Nettvett for elever side Nordberg menighetsblad. Nr. 3 Juni Stor kulturkveld Side 4-5. Reise til Istanbul Side 8. Om dåpen Side 12-13

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 3 Juni 2015 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Stor kulturkveld Side 4-5 Reise til Istanbul Side 8 Om dåpen Side Leken gudstjeneste Side16 Loppemarked Side 3 og 36 Nettvett for elever side 10-11

2 2 på den annen side Opprydding Har du ryddet i bokhylla noen gang? Kastet gamle bøker for å få plass til nye? Hjemme hos meg er det en krevende øvelse - av flere grunner. Det kan ta lang tid, for hvis jeg skal vurdere om en bok skal kastes, må jeg først bla i den for å friske på hukommelsen. Hva var det egentlig den handlet om? Dermed er lesingen i gang på nytt og tiden flyr! I bokhylla står det bøker som var viktige tidligere, men som du kanskje aner er gått ut på dato. De er det vanskelig å kvitte seg med. Å bla i slike bøker kan bety at du møter tanker og engasjement som du hadde tidligere, da du var yngre, og som har preget deg senere i livet. Kan man kaste slikt? I min bokhylle står det debattbøker fra og 70-tallet: "Utfordringen fra Uppsala" er en rapport fra Kirkenes Verdensråds generalforsamling i Kirkemøtet i Uppsala startet et oppbrudd. Det formidlet en uro over den store forskjellen mellom rike og fattige nasjoner, en tvil på at et fritt marked kan skape rettferdighet i verdenshandelen. "Deilig er jorden?" kom i Der skrev en gruppe unge kristne om sine visjoner for kirken, om samfunnet og om revolusjonen. I 1972 kom boka "Mellom Luther og Marx". Partiløse kristne sosialister hadde sluttet seg til Sosialistisk Valgforbund foran kommunevalget høsten Det skapte debatt, særlig da det ble kjent at noen av dem var studenter ved Misjonsskolen i byen. Andre bøker har titler som "Samtaler om kristendom og sosialisme" (1976) og "Kristendom og marxisme" (1977). I bokhylla står også sosialetikken til Tor Aukrust i to bind: "Mennesket i samfunnet" ( ). Den handlet også om mye av det samme, og var et mer systematisk forsøk på å la kristen tro og etikk bryne seg på spørsmål som solidaritet, demokrati, marxisme og sosialisme. Våre liv er helt gjennom preget av samfunnsmessige realiteter og problemer. Hvis kirken skal ha ekte kontakt med mennesker, må den derfor ikke bare tale om åndelige spørsmål og om evigheten, men om tiden og samfunnet vi lever i. Om pengene, om rettferdig fordeling av godene, om arbeid, levestandard og fritid. Men det var den gang. Bøker fra tidligere strider. I dag er det andre spørsmål det handler om, ikke om solidaritet, krig og fred, eller den unge Karl Marx. Eller gjør det det likevel...? Kan bøkene skrotes? På ett eller annet tidspunkt møter vi alle kristen tro i en eller annen form. Det kan skje tidlig i livet, og det kan være helt avgjørende for hvem vi blir og gi oss verdier som avgjør våre valg og holdninger i fremtiden. Men det blir feil hvis vi tror at det vi selv har funnet og som har blitt bestemmende for mitt liv, også skal gjelde for andre. Det finns flere former for kristendom. Jeg står der med disse 6-7 bøkene fra gamle dager. Nå skal det ryddes! Tror du jeg kastet dem eller satte dem tilbake i bokhylla? Gunnar Grøndahl MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 1. september Stoff til nummeret må leveres innen 19. august Annonser: Kontakt menighetskontoret eller redaktøren. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: Du kan også som sms sende NBEblad 200 til nr Da gir du kr 200.

3 Ny sokneprest Kristin Stang Meløe blir ny sokneprest i Nordberg menighet når Egil Stray Nordberg slutter. Hun tiltrer 1. oktober Det var bare sju søkere til stillingen som ny sokneprest i Nordberg menighet. Det kan henge sammen med at det til stillingen hører tjenestebolig med boplikt. Men siden regjeringen nå ønsker å oppheve boplikten og beskatte fordelen ved å bo i tjenestebolig etter vanlig boligtakst, er mange prester usikre på hva dette vil bety økonomisk for dem. Fem av søkerne ble innkalt til intervjuer. Der deltok menighetsrådets leder, Karl Georg Øhrn, sammen med prost, stiftsdirektør og en fagforeningsrepresentant. Menighetsrådet på Nordberg leverte sin innstilling 21. april. Søknadene har så vært i innstillingsrådet, før den endelige avgjørelsen ble tatt i Bispedømmerådet den 11. mai. Kristin Stang Meløe (bildet) ble tilbudt stillingen og har takket ja til den. Hun er for tiden kirkeverge i Tromsø. Tidligere har hun vært leder og høyskolelektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) og sokneprest i Målselv i 11 år. Meløe flytter inn i tjenesteboligen i Peder Ankers vei til høsten. Etter planen vil hun tiltre 1. oktober og innsettes under familiegudstjenesten 11. oktober. Sommertur for eldre OBS - nytt tidspunkt og rimeligere pris: Torsdag 11. juni: Sommertur til Finnerud Gård i Sørkedalen. Avreise fra Sogn frivillighetssentral kl Tilbake ca kl Finnerud drives av Røde Kors og tar imot besøksgrupper. Det er godt tilrettelagt for eldre. Blant annet er det en kort, asfaltert turvei omgitt av vakker sommereng, som også er grei for rullatorbrukere. Det serveres både kaffe og lapskaus og vi får høre Finnerudog Nordmarkahistorier. Det blir sang og musikk. Påmelding innen 8. juni til Åshild på tlf Turen er blitt billigere. Nå koster den kr. 50,-. Turen arrangeres av Nordberg menighet og Sogn frivillighetssentral. hva skjer? Menighetens loppemarkedet Siste uke av august er det loppemarked i og rundt Nordberg kirke. For alle som hjelper til, er det årets store dugnad. For de som kommer innom, er det en mulighet til å skaffe seg noe fint for en rimelig penge. Loppene samles inn og kan leveres på kirkeplassen fra mandag 24. til torsdag 27. august. Selve salget foregår fra fredag 28. til søndag 30. august. Loppemarked betyr gjenbruk og god ressursforvaltning. Inntektene går dessuten til en god sak, til kirkens arbeid blant barn og unge og til menighetens diakoni. Har du lopper? Loppene kan du levere på kirkeplassen fra mandag til torsdag. Det er fint om du følger skiltingen og grovsorterer det du har med! Det er en del lopper vi ikke kan ta imot og ikke får solgt: PC er, TV er, hvitevarer, brukte madrasser, sponplatemøbler og store tunge sofaer. Ta gjerne kontakt, hvis du er i tvil! Kan du hjelpe til? Loppemarkedet avvikles gjennom en hektisk og sosialt hyggelig dugnad. Vi trenger hjelp alle dagene, til å hente lopper, sortere, selge lopper, bake kaker og betjene kafeteriaen. Kanskje har du allerede gjort en avtale med en av avdelingslederne i loppekomiteen om hvor du skal være. Hvis ikke, trenger vi all den hjelpen vi kan få! Ta kontakt med menighetskontoret, tlf eller: post.nordberg@oslo.kirken.no. For loppekomiteen, Gunnar Grøndahl og Svein Olaf Thorbjørnsen Se ellers plakaten for årets loppemarked på side 36. Gave til menighetsbladet? Med dette nummeret av menighetsbladet følger det en giroblankett. Den eller nettbanken kan du bruke hvis du vil støtte menighetsbladet. Bladet deles ut gratis til alle husstander på Nordberg, Korsvoll, Gaustad og i Marialen. Bladet utkommer seks ganger i året i et opplag på Det ligger mye frivillig gratisarbeid bak hvert nummer, med å skrive bladet og distribuere det. Med en gave bidrar du til å dekke de utgiftene vi har til trykking. 3

