- Først vil jeg si litt kort om Undervisningsbygg for de som ikke kjenner oss.

Transkript

1 Mitt navn er Silje Skjefstad Jeg jobber som HMS-rådgiver i Undervisningsbygg og har vært der i et år. Jeg har blitt bedt om å snakke om byggherrens styring og oppfølging av SHA sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Jeg vil understreke at det jeg presentere er en måte å gjøre det på, det finnes helt klart flere måter enn denne. - Først vil jeg si litt kort om Undervisningsbygg for de som ikke kjenner oss. - Vi er et foretak i Oslo kommune -----i Oslo som omfattes av kommunen. - Med elever og ansatte på skolene betyr det selvfølgelig l li strenge krav til å tenke sikkerhet. 1 2

2 Som en stor offentlig byggherre som i tillegg bygger og drifter skolebygg, er det interessant å skrive om oss i media. Resultatet kan f. eks bli som vist her. Vi jobber for å unngå sånne overskrifter, ikke nødvendigvis overskriften i seg selv, det er fordi vi ønsker å ha kontroll på alt. Men kanskje må vi erkjenne at vi ikke er eller kan være perfekte til enhver tid. Uansett er det viktig at vi tar lærdom når slikt skjer og ser på hva vi kan gjøre med det. Vi har hatt en god dialog med Arbeidstilsynet rundt denne aksjonen og det å ha en god dialog med dem, mener vi er svært viktig. Det har vært lærerikt for begge parter, og vi i Undervisningsbygg har selvsagt gjort nødvendige endringer og tilpasninger i vårt system for å unngå tilsvarende. 3 4

3 Undervisningsbygg har høy fokus på SHA og skader og ulykker ønsker vi selvfølgelig å unngå. Dette bildet er fra et boligprosjekt hvor stillaset falt over en lekeplass, heldigvis var ingen barn og lekte akkurat da det skjedde. Jeg har tatt med dette bildet bare for å illustrere at vi som jobber på skolebygg stort sett i hvert eneste prosjekt, ergo har vi en ekstra utfordring i forhold til masse barn like ved. Jeg jobber i Utbyggingsavdelingen i Undervisningsbygg. Vi har mange ulike typer prosjekter, fra mindre rehab-prosjekter til store nybygg og totalrehab-prosjekter. I hvert prosjekt utarbeides det et Styringsdokument hvor 5 ulike styringsmål skal prioriteres. it I utgangspunktet t er de prioritert it t i rekkefølgen: 1. SHA 2. Kostnad 3. Ytre miljø 4. Kvalitet 5. Tid Denne prioriteringsrekkefølgen kan endres, bortsett fra at SHA alltid skal være nr. 1. Vi er, som sikkert flere andre byggherrer, nettopp ferdig med en revisjon av styringssystemet for å tilpasse oss den reviderte byggherreforskriften som trådte i kraft nå Vi har gjort noen grep for å sikre god oppfølging av byggerrens plikter, men vi ser at vi må jobbe fremover også med å vurdere om det er andre tilpasninger som bør gjøres. En får faktisk stadig ny kunnskap om tolking av regelverket og innspill på hva som er godt nok eller ikke. Det griper også inn i flere deler av virksomheten, og det er viktig å ha de rette kravene stilt på rett sted. 5 6

4 Temaene videre vil være Byggherreorganisasjonen/ Organisering og planlegging Påseplikt og informasjonsplikt Avvikshåndtering/kontrollaktiviteter/revisjoner i t kti it t / i Kvalifikasjons og tildelingskriterier Seriøsitet Litt forenklet kan vi si at byggherreorganisasjonen vår ser ut sånn som dette i de fleste prosjektene. Koordinator for prosjekteringsfasen er gjerne den samme som prosjekteringsgruppeleder, og vi legger vekt på at byggeleder hovedsakelig er koordinator for utførelsesfasen. -Alle rollene er jo veldig viktige for at prosjektet skal gjennomføres på en god måte, og særlig i forhold til å ivareta SHA. -Når det gjelder entreprisene, har vi alt fra samspillsentrepriser til byggherrestyrte delte entrepriser, og organisasjonen vil kunne variere ut fra flere aspekter. Suksesskriterier Jeg har lyst til å fremheve det å være koordinator som en veldig viktig rolle i prosjektet, og vi stiller strenge krav til de som skal være det hos oss. Vi opplever svært varierende kompetanse hos leverandørene. I den forbindelse forventer vi at bransjen ivaretar sitt ansvar. Bransjen må være seg bevisst å lære opp personell som kan ivareta de kravene som stilles. 7 8

