Refleks 1 - Januar Regionsjef i farta s Fjerner tidstyver s Helse og Asfalt s 12-13

Transkript

1 Mistet nesten hånden s 4-5 NR Refleks 1 - Januar 2006 Undersøkelse: - Røyking og asfaltarbeid er en spesielt uheldig kombinasjon, sier virksomhetsdirektør Erik Storhaug. Regionsjef i farta s Fjerner tidstyver s Helse og Asfalt s Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 4. ÅRGANG 1 Skadetallet skal ned - Én skade er én for mye. Brudd på sikkerhetsreglene aksepteres ikke under noen omstendighet, sier Mestas anleggsdirektør Stein Iversen. Alle fraværsskader skal nå granskes innen to døgn, og ledelsen varsler konsekvenser for den eller de som er ansvarlige for brudd på sikkerhetsreglene. Side 3-7 SIDE 8-9 Mestakampanje i media Foto: Bo Mathisen

2 2 Refleks 1 - Januar 2006 LEDER...det skal ikke herske tvil om at sikkerhet hviler som et spesielt ansvar på alle lederes skuldre uansett hvilken lederrolle man har i selskapet. Sikkerhet og helse kommer alltid først. Forpliktende sikkerhetsarbeid Foto: Bo Mathisen Et nytt år gir nye utfordringer og erfaringer, og det er et godt utgangspunkt. Men ikke alle erfaringer er utelukkende av det gode, og på nyåret fikk vi en opplevelse vi g jerne skulle vært foruten: I mediene kunne vi lese, se og høre at Arbeidstilsynet i høst krevde stans ved noen av våre anlegg. Etter en uanmeldt besøksrunde i oktober, ble fem anlegg stengt med umiddelbar virkning. Fordi vi ikke hadde alt på plass slik vi skal. Det er kritikkverdig at vi ikke hadde alt på stell at sviktende rutiner og manglende etterlevelse av regler og forskrifter krevde stans i driften. Det er uakseptabelt, og vi må g jøre alt vi kan for å hindre at noe lignende skjer ig jen. Dette må være vårt g jensidige nyttårsløfte. Et løfte er imidlertid en forpliktelse, og det skal ikke herske tvil om at sikkerhet hviler som et spesielt ansvar på alle lederes skuldre uansett hvilken lederrolle man har i selskapet. Sikkerhet og helse kommer alltid først. Ingen ansatt i Mesta kan hevde at krav til inntjening må gå foran hensynet til sikkerhet. Den som hevder dét, bryter med selskapets verdigrunnlag. Det står ikke respekt av gode økonomiske resultater, dersom resultatene er oppnådd ved å gå på akkord med sikkerheten. For øvrig er skader det klart mest kostnadskrevende elementet i all prosjektg jennomføring. Stans i arbeidet og oppryddingsarbeid tapper selskapet for store verdier, og bidrar derig jennom til å skape utrygge arbeidsplasser. Og saken er egentlig enkel: Alle skal komme like hele hjem, som da de dro på jobb. I motsatt fall må vi vurdere konsekvenser for brudd på sikkerhetsreglene. Sikkerhet handler om regler og instrukser, men mest av alt om holdninger. Det handler om at noen iblant tar ubetenksomme, unødige og i verste fall ulovlige sjanser. Dermed har vi et holdningsproblem vi må løse. Det krever at vi løfter sammen, og billedlig talt, at vi også passer på at andre løfter riktig. Vi må aldri godta at en kollega setter seg selv eller andre i fare, men føle ansvar og si fra når det er nødvendig. Vi må fortsette arbeidet med å bygge en solid sikkerhetskultur, og her g jelder det å være utålmodig. Kanskje må det radikale virkemidler til for å nå våre mål. Gode HMStall er det viktigste målet, og brudd på sikkerhetsregler bør få tøffe konsekvenser enten det er ledere, arbeidslag eller enkeltpersoner som stilles til ansvar. For det skal svi på pungen hvis man setter liv og helse på spill. Vi har ikke råd til å la være. Kristian E. Just konstituert daglig leder MESTA akkurat nå: Selskapets merkestyrke Markeds- og Mediainstituttet (MMI) har på oppdrag fra Mesta kartlagt omdømmet til Mesta og selskapets viktigste konkurrenter. Undersøkelsen er foretatt blant disse målgruppene: Politiske miljøer, markedet, leverandører, NTNU-studenter og egne ansatte. Undersøkelsen viser at Mesta har høy kjennskap blant eksterne målgrupper. 