4 kultur Jan-Magnus Bruheim Søndag 14.juni er det stor kulturkveld i Maridalen kirke. Da er det forfatteren Jan-Magnus Bruheim ( ) det skal handle om. Jan-Magnus Bruheim var født og oppvokst i Skjåk. Han hadde liten formell skolegang. Han gikk framhaldsskole og ungdoms skole. Men så brøt han av: "Eg greidde ikkje å sameine det med kontakten med naturen, med voksterlivet, med alt som levde og rørde seg rundt ikring. Eg ville heller vera med i arbeidet heime på garden," skriver han i et brev. Og han legger til: "Jamvel frå så lenge sidan som før eg kunne lesa bøker, bar eg på draumen om å bli diktar". Han ble dikter. Han begynte tidlig å skrive. Han kjente det som et kall, som han riktignok tvilte på flere ganger. Han følte at han skilte seg ut fra bygdefolket. Det hendte han tok ei øks på nakken og dro til skogs, mens de andre svettet i høstonna, slik at de skulle tro at han også drev med skikkelig mannfolkarbeid! Han levde et enkelt liv som gårdsarbeider. Men han var også kosmopolitt og dro på lange reiser i Europa, til Amerika og til Sovjetunionen. I 1941 kom den første diktsamlingen hans, Steng dør. De første diktsamlingene hans handlet om ensomhet og kjærlighetslengsel. Bruheim har skrevet noen av de sterkeste og såreste diktene om lengsel og drøm om kjærlighet i norsk lyrikk: Eg har i tusun næter kviskra ditt namn. Lydt um du skulde kome -. Tom er min famn Samtidig er han opptatt av sin samtid. Han er en samfunnsengasjert forfatter. Han skriver om vårt ansvar også for slikt som ikke ligger helt nær oss: Kunne eg vera føter, som sprang med hjelp til den som ropa i naudi. Kunne eg vera hender som bar mat til den svoltne trøyst til den sorgtyngde uppreising til den som ligg slegen ned Bruheim vokste opp i et hjem der de intellektuelle interessene var sterke. Foreldrene hadde et kristent livssyn, og han arvet de humane og etiske grunnverdiene som foreldrene hans sto for. Trygt er å ferdast på land og hav når du veit kvar du vil og kvar det ber av. 4 Tryggare endå på hav og land, når ein som er større leider di hand. Som kjenner leidi og kvar det ber. Trygt er å veta at han er nær. Gudbrandsdølen overrasket sine venner da han flyttet til Bremanger på Vestlandet i 1978, til en utkantgrend med 30 fastboende. Der bodde han i sju år i et gammelt, nedlagt skolehus. Han sier selv at de sju årene i Botnane var de mest produktive årene i dikterlivet hans. Hva skriver Bruheim ellers om? Han skriver om lengsler, forventninger og lykke, svik og svart fortvilelse. Han skriver om menneskets kår på jorda og om medmenneskelighet. Han tar inn over seg at verden er fylt av en kamp mellom det gode og det onde. Han ser det skremmende i menneskenes overgrep og lidelser, men flykter ikke fra kjensgjerningene. I enkelte dikt kan han hengi seg til angst og fortvilelse, men han kan også være tindrende glad i tekstene sine. Som oftest munner kampen mellom godt og ondt ut i en etisk utfordring og en tro på at det fins en grunnleggende menneskelighet som til sist vil seire over ondskapen. Gamal draum Dei droppa sekker med ris dei kom med vyrke til hus og sa: Bror, vi skal byggje upp att det vi har lagt i grus. Herane bar og bygde, armear grov i jord. Fly kom med korn over havet. Bror møttest med bror.

5 kultur Her fants ikkje nokon herre og ingen træl. Alle tente kvarandre og ville kvarandre vèl. Her fanst ikkje hat og hunger. Menneska held i hop. Småborn leika i lukke, med glade rop. --- Det er den urgamle draums uppstodedag: Draumen om dagen da løva og lammet skal beite i lag. Bildene sine henter han fra naturen, fra skog og fjell, kornstaur i bratte bakker, hav i flo og fjære. Han kombinerer naturen, bygda og verden. Formen hos Bruheim er enkel, tekstene lette å forstå. I noen få dikt, som i Danse macabre og Knivkastaren, benytter han modernismens formspråk. Men ellers bruker han tradisjonelle strofemønstre. Et typisk trekk hos Bruheim er visdomsordene i korte gjennomarbeidede strofer: Gamal visdom Å leva berre for seg sjølv er armods liv å leva. Å gjeva av si overflod det er ikkje å gjeva. Trygg er kvar den som feste finn. Kvar fugl vil søkje reiret. Å vera til er mykje, men å høyre til, er meire. Midt i jappetida, i en diktsamling fra 1987, skriver han om mennesker som jakter på lykke og suksess, de som lever som om tiden er altfor knapp, verden for liten og ens egen tilværelse altfor begrenset. Den som opplever tidsklemma, kan kanskje kjenne seg igjen: Den annsame Han har ikkje stund til å stogge og ikkje tid til å sjå. Menneske som han møter, dei ansar han aldri på. Mangt har han rekkje over. Det gjeld um å fara fort. Mykje var det å gjera. Det auka dess meir han fekk gjort. Så lid det til endes med dagen. Han står der, studd over stav og spør: Kva har livet gjeve og kvar er det vorte av? Slik jaga han gjennom livet utan å få det fatt. Ei glede sprang etter på vegen men nådde han aldri att. Jan-Magnus Bruheim i Maridalen kirke søndag 14. juni kl Forfattar Magnhild Bruheim fortel om farbroren og forfattarskapen hans. Folkemusikar og songar, Sigrid Moldestad, har sett tonar til nokre av Jan-Magnus sin beste dikt, spela inn på plata "Brevet til kjærleiken". Ho og medmusikar Sigbjørn Apeland held konsert i to bolkar. Maridøl Gunnar Bjune held minikåseri. Det er kaffi og kaker på kyrkjebakken. Inngangspengar: kr 200. Han ble i 1975 spurt av avisen Vårt Land i 1975 om hvorfor kan skrev? Han svarte blant annet: "Ein skriv vel fordi ein ikkje kan la vere..." Han mener han har noe å meddele andre. Det å skrive er en søking etter kontakt med andre mennesker. For meg betyr det mye å vite at jeg har en mottaker i leseren, sier Bruheim. Og han legger til: "Dessutan kan ein sjå på det å skrive som ein kompensasjon for eit liv ein ikkje får leve, eller som eit ynskje om eit liv ein kunne leve." Jan-Magnus Bruheim skrev i mer enn 45 år. Han skrev også barnebøker og en roman, i tillegg til de 18 diktsamlingene. Han ble en gang spurt om han kunne leve av å skrive dikt? Han svarte: «Det ser ikkje ut til at eg døyr av det heller.» Den siste diktsamlingen kom i 1987, året før han døde. Vil du høre mer av og om Bruheim, har du anledning til det i Maridalen kirke søndag 14. juni. 5

