utredninger for utvidelse fra tofelts til firefelts veg i samme korridor. Departementet mente likevel at det må utarbeides en konsekvensutredning som omfatter hele strekningen fra Nybakk til Kongsvinger, og som behandles sammen med den første reguleringsplanen som utarbeides på strekningen. De fire kommunene får oversendt KU, men behandlingen av den skal knyttes til behandlingen av reguleringsplanforslagene for ny rv. 2. Miljøverndepartementet har gitt sine endelige kommentarer til utredningsprogrammet i brev av , og Vegdirektoratet har deretter utarbeidet det endelige planprogrammet som skal legges til grunn for den videre planleggingen av riksveg 2: Riksveg 2 Nybakk Kongsvinger, Planprogram for utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplaner for ny riksveg 2, fastsatt av Vegdirektoratet, mars Den første reguleringsplanen som utarbeides på strekningen er for parsellen Slomarka Kongsvinger. for hele strekningen Nybakk-Kongsvinger iht. fastsatt planprogram er derfor utarbeidet nå, og sendes til høring i forbindelse med denne reguleringsplanen. Senere vil konsekvensutredningen bli benyttet som grunnlag for de øvrige reguleringsplaner som skal utarbeides Tiltakshaver Statens vegvesen Region øst ved Rv. 2 Kløfta - Kongsvinger er tiltakshaver, det vil si den som planlegger og har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet Rv. 2. Dagens situasjon Vegstandard Riksveg 2 mellom Nybakk og Kongsvinger har varierende og tildels dårlig standard, dvs dårlig horisontal- og vertikalkurvatur, og for liten vegbredde. Ca. 90% av strekningen har vegbredde mindre enn 10 meter. På store deler av strekningen er det randbebyggelse, stor avkjørselstetthet og blandet trafikk, dvs at lokaltrafikk med fotgjengere, syklister og landbruksmaskiner i stor grad avvikles på samme vegareal som fjerntrafikken. En illustrasjon på dette er at ca 55% av strekningen har nedsatt fartsgrense. Trafikk Trafikkmengden i 2005 varierer mellom ca (ved Nybakk) og ca (vest for Skarnes) kjøretøyer pr døgn, med stor andel tungtrafikk (10-15%) og mye arbeids- og næringstrafikk. På siste halvdel av 1990-tallet fram til var det en årlig trafikkvekst på ca 3,5 % på denne strekningen. I årene fra 2001 til 2005 har veksten vært noe lavere, ca 1,6% ved tellepunkt Ingjerdalen og ca 2,2% ved tellepunktene Uvesund bru og Strøm.

13 Side 13 Ulykker I perioden var det gjennomsnittlig ca. 20 ulykker med personskade pr år på rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger. Tabellen under viser at det for årene var gjennomsnittlig ca 20 ulykker pr år på strekningen Nybakk Kongsvinger Antall ulykker Antall drepte Antall meget alvorlig skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Sum antall drepte og skadde Sum Tabell 1: Ulykkestatistikk for rv. 2 mellom Nybakk og Kongsvinger Fra og med 1996 til og med 2005 er 9 personer drept i ulykker på rv. 2 mellom Nybakk og Kongsvinger, mens 35 personer har blitt alvorlig eller meget alvorlig skadd. Støy og barrierevirkning Ca 20 personer som bor langs riksveg 2 på denne strekningen, regnes for å være svært plaget av støy (innendørs støynivå over 40 dba), basert på teoretiske beregningsmetoder. Vegen er en sterk barriere for flere lokalsamfunn på strekningen 2. Forutsetninger for planleggingen 2.1. Beskrivelse av tiltaket. Alternativer og standardvalg Hovedprinsipp Formålet med konsekvensutredningen er å avklare standardvalg for veg langs den veglinja som tidligere er fastlagt gjennom kommunal behandling i de fire kommunene. Veglinja er vist i figuren under.

14 Side 14 Figur 1: Vedtatt korridor for ny rv. 2 Nybakk Kongsvinger Ny normal for vegutforming legges til grunn for videre arbeid med konsekvensutredning og reguleringsplaner. Normalen er formelt ikke godkjent. Det er utvidelse fra tofeltsveg til firefeltsveg som etter regelverket har initiert konsekvensutredningen. Firefeltsvegen skal i samsvar med ny vegnormal i utgangspunktet ha en vegbredde på min 19 meter. I tillegg kommer areal til grøfter, skjæringer, fyllinger og sikkerhetssone, areal for eventuelle støytiltak mv. Miljøverndepartementets formuleringer om at vegens standard, linjeføring og detaljutforming,herunder blant annet omfang og plassering av kryss, blir grundig vurdert med tanke på å unngå nedbygging av dyrka mark og å redusere miljøulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet, tilsier at også veg med smalere bredde enn 19 meter blir vurdert i det videre plan- og utredningsarbeidet. Ved vurdering av smalere vegbredder skal i henhold til planprogrammet følgende kriterier ligge fast: enhetlig standard på hele strekningen mht vegbredde, linjeføring og fartsnivå høy sikkerhetsstandard som medfører at vegen skal ha midtrekkverk tilstrekkelig kapasitet I konsekvensutredningen skal følgende alternativer for vegbredder utredes: 1. firefeltsveg med vegbredde min 19 meter 2. firefeltsveg med vegbredde 16,5 meter 3. tofeltsveg med midtrekkverk med minst tre forbikjøringsfelt pr 10 km i hver retning. Forbikjøringsfeltene bør ha en lengde på minst 1 km.

15 Side 15 Alternativ 0 er nåværende rv. 2. Tverrprofiler for vegbreddealternativene som skal utredes er vist under pkt Endelig valg av vegstandard tas av kommunestyrene i vedtak om reguleringsplan, men på grunnlag av denne konsekvensutredningen og høringsuttalelsene til den, og etter samråd med Statens vegvesen. Kommunestyrenes vedtak av standard kan eventuelt overprøves med innsigelse eller klage Tverrprofil for tofelts- og firefeltsveg Tverrprofil som har ligget til grunn for tidligere planarbeid for ny rv. 2: Figur 2: Tverrprofil som har ligget til grunn for tidligere planarbeid for ny rv 2 Tidligere gjennomført konsekvensutredning og vedtatte kommunedelplaner er basert på ny rv. 2 med to felt og vegbredde 10 meter. Tverrprofiler som er utredet i konsekvensutredningen Alternativ 1- firefeltsveg med vegbredde min 19 meter Figur 3: Tverrprofil i alternativ 1 Dette tverrprofilet er i ny vegnormal normert i dimensjoneringsklasse S8 ved ÅDT mellom og og fartsgrense 100 km/t i håndbok 017 datert april 2007 som er til endelig godkjenning i Samferdselsdepartementet. I konsekvensutredningen er det forutsatt fartsgrense 100 km/t. Det er videre forutsatt at dette alternativet skal bygges med planskilte kryss.

16 Side 16 Alternativ 2 - firefeltsveg med vegbredde 16,5 meter Figur 4: Tverrprofil i alternativ 2 Alternativ 2 er ikke normert dimensjoneringsklasse i ny vegnormal, men tilsvarer dimensjoneringsklasse S5 med sammenhengende forbikjøringsfelt på hele strekningen i begge kjøreretninger. I hb 017 er det forutsatt planskilte kryss og fartsgrense 90 km/t for veg i denne dimensjoneringsklasse. Fartsgrense i konsekvensutredningen er forutsatt å være 80 km/t, og kryssene bygges som rundkjøringer. Alternativ 3 Tofeltsveg med midtrekkverk Figur 5: Tverrprofil i alternativ 3 Vegen skal ha midtdeler med rekkverk, og det bør anlegges minst tre strekninger med forbikjøringsfelt pr 10 km i hver retning. Forbikjøringsfeltene bør være minst 1 km, med tilhørende overgangsstrekninger. Vegbredde er 14,5 meter med ett forbikjøringsfelt i tverrprofilet og 16,5 meter med to forbikjøringsfelt i tverrprofilet. Alternativ 3 er heller ikke normert som dimensjoneringsklasse i ny vegnormal. Fartsgrense er i konsekvensutredningen forutsatt å være 80 km/t, og kryssene forutsettes bygget som rundkjøringer. I hb 017 skal kryss være planskilte, fartsgrensen 90 km/t og årsdøgnstrafikken angis fra Forholdet til annen planlegging Tidligere planlegging av ny rv. 2 på denne strekningen er omtalt i kapittel 1.2. Ved siden av disse planprosessene er overordna planer lagt til grunn for både denne konsekvensutredningen og andre plandokumenter knyttet til vegprosjektet: Nasjonal transportplan , beskriver de viktigste nasjonale transportkorridorene. Korridor 2; Oslo Ørje/Magnor beskrives som den nest viktigste landverts utenlandskorridoren etter Oslo Svinesund. Den har først og fremst betydning for godstransport til/fra Sverige, men også for transport videre mot Finland, Russland og de baltiske stater. Korridoren er en del av «Det nordiske triangel» og inngår i TEN-T. Som en del av prioriteringene for denne korridoren inngår utbygging på deler av rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger.

