TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov

Transkript

1 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Søknad Akvakultur Anlegg i Sjø, Lokalitet Måløysundet 1. Område Lokalitet Vedlegg 1 Kartvedlegg med anleggsplassering på lokalitet Fig. 1 Koordinater Makroalgedyrkingsanlegg Måløysund NV SV SØ NØ Senter

2 2 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Planstatus og arealbruk Måløysundet 2.1. Vedlegg Herøy Kommuneplan (sjøareal) Fig. 2.1: Omsøkt areal ved Måløysundet i forhold til Herøy kommuneplan (sjøareal) Vedlegg verneområder naturtyper (kilde Sunnmørskart) Fig. 2.2.

3 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Vedlegg Avløp (kilde Sunnmørskart) Fig Vedlegg Farled (kilde Sunnmørskart) Fig. 2.4.

4 4 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Behov for søknaden TANGO Seaweed AS er et nytt opprettet aksjeselskap med formål om (i) produksjon og salg av makroalger og avledete produkt og (ii) utvikling og formidling av kunnskap i forbindelse med kommersiell utnyttelse av marine makroalger. Bærekraft (med element miljø, økonomi og samfunn) står sentralt for driften av selskapet. TANGO Seaweed er en av de første bedriftene i Møre og Romsdal, som satser på en næring i sterk vekst og med stor potensiale for framtidig verdiskapning regionalt, nasjonalt og internasjonalt (Broch et al., 2016; Skjermo et al., 2011). Tarenæringens prognostiserte vekst i framtida er basert på gode produksjonsforhold langs Norges kyst, potensiell godt miljøregnskap og at den kan gi svar på utfordringer relatert til behov for økt matproduksjon fra havet og omstilling mot marin bio-økonomi. Bedriften har svært relevant kompetanse innen (i) kystøkosystem, makroalger og deres bruksområder ved daglig leder Annelise Chapman og innen (ii) sjømateksport og marked ved styreleder Bjørn Otterlei. Mens Chapman går over fra en forskerstilling i Møreforsking, der hun har ledet store internasjonale prosjekt rundt kommersiell utnyttelse av kultiverte makroalger, vil Otterlei guide bedriften mot relevant produktutvikling og markeder. Bedriften satser både på innovasjon og utvikling av tarenæringen i de første trinnene i verdikjeden (utvalg av relevante arter, dyrkingsteknologi, anleggsdesign, effektivisering av høsting, stabilisering og primærprosessering av råstoff), og samtidig på formidling av kunnskap rundt disse prosesser. Relevante kunder og samarbeidspartnere vil være opplæringsinstitusjoner og fagskoler (eksempelvis har Herøy Videregående Skole meldt sin interesse mot fagundervisning i naturbruk), andre taredyrkere og generelt leverandører til havbruksnæringen. Også forvaltningsmyndigheter, som etter hvert vil ha behov for å tilpasse regelverket og arealplaner til denne nye typen havbruk, og forskningsmiljø vil bli relevante samarbeidspartnere. Arealet som er omsøkt for makroalgedyrkingskonsesjon på Måløysundet er i denne sammenheng tenkt som hovedområde for biomasseproduksjon til bedriften (mens Skarveskjæret-anlegget vil fungere som visnings- og pilotanlegg). Betingelsene for tare-dyrking i Måløysundet anses som svært gode, med god tilførsel av næringsrik vann, ikke minst fra lakse-oppdrettsanlegget på Voldneset. Selv om oppdrettsanlegget ligger ca. 3km unna den omsøkte lokaliteten, forventer vi positive effekter av økt næringssalt-tilførsel til makroalgeproduksjon, og forventer at dette anlegget kan gi høy biomasse. Det omsøkte arealet har en total størrelse av 300,000 m 2 (300 dekar). I forhold til kjent dyrkingsteknologi for spesielt sukkertare og butare (andre arter er fortsatt under utvikling), forventer vi en biomasse-produksjon mellom 1300 ton våt vekt per år (enkel vekst-syklus) og 2600 ton våt vekt per år (dobbel vekst-syklus). Dagens teknologi er basert på en vekst- og høst-syklus per år, men målet er å kunne utnytte hele året til produksjon. Arealet er, så vidt oss bekjent, ikke i konflikt med andre typer bruk aller næringsaktører, og ligger heller ikke innenfor vernede vannområder. Det er hverken avløpsanlegg, konkurrerende fiskeoppdrett eller fiskeplasser i umiddelbar nærhet, og slik aktivitet i en 5km radius er begrenset (se vedlegg V2.2, V2.3.)