6 lokalstoff Skogsrydding på Grindasletta Bymiljøetaten hugget og ryddet ved Grindasletta i slutten av april. Nå er plassen blitt mer åpen. Den er tryggere å ferdes i. - Noen elever ved Korsvoll skole hadde ryddet i området tidligere, som en del av et kulturminneprosjekt, og vi var på befaring med dem i fjor høst, forteller Frank Thomassen. Han er Skog- og naturoppsynsleder i Bymiljøetaten. En åpen slette Grindasletta har grodd igjen, slik skog i Norge gjør for tiden. Det trengs å ryddes. - Hensikten nå var å hogge trær, åpne opp og vedlikeholde området. Det har jo tidligere vært en åpen plass. All ordinær skogsdrift i kommunen er nå satt bort til eget driftsselskap, så vi i By- miljøetaten driver mer med vedlikehold og opprydding. All kvist og småtrær herfra blir kjørt bort og lagret ved Brekke. Der skal det ligge og tørke ett års tid. Deretter blir det fliset opp og fraktet til flyplassen på Gardermoen for å brukes som biobrensel i fjernvarmeanlegget, forteller Thomassen. Hva med toalettene? Toalettet på Grindasletta er nå blitt mer synlig. Men huset er ikke noe vakkert syn. Toalettene er heller ikke så innbydende. Det mangler lås på dørene. Så neste spørsmål blir vel nå, hva som skal med skje med det brune huset? Frank Thomassen fra Bymiljøetaten. Gammeldags slått ved Maridalen kirke I samarbeid med Forpakterlaget i Maridalen inviterer menighetsrådet i Maridalen til slått av enga utenfor kirken. Vi setter opp hesje og serverer slåttegrøt. Slåtteandakt ved prest Ketil Rosnes. Tid: Torsdag 2. juli fra kl Ta gjerne med ljå eller rive! Ønsker å leie i Oslo! Vi er en familie på fire som trenger tak over hodet fra juli/ august. To voksne, lege og sykepleier, med barn på 4 og 1 år. Gift, kristne, ikke-røyk, ikke-pelsdyr. 3/4-roms i området Sogn / Nordberg hadde vært optimalt! Vet du om noe? Ring / Sms Kristin på tlf.nr eller Arne på drabbings@hotmail.com Veldig takknemlige for tips! 6

7 lokalstoff Blomsterglede på Kringsjå Hvis du har vandret Minister Ditleffs vei opp til Kringsjå, har du antageligvis sett blomsterprakten langs mursteinsblokka. Lurer du på hvem som sørger for dette blomsterbedet, så er navnet Bjørg Eide. - Vi hadde en kar her tidligere som pleide å ta seg av uteområdet, forteller Bjørg Eide. - Han het Benny Johansen og var vaktmester for en periode. Han sørget også for trærne og blomstene. Men så overtok Vaktmesterkomaniet vaktmesterjobben hans, mens Benny fortsatte å stelle blomstene. Rundt år 2000 flyttet han til Danmark. "Hvordan skal det gå med alle blomstene nå?" spurte en av naboene mine. Så ble det til at hun og jeg overtok. Men så døde naboen. - Så nå gjør du dette alene? - Nei da, jeg har aldri vært helt alene om dette. Flere har tilbudt seg å hjelpe til, bare jeg gir beskjed. I 2007 fikk beboerne premie av Friluftsetaten i Oslo kom- mune for det velstelte området. Bjørg Eide forteller at det ofte er folk som vil slå av en prat når hun er ute og steller blomstene. Og det setter hun pris på. En av dem var sokneprest Egil Stray Nordberg. Og slik ble Bjørg Eide vervet som "blomstervert" til kirken en av dem som sørger for at det er blomsterpynt på alteret under søndagens gudstjenester. Hun er utdannet sykepleier. Hun bor alene. I vår fylte hun 80 år. - Det er dette som holder meg i sving. Det er en hobby som jeg syns er moro. Jeg leste nylig et sted at det er veldig sunt å arbeide med jord, for jorda avgir noen bakterier som virker like godt som "lykkepiller"! Hun ler: - Det var jo rart å lese, og jeg tror jo ikke på det. Men helsa holder foreløpig, selv om hun ikke gir jordbakteriene æren for det. - Jeg holdt på ganske lenge ute i bedet for å luke en lørdag. Uka etter hadde jeg vondt i det ene kneet. Da måtte jeg ta det med ro. Blomster koster penger, men hun får dekket utgiftene hvis hun vil. - Jeg vet at hvis jeg er flink 80-årige Bjørg Eide på kne i blomsterbedet. og samler på kvitteringer, så får jeg refundert utgiftene hvis jeg vil og trenger pengene. Men det er ikke så farlig når jeg har nok, har til det jeg trenger - Ellers prøver jeg å plante flere og flere stauder. De kommer igjen neste år og de er greie. Men noen steder setter vi inn sommerblomster vi har kjøpt. Og folk som går forbi på veien, er fulle av lovord over blomsterprakten. 7