17 Side 17 Rutevise planer for Stamvegnettet, Stamvegrute 2b. Rute 2 Kløfta riksgrensen ved Magnor. De rutevise planene gir en oversikt over status og utfordringer langs stamvegene og gir mål for utvikling av de ulike rutene. Det er videre utarbeidet strategier og forslag til tiltak for å nå målene. For strekningen Kløfta x E6 Kongsvinger (Rasta) er strategien at vegen bygges ut til vegnormalstandard ved Ny veg, smal 4 felt, fram til Kurudsand i Kongsvinger (ingen tiltak mellom Kurudsand og Sundehjørnet) Ombygging av eks veg til smal 4 felt fra Sundehjørnet til Rasta Fylkesplan for Hedmark, godkjent av Hedmark fylkesting I fylkesplanens retningslinjer for regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid, vedtatt av Hedmark fylkesting er følgende anført: Transport: Infrastruktur for stamvegnettet må utbygges slik at god framkommelighet og sikkerhet i trafikkavviklingen blir ivaretatt både for næringslivet og den enkelte. Det skal skapes nærhet til Gardermoen og hovedstadsregionen som er viktige arbeidsregioner. Tidligere konsekvensutredninger og kommunale planprosesser (se kapittel 1.2) har konkludert med valg av hovedlinje. Denne utredningen tar utgangspunkt i disse tidligere planene og har som hovedformål å danne grunnlag for valg av standard for veg langs den valgte linja. Før bygging skal det utarbeides reguleringsplaner for de enkelte delstrekninger. Første etappe (Kløfta Nybakk) i byggingen av rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger er allerede i gang, med åpning høsten For de øvrige parsellene er forventet framdrift: Nybakk - Herbergåsen (Etappe 3). Detalj- og reguleringsplanlegging kan bli aktuelt i Gjennomføring vil avhenge av om det er mulig å finne et finansieringsopplegg som kan aksepteres, og som kan bli presentert i NTP Tidligste byggestart vil være Herbergåsen - Slomarka (Etappe 4). Foreløpige planer legger til grunn at dette blir siste utbyggingsetappe, med oppstart rundt Slomarka - Kongsvinger (Etappe 2). Delstrekningen Slomarka - Kongsvinger er andre utbyggingsetappe. Dette er parsellen som nå reguleres (2007). Ved godkjenning av reguleringsplanen i 2007, og med tilslutning til bompengeinnkreving fra Stortinget, vil utbyggingen kunne starte vinteren Anlegget bør da kunne åpnes for trafikk i Mål Hovedmålet er å få bygd ny rv. 2 med en standard som tilfredsstiller vegens funksjon som stamveg, med kortere og mer forutsigbar reisetid, bedre trafikksikkerhet og reduserte trafikk - og miljøulemper for vegens naboer. Influensområdet for rv. 2 ligger i nordøstre del av Akershus og søndre del av Hedmark, samt deler av Värmland og Dalarna. Det er et mål at prosjektet også skal bidra til utvikling i disse områdene. For denne konkrete konsekvensutredningen er målene påvirket av at det viktigste valget nemlig valg av hovedtrase for Rv 2 - allerede er tatt og ligger som en forutsetning for utredningen.

18 Side 18 Denne utredningen skal derfor i hovedsak belyse forskjellene i konsekvenser av de alternative vegbreddene gi grunnlag for valg av vegbredder/ standardklasse for veg langs den valgte traseen

19 Side Konsekvenser 3.1. Generelt Ved utredning av konsekvenser er metodikken i Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser benyttet. Som grunnlag for konsekvensutredningene er det utarbeidet tekniske planer for veganleggene. I forbindelse med tidligere planarbeid og konsekvensutredninger se kapittel 1.2 er det gjennomført omfattende registreringer og utredninger som i henhold til planprogrammet er brukt som underlag i konsekvensutredningen (KU). KU-arbeidet er derfor i høy grad en systematisering og oppdatering av tidligere utredninger for å kunne presentere konsekvenser og virkninger av de tre breddealternativene. Omtalen av konsekvenser i denne konsekvensutredningen er derfor i stor grad relatert til nettopp dette valget mellom de tre breddealternativene. etter plan- og bygningsloven 33-5 for rv. 2 Kløfta - Kongsvinger, datert mars 1997, med etterfølgende kommunedelplaner i hver av de fire kommunene gir oversikt over konsekvenser av undersøkte trasealternativer for tofeltsveg. Temaer for utredning er avklart i planprogrammet. I de følgende kapitlene er resultatene for de ulike tema beskrevet i henhold til planprogrammet. Beskrivelsen er for de fleste tema omtalt kommunevis. Den korte strekningen i Ullensaker mellom Nybakk og Nes grense er da som regel inkludert i omtalen av veglinja gjennom Nes Trafikkforhold Rapporten Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk Kongsvinger 3 av februar 2007 er lagt til grunn for konsekvensutredningen. I det følgende gis en kort oppsummering av rapportens resultater Dagens trafikk Figurene under viser observert årsdøgntrafikk (ÅDT) 4 i 2005, som er grunnlaget for den videre vurderingen av prognoser for trafikkutvikling og trafikkfordeling mellom ny og eksisterende veg. 3 Statens vegvesen, Trafikkprognose for ny rv. 2 Nybakk Kongsvinger, Rapport, 28. februar 2007, Cowi 4 Årsdøgntrafikk (ÅDT) er det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av et år, dividert med 365.

20 Side 20 Nes Rv 24 Sør-Odal 4000 Skarnes 8100 Rv Rv Rv Disenå Rv gml rv 2 Vormsund Nes kommune Sør-Odal kommune 8400 Nybakk Årnes Figur 6: Trafikkmengde ÅDT 2005, for vegnettet mellom Nybakk og Skarnes 1500 Rv ØYSET Rv Rv 20 Kongsvinger Rv 2 Figur 7: Trafikkmengde ÅDT 2005, for vegnettet mellom Skarnes og Kongsvinger Som figurene viser har rv. 2 trafikkmengder som varierer mellom ca ved Nybakk og ca vest for Skarnes. Mellom Skarnes og Kongsvinger er ÅDT ca 8700 (telling ved Strøm i 2006). På lokalvegnettet som løper parallelt med rv. 2 ligger trafikkmengden for rv. 175 mellom Årnes og Skarnes på 1200 til 2800 ÅDT, mens ÅDT mellom Skarnes og Kongsvinger ligger mellom 800 og 2500.

21 Side Trafikkprognoser Rv. 2 har hatt stor trafikkøkning i mange år. Den årlige veksten i tre tellepunkter på rv. 2 er vist i figuren under ,3% -0,4% ,6% 3,0% 2,7% 2,6% 2,7% 4,9% 3,8% 4,0% 3,5% 1,4% 1,2% 1,9% 1,2% 2,8% 1,6% ÅDT % 1,1% 4,3% 3,1% 4,5% 4,6% 6,2% 3,4% 3,3% 6000 INGJERDALEN STRØM 5,2% ,2% 0,4% UVESUND BRU Figur 8: Trafikkutvikling på tellepunktene Ingjerdalen, Strøm og Uvesund bru Trafikkprognosene som er benyttet i konsekvensutredningen er basert på forventet trafikkvekst i henhold til fylkesvise prognoser for trafikkutviklingen som er laget i forbindelse med arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP). NTP-prognosene viser en stor forskjell i årlig trafikkvekst for hhv. Hedmark og Akershus fram mot I denne konsekvensutredningen er derfor prognosen for trafikkutviklingen på rv. 2 på hele prosjektstrekningen satt lik gjennomsnittet av årlig trafikkvekst i hhv. Hedmark og Akershus. Ved framskriving av trafikken fra 2005 til 2036 benyttes da følgende årlig vekst og total vekst: Årlig vekst Total vekst Ny rv 2, Akerhus og Hedmark 1,0 % 36 % Øvrige rv og fv, Akershus 0,6 % 19 % Øvrige rv og fv, Hedmark 0,3 % 10 % Tabell 2 :Trafikkprognoser som er lagt til grunn for veger i rv. 2-korridoren. Kartskissene under viser forventet trafikk fordelt på det nye vegnettet i 2036

22 Side 22 Nes Rv 24 Sør-Odal Skarnes Rv Rv Ullern 1300 Rv 177 Ny rv Disenå Rv Oppakermoen 600 Rød Ny rv gml rv 2 Vormsund 2300 Nes kommune Sør-Odal kommune 200 Nybakk 800 Årnes Trafikkfordeling i Nes og Sør-Odal i 2036, med ny rv 2. NTP-prognose 2400 Figur 9: Trafikkfordeling på vegnettet i 2036, Nybakk Skarnes Rv 209 Slomarka Sander Fulu Rv 210 Rv Kongsvinger Rv 2 Trafikkfordeling i Sør-Odal og Kongsvinger i 2036, med ny rv 2. NTP-prognose Figur 10: Trafikkfordeling på vegnettet i 2036, Skarnes - Kongsvinger Trafikkfordelingen mellom eksisterende og ny veg er først og fremst styrt av at den nye vegen vil gi raskere reise fra start til mål for en stor del av de reisende. Hvor stor denne tidsgevinsten vil være, vil avhenge noe av vegstandarden i de tre breddealternativene. Det er imidlertid lagt til grunn at det for alle reiserelasjoner vil være en større reisetidsforskjell mellom gammel og ny veg enn mellom de tre alternative standardene på nyvegen. Forskjellen i trafikkfordeling mellom de tre breddealternativene vil derfor være marginal.

23 Side 23 Med de usikkerhetene som uansett ligger i slike prognoser er det i nytteberegningene ikke grunnlag for å skille overføringeseffekten mellom breddealternativene, og det er benyttet samme trafikkoverføring i de tre alternativene. Miljøverndepartementet ber i brev av 6. februar 2007 om at det foretas en vurdering av trafikkprognosene sett i lys av en offensiv satsning på utvikling av togtilbudet på strekningen. Denne vurderingen er dokumentert i en egen rapport Prissatte konsekvenser Anleggskostnader Det er utført kostnadsberegninger på utredningsnivå med nøyaktighetsmål +-40%. Utgangspunktert for beregningene er aktuell veglinje vist i kommunedelplaner med kryssinger av vassdrag og lokalveger mm som vist i disse. Det er utført beregninger for de alternativer som er aktuelle ift. planprogram, dvs: Alt. 1: Vegbredde 20m med toplanskryss (som reguleringsforslag Slomarka-Kongsvinger) Alt. 2: Vegbredde 16,5m med rundkjøringer Alt. 3: Vegbredde 12,5m med forbikjøringsstrekninger og rundkjøringer For å fremskaffe kostnadstall for tidligere utredet alternativ (det vil si tofeltsveg uten midtdeler) som er direkte sammenlignbare med de aktuelle alternativer er det i tillegg utført beregning av kostnader med de samme forutsetninger og prisnivå for basisalternativet (utbygging etter den standard som ble konsekvensutredet tidligere) som for de øvrige. Det er utført beregning for 3 delparseller for hvert alternativ. Kfr. tabell over resultater nedenfor. Prisnivå 2007 er lagt til grunn. Kostnadsberegningene er dokumentert i et eget arbeidsnotat.: Rv. 2 Nybakk-Kongsvinger, KOSTNADER; Rambøll Norge AS, Tabellen under oppsumerer kostnadsberegningene Alternativ Basisalternativ Alt 1 Fire felt 19 m bredde Alt 2 Fire felt 16, 5 m bredde Alt 3 to/tre felt 12, 5 m bredde Strekning Profil Lengde Nybakk - Herbergåsen Herbergåsen - Slomarka Slomarka - Kongsvinger Total: Tabell 3: Rv 2 Nybakk - Kongsvinger. Anleggskostnader Kostnadsberegningene er lagt til grunn for nytteberegningene som oppsummeres nedenfor.

