TEMA: Medarbeider 2012 hvordan blir livet som ansatt i året som kommer?

Transkript

1 Avisen for ansatte i bærum kommune TEMA: Medarbeider 2012 hvordan blir livet som ansatt i året som kommer? LYTTER TIL HVERANDRE! Verneombud Guro Jansdotter Skåre og rådmann Marit Langfeldt Ege møttes for å snakke om arbeidsmiljøet generelt og vernetjenestens oppgaver spesielt. Det ble en innholdsrik og livat time. Side 10 VÅR NYE ordfører Lisbeth Hammer Krog er Bærums første kvinnelige ordfører og hun er profilen denne gangen. Engasjert, blid og imøtekommende er gode karakteristikker på en hardtarbeidende ordfører. Side 18 SKRÅBLIKK PÅ JUL Stress, sju sorter, innpakningspapir og pakketråd. Kalender, julestrømpe Christine Koht avkoder julen for oss. Og blir du klokere? Eller mindre stresset..? side 22

2 SIDEN SIST «Hver tredje nordmann bruker sosiale medier aktivt i jakten på drømmejobben, og en av fem har søkt jobb via sosiale nettsamfunn. Dette innebærer at vi fremover vil erfare at stadig flere tar i bruk sosiale medier for å rekruttere ansatte.» Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI aktuelt TEMA: MEDARBEIDER 2012 Kommunen må spare penger. Hvordan blir hverdagen for de ansatte i året som kommer? Hva betyr det for meg? folk FOTO: HARALD REID WAUGH Kommunale ord SIDEN SIST Blir vi forstått når vi skriver brev ut til innbyggerne våre? Det er jammen ikke helt sikkert, fordi interne ord og uttrykk kan virke helt gresk for andre. Slik skal det ikke være. Hvorfor ikke kalle en krakk for en krakk? Vi vet at noen er redd for å miste respekt hvis de blir for folkelige. Hva er så galt med å bli forstått? Det har hendt at jeg har ledd overbærende og ristet på hodet av ord som er helt ville og fjerne i normal hverdagssamtale. Men samtidig elsker jeg disse ordene til skrekk og advarsel. Også kommunalt ansatte kan le av dette på fest en lørdagskveld, men mandag er de på jobb igjen og går løs på de kommunale ordene med liv og lyst. Les og lær! Disse ordene er tatt fra et Bærumsk ordforråd. 4 5 AKTUELT: LEAN som filosofi for et godt og produktivt arbeidsmiljø. 6 AKTUELT: Klart språk så klart! 7 AKTUELT: REGA har laget sitt eget kvalitetssystem 8 AKTUELT: Kommunen har gått til innkjøp av el-biler 9 Rådmannens hjørne: En felles drøm AKTUELT: - Vi er enige om målet, men ikke alltid om midlene, sier rådmannen og hovedverneombudet PROFILEN: Bli kjent med Lisbeth Hammer Krogh, Bærums nye ordfører. 21 VISSTE DU: Vet du hvilke forsikringer du har som ansatt i Bærum komme? Og ikke glem jubilantene. 22 SKRÅBLIKK: Christine Koht får telefon fra mamma og skriver om tradisjoner i denne juletid. 23 PLUSS: Smått og stort av ting som rører seg 24 BÆRUMSPULSEN: Arbeidsmiljødagene 2011 i bilder Serviceprisen til Bærum! Med stor kake i Sentralhallen i Kommunegården, ble Serviceprisen 2011 feiret! Forbrukerrådet rangerer Bærum kommune øverst i sin rangering av service over telefon, e-post og nett. Frontkjemperne på Veiledningstorget og sentralbordet gir god service og korrekt informasjon, heter det i begrunnelsen. Tekst: Vigdis Bjørkøy Foto: Synne Storvik En stolt rådmann åpnet festen med store gratulasjoner til de ansatte på sentralbord og i veiledningstorget. Det gir ringvirkninger til resten av kommunen, og er et kjempeløft for omdømmet vårt, sa Marit Langfeldt Ege. Bærum troner øverst på listen over kommuner, med Drammen, Lier og Asker på de neste plassene. På bildet har en fin gjeng samlet seg rundt marsipankaken. Fra venstre: leder for Veiledningskontoret Jon Are Borkenhagen, Ragnhild Poppe-Jensen, rådmann Marit Langfeldt Ege, Nina Svendsen, konstituert informasjonssjef Siri Opheim, Gunvor Wiel Lunde, Eva Bentsen og Turid Solberg. Semantisk interoperabilitet Dette er heldigvis ikke et uttrykk som florerer i kommunale brev, men betyr noe sånt som å kommunisere med hverandre i et språk som både sender og mottaker forstår. Tja Vederlag hva er galt med ordet betaling? Praktisk bistand i hjemmet = hjemmehjelp. Avfall = søppel. Men fint skal det være! Bo og behandlingssenter = sykehjem. Er det finere å bo på et senter?. Har du flere ord? Ingen vits i å ruge på dem. Send dem til redaksjonen. Kanskje vi lager en sak på nettopp ditt forslag. Bli med på å gjøre Bærum til en Klart språk-kommune! God jul og et riktig godt og spennende 2012! Vigdis Bjørkøy REDAKTØR siden sist Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr årgang Utgiver: Bærum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA Bidragsytere i dette nummeret: Frilansjournalist Mona Vaagan Komiker og programleder Christine Koht Frilansjournalist Mona Vaagan Fotograf Hans Fredrik Asbjørnsen Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen Opplag: 4400 Neste utgave: 1. mars 2012 Frist for ideer/stoff: 27. januar 2012 Grafisk utforming: Millimeterprress Trykk: Senter Grafisk redaksjonen ANSVARLIG REDAKTØR: Informasjonssjef Siri Opheim REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf JOURNALIST: Ingvild Amble Eriksen ingvild.eriksen@baerum.kommune.no Tlf JOURNALIST: Synne Storvik synne.storvik@baerum.kommune.no Tlf JOURNALIST: Pål Hivand pal.hivand@baerum.kommune.no Tlf Bærum kommune har fått sin første kvinnelige ordfører, og dermed skriver vår nye ordfører Lisbeth Hammer Krog historie. Hun ser frem til å besøke tjenestestedene og møte kommunens ansatte, og ser frem til å ta fatt på ordføreransvaret. Ny varaordfører blir Ole Kristian Udnes. Skolesjef Solveig Juel har sagt opp sin stilling som kommunalsjef, men vil bruke sine kunnskaper i Bærumsskolen i fremtiden. En annen som har sagt opp sin stilling er anskaffelsessjef Knut-Arve Orten-Lie. Han har takket ja til ny anskaffelsesjobb i Molde, og vi ønsker begge lykke til med nye utfordringer! Ny kommunikasjonssjef skal ansettes før jul. Vedkommende kommer til å inngå i ledergruppen til rådmannen. Fungerende informasjonssjef er Siri Opheim, som har permisjon fra stillingen som enhetsleder for IKT Strategi. Erland Rudshagen er konstituert som IKTstrategisjef for Siri Opheim i den perioden hun fungerer som informasjonssjef. Budstikkas Hanne Wien var innleder på høstens kurs for ansatte i Offentlighetsloven, som ble arrangert 14. november. Arrangør var Dokumentsenteret og Kommuneadvokaten. Lommedalen barnehage har nå nådd målet om full pedagogdekning. Vi gratulerer! Årets TV-aksjon som gikk av stabelen 23. oktober gikk til Norsk folkehjelp. Formannskapet ga 2 kroner per innbygger til aksjonen, som var den samme summen som ble gitt i fjor. Innbyggerne i Bærum var også rause med å støtte landmineprosjektet til organisasjonen. Frivillighetsprisen 2011 deles ut på FNs internasjonale frivillighetsdag 5. desember. Kommunen vil også gjennomføre en festforestilling som takk til alle frivillige og som en avslutning av Frivillighetsåret BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 3

3 aktuelt: LEAN aktuelt: LEAN Skriften - Dette passer for oss. Vi er nysgjerrige av natur, så vi meldte oss på. Tjenesteleder Terje Lindstad i IKT Driftsenheten smiler bredt foran tavlen med lapper og kommentarer. LEAN har inntatt møterommet. Her jobbes det stående med post-it og penner. Gode idéer bringes til torgs. Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen Det handler om kultur, sier Terje, og understreker at LEAN-kulturen forutsetter involvering og motivering, åpenhet, respekt og mot. Alle skal med. Det skal være rom for å feile, og vi skal ikke kvele initiativ og kreativitet ved å slå ned «sprø» forslag. Tor Inge Stokke og Gunnar Lund på IKT Drift er under utdanning til LEAN-navigatorer. De lærer å på veggen kjøre prosessen. De lærer å få alle flaskehalser og muligheter opp på tavlen. Overkommelige målsettinger Vi definerer noen klare og store mål. Ved hjelp av LEAN deler vi disse opp i delmål. Noe av det vesentligste er at alle kommer med forslag, forklarer Tor Inge. De store utfordringene blir overkommelige og løsbare når vi bryter dem ned til små problemstillinger, supplerer Terje. Terje og Tor Inge sier prosessen krever mot til å komme med nye tanker og idéer, men også til å gjennomføre. Endringer er krevende. Vi må tørre å rokke ved gamle arbeidsvaner og atferdsmønstre. Vi må våge å se hvordan situasjonen er sammenlignet med hvordan vi ønsker den skal være. Kanskje må vi også løse andre oppgaver enn vi er vant til, sier Tor Inge. - På tavlen ser vi at vi kan bli mer effektive. Nå har vi 15 problemområder å løse sammen i team, sier sjefen selv litt unnskyldende. Han har fått beskjed om å være mindre fremtredende i prosessarbeidet. - LEAN er en nedenfra og opp-metode. Sjefen må finne seg i å stå litt i bakgrunnen. Prosessen må forankres i ledelsen, og det er også leders oppgave å gi ros og anerkjennelse. Men det er medarbeiderskapet som er viktig. Medarbeiderne er de viktige brikkene for å forbedre arbeidsrutinene. Dette skaper engasjement, smiler Tor Inge. Hvis vi klarer dette hos oss, kan veldig mange andre klare det også Terje Lindstad, IKT Driftsenheten Det store målet Mer IKT per