78 prosent av de spurte kjenner til selskapet, uten å få opplyst navn på Mesta eller konkurrentene på forhånd (uhjulpet kjennskap). Tilsvarende tall for Veidekke er 64 prosent. Den høye kjennskapen styrker merkevaren Mesta. Mesta har det beste totalinntrykket blant avgangsstudentene ved bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Av disse studentene har 75 prosent et meget eller ganske godt inntrykk av selskapet, hvilket er positivt i forhold til nyrekruttering til Mesta. Med merkestyrke menes summen av følgene faktorer: uhjulpet kjennskap, markedsleder, merkenavnets styrke, hovedleverandør, kundetilfredshet og lojalitet (371) Mesta 318 (318) 291 (280) Merkestyrke i markedet (fjorårets score i parantes) 283 (276) Veidekke Skanska NCC REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 24. januar ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: 6 300

3 Refleks 1 - Januar SIKKERHET OG SKADER Sikkerhetsarbeidet forsterkes ytterligere For høye skadetall og Arbeidstilsynets rapport etter en omfattende kontrollrunde på flere av Mestas anlegg i oktober, viser det samme: Sikkerhetsarbeidet i Mesta er ikke godt nok og innsatsen må styrkes ytterligere. Foto: Bo Mathisen Erik Riste erik.riste@mesta.no Det var i oktober i fjor at Arbeidstilsynet g jennomførte uanmeldte tilsyn ved 23 av Mestas anlegg. Kontrollrunden medførte ni pålegg om stans, og i januar fikk Arbeidstilsynets rapport fra tilsynsrunden oppmerksomhet i nyhetene. - Spesielt lederansvar - Mesta vil ikke under noen omstendighet akseptere brudd på sikkerhetsreglene, og dette er en sak vi burde ha vært foruten. Alle ansatte, og spesielt ledere på alle nivåer, har et særskilt ansvar for å se til at alle sikkerhetsregler følges til punkt og prikke, sier anleggsdirektør Stein Iversen i Mesta. Nå styrkes sikkerhetsarbeidet i selskapet ytterligere innenfor samtlige virksomhetsområder. - Én skade er én for mye Etter Arbeidstilsynets runde ble alle nødvendige tiltak for å oppheve stansen i arbeidene g jennomført umiddelbart, og i løpet av få timer kunne arbeidet g jenopptas ved samtlige anlegg. I Arbeidstilsynets rapport ble det også gitt flere pålegg som Mesta fikk frist til 1. februar med å utbedre. - Mesta tar rapporten fra Arbeidstilsynet meget alvorlig og vi gikk umiddelbart i gang med å utbedre påleggene. Alt skal være på plass innen fristen, sier Iversen. Han understreker at alt anleggsarbeid er risikofylt og forbundet med fare. Desto viktigere er derfor arbeidet med å redusere risiko og styrke sikkerheten. - I Mesta jobber vi hver eneste dag med sikkerhet for våre ansatte. Én skade er alltid én for mye, sier han. - Likevel fant Arbeidstilsynet flere brudd på sikkerhetsreglene. Betyr det at sikkerhetsarbeidet tross alt ikke er prioritert høyt nok? - Sikkerhetsarbeidet har høyeste prioritet, men vi må innse at her sviktet det flere steder. Slik sett er det nyttig og viktig at Arbeidstilsynet g jennom sin virksomhet avdekker feil og mangler. Det skal bidra til å g jøre oss bedre, sier Iversen, som legger vekt på at Mesta har aldri vunnet anbud ved å gå på akkord med sikkerheten. - Mesta er underlagt, og følger, de samme lover og bestemmelser som andre aktører i bransjen. Det er helt avg jørende at dette etterleves. Totalt i selskapet har ulykkestallene en fallende tendens, men tallene er likevel for høye. Vi er ikke tilfreds før vi har null skader, og vårt mål er at folk kommer like hele hjem som da de kom på jobb om morgenen, sier anleggsdirektør Stein Iversen. Anleggsdirektør Stein Iversen.