24 Side Nytte/ kostnad Det er i tidligere planprosesser beregnet økonomisk nytteeffekt av det aktuelle alternativet, der det ble sammenlignet med andre alternative vegtraseer. Rv 2 Kløfta Kongsvinger (1997) viset en nytte-kostnadsfaktor på 0,36 for nordre alternativ for hele strekningen Kløfta (E6) Kongsvinger. I forslag til kommunedelplan for rv. 2 Nybakk Hedmark grense (mai 2002) viste de nordre trasealternativene en nytte/ kostandsfaktor på ca -0,73, mens det i forslaget til kommunedelplan for Riksveg 2 gjennom Sør-Odal (temarapport) ble beregnet en nyttekostnadsfaktor på 0,77 for alternativ nord. I denne utredningen er nytteeffekten sammenlignet mellom de ulike breddealternativene langs den allerede fastsatte traseen, med det tidligere utredede alternativ som basis. Beregningene er dokumentert i et eget arbeidsnotat. Alt 1 Alt 2 Alt 3 Basisalternativ Fire felt 19 m Fire felt 16, 5 to/tre felt 12, 5 bredde m bredde m bredde Aneggskostnad Endring på sentrale parametre i forhold til basisalternativ i 2017: Endring i anleggskostnad (mill. kr, 0=basisalt.) Endring i antall personskadeulykker Endring i antall drepte og hardt skadde 0-5,8-3,8-3,8 Endring antall lett skadde 0-24,4-17,6-17,6 Endring i utslipp av CO2 (tonn) Endring på transport- og ulykkeskostnader i ft. basisalternativ, nediskontert (mill. kr): Endring i ulykkeskostnader (mill kr diskontert) Endring i kjøretøykostnader (mill kr diskontert) Endring i tidskostnader (mill kr diskontert) Endret nettonytte (mill kr diskontert) Tabell 4: Endring i nytte-kostnadsberegning for de tre breddealternativene, sammenlignet med tidligere utredet 2-felstveg (basisalternativet) Alternativ 1 får økt nytte som følge av høyere trafikkhastighet og bedre trafikksikkerhet. Samtidig vil den økte hastigheten i alternativ 1 gi vesentlig høyere CO 2 -utslipp. Forskjellen i nytte mellom alternativ 2 og 3 er i hovedsak knyttet til lavere anleggskostnader for alternativ 3. Konsekvenser for miljø For hvert beskrevet tema i det etterfølgende skal tidligere rapporterte konsekvenser ajourføres for hvert av de tre breddealternativene.

25 Side Nærmiljø og friluftsliv Generelt Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritid med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Temaet avgrenses til fysiske forhold som har betydning for nærmiljø og friluftsliv. Støy og luftforurensning som påvirker kvaliteten på opphold utendørs behandles som ikkeprissatte konsekvenser. Innendørs støy behandles som prissatte konsekvenser under Miljøkostnader. I området dominerer friluftsaktiviteter i nærmiljøet som turgåing, bading, båtliv og lignende. Områder langs Glomma og Tesiåsen er viktige lokale friluftsområder. Andre områder som berøres har størst betydning lokalt. For nærmiljøet preges situasjonen i dag først og fremst av at Rv 2 har stor randbebyggelse, med boliger og aktiviteter langs vegen på begge sider. Barriereeffekten og støyulempen er derfor viktige faktorer knyttet til nærmiljøet langs vegen. Konsekvenser i Nes For 0-alternativet forventes større trafikkmengde, som vil føre til at barriereeffekten øker. Dette vil bli et problem der stier og skiløyper krysser dagens veg. En tettere trafikk gir dårligere avkjørselsmuligheter og reduserer tilgjengeligheten til friluftsområdene. Økt trafikk fører til økt støy, noe som belaster friluftsarealer i nærheten av vegen. Allerede i dag kan vegen virke som en barriere for beboerne på Vormsund som gjør at de ikke benytter nærturområdene til friluftsliv, men tar bilen og kjører til andre områder. Nærmiljø For nærmiljøet er hovedvirkningen av ny veg at eksisterende rv. 2 avlastes for trafikk. Det vil likevel være trafikkmengder som tilsier at eksisterende rv. 2 oppfattes som en barriere. Med nedsatt hastighet langs eksisterende veg vil støynivået senkes. Konsekvensen av ny veg anses som liten, positiv. Konsekvensen er den samme for alle tre breddealternativene. Friluftsliv De viktigste nærturområdene i Nes som berøres av den nye vegtraseen er Bøleråsen og Tesiåsen, som begge ligger i nærheten av boligområder. Herbergåsen kan bli viktigere i framtida som følge av utbygging på Bjertnes. Alle disse områdene er vurdert med middels verdi og sårbarhet for friluftslivet. Fra Nybakk til Vorma krysser den valgte traseen skiløypenettet flere ganger og bryter lysløypa mellom Kolmoen og Tesiåsen. Det er planlagt en egen kryssing for lysløypa mellom Kolmoen og Tesiåsen over vegen. Mellom Stein og Tesiåsen er det planlagt en faunapassasje

26 Side 26 som også kan benyttes som tur- og treningssti. Ved en liten omlegging av skiløypenettet kan disse overgangene benyttes, og konflikten begrenses. Traseen beskjærer utkanten av friluftsområdet Tesiåsen. Støy fra vegen kan føre til at deler av området blir forringet for friluftsliv. Vorma krysses med bru ved Tesifallet. Ei ny bru vil fragmentere området, være et fremmedelement og medføre støy, men vil ikke hindre båtfart på elva. Traseen runder nordsida av Rommen golfpark. En motorveg kan, avhengig av plassering i terrenget, forringe golfopplevelsen. Kryssing av Uåa fører til fragmentering og støy, men forhindrer ikke den viktigste friluftsaktiviteten i åa; bruk av båt. Traseen går gjennom området ved Herbergåsen som har middels verdi. Konsekvensen for friluftslivet i Nes er middels negativ. Konsekvensen er den samme for alle tre breddealternativene. Konsekvenser i Sør-Odal For 0-alternativet forventes større trafikkmengde, som vil føre til at barriereeffekten øker. Barriereeffekten er spesielt stor langs eksisterende veg siden store deler av den har randbebyggelse, med både bebyggelses- og aktivitetsområder på begge sider av vegen. Dette vil bli et problem der stier og skiløyper krysser dagens veg. En tettere trafikk gir dårligere avkjørselsmuligheter og reduserer tilgjengeligheten til friluftsområdene. Økt trafikk fører til økt støy, noe som belaster friluftsarealer i nærheten av vegen. Nærmiljø Overføring av trafikk fra dagens riksvegnett til ny rv. 2 gir et potensiale for en forbedring av nærmiljøet. Det vil likevel være relativ store trafikkmengder på eksisterende veg, som til en viss grad fortsatt vil fungere som en barriere. Konsekvensen av ny veg anses om liten, positiv. For nærmiljøet vil de tre breddealternativene ha tilnærmet samme konsekvens. Friluftsliv Friluftsområdene i Sør-Odal som berøres direkte eller indirekte av den nye vegtraseen, er i første rekke nærfriluftsområder og områder for dagsturer tilknyttet befolkningskonsentrasjoner. Det er i stor grad godt etablerte områder, som har stor grad av utnyttelse både sommer og vinter. Det er antatt at ingen av områdene har vesentlig regional eller nasjonal verdi. Det er ingen kommersiell organisering av friluftslivet for å tiltrekke seg et marked utover kommunens egen

27 Side 27 befolkning. Områdene som er nevnt under de forskjellige delstrekningene, antas å ha stor verdi for lokalbefolkningen. Det er utpreget at det er mye aktivitet knyttet til områder som ligger tett inntil skoler i kommunen. Ved Ullern skole er det aktiviteter i tilknytning til idrettsanlegget. Den nye veglinja ligger i en avstand av ca. 250 meter fra idrettsanlegget og skolen på Ullern. Dette området vil dermed få en økning i sitt støynivå, og en antatt reduksjon av opplevelseskvaliteter. I nærområdet til Korsmo skole og idrettsplassen er det et nett av turstier oppover i Vardelia. Det er også en lysløype her. Det er utarbeidet orienteringskart for området. Videre er det utstrakt bruk av dette området i form av skoleaktiviteter. I området ved skolen og idrettsplassen vil den nye veglinja utgjøre en barriere for atkomsten fra skolen til friluftsområdet. Hovedatkomsten til friluftsområdet, med stier og lysløypa, er idrettsplassen og denne berøres indirekte ved at hovedvegen vil ligge nærmere området. Trafikken vil holde en høyere hastighet, noe som gir negative konsekvenser for friluftsaktiviteter i området. Det er planlagt avbøtende tiltak gjennom at vegen senkes forbi skolene og det anlegges 2 overganger. På strekningen Slomarka-Kongsvinger grense berøres i liten grad frilufts- og nærmiljøkvaliteter. Konsekvensen anses å ha middels negativt omfang. Det er ikke grunnlag for å skille mellom de tre alternative vegbreddene. Konsekvenser i Kongsvinger Nærmiljø I Kongsvinger har arealplanleggingen lenge hatt den nye riksvegetraseen som forutsetning. Det er derfor tatt hensyn til vegen i utviklingen av arealbruken. For nærmiljøet vil den viktigste faktoren her bestå i avlastning av eksisterende veg. Det er ikke grunnlag for å skille mellom de tre alternative vegbreddene.