8 kultur Kulturreise til Istanbul Pris og opplegg Turen koster kr per person i dobbeltrom (kr i enkeltrom). Vi skal bo på firestjernershotellet Best Western Plus (The President Hotel), 6 overnattinger. Prisen inkluderer frokost på hotellet, tre felleslunsjer og en fellesmiddag, alle inngangspenger, guiding og turer i og rundt Istanbul, inkludert båttur på Bosporus. Prisen inkluderer ikke øvrige måltider, flyreise og reise til og fra flyplassene. Du må ikke bestille flybilletter før du i august har fått bekreftet plass på turen. Deltagerne må selv sørge for å ha avbestillingsforsikring/ reiseforsikring som dekker helseutgifter. Merk at Europeisk helsetrygdekort ikke gjelder for Tyrkia, som er utenfor EU. Nordre Aker kirkeakademi arrangerer kulturreise til Istanbul april Målet med reisen er å bli kjent med byens historie, kunst og kultur, både i den bysantinske og den osmanske tiden, og å oppleve den moderne storbyen. Vi regner med at det er stor interesse for turen. Meld deg på nå, for her gjelder prinsippet om førstemann til mølla! Det er et tak på 40 deltagere. Siste frist for påmelding er 10.august. Rundt 15.august får du vite om du har fått plass eller om du står på venteliste. Deretter vil du bli holdt løpende orientert om opplegget for turen. Evtentuelle spørsmål kan sendes til mailadressen under. Bakgrunn det vi vil studere Istanbul er blitt kalt "verdens viktigste by". Den har en enestående historie. Først var Byzantium en gresk bystat. Senere ble byen innlemmet i Romerriket, deretter omdøpt til Konstantinopel og gjort til hovedstad i keiserriket. Etter at Vestromerriket gikk under, levde Østromerriket i enda tusen år. I tidlig middelalder var bysantinsk kristendom, kunst og kultur en kilde som renessansen bygget på. I 1453 skiftet byen karakter. Muslimske osmanere inntok byen. Kirkene ble omgjort til moskeer og prydet med islamsk kunst. I 450 år styrte sultanene i byen, fram til 1. verdenskrig. Da ble styresettet sekulært, og byen skiftet navn. Istanbul ble etter hvert en moderne storby, utspent mellom Europa og Asia. I dag har den 15 millioner innbyggere. Den har en rik og kontrastfull historie å forvalte, i tillegg til politiske motsetninger og dagens utfordringer fra krigen i Syria og Irak. Det er særlig minnene fra de bysantinske og osmanske århundrene vi skal oppsøke i byen: Hagia Sophia, Den blå moské, Topkapi-palasset, Chora-kirken, Hippodromen og mye mer. Vi skal til Taksim-plassen og vandre i byens hovedgater, og på båttur langs Bosporos. Vi er i en storby, og deltagerne på turen må ha tilstrekkelig kondisjon og bevegelighet til å følge med på byvandringene. Reiseledere Det er Nordre Aker kirkeakademi som arrangerer turen. Ansvarlige for opplegget er Gunnar Grøndahl, Kari Mogstad og Sverre Dag Mogstad. Vi arrangerer et seminar for deltagerne lørdag 2. april 2016 i kirkestuen på Nordberg. Der får du praktisk informasjon og nødvendig faglig bakgrunn for turen, og et kompendium med program, spesiallaget for turen. Påmelding Påmelding sendes på e-post til Nordbergist2016@gmail. com. Den må inneholde din e-postadresse, navn, adresse og tlf.nr for hver av de påmeldte, og om du ønsker dobbeltrom eller enkeltrom. (NB: Vi har få enkeltrom!) Skriv også hvis du har ønsker om hvem du vil bo sammen med eller har spørsmål ang. turen. Nærmere opplysninger om depositum, flyavganger m.m. vil bli gitt på e-post fortløpende etter 15.august. 8 Byen ved Bosporos. Fra haremet i sultanens palass.

9 kirkestoff Tårnagentene må løse en bibelkryssord - med hjelp av Gunnhild prest. Kanskje nøkkelordene forteller hvor kirkesølvet er? Jakten på kirkesølvet Det skjer hvert år: Kirkesølvet er borte og tårn-agentene må finne det. I år var 20 barn med på letingen og på søndagens gudstjeneste. Det blir ingen gudstjeneste hvis kirkesølvet er borte. Det skal stå lys på alteret. Et barn skal døpes i dåpsfatet. Og nattverdgjesten skal ha brød av en tallerken og vin i begrene. Tårnagentene må løse koder og lete i kirkens gjemmesteder til de finner sølvtøyet. Opp i tårnet og ned i kjelleren! Etterpå er de med og forbereder gudstjenesten. Det skjer på lørdag. Søndag kan de så bære gjenstandene inn i prosesjon og dekke alteret. I år var de 20 tårnagenter med på tårnagenthelgen i Nordberg kirke i april. De løste bibelkryssord, De fant kirkesølvet. De bakte nattverdbrød og skrev bønner til gudstjenesten. Og de ble godt tatt vare på av to hjelpsomme mødre og innkalte venner og bekjente. Foto: Erik Solhjell, Elisabeth Danielsen Haare, Gunnar Grøndahl På menyen lørdag sto det tomatsuppe med tilbehør. 9

10 ung side Tema: Nettvett 70 elever var samlet til årets elevrådskolnferanse på Korsvoll skole. Neil Kaushik er elevrådsleder på Nordberg skole. Han ledet konferansen. I gymsalen på Korsvoll skole sitter det 70 elever fra Kringsjå, Tåsen og Korsvoll skole. De er samlet til den årlige elevrådskonferansen. Nå skal de lære nettvett av eldre elever fra Nordberg ungdomsskole. Gunnar Grøndahl Hvordan virker de sosiale mediene? Hvilke sosiale medier bruker dere? Hva bør dere være forsiktig med? Det var hovedspørsmålene ved årets elevrådskonferanse. Neil Kaushik er leder av elevrådet ved Nordberg ungdomsskole. Med seg har han 12 andre fra elevrådet på Nordberg. Nå skal de lære de yngre elevene nettvett knyttet til sosiale medier. Én ved hvert bord, spredt rundt i gymsalen på Korsvoll, sitter de for å snakke om mediene. 10 Snapchat Første tema: Snapchat. Nordberg-elevene forteller og viser PowerPoint: - Snapchat er en mobil-app(likasjon) som du kan bruke når du vil sende bilder og video til andre. På verdensbasis sendes det 400 millioner "snaps" hver dag. Det spesielle med snapchat, er at du selv bestemmer levetiden på det du sender. - Det er en fin måte å holde kontakt med venner på, og snapchat er enklere å bruke enn SMS, mener Nordberg-elevene. Elevene fra de andre skolene noterer. - Men hva er greit og hva er ikke greit når dere bruker snapchat? Nordberg-gruppa spør. Det diskuteres rundt bordene: - Kommunikasjon er greit. Å sende vanlige og morsomme bilder og video er greit. - Men er det greit når andre tar bilder av deg uten å spørre? Er det greit når andre lagrer bilder som du har sendt? Sett deg inn i andres situasjon Regler og normer Redd Barna har laget flere kortfilmer basert på nettvettreglene. De handler om hva som kan skje av uheldige episoder ved bruk av sosiale medier, for eksempel ved at andre får vite passordet ditt, ved at du ikke riktig vet hvem du snakker med på nettet, ved at noen bruker falske profiler. Det er lett å lyve på nettet. Det er ikke sikkert at de som utgir seg for å være dine nettvenner, virkelig er den de utgir seg for. "Ta med deg noen du stoler på, hvis du skal treffe en du har møtt på nettet", er et av rådene Redd Barna gir. "Vis respekt - nettmobbing er like ille som annen mobbing", er en annen av nettreglene fra Redd Barna. "Si fra til voksne, hvis du opplever noe ubehagelig på nettet", heter det videre. Flere av disse kortfilmene ble vist for elevene under konferansen. Du finner dem på Youtube. Årlig konferanse Elevrådskonferansen er årlig, og den går på rundgang mellom naboskolene. Det er ulike tema hvert år, og det er det elevene selv som velger. Denne gang handler det om et svært aktuelt tema - bruk og misbruk av sosiale medier. Instagram Under konferansen er de kommet til Instagram. Nordberg-elevene forteller: - På Instagram kan du publisere kvadratiske bilder og video med kommentarer. Alle har hver sin konto. Du kan redigere bildene med filter etc.. Og du kan få «følgere». Instagram har 200 millioner