krone er det store målet. Brukerne skal få mer, de skal få det raskere og de skal få det de har behov for. Da er det en del flaskehalser som må vides ut. Flyten må bedres. Oppgavene må løses på nye måter. Fem ganger hvorfor, sier Terje, og forklarer: For hver hindring, spør vi «hvorfor». Hvert svar møtes med et nytt «hvorfor» til vi er ved kjernen. Mye handler om gamle vaner, gamle rutiner, gamle instrukser. Eller om en forestilling om at vår måte er best. Hvorfor er den best? Hvorfor gjør vi det sånn vi «alltid har gjort det»? Hvorfor skal vi følge instruksen til den forrige sjefen eller han før det? - Hvor stuker det seg og hvorfor? Det er det de ukentlige 30-minutters tavlemøtene handler om. Det er disse spørsmålene som løsner tungebåndene hos IT-gutta. På jakt etter sløseriet Terje trekker frem et eksempel: Ventetid på telefonen. Målet er 30 sekunder. På tavlen står tallene fra uken som gikk sort på hvitt ventetiden er ett minutt og førtifem sekunder. Tiden skal ned uten konsekvenser for organisasjonen. Og uten å øke ressursene. - Vi kan redusere antall henvendelser med bedre drifts- og serverstabilitet - Bedre opplæring Proaktiv overvåking hva lager telefonstorm? Kan vi omdisponere mannskap og ressurser? sier Terje. Hvis førstelinjen klarer å sluse henvendelsene til rett person «bak», kan flere telefoner besvares. Utfordringen løses ikke på ett tavlemøte. Kanskje heller ikke på møte nummer to eller tre. Men det er rimelig sikkert at du på sikt vil merke at IKTgjengen jobber etter LEAN-metoden. Tidstyvene skal bort. Notoser Ingen dyr på jobben Kommunen har innført et generelt forbud mot å ha med dyr på arbeidsplassen. Regelen skal sikre at alle arbeidstakere kan utføre jobben sin uten å bli sjenert eller syke, fordi de utsettes for dyr. Et generelt unntak er ansatte som har godkjent førereller servicehund. Spesielle unntak gjelder for bruk av dyr i behandlingen eller til miljøterapeutiske formål. Ved unntak er det viktig at det legges til rette slik at ikke dyreholdet plager noen av de ansatte. For ansatte som er på hjemmebesøk i arbeidstiden, skal det også legges til rette for at allergikere slipper å jobbe der det er husdyr og heller får tilrettelagt arbeid et annet sted. Les mer i Personalhåndboken på Ansattportalen. Gnistenkoret synger ut Dirigent Olaf Andenæs og ca. 30 sangglade menn og kvinner møtes hver onsdag i Rådhusets festsal for å synge ut. Dette er en flott mulighet til å bli kjent med ansatte fra mange tjenestesteder, sier Siri Opheim. - Her kan du synge med den stemmen du har og repertoaret er variert. Vil du bli med er det bare å melde seg på via LØP. Gnistenkoret skal ha konsert på julemarkedet i Sandvika fredag 9. desember kl og julekonsert i Sentralhallen i Kommunegården fredag 16. desember kl Jobb som medisin Arbeidstilsynet, NAV og Helsedirektoratet har startet kampanjen «Jobb for helsa». Målet er å få sykmeldte raskere tilbake i jobb, og direktør Bjørn Guldvåg mener mange kommer raskere tilbake ved å jobbe noe når de er sykmeldte. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte er Helsedirektoratets medisin, og et bedre samspill mellom arbeidsgivere, arbeidstakere, sykmeldere og NAV-ansatte skal gjøre susen. Ved siden av gradert sykmelding fremfor fullt fravær. Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, som trådte i kraft fra 1. juli, der bedre oppfølging skal sikres, ligger til grunn for kampanjen. Kampanjen inneholder nettportalen jobbforhelsa.no, som ble lansert 3. november, informasjonsmateriell til leger, arbeidsgivere og NAV-kontorer, informasjonsbrosjyre til arbeidstakere som er eller er i ferd med å bli sykmeldt og annonser i aviser, på nett og radio. Ny tellerskrittavtale Det er inngått nye avtaler for telefoni i kommunen både for mobil- og fasttelefoner. Avtalene som gir billigere abonnement og tellerskritt, trådte i kraft i oktober. GNISTEN 1. halvår 2012 Nå kan du melde deg på vårens program. Påmelding skjer i LØP. Det forutsettes godkjenning fra leder. Velkommen! 4 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 5

4 aktuelt: aktuelt FAKTA Skrivevettregler 1. Legg ikke ut på langskriving skriv kort 2. Meld fra hva du vil fortelle om velg ditt budskap med omhu og underbygg alle påstander 3. Vis respekt for leser og nettbruker teksten må tilpasses målgruppen 4. Vær rustet mot overdreven fortellerlyst, internt språk og faglige formuleringer bruk språk som treffer leseren 5. Vær beredt på reaksjoner og tilbakemeldinger tenk konsekvenser 6. Lytt til erfarne skribenter, nettfolk og representanter for målgruppen 7. Bruk skriveregler og hjelpemidler 8. Gå ikke alene oppsøk hjelp, la andre lese teksten din før den publiseres 9. Det er ingen skam å snu teksten kan skrives om 10. Spar på kreftene. Har andre skrevet om temaet før, kan det brukes igjen. Bruk lenker på nettet 11. På nettet: Bruk snarveier og lenker for å begrense risikoen for sprikende budskap Kommunens egen e-postadresse for språktips: baerum.kommune.no Nettside for Klart språk-prosjektet: klartsprak Språkrådets klarspråk-sider: Hjelpemiddel: Lesbarhetsberegneren til Språkrådet kan hjelpe deg med å analysere teksten din. Der får du svar på om teksten er tilpasset målgruppen. Beregningen er imidlertid ingen garanti for at teksten er lett forståelig, men den gir en god indikasjon på bruken av lange, vanskelige og fremmede ord. Verktoy/Skriverad/Liksberegner CASH: Hvorfor skrive vederlag når det egentlig heter betaling? Tenk språkvett Skriver du brev til Bærums innbyggere i jobben din? Da bør du tenke over hvordan du formulerer deg, oppfordrer Ingvild Amble Eriksen i Informasjonsenheten. Tekst: Mona Vaagan Foto: Bente Skaaret Ingvild er en av de ansvarlige for prosjektet Klart språk i Bærum, som ble startet i fjor høst. Målet er å sikre at innbyggernes rettigheter blir ivaretatt. For hvis folk ikke skjønner hva kommunen skriver, hvordan vet de da at de får de tjenestene de har krav på? Språkmal på trappene Prosjektgruppen vil i tiden fremover ta kontakt med de mest publikumsrettede tjenestene. Da skal blant annet serviceerklæringer og dokumentmaler gjennomgås. Vi holder også på å utforme en felles språkmal for kommunen, sier Ingvild. Hun vil gjerne ha innspill på godt og dårlig språk i kommunen. Et eksempel på det siste er dette utdraget fra et brev til pårørende av en sykehjemspasient: «Endret praksis medfører at det vil bli fattet et nytt foreløpig vedtak i forbindelse med Navs endring av grunnbeløp. Dette skjer første gang i 2011, sammen med etteroppgjøret for Tidligere ble endringen foretatt i forbindelse med nytt skattekort». Hva står det egentlig her, spør Ingvild. GODT SPRÅK: Ingvild er glødende opptatt av godt og klart språk og er primus motor i arbeidet med å forvandle tørt og omstendelig byråkratspråk til lett og levende norsk. Rektor fikk bakoversveis Hvordan det kan gjøres, viser denne historien fra Vest-Agder. Foreldre til elever som skulket fikk et stivt og byråkratisk brev. En dag fikk rektor et slikt brev om sin sønn, forteller Ingvild. Hun fikk bakoversveis og tenkte at dette går ikke an. En av lærerne foreslo å heller skrive: «Vi er glade for å ha Arne som elev hos oss. Han er en ressurs for miljøet i klassen sin. Men Arne har vært mye borte i første termin...» Ingvild mener bonusen for å gjøre dokumenter enklere, kan være at man minsker de ansattes arbeidsmengde. I samarbeid med Tildelingskontoret vil vi gjøre et forsøk hvor vi registrerer tilbakemeldinger på standardbrevene de sender ut. Det blir spennende å se om det blir færre henvendelser når vi har justert teksten. Handler også om kostnader Det er kommunens ansvar å skrive slik at mottakerne forstår innholdet, understreker rådgiver Margrethe Winge Kvarenes i Språkrådet. Hvis informasjonen ikke er tilpasset mottakerne, får de ikke oversikt over hvilke rettigheter, muligheter eller plikter de har. Til syvende og sist er dette et demokratisk problem. For kommunen er det også et kostnadsspørsmål. Hvis saksbehandleren ikke har forklart et vedtak og konsekvensene av det tydelig nok, oppstår det lett misforståelser. Og misforståelser kan det ta tid å rette opp, og saksbehandlingstiden trekker ut. Kommunen får også større tillit og et bedre omdømme hvis den viser at den tar mottakerens informasjonsbehov på alvor. Se for deg leseren Winge Kvarenes beste tips er å se for seg mottakeren mens man skriver. Det kan også hjelpe å lese teksten for en kollega som ikke kjenner fagfeltet så godt, anbefaler hun. Ingvild forsikrer at det ikke er meningen å «ta» noen. De som skriver brev og dokumenter er fagpersoner som har lett for å bruke sin terminologi. Men vi har alle et særskilt ansvar for å tilpasse teksten til leseren, sier hun, og avslutter med å sende en takk til de som kommer med språklige synspunkter til Informasjonsenheten. Det setter vi stor pris på. Service på første klasse GOD SERVICE: På Regionalt aktivitetssenter er det kundene som er sjefen, og de ansatte må lytte og sette seg inn i kundenes