28 Side 28 Friluftsliv Den nye veglinja gjennom Kongsvinger berører ikke de viktige friluftsområdene i kommunen, men kryssingen av Glomma og nærheten til elva på deler av strekningen kan ha betydning. Vegen ligger i noenlunde nærhet av eksisterende høyspentledninger, riksveg 175 og Kongsvinger-banen, som allerede danner barrierer for friluftslivet. Det er lagt opp til krysningsmuligheter ved rv. 175 og Stømner. Det er ikke grunnlag for å skille mellom de tre alternative vegbreddene. Samlet vurdering av nærmiljø For nærmiljøet anses den totale effekten av en ny veg å være positiv, først og fremst som følge av en avlastning av eksisterende veg. Dette vil redusere miljøulemper og usikkerhet for den relativt omfattende randbebyggelsen langs eksisterende veg. I noen grad vil den nye vegen innebære noen ulemper for nærmiljøet. Det er ikke grunnlag for å skille mellom alternativene. Figuren under oppsummerer vurderingene i de kommunevise figurene foran. Samlet vurdering av friluftsliv Selv om også friluftslivet kan få en positiv effekt av avlastningen av eksisterende veg vil nye barrierer mot friluftsområder samlet gi en negativ konsekvens for friluftslivet. Det er ikke grunnlag for å skille mellom alternativene. Den samlede vurderingene i figuren under er en sammenveining av de kommunevise figurene foran Naturmiljø Generelt Temaet omfatter vegens omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Områder som er viktige for naturmiljøet skal kartfestes og verdivurderes.

29 Side 29 Undersøkelsesområdet er preget av mektige marine løsmasseavsetninger i vestre deler. Disse lagene blir tynnere mot øst, og her spiller gradvis den næringsfattige berggrunnen en viktigere rolle for plante- og dyrelivet. Løsmassene ligger plant i området, bare gjennomskåret av enkelte, ofte vannfylte, små daler (raviner/evjer). Klimaet i området er i nasjonal sammenheng mildt, med varme somrer som begynner tidlig. Kulturlandskap med spredt bebyggelse og dyrket mark preger store deler av undersøkelsesområdet med til dels store innslag av skog. Bruken ser ut til å ha vært langvarig og til dels intensiv, og har for mange naturtyper vært avgjørende for hvilket mangfold av arter og naturtyper som finnes i dag. Naturbruken har her, som i de fleste andre deler av Norge, gjennomgått store endringer i nyere tid. Jordbruket er blitt mye mer ensartet og en rekke naturtyper er forsvunnet eller i ferd med å bli borte. I skogsområdene har husdyrbeitet omtrent opphørt, mens moderne skogdriftsmetoder, som flatehogst, grøfting av fuktig mark og tilplanting med gran, er dominerende aktiviteter som påvirker det biologiske mangfoldet sterkt. Det relativt ensartede landskapet med små variasjoner i klima, geologi, brukshistorie og topografi, fører til at vegetasjonen og artsmangfoldet blir lite variert. Det er karakteristisk at området har lite av arter som viser spesielle utbredelsesmønstre, f.eks. varmekjære, sørlige arter eller kuldetålende nordlige og/eller østlige arter. Det er de vidt utbredte og oftest vanlige artene som preger naturen. I skogene dominerer blåbærgranskog, småbregneskog og røsslyngfuruskog, mens det er lite av rikere skogtyper. Edellauvskoger mangler helt. Kulturlandskapet preges av åpen åker, artsfattige kulturenger eller enger i gjengroing, mens det bare finnes små rester av de artsrike, gamle naturbeitemarkene. De urterike slåtteengene ser ut til å være gått helt ut av bruk. Mange myrer er grøftet i området, og av de mer eller mindre intakte er det mest nedbørsmyr, litt fattigmyr og bare små flekker som viser slektskap med intermediære myrer. Det meste av våtmarksvegetasjonen er også vanlig forekommende, med sjøenger og ulike sumpsamfunn. Av spesiell interesse er partier med kortskudd-strand langs enkelte elver og i evjer, med innslag av såkalte pusleplante-samfunn. Plantelivet Karplantefloraen er relativt artsfattig med få sjeldne og interessante arter. Enkelte arter knyttet til kulturlandskapet som er sjeldne og i til dels sterk tilbakegang er funnet. Også lavfloraen er fattig og preget av mangel på gammel skog og gamle trær. På én lokalitet ble den sårbare arten trådragg og den hensynskrevende praktlaven funnet, sammen med regionalt uvanlige arter som rand-kvistlav, gammelgranlav og kattefotlav. Det ble gjort få funn av interessante sopptyper. Dyrelivet Dette er ikke så inngående studert som plantelivet, men det er en del interessante forekomster i undersøkelsesområdet. Kunnskapen om virvelløse dyr er mangelfull, men det antas at sjeldne og truede insekter knyttet til flommarker, finnes langs de større vassdragene. Truede insekter, særlig øyenstikkere, kan også forekomme ved mindre dammer, innsjøer og stilleflytende elver.

30 Side 30 Av fugl hekker den sårbare arten storlom på en lokalitet i området. Av størst interesse er likevel den direkte truede arten hortulan, som har en av sine siste norske forekomster like sørvest for Skarnes i Sør-Odal. Området regnes i dag ikke som viktig leveområde for noen pattedyr-arter som er oppført på rød liste (truede arter), men enkelte truede rovdyrarter kan benytte området. Av forvaltningsinteresse er til dels gode bestander av elg og rådyr, bl.a. med enkelte mindre nordsør-orienterte trekk gjennom området. Konsekvenser i Nes Ny veg krysser tre hjortevilttrekk vest for Vorma og to på østsiden. To av trekkene på vestsida er også berørt av annen utbygging og forventes å opphøre uavhengig av vegen. I tillegg berøres viktige viltområder i Tesiåsen, på vestsida av Vorma og Gulltjernmåsan Dyståa og Vorma som har stor verdi, krysses av traseen. Tabell 5: Lokaliteter med naturverdier i Ullensaker og Nes Konsekvensens av traseen er vurdert som middels til stor negativ. Selv om arealbeslaget vil være noe forskjellig er det først og fremst inngrepet i en ny trase som definerer konsekvensene av veglinja. Det er derfor ikke grunnlag for å skille mellom de tre breddealternativene.

31 Side 31 Konsekvenser i Sør-Odal Ny veg berører våtmarksområdene ved Dyståa i noen grad, og gir middels negativt omfang. Nord for eksisterende rv. 2 berøres den nasjonalt verdifulle Stormyra. Hekkeområdene for hortulanen berøres det kan gi stor negativt virkning. Ny trase krysser Oppstadåa, en del av et nasjonalt verdifullt våtmarkssystem. Hvis vannutskiftningen i elva ikke påvirkes, vil dette bare gi lite negativt omgang. Ved Fulu blir lokal trekkrute for elg mellom Glomma og skogen berørt. Her må det vurderes spesielle vilttiltak som rydding av frisiktsoner eller viltgjerder med planskilt krysning for hjortevilt. Tabell 6: Lokaliteter med naturverdier i Sør-Odal

32 Side 32 Det er ikke grunnlag for å skille konsekvensene mellom de tre breddealternativene. Konsekvenser i Kongsvinger Den nye riksvegen krysser elva m oppstrøms Svartfossen dam på kommunegrensa. Selve kryssingen vil innebære inngrep både i elvestrengen og elvebreddene. Ut over kryssingen av Glomma er Statens vegvesen ikke kjent med at veganlegget vil komme i konflikt med naturområder som inneholder spesielt sårbare arter av dyr eller planter og som dermed krever særskilte tiltak i forbindelse med gjennomføring av vegprosjektet. Figur 11: Lokaliteter med naturverdier i Kongsvinger Selv om arealet som berører blir marginalt større jo bredere vegen bygges anses det ikke å være grunnlag for å skille konsekvensenes omfang for de tre breddealternativene.

33 Side 33 Samlet vurdering av naturmiljø Konsekvensen av en ny veg for naturmiljøet er negativt. Omfanget av konsekvensen varierer etter hvilke naturmiljøer veglinja krysser. Det er først og fremst den nye inngrepet som definerer konsekvensen, slik at det er liten grunn til å skille mellom alternativene. Figuren under sammenfatter de kommunevise vurderingene i figurene foran Kulturminner og kulturmiljø Generelt Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø omfatter kulturminner som inngår i en større helhet eller sammenheng. Konsekvenser i Nes Veglinja går gjennom tradisjonsrikt jordbrukslandskap nord for Vormsund og Uvesund. Ved Stein vil traseen komme i direkte konflikt med flere automatisk fredete kulturminner. I Vormsund nord vil vegen splitte den romlige og funksjonelle sammenhengen mellom gårdsanleggene, og bidra med endring i terreng- og landform rundt Vorma. Et gravhaugfelt ved Tesen vil bli direkte berørt enten med nærføring eller direkte berøring. Vegen berører også kulturlandskapet ved Uåa. Ny veg vil avlaste eksisterende veg og dermed ha en positiv effekt på kulturminnene rundt Vormsund og Uvesund.

34 Side 34 Figur 12: Lokaliteter med spesielle kulturverdier i Ullensaker og Nes Den valgte veglinja anses å ha liten til middels negativ konsekvens. Det er i hovedsak selve veglinja som inngrep i kulturmiljø som gir denne effekten, så selv om det kan bli marginale forskjeller i avstanden mellom inngrepet og eventuelle kulturminner anses det ikke å være vesentlig forskjell i konsekvensen mellom de tre breddealternativene. Konsekvenser i Sør-Odal Veglinja medfører konflikt ved passering av Sandnes og Sandnesmoen. I mindre grad berøres området ved Ullern kirke.