11 Ylva viser Korsvollelever fra 6. og 7. trinn et eksempel på Instagram. dine hobbyer. Dette er normalt noe du ikke deler med hvem som helst. Ikke skriv for mange detaljer om deg selv. Folk som ikke er dine venner, kan ta kontakt med deg. Bruk derfor sikkerhetsinnstillingene, som beskytter privatlivet. Ikke gi passordet ditt til hvem som helst. Gi det til foreldrene dine, men ingen andre. Hvis du vet eller tror at noen har passordet ditt, må du bytte det! Slik fortsetter konferansen. Det er knapt noen lærere å se. De eldste elevene gir de yngste fakta, råd og formaninger. - Hva bør du tenke på når du legger ut et profilbilde på ung side Facebook, er ett av spørsmålene. Og svarene kommer: - Du bør tenke på om bildet er passende. Det er egentlig bare én regel: Kunne du vist bildet til foreldrene dine? Da er det helt greit. Men festbilder og nakenbilder kan bli brukt mot deg senere når du skal søke jobb, advarer de. Internett har lang hukommelse. Elevrådsmedlemmene fra Kors voll, Kringsjå og Tåsen har gjort sine notater. Nå er det deres oppgave å bringe nettvettet videre til sine egne klasser. brukere. Det lastes opp 60 millioner bilder hver dag, og de blir ikke slettet. Og igjen gjelder det å bruke nettvettet: - Ikke legg ut bilder av andre som du vet at de ikke vil like. Bildene du legger ut skal kunne ses av hvem som helst. - Ikke skriv nedsettende kommentarer. Ikke skriv noe du ikke kunne sagt offentlig. - Du kan også lage hashtagger på Instagram og på andre medier. En hashtag består av tegnet # + et ord, og blir til en link. Og det brukes i massevis av enkeltpersoner og medier. Hashtaggene kan knyttes til hendelser, steder, nysgjerrighet o.s.v.. Facebook Så skal det handle om Facebook. - Facebook har hele verden i seg, mener Neil. Alt er inne i én app! Elevene forteller at de bruker Facebook til å sjekke treningstider, snakke med andre, legge ut bilder, spille dataspill. Å snakke med venner er omtrent det eneste Neil bruker Facebook til, forteller han. Men det har ikke alltid vært slik. Han innrømmer at han tidligere har skrevet mye tullete greier. Det er flaut. Han angrer på det, sier han. Men han har lært av sine feil. Også her handler det om å bruke vettet: - Igjen gjelder det å vise gjensidig respekt. Gjør ikke mot en annen, det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Det som kommer på Facebook, slettes aldri, advarer Neil. - Og det er ekstremt viktig at du oppfører deg, og ikke gjør ting så andre blir lei seg. - Facebook handler om deg, ditt privatliv, dine venner, Tåsen-elever fra 6. trinn noterer seg nettvett-regler. Martine, 5 A på kringsjå skole, har notert flittig. Nå skal hun tilbake til klassen sin og fortelle hva hun har lært. 11

12 kirkestoff Dåp i kirken (Foto: Rune Kongsro) mer. Noe som ikke er like synlig. Vi kaller det et mysterium. Rett etter selve dåpen sier presten: Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet. Gud styrke deg med sin nåde til det evige liv. Fred være med deg. Dåpen er et sakrament, et synlig tegn på Guds usynlige nåde. I dåpen blir vi medlem av kirken, innlemmet i den kristne menighet. Og vi blir Guds barn. Det er ikke lenger selvsagt at et nyfødt barn i Norge blir døpt. Dåp er verken sosialt eller kulturelt nødvendig. Dåp er et valg, men det er mange grunner til å velge dåp i kirken. En grunn er tradisjonen. For mange er ikke det nok. De trenger flere gode grunner. Det store fellesskapet Når et barn eller en voksen døpes, blir vi minnet om at ingen kan bære seg selv. Vi er ikke alene. Vi trenger hverandre. Både som barn og voksne er vi sårbare og trenger omsorg og kjærlighet fra andre mennesker. Gjennom dåpen blir vi en del av et fellesskap som strekker seg over hele verden og gjennom alle tider. Det er en markering der den døpte har sine viktigste støttespillere rundt seg, og der Gud lover å følge sitt barn alle dager. På Nordberg døpes også 6-8 konfirmanter hvert år. I tillegg døpes noen eldre barn. Fra generasjon til generasjon har vi båret barna til dåpen. Den kristne troen som foreldrene vokste opp med og som betydde noe for dem, føres videre til egne barn. Å døpe sitt barn er å stille seg i rekken av mennesker som har opplevd det verdifulle ved en kristen tradisjon og tro som en basis i livet. Dåpsliturgien Barnedåp finner vanligvis sted i hovedgudstjenesten, eller i en egen gudstjeneste. Før gudstjenesten begynner, tar barnets følge plass i kirken - bortsett fra den som skal bære barnet, og eventuelt en ledsager. Dåpsfølget vil som regel være en del av inngangsprosesjonen. Den blir gjerne ledet av en korsbærer og to lysbærere. Sammen med dåpsfølget kan også dåpskannen med vannet bæres inn og settes i døpefonten. Både på Nordberg og mange andre steder er det vanlig at faddere og/eller andre representanter for dåpsfølget deltar med skriftlesninger, takkebønnen for barnet og andre mindre liturgiske oppgaver. Har dåpsbarnet eldre søsken, kan de mange steder også ha små oppgaver, som for eksempel å tørke av barnets hode. Dette blir avtalt med presten i forkant. Ved dåpshandlingen nevnes bare barnets fornavn (uten mellomnavn eller slektsnavn), men det fulle navn tas med i kunngjøringene i gudstjenesten. Ved dåp av ungdommer og voksne, skjer det omtrent som beskrevet over. Ordningen blir ellers tilpasset lokal skikk og behov i det enkelte tilfelle. Hvorfor døper kirken? Jesus ble døpt, og han ga sine etterfølgere i oppdrag å døpe mennesker og lære dem å holde alt det jeg har befalt dere. (Matteus 28:19-20). Kirken døper fordi Jesus ba om det. Ytre sett er dåpen en symbolsk handling. Vi gir uttrykk for vår glede og takknemlighet. Vi takker og ber til Gud om at han må holde sin vernende hånd over den som er døpt, og gi kjærlighet og visdom til alle som har del i ansvaret og omsorgen for den døpte. Men det er også noe Fornuften protesterer Så kan fornuften komme løpende: Hva med de som ikke er døpt er ikke de Guds barn? Var ikke barnet Guds barn også før det ble døpt? Går et barn fortapt, hvis det ikke døpes? Det er intet som tilsier at udøpte barn går fortapt eller at de ikke er Guds barn. "La de små barn komme til meg Guds rike tilhører slike som dem", sa Jesus - uten forbehold. Kirkens utgangspunkt er at vi hele tiden er elsket av Gud, og ikke på noe tidspunkt er utenfor Guds nåde. I dåpen sies det ettertrykkelig at den døpte tilhører Gud. I disse dager høstes "dåpstreet" i kirken. Der henger det duer, med navn på alle som er døpt i løpet av året. 12