5 - Prosjektlederen Er den sentrale funksjonen i å sørge for ivaretakelsen av byggherreforskriften for Undervisningsbygg Den skal sørge for at prosjektet er bemannet for å ivareta alle krav Skal sørge for at styringssystemet vi har for å ivareta SHA følges og skal selvfølgelig da sørge for ivaretakelse av SHA i prosjekteringsfasen (I prosjekteringsmøtene skal oppfølging av SHA referatføres.) og i utførelsesfasen (byggemøtene inneholder faste punkter vedrørende SHA) Herunder ligger det jo mange oppgaver i byggherreforskriften, men jeg går ikke nærmere inn på de her. Grunnen til at vi vil synliggjøre hvor viktig denne funksjonen er, er fordi vi mener den jevne oppfølgingen i prosjektet er den viktigste for å lykkes, det er ikke stikkprøvekontrollene som skal redde oss. -Også vil jeg gjerne si noen få ord om styringssystemet vårt. Som tidligere nevnt har det gjennomgått en revisjon i forbindelse med revidert byggherreforskrift. Jeg ønsker å fremheve en ting og det er at vi avholder noe som vi kaller SHA Overleveringsmøte 1 og 2. Disse møtene har blitt avholdt i flere år, men ved revisjonen nå øker vi fokuset på hva som tas opp i møtene. Møte 1 er ved oppstart prosjektering og der deltar prosjektleder, koordinator i prosjekteringsfasen, PGL, HMS-rådgiver og så er det ønskelig at hele PG deltar (men det er ikke alltid vi får det til). Møte 2 er ved oppstart utførelse, og der deltar prosjektleder, koordinator i prosjekteringsfasen, koordinator for utførelsesfasen, 9 -Kravene om påseplikt og informasjonsplikt følger av forskrift om informasjonsog påseplikt og innsynsrett og er et tiltak mot sosial dumping. Jeg vet ikke hvor mye kompetanse dere som sitter her i salen har om dette, mulig dere kan det veldig godt, men hvis det ikke skulle være tilfelle så tar jeg en liten gjennomgang. -Informasjonsplikten er 5 i forskriften, jeg leser den opp; -Påseplikten er 6 i forskriften, jeg leser den opp; -Selv om vi har flere ulike entrepriseformer, har vi nesten alltid kontrakt med en såkalt hovedleverandør som dermed innehar påseplikten etter 6. - Våre erfaringer da, basert på Arbeidstilsynets aksjon i november 2009; Entreprenørene har altfor liten kunnskap. Kravene ligger i forskrifter som de ansatte hos entreprenørene ikke kjenner til. De følger dermed ikke nødvendigvis opp det ansvaret de har. Vi ser oss derfor nødt til å fortelle dem om kravene, og følge opp at de gjør det de er pålagt. Kravene har vært kontraktsfestet med entreprenørene siden de kom, men den - Økte kontroll fra oss nå går på at: -Vi sjekker kunnskapen hos entreprenørene før utførelsen starter i det tidligere nevnte SHA Overleveringsmøte 2 10