35 Side 35 Figur 13: Lokaliteter med spesielle kulturverdier i Sør-Odal Traseen anses å ha liten til midels negativ konflikt. På samme måte som i Nes er det selve inngrepet ved ny vegtrase som gir konsekvensen et omfang. Det er derfor lite grunnlag for å skille de tre breddealternativene. Konsekvenser i Kongsvinger Hedmark fylkeskommune, Forvaltning, ved kulturvernseksjonen har utført tre arkeologiske forundersøkelser i Det ble her gjort funn av flere automatisk fredete kulturminner. En kokegrop ble funnet i området ved Fulu, og flere ble funnet i området øst for SIVA, ved Onstad gård. På grunn av dette ble det den foretatt en arkeologisk utgraving av kokegropen ved Fulu.

36 Side 36 Det er gjennomført kulturminneundersøkelser i veglinja ved graving/sjakting i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen. Det er ikke kjent at det er registrert automatisk fredete eller andre kulturminner som vil komme i konflikt med vegutbyggingen. Det er tatt spesielle hensyn til gamlebrua ved Fulusaga. Den gamle steinhvelvbrua får stå urørt med den gamle vegtraseen benyttet som adkomstveg til boliger i nærheten og Sageråa bevart med en kantsone på 10 m på hver side av elva. Figur 14: Lokaliteter med spesielle kulturverdier i Kongsvinger Heller ikke i Kongsvinger er det forhold som gir grunnlag for å skille mellom de tre alternativene med hensyn til kulturminner og kulturmiljø Samlet vurdering av kulturminner og kulturmiljø Konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø varierer relativ mye over strekningen, men konsekvensens omfang er først og fremst avhengig av de kulturmiljøene som krysses, og mindre av hvor bred vegen er. Det vil likevel kunne være en marginal forskjell mellom alternativ 1 og de to andre på grunn av de mer arealkrevende kryssene. Den samlede vurderingene i figuren under er en sammenveining av de kommunevise figurene foran

37 Side Landskapsbilde Generelt Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen som betegnelse på estetiske opplevelsesverdier i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og kulturlandskapet og det mer bebygde landskapet Planområdet ligger i Glomma-dalføret og er dominert av elva. I storskala framstår landskapet som et vidt slettelandskap med små høydeforskjeller.. Glomma og Vorma har samløp midt i planområdet. Flere sidevassdrag har gravd seg dypt ned i leirmassene. Det har gitt et småskala kupert ravinelandskap. Vassdragene er lite synlige. Konsekvenser i Nes Området ved Nybakk består av flatt jordbrukslandskap, Sultaravinen og skog, med liten utsikt. Området er vurdert å ha middels verdi. De flate områdene har liten sårbarhet, mens ravinelandskapet ved Sulta er vurdert som middels sårbart Ved Rød er det et flatt og åpent jordbrukslandskap oppdelt av randsoner og spredte gårdstun. Området er gitt middels verdi og middels sårbarhet Landskapsrommet ved Vorma har estetiske kvaliteter som bør ivaretas. Det er et åpent og bølgende landskap med store gårdstun på hver side av elve- og ravinelandskapet langs Vorma. Området ved Tesen vurderes å ha stor verdi på grunn av blandingen av kulturlandskap og mektige raviner. Elve- og ravinelandskapet har stor sårbarhet, mens overgangen til slettene rundt er lite sårbare. Området ved Uåa er en del av det største åpne ravinesystemet i planområdet. Flatene mellom ravinene dyrkes. Området er sammensatt av jordbrukslandskap, raviner, randsoner, gårdstun og skogsområder og har stor verdi og stor sårbarhet. Ved Dyståa er det et flatt og åpent jordbrukslandskap der vegetasjonssonen langs åa er det eneste som sees fra slettelandskapet. Området har middels verdi, vegetasjonssonene langs vassdrag har stor sårbarhet, mens det flate jordbrukslandskapet er lite sårbart

38 Side 38 Figur 15: Viktige landskapsområder i Ullensaker og Nes Veglinja har størst konflikt i forhold til kryssområdet ved Rød gård, høye skjæringer ved Tesiåsen og ved Tesen gård. Kryssområdet ved Hovin vil ligge på et høydedrag og være eksponert. Ved kryssingen av landskapsrommet ved Uåa deles et helhetlig kulturlandskap og ravinelandskap langs Uåa, noe som har stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Mellom Opakermoen og Sør-Odal grense har alternativet liten konflikt gjennom skog og middels konflikt over landbruksarealer. Landskapseffekten vil i hovedsak være avhengig av selve inngrepet som ny veg innebærer, men kan i beskjeden grad også avhenge av vegbredden. For alternativ 1 vil kryssområdene kunne bli noe mer dominerende i terrenget enn for de andre alternativene. Det er derfor grunn til å si at omfanget av konsekvensene vil være marginalt større jo bredere vegen bygges. Konsekvenser i Sør-Odal Mellom Sanngrunn og Ullern er jordbrukslandskapet åpent og flatt. Det meste av bebyggelsen er konsentrert langs rv. 2 og fv Mellom Sandsnes og Ullern er landskapet

39 Side 39 mer kupert med tettere skog. Sandnesmoen danner en åpen slette med et markert kulturlandskap mot Glomma. Glomma ligger i en åpen dal som et markert og gjennomgående landskapstrekk avgrenset av et høydedrag i øst og vest. ved Skarnes gjør elva en markert sving. Oppstadåa er et viktig landskapselement med viktige kulturmiljøer ved Os. Mellom Slomarka og Gulli danner hele elveslettelandskapet et sammenhengende kulturlandskap. På nordsiden av Glomma oppfattes dette kulturlandskapet som helhetlig og er sårbart for inngrep. Strøm-området er et helhetlig landskapsrom med flere verneverdige gårdsanlegg og Strøm kirke som et viktig landskapselement. Figur 16: Viktige landskapsområder i Sør-Odal Landskapseffekten vil i hovedsak være avhengig av selve inngrepet som ny veg innebærer, men kan i beskjeden grad også avhenge av vegbredden. For alternativ 1 vil kryssområdene kunne bli noe mer dominerende i terrenget enn for de andre alternativene. Det er derfor grunn til å skille mellom alternativene basert på arealbeslag og kryssomfang.

40 Side 40 Konsekvenser i Kongsvinger Kryssingen av Glomma vil være et markert landskapsinngrep. Etter vurdering av 9 hovedalternativer, samt varianter av disse, er det valgt å gå videre med et alternativ ca m oppstrøms Svartfossen. Etter kryssing av Glomma over til Kongsvingersiden er ny veg lagt i skogsområder sørøst for Kongsvingerbanen fram mot fjelltaket ved SIVA, der dagens rv.175 krysses. Kryssingen foregår ved at riksveg 2 føres over dagens veg i bru. Gjennom fjelltaket legges ny veg i et nivå litt høyere enn dagens bunn, og det settes av plass til vegetasjon i området mellom vegen og dagens bruddflate mot sør, med sikte på å dempe synsinntrykket av denne fra områdene på nordsiden av Glomma. På nordsiden av vegen foreslås eksisterende brudd benyttet til massedeponi. Dette gir mulighet for oppfylling med sikte på skjerming mot innsyn nordfra, samtidig med at støy fra veganlegget dempes. Østover fra fjelltaket er vegen lagt i en nokså dyp fjellskjæring. Dette er gunstig i forhold til innsyn fra nordsiden av Glomma. Videre østover mot Stømner føres vegen i hovedsak i fjellskjæring fram mot ny rundkjøring. Enkelte steder er fjellskjæringen for lav til å gi fullverdig skjerming mot innsyn, på disse partiene er det foreslått mindre voller for å skjerme bl.a. boligbebyggelsen ved Stømner. Figur 17: Viktige landskapsområder i Kongsvinger

41 Side 41 Landskapseffekten vil i hovedsak være avhengig av selve inngrepet som ny veg innebærer, men kan i beskjeden grad også avhenge av vegbredden, og omfanget av kryssløsningene. Det er derfor grunn til å si at omfanget av konsekvensene vil være marginalt større jo bredere vegen bygges. Samlet vurdering av landskapsbilde Hovedeffekten av ny veg er det nye elementet i landskapet, uavhengig av inngrepets størrelse. Virkningen må anses som negativ, men varierer noe over strekningen. Samlet sett vil det arealet som har størst omfang og de mest arealkrevende kryssløsningene komme marginalt dårligere ut enn de andre. Den samlede vurderingene i figuren under er en sammenveining av de kommunevise figurene foran Konsekvenser for naturressurser Landbruk Generelt Jordbruksarealene i området brukes vekselvis til korndyrking, planteproduksjon, forproduksjon og beite. Omdisponering av et konkret areal fra landbruk til vegformål rammer derfor ikke en bestemt produksjon, men svekker helheten og muligheten for vekstskifte. Det er utarbeidet kart som er benyttet som grunnlag for å lage oversikt over hvilke arealer som beslaglegges av vegtraseen. For hvert av de tre breddealternativene er arealforbruk, oppdelt i dyrka mark, beite og skog beregnet. Ny veglinje vil gi konsekvenser i form av barriereeffekt. Flere eiendommer blir delt og dette kan vanskeliggjøre jord- og skobruksdriften. Imidlertid vil kryssende lokalveger (planskilt) og etablering av enkelte planskilte landbrukskryssinger redusere tilgjengelighetsulempene. Ved bygging av ny rv. 2 vil det bli tatt ut masser fra skjæringene. Stedvis kan opptil 2-3 m av tørrskorpen kunne benyttes til oppbygging av nye vegfyllinger. Massene som ikke kan brukes i vegfyllinger må deponeres. Deponier kan eventuelt bygges opp i forsenkninger og