4 4 Refleks 1 - Januar 2006 SIKKERHET OG SKADER Iverksetter Senest innen to døgn etter eventuell skade med fravær skal g jeldende virksomhetsdirektør g jennomføre gransking av ulykken. Det er ett av flere konkrete tiltak Mesta skisserer i sin rapport til Arbeidstilsynet. Erik Riste erik.riste@mesta.no Rapporten kommer som et resultat av Arbeidstilsynets uanmeldte besøk ved flere av Mestas anlegg i oktober. Den skisserer blant annet ulike langsiktige tiltak for å styrke sikkerhetsarbeidet og samtidig hindre at man ig jen risikerer arbeidsstans. Nyttig med gransking Ett av de langsiktige tiltakene omfatter opplæring i bygging og bruk av stillaser, og dette er allerede igangsatt. Videre er Arbeidstilsynets rapport diskutert i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og i flere av selskapets ledermøter. Andre tiltak som skal diskuteres er eventuelle konsekvenser ved regelbrudd. Det er besluttet at ved enhver ulykke som medfører skade med fravær, skal det g jennomføres en gransking i løpet av to døgn. Virksomhetsdirektøren der skaden har funnet sted er ansvarlig for å g jennomføre granskningen. - Vi har det siste halve året g jennomført slike granskinger i forbindelse med ulykker, og det har vist seg å være svært nyttig. At vi nå innfører dette som fast praksis ved skader med fravær er jeg svært Regiondirektør Kjell Inge Davik. tilfreds med, sier regiondirektør Kjell Inge Davik i Mesta. Her ble arbeidene stoppet Av de 23 arbeidsstedene som ble besøkt av Arbeidstilsynet var det to virksomhetsområder det ble g jort funn hos, og som ga stans i arbeidene; i Anlegg og i Drift sørøst. Det ble umiddelbart iverksatt tiltak, og bare timer senere kunne anleggene åpnes. Her ble arbeidet stanset: VO Byggeplass Kommentar Anlegg Øst Vigernes Kringen Riksvei 22 Arbeid i veien uten tilstrekkelig sikring Drift SørØst Breivik bru, Åmot i Buskerud Fire stans grunnet manglende sikring ved arbeid i høyden, manglende rekkverk Anlegg Vest Agaparsellen R- 550 Hordaland Stans hos UE grunnet manglende sikring ved arbeid med tørrmuring i høyden Anlegg Nord Fv 285, Steinkjer Stans grunnet en usikret stige, arbeid på toppen av betongkulvert uten sikring og oppstikkende armeringsjern Anlegg Nord LOFAST Stans grunnet usikret stillas og oppstikkende armeringsjern Anlegg Nord E 6, Femtevasslia 2, Kråkmofjell Stans grunnet usikret stillas og manglende opplæring av et verneombud Det legges også opp til at tilsyn fra Arbeidstilsynet som medfører stans vil få konsekvenser for det aktuelle prosjektet. - Må kunne regelverket - For å oppnå bedre sikkerhet er det flere forhold det må fokuseres på. Vi må forsikre oss om at våre ansatte har tilstrekkelig kjennskap til lover, regler og øvrige krav. Vi må også forsikre oss om at opplæringen er god nok og at utstyret som brukes tilfredsstiller sikkerhetskravene, sier organisasjons- og personaldirektør Jan Øyri, Bare flaks jeg LØTEN: Olaf Antonsen var bare noen tidels sekunder unna å få kappet av seg armen i en ulykke i november. - Det er bare flaks som g jør at jeg fortsatt har armen, sier han. reddet armen Foto: Gaute B. Iversen - Det var min egen feil som g jorde at jeg fikk armen i klem, og sånn skal ikke skje. Det sto nok litt stille i toppen, sier Olaf Antonsen. I november fikk han armen i klem på en lastebil med samme type lem på siden som bilen i bakgrunnen.

5 Refleks 1 - Januar 2006 SIKKERHET OG SKADER tiltak Skadetallene går ned Figuren nedenfor viser den fallende tendensen. Før Mesta ble etablert som eget selskap var skadefrekvensen høyere enn den er nå. Skadene er altså ikke relatert til omstillingen selskapet har vært g jennom Mesta slurver ikke - Det er ingen grunn til å hevde at Mesta slurver med sikkerheten. Men det er alvorlig for enhver arbeidsgiver hvis sikkerheten på arbeidsplassen ikke ivaretas, sier forbundsleder Erna Dynge i Norsk Arbeidsmandsforbund. Hun etterlyser bedre dialog om sikkerhet mellom byggherre og entreprenør. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no som mener at mye handler om holdninger: Det hjelper lite med utstyr, opplæring og kunnskap hvis ikke holdningene til å opptre sikkert er til stede. - Ulykker er ofte et bevis på at risikomomentene ikke vurderes riktig eller overses. Vi skal ha en kultur der det gir status å si fra, og ledere på alle nivåer har et spesielt ansvar for å ivareta sikkerheten. I tillegg har naturligvis hver eneste ansatt ansvar for å tenke sikkerhet både for seg selv og sine kolleger og følge de regler og lover som g jelder, sier Jan Øyri. I nyhetsinnslag i TV2 tidlig i januar fra flere av Statsbyggs og Mestas anlegg, hevdet Erna Dynge at stort tidspress ved mange anlegg og arbeidsplasser fører til slurv og snarveier, og at det setter sikkerheten i fare. Men kritikken var ikke rettet spesielt mot Mesta. Byggherrens ansvar - Man vil finne feil hos alle hvis man leter. Utgangspunktet for min kommentar var at TV2 kontaktet meg og ba om en kommentar i forbindelse med at Arbeidstilsynets rapport fra en besøksrunde hos Statsbygg og Mesta, sier Dynge. - Jeg mener at byggherren ofte har manglende kontrollrutiner knyttet til sikkerhet. Vi ser også svikt i kommunikasjonen om sikkerhet mellom byggherre og entreprenør, sier forbundsleder Erna Dynge. - Byggherren har ansvar for å sikre at det er en HMS-plan, mens entreprenøren har ansvar for internkontroll i forhold til sikkerhet. Ofte er det stort tidspress på kontraktene. Slik jeg ser det er det særlig byggherren som må fokusere enda sterkere på sikkerhet, sier hun. Tekst: Gaute B. Iversen Olaf Antonsen (55) har jobbet i Mesta og Statens vegvesen siden han var 17 år og har aldri vært utsatt for noen alvorlige ulykker eller hendelser. Men i begynnelsen av november holdt det på å gå virkelig galt. På en nyasfaltert bussholdeplass langs riksvei 3 i Løten jobbet han sammen med en innleid lastebil og sjåfør med å legge ut grus på veibanketten. I dét lastebilsjåføren var i ferd med å lukke sidelemmen på lastebilen, stakk Antonsen hånda inn for å dra ut litt ekstra grus. - Jeg syntes det var litt lite grus akkurat der vi sto, og stakk hånda inn for å dra ut litt ekstra. Plutselig satt hånda dønn fast, sier den røslige karen. Planet var tippet sidelengs for å legge ut grus og det er to sidelemmer på lastebilen, en oppe og en nede. Den nedre lemmen er hydraulisk og klemmer den øvre lemmen på plass. - Hånda satt fast like over håndleddet. Jeg skrek som bare det, men fikk ikke kontakt med sjåføren. Plutselig stoppet han fordi han syntes noen ropte. Det reddet armen. Bare flaks, sier Antonsen. Tok seg god tid Mens Antonsen sto med armen var i klem, kom sjåføren ut av lastebilen for å se hva som skjedde. Da han fikk se kollegaen kom han seg raskt inn i bilen ig jen. - Han tok seg litt god tid, veit du. Sånn at han var sikker på å trykke på riktig knapp, den som åpnet lemmene. Det g jorde svinaktig vondt, sier Antonsen. Etter en tur til legevakt med røntgenfotografering av armen kunne han lettet konstatere at han slapp unna med blåmerke og smerter. Tre dager senere var Antonsen tilbake på jobb. - Det g jorde så vondt at da han åpnet lemmen måtte jeg sette meg ned. Siden jeg klarte å bevege fingrene skjønte jeg at det ikke var brudd. Det er helt utrolig at det gikk så bra. Jeg var bare tidels sekunder fra å få den kappet tvert av. Etter ulykken har han ikke tenkt så mye på det som skjedde, men medgir at han aldri kommer til å stikke armen inn på den måten ig jen. - Det var litt dumt g jort, men det gikk bra. Jeg kan ikke la det prege meg hver dag, da kunne jeg ikke gått på jobb, sier han. - Englevakt - Antonsen hadde englevakt. Det er mange tonns kraft i de lemmene og sjåføren stoppet akkurat i tide, sier distriktssjef Odd Kristian Aas. Granskningen etter ulykken konkluderte med at det var noen uregelmessigheter ved lastebilen. På den øvre lemmen var det satt på en kjetting slik at grusen ikke skulle rase så langt ut, en løsning som ikke var