behov. En god tjeneste gis med et smil fra blant andre tjenesteleder Hedda Kristensen og daglig leder Kristin Ellevold ved Emma gjestehus. Når du yter en tjeneste på vegne av jobben: Hvem er sjefen, du eller kunden? På Regionalt aktivitetssenter er rollene snudd opp ned. TEKST OG FOTO: SYNNE STORVIK Stikker du innom Regionalt aktivitetssenter Emma gjestehus, Emma kafé, Emma friskhus, Emma sansehus, Emma Hjorth museum og dokumentasjonssenter skal du vite at DU er sjefen. Alle kundene som banker på døren skal kunne forvente førsteklasses service, og møte en betjening som lytter og setter dine ønsker og behov høyt. Høres dette rart ut for et kommunalt tjenestested? Kunden er sjefen La oss ha det helt klart: På Rega er det kunden som er sjefen. Serviceskolen som aktivitetssenteret har etablert, lever etter en læresetning: Kunden er sjefen. Skulle du bli ansatt, er det bare å tenke at sjefen på jobben er de som bruker senteret. Det vi snakker om er god oppførsel rett og slett. Det er mer enn bare en serviceerklæring, men det handler om hvordan vi møter folk og hvordan vi behandler de som kommer til Rega. Hvis kundene våre er fornøyde, kommer de tilbake. Er de misfornøyde forteller de det til andre, sier tjenesteleder Hedda Kristensen. Det regionale aktivitetssenteret har enkle og faste rutiner som alle kjenner og følger, enten du er en gammel traver eller nyansatt. God intern kommunikasjon, god opplæring, kunnskap om kundegruppene, å sette kunden i sentrum er noen stikkord for de ansatte. Det skal ikke koste å bry seg. Service er ferskvare og alle aktiviteter som gir en fornøyd kunde, er en kunde som ønsker å komme tilbake. Inspirasjon fra Beitostølen Nei, så gøy! Har Rega etablert en serviceskole? Jeg tror nesten jeg må invitere meg selv til Bærum for å se hvordan de har fått til dette, sier administrerende direktør Atle Hovi ved Beitostølen Resort. Boken hans «Kunden er sjefen» og et felles inspirasjonsseminar på Serviceskolen til Beitostølen Resort er årsaken til at Rega opprettet sin serviceskole. Jeg har ikke laget noen revolusjonerende tanker omkring service, men tatt utgangspunkt i hva kundene som kommer til oss, er ute etter. Vi yter det vi kan for at kundene skal føle seg vel og de får et opphold med det innholdet de ønsker seg, sier Hovi. Han understreker at de strekker seg langt, lytter og imøtekommer kundenes behov. Uten fokus på kunden, faller servicefundamentet. Vi har sett på faktorene som gjør at kundene våre er fornøyde, og etterlever dem, sier Hovi. Ansatte som pådrivere Det er få som vet at vi er på det åpne markedet, og har krav til inntjening. Uten god service og fornøyde kunder, får vi ikke noe salg, sier tjenestelederen ved Rega. Hun forteller at det er de ansatte selv som har vært den største pådriveren til å etablere serviceskolen på Rega. Nå kurses alle i hva service er, og at kundene har rett. Selv om det skulle komme klager, vet de ansatte hvordan disse skal håndteres. Vi har mange fornøyde kunder, og de som er misfornøyde er ikke så lett å fange opp. Serviceskolen tar opp klager og hvordan vi som skal håndtere kunder som ikke er fornøyde, sier Kristensen. Noen stikkord for god kundeservice MORO: Administrerende direktør Atle Hovi ved Beitostølen Resort synes det er flott at Rega har etablert serviceskole etter inspirasjon fra boken hans. Kunnskap; søke informasjon: Søke informasjon, søk fakta og hensikter, la kunden fortelle, teste forståelse og oppsummere. Oppførsel; engasjement «small talk»: involvering, empati-sympati Orden Løsning; ta personlig ansvar foreslå løsning: «Nei» og «men» er fy-ord. Det har aldri vært viktigere å ta vare på kundene vi har. Det finnes ikke en uendelig mengde av dem. Godt er ikke lenger godt nok! Misfornøyde kunder forteller det til andre og går et annet sted. Fornøyde kunder forblir lojale og anbefaler deg til andre. 6 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 7

5 aktuelt rådmannen En felles drøm Å jobbe smartere, raskere og bedre uten å slite mer? En drøm? Eller er det mulig? Vi er i gang med pilotprosjekter i LEAN-metodikk, som har nettopp disse elementene i seg. Vi skal få bedre arbeidsmiljø og yte enda bedre tjenester. Kanskje er det for godt til å være sant? Jeg har troen. Jeg har troen på LEAN som metode og jeg har stor tro på alle medarbeidere i Bærum kommune. Vi skal synliggjøre flaskehalser og dobbeltarbeid, og trekke det beste ut av arbeidsmiljøene. Vi skal se mulighetene. LEAN er ikke en nymotens «greie». Allerede rett etter krigen ble tenkningen, metodene og vertøyene utviklet og tatt i bruk i bilindustrien i Japan. I dag benyttes LEAN av ledende virksomheter, både i offentlig og privat sektor, over hele verden. El-biler i ny bilpark GÅR FOR MILJØTRANSPORT: Bærum kommune har samarbeidet på tvers av fagmiljøene for å gå til innkjøp av tre el-biler. Fra venstre: Kommunalsjef Arthur Wøhni for Plan og miljø, miljørådgiver Berit Viig, Ellef Ruud fra Plan og bygg, transportsjef Trond Øvergaard, Sigrid Bjerke fra HMS-enheten, Børre Gulbrandsen fra Utleie - og transport og HMS-leder Robert Rustad. De er elektriske, miljøvennlige og nå skal de brukes til tjenestekjøring. Se opp for elbilene som har kommet for å bli i kommunens bilpark. Tekst og foto: Synne Storvik Foreløpig skal de tre nyinnkjøpte el-bilene brukes av Eiendom, HMS/Personal-enhetene og Plan og bygg. Trolig vil bilparken til hjemmetjenestene også bli utvidet på sikt med el-biler. Men foreløpig skal kommunen høste erfaringer av bruken av de nyinnkjøpte kjøredoningene. Som en vanlig bil: El-bilene er driftssikre, og scorer høyt på kollisjonstester. Bilene fungerer som vanlige biler, rent bortsett fra at lydnivået er betraktelig lavere. For hver kjøretur bilene er ute, bør den settes til lading ved returnering til ordinær parkeringsplass. Dette er som en helt vanlig bil, rent bortsett fra at en ikke hører noe fra motoren. El-bilene kan kjøre 16 mil før de må lades opp, og er et godt kjøretøy til tjenestekjøring, sier transportsjef Trond Øvergaard ved Transportkontoret. Med disse bilene oppfyller kommunen også tiltak skissert i Energi- og klimaplanen. El-bilene skåner miljøet, men ikke minst er de også kostnadsbesparende for kommunen. Jeg tror vi er helt i støpeskjeen når det gjelder kommunale el-bilinnkjøp. Det økonomiske aspektet er at bilene parkerer gratis på kommunale parkeringsplasser, og at de er billige i drift, sier Øvergaard. El-bil-entusiaster. - Dette her er miljømessig transport, sier kommunalsjef for Plan og miljø, Arthur Wøhni. Han er begeistret for at kommunen tar miljøgrep. Han sier at kommunen nå skal høste GRATIS: El-bilene parkerer gratis på alle kommunale parkeringsplasser. Et eget parkometer på bilen viser når bilen ble parkert og bilen kan bare parkere to timer gratis sammenhengende på kommunale parkeringsplasser. erfaringer for å se om større deler av bilparken kan skiftes ut med el-biler. Dette her viser at vi tar miljøet på alvor, og at vi fremmer bruken av el-biler, sier Wøhni. HMS-leder Robert Rustad er like el-bil-entusiastisk. Dette er bare begynnelsen. Jeg tror vi kommer til å se en utvidelse av el-bil-parken allerede i De første el-bilene som kom på markedet kunne jeg vanskelig gå god for. Men disse er driftssikre og gode biler, sier han. Målsettingen for LEAN er tredelt. For det første skal vi yte enda bedre tjenester til innbyggerne uten å øke kostnadene og ressursbruken. For det andre skal vi jobbe smartere slik at vi opplever mindre stress og skaper gode relasjoner og godt miljø på jobben. For det tredje skal LEAN hjelpe oss til å utøve lik praksis uavhengig av hvem som er saksbehandler eller utøver. Når vi disse målasttingene, vil vi få et bedre arbeidsmiljø og yte enda bedre tjenester. Så langt er det Barnevernet, Byggesak og IKT Drift som har fått ta LEAN i bruk. Engasjementet på work-shops og tavlemøter er stort og systematisk arbeid har avdekket mange muligheter for forbedringer. Frustrasjoner har fått sin plass, og uklare rutiner er avslørt. Det skulle bare mangle. Vi er ulike mennesker vi løser oppgaver ulikt. Like fullt er det mye å hente på lik praksis, ikke minst av hensyn til brukerne våre. I desmber skal vi evaluere pilotene. Er LEAN veien å gå, skal flere avdelinger i kommunen inn på samme spor? LEAN er ikke et prosjekt. LEAN er ikke et effektiviseringstiltak. LEAN er ikke et kortsiktig skippertak. LEAN er en metode som gir oss nye måter å jobbe på i fremtiden en varig livsstilsendring. Marit langfeldt ege Rådmann 8 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 9