13 kirkestoff Det betyr ikke at Gud ikke er sammen med oss før dåpen, men at vi kan hvile i den konkrete handlingen. Det å bli døpt er samtidig å bli innlemmet i et fellesskap med Gud og mennesker hvor det er vanlig å bruke et litt annet språk enn vanlig. Vi sier for eksempel at alle i kirken er søsken i troen. Og vi er Guds barn. I det kirkelige fellesskapet og den kirkelige konteksten, er det et eget språk, om du vil. Ønsker du dåp? I Den norske kirke blir de fleste døpt som spedbarn, men det er ingen aldersgrense for dåp. Konfirmasjonstiden fører hvert år til at mange unge ønsker dåp. Ønsker du dåp, ta kontakt med menigheten der du bor. Hvis du vil vite mer om dåp, kan du be om en samtale med presten eller en annen ansatt i kirken. Voksne som ønsker dåp, inviteres til samtale og eventuelt undervisning om den kristne troen. Hvis du er døpt, utmeldt av kirken og vil melde deg inn igjen, blir du ikke døpt på nytt. Dersom du er døpt i et annet kirkesamfunn, blir du heller ikke døpt på nytt. Å være fadder En fadder er primært et vitne til at barnet er døpt. til den kristne tro. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere. Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Fadderansvaret dreier seg om å vise omsorg for barnet og bidra i barnets trosopplæring. Trosopplæring Ved dåpen sier presten blant annet dette til foreldre og faddere: Sammen med vår menighet og hele kirken har dere fått del i et hellig ansvar: å vise omsorg for henne/ham/dem, be for henne/ham/dem, lære henne/ham/dem selv å be og hjelpe henne/ham/dem til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så hun/han/ de kan leve og vokse i den kristne tro. Det er altså ikke bare foreldre og faddere som får et ansvar for barnet. Også kirken deler dette ansvaret gjennom sin trosopplæring. Nordberg menighet og mange andre menigheter - tilbyr trosopplæring. Målet er å gjøre de som deltar bedre kjent med hva kristen tro er og hvordan den praktiseres. Tidligere lå noe av denne opplæringen i skolens kristendomsundervisning. Det ble tatt ut på 1960-tallet, men først de siste 15 årene har det fått større konsekvenser. Barna får ikke lenger den kunnskapen om kristendommen på skolen som de voksne selv fikk. Det ønsker kirken å gjøre noe med! En bekreftelse Foreldre og faddere står altså ikke alene og lover noe de ikke kan holde. Menigheten lover å be og lære sammen med dem. Derfor inviterer vi til babysang, deler ut 4-årsbøker, samler tårnagenter, lager LysVåken-helg i kirken og - ikke minst - samler konfirmanter. Dåpen er Guds "ja" til menneskene, en bekreftelse som foreldrene og kirken slutter seg til. Gulla Louise Serville Torvund var én av de sju konfirmantene som ble døpt under konfirmantgudstjenesten 2. pinsedag. Gulla Louise Serville Torvund er en av årets konfirmanter i Nordberg kirke. Hun avslutter konfirmanttiden i september. Under konfirmantgudstjenesten 2. pinsedag ble hun døpt. Hun syns det er vanskelig å snakke om hva dåpen betyr. Bare dette: - For meg var dåpen en del av det å bli konfirmert, en bekreftelse på at jeg er kristen. Jeg opplever at jeg på denne måten kommer i kontakt med noe som er større. Begge hennes foreldre er døpt. Det var tradisjon i familiene. Hennes mor ble konfirmert katolsk, mens hennes far valgte humanistisk konfirmasjon. Det valgte også hennes bror. Gulla ble ikke døpt som barn, så nå var hun fri til å velge selv. Hun bekrefter at valget har vært vanskelig. - Jeg har lurt på om jeg tror nok, om jeg er god nok kristen. Jeg tror på en del som ikke er kristent, slikt som gjenfødelse. Men jeg tror på Gud, på noe som er større. Og på Jesus. Men jeg var veldig usikker. Det sto vel sånn mellom borgerlig og Gullas valg kirkelig konfirmasjon. Men jeg føler meg som kristen. Og da jeg tok valget, kjente jeg at det var riktig. Så nå er jeg veldig glad for det! Gulla forteller at det har vært litt snakk blant venninnene om slike spørsmål tidligere, og at det er blitt aktualisert nå ved konfirmasjonen. - Selv hadde jeg en borgerlig navnefest som liten, og jeg har vært litt misunnelig på de som er døpt, forteller hun. Det var liksom "litt kult" å være døpt. Men nå er det bra for meg å vite at dette er mitt valg, sier hun. Hun har vært med på å godkjenne fadderne. Hun har hatt dåpssamtale med Gunnhild prest, trent på det som skulle skje og fått litt mer innblikk i hva dåpen er. Det ble ingen dåpsfest etter 2. pinsedag, bare utemiddag med familie og faddere. - Jeg skal ikke ha noen gaver til dåpen. Det blir for mye, og jeg føler ikke at jeg trenger det, avslutter Gulla Torvund. Men i september er selve konfirmasjonen. Da blir det nok noe annerledes. 13

14 håndverk Nordbergkorets første konsert Koret, som startet i januar i år, har hatt sin f ørste konsert i Nordberg kirke. Korets ca. 60 sangere sørget tirsdag 26. mai for en variert konsert under sin dirigent Victoria Jackhelln. Med seg hadde de fløytisten Steinar Ofsdal og Marianne Støvne Golombek på piano. Applausen hos de ca. 350 fremmøtte var overveldende! Nordbergkoret øver i Ungdomshuset hver tirsdag kveld og har hovedsaklig rekruttert sine medlemmer i alderen år fra nærmiljøet. Mer info: nordbergkoret.no VI HAR ET STORT UTVALG AV DØRER OG VINDUER I TRE OG ALUMINIUM Produkter fra alle norske produsenter. Spør oss om tilbud før du tar vindusvalget! Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat i Brobekkveien 104b på Alnabru. Åpningstider man fre til Torsdager til All tapet og gulv Velg blant 70 ulike kolleksjoner fra alle våre tapetleverandører. Velg blant parkett, laminat, vinyl, gummi eller linoleum. AKURATT NÅ 25% RABATT! Tilbudet gjelder hele juni FRYSJA FARVEHANDEL AS Frysjaveien 40, 0884 Oslo Tlf Åpningstider: Man Fre Lørdag Etablert 1968 TLF: Din lokale elektriker Alt av elektriske anlegg Styringssystemer Belysning Nordbergveien 43, 0875 Oslo Tlf post@everycare.no 14