5 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov I valg av arealet har vi lagt mest vekt på Egnete geografiske, hydrografiske og lys-forhold for taredyrking etter dagens kunnskapsstatus (minste-dybde, gode forventete strømforhold, gode forankringsmuligheter til fortøyningssystem og minst mulig skygge fra fjell etc.) Arealkonfliktfrie områder etter beste skjønn Potensiell tilgjengelighet av mottaks- og enkel prosess-infrastruktur på land i rimelig avstand Konsesjonssøknaden inngår inn i et videre bedriftskonsept, der vi også søker om en annen konsesjon (Skarveskjæret) i Herøy, som vi ønsker å utvikle som pilot-anlegg for utvikling og kompetanseoppbygging rundt makroalgedyrking i regionen. Vi forventer oppstart av drift på Måløysundet til høsten 2017 (med utsetting av stiklingsmaterialet av sukkertare og evt. butare) i sjøen. Dette vil forutsette anleggsmontering i løp av sommeren Mest sannsynlig vil installasjonsrammene og hoved-fortøyningssystem omfatte hele arealet, mens dyrkingsmoduler av 100*100m flyterammer med dyrkingstau vil økes trinnvis fra 10 i 2017 til 20 i 2018 og utover (se vedlegg V for anleggsdesign og forankring). TANGO Seaweed vil samarbeide med Hortimare AS, som er forventet til å levere stiklinger (ferdig inokulerte makroalge-substrat) til sukker- og butare til dette tidspunktet og også fungerer som rådgiver angående anleggsdesign og fortøyninger helt i starten. Dermed blir fortøynings- og anleggs-system modellert etter Hortimare sine anlegg på Fureholmen, Solund kommune. For sukkertare (og delvis butare), som er de artene, der kultiverings- og dyrkingskunnskap i Norge har kommet lengst, vil drifts-syklusen består i (i) utsetting av ca. 0.5mm stiklinger til sjøen om høsten, (ii) påvekst av noen cm i løp av høsten, (iii) lite vekst gjennom vinteren, (iv) vekst til ca. 15cm i februarmars, (v) hoved-vekst av biomasse til ca m lengde på høstingstidspunkt i mai. Per i dag er ikke det mulig å la biomassen stå gjennom sommeren, fordi den blir bevokst med mangfoldige epifytter (eks. mosdyr, hydroider og trådalger). På sikt vil en forvente helårig drift, evt dyrke alternative arter om sommeren, slik at anlegget kan utbyttes bedre og lønnsomheten øker. Estimater av produsert biomasse i anlegget på Måløysundet er basert på optimalisert vekst av biomasse i helårig drift. 3. Helse- og velferdshensyn Måløysundet 3.1. Vedlegg 5km radius avløp Det finnes to utslippspunkt for kommunale avløp på Leikong i Herøy kommune innen 5km radius (den ene gjelder åpen avløp, den andre er spillevannsavløp - se vedlegg V3.1.). På Ulstein-side er det ingen avløp i dette område. Siden begge avløpsutslipp på Leikong befinner seg nord for Måløya, er faren for påvirkning på det omsøkte anleggsarealet svært lite.

6 6 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Vedlegg 3.1 Vann- og avløp Herøy og Ulstein Fig Hensyn til smittevern og dyrehelse Det er ett eksisterende akvakulturanlegg innen 5km radius til det omsøkte arealet på Måløysundet, t.d. Voldnes Lakseoppdrett (13246). Etter alt som vi vet i dag om akvakultur av makroalger, har ikke samlokalisering med fisk, blåskjell- og andre marine oppdrettsarter særlig negative effekter på de enkelte artene. Tvert imot: gjennom å integrere oppdrett av flere arter fra forskjellige nivå i næringsnettet (såkalt Integrert multitrofisk akvakultur, eller IMTA ), forventes det mer effektiv ressursbruk, bedre vannkvalitet og styrking av økosystemets funksjoner. Sistnevnte effekter kan bestå i at et tarefelt kan fungere som oppvekstområde for rensefisk, som finner naturlig skul i mellom makroalgene, og kan dermed virke positivt på lakselus-press i nærliggende fiskeoppdrettsanlegg. Det som defineres som integrert oppdrett kan variere; i situasjonen på Måløysundet har vi grunn til å tro at næringssaltutslipp fra Voldnes lakseoppdrett vil til dels nå makroalgene, som skal dyrkes i det omsøkte arealet. Dette er altså svært positiv. Samtidig er faren for negative effekter av samlokalisering av makroalge- og laksekultur enda mindre enn i tilfelle direkte samlokalisering. Med 3km avstand mellom anleggene, vil effekter av makroalgeanlegget på strømforhold og vannkjemi (oksygenbudsjett) være for lite til å kunne påvise dem på Voldnesanlegget. Generelt sett er makroalger som organismer så pass annerledes enn fisk at også sykdomsbærere og parasitter tilhører helt andre grupper enn for fisk, og makroalger må derfor vurderes separat fra andre typer akvakultur-organismer, når det gjelder smitterisiko.