6 aktuelt Sjefen og vaktbikkja - Enhver omstilling er krevende for en organisasjon, uavhengig om omstillingen er til det positive eller ikke, understreket rådmann Marit Langfeldt Ege. Hun møtte hovedverneombud Guro Jansdotter Skåre til samtale om ledelse og arbeidsmiljø i disse ulendte kommunale budsjett-tider. Tekst: Vigdis Bjørkøy Foto: Ingvild Amble Eriksen Vi er enige om hovedmålet, men kan være uenige om metoder og løsninger, sier Guro. Det er mitt ansvar å påse at alle ansatte har et best mulig arbeidsmiljø, uansett hvilket nivå de befinner seg på. Ja du har en særskilt rolle som vaktbikkje, sier Marit. Jeg må respektere og lever godt med at du er det. Guro er enig. Ja, jeg skal være ei intern vaktbikkje, men for å gjøre jobben min forutsetter det at jeg blir lyttet til og tatt i mot. Åpenhet skaper forståelse Jeg er opptatt av at når vi går inn i 2012, er det åpenhet i organisasjonen, at det skaper forståelse for at de innsparingene vi gjør er nødvendige, sier Marit. Åpenhet kan føre til at vi avdramatiserer situasjonen for de ansatte. Dersom usikkerheten i organisasjonen blir stor er det lett å bygge opp myter. Åpenhet oppnår man hvis de ansatte blir tatt med på råd, sier Guro. Man trenger ikke alltid få viljen sin, men den ansatte opplever å bli hørt. Det vil også hjelpe de ansatte til å forstå det bakenforliggende rasjonale til endringene. Begge fremhever satsingen på medarbeiderskap. Dette for at den ansatte skal oppleve ansvaret sitt. At den ansatte ikke bare er på jobb, men også gjør en jobb. Det er en trygghet for meg at jeg har et system som fungerer, sier Marit. Men det er fortsatt vanskelig, påpeker Guro. Sant nok, svarer Marit. Systemet kan alltid fungere bedre, forbedres og utvikles. Den viktige lederen Rådmannen understreker at det er viktig at lederne er kjent med og har god kontakt med vernetjenesten. Vi trener verneombudene i å se rollen sin og ikke sin person, sier Guro. Vi er systemovervåkere, der vi passer på at systemene fungerer som de skal. Og vi har gode systemer i Bærum kommune. Begge er enige om at det lett skapes subkulturer der misnøye og angst gror, dersom de ansatte ikke blir informert om det som skjer med arbeidsplassen deres, med lederne og oppgavene. Med 2012 og alt det innebærer for de ansatte, er det viktig med tilbakemeldinger, sier Guro. - Utrygghet er en felle for arbeidsmiljøet. Men det kan være farlig hvis det bikker over, følger Marit opp. Når problemer skal løses er det lederen som skal ta ansvar. Vi skal ha innspill, men det er viktig å presisere at lederen er forpliktet til å løse også arbeidsmiljøsaker. Vernetjenesten har ikke virkemidlene. Det har leder. Ja, vi må alltid synliggjøre at det er lederen som har vedtaksrett og vedtaksansvar, svarer Guro. Hun gir også et råd til lederne: - Lederne i kommunen vil stå seg bedre gjennom et urolig år, hvis de får gode råd og tilbakemeldinger fra vernetjenesten. Det er lettere å lede når man vet hva som rører seg ute på arbeidsplassene. Søker råd Kommunalsjefer og ledere er i mye større grad enn før lydhøre for råd og tips når det gjelder arbeidsmiljø, sier Guro. Nå blir jeg kontaktet av tjenesteledere Det er lettere å lede når man vet hva som rører seg ute på arbeidsplassene. som trenger hjelp til arbeidet med store arbeidsmiljøutfordringer. Tilbakemeldinger fra andre verneombud er at de har meldt inn saker til kommunalsjefene og fått takk for dette. Det er en større anerkjennelse av utfordringene med arbeidsmiljø. Rådmannen og hovedverneombudet er enig i at det ligger store utfordringer foran dem, og de skal sammen søke å gjøre det så bra som mulig for de ansatte gjennom omstillinger og sparetiltak. Vernetjenesten i Bærum Kommune aktuelt Vernetjenesten i Bærum kommune er organisert med fem hovedverneombud som jobber som dette mellom 10 prosent og 100 prosent av sin arbeidstid. Vi er utpekt for to år av gangen i våre posisjoner av hovedsammenslutningene. Vårt arbeid utgjør drøyt 250 prosent i stillingsstørrelse. Tekst: Guro Jansdotter Skåre Hovedverneombudene er i år: Guro Jansdotter Skåre Koordinerende HVO og HVO for Helse og Sosial Elin Brathagen HVO for Pleie og Omsorg Simon Moland Simonsen HVO for skole, barnehage og barnevern Kjell Hugo Hansen HVO for eiendom og drift Åse Pettersen HVO for administrasjon, støtteenheter og kultur Skal ha verneombud Det skal normalt være ett verneombud på hver avdeling i kommunen i hvert fall hvis avdelingsleder har personalansvar. Dermed teller antall verneombud i kommunen omtent det samme antallet som antall avdelingsledere et sted mellom 250 og 280 stk. Vi er jo under stadige omorganiseringer så antall verneombud varierer litt hele tiden. Oppsyn med arbeidsmiljøet Hovedverneombudene følger opp verneombudene og de tjenestesteder hvor verneombudet vurderer at arbeidsmiljøet ikke er slik det skal være. Dersom verneombudene kan, forsøkes alltid utfordringene løst på lokalt plan. Dette gjelder arbeidsmiljøutfordringer av fysisk og psykososial karakter så vel som organisatoriske forhold. Vi skal også inviteres av leder til å lage HMS-plan for arbeidsstedet sammen med leder og signere denne. Dette er viktig arbeid som skal forhindre dårlig arbeidsmiljø og risikoer for de ansatte. Kort fortalt skal verneombudet være sin leders gode rådgiver og vaktbikkje og vi som er hovedverneombud skal samordne dette arbeidet opp til kommunalsjefer og til Rådmannen. Deltar i Prosjekt 2012 HVO har også økt sitt arbeid i forbindelse med prosjekt Vi har deltatt på mange møter der kuttforslag er presentert av ledelsen. Vi har i varierende grad fått involvert verneombudene i dette arbeidet men vi har lagt stor vekt på å bidra til at konsekvensutredningene har blitt så riktige som mulig. Vår hovedbekymring gjennom prosjekt 2012 har vært at prosessen i ulik grad har involvert de ansatte på en slik måte at de så lett som mulig kan bære endringene som kommer i BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 11

7 tema : MEDARBEIDER 2012 tema : MEDARBEIDER 2012 Budsjettet en høstlig øvelse Det er høst og budsjettid. Noen holder pusten og er spent på hvordan omprioriteringer og reduksjoner vil virke inn på arbeidsdagene deres. Handlingsprogrammet vil bli behandlet i Kommunestyret 14. desember, men enkelte omorganiseringer går sin gang allerede, uavhengig av politiske vedtak. TEKST: Vigdis Bjørkøy. FOTO: Hans fredrik asbjørnsen Vi ønsker at omorganiseringen skal gjennomføres uten oppsigelser sier rådmann Marit Langfeldt Ege. Og vi ønsker at det ikke skal ta for lang tid. Vi har lært av tidligere prosesser som har strukket seg over flere måneder, at dette skaper utrygghet for de ansatte. Det er på ingen måte ok for den dette dreier seg om, å leve så lenge i usikkerhet er en påkjenning. Tilbud om annen jobb Rådmannen understreker at alle skal få et reelt tilbud til annet passende arbeid. Hva det passende arbeidet innebærer, kan hun ikke si noe om. At hver enkelt som blir overtallig skal få tilbud om en drømmejobb, kan hun ikke love. Men i begrepet «reelt tilbud» ligger det at jobben skal stå i et visst forhold til det de har drevet med før, selv om hun ikke kan gå ut med bastante løfter. En snarlig avklaring vil likevel gi trygghet og forutsigbarhet. Jobben begynner straks Handlingsprogrammet for 2012 er vedtatt 14. desember. Stor kommune gir utfordringer Bærum er landets femte største kommune, og vi ser at vi har mange både utfordringer og muligheter knyttet til størrelsen, sier rådmannen. Vi må sammenligne oss med de største og drive kommunens tilbud og tjenester med det for øye. Hun understreker at for å få en velfungerende og god organisasjon, må man ha gode ledere. Nå har kommunalsjefene vært gjennom en gjennomgang av organisasjonen, en prosess kommunalsjefene selv har ønsket og jobbet med. Det er blitt et resultat som hele ledergruppen er tilfreds med. En god organisasjon må ha gode ledere, så enkelt er det, sier rådmannen. Vi som er en så stor kommune må ha ledere på toppnivå som mestrer alle forhold innenfor ledelse. Veien videre Politikerne skal si sitt den 14. desember. Da vedtar de et budsjett som administrasjonen må forholde seg til i året som kommer. Det er ikke tvil om at utfordringene står i kø, sier rådmannen. men vi er en ressurssterk kommune med flotte kompetente medarbeidere. I arbeidet med forslag til neste års budsjett har også vernetjenesten og fagforeningene fått si sitt. De har ikke alltid vært enige om veien videre, men jeg håper alle føler at deres stemme er hørt. En god organisasjon må ha gode ledere, så enkelt er det. 12 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 13