6 - Krav til avvikshåndtering ligger i lover og forskrifter, i denne sammenhengen er vel internkontrollforskriften mest nærliggende å nevne. - Vi ser det sånn at alle involverte i byggeprosjektet har en plikt til å rapportere avvik som skjer på byggeplassen - Avvik kan oppdages på * Vernerunde * Befaringer/inspeksjoner * og Ved tilsyn, * men Særlig av den enkelte arbeidstaker som jobber på byggeplassen. -Kjempeviktig at hovedbedriften har et system for hvordan avvik skal rapporteres og håndteres på byggeplassen. Men så er det jo det med å få alle sammen til å gjøre det til en vane å ta opp blokka og skrive det ned. - Vi tillegger derfor koordinator utførelse et oppfølgingsansvar i forhold til at systemet til hovedbedriften fungerer, samt å være en pådriver til at avvik rapporteres. Vi setter nå i bestilling et kvanta med RUH-blokker til bruk på byggeplassene våre. Andre har hatt gode erfaringer med slike blokker, så vi håper det kan bidra positivt. - Fra Byggekostnadsprogrammet i 2007 leste jeg at det å få opp antallet RUH, ga redusert antall skader. Tallene er hentet fra Skutle entreprenør og gir i det minste en indikasjon om ikke en kan si at det er et bevis. Som tidligere nevnt er prosjektlederen og de han/hun har engasjert de viktigste for å sikre den jevnlige oppfølgingen av SHA i prosjektet. I vårt styringssystem har vi kontrollskjemaer for koordinatorene. I utførelsesfasen skal KU kontrollere flere konkrete saker og signere på at det er i orden. Utfylte kontrollskjemaer skal leveres til prosjektleder en gang pr måned. Dermed sikrer vi at koordinator bekrefter at egne plikter er gjennomført og at entreprenøren sitt nivå på SHA er tilfredsstillende. Generelt er det svært viktig at byggherreorganisasjonen går foran med et godt eksempel og viser interesse for SHA. Både prosjektleder og KU må gå egne befaringer på byggeplassen for å se hvordan det står til, KU skal delta på vernerundene, prosjektleder bør delta av og til. HMS-rådgiverne hos oss utfører det vi kan kalle stikkprøvekontroller: Det gjøres da befaringer på byggeplassene hvor både dokumentasjon og forhold ute på plassen sjekkes. Fare for liv og helse står som 1. pri å sjekke. Alle byggeplassene skal få besøk etter oppstart og byggeplassen følges opp videre i forhold til det behovet som avdekkes. Dette vurderes fra gang til gang. SHA-inspeksjoner er også en form for stikkprøvekontroll. * Undervisningsbygg har engasjert to eksterne firmaer som gjør SHA- inspeksjoner på utvalgte prosjekter. Disse omfatter også dokumentasjonskontroll og kontroll ute på byggeplassen. * En kan jo også få besøk av Arbeidstilsynet. 11 Hvis vi tenker litt på styringssystemet vårt så har vi også revisjoner som omfatter det: 12

7 Vi er naturlig nok pålagt å følge regelverket om offentlige anskaffelser. Og for å komme innunder huden på dette med kvalifikasjonskrav, leser jeg opp paragraf 8-4 i forskrift om off anskaffelser: (1) Oppdragsgiver kan stille minimumskrav til leverandørene, herunder til leverandørenes tekniske kvalifikasjoner og finansielle og økonomiske stilling. (2) Kravene skal sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene og skal stå i forhold til den ytelse som skal leveres. (3) Kravene skal ikke diskriminere leverandørene på grunnlag av nasjonal eller lokal tilhørighet. I Undervisningsbygg vil typiske krav som bes dokumentert være; (selvsagt basert på prosjektets kompleksitet) Erfaring Kompetanse Kvalitetssikringssystem Kapasitet Soliditet Disse kravene defineres altså i forhold til hva som er viktig i det enkelte prosjekt. Men de obligatoriske kravene er alltid skatteattest, merverdiavgiftsattest og HMS-egenerklæring. Også gis det jo selvsagt en pris. 13 Når det gjelder entreprenørene engasjeres de i de aller fleste tilfellene gjennom åpne anbudskonkurranser på hvert prosjekt. Og kravene til hva tilbyderne (entreprenørene) skal redegjøre for i forhold til SHA er å: Synliggjøre forståelse for SHA og Skole i drift. Forståelse for Skole i drift kan være helt avgjørende for oss i og med at mange av prosjektene våre pågår samtidig med at skolen er i full virksomhet samtidig. Plan for fremdriftsgjennomføring.. Når det gjelder krav til BL/KU: Erfaring fra tilsvarende oppdrag, heri også kompetanse og synliggjøre praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsarbeid.krav i revidert byggherreforskrift. Dokumenteres i CV. Kompetanse - å vite hva som er bra nok.. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra den informasjonen som gis i tilbudet Tidligere i dag har vi jo fått et foredrag fra Kjell-Ivar By som ga oss mye informasjon. Vedrørende kompetanse generelt hvis vi ser på alle typer oppgaver, så har 14