42 Side 42 raviner og vil da stabilisere tilstøtende skråninger. Over tid vil deponiene kunne tilbakeføres til dyrka mark. Størrelsen på dette kan ikke kvantifiseres på dette plannivået. Forskjellen i omfang av konsekvensen mellom de ulike breddealternativene har først og fremst sammenheng med direkte arealbeslag. De øvrige konsekvensene vil være likeverdige for de tre alternativene. I tabellene under er beslaglagt areal beregnet som arealet innenfor en avgrensing som ligger 5 meter fra prosjektert fyllingsfot/ skråningstopp. Konsekvenser i Nes Figur 18: Markslagskart, Ullensaker og Nes Beite og spredearealer går tapt. Linja gir få topografiske driftsulemper i skogen, men medfører at flere eiendommer deles. Ingen gårdstun må innløses. Alternativ 2: 16,5 m Alternativ 3: 12,5 m Ullensaker Nes Ullensaker Nes Ullensaker Nes Ikke klassifisert 8,7 8,0 7,2 Fulldyrket jord 15,5 503,8 14,3 463,3 13,0 430,3 Gjødslet beite 0,1 0,1 0,0 Barskog 272,3 252,7 246,2 Blandingsskog 5,3 5,1 4,9 Lauvskog 15,4 14,4 13,2 Anna jordekt fastmark 1,0 30,3 1,0 28,3 1,0 26,3 Sum 16,5 835,9 15,3 771,8 14,0 728,2 Tabell 7: Arealbeslag i Ullensaker og Nes (daa ) Konsekvensens omfang avhenger delvis av driftsulempene som ny veg innebærer, og denne anses å være lik for de tre alternativene. Konsekvensens omfang er også avhengig av

43 Side 43 arealbeslaget, og denne varierer mellom alternativene. Det er derfor grunnlag for å skille marginalt mellom alternativene. Konsekvenser i Sør-Odal Figur 19: Markslagskart, Sør-Odal Beite og spredearealer går tapt, og det blir en relativt omfattende oppsplitting av eiendommer på deler av strekningen. Noen steder blir små arealer liggende igjen mellom ny og gammel rv. 2, noe som gir dårligere arrondering og driftsmessige ulemper. Avlasting av eksisterende rv 2 gir en viss bedring i sikkerhet og framkommelighet for transport.

44 Side 44 Alternativ 2: 16,5 m Alternativ 3: 12,5 m Myr 21,6 19,6 17,6 Myr med barskog 22,1 20,4 19,0 Myr med blandingsskog 7,4 7,1 6,8 Fulldyrket jord 389,5 355,4 325,7 Barskog 228,6 210,9 201,3 Blandingsskog 15,0 13,7 13,0 Lauvskog 96,0 90,0 85,5 Anna jordekt fastmark 35,6 31,9 29,8 Sum 815,8 749,1 698,6 Tabell 8: Arealbeslag i Sør-Odal (daa) Konsekvensens omfang avhenger delvis av driftsulempene som ny veg innebærer, og denne anses å være lik for de tre alternativene. Konsekvensens omfang er også avhengig av arealbeslaget, og denne varierer mellom alternativene. det er derfor grunnlag for å skille marginalt mellom alternativene Konsekvenser i Kongsvinger Figur 20: Markslagskart, Kongsvinger

45 Side 45 Noe beite og spredearealer går tapt, men omfanget av beslag og oppslitting av dyrka jord er lite. Avlasting av eksisterende Rv 2 gir en viss bedring i sikkerhet og framkommelighet for transport. Alternativ 2: 16,5 m Alternativ 3: 12,5 m Ikke klassifisert 18,0 17,2 16,3 Myr med barskog 0,4 0,3 0,2 Fulldyrket jord 0,7 0,7 0,6 Barskog 212,0 197,0 189,0 Blandingsskog 4,8 4,5 4,3 Lauvskog 1,9 1,8 1,8 Anna jordekt fastmark 18,4 17,5 16,7 Sum 256,3 239,0 228,9 Tabell 9: Arealbeslag i Kongsvinger (daa) Konsekvensens omfang avhenger delvis av driftsulempene som ny veg innebærer, og denne anses å være lik for de tre alternativene. Konsekvensens omfang er også avhengig av arealbeslaget, og denne varierer mellom alternativene. det er derfor grunnlag for å skille marginalt mellom alternativene Samlet vurdering av Landbruk Effekten for landbruket avhenger av de driftsulemper og arronderingsproblemer ny veg innebærer, samt det direkte arealbeslaget. Driftsulemper og virkning på arrondering anses å bli omtrent like store i de tre alternativene, mens direkte arealbeslag gir marginale forskjeller mellom alternativene. Den samlede vurderingene i figuren under er en sammenveining av de kommunevise figurene foran Vannressurser I forhold til vannressurser har NVE i uttalelsen uttalt at godkjent reguleringsplan kan erstatte konsesjon etter vannressursloven 20, forutsatt at planen er utarbeidet i samarbeid med og forhåndsgodkjent av NVE.

46 Side 46 Det er i de tidligere utredningene ingen beskrivelse av at veglinja vil komme i konflikt med vannressurser. Det må påregnes at enkelte brønner og vanningsanlegg blir berørt, men dette må nærmere kartlegges i tilknytting til hver enkelt reguleringsplan og byggeplan. Det er ikke grunnlag for å skille de tre breddealternativene for dette temaet. Konsekvensen er ikke nærmere vurdert her, men eventuelle avbøtende tiltak i forhold til lokale brønner og vanningsanlegg i jordbruket må tas hånd om i regulerings- og byggeplanfasen Samfunnsmessige konsekvenser Lokalt utbyggingsmønster Temaet er utredet tidligere, og det er i planprogrammet konkludert med at det ikke er behov for ytterligere utredninger, men at en enkel vurdering med utgangspunkt i den tidligere utredningen er tilstrekkelig. Konsekvenser i Nes Nes kommune har et spredt utbyggingsmønster med 11 forskjellige tettsteder/ boligområder og i tillegg et markert omfang av spredte boliger og gårdsbruk. Videre utbygging styres i hovedsak mot de eksisterende tettstedene der en kan utnytte allerede anlagt infrastruktur. De nye veglinja kommer ikke i direkte konflikt med potensielle utbyggingsområder. Dagens rv. 2 gjennom Vormsund blir avlastet, men gjenværende lokaltrafikk blir fortsatt relativ stor, slik at det fortsatt kan bli nødvendig med ulike trafikkregulerende tiltak. Det legges til grunn at det vil være en restriktiv holdning til nyetableringer rundt kryssene langs den nye vegen Utbyggingsmønster og - potensiale er først og fremst knyttet til kryssene og adkomst til eksisterende bebyggelse. Siden det legges opp til samme krysstetthet og det forutsettes en streng holdning til etableringer tett inntil kryssene uavhengig av kryssløsning er det ikke grunnlag for å skille mellom alternativene når det gjelder konsekvenser for lokalt utbyggingsmønster Konsekvenser i Sør-Odal I Sør-Odal legges opp til en styrking av kommunesenteret Skarnes. I tillegg legges det opp til boligbygging i hver enkelt skolekrets for å styrke befolkningsgrunnlag og nærmiljø rundt hver skole. Den nye veglinja vil ikke komme i konflikt med potensielle utbyggingsområder. Vegen vil sannsynligvis ikke påvirke utbyggingsmønsteret i kommunen i vesentlig grad, men vegføringens omkjøringsløsning rundt Skarnes kan virke positivt på utviklingsmulighetene i sentrum. Utbyggingsmønster og -potensiale er først og fremst knyttet til kryssene og adkomst til eksisterende bebyggelse. Siden det legges opp til samme krysstetthet og det forutsettes en streng holdning til etableringer tett inntil kryssene uavhengig av kryssløsning er det ikke grunnlag for å skille mellom alternativene når det gjelder konsekvenser for lokalt utbyggingsmønster

47 Side 47 Konsekvenser i Kongsvinger Kongsvingers areal- og utviklingsplaner har i lengre tid lagt til grunn at ny Rv 2 skal legges på sydsiden av Glomma. Ny veg vil derfor ikke endre forutsetningene for utbyggingsmønsteret i kommunen. Det legges til grunn at ny veg vil kunne avlaste deler av sentrumsgatenettet i Kongsvinger. Dette kan gi bedre grunnlag for miljøforbedringer og nyetableringer av næringsliv og boliger i sentrum. Siden det legges opp til samme krysstetthet og det forutsettes en streng holdning til etableringer tett inntil kryssene uavhengig av kryssløsning er det ikke grunnlag for å skille mellom alternativene når det gjelder konsekvenser for lokalt utbyggingsmønster. Samlet vurdering av virkninger lokalt utbyggingsmønster Samlet sett er vurderingen at lokale utbyggingsmuligheter i liten grad blir avskåret eller vanskeliggjort som følge av den nye veglinja. I noen grad vil raskere transport og avlastning av eksisterende veg kunne medføre et potensiale for ny arealutvikling. Konklusjonen blir derfor at konsekvensen for lokalt utbyggingsmønster har et lite til middels positivt omfang. Det er ikke grunnlag for å skille mellom alternativene Virkninger for næringslivet Virkninger for næringslivet i regionen(e) i vegens influensområde er utredet tidligere for tofeltsveg. I henhold til planprogrammet er det tilstrekkelig med en enkel vurdering og beskrivelse i forhold til tidligere utredning. Tidligere utredning er basert på vurderinger gjort av Asplan Viak i Selv om næringslivets økonomi har utviklet seg noe siden den gang legges det til grunn at de vurderingene som da ble gjort i stor grad er gyldige fortsatt. Næringslivets utvikling henger til en viss grad sammen med befolkningsutviklingen.