8 tema : MEDARBEIDER 2012 tema : MEDARBEIDER 2012 Ny trend FOTO: Shutterstock.com å rekruttere via sosiale medier HA EN KLAR STRATEGI: Leder Gisle Hellsten ved Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo mener private og offentlige bør ha en klar rekrutteringsstrategi på sosiale medier. Vi har beholdt seniorordningen etter gode råd fra organisasjonene Private bedrifter har begynt. Snart kommer det offentlige etter. Hver tredje jobbsøker bruker sosiale medier når de leter etter drømmejobben. tekst: SYNNE STORVIK Bærum kommune har i likhet med flere andre offentlige etater sett hvordan de kan nyttiggjøre seg sosiale medier i forhold til å rekruttere nye ansatte. Barnehagene i Bærum har blant annet hatt rekrutteringskampanje på nettet og på Facebook, men dette er bare et av få unntak i kommunen. Vi har foreløpig ikke noen policy med hensyn til rekruttering i sosiale media. Barnehagene har prøvd seg på rekruttering i sosiale medier men vi har ikke noen særlige erfaringer å referere til. Vi ønsker å få til et regelverk rundt rekruttering på sosiale medier, noe vi skal se nærmere på, sier personalsjef Anci Odhelius. Mer tid på sosiale medier Kommunen er ikke alene om å være avventende til bruken av sosiale medier til rekruttering. Høyskolelektor Cecilie Staude ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI viser til en fersk undersøkelse fra i sommer gjennomført av Norstat for Amesto People som viser at bare 10 prosent av bedriftslederne oppgir at de bruker sosiale medier for å markedsføre seg mot nye kandidater. En annen undersøkelse, gjennomført blant de 25 største selskapene på EKSPERT PÅ SOSIALE MEDIER: Høyskolelektor Cecilie Staude ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI mener sosiale medier er et bra alternativ til tradisjonelle rekrutteringskanaler. FOTO: BI Oslo Børs, viser derimot at rekruttering er blant de to viktigste årsakene til tilstedeværelse i sosiale medier blant børsselskaper (internkommunikasjon er den andre årsaken). Samtidig viser trenden i Norge at arbeidstakere bruker stadig mer tid på sosiale medier i jobbsøkerfasen. Hver tredje nordmann bruker sosiale medier aktivt i jakten på drømmejobben, og en av fem har søkt jobb via sosiale nettsamfunn. Dette innebærer at vi fremover vil erfare at stadig flere tar i bruk sosiale medier for å rekruttere ansatte, både nyutdannede og for å få tak i ansatte som allerede sitter i faste stillinger hos konkurrenter og andre, sier Staude. Bra alternativ Høyskolelektoren mener at de sosiale mediene likevel er et bra alternativ til de tradisjonelle CV- og databasene. Eksempelvis kan for eksempel LinkedIn være relevant for å finne og komme i kontakt med gode kandidater som ikke er registrert som jobbsøkere. Flere bruker også Twitter og blogger som kanal i rekrutteringsprosesser gjennom at de ansatte blir oppfordret til å twitre eller blogge om sitt liv på jobben og fortelle historier som kan være interessante for potensielle arbeidssøkere, sier Staude. Hun mener denne måten å rekruttere på har for mange vist seg å være effektiv. Kommunikasjonen blir mer ekte og du får frem budskap som man aldri vil få frem i tradisjonelle annonser fordi det tar mye plass og er ofte svært kostbart, sier Staude. Offentlig versus privat Er det forskjeller mellom privat og offentlig sektor i å bruke sosiale medier til rekruttering og hvorfor er det det? Både ja og nei, til at det er forskjell. Offentlig sektor har vært noe tregere enn privat næringsliv i bruk av sosiale medier generelt, noe som da naturlig nok også innebærer å ta i bruk nye kanaler i rekrutteringsprosesser. Dette henger nok sammen med det faktum at offentlig sektor har et ganske stort lovpålagt samfunnsansvar som gjør at jeg har stor forståelse for den usikkerheten som er felles for flere offentlige virksomheters forhold til bruk av sosiale medier generelt., sier Staude. Leder ved Karrieresenteret Gisle Hellsten og Aftenpostens jobbekspert er enig med Staude når det gjelder utgangspunktet for offentlige virksomheter. Jeg tror offentlig sektor kommer til å følge etter privat sektor på dette området, men jeg tror det kommer til å ta lang tid før brorparten av offentlige virksomheter virkelig tar dette i bruk. Lovverket er også noe strammere for offentlig sektor når det gjelder rekruttering, blant annet med tanke på offentlig utlysning. Jeg tror cv, søknad og intervju fortsatt vil dominere fremfor for eksempel bruk av Twitter for å finne kandidater, sier Hellsten. Trenger en strategi Hvilke grep tror du det offentlige må gjøre for å være tilstede på sosiale kanaler? Først og fremst bør det foreligge en klar strategi på hvordan de ønsker å være tilstede. En ting er å finne kandidater, men jeg tror også mange offentlige aktører med fordel kan bli mer aktive i grupper på LinkedIn, sier Hellsten. Han mener inntrykket er at andre bransjer og sektorer i større grad er aktive i sosiale medier, men det er viktig å ha en klar strategi på hvorfor og hvordan man ønsker å bruke sosiale medier. Kan en moderne arbeidssøker være blind for sosiale medier - dvs. ignorere disse - i morgendagens jobbmarked? Kan ja, bør nei. Mange ansettes gjennom andre kanaler enn stillingsannonser, og det er etter mitt skjønn dumt å bevisst eller ubevisst velge bort muligheter til å både finne relevante stillinger, knytte viktig nettverk, og få informasjon om hva som finnes av muligheter. Dessuten er det ulurt å ikke holde orden på sine profesjonelle kontakter. Å velge bort sosiale medier i jobbjakta kan sammenlignes med å insistere på å kun benytte seg av tog, selv om både buss, bil, tog, båt og fly kunne ha tatt deg dit du ønsker å dra, sier Hellsten. Noe kommer, noe går Personaltilbud er viktig, for å kapre nye gode medarbeidere og holde på de vi har. I det siste har det vært mye snakk om videreføring av seniorordningen, om omorganisering og overtallighet What`s in it for me? spør du kanskje? Eller rettere: Kan det ramme meg Tekst: Vigdis Bjørkøy Det blir ingen ansettelsesstopp slik det ser ut i dag. Det sier rådmann Marit Langfeldt Ege i forbindelse med omorganiseringen som skjer på enkelte arbeidssteder og programområder i kommunen. Med en så stor kommune, der vi har en turnover på 1000 i året, burde vi kunne løse dette på en okei måte, sier rådmannen. På enkelte steder i neste års budsjett blir faktisk Barn og unge styrket. Barnehagesektoren er stor og lovrettighetsfestet, og vi ser at vi er på vei inn i en pedagogisk tilnæring i barnehagene, og at det blir mer likt skole. På det området vil vi nå være føre var. Sterke støttefunksjoner Nå når vi har landet på hvor mange kommunalsjefer vi skal ha, skal vi legge til rette for at de kan ha et team rundt seg, forteller Marit. En del av min strategi er at ledergruppen skal ha tilstrekkelig tid til å være nettopp ledere. De skal ikke være for driftsorientert. Staben rundt kommunalsjefene vil bli ulik fra kommunalsjef til kommunalsjef. Men heller ikke rådmannen har friske penger å sette inn til å bygge opp teamet rundt kommunalsjefene, det blir omrokering av stillinger. I praksis er det ikke sikkert at organisasjonen endrer seg, men det er viktig med tydelig dedikerte personer i teamet, understreker rådmannen. Vi skal bygge opp kompetanse rundt kommunalsjefene. Her er vi avhengig av å ha noen supergode. Seniorordningen I dag kan medarbeidere som har fylt 62 år ta en dag i uken fri mot full lønn. I fremtiden vil dette tilbudet gjelde til man fyller 67 år. Vi forutsetter at hvis en medarbeider har full opptjening, kan man ta ut en tilsvarende dag i pensjon, sier rådmannen. Det er viktig å få folk til å stå i jobb lenger, og vi vet at mange ansatte som nærmer seg pensjonsalder sitter på mye god og viktig kompetanse. En liten gruppe medarbeidere vil ha for lite ansiennitet, slik at det vil bli for kostbart for dem å ta ut denne ene dagen i uken fra de er 67 og til 70 år. Rådmannen lover at man skal se nærmere på denne gruppen. Det er ikke mange det gjelder. I tillegg har man rett til å få ta ut alderspensjon. Vi har beholdt seniorordningen etter gode råd fra organisasjonene, forteller rådmannen. vi mener imidlertid at det er rimelig at man bruker pensjonen etter fylte 67 år, det er dette både den ansatte og kommunen har betalt inn for i alle år. Stipend til karriereutvikling Noen klager over goder som forsvinner, og kompetansepoengene har vært et tema til frustrasjon for de som ikke har fått tatt dem ut, og til glede for dem som har fått benytte seg avdem. Kompetansepoengene er ikke borte, sier rådmannen. Dessuten er det mulighet til å søke stipendier, og potten er økt til fire millioner. Rådet er derfor: Gakk hen og gjør deg kjent med plikter og rettigheter som medarbeider. Det finnes muligheter det viktige er å gjøre seg kjent med dem. 14 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 15