15 til ettertanke Slik jeg ser det: Spør far din! Gunnar Bjune Jeg har meldt meg inn i et historielag. Syntes likesom jeg var blitt gammal nok etter å ha passert 70. Da er en jo utstyrt med mye mer fortid enn framtid. Problemet er bare at den fortida er full av "huller". Riktignok kan jeg huske da Kennedy ble skutt, da Hjallis vant metern etter først å ha snubla i en 50-øring, at en liter melk faktisk kosta 50 øre og Krone-is ei krone. Men det er så utrolig mye annet jeg skulle ha spurt far min om før han døde. Hvordan fikk folk på Oppsal tid til å dyrke så mye i kjøkkenhagen når de jobba 10-timersdag i byen, og trikken bare gikk til Etterstad? Hva tenkte de da de første vaksinene kom - og penicillinet? Hvordan kunne de finne på å få unger under krigen? Var det bare uflaks, eller trodde de trassig på ei bedre framtid? Historielaget syder av slike spørsmål. Kanskje er mange av oss med der fordi vi glemte å spørre far i tide. "Det er historie" sier vi kjekt og mener som så, at det gjelder ikke lenger. "Vi kan ikke lære av historien" er et annet kjekt utsagn. Det er ganske brukbart argument når vi nekter for at Vietnam, Irak, Afghanistan, Libya - og Ukraina? har noe som helst med hverandre å gjøre! Likevel skulle jeg så gjerne visst mer om hva en tenkte. Da telefonen, bilen, fjernsynet, flyet og PC en kom, var det bare svart-hvitt- tenkning om framtida, eller var det noen som tenkte at det kommer vel an på hvordan vi bruker alt dette? Nei, jeg skulle spurt mer! Men jeg veit at far ville sagt: "Vi var optimister." Sjøl i historielaget merker jeg at det ikke bare er fortid som opptar oss. Det usagte mellom oss er ofte framtida. Sånn så det ut her i Jorder, kyr, skau, ett og annet hus, en liten fabrikk nede ved Akerselva. Og nå? Hvor skal maten komme fra om 50 år? Hvor skal barnebarna våre puste rein luft? Hva skal vi bruke all denne asfalten til når bilene står? Historien kan gi oss fast grunn å stå på, trygghet på hvem vi er og hvorfor. Men så oppdager vi altså at den grunnen gynger under oss. Det er så mye jeg ikke veit og ikke forstår. Det som skjer omkring oss, ikke minst i politikken, synes ikke å ha noen forbindelse med historien vår og kjennes fremmed. Det gamle bondesamfunnet bygde og rydda for generasjonene som skulle følge. Nå river og roter vi fordi det er noen kroner å tjene på det, akkurat nå. En gang var alle nordmenn 80 % sosialdemokrater og 20 % haugianere, uansett hvilket parti de stemte på. Nå kan det synes som vi er 80 % egoister og 20 % hyklere. Og midt opp i det hele er stadig flere blitt pessimister. Hvorfor og hva kan vi vi gjøre med det? Spør han Far (før det er for seint)! Mitt bibelsted Bare ett bibelsted -? Det er ikke lett! Bibelen er en forunderlig og levende bok. Jeg har lest i den siden jeg var tenåring. Likevel oppdager jeg rett som det er at bibelvers blir «nye» og sier meg noe som er til hjelp i dag. Det må ha med Den hellige ånd å gjøre! Han blåser liv i gamle ord. Når jeg nå skal velge ett sted i Bibelen, stanser jeg ved en av Salmene. Den har vært familiens salme gjennom tre generasjoner farmor og farfar, mor og far, min bror og jeg til hverdags og i spesielle situasjoner med glede, sorg og uro. Hvorfor? Salme 121 taler for seg selv, tror jeg. Salme 121: En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde! Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. Målfrid Norum Mitt bibelsted Har du et bibelsted, en bibelfortelling eller et bibelvers du liker godt eller er opptatt av - og gjerne vil dele med andre? Mulighetene er mange: Det kan for eksempel være fra Mosebøkene, Salmenes bok, fra en av de gamle profetene, fra evangeliene, fra Paulus brev eller fra andre nytestamentlige skrifter. Send det inn til nordberg.menighetsblad@gmail.com, gjerne med en kort begrunnelse! 15

16 fotoalbum Først kom den høytidelige inngangen med prosesjonskors og lys, mens to av konfirmantlederne sang Kyrie. Deretter kom denne flokken springende - og gudstjenesten kunne fortsette. Konfirmantgudstjenesten Konfirmantene har vært på pinseleir og laget gudstjeneste. Også dette året ble det den morsomste og villeste happening vi har i Nordberg kirke - full av lek, glede og alvor. De sang i kor og gruppe, spilte piano og danset. De hadde laget preken over gudstjenestens tema: Fellesskap. Og de leste bønner for fellesskapet i kirke, familie og verden. Stella setter ditt dåpslys i staken. Det er 83 konfirmanter i årets kull. Sju av dem ble døpt under gudstjenesten. Konfirmantene assisterer prestene bl.a. under nattverden. Så er det postludium - "etterleken", før alle løper ut av kirken slik de stormet inn. 16

17 kirkestoff Gudstjenester i sommer Også i år vil Nordberg og Grefsen menighet samarbeide om sommergudstjenestene. Det betyr at Nordberg-folk må gå til gudstjeneste i Grefsen kirke på følgende søndager: 6. juli, 19. juli og 2. august. Da er det ikke gudstjenester i Nordberg kirke. Onsdag 29. juli er det Olsok (Olavsdagen), med gudstjeneste i Maridalsruinene kl Søndag 6. september er det Friluftslivets dag. Den dagen flyttes gudstjenesten fra Nordberg kirke til Sognsvann. Bli fast giver! Menigheten trenger faste givere. I en aktiv menighet med mange frivillige medarbeidere er det virksomheter som ikke får støtte fra stat eller kommune. Vi lønner blant annet en diakon i full stilling, dirigenter og ledere til barne- og ungdomskor. Hvis du blir med i givertjeneste, gjør vi en avtale om en fast sum som trekkes fra kontoen din hver måned. Du bestemmer beløpet. Ta kontakt med menighetsforvalter Olav Lende! Se ellers Kirkekalenderen side 34 En bønn fra Sigrid, 5 år, til menighetsbarnehagens gudstjeneste 10. mai. To kirkeklokker i ruinene En gårdsklokke fra 1855 har vendt tilbake til Maridalen. Den ble "innviet" i pinsen i kirkeruinene. To klokker ringte til gudstjenesten 2. pinsedag. Den ene er tidligere gitt Maridalen menighet av Gunnar Grøndahl. Den andre er en gave fra Jorun Fougner til Bygdetunet, med klausul om at den skal brukes ved gudstjenester og kirkelige handlinger i ruinene. Klokken er laget av Nouens klokkestøperi og er fra Den har tilhørt Hauger gård i Ma- ridalen som er en nokså nær nabo til kirken. På et eller annet tidspunkt havnet den i et stabbur på en tomt på Hasle som Jorun Fougners morfar eide. Men nå er den tilbake i dalen hvor den kom fra! Sogneprest Ketil Rosnes er takknemlig for den flotte gaven til dalen og sier at menigheten vil bidra til at klokken skal få et godt liv videre. Eiere søkes! Dette er en advarsel: Det finnes endel gjenglemt tøy, kakebrett og andre saker i kirken. Alt dette vil havne på loppemarkedet hvis ikke tingene finner sine eiere før den tid! Er det noe her du drar kjensel på...? MILJØMERKET Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden Trykksak Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: post@haakon-arnesen.no 17