48 Side Figur 21: Antall bosatte i de tre kommunene Nes Kongsvinger Sør-Odal Nes kommune har de siste 10 årene hatt en relativ stor befolkningsvekst (ca 15% fra 1997 til 2007), slik som det ble antatt i utredningen fra Dette må i stor grad ses i sammenheng med utbyggingen av Gardermoen, men kan også være knyttet til økte pendling mot sentrale områder på Romerike og mot Oslo. I Sør-Odal har det vært en liten befolkningsvekst, som sannsynligvis er drevet av de samme vekstimpulsene. Kongsvinger har i samme periode hatt en befolkningsnedgang. Større avstand kan ha ført til at til de nye etableringene på Gardermoen, nedre Romerike og Oslo ikke har gitt samme virkning her som i de to andre kommunene. Deler av næringslivet (særlig handel og service) er mer direkte knyttet til befolkningsutviklingen. I den grad ny rv. 2 gjennom redusert reisetid til sentrale arbeidsplasskonsentrasjoner gir et grunnlag for befolkningsvekst, vil dette kunne gi en vekstimpuls for denne delen av næringslivet. Andre deler av næringslivet er avhengig av effektive transporter til sine markeder. Ny veg kan gi bedre tilgjengelighet og dermed grunnlag for vekst og nyetableringer. Disse effektene vil samvirke med mange andre samfunnsøkonomiske faktorer og lar seg vanskelig kvantifisere som en effekt av Rv2-utbyggingen alene. Utnyttelsen av et slik potensiale er blant annet avhengig av kommunenes evne til tilrettelegging og eksisterende næringslivs investeringsevne. De tre breddealternativene kan gi noe ulike hastighetsnivåer på den nye vegen. Høyere fartsgrense vil gi reduserte reisetider og dermed en gevinst for næringslivet. For næringslivet vil derfor sannsynligvis alternativ 1 være noe gunstigere enn de to andre alternativene. Dette inngår også som en effekt i nytteberegningene i kapittel 3.3.

49 Side 49 Samlet vurdering av virkninger for næringslivet For næringslivet vil raskere tilgjengelighet til markedene, og en avlastning av eksisterende veg samlet sett bedre konkurranseevnen og gi nye utviklingsmuligheter. Alternativ 1 med høyere hastighet, bedre kryss og kortere reisetider vil være mest gunstig Transportkvalitet Transportkvalitet omhandler trafikantenes opplevelse av tiltaket. Opplevelsen knyttes i hovedsak til bedre framkommelighet og til komfort som kan omfatte bedre kjørerytme og redusert utrygghet. Ny veg vil for alle alternativer gi en stor reduksjon i kjøretider. Dette inngår i de økonomiske nytteeffektene som omtales i kapittel 3.3. I alternativ 1 vil vegen ha jevnt hastighetsnivå og være uten forstyrrende elementer i form av plankryss, avkjørsler, sidehindre og andre elementer som krever stor oppmerksomhet fra trafikantene. Dermed vil alternativ 1 veg gi bedre komfort. Ryddigere trafikkbilde og færre forstyrrende elementer vil også bedre tryggheten for trafikantene. De to alternativene med rundkjøringer vil innebære en større variasjon i kjørehastighet, feler retningsendringer og en mer krevende situasjon for trafikantene. De vil oppfattes å ha lavere transportkvalitet enn alternativ 1. Alternativ 3 vil med vekslende tverrsnittsbredde komme dårligere ut enn alternativ 2.. Samlet vurdering av virkninger for transportkvalitet Kollektivtransport Temaet omfatter tilrettelegging for kollektivtrafikken med utredning av stoppesteder og knutepunkter for ekspressbusser på ny rv. 2, og opplegg for lokal busstrafikk. Det må forventes at deler av kollektivtrafikken vil benytte ny Rv 2. I forhold til dagens busstilbud antar vi at dette først og fremst vil gjelde timeekspressen mellom Kongsvinger og Oslo. Dette busstilbudet med høy framføringshastighet er tilpasset langtreisende passasjerer som vil ha stor nytte av en raskere og sikrere veg. For at denne effekten skal oppnås er det viktig at disse bussene ikke behøver å gjøre store avvik fra hovedtraseen for å hente

50 Side 50 passasjerene Det er derfor nødvendig å etablere gode overgangsholdeplasser og park&rideplasser i tilknytting til aktuelle kryss på Rv 2. Figuren under viser prinsipper for slike holdeplasser ved toplanskryss tatt fra forslaget til ny håndbok 232, Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Prisnippskissen viser ruterkryss som anses som det mest gunstige for kollektivtransporten, siden det gir mulighet for rask gjennomgående føring av bussene. Tilsvarende løsninger kan også etablere med andre kryssløsninger. Figur 22 : Prinsipp for lokalisering av holdeplasser for gjennomgående bussrute i forbindelse med ruterkryss. Vi regner med at det vil være viktigst å etablere slike plasser ved kryssene som knytter de største tettstedene til den nye vegen. Aktuelle steder å etablere slike plasser er: Rød. Vormsund Skarnes Slomarka Sander Eksisterende vegnett vil bli avlastet for trafikk. Dette vil bedre framkommelighet og sikkerhet for den lokale kollektivtrafikken som uansett vil måtte betjene befolkningen langs det lokale vegnettet. Særlig vil en slik redusert trafikk på lokalvegnettet være positivt for tilretteleggingen for skolebarntransport.

Statens vegvesen. 2. Oppsummering av tidligere planarbeid med formelle vedtak som videre planlegging skal bygge på

Statens vegvesen. 2. Oppsummering av tidligere planarbeid med formelle vedtak som videre planlegging skal bygge på Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak øst Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Olav Landsverk - 22073461 Vår dato: 12.03.2007 Vår referanse: 2004/072796-039 Rv. 2 Kløfta - Kongsvinger.

Detaljer

Rv 2 Herbergåsen - Slomarka. Folkemøte arkeologiske undersøkelser i Hedmark

Rv 2 Herbergåsen - Slomarka. Folkemøte arkeologiske undersøkelser i Hedmark Rv 2 Herbergåsen - Slomarka Folkemøte arkeologiske undersøkelser i Hedmark Sanngrund 07. og 08. mai. 2012 Prosjektleder Geir Jensen Dagsorden Velkommen v/ prosjektleder Geir Jensen Praktisk informasjon

Detaljer

Planprogram for utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplaner for ny veg

Planprogram for utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplaner for ny veg 1 Riksveg 2 Nybakk - Kongsvinger Planprogram for utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplaner for ny veg 1. Bakgrunn og innledning Fastsatt av Vegdirektoratet, mars 2007 Miljøverndepartementet

Detaljer

Rv 2 Kløfta Kongsvinger i Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger kommuner

Rv 2 Kløfta Kongsvinger i Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger kommuner Rv 2 Kløfta Kongsvinger i Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger kommuner Melding etter plan- og bygningslovens kap. VIIa om konsekvensutredning for planlegging og bygging av ny rv 2 som firefelts veg

Detaljer

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger Statens vegvesen Trafikkprognoser for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Statens vegvesen Trafikkprognose for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Dokument nr 1 Revisjonsnr

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram Februar 2002 Statens vegvesen Oppland Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram rapport Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole Kommunedelplan med Konsekvensutredning Fv. 319 Svelvikveien Åpent møte Åskollen skole Åpent møte: Åskollen skole Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Ny Behandling av Kommunedelplan for E6 Åsen - Mære Gjennom Verdal kommune. Saksbehandlere: E-post: Tlf.: Anders Nordgård-Larsen og Mari Høvik anders.nordgard-larsen@verdal.kommune.no

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14.

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14. Åpent informasjonsmøte i Etne 14. april 2015 E134 Bakka Solheim Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning Statens vegvesen Ivar Thorkildsen Henry Damman Bjørn Åmdal Hensikt med

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ /

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Statsråden Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/048844-047 14/7271-11 10.09.2015 E10 Hålogalandsvegen - fastsettelse av planprogram Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte Gjesdal 3. mars 2010 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Hensikt med møtet Informere om planarbeidet og videre

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør E16 Skaret Hønefoss Gert Myhren Statens vegvesen Region sør Disposisjon Prosess og tidsplan Merknadene som kom inn i høringen/det offentlige ettersynet revidert forslag til planprogram Prosess og tidsplan

Detaljer

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan Parsell Stange Prosjektpresentasjon Stange - februar 2008 Planprogrammet Planprogrammet ble utarbeidet felles for alle 3 kommuner og for hele parsellen samlet Høring juli

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram 30. september 2014 Bjørn Åmdal / Linda Karlsen Longfjeld, Statens vegvesen

Detaljer

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref 16/132-33 Dato 3. august 2018 Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets

Detaljer

Reguleringsplan m/ku Prosess - medvirkning

Reguleringsplan m/ku Prosess - medvirkning Åpent informasjonsmøte 1-2019 19.06.2019 Ragnar Grøsfjeld, planleggingsleder Reguleringsplan m/ku Prosess - medvirkning Ragnar Grøsfjeld Planleggingsleder Følger ikke oppskriften på en «ideell planprosess»

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Planprosessleder Jan Terje Løitegård Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Plan- og bygningslovkonferansen 30.10.2014 Agenda Hva er en KU og hva er det ikke? KU i Statens

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Region sør Prosjektavdelingen 08.06.16 Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Silingsrapport. Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Magnus Greni Innhold

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Reguleringsplan for fv. 44 Braut Re. Vurdering av omkjøringsveg.