7 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Det vil bli lagt stor vekt på at alt stiklingsmateriale for makroalger til anlegget har sin opprinnelse i Herøy (Sunnmøre), slik at ikke genetisk forurensing og blanding av økotyper blir et problem. Likevel finnes det i Norge per i dag ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag for å kunne utelukke negative effekter av taredyrkingsanlegg på miljø, spesielt siden dagens anlegg opererer på små- og mellomstor skala, og effekter av oppskalering må utredes. TANGO Seaweed ønsker å bidra til utvikling av bedre kunnskap rundt alle typer effekter av makroalge-kultur, også på stor skala og over lange driftsperioder Driftsform For anlegget på Måløysundet vil det brukes et lignende basisopplegg som hos Hortimare sitt dyrkingsanlegg i Solund kommune. Dette innebærer en bunnramme med forankring, som er koblet til en flytende ramme der flytende tau med selve dyrkings-substrat for makroalgene er plassert. Makroalger er helt avhengige av sollys til vekst, og biomassen vil derfor dyrkes i de øverste meterne (<10m). Stiklinger (i første driftstrinn av sukkertare og butare) vil produseres hos Hortimare (på laboratoriet) med fertilt utgangsmateriale fra Herøy. 'Direct seeding' metode vil bli brukt. Etter hvert vil en også vurdere å dyrke andre arter (t.d. til sommer-vekster), typer substrat og plasserings-design. En vil alltid forholde seg til nyeste kunnskapsstatus om dyrkingsmetoder og -praksis og vil bruke førevar-prinsippet i forhold til å minimere negative effekter på miljø (se nærmere opplysninger i vedlegg V4) Anleggsdesign og forankring V Fig Foreløpig design av anlegget med ankerfeste (ankerpunkt markert med svart kryss). Plassering er basert på dybden der fortøyning er festet til anlegget. Fortøyning går 45 grader mot bunnen, så langs bunnen til ankeret.

8 8 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Miljøhensyn TANGO Seaweed skal drive tareproduksjon etter høyest mulig miljøstandarder, og har som formål å bidra til kunnskapsutvikling rundt bærekraftig drift og god forvaltning av en slik ny næring. Siden makraolger funksjonell er planter, dvs. bruker sollys for å omdanne anorganisk næring til biomasse, er utgangspunkt for kultivering fundamentalt annerledes enn for kultivering av marine dyr (eks. fisk, skalldyr, sjøpølser eller tunikater), som er avhengig av næringstilførsel til kultiveringen. Makroalger tar opp all næring fra vannmiljøet i oppløst form og gjennom hele overflaten, og gode dyrkingsbetingelser betyr i prinsipp (i) god tilgang til sollys gjennom hele året, (ii) god tilgang til næringssalt (enten fra nærliggende næringskilder som fiskeoppdrett, eller gjennom gode strømforhold eller begge deler), og (iii) godt vannmiljø, dvs. uten forurensing, spesielt når biomasse er tenkt til mat eller fôr-applikasjoner. Turbiditet i vannet vil påvirke maksimal dybde, der en kan forvente vekst, men i fjordsystem er det sannsynligvis mest relevant å dyrke på mellom 1 og maksimal 10m dybde. Erfaringene fra makroalgekulturer i norske fjorder, som ligger noen lunde skjermet fra vær og vind, tyder på at biomasse-tap fra kultivering er lite, selv under ekstreme værforhold. Derfor er ikke behovet for store dybde under anlegget det samme som for fiskeoppdrett, og overføring av organisk materialet til økosystemet er antakelig lite. I periodene, der biomassen på anlegget er høyt (fra mars til mai), der også dagene blir lengre og mye sollys er tilgjengelig, vil makroalgene for det meste tar opp CO 2 og produsere oksygen. I mørke perioder forbruker makroalger oksygen, men i disse periodene er biomassen veldig lite (se kapittel 2.5). Utover kapasiteten for å rense vannmiljøet for eksessivt næringsstoff (nitrat, fosfat, ammonium), kan makroalger også oppkonsentrere forurensende organiske stoffer og tungmetall. Dette kan muligens brukes som en viktig funksjon, men er lite hensiktsmessig når en tenker å bruke biomassen til mat og fôrprodukt. Vi ser ikke for oss at slik forurensing blir et problem i det omsøkte området. Måløysundet grenser mot / er en del av den Grøne Korridor, der det har blitt gjennomført langvarige miljøundersøkelser (inkludert vannkvalitet og bunnfauna, Chapman og Hareide, 2009). Mens den tidligere stasjonen Rovdefjord ligger i akkurat samme område, ligger Selvågdjupet litt lenger unna. For Selvågdjupet har vannmiljøet blitt påvist som svært god, og også i Rovdefjorden (tidligere referanser) har det vært god vannkvalitet. Det kan antas at makroalge-kultiveringen vil heller forsterke disse resultatene. I tillegg til positive effekt på selve vannmiljø (tilførsel av oksygeninnhold, opptak av CO 2 og opptak av næringssalt), fungerer makroalgefelt som sekundære habitat og økosystem, der både fisk, krepsdyr og diverse andre pelagiske arter oppholder seg (eksempel Hortimare anlegg i Solund). I tillegg til produksjon av biomasse, kan en derfor vurdere å bruke makroalge-kultiveringsanlegg i sammenheng med økosystemtjenester, levert til kystsonen. I tilfelle Måløysundet har området blitt brukt for teine-fangst av rensefisk (t.d. rognkjeks). Et tare-dyrkingsanlegg på Måløysundet vil påvirke denne type fangst positiv, siden rognkjeksen har blitt påvist å bruke makroalge-kultiveringer som naturlig oppholdssted og til skul. Likevel er kunnskap om effekt av makroalgekultiveringen på miljø fortsatt begrenset, spesielt når det gjelder stor-skala kommersielle anlegg, og følgende potensielle negative effekter bør vurderes fortløpende:

9 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Tap av biomasse fra makroalgeanlegget Målet er selvfølgelig å høste så mye biomasse som mulig. Utvikling av sikre og effektive dyrkings-, kultiverings-, forankrings-, feste- og høstemetoder står sentralt i bedriftens virksomhet. Likevel er det mulig, spesielt om høsting skal skje i perioder med mye vind, at biomasse kan løsne fra dyrkingssubstrat. I tillegg kan enkelte makroalger være utsatt for dekomposisjon og dermed delvis tap av biomasse. Slik materialet kan drive bort og sakte synke mot bunnen; men på grunn av stor oppdrift vil en ikke forvente store ansamlinger av biomasse under anlegget eller andre plasser; heller at materialet spres over større areal om større tap skulle unntaksvis skje Skygge-legging av dypere vannmassene under tarefeltet Innen dyrkingsfeltet blir målet å optimalisere makroalgevekst og utnytte arealet på anlegget mest effektiv. Dette betyr at makroalgene vil bli stående så tett som mulig i de øverste vannsjiktene (ned til maks 10m) uten at veksten blir forringet. Sollyset som blir absorbert av makroalgebiomasse i disse øverste sjiktene vil ikke bli tilgjengelig lenger nede for evt andre autotrofe organismer. I det omsøkte arealet er vanndybden fra 25 til 100m. Det er kun unntaksvis at makroalger vokser lenger ned enn 30m under naturlige forhold i vår region; så det forventes ikke at naturlige forekomst av alger blir påvirket i dette tilfelle Mekanisk barriere for sjø-pattedyr, fugl og fisk Det kan tenkes at dyrkingsanlegget fungerer som et hinder for marine pattedyr. Når biomasse står på det tetteste, vil anlegget kunne utgjør et tett makroalgefelt de øverste meterne i vannet. Substratene for dyrking består av horisontale tau eller band, med få vertikale fortøyninger imellom. Horisontale tau vil ha avstand av 2m på det tetteste. Både tauene og påvekst av biomasse vil være svært synlige for alle dyr og til en viss grad representere naturlige makroalgeforekomst i sjøen. Vi antar derfor at risikoen for at sjøpattedyr skulle feste seg i anlegget er svært lav. Det samme gjelder for fugl og fisk, som evt oppholder seg i området. I tillegg finnes det lite eller ingen løs fortøyningsmaterialet, som kan bli beitet på og derfor utgjør risiko til ferdende fauna Utslipp av kjemikalier Det er ingen kjemikalier som brukes til makroalgedyrking i sjø. Heller ikke under utsetting eller høsting er det forventet bruk av kjemikalier Utslipp av mikroplastpartikler og mikrofiber fra tau, garn, substrat Små fiberelement og større plastpartikkel fra havbruks- og fiskeriredskap utgjør en global bekymring, som en av kildene for forsøpling av havet med makro- og mikroplast. Mens dagens makroalge-dyrkingsanlegg bruker stort sett de samme materialene som i havbruk ellers (som er plast-baserte og bidrar dermed til problematikken), vil TANGO Seaweed jobbe aktivt mot å utvikle og bruke mer bærekraftige materialer, som eksempelvis bio-polymerer. Dette er en prosess, der hverken sikkerhet eller fortøynings-styrke må svekkes. Vi vil selvfølgelig forholde oss til sertifiserte forankrings- og fortøyningsmaterialer.