godkjent. Betjeningspanelet til lemmen var også dårlig merket. - I tillegg var ikke risikovurderingen av jobben i forkant god nok. Men ingen kunne forutse at noen skulle stikke armen inn mellom lemmene, sier han, og understreker at det jobbes mye med sikkerhet, men at det tar lang tid å endre holdninger og kultur. - Dette må sitte i ryggmargen på folk. Det er farlig å jobbe på veien. Vi forsøker å holde barna våre borte fra veien, mens vi selv jobber der hver dag. Derfor må vi tenke sikkerhet hele tiden. Motivasjonen er blitt bedre med årene, og den blir stadig bedre, sier Aas. Mer sikkerhet Etter 38 år i yrket er ulykken i november det mest alvorlige Antonsen har vært utsatt for, men det har vært nære på noen ganger. - Særlig langs E6 er det mye stygg kjøring. Folk respekterer ikke skiltingen og bryr seg ikke om at vi jobber i veien. De kjører som gale, sier han, godt fornøyd med at Mesta fokuserer på sikkerhet. Han mangler aldri noe dersom han føler behov for sikkerhetsutstyr. - Når vi jobber i veien er det kjøringen som er problemet. Vi er blitt mye bedre til å skilte og sikre oss enn vi var. Men det hjelper lite hvis folk ikke tar hensyn til at vi jobber i veien, sier han. - Vi må og skal tenke sikkerhet hver dag. Antonsen hadde flaks, sier distriktssjef Odd Kristian Aas. Foto: Gaute B. Iversen

6 Refleks 1 - Januar 2006 SIKKERHET OG SKADER - Aksepterer for høy risiko Montering av stillas. Foto: Bo Mathisen - Folk vet at de har en risikofylt jobb, og de aksepterer for mye risiko. Det er en av årsakene til at ulykker skjer, sier Jørn-Egil Tøien, KHMSsjef i Mesta. Tekst: Gaute B. Iversen De siste årene har antallet ulykker som har ført til fravær gått nedover. Likevel var det i fjor 50 skader med fravær, et tall som skal reduseres ytterligere. - Vi aksepterer for høy risiko, og i tillegg er den totale bevisstheten rundt hva som kan skje, for liten. Og det tas for lite forholdsregler, sier Jørn-Egil Tøien, som mener mye handler om å endre holdninger og kultur. I et stort selskap som Mesta tar slikt tid. - Vi må tenke g jennom hvem som blir oppfattet som helter. Er det de som har alt i orden og sikrer seg så det ikke skjer noen ulykker? Eller er det de litt vågale som får jobben raskere g jort, som så får ros og anerkjennelse, spør han. Fagarbeidere og baser på skadetoppen Skadestatistikken viser at det er fagarbeidere og baser som skader seg. På høyere nivå i organisasjonen skjer det så å si ikke skader. - Sikkerhet er et ledelsesansvar. Det er viktig at basene er bevisste på at de både er ledere og rollemodeller. Kulturen basene representerer påvirker alt som skjer under dem, sier Tøien, som understreker at det er en plikt for alle å si fra når noe er eller kan gå galt. - Det skal gi status å si fra, og vi må få folk til å si fra tidligere. Det er for sent når det har skjedd en ulykke. Uønskede forhold skal man si fra om umiddelbart. Vi har faktisk sendt blomster til verneombud som har stanset arbeid, sier han. Foto: Mikkel Friis KHMS-sjef i Mesta, Jørn-Egil Tøien sykedager I fjor skjedde det 50 skader. Til sammen resulterte det i sykedager. I snitt blir det 39,5 fraværsdager per skade. De vanligste skadene er i ekstremitetene, altså ytterst på armer og bein. Hele 70 prosent av fraværsdagene skyldes skader i hånd, fot eller ankel. Skader skjer hyppigst i overgangen mellom årstidene, mellom høst og vinter og mellom vinter og vår. En hendelse registreres som skade når det fører til legebesøk. Fravær regnes fra første dag etter skadedagen. I tillegg til skader med fravær registreres det som kalles uønskede hendelser og uønskede forhold. De 50 skadene som skjedde blant Mesta-ansatte i fjor, var fordelt slik illustrasjonen til høyre viser. Flest skader er det i fingre og hånd, deretter er det foten folk skader mest. Øynene er også høyt oppe på skadelista. Skader på indre organer er det som i fjor ga lengst fravær. I snitt hadde de to skadene på indre organer hele 111 dager fravær som følge av skaden.