9 tema : MEDARBEIDER 2012 FOLK Kabalen går opp Tekst: Vigdis Bjørkøy Politikerne ønsker en satsing på barn og unge. Gjennom en rokering av ansvarsområder, blir det nå en kommunalsjef for hvert område. Hver kommunalsjef skal også få et støtteapparat rundt seg, dyktige folk som skal være en ressurs og hjelp til å sette vedtak og prosjekter ut i livet. Vi er nødt til å tilpasse oss nye rammebetingelser, og i den forbindelse ser vi på områder hvor det er lurt å samordne tjenestene. Dette har ført til at vi også må se på oppgavefordelingen mellom kommunalsjefene, sier rådmann Marit Langfeldt Ege. Rådmannen mener at dette vil gi en mer helhetlig ledelse. Samlet ledergruppe Det skal være ni kommunalsjefer i ledergruppen, med rådmannen i ledelsen sammen med fire direktører. Enkelte tjenesteområder blir fordelt annerledes mellom kommunalsjefene, slik at det blir mer forutsigbart hvem som har ansvar for hva. I tillegg splittes barnehage og barnevern og det opprettes en ny stilling som kommunalsjef for grunnskole. Dette skal bidra til at kommunen kan realisere den vedtatte satsningen på barn og unge. - Det gode tverrfaglige samarbeidet mellom kommunalsjefene vil fortsatt ha fokus og vi forventer at det blir forsterket gjennom en klarere ansvarsdeling, sier rådmannen. - Målet er at dette samlet sett skal gi bedre oppfølging av brukere og innbyggere, samt gjøre det lettere for innbyggerne å orientere seg i tjenestetilbudet. Etter endringene får vi følgende kommunalsjefer: Kommunalsjef pleie- og omsorgstjenester Bovild Tjønn Kommunalsjef helse og sosial Trine Bakkeli Kommunalsjef barnehager Erik Førland Kommunalsjef grunnskole Øyvind Wee Kommunalsjef kultur Trine Bendixen Kommunalsjef eiendom - Tore Justad Kommunalsjef plan og bygningstjenester Arthur Wøhni Disse to stillingene lyses ut: Kommunalsjef for tekniske tjenester Kommunalsjef barn og unge - - Barneverntjenesten - Helsetjenester for barn og unge, inkl PSBU og utekontakt - Avlastningstjenester for barn- og unge - PPT for barnehage og skole Fra ansatt til medarbeider! Bærum skal være en attraktiv arbeidsgiver. Det står nedfelt i den nye arbeidsgiverstrategien som ble vedtatt i kommunestyret 2. november. Strategien bygger på medarbeiderskap som grunnleggende filosofi og er tuftet på kommunens verdier: Åpenhet, respekt og mot. Tekst: Vigdis Bjørkøy Kommunen skal bli attraktiv «med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper resultater til beste for våre innbyggere og som tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse». Strategien gjelder fra 2012 og rådmannen skal årlig legge frem tiltak for å følge opp strategien i kommunens handlingsprogram. Arbeidsgiverstrategiens sju hovedstrategier: Styrke den helhetlige lederkulturen med fokus på medarbeiderskap og omstilling. Legge til rette for positivt mangfold på arbeidsplassen. Utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Fremme en kultur preget av engasjement og arbeidsglede. Sterke fagmiljøer med gode utviklings- og karrieremuligheter. Systematisk omdømmebygging for god rekruttering. Føre en aktiv lønnspolitikk og bruk av andre goder. Medarbeiderskap = engasjement I Bærum kommune brukes medarbeiderskap som underliggende filosofi for arbeids- Åpenhet, respekt og mot giverstrategien. Medarbeiderskap bygger på kunnskap om hva som får medarbeidere til å ta ansvar og vise initiativ i arbeidslivet. For å oppleve arbeidsglede og engasjement for jobben sin, må medarbeideren oppleve at de mestrer oppgavene sine og oppnår gode resultater. Det er også viktig at de opplever å få anerkjennelse og bekreftelse for den jobben de gjør. I denne sammenhengen er alle medarbeidere ledere er utilstrekkelige uten medarbeidere. Medarbeiderskap handler om: arbeidsglede, ansvarlighet og profesjonalitet bedre resultater, mer nærvær og mindre turnover at ledere og medarbeidere, og kollegaer imelom, gjør hverandre gode at ledere og medarbeidere har ulike roller, men samarbeider for å nå felles mål til beste for innbyggere og brukere Dette kreves av medarbeideren Arbeidsoppgavene skal utføres profesjonelt og ansvarsbevisst. Det er en selvfølge at medarbeideren er redelig og pliktoppfyllende overfor arbeidsgiver, og at han eller hun er en imøtekommende og god kollega. Lederens rolle i medarbeiderskap: Lederen skal ta lederskap og engasjere medarbeiderne på en slik måte at medarbeiderne føler eierskap til beslutningene som gjøres og tar ansvar for utviklingen i arbeidet. Som leder skal man vise det ansvaret og den myndigheten som en leder skal ha. Samtidig skal medarbeiderne inviteres til å være med på å sikre at det blir tatt gode beslutninger og at de settes ut i livet. Gjøre hverandre gode Medarbeiderskap handler om å gjøre hverandre gode. For å bli gode må man stadig tenke over hvordan man gjør ting både alene og sammen! Kanskje oppgavene kan gjøres annerledes? Eller kan man gjøre ting sammen, en tung oppgave kan bli lettere når man gjør den sammen. Når man som i disse tider - må tenke økonomi og budsjett, er det også viktig å reflektere over målet for tjenesten, og om det er andre måter å komme i mål på. Nysgjerrighet og oppfinnsomhet kan fremme godt medarbeiderskap og stimulere arbeidsmiljøet. I et trygt miljø får de tusen blomster blomstre, uenighet er en styrke og utfordringer noe å gyve løs på. : folk PROFIL : LISBETH HAMMER KROG, NY ORDFØRER I BÆRUM VISSTE DU : FORSIKRINGER FOR ANSATTE + JUBILANTER SKRÅBLIKK : GJESTESKRIBENT CHRISTINE KOHT PLUSS : Småstoff herfra og derfra BÆRUMSPULSEN : ARBEIDSMILJØDAGENE I BILDER JUBILANTER: Stor stemning da kommunen feiret sine trofaste medarbeidere i rådhusets festsal. Festen var til ære for ansatte med 25 års og 40 års fartstid som kommunalt ansatte. Maten var upåklagelig, latteren og praten satt løst. FOTO: HARALD REID WAUGH Offentlighet og meroffentlighet Det er nå stort fokus på om Bærum kommune følger offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet. Vi må sikre at vi ikke unntar dokumenter som skal være offentlige, og at vi ikke offentliggjør dokumenter som skal være unntatt offentlighet. Det er viktig at alle som mottar og skriver dokumenter i WebSak har god kunnskap om lovverket. Dokumentene er tilgjengelige på internett tre dager etter at de er mottatt eller ferdigstilt/ sendt, og media, innbyggere og andre interesserte kan følge kommunens saker på Innsyn på baerum.kommune. no. Dersom du er usikker så kontakt Dokumentsenteret. Etikkøvelse gjør mester «La etikken blomstre i praksis» er skrevet av Edel Johanne Austli Børslett og Gerhard Heilmann fra Bærum kommune sammen med forskerne Reidar Pedersen og Lillian Lillemoen fra Senter for medisinsk etikk (SME) ved UiO. Den er nærmest som en oppskriftsbok å regne, og er et håndfast bevis på resultatene fra etikkprosjektet i Bærum kommune. I boken har vi presentert mange gode eksempler på etiske refleksjoner som har funnet sted i praksis på fem tjenestesteder i kommunen, forteller prosjektleder og forfatter Edel Johanne Børslett i Bærum kommune. Prest og spesialrådgiver i Bærum kommune, Gerhard Heilmann, har vært en viktig fagperson i prosjektet. Dette er første boken i sitt slag. Den er praktisk og lettlest og gir gode oppskrifter på dilemmaer som kan reflekteres over og hvordan. Den beskriver også effekten av etisk refleksjon, sier Heilmann, og legger til at boken er et viktig supplement i etikkarbeidet. Etisk refleksjon må øves og øves. Man lærer ved å gjøre. 16 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 17

10 profilen Står støtt med vekten på forfoten - I mange sammenhenger starter jeg mitt innlegg med at Bærum ønsker å være en fremoverlent, innovativ og nytenkende kommune. Med stor kompetanse og høyt kunnskapsnivå i organisasjonen har vi de beste forutsetningene. I mange sammenhenger starter jeg mitt innlegg med at Bærum ønsker å være en fremoverlent, innovativ og nytenkende kommune. Med stor kompetanse og høyt kunnskapsnivå i organisasjonen har vi de beste forutsetningene. Lisbeth Hammer Krog har inntatt ordførerstolen, og er allerede godt i gang med å fylle rollen med sine verdier og hjertesaker. Jeg ønsker meg en inkluderende prosess for å lage en felles visjon for Bærum kommune en visjon som eies av både administrasjonen og politikken og som vi kan strekke oss etter. Jeg har stor tro på at en slik prosess skaper engasjement, refleksjon og forhåpentligvis begeistring slik verdiprosessen gjorde for noen år tilbake. Bondekone Lisbeth Hammer Krog har tråkket sine barne- og ungdomssko på Eiksmarka. Der har hun også fått sine tre barn. Men da guttene var små, gjorde boplikten på familiegården i Østerdalen seg gjeldende. Da jobbet fru Krog full tid i KS og hadde fått to barn i løpet av 17 måneder. Nå er guttene 21 og 22 år, og begge studerer i Bergen. Det var hektisk, smiler hun, og mener tidspunktet for miljøforandring var helt riktig. Hun merket imidlertid snart at 30 minusgrader i et vedfyrt hus i et grisgrendt strøk ikke samsvarte helt med visjonen om et rolig liv på landet. Det var et lite kultursjokk, smiler hun, men angrer ikke et øyeblikk på tiden som gårdskone. Der fikk bærumsdamen sin allmennutdanning på traktor og snøfreser, sag, øks og vedkløver, og fikk også grundig innføring i slakt og partering av elg en kunnskap som kommer til nytte hver høst. Familien Krog har nemlig et nært forhold til naturalhusholdning. Og hun lærte seg å forenkle hverdagen. Når snøen laver ned parkerer man bilen ved veien, ikke opp bakken og bak huset. Det handler om å begrense arbeidsmengden. Som det også gjør nå, når Nora på 13 skal ha sin berettigede bit av Mamma. Familielivets viktige hverdager og begivenheter skal ha plass i en travel politisk rolle, så også trening og aktivitet. Rollens innhold Vår ordfører er bevisst på skillet mellom politikk og administrasjon. Men hun vet også at innbyggerne i stor grad ser politikken og administrasjonen som to sider av samme sak - nemlig «Kommunen». Bærum har lykkes. Suksesskriteriene er ikke ene og alene god kommuneøkonomi. Jeg mener det i stor grad handler om avklaring av roller og forventninger og et godt samarbeid mellom politikk og administrasjon. Her har vi gode og sterke tradisjoner som det er en glede å bygge videre på, mener Lisbeth Hammer Krog. Hun trekker særlig frem at politikerne ikke blander seg inn i rådmannens arbeid kommunen som organisasjon. Og administrasjonen blander seg ikke inn i det politiske livet. Men Hammer Krog underslår ikke det faktum at Bærum historisk sett har hatt en god økonomi og et rikt tjenestetilbud. Oppfatningen generelt i samfunnet er nok fortsatt at Bærum er en rik kommune. Men vi beholder stadig mindre av skatteinntektene og må gjøre Bærum har lykkes. Suksesskriteriene er ikke ene og alene god kommuneøkonomi 18 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 19