18 kirkestoff Menighetens tidslinje Nordberg menighet er med i prosjektet "Menighetsutvikling i folkekirken" som ledes av forskere ved det teologiske menighets fakultetet. Prosjektet går fra 2015 til Våren 2015 skal vil lage en tidslinje for menigheten vår. Vi skal tenke over hva som har skjedd og som vi syns var viktig for Nordberg menighet og sett det inn på tidslinjen! Tidslinjen går fra 1962, da kirken ble ferdig, og frem til i dag, Har du forslag til noe som burde være med? I så fall kan du sende det til - nordberg.menighetsblad@gmail.com. Det kan være om noe som skjedde i menigheten, i Den norske kirke, i lokalsamfunnet, nasjonalt eller globalt. Alt som du mener var viktig for Nordberg menighet, kan bli med på linjen! Tidslinjen på disse sidene er en begynnelse. Den vil fortsette i neste nummer av menighetsbladet. Vår lokale styringsgruppe for MUV består av Kari Skavlan Mogstad, Bent Braskerud, Ellef Fange Gjeldstad, Sigfrid Sollie Fremstad, daglig leder Olav Lende og kapellan Gunnhild Nordgaard Hermstad. 1962: Nordberg kirke innvies av biskop Smemo. I prosesjonen går blant annet klokker Torleif Valler og byggekomiteens leder Bjarne F. Paulsen. Menighetens prester den gang var Leif Flørenes og Finn Brøndahl. 1964: Ungdomsforeningens sommerleir på Tjeldholmen har toppår med 250 deltagere. En flybåren gassisk gjestetaler hjelpes i land av "Pedro" Lundh, Else Bugge og Knut Olav Moen : Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkaas, blir ordinert. 1966: Finn Brøndal kommer tilbake til menigheten som residerende kapellan. 10 år senere utnevnes han til sokneprest i Holmen. 1964: Ungdomsforeningen debuterer i Holmenkollstafetten med å vinne klassen for lag utenfor Norges Friidrettsforbund. På laget stilte bl.a. Finn Wagle, Arne Skauby, Lars Ottestad, Ola Standal, Dagfinn Moe, Per Koren, Svein Krøvel, Jon Nygaard, Morten Dahl, Finn H. Westlie og Gunnar Grøndahl. 1965: Fru Refvems barnekor er blitt stort og dyktig. Dette året synger koret i NRK radio. 18

19 kirkestoff 1961: Dette året ble Ingrid Bjerkås ordinert som Norges første kvinnelige prest, 60 år gammel. Samme år ble hun utnevnt til soknprest i Berg og Torsken prestegjeld. Det betydde ikke at motstanden mot kvinnelige prester var over, men spørsmålet hadde utvilsomt gått over i en ny fase. Det skulle gå enda en generasjon før Nordberg fikk sin første kvinnelige prest. Følg med i neste nummer! Erfaringer og meninger om Nordberg menighet Som en del av prosjektet for menighetsutvikling skal vi prøve å danne oss et bilde av lokalbefolkningens syn på Nordberg kirke slik den er i dag. Vi ber deg derfor være med å fylle ut et spørreskjema. Din stemme er viktig for oss. Spørreskjemaet kan besvares på papir, på web eller ved å skanne koden ovenfor. 1975: Semesterprogrammene for ungdomsforeningen viser noe av aktiviteten på denne tiden. Foreningen hadde blant annet en egen misjonsgruppe. 1978: Dette året starter ungdomskoret YADA. På bildet fra 1998 har koret eksistert i 20 år. Året før hadde Tensingkoret vel 100 betalende medlemmer. Mange Nordberg-folk har sunget her i årenes løp : Rett ved Nordberg kirke ligger skogen og lokker med fint turterreng. Etter kirkeinnvielsen i 1962 ble det i en årrekke holdt to gudstjenester i kirken på søndager, kl og en kort sportsgudstjeneste kl for de som ville "gå en tur etterpå". Denne ordningen varte i 20 år, men i 1985 var det definitivt slutt på å gå en tur etter gudstjenesten kl Forts. neste nr : Speiderne overtar Mago som utfarts- og leirsted i Men det har vært speidere knyttet til menigheten fra 1946, i ulike tropper. Dette bildet viser en liten gruppe fra : Natt til 1. påskedag sprayes kirken ned med slagord som "Gud er død." Kirketjener Valler mobiliserte frivillige til å male over slagordene før gudstjenesten. 1972: Audun Briseid utgir en morsom oppvekstroman. Han bodde på Rektorhaugen og opplevde at det ikke var lett å være agnostiker når kirken i Nordbergåsen samlet ungdommen på 1960-tallet. 19

20 lokalstoff Frivillige ved Nordberghjemmet Flere frivillige ønskes til Nordberghjemmets hagegruppe. Det er mandag morgen. Solen skinner og påskeliljer og krokuser spretter opp fra bedene på Nordberghjemmet. Staudene som sykehjemmet fikk fra nærmiljøet i fjor er i ferd med å spire, og Per Sevendal luker. Han er nylig pensjonert, og i fjor ble han spurt av lederen for Nordberghjemmets venner om han kunne tenke seg å hjelpe til med hagearbeid. Siden han har tid til det, sa han ja til Bitten Knutsens forespørsel, og nå er han fast "gartner" sammen med Bodil Bergan, som meldte seg frivillig i fjor etter at Menighetsbladet hadde spurt om hjelp til stauder og hagearbeid blant folk i nærmiljøet. Per Sevendal er frivillig gartner. Stauder fra nærmiljøet I fjor kom Bodil Bergan innom sykehjemmet som frivillig. Ikke bare ville hun hjelpe til med luking. Hun satte også i gang med å spa opp et titalls stauder fra egen hage og plantet dem selv. Flere i nærmiljøet fikk nyss om dette, og flere stauder dukket opp. Denne mandag morgenen er det Bjørg fra venneforeningen som stikker innom med stauder. De kan plantes mot den høye grå veggen, foreslår hun. Staudene heter "Kyss meg over gjerdet", og er vanskelig å få tak i, kan hun fortelle. Gaver fra lokallag Ikke alt lar seg gjøre med frivillig innsats. Nordberghjemmets hagegruppe har også mottatt pengegaver fra Lions, Rotary og fra sin egen venneforening. Dette gjør det mulig å investere i frø, krukker og høye blomsterkasser som beboerne selv har stor glede av å jobbe med. Fatima, Malin og Lizan fra Nydalen videregående skole hjelper beboerne med vanning. For hage er terapi og hageterapi er i vinden. Flere og flere sykehjem har fått øynene opp for hvor viktig dette er. Lukt og smak kan vekke gode minner og gode følelser. Det å så og se ting spire skaper forventninger til fremtiden. Hageterapi demper stress, depresjon og angst, og er til ekstra stor glede for demente viser forskning. Uten frivillige ville ikke Nordberghjemmet hatt en hage. Flere frivillige ønskes velkommen. Ta gjerne kontakt med resepsjonen på sykehjemmet ( ) om du har litt tid til overs. Linda Jeppesen, aktivitetsleder I siste instans - Høyesterettssaker gjennom 200 år: Utstilling i Riksarkivbygningen 29. mai 14. november 2015 Utstillingen er et samarbeid mellom Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo og viser et utvalg saker som skapte oppsikt og debatt i sin samtid, blant annet Myklesaken, Bratterudsaken og Kløftasaken. Flere kjente straffesaker blir også presentert. Utstillingen baserer seg på foto, avisutklipp, tekster, gjenstander og dokumenter fra arkivet etter Høyesterett. Det gir mening - Jeg synes det gir mening å hjelpe til, og jeg har et forhold til Nordberghjemmet og har bodd her i nabolaget i mange år. Derfor er jeg også interessert i at det ser pent ut her forteller Per. Han hjelper til å stelle i hagen når han har tid, og sier det hadde vært hyggelig om noen av hans gamle klassekamerater også hadde meldt seg som frivillig til hagegruppa. 20 Myklesaken grensene for ytringsfriheten i litterære verk prøves. På bildet ser vi advokat Johan Hjort, Agnar Mykle og forlagssjef Harald Grieg i retten etter dommen i Høyesterett. (Foto:Fjørtoft / Billedbladet Nå / Riksarkivet)