7 Refleks 1 - Januar 2006 SIKKERHET OG SKADER Her skjedde skadene i 2005: Skader desember Drift nord 7 skader 145 fraværsdager 21 fraværsdager per skade Drift vest 7 skader 189 fraværsdager 27 fraværsdager per skade Ansikt 2 prosent av skadene 7 dager fravær/skade Indre organer 4 prosent av skadene 111 dager fravær/ skade Bein 4 prosent av skadene 10 dager fravær/skade Fot 28 prosent av skadene 28 dager fravær/skade Anlegg (hele landet) 14 skader 750 fraværsdager 50 fraværsdager per skade Asfalt- og materialproduksjon (hele landet) 6 skader 95 fraværsdager 16 fraværsdager per skade Drift sørøst 16 skader 840 fraværsdager 53 fraværsdager per skade Øye 10 prosent av skadene 19 dager fravær/skade Skulder/arm/rygg 4 prosent av skadene 65 dager fravær/skade Hånd/finger/ håndledd 30 prosent av skadene 26 dager fravær/skade Kne 8 prosent av skadene 7 dager fravær/skade Ankel 10 prosent av skadene 54 dager fravær/skade Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE MED FRAVÆR BRUDD- OG SLAGSKADER Drift nord distrikt Mosjøen Ansatt ble påkjørt ved kryssing av vei. Skade: Ribbeinsbrudd og punktert lunge. Skadested: Fylkesvei 494 i Beiarn kommune SKADE MED FRAVÆR SLÅTT SKULDER Drift sørøst distrikt Kongsberg En ansatt skled ved bæring av skilt. Skade: Slo skulderen, sykemeldt i 14 dager. Granskning g jennomføres og det arbeides med muligheter for å finne alternativt arbeid. Skadested: Lierstranda SKADE UTEN FRAVÆR HÅND/HÅNDLEDD Anlegg region øst En ansatt skled og ble kjørt til legevakt. Ukjent skadeomfang. Skadested: E6 Råde SKADE MED FRAVÆR BRUDD- OG SLAGSKADER Drift sørøst distrikt Kongsberg En ansatt ble påkjørt under skilting ved rekkverksprosjekt. Skade: Brukket lår- og leggbenet pluss noen kuttskader SKADE UTEN FRAVÆR SKADET RIBBEIN Drift nord Verksted En fagarbeider skadet et ribbein ved kapping av stålbjelke. Skade: Har ikke medført fravær, men er gransket. Skadested: Ved Ulsberg i Sør-Trøndelag SKADE UTEN FRAVÆR STEIN OVER EN PERSON Anlegg region vest En ansatt fikk stein på seg. Skade: Undersøkt av lege og det er lagt til rette for alternativt arbeid. Skadested: Helgehorn og Morkåstunnelen, Eiksund SKADE UTEN FRAVÆR I OSLO STRØMGJENNOMGANG Drift sørøst distrikt Oslo Under elektroarbeider i Oslo har en av våre ansatte fått strømg jennomgang. Vedkommende føler seg pigg, men tar en sjekk på legevakten. Hendelsen granskes av distrikt Oslo.

8 8 Refleks 1 - Januar 2006 MESTAS REKRUT TERINGSK AMPANJE Vil kapre flere ledere Knapphet på sivilingeniører med ledererfaring innen bygg- og anlegg betyr tøff kamp om de som finnes. Mesta har startet en omfattende rekrutteringskampanje for å vinne kampen om ingeniørene og for å øke kunnskapen om selskapet. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Kampanjen som både skal gi økt rekruttering og bygge merkevaren Mesta, vil synligg jøre selskapet i mediene g jennom hele 2006, både g jennom tv, radio og aviser. Kampanjen skal imidlertid ikke erstatte den beste måten å rekruttere og bygge et selskap videre på, nemlig g jennom å levere det selskapet lover. Det bidrar til at kundene kommer tilbake. Kampanjen understreker selskapets ambisjon om videre utvikling, om å skape verdier og tiltrekke seg flere flinke mennesker. kunne vokse videre og skape nye arbeidsplasser, er det helt nødvendig å få flere sivilingeniører med på laget. - I 2005 lot vi være å regne på anleggsjobber til en verdi av rundt 4 milliarder kroner, som følge av mangel på faglig kvalifiserte lederressurser. Med normal uttelling ville vi vunnet kontrakter for cirka to milliarder ekstra. Her ligger hovedgrunnen til at vi har satt i gang kampanjen, sier Totland. Vekstmuligheter Dersom Mesta lykkes med å rekruttere 40 ingeniører som kan gå inn som anleggsledere, kan det utløse en omsetningsøkning på rundt 2 milliarder kroner. For hver sivilingeniør Mesta rekrutterer, antar selskapet å kunne ansette cirka 10 fag- og veiarbeidere. - Lykkes vi med å rekruttere de menneskene vi er på jakt etter, vil vi lettere kunne ta flere jobber i for eksempel kommune- og kraftmarkedet hvor vi i dag må si nei til jobber fordi vi ikke har kapasitet. Økt rekrutteringsstyrke vil gi Mesta muligheten til å oppfylle sin