11 profilen visste du det jubilanter Sjekk forsikringene dine! Som ansatt i kommunen er du forsikret ved sykdom og ulykke, på tjenestereise og hvis du får ødelagt noe på jobben Dette er en kort oversikt over ulike personalforsikringer som finnes, og hvor du finner mer informasjon om dem. 50 ÅR DESEMBER Tove Larsen 02 Teresa Latorre 03 Reier Oskar Selte 07 Kjersti Gjøtterud 11 Sigrun Lernes Amundsen 14 Lilian Winther Raakjær 18 Kari Sagbakken 24 Elizabeta Stojcevska Søvik 24 Tove Bertelsen 26 Kirstin Grouff 26 Sidsel K Lynnes 27 JANUAR Neli Hristova Ilieva 03 Sølvi Vang Eriksson 07 Tone Kristin Jakobsen 09 Mahmut Egilmez 11 Zahida Parveen 13 Torhild Ersland Aastveit 16 Kirsten Fuglseth 17 Claus Svensson 19 Kristine Jerven 23 Anne Søgnen Jensen 24 FEBRUAR Heidi B Hulbak 01 Eirik Berg Stenhammer 02 Arman Rasouli 03 Marianne Lager 06 Sabine Dorothea Nickel 08 Kristin Berger Magnor 10 Anne Rygh Okstad 14 Brith Ouff 17 Sagnhild Sophie Fosmo 21 Steinar Christensen 24 Ingrid Margreta Bjørkman 27 Svetlana Hansen 27 Veronique Poncet 27 Jeg er opptatt av tankens kraft, av at viljen velger virkelighet. betydelige kutt. Vi må ta grep for å være ansvarlige, som har vært Bærums varemerke gjennom tidene. Vi lever ikke over evne. Rådmannen har lagt frem sitt forslag til handlingsplan for de neste fire årene nå er det opp til oss politikere å prioritere. Det blir en krevende øvelse. Å redusere aktiviteten vi er så stolte av, er ikke noe vi gjør med lett hjerte. Hammer Krog understreker at vedtak som fattes på andre forvaltningsnivåer enn i kommunestyret i Bærum stadig får større betydning for innbyggerne. Det er viktigere enn noen gang at vi legger kraft i uttrykket «sammen for Bærum» når vi nå skal argumentere for våre interesser opp mot Stortinget og fylkeskommunen for saker som angår Bærum som ny E18 og sykehuset vårt. Energisk samarbeid Jeg gleder meg nesten daglig over å være i dialog med kommunens ansatte. Jeg er stolt av ansatte som fôrer meg med sin kunnskap og kompetanse som blant annet kommer godt med når jeg skal holde foredrag og innlegg, smiler Lisbeth Hammer Krog, og nevner Boligsosialt utviklingsprogram, Smart City Bærum, Geodata og kultur og frivillighet i pleie og omsorg som eksempler på fagfelt og prosjekter der Bærum har vært foregangskommune. Velferdsteknologi er et tema hun selv har satt på dagsorden som forhenværende leder av Sektorutvalg bistand og omsorg. Hele Norge og næringslivet banker på Rådhuset vårt og vil vite mer om dette. Prosjektene bygger også på det som jeg tror blir særdeles viktig i tiden som kommer; samarbeid og partnerskap mellom forskning og utvikling, næringsliv, offentlig sektor og frivillige. Jeg er opptatt av at kommunen inviterer og involverer bredt til samarbeid. Møterom fylt av representanter fra mange aktører gir energi. Når vi kommer inn på temaet LEAN vibrerer Lisbeth Hammer Krog. Nærvær, medarbeiderskap, involvering og engasjement er elementer Hammer Krog har vært opptatt av lenge. Som konsulent i konsulentselskapet AF-gruppen holdt hun kurs i selvinnsikt og selvtillit under mottoet «Vær mer av deg selv». Jeg er opptatt av tankens kraft, av at viljen velger virkelighet. Sykefravær skyldes stadig oftere psykiske lidelser. Mentalitet og holdninger hvordan har vi det og hvordan tar vi det i hverdagen, i arbeidslivet og i nærmiljøet, er avgjørende for den psykiske helsen. Det å ha noe å leve av, i og for er viktig for alle. Trives med mennesker Lisbeth Hammer Krog er optimist. Hun har lett for å smile. Hun har lett for å le. Hun ser lyst på livet og ser mulighetene fremfor problemene. Hun oppfordrer gjerne til «trimkampanjer for begeistring» og å «trene personlighetsmuskelen». Ordføreren taler også varmt for å møte det ukjente med et åpent og raust sinn. Forestillingene må komme før motforestillingene. Vi skal spille hverandre gode, og det skal være godt å arbeide i Bærum kommune. Steget fra varaordfører til ordfører er stort. Lisbeth Hammer Krog har stor respekt for oppdraget. Hun må se helheten i større grad enn som sektorutvalgsleder. Allerede før valgdagen økte antallet mottatte e-poster med 70 prosent. Men jeg opplever så mange smil og heiarop, klapp på skulderen og hyggelige tilbakemeldinger på jobben og i lokalsamfunnet. Det inspirerer og motiverer. Jeg er glad i mennesker, positivt nysgjerrig og henter energi i møter med ulike mennesker. At jeg i tillegg liker å gjøre ting på nye måter og er sulten på ny kunnskap er nok godt å ha med seg i tiden vi lever i, smiler hun. Tekst: Vigdis Bjørkøy Foto: Alle som jobber i kommunal virksomhet er omfattet av ulykkes- og yrkesskadeforsikringen, dette gjelder også lærlinger og hospitanter. Ulykkesforsikringen dekker skader ved ulykke på tjenestereise og på direkte reise mellom hjem og arbeidssted. Ved skader og nestenulykker er det viktig at det fylles ut «skjema for skademelding». Dette finner du under Personalforsikringer på Ansattportalen. For tiden er denne forsikringen i Gjensidige. Gruppelivsforsikring for alle Hvis en ansatt dør, utbetales det et engangsbeløp til etterlatte, eventuelt til dødsboet. Forsikringen gjelder 24 timer i døgnet, og dekker dødsfall uansett årsak. Forsikringen gjelder også for ansatte som er i attføring eller på uførepensjon. Andre personaltilbud på Ansattportalen: Gunstige lån til ansatte i kommunen. Sjekk ut under Personallån. Bedriftsidrettslaget bli medlem i kommunens 60-årige spreking. Gnisten trening og trivsel Personalhytter leies ut til ansatte. Sjekk når og hvordan du søker. Beløpet regnes ut fra Folketrygdens grunnbeløp og den ansattes alder. Lærlinger er omfattet med 50 prosent av beløpet. For tiden er denne forsikringen i Storebrand Livsforsikring AS. Og når du slutter Når en ansatt slutter i Bærum kommune, trer vedkommende ut av den gunstige gruppelivsforsikringen og det betyr at man mister en god forsikringsordning. Det er imidlertid fullt mulig å fortsette forsikringsforholdet som individuell kunde, dersom man ikke skal begynne i en jobb der de har egen gruppelivsforsikring. Betingelsen er at man må tegne den nye gruppelivsforsikringen innen seks måneder etter at arbeidsforholdet er avsluttet, men uten helseerklæring og med samme vilkår som for kommunens ansatte. Forsikret på reiser Kommunen har reisegodsforsikring for alle ansatte på tjenestereise. Forsikringen dekker tap eller skade på reisegods med inntil kroner når den ansatte reiser på oppdrag av og betalt av Bærum kommune. Det er Europeiske Reiseforsikring som har denne avtalen med kommunen. Billighetserstatning Dersom du som ansatt mister eller skader personlige eiendeler i en arbeidssituasjon, kan inntil 4000 kroner dekkes av tjenestestedet. Briller kan erstattes for inntil 8000 kroner. Det gis ikke erstatning dersom skaden er selvforskyldt eller skyldes uaktsomhet. Mer utfyllende informasjon under Personalforsikringer på Ansattportalen. Ukens dikt for deg Hver uke legges det ut et nytt dikt på Ansattportalen under vignetten «Ukens dikt» Her finner du humor og alvor, naturopplevelser og bybeskrivelser om hverandre. Havet, døden og kjærligheten. Alle diktene som har vært publisert tidligere, ligger i liste. Har du et dikt som kan passe? En favorittdikter, kanskje? Send gjerne en e-post til Dag Nilsen i Personalenheten dag.nilsen@baerum.kommune.no. 60 ÅR DESEMBER Oddny Grødum Langerud 04 Astrid Mary Storsul 05 Berit Mykkelbost 08 Wenche Olsen 12 Grethe Halldis Orvik 13 Anne Margrethe Fossen 14 Grete Lie 14 Liv Anne Halvorsen 16 Ellen Arnø 23 Frank Emil Hansen 25 Berit Aarnes 25 Anne-Karine Stousland 29 Aleksander Vranic 29 JANUAR Bjørn Jansen 03 Wenche Larsen 03 Torild Flingtorp 04 Kirsti Hellebostad 05 Heidi Diesen Moshuus 05 Liv Lindahl 06 Solvår Helen Pedersen 06 Ann Christine Odhelius 07 Petter Norenberg 12 John Christian Sjølie 12 Alexis Ndungutse 13 Francine Langeland 15 Henni Urdal 15 Knut Helge Hauge 17 Signy Kvam Bårdstu 18 Tone Greiner Christensen 18 Birgitta Nordin 19 Bente S Svendsen 24 Unni Westgaard 27 FEBRUAR Helen Førland 02 Kari Hedenstad 05 Liv Henni N Steen 07 Ragnhild Lysgaard Wilsbeck 02 Ragnhild Oma 08 Inger M Thomassen 15 Aud Irene Slåen 16 Gro Svanekil 16 Åshild Ellinor Svendsen 16 Linda Marie Haven 17 Bente Yssen Hernæs 18 Margit Henriksen 19 Jozefa Kazimiera Tomala 20 Odd Harald Mork 21 Stein Eigill Arnesen 23 Jorunn Haraldsdatter Ingebretsen 23 Anne Margrete Stray 23 Truls Andersen 26 Tom Blaasvær 26 Vilhelm Nicolaysen BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 21