10 10 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Forandring av strømforhold / bølgedemping Med et felt av tett voksende makroalgebiomasse, kan det forventes en del turbulens i de øverste vannsjiktene. Denne effekten er ønskelig, for den bidrar til økt tilførsel av næringssalt til makroalgene og av næring til organismer som oppholder seg i feltet. I tillegg vil oksygen fra overflaten distribueres lenger nede. Det daglige budsjettet for oksygen-produksjon eller -forbruk er positiv på gjennomsnittlig vanntemperatur. Mens strømmen på overflaten vil bli noe forsinket, blir strøm i dypere vannlag (>10m) ikke forandret. 5. Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Det omsøkte arealet ligger i 76m avstand til det nærmeste farled (se figur 2.4., 5.1.), mens avgrensed farledsareal overlapper delvis. Dette gjelder et lite trafikkert farled mellom Måløya og Geitaholmen. Hovedfarled øst fra Yksnøya ligger knapt 2km unna. Det er forskjellig kommersiell skipstrafikk, som trafikkerer dette område. Makroalgedyrkingsanlegget vil bli markert etter forskrifta og vil dermed være godt synlig til både småbåt-trafikk og større skipstrafikk i nærheten, som i praksis betyr et godt stykke unna. Der er to fyrlys i nærheten, t.d. på Aursneset nord om Måløya og på Yksnøya i sør. Omsøkt arealet ligger i ingen av sektorer fra disse. Fig Kart (kilde: Kystinfo), der det omsøkte arealet vises ift skipstrafikk, farled og kulturminner. Plassering av anleggsarealet her er tilnærmet; koordinater gjelder fra Fig. 1

11 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Anleggsskisse Anlegget vil bli konsipert etter Hortimare sitt system (Solund kommune). Detaljer angående festing, forankring, fortøyning og markering vil detalj-bestemmes sammen med utstyrsleverandører etter gjeldende regelverk. Fig viser foreløpig utredning av anleggsdesign og ankerfeste. Fig Foreløpig design av anlegget med ankerfeste (ankerpunkt markert med svart kryss). Plassering er basert på dybden der fortøyning er festet til anlegget. Fortøyning går 45 grader mot bunnen, så langs bunnen til ankeret. Koordinater oppgitt for hjørnepunkt.

12 12 TANGO Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Måløysundet , Nov Referanser Broch, O.J.; Skjermo, J. & Handå, A. 2016: Potensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal. Technical Report A27869 SINTEF. 66s. Chapman, A. S. & Hareide, N. R. (2009). The Green Corridor. Water Quality and Ecological Benthic Communities Revisited in a Western Norwegian Fjord System. REC Tech Reports. 57pp. Cottier-Cook, E. J. et al. 2016: Safeguarding the future of the global seaweed aquaculture industry. Policy Brief, United Nations University and SAMS. Skjermo, J. ; Aasen, I. M.; Arff, J.; Broch, O. J.; Carvajal, A.; Christie, H.; Forbod, S.; Olsen, Y.; Reitan, K. I.; Ristad, T.; Sandquist, J. Solbaken, R.; Steinhovden, K. B.; Wittgens, B.; Wolff, R. & Handå, A A new Norwegian bioeconomy base don cultivation and processing of seaweeds. Opportunities and R&D needs. Technical Report A25981 SINTEF. Kartverktøy, som har vært brukt Olex, versjon med Marine Grunnkart for Søre Sunnmøre alle gjeldende koordinatinformasjon for omsøkte arealet er tatt herifra. Kystinfo. Kartverktøy administrert av Kystverket. Sunnmørskart GisLine, med tilgang til diverse kommunale plan- og forvaltningsinfo fra Herøy og Ulstein. Fiskeridirekoratets kartverktøy med info om akvakultur, fiskeri og marine verneområder.