ambisjon om vekst, sier Terje A. Totland. Driftsdirektør i region vest, Terje A. Totland, mener rekrutteringskampanjen vil gi Mesta god drahjelp i kampen om de flinkeste folkene. Foto: Bo Mathisen - Skiller oss fra andre - Kampanjen kommer i tillegg til det vi tilstreber å g jøre hver eneste dag for å styrke Mesta å sette kundene i fokus og levere høy kvalitet på våre produkter. Vi må bygge ytterligere kunnskap om selskapet for å tiltrekke oss de dyktigste lederne og fagfolkene. Det er en forutsetning for videre utvikling, sier Mestas direktør i region vest, Terje A. Totland. - Vi tror kampanjen vil være viktig drahjelp i kampen om de flinkeste folkene. Hvis vi klarer å øke kunnskapsnivået om Mesta og tydelig vise hvilke kvaliteter vi står for, vil vi lykkes med rekrutteringen og styrke Mesta som selskap, sier Totland To milliarder mer I dag uteksamineres det færre sivilingeniører årlig enn det som går av med pensjon, og kampen om denne ressursgruppen er hard. Søkningen til sivilingeniørstudiet ved NTNU er rekordhøy, men antall studieplasser er uforandret. For at Mesta skal KAMPANJEN: Tv- og radioreklame som forteller hva Mesta driver med og varsler om kommende avisannonser Annonser i de store avisene forteller om selskapet og informerer om ledige stillinger Egen kampanjeside på Mesta har lansert en jobbgaranti til nyutdannede studenter innen bygg- og miljøteknikk med master/siv.inggrad, gitt at de oppfyller definerte krav Rekrutteringsannonsene vil bli rykket inn i følgende aviser: Tv-reklamen vises på TV2 og TV3 Radioreklame på P4

9 Refleks 1 - Januar 2006 MESTAS REKRUT TERINGSK AMPANJE 9 og fagfolk Riktig vei å gå BERGER: Den nye rekrutteringskampanjen ble godt mottatt av ansatte i distrikt Oslo. Rundt 120 personer hadde benket seg på distriktskontoret på Berger da forhåndsvisningen av den nye reklamefilmen sto på programmet. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Veiarbeiderne ga uttrykk for at kampanjen er et riktig grep i kampen om de dyktigste hodene, og at dette også er viktig for å vinne nye kontrakter. Veiarbeider Odd Østenby var en av dem som lot seg begeistre: - Jeg er sikker på at denne kampanjen vil g jøre Mesta bedre kjent blant folk flest. Reklamefilmen sendes i to TV-kanaler og på radio i tillegg til avisannonser. Det vil folk legge merke til. Jeg håper kampanjen g jør at vi kan ansette flere folk og dermed vinne flere oppdrag, sier han. Tror på flere oppdrag Det var et spent publikum som tok plass for å se reklamefilmen, og budskapet om at Mesta trenger flere ledere og fagfolk for å utvikle selskapet videre ble godt mottatt. - Jeg tror det er riktig vei å gå, og dette virker veldig bra, sier veimester Thorbjørn Theodorsen. Han tror Mesta vil tjene inn pengene kampanjen koster g jennom rekruttering av flere ledere. Det vil ig jen bety at Mesta kan regne på flere oppdrag og forhåpentligvis vinne en del av disse. Omstillingen over Mesta feiret samtidig tre år og selskapet har vist at det er konkurransedyktig. Nå står man foran en ny og spennende fase, noe fungerende distriktssjef Vegard Kristoffersen mener bidro til den gode atomsfæren i salen. Mange av de Kristoffersen snakket med etter lanseringen var fornøyd med det de hadde sett. - Flere ga uttrykk for å være stolte av å jobbe i Mesta. At så mange ansatte i distrikt Oslo og verkstedet på Berger var samlet for å markere vår nye kampanje, viser at forventningene var meget store, sier Kristoffersen. - Jeg tror kampanjen vil fenge, og den g jør meg stolt, sier bas Terje larsen (t.h.). Kollega Rune Øien mener tøff konkurranse g jør en slik kampanje nødvendig og at den vil styrke Mesta. Gjør meg stolt TØNSBERG: Først var det stille. Så snurret film. Deretter kom lavmælt mumling og krav om reprise. Det var en stolt g jeng med tunnelarbeidere i Tønsberg som så Mestas nye reklamefilm for første gang. Basen Terje Larsen ble stolt og likte det han så. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no - Dette er bra! Jeg tror Mesta vil få mange gode søkere, sa Terje Larsen etter at han hadde sett reklamefilmen for Mesta sammen med sine kolleger. Visningen for tunnelkarene på Tønsberg-pakka ble lagt til vekslingen mellom dag og kveldsskift. Et tjuetalls tunnelarbeidere hygget seg med kaffe og kake mens de så på det som skal bidra til å rekruttere flere dyktige folk og øke kunnskapen om Mesta. Blir mer stolt Terje Larsen har vært lenge i bransjen, og jobbet for flere entreprenører før han begynte i Statens vegvesen og siden fulgte med over til Mesta. Nå er han bas på driverlaget og kjører tunnelrigg. - Mange nye reklamefilmer forteller en historie, det er litt artig. Vi er en ledende aktør i vår bransje, og jeg tror dette vil fenge, sier Larsen. - I utgangspunktet trives jeg godt både på jobben og med tunnelyrket. Klart jeg blir enda mer stolt etter å ha sett dette, sier han, godt fornøyd med satsingen. - Det eneste jeg stusser over er at det tok så lang tid å lage de få sekundene som vi er med på. Filmfolkene var her jo en hel dag, men sånn er det vel å lage film. Foto: Mikkel Friis Alle tre foto: Tor Heimdahl Odd Østenby tror folk vil legge merke til Mestas kampanje. Veimester Thorbjørn Theodorsen er godt fornøyd med presentasjonen av selskapets kampanje og mener dette er riktig vei å gå. Det var store forventninger til kampanjen og fungerende distriktssjef Vegard Kristoffersen mener forventningene ble innfridd. Viktig i konkurransen I motsetning til Larsen, er dagreparatør Rune Øien fersk i Mesta selv om han har lang erfaring som mekaniker. Han stemplet inn i selskapet for tre måneder siden, og så langt er han svært fornøyd med det unge selskapet Mesta. - Profilering er veldig viktig, ikke minst fordi det er tøff konkurranse. Det er fortsatt mange som ikke vet hva Mesta er. Etter denne kampanjen vil de vite det, sier Øien, som er innforstått med at det har vært noe turbulens g jennom omstillingsperioden. Derfor tror han ikke alle vil bli begeistret. Men selv er han krystallklar i troen på at kampanjen er viktig: - Mesta skal g jøre seg mer attraktiv som arbeidsplass, og en slik kampanje kan ikke måles i kroner og øre. Hvis man ikke g jør noe oppnår man ingenting. Jeg tror at en god jobb g jøres av flinke folk. Derfor er dette riktig, sier Rune Øien.

10 10 Refleks 1 - Januar 2006 MESTA FORBEDRINGSSYSTEM Skal fjerne ti KVINESDAL: En evaluering av arbeidet med oppsett av brøytestikk i Kvinesdal avdekket at 40 prosent av arbeidstiden gikk med til andre oppgaver enn effektivt stikkesetting. Nå skal tidstyvene «arresteres», slik at arbeidet blir utført så effektivt som mulig. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Ifølge Mesta forbedringssystem er all tidsbruk, utenom effektiv produksjon og nødvendige støttefunksjoner «sløsing». Når hele 40 prosent av tidsbruken blir sett på som ikke produktiv, er det liten tvil om at forbedringspotensialet er stort. - Den store tidstyven vi avdekket var tid til reparasjon og tilpasning av utstyr, i tillegg til mangelfull planlegging og opplæring før oppstart. Dette overrasket oss, forklarer driftsansvarlig Arnt Nøkland. Gjennomførte tidsstudie Arbeidsprosessen med nedsetting av brøytestikk ble høsten 2005 valgt ut som et viktig forbedringsområde i driftslaget. For å få oversikt før spesielle tiltak ble iverksatt, ble det g jennomført en tidsstudie som løp over 22 skift. Operatørene målte tiden som gikk med til effektiv produksjon, opplæringstiltak, transport og forflytning, møter, reparasjon av utstyr og lignende. Resultatet viste at hele 40 prosent av tiden gikk med til andre g jøremål enn ren produksjon. Den store sløseren var driftsstans som skyldtes reparasjon av utstyr, kombinert med mangelfull opplæring før oppstart. Foto: Mesta Foto: Mesta Mestas administrasjonssenter har også startet opp arbeidet med Mesta forbedringssystem. Frig jøre tid og redusere stress - Siktemålet med kartleggingen var å redusere «sløsingen» så mye som mulig. Først og fremst for å kunne frig jøre tid og ressurser til fakturerbart arbeid, men også for å redusere arbeidsrelatert stress, forklarer forbedringsleder Rolf Tidemann. Arbeid med brøytestikk er hovedoppgaven for de fleste driftslag i Mesta et par måneder om høsten og våren. Funksjonskontraktene stiller krav til g jennomføringsperiode, ferdigstillelsestidspunkt og utførelsesstandard. Å utføre dette arbeidet på en mest mulig effektive måte er derfor viktig.