8 -Seriøsistet, ja seriøsitet er viktig. -Tenkte bare jeg ville nevne at vi ble miljøsertifisert etter ISO nå i januar. -Blant tiltak for økt seriøsitet i byggebransjen så kan jeg nevne at vi har innledet et -Konkret samarbeid med Skatt Øst f.o.m 2010 på byggeplassene våre (dette kommer jeg tilbake til på neste foil), samt at vi har et -Internkontrollregime i alle deler av foretaket - Oslo kommune har etiske retningslinjer og Undervisningsbygg har etiske retningslinjer. Disse blir kontinuerlig fulgt opp med eksempelvis workshops. Vi har også.. Nettopp gjennomført en spørreundersøkelse internt som forteller oss: * de ansatte har høy kjennskap til etiske regler * god forståelse av reglene * og høy tiltro til ledelsens og kollegers etterlevelse - Vi skal ha høy bevissthet. Dette samarbeidet med Skatt Øst har vi innledet fordi vi ønsker å være en pådriver til at alle virksomheter og arbeidstakere i bransjen er registrert i de offentlige registre som kreves og at de opplysningene som gis er korrekte. - Skatt Øst er vår samarbeidspart, men det involverer også NAV, Skattekontoret for utenlandssaker og Arbeidstilsynet. Vi setter stor pris på at vi kan ha et sånt samarbeid med Skatt Øst. - Prosjektet Risløkka kompetansesenter er valgt ut som samarbeidsprosjekt i første omgang. Det er en helt ny videregående skole for yrkesfaglige studieretninger, har en økonomisk ramme på i underkant av 2 mrd kr. og skal stå ferdig i På Risløkka-prosjektet kt tskal *Det velges ut en dedikert person i prosjektorganisasjonen som blir kontaktperson for Skatt Øst. Tilsvarende vil han/hun få en kontaktperson hos Skatt Øst. * Så arrangeres et informasjonsmøte med prosjektledelsen, de involverte for øvrig og representanter for Skatt Øst, NAV, Skattekontoret for utenlandssaker og Arbeidstilsynet. Der blir det informert om regelverket og forøvrig hvordan samarbeidet skal foregå. 15 * På Risløkka vil alle virksomheter og arbeidstakere som skal utføre arbeid i prosjektet bli registrert på egne lister ved ankomst. Info skal registreres fra det grønne ID-kortet. 16

9 - Det viser seg alltid at klare ansvarsforhold er veldig viktig. Derfor prøver i hvert fall vi å gjøre rollene og ansvaret tydelig. På hvert prosjekt inngår vi avtale med prosjektlederen for å bevisstgjøre hva som ligger i ansvaret. For øvrig har vi også praktisert egne skriftlige avtaler med KU og KP og Hovedbedrift lenge. - Hensiktsmessige rutiner og systemer er også en forutsetning for å lykkes i en, jeg holdt på å si, jungel av krav, lover og forskrifter - Streng oppfølging av alle aktører fra dag 1. Er det en ting en kan være sikker på så er det vel at byggeprosjektet går på skinner, alle gjør det de skal. Nei, man må faktisk følge med! Det er et hierarki dette og et eksempel er jo at -Prosjektleder må følge opp KU -KU må følge opp at entreprenøren ivaretar sine plikter -Entreprenøren må følge opp sine underentreprenører osv. - I tillegg når det gjelder oppfølging: For oss som jobber med skolebygg er en god dialog med skolen helt sentral for å få prosjektet vel i havn. - Tilstrekkelig kompetanse og kunnskap; - Dette gjelder alle som deltar i prosjektet. Hver og en bidrar til at vi lykkes (eller mislykkes, men det skal vi ikke). - Vi i UBF har faktisk engasjert oss og brukt ressurser for å bidra til økt kompetanse/kunnskap. Vi arrangerer kurs/samlinger, samtidig som vi driver opplæring når vi er inne i prosjektene. Flere kurs arrangeres internt, men jeg kan 17