Reguleringsplan for fv. 44 Braut Re. Vurdering av omkjøringsveg. Statens vegvesen Reguleringsplan for fv. 44 Braut Re. Vurdering av omkjøringsveg. VEDLEGG TIL MERKNADSBEHANDLING / SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM Notat 27. november 2017, Statens vegvesen 1. Innledning

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Prosjekt: E39 Døle bru-livold. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes

Prosjekt: E39 Døle bru-livold. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes Høringsutgave Foto/D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS KOMMUNEDELPLAN HOVEDRAPPORT Prosjekt: E Døle bru-livold Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes Region sør Prosjektavdelingen

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

E16 Kløfta Nybakk (tidligere rv. 2)

E16 Kløfta Nybakk (tidligere rv. 2) Vedlegg 3: En første oversikt over prosjektene E16 Kløfta Nybakk (tidligere rv. 2) Prosjektet var første utbyggingstrinn i prosjektet Kløfta Kongsvinger. Eksisterende veg hadde dårlig standard i forhold

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland 27. oktober 2015 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal

Detaljer

Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo

Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo HVORFOR-HVA-HVOR-HVORDAN Lars Kr. Dahl, prosjektleder 22.11.2018 Møte i Indre Østfold Regionråd 21. nov 2018 Korridorer og tilknytninger som

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Disposisjon Grunnlagsinformasjon Hva har vi gjort til nå? Forslag til siling av løsninger Videre framdrift

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan DE/KART/ANNET Mai - 2010 Planprogram Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan Planprogram 1 Side Planprogram Dette planprogram danner grunnlag for planarbeidet med reguleringsplan for

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/709 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kjartan Askim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Fastsettelse av

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Vedlegg til kunngjøring om planoppstart datert 2018-04-25 OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET INNLEDNING har satt i gang

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv. 720 -Malm Møte i Vellamelen Møte 6 februar 2012 Statens vegvesen Prosjektkoordinator Sidsel Bryne Planprosjektleder Asbjørn Rune Moe Fv. 17

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

St.prp. nr. 47 ( ) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus

St.prp. nr. 47 ( ) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus St.prp. nr. 47 (2003 2004) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Rv

Detaljer

Saksframlegg. Utleggelse til offentlig ettersyn, kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Volleberg - Døle bru

Saksframlegg. Utleggelse til offentlig ettersyn, kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Volleberg - Døle bru Søgne kommune Arkiv: 143 Saksmappe: 2012/515-1021/2015 Saksbehandler: Glenn Oskar Austegard Dato: 09.01.2015 Saksframlegg Utleggelse til offentlig ettersyn, kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Volleberg

Detaljer

Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak

Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak ArkivsakID 15/3406 Sakspapir Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum 62433127 Arealplan Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid 2015009-2. gangs behandling / sluttvedtak Utvalg Saksnummer Møtedato

Detaljer

Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Bilde oversiktskart

Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Bilde oversiktskart Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Bilde oversiktskart Grunnlag for utredning Fastsatt planprogram Teknisk plan utarbeidet i forbindelse med mulighetsstudie (Her gjøres noen justeringer

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 REGULERINGSPLAN FOR E134 STRØMSÅSTUNNELEN - SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM ::: Sett

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Thorer Lie - 69243543 2003/030808-126 12.02.2007 E18 Østfold gr - Vinterbro. Siling av

Detaljer

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud VELKOMMEN Agenda for dagen Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Historikk Litt om Buskerudbyen Gjennomgang av planprogrammet

Detaljer

E39 Lyngdal Vest - Sandnes Statlig kommunedelplan. Fagnotat FAGLIG UNDERLAG TIL PLANPROGRAM

E39 Lyngdal Vest - Sandnes Statlig kommunedelplan. Fagnotat FAGLIG UNDERLAG TIL PLANPROGRAM VEGSTANDARD-TRAFIKK-SAMFUNNSNYTTE - Tillegg som følge av ny indre korridor Moi Bue Fagnotat Kjell Inge Søreide / Statens Vegvesen E39 Lyngdal Vest - Sandnes Statlig kommunedelplan FAGLIG UNDERLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Rapport fra TS-revisjon Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Region nord Bodø, R.vegktr Miljø og trafikksikkerhet 25.10.2012 1. Innledning Etter henvendelse fra Vegavdeling

Detaljer

VELKOMMEN

VELKOMMEN VELKOMMEN Fv 17 Dyrstad Kvarving Program Velkommen Orientering/status Fv 17/720 Dyrstad Sprova Malm Planprogrammet for strekningen Fv 17 Dyrstad - Kvarving Hva er et planprogram Litt om planprosessen Alternativer

Detaljer

Innledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet

Innledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet E6 Kolomoen Kåterud Reguleringsplan Stange kommune Prosjektpresentasjon Stange 26. januar 2011 Agenda 18.00 18.05 Innledning/velkommen Stange kommune 18.05 18.20 E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen (Bø)

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen (Bø) Kommunedelplan fv. Veakrossen Helganesvegen (Bø) 23.05.2016 Kommunedelplan og konsekvensutredning fv. Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Traseutviklingsseminar. mai GRUNNLAG TIL SEMINARET - FORELØPIG

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Nytt vegkryss på Mære

Nytt vegkryss på Mære Planprogram - folkemøte Nytt vegkryss på Mære 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru er ikke høy nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport Folkemøte i Åsatun lagshus Agenda Innledning Regionvegsjef Helge Eidsnes, Statens vegvesen Geir Steinar Dale, Leder for Komité for miljø

Detaljer

Prosjektleder Nils Brandt. Rv. 23 Linnes E18

Prosjektleder Nils Brandt. Rv. 23 Linnes E18 Prosjektleder Nils Brandt Rv. 23 Linnes E18 VELKOMMEN Hovedhensikten med dagens møte er å vise hvilke løsninger vi har så langt og få innspill på andre løsninger som bør utredes Rv. 23 Linnes E18 Agenda

Detaljer

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2761 15/708-15 30.10.2015 Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd

Detaljer

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid Byrådssak 1397 /13 E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid 63120000 NIHO ESARK-5120-201317433-10 Hva saken gjelder: I Nasjonal transportplan (2014-2023) er E16

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2007/9109 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Innvalgstelefon: 32 26 66 80 Kommunedelplan

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensanalyse Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør. Tunnelmunning Rv. 4 Kjul Åneby sør Standard som ligger inne i alternativene 4 felt

Detaljer

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan med konsekvensutredning Bakgrunn Påbegynt bygging av ny Breivikeidet bru stoppet i 2010 på grunn

Detaljer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

E 39 Harangen-Høgkjølen

E 39 Harangen-Høgkjølen E 39 Harangen-Høgkjølen Reguleringsplan Orkdal kommune Orienteringsmøte 17.11.2010 Program Innledning og presentasjon Grunnlaget for planarbeidet Orientering om reguleringsplanprosessen Presentasjon av

Detaljer

TRAFIKKBEREGNINGER E16

TRAFIKKBEREGNINGER E16 E16 REGULERINGSPLAN NYBAKK - SLOMARKA TRAFIKKBEREGNINGER E16 NOTAT TIL SILINGSRAPPORT NYBAKK-ULLERN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com PROJEKTNR.

Detaljer

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Steinkjer kommune S5 Fartgrense: 80 Trafikkgrunnlag

Detaljer

Planleggingsprosessen

Planleggingsprosessen Klippet fra http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/om+vegprosjekter/planprosess Planleggingsprosessen Et stort utbyggingsprosjekt må gjennom flere runder med planlegging. Jo lenger ut i planleggingsprosessen

Detaljer

E18 Gulli - Langåker

E18 Gulli - Langåker Statens vegvesen Fastsatt planprogram Vedlegg 1 Februar 2006 Forord Statens vegvesen Region sør har startet planarbeidet for utvidelse av E18 fra to til fire felt fra Gulli i Tønsberg kommune, gjennom

Detaljer

E 16 Kløfta Kongsvinger Planstatus Sør-Odal kommune

E 16 Kløfta Kongsvinger Planstatus Sør-Odal kommune E 16 Kløfta Kongsvinger Planstatus Sør-Odal kommune Hamar 17.04.2015 Helene Kjeldsen Geir Pedersen E16, Sør-Odal. Planprogram Planavgrensing E16, Sør-Odal. Planprogram Planprogrammet beskriver hva som

Detaljer

E16 Kløfta-Kongsvinger, parsell Slomarka-Kongsvinger - omklassifisering av veger

E16 Kløfta-Kongsvinger, parsell Slomarka-Kongsvinger - omklassifisering av veger Saknr. 14/11209-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken E16 Kløfta-Kongsvinger, parsell Slomarka-Kongsvinger - omklassifisering av veger Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen

Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen 4. FoU Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen Fartsendringsfelt Friksjon Kapasitet Utbedring av eksisterende veg Fartsendringsfelt Fartsendringsfelt Sintef-rapport om dette ferdig nå i høst

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

NVF-seminar Fornying av veger

NVF-seminar Fornying av veger NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss Åpent møte

E16 Skaret Hønefoss Åpent møte E16 Skaret Hønefoss Åpent møte Agenda for dagen Presentasjon Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram Litt om planprosessen Alternativer Konsekvenser Oppklarende spørsmål Mer dyptgående spørsmål,

Detaljer

SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset. Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune FAGRAPPORT STØYVURDERING

SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset. Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune FAGRAPPORT STØYVURDERING REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune Region øst FAGRAPPORT STØYVURDERING Juni 2016 STATENS VEGVESEN REGION ØST RV. 3/25 GRUNDSET

Detaljer

Oppsummering av tidligere vurderte varianter

Oppsummering av tidligere vurderte varianter Oppsummering av tidligere vurderte varianter I forkant av utarbeidelse av planprogrammet er det vurdert flere varianter for løsning av E39 på strekningen fra utløpet av Byhaugtunnelen og til Smiene. Det

Detaljer

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim. Statens vegvesen Notat Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal 950 33 506 Vår dato: 25.06.2015 Vår referanse: 2013/010071 Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Region sør Prosjektavdelingen Dato: 2010-06-28 Innhold 1 Innledning... 3 2 Løsninger

Detaljer

Statens vegvesen. Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger. Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger

Statens vegvesen. Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger. Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger Statens vegvesen Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger Statens vegvesen Region øst 5. november 2008 2 Sammendrag

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss

E16 Skaret - Hønefoss E16 Skaret - Hønefoss Møte i samarbeidsgruppa 17. juni 2010 Dagsorden Presentasjon av møtedeltakerne E16 Sandvika Skaret, kort om status E16 Skaret Hønefoss (vårt prosjekt) Merknader til varsel om planoppstart

Detaljer