12 skråblikk pluss Gjesteskribent: Christine Koht Brenner du for kunst? Tradisjonen tro? Da har vi vervet for deg. Kommunens kunstring har ligget nede et par år, men er sterkt ønsket. Det er mange som har lyst til å kjøpe kunst til en god pris, og med gode betingelser. Men en kunstring kan sørge for mer enn som så Christine Koht Christine Koht er komiker, programleder og spaltist. Hun er aktiv som aldri før, med eventer og foredrag og noen show: «Koht på scenen» spilles noen få velvalgte steder i vinter og vår. Ring, ring. Det er mamma. Har du tenkt noe på jula, vennen min? Nei, det har jeg faktisk ikke. Men mamma har. Det er altfor mange gaver, sier hun. Ting, ting, ting. Det er helt sykt. Jeg har bestemt meg for å bare gi hjemmelaget i år. Så flott, sier jeg. Mamma har strikkemaskin og tove-verksted i kjelleren, så hun kan faktisk få produsert en masse hjemmelaget i tide. Hun strikker gigantiske sokker og vasker dem til de krymper til filt. Selv er jeg fremdeles ikke ferdig med hekleteppet som jeg ga henne jula for fire år siden. Du kan jo gi meg teppet ditt i år også, sier mamma. Så har du en deadline. Det hjelper alltid. Likevel får jeg akutt dårlig samvittighet, den mest tradisjonelle av alle adventsfølelser. Hjemmelagetidealet sitter dypt hos alle oss syttitallsbarn, som støpte flerfargete kubbelys av lysestumper og masseproduserte klumpete askebegre på keramikken. Riktignok har jeg ikke falt like dypt som min venninne Mia, som et år ga bort påstått hjemmelagete småkaker, som alle kunne se var kjøpt hos baker Hansen. Jeg skjønner henne godt, jeg. Hos oss hadde vi en velorganisert gavefabrikk. Et år produserte vi 27 smykkeskrin. Lillesøsteren min pyntet 15. Jeg brukte hele desember på mitt ene. Det var jo skrekkelig stygt, alt det vi laget. Halvskitne marsipankuler fra svette barnehender. Brente pepperkaker. Det var sånn kakejukset til venninnen min ble fersket, selvsagt. Ingen lager så perfekte berlinerkranser. Ingen liker jo egentlig pepperkaker eller berlinerkranser, heller. Riktignok var søthungeren i min oppvekst så intens at alle barn rullet smørkuler i sukker og spiste dem, men selv ikke vi klarte å få unna julekakene. De varte helt til våren og var støvete og steinharde. Ring, ring. Det er mamma igjen. Du, når det gjelder julaften, sier mamma. - Jeg syns vi skal tenke annerledes i år. Enig, sier jeg. Gjøre noe helt annet, sier mamma. Reise bort. Kanskje jeg skal jobbe med uteliggere, hos Kirkens Bymisjon eller noe. Det er i alle fall siste gang jeg feirer jula sånn som ifjor. Dette har mamma og jeg vært enige om i tjue år, minst. Og såvidt jeg husker var det ikke noe spesielt med jula ifjor. Vi snakket vel om hvordan vi ikke burde feire den, antakelig Siden jeg ikke har barn, har jeg faktisk eksperimentert en del med jula. Et år lot jeg være å gi gaver, idealistisk, men temmelig mislykket og komplisert. Det avstedkom en masse diskusjoner, såre følelser og vanskelige avveielser. Kunne andre gi meg gaver, når jeg ikke ga dem? Hva med barna? Så istedenfor å dempe førjulsmaset for meg selv og omgivelsene mine, økte jeg det bare. Og det var jo ikke meningen. Et annet år ville Pernille ta tilbake den religiøse siden ved julaften og insisterte på å gå til midnattsmesse. Den katolske kirken i Neuberggata var så tettpakket og røkelsesduften så intens at hun kastet opp. Og sjanglet hjem gjennom tomme nattegater i ti minusgrader, med kåpen full av spy. Det var jo en alternativ jul. Ring, ring. Det er mamma igjen. Vet du, det er venteliste for å få jobbe hos Bymisjonen, sier hun. Folk står i kø for å slippe å være hjemme på julaften! Og utenlandsreisene er fullbooket og kjempedyre. Så vi blir hjemme. Hver jul leser svigermoren min Tove Janssons novelle «Granen» høyt, den som handler om mummitrollene som våkner midt på vinteren og tror det er krig eller noe annet nifst og så er det bare den kommende jula som stresser vettet av vennene deres. Hvert år ler vi godt av alt stresset og frykten, og etterpå fortsetter vi å stresse. Tekst: Vigdis Bjørkøy. FOTO: SYNNE STORVIK Kunst er en lidenskap, og vi vet at det finnes mange med store kunstkunnskaper og interesse for feltet. Vi inviterer til å blåse liv i kommunens kunstring og ønsker interesserte til å melde seg, sier Finn Johnsen i HMS-enheten. Han har sittet som styremedlem i kunstringen som nå ligger med brukket rygg. Dette er både et givende arbeid og så treffer vi folk på tvers av organisasjonen. Nå ønsker Johnsen og BARE:BÆRUM å få opp et nytt styre og lage nye statutter. Det betyr at den nåværende kunstringen nedlegges, og opp som en Fugl Føniks stiger en ny og sterkere kunstsatsing for kommunens ansatte. Hva gjør man i andre bedrifter? Jeg har undersøkt litt i andre bedrifter hva deres kunstklubb innebærer, og der har vi i Bærum vært veldig moderate og beskjedne i aktivitetene våre Det som går igjen på andre store arbeidsplasser er at kunstringen arrangerer foredrag om utvalgte kunsttemaer, arrangerer utstillingsturer ja, noen drar så langt som til Roma eller Paris. Dessuten har de også juleutstillinger, der medlemmene har mulighet til å kjøpe bilder til gode priser og gunstige betalingsvilkår. SALGSUTSTILLING: Hvert år arrangerer Kunstringen salgsutstilling for ansatte til gunstige betalingsvilkår. Her er primus motor Finn Johnsen sammen med avtroppende styremedlem Åse Pettersen. Du får råd til å investere i kunst Det som ikke er nedlagt, er juleutstillingene og muligheten til å kjøpe kunst. Også i år gikk utstillingen av stabelen i november. Der kan du velge å betale 25 prosent av kjøpesummen kontant og resten trukket over seks måneder av bruttolønnen. Det er et tilbud det knapt går an å si nei til for en som har en ørliten sans for kunst. Vi kan også se for oss utlodning av kunst gjennom året, forteller Finn. Det kan være en trigger til å engasjere seg. Gamle medlemmer blir nye medlemmer? Vi oppfordrer alle de som har vært medlemmer i den gamle kunstringen til å melde seg inn i den nye. Alle som velger å fortsette, betaler da 200 kroner i kontingent og de som velger å melde seg på innen 15. desember er med på loddtrekning av et bilde. Interessert? Lyst til å vite mer? Bli medlem? Ta kontakt med Finn Johnsen e-post: finn.johnsen@baerum.kommune.no eller telefon: Gamlestyret takker av - Det har vært givende å være med i Kunstringen som har eksistert i mange år, uttaler styreleder Ruth Jørgensen som sammen Åse Pettersen og Finn Johnsen har representert styret. Men nå er tiden inne for å overlate stafettpinnen til nye koster! Og BARE Bærum takker styret for innsatsen gjennom flere år! Arbeidsmiljøprisen til Storkjøkkenet Vi er utrolig stolte over å få prisen, sier tjenesteleder ved Storkjøkkenet, Hanne Hagen Jensen. Nå skal vi tilbake og dele gløden og æren med alle de gode kollegene våre. Prisen henger høyt og det skal noe til for å komme gjennom nåløyet, sa rådmann Marit Langfeldt Ege, som delte ut prisen.. Begrunnelsen for å gi Arbeidsmiljøprisen 2011 til Storkjøkkenet er at de kan dokumentere gode resultater, de har en positiv utvikling i nærværsarbeidet og har laget en god HMS-plan. Prisen innebærer ære og berømmelse og gode ord, og i tillegg kroner som skal brukes til miljøfremmende tiltak på arbeidsplassen. 22 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 23

13 BÆRUMSPULSEN : ARBEIDSMILJØDAGENE I SEPTEMBER Høy latter og fulle hus Rådmann Marit Langfeldt Ege måtte opp på scenen og svare for seg, etter spørsmål fra selveste Gudrun, spilt av Marita Brenden fra Løkka korttidsavdeling. 2 Årets kommunerevy trakk kanskje flere publikummere enn noen gang. «Gudrun i ekte 3D» viste seg å være en suksess. 2 3 Vi spilte bra sammen Gratulerer til miljøarbeidertjenesten i Rud/Vøyenenga område! Vi koordinerer laget og har tillit til hverandre. Vi respekterer hverandres posisjoner på banen, alle har sine soner å passe på, derfor tror jeg det gikk bra. Med seks spillere på banen er det viktig å samarbeide, sa en stolt avdelingsleder Fredrik Vogt Jacobsen i sola på Kadettangen. Miljøarbeidertjenesten på Rud/ Vøyenga område vant sandvolleyballturneringen. De vant 12-9 og i sett over Skogveien barnehage. Laget består av: Victoria Morris, Christoffer Francke, Ann Cathrin Odden, Marie Morris, Fredrik Vogt Jacobsen, Kjetil G. Hauge og Ryzsard Matufzok. 3 4 Heia Levre! Hilde Strand Jensen fra Levre skole løper under Svømming, løping og sykling på Hundsund grendesenter, og får kraftig støtte fra skolens heiegjeng! Herrelaget til Levre skole fikk best tid av alle lag uansett klasse! Gratulerer! Flere bilder finner du på Bærum kommune på Facebook. Alle foto: Marius Morstøl Jenssen